Magasin Nr 2 mai 2009

Transkript

1 Veidekkes HMS-pris utdelt: Kolo Veidekke i Finnmark gikk av med seieren Bygger världens största IKEA Fælledparken: Hoffmann budt op til dans Lahaugmoen: Involverende planlegging fra før kontrakten ble skrevet Magasin Nr 2 mai 2009 Bedriftsmagasin for Veidekke ASA

2 Tett på Innhold Konsern 2 Leder 3 Nytt format på årsrapporteringen 3 Terje blogger 3 Markedskommentar 4 Tøffe tider preger 1. kvartal 4 Generalforsamlingen 5 Intervju med Martin Mæland 6 HMS-prisen Ny skandinavisk armeringsavtale Aktuelt 9 HTU-konferansen 10 Valg på tillitsvalgte i divisjonene 10 Skole på byggeplass: Alle elever utplassert 11 Bemanningsnettverk i Veidekke Entreprenør 11 - Må være mobil i slike tider 12 Veidekke-mangfold på Frogner Stadion 13 Arbetskraftsförflyttning från Väst til Öst 14 Veidekke lägger grunden til världens största IKEA 16 Asfalt for nybegynnere 18 Mektagonen får ett ansiktslyft 18 Spændende kontorhus i hjertet af Århus 20 På klimaveien 21 Profil: Dokken 24 Veidekke-avtal med experter på Prefabsystem 25 Fælledparken byder op til dans 26 Friskt arbeidsmiljø i lyse omgivelser 28 Mlimani City 30 Logistikkutfordringer i fjellhall 31 Hoffmann gik i retten HMS 32 Efterlängtad nolla toppar statistiken Eiendom 34 - Endast en handfull bostäder osålda 35 MIPIM gav flertalet konkreta affärsmöjligheter Forbedringsprosesser 36 Involverende planlegging fra før kontrakten ble skrevet Nye oppdrag 38 Nye oppdrag 38 Ny kontrakt med Elretur 39 Bedre prosedyrer for påstøp på hulldekker Siste side 40 Porsgrunns røde byggeplass Strafferunde på første skyting Fire ganger i året legger vi frem våre kvartalsresultater for eierne og aksjemarkedet. Disse presentasjonene bestemmer i stor grad omverdenens oppfatning av oss både når det gjelder oppnådde resultater og forventninger til den videre utviklingen. Sånn sett blir dette som for en skiskytter som gjennom en konkurranse må på standplass og skyte fire ganger. Med bom på én eller flere av skivene blir det lengre vei til mål. Resultatet for første kvartal ga oss en strafferunde innen Divisjon Industri. Bakgrunnen var behovet for nedskrivning av varebeholdninger og prosjekter i region Midt-Norge, men også en volumnedgang på over 25 prosent mot private kunder innen pukk og gjenvinning bidro til det dårlige resultatet. Innen eiendomsvirksomheten har det første kvartalet verken kommet med store gleder eller store skuffelser. Boligmarkedet er fortsatt borte i Danmark, meget svakt i Norge og noe bedre i Sverige. Totalt sett betyr det at vi fortsatt ikke får de store bidragene fra dette området, men virksomheten fortsetter å foredle tomter som forberedelse til bedre tider. De som traff blinkene i dette kvartalet, var entreprenørenhetene i Norge, Sverige og Danmark. Med noe varierende marginer kom alle tre ut med relativt gode resultater for kvartalet, spesielt når vi tenker på at volumnedgangen i gjennomsnitt var på noe over 20 prosent. Det betyr at vi på de fleste prosjektene som er i produksjon, har klart å holde fast ved kravet til de marginer vi må ha for å kunne utvikle virksomheten videre. I Sverige og Danmark har vi ikke samme mulighet som i Norge til å bruke permitteringer for å redusere kapasitet og kostnader. I både Danmark og Sverige har vi vært nødt til å foreta oppsigelser, mens vi i Norge stort sett bare har måttet redusere kraftig på bruken av innleid arbeidskraft og ved å permittere medarbeidere, både håndverkere og funksjonærer. Det å måtte gå til oppsigelser er noe av det tyngste vi gjør, men av og til har vi ikke annet valg. Vi kan derfor bare håpe på at tidene skal bedre seg, slik at mange dyktige medarbeidere kan komme tilbake til oss igjen. 2009, og mest sannsynlig også 2010, blir tøffe år. Som konsern er vi godt forberedt. Vi har en god organisasjon, mange dyktige mennesker, og vi er tilnærmet gjeldfrie. Kunsten videre blir å lære av strafferundene og holde fokus og konsentrasjon oppe. Vi har de beste forutsetninger for å lykkes godt i den krevende tiden vi er inne i, så da gjelder det å opprettholde den gode formen, og fremfor alt å fokusere på mulighetene som kommer fremover. Forsidebilde: På arbetsplatsen Bardisanen i Lund ska alla bära hjälm. Foto: Andreas Offesson. Jørgen Wiese Porsmyr konserndirektør Foto: Ane Sangnes Veidekke ASA Hoffmann A/S Veidekke Sverige AB Hovedkontor Postadresse: Postboks 505 Skøyen N-0214 Oslo Besøksadresse: Skabos vei 4 Telefon: Telefaks: e-post: firmapost@veidekke.no Hovedkontor Postadresse: Fabriksparken 66, DK-2600 Glostrup Besøksadresse: Fabriksparken 66 Telefon: Telefaks: e-post: hoffmann@hoffmann.dk Stockholmskontor Postadresse: Box 1503 S Sundbyberg Besøksadresse: Allén 7 Telefon: Telefaks: e-post: info@veidekke.se Veidekke Magasin Ansvarlig redaktør: Kai Krüger Henriksen Redaktør: Gunvor Bergan e-post: gunvor.bergan@veidekke.no Redaksjonsutvalg: Alf Erstad, Tore Gudmundsen, Øystein Gundersen, Steinar Krogstad, Per-Inge Linnerud, Ole R. Paulsen, Ane Sangnes, Lasse Vollesen og Sylvianne Bergman Kontakt for Veidekke Magasin: Lasse Vollesen e-post: lvo@hoffmann.dk Kontakt for Veidekke Magasin: Sylvianne Bergman e-post: sylvianne.bergman@veidekke.se Layout og trykk: Comitas 241 MILJØMERKET Trykksak

3 Konsern Tett på Nytt format på årsrapporteringen I år tar Veidekke et stort skritt inn i den nye elektroniske tidsalder og satser på en webløsning og to mindre trykksaker i stedet for den tradisjonelle årsrapporten. Aksjonærene har denne gang fått tilsendt en liten trykksak som vi har kalt I korte trekk. Her gis en kort beskrivelse av virksomheten i Veidekke. I tillegg fikk de en finansrapport, som inneholder styrets beretning, samt årsregnskap med noter og tilhørende kommentarer. Dette er de deler av rapporteringen som Oslo Børs og aksjelovgivningen krever skal sendes skriftlig til den enkelte aksjonær. All øvrig rapportering er samlet i en ny webløsning som du finner på følgende internettadresse: - Målgruppene for finansiell rapportering og virksomhetsrapportering er først og fremst selskapets aksjonærer, potensielle investorer og finansanalytikere, men også mange andre grupper med interesse for vår virksomhet og den næringen vi representerer, sier konserndirektør kommunikasjon Kai Krüger Henriksen. - Vi har foretatt undersøkelser som viser at flere og flere nå ønsker mer av vår rapportering tilgjengelig på nettet. En annen viktig årsak er at ny teknologi og nye presentasjonsformer gir oss muligheter til å gi enda bedre informasjon, og det vil vi gjerne benytte oss av, legger han til. Konserndirektør Kai Krüger Henriksen legger ikke skjul på at han er spent på hvordan den nye Terje blogger Den 1. mars startet konsernsjef Terje R. Venold opp med egen blogg, som den første administrerende direktøren i et børsnotert selskap i Norge, og som den første topplederen i byggenæringen. Terje sier det er flere grunner til at han valgte å begynne å blogge. - For det første er vi inne i en tid da vår evne til å kommunisere med omverdenen, og ikke minst alle i korte trekk 2008 Vi tar vårt klimaansvar på alvor ANSVA R Vi optimaliserer våre prosjekter i samarbeid med kunden FLEKSIBILITET godt rustet for fremtiden som jobber i Veidekke, er ekstra viktig. Videre er byggenæringen og Veidekke i lys av krisen i fokus for politikere, analytikere og medias oppmerksomhet. Dette gjør at vi må bli flinkere til å formidle våre budskap, mener han. Fin form - En blogg passer godt til min måte å kommunisere på. Her har jeg mulighet til å fortelle min side av historien, til å ta klare standpunkt og ikke minst bidra med min kunnskap som leder i samme bedrift i 20 år. Det er faktisk den tredje økonomiske krisen jeg nå opplever som leder av Veidekke. Jeg ser også at bloggen er et bra sted å fortelle om alt det spennende som skjer i Veidekke, og om alle de jeg møter i hverdagen, sier Terje. Så langt ser bloggen ut til å ha blitt godt mottatt av omverdenen. Kommentarene har vært svært mange og positive. Med 2500 unike treff bare i løpet av første måneden er det tydelig at dette er noe mange setter pris på. Bloggen kan du lese på n Tekst: Audun Blegen og Ane Sangnes Vår kompetanse skaper unike prosjekter KOMPETANSE løsningen vil bli mottatt, og tar gjerne i mot kommentarer fra leserne. n Tekst: Gunvor Bergan Foto: Ane Sangnes MARKEDSKOMMENTAR Audun Blegen En dårlig idé Samferdselsministeren har igjen sørget for å fyre opp debatten om drift og vedlikehold, med å varsle at hun vil vurdere å gjøre om konkurranseutsettingen av veivedlikeholdet og utskillelsen av Mesta. Dette skal vi ta alvorlig, selv om det er valgår og sentrale politikere ønsker å spisse sine budskap. Det er i alle tilfeller grunn til å rope et varsko. Dette er en dårlig idé. Kanskje er det tilfeldig, men Terje (konsernsjefen) omtalte dette i sin blogg uken før ministeren kom på banen, og jeg vil nå følge opp. Det grunnleggende spørsmålet er: Hvilke problemer vil etableringen av en ny monopolist i dette markedet løse? For det første må vi ikke glemme hva som var situasjonen. Det var betydelige kostnadsutfordringer i det gamle Statens vegvesen, og det er all grunn til å stille spørsmål ved om Statens vegvesen selv egentlig visste hva kostnadene var på drift- og vedlikeholdsområdet. For Veidekkes del gikk vi inn i et marked der vi hadde få historiske tall å forholde oss til når kontraktsprisene skulle beregnes. Bedre vedlikehold med monopol? Senere har det vist seg nødvendig å legge flere oppgaver inn i kontraktene, rett og slett fordi kontraktene ikke har vært gode nok, og fordi kravene som stilles ikke står i forhold til det vedlikeholdet som trengs. Endring av omfanget av det som nå utføres, gjør at prisene ikke lenger er sammenlignbare. Til sammen er dette kanskje hovedforklaringen både på at de private entreprenørene har tapt penger på dette området og at Statens vegvesen nå opplever en kraftig økning i tilbudsprisene i årets runde av nye kontrakter. Vil dette bli annerledes om kontraktene ikke konkurranseutsettes? Vil etableringen av en ny monopolist gi bedre vedlikehold? Tvert i mot. Da forsvinner muligheten til kostnadskontroll og prisreduksjonsmekanismer. Ministeren uttrykker bekymring for manglende konkurranse. Vil konkurransen bli bedre om en monopolist får ansvaret? Og er det i det hele tatt riktig at markedet lider under manglende konkurranse? Slik jeg ser det, har konkurransen faktisk vært god med hele 21 ulike tilbydere. I kun ett tilfelle har vi i årets runde av kontrakter opplevd at det bare har vært to tilbydere som har gitt pris. Det er imidlertid grunn til å merke seg at det er svært store sprik i anbudene som har kommet inn, og det er tydelig at det vil ta enda flere år før prisene setter seg. Forventingsgap Ministerens siste bekymring er alle klagene som har kommet inn på manglende strøing og på at for lite blir gjort. Våre driftserfaringer har helt klart vist at det er et gap mellom publikums forventninger til veistandarden og hva Statens vegvesen stiller krav til i DV-kontraktene. Dette har faktisk ført til at vi gjerne gjør litt mer enn det kontraktene strengt tatt forlanger. Ligger løsningen i å skape en ny monopolist? Nei. Mener ministeren det bør gjøres mer, så er det faktisk kontraktene hun bør se på. Ministeren bør også ta inn over seg at det kommer klager på alle aktørene i markedet. Også de som før var en del av Statens vegvesen. Vil dette bli bedre ved å reversere hele prosessen? Jeg har en klar anbefaling til Navarsete. Bruk ikke dette som en mulighet til populistiske ytringer, men bidra til å skape forutsigbarhet og til å bedre kontraktene. Fremtiden ligger i å videreutvikle samspillet mellom Statens vegvesen og entreprenørene på en slik måte at vi får mer og bedre vei for pengene. n 3 3

4 Konsern Tøffere tider preger 1. kvartal Resultatene for Veidekkes første kvartal preges naturligvis av svake konjunkturer og finanskrisen. Med reduserte volumer svekkes resultatene, men entreprenørvirksomheten oppnådde relativt gode marginer, og selskapet har fortsatt en sterk finansiell posisjon. Veidekkes omsetning i første kvartal ble MNOK (4 337 MNOK i samme periode i fjor). Driftsresultatet ble -102,0 MNOK (3,8 MNOK), mens resultat før skatt ble -133,5 MNOK (16 MNOK). Resultat pr. aksje ble kr -0,80 (kr 0,10). Ordrereserven for konsernets entreprenørvirksomhet er på 9,9 mrd. NOK (13,2 mrd. NOK). Fortsatt er det entreprenørvirksomheten i Norge som både har størst volum og best inntjening, men også i Sverige og Danmark viser man resultatmessig fremgang sammenlignet med samme kvartal i fjor. Gjennomgående er markedet innen anlegg godt, og her er også mulighetene mange fremover. For bygg er markedet desto mer utfordrende, selv om det offentlige nå benytter anledningen til å få gjennomført en rekke prosjekter de lenge har hatt behov for. Svensk marked best For vår skandinaviske eiendomsvirksomhet preges markedet fortsatt av liten aktivitet, med det svenske markedet som det beste. Lavere renter hjelper noe, men usikkerhet omkring utsiktene for økt arbeidsledighet fremover gjør at det fortsatt vil ta noe tid før forholdene blir vesentlig bedret. For industrivirksomheten åpnet året med et svakt første kvartal. Hovedårsaken til dette er først og fremst behovet for å gjøre avsetninger på løpende kontrakter og varelager i asfaltens region Midt- Norge, men også et betydelig fall på opp mot 30 % i etterspørselen fra private kunder innen områdene gjenvinning og pukk og grus. Dette gjenspeiler også det generelle bortfallet av volum innen hele bygg- og anleggsområdet. HMS Sykefraværet for alle ansatte i Norge var 5,4 % (5,2 % ). For alle ansatte i Sverige var sykefraværet 2,7 % (3,0 %) og i Danmark 2,2 % (3,1 %). H-verdien (antall fraværsskader pr. million arbeidstimer) for hele konsernet ble 4,5 (6,9) i første kvartal. n Tekst: Gunvor Bergan Påtroppende styreleder Martin Mæland (f.v.) sammen med valgkomiteens leder Helge B. Andresen og tidligere adm. direktør i Veidekke, Arne Haaland. Terje R. Venold går nå i sitt 21. år som konsernsjef i Veidekke, og ble hedret for de første 20 av avtroppende styreleder Göte Dahlin. Oppmøtet på Veidekkes generalforsamling var rekordstort. Hele 60,9 prosent av aksjene var representert. Veidekke-aksjonærene Thomas Andersson (f.v.), Roar Foss, Rita Hvile og Anita Pettersen sammen med representanter for Nordea Bank Norge ASA, Joakim Boye Hansen og René Herskedal. Rekordoppmøte på generalforsamlingen Den 7. mai 2009 ble det avholdt ordinær generalforsamling i Veidekke ASA. Hele 60,9 prosent av Veidekkeaksjene var representert ved de 143 fremmøtte aksjonærene og fullmakter. Generalforsamlingen ble avholdt på Thon Hotel Bristol i Oslo, og de fremmøtte, som representerte hele av aksjene, fikk et godt innblikk i Veidekkes virksomhet. Generalforsamlingen ble åpnet av styrets leder Göte Dahlin, som også ble valgt til møteleder. Konsernsjef Terje R. Venold orienterte om selskapets planer for den fremtidige utvikling, og konserndirektør Jørgen Wiese Porsmyr redegjorde for resultatet for 1. kvartal Det foreslåtte aksjeutbyttet på kr. 2,50 pr. aksje ble vedtatt. Utbyttet tilfaller de aksjonærer som er registrert som eiere pr. 7. mai 2009, og blir utbetalt den 20. mai Alle styremedlemmene i Veidekkes styre ble gjenvalgt, og i styremøtet etter generalforsamlingen ble Martin Mæland valgt til ny styreleder. n Tekst: Ane Sangnes Foto: Ole R. Paulsen 4

5 Konsern Martin Mæland, konsernsjef i OBOS siden 1983, tiltrådte nylig som ny styreleder i Veidekke. - Jeg stikker nok hodet frem iblant Martin Mæland - Konsernsjef i OBOS, Oslo Bolig- og Sparelag, siden Har sittet i styret i Veidekke siden Utnevnt som ny styreleder i Veidekke etter Generalforsamlingen den 7. mai. Gategutt fra Haugesund, representant for sekstiåttergenerasjonen, og arbeiderpartimann på sin hals: Martin Mæland har, tross sterkt engasjement, en rolig og profesjonell fremtoning. Eventyret startet i Haugesund i 1949, Mæland flyttet til hovedstaden etter endt gymnas, ble sosialøkonom på Blindern, og var med i et utall politiske studentstyrer og organisasjoner. - Jeg må ærlig talt si at jeg har hatt mer utbytte av aktivitetene rundt studiene enn av graden selv, sier Mæland. Mens han var styreleder i AUF-styret, hadde han Jens Stoltenberg under seg som skoleleder. Men Mæland gikk aldri inn i Arbeiderpartiets sentralstyre. I 1979 ble han kommunalråd i Oslo, men forlot politikken samme år til fordel for en større satsning på hjemmefronten. - Det var da jeg var på toppen av min karriere, sier Mæland. - På toppen av din karriere? - Vel, min politiske karriere, presiserer han og smiler. Systematisk bra Mæland fikk for alvor øye på Veidekke tidlig på 90-tallet, og likte det han så. Han kom inn i styret i Veidekke i 2002 etter en noe dramatisk øvelse, som nok huskes av mange. Og han trives godt med nytt verv som styreleder i Veidekke. - Veidekke er et flott selskap, som har hatt en fantastisk utvikling de senere årene. Jeg tror Veidekke har funnet en god oppskrift i den langsiktige og systematiske planleggingen av arbeidet. Det å være en god entreprenør handler om å finne gode løsninger. Mange entreprenører sier at hadde det ikke vært for at man alltid har noen prosjekter som trekker Litt vanskelig Mæland ble headhuntet inn i OBOS i 1980 etter at han hadde uttalt seg i kritiske ordelag om blant annet prisregulering noen år tidligere. - Det er jo ofte sånn at når man taler noen imot, så er mange interessert i å høre hva man sier. - Så du kan være litt vanskelig? - Ja, jeg stikker nok hodet fram iblant. I 1977 satt jeg i bystyret i Oslo, og ble pepet ut av tusen tilhørere fordi jeg var imot prisreguleringsloven, som jeg mente gjorde at man ikke fikk en effektiv utnyttelse av boligmassen. Vi som var fra provinsen og som ikke hadde foreldre som hadde kjøpt OBOS-medlemsskap til oss i barndommen, opplevde det som ekstra vanskelig å komme inn på boligmarkedet. Jeg mente det var OBOS' ansvar å sørge for en rettferdig boligpolitikk. Ivar Matisen, den daværende lederen i OBOS, kom bort til meg etter møtet og støttet mitt synspunkt. Det førte meg inn i OBOS tre år senere, sier Mæland. Flere hatter OBOS, Oslos boligbyggelag, den største aksjonæren i Veidekke, eier ca. 28 prosent av Veidekke-aksjene. Og som en av de største aksjonærene både i AF Gruppen og Veidekke, sitter OBOS og Mæland på store verdier. - Hvordan er det for OBOS å eie såpass store aksjeposter i både AF Gruppen og Veidekke? - I 1982 ble prisreguleringen av borettslagsboliger i praksis opphevet. Det førte til at OBOS fikk tilbake 1000 boliger som var under bygging, og som våre medlemmer opprinnelig hadde kjøpt. Regelverket fungerte slik at selv om man hadde kjøpt en bolig, kunne man heve kontrakten og levere boligen tilbake hvis man fant det for godt, for det ville alltid stå en kø av folk bak for å kjøpe boligen. Mange ville heller kjøpe en bruktbolig som de kunne få tilgang til på dagen. Når køen så plutselig var borte, ble det andre tider i bransjen. Min første jobb ble dermed å bremse boligbyggingen i OBOS, som den gang lå på mellom 1600 og 2000 boliger per år, alt jeg kunne. Det betydde at mange entreprenører fikk mindre å gjøre. Mange av entreprenørene opprettet da egne eiendomsutviklingsenheter, og nøt godt av å ha en nærhet mellom eiendomsutviklingsdelen og entreprenørdelen. Det ville vi i OBOS også kikke nærmere på, og dette var årsaken til at vi kjøpte oss inn i det som da het Ragnar Evensen AS, som senere skulle bli en del av AF Gruppen. Noen år tidligere var Ragnar Evensen større enn Veidekke, så ting kan fort forandre seg, sier Mæland. - Og så lenge Veidekke og AF Gruppen driver godt og i konkurranse, tror jeg OBOS' eierskap kan gi en god terrorbalanse. Høyt konfliktnivå Synergieffektene av samspillet mellom OBOS og Veidekke har vært av det gode, mener Mæland: - Det har vært en fin voksenopplæring å få ta del i det nære samarbeidet mellom OBOS som eiendomsutvikler og Veidekke, og tidligere også Ragnar Evensen og AF, som entreprenør. Jeg har fått førstehåndsinnsikt i hvordan en entreprenør tenker. Det som nok har preget statlige byggherrer gjennom lang tid, har vært en skepsis som sitter i ryggmargen, og som retter seg mot entreprenørselskaper. Det er et altfor høyt konfliktnivå mellom entreprenører og offentlige byggherrer i dag. Jeg tror mange kunne tjent på å få et innblikk i hvordan en entreprenør tenker og arbeider. resultatene ned, hadde det vært en gullbransje. Det er det jo mye riktig i, og det er her det systematiske forbedringsarbeidet kan bidra til å trekke resultatet opp. Jeg har stor tro på Vi i Veidekke-prosessen, sier Mæland. Med en finanskrise i kulissene og mer krevende markedsforhold, møter man nye utfordringer. - Utfordringene fremover for Veidekke blir å holde et så høyt volum som mulig, samtidig som man holder fast på en fornuftig margin. I tillegg må man fokusere på å beholde den høyt kompetente arbeidskraften. Et godt arbeidslag tar det omtrent fem år å bygge opp, og bare tre måneder å bli kvitt, altså oppsigelsestiden, sier Mæland. - Har du noen tanker om de kommende år for Veidekke? - Jeg er et prosessmenneske, og må rett og slett si mer av det samme. Nøkkelen til Veidekkes suksess har vært og er de felles forankringsprosessene og godt lederskap. Og jeg håper at Veidekke forblir et norsk selskap med hovedkontor i Norge. n Tekst og foto: Ane Sangnes 5

6 Konsern Tett på HMS-prisen 2008 Finnmarken fik årets pris Da Veidekke uddelte sin skandinaviske HMS-pris den 23. april 2009, var der stor spænding om udfaldet. Præsentationerne fortalte om fire meget kvalificerede kandidater, der alle med en ihærdig og engageret indsats har bidraget til, at Veidekke stadig kan bryste sig af at være førende indenfor HMS, når det gælder Skandinavisk entreprenørvirksomhed. Rammerne for den femte uddeling af prisen var Professionshøjskolen Metropol CVU på Nørrebro i København, i øvrigt sidste års HMS-prisvinder. I alt 102 eksterne og interne deltagere hørte om distrikt Finnmarks helt særlige indsats for at forbedre arbejdsmiljøet. Juryens begrundelse for at tildele distrikt Finnmark prisen var, at de over de seneste fire år ikke har haft skader med fravær og desuden har opnået gode resultater omkring fravær, ved aktivt at forebygge og følge op. HMS er blevet inddraget i planlægningen gennem uge- og månedsplaner, samt i strategiarbejdet med klart definerede mål. Hård konkurrence I konkurrencen deltog også Region Skåne fra Sverige. Regionsdirektør Gregory Apostolakis præsenterede et stort hold af medarbejdere på scenen, og Eva Svensson fortalte levende om medarbejderinvolvering på alle byggepladserne. En speciel skyddsombudsgruppe er etableret, og sørger blandt annet for at forbedre planlægning, kommunikation og erfaringsudveksling fra de enkelte pladser. Små videoklip fra byggepladserne fortalte om den store indsats der ydes overalt for at forbedre arbejdsmiljøet. Entreprenør Norges deltager var Projekt Norges Varemesse fra Veidekke Entreprenør i Oslo og Seby AS. Også her har man gennemført mange gode initiativer for at indfri målet om at være Norges bedste til HMS. Og Knut Arne Johnsen kunne berette om markant lavere sygefravær de seneste år. Fra Danmark deltog afdelingen i Næstved med rådhusbyggeriet i Rådmandshaven, og deres gode resultater på HMS med 0 skader og et sygefravær så lavt som 1,4 %. Afdelingschef Peter Petersen og projektchef Jørgen Westhausen fortalte om de mange initiativer der er udført på byggesagen, bl.a inddrog man alle underentreprenørerne i planlægningen, ved et stort fælles møde da sagen startede op. God HMS giver lønsom virksomhed Udover selve prisuddelingen holdt koncernchef Terje R. Venold et inspirerende oplæg om HMS betydning for at Veidekke fortsat er en lønsom virksomhed. - Vi skal være de bedste til HMS og visionen er at vi bliver en skadefri entreprenør. De økonomiske 6 6

7 Konsern Tett på Stein Knardahl fra Statens arbeidsmiljøinstitutt i Norge talte om den viden vi i dag har omkring muskelog skeletbesvær. Der var gaver til deltagerne i konkurrencen - alle var de vindere! Fra venstre: driftsingeniør i Distrikt Finnmark Tor Arne Wilhelmsen, distriktsleder Kurt Eriksen og konsernsjef Terje R. Venold efter overrækkelsen af HMS-prisen. (Foto: Helge Dieset). konjunkturer raser i verden omkring os, men vi leverede ikke blot et godt resultat i 2008 men også nogle utrolig flotte HMS-tal, sagde Venold. Interessant forskningsprojekt Lise Justesen fra CBS (Copenhagen Business School) fortalte om et igangværende forskningsprojekt som har taget udgangspunkt i at der stadig er mange ulykker i byggebranchen på trods af stort fokus og store investeringer. Hvordan kan vi forklare det? To virksomheder som arbejder strategisk med dette område er udvalgt og heriblandt altså Hoffmann. Forskningsprojektet gennemføres på tværs af nationale grænser for dermed også at kunne belyse forskelle imellem landene. Der blev sat forskellige temaer i spil: Tilstedeværelsen af en engageret ledelse er en forudsætning. Hvordan tænker vi HMS ind i det daglige arbejde? Er branchen god nok til at bruge den eksisterende viden, og hvornår er det meningsfuldt at tale om farer og risiko? Svarene på disse spørgsmål vil også anvise os veje til at gøre det bedre. Lise Justesens arbejdede også med at belyse en række dilemmaer. Et dilemma var, at sikkerhed på en byggeplads er et hensyn. Men et hensyn, som er i konflikt med sagens fremdrift, tid og økonomi. Et andet dilemma var, at ledelse som udgangspunkt har en positiv effekt på sikkerhed på pladserne. Men at forskellige typer af ledelsesindsats, nogen gange vil være modsatrettede og dermed modarbejde hinanden. Indlægget var meget inspirerende, og skabte en del debat i kaffepausen. Muskel- og skeletbesvær Stein Knardahl fra Statens arbeidsmiljøinstitutt i Norge talte om den viden vi i dag har omkring muskel- og skeletbesvær. Indlægget var meget veldokumenteret, og byggede på den meget store mængde af rapporter og forskningsresultater der findes på området. Det blev en grundig gennemgang af hvilke typer af belastninger i arbejdet, der kan føre til besvær i forskellige dele af kroppen. Det som slider på vores krop er tunge løft, arbejde med højt løftede arme, brug af tungt værktøj og arbejde hvor leddene belastes meget fordi de strækkes meget ud. Men også monotomt og stillesiddende arbejde kan give arbejdsskader. Her er det specielt nakken og ryggen der er udsat for påvirkninger der medfører infiltrationer og smerter. Finde sin egen vej Dagen sluttede af med et meget nærværende og ærligt oplæg fra Veidekke-ambassadøren og atleten Carolina Klüft. Hun talte ud fra sit liv som topatlet om de udfordringer sådan et liv giver. Hvor vigtigheden af, at finde sin egen vej og tro på sig selv er helt central. Men hun havde også mange gode refleksioner over betydningen af et godt og solidt netværk, samt evnen til at koble helt af på nogle tidspunkter, men så være 100 procent til stede når det gælder. Eksponering i pressen HMS-dagen har efterfølgende fået flot omtale i flere eksterne medier i Danmark, blandt andet i fagtidsskriftet Licitationen, som er det mest læste medie i den danske byggebranche. Denne eksponering i pressen, sammenholdt med deltagelse af en række inviterede gæster fra vores omverden, er med til at styrke vores omdømme, og sætte endnu mere fokus på det gode arbejde vi og vores samarbejdspartnere udfører overalt for at få endnu bedre HMSresultater. n Tekst: Peter Kirkegaard og Lasse Vollesen Foto: Klaus Bang 7 7

8 Konsern Tett på Ny skandinavisk armeringsavtale Veidekke har inngått en ny skandinavisk samarbeidsavtale med armeringsstålprodusenten Celsa Steel Service AS. Veidekke og Celsa Steel Service AS (tidl. Fundia Armering AS) har samarbeidet om armeringsløsninger i mange år. Samarbeidet innebærer en meget tett oppfølging av marked, rasjonelle armeringsløsninger, prisutvikling og lignende. Armeringsstål er ett av mange viktige produkter for Veidekke, og partene håper og tror på synergier på tvers av landene, noe som har stor betydning for valg av videre strategier. Veidekke har vært kunde av Celsa i alle de tre skandinaviske landene, men har tidligere opptrådt som tre enheter. - I Norge samarbeider vi i Oslo og Akershus. Tanken om et skandinavisk samarbeid har utviklet seg over tid, og sommeren 2008 satte selskapene seg ned i et forsøk på å få dette til. Etter en del møtevirksomhet ble den skandinaviske samarbeidsavtalen undertegnet den 1. oktober, sier Bjørn Martinsen som er innkjøpsdirektør for konsernet. - Hovedhensikten med denne avtalen er å bli enda bedre sammen, velge de riktige løsningene og finne frem til effektive og tidsbesparende arbeidsmetoder. Celsa Group har hovedkontor i Barcelona og er den største produsenten av armeringsstål i Europa. Celsa Steel Service er den klart ledende aktøren i Skandinavia. De har produkter som Bamtec, spesial- og standardnettsveisede konstruksjoner, også ferdig lagt på byggeplass. Det første samarbeidsmøtet ble avholdt i København med representanter fra begge selskaper i Norge, Sverige og Danmark. Der ble det besluttet å etablere små arbeidsgrupper i hvert land, med spesielt fokus på ett utvalgt prosjekt i hvert land. - Gruppene er nå i ferd med å etablere seg, og i Norge vil første møte bli avholdt straks over påske, sier Martinsen. - Vi har store forventninger til hva vi kan oppnå av forbedringer og effektiviseringer gjennom dette samarbeidet. n Tekst: Dagfinn Gulbrandsen og Ane Sangnes Foto: Ane Sangnes og Veidekke Den skandinaviske gruppen samlet i København på første innledende møte: Fra venstre: Bjørn Martinsen, Veidekke konsern, Terje Forvik, Celsa Norge, Kenneth Karlsson, Veidekke Göteborg, Leif A. Peterson, Veidekke Stockholm, Dagfinn Gulbrandsen, Veidekke Norge, Ulrik Larsen, Hoffmann, Tore Bexer, Celsa Sverige, og Kim Pedersen, Celsa Danmark. 8 8

9 Aktuelt Tett på Det kom flere innspill fra paneldebatten og salen som sjeføkonom Stein Reegård fra LO tok med seg tilbake. I panelet satt, fra venstre: Steinar Krogstad, Stein Reegård, Dag Andresen og Erna Hagensen, leder Norsk Arbeidsmandsforbund. Ledelse og tillitsvalgte møttes på HTU-konferansen: Omforent om bemanningssituasjonen Bemanningssituasjonen i tiden fremover, innspill til de viktige sakene LO-kongressen bør ta opp, og oppfølging av prosessen med flere gode arbeidsår for alle var hovedtemaer på årets Hovedtillitsmannskonferanse i Veidekke. - Jeg er glad for å kunne si at det er stor grad av enighet mellom tillitsmannsapparatet og ledelsen i Veidekke om hvordan bemanningssituasjonen skal håndteres i de tøffe tidene som ligger foran oss. Det har vært to bra dager med god dialog og bred enighet på de fleste punkter, sa konserntillitsvalgt Steinar Krogstad ved avslutningen av konferansen. Tillitsmannsarbeid gir resultater Til sammen 60 tillitsvalgte som representerer over 2000 organiserte timelønnede fra divisjoner, regioner og distrikter, samt fra Sverige, var samlet i to dager til tett program med dagsaktuelle og viktige saker, som også omfattet valg på sentrale tillitsmenn. - Målet for HTU-konferansen er å fremme forståelsen av at systematisk tillitsmannsarbeid med de prioriterte oppgavene gir resultater. Høy organisasjonsgrad og påvirkning er viktig for å ivareta medlemmenes interesser. Engasjement i forbedringsarbeid og drift vil bidra til å sikre en bedrift med egne ansatte, og øke antallet egne ansatte. Vi vil også at flere kan jobbe lenger og med bedre helse enn i dag, understreket Steinar Krogstad. På fjorårets HTU-konferanse var prioritering av H-en i HMS hovedtema, og Steinar Krogstad slo fast at dette temaet er det som har fått mest gjennomslag på kortest tid i Veidekke. - Prioriteringen er på plass i konsernstrategien. H-en er forankret i ledelsen, nå gjelder det å gjennomføre den konkret ute i drifta og endre måten vi jobber på og forbedre utstyret. I Entreprenør Norge har vi begynt å jobbe med ergonomisk vernerunde, og det er satt i gang et par pilotprosjekter på dette, opplyste Steinar. Karensdagene må fjernes HTU-konferansen samlet seg om en felles uttalelse til Regjeringen, Landsorganisasjonen og de politiske partiene i Norge. De tillitsvalgte i Veidekke støtter LOs forslag om å sette ned en finanskommisjon som skal se på krisens årsaker, virkninger og fremtidige tiltak. HTU-konferansen forventer også at karensdagene fjernes og at dagpengene økes til minst 75 prosent av tidligere inntekt. Bedrifter med tariffavtale må kunne inngå avtale om rullerende permitteringer uten økte kostnader. Dagpenger betales ned til 40 prosent permittering. I uttalelsen pekes det på at tiltakspakken for bygg- og anleggsbransjen må videreføres i 2010 og eventuelt forsterkes hvis situasjonen ikke bedrer seg. Myndighetene må som byggherre bidra til å Nye tillitsvalgte på HTU-konferansen for første gang. utvikle bygg- og anleggsbransjen gjennom utbyggingskontrakter som fremmer seriøsitet, produktivitet og rekruttering. Myndighetene må videre bidra til å jevne ut aktivitetsnivået gjennom blant annet å koordinere offentlige utbyggingsprosjekter. Veidekkes største utfordring Terje Venold holdt også innlegg: - Vi står foran etterkrigstidens største markedsutfordring, og Veidekke vil ikke bli upåvirket. Vi mener at vi aldri har vært bedre forberedt på en nedgangs- Forts. neste side 9 9