NR ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 3 2007 30. ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER"

Transkript

1 Mortepumpen Mortepumpen år år NR ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR ELDRE I STAVANGER

2 Informasjonsblad for eldre i Stavanger Utgitt av: Stavanger kommune Oppvekst og levekår Redaktør: Stein Hugo Kjelby Redaksjonskomité: Inger Lied Helga Laake Halvor Ingebrethsen Gerd Borgenvik Stein Hugo Kjelby Redaksjonens adresse: «Mortepumpen» Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt Løkkeveien 99 Postboks 55, 4001 Stavanger Tlf Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendes fritt til alle over 67 år i Stavanger kommune Neste nummer kommer ut 5. desember 2007 Stoff må være i redaksjonen 2. november 2007 Forsidebilde: En stor dag for Stavanger da dronning Sonja feiret sin 70-års dag. Foto: Siv Egeli Stavanger kommune. Opplag: eksemplarer Trykk og layout: Allservice AS 4017 Stavanger Internett: Publikasjoner På redaktørkrakken: Kampen om seniorene Er det personene eller posisjonene det kjempes om? Vi har nylig gjennomgått en valgkamp der de ulike partiene på ny har overbydd hverandre i håp om å få folk til å stemme på seg. Feite løfter om mer til hver enkelt, av knappe goder, viser igjen i debattene. En viktig og stor målgruppe for disse løftene er seniorene. En senior er en voksen person som får tittelen senior etter at junior er født. Altså har senioren noen år på baken, og der av en forventet ervervet erfaring i livet. Så også erfaring med politikken gjennom utallige valg. At seniorene er blitt en viktig og resurssterk gruppe som det går an å tjene penger på, ser vi fra reiseannonser, boligmarked og bankenes forslag om pengeplassering. Med sitt etter hvert voksende antall, utgjør de også en betydelig pressgruppe i samfunnet. Eldrerådet og Fellesutvalget for pensjonistforeninger i Stavanger engasjerte seg sterkt i valgkampen blant annet med et åpent valgmøte. Disse to skal arbeide for seniorenes beste i Stavanger, og vi er kjent med deres virksomhet fra før. Nå har de fått to konkurrenter eller medspillere, alt etter hvordan man velger å se det. Ved gjennomlesning av dette nummer av Mortepumpen vil du legge merke til Seniorforbundet, som tidligere har profilert seg. I tillegg kommer organisasjonen Seniorsaken. Ved første øyekast kan de virke som konkurrenter, selv om de sier at de vil arbeide innen for samme hovedområder. For en vanlig senior må inntreden av disse to nye aktørene utvilsomt virke forvirrende. Seniorsaken ser denne problemstillingen og inviterer til samarbeid. Vi vet at dersom flere skal få noe til felles, må alle trekke i samme retning. Da kan seniorarbeidet i Stavanger bli slagkraftig. Lykke til i samarbeidet! 2

3 BYPROFILEN Reidar Gardum Bokhandleren i Søregadå Tekst: Gerd Borgenvik Foto: Reidar Gardum «Slutt for Gardum etter 53 år», var en av overskriftene i Stavanger Aftenblad like før jul i «Eivind Gardum selger butikkene», stod det et annet sted i samme avis. «Et tap for byen», sier forlagssjef Øyvind Wigestrand. «Vi har ingen grunn til å tro at man fortsetter i samme spor. Det er vanskelig å holde oppe den lokale profilen når butikken blir sentralstyrt» Gardum var den siste lokaleide bokhandelen i Stavanger. Den eldste av de tre butikkene ligger i Søregata, de to andre på Madlatorget og Stadionparken. Nå har de gått inn i Notabene, men butikkene har beholdt Gardum i navnet, til glede for gamle kunder og sikkert også for Reidar Gardum, mannen som startet den første Gardumbokhandelen i Stavanger for 54 år siden. «Vi får en mer forutsigbar driftssituasjon og ikke minst bedre innkjøpsbetingelser enn det vi hadde tidligere,» mener han. Men hva med Gardums trofaste kunder gjennom mange år? Hva mener de? Sikkert er det at salget vekker sterke følelser hos mange. Det personlige preget forsvinner, og snart er det ikke annet enn kjeder igjen å forholde seg til! Men nå er det gründeren selv det skal handle om. Reidar Gardum ble født 10. mai 1921 i Engelsmindegata 12. Foreldrene var Anna og Johannes Chr. Nielsen. Bestefaren var boktrykker og startet i sin tid Stavanger Aftenblad sammen med Alexander Kielland. Faren var litografisk trykker, så interessen for det trykte ord må være noe som har gått i arv. Etter avsluttet skolegang ville også sønnen Reidar prøve seg i boktrykkeryrket. Dette var under krigen, og det var vanskelig å få læreplass. I stedet ble han ansatt i K.Opsanger bokhandel, og der fikk han god innføring som nybegynner i bransjen. I 1943 ble han beordret til å arbeide for tyskerne på Jæren. Han kom seg unna fordi han fikk jobb i Forsyningsnemndens brenselsavdeling, noe som var livsviktig og unntatt fra «tyskerarbeid». Etter dette tok han kontakt med Bokhandlerskolen der han ble opptatt i januar Før han kunne begynne på studiet, måtte han ha lest en bok av alle norske for- 3

4 Fra v.: Reidar Gardum med sønnene Eivind og Rein Fridtjof. fattere som var omtalt i litteraturhistorien fra 1850 til 1940! Hele høsten satt han på biblioteket og leste fra 9 til 16, så han var godt forberedt da skolen begynte. Skoletiden var fra til hver ettermiddag og kveld, og om dagen arbeidet han i Norlis bokhandel. På den måten hadde han penger både til skolepenger og hybel. Etter avsluttet utdannelse ble han ansatt hos Otto Floors Arvinger, byens ledende bokhandel på den tiden, og der ble han til Da søkte han permisjon og dro til København for å arbeide i Ejnar Munksgaards Internasjonale Boghandel, og etter læretiden der begynte han i Bang & Molde bokhandel. I 1952 fikk han Gyldendal Norsk Forlags stipend, noe som førte ham til Tyskland og Sveits, der han lærte mer om bl.a. salg og markedsføring. Reidar Gardum hadde derfor en meget allsidig utdannelse som bokhandler da han i 1953 søkte Den Norske Bokhandlerforening om å få starte bokhandel i Søregata. Svaret var ja, men ingen trodde at det ville svare seg med forretningsdrift på et slikt sted. Huset han overtok var gammelt, og det måtte store ombygninger til. Men den 11. november stod alt klart. I butikken var de to til å ekspedere. Det var Else With og Reidar Gardum, og som den første bokhandel i Stavanger, prøvde de med «åpen løsning». Det vil si at publikum kunne gå til hyllene og plukke ut bøkene selv. Fra før av fantes det 12 bokhandlere i Stavanger, og konkurransen var stor. Om kveldene satte Gardum seg på sykkelen og dro utover mot Randaberg for å selge bokverk. Han oppsøkte ofte bøndene i fjøset og slo av en prat. Resultatet var at han fikk solgt en del bokverk til jul. Siden leide han bil, fylte den med bøker og dro rundt på Jæren med varene sine. Salget gikk bra, og det samme gjorde julehandelen. Da dekket de et stort bord midt i lokalet, med lys, juleduk og bøker. Bilde av bordet var å finne i byens aviser, og under stod det: «Bøkenes julebord er dekket hos R. Gardum.» Responsen var god, og julehandelen gikk utmerket. Det varte ikke lenge før lokalene ble for små, og det måtte utvidelse til. Gardum fikk kjøpt Sædbergs konditori, og golvflaten ble større. 4

5 Bokhandelen i Søregata har fått nytt skilt. I 1957 kom hans bror Jens Christian aktivt med i firmaet. Han fikk ansvaret for papir og kontorrekvisita, mens Gardum fortsatte med boksalget. Dette økte både omsetningen og plassbehovet, så enda en gang måtte det en utvidelse til. Tvers over gata lå Josef Børresens skobutikk, og her fikk de leie andre etasje til kontor og papirlager, mens andre etasje i Søregata 22 ble innredet til boklager. I mellomtiden hadde personalet økt fra 2 til 6 personer. I tillegg ble det åpnet en egen bokhandel for studentene på Stavanger Offentlige Lærerskole. Den eksisterte i flere år, helt til Distriktshøgskolen startet sin egen bokhandel. I 1978 var lokalene på ny sprengt, og enda en utbygging måtte til, denne gangen på baksiden av Søregata 22. Butikken ble på den måten utvidet med 100 kv.meter og fikk en salgsflate på hele 185 kv.meter i første etasje. Samme år kom sønnen Eivind inn i firmaet, og den yngste sønnen Rein Fridthjof fulgte etter i Broren Jens Christian gikk ut av firmaet, og solgte sine aksjer til Gardum Eiendom AS, et firma som ble opprettet samtidig som huset i Søregata ble innkjøpt. I 1989 trakk Reidar Gardum seg tilbake som daglig leder, men beholdt plassen som styreleder i firmaet. Nå var det de to sønnene som drev forretningen videre, Eivind som leder for kontor og papir, og Rein Fridtjof for bokhandelen. I 1991 ble en ny bokhandel på Madla åpnet, og i perioden 1993 til 1995 økte 5

6 aktiviteten slik at nabohuset Kurant i Søregata ble leid. Dermed ble kvadratmeterinnholdet økt til 650. I sannhet litt av en ekspansjon fra en ganske spinkel start! Butikkinnredningen ble fornyet, og på alle litterære felt ble utvalget større og mer allsidig. Om lørdagene var det litterære samlinger, der lokale forfattere leste fra egne bøker. Det siste tilskuddet på stammen var bokhandelen i Stadionparken, som ble åpnet i 2005, midt i et boligområde med rivende utvikling og store muligheter. Til slutt trenger dette spørsmålet seg fram: «Men hvorfor selge når forretningen gikk så bra?» Til dette svarer gründeren slik: «I senere år har uroen innen bokbransjen blitt stadig større. Politikerne blander seg opp i driftsforholdet mellom forlag, bokhandlere og publikum. Den faste bokprisen forsvinner. Bokhandlerne mister skoleboksalget, og bokhandlene blir oppkjøpt av næringslivskjeder og store forlag, og konkurransen blir etter hvert for stor.» I dag er 200 av de større bokhandlene oppkjøpt. Vi har i lengre tid sett utviklingen, spesielt i I 2004 og 2005 fikk vi flere forespørsler om å selge, men avslo. I 2006 kom det et nytt tilbud. Etter å ha tatt forholdene i betraktning, var tilbudet så gunstig at det ble salg av alle de tre butikkene selv om Gardum Eiendom AS ikke ble med i salget.» Ingen tvil om at det er vanskelig med privat forretningsdrift i dag. Det presser på fra alle kanter. Det er en kamp for å overleve, og en kamp for å tjene mest mulig penger. Det er betenkelig utvikling når til og med kulturen blir kommersialisert! Resultatet kan bli at ingen våger å starte med bokhandeldrift på mindre steder, og dermed vil kulturtilbudet landet over bli fattigere. Når det er sagt, vil vi takke Reidar Gardum for det han har gjort for kulturen i Stavanger by gjennom et langt og arbeidsomt liv. Han kan med god samvittighet trekke inn årene og nyte sitt otium. 6

7 sammen om positive opplevelser Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen Dette er mottoet for vårt arbeid her på skolen, forteller daglig leder, entusiast og initiativtaker, Tor Sigurd Nielsen når Mortepumpen denne gang har vært på besøk i noe som kan kalles for «en godt skjult hemmelighet» innenfor Stavangers grenser. Ikke for det, skolen driver selv ypperlig markedsføring og står for en lang rekke tilbud. Men kanskje forbinder de fleste av oss, når ordet «skole» nevnes, at dette kun dreier seg om et tilbud for barn og ungdom. Primært er vel kanskje skolefunksjonen målrettet disse gruppene, men det tilbys så mye mer og ikke minst til den generasjon som sokner til Mortepumpens lesere. Vi har derfor besøkt det unike anlegget ytterst på Hundvåg mot øst, ved båthavnen og innfallsporten til Ryfylkes mange naturherligheter for å høre mer om det spekter av tilbud som har vokst fram de siste årene for familier, grupper og lag, barn og ungdom og for oss som trygt kan betegne oss for å være kommet til «skjæls år og alder». Og der treffer vi initiativtakeren og ildsjelen for dette, i full sving med sine mange gjøremål. Han er utdannet lærer med hovedinteresse for kroppsøving og friluftsliv, og har også vært en avholdt fotballtrener for A-laget på Buøy. Da han ble tilsatt som inspektør ved Austbø skole på Hundvåg, måtte han skaffe plass nær sjøen for noen kanoer som skolen eide. Som inspektør registrerte han snart at ikke alle elever var like effektive og motiverte. En dag sa han til guttene som dagstøtt, som han uttrykte det, satt utenfor kontordøra hans at nå måtte de finne på noe mer positivt enn bare å sitte, at nå fikk de være med ham ned til brygga og bygge et kanoskur i Lundsvågen, like nedenfor skolen. Slik startet det. Og neste skoleår var det bare å gå videre med oppføring av nye bygg for skolen fant stadig nye Sjefen selv: «Kontrollfriken» Tor Sigurd Nielsen. 7

8 Elever fra Porsholen skole har maritim dag på naturskolen. kandidater til vårt praktisk innrettede skoletilbud, forteller han. Dermed var tanken født om å skape et helt nytt skoletilbud. Han likte selv å arbeide med dette og skolesystemet innså at ikke alle elever kan støpes i samme form. Derfor dukket det stadig opp elever som foretrakk praktisk arbeid i Lundsvågen, framfor tung teori på skolen. Jeg er «kontrollfrik» Dette er uttrykket han bruker om seg selv når vi utfordrer ham til å si litt om hvordan han ordnet seg administrativt, praktisk og økonomisk? Jeg hadde og har fortsatt alle funksjoner. Fra «generaldirektør» til bosshenter og dotømmer, sier han skjelmsk og smiler idet vi registrerer at han kanskje overdriver litt nå i forhold til hva han hadde ansvaret for fra begynnelsen av. For han har gode medhjelpere nå som han benytter seg av. Det går fram av hans videre beretning fordi 7. klasse-elevene Hanne Berit Irgens og Oda Johanne Mevold Frøland, lærer seilrigging. Lærer Espen Nielsen betrakter krabbefangsten og underviser. 8

9 kommunen etter hvert har lært å sette pris på det arbeidet VI gjør, forteller han. Kommunen har rundhåndet sørget for midler til lønn og drift, i dag representerer det ca. 3 millioner kroner pr. år. Kommunens byggesakavdeling og Park, har også alltid vist fleksibilitet og velvilje når vi har kommet rusende med våre prosjekter. Nå nærmer vi oss de grenser som er satt for utnyttelse av området. Vi har selv alltid arbeidet hardt for å skaffe midler til videreutvikling av anlegget ved å søke legater, stiftelser og næringslivet om støtte. I tillegg betaler de skolene som bruker anlegget for besøk her. Han forteller videre at de nå har fått byggetillatelse for ennå et bygg. Dette skal få navnet «Laboratoriet». Der vil elevene finne topp moderne utstyr for studier av marine organismer. Av slikt utstyr nevner han stereoluper og disseksjonsutstyr. Hva dette er og betyr vil vi sikkert få svar på når vi besøker anlegget i Lundsvågen. I tråd med innledningen var Tor Sigurd Nielsen de første årene helt alene om jobben. Og når vi ser anlegget i dag, er det nesten uvirkelig selv om aktivitetene økte etter hvert og at det hele er skapt over tid ettersom flere medarbeidere ble tilsatt. Vi holder et svært høyt tempo og tar i mot ca besøkende hvert år. Det dreier seg da om skoler, søndagsåpent med kafé, til blåturer for firmabesøk og familiedager, bare for å nevne noe. Jeg kan også minne om at vi også inviterer til «kirkekaffe «, slik at menighetene kan komme til oss etter gudstjenesten og få seg en prat med likesinnede og kaffe og noe å bite i. Hovedidé Hva var din hovedide ved å starte dette? Spør vi. Tilbudene er mange. Dessverre fikk vi ikke med skiltets bakside, som inneholder like mange aktiviteter. Hodet mitt er alltid fullt av ideer. Men jeg har aldri giddet drasse rundt med noen filosofisk anlagt grunn- eller hovedidé. Jeg tror å kunne si at jeg er praktisk anlagt. Jeg forsøker å SE når barn og voksne lærer og har det bra. Jeg har lest nok til å kunne bruke pedagogisk og psykologisk «svada» for å appellere til foresatte for å nå et mål. Men jeg har aldri lett i bøker for å løse de oppgaver eller problemer som dukker opp når det meste dreier seg om relasjoner mellom mennesker. Hvordan ble så skolen plassert i systemet, vil vi gjerne vite? Til dette forteller 9

10 Nye bygg dukker stadig opp i Lundsvågen. han at alle skoler i byen kan bruke Lundsvågens tilbud. Neste år vil de kunne doble tilbudet for antall besøkende skoler, fra 110 til 200 pr. år. Minigolfbanen innbyr til besøk og rekreasjon. Ikke bare for barn og ungdom Si litt om tiltak som er målrettet også oss i den eldre generasjon. Vi var jo litt inne på dette tidligere, med kirkekaffe og kafé. I tillegg vil jeg gjerne presisere at vi også lar det skinne gjennom at her kommer ikke først og fremst folk for å bli underholdt. Men for å utveksle og videreformidle erfaringer og kunnskaper om den enda levende kystkultur vi har, som vil dø ut hvis ikke vi som vet noe om den, er på plass og formidler dette oss i mellom. Vi stiller til disposisjon utstyr for eksempelvis stintefiske, bruk av årer, veilede i å finne passende agn, om fisker og deres navn, virkemåte av krabbeteiner, ruser og garn. Og dersom du føler at du er litt «opp i årene» (ikke dem vi ror med, men har noen år på nakken), bør du være deg bevisst på at mange aldri får del i de store, kanskje enkle, men viktige nok, kunnskapene nettopp du besitter. Ta derfor barnebarna med til oss og fortell det du vet om det du ser. I akvariet vi har, svømmer mange kjente og ukjente arter omkring. Og etterpå kan du konkurrere med barnebarna ved noen runder på vårt flotte anlegg for minigolf. Utenom dette er tilbudene mange. Hver dag kommer klasser på besøk for å få lærdom og opplevelser om det maritime miljøet. Vår og høst tar de i tillegg imot skoleklasser med foreldre, søsken og besteforeldre om ettermiddagen. Det undervises i sjø- og sjøvettregler. Og det gis også kurs i Båtførerprøven, forteller en oppglødd skoleleder. Har du mer å tilby? spør vi. Ja, om ikke dette er nok, så kom hit og bare nyt folkelivet, alle barna i ivrig aktivitet, eller bare kos deg med storslagen utsikt innover Ryfylke, og nyt dette mot vær og vind, slutter Tor Sigurd Nielsen. 10

11 Jalta en gang et sovjetisk feriested Av Randi Folkestad Den gang sovjet levde med nesten stengte grenser og ingen av innbyggerne fikk tillatelse til å reise ut i verden, ble halvøya Krim stedet for ferier i behagelig klima for den enorme befolkningen. Jalta, byen som ble berømt etter konferansen i 1945, ble ønskestedet for de som ønsket sol og varme. Skjønt, vi som er vant med gode hoteller langs Middelhavet, synes nok dette feriestedet minner mest om Mallorca på den tiden da masseturismen holdt på å kvele den vakre øya. Årsaken er til dels den smakløse utbyggingen med kolossale betongklosser av noen hoteller. Naturen kan imidlertid ingen ødelegge. Og heldigvis, mange av sovjettidens kolosser er delvis gjemt bak nesten tropisk frodighet. Jalta har for alltid fått en synlig plass i historien. Byen var stedet for Jaltakonferansen i 1945 da Stalin sto som vert i tsarens sommerpalass, et vakkert slott som ble oppført i 1910 og som bare ble brukt to, tre ganger før første verdenskrig. Hvis noen anklager tsar Nicolai II for å ha vært et ødeland, så er det ikke akkurat med dette Tsarens siste sommerpalass der Jaltakonferansen fant sted i

12 Disse tre herrene, Churchill, Roosevelt og Stalin avgjorde Europas skjebne etter annen verdenskrig. slottet han utmerket seg. Den lave, vakre bygningen er lite preget av luksus. Værelsene er beskjedne i størrelse og har beholdt minner om familielivet som utspant seg her: Far og mor og barn i sommeren ved Svartehavet. Tsarens eget kontor står slik det en gang ble forlatt. På veggene henger bilder fra familielivet, tatt av tsaren selv etter at han oppdaget gleden ved å fotografere. Men når dette stedet fortsatt blir holdt i hevd, er det ikke bare på grunn av forhistorien fra før revolusjonen, men fordi denne kongelige sommerresidensen spilte en viktig rolle i Europas skjebne etter annen verdenskrig. Her møttes Stalin, Roosevelt og Churchill sammen med andre politikere i 1945 for å drøfte delingen av Europa. Allerede i februar dette året fant møtet sted. Krigen gikk mot slutten og var i sin siste og kanskje verste fase. Fortsatt står konferansebordet med flaggene til de tre stormaktene. På veggene henger bilder vi kjenner fra skolebøker. Her besluttet man å opprette FN, den såkalte vetorett i Sikkerhetsrådet ble satt på papiret og Tysklands skjebne sammen med Polens østgrense ble fastlagt. Ante de tre regjeringssjefene at deres deling av Europa skulle få så langtrekkende følger som den fikk? Tsarens siste sommerpalass gjør et sterkt inntrykk. På den ene siden tsarfamiliens kanskje siste lykkelige familieferie. På den andre siden verdenshistoriens kanskje viktigste konferanse i det tjuende århundre. 12

13 På hodet i arkivet Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen Og egne bilder av Bjørn Samuelsen Det kan man trygt si om Bjørn Samuelsen, som kanskje noen vil huske ble nevnt i forrige nummer i forbindelse med IOGT-flygelet, «klenodiet i Møllegaten 37». Møtet med ham den gang, ga inspirasjon til å berøre et annet tema, nemlig betydningen av å ivareta byens lokale historie gjennom de arkiver som er opprettet for nettopp det. Bjørn Samuelsen er Stavangermann, født i 1937, og som nevnt i forrige nummer, bror av pianisten Arne Samuelsen. Også Bjørn er musikkentusiast, men har koblet dette sammen med en annen «lidenskap», nemlig slektsforskning og å ivareta Stavangers historie ved å gå gjennom bøker og aviser og det han kan finne i de offentlige arkivene, ikke minst Statsarkivet. Han har et billedgalleri som rører ved alt dette, i et antall av egenhendige fotografier på omkring , forteller han. Mortepumpen har, av forhåpentlig forståelige grunner, ikke plass til alle disse. Men noe skal vi forsøke å illustrere gjennom den samtalen vi hadde med ham i juni i år. Allsidig livs-bakgrunn Samuelsen er ekta siddis. Vokste opp i Brønngaten og begynte på skolen i 1944, i KFUK- huset i Kannik. Dette fordi folkeskolene den gang var okkupert av tyskerne og mange ulike lokaler ble brukt til undervisning i krigsårene. Men fra 2. klasse ble det Kampen skole. Min far døde da jeg bare var 7 år og jeg måtte tidlig ut i arbeidslivet, forteller han. Han fikk sin første jobb i Tiedemans Kommisjonslager som kartotekfører og lagerhjelp. Var til sjøs i 8 9 måneder og fikk deretter arbeid i Moes Aktietrykkeri på Valberget. Der gikk han sin læretid som typograf og var ansatt der fram til 1974, med et avbrekk i Stavanger Aftenblad på to år. Hos Dreyer arbeidet han til denne bedriften ble nedlagt i Kona Ulrike, ser ikke så mye til mannen sin, i allefall ikke på formiddagen. Da tilbringer han fortsatt 4 timer med nye studier i Statsarkivet. Når han er hjemme følger også hun interessert med i arbeidet. 13

14 Bruk lupe, så vil du se at dette er katalogisert stoff fra avisene 1ste Mai og Dagbladet Rogaland fra henholdsvis år 1900 til De siste årene i aktivt arbeidsliv-sammenheng hadde han som produksjonssjef i Norsik AS. Aktiv pensjonisttilværelse Samuelsen er så absolutt opptatt av slekts- og historiegranskning. Og dette er blitt hans hovedbeskjeftigelse i pensjonisttiden. Symbolsk er det at da Mortepumpen skulle ha tak i ham hjemme, var det kona som tok telefonen og opplyste at han er i Statsarkivet. Og der fant vi ham. Han benytter seg daglig av den gullgruven arkivet er. Han har gjennomlest de lokale avisene, eksempelvis Stavangeren fra og med 1917 til og med Så Dagbladet Rogaland fra årene For tiden holder han på med 1ste Mai fra og med Jeg var, og er også svært interessert i hvordan musikklivet artet seg i mellomkrigstiden. Grunnen til dette var at jeg fikk kjennskap til komponisten og pianisten Sergei Rachmaninoffs besøk og konsert i Stavanger i For øvrig grundig omtalt i forrige nummer av dette bladet. Jeg fikk til gangs bekreftet at også andre, store musikere har besøkt Stavanger. Og dette har da resultert i en omfattende fotovirksomhet av omtaler, kritikker fra konsertvirksomheten i Stavanger, pluss nekrologer og åremålsdager av personer i Rogaland. Også generell lokalhistorie har fått rikelig plass i min database som gjør det lett å finne fram i for interesserte brukere. I denne har jeg liggende stoff omfattende sentrale begivenheter og personer i et antall på ca Da enkelte av disse er svært omfattende, har jeg måttet bruke flere fotos på en sak. Derved er antallet arkiverte fotos kommet opp i et antall på, som nevnt tidligere, hele bilder som jeg og eventuelt andre interesserte, kan ha til disposisjon for videre studier. 14

15 Hvordan synes du Samfunnet skjøtter og ivaretar respekten for lokalhistorien? Og hva råder du den enkelte innbygger til å gjøre for å ivareta denne? Spør vi. Opp til nå har Samfunnet skjøttet vår lokalhistorie dårlig, slår han fast. Han undres over at Stavanger ennå ikke har fått sin fullstendige byhistorie nedskrevet. Men han er litt beroliget ved at noe arbeid nå er kommet i gang med dette. Det er mye den enkelte kan gjøre for å ivareta vår historie. Jeg vet at ættesogelaget ønsker hjelp til å skrive av tingbøker og andre skrifter. Dette er akkurat noe for pensjonister som i en viss grad kan disponere sin tid som de vil. Tilfeldig start Det var helt tilfeldig at Samuelsen «ble hekta» på slektsgranskning. Det var en som spurte meg om noe som angikk slekten min. Og da oppdaget jeg at jeg visste lite om mine egne røtter. Til og med mine nærmeste, mine foreldre, beste- og oldeforeldre var for meg uskrevne kapitler. Etter denne oppdagelsen ble interessen for slekts- og lokalhistorie nærmest en besettelse for meg. Jeg tilbringer fortsatt 3 4 timer på Statsarkivet i Stavanger hver eneste dag og like mye tid på datamaskinen når jeg kommer hjem. (Ikke underlig at Mortepumpen måtte henvende seg til Statsarkivet for å få tak i ham.) Videre forteller Samuelsen hvordan han går fram i jakten på historie. Kirkebøkene har vært hans hovedkilde, sammen med bygdebøker og internett. Stoff fra avisene finner han gjennom pressens mikrofilmarkiver. Disse er tilgjengelige på biblioteket. Han bruker også arkiver fra inn- og utland, eksempelvis bibliotekene i Oslo, Bergen og Kjøbenhavn, fra Universitetet i Lund i Sverige hvortil han selv reiste for å finne det han lette etter. Men innenfor en mer snever rekkevidde understreker han betydningen som Byarkivet og Utvandrersenteret i Stavanger har. Og selvsagt Statsarkivet som i stor grad er kilden bak denne samtalen. Han understreker spesielt den velvilje han over alt finner fra dem han leter hos. Forhenværende bokbinder Wilh. Andersens nekrolog, har Samuelsen funnet ved å fotografere av mikrofilm i avisen Stavangeren, fra Ved en slik fremgangsmåte har han altså ca bilder i sin database. NB: Bruk gjerne lupe her også. 15

16 Utfordring Slekts- og historieforskning fra lokale miljøer er ikke noen tørr og kjedelig beskjeftigelse. Det er et springbrett til andre aktiviteter så som studie av gamle tingbøker og andre offentlige skrifter, samt gjennomgang av utallige privatarkiver som er overlatt til Statsarkivet og Byarkivet. I disse dager skrives det mye om Stavangers historie. Og for vår selvfølelse er det viktig å vite om våre forfedres liv og arbeid og de eventuelle feil vi mener de gjorde sammen med det de gjorde riktig. Dette kan fortelle oss hva vi bør gjøre og ikke gjøre. Se bare på hva Gamle Stavanger er blitt til, minner han oss om. Han sier det samme som Jan C. W. Ivarson uttalte i Mortepumpens første nummer dette året, at «Vi må ikke bli historieløse.» Musikalsk familiebakgrunn Men Bjørn Samuelsen har også en annen stor lidenskap: musikk. Helt fra han var i 8 10 års alderen har han vært opptatt av klassisk musikk med fast plass de første årene for kr. 1,00 på Stavanger byorkesters konserter i teateret, på «hydlå», som bakerste tilskuerplass ble kalt. Og ståplass! Jeg kommer fra en musikalsk familie. Min far, Anton Samuelsen, var en drivende kraft i byens musikkliv som dirigent for en lang rekke kor og musikkorps gjennom over 40 år. Min spesielle interesse for klassisk musikk må jeg tilskrive den store påvirkning fra min eldre bror, Arne. Han var, og er, en talentfull pianist og er den yngste musikklærer som noen gang er uteksaminert her i landet. Han har holdt tre konserter her i Stavanger, men det har vært pianoundervisning som har vært hans hovedgeskjeft hele tiden. Har du et ønske for fremtiden? Når det gjelder det arbeidet jeg holder på med nå, så er mitt håp og ønske at Statsarkivet vil overta materialet jeg har samlet. Og gjøre det tilgjengelig for interesserte brukere i fremtiden. Og vi kan slå fast, ut fra den innføring som er gitt oss i denne samtalen, ved det vi fikk se av all dokumentasjon hjemme hos ham, og via uttalelser fra personer som har fått innsikt i arbeidet, at det knapt finnes noe liknende noe sted, verken her i vårt eget land eller utenfor vårt lands grenser. Måtte arkivene i Stavanger, og de kommunale myndigheter her, kjenne sin besøkelsestid for å bevare og utnytte dette fantastiske forskerarbeidet. Ved siden av hyllemeter med LP-plater, viser Bjørn Samuelsens interesse for musikk igjen med reoler inneholdende ca CDer. (En mulig interessant artikkel om det senere, ligger fristende nær.) 16

17 De gamle kånene og kaffikosen Av Karthon Håland, Randaberg Og du hadde kråtekaker og lefser. Se her, Bertine! Forsyn deg nå! Litt varmt i koppen? Va an tynne? Nei, nei, kaffien va sterke og goe, den. Ja, ja, nå må dokke forsyna dokke! Smag på kråtakagene! Og drikk kaffi!! Nå er huset ditt revet, mor. Og nabokånene er borte. Inga, Ida, Bertine og alle de andre. Til slutt måtte også du reise. Det har vært stilt i huset ditt lenge nå, mor. Kaffikjelen står kald på komfyren. Savner nok varmen, og handa di i handtaket. Savner alle som daglig kom innom. Kånene som skulle handle på brødbilen. I god tid kom de gående fra nabogardene. Inga, Ida og Bertine. Ville innom hu Anna for ei pratestund mens de ventet. Sitte med kaffikoppen ved bordet under vinduet. Tatle, og følge med hvem som ferdes på veien. Kor meina du den maen ska hen? Du hadde alltid nykokt kaffi, mor. Ikke filtermalt fra supermarkedet. Nei, ekte kaffibønner som du malte på den gamle kverna. Klart vann fra brønnen. Et oppkok på komfyren. Den gode duften. Det var det som var skikkelig kaffe, sa du. Kosekaffi. Tatlekaffi. Hvor er dere nå, tro? Sikkert et sted med sterk og god kaffi. Som den på basarene og juletrefestene i det gamle bedehuset på Randaberg. Vi som er igjen savner varmen og kosen omkring dere. Dere hadde en lang og stri arbeidsdag. Mann og stor ungeflokk. Fjøsstell og matlaging. Baking, lapping og stopping. Klesvask ved den svarte gryta. Skylling i stamper ved brønnen. I kammerset en gammel bestefar eller bestemor som trengte stell og pleie. Hvor fikk dere overskuddet og kreftene fra til all omsorg og hjelpsomhet? Til å gå til hverandre og drikke kaffi og kose dere? Til å være medmennesker hele døgnet. Det må være noe galt med kaffien nå for tida. Eller med oss. 17

18 REIDUN NORLEMANN ENDRESEN: HØST-TID Sola er ved å gå ned. Det er som om noen har strøket med en blodrød pensel over himmelbrynet og den kveldsblanke vannflaten. Jord, vann og himmel står i brann noen hektiske minutter før kveldsmørket siger innover stilt og mykt. De første stjernene skimtes allerede i øst. Det vil bli en fin, stjerneklar natt. Kanskje den første frostnatten? Dagen har vært usedvanlig vakker, med sol som lyste og varmet og spilte i alle regnbuens farger over åsryggen. En av disse dagene da man glemmer at vinteren er like om hjørnet, at trærne snart skal stå nakne med svarte, sprikende greiner og rope etter en ny vår. Jorda skal ligge kald og grå, før den dekkes av snøens hvite kåpe, som skjuler alt. Det er som hun hutrer litt ved tanken. Hun går vekk fra det store vinduet og setter en fyrstikk i peisen. Godstolen venter på henne. Beina opp, varmen fra peisbålet slår mot henne, og hun lar tankene vandre i skumringstimen. Hun har alltid likt høsten. Kanskje fordi hun er septemberbarn? Så herlig det var som liten å vasse i dynger av vissent løv på skoleveien med skoleveska full av nedfallsfrukt som hun delte med vennene. Som ung var det deilig å sverme i skogen til duften av regnvåt jord, eller se rimfrosten glitre over lyngrabb og myr og kjenne frostsnerten bite lett i kinnene. Det var slik hun alltid husket høsten, som en skinnende blank kule å speile seg i, før vinteren la sin kalde hånd over alt. Det er merkelig. Hun husker aldri uværet, stormnettene og regnet som pisket mot ruten eller sur, tykk og grå novembertåke. Nei, høsten hadde alltid vært de skinnende dagene. Hun har stelt i hagen i dag. Ennå har rosene mange knopper, knopper som aldri vil springe ut. Hun har tatt inn de største. De lyser mot henne fra vasen på bordet. Resten må hun overlate til en langsom død i kuldens ubønnhørlige favntak. Å ha roser er nesten som å ha barn. Du leter med forventning etter de første rødgrønne, myke skuddene om våren. Du graver, gjødsler, vanner, luker og sprøyter. Speider engstelig etter villskudd, lus og andre uhumskheter og bruker pepper, løk og andre kjerringråd for å holde naboens hannkatt unna bedene. Og så drømmer du om den dagen da rosenknoppene skal åpne seg med morgendugg i kronbladene, da den skal lyse mot deg, frisk og stolt på sin ranke stengel og gi deg lønn for alt ditt strev og en skjønnhetsopplevelse som bare en rose kan gi. Men det går ikke alltid slik. Planten står der, pistrete og stygg og vitner 18

19 for all verden om din udugelighet, enda du vet at du har stelt den like godt som de andre. Nei, verden er ikke rettferdig, hverken når det gjelder barn eller roser. Hun har lagt løker i dag. Mange nye løker under det store bjørketreet. De gule krokusene vil lyse som små soler alt i mars. De hvite påskeliljene, en ny sort, vil bli nydelige, og sviblene i rødt, hvitt og blått vil stå fint til 17. mai. Hun har lagt de gule narsissene med orange trompet under furua. Der vil de dufte mot alle som går forbi og nikke med hodene i vårvinden. Men det er lenge til april! Løkblomstene er selve blomster-eventyret, synes hun. Hvem kan fatte at disse tørre, brune tingestene man putter i jorda kan romme slik et mangfold av skjønnhet? Det er som et under hver eneste vår fra de første snøklokkene stikker opp i februar til pinseliljer og tulipaner står i flor. Det er løkene som får henne til å tro på en oppstandelse. Når løkene kan gjenoppstå hver vår i en skjønnhet «større enn kong Salomos kledebon», hvorfor skulle så ikke mennesker, som skal være det ypperste Gud har skapt, på den ytterste dag kunne stå opp som en ny og herliggjort skapning? Hun får mange tanker når hun steller i hagen. Også har hun reparert fuglebrettet, slått i ny spiker hist og her. Det er snart på tide å legge ut fuglemat. Rødstrupen er kommet på sin første høstvisitt. På sine tynne fyrstikkben hopper den fryktsomt rundt foran kjøkkenvinduet. Spurvene har sittet i granhekken og sladret i flere dager. Snart kommer nok stæren med den ødelagte foten, hvis ikke en katt har snappet den i sommerens løp, og svarttrostfamilien hvor hannen aldri får spise i fred for madamen. Hun må huske å kjøpe kokosnøtter til meisene. Både kjøttmeis og blåmeis har alt prøvd seg på vinduskittet. Utpå vinteren vil hun få besøk av nøtteskrike og rødvingetrost, og kanskje vil hun få langveisfarende gjester når de festlige sidensvansene er på trekk fra Sibir? Gulspurv og dompap er sjeldnere i matfatet, likedan den triste, grå munken med den svarte hetten på hodet. De større fuglene har hun ikke samme omsorg for. Hvis de prøver seg, jager hun dem vekk og får litt vond samvittighet, for de er vel sultne, de også. Men de er så grådige, og så skriker de så stygt, særlig måkene skriker som et vondt varsel, synes hun, og de har noe uhyggelig med seg, noe med øynene, selvom de kan seile, hvite og elegante, i luftige svev under himmelen. Varmen er ved å dø ut, hun kryper litt mer sammen i stolen. Det kommer så mange tanker når man sitter i tussmørket og ser inn i glørne. Hun fikk brevet fra sykehuset i dag. Det var som hun hadde ventet. Hun vil ikke fortelle det. Ikke enda. Dårlige nyheter kommer alltid tids nok. Men hun undrer på hvem som vil dekke rosene neste høst, og om noen vil gi fuglene mat? Kanskje vil hun få med seg duften av narsissene under furua. Hvis ikke, vil de vel glede noen andre. Nei, verden er ikke rettferdig. Men hun håper vinteren ikke vil bli for lang og at hun har en hånd å holde i når våren kommer. 19

20 LEV SUNT DRIKK KAFFE! Tekst: Gerd Borgenvik Sunnhet og helse et uuttømmelig tema i likhet med været. Det reklameres for piller, slankemidler, kosttilskudd m.m. Sportsstudioer og spahoteller spretter opp som paddehatter. Det svettes og pumpes. Også den eldre generasjon har kastet seg på bølgen, mens diskusjonen går videre om hva som er sunt eller usunt. En gang var det avkok av ask som var in, og eiere av slike trær kunne om morgenen finne dem grundig skalpert av nattlige gjester. Selv om Fedonhysteriet har flatet ut, er det ikke slutt på interessen for det vi putter i oss. Grønnsaker og frukt er sunt, noe som er opplest og vedtatt: «To grønne om dagen forlenger livet». Som ivrig gulrotknasker ble jeg derfor temmelig himmelfallen da jeg leste at overdrevent forbruk av gulrøtter kunne framkalle kreft. Og hva med vin? Til mange vinelskeres glede ble det forkynt at et glass rødvin eller to pr. dag var helsebringende for folk over 60 år. Skuffelsen var derfor stor da man ikke lenge etter kunne lese at også vin var kreftframkallende. Dermed er vi kommet fram til den gode nyheten for alle kaffeelskere så lenge den varer. Kaffe er sunt! I Vårt Land 8. august står det å lese på første side: «Kvinner over 65 år som drikker mer enn tre kopper kaffe daglig, skårer bedre på hukommelsestester enn de som bare drikker en kopp eller mindre.» Dessverre viser det seg at kaffen ikke har samme effekt på eldre menn, og det skal visstnok komme av at kvinner er mer følsomme for koffein enn menn, i følge et forskningsresultat 20

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal

Moira Young. Blodrød vei. Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen. Gyldendal Moira Young Blodrød vei Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Gyldendal Til mine foreldre og til Paul Lugh ble født først. Ved vintersolverv, da sola henger lavest på himmern. Deretter meg. To timer seinere.

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien.

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien. Devna sitter på en stol, med kaffekoppen foran seg. Rosa Sari, med blomster, silke. Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Månedsbrev for mai. Et lite tilbakeblikk

Månedsbrev for mai. Et lite tilbakeblikk Månedsbrev for mai Et lite tilbakeblikk I april begynte vi med kosedyrsykehus. Da gjør vi samlingsrommet om til sykehus på torsdager og fredager. Barna får dele på å være lege der de gir de skadede kosedyrene

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Forfatterens forord Hvordan Gud kan bruke et lite menneske i en umulig situasjon

Forfatterens forord Hvordan Gud kan bruke et lite menneske i en umulig situasjon Forfatterens forord Hvordan Gud kan bruke et lite menneske i en umulig situasjon Det er 1. januar 2014 den første dagen i et nytt år som står foran meg med kritthvite, tomme ark og mange muligheter. Jeg

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Jostein Gaarder. Froskeslottet

Jostein Gaarder. Froskeslottet Jostein Gaarder Froskeslottet 1988, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25364-5 Bibliotekutgave - kun

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer