Allmennhetens adgang til fiske i vassdrag med anad rome laksefisk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Allmennhetens adgang til fiske i vassdrag med anad rome laksefisk"

Transkript

1 Utredning for DN Nr Allmennhetens adgang til fiske i vassdrag med anad rome laksefisk Avgitt til Direktoratet for naturforvaltning

2 Refereres som: Aas, 0., Ebbing, T., Flydal, T., Mauland, E., Farmann, S., Romundstad, A., Ødegård, F Allmennhetens adgang til fiske i vassdrag med anadrome laksefisk. - Utredning f or DN Direktoratet for naturforvaltning. Forsidetegning: Oscar Jansen Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

3 Allmennhetens adgang til fiske i vassdrag med anadrome laksefisk Utredning for DN TRONDHEIM

4 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Utredning for DN Nr Tittel: Allmennhetens adgang til fiske i vassdrag med anadrome laksefisk Forfattere: 0. Aas, T. Ebbing, T. Flydal, E. Mauland, S. Farmann, A. J. Romundstad, F. E. Ødegård Antall sider: 34 Ekstrakt: Emneord: Allmennhetens adgang Fritidsfiske Anadrome laksefisk Kalkingsvassdrag Vilkår Driftsplan ISSN ISBN TE Dato: Keywords: Public access Angling Anadromous salmonids Liming of rivers Conditions Local fisheries management plan En arbeidsgruppe bestående av representanter fra rettighetshavere, brukere og den offentlige forvaltning har utarbeidet forslag til kriterier for å vurdere allmennhetens adgang til fiske i anadrome vassdrag, og utarbeidet forslag til retningslinjer for allmennhetens adgang til fiske i vassdrag som kalkes. Disse retningslinjene skal brukes som vilkår ved tildeling av kalkingsmidler. Et av målene med arbeidet er at retningslinjene for allmennhetens adgang blir brukt i driftsplanprosesser. Abstract: A working group with representatives from property owners, anglers and management authorities has proposed a set of criteria for judgins public access to fishing in anadromous rivers. The group has also developed guidelines to secure public access to fishing in rivers that are beeing limed. The guidelines shal be used as a condition for receiving economic suport from the State. The working group suggest tlat the guidelines are used widely in plans for local fisheries management.

5 Forord En viktig målsetning innen norsk naturforvaltning er å bedre allmennhetens muligheter til å utøve fritidsfiske. Arbeidet med å bedre allmennhetens adgang tar utgangspunkt i den store betydningen denne aktiviteten har blant brede lag av befolkningen, og det faktum at forskjellige grupper har ulike forutsetninger for å delta i disse aktivitetene. For å lykkes med dette arbeidet er det viktig med et nært samarbeid mellom rettighetshavere, brukergrupper og den offentlige forvaltningen. Et slikt samarbeid blir enda viktigere i tiden fremover med en overgang til mer lokal forvaltning av de enkelte vassdrag. Arbeidet med å ivareta allmenne fiskeinteresser må skje innen de rammene som gis i lov om laksefisk og innlandsfisk. Av formålsparagrafen fremgår det at loven skal «sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk (laks, sjøørret, sjørøye), innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere». I tillegg til sitt alminnelige arbeid for å bedre allmennhetens adgang til fiske har Direktoratet for naturforvaltning (DN) blitt pålagt av Stortinget og Miljøverndepartementet å påse at allmennheten gis tilgang til fiske i anadrome vassdrag hvor det blir gitt offentlig tilskudd til kalking. Det er i den sammenheng et behov for å få konkretisert hva som ligger i begrepet allmennhetens adgang, og utdype hva som vil være en rimelig adgang. Forvaltningen har ønsket å se på disse problemstillingene sammen med de største nærings- og interesseorganisasjonene innen jakt og fiske. På dette grunnlag oppnevnte DN den en arbeidsgruppe som skulle se på allmennhetens adgang til fiske i vassdrag med anadrome laksefisk både på generell basis, og spesielt for vassdrag som mottar kalkingstilskudd. DN har deltatt som en del av arbeidsgruppen. Arbeidet har resultert i en utredning for DN som vil være en viktig del av DNs beslutningsgrunnlag ved endelig utforming av vilkårene med henhold til allmennhetens adgang i vassdrag som mottar kalkingstilskudd. Arbeidsgruppen har bestått av: Trond Flydal, DN (leder) Ann Jori Romundstad, DN (sekretær) Finn Erlend Ødegård, Norske Lakseelver Eivind Mauland, Norges Skogeierforbund Trygve Ebbing, Norsk Skogbruksforening Siri Farmann, Norges Jeger- og Fiskerforbund For øvrig har Øystein Aas, Østlandsforskning bistått gruppen.

6 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning l. l Bakgrunn for opprettelse av arbeidsgruppen l.2 Mandat for arbeidsgruppen l.3 Eksisterende rammer for arbeidet l.4 Lokal driftsplanbasert fiskeforvaltning Kalking av vassdrag Status for allmennhetens adgang til fiske i anadrome vassdrag l Innledning Ressurssituasjonen Deltakelse i og interesse for elvelaksefiske Historikk Dagens situasjon 2.4 Adgangshindre Oppsummering Gruppas vurdering av spørsmål som angår allmennhetens adgang til laksefiske l Overordnede premisser Definisjoner av sentrale begreper Generell beskrivelse av allmennhetens adgang Drøfting av aktuelle kriterier for å vurdere allmennhetens adgang til fiske Gruppens anbefalinger l Kriterier for å vurdere allmennhetens adgang til fiske Krav til allmennhetens adgang i kalkingsvassdrag Tilskuddstyper hvor kriteriene vil/kan bli brukt Forslag fra gruppen om tiltak som kan bedre allmennhetens adgang Vedlegg 5.1 Eksempler på forskjellige forvaltningsordninger og forholdet til allmennhetens adgang til fiske Litteratur... 34

7 Sammendrag DN oppnevnte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Norske Lakseelver, Norges Skogeierforbund, Norsk Skogbruksforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund. Gruppen har utarbeidet forslag til kriterier for å vurdere allmennhetens adgang til fiske i anadrome vassdrag, og utarbeidet forslag til retningslinjer for allmennhetens adgang til fiske i vassdrag som kalkes. Disse retningslinjene er ment å bli brukt som vilkår ved tildeling av kalkingsmidler. Et av målene med arbeidet er at retningslinjene vil bli brukt i lokale driftsplanprosesser og internt i organisasjonene. Resultatet av gruppens arbeid: Kriterier som skal vektlegges i en vurdering av om fiske er allment tilgjengelig: der det er god adgang til fiske for flere grupper av allmennheten, for mindre vassdrag kan det aksepteres en mindre variasjonsbredde i tilbudet der fiske som hovedsak ikke er knyttet til kjøp av tilleggstjenester. Pakkeløsninger kan godtas som en del av et variert fisketilbud, men ikke som et hovedtilbud i vassdraget. dersom fisket er synliggjort ved gode hensiktsmessige salgsordninger dersom det gis variert tilbud om fiske, eks redskapstyper, korttyper, antall fiskere, grupper med spesielle behov og lignende dersom pris står i rimelig forhold til produktets kvalitet og beliggenhet Krav til allmennhetens adgang i kalkingsvassdrag De sentrale kriterier som skal vektlegges i en vurdering av om fiske er allment tilgjengelig er de samme som er listet opp ovenfor. DNs representanter og NJFF mener at som vilkår for tilskudd til kalking skal det stilles krav om at minst 50% av fisket skal være tilgjengelig for allmennheten gjennom salg av fiskekort. Det er også et krav om at rettighetshaverne utarbeider driftsplan for vassdraget, og det forventes at resultatet av driftsplanprosessen i det enkelte vassdrag blir at allmennhetens adgang til fiske blir bedre enn før kalking. Kriteriene som legges til grunn bør både gjelde i vassdrag hvor det i dag blir gitt tilskudd og i framtidige kalkingsvassdrag. Rettighetshaverorganisasjonene mener det vil kunne skapes bedre prosesser og gi bedre måloppnåelse om allmennhetens adgang innarbeides som prioriteringskriterier ved tildeling av tilskudd til kalking, og ikke som absolutte krav. Organisasjonene mener at krav om allmennhetens adgang kun skal gjelde i framtidige kalkingsvassdrag.

8 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for opprettelse av arbeidsgruppen Gjennom oppnevnelsen av gruppen ønsker DN å få til en dialog med organisasjonene om arbeidet med ivaretakelse av allmennhetens adgang til fiske i anadrome vassdrag generelt. I tiden fremover vil forvaltningen bidra til å sikre allmennhetens adgang gjennom stimulering til lokale driftsplanprosesser som gjennomføres av rettighetshaverne, men der brukergruppene og offentlig forvaltning gis anledning til å delta. For at slike prosesser skal foregå på en mest mulig konstruktiv måte, vil det være av stor betydning at det foreligger et nasjonalt rammedokument som avklarer hva som legges i begreper som allmennhetens adgang, hva som er en rimelig adgang m.m., og hvilke tiltak som anbefales for å fremme allmennhetens adgang til fiske. I vassdrag hvor det gis offentlige tilskudd vil det kunne bli knyttet betingelser til tilskuddet bl.a. vedrørende allmennhetens adgang til fiske. Dette gjelder spesielt der det gis offentlige tilskudd til kalking av vassdrag, men vil også kunne være aktuelt ved tildeling av andre statstilskudd. Ved tildeling av kalkingsmidler stilles det i dag krav om at fiskerettshavere skal \ organisere seg og utarbeide driftsplaner i samarbeid med kommunen og brukergruppene. Det stilles også krav om at deler av fisket blir åpnet for allmennheten i den perioden kalkingen pågår. De statlige myndigheter ønsker forslag til presiseringer av de vilkår som er gitt om \ allmennhetens adgang til fiske i tilknytning til kalking av vassdrag. Forslaget tar utgangspunkt \ i de vilkår som allerede er gitt i brev fra DN til Fylkesmannen i Rogaland datert dette brevet det er stilt krav om at minst 50% av fisket i lakseførende vassdrag skal være \ tilgjengelig for allmennheten gjennom salg av fiskekort, og det forventes at en \ driftsplanprosess i de enkelte vassdrag vil føre til at allmennheten får bedre tilgang til fiske l j enn den hadde tidligere. Eventuelle vilkår må gis en karakter og utforming som ivaretar formålsparagrafens likestilling av landbruksnæring og friluftsliv og ta nødvendig hensyn til nærings- og distriktspolitiske mål samt rettighetshavernes lovfestede ansvar for forvaltning og drift av fiske. Direktoratet ønsker gjennom rapporten å få synliggjort hva de enkelte organisasjonene mener er en rimelig allmenn adgang til fiske i de enkelte vassdrag. Det er ønskelig å utarbeide forslag til målsetninger og kriteriesett som kan brukes i de lokale driftsplanprosesser og internt i organisasjonene. Arbeidet kan også virke oppklarende og konfliktdempende i forhold til fremtidige prosesser. Eventuelle kriteriesett bør utformes så romslige at de gir rom for lokal variasjon og tilpasning til lokale forhold. 10

9 1.2 Mandat for arbeidsgruppen DN har fastsatt følgende mandat for arbeidsgruppen: L Belyse problemstillinger rundt allmennhetens adgang til fiske i anadrome vassdrag i Norge. Diskutere prinsipper for en ønsket utvikling fremover for bruk i forvaltningen og i organisasjonene. Mål: Få til en dialog og diskusjon om problemstillingene, som kan brukes som bakgrunn i videre arbeid med spørsmålene både innen forvaltningen og i organisasjonene. Om mulig utforme et rammedokument med prinsipper for satsing framover. II. Belyse aktuelle problemstillinger vedrørende allmennhetens adgang til fiske der det offentlige går inn med tilskudd til tiltak i vassdrag. Mål: Få til en dialog og diskusjon om problemstillingene. Lage et forslag til vilkårssett som ivaretar allmennhetens fiskeinteresser (adgang til fiske) der det er aktuelt å gi større offentlige tilskudd, for eksempel til kalking av vassdrag Eksisterende rammer for arbeidet Det er gitt en rekke føringer for å ivareta allmennhetens interesser når det gjelder adgang til fiske. Disse må ses i lys av andre føringer som forutsetter at rettighetshaverne øker sin næringsmessige utnyttelse av fiske. Vi finner fordelings- og næringspolitiske mål og rammer uttrykt bl.a. i lov om laksefisk-og innlandsfisk, forarbeidene til loven, ulike stortingsdokumenter, den offentlige forvaltningens strategidokumenter og i brev fra ulike myndigheter med vilkår og lignende. Lov om laksefisk og innlandsfisk I Lov om laksefisk- og innlandsfisk er det slått fast at den offentlige fiskeforvaltningen og rettighetshaverne i fellesskap skal arbeide for en mest mulig forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene, og tilrettelegge for et best mulig fisketilbud for allmennheten. Dette fremgår bl.a. av følgende paragrafer: 1. Lo vens formål Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk (laks, sjøørret, sjørøye), innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. 25. Organisering og drift av vassdrag, driftsplaner. I henhold til denne bestemmelsen skal fiskeforvaltningen fremme en forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene gjennom felles organisering. Fiskekerettshaverne plikter å gå sammen i en felles forvaltning der utnyttelsen av fiskeressursene tilsier det. Gjennom felles forvaltning og utforming av driftsplaner vil rettighetshaverne fastsette ordninger for salg av fiskekort, bortleie o.l. Kommunen kan pålegge felles forvaltning eller utarbeide en driftsplan på eget initiativ. 11

10 26. Vassdrag hvor det gis offentlig støtte til tiltak. I denne bestemmelsen er det slått fast at det som vilkår for tilskudd kan settes krav om at fiske eller en forholdsmessig andel av fiske skal forvaltes til fordel for allmennheten. 27. Pålegg om salg av fiskekort Etter denne bestemmelsen kan kommunen gi pålegg om salg av fiskekort eller bortleie. Dette kan gjøres i vassdrag hvor allmennheten ikke har rimelig adgang til fiske eller fiskerettshaverne ikke utnytter fiskeproduksjonen. Pålegget kan bare gis dersom forholdene ellers gjør det rimelig og man plikter å ta hensyn til rettighetshavernes egen utnytting av fiske. 28.Pålegg om fiskekulturtiltak Etter denne bestemmelsen er fiskeforvaltningen pålagt å påse at tiltak for vern og utvikling av fiskestammer blir organisert og utført. Rettighetshaverne kan pålegges å utføre tiltak etter utarbeidet driftsplan. Slike pålegg kan derved være et virkemiddel for å bedre allmennhetens fiskemuligheter. Der slike pålegg ikke blir etterkommet kan driften av vassdraget overlates til det lokale fiskeorgan for en periode av 10 år. Odelstingsproposisjon nr. 48 ( ) "Komiteen vil peke på at fiske innen denne ramme skal forvaltes og utvikles til størst mulig nytte for næringsmessig fiske og fritidsfiske. Komiteen vil understreke at utnyttelsen av lakseog innlandsfiskeressursene er viktige elementer for kyst- og fjordfiskere i landbruksnæring og bygdeturisme samtidig som det er en viktig friluftslivsaktivitet for befolkningen. Komiteen vil presisere at anadrome laksefisk, innlandsfiske og deres leveområder må forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares og utvikles til gagn for samfunnet. Likeså må fiskeressursene forvaltes og høstes til nytte for dem som har dette som næring eller deler av næring." Stortingsproposisjon nr Ved tildeling av midler til kalking settes det vanligvis vilkår om at fiske i området blir åpnet for allmennheten og at søker bidrar med en viss egeninnsats. Stortingsproposisjon nr Landbruk i utvikling Proposisjonen gir retningslinjer for landbrukspolitikken. Næringsgrunnlaget og verdiskapningen i landbruket skal styres ved at det stimuleres til økt næringsmessig utnyttelse av utmarksressursene. Proposisjonen legger vekt på økt markedstilpasning som virkemiddel for å sikre inntektsgrunnlaget. Samtidig skal det fra offentlig side stimuleres til bygdeutvikling gjennom salg av opplevelsesprodukter. En utfordring er å få til produktorganisering som både kanaliserer inntekter til produsent av miljøgodene og til produsent av overnatting- og serveringstilbud. Det skal stimuleres til nettverksløsninger mellom de ulike aktørene i arbeidet med utvikling av markedstilpassede produkter. Budsjettinnstilling Stortingsproposisjon nr , s 20 Ved gjennomføring av kalkingsprosjekter, påpeker en samlet Miljø- og energikomite på Stortinget, betydningen av at allmennheten gis adgang til fiske i de vassdrag der en går inn med kalkingsmidler og fiskebestanden tar seg opp. Tildelingsbrev ( ) fra Miljøverndepartementet til DN Ved utvikling av driftsplaner, tilrettelegging for kommunal medvirkning og styring skal sikring av allmennhetens adgang til jakt og fiske vies særlig oppmerksomhet. Hensynet til allmennhetens adgang skal legges til grunn som et absolutt krav ved tildeling av midler til kalkingsvirksomheten. Kravet bør konkretiseres i hvert enkelt tilfelle, bl.a. ut fra 12

11 vurderinger om den egeninnsats som gjøres av lokale rettighetshavere og brukere, og skal gjelde så lenge kalkingen pågår. Vilkår for tilskudd fra Direktoratet for naturforvaltning I brev fra DN til Fylkesmannen i Rogaland blir det slått fast at det vil bli stilt krav til rettighetshaverne om organisering og driftsplanlegging i vassdrag hvor det offentlige yter vesentlige tilskudd til kultiveringstiltak. I slike vassdrag er det en forutsetning at kommunen(e) og brukergruppene får anledning til å delta aktivt i planprosessen. Et generelt krav er at minst halvparten av fisket skal være tilgjengelig gjennom salg av fiskekort. Kortordningen kan omfatte et differensiert tilbud av ulike typer fiskekort. Forvaltningen forventer imidlertid at resultatet av driftsplanprosessen i det enkelte vassdrag blir at allmennheten får bedre tilgang til fiske enn den hadde tidligere. I en vurdering av allmennhetens adgang til fiske vil vassdragets historie og organiseringen på rettighetshaversiden være viktige faktorer. Dersom det oppnås enighet lokalt om at planen i tilstrekkelig grad ivaretar brukergruppens interesser, skal regionalt eller nasjonalt forvaltningsnivå bare gripe inn dersom det er åpenbart at allmennhetens adgang til fiske er for dårlig ivaretatt i forhold til det som kan forventes. Det vises også til forskningsrapporter og rammedokumenter som omhandler allmennhetens adgang til fiske (kapittel 6) Lokal driftsplanbasert fiskeforvaltning Den offentlige fiskeforvaltningen og rettighetshaverorganisasjonene samarbeider for å etablere ordninger med lokal fiskeforvaltning. Denne forvaltningen skal i størst mulig grad baseres på driftsplaner. En driftsplan for fisk i anadrome vassdrag kan være en del av en mer omfattende vassdragsplan, men kan også være en selvstendig plan for forvaltning av fisk. Det er rettighetshaverne som står ansvarlig for å utarbeide driftsplaner. I områder hvor rettighetshaverne ikke er organisert må dette gjøres før planprosessen gjennomføres. I henhold til lov om laksefisk og innlandsfisk skal forvaltningen av fiskebestandene baseres på bærekraftig ressursutnyttelse og at målsettinger som adgang til fiske for allmennheten og økt avkastning er likestilte innenfor disse rammene. Rettighetshaverne er ansvarlig for å integrere de målsettingene som foreligger i dette arbeidet. En fullgod driftsplan for fisk skal normalt omfatte: biologisk delplan for å bevare eller forbedre fiskeressursene i vassdraget, f eks fiskekultivering, fiskeregler og andre tiltak som overvåkingsrutiner, biotopforbedringer m.m. delplan for næring og rekreasjon som omfatter utnyttelse, tilrettelegging, salg og markedsføring av fisket. økonomisk delplan som omfatter kostnader ved de tiltak som foreslås i planen og finansieringen av disse. Det offentlige vil i samarbeid med organisasjonene for rettighetshaverne og jeger- og fiskeinteressene arbeide for at allmennhetens interesser blir ivaretatt gjennom slike driftsplaner. 13

12 1.5 Kalking av vassdrag Historisk tilbakeblikk på problemet med sur nedbør Våre sure vassdrag har sin årsak i den industrielle utviklingen som startet i Europa på 1800 tallet. Stort forbruk av fossile brensel førte svovel- og nitrogenholdige syrer opp i atmosfæren, som videre ble brakt ut over store landareal før den kom ned med nedbøren. Gruppen mener det er et kollektivt ansvar for forsuringen av våre vassdrag hos alle de land som har tatt del i den velstandsutviklingen som den industrielle utviklingen har skapt. Et annet moment i saken er at land som Norge, som er storeksportør av olje og gass, ikke kan forvente å få bare ren luft tilbake. Fiskerettshaverne er altså ikke selv direkte skyld i at vassdragene våre er sure. Det er imidlertid slik at det ikke er noen adresse å sende regningen for vassdragskalkingen til. Prosess ved bevilgning av kalkingsmidler Det er Stortinget som bevilger midler til kalking over Statsbudsjettet. Bevilgningene til kalking må årlig konkurrere med andre viktige samfunnsoppgaver som helsevesen, eldreomsorg og utdanning. For at kalking skal bli prioritert, har det stor betydning for stortingspolitikerne å vite at kalking er en god investering for samfunnet. Samfunnsmessige suksesskriterier for kalking er blant annet at fiskebestander og annet dyre- og planteliv blir tatt vare på, at resultatet av kalkingen kommer mange til gode (rekreasjon) og at fiskeaktiviteten skaper positive ringvirkninger til rettighetshavere og lokalsamfunn. Lakserettshaverne i de kalkede vassdragene har en viktig rolle i arbeidet med å gjøre bevilgningene til kalking til en god samfunnsmessig investering. Gjennom driftsplaner må derfor elveeierlagene arbeide mot flere mål samtidig. En riktig forvaltning fra grunneierene med balanse mellom næringsmessige og fordelingsmessige hensyn vil gjøre det lettere å argumentere for å få bevilget nødvendige midler til kalking i framtiden. 14

13 2. STATUS FOR ALLMENNHETENS ADGANG TIL FISKE IANADROME VASSDRAG 2.1 Innledning Det foreligger ingen detaljert oversikt over det samla tilbudet eller den samla etterspørselen etter elvelaksefiske i Norge. Både tilbud og etterspørsel etter elvelaksefiske vil variere og endre seg avhengig av en rekke faktorer, hvorav mange påvirker både tilbuds- og etterspørselsiden. I dette avsnittet går vi kort igjennom status når det gjelder elvelaksefiske i Norge, med vekt på de sider som har implikasjoner for vurdering av allmennhetens adgang. j 2.2 Ressurssituasjon ; Utviklingen i laksebestandene i Norge de siste årene har i hovedsak vært negativ og dette har j selvsagt påvirket elvefisket på ulike måter. Årsakene til den negative bestandsutviklingen er kompliserte og sammensatte (Lund, Økland og Heggberget 1994, Lund 1996, Heggberget l 1997). Tidligere svært viktige og mye brukte laksevassdrag som for eksempel Vosso, ] Suldalslågen, Lærdal, Rauma, Steinkjervassdragene og Vefsna har i dag et fiske som bare er \ en brøkdel av fisket for få år tilbake som følge av lakseparasitten Gyrodactylus salaris eller ', forsuring. I enkelte elver som har fått redusert eller ødelagt laksebestanden, har imidlertid ; opprettholdelse eller vekst i sjøørretbestandene gitt grunnlag for fiske, men dette er da ofte et fiske som tiltrekker andre grupper enn de som fisket i vassdraget tidligere. De siste årene har de fleste lakseelver fra Rogaland til Troms opplevd en klar tilbakegang i bestandene pga. økt dødelighet i sjøvannsfasen. I disse vassdragene har imidlertid fiskereguleringene i hovedsak vært uendra. j ; På den annen side har for eksempel fullkalking av tidligere lakseførende elver medført at det - er reetablert fiskemuligheter som i mange tiår har vært ute av bruk. Dette har primært skjedd i \ Agderfylkene og Rogaland. Alt i alt vurderes det slik at de faktiske mulighetene til å fiske l laks har blitt merkbart redusert på 80- og 90 tallet pga den generelle bestandsnedgangen. l Hvis denne situasjonen vedvarer vil dette kunne få store effekter på hvordan laksefisket tilbys og omsettes, for eksempel på prisnivå, utleieformer, aktuelle brukergrupper mm. 2.3 Deltagelse i og interesse for elvelaksefiske Historikk Laksefisket i elvene har de siste 150 årene gjennomgått betydelige endringer. Før 1830 var fisket i elvene et næringsfiske som ble drevet med ulike lokalt tilpassa redskaper som nøter, garn og faststående redskaper som kjærr, teiner, kasser o.l. Fangstene ble brakt i den lokale husholdningen, men noe ble også solgt ut av lokalsamfunnet. I perioden kom en stadig økende skare britiske sportsfiskere til elvene. Disse leide fisket, etterhvert for økende pengesummer. Dette fisket foregikk dels sammen med det gamle næringsfisket, dels inngikk 15

14 det i leieavtalene begrensninger i næringsfisket. Etter verdenskrigene har innslaget av britiske sportsfiskere blitt mindre. I mellomkrigstiden overtok delvis mange norske bedriftseiere og andre velstående elverettighetene. I perioden kan en klart snakke om at store deler av elvefisket har vært et fiske som ble drevet av personer fra høyere sosiale lag. Imidlertid hadde både bønder og tjenestefolk på bygdene en tilknytning til fisket, både gjennom næringsfiske og som tjenestefolk og medhjelpere for de tilreisende. På 1960-, 70- og 80 tallet fikk vi så en betydelig tilstrømming av nye grupper av fiskere, som dels tok i bruk tidligere lite brukte laksefiskemuligheter i elvene, og dels kunne konkurrere med de som hadde disponert fisket tidligere. Den alminnelige velstandsøkningen som *s medførte at feriene ble lengre, at stadig flere skaffet seg bil, at reisetiden for folk med tog og bil frå storbyene på Østlandet til Vestlandet og Trøndelag ble redusert, var bakgrunnen for denne utviklingen. I motsetning til i mange andre land med atlantisk laks har laksefiske i Norge i denne perioden etablert seg blant brede sosiale lag av befolkningen. Veksten i fisket på denne tiden medførte også økende behov for annerledes tjenester fra lokalsamfunnene. Campingplasser, enklere hytteutleie og tilbud av dagligvarer ble viktige tilbud til de nye gruppene av fiskere Dagens situasjon Det foreligger ingen gode oversikter over hvor mange totalt som fisker laks i Norge i dag. I 1995 løste ca personer fiskeravgift for å fiske etter anadrome laksefisk, mens tallet i 1996 var (Aas, Hertzberg, Skurdal og Østdahl 1997). Innbetalingene for 1997 viser en ytterligere nedgang, i alt løste avgiften. Undersøkelser fra tidligere på 90-tallet indikerer at ca. 12% av det totale antallet som løser fiskeravgiften (Ca ) er utlendinger, og at en vesentlig del av disse fisker etter laks (tallene for andel utlendinger stammer fra før avgiften ble delt for de som skulle fiske bare innlandsfisk og de som også kunne fiske laks). Utlendingene som fisker laks i Norge kommer primært fra Sverige, Danmark, Finland, Tyskland og England. Det er velkjent at mange fisker uten å løse fiskeravgiften (Aas et al. 1997). Ved en spørreundersøkelse i 1993 svarte 11,8% av den voksne befolkningen at de fisket anadrome laksefisk i ferskvann dette året, noe som tilsvarer omlag fiskere. Hvis en ser bort fra de som fisket færre enn tre ganger i 1993, reduseres antallet med omlag 50%. Det er også velkjent at denne type undersøkelser overestimerer antallet faktiske fiskere (Aas 1993). Uansett er det klart at betydelige grupper fisker etter anadrome laksefisk uten å løse fiskeravgiften, og det sannsynlige antallet voksne personer som utøver laksefiske i elv er i intervallet til for de siste årene. Vi har lite eller ingen kunnskap om hvordan utøverne fordeler seg på ulike elver, men det er vel kjent at majoriteten av tilreisende fiskere ofte samler seg i et fåtall større og velkjente vassdrag, der antallet fiskere årlig er firesifret. I elver som Tana, Namsen, Gaula, Orkla, Surna og Numedalslågen er antallet fiskere pr. år trolig flere tusen i hver elv. Også i mindre < vassdrag kan antallet fiskere være betydelig. Årgårdsvassdraget, et godt smålaksvassdrag ved Namdalseid har også år om annet over 1000 besøkende (Lund 1996). Blant de nordmenn som driver elvefiske etter laks, er det snaut halvparten som fisker med mark, omtrent like mange som fisker med sluk/spinner/vobbler, og noe over en tredel som fisker med flue. Det er altså mange som fisker med flere redskapstyper. Hvis vi ser på de som bare fisker med en type redskap, er det ca, en firedel som bare bruker mark, en firedel bruker bare sluk og snaut en femdel bruker bare flue (Vorkinn, Aas og Kleiven, 1997). Dette bildet 16

15 av redskapsbruk er i god overensstemmelse med tilsvarende undersøkelser i enkeltvassdrag som Namsen og Årgårdsvassdraget (Lund 1997). 2.4 Adgangshindre Generelt er det slik at det blant den delen av befolkningen som ikke fisker laks er en betydelig interesse for å prøve seg (Aas og Vorkinn 1995). Denne latente etterspørselen er primært knytta til de som allerede driver elvefiske etter innlandsfisk. Det er også slik at de fleste som i dag driver laksefiske gjerne skulle drevet mer med aktiviteten. Selv om utøvelsen av laksefiske har fait noe de siste to- tre årene og at den latente etterspørselen har fait minst tilsvarende, er det sannsynligvis fortsatt store grupper som er interessert. Aas og Vorkinn (1995) kartla årsaker til at folk ikke fisket så mye som de ønsket. Undersøkelsen dreide seg om fiske generelt, ikke primært om laksefiske. Det viste seg at personlige og samfunnsmessige forhold som mangel på tid, andre interesser, jobb- og omsorgsforpliktelser var de viktigste hindre. Av mer ressurs- og forvaltningsrelaterte hindre var dårlig mulighet nær bosted viktigst, fulgt av mangel på informasjon. Høyt prisnivå var minst viktig, men det understrekes igjen at dette gjaldt fiske generelt. I en annen rapport (Vorkinn og Aas 1995) ble et utvalg av norske interesserte laksefiskere (medlemmer av NJFF som hadde fisket anadrome laksefisk før, og medlemmer som ikke hadde fisket før, men som var interessert) spurt om hvilke behov de hadde i forhold til bedre muligheter for utøvelse av laksefiske. Spørsmål om betalingsvilje/prisnivåer var ikke med i undersøkelsen. Over halvparten av de interesserte ønsket mer og bedre informasjon om tilbudet av laksefiske. Dette til tross for at bare 10% av disse ikke visste om noen som de kunne henvende seg til for å få fisket. Det kom klart fram at ferier og helger er de mest aktuelle fisketidspunktene. Det var en betydelig reisevillighet i utvalget. De aller fleste foretrakk ordninger basert på fiskekort og var innstilt på å fiske sammen med andre. Bare 14% av dette utvalget ønsket å leie vald. 2.5 Oppsummering Det har vært betydelige endringer i tilbudet og etterspørselen etter laksefiske i Norge de siste årene. Til tross for en negativ utvikling i laksebestandene de siste årene har det fortsatt vært betydelige utøvelsesmuligheter og omfattende og varierte tilbud om fiske til ulike grupper av fiskere. Uavhengig av bestandssituasjonen har både tilbydere og brukere hatt et rom der informasjon om og utforming av de enkelte fisketilbudene har gitt de fleste fiskerne valgmuligheter. 17

16 3. GRUPPAS VURDERING AV SPØRSMÅL SOM ANGÅR ALLMENNHETENS ADGANG TIL LAKSEFISKE Dette kapittelet inneholder først noen premisser som gruppen er enige om at skal ligge til grunn for fiskeforvaltningen. Deretter følger gruppens definisjon av enkelte begreper vedrørende allmenn adgang til fiske. Gruppen er klar over at enkelte begreper kan være definert annerledes i andre fremstillinger. Definisjonene er et grunnlag i den videre behandlingen av de forslag til kriterier som er laget for vurdering av allmennhetens adgang til fiske i de enkelte vassdrag generelt og vedrørende de krav som skal stilles i vassdrag hvor det ytes tilskudd Overordnede premisser Arbeidsgruppen presiserer at all utnyttelse av fiskeressursene skal skje innenfor rammene av bærekraftig ressursforvaltning, dvs være på et nivå som opprettholder bestandenes genetiske variasjon og ikke går utover produksjonsgrunnlaget i det enkelte vassdrag. I all diskusjon om utnytting er dette en selvfølgelig premiss overordnet kravet om adgang. I lov om laksefisk og innlandsfisk er det forutsatt at forvaltningen av fiskeressursene skal skje til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. Samtidig er det av Storting og regjering gitt en rekke næringspolitiske, distriktspolitiske og fordelingspolitiske føringer. Av lakse- og innlandsfisklovens 25 følger at det er rettighetshaverne som er tillagt ansvaret for utvikling av lokale driftsplaner. Rettighetshaverne er i sine driftsplaner forutsatt å integrere hensynet til både næring og allmennhetens adgang til fiske. Hensynet skal innarbeides i delplan for næring og rekreasjon. Offentlig forvaltning skal gjennom deltakelse i driftsplanarbeidet sikre at næringsinteressene og allmenne interesser blir ivaretatt. Allmenn adgang til fiske skal også ivaretas ved deltakelse fra brukerinteressene i planutarbeidelsen. Gruppens medlemmer er enige om at driftsplanlegging som bygger på ovenfor nevnte forutsetninger vil være det viktigste tiltaket for å sikre allmenn adgang til et godt og variert fisketilbud. Det er videre enighet om at offentlige vilkår knyttet til allmenn adgang til fiske må gis en karakter og utforming som stimulerer til næringsutvikling med basis i fiskeressursene. Rettighetshavers inntekter av fiske må ligge på et nivå som både motiverer til økonomisk utnyttelse og som sikrer at rettighetshaver kan ivareta sitt lovfestede ansvar for forvaltning av fiske. 18

17 3.2. Definisjoner av sentrale begreper Allment tilgjengelig Med allment tilgjengelig menes her at fisket er tilgjengelig for flere grupper innenfor det fellesbegrepet som nedenfor er benevnt som allmennheten. Allmennheten er sammensatt av mange grupper med varierte ønsker og behov. En forutsetning for at fisket kan ansees som allment tilgjengelig vil da ofte være avhengig av at det tilbys et variert fiske. Allmennheten I denne sammenheng defineres allmennheten som alle norske og utenlandske borgere, både de som fisker i dag og potensielle fiskere. Rettighetshavere som utøver fiske på egen eiendom regnes ikke som en del av allmennheten i denne sammenheng. Allmennheten kan deles inn i hovedgruppene lokale- og tilreisende fiskere. I tillegg kan allmennheten deles inn i flere undergrupper eks fiskere som foretrekker ulike redskapstyper, barn, kvinner, eldre fiskere, nybegynnere, handikappede m.m. Lokale fiskere Med lokale fiskere mener vi i denne sammenheng fiskere med mindre enn en times reise fra vassdraget. Tilreisende fiskere Tilreisende fiske er alle som ikke er lokale fiskere. Variert fisketilbud En god allmenn adgang til fiske vil ofte være avhengig av at det tilbys et variert fiske. Med variert fiske menes her at det er lagt til rette for flere grupper av fiskere slik at tilbudet i vassdraget fremstår som attraktivt og tilgjengelig for flest mulig. Fiske som er knyttet til kjøp av tilleggstjenester Med dette menes at fiskeren ikke kan kjøpe fiske uten å måtte kjøpe tilleggstjenester som overnatting, mat m.m. Salg av fiske som kobles til kjøp av slike tilleggstjenester vil kunne virke ekskluderende for deler av allmennheten, eksempelvis lokale fiskere. Det er allikevel viktig å presisere at deler av allmennheten ofte ønsker et tilbud om slike tilleggstjenester. Tilskuddsvassdrag Med tilskuddsvassdrag menes i denne sammenheng vassdrag hvor det ytes større tilskudd fra det offentlige til tiltak. Gruppen har tatt utgangspunkt i vassdrag hvor det gis kalkingstilskudd, men en del av vurderingene som er gjort vil være overførbare som kriterier for tildeling av andre større tilskudd. Ekskluderende (eksklusivt) fiske Med ekskluderende fiske menes at det ikke er allmenn adgang til fiske. En vurdering av hva som er ekskluderende vil variere fra individ til individ og er i stor grad knyttet til variasjon av fisketilbud innenfor et vassdrag. Dersom fisket i hele eller vesentlige deler av et vassdrag kun tilbys enkeltgrupper grunnet høy pris, krav om kjøp av tilleggstjenester og/eller ordninger med enerett/fortrinnsrett for visse grupper vil dette kunne utelukke store deler av allmennheten. 19

18 Et eksklusivt fiske betegner et utsøkt eller særlig attraktivt fiske. Et eksklusivt fiske kan være ekskluderende dersom pris eller andre forhold utelukker store grupper av allmennheten fra å få adgang til fisket Generell beskrivelse av allmennhetens adgang Er tilbudet om fiske i anadrome vassdrag "godt nok» for allmennheten på landsbasis? Der ressurssituasjonen tilsier det må hovedmålsettingen være et best mulig tilbud til alle som ønsker å fiske anadrome laksefisk, inkludert å bidra til at nye grupper slipper til. Gruppen er enig i at allmennheten har et godt tilbud av laksefiske i Norge. Gruppen er bekymret for hvilke konsekvenser de siste årenes bestandsreduksjoner vil få for adgang til og interesse for laksefiske, og påpeker behovet for at en innenfor en mer begrenset ressursramme løpende vurderer fiskereguleringer og utbud av fisket slik at en opprettholder et tilbud til flest mulig, uten at dette kommer i konflikt med vern og sikring av bestandene. Ser en nærmere på den enkelte fiskers muligheter, må disse vurderes i lys av individuelle forhold. Faktorer som boavstand fra vassdraget, tidspunkt for salg av fiske, tid, inntekt, informasjon og forhold som for eksempel familietilknytning til spesielle geografiske områder kan allikevel medføre at de faktiske valgmulighetene for den enkelte fisker oppleves som begrenset og lite tilfredsstillende, slik at mange fiskere i realiteten har svært begrensa valgmuligheter. Lokale fiskere Lokalbefolkningen vil kunne dra fordel av bedre adgang til fiske enn tilreisende p.g.a. bedre lokalkunnskap om vassdraget, bedre mulighet til å holde seg løpende orientert om de lokale forhold og større mulighet til å fiske på kort varsel når forholdene er gode og når det er ledig fiske. Lokale fiskere har også en fordel i områder med vassdrag hvor det er uforutsigbart fiske. Dette gjelder f.eks vassdrag hvor det er gode forhold for fiske ved flom. Dette fisket utnyttes i stor grad av lokale fiskere. I områder med uforutsigbart fiske kjøper lokale fiskere ofte årskort der slike kort er tilgjengelige. Lokale fiskere kan også ha bedre kjennskap til rettighetshaverne langs vassdraget enn tilreisende. Det er også sannsynlig at lokale fiskere generelt har en dårligere betalingsvillighet for kjøp av fiske enn tilreisende fiskere, og etterspør færre tilleggstjenester. Tilreisende fiskere Tilreisende fiskere er ofte mindre fleksible når det gjelder tidspunkt for fiske, og fisker også om forholdene i elva ikke er optimale. Fisket er ofte knyttet til ferier eller helger, og mange har bestemt tidspunkt for fiske lang tid i forveien. Spesielt familier med barn er ofte avhengig av å ta ferie i den perioden hvor skolene er stengt. Tilreisende fiskere har gjerne større kostnader knyttet til fisket enn lokale fiskere. De har større reisekostnader og etterspør oftere tilbud som f.eks overnatting som kan ha en stor økonomisk betydning for rettighetshaverne og lokalsamfunnet. Populære vassdrag Det er et problem at enkelte vassdrag er så populære at «alle» ønsker å fiske der. Dette fører ofte til et høyt prisnivå som kan virke ekskluderende for store deler av allmennheten. En bedre informasjon og tilrettelegging i alternative vassdrag kan dempe presset på enkelte slike vassdrag. 20

19 Forskyvning av fisketider I en del vassdrag har fiske endret seg fra et tidligere godt fiske i juni- juli til et godt fiske senere på sommeren. Dette kan skyldes en senere fiskeoppgang. Slike endringer vil ofte føre til at fisketilbudet blir bedret for lokale fiskere Verdiskapning Verdiskapning av fiske som ledd i bygdeutvikling og bygdeturisme er et politisk mål. Ulike måter å leie ut fiske på kan gi forskjellige økonomiske ringvirkninger for rettighetshavere og lokalsamfunn. Enkelte mener at et åpent og variert salg av fiskekort gir størst lokal verdiskapning, mens andre mener at salg av varierte produktpakker med tilleggstjenester i tillegg til et vanlig fiskekortsalg vil gi størst ringvirkningseffekt i lokalsamfunnet. Det er utført relativt få undersøkelser som kan underbygge disse påstandene. Praktiske erfaringer viser at det er mulig med vellykket næringsutvikling basert både på åpent og variert fiske for store grupper, så vel som satsing på mer kostbare fiskeprodukter til smalere segmenter i markedet. Stortingsproposisjon nr og NOU 1990:14 Norsk bygdeturisme - ei næring med fremtid, peker på betydningen av nettverksbygging mellom rettighetshaverne og annen tjenesteytende virksomhet lokalt. Fiske som produkt må i større grad tilpasses reiselivsmarkedet som i økende grad etterspør helhetlige produkter hvor overnatting, servering, transport og andre tilleggstjenester inngår. Det pekes på at næringsmotiv og ringvirkningseffekt tradisjonelt har vært for lite vektlagt i lokale utmarkslag. Svært mange lokale utmarkslag, også i våre laksevassdrag, har et svakt økonomisk fundament for sin virksomhet. Dette er en betydelig utfordring som må løses før lagene kan ivareta sitt biologiske- og næringsmessige ansvar på en tilfredsstillende måte. Næringen har et ansvar for å fremskaffe salgbare og markedstilpassede produkter som ledd i utvikingen av utmarksnæring. Gruppen mener det finnes praktiske tilnærminger som gjør det mulig å forene målet om lokal verdiskaping med målet om allmenn tilgjengelighet. Dette forutsetter at fisket blir samordnet i større driftsenheter slik at fisketilbudet kan ses i sammenheng. Ved å etablere god organisering av fiskeutøvelsen, et variert produkttilbud og samordne markedsføring og salg er det fullt mulig å tilgodese brukere som ønsker ulik grad av tilrettelegging og brukere som kun ønsker adgang til rimelige eller mer eksklusivt fisketilbud uten kjøp av tilleggstjenester. Eksempler på andre ringvirkninger av god tilgang til fiske En god allmenn tilgang til fiske har store ringvirkninger også utover det økonomiske bl.a: sosiale (fiske er ofte en viktig sosial faktor både for lokale og tilreisende fiskere. For et lokalmiljø kan fiske være et viktig treffpunkt som skaper nettverk. Fisket kan også være et kjennetegn for stedet og gi identitet for en bygd eller kommune). helsemessige (friluftsliv, naturopplevelse og fysisk aktivitet er for mange viktige faktorer for å opprettholde en god fysisk og psykisk helse). økt rekruttering (god tilgang lokalt er viktig for å få nye grupper til fiske, ungdom, arvtakere). miljøengasjement, kunnskap, holdninger og handling i miljøsaker kulturelle (fisket vil kunne representere kulturelle verdier og skape kulturell aktivitet,eksempler på dette kan være utøvelse av gamle fiskemetoder lokalhistorie knyttet til fiske m.m). 21

20 3.4. Drøfting av aktuelle kriterier for å vurdere allmennhetens adgang til fiske Adgangs- og prisdifferensiering for enkeltgrupper Prinsipielt vil ikke fisket kunne ansees som allment tilgjengelige på elvestrekninger der man må være medlem av en organisasjon, eller en forening for å få fiske. Dette begrunnes med at medlemskapet ofte vil betinge innbetaling av en avgift, særskilt bosted eller lignende. Det er ønskelig at alle fiskere skal ha samme adgang til fiske uavhengig av bostedsadresse og medlemskap i foreninger. I enkelte lokale jeger- og fiskeforeninger er det vanlig praksis at medlemmer som deltar i f.eks dugnadsarbeid belønnes med lavere priser på fiskekort og/eller utvidet adgang til fiske. Områder med slike ordninger kan aksepteres som allment tilgjengelige så lenge andre fiskere også har god adgang til fiske. Der forening/organisasjon disponerer fisket, men bare legger ut en del av fisket for åpent salg kan fisket ikke anses som allment tilgjengelig. NJFF ønsker å ha med følgende merknad: Områder hvor det praktiseres ordninger hvor medlemmer i lokale jeger- og fiskerforeninger som f.eks deltar i dugnadsarbeid belønnes med lavere priser på fiskekort og/eller utvidet adgang til fiske kan aksepteres som allment tilgjengelige så lenge andre fiskere har rimelig adgang/adgang til en del av fisket i samme område. Prisfordeler for barn, familiemedlemmer eller eldre kan være positive tiltak for å gjøre fisket mer tilgjengelig. Variert fisketilbud Gruppen mener at fisketilbudet ansees som variert i vassdrag hvor det er lagt til rette for fiskere: som ønsker å planlegge fiske lang tid i forveien og fiskere som ønsker mulighet for å fiske på kort varsel som ønsker å ha relativt god plass kontra fiskere som gjerne fisker sammen med andre som foretrekker/ønsker å bruke ulike redskapstyper med spesifikke behov, f.eks funksjonshemmede, førstegangsfiskere / nybegynnere, ungdom/barn som ønsker ulike typer kort (f. eks dagskort, ukeskort og sesongkort) som ønsker fisketilbud sammen med tilleggstjenester (f.eks overnatting, tilgang på båt og roer, bespisning, guiding osv.) Informasjon/markedsføring av fiske Måten fisket selges og formidles på vil ha en stor innvirkning på hvilke grupper av fiskere som i praksis får adgang til fiske. Det bør ikke praktiseres informasjon/markedsføring som i praksis utelukker store grupper av fiskere, f eks avhengig av bosted m.m. Salgsordninger Allmennhetens adgang til fiske kan bedres ved at det etableres varierte og oversiktlige salgsordninger. Fiskekort bør både selges på sentrale steder lokalt og kunne bestilles. Der salg av fiske utelukkende skjer til tidligere fiskere ved forhåndsbestilling kan ikke fisket anses å være allment tilgjengelig. En slik praksis kan både føre til at alt fisket blir beslaglagt i lang tid før fisket starter, og at allmennheten ikke får kjennskap til tilbudet på grunn av begrenset markedsføring. I vassdrag hvor det kun tilbys fiske til enkelte grupper som f eks utlendinger, 22

Er fisketurisme egentlig viktig? Vefsnakonferansen 03.03.16 Gen.sekr. Torfinn Evensen

Er fisketurisme egentlig viktig? Vefsnakonferansen 03.03.16 Gen.sekr. Torfinn Evensen Er fisketurisme egentlig viktig? Vefsnakonferansen 03.03.16 Gen.sekr. Torfinn Evensen Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i vassdrag med anadrom laksefisk Stiftet 1992 80

Detaljer

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser. Vedlegg Bakgrunnsnotat Grunneiers myndighet Innlandsfisket i Finnmark reguleres av ulike lover gitt av offentlig myndighet, blant annet lakse- og innlandsfiskeloven, naturmangfoldsloven, innlandsfiskeforskriften

Detaljer

Tilrettelagt fisketurisme i innlandet veien videre Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag

Tilrettelagt fisketurisme i innlandet veien videre Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag Tilrettelagt fisketurisme i innlandet veien videre Harald Milli, generalsekretær i Norges Bondelag Fisketurisme Innland Fisketurisme innland er et felles prosjekt mellom Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund.

Detaljer

Fisketurisme og verdiskaping

Fisketurisme og verdiskaping Fisketurisme og verdiskaping Samhandling Grunneiere Reiselivsbedrifter Sportsfiskere Rica Hell Hotell 6. desember 2011 Finn Erlend Ødegård - Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 08.12.2011 1 Historisk

Detaljer

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

Retningslinjer for innlandsfiske

Retningslinjer for innlandsfiske Retningslinjer for innlandsfiske 1 Retningslinjer for forvaltningen av innlandsfiske i Finnmark. Sendt ut på høring desember 2008 Høringsfrist mars 2009 Kontaktmøter med gjennomgang av høringsinnspill

Detaljer

Laksefisketurisme. Muligheter og utfordringer NMBU 05.11.14 Torfinn Evensen

Laksefisketurisme. Muligheter og utfordringer NMBU 05.11.14 Torfinn Evensen Laksefisketurisme Muligheter og utfordringer NMBU 05.11.14 Torfinn Evensen Villaksen -Norges symbolart nr. 1 Villaksen er selve kultursymbolet på vår bosetting i Norge, sammen med villreinen Helleristning

Detaljer

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna, 28.03.12 Laksefiske for alle! Vefsna, 28.03.12 Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i anadrome laksevassdrag Stiftet 1992 70 lakseelver 7000 fiskerettshavere ca. 70 % av all elvefanget

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Vår dato: 18.03.2010 Adressater i følge liste Fastsettelse av regler for fiske i lakseelver i Buskerud 2010-2014 Forskrift for fiske etter laks og sjøørret i elv skal revideres

Detaljer

Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget

Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget Fisketurismeprosjektet i Trysilvassdraget Trysil 24. april 2012 Børre K. Dervo Oppgaver Oppsummering av eksisterende kunnskap om fritidsfisket i vassdraget Sammenstille og analysere fiskekortstatistikk

Detaljer

NAMSENVASSDRAGETS GRUNNEIERFORENING MEDLEM I NORSKE LAKSEELVER

NAMSENVASSDRAGETS GRUNNEIERFORENING MEDLEM I NORSKE LAKSEELVER NAMSENVASSDRAGETS GRUNNEIERFORENING MEDLEM I NORSKE LAKSEELVER Side 1 av 1 Et medlemskap i Namsenvassdragets Grunneierforening (NVGF) innebærer at : Du deltar aktivt i den lokale forvaltningen av Namsenvassdraget.

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 Vedtatt i årsmøte 25.4.2009 Innhold 1: Planens status og formål 2: Områdebeskrivelse 3: Fiskeribiologiske forhold 4: Kultiveringstiltak 5: Informasjon og tilrettelegging

Detaljer

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Notat Fra: Direktoratet for naturforvaltning Til: Miljøverndepartementet Dato: 17. mars 2010 Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Direktoratet har foreslått og hatt

Detaljer

Forvaltningsreform 01.01.2010

Forvaltningsreform 01.01.2010 Forvaltning av innlandsfisk - aktører, regler, roller og oppgaver Stig Johansson Rica Hell 6.12-2011 Forvaltningsreform 01.01.2010 ..Fylkeskommunen får oppgaver knyttet til å sikre bestandene av de høstbare

Detaljer

Det er flere grunner til at NGSL er imot en konsesjonsordning og vi har derfor delt opp redegjørelsen nedenfor i tre deler:

Det er flere grunner til at NGSL er imot en konsesjonsordning og vi har derfor delt opp redegjørelsen nedenfor i tre deler: NOTAT Til Fra Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Dato 23. april 2009 Vedrørende UTKAST TIL BREV TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET VEDR. DN S FORSLAG OM KONSESJONSORDNING

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Velkommen til seminar om bekkerestaurering

Velkommen til seminar om bekkerestaurering Velkommen til seminar om bekkerestaurering Fredag 4. september 09:30 Kaffe 10:00 Velkommen Arne Magnus Hekne (HFK) 10:10 Restaurering av gyteplasser, ungfiskhabitat og fiskevandring 11:10 Erfaringer, råd

Detaljer

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan

Detaljer

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1. Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.11-2012 Samrådsgruppe miljøvernområdet Hovedansvaret for forvaltningen av

Detaljer

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE Blåfjella felles kortområde FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE AVTALEN ER INNGÅTT MELLOM: Åsskard, Surnadal kommune Halsabygda storviltvald, Halsa kommune Betna

Detaljer

Prosjektplan «Fishspot for hele Hedmark»

Prosjektplan «Fishspot for hele Hedmark» Prosjektplan «Fishspot for hele Hedmark» Regionrådet for Fjellregionen, august 2014 Kort beskrivelse: Sportsfiske eller fritidsfiske er den viktigste aktiviteten for reiselivet for store deler av Hedmark

Detaljer

Høring innlandsfiske 2015

Høring innlandsfiske 2015 Høring innlandsfiske 2015 Forslag til kunnskapsinnhenting og reguleringer Åpen folkemøte i Alta 05.02.2015 Ved Einar J. Asbjørnsen, leder utmark FeFo 1 Innhold: Del 1: Finnmarksloven, FeFo sin strategiplan

Detaljer

Bakgrunnsnotat bortforpaktning av anadrome vassdrag på Finnmarkseiendommen

Bakgrunnsnotat bortforpaktning av anadrome vassdrag på Finnmarkseiendommen Servicetlf 09975/ www.fefo.no Bakgrunnsnotat bortforpaktning av anadrome vassdrag på Finnmarkseiendommen Dette dokumentet danner grunnlaget for de viktigste endringene Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat

Detaljer

Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv?

Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv? Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv? - Refleksjoner basert på en undersøkelse blant elveeiere i Norge og sammenligning av norsk og nordamerikansk lakseforvaltning Laks og verdiskaping,

Detaljer

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER Øystein Aas, NINA Foredrag, Røyrvik, april 2008 Bakgrunn og mål Laksefiske handler om mange ting, om biologi, rekreasjon og næring fokus her

Detaljer

3.7. KOMMUNALE OG NASJONALE PLANER

3.7. KOMMUNALE OG NASJONALE PLANER 3.7. KOMMUNALE OG NASJONALE PLANER Planer blir ofte oppfattet som luftslott uten praktisk nytte, men dette skyldes mer dårlig planlegging og oppfølging enn at planer ikke er et nødvendig og godt verktøy.

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011 Etter adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/16297 ART-FF-EYS 27.12.2010 Arkivkode: 456.3/1 Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011./.

Detaljer

Verdien av et godt innlandsfisketilbud for befolkningen i Oslo og Akershus

Verdien av et godt innlandsfisketilbud for befolkningen i Oslo og Akershus Verdien av et godt innlandsfisketilbud for befolkningen i Oslo og Akershus Stian Stensland, NMBU Med innspill fra Øystein Aas, Ståle Navrud, Thrond Haugen Akershus Fylkeskommune, 10.2.2016 Norges miljø-

Detaljer

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks I 1998 forpliktet Norge seg gjennom vedtak i Den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO) til å anvende føre-var tilnærming

Detaljer

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Invitasjon Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Hvorfor? Reiselivet er en viktig næring i innlandet, men potensialet innen naturbaserte opplevelser er mye større enn dagens nivå. Gjennom forskning,

Detaljer

Nye regler for lokal organisering

Nye regler for lokal organisering Nye regler for lokal organisering Ingar Aasestad Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i vassdrag med anadrom laksefisk Stiftet 1992 70 lakseelver fra hele Norge 7000 fiskerettshavere

Detaljer

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012 Vår dato: 27.09.2011 Vår referanse: 2011/6238 Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: 15.09.2011 Saksbehandler: Erik Garnås Direktoratet for Naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Innvalgstelefon:

Detaljer

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske

Detaljer

Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk

Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk Side 1 av 6 Dato Forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk Departement FOR-2013-06-25-761 Klima- og miljødepartementet Publisert I 2013 hefte 10 Ikrafttredelse 25.06.2013

Detaljer

Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk

Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk Tolga 7. desember 2011 Børre K. Dervo Innhold Metode Omsetning 0-alternativet Utvikling 0-alternativet Konsekvenser Metode Bygger på konsekvensvurderingene

Detaljer

Lovspeil for bestemmelser som foreslås endret:

Lovspeil for bestemmelser som foreslås endret: Lovspeil for bestemmelser som foreslås endret: Gjeldende lakse- og innlandfisklov (Laksfl.) Endringsforslag Kommentarer Kapittel I. Formål og virkeområde. Kapittel I. Formål og virkeområde. Definisjoner.

Detaljer

I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning

I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning Rettighetsforholdene langs Femundselva I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning Statskog SF har grunneieransvaret på statsallmenningen, mens Engerdal fjellstyre forvalter rettigheter

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Noregs grunneigar-

Detaljer

Opprettelse av stilling som fiskeforvalter Vefsna regionen

Opprettelse av stilling som fiskeforvalter Vefsna regionen Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-U01 13/30 13/328 Jan Inge Helmersen 16.01.2013 Opprettelse av stilling som fiskeforvalter Vefsna regionen Utvalg

Detaljer

Refereres som: Direktoratet for naturforvaltning, 1997. Innlandsfiskeprogrammet 1991-1995. -DN-rapport 1997-1. Forsidebilde: Tore Wuttudal.

Refereres som: Direktoratet for naturforvaltning, 1997. Innlandsfiskeprogrammet 1991-1995. -DN-rapport 1997-1. Forsidebilde: Tore Wuttudal. Refereres som: Direktoratet for naturforvaltning, 1997. Innlandsfiskeprogrammet 1991-1995. -DN-rapport 1997-1. Forsidebilde: Tore Wuttudal. Grafisk produksjon: Wennbergs Trykkeri AS. INNLANDSFISKEPROGRAMMET

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Bildet her er fra Numedalslågen. Et av målene med villaksforvaltningen er at denne statuen ikke får stå alene og fiske i elva i framtida.

Detaljer

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige Saknr. 12/11370-2 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR SIRAELVA 2015-19. Anadrom strekning av Siraelva i Åna-Sira, Flekkefjord og Sokndal kommune, Vest-Agder og Rogaland fylker.

DRIFTSPLAN FOR SIRAELVA 2015-19. Anadrom strekning av Siraelva i Åna-Sira, Flekkefjord og Sokndal kommune, Vest-Agder og Rogaland fylker. DRIFTSPLAN FOR SIRAELVA 2015-19 Gjelder for: Eier/oppdragsgiver: Utarbeidet av: Anadrom strekning av Siraelva i Åna-Sira, Flekkefjord og Sokndal kommune, Vest-Agder og Rogaland fylker. Åna-Sira Elveeierlag

Detaljer

Høringsbrev revisjon av lov av 15. mai 1992 om laksefisk og innlandsfisk m.v.

Høringsbrev revisjon av lov av 15. mai 1992 om laksefisk og innlandsfisk m.v. Høringsbrev revisjon av lov av 15. mai 1992 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 1. Innledning Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. ble vedtatt 15. mai 1992 og trådte i kraft 1.januar 1993. Mens tidligere

Detaljer

Retningslinjer forpaktning av anadrome vassdrag på Finnmarkseiendommen

Retningslinjer forpaktning av anadrome vassdrag på Finnmarkseiendommen Retningslinjer forpaktning av anadrome vassdrag på Finnmarkseiendommen Rammer for forpaktning av vassdrag med anadrome fiskeslag Forpakter har ansvar for å forvalte utøvelsen av fisket og de biologiske

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR STORSJØEN

DRIFTSPLAN FOR STORSJØEN DRIFTSPLAN FOR STORSJØEN MED TILHØRENDE VASSDRAG BAKGRUNN Bakgrunn Flire har arbeidet med driftsplan for Sølnavassdraget og vil bruke dette som mal for andre vassdrag. Storsjøen med tilførende vassdrag

Detaljer

Norges eneste landsdekkende interesseorganisasjon for jegere og fiskere

Norges eneste landsdekkende interesseorganisasjon for jegere og fiskere Norges Jeger- og Fiskerforbund Steinar Paulsen Fritidsfiskekonsulent DNs Fagsamling Innlandsfiskeforvaltning Hell 6.-7. des 2011 Norges eneste landsdekkende interesseorganisasjon for jegere og fiskere

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

Innst. S. nr. 58. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:104 (2007 2008)

Innst. S. nr. 58. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Dokument nr. 8:104 (2007 2008) Innst. S. nr. 58 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:104 (2007 2008) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk 2016-2028

Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk 2016-2028 2016 Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk 2016-2028 DEL II HANDLINGSPROGRAM 2016-2018 NORDLAND FYLKESMUNE Forord Plan- og bygningsloven pålegger at det til alle regionale planer skal følge med

Detaljer

Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Kapittel I. Generelle bestemmelser

Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Kapittel I. Generelle bestemmelser Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 8. mars 2004 med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering av fiske etter anadrom

Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering av fiske etter anadrom Tana Og Omegn Sjølaksefiskeforening(TOS) Foretaks nr. 992 876 875 Gardak Epost. bjarne.johansen@dinpost.no 9845 Tana telefon. 90683976 Tana 03.09.15 Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering

Detaljer

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 20.06.2013 Tid: 08:30

Møteprotokoll. Formannskapet. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 20.06.2013 Tid: 08:30 Porsanger kommune Møteprotokoll Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: 20.06.2013 Tid: 08:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Knut Roger Hanssen Leder HØYRE/FRP Reidunn

Detaljer

Nye regler for lokal organisering. Torfinn Evensen, Førde 14.03.15

Nye regler for lokal organisering. Torfinn Evensen, Førde 14.03.15 Nye regler for lokal organisering Torfinn Evensen, Førde 14.03.15 Norske Lakseelver Organisasjon for fiskerettshavere og forpaktere i vassdrag med anadrom laksefisk Stiftet 1992 75 lakseelver fra hele

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR FISK OG FISKE

DRIFTSPLAN FOR FISK OG FISKE DRIFTSPLAN FOR FISK OG FISKE i Røros vestre-, Femundsmarka- og Mølmannsdalen/Storrya statsskoger samt Hesjedal- og Lille Korssjølien statsallmenning og MD sin eiendom ved Storwartz 1 Innhold: Side Forord

Detaljer

Innstilling om flertallsvedtak og andeler etter 25 i Lov om laksefisk og innlandsfisk.

Innstilling om flertallsvedtak og andeler etter 25 i Lov om laksefisk og innlandsfisk. Refereres som: DN-notat 1999-3 Innstilling om flertallsvedtak og andeler etter 25 i Lov om laksefisk og innlandsfisk. Forsidetegning: Håkon Aasnes 2 Innstilling om flertallsvedtak og andeler etter 25 i

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25

Vår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 1 av 7 Til Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler 03.12.07 001/07 Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 Reguleringer av fiske

Detaljer

Prosjekt Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget. 14.03.2013 Ole Erik Elsrud

Prosjekt Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget. 14.03.2013 Ole Erik Elsrud Prosjekt Laks og Næringsutvikling i Kragerøvassdraget 14.03.2013 Ole Erik Elsrud Hva skal prosjektet se på Hovedmål Laks - Fremskaffe underlag for beslutning om tiltak for reetablering av en reproduserende

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Innlegg på møte i Trysil 13. april 2011 Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 16 tredje og fjerde ledd 16. (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk)

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Det ble så stille. Evaluering av bortfallet av fiskeravgiften og fiskefondet for innlandsfisk. Torvald Tangeland

Det ble så stille. Evaluering av bortfallet av fiskeravgiften og fiskefondet for innlandsfisk. Torvald Tangeland 449 Det ble så stille Evaluering av bortfallet av fiskeravgiften og fiskefondet for innlandsfisk Øystein Aas Oddgeir Andersen Stein I. Johnsen Torvald Tangeland Børre Dervo Jostein Skurdal Eli Åsen NINAs

Detaljer

1 Nordland Utmarkslag er et samarbeids- og serviceorgan for fylkets utmarkslag som er organisert av grunneiere, sameiere, bygdeallmenninger m.v.

1 Nordland Utmarkslag er et samarbeids- og serviceorgan for fylkets utmarkslag som er organisert av grunneiere, sameiere, bygdeallmenninger m.v. RETNINGSLINJER FOR NORDLAND UTMARKSLAG INNLEDNING Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund er enige om å føre videre det samarbeid som ble etablert i 1966 ved etableringen av Samarbeidsordningen for jakt,

Detaljer

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Oversikt: Oppfølging av «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk 2011-2015»

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Statskog SF som aktør i regional utvikling VEFSNAKONFERANSEN I MOSJØEN 3. 4. MARS 2016

Statskog SF som aktør i regional utvikling VEFSNAKONFERANSEN I MOSJØEN 3. 4. MARS 2016 Statskog SF som aktør i regional utvikling VEFSNAKONFERANSEN I MOSJØEN 3. 4. MARS 2016 STATSKOG SF 2 Statsgrunn utenom Statsallmenning Statsallmenning Borregårdseiendommene Statskog er Norges største grunneier

Detaljer

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 24.01.2014 Vår ref.: 13-1730 Deres ref.: 13/632 EEr Strategien for ansvarlig investeringspraksis i Statens pensjonsfond utland - høringsuttalelse

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 De tre verdikjedene på fisketurisme i Norge: hva kan de lære av hverandre Øystein Aas, seniorforsker NINA (Norsk Institutt for Naturforskning)

Detaljer

Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011

Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011 Fiske etter anadrome laksefisk i sjø og vassdrag sesongen 2011 I forbindelse med at myndigheten til å regulere fisket etter anadrome laksefisk både i sjø og vassdrag er blitt samlet hos Direktoratet for

Detaljer

MØTEBOK. Leder Medlem Nestleder Medelem

MØTEBOK. Leder Medlem Nestleder Medelem Styre, råd, utvalg m.v. Innlandsfiskenemda Møtested Rådhuset Møtedato: 06.03.2008 Fra kl. 1400 Til kl. 1500 MØTEBOK Til stede på møtet: Navn Odd Erik Rønning Toril Dahl Aud Dolonen Siren Jankila Parti

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.

Retningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012. Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås. Retningslinjer

Detaljer

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende

Detaljer

. 2015 GI-(0 \JVV(DI`Q

. 2015 GI-(0 \JVV(DI`Q iht. adresseliste. 2015 GI-(0 \JVV(DI`Q MILJO- DIREKTORATET Trondheim, 12.10.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Saksbehandler: 2015/10586 Arild Sørensen Horing på revisjon av

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Det er nå litt over 10 år siden Villaksutvalget avga sin utredning og anbefalte tiltak til Miljøverndepartementet. Villaksutvalgets utredning

Detaljer

Den fantastiske laksen! Hva truer villaksen i Norge og hvilke muligheter

Den fantastiske laksen! Hva truer villaksen i Norge og hvilke muligheter Den fantastiske laksen! Hva truer villaksen i Norge og hvilke muligheter gir livskraftige lakseelver for lokal verdiskaping? Innhold Norske Lakseelver Laksen og truslene Laksefiske og fangst Lk Laksefiskeren

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen 77 64 22 07 02.05.2014 2012/2613-28 443.3 Deres dato Deres ref. Statskog v/lars Frihetsli, Postboks 63 Sentrum, 7801 Namsos Bardu

Detaljer

Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefiske i sjøen 2010 2014

Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefiske i sjøen 2010 2014 Notat Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefiske i sjøen 2010 2014 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I følge lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 15 skal høsting og annet

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012

Statskog SF. Verdiskaping i utmarka. v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Verdiskaping i utmarka v/seniorkonsulent Tom-Rune Eliseussen 11. oktober 2012 Statskog SF Landets største grunneier Vi eier på vegne av fellesskapet ca. 1/5 av Norge over 80% av Statskogs grunn

Detaljer

SAK 89/08. Bakgrunnsnotat - Høring på forvaltning av innlandsfisk i Finnmark

SAK 89/08. Bakgrunnsnotat - Høring på forvaltning av innlandsfisk i Finnmark Bakgrunnsnotat - Høring på forvaltning av innlandsfisk i Finnmark Innledning Med innlandsfisk menes her forvaltning av fiskearter i ferskvann der det ikke er anadrom fisk (laks, sjørøye og sjøørret). Typiske

Detaljer

Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru

Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru Referat fra laksemøte 23. september 2015 på Elva hotel & camping Tana bru Etter hjemmel i forskrift om fisk og fisket i Tanavassdraget, FOR 2011-02-04 nr. 119 og FOR 2014-06-20-787 6 femte ledd ble det

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Bærekraftig kystturisme i Finnmark Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus, 16.06.06 Hvorfor jobber WWF med turisme? WWF vil bevare natur Turisme kan brukes som et verktøy som: Fremmer og støtter

Detaljer

Skjeberg Omegn Jeger og Fiskeforening

Skjeberg Omegn Jeger og Fiskeforening MØNSTERVEDTEKTER FOR JEGER- OG FISKERFORENINGER TILSLUTTET NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND VEDTEKTER FOR Skjeberg og Omegn Jeger og fiskeforening stiftet 27. mars 1960 1 NAVN Foreningens navn er: Skjeberg

Detaljer

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland DATO: 5.10.2011 TILSTEDE: Trond Erik Børresen, møteleder og referent (FMRO), Knut Ståle Eriksen (NJFF Rogaland), Sigve Ravndal (Rogaland grunneigar og sjøfiskarlag),

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer