FLESBERG KOMMUNE. RAPPORT FOR 2. TERTIAL 2011 INNHOLD: Side. Tertialrapport Flesberg kommune. Sammendrag driftsregnskapet...

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE RAPPORT FOR 2. TERTIAL 2011 INNHOLD: Side Sammendrag driftsregnskapet...2 Politisk administrasjon...8 Fellestjenesten...9 Oppvekst og kultur...13 NAV Numedal - Sosial og barnevern...18 Helse/pleie og omsorg...21 Teknikk, plan og ressurs...29 Investeringsprosjekter...33 Finans...35 Fravær...37

2 Gjennom året utarbeides det to tertialrapporter, pr. 1. mai og 1. september, som bl.a. rapporterer på økonomi, målindikatorer og arbeidsprogram som er vedtatt gjennom budsjettvedtak i kommunestyret og status på gjennomføring av investeringsprosjekter. Ved årets slutt utarbeides egen årsmelding. Herved fremlegges 2. tertialrapport for Sammendrag driftsregnskapet Tabellen under viser kolonnene: Revidert budsjett viser sum bevilgning for hele året inkl. budsjettregulering pr. 1. tertial hvor etatene; Oppvekst og kultur, Helse og omsorg og Teknikk, plan og utvikling fikk en generell økning av sine rammer med henholdsvis , og kroner. Periodisert budsjett = Viser hva som er beregnet bevilgning de 8 første månedene i 2011 ved normal drift. Regnskap Viser hva som faktisk er brukt (regnskapsført) pr Avvik - avvik mellom periodisert budsjett og regnskap Prognose viser hva fagavdelingen beregner som avvik mellom bevilgning og regnskap ved årets slutt. Budsjett vedtatt 2011 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Prognose Politisk adm Fellestjenesten Oppvekst og kultur NAV-Numedal sosial og barnevern Helse og omsorg Teknikk, plan og ressurs Flesberg kirkelig fellesråd Ymse Prognoser for resten av året viser avvik på flere etater. I Fellestjenesten dreier det seg om ca kroner som er overføring til krisesenteret på Kongsberg. Fra 2011 ble midler til krisesenter tatt inn i rammetilskuddet. Dette ble det ikke tatt hensyn til ved etatens tildeling av ramme. I etaten Helse og omsorg er det stipulert avvik på 2,3 millioner kroner ved årets slutt. Avviket kan kort oppsummeres ved at pålagt innsparing ikke er gjennomført, høyt sykefravær har generert mer bruk av vikarbyrå enn forutsatt i budsjettet og kjøp av tjenester fra andre ligger over budsjett. Det er ikke realistisk å legge opp til at avviket kan hentes inn i løpet av 3. tertial, men det må henstilles om at det ikke påføres ytterligere avvik. 2

3 I etaten Teknikk, plan og ressurs er det stipulert avvik ved årets slutt på 0,7 million kroner. Avviket gjelder den delen av driften som kommer under selvkostområdet. Nye beregninger viser at selvkostområdet er budsjettert med et bidrag i driften på 0,4 millioner kroner mer enn 100 % dekningsgrad vil tilsi. I tillegg er det stipulert at vi vil få inn 0,3 millioner kroner mindre i byggesaksgebyr enn hva det er lagt opp til i budsjettet. Det ble i budsjett for 2011 avsatt 2 millioner kroner til dekning av lønnsoppgjør i året. Resultatet viser at det er behov for ca. 1,3 millioner kroner. Det er derfor stipulert et positivt avvik på 0,7 millioner kroner. Se for øvrig etatenes kommentarer i rapporten. Tabellen under viser kommunens inntekter og utgifter som ikke er en del av etatenes områder. Viser til egen kolonne med kommentarer og tall henvisning for mer utdypende kommentarer under tabellen. Revidert Budsjett Regnskap Avvik Prognose Kommentarer: budsjett Drift Etatene - netto ramme Drift Andre inntekter: Skatteinntekter Anslått merinntekt Rammetilskudd ok Eiendomsskatt ok Konsesjonskraft - netto Anslått merinntekt Konsesjonsavgifter Innbetales i desember Kompensasjonstilskudd Innbetales i desember Motpost avskrivninger Regnskapsføres i desember Kompensasjon mva investeringsregnskapet ok Premieavvik KLP/amortisering (7*) Regnskapsføres i desember, se kommentarer pkt 9 Dekning av tidl.års regnskapsm.merforbruk Merforbruk i 2009 dekkes i 2011 Disponering av tidligere overskudd Regnskapsføres i desember Overføring til investeringsregnskap Regnskapsføres i desember Avsetning til bundne fond Regnskapsføres i desember Avsetning til disposisjonsfond Regnskapsføres i desember Netto renter ok Avdrag ok Netto drift

4 1. Skatteinntekter/rammetilskudd Tabellen under viser hvor mye av skatteinngangen pr. 1. september utgjør av total skatteinngang pr. år for perioden Som tabellen viser har vi til nå fått inn 66 % av budsjettert skatteinngang, mens på samme tidspunkt i 2010 var det kommet inn 73 % av total skatteinngang for året. Erfaringsvis endrer skatteinngangen seg mest i månedene september til november da avregning og nye fordelingstall for 2010 kommer. Reduksjon i skatteinngang fra 2010 til anslag 2011 har sammenheng med kommuneopplegget for Her vedtok regjeringen å senke skattenes andel av samlede inntekter fra omlag 45 pst. til 40 pst. Samtidig ble rammetilskuddet til kommunene økt slik at endringen i makro er nøytral. Skattprosenten (skattøre) til kommunene ble derfor senket med 1,5 prosentpoeng. Tendensen viser at Flesberg har en lavere reduksjon enn hva det er lagt opp til budsjettet: Differanse Kommentarer: 2010/2011 Sum skatt 1.september ,18 % % av total skatteinngang 67 % 65 % 63 % 66 % Totalt i året Budsjett Sum skatt 31. des ,92 % Skatteinngangen er 2,18 % lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Anslag i budsjett - 6,9%. Kommunens anslag jfr budsjett er reduksjon på 6,9 % i forhold til skatteinngang for Tabellen over viser altså at Flesberg kommune pr. 1. september har reduksjon i skatteinngangen med 2,18 %, landet har på samme tidspunkt reduksjon på 2,3 %. På årsbasis tilsier den siste prognosen fra staten i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2011 at kommunenes (landets) skatteinntekter skal reduseres med nær 5,4 pst i forhold til skatteinngangen i Flesberg kommune med 6,9 pst. Kommunens skatteinntekter pr. 1. september ligger altså godt over anslått budsjett, og vi har satt opp en prognose på at dette vil utgjøre ca kroner ved årets slutt. 2. Eiendomsskatt Flesberg kommune har eiendomsskatt på verker og bruk, dvs. produksjonsbedrifter. Eiendomsskatten er i sin helhet en kommunal skatt. I vår kommune utgjør eiendomsskatten 2,8 millioner kroner, og av dette beløpet utgjør det mest vesentlige eiendomsskatt fra kraftproduksjonsanlegg. Eiendomsskatten vil over tid variere i takt med utviklingen i spotmarkedsprisen på elektrisk kraft, fordi takseringen bygger på et gjennomsnitt av de siste 5 års spotmarkedspris. Stortinget innførte i 2003 en såkalt minimumsverdi i takseringssammenheng på 0,95 kr/kwh og en maksimumsverdi på 2,35 kr/kwh. Pr. i dag har så å si alle våre produksjonsanlegg nådd maksimumsverdien. Fra kommunenes side jobbes det gjennom LVK (Landssammenslutningen for vassdragskommuner) med å få fjernet minimums- og maksimumsverdi. 3. Konsesjonskraftinntekter Ved opprinnelig budsjett 2011 var kraftinntektene satt til 1,1 million kroner. Denne ble høynet med kroner ved fremleggelse av 1. tertialrapport. Pr. i dag ser vi at vi allerede nå har mottatt inntekter ved slag av konsesjonskraft tilsvarende årets reviderte budsjett. Vi anslår derfor en ytterligere inntekt på ca. 4

5 kroner for resten av året. Økningen har sammenheng med høy kraftpris gjennom hele sommeren og at anskaffelseskost ikke ble så høy som først antatt. Vi har også fått tilbakebetalt kr ,- fra 2010 jfr. beregnet selvkostpris på kraftproduksjonen. 4. Konsesjonsavgifter I enhver konsesjon for erverv av fallrettigheter eller regulering av vassdrag blir konsesjonær pålagt å betale den berørte kommune konsesjonsavgifter. Konsesjonsavgiftene er dels ment å være en andel av verdiskapningen til det berørte distrikt, og dels kompensasjon for generelle skader og ulemper som ikke erstattes på annen måte. Konsesjonsavgiftene kan i dag likestilles med miljøavgifter på andre samfunnssektorer. Mens miljøulempene ved andre energikilder er av global karakter for eksempel CO2 utslipp er miljøulempene ved vannkraftutbygging av lokal karakter. Ulempenes lokale karakter vises i konsesjonsavgiftenes lokale adressant. I 2011 er konsesjonsavgiftene forventet å bli 0,4 millioner kroner og avsettes til kommunens næringsfond (bundet driftsfond). Avsetningen blir brukt til næringsformål i året. 5. Kompensasjonstilskudd fra staten Kommunen mottar kompensasjonstilskudd fra staten med bakgrunn i utbygging av Flesbergtunet. Kompensasjonstilskuddet dekker renter og avdrag på deler av låneopptak til dette formålet. 6. Momskompensasjon fra investeringer Kommunen mottar kompensasjon på betalt merverdiavgift på investeringer som ikke er næringsrelaterte eller innen vanlige momspliktige områder som vann, avløp etc. Momskompensasjonen på investeringer regnskapsføres i driftsregnskapet jfr. regnskapsforskriftene som ligger til grunn for kommunens regnskapsføring. I 2011 sier de samme forskriftene at minimum 40 % av momskompensasjon skal tilbakeføres som finansiering av investeringene. Flesberg kommune har i 2011 budsjettert med å overføre hele momskompensasjonen tilbake til investeringsregnskapet som finansiering. 7. Premieavvik/amortisering Kommunen betaler pensjonspremie til pensjonsselskapet hvert år for å sette av penger til framtidige utbetalinger av pensjon. Differansen mellom innbetalt premie og pensjonskostnaden i året er premieavvik. Dersom premieavviket er positivt, altså at det er betalt mer i premie enn kostnaden, skal differansen inntektsføres dette året. Dette er en fiktiv føring som påvirker driftsresultatet. Inntektsføringen skal så utgiftsføres med like store andeler de påfølgende 10 år og kalles amortisering. Våren 2011 ble det varslet at premieavviket ville bli negativt på ca kroner. Det ble tatt hensyn til denne økningen med tilleggsbevilgning ved framleggelse av 1. tertialrapport. Pr. 15. september foreligger det ny prognose som viser at det blir et positivt premieavvik på ca. 0,8 million kroner. Det vil si at vi har 1,4 million kroner i positivt avvik pr i forhold til budsjett. 8. Dekning av tidligere års merforbruk Det er i årets budsjett tatt med inndekning av regnskapsmessig merforbruk i 2009 på 1 million kroner. 9. Disponering av tidligere overskudd I tråd med vedtak i Kommunestyresak 24/2011 disponeres regnskapsmessig overskudd fra 2010 i Regnskapsføring av disponeringen skjer ved regnskapsavslutningen for

6 10. Overføring til investeringsregnskapet Midler som blir overført fra driftsregnskapet til medfinansiering av prosjekter i investeringsregnskapet. Av beløpet på 2,6 millioner kroner utgjør 2,5 millioner kroner mottatt momskompensasjon av investeringsprosjekter jfr. pkt Avsetning til bundne fond Avsetning til bundne fond (næringsfond) i 2011 på 0,4 millioner kroner er konsesjonsavgifter. Se omtale i pkt Avsetning til disposisjonsfond Det er i revidert budsjett 2011 lagt opp til at kommunen avsetter 3,1 millioner kroner til disposisjonsfond. Det er også lagt opp til at det brukes ca. 2 millioner kroner av disposisjonsfondet til å finansiere investeringer. Dersom forutsetningene i denne tertialrapporten slår til vil disponibelt disposisjonsfond ved årets slutt vil være ca. 2 millioner kroner. 13. Netto renter og avdrag Netto rente og avdrag på 5,3 millioner kroner utgjør på årsbasis; 2,1 millioner i renteutgifter på innlån, 3,8 millioner kroner i avdragsutgifter og 0,6 millioner kroner i renteinntekter på bankinnskudd. Oppsummert Rådmannen ber om at prognosene i tabellene ovenfor følges opp med budsjettregulering slik at budsjettet blir realistisk og foreslår følgende reguleringer i framleggelse av 2. tertial 2011: Fellestjenesten (til krisesenteret) økes Helse og omsorg økes TRP selvkostområdene, reduserte inntekter økes Avsetning til lønnsoppgjør reduseres Anslag skatteinngang økes Inntekter ved salg konsesjonskraft økes Premieavvik - pensjonspremie/kostnad reduseres

7 Etatenes Driftsrammer Figuren under viser etatenes andel av netto driftsramme i % av totale netto driftsutgifter i 2011 Flesberg kirkelig fellesråd; 2,1 % Teknikk, plan og ressurs; 9,1 % Ymse; 2,1 % Fellestjeneste n; 9,8 % Politisk styring; 1,6 % Helse og omsorg; 33,5 % Oppvekst og kultur; 35,4 % NAV-Numedal, sosial, barnevern; 5,2 % 7

8 Politisk administrasjon Økonomi Etat (T) Budsjett vedtatt 2011 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Politisk adm Sentral statusvurdering: Positivt avvik på kroner. En del møtegodtgjøring for allerede gjennomførte møter er ikke utgiftsført. 8

9 Fellestjenesten Økonomi Etat (T) Budsjett vedtatt 2011 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Fellestjenesten Under Sentraladministrasjonen (SA) er den økonomiske status slik: Ansvar 100 (Adm.sentral): Merforbruk på ca Skyldes i hovedsak at lønnsutgiftene har økt mer enn budsjettert. Ansvar 101 (Fellesutgifter): I balanse for kapitlet, men noe merforbruk på for eksempel kopiering, telefon og juridisk bistand. Ansvar 102 (interkommunale prosjekter) viser et merforbruk på kr ,-. Skal sendes refusjonskrav på deler av utgiftene. Ansvar 103 (organisasjonsutvikling): Et lite mindreforbruk, ingen spesielle kommentarer. Ansvar 104 (IKT) viser et mindreforbruk på kr Skyldes i noen grad periodiseringen, men også at det så langt har vært mindre innkjøp/vedlikehold enn det som ligger i budsjettet. For øvrig er det små avvik som det ikke skulle være nødvendig å kommentere særskilt. Konklusjon: Det er først og fremst merforbruket innenfor ansvar 102 som gir grunn til bekymring. Bl.a. har utgifter til krisesenteret hatt en betydelig økning. Økte utgifter til dette formålet ble delvis kompensert gjennom rammetilskuddet for 2011 uten at rammen til Sentraladministrasjonen ble økt tilsvarende. Vi ber derfor om at det tilføres kroner til etatens ramme. Aktuelle tiltak: Det aller meste av utgiftene i SA er "bundne utgifter", dvs. lønnsutgifter, lisensutgifter, faste avtaler ifm Kongsbergregionen, Fønk, Felles skattekontor osv. og dermed på kort sikt ikke mulig å endre på. Skal utgiftene reduseres må det bli på f.eks. porto, kopiering og papirutgifter. 9

10 Arbeidsprogram 2011: Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) Arbeidsprogram/tiltak Videreutvikle kommunens arbeidsgiverplattform med hovedfokus på ledelse. Oppfølging av lederopplæring gjennomført i 2009 og Oppdatere og følge opp kommunens personalreglement, HMS-arbeid og løpende personalarbeid. Gjennomføre kap , kap , og kap. 5 lønnsforhandlinger. Gjennomføre medarbeiderundersøkelse Som et viktig verktøy for oppfølging av lederseminaret er det utarbeidet en lederplakat. Et kontinuerlig arbeid som tas ved behov. Prosessen er startet og datoer for de ulike aktivitetene er fastsatt. Planlagt gjennomført i 2011 Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov; innen så vel bygge-saksbehandling som eldreomsorg og barnehager (2.6) Kommunen skal møte publikum på en hyggelig, informativ og effektiv måte (4.1) Fokusområder: IKT og informasjonshåndtering. Informasjon: Bidra med nødvendige ressurser til videreutvikling og forbedring av kommunens informasjon til publikum ved hjelp av IKT og internett, herunder å tilrettelegge informasjon og tjenester for Min-Side (selvbetjeningsløsninger). Infoskriv/velkomstpakke eller møter med nye innbyggere. Gjennomføring av Ephorte-moduler (ansettelse, byggesak og delingsmodul) i samarbeid med aktuelle etater. Sluttføre arkivering i K2000. Starte prosessen med fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte. Starte prosessen med innføring av fullelektronisk arkiv Vurdere ny utgivelse av interkommunalt hytte/fritidsmagasin i Numedal (ble første gang utgitt sommeren 2010). Sluttføring av Arkivplanen (fastsetting av rutiner). Prosjektet om nye kommunale hjemmesider er gjennomført. Fase 2 i forbindelse med kommunalt intranett, er gjennomført og hvor det nå er muligheter for å legge inn nyheter med mer. Kommunen etablert med side på Facebook som ledd i å bruke sosiale medier som viktig del av informasjonsarbeidet. Nytt innbyggermøte aktuelt høsten 2011 Dette vil bli ivaretatt som en del av prosjektet fullelektronisk arkiv P.g.a. kapasitetsproblemer i Fellestjenesten er dette p.t. ikke en prioritert sak. Se punkt ovenfor. Arbeidsgruppa har på det nærmeste utarbeidet forslag til forprosjekt og som skal behandles politisk. Dette fritidsmagasinet har blitt utgitt i sommer slik som planlagt. Arkivplanen vil bli en del av prosessen rundt fullelektronisk arkiv. 10

11 Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og effektive fellesløsninger (3.12) Andre oppgaver Bidra med nødvendige ressurser i pågående prosess i interkommunalt IKT-samarbeid innenfor Kongsbergregionen, samt prosjekter som sikkerhet og telefoni. Bidra til å videreutvikle interkommunalt samarbeid innenfor Sentraladministrasjonen og i samarbeid med andre etater. Kommunestyre- og fylkestingsvalget: o For- og etterarbeid o Gjennomføring av valget (tidligstemmegivning, forhåndsstemmegivning og valgdagene) o Valg til styrer, råd og utvalg Lage nye forskrifter om åpningstider i h.h.t. serveringsloven. evt. som interkommunalt samarbeid. Sluttføring revisjon av plan for kriseledelsen og beredskapsplanen Utarbeide reglement for de politiske komiteene. Revisjon av kommunens politivedtekter Er godt i rute, vi bidrar med det som er forutsatt, men prosjektene vil nok kreve enda mer deltagelse av ansatte i FT. Prosjektet Fullelektronisk arkiv vil gripe inn i organiseringen av FT. I tillegg er vi med i et prosjekt i regi av Kongsbergregionen om felles telefonisystem, som gjennomføres i disse dager. Forhåndsstemmingen foregikk uten problemer. Alt valgteknisk arbeid har blitt gjennomført i h.h.t. aktuelle prosedyrer. Ikke påbegynt Ikke gjennomført siste del av planen. Ikke påbegynt Ikke påbegynt 11

12 Målindikatorer: Utviklingsmål: Behov for revisjon innhold nettsider Mål Økonomi: % avvik regnskap/budsjett -3,1% -4,9 0,4% 0-2,8% Medarbeidere: Vernerunder Ja Delvis Ja Ja Ikke gjennomført enda Kompetansetiltak Ja Ja Ja Mer målrettet som planlagt e medarbeidersamtaler Ja Ja Ja Ja Ikke enda medarbeiderkartlegging 100% Nei Nei Ja Ikke enda Tjeneste: * Journalføring av post innen 3 dager Ja Ja Ja Ja Ja Ansettelser innen en mnd. etter søknadsfrist Ja Ja I hovedsak Ja Ja Bistå etatene i personalsaker og i HMS ved behov og på kort Ja Ja Ja Ja Ja varsel Fysisk arkivering og avslutning av saker i Ephorte Ikke Ikke påbegynt Ikke Påbegynt Påbegynnes Ikke påbegynt påbegynt ** Intern IKT-bistand- og hjelp i administrasjon På dagen Telefonisk på Telefonisk på Telefonisk på Ja dagen, ellers i løpet av 2 dager dagen, ellers ila 2 dager dagen, ellers ila 2 dager Elektroniske tjenester (selvbetjening): Ephorte-moduler- herunder ansettelsesmodul Nei Nei Nei Påbegynt som en del av fullelektronisk arkiv Skjermdialog (inkl. tjenestekatalog) Videre- Videre-utvikles Videre-utvikles Videreutvikles En pågående prosess utvikle Ikke Påbegynt Påbegynnes 12 Nye hjemmesider gjennomført Videreutvikles En pågående prosess Samfunn: Brukerundersøkelse nettsider og e-serv.torg Nei Nei Nei Igangsettes Nei *P.g.a. redusert bemanning, samt deltagelse i prosjekter som fullelektronisk arkiv/arkivplan, makter vi ikke dette i løpet av 1 2 dager slik som tidligere, Arbeid med datasikkerhet og telefoni i tillegg til at 2011 er et valgår, gjør at vi i FT ikke makter å oppnå det som er vårt ambisjonsnivå verken når det gjelder journalføring av post eller å legge ut postlister på nett så tidlig som ønskelig. Hvis dette skal prioriteres høyere uten økt bemanning, må andre ting vike slik som brukerstøtte og andre interne tjenester vi yter. **Også her er det en stadig økt arbeidsmengde uten at ressursene har økt, noe som periodisk vil måtte føre til lengre responstid.

13 Oppvekst og kultur Økonomi Enhet Avvik hia Oppvekst og kultur adm Barnehagene i Flesberg Bibliotek Flesberg barne- og ungdomsskole Lampeland skole Etat (T) Budsjett vedtatt 2011 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Oppvekst og kultur Sentral statusvurdering: Regnskapet for oppvekst og kultur er pr i tilnærmet balanse, det samme gjelder de totale lønnsutgiftene i etaten. For oppvekst og kultur adm vises et positivt avvik på kr Dette skyldes bl.a. at kr , som ble overført til etaten etter kommunestyrevedtak i juni, er lagt under dette ansvaret, selv om midlene i hovedsak skal dekke merutgifter i barnehagen denne høsten. Fakturaer blir sendt etterskuddsvis for skoleskyss, derfor viser også denne posten et rimelig stort overskudd. Utgifter til konsulenttjenester og kurs, som nå viser et negativt avvik på over kr , ventes å gå i balanse ved årsslutt. Merutgifter her skal dekkes av SKUP-midler, dvs. statlige midler som er satt av på bundne driftsfond. For barnehage skyldes underskuddet høyere tilskudd til private barnehager enn budsjettert. Det varsles herved at en må påregne ytterligere økt tilskudd utover budsjett til private barnehager. Det er oppdaget en feil i forskriften, og kommunen er pålagt å beregne tilskuddet på nytt. Vår eksterne konsulent er i sluttfasen med dette arbeidet, og vi kan antyde en ekstra utbetaling samlet for alle private barnehager på kr Refusjonskrav fra andre kommuner er ennå ikke avklart. På biblioteket vil innkjøpet ut året tilpasses de resterende midlene på budsjettet. 13

14 Årsaken til skolenes merutgifter i forhold til budsjett er i hovedsak økte utgifter til lisenser og Felles Fronter i Kongsbergregionen, vår andel av regionale utgifter som ikke ble tilført budsjettet for Det vil i resten av semesteret bli noe lavere lønnsutgifter i barnehagen enn det som ble meldt i 1. tertialrapport grunnet utsatt flyttedato for ressurskrevende bruker. Noen av de avsatte lønnsmidlene kan da i venteperioden omdisponeres til vikarbruk. Det forventes likevel et negativt avvik på barnehageområdet ved årsslutt. Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier. Økonomi: % avvik regnskap/budsjett 0 Medarbeidere: attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6)... kompetanseutvikling og ressurser innen IKT både for elever og lærere (3.4) Tjeneste: Arbeidsprogram/tiltak 2011 Pr Utarbeide kompetanseplan for 2011 i samarbeid med private barnehager Gjennomføre tiltak i h.h.t. kompetanseplan for barnehagen. Gjennomføre 2 dager kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet i skolen med Vurdering for læring, jfr. Vurderingsforskriften. Videreutdanning i norsk for minimum 1 lærer, 30 studiepoeng. Gjennomføre medarbeiderundersøkelse med påfølgende tiltak. Alle medarbeidere skal få tilbud om minimum en medarbeidersamtale. Gjennomføre vernerunde i alle enheter. Ansvarlige lærere skal få opplæring i bruk av Fronters førstesideverktøy. IKT-veilederne skal gjennomføre datakurs på alle klassetrinn. Ikke gjennomført 80 % Ikke gjennomført noe kursing av lærere i bruk av fagsider i Fronter og vurdering i Fronter. på 8 av 10 trinn 14

15 Gode og effektive offentlige tjenester til brukerne (2.6) Fokus på samarbeid skole/barnehage hjem (4.1) Være tydelige på forventninger fra skolen til hjemmene (4.1) arbeider bl.a. målrettet med å utvikle elevenes lesekompetanse (3.4) Tilby leksehjelp. Aktuell samarbeidspartner er Frivillighetssentralen (4.1) Skolene skal ha fokus på tilpasset opplæring og optimalt læringsutbytte for den enkelte elev (3.4) Styrke skolen som møteplass og nærmiljøarena (4.1) Styrke holdningsskapende arbeid i barnehage og skole for både fysisk og psykisk helse, inkluderende miljø og kosthold (4.1) Skaffe alle søkere, som vi har plikt til å tilby plass, barnehageplass ved hovedopptaket. Gjennomføre prøveordning med fleksibel ferieavvikling for barn, foresatte og ansatte i Flesberg barnehage sommeren Oppvekstsjef gjennomfører en utviklingssamtale ved hver skole med fokus på oppfølging av skolens kvalitetssystem. Barnehagene og skolene skal ta i bruk WebFronter og bruke det til å utvikle hjemmesider. Flesberg kommune skal sammen med ni andre kommuner i landet delta i et prosjekt for å styrke samarbeidet mellom barnehage/skole og hjemmene. Formidle skolens forventninger til nye foreldre ved innskriving av nye elever uke 5 i 2011, bl.a. ved å dele ut forventningsdokumenter. Skolene skal jevnlig kartlegge leseferdigheter ved hjelp av LUS (leseutviklingsskjema) på barnetrinnet med påfølgende tiltak. Nytilsatte lærere skal få innføring i verktøyet LUS Lærerne skal ta i bruk kartleggingsportalen Conexus i kvalitetsarbeidet. Tilby leksehjelp til trinns elever utover det som er lovpålagt med hjelp av Frivillighetssentralen. Ungdomsskoleelevenes grunnskolepoeng skal i 2011 ligge over skolens resultater i Som en viktig del av det holdnings skapende arbeidet skal skolene gjennomføre minimum 3 MOT-samlinger i semesteret. Flesberg skole skal gjennomføre forestilling på 9. trinn Utarbeide felles retningslinjer for måltider i Flesberg barnehage på Flesberg skole. Pga. sykmelding ble utviklingssamtalen ikke gjennomført på Lampeland. Arbeid med utvikling av hjemmesider er påbegynt i mai Ikke gjennomført Ikke gjennomført Rapporteres i årsmelding... holdningsskapende arbeid med Ungdom med MOT i samarbeid med voksenleder har 15

16 fokus på verdier, valg og tro på egne krefter (3.4) ansvar for planlegging/gjennomføring av tilbudet i Ungdomsklubben. skape tilbud som engasjerer og appellerer til ungdom (3.12) Ha et aktivt samarbeid med Frivillighetssentralen og organisasjonen MOT (4.1) Alle lokale partnere har en felles forståelse av hvilke verdier som skaper «den gode oppvekst» og «det gode liv» i Flesberg (2.3) Alle barn i barnehage og grunnskole skal få oppleve profesjonelle kunstog kulturtilbud. Fokus på estetikk på uteområdene, rydding, gode lekeplasser (4.1). Å legge til rette for god sikkerhet ved av- og påstigning er viktig, både med tanke på utforming av venteplasser, kryssingspunkter og i forhold til opplæring av barna (3.10) Arbeidet med planlegging av ny felles barneskole/flerbrukshall på Stevningsmogen skal videreføres (3.4) Utarbeide en kulturplan (4.1) Kommune og næringsliv har god samhandling. ( 2.4) Ungdom med MOT fungerer som styre for den nye ungdomsklubben og gjennomfører minimum 4 styremøter i semesteret. Gjennomføre minimum 2 møter i kommunens MOT-gruppe der Frivillighetssentralen er representert. MOT- samlinger skal gjennomføres i alle avdelinger i Flesberg barnehage der MOTs holdninger og verdier blir satt i fokus. Arbeid med MOT-verdiene på skolens foreldremøte, minimum ett møte pr klassetrinn. MOTs holdninger og verdier arbeides kontinuerlig med i barnehagens og skolens dagligliv. Gjennomføre minst to arrangementer i barnehage og skole, bl.a. gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS), Den kulturelle oppvekstsekken (DKO) og Rikskonsertene. Kommunen skal i samarbeid med FAU ferdigstille arbeidet med å rehabilitere fotballbanen og uteområdet ved Flesberg skole, samt enklere tiltak ved Lampeland skole og barnehagene. I samarbeid med Teknikk, plan og ressurs (TPR) skal oppvekstsjefen være pådriver for at skolen skal få en tryggere løsning for av- og påstigning. Aktuelt plandokument: Trafikksikkerhetsplanen. Forberede plan for videre arbeid med ny barneskole/flerbrukshall på Stevningsmogen. Midler avsatt til oppstart prosjektering i Strategier for mandat, gjennomføring og innhold klart innen juli Vurdere praktisk bruk av sluttrapport fra internasjonalt forskningsprosjekt i Sverige, der Middelalderdalen er med 16 Ikke gjennomført i avdeling Lampeland og Svene. på 3. klassetrinn Konkretisering av atferdsnormer og synliggjøring av MOTbrua arbeides med. Ikke gjennomført Ikke framgang i arbeidet, se rapportering Teknikk, plan og ressurs. Ikke gjennomført Ikke gjennomført

17 Det er etablert mange og varierte kunst- og kulturtilbud (2.3) Arbeide for samordning og effektivisering av Den kommunale tjenesteproduksjonen i regionen (3.11) Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet i søken etter gode og Effektive fellesløsninger (3.1). Tilrettelegge arenaer for ulike fritidsaktiviteter (4.1) som et case. Ferdigstille registrering av lokale kunstnere. Samhandle tettere gjennom aktuelle tiltak med Flesberg Veksthus. I arbeidet med middelalderuka samarbeide med Modus senter for middelaldermusikk i Oslo. Sammen med andre aktører arrangerer ett åpent foredrag med kulturhistorisk tema. Samarbeide med folkehelsekoordinator om innkjøp av flere turkasser/turbok, i h.h.t. Plan for folkehelse Ha ett årlig møte med idrettsrådet for å bidra til økt helhetstenkning innen kultur og idrett. Ferdigstille plan for tilsyn i barnehagen, interkommunalt samarbeid. Gjennomføre tilsyn i to barnehager, interkommunalt samarbeid. Gjennomføre minimum 2 felles skoleledermøter i Numedal pr semester med særlig fokus på felles kompetanseutvikling for lærere. Gjennomføre kompetanseutviklingstiltak (kurs og nettverk) for lærere interkommunalt. Samarbeid innen skoleområdet i Rollag og Flesberg, ved at etatsleder i Flesberg og pedagogisk konsulent i Rollag får ansvar for konkrete oppgaver i begge kommunene. Oppstart: Januar Fortsette pågående regionalt samarbeid om drift av tekniske løsninger som Skobak, Oppad og felles Fronter i regi av Kongsbergregionen, samt fortsette nettverkssamarbeide på ledernivå i regionen. Følge opp Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Realisere kunstgressbane på Stevningsmogen. Ikke gjennomført Ikke gjennomført fordi aktuell avdeling på Veksthuset er lagt ned/flyttet. Ikke gjennomført Ikke gjennomført grunnet folkehelsekoordinators permisjon. 17

18 NAV Numedal - Sosial og barnevern Økonomi Etat (T) Budsjett vedtatt 2011 Periodisert budsjett Regnskap Avvik NAV-Numedal sosial og barnevern Tjenesten vurderes til å være ajour innen årsslutt. De største avvikene handler om vanskeligheter med periodisering av tilskudd og refusjoner fra andre. Prognosen tilsier et positivt avvik på sosialstønad og negativt avvik på området barnevern Arbeidsprogram 2011: Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov, innen så vel byggesaksbehandling som eldreomsorg og barnehager (2.6 og 3.6) Kommunen samarbeider bredt og tett og fremtidsrettet for å sikre gode løsninger for innbyggerne (2.6, 3.6 og 3.12) Arbeidsprogram/tiltak Drift av NAV Numedal som ny organisasjon vil også prege mye av NAV Numedal har fått enhetlig ledelse i 2010, og ny organisasjon begynner å sette seg. Det er en omfattende organisasjon med bred tjenestemeny. Det vil ta noe tid før en slik organisasjon har gått seg til. Gjennom partnerskapet skal både kommunale og statlige mål nåes. Vår visjon er; vi gir mennesker muligheter. Dette gjennom å være tydelig, tilstede og løsningsdyktig. Det er i partnerskapsmøter konkludert med å arbeide for like kommunale tjenestemenyer i NAV Numedal. Arbeid og aktivitet skal være styrende for innholdet i tjenestemenyene. Det jobbes kontinuerlig med forbedringer og målrettet med å stadig levere bedre tjenester. NAV Numedal har ved flere anledninger siste halvår vært høyest måloppnående NAV-kontor i fylket. Det har vært jobbet en del med rutiner, planer, struktur og arbeidsmiljø. Noe som også vil fortsette. Her kan nevnes at det skal avholdes brukerundersøkelse, medarbeiderundersøkelse, videre prosess med arbeidsmiljø. Arbeidet med lik tjenestemeny for kommunene fortsetter. Tjenesten har fått ny NAV-leder fra Partnerskapsmøtene vil være arena for videre drøftinger og rapporteringer på framdrift. Målstyring Målekort er et sentralt verktøy i målstyringen innenfor NAV, 18

19 Kommunen samarbeider bredt og tett og fremtidsrettet for å sikre gode løsninger for innbyggerne (2.6) Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov, innen så vel byggesaksbehandling som eldreomsorg og barnehager (2.6 og 3.6) Kommunen samarbeider bredt og tett og fremtidsrettet for å sikre gode løsninger for innbyggerne (2.6, 3.6 og 3.12) Bosetting flyktninger og viser hvordan en enhet presterer innenfor definerte styringsparametere. Målekortet skal gi informasjon om hva som skal måles, om målet er nådd og hvordan utviklingen er for de ulike styringsparametrene. De kommunalt valgte indikatorer i partnerskapet er: - Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp, inntil 6 mnd. - Andel mottakere økonomisk sosialhjelp som er under 24 år, - Andel mottakere økonomisk sosialhjelp som er i aktive tiltak, - Utbetaling økonomisk sosialhjelp i h.h.t. budsjett Vaktordning barnevern. Barnevernnettverket i Kongsbergregionen hadde eget programområdet/prosjekt for felles vaktordning. Nettverket har konkludert med behov for slik vaktordning da kommunen(e) ikke har etablert egen vaktordning. Rullering av fosterhjemsplan ferdigstillelse i 2011 Ferdigstillelse av plan for vold i nære relasjoner En aktiv deltakelse i barnevernsnettverket for Kongsberg regionen prioriteres. Mulighetsstudie rapporten fra Telemarksforskning vil få stor oppmerksomhet i Revidere internkontroll for barneverntjenesten. Det sendes søknad til Fylkesmannen om midler til barnevern jfr. Plan og kommunestyrevedtak. Her vil komme nye tiltak jfr. tildeling fra Fylkesmannen i Kvalifiseringsprogrammet videre utvikling, Innføring av elektronisk dokumenthandtering (statlig) kompetanseplan, markedsplan, m.m. Flesberg kommune er i gang med en 3-årig plan på bosetting av flyktninger ( ). En må påberegne budsjettmessige endringer i h.h.t. tidspunkt for bosetting i kommunen. Legges ved som en del av månedsrapporteringen til kommunene. Det vil bli foreslått å endre en kommunal indikator til å omfatte kvalifiseringsprogrammet. Ikke gjennomført. Kommunene har pr. i dag ikke vaktordning. Det forventes å komme på plass siste tertial sammen med de andre samarbeidende kommunene Iverksatt prosess for felles barnevern i Numedal. Forprosjekt igangsatt og skisse framdriftsplan utarbeidet Ikke gjennomført. Rullering av fosterhjemsplan Ferdigstillelse av plan for vold i nære relasjoner : Det er søkt om og innvilget midler fra Fylkesmannen til felles barnevernstilling i Numedal. For Flesberg7Rollag en økning på 60 % ansattressurs Kvalifiseringsprogrammet - under utvikling Innført elektronisk dokumentbehandling (statlig) Kompetanseplan Markedsplan /kontinuerlig framdrift. Utfordring med å framskaffe boliger i Flesberg. Videreføring av flyktningtjenesten, og bosetting framover, m.m. må det tas stilling til høsten Samarbeidsavtale Rollag og Flesberg klar til signering.forventer ny forespørsel fra IMDI som vil utløse politisk behandling. Målindikatorer: 19

20 2010 Mål 2011 Status pr Økonomi: % avvik regnskap/budsjett 0 % 0 % Medarbeidere: Vernerunder 1 1 ikke gjennomført Kompetansetiltak Div. kurs, omfattende NAVopplæring. Div.kurs/videreføring av kompetansetiltak kontinuerlig/gjennomført Arbeidsmiljø arbeidstilsynet Følge NAV Buskerud sin plan Følge plan/prosess for NAV Numedal Del 1 avsluttet/del 2 videreføres høst 11 jfr. Arbeidstilsynets rapport NAV Numedal Medarbeider undersøkelser Medarbeider undersøkelser høst 2011 (dato ) gjennomført e medarbeidersamtaler ja ja ja Tjeneste: Sosialtjenesten NAV Numedal 2 uker behandlingstid 2 uker behandlingstid Indikatorer fra målekort; Gjennomsnittlig stønadslengde øk. sosialhjelp, inntil 6 mnd. Andel mottakere økonomisk sosialhjelp som er under 24 år 30%, Andel mottakere øk. sosialhjelp som er i aktive tiltak 75%, Utbet. øk. sosialhjelp i h.h.t. budsjett gjennomført Gjennomsnittlig stønadslengde 3 mnd. Andel mottakere under 24 år under 20% Alle mottakere av sosialhjelp vilkår for ytelse, ofte aktivitetskrav. Utbetalinger, se økonomivurdering. NAV Numedal Kvalifiseringsprogrammet Jfr. tildelt måltall Jfr. tildelt måltall Kommunene under måltall F=2 /R=1 Lovpålagte frister Lovpålagte frister Men stort press på tjenesten Barneverntjenesten (flere ulike frister ut fra status i saker) Bostøtte Mnd.frister Mnd. frister gjennomført Elektroniske tjenester (selvbetjening): Søknadsskjema. Bostøtte Bostøtte gjennomført NAV Numedal flere selvbetjeningsløsninger Økt fokus på Økt fokus på selvbetjeningsløsninger gjennomført/kontinuerlig implementert selvbetjeningsløsninger Samfunn: Brukerundersøkelse Ikke gjennomført Skal gj.føres i Jfr. plan NAV Buskerud oktober 2011 (uke 41og 42) 20

21 Helse/pleie og omsorg Økonomi Enhet Avvik hia Helse, pleie og omsorg adm Hjemmetjenesten Kjøkkentjenesten Sykehjemmet Etat (T) Budsjett vedtatt 2011 Periodisert budsjett Regnskap Avvik Helse og omsorg Økonomi Etaten er i negativ balanse ved 2.tertial. Årsaken til dette er: Ikke gjennomførte omstillingstiltak kr Kjøp av varer og tjenester, dvs. blant annet kjøp av vikarer fra bemanningsselskap som en konsekvens av høyt sykefravær, og lav dekning av fagkompetanse. Sykefravær Etatens total Sykefravær 2. tertial 2011: 13,85 %. Sykefraværet i landets kommuner er i snitt på 10 % (2009 tall), innenfor pleie og omsorg holder sykefraværet seg stabilt på 11,1 %. Som en konsekvens av høyt sykefravær i etaten, fikk bedriftshelsetjenesten våren 2011 oppdraget med å gjennomfører en arbeidsmiljøundersøkelse. Undersøkelsen viser blant annet at det er savn av tydelig administrativ og operativ ledelse i organisasjonen. Rapporten synliggjør videre slitasje, motstand, usikkerhet, sykdom og fortvilelse blant ansatte. Rapporten beskriver at noe av årsaken til dette skyldes endringsprosesser som gjennomføres uten nok undersøkelse og gjennomgang av betydningen av lederressurser og forsterkning av ledelseskunnskap. Resultatet av undersøkelsen vil bli fremmet som egen sak til Arbeidsmiljøutvalget (AMU) i kommunen. SINTEF har blant annet i samarbeid med NAV Arbeidslivssenter gjennomført et omfattende forskningsprosjekt i kommunale pleie og omsorgstjenester. Funnene viser at mulighetene for effektiv ressursutnyttelse betinger at de grunnleggende 21

22 rammebetingelsene er på plass det vil si samarbeid, ledelse og arbeidsmiljø, og at sykefravær ofte er gode indikator på hvordan tilstanden på disse grunnleggende betingelsene for god utnyttelse av ressursene er i kommunen. Forskningsprosjekter har blant annet gjort følgende funn: Kommuner som er i økonomisk ubalanse har systematisk høyere sykefravær Samarbeidsforhold, ledelse og arbeidsmiljø er viktige forklaringsfaktorer for variasjon i sykefraværet. Arbeidstidsordninger har stor betydning i sykefraværsdebatten Tiltak som er planlagt iverksatt i etaten høst 2010: Ledere på alle nivå skal være synlige og tydelige. Det gis ikke rom for uformelt lederskap Ledere på alle nivå skal tilstrebe god informasjonsflyt og lik praksis også i oppfølging av informasjon Ledere på alle nivå skal oppmuntre til og utvikle hensiktsmessige samarbeidsarenaer som sikrer godt samarbeid og fleksible løsninger både i og mellom avdelingene Det skal utvikles forventningsavklaringer på hva som kan forventes av de ulike lederrollene Prinsipper for god ledelse ligger til grunn for utøvelse for lederskap Ledere gis kompetanse til å systematisere og anvende kunnskap i forhold til hva som kan gjøres for å forebygge sykdom og slitasje Systematisk oppfølging av IA avtalen Kartlegging og vurdering av uønsket deltid Reduksjon av uønsket deltid Etaten utgjør en spennende sektor som står ovenfor store endringer i årene som kommer, både med endret oppgavefordeling med spesialisthelsetjenestene, men også med at krav og forventninger blant brukerne øker. Dette fører til sterkere kompetansekrav, mer spesialisering, innføring av velferdsteknologi og høye krav til effektiv bruk av ressursene. De viktigste ressursene i kommunale pleie og omsorgstjenester er de ansatte. Høyt sykefravær er kostbart, tiltak knyttet mot reduksjon i sykefravær gir bedre økonomi, økt kvalitet i tjenestetilbudet og økt trivsel hos dyktige medarbeidere. Samhandling, samhandlingsreformen Regjeringen la i juni 2009 fram Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Reformen vil tre i kraft 1. januar Samhandlingsreformen bygger blant annet på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer, er det viktig at folk skal oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Målene med samhandlingsreformen er blant annet: Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmede og forebyggende arbeid Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet, samt kostnadseffektivitet Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp 22

23 Samhandlingsmodellen beskriver en funksjonsfordeling der sykehusene skal sette diagnose og starte behandling, og kommunene skal fortsette behandlingen og følge opp. Dette vil medføre store endringsbehov for kommunesektoren og kanskje særlig for de små kommunene, i forhold til økte krav om mer forpliktende samarbeid, økte krav til kvalitet og kompetanse. Etaten har samarbeid med Kongsbergregionen på følgende saker: Kvalitetsutvikling Turnusarbeid Helseløft Meldingsløft Innkjøpssamarbeid BTV innkjøp har fagansvaret for utvikling av innkjøp og logistikkvirksomheten i Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommune. BTV Innkjøp har ansvaret for inngåelse av rammeavtaler på forbruksvarer og tjenestekjøp, rådgivning og opplæring i innkjøp, samt innføring av egnede IT-systemer for styring av innkjøp og logistikkvirksomheten. - Etaten er med bistand fra innkjøpskoordinator i Kongsberg i gang med å inngå rammeavtaler for legemidler og multidoser med BTV innkjøp i forhold til - Etaten er med bistand fra innkjøpskoordinator i Kongsberg i gang med å inngå samme rammeavtale for bemanningsselskap som Kongsberg kommune - Etaten er med bistand fra innkjøpskoordinator i Kongsberg i gang med å å inngå samme rammeavtale for hjelpemidler som Kongsberg kommune. Etaten har fast samarbeid med Numedalskommunene på følgende saker: Palliasjon/smertelindring Demensomsorg Turnusarbeid Lavterskeltilbud/forebyggende team Etaten har samarbeid med Vestre Viken HF, Kongsberg sykehus på følgende saker: Samarbeidsavtale mellom primær-og spesialisthelsetjenesten i lokalsykehusområdet for Kongsberg sykehus somatikk og psykiatri Utvikling av samarbeid smittevern, i startfase Skal man gjennom samhandlingsreformen oppnå de ønskede effekter i forhold til pasienttilbudet, vil dette kreve omfattende tilpasninger og endringer både når det gjelder samhandling politikk/administrasjon, organisering, og kompetanseutvikling. Behovet for kompetanseoverføring til kommunene vil bli stort, både i innledende faser og senere i den kontinuerlige kompetanseutvikling på fagområder som over tid vil være i rivende utvikling. Det vil være viktig å avklare helseforetakenes rolle i denne kompetanseoverføringen. Det vil også være viktig å ha stor grad av fleksibilitet ved vurdering av ledige stillinger i etaten, slik at gjennomføringen av reformen blir forsvarlig. Det er en lav andel av årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning fra høyskole/universitet i etaten, jamfør kvalitetsindikatorer KOSTRA (KOmmune-STat-Rapportering)

24 Kvalitetsindikatorer KOSTRA KOmmune-STat-Rapportering 2010 Kvalitetsindikatorer Flesberg Gjennomsnitt Buskerud Lands snitt Andel plasser i tilrettelagt enerom ,8 93,5 Andel plasser i tilrettelagt enerom med bad/wc ,0 79,4 Fysioterapitimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,73 0,37 0,29 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,30 0,41 0,36 Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning fra høyskole/universitet

25 Arbeidsprogram Målområder: Tekst skrevet med kursiv refererer til utdrag fra kommuneplan, bl.a. hovedmålsettinger og strategier Kommunen tilbyr generelt gode og fleksible tjenester tilpasset brukernes behov, innen så vel byggesaksbehandling som eldreomsorg og barnehager (2.6 og 3.5) Planarbeider og prosesser som støtter opp under hovedmål i kommuneplanen. Arbeidsprogram/tiltak Organisasjonsendring i hjemmetjenestene. Tjenestene samles til en enhet. Fremtidig boligbehov for brukere med forskjellige behov er kartlagt. Videre arbeid for å få flere boliger, se investeringsbudsjettet (prosjektering/prosesskostnader). Folkehelseplan (sendt ut på høring høsten 2010) Demensplan skal utarbeides som en interkommunal plan i Numedal. Kvalitetsutviklingsplan Psykiatriplan rulleres Organisasjonsendringen er satt i gang fra 11. april. Evalueres vår Starter med kartleggingsarbeid m.h.t. boliger 20. mai. Folkehelseplan politisk vedtatt i kommunestyremøtet i februar. Demensplan under planlegging Kvalitet i dokumentasjon og journalføring vektlegges særskilt høst 2011 Psykiatriplan vurderes rullert interkommunalt høst 2011 Flesberg kommune fremstår som en attraktiv arbeidsplass med godt kvalifiserte medarbeidere (2.6) Kompetanseutviklingsplan videreføres. Kvalitetsutviklingsplan En enhetlig turnus for Flesbergtunet GAT (datasystem) innføres nå også i hjemmetjenestene. Kompetanseutviklingsplan evalueres høst Kvalitet i dokumentasjon og journalføring vektlegges særskilt høst 2011 Turnussystemet vurderes gjennomgått i forhold til å fremskaffe oversikt på uønsket deltid. GAT benyttes Regionalt og interkommunalt samarbeid vil fortsatt ha høy prioritet Mobilt profil (dataverktøy) Samhandling i Numedal. Samarbeidsprosjekt Mobil profil. I sluttfase for test. Gjennomføres i løpet av oktober Innhenting av tilbud til utarbeidelse av forstudie er foretatt. Råd for beslutning gjøres 25

26 i søken etter gode og effektive fellesløsninger (3.12) Kvalitetsgrupper innen, rehabilitering, demens, lindrende behandling Folkehelse. Oppsøkende team. Samarbeid med Rollag Legevakt: Samarbeidsprosjekt i Kongsbergregionen Kultur: Den blå timen Samarbeid/samhandlingsprosjekter med helseforetak Meldingsløftet interkommunalt i slutten av september. Kvalitetsgruppene har kontinuerlig samarbeid om brukere Oppsøkende team igangsatt. Folkehelsekoordinator i permisjon. Bør vurderes utført av andre. Svært viktig forebyggende tiltak. Legevakt samarbeid Svært viktig forebyggende tiltak. Helseløft Kongsberg. Prosjekt arbeid pågår i regi av Kongsberg kommune Meldingsløftet: Elektronisk samhandling via Norsk Helsenett er i løpet av 2011 er et definert mål i Kommunens Sentralforbunds strategidokument «ekommune 2012». Hensikten med elektronisk samhandling innen pleie og omsorgs-og helsesektoren er å effektivisere arbeidet med utveksling av informasjon mellom ulike aktører og dermed frigjøre tid som kan benyttes til omsorg og pleie. Rådmannsutvalget i Kongsbergregionen vedtok i møte sak 071/10 at det regionale Plom-nettverket bestående av pleieog omsorgssjefene skulle få i ansvar å vurdere og eventuelt etablere et regionalt samarbeid om tilkobling til Norsk Helsenett for elektronisk samhandling mellom aktuelle kommunale etater og eksterne aktører (sykehus, fastleger o.l.). Saken ble fremmet av regionens IKTstrategisk samarbeidsorgan SuksIT på bakgrunn av et regionalt informasjonsmøte om samme tema 13. september Forprosjektet gjennomføres i perioden Styringsgruppe: PLOMnettverket i Kongsbergregionen 26

27 Prosjektgruppe: Bemannet med personressurser fra hver kommune Reformer og lovendringer Nasjonal Helseplan St. meld. 25 Framtidas omsorgsutfordringer. Stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen Opptrappingsplan for psykisk helse. Helse- og omsorgsdepartementet og KS-avtale om kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenesten «Full deltakelse for alle funksjonshemmede. Utviklingstrekk » Kommunesektorens etikkutvalg KS Tilpassing til nye lover og forskrifter, ansatteopplæring. Saksbehandleropplæring Psykiatriplan vurderes rullert interkommunalt høst 2011 Gir føringer for planlegging av tjenesten Gir føringer for innholdet i tjenesten Målindikatorer: Økonomi % avvik regnskap/budsjett -4,7 % - 4,5 % Medarbeidere Sykefravær 9,46 % 8 % 6 % 13,85 % e medarbeidersamtaler 100 % 100 % 100 % 100 % Ikke påbegynt, skal gjennomføres 2011 Ufaglærte medarbeidere tilbys opplæring til fagarbeider. Ny sykepleierstudent med stipend årlig nye helsefagarbeiderlærlinger årlig Tjeneste Kjøkken Hjemmehjelp: Antall brukere Hjemmesykepleie 99 Antall dosetter 75 Multidose Multidose Multidose Innført Brukere m tjenester fra flere tjenester 46 hj+hjsp Antall brukere diagnostisert av demensteam 5 5 Antall brukere palliasjonsteam 2 1 Kvalitet: Antall registreringer X Antall endringer Antall m tjenester fra ergo 50 Institusjon Pr fra til Pr