I. Innholdsfortegnelse

Transkript

1 05/ Vår saksbehandler Alf Bratteng, tlf Deres dato Deres referanse 1 av 18 Klassering Lnr 641 N 91591/2005 Helse Finnmark Sykehusveien HAMMERFEST PÅLEGG Helse Finnmark HF Kampanjen God vakt Vi viser til vår tilsynsrapport av med varsel pålegg. Rapporten med vedlegg redegjorde for hvilke funn vi hadde gjort og hvilke pålegg vi vurderte å ilegge virksomheten. Vi har mottatt foretakets tilbakemelding og redegjørelse av vedlagt tilbakemeldinger fra verne- og hovedverneombud, tillitsvalgte, avdelingsledere, klinikksjefer og andre. Vi vil i den grad vi finner det nødvendig kommentere tilbakemeldingene i begrunnelsen for det punkt i pålegget hvor de er relevante. I. Innholdsfortegnelse I. Innholdsfortegnelse... 1 II. Hovedkonklusjoner... 3 III. Bakgrunn... 2 IV. Metode... 2 V. Avdelingene, tilsyn og møter... Feil! Bokmerke er ikke definert. VI. Arbeidstilsynets sammenfattede vurderinger Helseforetakets systematiske arbeid med helse, miljø og sikkerhet 4 2. Organisering, kultur og teknologi i Helse Finnmark 4 3. Omstilling som arbeidsmiljøutfordring 5 4. Psykiske og sosiale belastninger 6 5. Ergonomiske belastninger 7 6. Kjemisk og biologisk helsefare 7 7. Andre forhold. Inneklima 8 VII. Varsel om pålegg Foretakets system for helse -, miljø- og sikkerhetsarbeid må revideres og følges opp Det må etableres en virksom vernetjeneste Verneombudene skal medvirke i arbeidsmiljøspørsmål Verneombudene og medlemmene av arbeidsmiljøutvalgene skal ha tilstrekkelig kompetanse Lederne må sikres HMS-kunnskap Alle ansatte skal ha opplæring knyttet til egen arbeidssituasjon Helse Finnmark HF må iverksette tiltak for å sikre at alle yrkesgrupper involveres og medvirker i det løpende HMS-arbeidet Forholdet mellom oppgaver som skal utføres og ressurser til å utføre dem skal være balansert Omstillinger og større endringer skal behandles som arbeidsmiljøsaker Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Organisasjonsnr Postboks 416 Kirkegt. 22, Vadsø Tromsø E-post Internett distrikt12@arbeidstilsynet.dep.no

2 2 av Rutiner for konflikthåndtering må iverksettes Rutiner for oppfølging av trakassering og/eller mobbing må iverksettes Mangler ved det fysiske arbeidsmiljø må kartlegges og risikovurderes og nødvendige tiltak iverksettes Foretaket må ha tilfredsstillende punktavsug og avtrekksskap Støykartlegging må gjennomføres Forholdene rundt elektromagnetisk stråling i BUP Kirkenes må undersøkes Helse Finnmark HF må fjerne vond lukt i to rom på BUP Kirkenes Belysningen må utbedres i døgnenheten på Jansnes 17 VIII. Orientering om videre saksgang... Feil! Bokmerke er ikke definert. II. Bakgrunn Arbeidstilsynet gjennomfører i 2005 en kampanje rettet mot arbeidsmiljøet i sykehusene. Kampanjen har navnet God vakt! Arbeidsmiljø i sykehus og er landsomfattende. Den omfatter alle våre fem helseregioner og dekker både psykiatriske og somatiske avdelinger innen de fleste av landets ca 30 helseforetak. Kampanjen retter seg mot laboratoriene og pleie- og behandlingspersonalet i somatiske og psykiatriske helseforetak og deres nærmeste ledere. I denne satsningen har fokus vært satt på fem områder: Organisering av arbeidet Omstilling som en utfordring for arbeidsmiljøet Psykiske og sosiale belastninger Ergonomiske belastninger Kjemisk og biologisk helsefare. Vårt mål er at kampanjen, gjennom den oppmerksomheten vi retter mot arbeidsmiljøet, skal bidra til forbedringer av arbeidsmiljøet og til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer. Hovedmålene for kampanjen er at helseforetakene skal ha fungerende HMS-systemer skal organisere arbeidet slik at ansatte ikke utsettes for helseskadelige psykiske eller fysiske belastninger. III. Metode Tilsynet i Helse Finnmark har vært gjennomført som beskrevet i det følgende: Dokumentgranskning. Tilsendt dokumentasjon av virksomhetens organisasjon, HMS-systemer og HMS-aktiviteter er gjennomgått. Innledende møte med Helse Finnmark Tilsyn ved Kirkenes og Hammerfest sykehus samt klinikk for psykisk helsevern i perioden februar til og med april 2005 Utarbeiding av rapporter fra samtlige tilsyn Utarbeiding av herværende tilsynsrapport med varsel om pålegg. Hvert enkelt tilsyn har vært gjennomført med Innledende og oppsummerende møte med ledelse og hovedverneombud ved alle tre klinikker Avdelingsvise møter

3 3 av 18 Innledende møte med ledelse og verneombud Gruppesamtale med ansatte Befaring Samtale med avdelingsledere/avd.sykepleiere Samtale med enhetsleder/avdelingsleder Oppsummeringsmøte med ledelse og verneombud IV. Hovedkonklusjoner Hovedkonklusjonene i tilsynsrapporten var at: Helse Finnmarks overordnede HMS-systemer ikke er ajourført og i dårlig overensstemmelse med dagens virkelighet. Det gjør det vanskelig å vite hvilke bestemmelser som er gyldige og å forholde seg til systemene. Mangelen på klare anvisninger på hvordan det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet skal drives har ført til et HMS-anarki, hvor hver enkelt avdeling driver HMSarbeidet etter egen oppskrift. De fleste avvik vi har konstatert, skyldes mangelen på overordnede systemer som gir anvisninger på hvordan det systematiske HMS-arbeidet skal drives. Det er mangler ved foretakets verneorganisasjon. Verneombud og hovedverneombud mangler, og verneområdene er i noen tilfeller uklare. Verneombudene tas heller ikke alltid med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet, slik arbeidsmiljøloven krever. Videre har vi konstatert at ikke alle som skal ha tilgang til verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjeneste), har det, samt at det er ulik praksis innen foretaket med hensyn til hvem som får dette tilbudet og hvem som ikke får det. Det kan nevnes at sykehusene har bedriftshelsetjeneste som omfatter alle ansatte, mens tilbudet innenfor psykisk helsevern er vesentlig dårligere, og i noen tilfeller ikke engang omfatter dem som etter loven skal ha bedriftshelsetjeneste. Helse Finnmark har vært gjennom mer og mindre kontinuerlig omstilling gjennom de siste årene. De ansatte opplever i mange tilfeller at de ikke har hatt reell medvirkning i prosessene, blant annet har høringsfristene i enkelte tilfeller vært så korte at en forsvarlig saksbehandling ikke har vært mulig. Vi stiller også spørsmål ved om rutinene for informasjon om planlagte og pågående endringer er hensiktsmessige. Vi tviler ikke på at foretaket faktisk informerer, men mange opplever at informasjonen ikke når dem. Andre opplever å bli oversvømt av informasjon i en slik grad at de mister oversikten og får vansker med å skille informasjon som er viktig for dem fra uviktig informasjon. De opplever i tillegg at samme informasjon sendes dem fra flere kilder. Dessuten er tilgangen på informasjon ofte avhengig av at en har datatilgang, hvilket ikke alle har. Omstillingen har medført høyere arbeidstempo. Det fører i noen grad til slitasje på de ansatte og på det mellommenneskelige miljøet på arbeidsplassen. Det er videre et gjennomgående trekk at ledere på avdelingsnivå har en arbeidsmengde de ikke kan overkomme innenfor normal arbeidstid. Enkelte går i turnus eller inngår i ordinære rutiner og utfører vesentlige deler av sitt administrative arbeid utenfor ordinær arbeidstid. I tillegg brukes helger, og faktisk også ferier, for å ta unna slikt arbeid. Arbeidssituasjonen belaster både familielivet og det sosiale livet utenfor arbeidsplassen. Vi konstaterer med tilfredshet at foretaket har grepet fatt i en rekke av de forholdene tilsynsrapporten påpeker og er godt i gang med et forbedringsarbeid. Helse Finnmark har et solid fundament å bygge et godt arbeidsmiljø på: Foretaket har lojale ansatte med eierforhold til sine arbeidsplasser, som trives med arbeidet og opplever støtte fra sine ledere, som igjen opplever klinikkledelsen som støttende. Videre har foretaket solid kompetanse i egen organisasjon til å løse mange av de oppgavene vi retter fokus mot. Vi har derfor tillit til at det arbeidet foretaket har iverksatt vil føre til varige forbedringer av arbeidsmiljøet.

4 4 av 18 V. Arbeidstilsynets sammenfattede vurderinger Vi vil innledningsvis redegjøre for våre vurderinger av foretakets systematiske arbeid med helse, miljø og sikkerhet. Dernest vil vi redegjøre for hvordan vi vurderer foretakets arbeid i forhold til kampanjens temaer som er organisering, kultur og teknologi, omstilling, psykiske og sosiale belastninger, ergonomi og kjemisk og biologisk helsefare. 1. Helseforetakets systematiske arbeid med helse, miljø og sikkerhet Arbeidsmiljølovgivningen pålegger arbeidsgiver å ha systemer som ivaretar helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheten. Systematisk HMS-arbeid er en viktig del av arbeidsgivers muligheter til å forebygge dårlig arbeidsmiljø og dårlig helse hos de ansatte. Helse-, miljø- og sikkerhetssystemene skal være tilpasset de oppgaver, den organisering og de risikoforhold virksomheten har. Helse Finnmark mangler et oppdatert HMS-system som kan anses å være dekkende for dagens organisasjon, ansvar og myndighet for helse, miljø og sikkerhet og for de faktiske risikoforholdene som eksisterer innen foretaket. Systemet er i hovedsak det samme som gjaldt da sykehusene var fylkeskommunale og er ikke dekkende for dagens organisasjon. Det gjør det vanskelig å forholde seg til systemet. Resultatet er at det praktiseres system og prosedyrer som ikke bare avviker fra klinikk til klinikk, men også fra avdeling til avdeling innen den enkelte klinikk. Foruten at mangler som eksisterer i det systematiske HMS-arbeidet ofte har sin årsak i mangler i overordnede systemer, fører krav til økonomisk effektiv drift gjerne til at det systematiske arbeidsmiljøarbeidet ikke alltid blir høyt prioritert i en krevende og hektisk hverdag. HMS i praksis ute i det enkelte sykehus og den enkelte avdeling innebærer mange utfordringer. Arbeidstilsynet har sett at det i mange tilfeller gjennomføres et godt og hensiktsmessig arbeid for å ivareta arbeidsmiljøet. Vi registrerer også at foretaket er i ferd med å påbegynne utarbeidelsen av et nytt foretaksovergripende HMS-system. Arbeidstilsynet forutsetter at de avvik og mangler som tas opp i denne rapporten inkluderes i dette arbeidet. Det er viktig at alle yrkesgrupper medvirker aktivt i HMS-arbeidet. Vi ser en særlig utfordring for foretaket i å inkludere og sikre medvirkning fra legene. Dette både for at legenes arbeidsmiljø også skal omfattes av HMS-arbeidet og fordi også legene påvirker mulighetene for å kunne ivareta arbeidsmiljøet. Foretaket må således skaffe seg oversikt over de samlede arbeidsmiljørisiko for alle yrkesgrupper og utfordringer knyttet til kommunikasjon mellom enheter og nivåer. 2. Organisering, kultur og teknologi i Helse Finnmark Utfordringene med å etterleve de krav arbeidsmiljølovgivningen stiller er i stor grad knyttet til organisering, tekniske/teknologiske utfordringer, ledelsesutfordringer og kultur. Hvordan ledelse utøves og ledernes kompetanse i å håndtere arbeidsmiljøutfordringer har betydning. I tillegg vil organisasjonskulturen ha betydning for hvordan ansatte og ledere opptrer i ulike situasjoner. Kultur defineres i vår sammenheng som den kunnskap, de verdier, normer, ideer og holdninger som preger en gruppe mennesker og styrer gruppens handlinger. Kulturen utvikles i samspillet mellom mennesker under gitte rammebetingelser. Arbeidsmiljøproblemer som skyldes en uheldig kultur vil kreve organisatoriske tiltak. Eksempler på organisatoriske tiltak er opplæring, krav til endret atferd hos ledere og ansatte, mer tid satt av til samarbeid mellom verneombud og leder, osv.

5 5 av 18 Arbeidsmiljølovens 7 og 12 stiller krav om en helhetlig analyse av arbeidsmiljøet: 7 nr 1. Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra både en enkeltvis og samlet vurdering av de faktorer i arbeidsmiljøet som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. 12 nr 1. Teknologi, arbeidsorganisasjon, skal legges opp slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller slik at deres mulighet for å vise aktsomhet og ivareta sikkerhetshensyn forringes. Nødvendige hjelpemidler for å hindre uheldige fysiske belastninger skal stilles til arbeidstakernes disposisjon. Arbeidstakerne skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Forholdene skal legges til rette for at arbeidstakerne gis rimelig mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeide. Arbeidstilsynet mener det er behov for å rette fokus på kultur og organisering som årsaker til at arbeidsmiljøproblemer oppstår. Foretaket har tre klinikker, Kirkenes sykehus, Hammerfest sykehus og klinikk for psykisk helsevern og rus, som har avdelinger lokalisert over hele Finnmark. Kulturen ved de to sykehusene oppfattes av oss å være ganske ensartet, mens kulturen i klinikk for psykisk helsevern skiller seg vesentlig fra den ved de to somatiske sykehusene. Omstillingene oppfattes i stor grad å ha hatt fokus på økonomi og produktivitet. Det kan synes som at de ansatte ved de to sykehusene har hatt bedre kulturelle forutsetninger enn de ansatte i psykiatrien for å mestre omstillingene. Alene bruken av termer som produksjon og produktivitet i tilknytning til å behandle mennesker med psykiske lidelser vekker sterke reaksjoner hos mange ansatte i psykiatrien. De ansatte i psykiatrien er kanskje ikke de som har merket de økonomiske konsekvensene av omstilling sterkest. Allikevel har omstillingen kanskje medført størst krav til endret tenkesett hos akkurat dem, med større krav til rapportering og produktivitet og et sterkere fokus på økonomi og teknologi (datasystemer som ikke alltid fungerer like bra). Arbeidstilsynet har registrert at omstillingene har vært krevende og dels konfliktfylte. Det har vært usikkerhet knyttet både til funksjonsfordeling mellom sykehusene, fordeling av ressurser og fremtidig status for hvert enkelt sykehus. Kombinert med usikkerhet om fremtiden har det sterke fokuset på økonomi og produksjon ført til at ansatte og ledere strekker seg svært langt for å imøtekomme forventingene om økonomisk rasjonell drift, til tider så langt at hensynet til egen helse tilsidesettes. I en slik situasjon taper hensynet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for ansatte og ledere på lavere nivåer oppmerksomhet. Vi anbefaler derfor at foretaket i større grad retter oppmerksomheten mot sammenhengene mellom kultur, organisering og teknologi som årsak til at det oppstår arbeidsmiljøproblemer eller belastninger som påvirker den enkeltes helse. 3. Omstilling som arbeidsmiljøutfordring Helse Finnmark har vært gjennom en rekke omstillinger. Omstilling defineres i denne sammenheng som planlagte og styrte endringer i organisering og arbeidsmåte som påvirker arbeidsmiljøet. Endringene kan mellom annet gjelde funksjonsfordeling mellom sykehus, ressursdisponering eller økonomiske rammer innen foretaket, ansvars- og myndighetsforhold, ledelse og oppgavefordeling eller endringer i teknologi og arbeidsmetoder.

6 6 av 18 Arbeidstilsynets krav er at omstillinger skal håndteres i tråd med arbeidsmiljølovens regler og derved som arbeidsmiljøsaker. Konkret innebærer det at arbeidsgiver skal vurdere de eventuelle negative konsekvensene en omstilling kan få for arbeidsmiljøet før den iverksettes. Videre skal ansattes representanter, herunder verneombudene, delta på planleggingsstadiet slik at reell medvirking oppnås. Arbeidsmiljøutvalget er en lovfestet arena hvor arbeidsmiljømessige konsekvenser av omstillinger skal tas opp slik at man sikrer at arbeidsmiljøhensyn blir vurdert, samt for å sikre at omstillingsprosessen gjennomføres på en måte som sikrer nødvendig oppfølging av arbeidsmiljøet underveis. Dette kan bety etappevise evalueringer, at informasjon og kommunikasjon er vurdert og planlagt, at ansvars- og myndighetsforhold er avklart, tiltak for å sikre at ansatte har kompetanse for nye eller endrede oppgaver, tilpasning av maskiner og utstyr, herunder IKT og bruken av dette, at behovet for sosial støtte underveis for den enkelte ansatte og leder ivaretas, osv. Helse Finnmark har ikke hatt det fokus på arbeidsmiljøet når omstilling planlegges og gjennomføres som arbeidsmiljølovgivningen krever. Dette gjelder både manglende konsekvensvurderinger i forbindelse med omstilling og dokumentasjon av dette, involvering av verneorganisasjonen, og informasjon, hvor informasjonsrutinene i mange tilfeller ikke har vært hensiktsmessige for å få frem informasjon til de berørte, samt ivaretakelse av kompetansebehov ved endrede arbeidsoppgaver. Konsekvensen er at virksomheten ikke kan dokumentere at omstillinger har vært gjennomført slik at ansatte ikke utsettes for unødige psykiske eller fysiske belastninger. 4. Psykiske og sosiale belastninger Foretaket arbeider ikke systematisk for å avdekke og følge opp arbeidsmiljøproblemer. Kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet foretas til en viss grad i enkelte enheter, for eksempel gjennom medarbeidersamtaler og i møteplasser i enhetene. Dette er ikke tilfelle i alle avdelinger, og det er også store variasjoner med hensyn til frekvens der hvor slike kartlegginger gjennomføres. Likeens er det store variasjoner med hensyn til andre kartlegginger, som vernerunder. Avviksbehandlingen er ofte tilfeldig og ofte fraværende. At registrerte avvik havner i en skuff er demotiverende og fører til at registreringen av avvik opphører. Trakassering og mobbing kan oppstå. Foretaket skal ha skriftlige rutiner som er kjent av alle ansatte og som skal benyttes, slik at tilfeller med trakassering og mobbing blir håndtert på en ryddig og kjent måte. Slike rutiner er ikke kjent blant de ansatte. Vold og trusler om vold fra pasienter forekommer i psykiatriske institusjoner og institusjoner/avdelinger som behandler rusavhengige. Personalet vurderer potensielle voldsutøvere løpende og har bred erfaring i å takle slike pasienter. Vi finner likevel at en ikke alltid har gjort en systematisk vurdering av forebyggende tiltak. Eksempelvis hadde pasienter i en institusjon hvor vold forekommer, lett tilgang til farlige redskaper. På samme sted var organiseringen av medisinrom og medisinutdeling organisert slik at den representerte fare for pleiernes sikkerhet. Dette bekymret pleierne. Arbeidstilsynet har også sett på hvordan de ansatte opplever at foretaket ivaretar deres behov for oppdatering og videreutvikling av kompetanse og for støtte og utvikling i arbeidet. Vi har funnet store variasjoner mellom ulike avdelinger med hensyn til hvilke tilbud som gis. Vi har også funnet variasjoner med hensyn til hvilke yrkesgrupper som prioriteres. Mange opplever at faglig

7 7 av 18 oppdatering/videreutvikling i økende grad blir nedprioritert av økonomiske grunner. Likevel er flere avdelinger opptatt av, og klarer å gjennomføre tiltak for å sikre videreutvikling av sine ansatte. Vi vil påpeke at det er sammenheng mellom arbeidsmengde/-tempo og psykiske belastninger. Det er ikke uvanlig at ansatte må avbryte, eller ikke har tid til å ta matpauser. Stort arbeidspress over tid gir slitasje på den enkelte og belaster det mellommenneskelige klimaet på arbeidsplassen. Høyt tempo øker også sannsynligheten for feilhandlinger som i verste fall kan få fatal utgang, og vi er blitt fortalt at feil og rutinesvikt forekommer i hektiske situasjoner. Vissheten om at de kan komme til å gjøre feil er en psykisk belastning for de ansatte. Vi vil videre påpeke at mellomledere på avdelingsnivå generelt har en arbeidsmengde som de ikke makter å overkomme innenfor normal arbeidstid. I lojalitet til både over- og underordnede, og presset av økonomiske og ressursmessige realiteter, inngår de i ordinære rutiner, går turnus og utfører sine administrative gjøremål dels på fritiden. Det er ikke uvanlig at de bruker både kvelder og helger til å ta unna administrativt arbeid. En mellomleder sløyfet planlagt påskeferie med sine barn for å komme à jour med arbeidet. En så tydelig ubalanse mellom arbeidsoppgaver og ressurser til å utføre dem kan Arbeidstilsynet ikke akseptere. Det blir derfor gitt pålegg om at foretaket må treffe tiltak for å rette opp misforholdet. Ergonomiske belastninger Ergonomiske belastninger er først og fremst knyttet til utstyr og bygningsmessige forhold. Vi vil også henlede oppmerksomheten mot høyt arbeidspress som medvirkende årsak til muskel- og skjelettplager. Det er konstatert mangler ved hjelpemidler, som senger og løfte- og forflytningsutstyr, som til dels er utslitt og dårlig vedlikeholdt. Det er videre registrert at ikke alle som behøver det, har fått ergonomisk veiledning og/eller kurs i forflytningsteknikk. Mange kontorarbeidsplasser har uhensiktsmessige møbler som ikke gir mulighet for individuell tilpasning. Arbeidstilsynet vil stille krav om at foretaket må gjøre en fullstendig kartlegging av ergonomiske risikoforhold. Det finnes bad og toalett som er så trange at de representerer en ergonomisk risiko for ansatte som skal hjelpe bevegelseshemmede til rette. I noen tilfeller benyttes slike rom på grunn av plassmangel også som lagringsplass for rullestoler og annet materiell, hvilket ytterligere forsterker problemene. Vi vil også påpeke at korridorpasienter representerer ergonomiske utfordringer både for pleiere og annet personale. 5. Kjemisk og biologisk helsefare Foretaket har i hovedsak oppdaterte stoffkartotek, men vi har konstatert tilfeller hvor de ansatte ikke har fått opplæring/instruksjon i å bruke HMS-databladene. HMS-databladene gir informasjoner av avgjørende viktighet om håndtering, lagring, bruk av personlig verneutstyr, førstehjelp og annet. Vi har funnet tilfeller hvor kjemikalier lagres sammen med andre kjemikalier i strid med angivelsene på HMS-databladet. Likeens har vi funnet tilfeller hvor personlig verneutstyr som angis på databladene ikke brukes eller ikke er tilgjengelig. En må også vurdere om plasseringen av stoffkartotek og HMS-

8 8 av 18 datablad er hensiktsmessig i forhold til å kunne yte hurtig førstehjelp. Hovedregelen er at stoffkartoteket skal plasseres lett tilgjengelig, og at HMS-databladet for det enkelte kjemikalium plasseres der hvor kjemikaliet anvendes. Tiden det tar fra et uhell inntreffer til riktige førstehjelpstiltak iverksettes er ofte kritisk i forhold til hvilke skader som oppstår. Vi har også konstatert tilfeller av manglende eller dårlig virkende punktavsug og avtrekksskap. Foretaket har ansatte som på ulike måter eksponeres for smittsomme sykdommer. Dette gjelder spesielt ansatte på døgninstitusjoner i psykiatrien og på noen sykehusavdelinger. Foretaket har plikt til å foreta en skriftlig vurdering av biologisk helserisiko og treffe forebyggende tiltak, herunder tilby vaksiner når det anses hensiktsmessig. Sykehusene har gode skriftlige smittevernrutiner, men svikt i rutinene forekommer. Det hender at rom ikke merkes og at informasjoner om personlige smitteverntiltak mangler. Likeens hender det at laboratorie- eller røntgenpersonalet ikke mottar de informasjoner om pasienter med smittsomme sykdommer som er nødvendige for at de skal kunne treffe riktige forholdsregler. Det har hendt at ansatte har pådratt seg alvorlige smittsomme sykdommer. At de ikke tør stole på at rutinene etterleves, skaper alvorlig utrygghet hos de ansatte. 6. Andre forhold. Inneklima Det fremkom en rekke klager på inneklimaet ved sykehusene og institusjoner i psykiatrien. Klagene gjelder både utilfredsstillende allmennventilasjon og temperaturproblemer grunnet manglende solavskjerming og trekkfulle vinduer. Arbeidstilsynet vil pålegge foretaket å kartlegge inneklimaproblemene og utarbeide handlingsplaner for å utbedre forholdene der hvor det er nødvendig. VI. Pålegg Med bakgrunn i de funn vi har gjort og de tilbakemeldinger vi har mottatt vil Arbeidstilsynet å gi pålegg som beskrevet i det etterfølgende. Punktene nr 1 til og med 13 gjøres gjeldende for hele Helse Finnmark HF. Punktene nr 14 til og med 17 gjelder forhold som er spesifikt knyttet til enkelte avdelinger og ikke gjelder øvrige deler av foretaket. Samtlige pålegg gis til helseforetakets sentrale ledelse. Arbeidstilsynets hjemmel til å gi pålegg og sette vilkår er arbeidsmiljøloven 77 nr 1 og nr Foretakets system for helse -, miljø- og sikkerhetsarbeid må revideres og følges opp Helse Finnmark HF må gjennomgå foretakets helse-, miljø- og sikkerhetssystem og sikre at det er dekkende for den faktiske organiseringen av foretaket, herunder hvordan myndighet og ansvar for helse, miljø og sikkerhet er fordelt, samt at internkontrollen er tilpasset foretakets risikoforhold og aktiviteter. Foretaket må også innføre interne revisjoner av systemet for å sikre at HMS-arbeidet tilpasses endringer. Hjemmel: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 5 2. ledd nr. 8 Frist: Gjennomgang og tilpasning til faktisk risiko Implementert og i drift i hele organisasjonen

9 9 av 18 Foretakets internkontroll er ikke oppdatert og tilstrekkelig dekkende for dagens organisasjon og risikoforhold. Det vises til innledende beskrivelser av HMS-arbeidet i foretaket. Vi vil i tillegg nevne at foretaket må ha tilfredsstillende rutiner for avviksregistrering og - oppfølgning, herunder rutiner for melding oppover i systemet, slik at avvik blir kjent for foretakets ledelse. Foretaket redegjør i sin tilbakemelding for at det har igangsatt en prosess med implementering av nytt foretaksovergripende HMS-system og mener at den foreslåtte fristen kan overholdes. Foretakets internkontroll må dokumenteres skriftlig i minst det omfang som fremgår av internkontrollforskriftens 5, 2. ledd nr 4 t.o.m. 8 og må inkludere de regelmessige aktivitetene som er nevnt under samme punktene, så som kartlegginger, risikovurderinger og planer for å redusere og eller forebygge risiko knyttet til omstilling, psykiske og sosiale belastninger, ergonomiske belastninger og kjemisk og biologisk helsefare for ansatte, vold og trusler om vold fra pasienter, osv. Internkontrollen skal også inneholde rutiner for å sikre rapportering og oppfølging mellom de ulike nivåer i foretaket. 2. Det må etableres en virksom vernetjeneste Helse Finnmark HF må etablere en vernetjeneste overensstemmende med bestemmelsene i arbeidsmiljølovens kap VII. Hjemmel: Arbeidsmiljølovens 14, 2. ledd litra h Frist: Foretaket er forpliktet til å ha arbeidsmiljøutvalg, som etter arbeidsmiljøloven og forskriften om vernetjenesten er tillagt bestemte overvåknings- og kontrollfunksjoner. Utvalget har i tillegg påleggsmyndighet overfor arbeidsgiver i visse saker. Enkelte verneområder mangler verneombud, likeens mangler hovedverneombud, og verneområdene i noen tilfeller er uklare. Vi har videre registrert at i ett tilfelle er både hovedverneombud og vara hovedverneombud langtidsfraværende. I sin tilbakemelding redegjør foretaket for at har opprettet et foretaksovergripende arbeidsmiljøutvalg og lokale arbeidsmiljøutvalg ved de tre klinikkene. Likeledes redegjøres det for at prosessen med å etablere en mer ensartet bedriftshelsetjeneste for foretaket er igangsatt. Samtlige ansatte ved sykehusene har tilbud om bedriftshelsetjeneste. Situasjonen i psykisk helsevern er vesentlig dårligere. Ikke en gang alle de som etter loven skal ha tilbud om bedriftshelsetjeneste, har dette tilbudet. Vi vil her tilføye at foretaket anfører at etter bransjeforskriften er det bare tilslutningsplikt for renholdspersonalet. Arbeidsmiljølovens 30 nr 1, som foretaket også refererer til, angir tilslutningsplikt også for annet personale når risikoforholdene tilsier det. Typiske eksempler på slikt personale er ansatte i teknisk drift og vedlikehold, kjøkken-/kantinepersonale, personer som i sitt arbeid er utsatt for smittestoffer, personer som har en høy ergonomisk risiko, osv. Vi konstaterer at de ansatte i sykehusene er meget tilfreds med tilbudene de respektive bedriftshelsetjenestene gir og har et godt og utbytterikt samarbeid med dem, og at foretakets vil gi samme tilbud til de ansatte i Klinikk for psykisk helsevern og rus som til de ansatte innen somatikken, og anbefaler at de ansatte i psykiatrien gis samme tilbud.

10 10 av 18 Hva som skal til for at pålegget skal anses som oppfylt: Vi anser at vilkåret som omhandler etablering av arbeidsmiljøutvalg er oppfylt. Videre må det etableres entydige grenser for hvert verneområde, og foretaket må sende skriftlig melding som beskriver verneområdene og gir oversikt over hvem som er valgt til verneombud, resp. hovedverneombud for hvert område. Endelig må foretaket bekrefte skriftlig at som minimum alle som etter bransjeforskriftens 1 skal ha tilbud om bedriftshelsetjeneste, er tilsluttet bedriftshelsetjeneste. 3. Verneombudene skal medvirke i arbeidsmiljøspørsmål Helse Finnmark HF må etablere faste møteplasser og tidspunkter som sikrer tilstrekkelig kommunikasjon mellom ledelse og verneombud på alle beslutningsnivåer. Verneombudene skal informeres og tas med på råd i alle spørsmål som påvirker arbeidsmiljøet. Hjemmel: Arbeidsmiljølovens 26 nr 1 og 4 Frist: Arbeidstilsynet har sett at verneombudene ved enkelte avdelinger ikke medvirker i tilstrekkelig grad i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudene representerer alle ansatte og er i kraft av sine lovpålagte oppgaver sentrale i virksomhetens vernearbeid. Verneombudene skal derfor være representert i de fora hvor arbeidsmiljøarbeid og arbeidsmiljørelaterte saker diskuteres eller planlegges. Vi ser videre at rollen som verneombud ikke er like kjent og enkelte steder har lav status i organisasjonen. Arbeidstilsynet mener dette har sammenheng både med utilstrekkelig informasjon og kunnskap og med verneombudenes muligheter til å delta aktivt i arbeidsmiljøarbeidet, herunder tilstrekkelig tid til å utøve sin funksjon. Av tilbakemeldingene vi har mottatt fremgår det at hovedverneombudene mener 10 % frikjøpt tid til å utføre sine verv er utilstrekkelig. Arbeidstilsynet anser lengden av frikjøpt tid for hovedverneombudene som en sak som bør løses gjennom forhandlinger mellom partene. Vi vil dog tilføye at verne-/hovedverneombudene etter arbeidsmiljølovens 29 nr 3skal ha den nødvendige tid til å utføre sine oppgaver på forsvarlig måte innenfor ordinær arbeidstid og at vernearbeid som må utføres utenfor ordinær arbeidstid skal godtgjøres som overtid. Dette indikerer klart lovgiverens syn på viktigheten av at verneombudene har tilstrekkelig tid til sin vervsutøvelse. Virksomheten skal i sin tilbakemelding redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å etterkomme pålegget. Den skal beskrive både hvilke rutiner som legges til grunn og hvilke konkrete tiltak som er gjennomført, og gi en vurdering av hvordan tiltakene fungerer. 4. Verneombudene og medlemmene av arbeidsmiljøutvalgene skal ha tilstrekkelig kompetanse Helse Finnmark HF må sikre at verneombudene og medlemmene av arbeidsmiljøutvalgene har den nødvendige kunnskap til å kunne ivareta sin funksjon og medvirke i forhold til alle arbeidsmiljøutfordringer som er relevant i foretaket. Hjemmel: Arbeidsmiljølovens 29 nr. 2 og forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg 12 nr 2

11 11 av 18 Frist: Det er et krav at verneombudene og medlemmene av AMU skal ha nødvendig kunnskap til å kunne utføre sitt verv under de til en hver tid gjeldende arbeidsmiljøutfordringer i foretaket. Verneombudene gis i dag opplæring gjennom 40-timers kurs. Dette er en god grunnutdanning. Det er dog ikke gitt at denne kunnskapen er tilstrekkelig i forhold til de utfordringer som finnes i en kompleks organisasjon, som for eksempel det å kunne identifisere eller forutse arbeidsmiljøkonsekvenser av omstilling, nedbemanning, byggesaksbehandling, endrede arbeidsmetoder og lignende. De samme krav til kunnskap stilles til medlemmene av arbeidsmiljøutvalg. Foretaket bekrefter i sin tilbakemelding at det vil oppfylle pålegget innenfor foreslått tidsfrist. Helse Finnmark HF skal i sin tilbakemelding til Arbeidstilsynet fremlegge en oversikt over hvilke tiltak som gjennomføres for å etterkomme pålegget. Det skal gis en oversikt over hvor mange verneombud som fortsatt mangler opplæring. Det skal videre gis en beskrivelse av hvilke tiltak som er iverksatt for å etterkomme kravet om utdanning/videreutdanning av verneombud og medlemmene av arbeidsmiljøutvalg og hvilke kriterier som legges til grunn for tilbudet om opplæring. 5. Lederne må sikres HMS-kunnskap Helse Finnmark HF må gjennomføre nødvendig opplæring i arbeidsmiljøkrav for alle ledere som har ansvar for arbeidsmiljø i sin enhet. Hjemmel: Arbeidsmiljølovens 14, 2. ledd litra g Frist: Arbeidstilsynet har sett at ledere på avdelingsnivå i mange tilfeller ikke har den nødvendige kunnskap om arbeidsmiljøkrav og systematisk HMS-arbeid for å kunne følge opp arbeidsmiljøet på en tilfredsstillende måte ved egen enhet. Arbeidsgivers representanter skal ha tilstrekkelig kunnskap om arbeidsmiljølovgivning, systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og praktisering av lovpålagte krav og rutiner. Arbeidsgivers kunnskaper skal omfatte både fysiske forhold og psykososiale og organisatoriske forhold som angår arbeidsmiljøet. Det er også nødvendig at lederne har tilstrekkelig kunnskap om foretakets rutiner for systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet. Foretaket bekrefter at det planlegger å oppfylle pålegget innenfor foreslått tidsfrist. Hva som skal til for at pålegget kan anses som oppfylt I tilbakemeldingen til Arbeidstilsynet skal Helse Finnmark beskrive hvordan pålegget er etterkommet og hvordan man sikrer at arbeidsgivers representanter oppnår nødvendig kompetanse. Det skal fremkomme hvilke konkrete tiltak som er iverksatt og en vurdering av hvordan disse fungerer.

12 12 av Alle ansatte skal ha opplæring knyttet til egen arbeidssituasjon Helse Finnmark HF må sørge for at alle ansatte gjøres kjent med ulykkes- og helsefare knyttet til egen arbeidssituasjon og sikre at alle har den opplæring som er nødvendig for å kunne ivareta eget arbeid slik at sikkerhet, helse og velferd kan ivaretas Hjemmel: Arbeidsmiljølovens ledd litra i Frist: Arbeidstilsynet har avdekket mangler ved ansattes kunnskap og vedlikehold av kunnskap i forhold til arbeidsmiljøkrav, helsefare og jobbmestringskrav knyttet til egen arbeidssituasjon. Eksempler på mangler ved kunnskap og opplæring er kunnskap om bruk av stoffkartotek og HMS-datablad, opplæring i foretakets smittevern og etablerte rutiner for å ivareta vern mot biologisk helsefare, opplæring i nye eller endrede data/ikt-systemer, hvor vi har registrert at opplæringen, særlig i de psykiatriske enhetene har vært mangelfull, opplæring i bruk av hjelpemidler og i forflytningsteknikk. Foretaket bekrefter i sin tilbakemelding at pålegget vil bli oppfylt innen fristen. Tilbakemeldingen til Arbeidstilsynet skal beskrive hvordan pålegget er etterkommet Det skal fremkomme hvilke konkrete opplæringstiltak som er iverksatt og planlegges for å ivareta helse, miljø og sikkerhet og krav til jobbmestring. 7. Helse Finnmark HF må iverksette tiltak for å sikre at alle yrkesgrupper involveres og medvirker i det løpende HMS-arbeidet Hjemmel: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 5 annet ledd nr 3. Frist: Arbeidstilsynet har registrert at ansatte ikke inkluderes eller medvirker i tilstrekkelig grad i avdelingene. Dette gjelder også legene som yrkesgruppe. Legene er i flere tilfeller personalansvarlig ved avdeling og har gjennom dette ansvar for arbeidsmiljøet ved enheten. I andre tilfeller hvor leger ikke har slikt formelt ansvar, er likevel legene viktige premissleverandører for hva som initieres av oppgaver både i egen avdeling og i samarbeidende avdelinger. Legene er også i stor grad involvert i ulike avdelingers arbeid og på tvers av avdelingsgrenser. Vi ser kompliserende forhold ved at foretaket i stor grad må basere driften på innleie av vikarleger som er tilstede barer i perioder. Likevel er det viktig å sikre at legene inkluderes og omfattes av det systematiske HMS-arbeidet slik at arbeidsgiver kan sikre at alle har en forsvarlig arbeidssituasjon. Foretaket mener i sin tilbakemelding at den gitte fristen kan overholdes. Tilbakemeldingen til Arbeidstilsynet skal beskrive hvordan pålegget er etterkommet Det skal fremkomme hvilke konkrete tiltak som er iverksatt og en vurdering av hvordan disse fungerer.

13 13 av Forholdet mellom oppgaver som skal utføres og ressurser til å utføre dem skal være balansert Helse Finnmark HF må iverksette rutiner og tiltak som sikrer at det er samsvar mellom de oppgaver som skal løses og de ressurser som er tilgjengelige for å løse dem, slik at ansatte og ledere på avdelingsnivå ikke utsettes for uheldige fysiske og/eller psykiske belastninger. Hjemmel: Arbeidsmiljølovens ledd litra b Frist: Det er i mange avdelinger misforhold mellom de oppgaver som skal utføres og tilgjengelige ressurser til å utføre dem. Dette har i enkelte tilfeller utløst arbeidsrelatert sykefravær. Vi registrerer at ansatte og ledere på avdelingsnivå strekker seg svært langt i arbeidet med å ivareta pasientene og den daglige driften. Ledere/mellomledere på avdelingsnivå har en arbeidsbelastning som i mange tilfeller er uakseptabel. Vi har møtt ledere som redegjør for en svært krevende arbeidssituasjon. Oppgavene og kravene fra overordnet nivå og oppfølgingen av ansatte som lederne har personalansvar for, er i enkelte tilfeller så omfattende at tiltak bør vurderes. Vi ser blant annet at hensynet til oppfølgingen av HMS-arbeidet og egne ansatte viker i denne situasjonen. Samtidig ser vi at foretaket mangler gode rutiner og systemer for å sikre at bemanningen er slik at uheldige belastninger for ansatte unngås. Vi ser her en rekke indikatorer på denne belastningen, som bruk av overtid, ekstravakter, sykefravær, manglende tid til å ivareta egen kompetanseutvikling, manglende tid til pauser, opplevelse av å stadig måtte gå på akkord med egne forventinger til pleie og omsorg for pasienter, manglende tid til oppfølging av administrative gjøremål og manglende tid til å følge opp eget arbeidsmiljøarbeid og HMS. Foretaket anfører i sin tilbakemelding at sammenligning med andre foretak ikke viser at en har underbemanning. Sett under ett kan det medføre riktighet. Vi vil dog tilføye at de funn vi har gjort i Helse Finnmark samsvarer med de funn vi har gjort i de øvrige helseforetakene. En sammenligning med andre helseforetak av bemanningsfaktorer og andre indikatorer gir derfor ikke svar på om en har tilfredsstillende bemanning og/eller arbeidsorganisering i forhold til arbeidsoppgavene. Foretaket anfører videre at de planlagte kartleggingene av arbeidsbelastning og utarbeidelse av tiltak ikke kan gjennomføres innen den foreslåtte fristen, Arbeidstilsynet tar hensyn til dette og gir ny frist, I tilbakemeldingen til Arbeidstilsynet skal foretaket beskrive hvordan pålegget er etterkommet. Redegjørelsen skal beskrive hvordan Helse Finnmark har kartlagt arbeidsbelastningene ved avdelingene og hvilke sentrale og lokale tiltak som er iverksatt for å etterkomme pålegget. Det skal gis en beskrivelse av hvilke praktiske løsninger foretaket har iverksatt for å opprette samsvar mellom oppgaver og de ressurser man til en hver tid har til rådighet. Det skal videre redegjøres særskilt for hvordan foretaket vurderer arbeidsbelastningen for ledere på avdelingsnivå og hvilke tiltak som vil bli iverksatt for denne gruppen.

14 14 av Omstillinger og større endringer skal behandles som arbeidsmiljøsaker Helse Finnmark HF må innføre prosedyrer for å kartlegge og risikovurdere hvilke arbeidsmiljømessige konsekvenser pågående og fremtidige større endringer har for de ansattes arbeidsmiljø. Prosedyren skal legge opp til at slik risikovurdering skal skje før beslutning om omstilling/omorganiseringer treffes. Hjemmel: Arbeidsmiljølovens ledd litra a. Frist: Fortløpende ved større endringer(omstillinger) Det skal gis rapporter til Arbeidstilsynet innen følgende datoer og Arbeidstilsynets oppfatning er at Helse Finnmark ved større endringer (omstillinger) ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt den utfordring disse endringene kan være for arbeidsmiljøet. En tilfredsstillende håndtering av omstillingene innebærer planlegging, kartlegging av bl.a. opplæringsbehov for ansatte som får endrede arbeidsoppgaver, risikovurdering, tiltaksplaner, gjennomføring av nødvendige tiltak og en kontinuerlig oppfølging av mulige helsemessige og velferdsmessige konsekvenser for de ansatte. Vår oppfatning er at disse faktorene ikke i tilstrekkelig grad er ivaretatt gjennom de omstillingsprosesser foretaket har gjennomført. Foretaket anfører at en ikke vil kunne avgi rapport innen den foreslåtte fristen for første gangs rapportering fordi en først må ha på plass de overordnede systemene, og ber om at fristen. settes til I tråd med foretakets ønske settes fristen til nevnte dato. Helse Finnmark skal i et år fremover gi Arbeidstilsynet rapporter som orienterer om hvordan større endringer (omstillinger) håndteres i forhold til arbeidsmiljølovgivningens krav. Foretaket skal i sin første tilbakemelding ( ) redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å etterkomme pålegget. I alle tilbakemeldingene skal det gis en oversikt over vedtatte endringer (omstillinger) og en beskrivelse av hvordan arbeidsmiljøet og de ansattes rett til medvirkning ivaretas på overordnet nivå og i forhold til lokal medvirkning. Som en del av tilbakemeldingen skal det vedlegges referater fra arbeidsmiljøutvalg hvor omstilling er behandlet. Arbeidstilsynet vil gi tilbakemelding etter hver mottatte rapport. Det skal fremgå hvordan foretakets øverste ledelse følger opp arbeidsmiljøet ved omstillinger. 10. Rutiner for konflikthåndtering må iverksettes Helse Finnmark HF må iverksette rutiner for hvordan konflikter skal følges opp. Rutinene skal være kjent for alle ansatte. Hjemmel: Arbeidsmiljølovens 12 nr 1 Frist:

15 15 av 18 Foretaket mangler rutiner for hvordan konflikter skal håndteres og følges opp for å unngå psykiske belastninger for ansatte. Foretaket ber i sin tilbakemelding om at fristen settes til Arbeidstilsynet har tatt hensyn tilforetakets ønske og satt fristen til nevnte dato. I tilbakemeldingen til Arbeidstilsynet skal Helse Finnmark beskrive hvordan pålegget er etterkommet og hvordan rutinene skal implementeres i hele organisasjonen. Det skal fremkomme hvilke konkrete tiltak som er iverksatt og en vurdering av hvordan disse fungerer. 11. Rutiner for oppfølging av trakassering og/eller mobbing må iverksettes Helse Finnmark HF må iverksette rutiner for hvordan tilfeller hvor ansatte blir utsatt for trakassering og/eller mobbing skal følges opp. Rutinene skal være kjent for alle ansatte. Hjemmel: Arbeidsmiljølovens 12 nr 1 Frist: Arbeidstilsynets definisjon av mobbing er: når en person gjentatte ganger og over tid blir utsatt for negative handlinger eller urimelig oppførsel. Det kan dreie seg om trakassering, utfrysing, sårende bemerkninger, usynliggjøring, fratakelse av arbeidsoppgaver etc. Det er typisk for situasjonen at offeret ikke er i stand til å forsvare seg, dvs misbruk av makt. Foretaket mangler rutiner for hvordan tilfeller med trakassering og mobbing skal håndteres og følges opp for å unngå psykiske belastninger for ansatte. Foretaket ber i sin tilbakemelding om at fristen settes til Arbeidstilsynet har tatt hensyn tilforetakets ønske og satt fristen til nevnte dato. Tilbakemeldingen til Arbeidstilsynet skal beskrive hvordan pålegget er etterkommet og hvordan rutinene skal implementeres i hele organisasjonen. Det skal fremkomme hvilke konkrete tiltak som er iverksatt og en vurdering av hvordan disse fungerer. 12. Mangler ved det fysiske arbeidsmiljø må kartlegges og risikovurderes og nødvendige tiltak iverksettes. Helse Finnmark HF må kartlegge og vurdere risiko for uheldige ergonomiske belastninger som følge av bygningsmessige forhold, utilfredsstillende inneklima, manglende eller uhensiktsmessige hjelpemidler og utarbeide en samlet handlingsplan med nødvendige tiltak for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle ansatte. Hjemmel: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 5 2. ledd nr 6

16 16 av 18 Frist: Kartlegging Handlingsplan Foretaket har en bygningsmasse som i flere tilfeller er slik at ergonomiske belastninger påføres ansatte. Videre har vi registrert at løfte- og forflytningshjelpemidler mangler eller er i dårlig teknisk forfatning. Inneklimaet oppgis mange steder å være utilfredsstillende, med manglende solavskjerming, trekkfulle vinduer og utilstrekkelig ventilasjonskapasitet. Foretaket har ikke en samlet oversikt over eksisterende mangler. Arbeidstilsynet vil derfor kreve at foretaket fremskaffer slik oversikt og gjennomfører en risikovurdering i forhold til arbeidsmiljøbelastning og på denne bakgrunn utarbeider prioriterte handlingsplaner for å redusere uheldige arbeidsmiljømessige belastninger. Det vises til vedleggene. Foretaket anfører i sin tilbakemelding at det har god oversikt over bygningsmessige mangler, men ber om at fristen for utarbeidelse av handlingsplan settes til juni Arbeidstilsynet tar hensyn til dette og setter fristen til Tilbakemeldingen til Arbeidstilsynet skal beskrive hvordan pålegget er etterkommet. Det skal fremlegges dokumentasjon på kartlegging og hvordan risiko er vurdert samt tidfestet handlingsplan for nødvendige tiltak. 13. Foretaket må ha tilfredsstillende punktavsug og avtrekksskap Helse Finnmark HF må kontrollere at en har punktavsug der hvor det er nødvendig og at punktavsug og avtrekksskap virker tilfredsstillende. Hjemmel: Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen 7 Frist: Under våre tilsyn har vi funnet enkelte forhold som er åpenbart risikofylte: På gynekologisk/fødeavdelingen og medisinsk avdeling ved Kirkenes sykehus håndteres formalin og blandes antibiotika uten avtrekksskap eller punktavsug. Ved Hammerfest sykehus mangler eller funksjonerer punktavsug dårlig på gynekologisk/fødeavdelingen, på medisinsk avdeling post D og på laboratoriets innfrysningsrom for plasma. Foretaket bekrefter i sin tilbakemelding at pålegget vil bli oppfylt innen den foreslåtte fristen. Tilbakemeldingen til Arbeidstilsynet skal beskrive hvordan pålegget er etterkommet, hvilke konkrete tiltak som er iverksatt og en vurdering av hvordan disse fungerer. 14. Støykartlegging må gjennomføres Helse Finnmark HF må kartlegge støyforholdene på dialyseavdelingen ved Kirkenes sykehus og laboratoriet ved Hammerfest sykehus.

17 17 av 18 Hjemmel: Støyforskriftens 6, jf også 7 Frist: Støy er utmattende og svekker konsentrasjonsevnen. De ansatte utfører arbeid som stiller krav til konsentrasjon og finner støyen plagsom. Foretaket bekrefter i sin tilbakemelding at pålegget vil bli oppfylt innen den foreslåtte fristen. Tilbakemeldingen til Arbeidstilsynet skal redegjøre for resultatene av kartleggingen og, dersom grensene for støy overskrides, en bindende og tidfestet handlingsplan for støyreduserende tiltak. 15. Forholdene rundt elektromagnetisk stråling i BUP Kirkenes må undersøkes Foretaket viser i sin tilbakemelding til at feltstyrken er målt to ganger og at verdiene er funnet å ligge noe over det en vanligvis finner på kontorarbeidsplasser, men langt under internasjonale anbefalte retningslinjer. Arbeidstilsynet anser med dette at vilkårene for å lukke pålegget er oppfylt. Det varslede pålegget lukkes med dette. 16 Helse Finnmark HF må fjerne vond lukt i to rom på BUP Kirkenes Hjemmel: Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler 8, 1. ledd. Frist: To rom har så intens lukt at både ansatte og besøkende reagerer. Lukta skaper ubehag for mange. Arbeidstilsynet kan ikke påvise årsaken til luktplagen, men kan bekrefte problemet. Foretaket bekrefter at det vil gi tilbakemelding innen fristen. I tilbakemeldingen til Arbeidstilsynet må foretaket redegjøre for hvilke tiltak som er truffet, samt hvilket resultat som er oppnådd. 17 Belysningen må utbedres i døgnenheten på Jansnes Hjemmel: Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler 8, 1. ledd. Frist: Det er tidligere gjort belysningsmålinger på Jansnes som viste at belysningen er utilstrekkelig i flere områder. Målingene er ikke fulgt opp med utbedrende tiltak.

18 18 av 18 Foretaket redegjør i sin tilbakemelding for at det vil engasjere ekstern kompetanse til å vurdere saken og tar forbehold om det vil kunne komme til å søke om fristforlengelse. Arbeidstilsynet vil ta stilling til en eventuell fristforlengelse når søknad foreligger. Belysningsstyrkene skal minst tilsvare verdiene i Selskapet for lyskulturs luxtabell. I sin tilbakemelding må foretaket redegjøre for hvilke tiltak som er truffet, samt hvilke resultater som er oppnådd. Resultatene skal dokumenteres ved målinger. KONSEKVENSER AV AT PÅLEGGET IKKE OPPFYLLES INNEN FRISTEN: Hvis Arbeidstilsynet ikke har mottatt skriftlig melding om at pålegget er oppfylt innen fristens utløp, kan det være aktuelt med forskjellige reaksjoner. Normalt vil virksomheten bli ilagt en tvangsmulkt som løper inntil skriftlig melding er mottatt av Arbeidstilsynet om at pålegget er oppfylt. Arbeidstilsynet kan også stanse virksomheten helt eller delvis inntil pålegget er etterkommet jf 77 nr 2. KLAGERETT Vedtaket kan påklages. Fremgangsmåten ved en eventuell klage er beskrevet i vedlagte skjema. ORIENTERING TIL VERNEOMBUD/TILLITSVALGTE Etter arbeidsmiljøloven 26 nr 5 og 77 nr 7 skal verneombudet, eventuelt andre tillitsvalgte, gjøres kjent med de pålegg som gis. Med vennlig hilsen for Arbeidstilsynet Region Nord-Norge Hallgerd Sjøvoll regiondirektør Alf Bratteng inspektør Kopi til: Helse Nord RHF Hovedverneombudene Vedlegg: Orientering om rett til å klage på forvaltningsvedtak