1. Rådmannens innledning Mål og resultater Kommentarer til måloppnåelsen:... 10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Rådmannens innledning... 4 2. Mål og resultater... 6 2.1 Kommentarer til måloppnåelsen:... 10"

Transkript

1 Årsmelding

2 Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens innledning Mål og resultater Kommentarer til måloppnåelsen: Kommunen som organisasjon Områdene Sentral stab Oppvekst og læring Helse og omsorg Plan og samfunn Kultur: NAV: Næring: Eiendomsforvaltning: Vann og avløp: Plan og miljø Kommunale veier Brann og beredskap Interkommunalt samarbeid Regionrådssamarbeid Administrative samarbeid Økonomisk del Overordnet økonomi Kostra utvalgte nøkkeltall Regnskapstall KommuneNorge samlet Regnskapstall kommunene i Oppland Økonomi drift Økonomisk oversikt drift Regnskapsskjema 1A Regnskapsskjema 1B avvik resultatenhetene

3 6.2.4 Ansvar 170 overordnet økonomi Selvkostområdene Finans Nøkkeltall for finansiell risiko og finansiell avkastning Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler Langsiktige finansielle aktiva Investeringer Regnskapsskjema 2A investeringer Regnskapsskjema 2B investering i anleggsmidler Kommentar til enkeltprosjekter Balansen

4 1. Rådmannens innledning Jevnaker preges av økt optimisme og pågangsmot. Både kommunen, næringsliv, frivillig sektor og innbyggerne tar nye grep som peker i riktig retning. Det er lagt fjernvarmenett på Nesbakken, nytt boligbygg er på plass i Storgata, nye spesialforretninger er godt i gang, vi har fått ny julegate som er blitt lagt merke til langt utenfor distriktet og Jevnaker 2020 har presentert nye muligheter for utvikling av tettstedet vårt. Grunnlaget er styrket for å utvikle et hyggelig og bærekraftig sentrum, som er attraktivt både å etablere seg i og å besøke. I tillegg har kommunen gjort de nødvendige vedtakene for utbygging av E 16, slik at ingen ting skal være til hinder for at utbyggingen tas med i neste NTP (Nasjonal transportplan). Jevnaker ble satt positivt på kartet gjennom bygging av en kunstisbane for hele distriktet. Her kan barn, unge og voksne boltre seg fra tidlig høst til langt utpå våren på skøyter i alle fasonger og på alle nivåer eller med curlingsteiner- og koster. Nybegynnere og viderekomne utøvere driver sine aktiviteter side om side. Ikke minst er driften av kunstisbanen en nyvinning i internasjonal målestokk, ved at den er knyttet til energivarmesentralen for fjernvarmeproduksjon. Fra midten av oktober til midten av mars er kjøleanlegget i gang. Restvarmen fra kuldeproduksjonen løftes dels til fjernvarmetemperatur og sendes ut i det systemet, dels brukes den til å holde kunstgressbanen myk gjennom hele året. Måten dette er gjort på, er banebrytende. Etableringen av Møteplassen ved Jevnaker skole er nok et godt bidrag til Jevnakers barn og unge. Når den står helt ferdig, vil den være et attraktivt aktivitetstilbud for de som ikke ønsker å være en del av det organiserte idretts- og klubbmiljøet for øvrig. Som en av ganske få kommuner har Jevnaker greid å håndtere Samhandlingsreformen uten store vansker. Kommunen har tatt i mot alle utskrivningsklare pasienter når vi skulle, samtidig som den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten ble i tråd med prognosen. En viktig grunn til at kommunen har lykkes så godt med dette, er at Jevnaker i mange år har satset på god kapasitet på korttidsavdelingen, rehabiliteringstilbud til de som trenger det, og en godt utbygd hjemmetjeneste. For øvrig har det i løpet av året vært stor oppmerksomhet knyttet til det forebyggende arbeidet, både for eldre og for barn og unge. Frisklivssentralen ble åpnet i løpet av høsten og Frivilligsentralen har kommet godt i gang. Ikke minst er forebyggende arbeid på tvers av kommunens virksomheter og å komme tidlig i inngrep svært viktig for å gi barn og unge en bedre oppvekst og god start i livet. Barnevernstjenesten i Jevnaker er inne i en meget god utvikling. Nyrekruttering har gitt god tilførsel av kompetanse. Kvaliteten på tjenesten er økt og utredningsfristene holdes. Vi håper også at et system for tidlig innsats vil gi mindre press på barnevernet. 4

5 Kommunen åpnet en ny barnehageavdeling ved Bergerbakken barnehage fra august, for å kunne gi et tilbud til alle med rett til barnehageplass. På senhøsten ble det gjennomført en brukerundersøkelse i alle barnehagene med gode resultater. Skolene har investert mye i kvalitetsarbeid gjennom at alle ansatte deltar i prosjektet «Læringsmiljø Hadeland», som foreløpig varer ut Dette og andre utviklingstiltak legger til rette for en bedre «Jevnaker-skole». Kommunen gjennomførte en organisasjonsendring fra ved at det ble opprettet tre tjenesteområder: helse og omsorg, oppvekst og læring samt plan og samfunn, som ledes av hver sin kommunalsjef. Internfunksjonen er samlet i sentral stab som ledes av stabssjef/assisterende rådmann. Disse utgjør sammen med rådmannen det strategiske ledernivået i kommunen. Hensikten med omorganiseringen var å legge til rette for en mer helhetlig og utviklingsorientert ledelse av kommunen, der felles mål og retning legges til grunn for daglig virke og ressursutnyttelse. Det er utarbeidet felles styringsdokumenter (handlingsplan 2012), arbeidsgiverstrategi og personalpolitiske styringsdokumenter, samt gjennomført felles lederutvikling for de 35 øverste lederne i kommunen. Erfaringene så langt er at omorganiseringen har vært riktig og at kommunen er inne i et godt utviklingsspor. Det er grunn til å framheve at kommunen får gjort mye bra innenfor knappe ressurser. Ingen av kommunene innenfor Ringeriks- eller Hadelandsregionen har mindre å rutte med per innbygger enn Jevnaker. Nøkternhet og god økonomistyring er nøkkelen til at kommunen likevel leverer et brukbart netto driftsresultat. Kommunen må i årene som kommer gjøre tiltak for å ha bedre marginer og derved en tryggere drift for å kunne utvikle seg i tråd med forventningene fra innbyggerne. Grunnlaget for egenfinansiering av framtidige investeringer er svakt. Sett i sammenheng med etterslepet i vedlikehold av kommunale veier og bygg, framtidig investeringsbehov innenfor for eksempel oppvekstområdet, kommunens pensjonsforpliktelser og avdrags- og rentebelastning, er dette bekymringsfullt. Kommunen må derfor evne og løse ting på nye måter, og også ta i bruk ny teknologi der dette kan gi innsparinger i driften. Jevnaker 25. mars 2012 May-Britt Nordli rådmann 5

6 2. Mål og resultater Nr Planmål Alle som har rett til barnehageplasser får plass og får et tilbud av god kvalitet Periodemål 2012 Måleindikator Res 2010 Brukertilfredshet som i 2010 eller bedre Res 2011 Res 2012 Brukerundersøkelse For barnehagene 5,0 5,1 2 Sikre at barn får et godt oppvekstmiljø og trygghet i skolehverdagen 3 Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Grunnleggende ferdigheter i lesing skal prioriteres. 4 Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring Barnehagen skal tilrettelegge for det enkelte barns læring som i 2010 eller bedre 7. trinn Nivå som i 2011 eller bedre Trivsel med lærere Mobbing 10. trinn Nivå som i 2011 eller bedre Trivsel med lærere Mobbing 4. trinn Andel som trives i skolen skal være som i 2011 eller bedre 3. trinn Skal beherske lesing og forståelse av innholdet minst på 2011-nivå 5. trinn Skal mestre lesing som på 2010-nivå eller bedre 8. trinn Skal mestre lesing som på 2011-nivå eller bedre 10.trinn Skal oppnå resultater som i 2011 eller bedre Alle 10. kl - elever skal bestå eksamen 7.trinn Alle elever skal oppleve Sosial trivsel Mestring 6 Nasjonalt kvalitetssikringssystem Elevundersøkelse 4,8 5,0 4,4 1,3 3,9 4,3 1,4 3,7 4,0 1,5 3,9 1,3 1,4 1,5 Skolebasert trivselsundersøkelse 96,2 96,9 Nasjonalt kvalitetssikringssystem Kartleggingsprøve 7,5 7,5 8,1 Nasjonale prøver lesing - %-andel på mestringsnivå 1 (dårligste nivå) Nasjonalt kvalitetssystem - Grunnskolepoeng Nasjonalt kvalitetssikringssystem - Elevundersøkelsen: 4,5 3,9 4,2 18,2 28,0 12,2 7,9 5,7 4,2 38,0 38,5 40,2?? 4,5 4,0 4,3 4,4 3,9 4,2

7 5 Tidlig innsats og forebygging 6 Arbeide for å redusere helseforskjeller i befolkningen 7 Bedre levekårene for alle og spesielt for vanskeligstilte 8 Forhindre rusmisbruk blant barn og unge Motivasjon Som i 2011 eller bedre 10.trinn Alle elever skal oppleve Sosial trivsel Mestring Motivasjon Som i 2011 eller bedre Barn og unge utarbeide plan for forebyggende helsetjenester (inkl psykiatri og rus for denne gruppen) Etablere familieveiledning som tverretatlig tiltak for familier som har behov Voksne utvikle et variert og målrettet lavterskeltilbud for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldre: opprette dagsenter for demente for hjemmeboende og de på institusjon Seniorbesøk hos hjemmeboende personer over 80 år for tilrettelegging av bolig Alle: Utvikle og utvide tilbudet om kjøp av mat/ matombringing i samarbeid med Frivilligsentralen Tilby småjobbsentral i samarbeid med Frivilligsentralen Unngå innleggelser på sykehus gjennom avlastning, trygghetsopphold og forebygging. Etablere Frisklivssentral Utvikle tilbud (kurs/oppfølging) for å takle kronisk sykdom og utvikle/tilby selvhjelpskurs Gjennomføre levekårsprosjektet med status og forslag til tiltak Få finansieringsordning på plass for Brukerundersøkelse 2012: alle over : alle over 75 Liggedøgnsstatistikk Brukerundersøkelse Data fra undersøk SSBs folkehelsestatistikk 4,4 3,9 4,0 4,4 3,7 3,8 4,2 3,9 4,1 7

8 9 Tjenestemottakere av pleie- og omsorgstjenester skal møte et tjenesteapparat som er preget av god service, kvalitet, forutsigbarhet og medvirkning. ruskonsulent for ungdom/familier Etablere tverrfaglig samhandlingsarena Ta i mot utskrivningsklare pasienter når de varsles Saksbehandlingstid og iverksettingstid i tråd med lovkrav. Regning for utskr - klare pas = 0 Brukertilfredshet pårørende/verge (generelt) 0 Ja 10 Jevnaker skal være et inkluderende samfunn som legger til rette for vellykket integrering av flyktninger. 11 Barn og unge skal sikres et helhetlig kulturtilbud hvor positiv utvikling av individuelle evner og interesser stimuleres. 12 Arbeide aktivt for at ny E16 (tidl. RV35) Olimb - Kleggerud blir realisert i neste NTP-periode. 13 Jevnaker skal ha en bærekraftig utvikling og arbeide for å redusere klimautslippene vesentlig Samsvar mellom kartlagt behov og tildelt tjeneste Bosette inntil 10 flyktninger Etter avsluttet 2-årig introduksjonsprogram skal vedkommende være i arbeid eller utdanning. Revidere strategiplanen for kulturskolen Unngå ventelister i kulturskolen Sørge for en rask saksbehandling i kommunen Utarbeide plan for å redusere energibruken i kommunale bygg med Hadelandskommunene. Koble flere kommunale bygg til bioenergi (JORS, Jevnaker skole, Bergerbakken skole m.m) Nye boenheter skal i hovedsak etableres innenfor eksisterende tettsted. Ferdigstille sykkelplan Andel brukere med Individuell plan (IP) som ønsker det Klimaregnskap Energiforbruk i kommunale bygg Elevpl 159 Ventel 49 Ja 4 5 Elevpl 193 Ventel 63 Elevpl 195 Ventel Arbeide for bedre kollektivtilbud 8

9 14 Bedre standarden på kommunale veger 15 Utvikle Nesbakken til et senter med et variert handels- og tjenestetilbud. 16 Kommunen skal kjennetegnes av service, åpenhet og høy etisk bevissthet. 17 Ta i bruk ny teknologi som forbedrer tjenesteproduksjonen Gjennomføre vedtatt handlingsplan for kommunale veier. Utarbeide ny handlingsplan. Delta aktivt i stedsutviklingsprosjekt Jevnaker 2020 (tettsted og strandpromenade) Oppruste sentrum estetisk Videreutvikle kontakten mellom kommunen og næringslivet Benytte prosessen knyttet til avlastet vei (eksisterende E16, tidl. RV35), slik at den virker positivt for eksisterende tettsted. Utvikle informasjonsstrategi for åpenhet, tilgjengelighet og rask respons. Utvikle ny arbeidsgiverpolitikk Utarbeide tiltak og starte gjennomføringen for å øke ansattes tilstedeværelse for å øke nærværet til minst 92 % Få på plass en ny IKTpolicy for å bli i stand til å benytte ny teknologi på linje med de gode kommunene. 91,1 % 89,5 % 90,5% 9

10 2.1 Kommentarer til måloppnåelsen Målnr. 1: Ny barnehageavdeling åpnet august 2012 for å opprettholde kravet om plass til alle med rett til plass. Avdelingen er lokalisert i bygget til Bergerbakken skole og er underlagt Bergerbakken barnehage. Total utvidelse med 9 hele småbarnsplasser for Bergerbakken barnehage Brukerundersøkelse gjennomført oktober 2012 viser tall samlet for kommunale og private barnehager. Undersøkelsen viser forbedring for begge målsettinger og ligger over landsgjennomsnittet. Målnr. 2: Periodemålene for 7. og 10. trinn er knyttet til resultater fra den nasjonale elevundersøkelsen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat for indeksen trivsel med lærere. På 7.trinn var snitt på nasjonalt nivå 4,1 både i 2010, 2011 og På 10 trinn var snittet på nasjonalt nivå henholdsvis 3,7 i 2010, 3,8 og 2011 og På 7.trinn er det en nedgang på måleindikatoren trivsel med lærerne fra 4,3 til 4,0. Periodemålet for 2012 er dermed ikke nådd. Det er i tillegg betydelig forskjell mellom de to skolene. På 10.trinn er det en gledelig utvikling, fra 3,7 i 2011 til 3,9 i Periodemålet for 2012 er således innfridd. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Utdanningsdirektoratet oppgir at et gjennomsnitt ned mot verdien 1 tyder på lite mobbing i skolen. Nasjonalt snitt på 7. og 10.trinn var både i 2010, 2011 og ,4. På både 7. og 10.trinn er det et resultat som innebærer at periodemålet for 2012 ikke er innfridd. På 7.trinn er det likevel slik at en forskjell mellom skolene medfører at én av skolene isolert sett har nådd målsettingen. Trivselsundersøkelsen på 4.trinn er gjennomført høsten Det er gjort en liten endring i tallene fra 2.tertial da tallene som tidligere var oppgitt viste andel elever som ikke trives i skolen, mens målsettingen er antall elever som trives i skolen. Tallen er angitt i % elever som trives. Undersøkelsen viser en liten økning i elever som trives i skolen fra Periodemålet for 2012 er nådd. Målnr. 3: Kartleggingsprøven som benyttes på 3.trinn består av fire delprøver som måler elevens nivå innenfor områdene ordkjeder, tekstlesing/fortelling, ordkunnskap og tekstlesing/fakta. Innenfor hvert område er det definert en såkalt kritisk score-grense. Hensikten med prøven er å identifisere eventuelle elever som scorer under denne grensen. Måltallet angir gjennomsnittet for den prosentvise andelen av elevene som scorer under grensen på hver av delprøvene. I 2010 og 2011 utgjorde dette 7,5 %. Resultatet fra gjennomføringen i 2012 er 8,1%. Delmålet er ikke nådd for Det er betydelige forskjeller mellom skolene. Resultatet vil følges opp. 10

11 Resultatene fra nasjonale prøver på 5.trinn inndeles i tre mestringsnivåer. Måleindikatoren angir den prosentvise andelen av elever hvis score ligger innenfor det laveste mestringsnivået, nivå 1. Nasjonale prøver i lesing på 5.trinn ble gjennomført i oktober og viser en betydelig lavere prosentandel av elevene på det laveste mestringsnivå. Delmålet er dermed nådd. Resultatene fra nasjonale prøver på 8.trinn inndeles i fem mestringsnivåer. Måleindikatoren angir den prosentvise andelen av elever hvis score ligger innenfor det laveste mestringsnivået, nivå 1. Nasjonale prøver i lesing på 5.trinn ble gjennomført i oktober og viser en betydelig lavere prosentandel av elevene på det laveste mestringsnivå. Delmålet er dermed nådd. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Gjennomsnittet for grunnskolepoeng viser en gledelig utvikling fra 38,5 i 2011 til 40,2 i Periodemålet er dermed oppnådd med god margin. Nasjonalt snitt i 2012 er 39,9. Målnr. 4: Periodemålene for 7. og 10. trinn er knyttet til resultater fra den nasjonale elevundersøkelsen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. På 7.trinn har det i 2012 vært en liten tilbakegang på måleindikatorene sosial trivsel, mestring og motivasjon. Selv om periodemålet dermed ikke er nådd, er oppnådd resultat det samme som nasjonalt snitt innenfor hvert av områdene. Også her er det forskjeller mellom skolene som innebærer at hver av skolene isolert har nådd målsettingen på ett av de tre områdene. På 10.trinn er det tilbakegang på indikatoren sosial trivsel. Områdene mestring og motivasjon har en tilsvarende fremgang. Her er dermed målsettingene nådd. Nasjonalt snitt innenfor sosial trivsel er 4,3, for både mestring og motivasjon 3,8. Målnr. 5: Plan for forebyggende arbeid barn og unge er under utvikling. Arbeidsgruppe har hatt jevnlige møter og fortsetter arbeidet frem til juni Planen vedtas i kommunestyret høsten Familieveileder er ansatt. Arbeidsområde, rutiner, tverrfaglig samarbeid osv. er naturlig at blir en del av planarbeidet som beskrevet over. Lavterskeltilbudet på Ljungberggården er under utvikling, men ikke i det omfang som behovet tilsier. Begrensninger er arealene samt standarden på disse. Dårlige uteområder begrenser også aktivitetsnivået. Det er knyttet for få faste ressurser til tilbudet og innhold/kvalitet vil dermed kunne variere. Dagsenter for demente er opprettet. Det fungerer bra, men har foreløpig få brukere. Det har vist seg vanskelig å rekruttere til plassene. Vi håper dette vil endre seg etter hvert som informasjonen når ut til flere. Seniorbesøk ble ikke igangsatt i 2012 grunnet hindringer i prosjektet knyttet til personvern, men er i skrivende stund i full gang. 11

12 Punktene knyttet opp mot Frivilligsentral har ikke vært aktuelle å følge opp da sentralen ikke fullt ut har vært operativ. Det følges opp i Det er minimum to pasienter hver måned som unngår sykehusinnleggelse ved å legges inn på korttidsavdelingen. Dette er pasienter med infeksjoner, nedsatt allmenntilstand, dehydrering, diare/oppkast og lignende. Disse pasientene «fanges» som regel opp av hjemmesykepleien, pårørende eller fastlege og innlegges korttidsavdelingen samme dag. Målnr. 6: Frisklivsentralen er etablert og den er godt i gang med drift. Den har tilbud til enkeltpersoner og til grupper. Brukerundersøkelse er under utvikling. Målnr. 7: Rapporten fra levekårsprosjektet (NOVA) ble presentert for kommunestyret i august. Aktuelle «funn og tiltak» blir tatt med videre inn i arbeidet med forebyggende plan for barn og unge. Målnr. 8: Rusprosjektet ble avsluttet og midlene til Jevnaker ble lagt inn i kommunens inntektsramme for Prosjektet har det siste året hatt spesiell oppmerksomhet på rutiner for gravide rusmisbrukere og å etablere samarbeidsarenaer for de som jobber med barn og unge. Når prosjektperioden nå er avsluttet, er rutinene som er utarbeidet og samarbeidsrutinene, en etablert del av tjenesten. I tillegg til dette er det etablert et konkret samarbeid mellom rustjenesten, tidligere ungdomsteamet under psykisk helse og NAV. I 2013 vil rustjenesten være 150 % stilling, noe vi anser som tilstrekkelig, hvis vi også tenker tverrfaglig bruk av ressurser innen Helse. Målnr. 9: Helse og omsorg tar i mot alle utskrivningsklare pasienter. Saksbehandlingstid og iverksettingstid er i tråd med lovkrav eller bedre, og vi har ikke ventelister til noen av tjenestene våre. IPLOSregistreringer (IPLOS = helseregister) er oppdatert og planer i all hovedsak oppdatert. Tjenester utføres i tråd med vedtak. Målnr. 10: Kun fem nye flyktninger er tatt i mot i Dette er mindre enn målsettingen. 13 har gjennomført et vellykket integreringsprogram. Årsak til manglende måloppnåelse er liten tilgang på egnede boliger. Kommunens mål om å være et inkluderende samfunn handler om bevissthet innenfor de fleste av kommunens tjenester. Spesielt innenfor kultursektoren har det vært oppmerksomhet rettet mot inkludering. Dette er en viktig faktor innenfor forebyggende arbeid for barn og unge. Målnr. 11: Revidere strategiplan for kulturskolen: Strategiplan for kulturskolen er ikke revidert. Grunnen til dette er et ønske om større samhandling mellom kulturskolen og andre aktiviteter for barn og unge. Strategiplanen for kulturskolen ønskes derfor bakt inn i kulturplanen som i henhold til planstrategien skal revideres i

13 Plan for den kulturelle skolesekken ble revidert i Unngå ventelister i kulturskolen: Elevtallet pr er i overkant av 190. Antall på venteliste: 54 stk. Hovedvekten av ventelista er på sang. Slagverk og barneteater har også noen på venteliste. En viktig grunn til venteliste er mangel på undervisningspersonale med riktig kompetanse. Det jobbes med å utnytte den tverrfaglige kompetansen innenfor kultur i Storgata 24. Det legges spesielt vekt på å øke ressursene for undervisning innenfor sang, kor og dans. Biblioteket Biblioteket jobber med ulike aktiviteter til barn og unge som spill etc. Biblioteket er i 2012 mye brukt av barn og unge både som et sted å møtes, et sted å gjøre lekser og ulike aktiviteter. Ungdom og fritid Det legges stor vekt på forebygging innenfor de aktiviteter som arrangeres for barn og unge. Ungdomskafeen har vært åpen to kvelder per uke i tillegg til annenhver fredag. Interessen for ungdomskafeen har økt. Gjennomsnittlig møter ungdommer hver gang. Målnr. 12: Kommunedelplan for Eggemoen Kleggerud ble vedtatt etter utsettelse pga. innsigelse fra fylkesmannen. Nødvendige planprosesser er således på plass for å kunne få ny E-16 forbi Jevnaker inn i Nasjonal Transportplan. Forberedelser til regulering av strekningen er godt i gang. Videre er det jobbet med alternative løsninger for bompengefinansiering. Avklaring rundt dette skjer trolig på høsten 2013 Utkast til reguleringsplan for avlastet vei jobbes det med. Målnr. 13: Klimakoordinator for Hadelandsregionen har påtatt seg å videreføre arbeidet med å redusere energiforbruket i kommunale bygg gjennom EPC -kontrakter. (EPC -kontrakter er å inngå avtale om energiinvestering med sparegaranti) Energisentralen ble satt i drift 12. desember Denne leverer bioenergi til mange kommunale bygg som Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter, Bergerbakken og Jevnaker skole, kunstisbanen, kunstgressbanen m.m. Nytt leilighetsbygg er ferdigstilt på Nesbakken i Dette bygget er også tilknyttet energisentralen. Sykkelplanen er delvis utarbeidet, men ikke vedtatt. Kollektivtilbudet i Jevnaker er tilnærmet uendret fra tidligere år. Målnr. 14: Sogn/Rustad (2,6 km) fikk i mai/juni økt standard ved at dårlig asfaltdekke ble fjernet og veien gjort om til grusveg. Deler av Kanadaveien (900) m ble tilsvarende omgjort til grusvei. 13

14 Det er i 2012 rensket 3500m veigrøfter. Sagveien og mesteparten av Bergerbakkveien ble i 2012 totalrehabilitert. Kirkegata er totalrehabilitert, samtidig som det er lagt fjernvarme i grunnen. I Skoleveien er det lagt nytt forsterkning og bærelag, samtidig som fjernvarme er lagt i grunnen. Denne er klar til asfaltering våren Videre er det gjort noe trafikksikkerhetstiltak ved Jevnaker skole med tilskudd fra fylkeskommunen. Påbegynt handlingsplan for kommunale veier ble forkastet pga. innhold og mangel på framdrift fra konsulent. Denne vil vedtas i Målnr. 15: Jevnaker kommune har deltatt aktivt i stedsutviklingsprosjektet Jevnaker 2020, både med politikere og representanter fra administrasjonen. Hvordan Jevnaker 2020 sine planer og arbeid skal følges opp av Jevnaker kommune var gjenstand for politisk behandling i mars Det forutsettes at kommunen koordinerer ulike planer for å oppnå mest mulig hensiktsmessig utvikling av sentrum. Kommunen vedtok planstrategi for som legger vekt på utvikling av sentrum samt estetikk. Gjennom omstillingsmidler er det prioritert enkelte tiltak som gagner stedsutviklingen. Målnr. 16: Det er jobbet administrativt med utvikling av grunnlaget for en egen informasjonsstrategi/ kommunikasjonsstrategi i Dette arbeidet tas videre i 2013 hvor det vil bli utarbeidet en «veileder for ekstern og intern kommunikasjon i Jevnaker kommune». Ny arbeidsgiverstrategi er utviklet og vedtatt av kommunestyret i mai. Når det gjelder arbeidet med å øke ansattes tilstedeværelse vises det til eget punkt under kap. 3. Målnr. 17: Ny digitaliseringsstrategi for perioden er utviklet og vedtatt i kommunestyret i november. 14

15 3. Kommunen som organisasjon Årsverk totalt i kommunen: Årsverk 388,93 387,09 374,37 366,37 362,35 368,79 350,61 Antall Kvinner Andel 81% 83% 83% 83% 85% 85% 84% Menn Andel 19% 17% 17% 17% 15% 15% 16% Fordeling heltid/deltid: Antall deltidsstillinger 159,53 157,44 156,13 155,43 163,18 Kvinner 91,14% 92,2% 92,24 92,07 93,06 Menn 8,86% 7,8% 7,56 7,93 6,94 Sammensetning rådmannens toppledergruppe: 2012 Antall tot. 5 Hvorav 3 kvinner Kvinneandel 60% (Utvidet ledergruppe består av totalt 21, hvorav 19 ledere og 2 rådgivere. Antall menn er 8, antall kvinner er 13, dvs. en kvinneandel på 62%). Gjennomsnittslønn årslønn, alle Alle: Kr M: kr K: kr Gjennomsnittslønnen for kvinner er kr lavere enn for menn. Kvinners lønn tilsvarer med dette 93,5% av menns lønn, en lønnsforskjell på 6,5%. Jevnaker ligger noe bedre an enn offentlige Norge generelt. 15

16 Gjennomsnittslønn, årslønn kap. 4 (gjennomgående stillinger) Alle: Kr M: kr K: kr Som vi ser er gjennomsnittslønnen for kvinner i kap. 4, ca kr ,- lavere enn for menn. NB! (Tallene er ekskl. ubekvemstillgg/turnustillegg). Gjennomsnittslønn, årslønn kap. 3 (toppledere inkl. rådmannen og virksomhetsledere) Alle: kr M: kr K: kr Her er kvinnene «lønnsledende». Gjennomsnittslønn, årslønn kap. 5 (høyere/ spesialutdannelse) Alle: kr M: kr K: kr Sammenlignet med 2011 er kvinner i denne gruppen «lønnsvinnere» i de lokale lønnsforhandlinger i 2012, selv om de fortsatt ligger under gjennomsnittslønnen for menn. Lokale lønnsforhandlinger Føringer/forhold som ble vektlagt i fbm. de lokale lønnsforhandlingene i 2012 var 1) rette opp utilsiktede skjevheter og sikre rimelige relasjoner, 2) individuell avlønning i hht. kriteriene i lokal lønnspolitikk, 3) likelønn og 4) rekruttere/beholde nøkkelpersonell. Tilstedeværelse og IA-arbeid Kommunens periodemål for 2012 er å utarbeide tiltak og starte gjennomføringen for å øke ansattes tilstedeværelse for å øke nærværet til minst 92 %. 16

17 Tilstedeværelse totalt i kommunen: År Tilstedeværelse ,5 % ,6 % ,1 % ,1 % ,5 % ,5 % Tilstedeværelse fordelt på område: Område Tilstedeværelse 2012 Rådmann 100 % Sentral stab 93,8 % Oppvekst og læring 90,3 % Helse og omsorg 89,0 % Plan og samfunn 94,8 % De respektive virksomhetene har gjennom hele 2012 hatt stor innsats knyttet til IA-arbeidet i kommunen, og det jobbes mye med oppfølging og tilrettelegging. Det er gjennomført et møte med fastlegene i kommunen vedrørende dette arbeidet, og at Jevnaker kommune ønsker økt bruk av egenmeldinger fremfor legemeldt fravær. Vi hadde i 2012 lite egenmeldt fravær, men desto høyere legemeldt. Fokuset på IA-arbeidet ble ytterligere intensivert i siste halvdel i 2012, hvor en mer konkret plan for 2013 ble utarbeidet. I denne planen øker vi bl.a. egenmeldingsperioden til å gjelde hele arbeidsgiverperioden på 16 dager. Vi retter oppmerksomheten på det helsefremmede å være i arbeid, og at det er ønskelig at man bidrar med noe hvis dette er mulig. Dette gjøres ved at det bl.a. blir gitt mulighet for gradert egenmelding. Planen omhandler også en risikoanalyse for å kartlegge mulige årsaker til fravær ved den enkelte virksomheten og etablering av en livsfasepolitikk for Jevnaker kommune. Medarbeiderundersøkelse Undersøkelsen i 2012 ble gjennomført i perioden 30.nov-11.des. Samtlige ansatte med minimum 40% stilling fikk muligheten til å delta, dvs. totalt 423 stk. Undersøkelsen ble kun gjennomført web-basert denne gangen, dvs. at det ikke ble gitt anledning til å svare på papirskjema i motsetning til tidligere undersøkelser. Svarprosent Jevnaker totalt Antall mulige respondenter (utvalg) Antall svar Svarprosent 65% 49% 58% 17

18 Resultater Snitt Jevnaker 2008 Snitt Jevnaker 2010 Snitt Jevnaker 2012 Snitt Norge 2012 Organisering av arbeidet 4,3 4,5 4,6 4,5 Innhold i jobben 5,0 5,0 5,1 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,2 4,4 4,3 4,2 Samarbeid og trivsel med kollegene 5,1 5,0 5,2 5,0 Mobbing, diskriminering og varsling 4,7 4,8 5,1 5,0 Nærmeste leder 4,2 4,4 4,6 4,6 Medarbeidersamtale 4,7 4,7 5,0 4,8 Overordnet ledelse 3,3 3,8 4,4 4,0 Faglig og personlig utvikling 4,1 4,4 4,7 4,3 Systemer for lønnsog 3,8 4,1 4,4 4,0 arbeidstidsordninger Stolthet over egen arbeidsplass 4,4 4,7 4,8 4,7 Snitt totalt 4,3 4,5 4,7 4,6 Medarbeidertilfredsheten i Jevnaker kommune er i gjennomsnitt på 4,7. Siden 2008 er dette en økning på 0,4 og siden 2010 en ytterligere økning på 0,2. Kommunen ligger 0,1 poeng over snittet for de 109 kommunene som gjennomførte samme undersøkelse i Dette må vi kunne si oss fornøyd med. Forholdet til nærmeste leder er forbedret og ligger nå på snittet for øvrige kommuner som har gjennomført undersøkelsen, dvs. 4,6. Synet på overordnet ledelse viser en klar forbedring til 4,4 noe som er 0,4 poeng over snittet. Forholdet leder medarbeider er svært viktig og vi har tro på at dette vil bli ytterligere forbedret også ved neste undersøkelse. Dette bl.a. som følge av den pågående lederutviklingsprosessen blant 35 ledere i kommunen. At medarbeiderne også opplever faglig og personlig utvikling (4,7) og at innholdet i jobben er bra (5,1), er et kjempegodt grunnlag for videre utvikling. Undersøkelsen viser også at medarbeidere i Jevnaker kommune er stolte over egen arbeidsplass (4,8) og at trivsel og samarbeid med kollegene (5,2) er veldig bra! Alt i alt viser dette ar Jevnaker kommune er et spennende og godt sted å jobbe. Etikk Jevnaker kommune har siden 2007 hatt etiske retningslinjer for alle ansatte. I tillegg har vi retningslinjer for intern varsling av kritikkverdige forhold, hvor det kan varsles i linja via leder, 18

19 anonymt eller via varslingsombud. I forbindelse med revidering av kommunens personalpolitikk er det også utarbeidet retningslinjer for bruk av sosiale medier. Innenfor helse og omsorg er det igangsatt eget etikkprosjekt i samarbeid med KS. Prosjektet omfatter ansatte i institusjon, tilrettelagte tjenester og hjemmetjenesten inkludert hjemmehjelpere og ledere. Totalt ca 150 fast ansatte med mer enn 40 % stilling. Prosjektets formål er å øke kompetansen i etisk refleksjon for å bli mer bevisst egne verdier, holdninger og dialog i samarbeid med brukere, pårørende og kollegaer. Aktuelle tiltak i prosjektet er bl.a. opplæring av etikkveiledere i samarbeid med andre kommuner ved hjelp av KS (vi samarbeider med kommunene Lunner, Søndre Land og Nordre Land) samt gjennomføre egen etikkdag for ansatte en gang i året. 19

20 4. Områdene 4.1 Sentral stab 2012 har vært et morsomt, spennende og krevende år. Kommunens fellesfunksjoner er samlet i sentral stab og mye har blitt gjort spesielt når det gjelder utvikling av kommunens personalpolitikk og IKT-området, herunder arbeid med utvikling av kommunens nye nettsted som lanseres i mars Økt digitalisering og tilrettelegging av selvbetjeningsløsninger for kommunens innbyggere har høy prioritet i det videre arbeidet. Elektronisk personalhåndbok og lederhåndbok er under utvikling og vil bli lansert internt i organisasjonen hhv. 1. kvartal og 3. kvartal Noen nøkkeltall: Servicetorget: Antall besøk Antall telefoner Det blir spennende å følge utviklingen i antall besøk og telefonhenvendelser via servicetorget for å se om økt grad av selvbetjeningsløsninger vil gi færre henvendelser fremover. 4.2 Oppvekst og læring 2012 har vært det første året i ny organisasjon hvor skole, barnehage og barnevern er organisert under samme kommunalsjef. En spennende sammensetning som gir nye muligheter for samhandling, men det skaper også noen nye «gråsoner» overfor resten av tjenesteapparatet. I 2012 er vi i tillegg til måloppnåelsen (kap. 2) spesielt fornøyd med: Samhandlingsarenaer internt i oppvekst og læring, men også mot Helse og omsorg gjennom deltakelse i arbeid med plan for barn og unge. Utarbeidet rutiner for å fange opp barn i risiko i skoler og barnehager Videreføre språk og leseveiledere til alle kontaktlærere Aktiv deltagelse i læringsmiljø Hadeland og valg av læringstema Gjeninnføring av valgfag i ungdomsskolen fra høsten 2012 for 8.klasse. Deretter en gradvis innføring fram til og med skoleåret 2014/2015. Refleksjon og endringsprosesser rundt voksenrollen i kommunikasjon med barn og voksne gjennom barnehageprosjektet «Vi har ikke tid til å vente bevisste handlingskompetente voksne». Prosjektet startet i 2010 og ved måling i 2012 (brukerundersøkelsen) vises det samlet sett fremgang på 8 av 10 mål i prosjektet. Det er vi veldig fornøyd med. Dette viser at vi er på riktig vei. Utredning av interkommunal barnevernstjeneste med Ringerike. Samtidig har det vært en ny giv og positivitet i egen barnevernstjeneste. Både internt i tjenesten, men også med gode tilbakemeldinger fra virksomhetene som samhandler med tjenesten. Vi går inn i 2013 med et meget godt utgangspunkt for et tverrfaglig og systematisk samarbeid. 20

21 Ny barnehageavdeling på Bergerbakken skole Mikkelshytta. Gode tilbakemeldinger fra foreldre, ansatte og ledelse etter oppstart og et halvt års drift. 4.3 Helse og omsorg 2012 har vært svært spennende, men også krevende, med to etablerte organisatoriske enheter som skulle smeltes om til en, både faglig og administrativt. Mange grupper har jobbet for å sikre denne overføringen og det har gått bra. Noe uro på områder som har gjennomført de største endringene er naturlig, men en god faglig begrunnelse har ligget til grunn på alle områder og vi mener vi er på rett vei mot å kunne gi helhetlige og koordinert tjenester av god kvalitet. Årsverk Antall årsverk: 150,52 Antall ansatte: 252 Prosjekter Vi har avsluttet samhandlingsprosjektet «Vi samler trådene» (Modum, Krødsherad, Sigdal, Hole, Ringerike, Jevnaker og Vestre Viken), men har deltatt med de samme kommunene og Vestre Viken i «Døgnopphold til pasienter med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp». Telemedisinsk samhandlingsprosjekt med alderspsykiatrisk ambulant team på Reinsvoll (Sykehuset Innlandet) er avsluttet. Vi deltar i «Kom inn på Tunet på Hadeland» (grønn omsorg). Samhandlingsreformen Vi tar i mot alle utskrivningsklare pasienter og er i all hovedsak i balanse når det gjelder den økonomiske rammen vi har til rådighet. Vi har ikke store avvik på medfinansiering (avregning har i skrivende stund ikke kommet), men har blitt forespeilet en økning på ca for Utstyr er kjøpt inn for å kunne håndtere flere oppgaver knyttet til øyeblikkelig hjelp funksjonen i tråd med prosjektets anbefalinger. Tildeling av tjenester/ koordinerende enhet Alle søknader om tjenester blir behandlet og vedtatt i Tildelingsenheten. Året 2012 har vært brukt til å utvikle gode tildelingskriterier for alle tjenester, til å bli kjent med alle nye områder samt få en felles forståelse for hvordan saker kartlegges, forberedes, skrives osv. I tråd med at vi har blitt større, har den generelle mengden saksbehandling økt og dermed også andelen klagesaker. Dette er svært ressurskrevende. Koordinerende enhet er en del av Tildelingsenheten. Pasientmessig dreier tjenestene seg stadig mot yngre og mer krevende pasientgrupper. Vi ser andre krav til oppfølging, økende behov for koordinerte tjenester, ansvarsgrupper og individuelle planer (IP). Koordinerende enhet har ansvar for individuelle planer i kommunen. Dette er et prioritert område for utvikling i

22 Personell Dagens bemanning inkludert lærlinger anses som tilstrekkelig sett i et grunnbemanningsperspektiv, men vi er svært sårbare og avhengige av innleie ved fravær for å sikre forsvarlig drift. Vi har i all hovedsak tilstrekkelig med vikarer. Innleie fra bemanningsbyrå er nødvendig på sykepleiersiden om sommeren, særlig på natt. Vi har nå sykehjemslege /tilsynslege i 60 % stilling. Kompetanse Vi har til enhver tid mange som tar utdanning på ulike nivåer og dette er svært viktig for å kunne møte de utfordringer og endringer vi står overfor. Vi tar også i mot mange (ca. 60 stk.) som er under utdanning og ønsker praksis hos oss. Dette gir også god læring internt. Internundervisning er satt i system og er en suksess. 433 ansatte på 30 interne kurs (økning på 31 %!). Vi har også startet opp med e-læring. Tverrfaglig sammensatt gruppe som har hatt som mål å lage en utdanning spesielt for å møte behovene i Tilrettelagte tjenester. Tilsyn I oktober hadde vi tilsyn fra Fylkesmannen i Oppland. Tilsynet gjaldt Jevnaker kommunes ivaretakelse av rettssikkerhet ved tvungen helsehjelp til pasienter i sykehjem. Det ble ved tilsynet avdekket ett avvik: Kommunen sikrer ikke at ansatte får nødvendig kompetanse i reglene om helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp. Vi fikk for øvrig mange gode tilbakemeldinger under tilsynet. Institusjon Lavt belegg (ca. 94 %) på langtidsplasser grunnet høy «turnover» og lav etterspørsel. Folk ønsker og får være hjemme lenger enn før. Beboerne på institusjonen er sykere og mer ressurskrevende og krever mer spisskompetanse. Dagsenter for demente er opprettet og i drift. Hjemmebaserte tjenester Stabilt økende volum på brukere av de ulike tjenestene. Korttidsavdelingen har lavt belegg (ca. 60 %) for å sikre fleksibilitet ved inn og utskrivningsklare pasienter og for å kunne håndtere svingninger i hjemmesykepleien. Tjenesten er vesentlig mer krevende kompetansemessig sett. Sammensatte utfordringer hos den enkelte bruker er også mer ressurskrevende. Hver bruker mottar flere tjenester enn før. Behovet for hjemmehjelp er økende. Det ses en kraftig dreining vekk fra de klassiske hjemmehjelpsoppdragene til eldre og over på yngre brukere med ulik fysisk eller psykisk sykdom. Tjenesten er ofte en del av et mer helhetlig tilbud, bl.a. til familier med kronisk sykdom og/eller til familier med små barn. Tilrettelagte tjenester (TT) TT har 29 voksne brukere og 19 barn/ unge som mottar tjenester. TT gir miljøtjenester til hjemmeboende voksne, avlastningsoppdrag, deltar i ansvarsgrupper, har ansvar for individuelle planer osv.. Særlig er det mange og sammensatte utfordringer på området barn og unge. De vil beskrives videre i plan for forebyggende arbeid barn og unge. 22

23 Plassenveien ble opprettet som såkalt barnebolig, men har vært avlastningsenhet for flere barn. Rammebetingelsene er svært begrenset, både arealmessig og med tanke på utforming. Plassenveien og Bokollektivet skal avvikles når Bakkeli (nytt prosjekt) er ferdig. Ljungberggården er sliten rent bygningsmessig og ikke særlig tilpasset de aktivitetene/det aktivitetsbehovet som vi ser at dagens brukere har. Ljungberggården skal være et lavterskeltilbud til ulike brukergrupper, men det er foreløpig vanskelig å rekruttere nye brukergrupper. Dette er både historisk begrunnet, men også fordi vi har for lite fast personale. Brukerrådet er etablert og i drift. Kulturkalenderen bidrar til at vi tilbyr et bredt og godt aktivitetstilbud til den enkelte bruker. Ljungberggården var åpen i sommer, men med noe begrenset tilbud. Sanserom ble påbegynt i høst, men er ikke ferdigstilt. Gjennomføres på enkel måte i Tilbudet er viktig for mange ulike brukere, på tvers av virksomheter i kommunen. Pyramiden er vel etablert og har mange kunder, et viktig supplement og tilbud for brukerne våre. Helse 2012 ble et historisk år for Jevnaker kommune. Frisklivssentralen ble etablert (offisiell åpning 27. september), og vi fikk tilskudd fra Helsedirektoratet og Fylkesmannen. Sentralen er i full drift og tilbyr enkeltsamtaler og gruppetilbud. Fysioterapi- og ergoterapitjenesten har en økning i antall henvisninger. Hovedvekten av henvisningene gjelder hjelpemiddelformidling. Tverrfaglige arenaer for samarbeid er etablert, noe som er viktig i et forebyggende perspektiv. Nytt av året er at fysioterapeut har fast dag for henvisinger på helsestasjonen og at samarbeidsmøter med Jevnaker fysikalske institutt er satt i system. Det mangler plan for tjenestene i kommunen. Vi vil derfor prioritere å opprette samarbeidsutvalg med de private fysioterapeutene i 2013 for å sikre helhetlig og koordinerte tjenester. Hjelpemiddelsentralen er flyttet i underetasjen på Ljungberggården. Fastlegeordningen består av seks leger med egen fastlegeavtale med kommunen. Legene er fordelt på tre legekontorer. Listekapasiteten er på I 2012 ble det innført individuell samtale med hver av fastlegene. Dette for å styrke samarbeidet mellom fastlegene og kommunen, samtidig som hver enkelt lege fikk fornyet og oppdatert sin hjemmelsavtale. Dette ble godt mottatt av legene og videreføres i Jevnaker kommune deltar i interkommunal legevaktsordning i Ringerike. Denne ordningen fungerer bra. På dagtid er det kommunal daglegevakt mellom kl som rullerer mellom fastlegene. Det er ikke etablert vaktordning innen miljørettet helsevern og smittevern, men kommunelegen kan kontaktes utenom kontortiden ved akutte hendelser, hvor det kan forventes telefonisk bistand. Kommunen har psykososiale kriseteam (POSOM gruppe) som ledes av koordinator for rus/psykiatri. Jevnaker kommune deltar i Modellkommuneprosjektet (ut 2013). Det har blitt gjennomført en felles dag i regi av Helse og omsorg med tverrfaglig deltagelse. Målet var å diskutere barn i risiko hvem er de og hva gjør vi. Denne dagen var også med på å legge grunnlaget for forståelsen rundt hva som 23

24 skulle være med i plan for forebyggende arbeid barn og unge. Vi er på vei mot god måloppnåelse og får god støtte i arbeidet fra sentralt prosjekt. Helsestasjonen 0-6 år hadde 446 aktive brukere i den aktuelle aldersgruppa. Antall fødsler var 58 (73 fødsler i 2011). Det er 12 barn med mor av utenlandsk opprinnelse (ikke engelskspråklig). Alle nyfødte har fått tilbud om hjemmebesøk. Vi gjennomfører EPDS-screening (kartlegging av mors psykiske helse). Vaksinasjonsdekningen er 100 % innenfor barnevaksinasjonsprogrammet. Skolehelsetjenesten hadde 824 aktive brukere. Helsesøster har faste dager på alle skoler, men det har vært svært varierende lokaler å kunne drive virksomhet ut fra. På to av skolene har skolehelsetjenesten vært en del av et strukturert og planlagt tverrfaglig samarbeid. Helsestasjon for ungdom har gjennomført 108 konsultasjoner. Stasjonen bistår utover vanlige oppgaver med avtalebasert rus-testing (ruskontrakt). Jordmortjenesten har hatt 56 første konsultasjoner. Av disse har flere hatt behov for tettere oppfølging enn det anbefalingene legger til grunn. Mange av disse har også fått hjemmebesøk. Det er avholdt foreldreforberedende og fødselsforberedende kurs. EPDS-testing av gravide er utført. 4.4 Plan og samfunn Gjennom ny organisasjon er mange ulike tjenestefunksjoner samlet under Plan og samfunn. NAV Jevnaker ble i 2012 også lagt under plan og samfunn, fra tidligere å ha ligget direkte under rådmann. Det er i 2012 startet et arbeid med å få til en bedre samhandling på tvers av de ulike tjenestefunksjonene. Videre har året 2012 vært preget av store investeringer. Herunder kan nevnes kunstisbane, energisentral med tilhørende fjernvarmesystem, nærmiljøanlegg m.m Kultur: Kulturskolen: 24

25 Fakta: Åtte fast ansatte inkludert rektor En ansatt som engasjeres på tjenestekjøp (selvstendig næringsdrivende) Det er fem kvinner og fem menn ansatt. Nytilsatt i 2012 var messinglærer (15%) Kulturskolen har tilbud på følgende disipliner: Individuell musikkundervisning på piano, sang, gitar, bass, slagverk, tverrfløyte, klarinett, saksofon, trompet og trombone Tilbudet innen messinginstrumenter har ledige plasser. Det tar tid å etablere et blåsertilbud, men det er viktig for kulturlivet på Jevnaker. Kulturskolen har mottatt en gave fra Sparebankstiftelsen DnB Nor (80.000,-) til innkjøp av blåseinstrumenter. Instrumentene leies ut til elever. Gruppeundervisning på barneteater, visuell kunst og dans (4 alders inndelte grupper) Elevtallet pr var i overkant av 190 Antall på venteliste: 54 stk. Hovedvekten av ventelista er på sang. Slagverk og barneteater har også en del venteliste. Prioriterte tiltak Ansettelse av en sanglærer 2 (dagens ansatte sanglærer kan ikke utvide stillingen), for å fjerne noen av ventelista (15 % stilling) Det arbeides også med å etablere kor og dansegruppe for gutter. Dette er begge tiltak som det er mulig å gjennomføre uten veldig store økonomiske rammer, da det er gruppeundervisning. Begge tilbud er etterlyst fra innbyggere. Større aktiviteter 2012: Krafttak for kultur i samarbeid med Ringerike og Hole kulturskole Deltagere på UKM (ungdommens kulturmønstring) Huskonserter på kulturskolen Rockeulven (dramaoppsetning), på Glassheim Norsk smågodt (fellesforestilling med alle uttrykk) på Byscenen i Hønefoss Huskonserter på Kulturskolen Kunstutstilling på biblioteket og kulturskolen. Pianofestival på kulturskolen Skoleåret 2012/2013 har kulturskolen satsning på norsk musikk og kunst. 25

26 Ungdom og fritid: Området omfatter ca to årsverk. Tjenesten er fysisk plassert i Storgata 24. Aktiviteter: Ungdomskafeen er godt etablert og mye besøkt mellom stykker innom hver åpningskveld. Brukermedvirkning i form av eget styre av ungdommer, med to fra hvert klassetrinn på ungdomsskolen. UKM kontakt for Jevnaker med totalansvar for gjennomføringen. Gjennomført UKM feb 2012, tok arrangementet tilbake til Jevnaker etter flere år sammen med Gran. Stor oppslutning. Jevnaker blir invitert opp på fylket for å holde innlegg om våre erfaringer med å gjennomføre lokal mønstring på egen hånd. En rekke enkeltarrangementer for ungdom er gjennomført b.la: 16.mai-happening,, eget arrangement under Liv & Røre-dagene med fakirshow, samt show på Halloweenparty, LANparty (linkeparty) flere ganger. Samarbeid med Frivilligsentralen om natteravner, spesielt ved egne arrangementer. 26

27 Lag og foreninger Det er i 2012 utbetalt tilskudd til lag og foreninger i tråd med gjeldende retningslinjer. Aktiviteter for barn og unge, folkehelsetiltak og kulturarrangementer er prioritert. Aktivitetskatalogen Ung på Jevnaker ble distribuert til alle kommunens husstander august 2012, med en presentasjon av aktiviteter i regi av kommunen og foreningene. Liv&Røre ble gjennomført for tredje år på rad. Festivalen hadde god oppslutning, særlig var de kulturhistoriske arrangementene populære. Idrett/friluftsliv Kommunen har hatt jevnlige møter med idrettsrådet i Oppgradering av Jevnakerhallen har forbedret de fysiske forholdene betraktelig. Møteplassen er et etterlengtet tilskudd til skolen og stadion som ble iverksatt i Scansis AS ble valgt som leverandør etter åpen anbudsprosess. Pilegrimsleden opplever sterk økning i bruk. Innkjøp av ryddemaskin og omfordeling av personalressurser har gjort at leden ble holdt godt i hevd sesongen Historielaget og frivilligsentralen er viktige samarbeidspartnere for skilting og tilrettelegging. 27

28 4.5.2 NAV: Arbeidsledighet i Jevnaker Arbeidsledigheten for Jevnaker lå ved årsskiftet på 2%, en reduksjon fra 2,4 % i Dette er gledelige tall, tatt i betraktning nedleggelsen av Norske Skog Follum i 2012 og store oppsigelser ved Hapro. Det er likevel en utfordring med andelen yngre personer (under 24 år) som ikke er i ordinært arbeid/ utdanning og som blant annet følges opp av NAV. Marginale grupper som unge, flyktninger og personer med helsebegrensinger er da spesielt utsatt for å være arbeidssøkere over lang tid. Det arbeides med et prosjekt for å aktivisere denne gruppa. Økonomisk sosialhjelp Vi hadde 132 personer/ husstander som mottok økonomisk sosialhjelp i fjor. 19 av disse var år, 20 var år. Dette tallet er forholdsvis stabilt fra Kvalifiseringsprogram Åtte personer deltok på Kvalifiseringsprogram. Introduksjonsordningen for flyktninger. 13 personer deltok på introduksjonsordningen for flyktninger i løpet av året og vi bosatte fem nye. Gjeldsrådgivning Det ble i fjor behandlet 36 nye saker vedrørende gjeldsrådgivning. Sju ble overført namsmannen. Ungdomskontakten i NAV Vi fikk fra årsskiftet tilsette ungdomskontakten i NAV som en fast stilling. Dette ble gjort som et spleiselag med den statlige delen av NAV, mens kommunen dekker halvparten av stillingen. Stillingen har tidligere vært lønnet via prosjektmidler- de siste år fra Fylkesmannen. Det er en utfordring videre å finne dekning for lønnsmidlene. I tidligere prosjekt har kr ,- blitt innarbeidet i rammene- videre er det behov for vel per år. 28

29 Unge som kommer til NAV blir nå, som et forsøksprosjekt, kartlagt tverrfaglig sammen med psykisk helse/rus. Sykefravær Det legemeldte sykefraværet i Jevnaker kommune (geografisk) gikk i 4. kvartal ned med 0.3 % og var på 6,9 %. Vi har hatt en reduksjon siden Landet ligger på 5,6%, fylket på 6,5 % ; en økning begge steder. Selv om vi fortsatt ligger høyere enn landsgjennomsnittet, ser det ut til at forskjellene er i ferd med å utjevnes. Uføre 11,6 prosent av befolkningen i Oppland mellom 18 og 67 år mottok uførepensjon ved utgangen av Tallet for landet er 9.5 prosent av befolkningen år. I Jevnaker mottok 504 personer uførepensjon ved årsskiftet= 12,4 %. Veksten i antall uføre i Oppland var på 1,6 prosent for 2012 fra året før. Veksten i landet var 1,1 prosent i samme periode. Jevnaker hadde en reduksjon på 1,4%. Generelt Vi har lykkes med mye, og mange av tallene tyder på at vi sammenlignet med andre er på riktig vei. Internt har vi brukt mye ressurser på å styrke kompetansen blant veilederne i 2012, både gjennom kursing og interne tiltak. Vi jobber med å bedre samarbeidet på flere plan med øvrige kommunale instanser, og er representert i flere grupper spesielt i forhold til barn/unge. Vi har ikke klart å skaffe boliger til å bosette flere enn fem flyktninger i Næring: Kommunen har i 2012 hatt prosjektstilling i 100% innenfor næring. Prosjektstillingen ble finansiert av omstillingsmidler. Det er blitt jobbet med nettverk opp mot lokalt næringsliv, Ringerike Utvikling, Jevnaker 2020, regionrådene m.m. Tiltak som er utført, er oppsummert i egen rapport Eiendomsforvaltning: Eiendomstjenesten har ansvar for drift, vedlikehold og utvikling av kommunal eiendomsmasse. Tjenesten har også ansvaret for eller er sterkt delaktig i en rekke investeringsprosjekter knyttet til kommunale eiendommer og infrastruktur. Investeringsnivået i 2012 har vært svært høyt og har stor grad vært belastet eiendom. Investeringsnivå knyttet til tjenesten i 2012 var omtrent 50 millioner (investeringene påvirker flere tjenester), i tillegg vanlig drift. Det største prosjektet i 2012 har vært å tilrettelegge en rekke kommunale eiendommer til den nyetablerte energisentralen. Kommunale eiendommer som er tilknyttet er: JORS, Samfunnshuset, Jevnaker skole, Bergerbakken skole, Verksted stadion, Idrettshallen, kunstgressbanen. Tilknytning til energisentralen har for visse objekter vært krevende og det har vært benyttet vesentlige ressurser for å få til hensiktsmessige løsninger. Justeringer og ytterlige tilpasninger vil fortsette i Parallelt med etablering av energisentralen ble det også etablert kunstisbane. Energisentralen er et hybridanlegg som også leverer kulde til kunstisbanen. Kunstisbanen representerer en ny type anlegg og tjenesten har måttet bygge opp kunnskap om hvordan den skal driftes, både når det gjelder 29

30 temperatur i kjølemedier og undervarme. I tillegg kommer driften av selve isflaten. Erfaringer for vintersesongen i 2012 har vist at dette er en arbeidskrevende prosess. I 2012 er det dessuten gjennomført ombygging av en rekke kommunale eiendommer: Øverste etasje i Storgata 24 er totalrehabilitert Det er gjennomført en rekke ombyggingstiltak på Samfunnshuset (nytt legesenter, ny helse stasjon, barnevern, ombygging plan og samfunn, ombygging av deler av sentral stabs kontorer, ombygging politisk, flytting av trafo) Idrettshallen har fått nytt gulv, ny varme og nye dører. Arbeidet vil bli videreført i 2013, men hallen fremstå per i dag vesentlig mer brukervennlig enn tidligere På Toso skole er svømmebassenget rehabilitert, ventilasjon er rehabilitert og det er montert varmepumpe, samt at det er utført arbeider på tak. Tre kommunale leiligheter er totalrehabilitert Foruten en rekke «tekniske» oppgaver har det vært benyttet mye ressurser knyttet videresalg av 31 festetomter på Prestmoen. Det har også vært lagt ned mye tid og ressurser på arbeidet med ny administrasjonfløy på Jevnaker skole. Andre prosjekter som har vært gjennomført er kjøpet av Storgata 24 og kjøp av tilleggsareal på Bergermoen Vann og avløp: For vann og avløp har det vært et krevende år med hensyn til at alle abonnenter skal montere vannmåler og at gebyrer skal betales etter forbruk. Selvkostområdet vann og avløp har ikke blitt vesentlig dyrere de siste åra, men overgangen fra stipulert forbruk til forbruk etter vannmåler har ført til endringer i gebyrreglementet Bakteriemåler på vannverket er installert. Dette har bedret sikkerheten til vannverket betydelig med automatisk og tidlig varsling av uønskede bakterier. Ombygging av ren og forurenset sone på renseanlegget. Dette er et pålegg fra arbeidstilsynet og har bedret arbeidsforholdene på renseanlegget. 30

31 Utskiftning og rehabilitering av en rekke vann og avløpsledninger blant annet i Skoleveien. En del av arbeidet er gjort i forbindelse med legging av fjernvarme. Ny hovedvannledning langs Fv245 og opp mot Skoleveien. Dette har vært et viktig tiltak for å øke kapasitet og driftssikkerhet til vannforsyningen Ny hovedvannledning måtte legges om rundt kunstisbanen, gammel hovedledning krysset midt under eksisterende bane. Tiltaket var nødvendig pga at hovedvannledning lå midt under ny kunstisbane. Prioriterte områder. I likhet som under området kommunale veier bygges nå opp et driftsapparat som gjør Jevnaker kommune mer i stand til å gjøre rehabiliteringer innenfor vann og avløp med egne maskiner Plan og miljø Tjenesten representerer forvaltningen i kommunen og skiller seg således fra de øvrige tjenestene plan og samfunn som har rolle som eier eller drifter. Tjenesten har en bred kontaktflate med innbyggere og interne brukere og er viktig i forbindelse med saksbehandling, saksforberedelse og diverse utredningsoppgaver som danner grunnlag for beslutninger. Eksempler er Boligsosial handlingsplan, planstrategi, universell utforming og lignende. Tjenesten har tre stillingshjemler. Boligområdene i Rønnerudmarka og Bergermarka har ført til stort press på tjenesten. Det er avholdt oppmålingsforretning med matrikkelføring for 63 tomter i Rønnerudmarka og tilsvarende for 28 tomter i Bergermarka. Interkommunalt samarbeid knyttet til geografiske informasjonssystemer (GIS) er videreført. Dette har bidratt til kontinuerlig oppdateringer av programvare. Systemet bidrar til at endringer i kartgrunnlaget som f.eks. opprettelse av nye eiendommer raskt blir tilgengelig for brukerne. Av ressursmessige grunner er adressering ikke prioritert i Ansatte fra brann og beredskap blir kurset for å kunne prioritere dette arbeidet i 2013 Året 2012 har vært relativt aktivt med mange byggesaker og planprosesser. Mye av planprosessene er initiert av Statens vegvesen ved at det planlegges ny E-16. Kommunedelplan for E-16 Eggemoen Kleggerud ble vedtatt etter en del utsettelse pga innsigelse fra Fylkesmannen. Denne planen har krevd mye planressurser i Det ligger nå til rette for at E-16 gjennom Jevnaker kommer inn i ny Nasjonal Transportplan. Kommunedelplanen følges opp av reguleringsplan for hele strekningen Eggemoen Olum som er en prioritert oppgave i 2013 Andre formelle planoppgaver har vært Reguleringsplan for Mylla-Jevnaker Spålen ( vedtatt ), reguleringsplan for Jevnaker kirke og kirkegård (utsatt pga. innsigelse fra fylkeskommunen og behov for utreding av parkeringsarealene i 3Dillustrasjoner), planer for avlastet vei, gang- og sykkelvei fra Strandvegen til Nordbytangen (vedtatt ), gang- og sykkelvei fra Toso til Prestmoen (vedtatt ) Andre planer og prosesser: 31

32 Planstrategi for som tydeliggjør viktige utviklingsretninger og behov for planutredninger. Stedsanalyse, mulighetsstudie og strategiplan til Jevnaker Boligsosial handlingsplan som ble vedtatt i august Regional plan for Hadeland der det har vært fokus på tettstedsutvikling, bo-perspektiv og arealbruk Viktig utfordring: Tjenesten har en lang rekke formelle lover å forholde seg til og er svært tynt bemannet i forhold til sammenlignbare kommuner. Dette medfører at det må gjøres en del prioriteringer. Det er blant annet en utfordring å tilfredsstille statlige og regionale forventninger til forvaltningen. En viktig utfordring for plan og byggesak er å bidra til smidige og gode prosesser overfor innbyggerne/utbyggere, som bidrar til rask saksbehandling og faglig gode planprosesser Kommunale veier Jevnaker kommune har ca 70 km kommunale veier. I 2012 har det vært stor oppmerksomhet på de kommunale veiene. Dette resulterte blant annet at det ble gitt en ekstra bevilgning til investeringer for å kunne gjennomføre ekstraordinære tiltak. Veier er kostbar infrastruktur og det vil kreve vesentlige midler for å bringe veistandarden på kommunale veier opp til et akseptabelt nivå. Følgende tiltak ble gjennomført i 2012: Investeringspakke: I forbindelse med bevilgning av ekstraordinære midler til investeringer knyttet til vei ble arbeidet lagt ut på Doffin. Mottatte tilbud priset planlagt arbeid vesentlig høyere enn forutsatt. Sagveien og Bergerbakkveien ble prioritert. I forbindelse med arbeidet i Bergerbakkveien støtte arbeidet på en del masse som var lite egnet til å benytte som fundament for vei og vesentlig masser måtte byttes ut. Det ble videre lagt nytt forsterkning og bærelag av Skoleveien og Kirkegata. Arbeidene ble sett i sammenheng med legging av fjernvarmerør slik at disse arbeidene ble samordnet. Ettersom arbeidet med fjernvarmerørene var noe forsinket ble det ikke anledning til å ferdigstille strekningene før frosten kom. Strekningene vil bli ferdigstilt i 2013 Sogn/Rustad (2,6 km) fikk i mai/juni økt standard ved at dårlig asfaltdekke ble fjernet og vegen gjort om til grusveg. Deler av Kanadaveien (900) m ble tilsvarende omgjort til grusvei. Det er i 2012 rensket over 3500m veggrøfter. Det er anlagt «kiss and ride» ved Jevnaker skole for å danne grunnlaget for en bedre trafikkavvikling og høyere trafikksikkerhet. Arbeidet ble utført med tilskudd fra fylkeskommunen og ble sett i sammenheng med etablerte ballbinger (møteplassen). Det er videre utført mindre trafikksikkerhetstiltak knyttet til merking av gangfelt og kantslått. Påbegynt handlingsplan for kommunale veier ble forkastet pga innhold og mangel på framdrift fra konsulent. Denne vil vedtas i Prioriterte utfordringer: Kommunen har i likhet med mange andre kommuner et stort etterslep på vedlikeholdet av kommunale veier. Ressurser som er bevilget tjenesten har vært beskjedne og maskinparken utslitt 32

33 og lite tilfredsstillende. Det er derfor igangsatt en oppgradering av kommunens maskinpark som skal gjøre kommunen bedre rustet til å utføre vedlikehold og rehabilitering selv Brann og beredskap Jevnaker brann og redning er et deltidsbrannvesen som består av brann- og beredskapssjef i 100 % stilling, varabrannsjef i 40 % stilling og feier i 100%. Brannvesenet har 16 ansatte i 2,79% stilling (deltidsbrannvesen). Fire av disse har en 100 % stilling i Jevnaker kommune. 2,79 % stilling utgjør 61 timer disse timene benyttes til vaktbytte og pålagte øvelser Utrykninger Det har vært en generell nedgang i antall utrykninger i perioden Antall utrykninger i: 2010 er 105 utrykninger 2011 er 94 utrykninger 2012 er 77 utrykninger Vi mener og tror denne nedgangen skyldes at brannvesenet har økt synlighet og aktivitet i brannforebyggende arbeid mot Jevnakers innbyggere. Aktiviteter er åpen dag av brannstasjonen, brannforebyggende informasjon mot skoler og feiervesenet som gjennomfører tilsyn med fyringsanlegg samtidig som de informerer om brannforebyggende tiltak. Det ble gjennomført dokumenttilsyn av det brannforebyggende arbeid i Jevnaker kommune av Direktoratet for brann og beredskap (DSB). DSB hadde ingen avvik av det brannforebyggende arbeidet. I juni 2012 ble det ansatt brann- og beredskapssjef i 100% stilling, i perioden har det blitt utarbeidet en felles risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Hadeland, det har blir utarbeidet plan for kommunalkriseledelse, og det har vært gjennomført øvelse av kommunens kriseledelse i regi av fylkesmannen i Oppland og de to nabokommunene på Hadeland. Kommunen fikk gode tilbakemeldinger (og gode råd) til vår beredskapsplan. 33

34 5. Interkommunalt samarbeid 5.1 Regionrådssamarbeid Jevnaker kommune deltar i to regionråd som fullverdig medlem i begge råd: Regionrådet for Hadeland og i Rådet for Ringeriksregionen. De viktigste saksfeltene i regionrådene har i 2012 vært bruken av regionale utviklingsmidler, samferdselsstrategier (spesielt LINK-prosjektet for Ringeriksregionen), felles regional utvikling og samhandling mellom kommunene innen regionene inkludert fylkesnivået (fylkeskommunene og fylkesmennene). Det er svært arbeidskrevende å tilhøre to kommuneregion-samarbeid, både fordi det krever samordning i forhold til to forskjellige fylker og at regionene har til dels ulike fokus og samarbeidet er organisert på forskjellig vis. Jevnaker er nesten alene i landet om å tilhøre to regioner. Kommunestyret har vedtatt at kommunen skal vurdere sin regiontilknytning som del av arbeidet med samfunnsdelen i neste kommuneplan. 5.2 Administrative samarbeid Jevnaker kommune deltar i flere administrative vertskommunesamarbeid. Disse er: Felles skatteoppkreverfunksjon for Hadeland Felles landbrukskontor for Hadeland Felles innkjøpssamarbeid for Hadeland Opplæringskontoret for offentlige fag Lunner og Jevnaker Pedagogisk psykologisk (PPT) samarbeid Lunner og Jevnaker. Interkommunal legevakt Ringerike, Hole, Krødsherad, Modum, Sigdal og Jevnaker Krisesentersamarbeid. 34

35 6. Økonomisk del 6.1 Overordnet økonomi Kostra utvalgte nøkkeltall KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Nedenfor presenteres et utvalg av nøkkeltall for Jevnaker Kommune som også kan sammenlignes med andre kommuner. Nøkkeltallene er knyttet til følgende områder finansiell virksomhet prioriteringer dekningsgrader produktivitet Jevnaker kommune tilhører kommunegruppe 10 som består av kommuner med omtrent samme økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader, folkemengde og frie disponible inntekter) som Jevnaker. Finansielle nøkkeltall Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter sett over tid gir en indikasjon på om kommunen har en bærekraftig økonomisk utvikling. Normen for en gjennomsnittkommune er et positivt netto driftsresultat på tre prosent. Dette er nødvendig for å kunne sette av tilstrekkelig med midler for å opprettholde kommunens infrastruktur og øvrige realkapital. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 5 4,5 4, ,4 2,5 2,3 2,3 3,3 2, , ,9-2 35

36 For Jevnaker kommune ble netto driftsresultat redusert fra 2,5 % i 2011 til 2,3 % i Ser man på utviklingen i netto driftsresultat de fire siste årene har det vært marginale svingninger. Resultatet for 2012 ligger på samme nivå som gjennomsnittet i kommunegruppe 10 mens det ligger 1 % under gjennomsnittet for Oppland. Frie inntekter Kommunens frie inntekter har hatt en økning siste fire år, men ligger lavere enn snittet for kommunegruppe 10 og snittet for kommunene i Oppland, som igjen ligger under snittet for landet totalt. Økningen i frie inntekter per innbygger fra 2010 til 2011 var på hele 18,4 % mens det fra 2011 til 2012 økte med 9,7 %. Den relativt store økningen fra 2010 til 2011 forklares ved at barnehagesektoren ble rammefinansiert fra Frie inntekter i kroner per innbygger Gjeldssituasjonen Målet for kommunens lånegjeld var for 2012 ikke å overstige 80 % av årlige driftsinntekter. I 2012 ligger gjeldsnivået på 79,8 %. Sammenlignet med de fire foregående årene har andelen hatt en positiv utvikling fra å ligge på over 85 %, men øker i forhold til fjoråret med 3,7 % var et år med forholdsvis høye investeringskostnader sett i forhold til tidligere år samt framtidig budsjett og handlingsplan. Ser man på netto lånegjeld i henhold til definisjonen i Kostra er denne lavere ved at ubrukte lånemidler og formidlingslån (til videre utlån) er trukket fra. 36

37 Gjeld i % av brutto driftsinntekter 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 83,6 % 85,4 % 85,2 % 81,9 % 75,3 % 70,3 % 72,3 % 72,5 % 79,2 % 77,9 % 79,8 % 69,2 % 70,2 % 71,7 % 50,0 % 40,0 % Lånegjeld i % av DI Netto lånegjeld i % av DI 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Den samlede lånegjelden har økt med 33,9 mill.kr, dvs. 9,4 % og siden det var en befolkningsnedgang i Jevnaker i 2012 økte lånegjeld per innbygger med hele 19,15 %. Jevnaker kommune ligger med dette over snittet for både Oppland og landet, men ligger fortsatt under gjennomsnittet for kommunegruppe Netto lånegjeld i kroner per innbygger Jevnaker Jevnaker 2009 Jevnaker 2010 Jevnaker Jevnaker 2012 Lunner 2012 Gran 2012 Ringerike 2012 Hole 2012 Kommunegruppe 10 Oppland 2012 Landet inkl Oslo 37

38 3,0 % Befolkningsutvikling i % ,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % Folketilvekst % Mål 0,5 % 0,0 % ,5 % -1,0 % -1,5 % Prioriteringer Netto driftsutgifter gjenspeiler hvordan kommunens frie inntekter er prioritert mot tjenesteproduksjonen. Jevnaker kommune bruker som landets øvrige kommuner mest innenfor tjenesteområdene pleie og omsorg samt grunnskole. Fordeling netto driftsutgifter på tjenesteområder 2012 Kultur 4% Plan og miljø 1 % Kirke 1% Samferdsel 2% Næring 0% Bran og ulykke 1% Sosialtjeneste 3% Barnevern 4% Adm, styring, fellesutg 9% Barnehage 13% Pleie og omsorg 35% Grunnskole 25% Kommunehelse 0% Regnskapstall KommuneNorge samlet De foreløpige regnskapstallene viser at kommunenes økonomi ble styrket i 2012 i forhold til året før. Kommunenes netto driftsresultat anslås til 2,7 prosent av driftsinntektene, mot 2 prosent i

39 Det meste av kommunenes ressurser går til kommunal tjenesteproduksjon. Ser man på landet utenom Oslo, går rundt 78 prosent av netto driftsutgifter til sentrale kommunale tjenesteområder som barnehage, grunnskole og helse- og omsorgstjenester. Helse og omsorgstjenesten økte med om lag 13 milliarder kr fra 2011 til Økningen skyldes i hovedsak samhandlingsreformen som trådte i kraft fra Netto driftsutgifter til barnehage økte betraktelig fra 2010 til Dette skyldes at barnehagetilskuddet fra og med 2011 ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd. I 2012 økte netto driftsutgifter til barnehage med ytterligere 2,5 milliarder kroner. Prosentandelen barn med barnehageplass øker til 89,3 % mot 88,5 % i De foreløpige tallene viser at antall barn som får spesialundervisning og særskilt norskopplæring er stigende. Tallene viser også en liten økning i antall barn med barnevernstiltak sett i forhold til Antall sosialhjelpstilfeller ble noe redusert fra 2011 til Kommunenes investeringer ligger som de to foregående år på et høyt nivå. SSBs beregninger viser at lånefinansieringens andel av de samlede investeringene har gått ned fra 60 % i 2011 til 54,8 % i Den langsiktige gjelden (uten pensjonsforpliktelser) utgjorde 78 % av brutto driftsinntekter, det samme som for Regnskapstall kommunene i Oppland De foreløpige KOSTRA-tallene for 2012 viser at kommunene i Oppland i snitt ser ut til å komme litt bedre ut enn landsgjennomsnittet når det gjelder netto driftsresultat. Gjennomsnittet for Oppland ligger på 3,3 % mot landsgjennomsnittet på 2,7 %. Når det gjelder langsiktig gjeld i % av brutto inntekter samt netto lånegjeld pr innbygger ligger snittet for Oppland over landsgjennomsnittet. 6.2 Økonomi drift Jevnaker kommunes driftsregnskap viser et netto driftsresultat på i underkant av 9 mill. kr, dvs. 2,29 % av sum driftsinntekter. Udisponert regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) utgjør 7,7 mill. kr. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Driftsbudsjettet ble i forbindelse med rapportering av 1.tertial 2012 justert med utgangspunkt i status på dette tidspunkt og forventet økonomisk utvikling videre gjennom året. Justeringen resulterte i en reduksjon av rentekostnader, rentekompensasjon og utbytte, mens avdragsutgiften ble økt. I tillegg ble rådmannens ramme tilført midler som en omdisponering fra øvrige områder. Øvrige justeringer er foretatt i henhold til vedtak gjort av kommunestyret. Resultatenhetene eksklusiv selvkostansvar 180 og overordnet økonomi 170 har samlet sett et mindreforbruk på 1,8 mill. kr. Det vil si at øvrige regnskapsmessige overskudd i hovedsak kan forklares i de overordnede økonomiske forholdene som bl.a. høyere skatteinngang og rammetilskudd enn budsjettert. 39

40 6.2.1 Økonomisk oversikt drift (tall i 1.000) 2012 Budsjett (j) Avvik Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Finansutgifter Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Skatt og rammetilskudd Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, selskapsskatt, skjønnsmidler og inntektsutjevning. Skatt er skatt på inntekt og formue. På landsbasis ble skatteinngangen for kommunene 36,8 % høyere enn inngangen for Dette er skatt fra personer på inntekt og formue samt naturressursskatt. Det vises til årsrapport 2012 fra skatteoppkreveren for Hadeland. Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter består av brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter, statstilskudd, skjønnsmidler og refusjoner. Kompensasjonstilskudd er rente- og avdragskompensasjon fra Husbanken. Rentesats er Husbankens gjeldende renter (gjennomsnittlig renter for året). I 2012 utgjør tilskuddet totalt 3,2 mill. kr som er 0,1 mill. kr lavere enn budsjettert beløp. Momskompensasjon knyttet til drift og investering viser en merinntekt på henholdsvis 1,5 og 0,3 mill. kr i forhold til budsjett. 40

41 Lønn/sosiale utgifter Fast lønn, lønn til vikarer, pensjon og arbeidsgiveravgift inngår her. Lønn isolert øker med 5,3 % fra 2011 til I kroner utgjør dette 12,3 mill. kr. Av dette knytter 11 mill. kr seg til ordinær lønn og avtalefestede tillegg (eks. arbeidsgiveravgift som totalt utgjør en økning på 1,8 mill. kr). 0,8 mill. kr er økning i godtgjøring av fosterhjem og støttekontakter. Tilstedeværelsen økte fra 2011 til 2012 med 1 %, noe som har vært med på å redusere vikarutgiftene med 1,3 mill. kr. Pensjonskostnaden har økt med 1,1 mill. kr. Pensjon holder seg forholdsvis stabil, noe som også er intensjonen med å utgiftsføre netto pensjonskostnaden som skal representere det jevne nivået, men når lønnsutgiftene øker vil også pensjonskostnaden øke. Andre driftsutgifter Posten andre driftsutgifter inneholder kjøp av varer og tjenester som inngår i, eller erstatter egen tjenesteproduksjon. I f.eks. tilskudd til kulturmidler. Hvis man sammenholder sum driftsinntekter og utgifter, ser man at for 2012 gir dette et brutto driftsresultat på 4,7 mill. kr. Brutto driftsresultat viser resultat av ordinær drift inkludert avskrivninger. Resultatet gir uttrykk for kommunens evne til å betjene avdrag og renter på lån, ev. finansiere deler av årets investeringer eller evne til å avsette midler til senere års bruk. Fordeling mellom driftsinntekter og driftsutgifter Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter % 1% 12% 13% Brukerbet./andre salgs/leieinnt. Overf.med krav til motytelse Rammetilskudd 2% 3% 7% 9% Lønn/sos.utgifter Kjøp av varer som inngår Kjøp av varer som erstatter Overføringer 14% 64% Overføringer 2% 40% Skatt Finansinntekter Renter Avdrag Finansinntekter Renteinntekter, gevinst på finansielle instrumenter, mottatte avdrag på lån og utbytte. 41

42 Avdrag på lån ble som budsjettert, mens renteinntekter på bankinnskudd og plasseringer i 2012 ga en merinntekt i forhold til budsjett på 0,2 mill. kr. Kommunen mottok utbytte fra Gjensidige forsikring med 0,1 mill. kr og 0,4 mill. kr i gevinst av finansielle instrumenter som ikke var budsjettert mens renteinntekt på innestående i bank ble 0,4 mill. kr lavere enn budsjettert. Finansutgifter og -inntekter Utbyttebetaling fra Hadeland Energi AS og Hadeland Kraft AS ble budsjettjustert i forbindelse med rapportering pr 1. tertial. Finansutgifter Rente- og avdragsutgifter samt tap på finansielle instrumenter Avdragsutgiftene varierer ikke vesentlig fra år til år (stabilt minsteavdrag), men endring av Finansutgifter Finansinntekter rentenivået påvirker driftsnivået direkte i tillegg til at økning i lånegjeld øker renteutgiftene. I 2012 ble det imidlertid innbetalt 2,2 mill. kr i ekstraordinært avdrag i forbindelse med innløsning av plasserte midler (k-sak 53/12). Renteutgiftene ble i 1. tertial nedjustert med 1,3 mill. kr og endte 1,7 mill. kr lavere enn budsjettert. Det er ikke bokført tap på finansielle instrumenter i Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk, avsatte midler på bundne fond og disposisjonsfond. Avsetninger Avsetning av budsjettert netto driftsresultat og ubrukte øremerkede midler samt overføring til investeringsregnskapet. Brutto og netto driftsresultat Brutto driftsresultat viser hva kommunen har disponibelt etter at driftsutgiftene er dekket. Det vil si det som er igjen til egenfinansiering av investeringer, avsetninger, renter og avdrag. Netto driftsresultat viser hva som er igjen av driftsinntekter etter at utgifter til drift, renter og avdrag er dekket. Netto driftsresultat bør over noen år utgjøre minst 3 %. Utviklingen i brutto/netto driftsresultat de siste seks år: Gjennomsnitt for netto driftsresultat er på 1,9 % og holder seg Netto driftsresultat % av driftsinntektene Brutto driftsresultat % av driftsinntektene

43 slik sett under anbefalt nivå. Tallene for 2012 isolert sett viser et resultat på 2,3 %. Det ligger i underkant av akseptabelt nivå og endrer ikke snittet for de siste seks år. Negativt netto driftsresultat bør bare forekomme i år som påvirkes av helt spesielle forhold som for eksempel inntektssvikt. Det brukes da av tidligere avsatte reserver for å opprettholde driftsnivået. Kostratall brutto/netto driftsresultat: (tall pr , urevidert) Jevnaker Jevanaker Kostragr 10 Lunner Gran O pplan Landet Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,3 1,2 1,7 1,1 0,1 1,2 2 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2,5 2,3 2,3 0,9-0,9 3,3 2,7 I sammenligningsgrunnlaget ligger kommunen i 2012 som snittet for Oppland, men lavere enn kostragruppe 10 når det gjelder brutto driftsresultat. Når det gjelder netto driftsresultat ligger vi under Oppland, likt som snittet i kommunegruppe 10. Regnskapsmessig mer-/mindreinntekt Resultatet viser et regnskapsmessig mindreforbruk i forhold til budsjett. Mindreforbruket fremstår som et udisponert overskudd som kommunestyret må ta stiling til hvordan skal anvendes. Kostratall (tall pr , urevidert) Jevnaker Jevanaker Kostragr 10 Lunner G ran O pplan Landet Skatt på inntekt/form ue (inkl naturressurssk) i % av brutto driftsinnt 31, ,6 32,5 27,7 26,8 35,9 - herav Naturressursskatt i % av brutto driftsinntekter ,4 0,3 Statlig ram m eoverføring i % av brutto driftsinntekter 41, , ,5 32,3 Andre statlige tilsk til driftsform ål i % av brutto driftsinnt 2 1,8 4,7 3,8 6,4 3,3 3 Eiendom sskatt i % av brutto driftsinntekter ,4 0,7 2,8 2,4 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 8,4 8,3 4,3 2,9 6,7 7,1 4,9 Salgs- og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter 12,8 11,5 12,4 9,1 10,9 13,9 12,3 Andre driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter 11,8 13,6 14,4 17,3 16,2 15,5 13,7 Akk. regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinnt 2,3 2 0,5 1,8 0,3 1,1 0,4 43

44 6.2.2 Regnskapsskjema 1A (tall i 1.000) 2012 Budsjett (j) Avvik 2011 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finannsielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. Merforbr Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Skatt/rammetilskudd Frie inntekter for kommunesektoren består av skatteinntekter og rammetilskudd. Deler av rammetilskuddet tildeles etter endelig befolkningstall pr i budsjettåret. Merinntekter på skatt og mindreinntekter på rammetilskudd som skriver seg fra inntektsutjevningen må ses i sammenheng. Samlet sett gir skatt og rammetilskudd en merinntekt på 5,9 mill. kr. Andre generelle statstilskudd Her inngår momskompensasjon i investeringsregnskapet og rente- og avdragskompensasjon fra Husbanken. Merinntekten relateres til momskompensasjonen. Renteinntekter og utbytte I budsjettet er det forutsatt en gjennomsnittlig innskuddsrente på 3 %, mens det for ansvarlig lån er forutsatt en renteinntekt på 5,5 %. Samlet merinntekt på renteinntekter utgjør 0,2 mill. kr, hvorav gevinst på finansielle instrumenter utgjør en merinntekt på 0,3 og øvrige renteinntekter en mindreinntekt på 0,3 mill. kr. Oppnådd innskuddsrente har vært noe lavere enn budsjettert og gjennomsnittlig innestående likvide midler i bankinnskudd og fondsplasseringer har vært lavere enn forutsatt på budsjetteringstidspunktet. 44

45 Utbyttebetaling fra Hadeland Energi AS og Hadeland Kraft AS ble på 1,02 mill. kr som justert budsjett men det er i tillegg mottatt utbytte fra Gjensidige forsikring på i underkant av 0,2 mill. kr. Renteutgifter Det var i opprinnelig budsjett forutsatt en gjennomsnittlig rente på 4 % for den flytende delen av porteføljen mens det for fastrentelån er brukt reelle satser. Ved budsjettjustering pr 1. tertial ble denne satsen justert ned til 3,35 %. Regnskapets note 5.6 viser gjeldsforpliktelsene og rente pr lån som ved årsslutt varierer fra 2,2 til 4,41 %. Pr utgangen av året er 111 mill. kr bundet opp i fastrenteavtaler mens resterende portefølje er flytende. Renteutgiften totalt i 2012 ga en mindreutgift på 1,7 mill. kr. Avviket relateres til at det i budsjettet ble lagt opp til låneopptak i midten av året mens dette ikke ble foretatt før i oktober samt at det i grunnlaget ikke var hensyntatt vedtak i k-sak 36/12 om at mindreforbruk fra 2011, 8,2 mill. kr, skulle brukes til å redusere inneværende års låneopptak. Avdrag på lån Avdrag på lån beregnes etter Kommunelovens 50 nr. 7 som inneholder bestemmelse om minsteavdrag. Årets avdrag vektes mot verdien av sum anleggsmidler og langsiktig gjeld. Uttalelse fra Kommunal- og regionaldepartementet medfører at det er verdiene på anleggsmidler og gjeld pr i regnskapsåret som blir lagt til grunn ved vekting av årets minsteavdrag. Det er regnearkmodellen som er brukt som prinsipp for beregning av minste tillatte avdrag. Dersom den «enkle» metoden hadde vært brukt ville minsteavdraget vært ca. 0,7 millioner høyere. Utgiftsført avdrag ble som forutsatt i justert budsjettet. Se note 5.6 i årsregnskapet. Til ubundne avsetninger: Budsjettert avsetning til disposisjonsfond utgjorde 3 mill. kr. Avsetningen er gjennomført i henhold til budsjett. Til bundne avsetninger Det er pliktig å avsette renter til selvkostfond som vann, avløp og feiing. I tillegg skal det avsettes renter til blant annet viltfondet og reguleringsfondet. Øremerkede og udisponerte midler er også avsatt til bundne fond. Avsetningene fremgår i rammene i skjema 1B. Bruk av ubundne avsetninger Dette er bruk av disposisjonsfond gjennom vedtak av kommunestyret. Budsjettet inneholder bruk til dekning av premieavvik pensjon og innløsning av ekstraordinært lån. Bruk er gjennomført i henhold til budsjett. Overført til investering Beløpet utgjør andel pliktig overført investeringsmoms 60% av totalt samt redusering av inneværende års låneopptak i henhold til k-sak 36/12. Til fordeling drift/fordelt drift Til fordeling drift viser hvor mye som kan fordeles ut til resultatenhetene og øvrige økonomiske forhold i skjema 1B. Avvik i forhold til budsjett på 9,2 mill. kr framkommer som mindreforbruk i sum avvik i 1A. Fordelt til drift viser at resultatenhetene og øvrige forhold (ansvar 170 og 180) har 45

46 forbrukt 269,6mill. kr, et merforbruk på 1,5 mill. kr. i forhold til budsjettert. Nettoavviket utgjør årets samlede mindreforbruk dvs. 7,7 mill. kr Regnskapsskjema 1B avvik resultatenhetene Avvik netto ramme Avvik i% av 2012 total ramme Rådmann ,6 Sentral stab ,6 Oppvekst og læring ,0 Helse og omsorg ,5 Plan og samfunn ,6 Selvkostområder ,4 Energi ,6 Sum resultatområdene I tillegg kommer ansvar 170 overordnet økonomi som er kommentert under. Resultatområdene, inklusiv selvkost viser for 2012 netto negativt avvik på 1,1 mill. kr. Selvkostområdet regnes ikke som eget resultatområde. Selvkostregnskapet er et «eget selvstendig regnskap» på siden av kommuneregnskapet, så det som framgår i skjema 1B er ikke et komplett selvkostregnskap. Det vises for øvrig til egen note vedrørende selvkost i regnskapet samt kommentar under området Plan og samfunn. Alle enheter med unntak av rådmannen hadde i 2012 ett netto mindreforbruk. Det er forholdsvis små prosentvise variasjoner mellom områdene med unntak av selvkost, men når man ser på avvik i kroner gir dette et annet bilde. Detaljert forklaring på avvik pr område er nærmere forklar under. Hvis en tar utgangspunkt i sum utgift og sum inntekt i resultatområdene inklusiv selvkost, men unntatt overordnet økonomi, er avviket slik: Regnskap Justert Avvik Regnskap 2012 budsjett 2011 Sum resutatområdene Sum utgift Sum resutatområdene Sum inntekt Sum resultatområdene Netto Merforbruk samlet sett på sum utgift på 11,8 mill. kr på og merinntekt på sum inntekt 10,7 mill. kr kan i grove trekk forklares slik pr område: Rådmann Merforbruk er knyttet til kjøp av inventar og utstyr i forbindelse med ombygging av rådmannens kontor som er regnskapsført her, men ikke budsjettert. En utbetaling av tilskudd til Ringerike utviklings prosjekt «Ringeriksregionen 2030» (fra 2011). Rådmannen ser behov for å styrke framtidig ramme med midler som kan benyttes til felles tiltak helhetlig i kommunen. 46

47 Sentral stab Regnskapet pr viser et positivt avvik på kr for sentral stab. Overskuddet skyldes i hovedsak mindreutgifter til felles skatteoppkreverkontor på totalt ca kr (Total mindreutgift på Skatteoppkreverkontoret utgjør 1,6 mill. kr. Jevnaker kommunes andel på 22,5% tilsvarer kr ). Isolert sett foreligger det merutgifter til IKT-området på kr som i hovedsak er relatert til økte lisenser. Utgifter til politisk virksomhet (godtgjørelser og tapt arbeidsfortjeneste) viser også et merforbruk på kr i forhold til budsjettert. Etter at det ble vedtatt endringer i reglementet for folkevalgte i nov. 2011, har ikke budsjettet blitt tilsvarende oppjustert for å hensynta disse utgiftene. I tillegg har det vært stor politisk aktivitet. Pga. vakante stillinger (personalrådgiver og rådgiver stab) deler av året har det vært mulig å dekke inn de nevnte merutgiftene innenfor den totale rammen til sentral stab. Oppvekst og læring Oppvekst og læring har et positivt resultat totalt sett for området. Et overskudd totalt sett på kr ,-. Innenfor fagområdene er det imidlertid noen forskjeller: Skole : Totalt sett har de tre skolene samlet et underskudd på kr ,-. Fordelt med underskudd på to skoler som hovedsakelig skyldes spesialundervisning og tett forsterkning rundt enkeltelever. En skole har et overskudd som hovedsakelig skyldes lavere utgifter til skoleskyss og lønn. Dette overskuddet er hensyntatt i budsjettet for Barnehage: Totalt sett kommer området barnehage ut med et underskudd på kr ,- når vi tar med tilskudd til private barnehager. De fire kommunale barnehagene og spesialundervisning barnehage/ barnehageteam kommer samlet sett ut med et overskudd, mens vi brukte kroner ,- mer enn budsjettert på tilskudd til private. Dette skyldes aktivitetsendringer i løpet av året og økning av satsene til de private barnehagene etter regnskapsavleggelse for Avregning av satser for tilskudd til private barnehager: Satsene for tilskudd til private barnehage skal avregnes og korrigeres etter kommunens avlagte regnskap for tilskuddsåret. Satsene baserer seg på kommunens utgifter til de kommunale barnehagene. For 2012 var kommunens utgift til de kommunale barnehagene ca. 1 mill. kr høyere enn budsjettert. Dette skyldes et mye høyere pensjonsoppgjør i kommunen i 2012 enn forutsatt. Dette påvirket satsene og den totale utbetalingen til de private barnehagene med kr ,-. Satsene har økt med henholdsvis kr 4200,- for småbarn og kr 2600,- for store barn. Endelige satser for drift ordinære barnehager småbarn(1-2 åringer) kr ,- og store barn (3-5 åringer) Kr ,-. For kapitalsatser og familiebarnehager er det ingen endringer da vi her bruker nasjonale satser. 47

48 Barnevern Barnevern har isolert sett et overskudd på Kr ,- Avviket skyldes hovedsakelig færre grunnskoleelever i andre kommuner og innsparte lønnsmidler i barnevernstjenesten. Helse og omsorg Totalt sett endte området Helse og omsorg med et positivt avvik på 1,5 % eller 1,5 mill. kr i forhold til vedtatte ramme. Støttekontakt og omsorgslønn endte med en kostnad på 0,4 mill. kr lavere enn budsjett. Dette er faktiske utregninger i tråd med vedtak. Det er stipulert med noe buffer ut fra at vi forventer en jevn økning innenfor begge områder. Så har ikke skjedd, samt at alle vedtak ikke er oppfylt av ulike grunner. Det gjelder særlig støttekontakt. Vi har redusert bruken av medikamenter, har bedre styring på innkjøp og lager samt at vi har ny innkjøpsavtale. Annet forbruksmateriell er en «sekkepost» som blir brukt til svært ulike føringer og er vanskelig å budsjettere. Den er også knyttet opp mot salgsinntekter og varelager i flere virksomheter. Kjøp og finansiell leasing av driftsmidler ble høyere enn antatt i budsjettet. Dette skyldes innkjøp knyttet til prosjektmidler og uforutsette utgifter som innkjøp av industrimaskiner på kjøkken, vaskeri, avdeling, utvidelse av signalanlegg samt utrangert fysioterapiutstyr. Det er mottatt mer i brukerbetaling enn det som var budsjettert. Beregningene er usikre grunnet uvisst beregningsgrunnlag. Totalt sett er det gjort svært mange justeringer og endringer underveis grunnet sammenslåing av Pleie og omsorg og Familie og helse. Det er derfor vanskelig å rapportere på alle detaljer knyttet noen poster. En av dem er samhandlingsreformen. Det vi vet er at vi før avregning ligger an til å gå i balanse på medfinansieringen. Vi betaler ikke for utskrivningsklare pasienter. De andre tiltakene knyttet til samhandlingsreformen er gjort i tråd med og innenfor rammene. Plan og samfunn Regnskap pr viser for Plan og samfunn samlet har et mindreforbruk på kr ,-. Et avvik som i prosent utgjør 0,5 %. Når en ser på områdene isolert forklares de største avvikene som følger: NAV hadde et negativt avvik på 0,6 mill. kr pr utgangen av året. Avviket kan i hovedsak forklares i merforbruk ved utbetaling gjennom velferdssystemet, dvs. utbetaling til livsopphold, dekning av husleie, kommunale avgifter m.m. Tjenesten eiendom har hatt kun mindre avvik på utgiftssiden, men har hatt en høyere inntekt knyttet til husleie, noe som i hovedsak skyldes større aktivitet på utleiesiden, enn budsjettert, samt 48

49 at sykelønnsrefusjon er blitt kompensert med noe rimelige arbeidskraft gjennom arbeidstilvenningstiltak. Plan og miljø har et merforbruk hovedsakelig knyttet til bruk av konsulenttjenester, samt økte utgifter knyttet til gebyrer og mer reiseaktivitet. Årsaken til merforbruket er i stor grad påvirket av økt aktivitet knyttet til knyttet plan- og bygningsloven. Dette har gitt en vesentlig økning i inntektene. Denne utviklingen forventes ikke videreført i Kommunale veier har merforbruk knyttet til økt vedlikehold på strekningen Sogn/Rustad som ikke var budsjettert. Selvkostområdene Selvkostområdene hadde ved utgangen av året et negativt avvik på hele 2,9 mill. kr. Hele avviket skyldes inntektssvikt i form av for lave gebyrer på både vann- og avløpssiden. Jevnaker kommune har gjennom sin lokale forskrift satt som krav at alle abonnenter skal montere vannmåler. Dette gjør at det pr i dag betales avgift etter reelt forbruk i motsetning til tidligere da forbruket ble stipulert og det ble minimum betalt for 200 m3. Reelt forbruk viser seg å være betydelig lavere enn hva som ble lagt til grunn da forbruksgebyret for 2012 ble fastslått og siden avgiften ikke relativt sett økte tilstrekkelig, har dette ført til mindreinntekt/avvik. Vann og avløp er en selvkosttjeneste, dvs. at kostnader til investeringer og drift fullt ut skal dekkes av gebyrer. Mindreinntekten belaster inneværende års regnskap i kommunen, men vil bli dekket inn igjen av framtidige inntekter via fremførbart underskudd i selvkostregnskapet Ansvar 170 overordnet økonomi Ansvar 170 B Budsjett (j) Avvik Lønn og pensjon avsatt i sentral lønnspott Overføringer til andre Tap på krav Avsetn til bundne fond - renter fond/gavemidler Avskrivninger Sum utgift ansvar 170 i 1B Refusjon 0 Motpost avskrivninger Sum inntekt ansvar 170 i 1B Sum netto ansvar 170 i 1B Lønn og pensjon I sentral avsatt lønnspott er det opprinnelig budsjettert med midler til å dekke konsekvensens av lønnsoppgjøret 2012, med 4% som var anslått lønnsvekst i statsbudsjettet. Pensjon består i korte trekk av betalt premie og netto pensjonskostnad. Differansen mellom disse er premieavvik. Det er netto pensjonskostnad som skal utgiftsføres i regnskapet. Premieavviket 49

50 fordeles over 15 år for avvik påløpt 2010 og tidligere, mens det for påløpt fra og med 2011 fordeles på 10 år. Budsjettmessig beregnes pensjon når resultatenhetene legger sine detaljbudsjett og differansen opp til beregnet netto pensjonskostnad avsettes på ansvar 170. Aktuarberegningen som forelå i januar 2012 ga endelig størrelse på netto pensjonskostnad. Etter fordeling av midler til områdene etter konsekvensen av sentralt og lokalt lønnsoppgjør, er det et negativt avvik på lønns- og pensjonspotten på 0,7 mill. kr. Det vil si for lite avsatt. Detaljert er fordelingen på pensjon, ansvar 170 overordnet økonomi slik: 2012 Budsjett (j) Avvik Pensjon totalt Herav permieavvik Ansvar Resultatenhetene Utvikling i forholdet mellom betalt premie og netto pensjonskostnad: Betalt premie Netto pensjonskostnad Overføring til andre Diverse gebyrer, avgifter og banktjenester. Tap på krav Bokført tap knyttet til utlån, husleie, barnehage og sfo. Avsetning til bundne fond Dette er avsetning av renter i forbindelse med bundne fond og gavemidler. Avskrivninger Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid er avskrevet etter gjeldende avskrivningssatser. 50

51 Sammenstilling 1A, IB og ansvar 170 (tall i 1.000) Regnskap Budsjett (j) Avvik Til fordeling drift 1A B - resultatenhetene Ansvar Mindreforbruk Selvkostområdene For kommunens tjenester innenfor vann, avløp og feiing beregnes avgiften etter selvkostprinsippet. Det vil si at tjenestene skal finansieres 100 % av inntekter fra abonnentene. Eventuelle over-/underskudd avregnes mot akkumulert resultat i selvkostregnskapet for å ha fleksibilitet i forhold til generelle inntekts- og kostnadssvingninger over noen år (3 5 år), men resultatet og saldo på fondene kan likevel danne grunnlag for å justere avgiften for kommende budsjettår. Det er også foretatt beregninger for å synligjøre dekningsgrad innenfor andre tjenesteområder som er gebyr-/avgiftsbelagt. Disse fremgår av samleoversikten nedenfor. Inntekter Kostnader Over(+)/ underskudd (- ) Selvkost er ytterligere spesifisert i note 5.11 i årsregnskapet. Her finnes også status fra Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HRA AS) på selvkostområdet for renovasjon. 6.3 Finans Kommunens finansreglement og rutinene setter rammer for finansiell risiko og beskriver krav til rapportering for finansforvaltningen Nøkkeltall for finansiell risiko og finansiell avkastning Stresstest Akkumulert underskudd pr ) Resultat 2012 Balansen 2012 Årets Avsetn(+)/ Dekningsgradsfond dekningsgrad bruk av (-) i % 1) deknings- pr ) gradsfond Vann % Avløp % Feiing % Oppmåling % Byggesak % SFO - Toso skole % SFO - Bergerbakken % 1) Årets dekningsgrad før ev.avsetning/bruk av dekningsgradsfond. 2) Dekningsgradsfondene er bundne driftsfond. Disse kan kun benyttes til dekning av framtidige driftsutgifter på tilhørende selvkostområde. Dekningsgradsfond må benyttes innen en 3-5 års periode. 3) Årets over-/underskudd er avregnet mot tidligere års fremført underskudd. Stresstesten måler effekten av forhåndsdefinerte markedssjokk. Utført stresstest viser mulig tap for kommunen basert på et scenario hvor renten øker med 2 % og det blir et fall i aksjemarkedet på 35 %. Et slikt scenario vurderes som lite sannsynlig. Dette underbygges av signaler om fortsatt 51

52 langsom økning av rentenivået fra Norges bank. Rapporter fra fondsforvalterne melder fortsatt usikkerhet i den globale økonomien, men de tror denne usikkerhet er priset inn i aksjemarkedet. Stresstest - Jevnaker kommune Utført per: Testet: Status finansforvaltning per 3. tertial Balanse Balanse Endrings Durasjon Beregnet % MNOK parameter tap % Gjeld med p.t. rente 40,3 % 126,3 2,00 % 2,5 Gjeld med flytende rente 24,2 % 75,8 2,00 % 1,5 Gjeld med fast rente 35,5 % 111,2 3,78 Finanspassiva 100 % 313 4,0 1,3 % Innskudd i bank og korte pengem. 100,0 % 36 2,00 % -0,7 Anleggsobligasjoner 0,0 % Norske omløpsobligasjoner 0,0 % 0,00 5,0 Utenl. omløpsobligasjoner 0,0 % 0,00 5,0 Fast eiendom 0,0 % Norske aksjer 0,0 % 0,00 Utenl. aksjer 0,0 % 0,00 Netto valutaeksponering Finansaktiva 100 % 36 Samlet tap for markedsrisiko for langsiktige finansaktiva 0,00 0,0 % Mulig tap vil utgjøre : 3,32 0,7 % Stresstest av Finansreglementets rammer 4,24 Stresstesten viser at forvaltningen per ligger på et lavere risikonivå enn hva finansreglementets rammer tillater av risiko. Når man i tillegg legger til at testen er utført med strengere risikoparametere enn hva som er sannsynlig markedsendring i nær fremtid vurderes finansforvaltningen å ikke utgjøre noen vesentlig finansiell risiko for kommunen Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Med ledig likviditet til driftsformål menes midler som skal være tilgjengelig for den daglige driften av kommunen. Midlene skal forvaltes med sikte på lav finansiell risiko og høy likviditet. I 2012 ble plasserte midler i Odin og Skagenfondene innløst. Gevinst samt innløst beløp, totalt ble i henhold til kommunestyrevedtak 53/12 brukt til ekstraordinær nedbetaling av langsiktig gjeld. Driftslikviditet er plassert som bankinnskudd og 11,1 mill. kr av ledig likviditet er plassert i pengemarkedsfond. kr Plassering av ledig likviditet pr KLP pengemarked: Bokført verdi i kr Avkastning i perioden i kr (3.tertial) Avkastning hiå i kr Markedsverdi i kr Avkastning i perioden i % Avkastning hiå i % Avkastning ift referanseindeks (ST1X) hiå ,22 3,21 % 1,71 % 52

53 Avkastning for 2012 ble på 3,21 %. Tilsvarende plassering i bankinnskudd med gjeldende betingelser i henhold til bankavtalen ville gitt en avkastning på 2,16 % Finansiell risiko Kredittrisiko Status Fondet investerer i rentebærende verdipapirer med lav kurs- og kredittrisiko, utstedt, eller garantert, av staten, fylkeskommuner, kommuner, banker og kredittforetak (maksimalt 20% kredittvekst). Norm iht finansreglement Stat/kommune, finans. Durasjon (gjennom - snittlig varighet) 0-4 måneder. 0,25 (3 mnd) Bankinnskudd Øvrig ledig likviditet er sammen med driftslikviditeten per plassert som bankinnskudd hos kommunens hovedbankforbindelse Sparebank 1 Ringerike Hadeland til en gjennomsnittlig rentebetingelse for 2012 på 2,16 % p.a. Rentebetingelsene ligger 0,2 % over markedsrentene (1 mnd. gjennomsnittlig Nibor-rente). Finansiell risiko knyttet til plassering av driftslikviditet vurderes som lav og likviditeten er tilfredsstillende. Kommunens likviditet anses å være god. Likviditetsgrad 1 er 2,526 og ligger derved over normen på minimum Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler Samlet netto lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) er per utgangen av året på 312,8 mill.kr. Det er foretatt låneopptak til investeringer og startlån i henhold til revidert budsjett på hhv 39,7 og 3,5 mill. kr. I fordeling mellom fast og flytende rente er utgjør den faste andelen 35,6 % og ligger derved innenfor finansreglementets retningslinjer. Finansiell risiko Status Norm iht finansreglement Renterisiko 111,2 mill.kr (35,6 %) fastrente - 79,4 mill.kr 4,24 % til ,5 mill.kr 3,56 % til ,3 mill.kr 4,41 % til ,1 mll.kr 3,04 % til Gjennomsnittlig vektet rentebinding er på 3,8 år. 201,6 mill.kr (64,4%) flytende rente Risikospredning Gjeldsporteføljen er fordelt på flere lån og 3 långivere. 1/3 Fastrente / snitt rentebinding 3 år (0-5 år) 1/3 Flytende rente 1/3 Vurderes løpende Færrest mulig lån, men begrense refinansierings-risikoen. 53

54 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 Andel fastrente i % Andel flytende rente i % 10,0 0,0 1 tertial 11 2 tertial 11 3 tertial 11 1.tertial 12 2.tertial 12 3.tertial Langsiktige finansielle aktiva Med langsiktige finansielle aktiva (LFA) menes midler som ikke er utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. Det vil si at de er adskilt fra driftslikviditeten omtalt ovenfor og kan plasseres i rente- og aksjemarkedet. I forvaltningen av disse midlene godtas noe lavere likviditet mot muligheten for høyere avkastning på sikt. Midler plassert gjennom forvaltningsselskapene Odin Forvaltning AS og Skagen AS er i løpet av året innløst og pr utgangen av året har Jevnaker kommune ingen midler plassert som langsiktige finansielle aktiva. Verdien på porteføljen ved innløsningen var som følger Avk. Bokført verdi Avk. 3. Avk.ved Markedsverdi Avk. 3 Avk. hiå i referanseindeks Fond 1/1 i kr tertial i kr salg i kr i kr tertial i % % hiå* Skagen vekst ,0 % 7,3 % 9,2 % Odin Norge ,0 % 12,1 % Odin Norden ,0 % 12,0 % Odin Global ,0 % 11,8 % Sum fond ,0 % 9,7 % *Fondets referanseindeks 54

55 Akk.beholdning - Fond vs bank Akkumulert beholdning fond (ledig driftslikviditet + LFA) Referanse: Akkumulert beholdning ved 1-mnd Nibor + 0, JanFebMarAprMaiJun JulAugSepOktNovDesJanFebMarAprMaiJun JulAug Akkumulert avkastning langsiktig plasseringer sett ift alternativ plassering i bank. Finansiell risiko Renterisiko ingen langsiktige plasseringer i obligasjons- eller pengemarkedsfond (kun kortsiktig). Systematisk risiko (markedsrisiko) Jevnaker kommune har ingen langsiktige plasseringer i aksjemarkedet pr utgangen av

56 6.4 Investeringer Regnskapsskjema 2A investeringer Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnsk i fjor (beløp i 1.000) Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Totalt sett ble investeringsregnskapet for 2012 gjort opp i balanse. Isolert sett foreligger det imidlertid merforbruk på enkelte investeringsprosjekter, jfr. note 5.5 i årsregnskapet og saksframlegget. Investering i anleggsmidler Årets investering i anleggsmidler utgjør totalt 79,4 mill. kr mot budsjettert 8,4 mill. kr. Det ble i forbindelse med kommunestyrets behandling av årsregnskapet for 2011, sak 95/12. vedtatt at gjenstående bevilget kostnadsramme og tilhørende finansiering på investeringsprosjekter som ikke var fullført eller avsluttet pr skulle overføres til 2012 samtidig som budsjettjustering vedr kunstisbanen som ble foretatt i 2011 ble re-budsjettert. Sammen med budsjettjusteringen som ble foretatt i slutten av året, k-sak 112/12, utgjør dette 6 mill. kr. For avviksforklaring se punkt 5.3.x Utlån og forskutteringer Budsjettet ble regulert med 3,5 mill. kr i henhold til k-sak 52/12 hvor det ble vedtatt å ta opp ytterligere i startlånsmidler. Det er gitt utlån i form av startlån fra Husbanken med totalt 4 mill. kr. I tillegg er det utgiftsført egenkapitalinnskudd til KLP med 0,8 mill. kr og kjøp av aksjer i Ringerike kultureiendom AS for 1 mill. kr. Avdrag på lån Avdrag på lån på til sammen 1,7 mill. kr er avdrag til Husbanken på lån til videre utlån. Bruk av lånemidler 56

57 Investeringsregnskapet for 2012 er finansiert med bruk av lån på totalt 48,5 mill. kr i henhold til budsjett. Tilskudd til investeringer Mottatte tilskudd til investeringer er spillemidler/statlige overføringer til kunstisbane- /energisentralprosjektet med 12,8 mill. kr samt 0,2 mill. kr til møteplassen. Mottatte avdrag på lån og refusjoner Gjelder mottatte avdrag fra startlån-brukere 1,4 mill. kr, refusjon fra Gran kommune til kunstisbane 1,5 mill. kr og refusjon fra Statens vegvesen 0,3 mill. kr. Andre inntekter Gave fra Sparebankstiftelsen 0,75 mill. kr til møteplassen. 57

58 6.4.2 Regnskapsskjema 2B investering i anleggsmidler Påløpt Avvik / Kostnadsramme Regnskap Oppr budsjett Justert budsj Regnskap rest INVESTERINGSPROSJEKTER Opprinnelig Justert tidl. år (2011) budsj SE111 Jevnaker menighet - investeringstilskudd TD005 Klima og energiplan TD208 Rehab ledningsnett - avløp TD212 Rehab ledningsnett - vann TD221 Renseanlegg - bassenghall, gulv utv tak TD223 Forsystem vannmålere TD224 Bakteriemåling vannforsyning TD225 Renseanlegg, krav fra arbeidstilsynet omb. Ren-forurenset sone TD400 Rehabilitering samfunnshus (+TD703) TD405 Påkostninger kommunal boligmasse TD409 Jevnaker Idrettshall TD412 Kunstisbane/energientral-prosjekt TD416 Rehabilitering JORS TD424 Carport hjemmesykepleien TD425 Rehabilitering tak TD426 Erverv grunn Bergermoen TD427 Styring heis JORS TD428 Tilpassning for å ta imot varme (JORS,skole,hall) TD429 Kjøp "kulturhuset Torget" Storgt TD430 Møteplassen Jevnaker skole TD431 Varmepumper kommunale bygg (TD411 Ny barnehage omdisp) TD601 Samferdselstiltak TD602 Kart/oppmåling TD609 Rehabilitering vei TD625 Adkomstvei Rønnerudsmarka TD626 Sidegater Nesbakken - rehabilitering TD627 Næringsområde Bergermoen TD629 Kombibil med strøapparat TD630 Klippeaggregat/traktorklipper TD631 Strandpromenade TD632 Ombygging skolevegen TD633 Jevnaker skole adm. Fløy UE100 + UE EDB UE115 JS100Politiker-PC UE200 Sentrumsutvikling T O T A L T Kommentar til enkeltprosjekter Når det gjelder de enkelte investeringsprosjektene (som fremgår i oversikten 2B over) er det på flere områder regnskapsført mer detaljert ved at det er opprettet flere prosjektnummer administrativt enn det som følger av vedtaksnivået i budsjettet. Dette gjør at flere prosjektnummer må ses i sammenheng innenfor områdene når det gjelder bevilgningen. Merforbruk og mindreforbruk isolert sett for hvert enkelt prosjekt gir derfor nødvendigvis ikke et dekkende bilde. Når det gjelder de prosjektene som har mindreforbruk i 2012 skyldes det i all hovedsak tidsforskyvning og gjenstående arbeider som er planlagt gjennomført i 2013 (under forutsetning av at bevilgningene blir rebudsjettert). Dette kommenteres derfor ikke spesifikt. Jf. Note 5,4 i investeringsregnskapet. Prosjekt: TD 005 Klima og energiplan INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD005 Klima og energiplan Planlagt:. Div. enøktiltak i kommunale bygg. Tiltakene er hovedsakelig tiltenkt varme pumper og bassengaggregat. 58

59 Gjennomført:. Bassengaggregat Toso- og Jevnaker skole. Nytt hovedaggregat på Toso skole. Varmepumpe Toso skole. Videre framdrift: Varmepumpe Bergerbakken skole Ev. avvik: Rest er tenkt brukt i 2013 Prosjekt: TD 208 Rehab ledningsnett - avløp INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD208 Rehab ledningsnett avløp Planlagt:. Tiltak for planlagte og uforutsette hendelser innenfor avløpsnettet. Gjennomført: Omlegging av avløpsnettet i Skoleveien pluss mindre uforutsette tiltak. Videre framdrift: Videre oppfølging av rehabiliteringer og reparasjoner. Ev. avvik: Pga. store investeringer i 2012 var det ikke mer ressurser til å starte nye prosjekter. (Skoleveien ble veldig kompleks). Arbeidet følges opp i 2013 Prosjekt: TD 212 Rehab. ledningsnett - vann INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD212 Rehab.ledningsnett vann Planlagt: Tiltak for planlagte og uforutsette hendelser innenfor vannledningsnettet. Gjennomført: Rehabilitering av vannledning i Skoleveien, ny hovedvannledning langs fylkesvei 245 og opp mot Skoleveien, nye hovedvannledning fra Skoleveien og fram til Jevnaker skole og ny hovedvannledning rundt kunstisbanen Videre framdrift: Videre oppfølging i 2013 Ev. avvik: Store investeringer i 2012 og mangel på ressurser. Stor usikkerhet rundt gjennomførte prosjekter. Prosjekt: TD 221 Renseanlegg bassenghall, gulv utv. tak INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD221 Renseanlegg bassenghall Planlagt: Legge nytt tak på bassenghallen. Gjennomført: Prosjektet er gjennomført Ev. avvik: Tiltataket ble mindre kostbart enn forhåndskalkulert Prosjekt: TD 223 Forsystem vannmålere 59

60 INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD223 Forsystem vannmålere Planlagt: Installere forsystem for vannmålere i Tiltaket vil forenkle avlesing av vannmålere. Gjennomført: Tiltaket er i hovedsak gjennomført i 2012 Videre framdrift: Det gjenstår noe arbeid som ferdigstilles i april Prosjektet vil holde opprinnelig budsjett. Ev. avvik: Prosjektet har tatt noe lenger tid enn hva som er planlagt. Prosjekt: TD 224 Bakteriemåling vannforsyning INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD224 Bakteriemåling vannfors Planlagt: Installere bakteriemåling som varsler uønskede bakterier på et tidlig tidspunkt. Gjennomført: Systemet er montert Ev. avvik: Prosjektet ble kr ,- dyrere enn planlagt pga. implementering til driftskontrollsystemet. Prosjekt: TD 225 Renseanlegg krav fra arbeidstilsynet om ren/forurenset sone INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD225 Renseanlegg krav fra arb Planlagt: Oppgradere ansattes muligheter for vask og desinfisering etter å ha vært i inne i uren sone. Gjennomført: Tiltaket er gjennomført Ev. avvik: Tiltaket ble kr ,- dyrere enn planlagt til tross for at mye av arbeidet ble utført av egne folk. Dette skyldes at ventilasjonsbiten ble vesentlig dyre enn kalkulert fra leverandør. Prosjekt: TD 400 Rehab. samfunnshus INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD400 Rehab. Samfunnshus Planlagt: Forberede lokaler til flytting av legekontor, ombygging av lokaler på stab, nye kontorer på Plan og samfunn. Gjennomført: Bygget om kontorlokaler til IKT, bygget to nye kontorer på Plan og samfunn. Oppgradert møterom og formannssekretærs kontor. Erstattet legekontor fra Storgata 24 med nye kontor i Samfunnshuset. Videre framdrift: Helsedelen blir rehabilitert i sin helhet i

61 Ev. avvik: Tiltakene har vært prioritert for å oppnå en rasjonell drift. Tiltakene må også sees i sammenheng med utfasing av Engbo og kjøp av Storgaten 24. Prosjekt: TD 405 Påkostninger kommunal boligmasse INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD405 Påkostn komm. boligm Planlagt: Rehabilitere kommunale leiligheter. Gjennomført: 3 leiligheter er rehabilitert. Videre er det foretatt noen mindre branntekniske utbedringer. Videre framdrift: Flere leiligheter har rehabiliteringsbehov. Arbeidet vil fortsette i Ev. avvik: Pga. at leilighetene var utleid og ikke tilgjengelige i 2012, var det ikke mulig å rehabilitere så mange leiligheter som planlagt Prosjekt: TD 409 Jevnaker idrettshall INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD409 Jevnaker idrettshall Planlagt: Trinn 1 i rehabiliteringen tilsier: Nytt gulv, ny belysning, skifte dører i hallen og rehabilitering av ventilasjonsanlegget. Gjennomført: Alt planlagt arbeid er gjennomført Videre framdrift: Trinn 2 for 2013: Rehabilitere fellesarealer dvs. inngangsparti, kafe og garderober. Ev. avvik: Avviket sees i sammenheng med videreføring av prosjektet. Prosjekt: TD 412 Kunstisbane/energisentral INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD412 Kunstisbane/energisentr Planlagt: Bygge nye kunstisbane kombinert med etablering av energisentral. Gjennomført: Anleggene er gjennomført. Det er foretatt ferdigbefaring og denne er godkjent. Anlegget åpnet Videre framdrift: Det er behov for parkmessig oppgradering rundt anlegget. Videre er det behov for strukturering av parkeringsforhold, samt trafikksikkerhetsmessige gode løsninger. Tiltakene er tenkt utført i Ev. avvik: Til tross for noen tilleggsbestillinger ble anlegget noe rimeligere enn antatt. Prosjekt: TD 416 Rehab. JORS 61

62 INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD416 Rehab. JORS Planlagt: Nød- og lederlys samt takdekking Bergly Gjennomført: Alt er gjennomført Ev. avvik: Byttet noe mer lederlys enn antatt. Prosjekt: TD 424 Carport hjemmesykepleien INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD424 Carport hjemmesykepl Planlagt: Carport for tjenestebiler. Gjennomført: Tiltaket er gjennomført Ev. avvik: kr 8.000,- mindre forbruk enn budsjettert Prosjekt: TD 424 Rehab. tak INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD424 Rehab. Tak Planlagt: Tilleggsisolering og nytt tak på Toso skole. Gjennomført: Tiltaket er utført Ev. avvik: Lite avvik Prosjekt: TD 426 Erverv grunn Bergermoen INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD426 Erverv grunn Bergermoen Planlagt: Kjøpe en næringstomt på 1,2 daa ved siden av kommunens lagerbygg Gjennomført: Handelen er foretatt Videre framdrift: Det skal fortas en grensejustering til gammel eier og kommunen. Ev. avvik: Moderate kostnader gjenstår Prosjekt: TD 427 Styring heis JORS INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD427 Styring heis JORS Planlagt: Ny automatikk i heisen til omsorgsblokka 62

63 Gjennomført: Tiltak er gjennomført Prosjekt: TD 428 Tilpasning for å ta imot varme (JORS, skole, hall) INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD428 Tilp. for å ta imot varme Planlagt: Tilpasse eksisterende varmeanlegg til fjernvarme Gjennomført: Alt tiltenkt arbeid er gjennomført Ev. avvik: Pga. tilkobling til energisentralen ble tiltaket mer omfattende og komplisert enn antatt. Prosjekt: TD 429 Kjøp Storgata 24 INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD429 Kjøp Storgata Planlagt: Kjøp av Storgata 24 og tilpasse bygningen til kommunale formål (plan 2) Gjennomført: Bygget er kjøpt. Deler av plan 2 er utført i 2012 Videre framdrift: Plan 2 ferdigstilles i løpet av mars 2013 Ev. avvik: Ombygging av lokalene videreføres i Prosjekt: TD 430 Møteplassen Jevnaker skole INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD430 Møteplassen Jevnaker sko Planlagt: Bygge nærmiljøanlegg ved skolen i samarbeid med elevrådet og FAU Gjennomført: Anlegget er bygget. Det gjenstår små justeringer fra leverandør Videre framdrift: Det er ønske om å gjøre oppgradering av området rundt. Ev. avvik: Tiltaket har et merforbruk på kr ,-. Noe av dette skyldes at deler av arbeidet ble basert på dugnadsinnsats. Det var vanskelig å få tak i folk og arbeidet måtte derfor settes bort for å holde fremdrift. Videre ble det uforutsette store utgifter på grunnarbeidet. Prosjekt: TD 431 Varmepumper kommunale bygg INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD431 Varmepumper Planlagt: ENØK tiltak Gjennomført: Tiltakene er utført og må sees i sammenheng med TD 005 Klima Energiplan 63

64 Videre framdrift: Arbeidet fortsetter i 2013 i henhold til Klima Energiplan Ev. avvik: Prosjektet videreføres i 2013 Prosjekt: TD 601 Samferdselstiltak INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD601 Samferdselstiltak Planlagt: Trafikksikkerhetstiltak Jevnaker skole. Det ble søkt støtte til flere tiltak som ikke ble innvilget av Fylket Gjennomført: Trafikksikkerhetstiltak ved Jevnaker skole med tilskudd fra fylket. Videre framdrift: Videre trafikksikkerhetstiltak i henhold til igangsatt trafikksikkerhetsplan Ev. avvik: Fylket gav kun støtte til ett trafikksikkerhetstiltak i (TD 601 sees i sammenheng med TD 609) Prosjekt: TD 602 Kart/oppmåling INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD602 Kart/oppmåling Planlagt: Regelmessig oppdatering av informasjon fra Kartverket Gjennomført: Kjøp av geovekstdata er utsatt til 2013 Videre framdrift: Følges opp i 2013 Ev. avvik: Kjøpet er utsatt. Prosjekt: TD 609 Rehab. vei INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD609 Rehab. Vei Planlagt: Kommunestyret bevilget kr til rehabilitering av kommunale veier. Tiltakene skulle gjøres ut fra en prioriteringsliste. Gjennomført: Deler av Bergerbakkveien og hele Sagveien ble totalrenovert. Arbeidene ble lagt ut på anbud Videre framdrift: Videre vedlikehold og rehabilitering av kommunale veier Ev. avvik: Anbudene ble vesentlig dyrere enn forutsatt. Det ble derfor totalrehabilitert mindre vei enn planlagt. Det var nødvendig å skifte ut mye dårlig masse i Bergerbakkveien. (TD 601 sees i sammenheng med TD 609) Prosjekt: TD 625 Adkomstvei Rønnerudmarka 64

65 INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD625 Adkomstvei Rønnerudm Planlagt: Sekkepost for mindre trafikksikkerhetstiltak. Gjennomført: Tiltak er ikke utført Ev. avvik: Ikke prioritert Prosjekt: TD 626 Sidegater Nesbakken rehab. INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD626 Sidegater Nesbakken Planlagt: Full rehabilitering av Kirkegata i forbindelse med legging av fjernvarmerør Gjennomført: Tiltaket er delvis gjennomført, men ikke ferdigstilt Videre framdrift: Videreføres fra inngang legekontor opp Glimtstubben og innkjøring til parkeringsplass torget. Ev. avvik: Samkjøring med legging av fjernvarmerør resulterte i at vinteren kom før anlegget var ferdig. Prosjekt: TD 627 Næringsområde Bergermoen INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD627 Næringsomr. Bergermoen Planlagt: Bruke penger fra disposisjonsfondet for å investere i infrastruktur til Bergermoen. Tilsvarende beløp for salg av tomter skulle føres tilbake til disposisjonsfondet. Gjennomført: Tiltaket ble tatt ut Prosjekt: TD 629 Kombibil med strøapparat INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD629 Kombibil m/strøapparat Planlagt: Kjøp av ny lastebil med strøapparat. Gjennomført: Tiltaket er gjennomført Ev. avvik: Kjøpet ble noe billigere enn forutsatt. Prosjekt: TD 630 Klippeaggregat/traktorklipper INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik 65

66 TD630 Klippeaggregat/trakrotkl Planlagt: Kjøp av minitraktor Gjennomført: Tiltaket er gjennomført Ev. avvik: Kjøpet ble rimeligere enn antatt Prosjekt: TD 631 Strandpromenade INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD631 Strandpromenade Planlagt: Utsatt Prosjekt: TD 632 Ombygging skoleveien INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD632 Omb. Skoleveien Planlagt: Full rehabilitering av Skoleveien kombinert med legging av vann og avløp og fjernvarmerør. Gjennomført: Nytt forsterknings- og bærelag er lagt. Klargjort for asfaltering. Videre framdrift: Asfaltering våren 2013 Ev. avvik: Tiltaket trakk ut i tid pga. koordinering med fjernvarmerør. Det var ikke hensiktsmessig å legge asfalt pga. kulde. Prosjekt: TD 633 Jevnaker skole administrasjonsfløy INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik TD633 Jevnaker skole adm.fløy Planlagt: Kr er tiltenkt konsulenthjelp for utredning og prosjektering etter passivhusprinsippet. Gjennomført: Tiltaket er vedtatt bygd etter TEK 10 og kontrakt er signert Videre framdrift: Gjennomføring av bygget. Byggestart januar 2013, antatt ferdig november 2013 Prosjekt: UE 200 Sentrumsutvikling INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik UE200 Sentrumsutvikling Planlagt: Diverse tiltak i sentrum Gjennomført: Kommunen, banken og Felberggården har inngått en avtale om å bygge miljøstasjon utenfor Samfunnshuset. Denne ble igangsatt i 2012 og delvis gjennomført. 66

67 Prosjekt: UE 100 EDB INVESTERING 2011 Oppr. bud 2012 Just bud 2012 Regns Avvik UE100 EDB Planlagt: Oppgradering av utstyr/programvare, smarte tavler til skolene, oppgradering Visma Enterprise (lønn, økonomi, fakturering m.m.), Notus portal, oppgradering av sak-arkiv system, e-post til alle, integrasjoner mellom IST og lønnssystem, utskifting av terminalservere lukket nett, oppgradering fra Office 2003 til 2010, oppgradering av infrastruktur, VmWare (virtualisering), ny brannmur, kalenderfunksjon, ny portalløsning (www.jevnaker.kommune.no) Gjennomført: De største tingene er i all hovedsak gjennomført i Videre framdrift: Ny portal skal etter planen lanseres i mars Iverksetting av vedtatt digitaliseringsstrategi vil skje fortløpende. Ev. avvik: Kr av den totale kostnadsrammen er ikke benyttet i Midlene ønskes rebudsjettert i 2013 til videre anskaffelser innenfor IKT-området. 67

68 6.5 Balansen Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital pr I oversikten under presenteres hovedtall for balanseregnskapet for perioden BALANSEREGNSKAP EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anlegg Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endr. regnskprinsipp som påvirker AK Drift Regnskapsmessig mindreforbruk Kapitalkonto Sum egenkapital Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Sertifikatlån Andre lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

69 Anleggsmidler Anleggsmidler er i balansen definert som eiendeler bestemt il varig eie eller bruk for kommunen, jf. Note 4.7 kapitalkonto og note 5.3 anleggsmidler i regnskapet. Endring i anleggsmidler skjer på bakgrunn av investeringsnivå, ev. salg av eiendom, størrelsen på utlånsvirksomhet, aksjer, andeler og pensjonsmidler. Eiendommer,anlegg og utstyr Inngående balanse Tilgang i regnskapsåret Avgang i regnskapsåret Avskrivinger i regnskapsåret Bokført verdi Utlån via Husbanken (startlån) var i 2012 på 4 mill. kr. Pensjonsmidlene, som gir utrykk for hvor mye kommunen har avsatt (aktuarberegnet) til å møte framtidige pensjonsforpliktelser er økt med 31,1 mill. kr. Pensjonsmidlene må ses i sammenheng med pensjonsforpliktelsene og disse har i regnskapsåret økt med 42,6 mill kr. Omløpsmidler Kortsiktige fordringer har økt med 7,3 mill. kr fra til ,1 mill. kr av dette er momskompensasjon, 1,6 mill. kr utgjør sikring for finansiell handel (strøm) overfor Ringsaker kommune (k-sak 112/09), refusjon sykepenger utgjør 0,5 mill. kr mens resterende gjelder øvrige utestående fordringer. Premieavviket utgjør 28.8 mill. kr. Økningen på 10,9 mill. kr fører til at framtidig årlig utgift knyttet til amortisert premieavvik vil øke. Til å dekke framtidig avvik er det pr avsatt 4,6 mill. kr på øremerket disposisjonsfond. Se note 4.2 i årsregnskapet. 25,1 mill. kr er plassert i ordinære bankinnskudd og 11,1 mill. kr er plassert i pengemarkedsfond. Totale likvide midler med fradrag av ubrukte lånemidler og bundne fond tilsvarer 24,3 mill. kr. Dette er ikke tilstrekkelig til å innfri kortsiktig gjeld som pr utgjør 25,4 mill. kr. Arbeidskapital Arbeidskapital = omløpsmidler kortsiktig gjeld Endring i arbeidskapital pr år Endringen i arbeidskapital sier noe om kommunens betalingsevne har forbedret eller forverret seg i løpet av året. Figuren til høyre viser hvordan arbeidskapitalen har endret seg fra I løpet av 2012 endret arbeidskapitalen seg i negativ retning med 14,5 mill. kr. Av dette har transaksjoner i drift- og investeringsregnskapet (utgifter, inntekter, ut- og innbetalinger) 12,6 mill. kr. Resterende endring, 1,8 mill. kr, er endring i ubrukte lånemidler. Jevnaker kommunes

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

Årsrapport 2014. Nav Inderøy

Årsrapport 2014. Nav Inderøy Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Status «Bærekraftig utvikling» og budsjettvedtak for 2015. Helse- og omsorgstjenesten 12.05.2015

Status «Bærekraftig utvikling» og budsjettvedtak for 2015. Helse- og omsorgstjenesten 12.05.2015 Status «Bærekraftig utvikling» og budsjettvedtak for 2015 Helse- og omsorgstjenesten 12.05.2015 Helsetjenesten 12.05.2015 Midlertidig opphør av enhetslederstilling t.o.m. Enhetsleder Helse gikk av med

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl

Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl LOKALT MÅLEKART 2011 Virksomhet: Familierelaterte tjenester Leder: Hilde Dybedahl Kort beskrivelse av virksomhetens tjenesteområde: Virksomheten består av følgende avdelinger: Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Årsrapport 2012. Bistand og omsorg

Årsrapport 2012. Bistand og omsorg Årsrapport 2012 Bistand og omsorg Inderøy kommune Årsrapport 2012 1. Om resultatenheten Bistand og omsorg Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Per Arne Olsen Institusjon Heidi

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage Årsrapport 2013 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn: Sandvollan skole og barnhage. Enhetsleder Tjenester Tjenesteleder Brukere

Detaljer

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune

FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN. Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune FYSIOTERAPI I KOMMUNEHELSETJENESTEN Turnusseminar Drammen 4. og 5. November 2015. Britt L. Eide Johansen Fysioterapeut Lier kommune HISTORIKK På 1970-tallet startet utbyggingen av distriktshelsetjenesten.

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015

STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 STRATEGISK PLAN 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2015 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Modum. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: 6. Telefon: 7. Bakgrunn - Hvorfor gikk dere i gang?

Modum. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: 6. Telefon: 7. Bakgrunn - Hvorfor gikk dere i gang? Modum 2. Navn på prosjektet: Innovasjon for bedre folkehelse 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Innovasjon for bedre folkehelse gjennom utvikling av nye tiltak og modeller innen kommunesektoren. Arbeidet

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Omsorg og rehabilitering

Omsorg og rehabilitering Omsorg og rehabilitering Første år med Omsorg og rehabilitering som egen enhet Mye kulturbygging Samling av avd. Soltun på ett plan og økt bemanningen med 1 årsverk Opprettet tildelingskontor Tatt i bruk

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 30.05.2012 kl. 09.15 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2.ETG. RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Friskliv. Vi samler trådene

Friskliv. Vi samler trådene Friskliv Modum kompetansesenter for de øvrige kommunene. Etablere et ambulant team Utarbeide en bred tjenestemeny til samarbeidskommunene Tre og tre kommuner samhandler Læring og mestring Lærings- og mestringssenter

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Attføringsrapport 4. kvartal/hele 2014

Attføringsrapport 4. kvartal/hele 2014 Attføringsrapport 4. kvartal/hele 2014 Oversikt over godkjente plasser i Skjermet sektor, ved utgangen av 4. kvartal 2014 Tiltak Godkjente plasser Faktiske antall personer Kommentarer Avklaring 24 24 Tar

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse - innledning

Medarbeiderundersøkelse - innledning Medarbeiderundersøkelse - innledning 1. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge medarbeidertilfredshet både i den enkelte avdeling og for kommunen som helhet. Informasjonen vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage»

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage» Årsrapport 2013 «Utøy skole og barnehage» 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester

Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Ny kommunestruktur faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Faktagrunnlag Helse og omsorgstjenester Institusjonstjenester Hjemmetjenester Helsetjenester Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2013

Medarbeiderundersøkelsen 2013 Medarbeiderundersøkelsen 2013 Resultater Partssammensatt utvalg 4. mars 2014 Svarprosent 2013: 3 70 inviterete /2 47 svar 2012: 3 337 inviterete /2 369 svar 2013 69 % 2012 71 % 2011 64 % 0 10 20 30 40

Detaljer

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Rådmann Arne Sverre Dahl Helse og omsorgsplan Status Gjennomføring av tiltakene skjer i hht oppsatt framdriftsplan: September 2014: Oppstart

Detaljer

1 Virksomhetsplan 2016. Virksomhetsplan 2016. Institusjons- og forebyggende tjenester område Helse og omsorg

1 Virksomhetsplan 2016. Virksomhetsplan 2016. Institusjons- og forebyggende tjenester område Helse og omsorg 1 Institusjons- og forebyggende tjenester område Helse og omsorg 2 Innhold Om enheten... 3 Kort beskrivelse av enheten... 3 Rammebetingelser... 4 Gjennomgående målekort... 5 Målekort for enheten... 7 Beskrivelse

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

2: Gode tjenester og godt omdømme Blant de 100 beste på kommunebarometeret

2: Gode tjenester og godt omdømme Blant de 100 beste på kommunebarometeret 1.0 Rådmannens ledelse og stab og 1.1 Fellestjenester Prioritet/mål 1: Virksomhetene holder sine budsjetter dvs Totalbudsjettet holdes Eget (Rådmannens ledelse og stab samt Fellestjenester) holdes Variasjoner

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015 VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Årsmelding interkommunal barneverntjeneste. Virksomhetsleder Familie og Velferd: Kristin Kalbakk. Avdelingsleder barnevern: Karen Haverstad

Årsmelding interkommunal barneverntjeneste. Virksomhetsleder Familie og Velferd: Kristin Kalbakk. Avdelingsleder barnevern: Karen Haverstad Årsmelding interkommunal barneverntjeneste Virksomhetsleder Familie og Velferd: Kristin Kalbakk Avdelingsleder barnevern: Karen Haverstad 1 Litt om virksomheten Sel og Vågå kommuner har hatt interkommunal

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/1424. Hovedutvalg helse og omsorg 13.04.2016

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/1424. Hovedutvalg helse og omsorg 13.04.2016 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/1424 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 13.04.2016 TILTAK ØKONOMI 2016 - HELSE-OG OMSORGSETATEN Helse og omsorgssjefens

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage Årsrapport 2014 Utøy skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer