Vinklet Vinklet virkelighet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vinklet Vinklet virkelighet"

Transkript

1 Vinklet Vinklet virkelighet virkelighet om avisjournalistikk Journalistikk er å beskrive virkeligheten. Men hvilken virkelighet? Virkeligheten er statsministerens hår. Virkeligheten er stortingsvalget. Virkeligheten er huden til Unn. Virkeligheten er krigen i Midtøsten. Journalistikk innebærer å fortelle en historie, men i motsetning til romanforfatteren eller såpeoperaforfatteren skal journalistene fortelle historier om ting som faktisk har skjedd, virkelige mennesker, virkelige steder, virkelige holdninger og konflikter, tid og dato. I de neste kapitlene skal vi se på hvordan virkeligheten gjengis, omformes og skildres ved hjelp av journalistiske tekster, bilder og lyd. Romerikes Blad speiler virkeligheten i sitt lokalsamfunn, Aftenposten skal gi et bilde av storsamfunnets hendelser og holdninger. Men i tillegg har de ulike avisene sin redaksjonelle frihet til å skape sin egen profil eller velge sin verditilhørighet. Noen legger vekt på å underholde, andre satser mer på å kommentere og informere, noen har prioritert utenriksstoff, mens andre liker bedre oppmerksomheten de kan få for kjendisstoff. Uansett hvilke valg de gjør, så har redaktøren ansvaret for avisens troverdighet. Mediekommunikasjon 1 67

2 Teksten Beskrivelse Den omvendte trekanten Denne måten å fortelle på kjennetegnes ved at man forteller det viktigste først, mens bakgrunnen, forhistorien, detaljer og diverse kommentarer kommer lenger nede i artikkelen. Den journalistiske avisteksten Journalistikk er i utgangspunktet etterprøvbare fakta, altså fakta som det skal være mulig å sjekke riktigheten av. I journalistikken er fakta ofte formet som en historie eller en fortelling. Det finnes mange måter å fortelle en historie på. En av de vanligste måtene er den kronologiske. Da forteller vi historien slik den utspilte seg i tid: Først skjedde det, så skjedde det, og til slutt skjedde det. Vi forteller historien slik den utspilte seg i tid. Først skjedde det - så skjedde det - så skjedde det - det endte slik Underslo elevpengene Læreren får beholde jobben Læreren underslo kroner fra sine egne elever. Men Stavanger kommune lar ham beholde jobben. Læreren har beklaget det som skjedde, sier personalsjef Jarl Harry Gjedrem i Stavanger kommune. Av Knut Rostad Tittel Har som formål å fortelle hva saken dreier seg om, vekke interesse og gi lyst til å lese videre. Ingress Her plasserer vi de viktigste og mest sentrale opplysningene. Ofte svarer ingressen på spørsmålene hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan. Byline Her kommer navnet på artikkelforfatteren og fotografen. Noen ganger står navnet på fotografen under selve bildet. viktig mindre viktig Dette er imidlertid ikke den vanligste måten å fortelle en historie på når vi skriver for en avis. I journalistikken er det vanligst å beskrive konsekvensen av et hanlingsløp først, eventuelt det vi anser som det viktigste. Deretter forteller vi bakgrunnen for det som skjedde. Denne måten å fortelle på kaller vi «den omvendte trekanten» eller «den omvendte pyramiden». I april ifjor var læreren på klassetur til Turistforeningens hytte på Ådneram i Øvre Sirdal. Etter turern samlet de inn penger til betaling for oppholdet. Men læreren stappet pengene i egen lomme, til sammen kroner Betale tilbake Brødtekst Her kommer det som er viktig, men ikke så viktig. Brødteksten har ofte en fallende viktighet, det vil si at det minst viktige kommer til slutt. Mellomtittel Mellomtittelen har som oppgave å løse opp brødteksten og å gi leseren lyst til å lese videre. Det er viktig å gi leseren et signal om hva hun kan vente seg at det neste avsnittet skal inneholde. Vi skal nå se på en nyhetsartikkel som sto på trykk i VG Den er oppbygd etter mønster av den omvendte trekanten. Læreren innrømmet senere å ha tatt pengene selv. Ifølge Gjedrem har læreren forklart underslaget med at han var i en vanskelig økonomisk situasjon, men at han hadde til hensikt å betale pengene tilbake. Da saken ble kjent for kommunen i vår, svarte de med oppsigelse. Men læreren i grunnskolen tok kontakt med sin fagorganisasjon, Skolenes Landsforbund, og krevde å få beholde jobben. Fryktet dere at han ville gå til rettssak? Fryktet og fryktet. Når en sak har kommet så langt, er det alltid en fare for rettssak, sier Gjedrem. Har læreren brukt rettssak som et pressmiddel mot dere? Ikke på et utidig vis. Mer som en opplysning om at det kunne bli aktuelt dersom han ikke fikk beholde jobben. Vi konfererte med vår jurist om hvor vi ville stå i en eventuell rettssak. Etter min vurdering var det juridisk grunnlag for oppsigelse, forklarer personalsjefen. En periode vurderte kommunen å politianmelde mannen dersom han valgte å gå til søksmål for å beholde jobben. Brødtekst fortsetter 68 69

3 Dilemma Ny mellomtittel Ved bruk av mellomtitler er det vanlig med minst tre. Nå har kommunen snudd helt om og trekker oppsigelsen. Læreren har i stedet fått en skarp skriftlig advarsel og blir omplassert til en annen skole. Rektoren ved den nye skolen er informert om at læreren begynner der neste skoleår. Vi har funnet en balanse mellom hensynet til læreren og kommunens behov for å sette en grense for akseptabel atferd. Jeg synes vi har håndtert dette ryddig, sier Gjedrem. Er det betenkelig at en lærer som har begått et slikt tillitsbrudd, får beholde jobben? Det er klart det er et dilemma, sier Gjedrem. Brødtekst Det nest viktigste i teksten er bildeteksten. Vanligvis leses bildeteksten før ingressen. Bildeteksten skal vekke nysgjerrighet og fortelle noe mer enn hvem som er på bildet. Derfor er det viktig at bildeteksten forteller en historie utover hva vi ser og kan lese av bilde og tittel. I ingressen bør vi ha de viktigste opplysningene om historien. Når leseren har lest tittel, ingress og bildetekst, skal hun vite at hun har fått med seg det viktigste. Hun kan bla videre, eller lese brødteksten. Bildetekst Bildeteksten har som formål å vekke ytterligere interesse. Bildeteksten skal fortelle noe annet og noe mer enn bare det man ser på bildet eller leser i ingressen. Det er vanlig at navnene på de som er avbildet, står i bildeteksten. Hvis fotografens byline ikke er plassert etter ingressen, er det vanlig at navnet på fotografen står i bildeteksten. Tittelen er halve artikkelen Tenk tilbake til sist du bladde gjennom en avis eller et magasin. Hvor lang tid brukte du? Fem minutter? Femten minutter? Femti minutter? Det meste av det som står i magasiner eller aviser, leser du ikke, du kikker kanskje på tittelen og bildene og blar videre. Hvis verken tittel eller bilde gjør oss nysgjerrig, leser vi ikke videre. Nybegynnere i journalistikken legger vanligvis altfor lite arbeid ned i tittelen. Ofte skriver nybegynneren en generell tittel som forteller noe om temaet, men som ikke gjør leseren nysgjerrig. En god artikkel med en dårlig tittel er nesten verdiløs; få vil lese den. Artikkelen over har tittelen «Underslo elevpengene». Undertittelen er «Læreren beholder jobben». Gjennom tittel og undertittel er egentlig hele historien fortalt. Resten av historien er bare en utdypning der vi får vite bakgrunnen for tittelen. Både tittel og undertittel har aktive verb, noe som gir en større spenning enn en mer generell tittel ville hatt, for eksempel «Uærlig lærer»

4 De syv hjelperne Hvem Hvem handler denne historien om? Hva Hva er historien? Hvor Hvor utspiller den seg? Hvordan Hvordan utvikler historien seg? Hvorfor Hvorfor skjedde dette? Når Når skjedde dette? Konsekvenser Hvilke konsekvenser har denne saken? Disse syv spørsmålene kaller vi «de syv hjelperne». De viktigste svarene bør komme tidlig i artikkelen. I nyhetsartikkelen over ser vi at de viktigste av de syv spørsmålene blir svart på tidlig i artikkelen: Hvem? En lærer. Hva? Han har underslått kroner fra sine elever. Hvor? I Stavanger. Hvordan? I forbindelse med en pengeinnsamling. Pengene skulle være betaling for et opphold på Turistforeningens hytte på Ådneram i Øvre Sirdal. Hvorfor? Læreren var i en vanskelig økonomisk situasjon. Når? I april i fjor. Konsekvenser? Læreren er blitt vurdert oppsagt, men er i stedet blitt omplassert til en annen skole. Hvorfor er det slik? Det er flere forklaringer på at den vanlige avisartikkelen er bygd opp etter fallende viktighet. En av forklaringene er at amerikanske reportere på 1800-tallet rapporterte via telegrafkabler. Fordi kablene hele tiden brøt sammen, var det viktig for journalisten å fortelle det viktigste i de første setningene. Da ville avisen i hvert fall ha de mest sentrale opplysningene. En annen forklaring er at de som redigerer avisen, desken, skal vite at de kan kutte bakfra hvis artikkelen er for lang. Hvis de kutter artikkelen bakfra, fjerner de uansett det minst viktige, så sant artikkelen er bygd opp etter mønster av den omvendte trekant. Men også i nettavisene forteller man etter prinsippet om den omvendte trekant, på tross av at det ikke er noe plassproblem på Internett. Hvorfor er det slik? Antakelig er det slik fordi det fungerer. Hundre og femti år etter at de amerikanske reporterne sendte sine meldinger over telegraflinjene, er dette fortsatt en fornuftig måte å organisere stoffet på. Når leseren blar gjennom en avis, vet hun som nevnt at hun har fått med seg det viktigste når hun har lest tittelen og ingressen. Er hun ekstra interessert, kan hun lese videre, hvis ikke, kan hun bla videre, eller klikke på en lenke. Dersom historien om læreren som underslo, skulle vært fortalt kronologisk, ville man måttet innlede historien med at klassen i april i fjor var på hyttetur til Turistforeningens hytte på Ådneram i Øvre Sirdal. Sannsynligvis ville det vært svært få som ville ha lest artikkelen så langt at de fikk med seg at historien egentlig dreide seg om et underslag. Man ville ha tapt lesernes interesse. Det er det dramatiske og spennende i innledningen som gjør at vi leser denne typen artikler. Vinkling Vi innledet kapitlet med å fortelle at journalisten må velge ut en del av virkeligheten som hun skal fokusere på. Den samme historien og den samme virkeligheten kan ha flere forskjellige vinklinger. Vinkling går ut på å velge hva som er viktig, eller hva som er selve poenget med artikkelen. Hva er det mest interessante? Hvilken del av virkeligheten skal vi blåse opp? I de fleste aviser er det normer for hva som er viktig og for hvordan man vinkler de ulike sakene. Dette har gjerne med avisens profil å gjøre

5 Vinklingen er altså «poenget med artikkelen», eller den delen av virkeligheten som journalisten fokuserer på. En sak kan gjerne vinkles på forskjellige måter. En motorsykkelulykke kan for eksempel være personorientert. Da legger vi vekt på menneskene som var involvert i ulykken. Saken kan også være saksorientert, da legger vi vekt på «tørre fakta»; alderen på den forulykkede, antall motorsykkelulykker i år, trafikksikringstiltak og liknende. Hvis det skjer en alvorlig trafikkulykke, vil denne saken gjerne bli dekket over flere dager, gjerne med en ny vinkling for hver dag. Årsaken til at man velger en ny vinkling hver dag, er at man vil holde på leserens oppmerksomhet. Det skal være en ny historie, en ny vinkling, hver dag. Dag 1 (dagen etter ulykken) Nyhetssak Vinkling: Hvor mange ble skadet? Hvor alvorlig? Hvordan kunne det skje? Har noen omkommet? Artikkelen bør gi svar på: hvem, hva, hvor, når, hvordan, hvorfor og konsekvenser. Dersom det som har skjedd er godt kjent i avisens målgruppe fordi nyheten er publisert i nettaviser eller på radio eller TV, vil vinklingen i avisen være mer som dag 2 (nedenfor). Ved alvorlige personulykker skal man normalt være forsiktig med å publisere navn før man er sikker på at de pårørende er blitt informert. Dag 2 (to dager etter ulykken) Reportasje Vinkling 1: De sørgende. Her fokuserer man på følelsene til de etterlatte, klassekamerater og liknende, bilder fra ulykkesstedet som bugner av blomster. Vinkling 2: Hvordan kunne det skje? Hva har blitt gjort for å sikre den aktuelle veien? Vinkling 3: Hvordan går det med de som er skadet? Dag 3 (tre dager etter ulykken) Reportasje Vinkling 1: Veien burde vært sikret. Intervjuer med naboer som sier at 74 Foto: Svein Erik Dahl/Samfoto 75

6 de gjentatte ganger har tatt opp en sikring av veien med kommunen. Vinkling 2: Sammen i sorgen. Intervju med presten som forteller om sorgarbeid generelt og hvordan kirken blir en samlingsplass i en slik situasjon. Dag 4 (fire dager etter ulykken) Intervjuer Vinkling: Intervju med ungdommer som forteller at «det kunne vært meg». Ungdommene forteller om en uvettig kjørekultur der det gjelder å tøffe seg, kjøre fort og kjøre forbi de som holder seg innenfor fartsgrensen. Dette er en ganske klassisk dekning av en alvorlig trafikkulykke med personskader eller død. Hver dag finner man én eller flere nye vinklinger på tragedien. Selv om en trafikkulykke med dødsfall er en unik hendelse, er det likevel mønstre for å fortelle en slik historie, dag for dag. Fjorten ærlige og én uærlig La oss gå tilbake til eksemplet med læreren som underslo elevenes penger. Virkeligheten er at vi har en rekke ærlige lærere, i hvert fall er de ikke tatt for underslag, mens vi har én uærlig lærer som er tatt for underslag. Hva er det som er det interessante? Selvfølgelig er det den uærlige læreren, han som underslo elevenes penger. Det er denne læreren som VG vinkler saken mot. Dette bringer oss videre til hva som er en nyhet, og hvilke nyhetskriterier vi har. Nytt Det høres ut som en selvfølge. Men det som fortelles, må være nytt, i hvert fall må det være nytt for de som leser avisen. At noe er nytt, betyr ikke nødvendigvis at det nettopp er skjedd. Noen ganger kan en nyhet være noe som skjedde for to år siden, det er bare ikke blitt kjent før nå. Nærhet Geografisk nærhet er et nyhetskriterium i de fleste medier. For Bergens Tidende er bergensere mer interessante enn finnmarkinger. For Finnmark Dagblad derimot er finnmarkinger mer interessante enn sunnmøringer. Derfor lager lokalaviser sine egne vinklinger av 76 Ærlig lærer - ærlig lærer - ærlig lærer - ærlig lærer - ærlig lærer - ærlig lærer - ærlig lærer - ærlig lærer - ærlig lærer - ærlig lærer - ærlig lærer - ærlig lærer - uærlig lærer - ærlig lærer. Foto: Svein Erik Dahl/Samfoto 77

7 nasjonale nyheter, der de trekker frem lokale forhold eller lokale personer. Nærhet skaper interesse og nysgjerrighet. Dette gjelder også nærhet i alder. Det er ikke tilfeldig at denne boka har mange eksempler på saker og situasjoner som angår ungdom. Det er fordi boka skal engasjere 17-åringer. Noen ganger kan nærhetskriteriet fremstå som litt merkelig, som når hundrevis har omkommet i et jordskjelv i et latinamerikansk land, mens en nordmann som hele tiden har sittet trygt på hotellet i hovedstaden, blir intervjuet om hvordan han opplevde katastrofen. Kanskje har han ikke vært på ulykkesstedet eller i fare i det hele tatt? Identifikasjon Vi identifiserer oss lettere med de som er i samme situasjon som oss. En mor i Norge kan for eksempel identifisere seg med en mor i Arika. Personifisering er et virkemiddel som bygger på identifikasjon. Det er mye lettere å identifisere seg med en person enn med en sak. Derfor blir mange saker i avisene personifiserte. Skal man fortelle om kutt i sosialstøtten, skriver man ikke bare om tall og kroner, men får en sosialklient til å stå frem og fortelle om konsekvensene for henne og hennes barn. Statistikk, tall og kroner blir lett litt kjedelig. Det blir straks mer spennende når man får et menneske å henge statistikken eller tallene på. Oppsiktsvekkende Det som er spesielt og kuriøst, vekker gjerne mer oppsikt enn andre ting. Som journalister er vi på utkikk etter det uvanlige. I eksemplet over med læreren som stjal elevenes penger, reagerer vi fordi en lærer skal være et forbilde og bør ha elevenes, foreldrenes og samfunnets tillit. At en lærer underslår ti tusen kroner, er en mer vesentlig nyhetssak enn om en notorisk kriminell hadde gjort det samme. Alt som bryter med vårt bilde av hvordan samfunnet og verden er, vil løfte en sak fra å være en ordinær hendelse til å bli en nyhetssak. Konflikt og drama Konflikt mellom politikere er en drivkraft i mye av nyhetsdekningen. I stedet for å sette søkelyset på det politikere er enige om, vinkler journalisten mange saker opp mot den uenigheten som finnes. Det er denne som fremheves i nyhetsdekningen for å skape et drama. Senere i boka skal du lære om filmdramaturgi, og vi skal se at nettopp konflikt er blant de viktigste virkemidlene som brukes for å fortelle en historie. Men i motsetning til spillefilmen skal journalisten gi et korrekt bilde av virkeligheten. Når nyhetssaker blir dramatisert, blir ofte en av aktørene definert som «skurk», «den slemme» eller liknende. Hvis det også kan defineres et offer, en person som er svak, en som er tråkket på, eller liknende, øker det den dramatiske effekten. Vesentlighet Her tenker vi først og fremst på hva som er vesentlig i samfunnssammenheng. Får nyheten konsekvens for mange? Er nyheten av samfunnsmessig viktighet? Hvis statsministeren skiller seg, kan det være interessant for mange å lese om. Men det har ikke noen stor samfunnsmessig betydning. Hvis regjeringens forslag til statsbudsjett gjør økonomien vanskeligere for bidragspliktige, skilte menn, har det betydning for langt flere. Det har større samfunnsmessig betydning. Politiske beslutninger og prosesser som har stor betydning for mange mennesker i Norge eller ellers i verden, er eksempler på vesentlige nyheter. Eliteperson og elitenasjon Noen land og noen personer har kortere vei til nyhetene enn andre. Hendelser i Sverige og USA har kortere vei til nyhetsbildet enn tilsvarende hendelser i Mongolia eller Kenya. Skjer noe med elitepersoner, har det større interesse enn hvis det samme hadde skjedd med «mannen i gata». En eliteperson er en person som mange i mediets målgruppe kjenner eller identifiserer seg med. En eliteperson trenger ikke nødvendigvis være en nasjonal størrelse, men kan like godt være en kjent person i bygda, for eksempel. Underslo elevpengene Hvis vi ser på VG-artikkelen «Underslo elevpengene», tilfredsstiller denne saken en rekke nyhetskriterier. For det første er saken vesentlig, da det er viktig å avdekke tyveri og dårlige rutiner rundt innsamlede midler. Det er et element av drama her, i og med at det er en person som samfunnet bør ha tillit til som har stjålet pengene. Saken er 78 79

8 dessuten oppsiktsvekkende. Underslaget har skjedd i en større norsk by og tilfredsstiller det behovet vi har for nærhet. Da artikkelen sto på trykk, var underslaget og konsekvensene noe som var nytt. Journalistiske sjangere Nyhetsartikkelen Vi har allerede berørt de viktigste kriteriene for en nyhet. Det er sjelden at en nyhet dekker alle nyhetskriteriene. En nyhet er bygd opp etter prinsippet om den omvendte trekant, der det viktigste kommer først. Den består normalt av tittel, ingress og brødtekst. Nyhets-artikkelen er den kanskje vanligste journalistiske sjangeren. Notisen Notisen er en kort og usignert nyhetsartikkel. Av og til har den et kuriøst innhold. Leserne setter stor pris på notisen. Den er noe av det som blir lest mest i avisen. Poenget med nyhetsnotisen er å fortelle noe så kort og effektivt som mulig. Notisen er vanligvis på 10 til 20 linjer. Nedenfor ser vi et eksempel på notis. TV påvirker yrkesvalg Underholdningsprogrammer og TV-serier påvirker hvilken utdannelse unge velger. I Danmark har programmene «Have haves» og «Hokus Krokus» gjort det hot å være anleggsgartner, skriver Berlingske Tidende. I tillegg har TV-kokken Jamie Oliver fått unge til å strømme til kokkeutdannelsen. Nå spekulerer danskene på om TV-serier kan brukes aktivt til å vekke interessen for ukjente og lite populære yrker hos unge. (Aftenposten ) Reportasjen Ordet reportasje kommer fra latin reportare, som betyr «å bringe tilbake». Journalisten er med andre ord oppsøkende; hun går ut og henter noe. Journalisten har vært på stedet, tatt bilder og gjort intervjuer. Ved siden av nyhetsartikkelen er reportasjen den viktigste journalistiske sjangeren. Reportasjen er en journalistisk sjanger der journalisten kan sette sitt preg på teksten. Den er ofte mer omfattende enn nyhetsartikkelen og består gjerne av flere forskjellige saker som er satt sammen over flere sider. Ofte har reportasjen flere ulike vinklinger. Utgangspunktet er et aktuelt tema. Reportasjen er en blandingssjanger. Mens for eksempel et referat fra en fotballkamp først og fremst forteller om hva som skjedde på banen, tar reportasjen gjerne for seg det som skjedde på tribunen. Reportasjen kan inneholde intervjuer av trener og spillere og utdypende bakgrunnsinformasjon. Bildene er også en viktig del av reportasjen. Nyhetsreportasjen er knyttet til en begivenhet som er aktuell i nyhetsbildet der og da. Nyhetsreportasjen er en utdypende journalistisk presentasjon fra en aktuell hendelse. Nyhetsreportasjen rommer ofte andre journalistiske sjangere, som notisen, referatet, intervjuet og nyhetsartikkelen. Featurereportasjen er som oftest tidløs. Feature betyr «preg» eller «særtrekk». I featurereportasjen beskrives miljø og mennesker knyttet til en begivenhet eller et tema. Journalisten har større frihet til å sette sitt personlige preg på reportasjen. Man kan ta i bruk subjektive beskrivelser og personlige opplevelser. Ofte finner vi featurereportasjer i helgeavisene. Sjangeren har en ganske fri form. Det er ikke uvanlig å bruke seg selv og sin egen tilstedeværelse i featurereportasjen. Her kan man synliggjøre det som er tilfellet med alle artikler, nemlig at journalisten er en del av det hele. Hun kan se, høre, lukte og gjengi. I featurereportasjen kan man bruke skjønnlitterære virkemidler i form av detaljer og personskildringer, men alt skal være faktabasert. Fisken en annen skrivemodell Reportasjen har ofte en annen oppbygning enn nyhetsartikkelen. Oppbygningen kaller vi «fisken». I ingressen får vi gjerne et hint om hva artikkelen dreier seg om; en nysgjerrighet vekkes. På samme måte som med ingressen i nyhetsartikkelen bør innledningen, fiskens hode, ha en ekstra appell. Vi skal ha lyst til å lese videre. Fiskens kropp inneholder vesentlig informasjon. Men hovedpoenget kommer gjerne til slutt. Denne måten å bygge opp en sak på er gjerne mer underholdende og har mer snert enn saker bygd opp etter den omvendte pyramide

9 T KOMMUNEVALGET hes ninger mtrent eredt som u som har p telt i ei rleir». Schanche, om skoledebatten Dagbladet 26. august 2003 unge esker hadde rventet noe når vi stilte enn at de re skulle starte ttsløgging, ttslenging, og i t hele tatt gynne å snakke m hva som foreår ute i verden. va som har foregått for 40, 50, 80 år siden har det noe med lokalpolitikk å gjøre? Jeg visste ikke at Kambodsja var flyttet til Drammen. Visste ikke at USA hadde kommet til Drammen. Irak og så videre.» Schanche, til P4 om skoledebatten «Panelet var så rødt at du trengte solbriller for å sitte der.» Schanche, til NTB «Det var jo organisert som en fyllefest i et jævla, irsk bryggeri.» «Hele mitt voksne har bestått av å bruke kontrollert mot.» TIRSDAG 26. AUGUST 2003 PROVOSERT: Apś Terje Michaelsen beskylder Schanche for å være feig da han er i ferd med forlate debatten i pausen... «En mann kommer drassende med hele pressekorpset og kaller meg en feiging helt plutselig.» Schanche, på TV 2s Tabloid Schanche, til P4 «Med det kjøret jeg opplever nå, har jeg mest lyst til å stikke av fra hele greia. Jeg lurer på hva slags miljø jeg har rotet meg borti.» Schanche, til NTB Dagbladet Full fart hjem til stolt kone På bildet til venstre er Martin Schanche omsider i kjente og trygge omgivelser bak rattet i sin egen bil. Med Dagbladet som tilhører oppsummerte rallysjåføren dagen da han slo til en politisk motstander. Han var rallysjåføren som ville bli Frp-politiker, men i går svartnet det for Martin Schanche. Under en skoledebatt i Drammen slo han til ungdomspolitikeren Torgeir Michaelsen (Ap). Etterpå måtte Rally-Martin forsvare seg i samtlige norske medier. Æreskodeks Men han så ingen grunn til å beklage overfor den 24-årige Ap-politikeren. Og selv ikke her bak rattet på vei hjem til familien vil Rally-Martin si unnskyld. Jeg kan ikke si unnskyld overfor sånne folk. Skal jeg bli kalt for en feiging når jeg i 30 år har satt Norge på motorsportkartet? Jeg har kjørt i 350 kilometer med ballene såvidt over bakken. Er det noe jeg aldri har vært, så er det feig, sier Martin Schanche. Tror du andre ville reagert like kraftig på å bli stemplet som feiging? Nei. Men det hjelper ikke. Jeg har min æreskodeks. Om folk forstår det, er en annen sak, sier 58-åringen. «Jeg klarte ikke å holde tilbake hånda. Den fløy rett ut.» «Jeg er for gammel og for sein til å stoppe den kjappe neven.» «Jeg beklager at jeg lot meg provosere. Men jeg kommer ikke til å be om unnskyldning.» Schanche, i NRK Dagsnytt «For øyeblikket er jeg ikke redd for noen ting. Hvis Frp ikke vil ha meg, så sier de vel fra.» Foto: TV 2 VALGSLAGET:... Dermed koker det over for Schanche som bråsnur og langer ut mot en sjokkert og uforberedt Michaelsen. Foto: TV 2 Schanche, til pressen Foto: Tor Arne Dalsnes «Jeg skulle ønske at jeg aldri traff dette mennesket.» Schanche, i Tabloid på TV 2 Schanche, i NRK Dagsnytt Schanche, i NRK Dagsnytt Schanche, i NRK Dagsnytt Mobilen ringer Mobilen ringer annethvert minutt. Folk fra hele Norge vil ringe Rally-Martin og si at de forstår hvorfor han slo. Og Martin forteller gang på gang hvordan det svartnet for ham. Ingenting av det jeg har gjort har vært preget av feighet. Men jeg er meget, meget lei meg for at det skjedde. Men tror du folk forstår at du beklager situasjonen, men ikke at du slo nettopp ham? Ja, det tror jeg. Jeg beklager at dette skjedde, men det finnes ikke noe forsvar for det han sa. Alle prater om at vi skal ta ballen, og ikke mannen. Denne fyren gikk løs på min personlighet så det ljomet, sier Martin. Sist gang han var like provosert, var på Lyngåsbanen en gang på 1980-tallet. Foran tilskuere sa speakeren at Schanche hadde levert inn protest etter et rallyløp. Det var ikke sant, og Rally-Martin tente på alle pluggene. Men han slo ikke. Sin egen begrensning Idet han skal fortelle om den gangen på Lyngås, lager en øvelseskjører kø i innkjøringen til Drøbak. Martin smelter. Ja, der blinker du, ja. Det er koselig, det, at folk kjører etter sin egen begrensning. Det har vært en tøff dag? Ja, det har det. Det har vært skikkelig ubehagelig. Hjemme venter kona Birgit Schanche med cappuccino og en klem. Tekstmeldingene har tikket inn gjennom hele dagen. Kona stolt Vet du hva, sier hun mens ektemannen er på do. Jeg er stolt av ham. Jeg er stolt av at han ikke legger seg flat for sine egne. Da hadde jeg mistet respekten, sier Birgit. Martin Schanche fyrer selv av sin siste salve etter at nok en Frp-velger har gitt ham støtte. Jeg har gjort noe dumt, men jeg skjønner ikke hvorfor alle maser om at jeg skal beklage. Jeg forstår ikke grunnen til at alle skal legge seg flate hele tida. Her skal det sparkes og spennes mens du ligger nede. Kommer du til å se annerledes på saken etter å ha sovet på det? Jeg har aldri vært typen som går inn for å yppe til strid. Det er godt mulig at jeg kommer til å prate med han fyren, men akkurat nå føler jeg ikke for det. Vil du bli med i et annet parti hvis Frp-karrieren viser seg å være over? Nei. Da er jeg nok ferdig, sier Martin Schanche. mot.» Irritert og unnvikende Det var i pausen etter første del av debatten at det svartnet for Rally-Martin. Han hadde virket irritert og unnvikende da elevene stilte ham spørsmål fra salen på Åssiden videregående skole i Drammen. Frp-politikeren ble særlig spurt ut om innvandringspolitikk og lokale saker fra Buskerud. Da Schanche ville forlate debatten, ble han stemplet som feiging av motdebattanten fra Arbeiderpartiet. Schanche var i ferd med å forlate skolen i pausen. Jeg mente dette var uriktig overfor elevene som fulgte debatten. Det ga jeg uttrykk for og jeg kalte ham feig, sier Ap-politiker Torgeir Michaelsen, som hevder Schanche slo med knyttet neve. Han slo under øyet med knyttet hånd. Når man løser uenigheter på denne måten, bør man ta konsekvensen av det. Martin Schanche burde nok holdt seg til å kjøre rally, sier Michaelsen. Schanches utblåsninger «Jeg er omtrent like forberedt som ei jomfru som har slått opp telt i ei militærleir.» Schanche, om skoledebatten ikke at USA hadde kommet til Drammen. Irak og så videre.» Schanche, til P4 om skoledebatten Schanche, til P4 «Med det kjøret jeg opplever nå, har jeg mest lyst til å stikke av fra hele greia. Jeg lurer på hva slags miljø jeg har rotet meg borti.» Schanche, til NTB «Jeg er for gammel og for sein til å stoppe den kjappe neven.» «Jeg beklager at jeg lot meg provosere. Men jeg kommer ikke til å be om unnskyldning.» «For øyeblikket er jeg ikke redd for noen ting. Hvis Frp ikke vil ha meg, så sier de vel fra.» Foto: Tor Arne Dalsnes «Jeg skulle ønske at jeg aldri traff dette mennesket.» Schanche, i Tabloid på TV 2 Schanche, i NRK Dagsnytt Schanche, i NRK Dagsnytt Schanche, i NRK Dagsnytt «Full fart hjem til stolt kone» er et eksempel på en nyhetsreportasje. Saken forteller om den hardtslående Frp-politikeren som kliner til en politisk motstander med knyttneven. Saken har en sterk nyhetsvinkling, men den skiller seg på flere måter fra den rene nyhetsartikkelen. Journalisten er en aktør i historien, i og med at han sitter i bilen som Schanches passasjer. Historien er delvis fortalt i nåtid, journalisten refererer fra trafikkbildet, fra de stadig innkommende SMS-ene på Schanches mobil. I denne saken inngår en nyhetsvinkling, et intervju, diverse sitater og en bildeserie. Intervjuet er både en sjanger og et verktøy for journalisten. Ofte inngår intervju som en del av andre sjangere, slik vi ser i nyhetsreportasjen «Full fart hjem til stolt kone». Portrettintervjuet har som formål å presentere et menneske på en spennende måte. Hvem er hun? Hvilke tanker har hun? Hvilke interesser har hun? Hvilke sterke sider har hun? Hvilke svake sider har hun? Hvordan ser hun ut? Hvordan er kroppsspråket? Hvordan snakker hun? Hvilke uvaner har hun? Det viktigste er å få frem personen, ikke først og fremst å fortelle hennes kronologiske livshistorie. For å få frem personligheten er det vanlig å bruke mye muntlig språk og direkte sitater. Journalisten skriver ofte i nåtid: «Vi sitter hjemme hos...» Kommentaren og lederen Kommentaren er journalistens mulighet til å være subjektiv. I kommentaren kan journalisten komme med sin personlige tolkning og mening om en sak i tiden. Hun må imidlertid holde seg til fakta. Lederen er en usignert kommentar som avisen stiller seg bak; som oftest finner man lederen på side 2. Lederen er ofte skrevet av redaktøren, men kan også være skrevet av andre i ledergruppen. Poenget med lederen er at den skal gjenspeile avisens syn på en aktuell sak. Debattinnlegget I debattinnlegget kan leserne komme med sin hjertens mening om ulike spørsmål. Debattinnlegget er fritt i formen og har ofte et muntlig preg. Leserne står fritt til å skrive synspunkter om det de vil, men innlegget skal holde seg innenfor lovverket og vanlige, etiske rammer. 6 NYHET KOMMUNEVALGET TIRSDAG 26. AUGUST 2003 Full fart hjem STO OPPREIST: Jeg har min æreskodeks, sier Martin Schanche. Dagbladet var passasjer da Rally-Martin kjørte hjem etter sin tøffeste dag som nyslått Frp-politiker. Foto: Tor Arne Dalsnes På bildet til venstre er Martin Schanche omsider i kjente og trygge omgivelser bak rattet i sin egen bil. Med Dagbladet som tilhører oppsummerte rallysjåføren dagen da han slo til en politisk motstander. DRØBAK/OSLO/DRAMMEN (Dagbladet): Han var rallysjåføren som ville bli Frp-politiker, men i går svartnet det for Martin Schanche. Under en skoledebatt i Drammen slo han til ungdomspolitikeren Torgeir Micaelsen (Ap). Etterpå måtte Rally-Martin forsvare seg i samtlige norske medier. Æreskodeks Men han så ingen grunn til å beklage overfor den 24-årige Ap-politikeren. Og selv ikke her bak rattet på vei hjem til familien vil Rally- Martin si unnskyld. Jeg kan ikke si unnskyld overfor sånne folk. Skal jeg bli kalt for en feiging når jeg i 30 år har satt Norge på motorsportkartet? Jeg har kjørt i 350 kilometer med ballene så vidt over bakken. Er det noe jeg aldri har vært, så er det feig, sier Martin Schanche. Tror du andre ville reagert like kraftig på å bli stemplet som feiging? Nei. Men det hjelper ikke. Jeg har min æreskodeks. Om folk forstår det, er en annen sak, sier 58- åringen. Mobilen ringer Mobilen ringer annethvert minutt. Folk fra hele Norge vil ringe Rally-Martin og si at de forstår hvorfor han slo. Og Martin forteller gang på gang hvordan det svartnet for ham. Ingenting av det jeg har gjort, har vært preget av feighet. Men jeg er meget, meget lei meg for at det skjedde. «Jeg er stolt av at han ikke legger seg flat for sine egne. Da hadde jeg mistet respekten» TIRSDAG 26. AUGUST 2003 NYHET Men tror du folk forstår at du beklager situasjonen, men ikke at du slo nettopp ham? Ja, det tror jeg. Jeg beklager at dette skjedde, men det finnes ikke noe forsvar for det han sa. Alle prater om at vi skal ta ballen og ikke mannen. Denne fyren gikk løs på min personlighet så det ljomet, sier Martin. Sist gang han var like provosert, KOMMUNEVALGET Birgit Schanche, Martins kone var på Lyngåsbanen en gang på 1980-tallet. Foran tilskuere sa speakeren at Schanche hadde levert inn protest etter et rallyløp. Det var ikke sant, og Rally-Martin tente på alle pluggene. Men han slo ikke. Sin egen begrensning Idet han skal fortelle om den gangen på Lyngås, lager en øvelseskjø- til stolt kone ENDELIG HJEMME: Etter hans hardtslående opptreden i Drammen gikk det slag i slag for Martin Schanche i går. Seint i går kveld kunne han endelig ta plass i sofaen hjemme i Drøbak med kona Birgit. Foto: Tor Arne Dalsnes «300 unge mennesker hadde vel forventet «Panelet var så rødt at du trengte solbriller noe mer når vi stilte der, enn at de andre for å sitte der.» skulle starte skittsløgging, skittslenging, og Schanche, til NTB i det hele tatt begynne å snakke om hva som foregår ute i verden. Hva som har foregått «Det var jo organisert som en fyllefest i et for 40, 50, 80 år siden har det noe med jævla, irsk bryggeri.» 82 lokalpolitikk å gjøre? Jeg visste ikke at Schanche, på TV 2s Tabloid Kambodsja var flyttet til Drammen. Visste Mediekommunikasjon 1 83 rer kø i innkjøringen til Drøbak. Martin smelter. Ja, der blinker du, ja. Det er koselig, det, at folk kjører etter sin egen begrensning. Det har vært en tøff dag? Ja, det har det. Det har vært skikkelig ubehagelig. Hjemme venter kona Birgit Schanche med cappucino og en klem. Tekstmeldingene har tikket inn gjennom hele dagen. Kona stolt Vet du hva, sier hun mens ektemannen er på do. Jeg er stolt av ham. Jeg er stolt av at han ikke legger seg flat for sine egne. Da hadde jeg mistet respekten, sier Birgit. Martin Schanche fyrer selv av sin siste salve etter at nok en Frpvelger har gitt ham støtte. Jeg har gjort noe dumt, men jeg skjønner ikke hvorfor alle maser om at jeg skal beklage. Jeg forstår ikke grunnen til at alle skal legge seg flate hele tida. Her skal det sparkes og spennes mens du ligger nede. Kommer du til å se annerledes på saken etter å ha sovet på det? Jeg har aldri vært typen som går inn for å yppe til strid. Det er godt mulig at jeg kommer til å prate med han fyren, men akkurat nå føler jeg ikke for det. Vil du bli med i et annet parti hvis Frp-karrieren viser seg å være over? Nei. Da er jeg nok ferdig, sier Martin Schanche. Irritert og unnvikende Det var i pausen etter første del av debatten at det svartnet for Rally- Martin. Han hadde virket irritert og unnvikende da elevene stilte ham spørsmål fra salen på Åssiden videregående skole i Drammen. Frp-politikeren ble særlig spurt ut om innvandringspolitikk og lokale saker fra Buskerud. Da Schanche ville forlate debatten, ble han stemplet som feiging av motdebattanten fra Arbeiderpartiet. Schanche var i ferd med å forlate skolen i pausen. Jeg mente dette var uriktig overfor elevene som fulgte debatten. Det ga jeg uttrykk for, og jeg kalte ham feig, sier Ap-politiker Torgeir Michaelsen, som hevder Schanche slo med knyttet neve. Han slo under øyet med knyttet hånd. Når man løser uenigheter på denne måten, bør man ta konsekvensen av det. Martin Schanche burde nok holdt seg til å kjøre rally, sier Micaelsen. REPORTASJE Tekst: Reidar Mide Solberg Ole Bjørner Loe Welde Eivind Skjervum og Ingeborg Moe Foto: Tor Arne Dalsnes FAKTA 7 Martin Schanche h Martin Schanche er født 1. januar 1945 i Tana i Finnmark. Han er gift for tredje gang og har tre barn. h Schanche sluttet som rallycrossfører i oktober 2002, og meldte seg da inn i Frp. Han står som nr. 4 på lista til kommunevalget, og blir trolig innvalgt i Frogn kommunestyre. h Som rallycrosskjører ble Martin Schanche seks ganger europamester, han fikk åtte EM-sølv og to EM-bronser. Hobbyen er å fly helikopter. Les Martins utblåsningerq

10 Nyhetsbloggen Nyhetsbloggen er et slags debattinnlegg på nett, koblet til en nyhetsartikkel. Vanligvis er nyhetsbloggene ikke vurdert før de står på trykk, i motsetning til debattinnleggene i papiravisene. Enkét En enkét er en serie av kortintervjuer, gjerne med ett spørsmål som stilles til tre til fem personer. «Fem på gata» er et eksempel på en enkét. Anmeldelse En anmeldelse er en subjektiv vurdering, eventuelt anbefaling, av for eksempel en film, bok, CD eller liknende. Anmeldelsen har gjerne en personlig og kritisk form. Selv om vurderingen er subjektiv, må den være begrunnet. Det holder ikke å si at boka er «elendig»; man må begrunne hvorfor den er det, og gjerne ut fra kriterier på hva som er god litteratur, musikk, film eller liknende. Avis på nett Det er de etablerte dagsavisene som også har de mest leste nettavisene. Sakene i nettavisene er ofte identiske med de som står i papirutgavene. Men de store avisene har også egne nettredaksjoner som publiserer saker som ikke er blitt trykt i papiravisene. De journalistiske sjangerne på nett er stort sett de samme som for vanlige aviser. Nettavisene er imidlertid i enda større grad dominert av nyheter. På grunn av at det er vanskeligere å lese fra en dataskjerm enn fra papir, er tekstene ofte kortere eller splittet opp og lenket sammen. Nettavisenes fortellerstruktur er stort sett bygd opp etter prinsippet om den omvendte trekanten; det viktigste først. Nettavisene har kontinuerlig deadline; nyhetsstoffet må fornyes hele tiden. De fleste avisene har åpnet for nyhetsblogging, som innebærer at leserne stadig gir tilbakemeldinger, kommentarer og synspunkter på det stoffet som blir publisert. Sjanger Nyhet Notis Reportasje Feature Intervju Debatt Enkét Anmeldelse Kommentar Leder Portrett Skrivemodell Den omvendte trekanten Den omvendte trekanten Fisken Fisken Spørsmål/ svar Fritt Spørsmål/svar Fisken Fritt Fritt Fisken Objektiv/ subjektiv Objektiv Objektiv Objektiv, men med subjektive elementer Subjektiv, men faktabasert Objektiv/ subjektiv Subjektiv Objektiv Subjektiv Subjektiv Subjektiv Subjektiv/ objektiv Lengde Varierende, men med konsentrert informasjon Kort Kan gå over to-tre sider Kan gå over flere sider Varierende Som oftest kort Svært kort Varierende Varierende Varierende, kort Kan gå over flere sider Språklige virkemidler Enkelt språk Enkelt språk Enkelt språk, men detaljer, direkte sitater og detaljerte skildringer kan inngå Detaljerte skildringer, direkte sitater, skjønnlitterære virkemidler Enkelt språk, ofte sitater Fri form Enkelt språk Varierende Vanligere med lengre setninger, utdypninger o.l. enn for eksempel nyhetsartikkelen Varierende Detaljer, ulike skjønnlitterære virkemidler, direkte sitater 84 85

11 Journalistisk produksjon Hvordan går vi frem når vi skal lage avistekster? Prosessen er stort sett den samme uansett om man produserer for skoleavis, nettavis eller VGs papirutgave. Vi har delt produksjonsgangen inn i fire deler: 1 Kjenn din leser! Hvem er målgruppen, hva interesserer den? 2 Hva skal vi skrive om? Idéutvikling! 3 Finn fakta! Å undersøke virkeligheten. 4 Skriv! Prosessen med å utforme teksten. 1 Kjenn din leser! Hvem skriver du for? Skriver du for menn? Skriver du for kvinner? Skal artikkelen stå i den lille lokalavisen eller i VG? Er det en papiravis du skriver for, eller er det en nettavis? Hva som er interessant stoff, er avhengig av hvem leseren er. Det første du må gjøre, er altså å bli kjent med leseren din. Hvem er målgruppen? Hva interesserer målgruppen? Eller er det noe du kan by leseren på som hun ikke visste at hun ville ha? 2 Hva skal vi skrive om? Hvis målgruppen er elever ved skolen din eller de som bor i lokalsamfunnet, er nyhetsterskelen lavere enn hvis du skriver for store dagsaviser. Det skal mindre til for at noe er en nyhet. I lokalavisen kan utbygging av en veistump eller sikring av en skolevei være en stor nyhetssak. I VG ville ikke den samme saken engang være verdt en notis. Det samme gjelder for skoleavisen. Ting som ville vært bagateller og ubetydeligheter i det nasjonale nyhetsbildet, kan være en stor nyhet for skoleavisen. Det som opptar folk, det som folk snakker om, kan være utgangspunkt for en artikkel. Hvis du er journalist i en skoleavis, er det viktig å tenke over hva som gjør elevene sinte, glade, irriterte, hva de hisser seg opp over. Disse tingene kan være utgangspunktet for en reportasje. Hurtigskriving I kapitlet om prosjektarbeid skrev vi om idédugnad eller idémyldring. Idémyldring fungerer best i grupper på tre til fem personer. Er du alene, er hurtigskriving en god teknikk for å komme i gang med ideer. Du kan for eksempel begynne på en setning og forsøke å skrive uten å sensurere deg selv helt til du ikke får til mer. Det er viktig at du ikke er kritisk, men bare skriver ut fra den ene setningen helt til du ikke klarer å skrive lenger. Bruk gjerne setningene over, «Elevene er glade for...» eller «Elevene klager over», som utgangspunkt for hurtigskriving. Hver gang du ikke klarer å skrive mer, kan du begynne med en av de to setningene. Skriv i ti minutter. Deretter kan du lese gjennom og se om det er noe av det du har skrevet ned, som kan være et idégrunnlag for en reportasje. Tankekart Når du lager et tankekart, begynner du med å skrive temaet midt på arket. Deretter skriver du det som faller deg inn. Du jobber deg utover på arket, gjerne i flere grener. Et tankekart gir deg hurtig et overblikk over et tema eller en idé. Vi skal nå ta utgangspunkt i et tema og tegne opp et tankekart rundt dette temaet. Temaet vi skal se på, er «ungdom og alkohol». Øvelse Skriv fem setninger som begynner med: «Elevene klager over» Skriv fem setninger som begynner med: «Elevene er glade for» Se om noen av de ti setningene kan være et utgangspunkt for en reportasje. 86 Mediekommunikasjon 1 87

12 Temaet vi har bestemt oss for, er svært omfattende. Vi må derfor velge ut en del av temaet som blir vår vinkling på artikkelen. Vi bestemmer oss for å vinkle saken mot ungdommers tilgang til alkohol. Hvordan får ungdom under 18 år tak i alkohol? Kjøper de selv? Får de av foreldre? Kjøper de av venner? Bruker de falsk legitimasjon? Kjenner de til konsekvensene, strafferammer og liknende? 3 Finn fakta! Nå må vi finne ut mest mulig om det vi skal skrive om! Aktuelle kilder kan for eksempel være: Deg selv du vet antakelig noe om temaet allerede. Andre ungdommer vi kan snakke med ulike ungdomsgrupper for å finne ut mer. Undersøkelser Kanskje finnes det undersøkelser om ungdom og alkohol? Man kan for eksempel sjekke på Statistisk sentralbyrås nettsider. Kanskje kan man finne noe om alkoholforbruk på nettstedet Odin, som er nettstedet til regjeringen og departementene? Nettet Man kan søke på alkohol og ungdom på nettet. Men husk kildekritikk! Politiet Politiet bør kunne si noe om hva straffen er for å gi ungdom under 18 år alkohol. Hva er straffen for bruk av falsk legitimasjon? Hender det at politiet plukker opp fulle ungdommer under 18 år? Hva skjer med dem? Har de under 18 lett tilgang til alkohol? Skolewebben Via nettstedet Skolewebben kan du gå inn på ATEKST, som er et tekstarkiv med avisartikler fra blant annet Dagsavisen, VG, Dagbladet, Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen og Klassekampen. Søker man på «ungdom», «alkohol», «mindreårig», vil man sannsynligvis få treff som kan være aktuelle. Utesteder På utestedene kan man spørre om hvor god kontroll de har. Hva gjør de hvis de oppdager noen med falsk legitimasjon? Blir disse politianmeldt? I denne fasen samler du altså inn mest mulig bakgrunnsmateriale slik at du får en oversikt. Du har valgt en vinkling som går på hvor ungdom under 18 får tak i alkohol. Men det er lov å ombestemme seg når det gjelder vinkling. Under innsamlingsfasen hender det noen ganger at vi oppdager noe annet og mer spennende enn da vi tenkte ideer. Vi må være villige til å forandre vinkling underveis! De syv hjelperne er viktige å ha i bakhodet når vi samler inn stoff. Hvem? Hva? Hvor? Når? Hvordan? Hvorfor? Konsekvenser? Hvordan notere? Selv i den digitale tidsalder er pennen og notatblokken viktige hjelpemidler. Man kan bruke en opptaker under intervju eller notere direkte på en bærbar PC. De fleste foretrekker imidlertid fortsatt notatblokken. Skal jeg ha en lang liste med spørsmål? Når du er ny som journalist, er det smart å skrive ned flest mulig spørsmål som du synes er viktige. Du kan godt lage en lang liste. Men ferske journalister binder seg ofte for mye til spørsmålene. Det er viktig å lytte til hva intervjuobjektet sier, ikke bare konsentrere seg om det neste spørsmålet på listen. Kanskje sier hun du intervjuer, noe spennende og overraskende som gjør at saken din får en annen vinkling? Uten å lytte får du ikke gode notater! Nybegynnere prøver gjerne å notere alt intervjuobjektet sier. Det bør du ikke gjøre. Konsentrer deg om fakta, navn og tall. Spør flere ganger hvis du ikke har fått svar på det du har spurt om. Ord som «er», «vi», «i», «jeg», «og» er normalt verdiløse på notatarket. Konsentrer deg om nøkkelordene! Ingen sier noe vesentlig hele tiden, heller ikke politiet, rektor eller ordføreren. Husk kildekritikk! Noen av opplysningene må du kanskje sjekke med andre kilder! 88 89

13 4 Skriv! Skriveprosessen kan være vanskelig for mange. Et vanlig problem er at man er for kritisk til teksten når man skal skrive den ut. Det er som om man setter på bremsene samtidig som man forsøker å gasse. Når man skriver førsteutkastet, bør man kun gi gass, det vil si at man bør skrive ut teksten uten å være kritisk til den. Skriv historien slik du ville ha fortalt den muntlig. Ikke stopp for å rette ord eller setninger eller for å tenke over om det du skriver, er bra eller ikke. Utform førsteutkast til teksten så fort som mulig etter intervjuet. Venter du for lenge, vil du ha glemt mye av det som er sagt, og notatene vil fremstå som usammenhengende. Selv om førsteutkastet er usammenhengende og rotete, er det viktig å få ned på papiret det som ble sagt. Hjelp, jeg har for mye stoff! Når man har gjort noen intervjuer i tilknytning til saken, vil de fleste oppleve at de har for mye stoff. Man må velge ut og velge bort. Det er viktig å spørre seg: Hva er det viktigste jeg har funnet ut? Hva er det mest spennende her? Konkret, ikke generell På skolen har du kanskje lært deg å skrive innledninger som er generelle og lite spesifikke? Det kan fungere godt i resonnerende tekster, men det fungerer ikke i nyhetsorienterte eller faktaorienterte artikler. Generelle innledninger og titler kan du glemme først som sist når du jobber som journalist. En aktiv tittel har et verb i seg. Ikke slik: Alkohol og ungdom Men slik: Får vin av pappa Ikke slik: Rusproblemer blant ungdom Men slik: Én av ti 18-åringer har rusproblemer Skrivelos Skriving kan være en ensom prosess. Du bør få tilbakemelding underveis. Kanskje kan læreren eller en medelev være skrivelos? Du bør uansett ha en som kan lese gjennom utkastene og gi deg tilbakemelding og innspill. Don t tell it, show it! Når du skriver, er det viktig å huske på at du er historieforteller. Du må ikke bare presentere en endeløs rekke med tall, fakta, lover og regler. Du må fortelle historier. En reportasje om alkoholtilgangen for ungdom under 18 år kan munne ut i en reportasje med flere undersaker. Hvis temaet for reportasjen er alkoholtilgang for mindreårige, kan reportasjen for eksempel ha følgende vinklinger: Et anonymisert intervju med en 16-åring som forteller om hvor hun får alkohol. Hun kjøper av eldre venner eller får gratis når hun er på fest. Hun forteller også at hun låner storesøsters legitimasjon når hun skal inn på utesteder med 18-årsgrense. Intervju med en politimann som forteller om strafferammene. Å forfalske legitimasjon er det samme som dokumentforfalskning og vil bli straffeforfulgt. Han forteller også om hva som skjer med fulle ungdommer under 18 som blir oppdaget av politiet i gatene. Intervju med en som driver et utested. Hvordan beskytter de seg mot at ungdom under 18 slipper inn? Er kontrollen for dårlig? Lover og regler: faktaspalte. Bakgrunnsmateriale og statistikk knyttet til alkoholforbruk blant ungdom. Intervju med én eller flere foreldre. Tittelen er halve saken Stoffet må skrives om flere ganger for at det skal bli bra. Dette gjelder spesielt tittel og ingress. Tittelen er halve saken; er den dårlig, mister du halvparten av leserne. Ingressen må du omformulere igjen og igjen, helt til den slår. Du må hele tiden spørre deg selv: Ville jeg stoppet og lest denne saken, eller ville jeg bladd videre? Bruk skrivelos og medelever til å gi tilbakemelding. Skriv tittelen om og om igjen. Deretter må du skrive enda noen utkast. Til slutt sitter det! 90 91

14 Journalistens huskeliste 1 Jeg har skrevet en artikkel jeg ville hatt lyst til å lese selv. 2 Jeg har skrevet kort (gjelder først og fremst nyhetssaker). 3 Når jeg har skrevet kort, har jeg kortet ned ytterligere. 4 Tittelen skaper nysgjerrighet. Tittelen har et verb (ikke en absolutt regel). 5 Jeg har skrevet en ingress som gir lyst til å lese videre. Jeg har fortalt litt, men utelatt nok til at leseren blir nysgjerrig. 6 Bildetekstene forteller en annen historie enn tittelen og ingressen. Jeg har skrevet navnet på alle personene. Jeg har fortalt hvor de er på bildet. 7 Jeg har latt andre lese gjennom saken, og de har kommet med innspill som jeg har tenkt gjennom. 8 Jeg har brukt stavekontroll. Jeg har selv korrekturlest teksten og fått en annen til å gjøre det samme. 9 Jeg vedder 5000 kroner på at alle opplysningene og alle navnene er korrekte. 10 Jeg har sjekket saken med flere kilder. Han som blir kritisert, har fått svare for seg. Flerkildejournalistikk Som hovedregel bør vi bruke flere kilder når vi skriver artikler. Dermed får vi flere versjoner av historien eller flere synspunkter på en sak. Noen ganger er det usikkert hva som er korrekt. Da gjengir journalisten de ulike versjonene og setter dem opp mot hverandre, så får det være opp til leseren hva hun vil tro på. Førstehånds- og annenhåndskilder Førstehåndskilder er de som har sett, hørt og opplevd. Annenhåndskilder er de som ikke selv har sett, hørt og opplevd, men som har hørt fra andre som har det. «Det var naboen min som så det.» Journalister bør basere seg på førstehåndskilder, så sant det er mulig. Noen ganger må vi bruke annenhåndskilder, kanskje kommer vi ikke i kontakt med førstehåndskildene? Vi må likevel forsøke å finne flere kilder som kan bekrefte eller avkrefte historien eller påstandene. Kildekritikk i journalistikken I kapitlet om nye medier lærte du om kildekritikk på Internett. For journalister er det svært viktig å være kritisk til kildene. Blir journalisten lurt, kan det få store konsekvenser i form av at leserne får uriktige opplysninger. Dessuten taper journalisten og avisen troverdighet. De fleste journalister har dummet seg ut ved en eller annen anledning ved at de har skrevet eller sagt noe som ikke er korrekt. Dette har gjerne skjedd fordi de ønsket å tro på opplysningene, eller på grunn av tidspress. Den «gode historien» viste seg så å være en reinspikka løgn, eller en fjær som ble til fem høns. Enkildejournalistikk «Enkildejournalistikk» er noe i nærheten av et skjellsord blant journalister. Likevel er det vanlig at artikler og reportasjer er basert på én kilde. Mange saker, spesielt i mindre aviser, radio- og TV-stasjoner, er basert på kun én kilde. Dette har gjerne å gjøre med tidspress. Journalisten har dårlig tid og velger å ikke sjekke opplysningene. Når vi som journalister dekker saker som er kontroversielle eller konfliktfylte, der det finnes forskjellige synspunkter, er det alltid nødvendig med mer enn én kilde. 92 Foto: Nana Reimers/BAM/Samfoto 93

15 Rottetannen i pizzaen og andre historier Når en historie er for god til å være sann, er den ofte ikke sann! Kanskje har du lest historier om folk som har funnet rare ting i maten eller mineralvannet? Det kan være en tann, benrester, et glasskår, avføring eller liknende. Avisene forteller av og til slike historier. Historiene kan være sanne, men på den andre siden er det vel ingen som vet om glasskåret faktisk var i brødet, eller om «finneren» plukket det opp fra asfalten? Riktignok får journalisten en kommentar fra produsenten av brødet, kjøttpålegget eller mineralvannet. Men hva kan de si annet enn «beklager»? I praksis er slike saker verken mulige å bekrefte eller avkrefte. Men journalistene trykker dem. Det er gode historier. Forfatteren av denne boka fikken gang et tips om at det var blitt funnet en rottetann i en pizza på en restaurant i Bergen. Men historien var ikke mulig å få bekreftet. Det var bare et rykte. Ingen visste hvem som faktisk hadde funnet rottetannen. Da bør journalister være skeptiske. En historie bør ha et navn, et sted og et tidspunkt. Og historien må være troverdig. Denne historien kom aldri på trykk. Rosinen i pølsa En annonseselger fortalte i Dagbladet at han hadde funnet rosinen i pølsa. Vedkommende påsto at han hadde kjøpt en kjøttpølse som utrolig nok inneholdt en rosin. Han fikk et stort oppslag i Dagbladet på saken. Senere innrømmet han at historien var oppdiktet. med en offentlig, direktesendt unnskyldning og måtte betale fem millioner kroner som en form for erstatning. Aksjehandleren som reiste i tid Dagbladet på nett publiserte i mars 2003 en historie om en aksjehandler som reiste i tid. Takket være pendlingen i tid kunne han spå om fremtidens aksjekurser og på denne måten bli styrtrik. Flere seriøse nettaviser over hele verden gjenga «nyheten», som opprinnelig kom fra Weekly World News som er kjent for å gjengi ikke helt sanne historier. Kildesjekk for journalister Førstehåndskilde? Er kilden en førstehåndskilde som selv har opplevd det han forteller om? Overdrivelse? Selv øyenvitner kan ha sett eller hørt feil. Er det noen dramatisering eller overdrivelse her? Subjektiv kilde? Har kilden interesse av å vri informasjonen? Gjør han seg selv til helt og andre til skurk? Troverdig kilde? Har kilden vist seg å være troverdig tidligere? Autoritet? Er kilden en autoritet på området, eller er han en pratmaker? Har kilden peiling? Har han kompetanse på det han uttaler seg om? Andre kilder? Kan vi undersøke med andre kilder om opplysningene stemmer? «Hitlers dagbøker er funnet» «Hitlers dagbøker» ble offentliggjort i det tyske ukebladet Stern i De fleste større aviser verden over gjenga nyheten. Stern betalte 27 millioner kroner for 62 dagbøker innbundet i skinn, ført i pennen av føreren selv. Men i virkeligheten var dagbøkene skrevet av en 44 år gammel suvenirhandler. Han samarbeidet med journalisten som publiserte historien. «Norske OL-utøvere dopet seg» Norges fremste idrettsutøvere dopet seg under Lillehammer-OL i Dette ble antydet i programmet «Rikets tilstand» på TV 2 i Nyheten gikk sin seiersgang over hele verden. Men «Rikets tilstand» klarte ikke å dokumentere dette. Redaktør Kåre Valebrokk i TV 2 kom Et mediekritisk blikk Hva er en viktig sak, og hva er ikke en viktig sak? I dette kapitlet har vi nevnt noen kriterier som ofte blir brukt når en nyhet skal velges ut. Men hva som blir sett på som en viktig sak, vil gjerne variere fra medium til medium. Dagsavisen, VG, Aftenposten og Klassekampen er aviser som gjerne prioriterer forskjellig ut i fra verdisyn og ideologi. Dette gjør også at de oppfatter pressens samfunnsoppdrag forskjellig. Å informere, kommentere, granske maktpersoner, fremme forståelse mellom ulike grupper og være en arena for samfunnsdebatt er en viktig rolle pressen har i et demokratisk samfunn. Dette er et ansvar pressen har pålagt seg selv. Les mer om dette i kapittel 14. Hva som er viktige nyheter, varierer også over tid. Mye av det som blir regnet som godt nyhetsstoff i dag, ville knapt være verdt en notis 94 95

16 for 40 år siden og motsatt. Mange aviser legger mer og mer vekt på underholdningsstoffet. Virkeligheten er kompleks, og journalistikk er å gjøre valg. Hvilke fakta skal man velge ut? Hvilke kilder skal man bruke? Her blir det opp til det enkelte medium å gjøre sine valg. Mediene er en del av samfunnet og påvirkes mer eller mindre av trender i samtiden. De valgene gjør man ut fra eget og mediets ståsted. At en sak blir vinklet, betyr vel nettopp at man velger å se det fra ja nettopp en vinkel. Dermed har man allerede trådt ut av «objektiviteten». Dessuten bruker journalister dramaturgiske begreper som «konflikt». Hvordan går det da med objektiviteten? Hvilke kilder? Den vanlige pressekilden er en mann av norsk opprinnelse i en maktposisjon. Dette er ikke unaturlig, da menn av norsk opprinnelse er overrepresenterte i politikk, næringsliv og samfunnsliv. Likevel kan det være uheldig når de samme kildene blir brukt av mange medier over lang tid. Det oppstår en skjevhet. Andre perspektiver kommer ikke frem, og journalistene blir veldig avhengige av nettopp disse kildene. Hvilken vinkling? Idet man velger å presentere noen fakta og velge bort andre, har man gjort en tolkning av virkeligheten. Man har sagt noe om hva som er vesentlig, og hva som er mindre vesentlig. Hvilke fakta man velger å presentere, henger sammen med vinklingen. Er det for eksempel noen som kan identifiseres som helter eller skurker? Ofte ser vi at ulike medier har ulike vinklinger på den samme saken. Enda oftere ser vi at mediene løper i flokk; de har den samme vinklingen på én sak. Først senere kommer andre perspektiver og nyanser frem. Subjektiv eller objektiv? I journalistikken er det et ideal å være objektiv, ikke subjektiv. Objektivitet betyr at man skal se saken fra flere sider. Balanse går ut på at alle får mulighet til å uttale seg. Begge parter i en konflikt skal få komme frem med sine synspunkter. Med objektivitet i journalistikken tenker vi derfor på en balanse i skildringen og at alle parter får komme til orde. Dette betyr ikke nødvendigvis at begge parter får like mye spalteplass eller sendetid. Det er kanskje ikke naturlig å gi sosialsjefen like mye spalteplass som den husløse som blir nektet hjelp av sosialkontoret? Objektivitet er et mål, men neppe mulig å virkeliggjøre fullt ut. I det øyeblikket man beskriver virkeligheten, gjør man noen valg. «Mia var ikke full på mandag» Kravet til sannhet i journalistikken er ufravikelig. Alle fakta skal være korrekte, journalisten har plikt til å sjekke at det ikke forekommer feil. Hvis det likevel skulle forekomme en feil, skal denne korrigeres så snart som mulig. Men hva vil det si at noe er sant? La oss ta en omvei. «Mia var ikke full på mandag.» Dersom Mia var edru hele mandagen, er utsagnet isolert sett sant. Men hva om Mia var full verken mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag eller søndag? Hun er rett og slett aldri påvirket av alkohol. Mia drikker ikke. Er utsagnet «Mia var ikke full på mandag» likevel riktig? Isolert sett er det jo det. Hva har så dette med mediene å gjøre? Poenget er at noe isolert sett kan være sant, men likevel blir budskapet feil eller useriøst. Noen medier er mer seriøse enn andre i form av at de gir et mer helhetlig bilde av virkeligheten. De plukker ikke bare ut en liten del og blåser den opp, men de gir et mer nyansert bilde. Noen medier legger vekt på seriøs informasjon, andre legger vekt på mer useriøs informasjon. Dette betyr ikke nødvendigvis at det de useriøse mediene formidler, ikke kan være fakta. Likevel kan informasjonen være useriøs eller ubalansert. En redigert virkelighet Tidligere i kapitlet lærte du om disse nyhetskriteriene: Nytt Nærhet Identifikasjon Oppsiktsvekkende Konflikt og drama Vesentlighet Eliteperson og elitenasjon 96 97

17 Medievridning kjennetegnes blant annet av forenkling, personifisering og konkretisering, tilspissing, intensivering og polarisering. Hendelser som er kompliserte, blir gjort enklere. De knyttes til konkrete personer og situasjoner. Dette gjør dem enklere å forstå. Konflikter blir skjerpet for å øke dramatikken. En konflikt mellom to politikere er en mer spennende mediesak enn harmoni og enighet. Dette vet politikere å spille på. Vil man ha oppmerksomhet, kan man angripe andre politikere, så vil mediene dekke det. Det er de dramatiske historiene som fortelles i mediene. Dette gjør at man lett kan få et skjevt bilde av virkeligheten. De enkelte historiene kan være korrekt gjengitt, men summen av dem gir et feilaktig inntrykk. Fordi harmoniske og glade forhold i liten grad vekker oppmerksomhet, får man gjerne inntrykk av at forholdene i samfunnet er verre enn de faktisk er. Medienes vinkling kan altså bidra til at mange får et forvrengt syn på virkeligheten. Av utenlandsk opprinnelse En undersøkelse av Merete Lindstad og Øivind Fjeldstad fra 2003 («Av utenlandsk opprinnelse: nye nordmenn i avisspaltene») viste at medienes vinkling av personer med «utenlandsk opprinnelse» var avhengig av om de var «mislykkede innvandrere» eller «vellykkede innvandrere». Suksessrike innvandrere ble identifisert som nordmenn, de andre ble identifisert med eget eller foreldres opprinnelsesland. Lindstad og Fjeldstad gikk gjennom 1538 artikler som omtalte innvandrere, asylsøkere og personer med foreldre fra et annet land. Artiklene var hentet fra Adresseavisen, Aftenposten, Aftenposten Aften, Bergens tidende, Dagbladet, Dagsavisen, Stavanger Aftenblad og VG. Norske fotballspillere og utenlandske kriminelle Undersøkelsen viste at en kvinnelig artist med foreldre fra Asia gjerne ble omtalt som «Oslo-jente», mens en gutt med gjengtilknytning og foreldre fra Pakistan ble omtalt som «pakistaner». Betegnelsen «innvandrer» ble nesten bare brukt i negativ sammenheng. Suksessrike idrettsutøvere med innvandrerbakgrunn ble først og fremst sett på som norske, mens innvandrere som utførte kriminalitet, gjerne ble koblet opp mot det landet de eller deres foreldre kom fra. Fotballspillere som skåret mål i Tippeligaen, var nordmenn, eventuelt nordmenn som opprinnelig kom fra et annet land. Pa-Modou Kah var en av innvandrerne som ble hyppig omtalt i mediene. Kah er født og oppvokst i Gambia og kom til Norge som åtteåring. Men på sportssidene ble han ikke omtalt som «gambier» eller «afrikaner». I Adresseavisen var han «cupfinalehelt», i Aftenposten ble han kalt for «kommandant Kah», i Dagbladet var han «VIF-yndlingen». Også John Carew ble omtalt som en vanlig, norsk nordmann. Han var «landslagsspiller», «proffspilleren fra Lørenskog», «Lørenskoggutten», eller «Norges mest spennende spiller akkurat nå». At faren er fra Gambia, var ikke noe poeng. Undersøkelsen viste blant annet at: Stadig flere innvandrere dukket opp i avisene som vanlige borgere; det var ikke deres eventuelle opprinnelsesland som var interessant. Når det ble skrevet om asylsøkere, var det gjerne i sammenheng med kriminalitet. Diskriminering av innvandrere for eksempel i boligmarkedet, arbeidsmarkedet eller på utesteder ble i liten grad omtalt. Muslimer ble gjerne omtalt i konfliktfylte sammenhenger. Vestlige innvandrere fremsto i stor grad som vanlige borgere, mens ikke-vestlige innvandrere ble fremstilt som en byrde for samfunnet

18 Avishistorie Lørdag 2. januar 1869 Torsdag 2. november 1905 Først med Johann Gutenberg og boktrykkerkunstens fremvekst fra midten av 1400-tallet kan vi snakke om en begynnende massekommunikasjon. Frem til da ble tekster kopiert for hånd. Det var først og fremst Bibelen og religiøse tekster som ble avskrevet. Med boktrykkerkunsten fikk man for første gang muligheten til å masseprodusere tekster. Nå kunne bøker og tekster kopieres opp i større opplag. Boktrykkerkunsten fikk tidlig betydning for spredning av ideer. Martin Luthers ideer ville sannsynligvis ikke ha spredt seg så fort hadde det ikke vært for boktrykkerkunsten. De første avisene var først og fremst meldingsblader for forretningslivet. På slutten av 1500-tallet sendte europeiske trykkere ut trykksaker med nyheter om næringsliv, politikk og katastrofer. Markedet for aviser var imidlertid beskjedent. Papirmangel, språklige barrierer og analfabetisme begrenset markedet. Norsk presse vokste frem fra litt etter midten av 1700-tallet. Dette var 150 år etter mange andre europeiske land. I Norge ble de første avisene utgitt av såkalte adressekontorer. Kontorene formidlet annonser ved å slå dem opp på veggen. Etter hvert ble beskjedene trykt opp i hefter. Norske Intelligenz-Seddeler blir regnet som den første norske avisen. Den kom ut første gang i «Nyhetene» var først og fremst annonsestoff. Den eldste nålevende avis er Adresseavisen. Den kom ut første gang i Adresseavisen ble dagsavis i Med Grunnloven i 1814 ble pressefriheten innført i Norge. Lenge besto avisene først og fremst av lange og kronologiske referater fra ulike hendelser. I Norge økte antallet aviser sterkt etter Internasjonalt fikk aviser i masseopplag sitt gjennombrudd i 1830-årene, først og fremst i England, Frankrike og USA. Utviklingen av en fri og til dels uavhengig presse begynte i Frankrike. Émile de Girardin etablerte La Presse i Han introduserte blant annet føljetongen, og målet var å få ned prisen og øke omsetningen. Telegrafen Med utbredelsen av telegrafen kom muligheten for rask kommunikasjon over store avstander. Som en følge av telegrafens utbredelse ble de første telegrambyråene opprettet. På midten av 1800-tallet er flere av de største og ledende telegrambyråene etablert, som britiske Reuters, Associated Press (AP) og United Press (UP). Norsk Telegrambyrå (NTB) ble etablert i NTB hadde lenge full kontroll over nyhetsproduksjonen til og fra Norge. Takket være telegrafen kunne avisene raskt bringe nyheter fra områder langt unna. For næringslivet var det viktig med raske opplysninger om økonomiske forhold. Folkeopplysning Først i siste halvdel av 1800-tallet var spredningen av aviser så stor at vi kan kalle dem for massemedier. Viktige aviser som ble etablert i denne perioden, var Aftenposten (1860), Bergens Tidende (1868) og Dagbladet (1869). Avisene ble i denne perioden brukt aktivt i folkeopplysningen av blant annet Bjørnstjerne Bjørnson og Aasmund Olavsson Vinje. Fremveksten av aviser var en viktig forutsetning for fremveksten av en ny offentlighet, debatt og nyhetsformidling. Dette ble en viktig forutsetning for innføringen av parlamentarismen (1884) og unionsoppløsningen (1905). Kampen om parlamentarismen la grunnlaget for en utvikling mot politiske partier og slik også partipressen. På slutten av 1800-tallet var det et klart mønster for hvilke aviser som støttet hvilke partier. Den eldste avisen på hvert sted sluttet seg vanligvis til Høyre. Årsaken var at de eldste avisene hadde leserne sine blant embetsmennene. Avisene som kom til etter 1860, hadde lesere blant middelklassen, lærere, leger, advokater og bønder. Dagbladet, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Haugesunds Avis og Sunnmørsposten var Venstre-aviser som ble etablert i denne perioden. Arbeiderpartiets aviser ble etablert før og etter første verdenskrig. Det moderne demokratiet med meningsutveksling var utenkelig uten en presse der ulike aviser presenterte ulike partiers synspunkter. Parallelt med denne utviklingen gikk også utviklingen mot at avisene ble nyhetsorienterte. Det var likevel først i mellomkrigstiden at man kunne snakke om egentlige nyhetsaviser. I perioden fra 1890 til 1915 hadde Aftenposten en sterk økning i salget. Tallet på postsendte aviser ble tredoblet fra 1900 til Frem til 1915 ble det stadig flere aviser og utgivelsessteder. Årsaken var blant annet bedre leseferdigheter og billigere aviser. Mellomkrigstiden var en overgangsperiode. Antall aviser holdt seg stabilt. De ble mer og mer nyhetsorienterte. Under andre verdenskrig tvang de tyske okkupasjonsmyndighetene vel halvparten av avisene til å innstille. Avisene som kom ut, ble Tirsdag 16. april 1912 Torsdag 11. januar-1934 Torsdag 7. mars 1912 Lørdag 7. april

19 Tirsdag 8. august 2006 Nr. 213 Uke årgang. Løssalg kr 10,00 Lørdag 6. april 1940 Fredag Fredag 8. juni 1945 Torsdag 14. februar 1952 sensurerte. Det var først og fremst aviser med tilknytning til arbeiderbevegelsen som måtte innstille. Etter krigen hadde mange av disse problemer med å komme i gang igjen, og de som klarte det, fikk dessuten en vanskeligere konkurransesituasjon fordi de hadde vært innstilt i flere år. Markedskonsentrasjon og pressestøtte Fra 1950-årene ble de partipolitiske synspunktene mindre påtrengede; avisene var ikke lenger først og fremst talerør for partier. I etterkrigstiden hadde det samlede opplagstallet økt, men antall aviser hadde gått ned. På mange steder hadde den største avisen økt, mens den nest største eller tredje største avisen hadde gått tilbake, eller hadde måttet innstille. Som en følge av dette ble det i 1960-årene innført pressestøtte. Formålet var at man ville bevare de mindre avisene; mangfold i pressen var viktig for demokratiet. I 1970-årene sa de fleste borgerlige avisene fra seg de politiske båndene; de er ikke lenger talerør for et politisk parti. VG og tabloidisering Verdens Gang (VG) ble etablert av medlemmer av Hjemmefronten kort tid etter krigen, 23. juni januar 1963 skiftet VG format til tabloid og ble den første norske løssalgsavisen. De neste tjue årene ble opplaget nesten tidoblet. Dagbladet gikk over til tabloid først i 1983, blant annet som en følge av VGs suksess og den harde konkurransen mellom de to avisene. Etter omleggingen la VG større vekt på kjendiser og mer skandalepregede oppslag. Bildene og titlene utgjorde en større del av avissidene. Kriminaljournalistikken fikk større plass. VG er også blitt kjent for sin satsing på fotojournalistikk. Avisen har vært den mestvinnende avisen i konkurransen «Årets bilde», som arrangeres av Pressefotografenes Klubb hvert år. VGs kjendisorienterte journalistikk har påvirket nesten hele pressen. I 2006 hadde så å si alle norske aviser gått over til tabloidformat. Undersøkende journalistikk Undersøkende journalistikk fikk en stadig større betydning fra årene. Med «undersøkende journalistikk» menes at journalistene graver frem kontroversielle opplysninger, gjerne om næringslivet, politikere og byråkratiet. Watergate-skandalen i USA, som ble avdekket av journalister fra Washington Post, ble en inspirasjon også for journalister i andre land til å arbeide med undersøkende journalistikk. I Norge var det blant annet journalister med bakgrunn i Klassekampen som begynte å jobbe med denne typen journalistikk. En annen inspirator har vært tyskeren Günther Walraff, som har gitt navnet til en form for journalistikk som kalles «walraffing». Walraffing går ut på at journalisten tar en annen identitet for å avsløre noe som ellers ville vært vanskelig å avdekke. Søndagsaviser I 1990 var Dagbladet den første dagsavisen med søndagsutgave. Kort tid etter fulgte VG og en rekke andre aviser. Søndagsavisen ble raskt en suksess. Nettaviser 7. mars 1995 kom Brønnøysund Avis med den første norske nettavisen. Dagen etter kom Dagbladets nettutgave. Etter 2002 har nettavisenes vekst gått på bekostning av papiravisene. Det totale opplagstallet for norske aviser er nå på vei ned. Tilbakegangen har spesielt rammet VG og Dagbladet, og mange føler at fremtiden er usikker for papiravisen. Samtidig som de tradisjonelle papiravisene har gått tilbake, har det vært en vekst i populariteten til ulike nisjeaviser, som Klassekampen og Morgenbladet, samt magasiner og tidsskrifter som ikke først og fremst satser på nyheter, men som legger mer vekt på tema og aktualitet. Eksempler på dette er Ny Tid og A-magasinet. Avisene år for år 1763: Norske Intelligenz-Seddeler blir regnet som den første norske avisen. 1767: Adresseavisen i Trondheim kommer ut for første gang. Den blir regnet som Noges eldste nåværende avis. 1819: Norges første dagsavis, Morgenbladet, etableres årene: Aftenposten blir grunnlagt i 1860, NTB i 1867, Bergens Tidende i 1868, Dagbladet i Avisene spiller en større og større rolle i offentligheten utover mot slutten av 1800-tallet. Lørdag 1. mars 1986 Jostein Gaarder om de harde angrepene etter Israel-kritikken: Super-sommerens VINNERE OG TAPERE Jeg har blitt redd SIDE 12 OG 13 SIDE 10 OG 11 SIDE 12 OG 13 MUSIKKSIDER Black Debbath -overmoden tullballrock Samferdselsminister Liv Signe Navarsete Vil ikke love stort vei-løft BIL-EKSTRA, SIDE Susanne Wigene tok EM-sølv 1880-årene: Den partipolitiske pressen vokser frem : Norge er okkupert av Tyskland. Flere aviser må innstille i perioden, andre blir styrt og sensurert av okkupasjonsmakten. Illegal presse er en viktig del av motstands arbeidet. 1963: VG kommer i tabloidformat og blir den første løssalgsavisen i Norge. 1990: Dagbladet, VG m. fl. lanserer søndagsavis. 1995: De første nettavisene blir utgitt. 2002: Fra 2002 går flere av de største avisene tilbake i opplag, mens nettavisene blir mer og mer populære. 2006: Nisjeavisene og magasinene øker opplaget. Skal smile hele uka! SPORTEN Tirsdag 8. august 2006 Alle avissidene er fra Dagnbladet. Mediekommunikasjon

20 Annenhåndskilde en kilde som ikke selv har sett og opplevd det han forteller om. Avisartikkel fellesbetegnelse for de redaksjonelle tekstene som man finner i en avis. Brødtekst teksten som kommer etter ingressen. Byline navnet på den som har skrevet artikkelen, eventuelt tatt bildene. Den omvendte trekanten skrivemodell for nyhetsartikler. Det viktigste kommer først, og innholdet blir mindre og mindre viktig jo lenger ut i artikkelen man kommer De syv hjelperne Hvem? Hva? Hvor? Når? Hvordan? Hvorfor? Konsekvens? Spørsmål som de fleste avisartikler bør gi svar på. Enkildejournalistikk journalistikk basert på én kilde. Fisken en skrivemodell som brukes mye i blant annet featurereportasjen og portrettet. Flerkildejournalistikk journalistikk basert på flere kilder. LENKER Avis i skolen: om hvordan man skal lage en skoleavis. Hjelpetjeneste til å lage nettavis/skoleavis. Nettstedet har lenker til en rekke skoleaviser på nett. ORD OG FORKLARINGER Førstehåndskilde en kilde som selv har opplevd eller sett det han forteller om.. Ingress den uthevede teksten under tittelen. Her skal leseren normalt få vite det viktigste i artikkelen. Kildekritikk å stille kritiske spørsmål til kildene, å sjekke med flere kilder. Mellomtitler brukes til å strukturere lengre avisartikler. Mellomtitlene står med uthevet skrift. Når man bruker mellomtitler, har man vanligvis minst tre slike. Nyhetsterskel nyhetsterskelen er høy i riksavisene og lav i små lokalaviser og skoleaviser. Det skal med andre ord mindre til for at noe er en nyhet i en liten lokalavis. Objektiv uavhengig, upartisk, en objektiv kilde har normalt ikke selv interesse i saken og kan forholde seg til den uavhengig av sine egne meninger. Subjektiv partisk, har gjerne selv interesse i saken, ser saken først og fremst fra én side. Vinkling den delen av virkeligheten som journalisten velger å sette søkelyset på. En sak kan som oftest vinkles på flere måter. Om å lage avis, skoleavis eller nettavis. Offentlig nettsted med temaer for ungdom. I menyen til høyre velger du «Kildekritikk». FAKTA Den omvendte trekanten Den omvendte trekant er den vanligste modellen for en avisartikkel. Den kjennetegnes ved at man forteller det viktigste først, mens forhistorien, detaljer og mindre viktig informasjon kommer lenger ute i artikkelen. Artikkelen har fallende viktighet. Denne modellen er vanligst for nyhetsartikler. Journalistisk produksjon Vi kan dele den journalistiske produksjonsgangen inn i fire deler. 1 Kjenn din leser! Hvem er målgruppen, hva interesserer den? REFLEKSJONSOPPGAVER Oppgave 1 Velg en tilfeldig avisartikkel og tell hvor mange kilder som er brukt. A Er det mer enn én kilde? B Er det pålitelige kilder? C Hvor mange menn er brukt som kilder? Hvor mange kvinner er brukt som kilder? Oppgave 2 Skriv ned ti temaer til skoleavis for din skole. Diskuter ideene med en medelev. Hvilke ideer går det an å videreutvikle? Hvilke ideer er vanskelige å videreutvikle? Hvorfor? Oppgave 3 Et av nyhetskriteriene er konflikt eller drama. Bla gjennom et par utgaver av VG eller Dagbladet, eller se på nettutgavene. Finner du én eller flere saker som er konfliktorienterte? Kunne sakene vært vinklet på en annen måte? Hvordan ville du ha vinklet disse sakene hvis du hadde vært journalist i VG eller Dagbladet? Oppgave 4 Ta fire aviser fra samme dag, for eksempel Dagsavisen, VG, Aftenposten og Klassekampen. Skriv ned alle sakene på forsidene til avisene. Tenk gjennom hvordan avisene har prioritert forskjellig. Er hovedsaken den samme i de fire avisene? Er vinklingene de samme? Hva tror du eventuelt er årsaken til forskjellene? A B 2 Hva skal vi skrive om? Idéutvikling! 3 Finn fakta! Å undersøke virkeligheten. 4 Skriv! Prosessen med å utforme teksten. De syv hjelperne De syv hjelperne kaller vi de syv spørreordene som vi kan bruke når vi arbeider med journalistikk: Hvem? Hva? Hvor? Når? Hvordan? Hvorfor? Konsekvens? Journalistiske sjangere De vanligste journalistiske sjangerne er nyhet, reportasje, feature, portrett, intervju, notis, debattinnlegg, enkét, anmeldelse, kommentar og leder. Oppgave 5 Under er gjengitt vanlige nyhetskriterier som blir brukt i mediene. På hvilken måte kan disse nyhetskriteriene bidra til å gi et skjevt inntrykk av etniske eller språklige minoritetsgrupper? Nytt Nærhet Identifikasjon Oppsiktsvekkende Konflikt og drama Vesentlighet Eliteperson og elitenasjon I Norge har vi en rekke språklige minoritetsgrupper. Noen arbeider her i kortere perioder, andre er norske statsborgere, men har et annet morsmål enn norsk. Eksempler på språklige minoritetsgrupper er: polakker, svensker, amerikanere, somaliere, pakistanere og irakere. Velg ut en språklig minoritetsgruppe og søk i de største nettavisene etter artikler der denne gruppen er omtalt. Kartlegg i hvilke sammenhenger gruppen er omtalt. Er omtalen i hovedsak positiv eller negativ? Hvordan samsvarer dette eventuelt med statistikk for for eksempel sysselsetting, kriminalitet og liknende? Presenter resultatene for klassen

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Overordnet mål for emnet Dere skal trenes i å jobbe med et journalistisk og empirisk prosjekt

Detaljer

Budskapsformidling 2

Budskapsformidling 2 Mediehåndtering Budskapsformidling 2 Kommunikasjonsmodell 3 Kommunikasjon er ikke alltid lett 4 Bruk av media Å forstå behovene og arbeidsmetodene til journalister er viktig hvis Diabetesforbundet ønsker

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde:

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde: - Handling = det som skjer, altså handlingsgangen o Noe som setter handlingen i gang: Prosjekt = en oppgave som må løses,

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Medialab: Vær journalist for en dag!

Medialab: Vær journalist for en dag! Medialab: Vær journalist for en dag! Lærerveiledning Passer for: 9. 10. trinn, Vg1. 3. Varighet: Inntil 120 minutter Medialab: Vær journalist for en dag! er et skoleprogram der elevene får et innblikk

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Sett, lest, glemt? Lynkurs i journalistisk skriving

Sett, lest, glemt? Lynkurs i journalistisk skriving Sett, lest, glemt? Lynkurs i journalistisk skriving Odd Bjørn Solberg, Bergen 10. mars 2015 UU-tiltak i Eidskog kommune På 50-tallet var Magnor et populært handelssted og det største tettstedet i Eidskog.

Detaljer

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF MEDIEHÅNDTERING Arbeidsdokument for NBLF Dokumentet er i hovedsak utarbeidet for den mediehåndtering som sentralstyret til NBLF utover i forbindelse med saker som ligger innenfor NBLF s strategidokument.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,

Detaljer

VEL MØTT TIL ET MINIKURS I INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING

VEL MØTT TIL ET MINIKURS I INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING ET KURS FRA NORSK MEDIASERVICE VEL MØTT TIL ET MINIKURS I INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING * TV- OG VIDEOPRODUKSJON * KURS I MEDIEHÅNDTERING * INFO-RÅDGIVING * KURS I KRISE-INFO * PRESENTASJONSKURS HILSEN

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

AVISSJANGRER. En notis er en kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer.

AVISSJANGRER. En notis er en kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer. AVISSJANGRER Nyhetsartikkelen forteller om en aktuell hendelse og består av tittel, ingress og brødtekst. Den skal gi svar på hva, hvem, hvor, når, hvordan og hvorfor, ofte allerede i ingressen. En notis

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1

21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 1 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 2 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 3 21.03.2013 PR VS Journalistikk - Rune Ytreberg 4 http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.8285671

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Publisert: VG 21. oktober 2000 Journalist: Per Valebrokk Verdens Gang Samfunnsavdelingen Postboks 1185 Sentrum 0107 Oslo Telefon: 22 00 00 00 Telefaks: 22 00 06

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster.

Appellative tekster: Sakprosatekster som har som mål å påvirke den som ser teksten, kalles appellative tekster. Eksempel på dette er reklametekster. Sakprosa Stoffet er hentet og bearbeidet fra Tekst og tanke Norsk for grunnkurset. Lære og Litteraturbok. Aschehoug. 2000 og Tekst og tanke Norsk for VKI og VKII Lærebok. Aschehoug 2003 Sakprosatekster

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Tonje Løwer L Gurholt, Alta 13. juni 2008 Vår r medieplan for 2008 har fem hovedoverskrifter: www.kvinnemakt.no Samarbeid

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Hvordan få drahjelp fra media?

Hvordan få drahjelp fra media? Hvordan få drahjelp fra media? Sykkelbynettverket Region midt 29. sept. 2015 v/ Lars Erik Sira Ordet fritt i Adresseavisen 7.9.15. Stor medieinteresse! 2007: 600 medieoppslag 2014: 5 000 medieoppslag Nyhetskriterier

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

Avislesing 2014: Sterk tilbakegang for papiravisene

Avislesing 2014: Sterk tilbakegang for papiravisene Avislesing 2014: Sterk tilbakegang for papiravisene Knut-Arne Futsæter @Futsaeter 03.03.15 TNS Gallup Forbruker & Media Forbruker & Media (F&M) er den eneste fullverdige multimedieundersøkelsen i Norge.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Kontakt med media trussel eller mulighet?

Kontakt med media trussel eller mulighet? Kontakt med media trussel eller mulighet? NTFs tillitsvalgtkurs 2.- 3. februar 2015 Morten Harry Rolstad, kommunikasjonssjef i NTF Informasjon Generell definisjon av informasjon: «Velformede data som gir

Detaljer

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft.

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. NETTSIDEKURS NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. Innføring i bruk av distriktsavdelingens nettside 17.-19. April 2015 Innhold Innlogging... 3 Lag ny artikkel/nyhet....

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

PFU-SAK NR. 354/15. «Sjekk en gang. Sjekk helst en eller to ganger til før du bestiller mobilt bredbånd fra Ice net.»

PFU-SAK NR. 354/15. «Sjekk en gang. Sjekk helst en eller to ganger til før du bestiller mobilt bredbånd fra Ice net.» PFU-SAK NR. 354/15 KLAGER: Ice Norge AS (ice.net) ADRESSE: PUBLIKASJON: Troms Folkeblad (papir og nett) PUBLISERINGSDATO: 09.11.2015 STOFFOMRÅDE: Forbruker SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Kildebruk

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer