Årsrapport. Et tryggere, sunnere og mer aktivt Norge!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport. Et tryggere, sunnere og mer aktivt Norge!"

Transkript

1 Årsrapport Et tryggere,

2 Et tryggere, Innhold 4 Dette er Gjensidigestiftelsen 6 Vi vil at frivilligheten skal blomstre 8 Vinner kampen mot stillesittingen 10 Full fart i Finnmark 12 Løype! 14 Snakk for deg sjøl! 16 Brenner for jobben sin 20 Holder svanene på avstand 22 Startet med en drøm 24 Åpne haller Basketball for alle 26 Ja, je æ med! 28 En jungel på Jølster 30 På tilrettelagte stier 32 Trygg i vann 36 Hjelper heller enn å jage 38 Forebyggende forskning 40 Adrenalinfrelst 42 Fra boms til president 44 Merkes i hele landet 46 En helt vanlig jul 50 Livsviktig kunnskap 52 Naturlig midtpunkt 54 Rita på Retretten 56 Skattkammeret på St. Hanshaugen 58 For fulle seil 62 Ungdomsløftet 64 VM i Trollrock 66 Store ringvirkninger 2 - Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

3 DETTE ER Gjensidigestiftelsen Et tryggere, Gjensidigestiftelsen er Norges største stiftelse, og ivaretar to ulike roller. Den ene rollen handler om å bidra til å skape et tryggere, aktivt samfunn gjennom å gi økonomiske bidrag til ulike samfunnsnyttige formål med fokus på trygghet og helse. Den andre utøves i egenskap av å være en betydelig finansiell aktør og største eier i Gjensidige Forsikring. Vårt ideelle formål Det ideelle formålet handler om at stiftelsen gjennom gaveutdelinger skal fremme trygghet og helse i Norge. Dette gjør vi gjennom å støtte initiativ og prosjekter drevet av frivillige organisasjoner og ildsjeler. Fra og med etableringen i oktober 2007 og frem til 2014 har Gjensidigestiftelsen tildelt over 1,2 milliarder kroner til flere enn 4500 prosjekter. Vårt finansielle formål Gjensidigestiftelsens finansielle formål dreier seg blant annet om å forvalte eierskapet i Gjensidige og ivareta kunderepresentasjonen i selskapet. Det skjer ved at Gjensidiges kunder velges inn i stiftelsens generalforsamling og styre. I tillegg videreformidler stiftelsen sitt aksjeutbytte fra Gjensidige til selskapets skadeforsikringskunder. I 2014 ble over to milliarder kroner utbetalt til Gjensidiges skadeforsikringskunder i form av kundeutbytte. Stiftelsen forvalter også betydelige verdier utover de store verdiene som aksjene i Gjensidige representerer, og det er avkastningen fra disse som finansierer gavevirksomheten. Vår rapportering Gjensidigestiftelsen har valgt en todelt løsning for sin årlige rapportering, én årsrapport og én presentasjon av gavevirksomheten. De to publikasjonene distribueres sammen, slik at mottagerne får muligheten til en helhetlig informasjon om Gjensidigestiftelsens virksomhet i Denne todelingen er ment å gjøre informasjonen lettere tilgjengelig, ved at den tydeliggjør hva som omfatter gavevirksomheten og hva som dekker de finansielle, regnskapsmessige og formelle forhold ved stiftelsen. 4 - Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

4 Frivillighet og dugnadsånd er ord med en egen kraft. De uttrykker solide verdier og de handler om å samle gode krefter til det beste for samfunnet. De mange frivillige bidrar hver dag til å gjøre en forskjell i enkeltmenneskers liv, og vi i Gjensidigestiftelsen er stolte av vårt samarbeid med mange av ildsjelene rundt om i landet. Vi vil at FRIVILLIGHETEN SKAL BLOMSTRE Gaveutdelingene passerte én milliard kroner I 2014 ble 572 landsdekkende og lokale prosjekter tildelt i alt 167 millioner kroner, og dermed passerte vi én milliard kroner i samlede gavetildelinger siden stiftelsen ble etablert høsten Totalt har vi gjennom disse årene bidratt med i alt millioner kroner til ulike prosjekter for å fremme trygghet og helse. Vi har ambisjoner om å forbli en viktig støttespiller for frivillighetsarbeidet i Norge. Våre ressurser og vår kompetanse skal vi benytte for at samfunnet skal få størst mulig glede og effekt av de mange prosjektene vi støtter. I 2014 gjennomførte vi en analyse- og strategiprosess i tilknytning til vårt arbeid med strategisk plan for perioden Vi fikk i denne sammenheng gode bekreftelser på at våre veivalg og prioriteringer vi har foretatt innenfor vår gavevirksomhet har fungert, senest med hovedfokus på barns og unges oppvekstsvilkår. I strategiprosessen fikk vi mange gode innspill fra våre tillitsvalgte og ansatte, og vi hadde nyttige møter med flere ledende fagmiljøer i Norge innenfor trygghet og helse. I dette arbeidet har det vært viktig for oss å sikre at våre midler i størst mulig grad fortsatt benyttes til tiltak som svarer på utfordringer og behov i samfunnet. Trygghet flere blir inkludert Færre skades og dør i ulykker I planen for de neste fem årene har vi definert sikkerhet som et av våre prioriterte innsatsområder når det gjelder trygghet. Her vil vi primært støtte tiltak som gjelder trafikksikkerhet og beredskap, vann, brann og sikker fritid. Innenfor innsatsområdet mestring og læring vil vi blant annet ha fokus på tiltak som kan gi læring og meningsfull fritid. Vi vil også være opptatt av sosial inkludering og mangfold, et viktig tema i dagens samfunn. Her vil vi vurdere støtte til tiltak som handler om å skape møteplasser og nettverk og arbeid for å motvirke vold og styrke kommunikasjon. Helse flere lever friske liv Når det gjelder helse, vil vi konsentrere oss om fysisk aktivitet og kosthold. Innenfor fysisk aktivitet vil vi i hovedsak støtte tiltak som omfatter anlegg, aktivitetstilbud og utstyr. Tiltak knyttet til opplæring, informasjon og sunn fritid vil være hovedtema når det gjelder vår satsing på kosthold. Ved å tydeliggjøre våre innsatsområder vil vi gjøre det lettere for søkerne å få avklart hvorvidt deres prosjekt ligger innenfor det vi har valgt å prioritere. Samtidig vil alle våre tillitsvalgte som deltar i behandlingen av gavesøknadene kunne foreta sine vurderinger og anbefalinger i henhold til satsingsområdene, slik de sist gjorde når det gjaldt barns og unges oppvekstsvilkår. Vi har med hensikt valgt en forholdsvis bred sammensetning av temaer for vår gavevirksomhet. Det har vi gjort for å sikre oss et nødvendig handlingsrom. Vi ønsker å være fleksible og løsningsorienterte i vårt gavearbeid. Kommer vi over gode ideer og prosjekter som bidrar til at vi kan nå målet om et tryggere, aktivt samfunn så skal vi raskt kunne bidra med kompetanse og økonomisk støtte. Gjensidigestiftelsens gavevirksomhet skal fortsatt foregå på to måter, enten basert på søknader fra frivillige lag og foreninger, eller basert på initiativ stiftelsen selv tar etter en behovsorientert tilnærming. Vi er opptatt av å løfte frem frivillighetens egenverdi. Stiftelsens gaver skal understøtte det frivillige arbeidet, ikke erstatte det. Vår støtte skal bidra til rekruttering, nytenkning og utvikling av frivillige organisasjoner. Kort sagt, vi vil at frivilligheten skal blomstre, for av den kommer det mye godt! Trappe opp egne initiativ Stiftelsen ønsker å intensivere arbeidet med å ta egne initiativ innenfor de områdene som strategien har trukket opp. Det er spesielt på områder i samfunnet hvor det er behov for forsterket innsats og innovasjon at stiftelsen ønsker å bidra med midler. Vi vil invitere til samarbeid med frivillige organisasjoner, offentlige instanser og andre om utviklingsprosjekter. Stiftelsen skal først og fremst bidra med økonomisk støtte, mens det er samarbeidspartnerne som skal gjennomføre prosjektene gjennom sine organisasjoner. Tiltakene vi vil sikte mot skal konsentreres om utvalgte samfunnsutfordringer som ønskes løst innenfor trygghet og helse. Samarbeid med det offentlige Vi har gode erfaringer fra samarbeidsprosjekter både med organisasjoner og det offentlige. Turskiltprosjektet der vi samarbeider vi tett med fylkeskommunene og friluftsorganisasjonene, er et godt eksempel på et slikt samarbeid. Vårt økonomiske bidrag blir fulgt opp med en tilsvarende bevilgning fra fylkeskommunene og med verdifull dugnadsinnsats fra de mange ildsjelene i friluftsorganisasjonene. Resultatet er et nasjonalt standardisert system for merking av turstier, og responsen er meget god. Friluftslivets år 2015, med visjonen «Flere ut oftere!» er et annet prosjekt vi er med på i samarbeid med myndighetene. Dette er en del av Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv som Klima- og miljødepartementet presenterte i august Året skal gi varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkingen, og være med på å gi friluftsliv økt oppmerksomhet. Året skal gi økt bevissthet om friluftslivets positive effekter knyttet til folkehelse. Vår støtte bidrar til ytterligere å forsterke den satsingen og de aktivitetene som er planlagt i tilknytning til Friluftslivets år. Muliggjort av Gjensidige Vår historiske forankring er viktig. Stiftelsen springer ut fra Gjensidige Forsikring, og vi viderefører gode tradisjoner som har røtter helt tilbake til Historien handler om det kundeeide selskapet med et betydelig samfunnsansvar. Nå er det stiftelsen som forvalter kundenes eierandel i Gjensidige og den historiske arven, og det er dette eierskapet som sammen med stiftelsens finansforvaltning, muliggjør vår omfattende gavevirksomhet. Kundenes innflytelse er sikret ved at de velger sine representanter som tillitsvalgte i stiftelsen, og blant disse velges representanter til selskapets styrende organer. Gjensidige er et meget solid og veldrevet selskap, og for aksjonærene har dette gitt seg utslag i en solid verdistigning siden selskapet ble børsnotert i desember Frem til siste årsskifte var aksjekursen mer enn fordoblet. I tillegg har de gode resultatene i selskapet generert gode årlige utbytteutbetalinger til aksjonærene. Det ordinære utbyttet Gjensidigestiftelsen mottar på sine 62 prosent av aksjene i selskapet videreføres hvert år til selskapets kunder, og for siste regnskapsår alene beløp dette seg til over 1,8 milliarder kroner. Takk 2014 var et nytt godt år for Gjensidigestiftelsen. Jeg takker våre engasjerte tillitsvalgte og våre dyktige medarbeidere for gode bidrag til stiftelsens beste. Jeg takker også for godt og inspirerende samarbeid med alle ildsjelene som står på med ulike prosjekter som bidrar til å fremme trygghet og helse. Unn Dehlen Administrerende direktør 6 - Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

5 Vinner kampen mot stillesittingen - I vår lille del av verden har vi klart å få de unge opp av sofaen og ut i naturen, forteller Harald Verket. Han er en av ildsjelene bak den nye aktivitetsparken ved Dragsjøhytta på Årnes. Den populære Dragsjøhytta har siden 1930-tallet vært et viktig samlingspunkt for innbyggerne i tettstedet Årnes i Nes kommune. Da hytta ble lagt ut for salg i 2011, ble det mobilisert krefter i lokalsamfunnet. Det var mange som ønsket å sikre at hytta også i fremtiden skulle være tilgjengelig for bygdas innbyggere. Dragsjøhytta var opprinnelig en sportshytte, og var eiet av det lokale idrettslaget. Gjennom generasjoner har den vært navet i friluftsaktivitetene i området. - Alle som har hatt glede av hytta, fryktet at den skulle begrenses til privat bruk, sier Harald Verket. Han var en av flere som etablerte Dragsjøhyttas venner, stiftelsen som kjøpte hytta. Etter først å ha sikret allmenn tilgang til den, har de siden sørget for å skape enda mer aktivitet i området enn det var tidligere. Ildsjelene i stiftelsen bygget først en trimpark ved hytta, primært rettet mot voksne og ungdom. Da gjensto det bare å lokke de yngste opp av sofaen. Det har stiftelsen sørget for gjennom å bygge en ny aktivitetspark i området. Det er allerede mange turgåere i det flotte turterrenget rundt hytta, men vi ønsket å skape noe som også ville fenge de yngste, forklarer Verket om hvorfor de søkte støtte til en slik park. Det de til slutt bygget var en park tuftet på naturens egne materialer, hvor blant annet hinderløyper bygget av lokalt tømmer inngikk. Med naturens egne byggeklosser og egen dugnadsinnsats som grunnelementer, har gjengen fått mye ut av de midlene Gjensidigestiftelsen har bidratt med. Parken består av hinderløyper, klatrestativer og lekeapparater som gir ulike utfordringer for barn i alle aldre. Aktivitetsparken har virkelig fenget de unge, i tråd med målsettingen. Slik er Dragsjøhytta blitt sentral i å få nok en Årnes-generasjon opp av sofaen. - Stillesitting må bekjempes over hele kloden. Her i vår lille del av verden har vi bevist at det går an, slår Verket fast. «Stillesitting må bekjempes over hele kloden. Her i vår lille del av verden har vi bevist at det går an» Et tryggere, 8 - Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

6 Et tryggere, Full fart i Finnmark Drahjelp fra en liten motor er for mange alt som skal til for å komme seg tilbake på sykkelsetet. Et tresifret antall el-sykler har med støtte fra Gjensidigestiftelsen hjulpet like mange finnmarkinger opp på to hjul. - Enkelte har fysiske begrensninger som diskvalifiserer dem fra å delta for fullt på ulike aktiviteter. Andre kan ganske enkelt mangle motivasjonen som skal til for å bytte ut bilratt med sykkelstyre. Målet vårt er å hjelpe alle som ønsker å sykle, men som trenger litt drahjelp, forteller prosjektleder Gjermund Abrahamsen Wik. På vegne av Norges Astma og Allergiforbund Region Nord, Finnmark fylkeslag av Norsk Revmatikerforbund, folkehelsegruppa i Alta kommune og Sykkelbyen Alta leder Wik et prosjekt som har delfinansiert elektriske sykler for et tresifret antall enkeltpersoner i Finnmark fylke. El-sykkel-prosjektet henvender seg til personer i fylket som ikke har helse eller motivasjon til å komme seg ut på vanlig sykkel, men som vil ha stor glede av en sykkel med en liten motor. Disse syklene krever litt egeninnsats, men motoren gir det lille ekstra, særlig i oppoverbakke, forklarer Wik. El-syklene det gis støtte til går i rundt 25 kilometer i timen. - Slike sykler er naturligvis dyrere enn vanlige tohjulinger. De som får støtte gjennom prosjektet vårt går inn med en egenandel på 5000 kroner, så betaler vi resten, forteller Wik. Han er storfornøyd med støtten prosjektet har fått fra Gjensidigestiftelsen. Hjelpen fra stiftelsen har vært avgjørende, slår han fast. - Ordningen gjør at flere får muligheten til å sette seg på sykkelen igjen. Det bidrar til bedre helse og økt livskvalitet. En eldre dame som prøvde el-sykkelen sin for første gang fikk tårer i øynene av å kunne sykle igjen for første gang på mange år, sier Wik om motivasjonen han har for å jobbe med prosjektet. Gleden og det smilet hun gav oss kommer jeg ikke til å glemme med det første, sier han. Ordningen har så langt sørget for at nærmere 150 personer har fått støtte til innkjøp av el-sykkel. Blant disse er flere eldre og personer plaget av revmatisme eller astma. Men også andre kan søke når prosjektgruppa jobber for å finansiere flere sykler i året som kommer. Forlengelsen av prosjektet som i 2014 ble støttet av Gjensidigestiftelsen vil bety mye for mange i Finnmark. Dessuten betyr det at du ikke må bli overrasket over synet av eldre syklister i racerfart om du besøker vårt nordligste fylke. «Gleden og det smilet hun gav oss kommer jeg ikke til å glemme med det første» 10 - Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

7 Et tryggere, Løype! På Selbuskogen skisenter er det perfekte skiforhold hele året. Skisenteret er utgangspunkt for 100 kilometer turløyper som kjøres opp to ganger daglig på vinterstid. På sommeren kommer mange langveisfra for å teste ut det nye rulleski- og skiskytteranlegget, spesielt tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. - Alle, uansett alder og ferdighetsnivå, skal kunne ha glede av skianlegget vårt, sier styreleder Ola Morten Eidem i Selbuskogen skisenter. Denne ambisjonen var utgangspunktet for skisenterets søknad om midler til å tilrettelegge anlegget for funksjonshemmede. Med støtte fra Gjensidigestiftelsen har Selbuskogen bygget en rulleskiløype med en løypeprofil som passer for de aller fleste. Kommunene Selbu og Stjørdal, sammen med de lokale idrettslagene, er eiere av anlegget. Uten at bruken dermed begrenses til de to nabokommunene. Å gjøre anlegget så tilgjengelig som mulig for flest mulig har vært førende for alt Eidem og gjengen på skisenteret har lagt ned av innsats de siste årene. Resultatet er et helårsanlegg for langrenn og skiskyting som skal komme hele landsdelen til gode. Etter oppgraderingen er antall brukere av anlegget snart doblet. Gjennom vinteren ble flere skirenn flyttet hit på grunn av snømangel andre steder. Om sommeren tiltrekker vi oss utøvere helt fra Trondheimsområdet med rulleskianlegget vårt, sier en stolt Eidem. Det betyr at folkehelsa i hele Trøndelag nyter godt av alt man har fått til ved Selbuskogen skisenter. Samtidig legger Eidem til at sikkerhetsaspektet var en viktig årsak til at de ønsket seg et rulleskianlegg. - Vi ønsker å legge til rette for at rulleskiløperne kan unngå bilveiene. Det er risiko for ulykker særlig på kveldstid, noe vi minimerer om flere velger anlegget her, sier Eidem. Ved skisenteret har man lagt stor vekt på tilrettelegging i alle ledd. Området rundt er alltid brøytet, slik at de som er avhengige av bil ikke trenger å bekymre seg for parkering på vinteren. Dessuten er gratis dusj og toalett med universell utforming tilgjengelig når anlegget er åpent. Åpningstidene viser også tydelig at man ønsker å legge til rette for mye aktivitet. Fra klokka 09 om morgenen til 22 på kvelden står anlegget klart for bruk, alltid med optimale forhold. Det takket være mange lange dugnadsdager for gjengen rundt skisenteret. Hovedtyngden av arbeidet med å bygge anlegget er også gjort på dugnadsbasis. Totalt har arbeidet tatt fem år og det er blitt lagt ned over dugnadstimer. Mange av disse timene har Eidem selv stått for. Det gjør det ekstra moro å se at anlegget blir tatt i bruk av så mange, sier han. «Alle, uansett alder og ferdighetsnivå, skal kunne ha glede av skianlegget vårt» 12 - Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

8 Et tryggere, Snakk for deg sjøl! Som samfunn er vi avhengig av at alle blir hørt. Snakk for deg sjøl-prosjektet hjelper norske skoleungdommer med å finne sin stemme. - Jeg pleier å sitere artisten Eminem på kursene mine, forteller prosjektleder Rebekka Brox Liabø. «But no matter how many fish in the sea, It ll be so empty without me» synger den amerikanske hiphop-artisten. Liabø bruker disse linjene for å fortelle ungdommene at deres stemme er viktig og at alle stemmer må lyttes til. Rebekka Brox Liabø er bosatt i Tromsø, hvor hun utdannet seg innen pedagogikk, forfatterstudier og drama. Med denne bakgrunnen tok hun initiativ til foretaket Rulleramp, som igjen står bak Snakk for deg sjøl-prosjektet. Snakk for deg sjøl er et teaterfaglig og skrivepedagogisk prosjekt som med støtte fra Gjensidigestiftelsen er rullet ut på 20 skoler i Troms, Finnmark og på Svalbard. Liabø jobber for å fremme motivasjon og mestringsfølelse hos elevene gjennom tekst- og skriveøvelser. Hensikten med å fremme ungdommenes egne stemmer, handler i stor grad om å skape selvtillit hos den enkelte. - Kommunikasjon styrer tilhørigheten til omverdenen. Gjennom god kommunikasjon får man den ønskede responsen fra de rundt seg og med det følger selvtilliten, forteller Liabø når hun forklarer hensikten med prosjektet. For å skape et godt klima for læring og deling, bruker Liabø teaterteknikker i opplegget sitt. Gjennom øvelser som krever samarbeid på tvers av de vante gruppene, får vi elevene ut av den daglige rytmen og de faste rollene de har i klassen. Når man beveger seg litt utenfor komfortsonen skjer det spennende ting, forklarer Liabø. Og det fører dessuten til storfornøyde elever. - Elevene har så mye sovende skriveglede som vekkes til live, og de har gitt overveldende tilbakemeldinger på kursene, sier Liabø. I «Snakk for deg sjøl» jobber elevene med flere former for kommunikasjon. Liabø ønsker at elevene skal finne gleden i det å uttrykke seg, både skriftlig og muntlig. Og som navnet på foretaket hennes hinter om, være litt rampete. Alle bør være litt rampete, sier Liabø bestemt når hun forklarer hvorfor hun tok i bruk Rulleramp-navnet og hvorfor hun ønsker seg mer lekenhet og positiv ramp blant ungdommen. Hennes definisjon av ramp dreier seg om egenart og evnen til å uttrykke denne. Gjennom kursene jobber Liabø og elevene med ulike temaer. Ett eksempel er «trygghet». Med utgangspunkt i dette temaet uttrykker elevene seg skriftlig for å reflektere over hva trygghet er, hva som skal til for at man skal føle seg trygg og hva trygghet betyr for oss. Nettopp økt trygghet er en av tingene hun håper elevene skal sitte igjen med etter kurset. Helt konkret håper Liabø at det vil bidra til å redusere frafallet fra videregående utdanning. Ringvirkningene av trygghet er at man våger å delta. Uten denne tryggheten er det lett å falle fra, sier Liabø. Totalt har 1000 tekster blitt produsert av over 500 deltakere i skriveprosjektet. Disse tekstene ble utgangspunkt for et teaterstykke Liabø satt opp på Hålogaland teater våren Stykket bærer også navnet «Elevene har så mye sovende skriveglede som vekkes til live» Snakk for deg sjøl og er en forlengelse av skriveprosjektet. Med ungdommens eget språk tar stykket opp frafallsproblematikken i norsk skole. Snakk for deg sjøl får ungdommene til å se på seg selv og hverandre på nye måter. Liabø håper at prosjektet skaper flere rulleramper blant elevene hun møter. - En rulleramp skriver for å være en del av verden, for å uttrykke seg, sortere tanker, kommunisere og for å lære, sier sjefsrullerampen selv Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

9 Et tryggere, Brenner for jobben sin Det norske brannvesenets innsats i det daglige er vesentlig for Norges sikkerhet. Noe av det viktigste de bidrar med, er forebyggende arbeid i møte med norsk skoleungdom. Rogaland brann og redning IKS er et av Norges største brannvesen, og dekker de ti kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Gjesdal, Time, Klepp, Rennesøy, Kvitsøy og Finnøy. Det utgjør rundt innbyggere og et geografisk område på nærmere 1500 km2. Med så store avstander er det behov for både heltids- og deltidsmannskap. En viktig ingrediens i deres virke er det forebyggende arbeidet i møte med skoleelever. Dette arbeidet er avgjørende for brann Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

10 sikkerheten i regionen. Brannforebyggende kunnskap er noe av det viktigste på læreplanen til norske 6. klassinger. Denne kunnskapen er bokstavelig talt livreddende, slår prosjektrådgiver Marita Eik i Rogaland brann og redning IKS fast. Eik koordinerer bidragene til lokale brannmannskap i undervisningsopplegget til 6. klassingene i regionen. Når brannsikkerhet står på læreplanen, finnes det ingen bedre å lære av enn de som til daglig jobber med brannslukking. Våre mannskaper gir elevene aktuelle og reelle eksempler. Dessuten har de et engasjement for dette som når gjennom til ungdommene, sier Eik klassingene er lydhøre. De forstår viktigheten av brannforebygging, og etter å ha fått en spennende og nyttig undervisning av våre dyktige brannfolk, blir de også iherdige brannsikkerhetsambassadører hjemme, sier Eik. Undervisningsopplegget som tilbys skolene består av én time teori og én time med slukningsøvelser. I den praktiske delen av opplegget benytter brannmannskapene en spesiallaget tilhenger med 20 slukningsapparater, brennkar og gassflasker. - Med bare to tilhengere fikk vi utfordringer med å nå over hele distriktet, forteller Eik. Det var bakgrunnen for at Gjensidigestiftelsen mottok en søknad om midler til en ny henger. Med den tredje tilhengeren kjøpt inn, er alle forutsetninger på plass for å videreføre og utvikle det viktige arbeidet i fremtiden. Den aller viktigste delen av det skadeforebyggende og livreddende arbeidet er uansett den innsatsen brannmannskapene legger ned i det daglige. - Vårt mannskap består av fantastiske folk med stort engasjement for det de jobber med. Hver eneste dag står de klare for å rykke ut ved brann. At de i tillegg bruker fritiden sin til å jobbe med barn og forebygging, viser at de virkelig brenner for dette, avslutter hun. «Vårt mannskap består av fantastiske folk med stort engasjement for det de jobber med» 18 - Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

11 Holder svanene på avstand «Det handler om trygghet» Den nye følgebåten til Flekkefjord kajakklubb sørger for sikkerheten til de unge padlerne, også i møte med sinte svaner. En operativ følgebåt er vesentlig for sikkerheten i Flekkefjord kajakklubb. Med mange unge padlere på vannet fra mars til oktober, er det stadig noen som trenger hjelp til å komme seg opp fra det kalde vannet og tilbake i kajakken. Men det er ikke bare mangel på rutine som gjør at padlerne fra tid til annen havner i vannet. Av og til er det sinte svaner som tester padlernes balanseevne. - De flotte svanene vi har her vil gjerne markere reviret sitt og kommer bort til oss for å bruse litt med fjærene, forteller Jan Sverre Moi, nestleder i Flekkefjord kajakklubb. Med støtte fra Gjensidigestiftelsen har Moi og resten av klubben fått kjøpt en ny følgebåt som raskt hjelper de som faller i vannet. Dessuten holder den svanene på avstand når de stolte fuglene blir for nærgående. - Vi legger oss mellom kajakkene og svanene, slik at vi alle kan komme oss trygt videre, sier Moi. - En operativ følgebåt er et svært nyttig redskap for oss. Det å ha disponible båter til trenere og foreldre som følger padlerne mens de er på fjorden, er viktig for oss, sier Moi. Det handler om trygghet. Følgebåtene gjør oss synlige for alle andre som ferdes på sjøen og vi får raskt tatt hånd om de som velter. Når det er kaldt i sjøen er det også viktig å få de som har fått seg en ufrivillig dukkert tilbake til klubbhuset for en varm dusj,, fortsetter han. Flekkefjord kajakklubb jobber aktivt for å rekruttere flere unge til sporten. Det lykkes de godt med og Moi merker stor pågang når det på våren arrangeres kurs for nybegynnere. Samtidig er det slik at jo mindre rutine du har, jo høyere er veltefrekvensen, forklarer han. Dermed er solide følgebåter en forutsetning for det gode arbeidet klubben gjør blant barn og unge i Flekkefjord. - Vi lever av medlemskontingenter, dugnader, grasrotandelen og lokale sponsorer. Vi trenger et løft i blant. Det har Gjensidigestiftelsen virkelig bidratt til i dette tilfellet, sier Moi og takker hjertelig for støtten. Et tryggere, 20 - Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

12 Et tryggere, Startet med en drøm Den gode kraften til Joralf Gjerstad forsterkes gjennom Marthe & Joralfs hjelpefond. En drøm om å hjelpe mennesker med nedsatt funksjonsevne ut i naturen var bakgrunnen for Snåsamannens initiativ. Rett før han fylte 75 år fikk Gjerstad besøk i drømmene sine. Det var av ei lita jente ved navn Marthe, som i drømmen ønsket å gi en rose til Joralf som takk for all hjelpen hun hadde fått. Med leddgikt og Downs syndrom har Marthe hatt behov for hjelp av Gjerstad til å komme seg ut i skog og mark. Drømmen gjorde at Gjerstad begynte å tenke på hvordan han kunne hjelpe Marthe og andre også etter at alderen begynte å tynge ham. Svaret ble et hjelpefond, som nå bærer Marthe og Joralfs navn. - Joralf har hjulpet mange, men skulle så gjerne ha hjulpet flere, sier Alf Daniel Moen. Han er styreleder i fondet, som jobber for at funksjonshemmede i alle aldre skal få et mer tilrettelagt tilbud om fysisk aktivitet. Det gjør de blant annet gjennom å gi støtte til lag og organisasjoner som arrangerer friluftsaktiviteter i Nord-Trøndelag. - Vi ser at den måten vi best kan bidra på, er å yte støtte til lokale lag og foreninger som allerede har apparatet klart. Slik sikrer vi at midlene vi kanaliserer går direkte til det Joralf og vi brenner sånn for, sier Moen. - Ideen bak stiftelsen er å hjelpe de med nedsatt funksjonsevne ut i naturen, særlig unge. Både fordi det gir ungdommene positive opplevelser, men også fordi det kan bidra til viktig opptrening, forklarer Moen. Joralf Gjerstad er selv med på ulike arrangementer når helsa tillater det, dessuten er datteren hans Jorunn nestleder i styret. Hele organisasjonen er veldig bevisst på at Hjelpefondet skal drives i opphavsmannens ånd. Støtten fra Gjensidigestiftelsen brukte Hjelpefondet til et pilotprosjekt ment å stimulere til enda mer fysisk aktivitet for funksjonshemmede i hele Nord-Trøndelag. Gjennom å oppfordre lag og foreninger til å søke om midler til slike formål, sørget hjelpefondet for at midlene havnet hos miljøer som evner å videreføre aktivitetene på sikt. Dessuten bidrar prosjektet til å øke kunnskapen i disse miljøene om tilrettelegging av frilufsarrangementer for alle. Eksempler på tiltak er idrettslag som aktivt har tilrettelagt turarrangementer for personer med nedsatt funksjonsevne, gjennom tilpassing av løyper og transport til og fra. Tre unge karer fra Snåsa har tatt det ett steg lenger. De jobber for å tilrettelegge ekstremturer for samme målgruppe. Men først sikter de seg inn på verdensrekord på «Joralf har hjulpet mange, men skulle så gjerne ha hjulpet flere» ski over Grønland på forsommeren Hver kilometer de går, selges til inntekt for Hjelpefondet. Alt dette bidrar til å senke terskelen for de som i utgangspunktet ser det som vanskelig å komme seg ut i aktivitet. - Vi hadde i første omgang en målsetning om å bidra til 70 ulike aktiviteter og nå ut til over 700 deltakere med nedsatt funksjonsevne. Det målet nådde vi før jula 2014, takket være over 20 ulike lag og foreninger som stilte som arrangører, sier en fornøyd Moen. På lengre sikt er målet at de ulike aktivitetene videreføres og at enda flere blir med. Selv om Joralf Gjerstads engasjement opprinnelig handlet om eget lokalmiljø, åpner Moen for at stiftelsens erfaringer og resultater kan bli en inspirasjonskilde for resten av landet. Vi ser at kunnskapen og innsatsviljen dette skaper i de ulike idrettslagene og foreningene gjør at flere bidrar til at færre ekskluderes ved idretts- og turarrangementer, sier han. Det er å spre denne kunnskapen Hjelpefondet jobber for. For i Marthe & Joralfs hjelpefond vet de at den gode kraften ikke er forbeholdt de med spesielle evner Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

13 Åpne haller Et tryggere, Basketball for alle Ungdom som ønsker å være i aktivitet skal ikke møte stengte idrettshaller, slår basketmiljøet i Vestfold fast. Nå åpner de dørene til haller pusset opp med midler fra Gjensidigestiftelsen. - Vårt ønske er å slippe til ungdommene så ofte som mulig, sier Tommy Gundersen fra TNT Basket. Han er daglig leder i klubben med Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme som nedslagsfelt. Gjennom engasjementet for ungdom i området har han sett at særlig fredag kveld er et tidspunkt hvor unge vil møtes, uten at de har mange aktiviteter å velge mellom. - Det fører fort til at de velger datamaskinen hjemme eller at de blir hengende på den lokale busstasjonen, sier Gundersen. EIK-hallen i Tønsberg åpnes nå for lokale ungdommer som ønsker å bruke fredagskvelden på basketball med venner. Fredagsbasketen arrangeres med tilskudd fra Tønsberg kommune. Fra Gjensidigestiftelsen har man fått støtte til å erstatte gamle basketkurver og til å øke antall baner i både EIK-hallen og den nærliggende Slagenhallen. EIK-hallen tilpasses dessuten såkalte 3 mot 3-konkurranser. 3 mot 3 er en voksende konkurranseform innen basketball, og er lansert som en mulig OL-gren for fremtiden. Årsaken til at Gundersen og basketmiljøet i Vestfold satser på dette, henger sammen med intensjonen om å aktivisere den lokale ungdommen. - Dette er en form for basket som er lett å bli med på og som har vist seg å være en veldig god inngangsport til sporten for mange, forklarer Gundersen. For å rekruttere flere jenter arrangerer de turneringer hvor alle lag må ha begge kjønn representert. Det har hatt ønsket effekt. Nå jobber vi for å få 50 prosent jenter i klubben, sier Gundersen. Terskelen inn skal være så lav som mulig for alle. Hver fredag står dørene åpne og én fredag i måneden arrangeres spesielle aktiviteter som basketturneringer eller diskobasket. Behovet for positive ungdomsaktiviteter med tett oppfølging av ansvarlige voksenpersoner er stort. Allerede før TNT Baskets fredagstilbud offisielt ble igangsatt og markedsført, kom det hver fredag ungdommer til EIK-hallen. Gjennom våren 2015 har TNT Basket oppsøkt skoler i nærområdet for å skape enda mer blest om tiltaket. Gundersen beskriver basketball som en sport som fenger mange som ikke finner seg til rette i andre idrettsgrener. Vi forsøker å nå både de som satser på sporten for å bli best mulig og de som ønsker å trikse, showe og være sosiale sammen med venner. Han har ingen kvaler når han åpner dørene for vestfoldungdommen, som åpenbart vet å oppføre seg. Spør du meg, så er det nesten for lite tull med dem, avslutter han. «Vi forsøker å nå både de som satser på sporten for å bli best mulig og de som ønsker å trikse, showe og være sosiale sammen med venner» 24 - Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

14 Et tryggere, Ja, je æ med! I Tolga kommune finnes det bare ett svar når behovet for dugnad melder seg: «Ja, je æ med!» Den vesle kommunen i Hedmark får til store ting, takket være det som må være landets største dugnadsvilje. Av totalt 1500 innbyggere, bidro nesten 200 tolginger nylig til byggingen av et helårs aktivitetsområde med topp fasiliteter. Responsen «Ja, je æ med!» er så utbredt på Tolga at det nærmest er blitt slagordet til dugnadsgruppa i idrettslaget. Hamran kalles området dugnadskreftene over tid har forvandlet til et hoppanlegg omgitt av en rekke aktivitetstilbud. Summen av tilbud legger nå til rette for full fart gjennom hele året. Trond Lund i Tolga idrettslag er stolt av det man har fått til med støtte fra kommunen, tippemidler og Gjensidigestiftelsen. Pengestøtten vi har fått har vært viktig, og disse midlene kombinert med den avgjørende innsatsen til alle ildsjelene, har gjort at vi nå kan tilby et helt nytt breddeanlegg for hopp, ski og andre aktiviteter, sier Lund. Anlegget Lund viser til inneholder i tillegg til hoppbakken blant annet skiløyper og en akebakke. Det borger for mye vinteraktivitet. På den tiden av året blir det ned mot 35 minusgrader i Tolga, og det var bakgrunnen for at idrettslaget søkte midler til en varmestue. Tolga har en relativ høy andel asylsøkere i forhold til folketallet, og er hjemkommune for mange som ikke er vant med kalde vintre. Nå fungerer anlegget som en arena for inkludering. Ski, aking og lek i snøen er god integrering, sier Lund som også ser at gode fasiliteter gjør terskelen lavere for foreldre som ønsker å følge opp barna på idrettsbanen. Foreldrene som står stille og følger med, trenger å varme seg i blant. Stemningen på hele området blir bedre når ingen fryser, slår Lund fast. Anlegget på Tolga skal være for alle. Alt er bygget etter prinsippene om universell utforming og det er fullt tilrettelagt med toalett for personer med nedsatt funksjonsevne. Bygdas engasjement for idretten påvirker også giverviljen. Idrettslaget opplever at hele Tolga støtter opp om idretten også økonomisk. Da vi i 2009 så behovet for en ny hoppbakke, fikk vi raskt inn kroner i gaver fra private givere, sier Lund. Likevel er det den bemerkelsesverdig sterke dugnadsånden som har hovedæren for alt de har fått til med anlegget siden den gang. Totalt regner man at det gikk med mer enn dugnadstimer før anlegget ble ferdigstilt. Da stod et anlegg for helårsbruk ferdig. Det innebærer muligheter for downhillsykling, skicross og orientering. Dessuten er anlegget utformet som en konsertarena. Vi så at vi også måtte nå ut til ungdom som ikke nødvendigvis ivret etter å gå på ski, forklarer Lund. Neste prosjekt er å få montert et moderne kjøkken i klubbhuset, slik at man i større grad skal kunne finansiere vedlikehold gjennom kioskdrift. På sikt er også tanken at man skal leie ut stedet til private arrangementer. Uansett er det idrett og fysisk aktivitet som er det viktigste. Lund forteller om yrende aktivitet nærmest til enhver tid og forteller at de gode fasilitetene har resultert i en kraftig økning av antall medlemmer i idrettslaget. Med en god bredde kommer også toppene, og idrettslaget kan vise til juniorverdensmester både i skihopp og skiskyting. Det imponerende anlegget, og den flittige bruken av det, står nå som et monument over hva som er mulig i ei bygd hvor ingen gjemmer seg når de hører ordet «dugnad». «Vi så at vi også måtte nå ut til ungdom som ikke nødvendigvis ivret etter å gå på ski» 26 - Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

15 Et tryggere, En jungel på Jølster En ny klatrejungel på Jølster i Skei sørger for at det ikke bare går i ball for de lokale ungdommene. Jobben vår er ganske enkelt å få ting til å skje i lokalsamfunnet, forklarer Bjarte Årdal. Han er leder for arbeidsgruppa som både klekket ut og realiserte ideen om et storslått klatreanlegg i Jølster. Gruppa, som har sitt utspring i foreningen Skei miljøutvikling, består av et knippe lokalpatrioter som jobber for å skape positive aktiviteter i eget nærmiljø. «De som ikke spiller fotball, sliter med å finne aktiviteter på Jølster» Det er mange unge som ikke føler seg på hjemmebane i de tradisjonelle ballidrettene. Ønsket om å tilby disse ungdommene et attraktivt alternativ til den runde lærkula førte til at dugnadsgjengen i Jølster lanserte ideen om en klatrepark med jungeltema. Klatreparken på totalt 400 kvadratmeter er utformet for å gi utfordring til alle aldersgrupper og ferdighetsnivåer. Parken er alltid åpen, og ivrige foreldre bidrar til å holde anlegget i god stand. Dermed går lokale barn og unge uten interesse for ballidrett en lysere tid i møte. - De som ikke spiller fotball, sliter med å finne aktiviteter på Jølster, forteller Årdal. Det har Skei miljøutvikling og arbeidsgruppa tatt hensyn til når de har plassert klatreanlegget midt mellom den lokale skolen og fotballbanen. Slik kan småsøsken gå og klatre, mens de venter på storesøsken som spiller fotball. Det er også stor aktivitet på anlegget i friminuttene ved skolen. Sensommeren 2014 ble anlegget ferdigstilt, og rager nå seks meter over bakken på det høyeste. Det gir flust med utfordringer for klatreglade unge på Skei. Det største hinderet Bjarte Årdal og Skei miljøutvikling støtte på i prosessen, var det første. Det var nesten mer krevende å få fatt i de kronene vi trengte til søknaden om støtte, enn det var å få samlet inn et vesentlig større beløp som kunne sette oss i stand til å bygge selve anlegget, sier Årdal. Han forteller om bred støtte og stor entusiasme fra flere hold da alle som brydde seg om nærmiljøet så at noe var i ferd med å skje. Støtte fra flere måtte til for å finansiere fundamenteringen og selve byggingen av anlegget. Alle disse gode kreftene har nå sørget for et anlegg som vil glede barn og unge i Skei i mange år fremover. - Når man først får en idé, så må man fullføre den, slår Årdal fast. Det er nettopp det gjengen i Skei miljøutvikling gjorde da idéen om klatrejungelen ble født Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

16 På tilrettelagte stier En hard kjerne sykkelentusiaster i Nissedal utviklet i fellesskap et løypenett perfekt tilrettelagt for stisykling. Nå er løypene så populære at initiativtakerne ikke rekker å bruke dem selv. Et tryggere, Foreningen Nissedal stisykkel søkte støtte til prosjektet «Stisykkel for alle». Prosjektnavnet er bare nesten treffende. Responsen fra både lokale og tilreisende har vært så overveldende at de ivrige opphavsmennene selv har måttet la syklene stå. - Det er mer vedlikehold og tidkrevende tilrettelegging enn jeg så for meg, men det er verdt det når jeg ser hvor mange strålende fornøyde brukere som er i løypene, forteller Per Kveim. Initiativtakeren til Nissedal stisykkel legger allikevel ikke skjul på at han gjerne vil sette seg på sykkelsetet igjen snart. Bakgrunnen for Kveims initiativ var at han som ivrig syklist oppdaget hvor egnet terrenget rundt Nissedal var for å utøve hobbyen hans. Etterhvert som han og andre ivrige syklister tok området i bruk, så de også hvilken slitasje det påførte terrenget. Da oppstod tanken om å begynne ordentlig tilrettelegging for terrengsykling. Dialogen med de ulike grunneierne var god helt fra starten, og dugnadsgjengen begynte arbeidet med å sette Nissedal på det norske sykkelkartet. Siden oppstarten i 2012 har Stisykkel for alle-prosjektet merket og skiltet løyper, lagt ut såkalte klopper på stier og myrer, samt bygget og montert opp to hengebroer og flere mindre broer i det rundt 100 kilometer lange løypenettet. - Gjennom å legge ut kloppene på merkede sykkelstier, sørger vi for å holde syklistene unna sårbar natur og stier ment for fotgjengere, sier Kveim. Dermed slår gjengen i Nissedal stisykkel to fluer i ett smekk. De gående unngår ubehagelige situasjoner med sykler susende rundt seg, og syklistene får tilgang til et løypenett av beste kvalitet. De eneste som ikke er ivaretatt da, er Kveim og resten av dugnadsgjengen. - Vi har ikke tid til å bruke løypene selv, vi har hendene fulle med å vedlikeholde et løypenett som er i konstant bruk, avslutter Kveim uten å klage. «Gjennom å legge ut kloppene på merkede sykkelstier, sørger vi for å holde syklistene unna sårbar natur og stier ment for fotgjengere» 30 - Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

17 Trygg i vann Svømmeaksjonen har gjort titusenvis av barn tryggere i vann. Et tryggere, Er det én idrettsgren du er nødt til å beherske, så er det svømming. Mangel på slike ferdigheter koster liv. Norges Svømmeforbund bestemte seg for å gjøre noe da de fikk målinger som viste at halvparten av norske 10-åringer ikke er svømmedyktige. Det innebærer at rundt barn i første- til femteklasse på norske skoler ikke kan svømme. - Vår rolle i samfunnet er bredere enn bare å skulle lære opp konkurransesvømmere, sier generalsekretær Bjørn Soleng i Svømmeforbundet. Det viser svømmeaksjonen med all tydelighet. Godt over 100 av klubbene i forbundet deltar. Totalt har de gjennomført svømmekurs for over barn mellom 6 og 10 år. Svømmeaksjonen er et landsomfattende tiltak i regi av Svømmeforbundet og Gjensidigestiftelsen, hvor barn mellom 6 og 10 år tilbys gratis svømmekurs over 10 timer. Fem av disse timene brukes til undervisning i vann, de øvrige fem brukes til teoriundervisning og livredning. Ildsjeler landet over kan på vegne av barn i målgruppa søke om kurs. Disse kursene arrangeres av de lokale svømmeklubbene. Målet er at deltakerne skal bli tryggere i vannet, med fokus på basisferdighetene. Sammen står Norges Svømmeforbund og Gjensidigestiftelsen for organiseringen av aksjonen som årlig kurser rundt 7000 barn. Soleng er opptatt av å trekke frem den gode jobben som gjøres av svømmeklubbene lokalt. - Vi ønsker at klubbene skal være en del av den kommunale infrastrukturen, vann i bassengene er ikke nok, sier han og trekker frem den kompetansen de lokale klubbene forvalter. Dette er kompetanse som i ytterste konsekvens redder liv. Dessuten ser Soleng at Svømmeaksjonen bidrar til å utvikle klubbene. En av målsetningene med kurset er å få utdannet flere instruktører som kan bli viktige bidragsytere i de lokale klubbene på sikt, sier han. Flere av disse instruktørene er ungdommer som allerede er aktive svømmere. Dette er instruktører som har stor gjennomslagskraft i målgruppa. Innenfor denne gruppa er det særlig de yngste man forsøker å nå ut til. Ved å prioritere disse, evner man å gi flest mulig et positivt førstemøte med det våte element. Soleng påpeker at tiltaket ikke bare 32 - Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

18 «Kan man ikke svømme, blir man i praksis ekskludert fra en del sosiale aktiviteter» handler om å unngå drukningsulykker. Svømmeaksjonen blir for flere barn en inngangsport til mer fysisk aktivitet, mens andre opplever å bli inkludert sosialt i større grad som følge av tryggheten i vann. - Kan man ikke svømme, blir man i praksis ekskludert fra en del sosiale aktiviteter som for eksempel padleturer eller turer på stranda, sier Soleng. Han kan peke på en rekke positive effekter som følger i kjølvannet av Svømmeaksjonen. Nettopp integrering er en viktig del av prosjektet. Barn med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i statistikken over de som ikke er svømmedyktige. Det gjør disse barna ekstra sårbare på flere områder og er en direkte årsak til at innvandrerbarn prioriteres når søknader om kurs behandles. Svømmeopplæring er en lovpålagt oppgave for skoleverket. Soleng er tydelig på at aksjonen til Svømmeforbundet og Gjensidigestiftelsen ikke skal bli en hvilepute for kommunene. Tvert i mot mener han aksjonen med tydelighet viser behovet for mer innsats fra alle parter for å få bukt med et stort samfunnsproblem. Selv er han stolt av bidraget fra Idretts- Norge i denne sammenheng. Denne stoltheten deler han med hele organisasjonen han leder. Det er et imponerende trøkk og en voldsom positivitet rundt dette prosjektet over hele landet, sier Soleng. - Dette prosjektet er noe av det råeste norsk idrett har tatt på seg med tanke på samfunnsansvar, slår han fast Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

19 Man glemmer aldri et møte med Farid Bouras. Vårt første, og forrige, møte var for 20 år siden. Mannen som sitter overfor meg på en kafé i Torggata i dag er engasjert på grensen til intens. Akkurat slik han var i Det var året Bouras og Mustapha Laatiaoui startet Ungdom mot vold, knapt et steinkast lenger opp i Torggata sentralt i Oslo. - Jeg jobbet som sikkerhetsvakt på et kjøpesenter og levde godt av å jage trøblete ungdom, forteller Bouras. Det var slik ideen om Ungdom mot vold oppstod. Etter hvert forstod jeg at disse ungdommene trengte noe helt annet enn å bli jaget. De trengte noen som kunne lytte og hjelpe, sier han og beskriver lettelsen det var å ta av uniformen og heller snakke med ungdommene. Ingen kan påstå at han ikke tar jobben på alvor. Å hjelpe ungdom er blitt en livsstil for Farid Bouras. Og han hviler knapt. Engasjementet bobler over bare han snakker om problematikken han bryner seg på daglig. - Det disse ungdommene trenger, er noen som forstår dem. Når du havner i trøbbel behøver du hjelp. Vi gjør så godt vi kan, sier Bouras uten å overdrive. Småbarnsfaren er nå i ferd med å fullføre juridisk embetseksamen, for å kunne bistå ungdom også når juridiske hindre dukker opp. - Jussen griper inn i alt. Oftere og oftere har jeg måttet be om råd fra advokater for å kunne hjelpe ungdom som oppsøker oss, sier Bouras og peker på inkassosaker, innfløkt korrespondanse med myndigheter og diverse rettstvister. Løsningen ble å gå tilbake til skolebenken i voksen alder. Dette er den eneste måten jeg kan unngå Et tryggere, Hjelper heller enn å jage Ungdom mot vold feirer sitt 20-årsjubileum i år. Mannen som startet det hele er fortsatt så glødende engasjert i arbeidet at han bruker utestemme inne. å være avhengig av andre i denne jobben, sier Bouras selv om initiativet som illustrerer hvor oppslukt han er av jobben med å hjelpe. Ungdom mot vold er nå i gang med et rettshjelpstilbud, kalt Juriss, rettet mot ressurssvake mennesker i en vanskelig livssituasjon. - Med opphopede og sammensatte juridiske, sosiale, kulturelle og økonomiske utfordringer er målgruppen vår i høyrisikosonen for å bli marginalisert. De er ressurssvake og som gruppe har de et stort underskudd på rettssikkerhet, forklarer Bouras og understreker at tilbudet er et supplement til eksisterende lavterskeltilbud, og ikke en konkurrent. Farid Bouras er opprinnelig fra Marokko, og kom til Norge og Røa da han var 11 år. Selv om han kom til et land hvor han så annerledes ut og ikke snakket språket, beskriver han oppveksten som god. - Jeg var jo litt annerledes enn de andre da jeg først flyttet til Norge, men det gikk seg greit til, sier han om den første tida på Røa, bare noen kilometer fra der han nå er bosatt med kona og sønnen på et halvt år. Selv tror han den trygge tilværelsen på Røa er årsaken til at han selv holdt seg unna bråk i oppveksten, selv om han med et smil oppgir Bruce Lee som et av flere idoler fra barndommen. Jeg har renere rulleblad enn paven, konstaterer han. Uten at det hindrer ham fra å få god kontakt med mange av de mest belastede miljøene i hovedstaden. - Det handler om at man har respekt for dem man møter. Det merker de vi er i kontakt med. Vi dømmer ingen, vi lytter og forsøker å sette oss inn i situasjonen til de vi kommer i kontakt med, forklarer han. Noe av det Bouras og Ungdom mot vold er mest opptatt av, er å finne årsakene til at mange unge havner på skråplanet. Det er altfor mange som er opptatt av å straffe trøbbelungdom, kaste dem ut av skolen eller putte dem i fengsel, men det hjelper jo ingenting. Tvert i mot, sier Bouras engasjert. Særlig jobben med å redusere frafallet fra videregående skole er viktig for organisasjonen han leder. - Når vi snakker med ungdom som av andre avskrives som ramp, ser vi ofte at oppførselen deres bunner i sosiale utfordringer, problemer hjemme eller traumer fra krigsherjede deler av verden, fortsetter han. Ungdom mot vold forsøker å ta tak i disse årsakene og slik bidra til å løse problemer før de blir hele samfunnets problem. - Samfunnet taper enormt på hvert «Det handler om at man har respekt for dem man møter.» enkeltfrafall fra skolen, sier Bouras. Hold ungdommen på skolebenken, maner han. Han beskriver situasjonen i dagens Oslo som langt tøffere enn for 20 år siden. Før var det lettere å ha oversikt over gjenger og hvor problemene var. Nå er mye av kriminaliteten både globalisert og digitalisert, sier Bouras, uten at det gjør ham motløs. Kriminaliteten vil alltid være der, men å gi opp betyr bare at alt blir verre. Vi går inn og gjør alt vi kan for enkeltmennesker, og det virker, sier Bouras. Samtidig er han nøye med å trekke frem alt det gode arbeidet som også gjøres av andre organisasjoner på det samme feltet. Dråper kan bli til hav, sier han om den samlede innsatsen for ungdom i hovedstaden. - Man trenger ikke være astrofysiker for å hjelpe, det holder lenge å være snill, fortsetter han engasjert. Gjennom 20 år har Ungdom mot vold hjulpet mange tusen unge. Alle gode bidrag til det havet Bouras beskriver. De mange solskinnshistoriene motiverer ham til å fortsette det viktige arbeidet. Selv nøler han ikke på spørsmål om han fortsatt holder koken om 20 år. Helt klart, sier han kjapt. Samarbeidet med Gjensidigestiftelsen er viktig for Ungdom mot vold. Men det er ikke først og fremst pengestøtten Bouras trekker frem som det aller viktigste. Den tilliten vi føler fra stiftelsen er uvurderlig. Denne tilliten og det gode samarbeidet gjør det mulig for oss å hjelpe mange flere. - Det er en god følelse at noen så store og viktige som Gjensidigestiftelsen ser verdien av det arbeidet vi gjør i Ungdom mot vold, avslutter han Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

20 Unge trafikanter er overrepresentert i ulykkesstatistikkene. Gjensidigestiftelsen støtter et forskingsprosjekt som både søker å finne og eliminere årsakene. Forebyggende forskning Over en treårsperiode skal forskere på Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Oslo universitetssykehus granske alle alvorlige bilulykker i Sørøst-Norge som involverer personer i alderen år. I løpet av de to første årene av prosjektet har man rykket ut til godt over 100 slike ulykker. Det tallet understreker behovet for prosjektet med navnet Ungdom som skades i bilulykker. - Man kan tenke seg flere opplagte årsaker til at unge er mer utsatt for trafikkulykker enn eldre, som mindre erfaring og større risikovilje. I forskningsprosjektet ønsker vi også å kartlegge eventuelle andre, mindre opplagte, årsaker, sier Arne Stray-Pedersen. Han er rettsmedisiner og leder for prosjektet. Et tryggere, For å kartlegge ulykkene og forløpet best mulig, er granskerne i prosjektet nødt til å kontakte involverte og pårørende kort tid etter hendelsene. Stray-Pedersen forteller at det er et svært krevende arbeid. Samtidig er han tydelig på viktigheten av det. Fra tidligere prosjekter knyttet til trafikksikkerhet vet han at kunnskapen forskningen genererer, kan bidra til å redde liv. Gruppen deres har tidligere konstatert at over 90 prosent av barn som blir alvorlig skadet i bilulykker sitter feilsikret i bilen. Disse skadene kan unngås ved riktig beltebruk og sikring av lasten i bilen. - Vi har en del to av prosjektet, hvor vi fortløpende reiser rundt og forteller ungdom hva vi finner. Slik bruker vi forskningsresultatene våre for å påvirke målgruppa vi forsker på, sier Stray-Pedersen. Det er ikke vanlig praksis innen forskning, men lett å forsvare i et tilfelle hvor hensikten er å redde liv. - De erfaringene vi gjør oss underveis og de ferske eksemplene vi får, ser vi gjør inntrykk på målgruppa når vi er ute og jobber forebyggende, sier Stray-Pedersen. Nettopp det fortløpende forebyggende arbeidet i prosjektet var en viktig årsak til at Gjensidigestiftelsen gikk inn med støtte. - Betydningen av støtten fra Gjensidigestiftelsen har vært avgjørende for prosjektet. Både innspill, erfaring og forskningsmidler har gjort at vi når ut til mange flere, sier Stray-Pedersen. Midt i det viktige arbeidet med en vanskelig problemstilling, påpeker prosjektlederen at ungdommen ikke er så ille som tidligere forskning kunne tyde på. - Vi er ennå ikke ferdige med innsamlingsperioden, men foreløpig har vi sett færre ulykker grunnet rus og ulovlige hastigheter enn vi forventet, avslutter Stray-Pedersen. «Man kan tenke seg flere opplagte årsaker til at unge er mer utsatt for trafikkulykker enn eldre» 38 - Gjensidigestiftelsen 2014 Gjensidigestiftelsen

Velkommen til årets Landstevne på Landøya i Asker.

Velkommen til årets Landstevne på Landøya i Asker. Landsstevnet 2014 Velkommen til årets Landstevne på Landøya i Asker. Sammen med høstens glade farger, så ankommer det en gjeng glade idrettsutøvere til Landøya Bad nest siste helgen i oktober. Landstevnet

Detaljer

Historikk. Bygger på en 300 år gammel tradisjon i Norge. Og etter hvert i historien; Gjensidigestiftelsen etableres og viderefører givertradisjonen

Historikk. Bygger på en 300 år gammel tradisjon i Norge. Og etter hvert i historien; Gjensidigestiftelsen etableres og viderefører givertradisjonen Oslo 28. mars 2011 Hvem er vi? Etablert november 2007 som alminnelig stiftelse Omdannet til finansstiftelse 28.6.2010 Oppgaver Gavevirksomhet Utøve eierskap i Gjensidige Forsikring ASA Videreføre kundestyring

Detaljer

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår - et utøver og et trenerperspektiv Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Drammen svømmeklubb Mer enn bare svømming - svømmeglede, muligheter og utfordringer

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv forum for natur og friluftsliv TROMS Tromsø kommune Kultur og idrett Epost: postmottak@tromso.kommune.no 28. mars 2014 Høringsuttalelse: Tromsø kommune - kommunedelplan for idrett og friluftsliv 13 natur-

Detaljer

Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542. Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte

Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542. Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542 Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte Forord Dette prosjektet er gjennomført ved Briskeby skole og kompetansesenter as med hjelp av Exstra-midler

Detaljer

Friluftsliv for alle - hver dag hele året! Av: Tine Marie Hagelin Daglig leder

Friluftsliv for alle - hver dag hele året! Av: Tine Marie Hagelin Daglig leder Friluftsliv for alle - hver dag hele året! Av: Tine Marie Hagelin Daglig leder Hvorfor er friluftsliv så viktig? Ferske tall viser at. - KUN 3 av 10 barn og voksne oppfyller Helsedirektoratets anbefalinger

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet

Detaljer

Velkommen til IL Skrim

Velkommen til IL Skrim Velkommen til IL Skrim Er du aktiv eller vanlig mosjonist? Eller vil du være med i støtteapparatet vårt? Uansett aktivitets og ambisjonsnivå er du velkommen i IL Skrim. Hos oss skal alle trives og finne

Detaljer

Frivillighetens bidrag i lokalt folkehelsearbeid. Anne Katrine Lycke, Stavanger Turistforening

Frivillighetens bidrag i lokalt folkehelsearbeid. Anne Katrine Lycke, Stavanger Turistforening Frivillighetens bidrag i lokalt folkehelsearbeid Anne Katrine Lycke, Stavanger Turistforening Den Norske Turistforening 57 medlemsforeninger + lokallag 250 000 medlemmer- ungdom / barn øker mest! Over

Detaljer

VELKOMMEN TIL BERGER IDRETTSLAG. Stiftet 1895

VELKOMMEN TIL BERGER IDRETTSLAG. Stiftet 1895 VELKOMMEN TIL BERGER IDRETTSLAG Stiftet 1895 Berger idrettslags formål Berger idrettslag skal gi et godt sportslig tilbud til barn og ungdom som naturlig tilhører Berger. Tilbudet skal gis i idretter laget

Detaljer

Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor

Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor Samhandling mellom kommune og frivilllig sektor Per Tøien FOF Oslo 22.oktober 2015 Et lite varsku før vi begynner: Man skal passe seg for navler Spesielt ens egen 22. oktober 2015 2 Norges idrettsforbund

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

Risikokurs for ungdom mellom 18-25 år med tilhørighet i Agder Gratis kurs med varighet 4,5 timer Ingen teori, kun praktiske øvelser Kursbeviset gir

Risikokurs for ungdom mellom 18-25 år med tilhørighet i Agder Gratis kurs med varighet 4,5 timer Ingen teori, kun praktiske øvelser Kursbeviset gir Risikokurs for ungdom mellom 18-25 år med tilhørighet i Agder Gratis kurs med varighet 4,5 timer Ingen teori, kun praktiske øvelser Kursbeviset gir deg billigere forsikring Målsetningen er å øke forståelsen

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene

UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene UFO gir nye muligheter - tiltrekker ungdom til idrettslagene Innholdsfortegnelse 1 MÅL OG RAMMER... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Prosjektmål... 3 1.3 Rammer... 4 2 ORGANISERING... 4 2.1 Prosjektledelse... 4

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

En viktig milepel første interkommunale idrettsanlegg i Østfold realiseres

En viktig milepel første interkommunale idrettsanlegg i Østfold realiseres Toril A. Johansen Adresse Idretten hus: Dikeveien 28, 1661 Rolvsøy Åpningstider 08:00-15:00 (15.05-14.09) 08:00-15:45 (15.09-14.04) Telefon/E-post 69 35 49 00 ostfold@idrettsforbundet.no En viktig milepel

Detaljer

VISJON, MOTTO, POLICY, VERDIER OG IDENTITET

VISJON, MOTTO, POLICY, VERDIER OG IDENTITET VISJON, MOTTO, POLICY, VERDIER OG IDENTITET Bøler Basket ble stiftet i 1996 og er en frivillig organisasjon, drevet med frivillig arbeidsinnsats og dugnad. Bøler Basket ønsker å etablere en felles plattform

Detaljer

Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn i håndballklubbene

Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn i håndballklubbene Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn i klubbene fargerik Håndball for alle! Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn, i klubbene 2 3 fargerik Eksempel 1 Håndballskole for barn Samarbeid

Detaljer

AKTIV OPPVEKST NORDLANDSPROSJEKTET. Samarbeid skole - idrett

AKTIV OPPVEKST NORDLANDSPROSJEKTET. Samarbeid skole - idrett AKTIV OPPVEKST NORDLANDSPROSJEKTET Samarbeid skole - idrett Evaluering Kolbjørn Hansen Høgskolen i Nesna Rapport: www.hinesna.no Bakgrunn Mangel på fysisk aktivitet er et økende helseproblem. Interessen

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Aktiv inspirasjon Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Oktober 2014 Innledning Norges idrettsforbund er en medlemsorganisasjon,

Detaljer

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Planprogram for Regional plan for Akershus 2016-2030 Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Oslo og Omland friluftsråd er i stor grad fornøyd med forslaget til planprogram. Vi har gått grundig gjennom

Detaljer

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig mosjonskampanje

Detaljer

Anleggsplan Orkdal IL 2009-2013

Anleggsplan Orkdal IL 2009-2013 Anleggsplan Orkdal IL 2009-2013 Forord Knyken skisenter er et regionalt skianlegg med mange ulike aktiviteter for alle aldersgrupper. Orkdal IL ønsker å utvikle skisenteret, slik at det tilfredsstiller

Detaljer

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon! BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Saksprotokoll. Ungdommens kommunestyre besvarte fem spørsmål fra rådmannen i møtet: Representantene fra hver skole presenterte sine svar i møtet.

Saksprotokoll. Ungdommens kommunestyre besvarte fem spørsmål fra rådmannen i møtet: Representantene fra hver skole presenterte sine svar i møtet. Saksprotokoll Utvalg: UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE Møtedato: 14.11.2012 Sak: 9/12 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 12/3281 Tittel: OM FYSISK AKTIVITET OG FOLKEHELSE BEHANDLING: Ungdommens kommunestyre

Detaljer

ORDINÆRT BILJARDTING. Langtidsplan Langtidsbudsjett

ORDINÆRT BILJARDTING. Langtidsplan Langtidsbudsjett ORDINÆRT BILJARDTING Langtidsplan Langtidsbudsjett Ullevål Stadion, Oslo 16.-17. juni 2012 Langtidsplan (Sak 8, del 1) Langtidsplanen skal være styrende for utviklingen av norsk biljard i årene som kommer.

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte for 2015

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte for 2015 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.03.2015 23191/2015 2015/1896 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 22.04.15 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

Madla Svømmeklubb. Sponsor Muligheter 2011

Madla Svømmeklubb. Sponsor Muligheter 2011 Madla Svømmeklubb Sponsor Muligheter 2011 Innhold Visjon Motto Verdier Målsettinger Fakta om Klubben Sponsor Pakker Visjon Norges svømmeforbund Svømming skal være den mest fremgangsrike idretten i Norge.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge - et mer aktivt liv for tunghørte. Briskeby skole og kompetansesenter as

Aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge - et mer aktivt liv for tunghørte. Briskeby skole og kompetansesenter as Aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge - et mer aktivt liv for tunghørte Briskeby skole og kompetansesenter as Bakgrunn for prosjektet Briskeby skole og kompetansesenter as (Briskeby) har et landsdekkende

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom Kommune/bydel: Oslo / Bydel Grünerløkka Prosjektnavn: Danseglede Prosjektperiode (maksimalt

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag

Planprogram. Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028. Forslag Planprogram Kommunedelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2028 Forslag «Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv for alle» 13.10.15 Forslag til planprogram for «Kommunedelplan for fysisk

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015 STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL Visjon: - 2015 Livslang aktivitet i Ås IL Virksomhetsidé: Tilrettelegger for topp- og breddeidrett Ås IL skal som fleridrettslag være fremste tilrettelegger for livslang idrettsaktivitet

Detaljer

Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring

Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring trygg og sikker framtid Vi skal gjennomgå: Dagens hovedmål Marita Eik - Prosjektrådgiver Bakgrunn for satsingen Statistikk og brannårsaker Utfordringer Forebyggende

Detaljer

Utfordringer og tiltak

Utfordringer og tiltak Oslo og Omland Friluftsråd er i stor grad positiv til Bærum kommunes temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Den fanger opp mange av de utfordringene innenfor området, har gode prioriteringer

Detaljer

Belønning for iherdig innsats tidenes inntektsløft for norsk idrett

Belønning for iherdig innsats tidenes inntektsløft for norsk idrett Organisasjonssjef Toril A. Johansen Adresse Åpningstider Telefon/E-post Dikeveien 28, 08:00-15:00 (15.05-14.09) 69 35 49 00 1661 Rolvsøy 08:00-15:45 (15.09-14.04) ostfold@idrettsforbundet.no Belønning

Detaljer

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE 1 FORORD Østfold fylkeskommune sammen med interesserte kommuner er i ferd med å inngå en samarbeidsavtale for å gjennomføre folkehelsemålene i fylkesplanen Østfold

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede!

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede! Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Vi skaper idrettsglede! Vedtatt på kretstinget 2. juni 2012 Oslo Idrettskrets (OIK) er en av 19 idrettskretser i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

NSFs Ungdomsutviklere

NSFs Ungdomsutviklere Vedlegg 2 Til alle klubber i NSF Kopi: svømmekretsene NSFs Ungdomsutviklere 29. mars 2004 Norges Svømmeforbund setter av midler til dekning av halvparten av en 50% stilling i 10 klubber. Ungdomsutviklerne

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015

STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL 2011-2015 STRATEGISK PLAN FOR ÅS IL Visjon: 2011-2015 Livslang aktivitet i Ås IL Virksomhetsidé: Tilrettelegger for topp- og breddeidrett Ås IL skal som fleridrettslag være fremste tilrettelegger for livslang idrettsaktivitet

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom

Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Her finner du oversikt over tildelte tilskudd etter denne ordningen På Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) budsjett er det satt

Detaljer

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014

Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014 Skiltprosjektet står ferdig! ÅPNING 4. OKTOBER 2014 Hva har Buvasstølan sti- og løypelag fått til siden starten i august 2013? Foreningens formål er å tilrettelegge sti og løyper, for hytteeiere og andre

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra Nr. 1-2011. Opplag: 750. Årgang 33 Ansvarlig redaktør.vanja Grut Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag vanja.grut@gmail.com www.muil.no Sykkel- og snowboardløype på Myra Myra UIL har fått bevilget

Detaljer

Troms Fotballkrets 2011/2012

Troms Fotballkrets 2011/2012 Strategidokument Troms Fotballkrets 2011/2012 Vedtatt av styret i Troms Fotballkrets i oktober 2011 1 NFFs visjon: Fotballglede, muligheter og utfordringer for alle. Troms Fotballkrets: Visjon, verdier

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Budafjellet Boligområde

Budafjellet Boligområde Naturskjønt område på Roald, Vigra - 9 km fra Ålesund sentrum Budafjellet Boligområde Gled deg til en enklere hverdag i din nye bolig! www.baarevika.no Her skal vi bygge en boligblokk med 16 leiligheter,

Detaljer

Soma-arena, mulighetenes teater. Innendørs velodrom, bmx, treningssenter, restaurant, møtested, idrettsbarnehage

Soma-arena, mulighetenes teater. Innendørs velodrom, bmx, treningssenter, restaurant, møtested, idrettsbarnehage Soma-arena, mulighetenes teater Innendørs velodrom, bmx, treningssenter, restaurant, møtested, idrettsbarnehage Soma-arena er Norges nye storstue for innendørs sykkelsport. Et mulighetens teater for unge,

Detaljer

Verdidokument. for Åsane Håndball

Verdidokument. for Åsane Håndball Verdidokument for Åsane Håndball Åsane Håndball ble som en del av Åsane Idrettslag stiftet i 1971, men ble 26. januar1997 stiftet som en selvstendig enhet blant flere enheter etter fleridrettsmodellen

Detaljer

Drammen svømmeklubb SIN SVØMMESKOLEHÅNDBOK. Title Text

Drammen svømmeklubb SIN SVØMMESKOLEHÅNDBOK. Title Text Drammen svømmeklubb SIN SVØMMESKOLEHÅNDBOK Title Text Ingvild Eknes 92 modell Født inn i svømmeverden Badevakt Drammensbadet 2011 d.d Drammen svømmeklubb 20112014 Asker svømmeklubb fra 2014 Økonomi & Ledelse

Detaljer

Svømmekurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn

Svømmekurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn Svømmekurs for kvinner med flerkulturell bakgrunn Hanne-Guri Arnesen Svømmeskoleansvarlig Bergens Svømme Club Bakgrunn Bergens Svømme Club har svømmeopplæring og konkurransesvømming som hovedsatsingsområder.

Detaljer

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål INSTRUKS for tildeling av gaver til allmennyttige formål Vedtatt av Forstanderskapet, 26. oktober 2011 1 1. Innledning...3 2. Visjon og målsetting for gavevirksomheten...4 3. Disponering av gavemidlene...4

Detaljer

Bli med på Telenor Karusellen!

Bli med på Telenor Karusellen! Bli med på Telenor Karusellen! Arbeidet i klubbene og på grasrota er det viktigste som gjøres i talentutviklingen. Det er veldig bra at Skiforbundet og Telenor gjennom denne karusellen er med på å stimulere

Detaljer

Søknad fra Geitmyra matkultursenter for barn om støtte til arrangementet Mat fra hele verden på Sagene Geitmyra matkultursenter for barn søker om støtte til gjennomføring av Åpen gård- arrangementet "Mat

Detaljer

YNGRE LEDERE I IDRETTEN

YNGRE LEDERE I IDRETTEN YNGRE LEDERE I IDRETTEN BLI EN UNG, DYKTIG IDRETTSLEDER! Nivå 3: Coaching og ledelse for unge ledere fra 18-29 år Starter opp i september 2008 Nivå 2: Lederutdanning for ungdommer fra 15 20 år Starter

Detaljer

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015

SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-sak 72/2011 Innhold

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 Strategi 2020 Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 STRATEGI 2020 Strategi 2020 Norsk Orientering har som mål at 1 % av Norges befolkning i 2020 skal være medlemmer av klubber tilsluttet Norges Orienteringsforbund.

Detaljer

Handlingsplan for sportslig satsing for langrenn og skiskyting i Bossmo & Ytteren IL 2005/2006

Handlingsplan for sportslig satsing for langrenn og skiskyting i Bossmo & Ytteren IL 2005/2006 Handlingsplan for sportslig satsing for langrenn og skiskyting i Bossmo & Ytteren IL 2005/2006 Innledning: Bossmo & Ytteren IL ski er ei undergruppe i det lokale fleridrettslaget. Klubben har ved utstrakt

Detaljer

Skipolitisk dokument (2012-2016) Skistyret. Handlingsplan (2013-2015)

Skipolitisk dokument (2012-2016) Skistyret. Handlingsplan (2013-2015) Skikrets BREDDEIDRETT Operative mål Operative mål 1.1 Basisrekruttering av barn Mål: NSF skal sikre at ski er en naturlig vinteraktivitet for flest mulig barn ved at 1.1.2. ski inngår som viktig del av

Detaljer

Telenor Xtra. Telenor Xtra. Norges Fotballforbund

Telenor Xtra. Telenor Xtra. Norges Fotballforbund Telenor Xtra Norges Fotballforbund 1 2 Bakgrunn Norges Fotballforbund og Telenor samarbeider på mange områder innenfor toppog breddefotball. Telenor er stolt over å være hovedsamarbeidspartner for Telenor

Detaljer

Håndball. Lek og spill i skole og SFO. Håndball for alle

Håndball. Lek og spill i skole og SFO. Håndball for alle Håndball Lek og spill i skole og SFO Håndball for alle Håndball Lek og spill i skole og SFO Heftet kan også lastes ned fra Fagsiden på www.handball.no. Heftet er utarbeidet av Norges Håndballforbund: Øktinnslag:

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

«Gode modeller for lokalt samarbeid»

«Gode modeller for lokalt samarbeid» «Gode modeller for lokalt samarbeid» Hvordan kommunen kan jobbe sammen med frivillig sektor for å utvikle mer fysisk aktivitet i lokalmiljøet? Heidi Thommessen, frivillighetskoordinator i Asker kommune

Detaljer

Foto: Norges Svømmeforbund FRIHET I VANN FOR ALLE

Foto: Norges Svømmeforbund FRIHET I VANN FOR ALLE FRIHET I VANN FOR ALLE Foto: Paal Staven FRIHET I VANN FOR ALLE Alle har behov for å bevege seg og bruke kroppen i fysisk aktivitet. For oss handler det ikke om hva du kan gjøre på land, men hva du KAN

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere Norges Bilsportforbund Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere er mye mer enn svarte flagg. handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Jeg viser respekt for funksjonærer, løpsledelse

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Ved å starte fra en rampe, gjør det enklere for nye utøvere i alle aldre å komme i gang og gjør det til en aktivitet for hele familien.

Ved å starte fra en rampe, gjør det enklere for nye utøvere i alle aldre å komme i gang og gjør det til en aktivitet for hele familien. Hva er en kabelpark? En kabelpark er en arena for vannsport der du på wakeboard eller vannski trekkes av en elektrisk drevet kabel i stedet for en motorbåt. Man kan sammenlikne dette med et alpinanlegg

Detaljer

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016

Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 Strategi- og handlingsplan for 2013-2016 På vei mot fremtiden Norges Bedriftsidrettsforbund strategi- og handlingsplan 2013-2016 Innhold Innledning Visjon Virksomhetsidé Formål Målgruppe Fokus Enkelhet

Detaljer

Universell utforming i Rogaland

Universell utforming i Rogaland Universell utforming i Rogaland Linda Nilsen Ask Rogaland fylkeskommune Hovedmålsetning for FDP UU Universell utforming skal legges til grunn ved all offentlig planlegging og utforming av offentlige og

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

ALTATURNERINGEN 2013

ALTATURNERINGEN 2013 ALTATURNERINGEN 2013 NORD-NORGES STØRSTE IDRETTSARRANGEMENT Altaturneringen har i over 30 år vært en kulturell og idrettslig begivenhet uten sidestykke i Alta, og viser stadig vekst og utvikling. Fra den

Detaljer

Sol, sommer og seiling!

Sol, sommer og seiling! Sol, sommer og seiling! Velkommen til sommerkurs i seiling! I løpet av noen fine sommerdager ved sjøen skal du få prøve å seile sammen med andre og helt alene. Det blir tid til å leke og bade også, men

Detaljer

geggim (Wi\ Partnerskapsavtale mellom Telemark fylkeskommune Telemark Turistforening 1. Formal «Sammen om tilrettelegging for,frilnfisliv for alle»

geggim (Wi\ Partnerskapsavtale mellom Telemark fylkeskommune Telemark Turistforening 1. Formal «Sammen om tilrettelegging for,frilnfisliv for alle» geggim TELEMARK Partnerskapsavtale mellom (Wi\ og 2013 2015 7) / 1. Formal «Sammen om tilrettelegging for,frilnfisliv for alle» Telemark Turistførening (TTF) og (TFK) ønsker å inngå et formelt samarbeid

Detaljer