BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER

Transkript

1 BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Kommuneplanens arealdel Høringsutkast, 1.gangs høring Side 1

2 DEL 1. GENERELLE OPPLYSNINGER DEL 2 PLANBESTEMMELSER Generelle bestemmelser Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Eksisterende boligområde i Fluberg(Tidligere Fluberg Øst) Fritidsbebyggelse Sentrumsformål, forretninger og næringsbebyggelse Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Råstoffutvinning Landbruk -, natur og friluftsformål samt reindrift(lnfr) Forsvaret Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Sone for båndlegging

3 DEL 1. Generelle opplysninger Innledning Kommuneplanens arealdel består av plankart, temakart, planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer. Plankartet består av arealformål og hensynssoner og er juridisk bindende sammen med bestemmelsene, jf. Plan og bygningsloven(pbl) Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men de fungerer som en veiledning og de kan gi føringer for planen. Bestemmelsene er delt inn i 3 deler: 1. Bestemmelser for hele planområde, gjelder for alle formål. 2. Bestemmelser som er knyttet opp til et bestemt arealformål: o Bebyggelse og anlegg o Samferdselsanlegg o Grønnstruktur o Forsvaret o Landbruks-, natur og friluftsformål o Vassdrag med tilhørende strandsone o Hensynssoner 3. Retningslinjer til plan og byggesaksbehandling for å gi føringer for saksbehandling. Disse er skrevet under bestemmelsene for hvert tema. Hensikten med planen er å få en overordnet styring av arealbruken i kommunen som også er framtidsrettet. Gjeldende lover Planbestemmelsene sier ikke noe om hensynene som skal tas i henhold til gjeldende lovverk. Relevante bestemmelser beskrives her: 1. Jordloven: jordloven skal beskytte arealressursene. Der planområdet er på dyrka mark gjelder jordlovens 8(driveplikt) inntil området er tatt i bruk til det regulerte formål. 9 og 12 om delingsforbud for landbrukseiendommer og bruk av dyrkbar og dyrket jord kan planmyndighetene bestemme skal gjelde for hele eller deler av området i planen. 2. Naturmangfoldloven: 8-12 skal legges til grunn i alle beslutninger som kan komme til å skade miljøet eller naturen. Er det ikke registrert godt nok som grunnlag skal 8 og 9, Kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet gjelde. 3. Vannressursloven: Inngrep og/eller tiltak i vassdrag som berører nevneverdig allmenne interesser krever tillatelse etter vannressurslovens Kulturminneloven: Ingen må sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje uten at det er tillatt etter TEK 10, Forskrift om tekniske krav til byggverk: Forskriften skal bidra til at byggverk blir i god kvalitet og i samsvar med PBL. Forskriften setter krav til tiltak innenfor alle viktige områder, 3

4 herunder visuell kvalitet, utearealer, ytre miljø, sikkerhet mot naturpåkjenninger, sikkerhet ved brann, universell utforming med mer. Alle nye bygg skal prosjekteres i henhold til forskriften i forhold til Radon. Vannforsynings og avløpsanlegg skal være dimensjonert så det gir tilstrekkelig mengde og trykk til å dekke vannbehov og slokkevann, jf. Forskrift om tekniske krav til byggverk. DEL 2 Planbestemmelser 1 Generelle bestemmelser Lovhjemmel: PBL 11-9 De generelle bestemmelsene gjelder uavhengig av arealformål. 1.1 Utbyggingsavtaler For de områder der utbyggingsavtale er en forutsetning, skal muligheten for å få inngått en slik avtale avklares ved oppstart av planarbeidet. Avtalen skal utarbeides likt med planprosessen og være i henhold til PBL 17. Utbyggingsavtalene skal sikre opprusting, etablering og drift av nødvendig infrastruktur/felles service, inkludert friområder. Utbyggingsavtalene kan også omhandle antall boliger, type og utforming, tilrettelegge for miljøriktig energiforsyning, eventuelt fortrinnsrett til kjøp av boliger, utbyggingstakt og andre tiltak som er nødvendig for at området skal fungere hensiktsmessig. Rådmannen vurderer spørsmålet om utbyggingsavtale i forbindelse med utbyggers kontakt ovenfor planmyndighetene om planlegging og/eller utbygging av er området. Rådmannen forhandler fram avtalen og legger den fram for kommunestyret for vedtak. 1.2 Alternative energiløsninger/vannbåren varme For nybygg og tilbygg med bruksareal(bra) over 250 m ², samt nye boligprosjekter med mer enn 6 boenheter i nærheten av fjernvarmeanlegg kan kommunen kreve at det tilrettelegges for alternative energiløsninger/vannbåren varme. 1.3 Rekkefølgebestemmelser Rekkefølgebestemmelsene er hjemlet i PBL 11-9 nr.4 og nr Rekkefølgekrav for teknisk og sosial infrastruktur Utbygging i områder som er avsatt til bebyggelse og anleggsformål kan ikke bygges ut før følgende teknisk anlegg er etablert: Trafikksikker adkomstveg, avkjørsel og/eller kryss Avkjørselstillatelse Vann og avløp Elektrisitet og renovasjon De to siste punkter gjelder ikke for fritidsboliger med lav standard. 4

5 1.4 Universell utforming og tilgjengelighet A. Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak skal det sikres god tilgjengelighet for alle. B. For prosjekter med 8 boenheter eller flere skal minimum 30 % av boligene tilfredsstille krav om tilgjengelighet. C. For prosjekter med mindre enn 8 boenheter skal det vises hvordan deler av bebyggelsen på sikt kan tilfredsstille krav til tilgjengelighet. 1.5 Oppholdsarealer, lekearealer og utearealer I boligområder skal det opparbeides utearealer som tabellen viser, for annen bebyggelse enn boliger skal uteplassene opparbeides utenfor inngangen. Formål Avstand fra bolig Boligenheter pr. lekeplass Nærlekeplass (0-6 år) Kvartalslekeplass (6-12 år) Lek og opphold for små barn og voksne Ved inngangsdør, maks 50 meter Minst 5 og maks 30 boligenheter Lek og opphold for barn og voksne Trafikksikker adkomst, maks 150 meter Maks 150 boligenheter Størrelse 150 m m 2, kan deles i 3 enheter og være i tilknytning barnehage Områdelekeplass (med balløkke) Aktivitetsplass og sosial møteplass for barn, ungdom og voksne Trafikksikker adkomst, maks 500 meter Maks 500 boenheter Minst 5000 m 2, kan være i tilknytning skole. 1.6 Skilt og reklame A. Skilt og lignende innretninger skal i det offentlige rom forhold seg til, underordne seg og tilpasse seg den angjeldende bygningens arkitektur og områdets egenart. B. Det skal brukes maksimalt ett fasadeskilt pr virksomhet pr fasade. I tillegg kan det oppføres et uthengsskilt for gående. 1.7 Byggeskikk Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak skal nye bygninger og anlegg, samt endringer av eksisterende, utformes i samspill med omgivelsenes karakter, naturgitt forhold, kulturlandskapet og byggeskikken på stedet. Bebyggelsen skal underordne seg områdets topografiske særpreg, ha helhetlig form-, farge- og volumoppbygging, og fremme gode uterom. I særlig eksponerte områder skal det tas ekstra hensyn. Særlig hensyn gjelder for SEFRAK-registrerte bygg og kulturminner/kulturmiljøer prioritert i kommunens kulturminneplan som skal utarbeides i planperioden. 5

6 1.8 Risiko og sårbarhet A. ROS analysen skal avdekke og dokumentere eventuelle risiko og sårbarhetsforhold som ikke er avklart på overordnet plannivå, det er avklart i konsekvensutredningen av enkeltinnspill hva det gjelder. Det betyr at reguleringsplaner må ha egen ROS- analyse Skred A. På strekninger med løsmasseskråninger høyere enn 20 meter bør bredden være minst lik høyden. B. Nødvendige sikringstiltak mot skred skal være gjennomført før utbygging av området Flom/Flomskred A. 50 m byggegrense gjelder for bekker, elver og sidevassdrag som periodevis kan få stor vannføring med mindre det kan sannsynliggjøres at området tiltaket søkes for ikke kan bli utsatt for flom. B. Nødvendige sikringstiltak mot flom og flomskred skal være gjennomført før utbygging av området Overvann A. I alle reguleringsarbeider hvor formålet er utbygging skal forholdet til overvann og flom fra bebygde areal og terreng belyses og avklares. B. Overvann skal håndteres lokalt, det vil si på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. C. Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesområder, gater/veger eller endringer av eksisterende forhold skal det vises særlig oppmerksomhet til overvannshåndtering. 1.9 Nåværende bebyggelse og anlegg I områder avsatt til arealformålet nåværende bebyggelse og anlegg, med unntak av underformålet fritidsbebyggelse, kan utbyggingstiltak tillates uten ytterligere plan, dersom tiltaket underordner seg bestående bebyggelse og anlegg på den aktuelle tomt, og bebyggelse, anlegg og ubebygde arealer i området forøvrig. Dette gjelder: bruk; plassering; bygningshøyde; bygningsvolum; grad av utnytting; utforming; farger og materialbruk. Opplistingen er ikke uttømmende. Arealer for felles uteopphold og lek, eller med natur- eller landskapsverdi, skal ikke bebygges. Eksisterende teknisk infrastruktur og transportnett skal benyttes. Bestemmelsen gjelder også utbygging på ubebygd areal hvor det ved vedtak av planen allerede er gitt nødvendige tillatelser til deling, og for gjenoppføring av bebyggelse etter brann, riving eller lignende Støy Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplansaker, T-1521 skal følges. I områder med støynivå på en fasade over 55 dba skal boligene være gjennomgående. Støyfølsomme rom som soverom og stue skal vende bort fra støykilden. 6

7 2 Bebyggelse og anlegg Lovhjemmel: PBL 11-9 og Nye Utbyggingsområder: Boligområder: B5 B7 B9 B11 B12 B13 B14 Askvig, Vestsida Røstebygda, Vestsida Lille Odnes Grettetoppen, Hov Fluberg Landåsbygda Brattbakken, Hov F14 Lomsjøen F16 Trevatn F17 Vestsida F19 Nordraak F20 Vestsida Turist og fritidsanlegg: TF1 Lyngstrand Fritidsboligområder: F1 Grevsjøen F3 Horn Nordre F4 Lomsdalen F6 Haug, Vestsida F7 Sleperud F9 Fluberg F10 Struksnesenga Næring: N1 Hasvoldseter Råstoffutvinning: R1 Bråtån, Vestsida R2 Bråtån, Vestsida R5 Skøien 2.1 Felles bestemmelser for bebyggelse og anlegg Der det er mulighet for vesentlig virkninger for miljø og samfunn på grunn av større bygge og anleggstiltak og andre tiltak, skal det utarbeides en reguleringsplan hht. PBL Generelt Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven er brukt som veileder i forhold til grad av utnytting. Prosent bebygd areal(%-bya) sier noe om forholdet mellom bebygd og ubebygd del av tomten. 7

8 2.1.3 Parkeringskrav Det kreves parkeringsplasser i samsvar med tabellen under: Formål Enebolig Liten leilighet, 2 rom Leilighet m/3 rom Leilighet m/4 rom eller mer Kontor og forretningsbygg Lager og industribygg Konferanse, restaurant og kafebygg Idrettsanlegg Barnehage Omsorgbolig/Pleiehjem Plasser 2 plasser per enebolig 1 plass pr. leilighet 1,5 plasser pr. leilighet 2 plasser pr. leilighet 1 plass pr. 60 kvm BRA 1 plass pr. 150 kvm BRA 1 plass pr. 25 kvm BRA 0,2 plass pr. tilskuerplass 1 plass pr. ansatt 0,5 plasser pr. ansatt A. I boligområder med felles parkeringsanlegg skal det være minst 0,2 plasser per boenhet satt av til gjesteparkering. B. For offentlige bygg, næringsbygg, forsamlingslokaler og større boligprosjekter skal minst 10 % (minimum 2) av parkeringsplassene utformes for og reserveres bevegelseshemmede. Plassen skal lokaliseres nærmest mulig hovedinngang. C. Parkeringsplasser utomhus med flere enn 30 plasser skal oppdeles med tre eller busker som vegetasjon Bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø A. Ny bebyggelse skal tilpasses stedets struktur, lokale byggeskikk og det eksisterende bygningsmiljøet med hensyn til plassering, dimensjonering, utforming og material og fargebruk. B. Verneverdige enkeltbygninger og bygningsmiljøer og andre kulturminner skal i størst mulig grad tas vare på som bruksressurser og istandsettes. C. Hovlandsveien i Hov er et verneverdig bygningsmiljø som skal tas vare på og vises hensyn til. Det skal utarbeides en kulturminneplan for kommunen der kulturminner og kulturmiljøer som ikke er vernet etter kulturminneloven blir beskrevet og prioritert med hensyn til bevaring og skjøtsel Framføring av elektrisitet Framføring av elektrisitet fram til eller i nye byggeområder, samt ved anlegg i eksisterende områder skal skje med jordkabel både for høgspentlinje og fordelingsnett. Det samme gjelder kabel for telefon, TV, bredbånd og lignende. 8

9 Retningslinje for utbyggingssaker som er unntatt plankrav: Alle offentlige og større private tiltak som kan komme i konflikt med kulturminner skal legges fram for kulturminnemyndighetene til uttalelse, jf. lov kulturminner 9. Det dreier seg ikke bare om anlegg som krever reguleringsplan, men kan også være vann- og avløpsledninger, rørgater for fjernvarmeanlegg, kabler (både strøm og bredbånd), store driftsbygninger i landbruket osv. 2.2Boligbebyggelse Definisjoner A. Frittliggende småhusbebyggelse: Eneboliger og horisontalt og vertikaldelt tomannsboliger, ett boligbygg per eiendom. B. Konsentrert småhusbebyggelse: defineres som småhus, sammenbygd i kjeder eller rekker og med etasjehøyde på ikke over 3 etasjer. C. Småhusbebyggelse: frittliggende småhus og kjeder/rekker med inntil 3 etasjer Fradeling av boligtomter i områder i nåværende boligområder Generelt: A. Fradeling av boligtomter i forbindelse med ny utbygging eller ved fortetting skal være gjennomført før det gis tillatelse til tiltak på tomten. B. Ved deling av eksisterende boligtomter til ny boligbygging skal det være mulig for framtiden å etablere parkering og adkomstløsninger på en tilfredsstillende måte ved deling av tomten Utforming A. Bygninger skal ha tak tekket med matt materiale. B. Takvinkel skal være mellom 22 og 42 grader. C. Mønehøyde på boliger skal ikke overstige 7,5 meter. Gesimshøyden skal ikke overstige 6 meter. Garasjer som er frittstående kan ha en mønehøyde inntil 5,5 meter og gesimshøyden kan ikke overstige 3,5 meter målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå. D. Maksimal grunnflate for garasje til eneboligbebyggelse er 70 m 2. Retningslinje: Tomten bør ikke bebygges mer enn 30 % Krav om reguleringsplan I områder avsatt som framtidig boligbebyggelse kan tiltak som nevnt i plan og bygningslovens 1-6 ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan. 9

10 Retningslinje: Følgende retningslinjer gjelder for mindre tilbygg og påbygg, garasjer, uthus og ombygging av eksisterende bebyggelse, samt nybygg på tidligere fradelte ubebygde tomter: A. Bebyggelsen kan føres opp med gesimshøyde inntil 6 meter og mønehøyde inntil 7,5 meter, målt fra gjennomsnittlig planert terreng. B. Bebyggelsens plassering og utforming skal på hver enkelt tomt være best mulig tilpasset terrenget og omgivelsene. C. Tiltaket skal videre være tilstrekkelig sikret mot fare. Bestemmelser og retningslinjer knyttet til utredning av risiko og fare i nye planer skal også legges til grunn ved realisering av tiltak som unntas fra plankrav Byggegrense mot Fallselva I byggeområde langs Fallselva er det angitt variabel byggegrense mot vassdraget som vist i plankartet. Innenfor denne byggegrensen kan det ikke settes i gang tiltak som nevnt i PBL 1-6 før området inngår i en reguleringsplan. Byggegrensen er satt pga faren ved dambrudd Eksisterende boligområde i Fluberg (Tidligere Fluberg Øst) A. Fellesarealene kan ikke bebygges eller benyttes til parkering. B. Det kan føres opp frittliggende enebolig over 2 etasjer og en garasje. C. Utforming, fargevalg og materialbruk skal samsvare med omgivelsene rundt Boligeiendommer vist på plankart Alle boligeiendommer som er vist på kommuneplanens plankart er byggeområder. 2.3 Fritidsbebyggelse Bygningsvolum og utnyttingsgrad A. Bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 180 m 2. Dette inkluderer terrasse, anneks og garasje/uthus. Arealet inkluderer ikke biloppstillingsplass. B. Det tillates kun en fritidsbolig per eiendom. C. Uthus/garasje skal ikke overstige 30 m 2, dette er medregnet innenfor eiendommens totalt tillatte BYA på 180 m 2. D. Det skal være to parkeringsplasser til hver fritidseiendom, eventuelt kan disse være lokalisert på felles parkeringsplass. E. Maksimalt tomtestørrelse er 1500 kvm. Retningslinje: Tomten bør ikke bebygges mer enn 25 %. 10

11 2.3.2 Utforming A. Fritidsboliger skal ha en klar lengderetning, denne skal følge høydekotene. Hovedbygningen skal ha hovedmøneretning som følger byggets lengderetning. B. Taket skal være saltak med takvinkel mellom 22 og 42 grader og med matt taktekke. C. Maks mønehøyde skal ikke overstige 5 meter målt fra gjennomsnittelig ferdig planert terrengnivå. D. Minste avstand fra bygninger til veg, gangveg/sti eller skiløype skal være 15 meter. E. Farge og materialbruk skal harmonere med byggeskikk og eksisterende bebyggelse Lokasjon av fritidsbebyggelse Det kan ikke etableres nye fritidseiendommer innenfor tettstedene Hov, Fall eller Odnes. Dette gjelder i allerede etablerte boligstrøk Krav om reguleringsplan I områder avsatt som framtidig fritidsbebyggelse kan tiltak som nevnt i plan og bygningslovens 1-6 ikke finne sted før området inngår i en reguleringsplan. Retningslinje: Fortetting: Ved fortetting med ny bebyggelse bør det tas vesentlig hensyn til eksisterende utbyggingsstruktur, landskap, vassdrag, terreng og den samlede utbyggingsbelastningen i området. Ved fortetting forutsettes det tett dialog med etablerte hytteeiere i området. I reguleringsplanens beskrivelse skal det redegjøres for hvordan fortettingen er tilpasset andre hensyn, samt hvordan dialog med berørte parter er gjennomført. Fortetting må skje på en skånsom måte slik at området beholder sitt særpreg Eksisterende fritidsbebyggelse Mindre tilbygg, påbygg, garasjer, uthus og ombygging av eksisterende bebyggelse, samt nybygg på tidligere fradelte ubebygde tomter som ligger innenfor områder med fritidsbebyggelse er tillatt etter søknad Deling av tomter Tidligere fradelte tomter til fritidsbebyggelse tillates ikke ytterligere oppdelt. Anneks sees på som en del av hytta og tillates ikke fradelt Inngjerding Inngjerding av hytter er ikke tillatt. I områder med intensivt beitebruk kan det gis tillatelse til inngjerding av inntil 300 kvm i direkte tilknytning til hytta. Der det inngås avtaler med beiterettighetshavere eller sameier kan det tillates inngjerding av større arealer, dette skal avklares i reguleringsplanen. Ved inngjerding skal hensynet til fri ferdsel, sikring av hevdvunne ferdselsårer, samt beitebruk tillegges vekt. Ved inngjerding skal det tas estetiske hensyn og det skal tilstrebes lik utforming innenfor samme hyttefelt. Gjerde skal være 1,1 m høyt og tett nok til at bufe ikke kommer innenfor. 11

12 Der tiltaket ikke er avklart i reguleringsplan kan det søkes om inntil 300 kvm inngjerding Rekkefølgebestemmelser A. F14, Hyttefelt Lomsjøen: Tinglyst bruksrett på adkomstveg til hyttefelt og framtidig bruk må være i orden før utbygging kan skje. B. Felt F3, spredt fritidsbebyggelse. Her skal det foreligge en situasjonsplan hvor tomter, veger og adkomst er vist og godkjent før utbygging Krav om VA-løsninger Innlagt vann og utslipp av gråvann Ved utarbeiding av reguleringsplaner, herunder planer for fortetting/utvidelse av eksisterende hytteområder, skal det samtidig planlegges for behandling av avløpsvann hvis hytta vil få innlagt vann. Måten avløpsrensingen er tenkt løst på skal fremgå av reguleringsplanen. Innlagt vann inkluderer alle former for tanker/sisterner som kan benyttes til innvendig vannforsyning. Det skal utarbeides en egen VA-plan, som skal være en del av godkjenningen før reguleringsplanen vedtas. Planen skal inkludere alle typer utslipp av forurenset avløpsvann fra fritidsbebyggelse. Vannforsyning skal i størst mulig grad baseres på felles vannkilder, med distribusjonsledninger fram til hver enkelt hytte. 2.4 Sentrumsformål, forretninger og næringsbebyggelse Sentrumsformål Områdereguleringsplan for Hov sentrum, vedtatt xxxxxx gjelder Definisjon av varegrupper Plass- og transportkrevende varegrupper er, jfr. fylkesdelplan for varehandel i Oppland: o Motorkjøretøyer o o o o o o Landbruksmaskiner Trelast og andre byggevarer Varer fra planteskole/hagesentre Møbler Hvitevarer (bl.a. kjøleskap, komfyrer) Brunevarer (bl.a. radio og TV m.m.) Med lette varer menes andre varegrupper enn dette. Bank, post, dagligvarer, vinmonopol, apotek og lignende skal her regnes som lett varehandel Næringsområde Fagerlund A. Nye bedrifter kan ikke etableres hvis det medfører nevneverdig økning av transport med tyngre kjøretøy. B. Eksisterende bedrifter kan ikke utvides hvis det medfører nevneverdig økning av transport med tyngre kjøretøy. 12

13 C. Ved utvidelse og fradeling av flere tomter i næringsområde skal det skjermes mot omkringliggende naboer med jordvoll Næringsområde Hasvoldseter A. Utbygging i området skal ikke skje før følgende teknisk anlegg er etablert: Trafikksikker adkomstveg, avkjørsel og/eller kryss Avkjørselstillatelse Vann og avløp Elektrisitet og renovasjon B. Utelagring av materialer, bildekk, søppelkontainere og lignende som kan virke skjemmende for omgivelsene, kan bare tillates dersom funksjonene skjermes med vegetasjon, gjerde eller overdekning med tak. Skjermingstiltak skal godkjennes av kommunen og gjennomføres samtidig med bebyggelsen. C. I reguleringsplanen skal det redegjøres for bruk av utearealer. Eventuelle store grå arealer skal brytes opp og skjermes med vegetasjon. Parkeringsarealene skal inneholde innslag av trevegetasjon som kan bryte opp flatene og være romdannende. 3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Lovhjemmel: PBL 11-9 og Nye utbyggingsområder: Samferdsel: V1 V2 V3 Adkomst, Landåsbygda Ny adkomstveg, Landåsbygda Gang og sykkelveg, Fluberg- Hasvoldseter. Ved krysset FV33 Vestrumsbygda. V5 Gangsti/Fjordsti, Holmen Mølle - Lyngstrand Andre: A1 Parkering Idrettsplass, Hov 3.1 Plankrav For gjennomføring av større bygge og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlig virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan i henhold til PBL 12 1, 2. og 3. ledd. For nye gang og sykkelveger/fortau som er vist på plankartet, skal reguleringsplan ta endelig stilling til sidevalget. 3.2 Byggegrense langs jernbane Det skal normalt ikke tillates å bygge nærmere enn 30 meter fra dagens jernbanespor med mindre annet avklares i reguleringsplan. Jernbaneverket må samtykke ved byggetiltak nærmere jernbanen enn 30 meter, jf. Jernbaneloven. 13

14 3.3 Holdningsklasser, veg Holdningsklasser til avkjøringer langs riks og fylkesveg er merket som A-E. Disse holdningsklassene legges til grunn for planlegging. Klassene viser myndighetens holdning til å etablere nye avkjørsler og utvide de eksisterende i de områdene der avkjørsler ikke er hjemlet i en reguleringsplan. Funksjonsklasse A Nasjonal hovedveg Holdningsklasse avkjørsler I Meget streng holdning Byggegrense veg 50 Ingen Veger i Søndre Land B Regional hovedveg II Streng holdning 50 Fv34, Fv33 C Lokal hovedveg II Streng holdning 30 Fv245, fv247, Fv139 D Lokal hovedveg III Mindre streng holdning 20 Fv114 E Lokal adkomstveg IV Lite streng holdning 15 Fv140, Fv130, Fv129, Fv138 Hvis ikke reguleringsplanen sier annet gjelder disse byggegrensene for alle områder i Søndre Land kommune. 3.4 Nye avkjørsler til fylkesveger Nye avkjørsler til fylkesveger skal godkjennes av Statens Vegvesen. 4 Råstoffutvinning 4.1 Generelt A. I områder avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanen må det utarbeides reguleringsplan før nye massetak eller vesentlig utvidelse av eksisterende massetak kan finne sted. B. For områder som ikke er avsatt til råstoffutvinning på kommuneplankartet, men der det drives eller er drevet råstoffutvinning, kan kommunen kreve godkjent reguleringsplan før driften, det vil si råstoffutvinning, steinknusing eller sortering videreføres eller tas opp igjen. C. Massetak i forbindelse med bygging og vedlikehold av landbruksveger behandles etter landbruksvegforskriften. 14

15 5 Landbruk -, natur og friluftsformål samt reindrift (LNFR) Lovhjemmel: PBL Kantsoner til dyrket mark Det skal være en buffersone/kantsone mellom eiendommer for boligbebyggelse/fritidsbolig og dyrket mark på minst 5 meter. 5.2 Landbruksbebyggelse I LNF områder er det tillatt å gjennomføre bygge- og anleggstiltak som er nødvendige tiltak for landbruk, natur- og friluftsformål, samt for gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag og drift. Se veileder Plan- og bygningsloven og landbruk+ for opplisting av tiltak. Retningslinje: Dette er kriterier for at et tiltak skal falle inn under Landbruk Pluss: Inngår som en naturlig del av gårdsdrifta, og utnytter gårdens menneskelige, arealmessige eller bygningsmessige ressurser. Kan anses som et landbrukstiltak. Krever ikke større ombygginger. medfører ikke vesentlig økt trafikk (store ridehaller, restauranter). er ikke til ulempe for naboer (samtykke fra nabo kreves). Har samtykke fra landbruksmyndigheten. Tiltak som ikke oppfyller disse kravene anses ikke som et Landbruk Pluss tiltak, og vil således kreve dispensasjonsbehandling. 5.3 Oppføring av boliger i LNF-områder A. Fradeling av boligtomt skal gjennomføres før det kan gis tillatelse til bygningsmessige tiltak på tomten. B. Totalt antall boliger begrenses slik at området fortsatt skal oppleves som spredtbygd og ikke framstår som en boligsatelitt. C. Boligbygningen skal utformes som frittliggende småhusbebyggelse, jf. 2.5 A. D. Maksimalt prosent areal bebygd er 30 % (BYA). E. Tomtedelingsplan skal innholde det som er nødvendig for å sikre helhetlige løsninger. Den skal blant annet inneholde tomtegrenser og størrelser, bebyggelsens størrelse og plassering, antall boenheter, utnyttelsesgrad i BYA, vegløsninger med adkomstveg. F. Kommunen kan kreve reguleringsplan for delingssøknader som omhandler tre eller flere byggetomter. G. Søknader med inntil to boligtomter kan fradeles uten tomtedelingsplan. 5.4 Spredt boligbebyggelse Områder for spredt boligbebyggelse kan tillates innenfor området B5 dersom det er tilfredsstillende løsninger for vann og avløp, samt avkjørsel. 15

16 5.5 Størrelse på bolig- og fritidseiendommer i LNF A. Boligeiendommer bør ikke overskride 2000 kvm B. Fritidseiendommer bør ikke overskride 1500 kvm 5.6 Tiltak i bebyggelse Det kan etter søknad gjøres mindre tiltak i LNF områder på eksisterende bebyggelse, herunder oppføring av anneks, garasje og påbygg. Retningslinjer: Dispensasjoner fra byggeforbudet i LNF- områder kan søkes når særlige grunner foreligger. Før dispensasjon kan gis må planutvalget innhente uttalelser fra de berørte sektormyndigheter. Søndre Land kommune ønsker å opprettholde bosetting i alle deler av kommunen og har derfor praktisert en liberal holdning til dispensasjoner i LNF- områder med eksisterende spredt bosetting. For at en dispensasjon kan imøtekommes skal følgende vilkår innfris: A. Tomta skal ikke ligge på dyrket mark. B. Tomta må ligge minst 5 meter fra dyrka mark, dette er buffersone. C. Avkjørselstillatelse skal være gitt. D. Etablering av adkomstveg skal ikke berøre dyrket mark. E. Boligen kan koples til offentlig avløpsnett eller utslippstillatelse for separat avløpsanlegg tilpasset helårsbolig er gitt. Vann og avløp skal være sikret i samsvar med plan- og bygningsloven 27-1 og Der det er behov for nytt separat avløpsanlegg, skal dette etableres på egen eiendom. F. Boligen skal ikke ligge innenfor 50 meters byggeforbudsonen til vassdrag. Se 1.15 G. Boligen skal ikke berøre eller skjemme automatisk freda kulturminner eller deres sikringssone, tomta skal ikke berøre områder med viktige naturtyper eller arter. H. Boligtomta skal ikke legges slik at det kan føre til en trafikkfarlig skoleveg. 5.7 Seterbebyggelse og skogshusvær Tilbygg til seterbebyggelse og skogshusvær kan tillates når formålet er å ta vare på og bruke gammel bebyggelse. Eventuell ombygging må ta hensyn til bebyggelsens tradisjonelle utseende og bruk, samt estetikk. 6 Forsvaret Lovhjemmel: PBL nr Innenfor forsvarets sikkerhetssone på Trevatn skal det ikke skje anleggs- eller byggetiltak som ikke er iverksatt av Forsvaret selv. 16

17 7 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone 7.1 Byggerense mot vassdrag A. For områder langs vassdrag i en sone på 50 meter fra strandlinjen er det forbudt å iverksette nye bygge- og anleggstiltak, med unntak for landbruksnæringen inkl. næringsfiske og reiseliv. B. Forbudssonene mot bygge- og anleggstiltak gjelder ikke områder hvor det gjennom reguleringsplan er angitt en annen byggegrense. C. Forbudt med oppføring av gjerde A. Forbudt med byggetiltak på eksisterende fritidseiendom når bebygd areal overstiger 120 m 2. innenfor 50- metersonen. D. Forbudt med nye anlegg for avløp til annet enn eksisterende våningshus og bolig, når dette ikke er ledd i rehabilitering av et eldre, lovlig etablert anlegg. Vassdragene dette gjelder er: Randsfjorden, Trevatna, Landåsvatnet, Fallselva, Landåselva/Kronborgelva og vann og vassdrag i vassdragsbeltet til Lomsdalsvassdraget og Buvassdraget (Tørrsjøelva). Retningslinje: Brygger og moloer kan etableres etter godkjent søknad når tiltaket er allment tilgjengelig og det er minst to boliger/fritidsboliger med. I forbindelse med landbruk + og annen næring i LNF-områder kan det etableres brygger og moloer etter godkjent søknad. Retningslinje: Søndre Land kommune ønsker å gi lettere dispensasjoner til tiltak innenfor 50- meterssonen for Randsfjorden enn i forhold til andre mindre vann og vassdrag. Det er ønskelig med økt bruk av Randsfjorden og mer aktivitet nær fjorden. Det er viktig å ta estetiske hensyn. Retningslinje for dispensasjon for naust: A. Naust skal kun være i en etasje og ikke beregnet på overnatting. B. Plassering må ikke hindre fri ferdsel i strandsonen. C. Utbygd grunnflate bør ikke overstige 30 kvm. Det skal være saltak med vinkel mellom 20 og 40 grader. Taktekkingen bør være takstein, naturstein eller andre naturmaterialer. D. Materialvalg over sokkel skal være naturstein eller tre. E. Mønehøyde er maks 3,5 meter. F. Naustet skal benyttes til oppbevaring av båt og redskap i tilknytning til båtbruk. Naust skal ikke innredes med tanke på overnatting eller personopphold i fritidssammenheng. G. Det skal legges særlig stor vekt på estetisk utforming og harmoni med nærliggende bebyggelse. 17

18 7.2 Felles bryggeanlegg i strandsonen Der det er to eller flere fritidsboliger eller boliger i et område kan felles bryggeanlegg etableres etter søknad, såfremt dette ikke hindrer allmenn ferdsel i strandsonen. Det skal ikke gjerdes inn. Det kan også etableres bryggeanlegg etter søknad der det er dokumentert behov i næring. Retningslinje: Der det ikke er mulig å få felles bryggeanlegg pga avstanden til nabo skal dette skjønnsmessig vurderes. 7.3 Kantsoner langs vassdrag Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr, jf. Vannressurslovens 11. Dette beltet skal minst være 2 meter og bør variere. 7.4 Vassdrag som er vernet mot kraftutbygging Dette gjelder Lomsdalsvassdraget og Bufassfaret. A. Tiltak det gis tillatelse til skal ikke være i strid med formålet med vassdragsvernet. B. I selve vassdragsstrengen til hovedvassdragene skal inngrep ikke tillates med mindre det gjelder restaurering etter skadeflom, vedlikehold av broer, fløtningsinnretninger o.lign. C. For øvrig gjelder bestemmelsene generelt for vassdrag også for disse. Retningslinjer for vassdrag som er vernet mot kraftutbygging: A. Innenfor nedbørsfeltene slik det er angitt på plankart vil Søndre Land kommune ha en restriktiv holdning til søknader om dispensasjon fra byggegrense til vassdrag, hyttebygging og andre tiltak som ikke inngår i tradisjonell næringsvirksomhet. Når dispensasjon gis skal det tas særlig hensyn til landskapsverdier, friluftslivet og naturmangfoldet. I de områdene som det allerede har foregått en utbygging, vil dispensasjoner lettere gis enn i områder for øvrig. B. Utformingen av bygninger skal tilpasses landskapet og material- og fargebruk tilpasses eksisterende bygninger. C. Det skal legges vekt på å unngå forurensning til vassdragene gjennom spesiell aktsomhet ved utforming av avløpsanlegg eller ved gjennomføring av andre tiltak i nedbørsfeltet. D. I nedre del av Lomsdalsvassdraget mot Randsfjorden vil dispensasjoner knyttet til arealbruk, utforming og byggegrenser lettere kunne innvilges. E. Kantsonen til vassdragene skal ha et vegetasjonsbelte som skjøttes i tråd med Norsk PEFC skogstandard og vanndirektivets kantskjøtsel. 18

19 8 Sone for båndlegging Lovhjemmel: PBL 11-8 d 8.1 Båndlegging etter Lov om naturvern og Lov om naturmangfold Områder som er vernet i medhold av naturvernloven er markert på plankartet. Disse områdene er: Skjellingshovde naturreservat, Selsjøen naturreservat, Øktmyrane naturreservat, Trestjerna naturreservat, Fluberg Dyrefredningsområde, Odnesberga naturreservat og Dokkadelta naturreservat. I disse områdene tillates det kun de tiltak som framgår av vernebestemmelsene i tilknytning til de enkelte områdene. 8.2 Områdene rundt Fluberg kirke Nord for Fluberg kirke er det båndlagt område etter kulturminneloven. I dette området skal skogsdrift foregå ut i fra skjøtselsplan. 8.3 Drikkevannskilder Drikkevannskildene skal tas hensyn til for å unngå forringet kvalitet til drikkevann, jf. Drikkevannforskriften. Det er fastsatt egne bestemmelser for nedslagsfeltet for Skjelbreia vannverk av Sone for gjeldende reguleringsplaner Sonen omfatter arealer hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde. 9 Forholdet til gjeldende planer Regulerings og bebyggelsesplaner der formålet er i samsvar med arealbruken i kommuneplanens arealdel skal fortsatt gjelde. Følgende eksisterende regulerings og bebyggelsesplaner skal fortsatt gjelde: ID NAVN VEDTAKSDATO Bekk - Solliøygarden Bratvold Larseng - Gjervika By Skog Del av Øvre Fall Enger Massetak Fall Kraftverk Fall - Holmenvegen Fjordvegen og Industrivegen Fluberg Næringsområde Framnes del av Odnes Store Fryal Fv247 Hov Sentrum-Rådyrvegen Grettegutua Barnehage Grevsjølia

20 Halmrast Golfområde Hornslien Hov Kirkegård Hov Møbel Hov Syd Kallingen Hytteområde Kinnslien Kvernmoen Sørmoen Land Sag med endringer Landåsbygda Landaasen/Opptreningssenter Lomvika Marsteinvika Nordbergsvingen Odnes Skole Perstuen - Fall Randsfjorden Golf og nye Moen grustak Rostberget - Blåkollen Fv34 Grime Vesleelva Rv33 Odnes - Skøyen Rødbergenga boligfelt Skøyen Sørbergenga Rognerud Trevassdammen Trevatn felt B Trevatn Sentrum Vassendgrenda Vassendmoen Vika Åbborn Hov sentrum planforslag Fluberg Barnehage