Høringsuttalelse og innspill fra Barratt Due musikkinstitutt til Rammeplan for kulturskolen.

Transkript

1 Høringsuttalelse og innspill fra Barratt Due musikkinstitutt til Rammeplan for kulturskolen. Rammeplanen for kulturskolen ble i vår sendt på høring og det er kommet inn en rekke høringsuttalelser. I brevet til høringsinstansene sies det blant annet følgende om utvalgets mandat: Planen skal være et hensiktsmessig verktøy for å løse kulturskolenes sammensatte oppdrag i forhold til opplæringstilbud, elevers læring og fordypning,. Planen skal vektlegge betydningen av høy faglig og pedagogisk kvalitet i alle tilbud og være et sentralt grunnlagsdokument for utviklingen av nasjonale standarder og lokale læreplaner Planen skal omhandle kulturskolenes samfunnsoppdrag, prinsipper og retningslinjer, samt fagplaner. Utvalget bes også om å foreslå tiltak for implementering og oppfølging av rammeplanen. Barratt Due ønsker med dette å kommentere forhold vi mener representerer alvorlige utfordringer for sektoren og som ikke er godt nok belyst eller satt inn i en større helhetlig sammenheng. Først og fremst handler dette om linjen gjennom opplæring og utdanning frem til det profesjonelle. I utkastet til den nye Rammeplanen for kulturskolene finner vi følgende formuleringer: Mange elever ønsker også å utdanne seg videre innen kunstfag, og disse må sikres mulighet for et kontinuerlig opplæringsløp. (side 2) Programmene skal også være relevante for elever som ønsker å kvalifisere seg for videregående og høyere utdanning innen kunstfag. (side 5) Kulturskolen er den sentrale grunnutdanningen i den sammenhengende utdanningslinjen som kan kvalifisere elever til opptak i høyere kunstfaglig utdanning for elever med særlig interesse og motivasjon. (side 6) Kulturskolen skal gi fordypningsmuligheter som kan danne grunnlag for videregående og høyere utdanning innen kunst- og kulturfag (side 6) Opplæring i kulturskolefagene er individuelt tilpasset, kontinuerlig og langsiktig, og kan bidra til at elevene får en livslang fritidsaktivitet, interesse og engasjement eller et grunnlag for yrkesutdanning innen kunstfag. (side 8) Kulturskolen utgjør en viktig forberedelse til de studieforberedende utdanningsprogrammene Musikk- Dans-Drama og Formgivingsfag i videregående skole, og til høyere kunstutdanning. Dermed sikres en kontinuerlig utdanningslinje fra begynnernivå til profesjonelle orkestre, danse- og teaterensembler, nasjonalt og internasjonalt. (side 8)

2 Linjen fra nybegynner til den profesjonelle musiker Gitt at vi har sett alle høringsuttalelser har knapt noen reagert på det faktum at virkeligheten kanskje avviker sterkt fra hva disse setningene faktisk gir inntrykk av. Det er derfor nødvendig å problematisere og belyse dette nærmere. Leser man ovenstående setninger fra utkastet til Rammeplanen vil nok de fleste sitte igjen med følelsen at av det i dag er en sammenhengende linje i opplærings- og utdanningstilbudene, og som grovt sett løper fra Kulturskole via MDD-linje til høyere kunstutdanning og videre derfra ut i arbeidsmarkedet for profesjonelle musikere. Siden Barratt Dues kjernekompetanse først og fremst er knyttet til talentutvikling innenfor klassisk musikk vil våre kommentarer i hovedsak også være relatert til klassisk musikk. Etterrettelighet og påstander I innledningen til en ny Rammeplan, hvor man søker å beskrive landskapet som skal utredes, bør beskrivelsene naturlig nok være mest mulig sammenfallende med virkeligheten. Er man på jakt etter et utgangspunkt som gir et mest mulig sannferdig og realistisk startsted for en ny plan bør man i størst mulig grad styre utenom myter og beskrivelser som aktører i den aktuelle sektor vil finne kontroversielle. Setningene fra Rammeplanen nevnt over betyr i praksis at elever som begynner i en kulturskole og går videre på en MDD-linje prinsipielt sett vil få et godt nok grunnlag til å kvalifisere seg til høyere musikkutdanning. Barratt Due mener det er betimelig å spørre om det virkelig er slik, eller om dette rett og slett er ønsketenkning? Statistikk og forskning Det finnes dessverre veldig lite statistikk og forskning som bekrefter at dette er tilfelle. Stortingsmelding nr. 20. På rett vei slår fast at det finnes lite statistikk og forskning som tar for seg forbindelsen mellom MDD-linje og høyere utdanning. I følge Norges musikkhøgskole er det kun avdekket marginale forskjeller (kun teoretisk) mellom søkere fra MDD-linje og de som ikke har gått denne linjen. Utdanningsdirektoratet lyste derfor ut en konkurranse med mål om å oppnå forskningsresultater som avdekker kvaliteten på og resultatene i de studieforberedende utdanningsprogrammene som videregående skole gir til norsk musikkliv. I utlysningen står det følgende:

3 3.1 Bakgrunn og formål med oppdraget Meld. St. 20 ( ) På rett vei peker på manglende kunnskap og lite forskning om de studieforberedende utdanningsprogrammene, og forholdet mellom videregående opplæring og høyere utdanning. Forskningsprosjekt skal gi kunnskap om kvalitet, innhold og relevans i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Forskningen skal belyse om utdanningsprogrammene har en struktur og progresjon, læreplanene et innhold og skolene en undervisningspraksis som gjør elevene forberedt til videre studier. MDD-linjene og veien dit. MDD-linjene har i dag både gjennomarbeidede læreplaner og dyktige lærere ansatt som gjør en god jobb med elevene. Studerer man lærerplanene nøye ser man imidlertid at de nærmest starter fra «null» og i liten grad bygger på grunnskolens kompetansemål i musikk eller det eleven har fått med seg fra kulturskolen. Grunnet mangel på eksamensordning i musikkfaget i grunnskolen vet vi dessverre lite om hva elevene faktisk kan etter 10-års obligatorisk skolegang. Kulturskolene har ingen faglige progresjonslinjer, og det blir derfor mer eller mindre tilfeldig hvilke elever som får gode resultater, og det varierer sterkt fra elev til elev. Selv om det er mulig å få tilleggspoeng ved inntak til MDD ved hjelp av prøvespill finnes det veier inn på MDD-linjer for alle med gode nok karakterer fra ungdomsskolen. Linjen har ikke musikkrelaterte opptakskrav og krever ingen forkunnskaper i musikk (som Narvik kommunes høringsuttalelse påpeker) og man har derfor egentlig intet annet valg enn å begynne opplæringsprogrammene helt fra bunnen. Det sier seg selv at dette ikke er ideelt for elever som både har forkunnskaper og et godt utøvende nivå når de søker seg til MDD. Høyere utdanning For at studentene etter endt fire års bachelorutdanning skal være konkurransedyktige både nasjonalt og internasjonalt, må de inneha et visst nivå allerede når de søker seg til høyere utdanning. Nivået på søkere til høyere utøvende musikkutdanning er imidlertid i dag jevnt over lavere enn hva som er ønskelig. Det er begrenset hva en utdanningsinstitusjon makter å bidra med av utvikling i løpet av fire år. En naturlig konsekvens av at nivået er lavt når man begynner på en høyere utdanning er at man ikke lykkes i konkurransen med andre, spesielt internasjonalt, når man er ferdig utdannet. Hvordan blir underskogen av musikktalenter ivaretatt i dagens Norge? Det er grunn til å anta barn i Kulturskolene får mindre undervisning og oppfølging enn hva man reelt sett trenger for å utvikle sitt talent i tilstrekkelig grad. Etter hva vi vet blir dessuten relativt få MDDelever rekruttert direkte inn i høyere utdanning uten parallelt i tillegg å motta et

4 talentutviklingstilbud i en eller annen form. Vi mener også at mange av søkerne som tas inn til de 1400 plassene i høyere musikkutdanning dessverre er på et for lavt nivå til at de vil kunne bli konkurransedyktige etter avleggelse av sine eksamener. Erfaringen viser at veldig mange norske bachelorkandidater blir utkonkurrert av utenlandske konkurrenter, både når det gjelder inntak til masterstudier og i det profesjonelle arbeidsliv. Vi antar at målet er å få til en velfungerende sammenhengende linje fra kulturskole, via MDD-linjen til høyere utdanning og det profesjonelle musikkliv, og i så fall burde nok dette formuleres nettopp som en målsetning og ikke som et faktum? Spørsmålet blir da: Skal kulturskolene og MDD-linjene ha (eller få) dette ansvaret alene når mindre enn 1 % av elevene derfra skal gå videre til høyere musikkutdanning? Ville disse enkeltelevene rundt om i dette store systemet kanskje vært mer tjent med å være en del av et miljø med flere på tilsvarende nivå? Høringsuttalelsen fra Narvik påpeker at blant de som skal videre til høyere utdanning utgjør denne elevgruppen antagelig mindre enn 1 av 200 elever. Vil en tredeling av tilbudene i kulturskolene være et tilstrekkelig svar på dette? Sannsynligvis ikke, men det blir ikke mindre viktig å innføre fordypningsmuligheter. Norsk musikkliv trenger en stor underskog som de få som skal videre kan vokse ut av. Dessuten bør vel langt fler enn de som bestemmer seg for å gå videre få et tilbud som ivaretar og utvikler deres talent? Et fordypningsprogram vil bety at det brukes mer ressurser på disse elevene enn de som ikke får denne fordypningen, men fortsatt ikke noe mer enn det som er normaltilbudet i mange andre land. Spesifikke talentprogram Ser man på det store bildet med elever i kulturskolen og ca.9000 i MDD-linjer vil spesifikke talentprogrammer være for de ganske få. Barratt Due Unge Talenter og Unge Musikere ved de statlige høyskolene er eksempler på spesifikke talentprogrammer (knapt nevnt i Rammeplanen og ikke kommentert spesifikt av noen i høringsuttalelsene). De spesifikke talentprogrammene bør spille en viktig rolle som samarbeidende tilbud* med kulturskolenes talentprogrammer (les fordypningsprogrammer) og for elever som sprenger rammene for hva MDD-linjene kan tilby. Dette er nødvendig for å løfte disse få talentene opp på et internasjonalt konkurransedyktig nivå. Noe annet nivå finnes ikke, for til alt inntak fra og med høyere utdanning (bachelor og master) og til alle utøvende jobber i det profesjonelle er det kun prøvespill som avgjør om du får studieplassen eller jobben. *Bergensmodellen er et eksempel på et samarbeidende tilbud som består av at Barratt Due avd. Bergen i samarbeid/forståelse med Bergen Kulturskole/MDD-linjen ved Langhaugen og Griegakademiet har tilbudt talenter en mulighet til å prøvespille for fler hovedinstrumenttimer med sin egen lærer, mer kammermusikk, akkompagnement, konserter, mesterklasser (fremragende norske og internasjonale kapasiteter besøker Bergen), seminarer og teori i tillegg til det de får i sine respektive skoleslag og talentprogram. Det er

5 altså Bergens egne lærere som i sum har fått langt mer ressurser knyttet til egne elever og blitt en del av et større nettverk og tilhørighet med andre som underviser talenter og ikke minst i kontakten med gjestene kapasiteter. I tillegg legger Barratt Due Senter for Talentutvikling til rette for nasjonale møteplasser slik at elevene og deres lærere opplever å være del av større sammenhenger og ber noen ganger Bergen om å være vertskap for disse. Foreløpig er det bare 15 strykere som får tilbudet og rundt disse er det skapt et stimulerende miljø uten at de er tatt ut av eller har mistet delaktigheten i sine lokale miljøer. Dvs. at alle har en aksje i de samme elevene og tilbudene er derfor ikke i et konkurranseforhold. Basert på de gode tilbakemeldingene fra Bergen vil Barratt Due søke om midler til å kunne tilby samme type samarbeid med andre regioner og for andre instrumentgrupper innen den klassiske sjanger. Rammeplanen for kulturskolene legger til rette for samarbeid og Bergensmodellen er et innspill til et slikt samarbeid. For å sikre kvalitet i alle programmene oppfordres kommunene til interkommunalt og regionalt samarbeid, i tillegg til god kontakt og samarbeid med de høyere utdanningsinstitusjonene og profesjonelle miljø som driver talentprogram. (Rammeplan for kulturskolene, side 9) Kulturskolene og MDD-linjene Vi mener at kulturskolene og MDD-linjene er viktige og verdifulle aktører. Målgruppene for disse favner imidlertid såpass vidt at de få som virkelig ønsker å satse, for realistisk sett å kunne komme seg videre i utdanningsløpet, trenger noe mer i tillegg. Kvalitetstid til øving på instrumentet er meget viktig, og talenter som lærer raskt vil nok trenge et noe mer konsentrert program, da døgnet som kjent også for disse kun har 24 timer. 99 % av kulturskoleelevene skal ikke gå videre til en musikerkarriere, men forhåpentligvis kjenne gleden av å mestre et instrument. Hos noen få talentfulle barn og unge oppstår det imidlertid et brennende ønske om å gå hele veien til å bli profesjonell musiker. Hva møter egentlig disse elevene? I kulturskolen får de et underdimensjonert tilbud med altfor lite tid (Se Thorstein Holgersen MFO Bergen sin høringsuttalelse) og på MDD-linjen får de teoritunge musikkfag og for lite utøvende aktivitet. Ikke minst er skoledagene så lange at øving bare kan skje før kl og etter kl og da i konkurranse med lekser og annet som hører ungdomstiden til. Kulturskolens viktigste oppgave er slik vi ser det å gi alle et godt tilbud fra dag 1 slik at man har nok tid til å lære seg å spille instrumentet. Dette er ingen liten oppgave, men begynner man først å spille må jo målet være mestring og ikke nederlag.

6 Talenttilbud i kulturskolene Vi er meget positive til tredelingen av tilbudene som foreslås i Rammeplanen for kulturskolene, under forutsetning av at det planlagte fordypningsprogrammet i kulturskolene struktureres slik at langt fler elever senere får en realistisk mulighet til å kvalifisere seg til talentutviklingsprogram som leder inn i høyere utdanning. Det er svært viktig at fordypningsprogrammet i kulturskolen blir innrettet slik at de yngste kan få et fordypningstilbud og det må da utvikles uttakskriterier bygget opp rundt motivasjon og elevens ønske om å fordype seg, mer enn bare faktisk nivå ved et prøvespill. Her finnes det gode modeller for hvordan dette kan gjøres (f.eks. ved Kolding musikkskole i Danmark) som bl.a. bygger på at læreren kan innstille elever som bør få fordypning allerede etter første året. Vi mener fordypningsprogrammet i kulturskolene ikke må bli et program hvor eleven kommer inn først i tenårene, etter at eleven i mange år har fått et tilbud med for liten tid og/eller omfang. Vi mener at tilbudet ved kulturskolene bør resultere i at flere barn får et utvidet tilbud i forhold til i dag, og at dette skjer gjennom hele opplæringsløpet og ikke først etter 4-8 år på sparebluss. En digresjon: En gang i tiden var en spilletime en time, så ble en undervisningstime 45 minutter. I dag er en spilletime i kulturskolen ofte 22,5 minutter, en utvidet kulturskoletime er på 30 minutter (ære være de få kulturskolene som har dette som minimum) og en dobbeltime 45 minutter (talentprogram i Norge). I mange land er en spilletime fortsatt 60 minutter, og dette har mange steder ikke engang noe med talentprogrammer å gjøre da det er normaltilbudet. Oppsummering: Hvis den teksten på side 8 i Rammeplanen hadde vært omformet slik ville ingen viktige aktører vært uteglemt: Kulturskolen utgjør en viktig forberedelse til de studieforberedende utdanningsprogrammene Musikk- Dans-Drama og Formgivingsfag i videregående skole, og som i samarbeid med spesifikke talentprogram leder videre til høyere kunstutdanning. Dermed sikres en kontinuerlig utdanningslinje fra begynnernivå via spesifikke talentprogram og høyere utdanning til profesjonelle orkestre, danseog teaterensembler, nasjonalt og internasjonalt. Oslo, 8. september, 2014 Stephan Barratt-Due rektor og kunstnerisk leder Alf Richard Kraggerud prorektor