sommerstevne på solstrand Velkommen til

Transkript

1 årgang 108 NR 4 april 2012 de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Velkommen til sommerstevne på solstrand Frykt Herren og tjen ham i troskap og av hele ditt hjerte. For se hvor store ting han har gjort mot dere!1 Sam 12,24

2 Åpent hus i Betel, Volda Storskjerm Med gavlveggen på Betel som storskjerm blir åpent hus markedsført med tekst og bilder. Hver lørdag kveld er det åpent hus i Betel, Volda, med gratis pølser og drikke. Det er populært blant småbyens studenter. Tekst og foto: Bjørn S. Olsen Som misjons- og hjemmesekretær i DFEF på fulltid, har jeg nå fått bedre anledning til å reise rundt til våre 62 menigheter i Norge for å bli bedre kjent med disse. I begynnelsen av mars gikk turen til Betel, Volda. Denne menigheten hadde jeg ikke besøkt siden 1990 da jeg som misjonskandidat sammen med min kone Hege, reiste rundt til alle våre menigheter. Står alene Betel, Volda er en menighet som geografisk ligger isolert i forhold til resten av DFEFs menigheter i Norge. Dette gjør at menigheten på mange måter ikke har anledning til noe tett nettverk med andre DFEF-menigheter i nærheten. I adresseboka står det også oppført at DFEF har menighet på Hareid og Skodje, men på disse stedene er det minimalt med både aktivitet og menighetstilhørige, og må regnes som utpost til Betel. I Volda er det innbyggere samt studenter som studerer på høgskolen. Det var flott å komme til Betel å se det engasjement og den iver de har. De siste par årene har det kommet flere nye mennesker til menigheten som dedikerer sine liv og sin tid til menighetens arbeid. Når menigheten i tillegg er velsignet med en primus motor i Gunnar Andås, som står som menighetens leder, ligger mye til rette for et godt resultat. Åpen og raus Menigheten i Volda har sine hovedmøter torsdag og søndag. I tillegg er det åpent hus lørdagskvelden og inn i søndagsnatten, samt radiosending på bygderadioen søndags kveld. Undertegnede fikk delta på disse samlingene og fikk oppleve en åpen og raus menighet som tok i mot det som ble formidlet på en positiv måte. Åpent hus er et initiativ som ble tatt av to av de nye, yngre, medlemmene i menigheten, og som resten av menigheten støtter opp om. Konseptet handler om at man hver lørdag fra til har åpent hus hvor alle som vil kan komme inn og bli servert gratis pølser og drikke. Hele møtesalen er omgjort til kafé, med småbord. I løpet av den kvelden undertegnede var der kom ca. 70 ungdommer innom. Noen bare for å få en pølse, mens andre tok en rast i bakken før de dro videre til en eller annen happening. Noen av dem som tok seg tid til å sitte ned fikk vi også gode samtaler med. Fem fra menigheten var til stede hele kvelden for å snakke med de besøkende. Gunnar Andås driver et firma med salg av videoprojektorer og bruker dette til å markedsføre menigheten. I forkant av åpent hus-samlingen ble det rigget opp en projektor i en parkert bil, som projiserte tekst og bilder på Betels hvite gavlvegg. Ingen forbipasserende kunne unngå å se dette. Det var også veldig fint å høre at de andre kristne organisasjoner og menigheter i bygda støttet initiativet med økonomiske midler. Menigheten i Volda er i gang med en stor og omfattende renovering av underetasjen i Betel. De har fjernet en trapp og bygget et tidsriktig toalettanlegg i kjelleren. Ved fjerningen av trappen har de også fått plass til et stort handikap-toalett i hovedetasjen. Det oppleves spennende og inspirerende å se hvorledes kjærligheten gjør oppfinnsom, slik at man kan nå enda lenger med evangeliet om Jesus, til mennesker som ennå ikke har grepet Ham. Menigheten i Volda er sannelig en menighet med tro, iver og fremtidsvisjoner. Gunnar Andås er en mann med positivitet og stå på vilje. Her rydder han etter stormens herjinger i Volda i vinter 2 april 2012

3 forsidebildet Svein Kåre Dahl er tilsatt som ny daglig leder på Solstrand Camping der sommerstevnet i år skal være. Foto: Malen Årre Gundersen Nr4 april 2012 En spontan idé om hvordan man kan hjelpe til å bygge brønn i Etiopia resulterte i et hurlumheimarked i Kopervik. 10 Flere ganger i året parkerer han lastebilen og reiser til Kina for å bære bibler. Olav Moltemyr har tapt sitt hjerte til Kina. 28 Menigheten Betel i Ski har tatt imot en 31 pakistansk familie i kirkeasyl. De må ha hjelp til alt som skal skje utenfor menighetens fire vegger. 14 Det gode budskap besøker Betania, Rygge, en menighet som legger vekt på trivsel. 18 Han tenkte nei og sa nei. Likevel ble Svein Kåre Dahl den nye bestyreren på Solstrand Camping der sommerstevnet i år skal være. Innholdsfortegnelse side Sangkveld på Oven 4 Leder 5 JesusKvinner 6 7 Med Gud i hverdagen 8 DGB for 25 og 50 år siden 9 Olje fra Sareptas krukke 9 Hurlumhei-marked Bibelundervisning Besøk på Betania, Rygge Sommerstevne på Solstrand Ung og fri Bibelens vandring Kina Tapte hjerte til Kina Kirkeasyl 31 Leserbrev 33 Månedens preken Nytt fra MHU 36 Lykkelige hjem i Romania 37 Thorleifs hjørne 39 Ny bok om Ragnar Mathisen 40 NR

4 Sangkvelder på Oven med stor oppslutning Flerstemt Gjester denne kvelden var Brødrekvintetten fra Evangeliesalen, Moss. Fra venstre synger Trygve Blix, Øivind Slangsvold, Øystein Aas, Otto Johansen, Bjørn Vidar Busch og Asbjørn Froholt. Annenhver fredag er det sangkveld på gjenoppbygde Oven. Tiltaket er så populært at folk kommer langveisfra. Tekst og foto: Oddwin Solvoll Det er helt enestående. Folk møter opp fra Askim, Drammen, Horten og Sanne i Vestfold for å være med på sangkveldene på Oven. Ja, og selvfølgelig fra de nære stedene som Moss, Rygge og Saltnes, forklarer Terje Bilet til Det gode budskap i sangkveldens pause. Rundt 120 har funnet veien til Oven denne fredags kvelden. Terje Bilet, fra Klippen, Saltnes, leder samlingen på det nesten ferdigbygde leirstedet, totalskadet av brann for noen år siden. Bilet er rørlegger og har hatt ansvar for alt rør-arbeidet på Oven. For voksne Sangkveldene arrangeres hver 14. dag. Hensikten er, ifølge Bilet, å ha et arrangement for voksne, så ikke leirstedet utelukkende skal bli brukt av barn og ungdom. Ja, og så har vi litt økonomi i bakhodet også, da, sier Bilet. Vi tar opp offer, og salg av kaker og kaffe, pølser og brus, gir også en gevinst. Husorkesteret med piano, to gitarer, trekkspill og bass, spiller opp til fellessangene. Det er kjente sanger fra en tid tilbake, som Han er min sang og min glede og Han skal åpne perleporten. Spesielle gjester denne fredagen var den seks mann store Brødrekvintetten fra Evangeliekirken, Moss. De sang firstemt: Jeg vil synge en sang om Jesus og: Åndens ild fra himlen faller. De hadde flere, både kjente og mindre kjente sanger på repertoaret. Flere fra salen var framme og sang solo. Sterk tilknytning I pausen slår vi av en prat med Rakel Rødskar (tidligere Hushovd) og hennes venninne Helene Andersen. Sammen med syv andre har de kommet den lange veien fra Sanne i Vestfold for å delta i sangmøtet. Jeg husker Oven meget godt fra da jeg var her på leir i 1952 og seks år etter hverandre. Da var det meget enkle forhold. Vi måtte ta med egen tallerken og spisebestikk. Dette ble vasket i kaldt vann og sand etter måltidene, minnes Rakel. Vi hadde også med dynetrekk. En bonde kom med et stort lass halm som vi stappet inn i trekket. Det var dynen. Men det var gode møter og Rakel fikk en sterk tilknytning til Ovenleiren. Siden var hun med som juniorleder. Nå har hun ikke vært på 0ven på flere år. Helene Andersen er nær nabo med Rakel. Hun har hørt at leirstedet brant ned og ville se hvordan det nye Oven var blitt. Stor interesse For mannfolka våre har gjort en betydelig innsats her, berømmer hun og forteller at de i lang tid har kjørt den lange veien for å jobbe dugnad. Bestyrer Terje Søgård forteller at sangkveldene på Oven har blitt veldig populære. Første sangkvelden var det 60 fremmøtte. Neste gang 100. Etter det har det ligget på godt over 100 tilhørere, opp til 150 sier han begeistret. Bestyreren vil gjerne at stedet skal brukes mest mulig. Til sommerens leirer vil alt være ferdig, forsikrer Søgård. Langveis Rakel Rødskar (tidligere Hushovd) og Helene Andersen har kommet den lange veien fra Sande i Vestfold for å være med og synge på Oven. Disker opp I pausen er det kaffe og kaker, pølser og brus. Bak disken står Henriette Søgård, daglig leder Dag Martinsen, Karin Søgård og bestyrer Terje Søgård. 4 april 2012

5 Leder eller etterfølger For tiden fokuseres det mye på gode og sterke ledere i den offentlige debatt og i næringslivet. I noen grad har kanskje dette også smittet over på forkynnelsen? God ledelse er viktig. Det er ingen tvil om at Gud kaller mennesker til å stå i front, både når ting går på skinner, men også for å være plogspiss og bryte nytt land, stake ut ny kurs når det er behovet. Den Gud kaller, den utruster han. Det ser vi gode eksempler på, både i Bibelen og i vår tids kristenliv. Det kan se ut som om Gud vil ta hånd om den opplæringen selv. Josef ble tatt til side og fikk øve seg som bestyrer i Potifars hus og som medhjelper i et fengsel i 14 år. Han lærte ikke bare statsvitenskap og å drifte en offentlig institusjon. Han lærte også ydmykhet og kom nær Gud, før han ble satt til å styre hele Egypt. David ble tidlig salvet til konge over Israel, men det tok tiår før han ble innsatt. I mellomtiden fullførte han sin «utdannelse» blant sauene på betlehemsmarken og i tjeneste hos kongen. Det gikk godt for David. Så godt at kongen følte seg truet. David ble fredløs og familien, som var privilegert med skattefritak som belønning for Davids seier over Goliat, måtte flykte til Moab. David hadde en lang, og til tider nervepirrende, tid som lærling med Gud selv som mester. Hva som kom ut av dette beskriver han på en vidunderlig måte i Salme 23: Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. i Bibelen at Jesus valgte disipler. Da han gjorde det sa han: Følg meg. Han ville ha etterfølgere. I tre og et halvt år fikk disiplene følge Jesus og se hans anskuelsesundervisning på nært hold. Han lærte dem viktige ting som at barna er betydningsfulle, at folk som har tråkket grundig feil kan få tilgivelse og bli tatt inn i varmen igjen og at regler er til for at menneskene skal ha det godt, ikke at folk skal slave under regler og bud. Dette er det ikke så lett for travle ledere, med fokus på visjon, produksjon og budsjetter, å huske på. Disiplene diskuterte ved et tilfelle hvem av dem som var lederen i flokken, og Peter tok en gang et ledelsesinitiativ og ville bygge på en fjelltopp så de kunne bosette seg permanent i Guds herlighet. Sikkert godt ment, men Jesus feide det bort. Han viste disiplene og oss hva som skal være vårt ideal: Et barn, som ikke er fastlåst i meninger og holdninger, som er avhengig og som trenger noen å følge etter. Da Jesus var ferdig med sin gjerning og alt var fullbrakt, var det disiplenes tur til å overta ledelsen. Da ba han ikke disiplene å gå ut i verden og utvikle sterke ledere, men å gjøre disipler etterfølgere. Det er bare når man har lært å være en god etterfølger at man kan være en dyktig leder. En av de store lederne i bibelhistorien, Moses, fikk den ypperste av utdannelse som fantes på den tiden, ved Faraos hoff. Denne lederstilen brakte ham bare i trøbbel. Gud måtte bruke 40 år med Moses i ørkenen for å «avlære» og «relære» egenskaper som tålmodighet og å takle motgang. Jeg hørte en gang en forkynner si at Jesus pekte ut 12 ledere til å være sammen med seg. Det skurrer i mine ører. Det står tydelig NR

6 Ivrig May Synnøve Rygh er en ekte JesusKvinne. Foto: Jon Lauvstad JesusKvinner mobiliserer på Karmøy JesusKvinner på Karmøy opplever vekst og fremgang. Kvinner fra hele øya blir fornyet og fylt med Den hellige ånd. tekst Rose Høiland Siden 2006 har JesusKvinner hatt månedlige møter på Karmøy. Her samles opp mot 150 kvinner. På siste møte var det 180 frammøtte. Flere gav respons på frelsesinnbydelsen. May Synnøve Rygh er Klippen Vedavågens representant i styret. Hun er også en aktiv person i menigheten, men dette med JesusKvinner har engasjert henne sterkt. Samhold på «øya» Først og fremst tenker jeg på enheten. Der er så mange skiller, men på JesusKvinner betyr det ikke noe hvor du kommer fra. Vi kjenner på enheten og samholdet. På øya er skillene mellom de ulike menighetene store. At vi kvinner kan stå sammen, er noe jeg ser kan smitte over til menighetene, og komme dem til gode. JesusKvinner har en visjon. Den appellerer til meg. «En mobilisering av jenter og kvinner i alle aldre til byggingen av Guds rike i hjem og familie, menighetsliv og samfunnsliv.» Ufrelste kommer Mange sier det er enklere å få med seg ufrelste på JesusKvinne-møte. Til det svarer May Synnøve: Jeg vet ikke helt hvorfor. På disse møtene er det full fart, nådegavene er i bruk, det er tilbedelse og svært utfordrende forkynnelse. Dette er ikke lavterskel-møter, men full pakke. Men jeg tror det er det folk lengter etter. Selv har May Synnøve hatt med mange venninner. En ufrelst dame som ble med ville absolutt høre tungetale. Det var det som pirret henne. Jeg vet at folk vil bli utfordret av et budskap som ikke er pakket inn. I møtene er det også matservering og sosialt samvær. Mange ønsker fellesskap, og det er alltid mulighet for forbønn. Vi har egne forbønnsteam. Muligheten for å kunne snakke med noen og bli møtt med omsorg er alltid til stede. Vi har sett at flere har blitt utfordret i sine personlige liv. Dette får ringvirkninger i menighetslivet. Kvinner tar i bruk nådegavene. De kjenner kanskje en større frihet på JesusKvinne-møter? Oppslutningen rundt JesusKvinner på Karmøy viser tydelig at det er en lengsel hos mange kvinner etter mer av Gud. Ny type utfordringer May Synnøve kommer også inn på noen av utfordringene jesuskvinnene møter. Mange kvinner blir møtt av Jesus og får en brann og iver som de tar med til menigheten sin. Men siden ektefellen ikke har opplevd det samme, har flere erfart at det blir et gap i parforholdet. Det høres kanskje banalt ut, men vi ser at når kvinnene møter Gud på denne måten, er det mange menn som ikke henger med. Hvilket tilbud er det for dem? JesusKvinner er ikke ment å være en erstatning for menigheten. Det skal være til oppbyggelse for å mobilisere kvinner i alle aldre til å bygge Guds rike i og ut fra sin lokale menighet. 6 april 2012

7 Lovsang og tilbedelse stod sentralt på JesusKvinnermøtet. Kvinner vær gode nyheter Rachel Hickson brakte gode nyheter til kvinnene på Karmøy. Rachel Hickson formidlet et utfordrende budskap under JesusKvinne-møte på Karmøy. tekst Rose Høiland foto Jon Lauvstad Det er tid for kvinnene å tale. Vi er gode nyheter og det er vi kvinner som har fått talegavene, sa Rachel Hickson da hun talte i et kvinnemøte på Karmøy i februar. Vi kan være på vårt beste og på det verste. Så vi må åpne munnen og være gode nyheter, sa hun. Kvinner skaper hjem og kvinner bringer med seg en annen atmosfære. Når det bare er menn blir det lett sterilt og kjedelig. Her har vi en oppgave. Tabita i Bibelen var en kvinne som viste omsorg. Da hun døde hentet de Peter. De sa: Ikke la henne dø. Se hva hun har betydd for oss. Hvem roper til Gud for deg når du går bort? Hva har du betydd for de rundt deg? Vær gode nyheter der du bor, i din familie, i ditt hjem. Kvinner sitter på så mye ressurser, frossen kapital. Men nå er det tid for å tale, tid for å være gode nyheter. Helen Azer delte i avslutningen et bilde om en puppe som bryter ut og blir til en sommerfugl. Vi er ment å være som sommerfuglen. Gud ønsker å bringe oss ut av skallet og sette oss i frihet. I avslutningen av møte søkte flere forbønn og flere gav respons på frelsesinnbydelsen. Vil du bli Det gode budskaps Ambassadør Vi trenger ambassadører over hele Norge for å representere vårt blad og melde fra om små og store hendelser som skjer blant de frie venner. Har du anledning til å skrive om dette selv, er det strålende. Hvis ikke, trenger vi en henvendelse med informasjon om hva saken gjelder så vi kan lage den selv. Du må kunne følge med i hva som skjer på ditt lokale plan. Vi er interessert i alt fra spesielle gjestetalere, hendelser og arrangementer, men også samtaler med lokale entusiaster. Du bør helst kunne uttrykke deg godt skriftlig, eller kanskje ha lyst til å lære dette. Du vil få coaching og jevnlige drypp med informasjon om hvordan skrive informativt og lettlest. De avanserte med masse innstillinger er det lettere å gjøre feil med. Den jevnlige coachingen vil også innbefatte opplæring i hvordan ta gode pressebilder. Er du sikker på at du vil bli ambassadør, send en meil til dgb@ dfef.no med tittel: Jeg vil bli DGB-ambassadør. Fortell om deg selv. Ønsker du å vite mer, send meil med tittel: Spørsmål om DGB-ambassadør. Hører fra deg! Oddwin Solvoll Redaktør Du bør ha et digitalt kamera og håndtere dette greit. Et vanlig småbildekamera fungerer godt til de fleste oppgaver. NR

8 Det estetiske mennesket Del 1 «Det moralske og etiske skifter med tider og kulturer, men det estetiske er evig.» Av Bjarne Staalstrøm Paul Gerhard Det greske ordet for estetisk er aisthetikos, og det betyr i daglig tale følsom. I prestasjonssamfunnet regnes det for et handikap å være følsom. De pragmatiske (forretningsmessige, saklige, handlekraftige) er etterspurt. Man kan ikke leve etter følelsene i en verden som krever ekspertise, effektivitet og resultater. Her nytter det ikke å være sentimental. «Den enes brød den annens død!» Kanskje har det alltid vært slik, men mye tyder på at velferdssamfunnet i Vesten slår alle rekorder. Det er ikke plass for det romantiske, estetiske og følsomme. Mennesker som er reflektert sårbare, havner lett blant de deprimerte og utbrente i en kald, egoistisk og jantelovpreget virkelighet. Jeg var en gang i et møte og kom til å si at jeg var romantiker. Da så en kollega på meg med en slags undring og sa med hard stemme: «Det er i hvert fall ikke jeg!» Han påberopte seg å være et praktisk, strukturert menneske, som om det nødvendigvis var det motsatte. Kanskje er det snart ingen plass for det estetiske, for vitenskapen om og opplevelsen av det skjønne og vakre. Det er tillatt å snakke om kunst og kultur så lenge det ikke går følelser i det. Det greier seg med en nøktern vurdering og forstå-seg-på-holdning. Jeg registrerte at under en utstilling av den schizofrene kunstmaleren Carl Fredrik Hill (1856), pratet folk høyrøstet og faglig, men jeg måtte snu meg mot vinduene og tørke vekk tårene Bildene var et møte med lidelsen. Det finnes masse god litteratur om estetikk, også om estetikk og kristendom (H. Ording 1929). Da er det relevant å stille det estetiske og etiske mot hverandre. Selv er jeg bortimot enig med Spinoza som tillater seg å mene at det ikke får hjelpe om våre tanker og handlinger ikke er så etisk korrekte, bare de er vakre. Det handler om motivet; kjærligheten og det gode hjertet. Det hendte faktisk at Jesus selv brøt normetikken (loven) for å hjelpe mennesker i nød. Det var vakre handlinger da han ga folk helsen igjen på sabbatsdagen. Det måtte ha vært en estetisk opplevelse å se alle de glade menneskene? Du estetiske menneske: Ikke skam deg over tårene eller din ukontrollerte latter. Når du impulsivt lar deg gripe av det skjønne og formfullendte, eller lar deg rive med av det dramatiske. Du er et levende menneske! Følsomheten kan være som om «nervene ligger utenpå huden» (Arne Næss), til smerte og fortvilelse, men det er verd prisen når dine øyeblikk fylles av undring og begeistring. De selsomme stundene er det nærmeste du kommer Paradiset i denne bortkomne verden. Les Salomos Høysang. Det er verdens vakreste lyriske dikt. 8 april 2012 Fast spaltist, Bjarne Staalstrøm (88), er også tidligere redaktør i DGB. Han har hatt stor betydning for De frie evangeliske forsamlinger gjennom generasjoner.

9 Tilbakeblikk 25 år siden Ensomme predikanter DFEFs konferanse for predikanter eldste og misjonærer i Kristiansand, avsluttet med et møte for forkynnere ute og hjemme. Det viste seg å bli det alle hadde behov for, en sammensmeltende og fortrolig samtale med gjensidig forbønn. Det finnes neppe noe arbeidsfellesskap hvor det er slik behov for gjensidig sjelesorg og åpenhet som i en predikantflokk. På den ene siden må en forkynner i et frikirkelig samfunn være Olje fra Sareptas krukke individualist av Guds nåde. Man er først og fremst alene med sitt kall og det ansvar man føler for å realisere det. Bare den blir i en livslang tjeneste i Guds rike som bæres av et overordnet kall og føler seg forpliktet på det. Misjonssekretær Olav Fjalestad til Kongo I anledning 25 års jubileet for De Frie Evangeliske Forsamlingers misjonsarbeid i Kelle distrikt i Kongo, som blir feiret i helgen mai, reiser misjonssekretær Olav Fjalestad til Kongo 12. mai Vi er glad for at Misjonsutvalget har tatt imot innbydelsen til Kongo og sender vår nye misjonssekretær til jubileet. 50 år siden En virkningsfull preken En ung kone som var en oppriktig kristen, hadde en mann som ikke var interessert i kristendommen. En dag sa hun til sin far: «I flere måneder har jeg dessverre ikke gitt min mann noen skikkelig undervisning. Jeg har ikke hatt mot nok til å preke for ham. Jeg har bare hjulpet ham alt jeg orket med arbeidet, og så har jeg ikke latt meg irritere av noe som helst bare for å gjøre ham til lags. Og vet du at han har vært så elskverdig mot meg at du kan slett ikke tro det. Han er hjemme hos meg hver eneste kveld, og han går aldri fra meg.» Den gamle hvithårede faren omfavnet sin datter og sa leende: «Og du tror at du ikke har preket for ham! Du har bare holdt en preken for ham uten ord, og slike prekener er som oftest de aller beste.» Det hadde vært gilt å hatt mere tid, når en først var kommet til Østlandet, 60 mil fra Volda, men bedre lite enn intet. Ikke det, der er ingen mangel på vitner, men for oss fra periferiene er det forfriskende av og til å møtes med vennene østpå igjen. Denne gangen var det jo møtet i Misjonsutvalget som var hovedærendet, men fikk også anledning å besøke Drammen, Berøa, Pukerud, Sætre og «38». Troskjemper kan tvile David var bare en unggutt da han ble salvet til konge over Israel. Så ung var han at han ikke ble regnet som mann og var ikke med da profeten Samuel innkalte til offerfest for å salve en av Isais sønner. Men guttungen ble hentet i hast, og Samuel kunne fullføre oppdraget. Fra den dagen fikk David en spesiell velsignelse over sitt liv. Det er ikke bare enkelt å være Herrens salvede. Gud var med David på en slik måte at det ble lagt merke til. Kong Saul følte dette truende. Han dannet seg tanker om at David var ute etter ham for å få kongemakten. Flere ganger forsøkte han å drepe David. Først ved å kaste spydet etter ham i et rom. Saul var en øvet kriger og dyktig spydkaster. Alene i et rom med David ubevæpnet, burde en avretting være en enkel sak. Saul kastet spydet. Men unggutten bøyde seg unna og kom seg bort. Selv Saul skjønte at Gud var med David og ble enda mer redd. Siden gikk kongen etter David med flere tusen mann. David kom seg alltid unna, og ved to anledninger var han alene med kongen, og mennene hans oppfordret ham til å ta kongen av dage. Dette var ikke uvanlig for dem som hadde ambisjoner om å bli landets leder. Men David irettesatte sine menn: Ingen kan ustraffet legge hånd på Herrens salvede, sa han. Ved begge anledninger lot han Saul gå fri. Selv om David gang på gang erfarte Guds hjelp og utfrielse, ble presset til slutt for stort for ham. En dag kommer Saul til å lykkes med å ta livet av meg, tenkte David. Det kan se ut som om han tvilte på at Gud hadde skikkelig styring. Det hender at troskjemper tviler. Det betyr ikke at de vendte Gud ryggen. Det betyr ikke at de har mistet målet av syne. Troskjemper kan tvile fordi de ikke er mer enn vanlige mennesker. Ingen har vel så sterk tro at det ikke er fnugg av tvil, ingen tviler så sterkt at det ikke er et korn av tro der. Tvil er en naturlig del av troen slik lys skaper skygge. Men man behøver ikke å bosette seg i skyggen. David lot tvilen slippe til en kort stund. Så kom han styrket tilbake og ble innsatt som konge i Israel. OS 1 Sam 27,1: David sa til seg selv: «En dag kommer jeg likevel til å miste livet for Sauls hånd». NR

10 Bilder Søndagsskolen i Betania, Kopervik: Hurlumhei-marked samlet inn penger til brønn En spontan idé om gavmildhet ble raskt satt ut i livet i Betania, Kopervik. Ansiktsmaling, «Syden-tur» og brukte leker blir en brønn i Etiopia Hurlumhei! Søndagsskolen på Betania Kopervik arrangerte 29. januar «Hurlumhei-marked». Søndagen før hadde de snakket om gavmildhet på søndagsskolen, og de fikk en idé om hvordan dette kunne praktiseres. Vi utfordret hver familie til å ta med seg en aktivitet de kunne samle inn penger på søndagen etter, for eksempel vaffelsalg, ansiktsmaling og lignende. Vi sendte flere invitasjoner på facebook, og hang opp plakater i nabolaget. Det var også mulig å gi penger i en kiste uten å kjøpe noe. Vi hadde jo snakket om tempelkisten og den fattige enken i Markus 12, Det ble en spennende søndag Omtrent 50 store og små kom på arrangementet. Mange hadde kommet på gode ideer. Man kunne få kjøpt lapper, smoothie, popcorn, gjette antall legoklosser eller godteriting i et glass, innendørs «Syden-tur», kjøpe brukte leker, delta på «Kims lek» og ansiktsmaling. Tekst: Anne Marit Pedersen foto: Per Wathne og Espen Pedersen Det var også salg av etiopisk mat. Dette var litt stilig, siden pengene vi fikk skulle brukes til en brønn i Etiopia. Målet var å samle inn minst kroner. Vi fikk inn omtrent kroner. Beløpet er nå oversendt Ungdom i Oppdrag i Skien. Nå gleder vi oss til å se brønnen stå ferdig, bygget ved hjelp av penger fra oss og NORAD-midler. Alle syntes arrangementet var veldig gøy, og at det må gjentas. De fleste som går på søndagsskolen tilhører ikke menigheten. Da er det spesielt kjekt å oppleve at de blir så engasjerte. 1 Tilfreds: Benedikte Pedersen (6) har fått en vakker sommerfugl midt i ansiktet. Det ser hun ut til å være fornøyd med. 2 Interessert: Noen hadde tatt med brukte leker for salg. Når lekene skiftet eier ble det til vann i Afrika Hurlumhei! 3 Pyntet: Også voksne lot seg rive med. Her er det Per Wathne som har betalt 20 kroner for å bli malt i ansiktet. 4 På langtur: Leif Harald Langåker og Andreas Tjøsvoll har betalt billett for en «Syden-tur». Med på reisen har de levende musikk, spilt av Espen Pedersen 5 Smakfullt: Sulten eller tørst? Her får du kjøpt lapper og smoothie. Popcorn Selger: Magnus (10) har ordnet med popkorn som han selger i små kopper. Hans engasjement bidrar til å hjelpe fattige i Etiopia. 10 april 2012

11 NR

12 Bibelundervisning av John Wesley ( ), grunnlegger av Metodistbevegelsen. Den ble en forløper for flere friere bevegelser som oppstod på begynnelsen av 1900-tallet, blant andre Helliggjørelsesbevegelsen, Pinsebevegelsen og De frie evangeliske forsamlinger. Her skal vi følge John Wesleys undervisning om Kristi fullkommenhet i to deler. Hvordan er en kristen ikke fullkommen Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen (Fil. 3,12). Det finnes knapt noe uttrykk i Den hellige skrift som har vakt mer forargelse enn dette. Ordet fullkommen er det mange som ikke tåler. Bare det å høre ordet er for dem en provokasjon, og den som forkynner fullkommenhet og forsikrer at det kan oppnås i dette livet, lever i stor fare for å bli anklaget. Enkelte har derfor gitt det råd at man bør helt avstå fra å bruke dette uttrykket ettersom det er heftet så stor forargelse ved det. Men finner vi ikke dette i Guds ord? Hvis det er tilfelle, hvem har da myndighet til å be Guds budbærere å avstå fra å nevne dette? Derfor: Alt hva Gud har talt vil vi også forkynne, enten folk vil lytte eller ikke. For at de som er oppriktige av hjertet ikke skal fare vill, verken til høyre eller til venstre, bør vi forklare Ordets betydning. Da kan vi få den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus (Fil. 3,14). Dette er meget nødvendig da apostelen i to vers før dette sier at han ikke er fullkommen. Likevel benevner han rett etter, i det 15. verset, både seg selv og andre som fullkomne. La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn (Fil. 3,15). I denne utredningen vil jeg forsøke å vise, 1: På hvilken måte er en kristen ikke fullkommen, 2: På hvilken måte er han fullkommen. En kristen er ikke fullkommen Først skal jeg altså prøve å vise på hvilken måte en kristen ikke er fullkommen. Både fra vår erfaring og fra Skriften fremgår det at kristne ikke er fullkomne i kunnskap. De er ikke så fullkomne i dette livet at de har all kunnskap. I likhet med andre mennesker vet de kristne mye om denne verden, og de kjenner den kommende verden og de allmenne sannhetene som Gud har åpenbart. De kjenner til og med en del som det naturlige mennesket ikke vil ta imot, da det må forstås på en åndelig måte Del 1 av 2 John Wesley: Kristi fullkommenhet (1. Kor. 2,14). Da snakker vi om den kjærlighet som Faderen har vist dem, at de skal kalles Guds barn (1. Joh. 3,1). De kan kjenne hans ånds mektige virksomhet i sine hjerter og se at han styrer deres veier og lar alle ting tjene til deres beste. Men alt det de kristne ikke kjenner til, er det umulig å telle. I dette livet forstår vi bare stykkevis (1. Kor. 13,9). Vet nok til ikke å gå vill Om frelsen har vi fått lærdom av Gud. Hellighetens veg, som Faderen har lært oss, er så tydelig at den som vandrer på den går ikke vill (Joh. 6,45). Selv de mest kompetente mennesker kan, selv om de er på vakt, forstå Den hellige skrift på en feilaktig måte. Det gjør vi hver dag. Det er grunnen til at Guds barn ikke kan enes om tolkningen av mange forhold i Skriften. Ulike meninger er derfor ikke et bevis på at man ikke er et Guds barn, men at vi ikke kan forvente at noen er uten feil, eller allvitende. Illustrasjon: Dryp 12 april 2012

13 Noen vil kanskje imøtegå dette og innvende at apostelen Johannes taler til sine brødre i troen og sier «dere har salvelse av Den hellige og vet alt» (1. Joh. 2,20). Denne utlegningen er enkel: Dere vet alt som er nødvendig til sjelens helse. At apostelen ikke hadde til hensikt å gi disse ord uinnskrenket betydning fremkommer av at en disippel ikke står over sin mester (Matt. 10,24), og at Kristus selv, som menneske, ikke visste alt. Dagen og stunden han skulle komme tilbake, visste han ikke (Mark. 13,32). Kristne har svakheter og lyter Altså er ikke kristne mennesker så fullkomne at de ikke kan regnes som uforstandige eller gjøre feil. Vi kan også legge til; være uten svakhet eller lyte. La oss bare være nøye med å forstå disse ordene rett, så vi ikke overfører det til noe som åpenbart er synd. Noen kan for eksempel si: Alle mennesker har sin svakhet, min er drukkenskap. En annen har urenhetens svakhet, noen misbruker Guds navn eller kaller sin bror for dåre. Det er klart at alle som uttaler seg slik, vil, med alle deres svakheter, gå direkte til helvete (Matt. 5,22). Det jeg siktet til da jeg nevnte kroppslige svakheter var en svak eller treg forstand, uklarhet i tankene, å ha vanskelig for å uttale seg, og tusen andre lyter som det ikke er mulig å nevne. Dette er feil og lyter som forekommer hos de beste mennesker i større eller mindre grad. Fra disse kan ingen håpe på å bli fullkomment befridd. Vi kan heller ikke forvente å bli helt fri fra fristelser. En slik fullkommenhet tilhører ikke dette livet. Nå finnes det mennesker som med slik iver fordyper seg i urenhet at de ikke merker fristelsene, ettersom de ikke gjør noen motstand mot dem. Det er også mange som sjelens vise fiende ser sover dypt i en død formell gudsfrykt. Derfor frister han dem ikke til grov synd for at de ikke skal våkne før de styrter ned i evig ild. Selv Guds sønn, ble fristet helt til slutten av sitt liv. Derfor må hans tjenere forvente å bli fristet. For, det er nok for en disippel at han blir som sin mester (Matt. 10,25). Kristi fullkommenhet innebærer altså ikke, som noen forestiller seg, at man unngår å være uforstandig, gjøre feil, ha svakheter eller få fristelser. Et annet navn på dette er hellighet. Alle som er hellige er altså i bibelsk forstand fullkomne. Uansett hvor langt et menneske har kommet i hellighet, må han likevel vokse i nåden hver dag og gå fram i Guds kunnskap og kjærlighet. Neste måned ser John Wesley på hvordan en kristen er fullkommen. Betel, Harestua Søndag 15. april kl. 17:00 «Betel hjemme» Søndag 22. april kl. 11:00 Speidergudstjeneste Tobias Gutmann taler. Utdeling av ferdighetsmerker til nye speidere. «Kirkekaffe». Menigheten Betel Harestua har gått inn for å ta en profil i forbindelse med Naturlig menighetsutvikling. I en slik profil, eller test, finner menigheten ut hvilke områder den er god på og hvilke sider som kan forbedres. Det gir en pekepinn på hvor man best kan bruke ressursene på forbedring. Lykke til! Fløenkirken, Bergen Besøk fra Ramallah Søndag 18. og tirsdag 20. mars fikk vi besøk av den arabiske pastoren Isa Bajalia. Isa er pastor for en pinsemenighet i Ramallah og har vært det siden tidlig på 90-tallet. Han har også drevet skole og forskole i Øst-Jerusalem og driver skole i Negev. I høst var han på misjonsreise i Egypt og Tunis. Han presenterte ferske inntrykk fra kristnes situasjon i den arabiske verden, og han fortalte om hvilken pris mange kristne må betale for sin kristne tro. klipp fra nettet Kristi Menighet, Halden Søndag 4. mars kl inviteres alle til menighetens årsfest. Dette er også dagen da vi skal holde avskjedsfest for vår tidligere pastorfamilie som avsluttet sin tjeneste ved nyårskiftet. Familiekoret synger og Bjørn S. Olsen forkynner Guds ord. Det blir servering. På bildet ser vi familien Olsen slik de så ut da de kom til Halden for snart 6 år siden. Heldige ungdommer Husk ungdomstreff sitt ungdomsmøte til fredagen. Bjørnar Bromander Adolfsen skal ha andakt og Marita leder i lovsang. Mat i kjelleren etterpå. Betania, Kristiansand Frisk satsing i Ghana: NR

14 I over 20 år har Johannes Wilskog vært kontaktmann for Betania, Rygge. Han fungerer også som «overvaktmester», klipper plen og måker snø. To til fire ganger i uken sykler han halvannen times tur med sine to hunder. Det skal være trivelig å gå på møte i Betania, Rygge. Det sørger blant andre Johannes Wilskog for. Johannes Wilskog i Betania, Rygge: Leder menighet med humor og vekt på trivsel Det gode budskap har vært på besøk hos menigheten i Betania, Rygge, i Østfold. I snart 115 år har den lille menigheten holdt sine møter og arrangementer. De har blitt en sammensveiset gjeng som legger mye vekt på trivsel og det sosiale. Vi mistenker at noe av dette har smittet av fra kontaktpersonen, Johannes Wilskog (76), som også er menighetens humorist. Det går ikke lenge mellom hver gang han slår til med en lun kommentar. Også jeg har vært ung meget ung, sier han nesten unnskyldende. Tidlig preget Johannes vokste opp i pinsemenigheten på Svae bedehus i Skiptvedt. Der var Marit og Knut Bergh forstanderpar. De var veldig flinke til å ta seg av ungdommen, husker Johannes. Det har satt sitt preg på ham. Da han kom ut i sivilarbeid var han sammen med flere unge brennende gutter som siden skulle bli forkynnere. Der var Egil Solheim, David Østby, Ottar Hansen, Villy Armand Syvertsen og flere. Det er lenge siden, omtrent på den tiden Noas Ark strandet, ifølge Johannes. Som den sosiale person Johannes er, har han pleid flere av disse bekjentskapene opp gjennom årene. Fast inventar Etter sivilarbeid fikk han jobb på meieriet i Moss og begynte i Filadelfia. Men hos de frie, på «Logen», var det mer ungdommer, så han gikk der også og begynte i ungdomsmusikken, ledet av Kjell Busch. En dag de hadde friluftsmøte i parken var noen logeungdommer, som hadde jobb i Oslo, med. Etter møtet ble de stående og prate og Busch sa: Jeg er gift, så det passer ikke at jeg følger Jorun hjem. Men du, Johannes, kan jo gjøre det. Mer skulle ikke til før Johannes ble fast inventar i Logen. Nå har han og Jorun vært gift i 52 år og har fire voksne døtre sammen. Skal leve evig Johannes Wilskog har vært kontaktmann for menigheten i over 20 år og kasserer enda lenger. Da kommer kontakten med predikantene fra gammel tid godt med. Betania har ofte besøk av pinseforkynnere. Nå har jeg gått i tenkeboksen for å få andre til å ta over. Du skjønner dattera mi sa til meg at «du lever jo ikke evig heller, da». Jeg svarte: «Jo, det har jeg da tenkt å gjøre». Johannes berømmer menigheten for å være veldig tolerante. Det har ikke vært noen konflikter og han har aldri fått en klage på ledelsen. Wilskog kan ta en alvorsprat også. Men ofte lurer det humoristiske rett bak alvoret. For eksempel at det ikke alltid er lett å forklare frelsens vei til himlen: En biskop på besøk skulle innom posthuset og spurte en liten gutt om veien dit. Gutten forklarte og biskopen takket og sa: Nå kan du komme i kirken på søndag så skal jeg forklare deg veien til himlen. Det tror jeg ikke du klarer, svarte gutten. Du vet jo ikke engang veien til posthuset. 14 april 2012

15 DGB besøker betania, rygge Sang, musikk og sosialt samvær Svinger Solveig Andersen og Else Olsen er henholdsvis musikkleder og kontaktperson for menighetsmusikken. De har valgt å holde på den gamle menighetsmusikkstilen, noe det svinger godt av. Tirsdag hver fjortende dag er det musikkøvelse på Betania. Et tyvetalls personer samles til øvelsene. I alt vi gjør legger vi vinn på å ha en god sosial tone, forklarer Solveig Andersen som er musikkleder sammen med Ivar Johansen. Han var ikke til stede da Det gode budskap besøkte Rygge. Salen var tom, med bare undertegnede som lytter. Men plattformen var full, sangen og musikken kraftig. Menighetsmusikken sang den ene sangen etter den andre av «de gamle gode», som Solveig uttrykte det. Sangen ble akkompagnert av piano og tre gitarer. Vi er en kjempeflott gjeng som trives med å være sammen. Det at vi har et felles mål gjør at vi blir sammensveiset, sier hun. Holder ut Du må få med at mange startet som små og har holdt ut siden, sier en av sangerne, Ingrid Kristiansen i det hun går forbi. Solveig kompletterer at det som i dag er menighetsmusikken egentlig er den gamle ungdomsmusikken i Betania, Rygge. Flere av deltakerne har vært med i mer enn 50 år. Else Marie Olsen er kontaktperson for musikken. De som ønsker besøk av musikken, og det er det rett som det er, kan ta kontakt med Else. Jeg begynte i 1969, smiler Else. Da var det en av ungdommene som ble gammel nok til å kjøre bil. De kom innom og hentet meg, forteller hun. Siden da har hun vært trofast med. Sosialt med «halvgode kaker» Etter en god times øvelse går det kjapt å rydde plattformen for bøker og instrumenter. Så beveger de seg ned i kjellerstua. Der er det kaffe og muffins. Er dette noe de gjør fordi det er besøk, undrer vi. Nei, slik har vi det på hver øvelse. Av og til er det bare kaffe og kjeks, andre ganger «halvgode kaker», som i dag, men noen ganger er det noen som trår til og disker opp med skikkelig kakeservering, forteller Else Olsen. Praten går livlig. Det er ikke vanskelig å finne på noe å snakke om når man har vært sammen i 50 år. Lydmann Audun Andersen styrer lyden når menighetsmusikken synger. Søtt Kari Gebur Martinsen og Wenche Merete Johansen viser fram et brett hjemmebakte muffins de koser seg med etter øvelsen På besøk i Betania, Rygge: Oddwin Solvoll NR

16 Ledere Med en flat lederstruktur går menighetsledelsen på omgang mellom de fem eldstebrødrene. Fra venstre sitter Ingar Andersen, Kjell Olav Johansen, Øyvind Kristiansen, Johannes Wilskog og Egil Andersen. Lederne i Betania, Rygge: Sosialt samvær og Guds ord gjør sterk De fem eldstebrødrene i Betania, Rygge, har erfart at det er styrke i sosialt samvær knyttet opp mot Guds ord. Dette ligger bak når de leder menigheten. Vi har tatt et valg om å holde på den gamle menighetsmusikkstilen. Det har vi fått god respons på. Hvorfor i all verden skal vi begynne med noe moderne greier da? undrer Kjell Olav Johansen. Vi sitter rundt et bord med kaffe og kaker og menighetens fem eldstebrødre forteller, nesten i munnen på hverandre, om hvordan de har det i Betania, Rygge. De fem er Ingar Andersen, Kjell Olav Johansen, Øyvind Kristiansen, Johannes Wilskog og Egil Andersen. De har en hyggelig og jovial tone og vi kan merke på hvordan de slipper hverandre til og bekrefter hverandres uttalelser, at eldsterådet er en godt sammensveiset enhet. Alle leder Vi har ingen forstander og en flat struktur på eldsterådet vårt, forteller Ingar. Rollen som ledende eldste går på omgang. Da får hver og en lede like mye. Men vi skyver han Johannes foran oss, så han er litt mer i tet enn oss andre, sier Kjell, og så ler alle godt. Hvis jeg forstod riktig, forklaringen som alle kom med på en gang, er Johannes kontaktperson og har ansvar for å skaffe forkynnere til møtene. Gjennom årenes løp har han opparbeidet en betydelig kontaktflate. Mange av predikantene som besøker Betania er pinsevenner. Johannes har nær kontakt med pinsen. Hvor mange medlemmer som er i menigheten er de ikke helt sikre på, men det går 40, 50 på møtene. Og noen er døde, men det er de sikreste vi har, skyter Johannes inn. Han har alltid en lun kommentar for hånden. Betania er en ekte fri forsamling. De har en menighetsprotokoll, men rapporterer ikke til myndighetene. Ringte gamle barn Egil vil skifte tema og fortelle om menighetens satsingsområde, et lavterskeltilbud med sangkveld på Betania. Det begynte med at de ringte gamle søndagsskole- og juniorbarn. Noen hadde ikke vært på Betania på 35 år. Brødrene innrømmer gjerne at det var en høy terskel å ta de første telefonene. Men responsen var så god og vi hadde mange hyggelige samtaler, sier Øyvind. Betania var fullsatt fra første sangmøte. Mange frammøtte var ufrelste. Etter sang og tale var det sosialt samvær, forteller Egil. 16 april 2012

17 DGB besøker betania, rygge DGB besøker betania, rygge Driftig Det er mye aktivitet i Betania. Men eldstebrødrene er bekymret for at det ikke er barnearbeid der lenger. Alt ligger til rette. Er det noen som kan ta på seg oppgaven, undrer de. Dette tiltaket har blitt så bra at menigheten har det som satsingsområde. På den måten når de ufrelste og får kontakt med bygdens folk. Søstermisjonen har vært i gang lenger enn det har vært eldstebrødre i menigheten. Det er ivrige damer som møtes annenhver uke på Betania. De synger, leser Ordet, har det sosialt sammen og samler inn penger. I årevis har de vært fast støtte for misjonærene Borghild og Eddie Bakke og mer sporadisk støtte til andre misjonærer. Søstermisjonen støtter også fast Radio øst, den kristne lokalradioen i Østfold, og DFEFs arbeid i Nord-Norge. Bønn er god trening For et par år siden fornyet de bønnemøtene, og holder det regelmessig en gang i måneden. Ti til 15 personer sitter i en halvsirkel mens en innleder om et tema. Siden snakker de sammen og utveksler erfaringer rundt dette tema. Etterpå er det bønn. Foran halvsirkelen setter de en tom stol, en bønnestol. Der kan noen sette seg og blir da bedt for av alle. Vi har et veldig godt bønnefellesskap, mener Ingar og tror at det å be høyt i en liten gruppe gir god trening til siden å be høyt i møter. De fem lederne uttrykker bekymring for manglende barnearbeid i menigheten. Vi har ikke så mange barnefamilier i menigheten. Da mangler vi den faste stammen av barn å bygge arbeidet rundt. Det er et fast bønneemne at dette må opp og gå igjen, er brødrenes bønn. For barna er menighetens framtid. De vil gjerne komme med en appell gjennom Det gode budskap om noen føler seg kallet til å være barnearbeider, så er det behov i Rygge. Nå ser vennene i menigheten fram til menighetsturen i midten av mars. 30 personer har meldt seg på. Det er tre forhold de legger vekt på: Sosialt og hyggelig samvær, fritid og en åndelig del med møter og bibeltimer. Ragnhild og Osvald Instebø blir med og skal tale over emnet: Styrken av fellesskapet i menigheten. Vi ser at det er en styrke for menigheten med sosialt samvær knyttet sammen med Guds ord, forsikrer Øyvind. Vi opplever gode møter og har en optimistisk stemning. Vi legger vinn på å være romslige så det er plass for det impulsive i møtene, avslutter Ingar Andersen. NR

18 Svein Kåre Dahl er ny bestyrer på Solstrand: Dette stedet har betydd mye for meg Svein Kåre Dahl har feriert på Solstrand Camping i alle år. Der fant han også sin livspartner. Nå gleder han seg til å ta fatt som daglig leder. Tekst: Oddwin Solvoll Svein Kåre Dahl (23) er ansatt som ny bestyrer på Solstrand Camping, en campingplass eiet av flere menigheter på Sør- og Vestlandet. Solstrand ligger ved sjøen, ved utløpet av Audna-elva. Stedet har i over 40 år vært drevet som leirsted og bibelcamping, og er nå bygd ut til et moderne ferie- og konferansesenter. Da Det gode budskap ringte Svein Kåre for en prat hadde han vært ansatt i en snau uke. Hva fikk deg til å søke denne stillingen? Jeg synes dette var spennende. Jeg har feriert her i alle år og har blitt veldig glad i plassen. Når det ble mulighet til å være med å utvikle stedet videre, kunne jeg ikke dy meg, svarer Dahl. Tenkte nei og sa nei Svein Kåre er nygift, for bare et år siden, og fortsatt i etableringsfasen. Han mente egentlig at denne jobben ikke passet i hans situasjon, men flere av dem som kjenner ham og stedet, mente at det kunne være en god løsning. Jeg tenkte nei, og sa nei, men det ble nå slik likevel, sier han kort og greit. Han har ikke brent alle broer. Fra jobben som produksjonsansvarlig i CEMO har han permisjon. I denne jobben produserte Svein Kåre kaffe, krydder og te. Krydrer det tilværelsen å jobbe på Solstrand? Til nå, ja! svarer han og blir ivrig når han forteller om planer han har. Fortell om den nye bestyreren. Om meg selv? Ja, skal vi se. Jeg kommer fra Vedavågen på Karmøy, fra en familie som er aktiv i Klippen. Jeg var bare 13, 14 år da jeg begynte som søndagsskolelærer. Siden ble jeg med i ungdomsarbeidet, ble med i styret da jeg var 15, 16 år. Aktiv i bevegelsen Svein Kåre forteller om en aktiv tid i menigheten og som styremedlem i DFEFs Barne- og Ungdomsråd, BUR. Der har han vært i seks år. I menigheten deltok han også i lovsangsteamet og spilte trommer. Han spiller også en del andre instrumenter, medgir han. I 2006 startet to kompiser og jeg et stort felles ungdomsarrangement. Ungdommer fra flere ulike menigheter og samfunn ble med. Vi leide hall og lydutstyr til et to dagers arrangement med ungdomsmøter og konsert på kveldene og opplegg for familien på dagen. Mange lokale krefter fikk slippe til. Noen var negative og sa at dette kom til å gå med underskudd. Men så vidt jeg husker kunne vi sende kroner, overskuddet, til misjonen i Argentina, slik vi hadde lovet. Sammen på Norges sydspiss Du sier at du er nygift. Hva heter hun og hvordan traff du henne? På Solstrand! Dette stedet har betydd mye for meg svarer bestyreren. Han hadde vært hele ferien på Solstrand med familien og hadde bare få dager igjen før han skulle hjem og avlegge fagprøve. Da kom hun på ferie, Hanne Årre Gundersen. Sammen med andre venner ble de invitert med for å vise noen tyskere Lindesnes Fyr. Hanne og jeg havnet i samme bil. Vi snakket mye, og på fyret ble vi sammen på Norges sydligste punkt. Svein Kåre dro hjem og avla fagprøven, reiste så tilbake til en utvidet ferie. Halvannet år etter giftet de seg, i januar i fjor. Hanne studerer for å bli dyrepleier. Hvert semester er hun to og en halv måned i Danmark. Når hun er i Norge jobber hun på Mandal dyreklinikk. Vi kommer ikke til å være som tidligere bestyrerpar hvor begge er ansatt. Her er det jeg som er bestyrer mens Hanne har sin jobb og studium. Hun kommer likevel til å bli engasjert når hun er her, forsikrer Svein Kåre. Økonomi en utfordring Hva ser du som den største utfordringen? Økonomien, definitivt. Jeg har hørt at den kunne vært bedre. Derfor vil jeg 18 april 2012

19 l a n d s m ø t e o g sommerstevne konsentrere meg om markedsføring. Tror vi har et stort potensiale i hvordan stedet kan brukes, mener Dahl. Han røper planer han har med å innrede et stort loft til møtesal og ungdomsrom. Det kan gjøre Solstrand interessant for flere grupperinger, også utover høsten og vinteren. Det viktigste er likevel leirer og kristne konferanser. I denne tiden er det hektisk og bånn gass. I sommer er DFEFs Landskonferanse og Sommerstevnet lagt til Solstrand. Da leier han inn et tilliggende jorde til økt campingplass og parkering. Det blir flere gjester både før og etter stevnet og dermed bedre inntjening. Det ser bestyreren lyst på. Den nye bestyreren omtaler seg selv som ingen handyman. Han kaller seg datafrik og teknofrik med interesse for administrasjon og markedsføring. Det håper han kan komme til nytte i arbeidet som daglig leder. En del praktiske vaktmesteroppgaver må jeg bare lære meg, sier den nytilsatte bestyreren på Solstrand, Svein Kåre Dahl, som gleder seg til å ta fatt på oppgavene. Svein Kåre Dahl er nytilsatt som bestyrer på Solstrand Camping. Nå er det stille her. Men han gleder seg til sommeren. Da blir det bånn gass. Foto: Malen Årre Gundersen NR

20 At de alle må være ett DFEF sommerstevne juli 2012 Hans Martin Skagestad Hans Martin har tidligere vært ungdomspastor i Betania, Kristiansand. Nå jobber han som evangelist i Troens Bevis Verdens Evangelisering med et nytt prosjekt i Norge. Han skal koordinere ressurser fra sterke menigheter til menigheter som ønsker hjelp fordi de mangler ressurser. Skagestad har en inspirerende og utfordrende forkynnelse. Terje Rygh Terje utdannet prest. Han er en mye brukt fork både i DFEF, i pinsemenighetene og er fast lærer på Evangelies bibelskole i Våler. Ryghs bibeltimer spenner over et stort spekte arbeidet tidligere som snekker på deltid i sitt firma Selvbyggerh i Horten. Stefan Salomonsson Stefan er kjent for å være en bibeltro forkynner med ispedd humor uten at det tar bort alvoret. Han begynte som lovsangsleder i begynnelsen av virksomheten ved Livets Ord, Sverige. Siden har han stått sammen med Ulf Ekman som forkynner. Stefan taler i tematimen fredag og for ungdommene i Sommu. Rachel Hickson Rachel reiser over store deler av verden o i Europa, Nord-Amerika, Afrika og India. Hun forkynner blant u kirkesamfunn hvor enhet i Gud står sentralt. Hun er et redskap flere kirkesamfunn sammen i bønn. Rachel Hickson og mannen brenner for å se byer forandret gjennom bønn og evangeliserin 20 april 2012

21 ynner enterets r. Han jelpen Berner Solås Berner har i nesten 40 år vært misjonær for DFEF i Argentina. I tillegg har han også stått som pastor og fast forkynner i flere menigheter i Norge. Han er en elsket og skattet forkynner med god fortellerkunnskap. Han formidler evangeliet på en levende måte. Roald Liland Roald har tjenestegjort 41 år i Japan. I 33 av disse årene har han fungert som øverste ledere for Nytt Livs Lys trykkeri. Han har vært med på å sende ut rundt fem millioner bibler til ulike land hvert år. Et av produktene er Bibelen i tegneserieversjon, den såkalte Manga-Bibelen. Den er oversatt til flere språk. g taler like for å bringe Gordon g. Irene Langåker Irene er misjonærbarn, født i Japan. Hun hadde tidlig en følelse av at Gud ville bruke henne til noe spesielt. Sammen med mannen, Jan Andre, står de i en spennende misjonstjeneste i Argentina. Som mor til fire, snart fem, og med lang erfaring som barnearbeider, har hun solid bakgrunn til å tale i familiemøtet. Hanna Marie Hoel Hanna Marie er nå lærer i Bergen, men har i nesten 20 år vært misjonær i Papua Ny Guinea. Her har hun jobbet blant mendefolket og i samarbeid med Wycliffe oversatt Det nye testamente til mendespråket. Mendene er en minoritetsgruppe med ca mennesker. Hanna Marie er med i DFEFs Omsorgsråd. l a n d s m ø t e o g sommerstevne NR

22 Solstrand Camping juli Tirsdag 3. juli Onsdag 4. juli At de alle må være ett DFEF sommerstevne 2012 Kl 10:00 Formiddag 1 Kl 11:30 Formiddag 2 Forhandlingsmøter (På Solstrand) Kl 17:30 Kveldsmat Kl 14:30 Ettermiddag Mandag er det samling for misjonærer Kl 18:30 Forhandlingsmøter (På Solstrand) Kl 19:00 Kveldsmøte Berner Solås «At de alle må være ett» Hilsen ved varaordfører i Lindesnes, Per Olav Skutle Program for Barnas Sommerstevne Ungdomsmøte Kveldsarr. Solstrand Tirsdag 3. juli Bli-kjent-kveld på Solstrand kl 19:00 Påmelding sommerstevnet-2012 eller ring Solstrand camping Onsdag 4. juli til fredag 6. juli KLOKKA 3-6 ÅR 7-9 ÅR ÅR 10:00 Barnemøte Morgensamling Morgensamling 10:30 Barnemøte Aktiviteter Aktiviteter 11:00 Aktiviteter Aktiviteter Aktiviteter 13:00 middag 19:00 Møte i Hallen Møte i Hallen Møte i Hallen 19:30 Barnemøte Barnemøte 20:30 Kafe Kafe Lørdag 7. juli KLOKKA 3-6 ÅR 7-9 ÅR ÅR 10:00 Vil du bli Misjonær 11:30 Familiens Misjonsreise 14:00 MIDDAG 16:00 konsert med DM DANCERS i Hallen 19:00 Møte i Hallen 19:30 Barnemøte Barnemøte 20:30 Kafe Kafe Søndag 8. juli Familiemøte kl 10:00 i Hallen 22 april 2012

23 Program for Landsmøte og Sommerstevne Torsdag 5. juli Fredag 6. juli Lørdag 7. juli Søndag 8. juli kl 10:30 Terje Rygh Ett i Kristus Hanna Marie Hoel Ett sinn og samme tanke Stefan Salomonsen En akkord Rachel Hickson Et legeme og en Ånd MHU MHU Irene Langåker En familie Geirr Standal leder brødsbrytelsen Forkynner-, misjonær- og ledersamling med Rachel Hickson Møtesalen Solstrand Hans Martin Stefan Salomonsson kl. 22:00 Rachel Hickson Et legeme og en Ånd Stefan Salomonsson kl. 22:00 Roald Lidal En fakkel Stefan Salomonsson Tidspunkt for måltider på Solstrand Frokost kl. 08:30 Middag kl. 13:15 Kvelds kl. 17:30 Sommerstevnet 2012 Jan Honningdal leder sangen i møtene sammen med ulike krefter fra våre menigheter. Fredag kveld vil Espen Gilsvik lede lovsangen. Fredag ettermiddag blir det samling med Rachel Hickson for forkynnere, pastorer, ungdomspastorer, misjonærer, eldste og ungdomsledere. Vi vil legge til rette for at flest mulig skal få anledning til å være med. Rachel er blitt utfordret til å tale til og betjene våre pastorer, ledere, misjonærer og forkynnere. At de alle må være ett DFEF sommerstevne 2012 Stefan Salomonsson forkynner på SOMMU12 Det er Stefan Salomonsson som skal være hovedtaler på SOMMU12, ungdommenes sommerstevne. Salomonsson er kjent for sin engasjerende forkynnerstil og treffer ungdommer med sitt budskap. Stefan har stått som forkynner ved Livets Ord i Sverige siden menighetens tidlige begynnelse. Stian Lauvås og Kjell Rune Ødegård er ansvarlige for SOMMU12. NR

24 tentroleir på Solstrand 70 unge på Det var stor aktivitet på Solstrand da 70 ungdommer møttes til tentroleir. Tekst: Oddwin Solvoll foto: Privat Når 70 ungdommer er samlet vil det alltid bli noe uro. Vi ser egentlig på det som en godartet herjing med oss ledere, forteller Lars Barkve som sammen med Stian Lauvås var leirsjefer på tentroleir på Solstrand helgen den 16. til 18. mars. Fra Karmøy kom den største gruppen med ca. 30 ungdommer, fra Mosterhavn hadde rundt 20 unge kjørt i seks timer og så var det 15 kortreiste ungdommer fra Lindesnes. Leirprest David Slanders inkluderte humor og kunnskap i sin undervisning om hvordan det er å være en kristen. Han ga også mange tips om hva en kristen kan gjøre og hvordan leve kristenlivet. Bibel og humor Det virket som om de unge slukte budskapet. De lyttet oppmerksomt på presten. Han krydret undervisningen med historier og presenterte budskapet på en morsom og god måte, refererer Barkve. Fredag kveld rakte 38 hånden i været og ville bli kristen. Lørdag var det seks til, ifølge leirsjefen. Flere av ungdommene fortalte også til sin leder at de hadde blitt fri fra vonde tanker i løpet av leiren. Det var tanker om at de ikke var gode nok og at de slet med dårlig selvbilde. Barkve håper den sunne bibelundervisningen og et tryggere ståsted i Guds ord vil gi ungdommene et nytt liv etter tentroleiren på Solstrand. I en av aktivitetene skulle man frakte folk fra ett sted til et annet med færrest armer eller bein i bakken. Her er guttene tungt nedlastet og hele gruppen kommer over med kun fire bein i bakken. Karoline Vea fra Vedavågen: Sykt kjekt på tentroleir Dette var aktiviteten Bjørn Robin likte best og kom seg feilfritt gjennom. Her prøver en annen gruppe å komme gjennom sperringen uten å berøre trådene. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å reise på tentroleir. Jeg visste ikke hva det egentlig var. Nå angrer jeg ikke ett sekund. Alt var kjempekjekt, møtene, folkene, alt. Det forteller Karoline Vea (15) fra Vedavågen. Hun går til vanlig på Klippen og er med i lovsangskoret og barnearbeider i klassen 0 6 år. Presten var «voldsomt bra» og fikk alle til å følge med, selv om mange ikke var vant til å gå i kirke eller menighet. Hun setter også pris på alle vennene hun fikk. Dem holder hun videre kontakt med på facebook. Karoline, som selv ikke var sikker på om hun orket å gå på leir, anbefaler nå sterkt andre å gå tentro. Det var sykt kjekt, sier Karoline. Karoline Vea (15) synes at aktiviteter er en fin måte å bli kjent med andre ungdommer på. Hun holder kontakt med nye venner på facebook. ung og fr 24 mars april 2012

25 Gruppen til Bjørn Robin Toft (med briller, rett fram) forbereder seg på å si «HEI» i fellesskap. ung og fri Bjørn Robin Toft, Åkrahamn: Helgen jeg ble kristen Ja, det var kjekt å være på leir, svarer Bjørn Robin Toft (14) fra Åkrahamn, når Det gode budskap ringer for å høre hvordan han har hatt det. Det morsomste var Team Challenge der lagene skulle løpe rundt og svare på spørsmål og løse oppgaver. Jeg syntes det var morsomst å hoppe mellom tau bundet fra et tre til et annet. Jeg klarte å komme gjennom uten å berøre noe. Selv om aktivitetene var morsomme minnes Bjørn Robin også noe helt annet: Presten snakket om hvordan man kan være en kristen og anbefalte oss å være med i en menighet. På bibelmøte fredag var det mange som ville bli kristen. Men jeg bestemte meg ikke før lørdag kveld. Da ba jeg sammen med presten bønn om tilgivelse. Når vi spør hvordan det er å leve som en kristen, svarer Bjørn Robin: Det vet jeg ikke så mye om, jeg har bare vært kristen i en uke. Men jeg prøver så godt jeg kan og leser Bibelen hver dag. Det gjør jeg fordi jeg føler behov for det. Bjørn Robin har noen få kristne kamerater på sitt hjemsted. Men han ble kjent med flere på leiren og fikk gode venner. Han forteller videre hvordan han opplevde å bli en kristen. Det var veldig lett å følge med når presten snakket. Han fortalte muntre historier om hva han hadde opplevd. Senere i bibelmøtet var det som om hele taket ville løfte seg. Det var så stor stemning, føltes som om Jesus var der for meg i hvert fall, beskriver Bjørn Robin. Når vi spør om han tror det som skjedde på tentroleiren vil ha påvirkning for framtiden, svarer Bjørn Robin: Det som skjedde på Solstrand betydde virkelig noe for meg. Jeg kommer til å tenke på det som helgen jeg ble en kristen og fikk mange nye venner. Thea Myra (14) Spangereid: Tentro er bra opplegg for ungdommer Det beste av alt med leiren var at mange ungdommer ble kristne, forteller Thea Myra (14). Hun er til vanlig aktiv i menigheten på Spangereid, men syntes det var gøy å være på leir og bli kjent med mange nye ungdommer. Mest gøy var aktivitetene, sier hun og forteller om en av lekene som bestod i å holde et appelsin under haka og levere den videre til nestemann som tok imot med sin hake. Hun likte også leken der de skulle frakte folk fra ett sted til et annet med færrest armer eller bein i bakken. Men Thea er veldig bevisst på hva hensikten med leiren var: at ungdommene skulle bli bedre kjent med Bibelen og med Gud. Det var et veldig bra opplegg for ungdommer. Det var til hjelp for meg da jeg var framme til forbønn og David og Ingvar ba for meg. David brukte et bilde om en genser som var blitt skitten. Når du vasker den blir den helt ren og fin igjen. Det bildet hjalp meg i det jeg søkte forbønn for, forteller Thea Myra og vil absolutt anbefale tentroleir for andre ungdommer. Gruppen der Thea Myra (i midten) er med, har laget reklame for Bibelen. Her fremfører gruppen det de har kommet fram til. NR

26 A TOKYO, JAPAN C HONG KONG, KINA Bibelens vandring Ankomst Etter en lang reise er biblene endelig framme i Kina. B JAKARTA, INDONESIA AUGUST Muskelmisjonæren som sender bibler til kristne over hele Kina Miki gjør en kjempejobb med å distribuere bibler til kristne i Kina. Misjonær Vidar Aronsen og undertegnede er etter reise fra Japan, via Jakarta, Indonesia og Hong Kong, kommet inn i Kina og storbyen Shenzhen. Her skal vi møte en misjonær som er sentral i å distribuere bibler utover hele landet. Med sin praktiske varebil plukker han oss opp utenfor togstasjonen og vi kjører til en større restaurant inne i byen. Vi er de eneste gjestene og får oss et anonymt bord langt borte fra de mange servitørene som står arbeidsledige og nysgjerrig titter på de store utlendingene. Kall som 13-åring Under intervjuet kan vi ikke bruke pc, men ivrig skriver undertegnede ned intervjuet på store servietter. Det er en fantastisk mann vi treffer, en misjonær fra et annet asiatisk land, som tidlig fikk nød for kineserne. Allerede som 13-åring fikk jeg en spesiell byrde for Kina. På skolen slukte jeg alt jeg fikk vite om landet. En dag utfordret Bibelens vandring framme i kina/ del 9 Tekst og foto: Leif Frode Svendsen læreren klassen vår til å skrive om hva vil ville bli som voksne. Jeg var jo en god kristen på denne tiden, trofast mot menigheten og begynte å tenke over utfordringen. Hva vil jeg bli? Ganske klart hørte jeg Guds stemme: Du skal til Kina og forkynne evangeliet. Med en gang svarte jeg: «Ja, jeg vil dra», sier Miki (ikke hans rette navn) til Det gode budskap. Fra den dagen av ble ikke livet det samme. Møtte han en kineser, tok han øyeblikkelig kontakt, nysgjerrig på landet og språket. Siden ble det treårig bibelskole før en menighet i 2001 sendte han ut i misjonstjeneste. I dag er han hovedkontakten i forhold til alle bærerne som kommer inn med bibler fra Hong Kong. Han smiler til oss, og forteller med humoristisk tone. Nordmenn bærer mest Du, nordmennene er de beste bærerne. De tar ofte inn 26 april 2012

27 misjon dobbelt så mange bibler som folk fra andre nasjoner. Det blir jo mye mer jobb på meg, men det fikser jeg. Hans jobb er å pakke om biblene i mindre kolli og sende dem over hele Kina. Det er enorme behov i hele landet, spesielt på landsbygda hvor 70 prosent av befolkningen bor. Det er en tøff jobb Miki har, rent fysisk. Se på musklene mine, sier han stolt og fortsetter: Jeg er så takknemlig og lykkelig over tjenesten jeg er med i. Hver dag gleder jeg meg til å pakke bibler. Gud har virkelig skapt en indre glede i meg over denne spesielle tjenesten. Kontakten jeg har fått med kinesiske kristne over hele landet er også verdifull. For jeg mottar lister over hvor jeg skal sende biblene, og hvor behovene er størst. Selvsagt får det alvorlige konsekvenser hvis jeg blir avslørt av myndighetene, men Gud er med oss. Forfølgelse For Miki kan det føre til alvorlige konsekvenser hvis han som asiat blir tatt av myndighetene. Andy, som driver LCI (de som organiserer bibelbæringen fra Hong Kong) driver veldig fornuftig og er forsiktig. Han er til stor hjelp for oss og tar sine forholdsregler for å beskytte min tjeneste, noe jeg er takknemlig for. Selvsagt er det en viss spenning hele veien, men Gud er med. De største utfordringene har han på hjemmebane. Min utsendermenighet har ikke økt underholdet mitt siden vi reiste ut, og det til tross for at jeg nå har kone og to barn. Leieprisene er blitt høyere og vi har store utgifter til skolepenger til våre to barn. Jeg må innrømme at jeg strever litt med det. Miki ble kjent med Andy for seks år siden i en asiatisk misjonsmenighet. Gjennom dette møtet ble jeg etter hvert engasjert i bibelarbeidet inne i Kina. I dag er jeg foruten bibelarbeidet også engasjert som medpastor i en mindre kinesisk menighet. Jeg brenner for å forkynne evangeliet til kineserne, sier Miki. Uke etter uke pakker han tusenvis av bibler til hele Kina. Det er imponerende å se den gleden han viser gjennom det som egentlig er en veldig hard fysisk og til tider kjedelig jobb. Men gleden kommer innenfra, fra Jesus Kristus selv. Som har behag i Miki, hans familie og tjeneste. Superhemmelig Vidar Aronsen smiler og gleder seg over å møte Miki i Shenzhen. Miki på sin side, ser helt bevisst fram når bildet tas. Forsiktighet er et viktig stikkord i hans tjeneste. NR

28 Moltemyr-Aronsen Det vanket bløtkake og stor takk til Olav Moltemyr i anledning hans 20. bibel-bære-tur til Kina. Lastebilsjåføren som tapte sitt hjerte til Kina Sommeren 2001 deltok Olav Moltemyr (66) på misjonsstevne i regi av Nytt Livs Lys på Skeikampen. Her hørte han Vidar Aronsen fortelle om bibelarbeidet for Kina. Han meldte seg på tur til Kina samme høst. Tekst: Vidar Aronsen Foto: Andreas Lien Simonsenl 28 april 2012

29 misjon Nye krefter Sliten fra gårdagens bæring er Olav Moltemyr klar for ny tur med bibler over grensen til Kina. Høsten 2001 ble den første turen til Kina for Olav Moltemyr, men det ble ikke den siste. Lastebilsjåføren fra Arendal, som har sitt åndelige hjem i Betania, har vært med på 20 turer til Kina, hvor bæring av bibler har vært hovedfokus. Noen ganger har turen gått rett til Kina fra Norge, andre ganger til Hong Kong, hvor han har vært en uke om gangen og krysset grensen ganger med den dyrebare lasten. Han har også reist til Kinas nordligste provins, Indre Mongolia og til millionbyen Shanghai. Stort for meg På spørsmål om hvorfor han parkerer lastebilen og setter kursen for Kina flere ganger i året svarer han: Jeg føler at dette er en oppgave Gud har gitt meg. Ikke alle klarer å stå på en talerstol eller prate med folk. Jeg er mer tilbakeholden slik, men dette med å bære bibler til Kina, det kan jeg være med på. Dette er stort for meg. De siste årene har det stort sett blitt tre turer i året. Olav ser det ikke som noe tap å la lastebilen stå en uke i mellom. Jeg føler jeg får velsignelse tilbake fra Herren, sier Olav. Sterke opplevelser Det har blitt mange sterke opplevelser for Olav i Kina opp gjennom årene. Møtet med mange husmenighets-pastorer har gjort sterkt inntrykk. Jeg glemme aldri broder Yi, sier Olav. Han er bibelskolerektor for flere bibelskoler i Kina. Fordi politiet stadig er etter ham, kan han ikke bo hjemme, så han forflytter seg til et nytt sted hver uke. Det gjør inntrykk å møte mennesker som må betale en slik pris for sin tro, forteller Olav. Jeg synes jeg er utrolig heldig som får være frisk og i stand til å ta disse turene til Kina, sier Olav. Det er klart det blir mange kilometer med tråkking i løpet av en uke med bibelbæring. Men en kjenner at om en er sliten når kvelden kommer, er kreftene på plass igjen neste morgen, og man er klar for en ny tur over grensa, forteller en blid Kina-entusiast, Olav Moltemyr. Markerte 20. tur I begynnelsen av mars i år, var Olav Moltemyr med på sin 20. Kina-tur, en uke med bibelbæring fra Hong Kong. Vidar Aronsen uttrykte stor takk til Olav. I mellom grensepasseringene ble det tid til en liten markering med en bløtkakebit. Men jeg gir meg ikke med dette, sier Olav. Så lenge helsen holder vil jeg være med og bære bibler til Kina. Til høsten setter han kursen ut igjen. NR

30 Døpt i Middelhavet Kjære venner hjemme i Norge. Fikk lyst å sende dere en hilsen her fra Spania. Vi fikk besøk av en eldre bror, Sigurd Helland (91), fra Moi i Rogaland, i mars. Han har i flere år samlet inn møbler og klær til prosjektet med bruktbutikkene våre og han har sendt tre trailere til Spania. Sigurd har hatt ett stort ønske den tiden han har holdt på med innsamlingen, det er å komme til Spania og få se arbeidet her. Dette ble en virkelighet 7. mars. Da satte han sin fot på spansk jord, sammen med Amund Sævland. Det første Sigurd sier da han traff Eddie på flyplassen i Malaga var: Jeg har gitt Gud et løfte hvis jeg kommer til Spania, Eddie, vil du døpe meg? Søndag 8. mars, hadde vi dåpshandling ved Middelhavet, hvor Sigurd fikk sitt ønske oppfylt da han ble døpt til Kristus. Lørdagen deretter dro han hjem igjen, og som det står om hoffmannen, han dro sin vei med glede. Borghild og Eddie Bakke Nyhetsbrev Kjære venner! fr a misjonærene Den 17. mars begynte 20 nye barn på prosjektet Livets tre. Gjett om de var glade. Livets tre er et dagsenter i byen Mogi das Cruzes hvor ca. 200 barn daglig får mat og leksehjelp. Mon tro om det er noen av mine venner som vil bli fadder til et av disse barna? Vi trenger mange faddere nå. For 300 kroner i måneden med delt fadderskap, eller 600 kroner for et «helt» barn, kan du gi håp og framtid til et av barna. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Turid Dahl Stokland, misjonær i Brasil 50+leir på Oven 6. til 10. juni blir det 50+leir på Oven. Det er Betania, Rygge som står for forkynnere, kjøkken- og vaskepersonal. Johannes Wilskog forteller at Ragnhild og Osvald Instebø skal tale disse dagene på Oven. Han ønsker alle 50+ folk velkommen og tar gjerne imot påmelding. Kjære venner og familie! Vi hilser dere alle så mye fra pastor Gupta. Det er gledelig å se at arbeidet i menigheten vokse, særlig at så mange barn kommer til Kids-club. Vi har økt støtten til Kids-club, for vi ser på barnearbeidet som veldig viktig. Med oss til India var en familie, Kirsti (Sigvalds niese), Kai, Katrine (13) og Maren (10). De hadde med masse gaver til barnehjemmet. Det var stor stas, og de lærte barnehjemsbarna å lage perlesmykker. Det var veldig populært og de koste seg sammen. Første møte med India var nok et sjokk for dem, men etter hvert gikk det bra. Selv om det er mange ting det er umulig å venne seg til. De fikk oppleve festivalen Holi. Da kaster folk fargepulver og farget vann på hverandre i gatene. Ingen får gå i fred, så denne dagen holdt vi oss på hotellet, på taket. Derfra så vi alt «griseriet» i gatene. Det neste prosjektet her i India blir å lage mur og port rundt den nye tomta. Når muren er ferdig kan de begynne å bygge på det nye barnehjemmet. Hilsen Bjørg og Sigvald Tjomsland 30 april 2012

31 misjon Betel Ski: Huser kirkeasylanter Menigheten Betel på Ski åpnet dørene for kirkeasylanter. På ubestemt tid sørger de for en kristen familie fra Pakistan. Tekst og foto: Rose Høiland I to år har Betel, Ski, hatt en pakistansk familie på fem i kirkeasyl. Familien gikk i kirkeasyl da de fikk avslag på sin søknad om å bli i Norge. Nå har de bodd i Norge i seks år. Familien forteller at de alltid har vært kristne og ser det som en velsignelse å ha vokst opp i et kristent hjem. Det har spart dem for forfølgelse, selv om det ikke er enkelt å leve som kristen i Pakistan. De siste årene har det blitt stadig mer utfordrende, spesielt for de som konverterer fra islam til kristendommen. Dømt for blasfemi Alt endret seg da faren i familien ble dømt for blasfemi. I Pakistan er det jevngodt med en dødsdom, mener faren. Familien vet hva som venter dem om de blir tvunget tilbake til Pakistan. Det hele startet da en kristen venn fikk problemer med en muslimsk leietaker. Han nektet å betale leie og nektet å flytte ut. Saken havnet i retten og vår asylant stilte opp for å være til støtte for sin venn. En muslimsk leder var dommer. Til tross for hva bevisene sa, dømte han imot. Da ble jeg sint, og sa at han som dommer måtte dømme rettferdig. Deres profet er rettferdig og dere hevder at deres religion alltid skal være rettferdig og god. Du som leder må jo følge det profeten sier. Alle ble sinte. De slo meg overalt, og hevdet at jeg hadde kalt deres profet urettferdig. Jeg klarte å rømme fra stedet. Senere kom muslimer til mitt hjem med steiner. De lette etter meg. Heldigvis var jeg ikke hjemme. Vi gikk i dekning og flyktet til Norge. Blir ikke trodd Myndighetene i Norge tror ikke på opplysningene den pakistanske familien har gitt. De har fått endelig avslag på sin asylsøknad. Da søkte vi tilflukt på Betel. For oss er det et vitnesbyrd. Vår Herre Jesus som vi tror på, han er stor. Når alle dører er stengt, er hans dør åpen. Han sørger for oss. Han la til rette for at vi kunne komme til Betel og vi har sett hans allmakt. Ønsker å bli brukt av Gud Familien deltar i menigheten. Papirløse Foreldrene er i kirkeasyl. Barna venter i spenning på om de får bli i Norge. Når folk samles til møte, er det et høydepunkt. Med tårer i øynene og stor takknemlighet uttrykker de hvor mye menighetsfellesskapet har betydd for dem. Hver gang de har et behov, må menigheten hjelpe. De kan jo ikke gå utenfor tomta. I de minste ting er de avhengige av andre. Noe må kjøpes inn, et barn må til legen, uten menighetens innsats ville det vært umulig. På Betel holder de det rent og varmt til folk kommer. Livet i kirkeasyl er trøttende og slitsomt, som et fengsel. Men barna kan bevege seg fritt. Vi er ikke godkjente nordmenn med papirer, men vi elsker Norge og føler at det er vårt hjemland. Får vi tillatelse til å bli her, ønsker vi at Gud skal bruke oss i sin tjeneste. Ekteparet stilte gjerne opp på dette intervjuet men ønsker ikke å stå frem med bilde og navn. Selv her i Norge frykter de for sine liv. NR

32 Din annonse her! Ring Valg på LM 2012 Det skal velges nye medlemmer til misjonsog hjemmeutvalget under landsmøtet Valgkomiteen ønsker forslag på kandidater til MHU fra både privatpersoner og menigheter. At de alle må være ett DFEF sommerstevne 2012 Følgende personer sitter i dag i MHU: Werner Lidal (leder) på valg Kjell Tangen går ut av MHU etter 12 år i tjeneste Roy Wareberg på valg (tar ikke gjenvalg) Åge Dahl på valg (tar ikke gjenvalg) Vidar Aronsen på valg (ble valgt for 2 år forrige gang) Helge Nupen ikke på valg * Haldor Aasebø ikke på valg * Gunnar Standal ikke på valg * Evy Martinsen ikke på valg * (* har 2 år igjen av inneværende periode) Varamedlemmer Rose Høiland, Sven J. Stray, Geir Myhra (har trukket seg underveis i perioden) Alle varamedlemmer er på valg ettersom disse bare velges for 2 år av gangen. Forslaget sendes pr. epost til tore@ts.no eller til ringes inn til Tore Stray på mob Valgkomiteen består av følgende medlemmer: Morten Helland, Magnus Bjerkeng, Hanna Marie Hoel, Alf Inge Flokketvedt og Tore Stray. Bestill et abonnement på telefon Design & Web, identitet, illustrasjon post@dryp.no 32 april 2012

33 leserbrev Leserbrev Her kan Det gode budskaps lesere gi uttrykk for sine meninger. Bladet eller DFEF går ikke god for innleggenes innhold, selv om de tillates trykket. Redaksjonen forbeholder seg retten til å avvise og forkorte innlegg. Leserinnlegg skal alltid undertegnes med fullt navn og bosted. Redaktøren Frelsens enkle vei Gud signe vårt dyre fedreland Elias Blix så noe stort. Han var klar over hva Guds velsignelse betydde for folk og land. Han skriver: «Vårt heimland i mørker lenge låg. Og vankunna ljoset gøymde. Men Gud, du i nåde til oss såg. Din kjærleik oss ikkje gløymde. Du sendte ditt ord til Noregs fjell. Og ljos over landet strøymde. Vil Gud ikkje vera bygningsmann. Me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje trygja. Så vakta oss Gud, så me kan bu, i heimen med fred og hyggja.» I tusen år har Guds ord fått lyst opp folket vårt. Ikke alltid like sterkt, men menn som Hans Nielsen Hauge, har klippet veken og lyset har fått stråle fram til velsignelse og framgang. I dag forkastes gamle lover. Ny ekteskapslov. Bekjennelsesparagrafen må vekk. Hva får vi tilbake? Jesus sier i Matt. 24,35: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri noensinne forgå.» Han tar også for seg Noas dager i samme kapitlet. I Peters 2. brev leser vi i kap. 2,6 om byene Sodoma og Gomorra som ble lagt i aske. Mediamakten har ikke vært nådig mot Per Håkonsen. Han tok for seg antisemittismen i landet vårt fra 1814 til i dag. Inger Marit Sverresen gav plass for foredraget i et KrFmøte i Sarpsborg. Da hun ikke tok avstand fra talens innhold, har også hun opplevd massiv motstand, fra både politisk og religiøst hold. Men det finnes også en stor gruppe som er takknemlig for at noen tør ta fram «det profetiske ord.» Min oppfordring går derfor til troende kvinner og menn, dere som ber til den levende Gud i Jesu navn. Våre trossøsken, Håkonsen og Sverresen, trenger i dag vår forbønn. Vi løfter dem begge inn for nådens trone. Må vi alle la lyset brenne for Jesus. Vi trenger vekkelse og åndsfornyelse. Løftet gjelder fortsatt: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Josef M Nilsen Vedavågen Hva sier Bibelen om den? Den sier at vi ikke kan frelse oss selv. «For alle har syndet og mangler Guds ære» (Rom 3,23). Og: «Om vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv og sannheten er ikke i oss» (1 Joh 1,8). Den sier at «Gud sendte sin sønn til verden, ikke for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham» (Joh 3,17). Det foregående verset er det kjente: «For så har Gud elsket verden at han ga sin sønn den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv». Den sier at: «Om vi bekjenner våre synder, da er han (Gud) trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet» (1 Joh 1,9). Ja, den sier at: «Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst» (Rom 10,13), og: «Hver den som tror på ham skal ikke bli til skamme» (Rom 10,11). Bibelen spør: «Hvorledes skal vi unnfly, om vi ikke akter så stor en frelse?» (Heb 2,8). Og den roper til alle; kom! Slik Jesus selv sa det: «Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile». Bibelens siste ord til alle som ennå ikke har tatt imot frelsens gave, er et sådant kom: «Den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt» (Åp 22,17). Kitty Kaspersen Klippen, Sætre (Hurum) I lyse og trivelige lokaler gir Dryp, ved Bodil Tveter (t.v.) og Anne Olaug Soleng Det gode budskap et innbydende design. Foto: Bjørn S. Olsen Dryp brekker Det gode budskap Det er firmaet Dryp med Anne Olaug Soleng og Bodil Tveter som har den grafiske formgivningen av Det gode budskap. De plasserer tekst og bilder, bruker farger, illustrasjoner og sørger for at riktig bildetekst kommer på riktig bilde. Den grafiske formgivningen er meget viktig for hvordan et blad ser ut og om det innbyr til å lese stoffet. På fagspråket kalles dette ombrekking, eller bare å brekke. Vi synes Anne og Bodil i Dryp gjør en meget god jobb med vårt blad. Dryp har nylig flyttet inn i nye lokaler. Da MHU-sekretær Bjørn S. Olsen var på tur på Vestlandet, besøkte han den grafiske bedriften i Ålesund. Det gode budskap vil også gratulere Dryp med nye lokaler. Vi takker for godt samarbeid og ønsker lykke til videre. NR

34 Påsken gjennom Barabbas øyne Se for deg denne scenen. Barabbas er fengslet. Han venter at vaktene skal komme og hente ham til Golgata. Dagen er kommet da han skal korsfestes. Så låser en soldat opp og roper til ham: «Barabbas kom deg ut, du er fri til å gå!» I beretningen om påskeuka finnes det noen personer som vi ikke vet så mye om, selv om de har en viktig rolle i påskebudskapet. Personer som Simon fra Kyrene, som ble tvunget til å bære Jesu kors, den romerske offiseren som stod ved korset og utrykker når Jesus dør på korset, «Sannelig, han var Guds Sønn». Eller som røveren på korset som i siste øyeblikk blir frelst og Josef fra Arimatea, som er med og begraver Jesus ved blant annet å gi ham en ny grav. Men den personen som dukker opp i påskeberetningen og som får mest omtale, er en mann ved navn Barabbas. Alle fire evangeliene beretter om ham. 38 vers er brukt om han. I Matt. 27,15-26 kan vi lese om rettergangen som ender med den kjente historien om Barabbas som gikk fri i stedet for Jesus. Men for å forstå betydningen av denne mannen og historien, så må en vite litt om ham. Hvem var Barabbas La oss se på navnet hans, «bar-abbas» som er et arameisk ord der «bar» betyr sønn av og «abbas» betyr far. Altså «bar-abba», fars sønn. Noen mener han var sønn av en kjent rabbiner, men hadde gått sin egen vei som kriminell og opprører. Sannsynligvis var navnet hans Jesus Barabbas. Det kommer frem når Pilatus i Matt. 27,17 sier: «Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som kalles Messias?» Bibelkommentatorer poengterer her av historiske kilder at navnet var Jesus Barabbas og at Pilatus her måtte poengtere «Jesus, som kalles Messias» for å skille mellom dem. (BM11- oversetter dette verset med Jesus Barabbas). Men hva var han dømt for? I Matteus står det at han var en beryktet fange. En som kanskje hadde stått på listen over de mest ettersøkte personer. Markus forteller at han var en morder. Det hadde skjedd under et opprør. Det samme sier Lukas. Johannes forteller at han var en røver. Det ordet som brukes her er ikke om en enkel tyv, men en som raner og driver med terror. Når vi legger alt dette sammen ser vi at Barabbas var en ettersøkt mann for opprør mot det romerske imperiet og som i dette hadde begått mord. Statsfiende nummer én, om en kan si det slik. Det interessante er at det ordet som blir brukt om Barabbas som røver, er det samme ordet som brukes om de to andre som hang på korset med Jesus. Det mange tror er at det midterste korset var til Barabbas. Alle de tre hadde begått den samme forbrytelsen og der var Barabbas lederen. Hvor ble Barabbas holdt fanget Historikere mener han ble holdt fanget enten i palasset eller i nærheten av palasset til landshøvdingen Pontius Pilatus. Jesus ble ført dit, blant annet av jødiske ledere. Jesus gjennomgikk mange forhør fra ypperstepresten Kaifas, de skriftlærde og eldste, til Pilatus som igjen sender ham videre til Herodes. Jesus ender så tilbake hos Pilatus. Alt dette skjedde i løpet av natt til langfredag. Tidlig på morgenen er Jesus hos Pilatus. Pilatus selv utrykker flere ganger at denne mannen er uskyldig. Han prøver å unngå å ta en avgjørelse med hva han skal gjøre med Jesus, siden han er overbevist om Jesu uskyld. Det fører til at han får Jesus hudstrøket (Joh. 19,1 ff), setter på ham en tornekrone og henger en purpurkappe på ham. Alt dette for å få fram sympati fra folket. Nå tas Jesus frem igjen foran folkemengden og Pilatus sier: Se det menneske! (Joh. 19,5). Men folket roper, korsfest ham! 34 april 2012

35 Påskepreken av Geirr Standal. Geirr er, sammen med sin kone Eva, misjonærer i Brasil. For tiden er de forstanderpar i Misjonshuset, Moss, men beregner å reise tilbake til Brasil i høst. Selv ikke forsøket med å bytte Barabbas med Jesus lyktes. Det er da Pilatus gjør det han blir kjent for senere. Han vasker sine hender og sier: Jeg er uskyldig i denne rettferdige mannens blod. Dette får dere svare for (Matt. 27,24). Men hans ansvarsfraskrivelse fratar ham ikke ansvaret for det som skjer. Pilatus hadde autoritet til å sette Jesus fri eller få han dømt. Det at han tillatter Jesu korsfestelse gjør han medskyldig, sammen med jødene og menneskeheten. Hva betydde langfredag for Barabbas Se for deg denne scenen. Barabbas sitter fengslet, om ikke der i palasset, men i nærheten. Han venter at vaktene skal komme og hente ham til Golgata. Han vet at dagen er kommet da han skal korsfestes. Det er vel ikke så vanskelig å forestille seg at han har sovet lite de siste nettene, tenkt på hva han må igjennom. Han hadde sikkert sett andre bli korsfestet før. Hadde nok sett hvordan de led en langsom død. For noen tok det flere dager å dø. Andre ble gale av smerten og pinen de gikk igjennom. Dette visste han. Han hadde da sikkert telt dagene og timene, ventet på at vaktene skulle komme for å korsfeste ham. Mens han sitter der i cellen sin hører han en folkemengde på utsiden. Han hører også at folkemengden roper Barabbas, Barabbas! Det må ha fanget hans oppmerksomhet. Og det neste han hører som folkemengden roper er korsfest ham, korsfest ham! Han tenker kanskje med seg selv at dette er mitt verste mareritt. En folkemengde har samlet seg og roper at jeg skal dras ut for å bli korsfestet. Han kunne nok ikke høre Pilatus sine ord. Da en av soldatene tar i celledøren, lukker opp og roper til ham: «Barabbas kom deg ut», sank hjertet i brystet hans. Soldaten sier videre: «Du er fri til å gå»! Barabbas må et øyeblikk ha tenkt, nei, det stemmer ikke! kan forestille seg hvordan det må ha vært for ham når han snubler seg ut av fengslet og går ut i vårsolen som en fri mann. På et eller annet tidspunkt så må han ha spurt seg hvorfor han gikk fri. Kanskje noen fortalte at en som heter Jesus fra Nasaret ble korsfestet i stedet for ham. Bibelen forteller ikke noe om dette, men jeg liker å tro at han stod et sted, ikke så langt unna Golgata for å se på de to vennene som hang på korset og Jesus som hang på hans kors. For Barabbas må langfredag bety dagen han ble satt fri. Hva betyr langfredag for oss Betydningen av Jesu korsfestelse strekker seg lenger enn bare til Barabbas. Barabbas var kanskje den første som konkret fikk erfare hva en stedfortredende død er. For Barabbas skulle dø den dagen. Han fortjente det. Men en som var totalt uskyldig, døde i stedet for ham. Vi kan alle si at Jesus tok vår plass. Slik som Barabbas, var vi døde ved våre overtredelser til Jesus kom. «Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham» (Jes. 53,6). «Han som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud,» (2. Kor. 5,21). «For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud» (1. Pet. 3,18). Det midterste korset var for oss. Men Jesus tok den plassen i stedet. En rettferdig for urettferdige. Dette er de gode nyhetene. Det er hans liv for mitt liv. Vi fortjente dommen, men han tok min skyld. Det eneste vi trenger er å ta imot denne gaven. Langfredagens betydning for oss er at vi er fri! Vel, vi vet ikke. Bibelen beretter ikke noe om dette. Men en NR

36 Redaktør Oddwin Solvoll Fjordveien Moss Tlf: E-post: DGB på nett Ekspedisjon Det gode budskap Skinneneveien Våle Kontakt Tina Celand Tlf Fax: E-post: Konto Trykk 07-gruppen Grafisk design Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr 600, pr/år. Portotillegg kr 50, til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (bladet kommer ut rundt den 15. i hver måned). Misjonskalenderen februar 2012 Vi er glade for å kunne melde om en økende trend i gaver gitt via misjonskalenderen. I februar kom det inn kroner mot kroner tilsvarende måned i fjor. Totalt de to første månedene i 2012 er det kommet inn kroner mens det i samme periode i fjor var kommet inn kroner. Dette tilsvarer en økning på ca. 25 prosent. Vi takker så mye for gavene som blir gitt til misjonen på denne måten. Nytt fra misjons- og hjemmekontoret Per Arild Weiby i Swaziland Vår prosjektmedarbeider på bistand, Per Arild Weiby, er for tiden på et lengre opphold i Swaziland. Bakgrunnen for dette oppholdet er at vi er i gang med oppstart av et nytt bistandsprosjekt som tar for seg problematikken «kjønnsrelatert vold». Det nye prosjektet skal kjøre parallelt med det «gamle» NATTIC prosjektet. Det går videre som et selvstendig prosjekt. Vi vil komme tilbake med mer informasjon om bistandsprosjektet i mer dyptgående artikler i Det gode budskap i tiden fremover. MHU møte Misjons- og hjemmeutvalget møtes fem, seks ganger i året. Neste MHUmøte blir april på Solvoll. På dette møtet behandles i hovedsak saker som skal opp på sommerens landsmøte. Fri kost og losji for våre forkynnere under sommerstevnet På landsmøtet i 2005 ble det vedtatt at misjonærer og forkynnere i DFEF har rett til fri kost og losji under sommerstevnet. Bakgrunnen for dette vedtaket var at DFEFs forkynnere er en viktig felles og samlende ressurs for bevegelsen. Det er derfor av avgjørende betydning at disse har anledning til å delta på DFEFs Landsmøte. Våre forkynnere er også et felles ansvar for bevegelsen. Denne avtalen uttrykker et ønske å påskjønne og velsigne dem og deres familie. Avtalen omfatter: Alle forkynnere som har en vesentlig del av sin inntekt fra Ordets forkynnelse Deres ektefeller og barn under 16 år Misjonærer og deres barn under 16 år Forstandere m/ektefeller og deres barn under 16 år Pensjonerte forkynnere og misjonærer m/ektefeller Forkynnere og misjonærer som er ansatt i DFEFs administrasjon, bibelskole og DGB For å benytte seg av denne avtalen er det viktig at man melder seg på sommerstevnet innen 1. juni og at man betaler påmeldingsavgiften innen tidsfristen. Påmelding etter denne fristen vil ikke gi rett til å benytte seg av avtalen. Losji vil foregå ved privat innkvartering. Følg oss på og på Facebook: defrieevangeliskeforsamlinger Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien Våle Tlf Fax: E-post: mhu@dfef.no Konto: Misjons- og Hjemmesekretær Bjørn Olsen Grimsrødhøgda Tistedal Telefon: Mobil: E-post: olsen@dfef.no Misjonskalenderens konto Kontorsekretær Tina Celand Heianveien 83, 3175 Ramnes Mobil: E-post: tina.celand@dfef.no Misjons- og Hjemmeutvalgets leder Werner Lidal 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: werner.lidal@gmail.com 36 april 2012

37 Lykkelige hjem i Romania Menigheten M40, Oslo, og Betel, Ski, hadde i februar misjonsmøte med besøk fra barnehjemsprosjektet «Caminual felix», Lykkelige hjem, i Romania. Tekst og foto: Rose Høiland Prosjektet «Lykkelige hjem» har pågått i 20 år, helt siden Romanias gatebarn ble synlige for resten av verden. I løpet av disse årene har prosjektet skapt nye hjem og en ny fremtid for mange barn. Til nå er det bygget opp to landsbyer med 16 hjem og rundt 200 barn. Dette kunne den svenske evangelisten Lennart Larsson, på turne i Norge med en familie fra Lykkelige hjem, fortelle i et misjonsmøte i Betel, Ski, i februar. Menighetene Betel og M40, Oslo, støtter prosjektet. Hjem, ikke instistusjon Fra starten av har de lagt vekt på ikke bare å være en institusjon, men et hjem for barna. I hjemmet skal det være en mor og en far som bryr seg. Slik kan det som blir investert i barna gi varige resultater, og forebygge at de vender tilbake til gata den dagen de blir 18. Det er nemlig et problem i de statlige barnehjemmene. I Lykkelige hjem-prosjektet skal barna som vokser til, senere kunne vende tilbake til. Lennart Larsson (t.v.) på plattformen med «foreldrene» Dana og Dan. Her synger de sammen med fire av barna som de fostrer i sitt hjem Barna i Caminual felix får et hjem med kjærlighet og omsorg. De får en utdannelse slik at de kan klare seg selv. Og de blir undervist i Guds ord. Evangeliet skal ikke bare forkynnes, men praktiseres. Barna må få se at liv og lære går hånd i hånd. Livskall Å stille seg til rådighet som foreldre i er et livskall. De familiene og ekteparene som vier seg til det, får 12 barn som de har ansvar for å fostre. Dette er en langtidsinvestering. Utfordringene med foreldreløse i Romania er ikke løst på en dag. I mai feirer Caminual felix sitt 20. årsjubileum. Les mer om arbeidet på deres nettside NR

38 Betesda Eiken Onsdag kl one80 junior annenhver kl one80 tennplugg Torsdag kl Bønn Fredag kl Møte Lørdag kl one80 (en gang i måneden) Velkommen Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge Søndag kl Møte Fredag kl Møte Tirsdag kl Søstermisjon / kl Musikkøvelse Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog Tlf: Mobil: Epost: wilsko@c2i.net Solstrand Camping Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal Tlf: Faks: Mobil: E-post: solstrand@dfef.no Betania Åseral Onsdag kl Junior (annenhver) Fredag kl Ungdomsmøte (annenhver) Søndag kl.11.00/19.00 Møte Velkommen Søndag kl Høytidsmøte kl Sang og musikkmøte Torsdag kl Bibelkveld Velkommen til DFEF i Stavanger Torsdag Fredag 19:30: Bønnemøte 18:30: Junior 20.00: Ungdomskafé 22:00: U-møte Søndag 11:00: Søndagskule 18:00: Møte For oppdatert program: Velkommen til SION Tirsdag kl Bønn Fredag kl Ungdomsmøte Søndag kl Møte Velkommen til Betania, Kristiansand! ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver fredag og søndag kl Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Velkommen til møtene Den Frie Evangeliske Forsamling Fløenbakken 57, Bergen Gudstjeneste søndager kl Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak. Velkommen til DFEF i Bergen! Den Frie Evangeliske Forsamling Klippen Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE 38 april 2012 Søndager Møte kl 18 (kl 11 fra St.Hans til skolestart) Torsdager kl 19 Varierer med møte, bønn og samtale (og sangkafe kl 18) Annenhver torsdag kl Mottak av klær til Øst Europa (ikke januar og sommerferie) Formiddagstreff Første onsdag i mnd kl 11 fra feb juni og sept des Velkommen til Klippen E-post konilsen@online.no Tlf

39 Torleifs hjørne Nytt håp i Sudan Etter 21 år med krig og 2,5 millioner tapte menneskeliv, har nå Sudan blitt delt i to land. Den politiske situasjonen er fremdeles ganske ustabil, og nye uroligheter har brutt ut på grensen mellom Sudan og Sør-Sudan. Krigen fortsetter i Darfur. De som har sin opprinnelse i sør, blir nå tvunget til å forlate sine hjem i Sudan og flytte sørover selv om de aldri har bodd der eller har noen spesiell tilknytning til stedet. Regjeringen har satt opp spesielle tog som skal frakte de titusener som nå har blitt hjemløse, til en ukjent framtid. Mange må leve som flyktninger, uten vann, mat husrom og arbeid. Likevel er det håp. Menighetene i nord lærer opp en ny generasjon ledere, forkynnere og evangelister og fortsetter med å vitne. Små menigheter har blitt startet i Darfur. Menighetene i sør har begynt med programmer som er til praktisk hjelp for det underutviklede og fattige landet. Et team hjalp folk ute på markene om dagen og gikk på besøk om kvelden. Den lokale menigheten var helt forundret og sa: «Vanligvis kommer folk hit bare for å bære på en bibel og preke. Dette er første gangen at noen kommer for å gjøre noe praktisk». En morgen gikk vi til en enkel hytte som var ødelagt, forteller en av teammedlemmene. Vi måtte gå dit uten at noen visste om det, ellers ville eieren føle seg forpliktet til å lage mat og gi oss noe å drikke. Vi spurte om lov til å bygge opp hytta på nytt. Kvelden etter at vi var ferdige kom det en veldig storm. Eieren sa senere: Huset vårt ville ha blitt fullstendig ødelagt av stormen hvis ikke dere hadde fikset det for oss. Vi kunne ha dødd. Vi takker Gud for dere. Mange muslimer går rett forbi huset vårt på vei til moskeen, men ingen har gjort noe for å hjelpe oss. Dere har kommet langveisfra, og dere er kristne, sa den muslimske datteren. Den dagen ga hun sitt liv til Jesus. OM har i mange år hatt virksomhet i Sudan og har mange hengivne arbeidere der. En av dem er Ali. I begynnelsen av mars var han på det internasjonale ledermøtet for OM i Bangkok, og fortalte sin historie om hva som venter han og familien. Fordi han har sitt opphav i den sørlige delen av landet, er også han nødt til å flytte til Sør-Sudan. Han fortalte at det var mulig å kjøpe en tomt som senere kunne brukes til både bolig og menighet. De andre lederne tok spontant opp en kollekt, og det kom inn nok til å kjøpe tomta. Men hva er en tomt uten hus? Så de tok likeså gjerne opp en kollekt til og Ali fikk nok til å bygge et hus også. Sammen med Ali og de lokale menighetene vil vi hjelpe dette nye landet som har så mye håpløshet, slik at det vil bli til et land med nytt håp. Thorleif Sørlie misjonær og personalleder i Operasjon Mobilisering Velkommen til Gavelstad Gårds- og turisthotell i Vestfold Hotellet med en familiær tone, et interiør som skaper trivsel og natur som tilfredstiller alle behov Tlf: NR