Temaplan for helse, sosial og omsorg. Revidert, opplag 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Temaplan for helse, sosial og omsorg. Revidert, opplag 2"

Transkript

1 Temaplan for helse, sosial og omsorg Revidert, opplag 2

2 HSO-plan ble vedtatt i Drammen Bystyre 16.juni 2015 (sak 13/874) 1. Temaplan for helse, sosial og omsorg vedtas. 2. Temaplanens strategier implementeres i helse-, sosial og omsorgstjenestene fra 2015 og frem mot Nødvendige driftstilpasninger og investeringer innarbeides i den årlige rulleringen av budsjett- og økonomiplan. 4. Helsehuset videreutvikles med hensyn på etablering av nytt sykehus og kommunereformarbeidet. 5. Fremtidig Helsehus er ønsket samlokalisert med nytt sykehus og rådmannen bes opprette dialog med VVHF og Legevakten IKS om dette. 6. Mulig fremtidig tjenestetilbud for demente i form av demenslandsyer utredes. 7. Rådmannen bes å uttrede mulighetene for at hjemmetjenesten kan tilby tilleggstjenester etter selvkostprinsippet i forhold til praktisk bistand. 8. Rådmannen bes å foreta en gjennomgang av eksisterende sykehjem med henblikk på nye krav til kvalitet for boligkonsepter som skisseres i HSO planene. - Dagens Bo- og service senter utvikles som helseknutepunkter. Plussboliger/omsorgsboliger bygges i nærheten av helseknutepunkter og i privat regi, men kommunens sikres tildelingsrett på en del av leilighetene. Drammen Eiendom kan også gå inn i slike prosjekter. - Dekningsgrad for heldøgns- omsorgsplasser for eldre skal være % av befolkningen i Drammen over 80 år. - Økning av korttidsplasser, beholde antall langtidsplasser. 9. Rådmannen bes utarbeide en grundig behovsanalyse som viser fremtidig behov for forskjellige typer omsorgsplasser som beskrevet i planen.

3 Innholdfortegelse OPPSUMMERING... 5 DEL I Kapittel 1 Planen og planprosessen Planprosess og medvirkning Planens status Planens avgrensninger Kapittel 2 Nasjonale mål og føringer St. meld nr 47 ( ) Samhandlingsreformen Meld. St.29 ( ) Morgendagens omsorg Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen og Meld. St 19 ( ) Folkehelsemeldingen Meld. St 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester Kapittel 3 Lokale mål og føringer Bystrategien om helse og omsorg: Livskvalitet og mestring Bystrategien om sosiale tjenester: Alle skal med DEL II Kunnskapsgrunnlaget status, utfordringer og muligheter Kapittel 4 Demografisk utvikling Kapittel 5 Brukerrollen og brukerdialog Brukermedvirkning på systemnivå og tjenestenivå Brukermedvirkning på individnivå Muligheter brukerrollen og brukerdialog Kapittel 6 Familie og sosialt nettverk Status og utfordringer Muligheter familie og sosialt nettverk Kapittel 7 Samarbeid med frivillige Status og utfordringer Muligheter samarbeid med frivillige Kapittel 8 Forebyggende helsetjenester Status og utfordringer Muligheter forebyggende helsetjenester Kapittel 9 Helse-, sosial- og omsorgstjenester i en flerkulturell by

4 9.1 Status og utfordringer Muligheter HSO- tjenester i en flerkulturell by Kapittel 10 Boliger som ramme rundt en trygg og aktiv hverdag Status og utfordringer Fremtidige boformer Muligheter - boliger Boligsosial handlingsplan Kapittel 11 Velferdsteknologi Status og utfordringer Muligheter - velferdsteknologi Kapittel 12 Psykisk helse og rus Status og utfordringer. Psykisk helse Status og utfordringer. Rus Status og utfordringer, samtidige rus - og psykiske lidelser Muligheter psykisk helse og rus Kapittel 13 Habilitering og rehabilitering Status og utfordringer Paradigmeskifte Muligheter hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Kapittel 14 Ergoterapi- og fysioterapitjeneste Ergoterapi Fysioterapi Muligheter fysioterapi og ergoterapitjenester Kapittel 15 Kommunens rolle etter samhandlingsreformen Hjemmetjenester praktisk bistand og nødvendig helsehjelp Dagsentertilbud Korttidsplasser Lindrende enhet Muligheter helseknutepunkt, helsehus, mestrings -og rehabiliteringssenter 80 Kapittel 16 Legetjenester Fastlegeordningen Legetjeneste i sykehjem Muligheter - legetjenester

5 Kapittel 17 Kommunehelsesamarbeidet og spesialisthelsetjenesten Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet (KHS-DO) Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Muligheter - kommunehelsesamarbeid Kapittel 18 Tjenestekvalitet Status og utfordringer Helhetlig forvaltningspraksis Muligheter - tjenestekvalitet Kapittel 19 Kompetanse Status og utfordringer Muligheter - kompetanse DEL III Konklusjoner og strategier Lengst mulig i eget liv Trygg og aktiv hverdag Sjef i eget liv Hjelp når du trenger det Del IV Vedlegg Kilder og underlagsmateriale

6 OPPSUMMERING Om planen Temaplan for helse, sosial og omsorg er en strategisk temaplan, et overordnet styringsdokument som beskriver veivalg for å møte de utfordringene Drammen kommune står overfor. Planen har hovedfokus på helse- og omsorgstjenestene; til den voksne befolkningen generelt, og den eldre befolkningen spesielt. Den gjelder for perioden , men har også et langsiktig perspektiv. Temaplanen er utarbeidet etter mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg sammen med en politisk saksordførergruppe. Medvirkning har vært ivaretatt gjennom politiske prosesser, innbygger/ brukerprosesser, medarbeiderprosesser og gjennom en høringsprosess av et planutkast. Veivalgene som beskrives i planen skal bidra til at Drammen kommune når bystrategiens mål og oppfyller nasjonale føringer, og derved møter fremtidens utfordringer knyttet til befolkningsøkning, folkehelse, samhandlingsreform samt økte krav og forventninger til brukermedvirkning og kvalitet med bærekraftige tjenester. Nasjonale føringer Samhandlingsreformen er en retningsreform og innebærer økt satsning på forebyggende tjenester, folkehelsearbeid og gradvis overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Reformen skal medvirke til et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet i innbyggernes nærmiljø. Oppfølging av personer med kroniske lidelser skal bli bedre og flere skal få hjelp til å legge om levevaner. Hovedintensjonen er å forebygge mer og hindre eller utsette behov for behandling. Morgendagens omsorg vektlegger en styrking av brukerens egne ressurser. Pårørende, frivillige og ideelle virksomheter fremheves som sentrale faktorer i et fremtidig omsorgsfellesskap. Det skal skje en faglig omstilling med vektlegging av tidlig innsats, rehabilitering og aktiv omsorg. Aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering beskrives som de viktigste mulighetene til å møte fremtidens utfordringer. 5

7 Velferdsteknologi skal bidra til trygghet, sikkerhet, legge til rette for sosial kontakt og aktivitet, samt gi økt kvalitet og effektivitet innen behandling og pleie. Meldingen fokuserer på behovet for nye boligløsninger til omsorgsformål. Den beskriver morgendagens omsorgsomgivelser med boformer som trygghetsboliger og bofellesskap nært arenaer for aktivitet og sosialt samvær. Folkehelsemeldingene beskriver et helsefremmende samfunn med flere leveår med god helse og trivsel, og reduserte sosiale helseforskjeller. Prinsippet helse i alt vi gjør legges til grunn og det skal forebygges mer for å behandle mindre. Samarbeidet på tvers av sektorer skal styrkes for å skape et samfunn som fremmer helse og trivsel. Psykisk helse skal integreres som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling, og det skal utvikles en moderne eldrepolitikk med vekt på aktivitet og deltakelse. God kvalitet trygge tjenester beskriver i likhet med Morgendagens omsorg en mer aktiv pasient og brukerrolle. Videre varsler den en større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet. Kvalitetsforbedring av tjenestene skal skje gjennom bedre strukturer, økt kunnskap og innovativ tjenesteutvikling. Status i Drammen2015 Brukerundersøkelser gir gode tilbakemeldinger på helse og omsorgstjenestene. Det er imidlertid få virksomheter som har system for brukermedvirkning og brukererfaring i utvikling og evaluering av sine tjenester. Tall fra helse- og omsorgsdistriktene viser at ca 35 % av innbyggerne over 80 år mottar kommunale tjenester. Av de som mottar nødvendig helsehjelp i hjemmet, mottar mange tjenester av lite omfang. Innvilgelsesprosenten i 2014 for søknader om praktisk bistand, nødvendig helsehjelp, samt langtids- og korttidsopphold i sykehjem var alle over 95 %. Drammen har en god sykehjemsdekning, men en forholdsvis liten del av plassene brukes til avlastningsopphold. Det er få omsorgsboliger med bemanning gjennom hele døgnet. Forskning viser at de aller fleste ønsker 6

8 å bo i egen bolig livet ut, og at tre av fire ønsker seg en omsorgsbolig dersom de ikke lenger klarer seg i egen bolig når de bli gamle. Boformer og bomiljø kan fremme eller hemme selvstendighet og selvhjulpenhet. Drammen har i dag 8 Helse og omsorgsdistrikt. Alle har hjemmetjenestebase og sykehjem, og alle har forebyggende helseteam for eldre. To distrikt har omsorgsboliger med heldøgnsbemanning, og det er omsorgsboliger med kommunal tildelingsrett i sju av distriktene. Det er dagsenter i seks av distriktene, hvorav ett av dem er etablert og basert på et samarbeid med frivillige. Flere leveår betyr flere friske leveår. Samtidig viser Folkehelseprofilen for Drammen at det blant Drammens befolkning er utfordringer knyttet til ikke-smittsomme sykdommer og psykisk helse. Antall husstander med aleneboende øker. Lærings- og mestringsaktiviteter, levevaneendring og møteplasser for aktivitet og deltagelse har effekt på helse og livskvalitet. Det er ingen samlet oversikt over tilbud som finnes i frivillig eller kommunal regi, og antall forebyggende tiltak og lavterskeltilbud er lavt. Samarbeidet mellom virksomhetene og frivillige aktører varierer både i omfang og grad av systematikk. Forholdende ligger til rette for en dreining mot tverrfaglig, tidlig intervensjon med et forebyggende og rehabiliterende perspektiv som styrker brukerens evne til å mestre eget liv og forbli selvstendig. Drammen er med i en rekke prosjekter innen digitalisering og velferdsteknologi, og ligger langt fremme når det gjelder utprøving av teknologiske hjelpemidler som kan lette hverdagen for brukere, pårørende og ansatte. 73 % av de ansatte i helse og omsorgsdistriktene har medarbeidere med fagutdanning, og andel ansatte med uønsket deltid har gått ned. Systematisk opplæring av alle ansatte foregår i regi av Skap Gode Dager. Fremskrivinger viser at Drammens befolkning vil øke med 14 % frem til 2025 og 30 % frem til Prosentvis vil økningen i den eldre delen av befolkningen være størst. Det vil være 743 flere innbyggere over 80 år i 2025, og flere innbyggere over 80 år i Det vil si en fordobling i forhold til Dette innebærer at en marginal økning i tjenestebehov frem til 2025, med en sterk økning etter Drammen kommune har i planperioden og tiden frem mot 2025 tid til å iverksette strategier for å møte fremtidens utfordringer knyttet til befolkningsøkning, folkehelse, samhandlingsreform, samt økte krav og forventninger til brukermedvirkning og kvalitet med bærekraftige tjenester. 7

9 Veivalg Helse- og omsorgstjenestene skal bidra til at bystrategiens mål om at Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der den enkelte opplever mestring, kan leve og bo selvstendig og klare seg selv nås. Følgende delmål er satt i bystrategien: Folkehelsen i Drammen skal være på nivå med, eller over, sammenlignbare byer. Brukerne skal oppleve verdighet, frihet og trygghet i det kommunale tjenestetilbudet. Drammen skal ha høyere ambisjoner til kvalitet i tjenestetilbudet enn hva nasjonale krav legger opp til, spesielt innenfor eldreomsorg. Boliger og infrastruktur skal legge til rette for at flest mulig skal klare seg selv og ha aktive og meningsfulle dager. Drammen skal være en foregangskommune innen bruk av velferdsteknologi. Veivalgene som skal føre til at målene nås, er samlet i fire strategier. Strategiene er nært knyttet til hverandre det betyr at for å lykkes med å nå målene må alle strategiene iverksettes. Strategier for tjenesteutvikling i HSO: 1. Lengst mulig i eget liv - Hverdagsmestring og velferdsteknologi 2. Trygg og aktiv hverdag Flere boligformer og digitalisering 3. Sjef i eget liv - Styrket brukerrolle og nettverk 4. Hjelp når du trenger det - Tjenestekvalitet og tilgjengelighet Strategiene realiseres gjennom bystyrets årlige vedtak ved rullering av handlingsprogrammet (budsjett og økonomiplan). Dersom tiltak er av prinsipiell karakter, vil bystyret, via bystyrekomiteen for helse sosial og omsorg, få seg forelagt egen sak. 1. Lengst mulig i eget liv hverdagsmestring og velferdsteknologi Innbyggerne er ansvarlig for å ta helsevennlige valg; ta del i fysisk, sosial og kulturell aktivitet og delta i opplæring, opptrening og rehabilitering. Slik bidrar de i fellesskapet og samfunnsutviklingen. Det forebygger ensomhet hos seg selv og andre, fremmer egen og andres helse, samt forebygger sykdom. Kommunens rolle er å legge til rette for at dette er mulig (primærforebyggende tiltak). Tilgang på kunnskap gis gjennom nettbasert informasjon på flere språk og ved bruk av sosiale medier. Det etableres nettbasert, oppdatert oversikt over tilbud som er tilgjengelig for innbyggere og tjenesteytere. 8

10 Informasjonskampanjer og arrangement er ledd i det holdningsskapende arbeidet. Lavterskeltilbud er tiltak som retter seg mot individer som lever under risiko for sykdoms- eller problemutvikling, hvor innbyggerne selv definerer sitt behov for deltagelse. Tilbudene er tilgjengelige raskt og uten vedtak. De bidrar til å hindre eller utsette utvikling av sykdom og behov for behandling (sekundærforebyggende tiltak). Tiltak for levevaneendring, fallforebygging og mestring av psykiske helseutfordringer i tidlig fase utvikles videre knyttet til lærings- og mestringssenter, frisklivsentral og helse- og omsorgsdistrikt. Hverdagsmestring er et grunnleggende helsefremmende og rehabiliterende tankesett som styrer ulike arbeidsformer og tjenester. Hverdagsmestring vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og den enkeltes ressurser og deltagelse er sentralt. Hverdagsrehabilitering er en arbeidsform med tidsavgrenset, målrettet og tverrfaglig innsats hvor en ønsker å oppnå at brukere styrker evnen til å mestre eget liv og få en mulighet til å forbli selvstendige og aktive i eget liv, i eget hjem helhetlige rehabiliteringsforløp med gode overganger fra institusjon til hjem reduksjon i/utsette innleggelser,og hindre reinnleggelser redusert behov for helsehjelp og praktisk bistand i hjemmet I planperioden iverksettes organisasjons- og tjenesteutviklingsprogrammet Hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsform. Programmet omfatter Helse og omsorgsdistriktene, Helsetjenesten, Helsehuset og Tjenestetildeling og samordning. Lærings- og mestringsaktiviteter og lavterskeltilbud, korttidsopphold på institusjon for opptrening og rehabilitering bidrar til at den enkelte settes i stand til å mestre hverdagen også med varig funksjonsnedsettelse (tertiærforebyggende tiltak). For de som ikke kan nyttiggjøre seg rehabilitering i hjemmet vil opptrening og rehabilitering i form av korttidsopphold på institusjon være nødvendig. Antall korttidsplasser økes mer enn demografisk utvikling tilsier, dvs. en økt dekningsgrad. 9

11 I planperioden utredes lokalisering og dimensjonering av et Rehabiliterings- og mestringssenter som inneholder: Egen avdeling, institusjonsbehandling, korttidsopphold for opptrening og rehabilitering med baser for spesialisert rehabiliteringsteam Base for Kommunalt lærings- og mestringssenter og friskliv (med satellitter) Base for sykehjemsleger, fysio- og ergoterapitjeneste Hjelpemiddelteam Demonstrasjons og utprøvingsarena for velferdsteknologi Helsetjenesten; administrasjon av fastleger og privat fysioterapi, miljøretta helsevern og smittevern, folkehelsekoordinator Bruk av velferdsteknologi fører til økt selvstendighet og mestring og kan forebygge behov for mer omfattende tjenester. Velferdsteknologi er spesielt rettet mot personer med ulike kroniske sykdommer eller funksjonsnedsettelser. Velferdsteknologi kan fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. En tilrettelagt bolig med teknologi for trygghet og sosial kontakt er en ramme rundt en trygg og aktiv hverdag. I tillegg må det også tilrettelegges for aktivitet, dekning av psykososiale behov, forebyggende helsetjenester og lavterskeltilbud. Helse- og omsorgsdistriktene utvikles til ni helseknutepunkt som inneholder: Servicevert Kafeteria og velværearena Helse-klinikk / ambulerende helse-kiosk Seniorsenter, arena for brukerstyrte aktiviteter og for frivillige Flere ulike boformer i bo- og servicesentre Base for hjemmetjenesten Livsgledesykehjem; korttids- og langtidsplasser Basert på prinsippene i sertifiseringsverktøyet for livsgledesykehjem inkluderes hjemmeboende i lokalmiljøet i aktiviteter og tilbud i en livsgledesatsing i bydelene. Boliger i funksjonelle bo- og servicesentre i tilknytning til et helseknutepunkt i distriktet gjør tilgangen på arenaer for aktivitet enkel. For andre med bolig utenfor slike knutepunkt, vil transport være viktig. 10

12 Strategi 1 - Lengst mulig i eget liv 1.1 Tilgang på kunnskap for innbyggerne som grunnlag for å ta helsevennlige valg. 1.2 Tiltak for levevaneendring, fallforebygging og mestring av psykiske helseutfordringer i tidlig fase. 1.3 Organisasjons - og tjenesteutviklingsprogrammet Hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsform. 1.4 Det utredes lokalisering og dimensjonering av et Rehabiliterings- og mestringssenter. 1.5 Velferdsteknologi er systematisk i bruk for å understøtte gode og trygge tjenester samt legge til rette for mestring og selvstendighet. 1.6 Helse og omsorgsdistriktene utvikles til helseknutepunkt med blant annet base for aktive hjemmetjenester og funksjonelle bo og servicesentre. 1.7 Det utredes transportløsninger for å lette deltagelse på arenaer for aktivitet på helseknutepunktene i helse- og omsorgsdistriktene. 11

13 2. Trygg og aktiv hverdag Flere boformer og digitalisering Innbyggerne har ansvar for egen bolig i ulike livsfaser. Ordninger for boligtilpasning og tilrettelegging for bruk av ny teknologi - trygghets og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt i eget hjem - gjøres kjent for innbyggerne. Bolig er rammen rundt en trygg og aktiv hverdag og det er behov for flere, ulike boformer i mellomrommet mellom opprinnelig bolig og sykehjem. Plussbolig er en boform som legger til rette for å kunne bo i egen bolig også når funksjonsnivået synker. Boligene ligger i inkluderende utformede bomiljø med utsyn. De inneholder smarthus-, trygghets- og sikkerhetsteknologi og har servicefasiliteter med resepsjonstjenester, lobby, gjesterom til utleie, treningsareal, møterom, selskapsrom og kjøkken. Gjennom områdeplanene legges det til rette for utbygging av plussboliger i privat regi med kommunal påvirkning i forhold til utforming og tildelingsrett. Slike boliger i tilrettelagte bomiljøer med et mangfold av beboere med velferdsteknologiske løsninger for trygghet, aktivitet og sosial kontakt sammen med individuelt tilpassede hjemmetjenester med hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering i kombinasjon med bruk av korttidsopphold for opptrening og rehabilitering med flere forebyggende lavterskeltilbud med helse- og omsorgsdistrikter som er helseknutepunkt i samarbeid med frivilligheten i lokalmiljøet vil bidra til at flere kan bo selvstendig, trygt og aktivt i egen bolig. Noen vil ha behov for bolig med tilgang på tjenester gjennom hele døgnet, ikke i institusjon, men i form av omsorgsbolig eller bofellesskap. Slike bo og servicesentre vil være en del av tilrettelagte bomiljøer når de er en del av distriktenes helseknutepunkt. Bo og servicesentre (tilsvarende danske plejesenter) er en mindre inngripen i privatlivet enn en institusjonsplass, og er i tråd med de flestes ønsker for boform i alderdommen. Samtidig er dette billigere for kommunen. En bolig med en trygghetsbemanning og fleksible tjenester fra hjemmesykepleie ut fra beboernes individuelle behov, vil redusere behovet sykehjemsplass. I perioden frem mot 2036 er det anslåtte behovet på bakgrunn av demografisk utvikling ca 300 slike boliger. Det er først etter 2025 at behovet øker i vesentlig grad utover dagens behov. 12

14 Som en del av distriktenes helseknutepunkt er Bo- og servicesentre med boliger og bofellesskap for innbyggere med demens og / eller innbyggere store funksjonsnedsettelser pga kroniske eller progredierende sykdommer Livsgledesykehjem i distriktene med Lavere dekningsgrad langtid Høyere dekningsgrad korttid Strategi 2- Trygg og aktiv hverdag 2.1 Innbyggerne tar ansvar for egen bolig i ulike livsfaser. 2.2 Gjennom områdeplanene legges det til rette for utbygging av plussboliger i privat regi og med kommunal påvirkning i forhold til utforming og tildelingsrett 2.3 Det foretas en gjennomgang av eksisterende sykehjem med henblikk på nye krav til kvalitet for boligkonsepter som skisseres i HSO- planene. - Dagens Bo- og servicesenter utvikles som helseknutepunkter. Plussboliger/omsorgsboliger bygges i nærheten av helseknutepunkter og i privat regi, men kommunens sikres tildelingsrett på en del av leilighetene. Drammen Eiendom kan også gå inn i slike prosjekter. - Dekningsgrad for heldøgnsomsorgsplasser for eldre skal være % av befolkningen i Drammen over 80 år. 2.4 Et niende helse- og omsorgsdistrikt på Landfalløya - i nåværende Helsehus - som et helseknutepunkt, inkludert funksjonelle boliger i et bo- og servicesenter forberedes for etablering ca Økning av korttidsplasser, beholde antall langtidsplasser 2.6 Mulig fremtidig tjenestetilbud for demente i form av demenslandsbyer utredes 2.7 En grundig behovsanalyse som viser fremtidig behov for forskjellige typer omsorgsplasser som beskrevet i planen utarbeides. 13

15 3. Sjef i eget liv styrket brukerrolle og nettverk Brukerdeltagelse tilfører nye perspektiver og ideer til kvalitetsforbedring ved at tjenestene benytter brukerens erfaringer for å yte best mulig hjelp og til å utvikle nye produkter, tjenester og organisasjonsformer. Erfaringskunnskapens styrke ligger i de jevnlige tilbakemeldingene fra dem som benytter tjenestene. Brukerdeltagelse på tjenestenivå styrker kvalitet i tjenestene og bidrar til et helhetlig system for brukermedvirkning. Det opprettes brukerråd i virksomhetene i Helse, sosial og omsorg. Med bruker forstås personer som mottar tjenester eller blir berørt av tjenestene indirekte slik som pårørende. Rådene etableres i tråd med Retningslinjer for brukerråd som er utarbeidet i forbindelse med temaplanen. Erfaringene med medarbeider med brukererfaring i ditt valg bolig først innen de sosiale tjenestene, tilsier at dette bør prøves ut mer, i første omgang gjøres dette i virksomhetene for psykiske helsetjenester og senter for rusforebygging. Brukermedvirkning bidrar til å fremme uavhengighet, øke selvstendighet for den enkelte og styrke evnen til å mestre eget liv. Den fremtidige brukerrollen innebærer at det er individets egen oppfatning av behov for hjelp, som er utgangspunktet for tjenestetilbudet. Brukerens involvering blir større når tiltak rettes mot endringsprosesser og mål som tar utgangspunkt i brukerens forståelse av egne utfordringer og syn på egenutvikling og mestring. I dette ligger at tjenesteutøveren anser brukeren som ekspert på seg selv og formidler tro på at han eller hun kan utvikle seg og få et bedre liv. Tjenesteutøveren bistår brukeren i å utvikle ferdigheter, nettverk og støtte, slik at hun eller han kan ta mest mulig ansvar for eget liv. Dette innebærer en endring i forventninger og holdninger fra begge parter. Kommunale tjenester erstatter ikke manglende sosialt nettverk. Familie og nærpersoner vil derfor være en nødvendig ressurs også i fremtiden. Utgangspunktet er at de fleste ønsker å gjøre en innsats når deres nærmeste får behov for bistand. Pårørende og nettverk sees på som en ressurs og møtes som en samarbeidspartner, samtidig som de sikres nødvendig støtte og avlastning og gis anerkjennelse og oppmerksomhet fra tjenesteyterne. Kunnskap og erfaring i pårørendearbeid som er utviklet ved Villa Frederikke spres til Helse- og omsorgsdistriktene gjennom etablering av nettverk. 14

16 For å forebygge ensomhet og mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov, er lett tilgjenglige sosiale arenaer nødvendig. Det å være frivillig å bidra med sine ressurser og erfaring er i seg selv helsefremmende. Kontakt og samarbeid med frivillige aktører med innvandrerbakgrunn organisasjoner og enkeltpersoner representerer en mulighet for større bredde i aktiviteter og tilbud tilpasset flere brukergrupper. Den frivillighetspolitiske plattformen legger opp til at lokaler i tilknytning til sykehjem, psykiske helsetjenester mfl. stilles til disposisjon for aktivitetsgrupper, likemannsgrupper, frivillige lag og organisasjoner. Strategi 3 - Sjef i eget liv 3.1 Det opprettes brukerråd i virksomhetene i Helse, sosial og omsorg. Med bruker forstås personer som mottar tjenester eller blir berørt av tjenestene indirekte slik som pårørende. 3.2 Erfaringskonsulenter - medarbeidere med brukererfaring - med egenerfaring eller erfaring som pårørende prøves ut innen virksomhet for psykiske helsetjenester og senter for rusforebygging. 3.3 Rettigheter som er hjemlet i lovverk er en ramme rundt fleksible løsninger ut fra individets behov og ressurser. 3.4 Samspillet mellom innbyggere og tjenesteytere dreies fra klient- og pasientperspektiv til et medborgerperspektiv. 3.5 Ved tildeling av tjenester avklares gjensidige forventninger og roller mellom bruker, pårørende og hjelpeapparatet. 3.6 Pårørendegrupper og kurs - i samarbeid med brukerorganisasjoner, i virksomhetenes lokaler og ved det kommunale lærings- og mestringssenteret. 3.7 Brukerstyrte aktiviteter og aktiviteter i samarbeid med frivillige og i regi av frivillige aktører i virksomhetenes lokaler. 15

17 4. Hjelp når du trenger det Tjenestekvalitet og tilgjengelighet Trygghet for å få hjelp av god kvalitet når man trenger det fordrer en helhetlig forvaltningspraksis, gode systemer for internkontroll og kvalitetsforbedring, samt tjenesteutøvere med rett og tilstrekkelig kompetanse. Helhetlig forvaltningspraksis Formålet med helhetlig forvaltningspraksis er å kvalitetssikre at innbyggerne i Drammen mottar nødvendige helse-, sosial- og omsorgstjenester, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Rettighetene som er hjemlet i lovverket er rammen rundt fleksible løsninger ut fra individets behov og ressurser. Parallelt med planarbeidet er det utarbeidet et system for helhetlig forvaltningspraksis som implementeres og videreutvikles i planperioden. Kvaliteten for brukerne styrkes ved at Tjenestetildeling og samordning innehar nøkkelrollen som pådriver i tjenesteutvikling, kvalitetskontroll av interne og eksterne tjenester, samt evaluering av effekt av tjenestene. System for kvalitetsforbedring Gjennom godt fungerende internkontrollsystem forebygges avvik på individnivå. Et omstrukturert system for kvalitetsforbedring implementeres i planperioden. Gjennom ledelsesprosesser sikres forståelse for kvalitetsbegrepet og et kontinuerlig fokus på forbedringsarbeid. Kompetanse Utviklingsenheten Skap Gode dager er HSO s spydspiss i samarbeid med NAV og utdanningsinstitusjoner for å fortsette å øke andelen med formell kompetanse og kvalifisere nye grupper medarbeidere. Samtidig gjennomføres program for faglig oppdatering og utvikling av medarbeidere. Satsting på en heltidskultur og rett kompetanse på rett plass fortsetter. Når de nasjonale føringene innebærer at det fremover skal legges økt vekt på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, vil dette også innebære at det i kommunen må finnes kompetanse om forsøksvirksomhet. Kommunen må i tillegg ha kompetanse i å bestille og delta i forskning og definere temaer for forsknings og utviklingsarbeid. Dette er en viktig del av arbeidet til utviklingsenheten Skap Gode Dager HSO planen følges opp ved at det utarbeides en kompetansestrategi for hele helse, sosial og omsorg. Det skal blant annet legges vekt på opplæringstiltak basert på kunnskapsbasert praksis som styrker medarbeidere i å jobbe med et helsefremmende og rehabiliterende perspektiv. Videre skal det utarbeides opplæringsprogram som sikrer en 16

18 minimumskompetanse hos alle ansatte og opplæring innen lesning, skriving og digital kompetanse basert på kompetansekartlegging. I tråd med digitaliseringsstrategien er utvikling og bruk av e- læringsprogrammer et satsingsområde. Innovasjon og utviklingsarbeid Digitaliseringsstrategi for HSO med tilhørende handlingsplan er utarbeidet parallelt med temaplanen og gjennomføres i planperioden. Digitaliseringsstrategien for HSO har følgende fokusområder: 1. Informasjon, opplæring og holdningsendring 2. Infrastruktur, drift og arbeidsprosesser 3. Teknologi som virkemiddel 4. Arbeidsformer og tjenestedesign 5. Kunnskapsutvikling og nye løsninger Skap Gode Dager har, i tillegg til ansvar for kompetansehevende tiltak, initiering og deltagelse i innovasjon og forskning gjennom kommunehelsesamarbeidet - i særdeleshet utviklingssenter for hjemmetjenesten og FoU-samarbeid - forskningsinstitusjoner og næringslivet i tett samarbeid med de utøvende virksomhetene i HSO. Organisasjons- og utviklingsprogrammet hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering er en viktig satsing i planperioden. Initiering og deltagelse i prosjekter innen velferdsteknologi i samarbeid med forskningsmiljøer og næringsliv i tråd med digitaliseringsstrategien bidrar til at kommunen er blant de ledende innen velferdsteknologi. Videreutvikling av smarthus-, sikkerhets- og trygghetsteknologi og teknologi for sosial kontakt er vesentlig for at fremtidens brukere skal oppleve at de har en trygg og aktiv hverdag. Førende for valg av prosjekter og utvikling, er at løsningene skal oppleves som meningsfulle for dem som kal benytte dem. Nytt Helsehus En plassering av et kommunalt Helsehus med kommunens akutt tjenester og tilbud til utskrivingsklare pasienter i nærheten av nytt sykehus på Brakerøya, gir nærhet til spisskompetanse, sikrer god dialog mellom 1.linje og 2.linjetjeneste og vil trygge både pasienter og fastleger. Videre reduserer det behovet for ambulansetransport av sårbare pasienter. 17

19 Helsehus utredes med tanke på Avdeling for utskrivningsklare pasienter (USK) Døgnplasser akutt (ø-hjelp) Lindrende enhet (døgnopphold og dagopphold / poliklinisk behandling) Legevakt Mottak for alarmer (jfr. digitaliseringsstrategi) Prosesser i tilknytning til kommunereformen vil avklare forhold knyttet til dimensjoneringsbehov i et Helsehus. Legetjenester og fysioterapitjenester Fastlegeordningen er grunnmuren i innbyggernes helsetjenester. For å sikre tilstrekkelig valgfrihet og tilgjengelige tjenester må det være en dekningsgrad som innebærer at det til enhver tid er fastleger med ledige plasser på sine lister. Tilbud hos privatpraktiserende fysioterapeuter benyttes av en stor andel av befolkningen i behandling og som tertiærforebyggende tiltak. Tilgjengelighet trygges gjennom forutsigbare avtaler, og samarbeid om prioriteringer og faglig innhold. Strategi 4 - Hjelp når du trenger det 4.1 Nøkkelrollen til virksomhet for Tjenestetildeling og samordning videreutvikles. 4.2 Omstrukturert system for kvalitet med fokus på kontinuerlig forbedring implementeres. 4.3 Kompetansestrategi utarbeides. 4.4 Initiering og deltagelse i prosjekter innen velferdsteknologi i tråd med Digitaliseringsstrategi med tilhørende handlingsplan. 4.5 Helsehuset videreutvikles med hensyn på etablering av nytt sykehus og kommunereformarbeidet. Fremtidig Helsehus er ønsket samlokalisert med nytt sykehus og rådmannen bes opprette dialog med VVHF og Legevakten IKS om dette 4.6 Antall fastlegehjemler justeres i tråd med befolkningsutviklingen. 4.7 Avtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter revideres. 4.8 Mulighetene for at hjemmetjenesten kan tilby tilleggstjenester etter selvkostprinsippet i forhold til praktisk bistand utredes. 4.9 En grundig behovsanalyse som viser fremtidig behov for forskjellige typer omsorgsplasser som beskrevet i planen utarbeides. 18

20 DEL I Kapittel 1 Planen og planprosessen 1.1 Planprosess og medvirkning Mandatet for planen ble vedtatt i Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg i februar Justert mandat ble vedtatt i oktober I planarbeidet har det vært lagt til rette for medvirkning og involvering gjennom en politisk prosess, innbyggerprosess og organisasjonsprosess. Det ble oppnevnt en tverrpolitisk saksordførergruppe for å sikre politisk forankring underveis i planarbeidet. Av hensyn til tid og ressurser har eksisterende arenaer og møtepunkter i stor grad blitt benyttet. I tillegg har det blitt arrangert seminarer og verksteder. Nasjonale og lokale føringer, eksterne og interne rapporter, fakta og nøkkeltall samt medvirkningsprosesser i planarbeidet utgjør beskrivelsen av status, utfordringer og muligheter og danner grunnlaget for strategiene. 1.2 Planens status Kommuneplan Alt planarbeid i kommunen bygger på kommuneplanen, Byvekst med kvalitet, Drammen 2036 større, smartere, sunnere. Strategiske temaplaner Det utarbeides strategiske temaplaner for ulike fagområder i kommunen. Slike planer har også et overordnet, strategisk perspektiv, men går dypere enn kommuneplanen og angir retningsvalg og viktige strategier for fagområdet. Plan for helse, sosial og omsorg er en slik plan. Handlingsprogram (budsjett- og økonomiplan) Handlingsprogrammet er operative delen av kommunens planhierarki. Det er i handlingsprogrammet at intensjonene i kommuneplanen og i strategiske temaplaner realiseres gjennom bystyrets vedtak. Virksomhetsplaner Det handlingsprogrammet bystyret vedtar er grunnlaget for utarbeidelse av virksomhetsplaner i den enkelte virksomhet for det kommende budsjettåret. Gjennom virksomhetsplanene operasjonaliseres bystyrets strategiske mål i konkrete tiltak i virksomhetene. Det utarbeides fagplaner der det er hensiktsmessing. 19

21 1.3 Planens avgrensninger Temaplanen omhandler helse-, sosial- og omsorgstjenester. Det er tjenester til den voksne befolkningen generelt og den eldre befolkningen spesielt det fokuseres på. Temaplanen er en av flere planer som omtales i bystrategiens oppsummering av planstatus og planbehov og som har betydning for, eller supplerer temaplanen: Frivillighetspolitisk plattform ble vedtatt våren Parallelt med HSO planen er det utarbeidet en levekårsplan og Boligsosial handlingsplan er revidert. Ruspolitisk handlingsplan skal integreres i alkoholpolitiske retningslinjer fra Arbeidet med en folkehelsestrategi pågår. Temaer som naturlig hører inn under disse, og andre tilgrensende planer blir derfor i mindre grad berørt i plan for helse, sosial og omsorg, og det blir henvist til disse. Kapittel 2 Nasjonale mål og føringer En rekke stortingsmeldinger gir føringer for de kommunale helse-, sosialog omsorgstjenestene. Flere oppgaver og større ansvar blir overført til kommunene. Det er en forventing om en større satsing på forbyggende tiltak og at oppfølging av syke skal skje i deres nærmiljø. Videre forventes det at kommunene er aktive i innovasjonsarbeid innen tjenesteutvikling hvor velferdsteknologiske løsninger er sentralt. Kommunenes medarbeidere skal ha kompetanse til å gi tjenester av høy kvalitet, og samhandling mellom tjenester og tjenestenivåer skal gi innbyggerne sammenhengende helsetjenester. 20

22 2.1 St. meld nr 47 ( ) Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er en retningsreform og innebærer økt satsning på forebyggende tjenester, folkehelsearbeid og gradvis overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Reformen skal medvirke til et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet i innbyggernes nærmiljø. Oppfølging av personer med kroniske lidelser skal bli bedre, og flere skal få hjelp til å legge om levevaner. Hovedintensjonen er å forebygge mer og hindre, eller utsette, behov for behandling. Målet i reformen er å sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester, og på de store samfunnsøkonomiske utfordringer i denne sammenheng. Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen. Bedre samhandling pekes på som ett av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder fremover. Samhandlingsreformen skal bidra til at behovet for koordinerte tjenester imøtekommes, at innsatsen for å begrense og forebygge sykdom økes, og at samfunnet skal ha økonomisk bæreevne til å møte demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet. Samhandlingsreformen står for rett behandling på rett sted - til rett tid. 2.2 Meld. St.29 ( ) Morgendagens omsorg Meldingen overlapper og viderefører Meld. St 16. ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan og legger kursen for helse - og omsorgstjenestene i årene som kommer. Den bygger bl.a. på NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, som gir strategiske føringer på innhold og utforming av framtidens helse-, sosial- og omsorgstjenester. Meldingen varsler en mer innovativ retning innen helse og omsorgstjenestene ved økt fokus på brukerressurser, fellesskap, tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Meldingen påpeker viktigheten av tjenester som bidrar til å styrke brukerens egne ressurser. Pårørende, frivillige og ideelle virksomheter fremheves som sentrale faktorer i et fremtidig omsorgsfellesskap. Det skal skje en faglig omstilling med vektlegging av tidlig innsats, rehabilitering og aktiv omsorg. Velferdsteknologi skal bidra til trygghet, sikkerhet og legge til rette for sosial kontakt og aktivitet samt gi økt kvalitet og effektivitet innen behandling og pleie. Aktiv omsorg og 21

23 hverdagsrehabilitering beskrives som den viktigste muligheten til å møte fremtidens utfordringer. Meldingen fokuseres på behovet for nye boligløsninger til omsorgsformål og beskriver morgendagens omsorgsomgivelser med boformer som trygghetsboliger og bofellesskap nært arenaer for aktivitet og sosialt samvær. 2.3 Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen og Meld. St 19 ( ) Folkehelsemeldingen. Folkehelsemeldingen ( ) beskriver et helsefremmende samfunn med flere leveår med god helse og trivsel, reduserte sosiale helseforskjeller hvor prinsippet helse i alt vi gjør legges til grunn, og hvor det skal forebygges mere for å behandle mindre. Samarbeidet på tvers av sektorer skal styrkes for å skape et samfunn som fremmer helse og trivsel. Folkehelsemeldingen ( ) som kom mot slutten av planarbeidet, beskriver tre satsingsområder i folkehelsearbeidet: Psykisk helse skal integreres som en likeverdig del av folkehelsearbeidet, arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling, og det skal utvikles en moderne eldrepolitikk med vekt på aktivitet og deltakelse. 2.4 Meld. St 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester I likhet med morgendagens omsorg beskriver meldingen en mer aktiv pasient og brukerrolle. Videre varsler den en større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet. Kvalitetsforbedring av tjenestene skal skje gjennom bedre strukturer, økt kunnskap og innovativ tjenesteutvikling. Tjenestene skal utvikles i tråd med målene i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i helse og sosialtjenesten, (veileder IS 1162, 2005) der kjennetegnene på god kvalitet er at tjenestene skal: være virkningsfulle (føre til helsegevinst) være trygge og sikre (unngå utilsiktede hendelser) involvere brukere og gi dem innflytelse være samordnet og preget av kontinuitet utnytte ressursene på en god måte være tilgjengelig og rettferdig fordelt Kapittel 3 Lokale mål og føringer Bystrategien Byvekst med kvalitet, Drammen større, smartere og sunnere har et tydelig fokus på folkehelseperspektivet og innovativ tjenesteutvikling. Innbyggerne skal kunne forvente høy kvalitet i 22

24 tjenestetilbudet og det forventes at innbyggerne bidrar i fellesskapet med frivilliginnsats og egenansvar. 3.1 Bystrategien om helse og omsorg: Livskvalitet og mestring Brukerne skal oppleve verdighet, frihet og trygghet i det kommunale tjenestetilbudet. Drammen skal ha høyere ambisjoner til kvalitet i tjenestetilbudet enn hva nasjonale krav legger opp til, spesielt innenfor eldreomsorg. Drammen har større folkehelseutfordringer enn gjennomsnittet av norske kommuner. Folkehelseinstituttets oversikt viser at Drammen ligger markant lavere på indikatorer knyttet til helse, sykdom og levekår. Folkehelseproblemene er ikke jevnt fordelt i befolkningen, men gjør seg særlig gjeldende blant personer som også har andre utfordringer i forhold til helse og levekår. En del mennesker i Drammen opplever ensomhet og isolasjon, noe som kan påvirke helsesituasjonen i negativ retning. Levealderen øker, og flere er friske lengre. Samtidig viser trendene økende forekomst av demens hos de aller eldste. Trendene vil trolig gå i retning av det vil stilles enda høyere krav til kvalitet på tjenestene, både av eldre og pleietrengende selv, og av deres pårørende. Flere vil også ønske å kjøpe ulike tilleggstjenester i tillegg til de som finansieres av kommunen. Det er grunn til å tro at folk også i årene fremover vil ta vare på seg og sine. Det behovet som er over det som familiene kan ta seg av, må ivaretas av kommunen. Det er sannsynlig at man i årene fremover vil se nye tjenester i skjæringspunktet offentlig/privat. Den frivillige innsatsen vil øke og vil være en viktig ressurs. Veksten i antallet friske over 67 år vil representere en ressurs for samfunnet. De siste årene har vi sett begynnelsen på en ny trend når det gjelder teknologi innenfor pleie og omsorgsområdet. De tekniske mulighetene vil trolig utvikle seg betydelig i årene fremover, bl.a. med hensyn til teknologi som gjør flere i stand til å klare seg selv lenger. Det er mye som tyder på at det blir flere mennesker med nedsatt funksjonsevne og store hjelpebehov. Det kan også se ut til å være en vekst i antallet mennesker med psykiske problemer. Hovedmål i Bystrategien for helse og omsorg: Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der den enkelte opplever mestring og kan leve og bo selvstendig Langsiktige mål: 23

25 1. Folkehelsen i Drammen skal være på nivå med, eller over, sammenlignbare byer. 2. Brukerne skal oppleve verdighet, frihet og trygghet i det kommunale tjenestetilbudet. Drammen skal ha høyere ambisjoner til kvalitet i tjenestetilbudet enn hva nasjonale krav legger opp til, spesielt innenfor eldreomsorg. 3. Boliger og infrastruktur skal legge til rette for at flest mulig skal klare seg selv og ha aktive og meningsfulle dager. 4. Drammen skal være en foregangskommune innen bruk av velferdsteknologi. 3.2 Bystrategien om sosiale tjenester: Alle skal med Alle har ressurser ressurser som må brukes til fordel for den enkelte og for fellesskapet. Drammen skal være en raus by med størst innsats for de som har de største behovene. Det skal være en balanse mellom rettigheter og plikter. Det er en opphopning av levekårs- og folkehelseutfordringer innenfor deler av befolkningen i Drammen. Problemene er sammensatte og har en tendens til å reproduseres fra en generasjon til neste. Utgiftene til sosialtjenester i forhold til antall innbyggere var i Drammen i 2011 ca. 35 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Utgiftene til sosialhjelp har holdt seg på samme nivå i perioden Totalt var det noe under fem prosent av innbyggerne i Drammen som mottok sosialhjelp i Drammen har en lavere andel brukere som mottar sosialhjelp ut over seks måneder enn sammenlignbare kommuner. Det har de siste årene vært en utvikling i retning av at flere unge blir mottagere av støtte fra NAV. I Drammen utgjør mottagere under 25 år ca. en firedel av alle mottagere. Dvs. at ca. 8,5 prosent av alle mellom år mottar støtte fra NAV. Antallet bostedsløse hadde i 2011 holdt seg på samme nivå som ved forrige nasjonale oversikt i Noe av dette bildet kommer frem i Folkehelseinstituttets levekårsprofil. 3,3 prosent var registrerte arbeidsledige i Drammen i I følge SSB hadde Drammen noe høyere ledighet enn fylket (2,6 prosent) og landet for øvrig (2,7 prosent) i ,7 prosent av de bosatte i Drammen i alderen år var sysselsatte i Trender og utviklingstrekk Ikke alle finner seg til rette, eller opplever å strekke til, i skole- eller arbeidssituasjonen. En del unge mennesker bruker mer tid på f.eks. dataspill og sosiale arenaer enn på skole og arbeid. Noen av disse sosiale 24

26 arenaene er preget av bruk av rusmidler. Omfanget av rusutfordringene i Drammen ser ut til å være omtrent konstante, samtidig som det preges av nye trender når det gjelder type rusmidler. Når det gjelder alkohol, ser det ut til å være en relativ økning av alkoholkonsumet blant eldre og også en økning i alkoholrelaterte sosiale og helsemessige problemer i denne gruppen. Hovedmål i Bystrategien for sosiale tjenester: Drammen er en trygg og helsefremmende by der den enkelte kan klare seg selv Langsiktige mål: 1. Flere i arbeid og aktivitet 2. Forebygge rusmisbruk 3. Reduksjon av levekårsforskjeller 25

27 DEL II Kunnskapsgrunnlaget status, utfordringer og muligheter I kapitlene i del II presenteres kunnskapsgrunnlaget for mandatets fokusområder med status i form av tall, fakta, utfordringer og muligheter. Kapittel 4 Demografisk utvikling Utvikling i demografi representerer en av de største utfordringer i årene fremover Dette illustreres nedenfor. Årsgruppe Vekst siden år ,9 % år ,0 % år ,6 % år ,8 % år ,7 % år ,9 % år ,1 % år ,3 % år ,0 % år ,2 % 100 år eller eldre ,5 % Antall innbyggere Vekst siden ,0 % 13,8 % 19,9 % 25,1 % 29,7 % Vekstprognose i antall og prosent i forhold til 2015 i de ulike aldersgruppene. (Kilde: SSB, middelalternativ) Antall innbyggere i aldersgruppen vil nær fordobles i bystrategiperioden, dvs. det forventes en økning på ca 2000 fra 2372 til 4343, og antallet over 90 år vil øke fra 549 til 929 personer. Figuren nedenfor viser at den første gruppen øker fra 2020, deretter kommer økningen i gruppen over 90 år. Dette viser at kommunen har planperioden til å gjøre de nødvendige omstillingene til å møte økningen i de eldste aldersgruppene 26

28 (Kilde: SSB, middelalternativ) Demografisk utvikling sammen med de nye nasjonale reformene vil sette store krav til fremtidens tjenester. Dagens tjenesteinnretning og omfang beskrives som ikke bærekraftig med tanke på økonomi og tilgang på arbeidskraft. Det betyr at faktorer som utvikling i helse, innbyggernes bruk av egne ressurser til å forebygge og møte egen sykdom og funksjonsnedsettelse, samvirke med nærmiljø, frivillige og pårørende må påvirkes i positiv retning. Videre må forebyggende helsearbeid gi effekt og nyvinninger innen behandling og teknologi må tas i bruk. Den demografiske utviklingen er således et bakteppe for de neste underkapitlene. Kapittel 5 Brukerrollen og brukerdialog Fremtidens brukere vil stille høyere krav til kvalitet på tjenestene og vil medvirke til hvordan tjenester innrettes og ytes ut fra egne mål for funksjonsnivå og helse. I Stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg, står det at brukernes medborger og medvirkningsansvar og den enkeltes muligheter og ressurser til selv å påvirke eget liv og egen helse skal fremmes og forsterkes. Større grad av egenomsorg er viktig for å gi 27

29 den enkelte bedre helse og livskvalitet, men er også av stor betydning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Det er fremdeles sparsomt med forskning om hvordan brukermedvirkning kan oppleves som nyttig og meningsfylt i helsetjenestene, og om brukermedvirkning styrker kvaliteten på tjenestene. At effekten av brukermedvirkning i forbedringsarbeid ikke er godt nok dokumentert betyr ikke at man skal slutte å trekke brukere/pasienter inn i forbedringsarbeidet. Tvert i mot bør det gjøres oftere og på en mer systematisk måte anbefales det fra Kunnskapssenteret. 5.1 Brukermedvirkning på systemnivå og tjenestenivå Drammen Eldreråd er pensjonistenes talerør i Drammen og arbeider for å bedre de eldres levevilkår på alle felt. Rådet har 9 medlemmer, 6 valgt etter forslag fra byens pensjonister og 3 politisk oppnevnte representanter. Rådet er et rådgivende organ for kommunens politiske og administrative ledelse. Det kan på eget initiativ eller etter initiativ fra andre ta opp saker til behandling og har tale og forslagsrett i bystyret, og i bystyrekomiteene. Rådet arbeider for å formidle informasjon og gi opplysning om tiltak og utvikling som kan gi alle eldre en trygg og innholdsrik alderdom. Rådet behandler ikke enkeltsaker. Rådet for funksjonshemmede (RFF) er et kommunalt oppnevnt organ som arbeider for at funksjonshemmede skal ha full deltagelse og likestilling i samfunnet. Rådet er et samarbeids- og rådgivende organ for kommunen i saker som angår funksjonshemmedes behov og interesser. Rådet er sammensatt av representanter fra ulike interesseorganisasjoner for funksjonshemmede (valgt etter forslag fra organisasjonene), og representanter fra de politiske partier. Rådet er møteplass for funksjonshemmedes interesse-organisasjoner, kommunalt ansatte og politikere som i fellesskap skal bidra med dialog og opplysning i forhold til organisasjoner og kommunens etater. Rådet holder seg løpende orientert om aktuelle saker for funksjonshemmede som er under arbeid i kommunen. Rådet arbeider med tiltak for funksjonshemmede som en spesiell målgruppe og med allmenne tiltak og tjenester som også berører funksjonshemmede. Rådet tar opp saker fra forskjellige interessegrupper. Rådet tar opp saker på eget initiativ. Rådet tar initiativ til å bedre samarbeid og samordning i saker av interesse for funksjonshemmede innen offentlige etater i kommunen. Rådet tar ikke opp enkeltsaker. Dialogmøter Som en del av den politiske styringen, blir det gjennomført dialogmøter i virksomhetene hvert år. Dialogmøter er en arena der brukere, politikere, ansatte og virksomhetsledere fører en samtale om virksomhetens 28

30 "tjenesteproduksjon". Brukerne får anledning til å komme i kontakt med bystyrepolitikere, og de kan legge fram synspunkter og komme med spørsmål. Dialogmøtene blir gjennomført i første kvartal. Brukerråd Noen virksomheter i helse, sosial og omsorg (HSO) har Brukerråd, brukerforum eller pårørendeforening. Kvalitet og omfang av brukermedvirkning på dette nivået har et utviklingspotensial. Etter at planen ble sendt på høring i november 2014 utarbeidet en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede sammen med ledere og ansatte retningslinjer for brukerråd i virksomhetene i Helse, sosial og omsorg. Med bruker forstås i denne sammenheng personer som mottar tjenester eller blir berørt av tjenestene indirekte - slik som pårørende. Målgruppen for tjenestene er myndige og det sees derfor som naturlig at de er representert i Brukerrådene. Brukerrådet avholder 4-5 møter i året hvorav det ene er dialogmøtet med politikere. Brukerundersøkelser Det gjennomføres jevnlige brukerundersøkelser i virksomhetene i HSO området. Resultatene er gjennomgående gode. 5.2 Brukermedvirkning på individnivå Lover og forskrifter ivaretar brukermedvirkning, og det er utviklet ulike verktøy for å ivareta dette. Individuell plan Brukermedvirkning på individnivå ivaretas av forskrift om individuell plan (IP). En IP utløser ingen rettskrav på bestemte tjenester, og gir ikke brukeren rettigheter ut over det som følger av regelverket for helse- og omsorgstjenester. Planen skal bidra til at brukeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, og er en viktig premiss når det fattes vedtak om tjenester. Det oppnevnes en koordinator for hver IP som sørger for framdrift i arbeidet med IP, nødvendig oppfølging av den enkelte bruker, og bidrar til at brukeren får et sømløst tilbud. I Drammen kommune brukes elektronisk IP, SamPro som verktøy. Antall nye individuelle planer i Drammen kommune var det dobbelte i 2012 i forhold til 2007 for innbyggere over 18 år. (68 / 32). I følge forvaltningsrevisjonsrapport fra 2013 om individuell plan i Drammen kommune fra Buskerud kommunerevisjon IKS viser at kommunen har en normal bruk av IP. Videre sier rapporten at kommunen har etablert 29

31 helhetlige rutiner for å tilby brukere IP. Den stiller spørsmål ved om rutinene er godt nok kjent ute i virksomhetene. Det webbaserte Sampro verktøyet for individuell plan bør brukes i større grad for å sikre samordning av tiltak og gi økt grad av brukerstyring. Individuell plan er et verktøy for ansvars- og oppgavefordeling, brukerstyring og samarbeid. IP er brukerens egen plan. IP skal utarbeides sammen med bruker og gjenspeile brukerens behov, ønsker og mål. Ansvarsgrupper Ansvarsgruppen består av brukeren, eventuelt pårørende og de sentrale tjenesteyterne, og har som oppgave å planlegge, følge opp og samordne innsatsen fra de involverte tjenestene. Den klargjør rolle- og oppgavefordeling mellom deltakerne i gruppen. Ansvarsgruppen ledes som regel av koordinator eller av brukeren selv. Det er vanlig at arbeidsgruppen / deler av ansvarsgruppen / evt. utvidet ansvarsgruppe utarbeider individuell plan. I forbindelse med forrige HSO plan ble det utarbeidet Veileder for ansvarsgrupper i Drammen kommune. Denne er revidert i forbindelse med denne planen. Det er en utfordring at maktforholdet i en ansvarsgruppe lett går i favør av tjenesteyterne når de er mange til stede. Ansvarsgruppe er en allerede benyttet arbeidsform som bør videreutvikles med en større grad av et likeverdig forhold mellom bruker og profesjonene. Det er en utfordring at ulike aktører har ulike journalsystemer og at det fortsatt er langt igjen til elektronisk informasjonsutveksling er tilfredsstillende. Forhold knyttet til personvern er sentralt her. Varslet innføring av kjernejournal er et skritt på veien. Ansatte med brukererfaring Tilsetting av medarbeidere med brukererfaring styrker brukerperspektivet i tjenestene. Det er foreløpig bare i prosjektet Ditt valg bolig først i Boligtjenesten hvor dette prøves ut. 5.3 Muligheter brukerrollen og brukerdialog Knyttet til en styrket brukerrolle møter man begreper som hverdagsmestring, empowerment (myndiggjøring), recovery og målrettet miljøarbeid. Mens hverdagsmestring primært er knyttet til rehabiliteringstankegang innen somatikk og særlig i forhold til den eldre befolkningen, finnes tankesettet igjen innen arbeid med rus, innen psykisk helse, innen NAV og i arbeidet med psykisk utviklingshemmede. Felles er en tilnærming fra tjenesteytere hvor brukeren oppnår størst mulig grad av mestring og selvstendighet ut fra egne behov og ressurser og derved opplever kontroll over eget liv. 30

32 Brukermedvirkning bidrar til å fremme uavhengighet, øke selvstendighet for den enkelte og styrke evnen til å mestre eget liv. Den fremtidige brukerrollen innebærer at det er individets egen oppfatning av behov for hjelp, er utgangspunktet for tjenestetilbudet og rettigheter som er hjemlet i lovverk er en ramme rundt fleksible løsninger ut fra individets behov og ressurser. Brukerens involvering blir større når tiltak rettes mot endringsprosesser og mål som tar utgangspunkt i brukerens forståelse av egne utfordringer og syn på egenutvikling og mestring. I dette ligger at tjenesteutøveren anser brukeren som ekspert på seg selv og formidler tro på at han eller hun kan utvikle seg og få et bedre liv. Relasjonen mellom bruker og tjenesteutøver preges av likeverdighet, åpenhet, ærlighet og tillit. Tjenesteutøveren bistår brukeren i å utvikle ferdigheter, nettverk og støtte, slik at hun eller han kan ta mest mulig ansvar for eget liv. Tjenesteutøveren informerer og oppmuntrer brukerne til å ta kontakt med brukerorganisasjonene, brukerstyrte sentre, selvhjelpsgrupper eller andre frivillige organisasjoner, og bidrar til å opprette kontakten. Når brukere, pårørende, ansatte og eksperter jobber sammen blir det en bevegelse bort fra et mottaker og tjenesteperspektiv til et medborgerperspektiv. Tjenesteutøveren bistår brukeren i å utvikle ferdigheter, nettverk og støtte, slik at hun eller han kan ta mest mulig ansvar for eget liv. Dette innebærer en endring i forventninger og holdninger fra begge parter. Fokus Holdninger til det enkelte mennesket Forventninger til det enkelte menneske Rettigheter Den profesjonelle rollen FRA: Klient / pasientperspektiv Fokus på mangler, diagnoser, funksjonsnedsettelser Individet sees som en del av en gruppe med samme behov Individet er passiv mottaker av hjelp Individet disiplineres etter systemets regler og rammer Den profesjonelle har rett og plikt til å bestemme TIL: Medborgerperspektiv Fokus på hverdagslivet med de rettigheter, muligheter og ressurser det enkelte individet har Den enkelte sees på som et individ med egne behov Individet er en aktiv deltager i alt som vedkommer hans eller hennes eget liv Fokus på individets egne normer og regler, selvbestemmelse, autonomi og ansvar Den profesjonelle er dialogpartner 31

33 Resultat for innbyggeren og tilrettelegge Individet blir umyndiggjort å bli en passiv mottaker Individet opplever myndiggjøring og tar ansvar og treffer valg Kapittel 6 Familie og sosialt nettverk 6.1 Status og utfordringer I følge stortingsmeldingen Morgendagens omsorg utgjør familieomsorgen ca årsverk i Norge. Familieomsorg og sosiale nettverk vil fortsette å spille en betydelig og nødvendig rolle. Involvering av pårørende kan Redusere tilbakefall Føre til færre symptomer Bedre sosial fungering Gi økt mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende Pårørende vil ofte inneha flere roller samtidig: som kunnskapskilde som omsorgsgiver som del av pasientens nærmiljø pasientens representant skulle ivareta egne behov Ved Villa Frederikke er det utviklet kunnskap og erfaring i arbeidet med pårørende til personer med demens, men det er varierende kunnskap og kompetanse i pårørendearbeid innen tjenesteytende virksomheter. Samspillet mellom pårørende offentlige tjenester kan derfor oppleves som mangelfullt og tilfeldig. Å bo på institusjon er en stor inngripen i privatlivet. Rapporten Boliggjøring av eldreomsorgen (2005) peker på at pårørendes mulighet til å delta i brukerens hverdag lett begrenses av institusjonsrammene. Ensomhet I følge tall fra Helsedirektoratet opplever mer enn hver 5. innbygger å føle seg ensom. I følge tall fra SSB består 40% av husholdningene av aleneboende, en fordobling siden 1970-tallet. Antall husholdninger bestående av aleneboende øker også i Drammen. I følge Bolig og befolkningsatlas for Drammen kommune økte antallet fra i 2001 til i Ensomhet og isolasjon er en risiko for å utvikle dårlig psykisk helse. Ensomhet blir også pekt på som en utfordring for hjemmetjenestene i 32

34 møte med tjenestemottagere. Manglende nettverk og arenaer for å etablere nettverk kan derfor resultere i økt etterspørsel etter kommunale tjenester. Når det gjelder grupper av eldre innbyggere med innvandrerbakgrunn hevdes det at etterspørselen etter tjenester grunnet i ensomhet og manglende nettverk er lav og at dette har sammenheng med at de i stor grad ivaretas av sine pårørende og familie. 6.2 Muligheter familie og sosialt nettverk Kommunale tjenester erstatter ikke manglende sosialt nettverk. Familie og nærpersoner vil derfor være en nødvendig ressurs også i fremtiden. Utgangspunktet er at de fleste ønsker å gjøre en innsats når deres nærmeste får behov for bistand, og at dette støttes opp ved at kommunen tilrettelegger for pårørendegrupper og kurs og avlastning. Dette forutsetter at forventninger og roller avklares med pårørende når vedtak om tjenester fattes. Det er potensial for en større grad av tilrettelegging for at pårørende kan delta i brukerens hverdag når brukeren bor i institusjon. Dette kan ivaretas i forbindelse gjennom sertifiseringsprosessene til livsgledesykehjem som omtales nærmer i et senere kapittel. Kapittel 7 Samarbeid med frivillige 7.1 Status og utfordringer Frivillig sektor omtales som velferdsstatens fortropp i stortingsmeldingen Morgendagens omsorg. Samarbeidet med frivillig sektor er viktig i utviklingen av velferdsstaten. Frivilligheten ses som en mulig ressurs som kan være med på å løse velferdssamfunnets sentrale problemer. Informasjon om aktiviteter og tilbud Informasjon om aktiviteter og tilbud i regi av frivillige og i samarbeid med kommunale og frivillige aktører kan være vanskelig å finne. En samlet, kontinuerlig oppdatert oversikt over aktiviteter og tilbud i frivillig regi også på nett til bruk av innbyggere og virksomhetene vil bidra til økt deltagelse. Her kan også Frivilligsentralenes virksomhet synliggjøres i sterkere grad. Aktivitetskatalogen (tidligere Mosjonskatalogen) inneholder en oversikt over lavterskelaktiviteter innen mosjon og fysisk aktivitet for den voksne befolkningen i regi av ulike aktører. Katalogen er et verktøy for informasjon som brukes av helsepersonell i veiledning av brukere. Denne oppdateres hver høst og er også tilgjengelig på nett. 33

35 En samlet oversikt vil gi tjenesteytere mulighet til å informere om tilbud og arenaer for aktivitet og sosial kontakt i møte med brukere i tillegg til at innbyggere selv kan søke informasjon. Lyst på livet I Lyst på livet arbeider pensjonister med å fremme egen helse og livskvalitet gjennom å påvirke vaner og mønstre i hverdagen. Det dreier seg om å bygge bro mellom det man vet er gode vaner og det man virkelig gjør. Broene bygges ved å bruke en enkel metode hvor man prøver ut forandringer i eget liv og vurderer resultatene av disse endringene. Deltakerne inspirerer hverandre ved å dele tips og erfaringer. Ved å rette fokus mot ressurser og egne muligheter i et hyggelig felleskap, styrkes livsglede og helse. I Lyst på livet fungerer pensjonister som sirkelledere. Kommunen legger til rette og gir støtte. Ett sirkellederkurs er allerede gjennomført i Drammen og det legges til rette for flere Lyst på livet grupper i helseog omsorgsdistriktene og ved frivilligsentralene. Frivilligsentraler I Drammen kommune er det to frivilligsentraler; Danvik og Fjell frivilligsenteral og Drammen frivilligsenteral. Virksomheter innen HSO området har nært samarbeid med disse. Det er sentralt å rekruttere flere frivillige, men også beholde dem. Retningslinjer for frivilligsentraler/nærmiljøsentraler sier dette: Frivilligsentraler skal være en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet Sentralen skal utvikles av menneskene som er knyttet til sentralen Sentralen skal være et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger/lag og det offentlige Gjennom Frivilligsentralen har Drammen kommune utviklet høy kompetanse når det gjelder å innlemme frivillige. Helse- og omsorgstjenestenes samarbeid med frivillige Nasjonal helse- og omsorgsplan og Verdighetsgarantien understreker viktigheten av å ta hensyn til hele mennesket, både fysisk, psykisk, sosialt og åndelig. I stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg ( ) skisseres kultur, måltider, aktivitet og trivsel som grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud i sykehjem. For mange eldre er det helt enkle aktiviteter som bidrar til en god dag. Visjonen for Drammen kommunes tjenester innen helse og omsorg er Skap gode dager. I dette er positive opplevelser, sanseinntrykk, mestring og sosial tilhørighet viktige elementer, blant annet gjennom deltagelse i ulike kultur- og aktivitetstilbud. Kultur- og aktivitetstilbud 34

36 handler både om å være publikum, å være deltager og som bruker medvirke i å utvikle og gjennomføre tiltak. Sak om aktiviteter og tilbud til beboere i sykehjem, omsorgsboliger og brukere av dagsenter ble lagt frem i bystyrekomite og bystyret i april Rådmannen hadde i forbindelse med saksutredningen innhentet oversikt fra samtlige helse- og omsorgsdistrikt. Oversikten viste at det er et variert tilbud for beboere i sykehjem, for brukere av dagsentra og for hjemmeboende. Antall og omfang av tilbud øker, og samarbeidet mellom Kulturoasen og helse- og omsorgsdistriktene er styrket. Dialogmøtene som ble arrangert våren 2014 var en light-versjon av frivilligbørs hvor lokale aktører ble invitert. Dialogmøtene resulterte i nye kontakter, samarbeid og avtaler om samarbeid og tilrettelegging som vil bidra til økt aktivitet og skape møteplasser for innbyggerne for å forebygge ensomhet og legge til rette for frivillig engasjement. 7.2 Muligheter samarbeid med frivillige Det å være frivillig er i seg selv helsefremmende og de stadig flere friske eldre vil være en stor ressurs for bysamfunnet. I kafé-dialog på Fjell og Danvik frivilligsentral hvor det å være frivillig var tema, kom det fram at for å rekruttere og beholde frivillige må det være et mottaksapparat der den frivillige innsatsen skal ytes som legger til rette for de frivillige og ikke minst gir dem opplevelsen av å bli sett og verdsatt. Livsgledesykehjem Parallelt med planprosessen er arbeidet med sertifisering av sykehjem som Livsgledesykehjem startet. Livsgledesykehjem presenteres som et av fem punkt i strategi for frivillig arbeid på helse og omsorgsfeltet i stortingsmeldingen om morgendagens omsorg. Ordningen er et kvalitetsforbedringsverktøy for kommuner for å bli bedre på helhetlig omsorg i sykehjemmene og skal styrke relasjonene mellom sykehjemmene og andre ressurser i omgivelsene. En sertifisering som Livsgledesykehjem vil bidra til at beboernes sosiale, kulturelle og åndelige behov ivaretas på en mer planlagt og systematisk måte enn i dag. I og med at helse og omsorgsdistriktene nå består av både sykehjem og hjemmebaserte tjenester, ligger det til rette for at Helse- og omsorgsdistriktene tar i bruk prinsippene i dette sertifiseringsverktøyet og inkluderer hjemmeboende i lokalmiljøet i aktiviteter og tilbud i sine lokaler i en livsgledesatsing i bydelene. Frivillighetspolitisk plattform for Drammen kommune legger opp til at det inngås partnerskapsavtaler med frivillige aktører om aktiviteter, og at 35

37 lokalene stilles til gratis disposisjon. Hvert distrikt har en frivilligkoordinatorfunksjon som legger til rette for dette. Kontakt og samarbeid med frivillige aktører med innvandrerbakgrunn organisasjoner og enkeltpersoner representerer en mulighet for større bredde i aktiviteter og tilbud tilpasset flere brukergrupper. Kapittel 8 Forebyggende helsetjenester 8.1 Status og utfordringer Alle grupper i landet har fått bedre helse de siste 30 årene. Helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Særlig de 10 siste årene har helseforskjellene økt. I Drammen er inntekstulikheten høyere enn i landet som helhet. Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store helseforskjeller i kommunen. I følge folkehelseprofilen 2014 for Drammen kommune er andelen med videregående eller høyere utdanning lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet for øvrig. Andel barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. Arbeidsledigheten blant åringer er høyere enn landsgjennomsnittet. Fra at andelen uføretrygdede under 45 år var høyere enn landsgjennomsnittet, er andelen nå lavere enn resten av landet. Sosiale ulikheter i helse er definert som systematiske forskjeller i helsetilstanden som følger sosiale og økonomiske kategorier, særlig yrke, utdanning og inntekt. Lav inntekt og lav sysselsetting slår negativt ut for helse. Kunnskapsoversikten Sosial ulikhet i helse utarbeidet på bestilling fra Helsedirektoratet ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser at helseulikhetene består og at de, for noen sosioøkonomiske grupper og helsemål, vokser. Dette representerer i første rekke et rettferdighetsproblem, men også et folkehelseproblem, et levekårsproblem, et livskvalitetsproblem, og et samfunnsøkonomisk problem. Folkehelsen i Norge, målt for eksempel som forventet levealder, er blitt bedre i løpet av de siste tiårene. Alle grupper har økt sin forventede levetid, men ulikhetene i dødelighet og levealder, spesielt etter utdanning har økt. Bedrestilte har forbedret sin helse raskere enn dårligere stilte nordmenn. Det er altså ikke slik at mindre privilegerte sosiale grupper forverrer sin helsetilstand over tid. Dette er tross alt et positivt trekk og en del av historien som ikke må tapes av syne. I det pågående arbeidet med Levekårsplan vil forhold knyttet til blant annet utdanning og arbeid belyses nærmere. Forekomst av ikke-smittsomme sykdommer 36

38 Selv om alle grupper i landet har fått bedre helse de siste 30 årene, øker samtidig forekomst og for tidlig død pga ikke smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft. Dette er en global trend. Følgende levevanefaktorer har betydning, og på nasjonalt nivå er trendene slik: Tobakk: andel røykere går ned. Antallet som benytter snus er stigende Kosthold: positiv utvikling, men fortsatt utfordringer Overvekt og fedme: Andelen med overvekt og fedme i befolkningen øker. Trenden kan være i ferd med å snu når det gjelder barn og unge Fysisk aktivitet: 20 % av den voksne befolkningen tilfredsstiller anbefalingene. Det er primært hverdagsaktiviteten som har gått ned. Stillesitting er en helseutfordring Alkohol: alkoholkonsumet øker, først og fremst i gruppen over 50 år. Forbruket blant barn og unge har gått ned Norge har forpliktet seg til en målsetning om å reduseres for tidlig død av ikke smittsomme, kroniske sykdommer med 25 % innen Folkehelseprofilen for Drammen kommune viser at forekomst av hjerte og karsykdommer, kols, astma, diabetes-2 og antall som bruker legemidler mot psykiske lidelser ser ut til å være høyere enn ellers i landet. De yngre aldersgruppene i dag kan dra med seg virkningene av livsstilsendringer som slår ut når de bli voksne eller gamle, både av positiv og negativ karakter. Økende inaktivitet i noen grupper vil påvirke framtidig helsetilstand, med tilhørende sosiale forskjeller i helse. Kreft Epidemiologiske data tilsier at nye krefttilfeller vil fortsette å øke. Tall fra Kreftregisteret viser at det i Drammen kommune er omtrent 400 personer som årlig rammes av kreft og at det er drøyt 3000 personer som har eller har hatt kreft. Denne utviklingen vil innebære at i 2030 vil omtrent 550 personer årlig rammes av kreft i Drammen kommune. I tråd med anbefalinger kommunens Plan for lindrende behandling, ansatte kommunen kreftkoordinator høsten Stillingen er finansiert med 75 % fra kreftforeningen og 25 % fra Drammen kommune. Ekstern finansiering vil gradvis reduseres og stillingen videreføres av kommunen. Kreftkoordinators overordnede funksjons- og ansvarsområde er å koordinere tjenester til beste for pasienter og deres pårørende i samarbeid med de øvrige tjenestene i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Årsrapport fra kreftkoordinator viser at det allerede det første året var stor aktivitet. 75 % av pasientene hadde ved henvendelse ikke andre kommunale tjenester. I 2013 hadde kreftkoordinator: 190 hjemmebesøk 37

39 62 etterlattesamtaler / hjemmebesøk 776 telefonkontakter med pasienter / pårørende 982 henvendelser til og fra samarbeidspartnere I en rapport fra Kunnskapssenteret om effekt av koordinerende tiltak for kreftpasienter i kommunene, konkluderes det med at dette kan øke livskvaliteten hos kreftpasienter. Det er usikkert om bruk av koordinerende tiltak for kreftpasienter gir økt pasienttilfredshet og om det påvirker bruk av andre helsetjenester og involvering i beslutninger. I Sammen mot kreft nasjonal kreftstrategi sies det at etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft. Mange pasienter kan leve gode liv selv om de har seneffekter etter kreftbehandling eller kreft med spredning, og derfor trenger livsforlengende behandling, rehabilitering, lærings og mestringstilbud, lindrende behandling, pleie og omsorg. Dette gir spesielle utfordringer, særlig i den kommunale helse og omsorgstjenesten. Demens De vanligste beregningene gir omtrent personer med demens i Norge, men det er knyttet usikkerhet til disse tallene (Folkehelseinstituttet 2014). Forekomsten av demens i aldersgruppen år er 0,9 %, stiger til 17,6 % i aldersgruppen år, og fra 90 år og oppover har 40,7 % utviklet en demenssykdom. Fra rundt 2020 må vi regne med en kraftig vekst i antallet innbyggere over 80 år. Gruppen 90 år og eldre vil allerede de nærmeste årene vokse kraftig. Forutsatt at forekomsten av demenssykdommer holder seg på dagens nivå, vil antallet personer med demens være doblet innen (IS Glemsk, men ikke glemt.) Ansvaret for utredning og diagnostikk av alle pasientgrupper, også gruppen med demens, ligger til primærhelsetjenesten. Når utredningen blir for vanskelig, eller når den kommunale helsetjenesten ikke har nødvendig kompetanse og ressurser, skal det henvises til spesialisthelsetjenesten I forbindelse med etablering av Geriatrisk kompetansesenter - før samhandlingsreformen - ble det inngått et samarbeid mellom Drammen sykehus og Drammen kommune om en poliklinikk for utredning og diagnostisering av demens. Samhandlingsreformen la ikke opp til videreføring denne type samarbeid og spleiselag. Denne oppgaven er tillagt spesialisttjenesten. De kommunale ressursene bestående av to sykepleiere og en ergoterapeut er derfor nå tilknyttet kontor for tjenesteildeling og bistår i kartlegging / utredning av demens etter henvendelse fra fastleger og i forbindelse med søknad om tjenester. 38

40 Levevaneendring Det er dokumentert at levevanendring reduserer dødelighet og forekomst av en rekke sykdommer (såkalte ikke-smittsomme sykdommer). Dette redegjøres det blant annet for i Helsedirektoratets Aktivitetshåndbok (2009) og nasjonalfaglige retningslinjer for frisklivsentraler (2013). Kommunen etablerte frisklivsentral allerede i Personer med risiko for å utvikle sykdommer knyttet til levevaneutfordringer er de viktigste målgruppene. Frisklivsentralen Drammen har tilbud til innbyggere i Drammen kommune i alder mellom år og som av helsemessige årsaker ønsker å endre levevaner innen fysisk aktivitet, kosthold eller tobakk. Tilbudet benyttes også i rehabiliteringsprosessen etter hjertesykdom, kreftsykdom mm. Tilbudet er et lavterskeltilbud i den forstand at tilgangen til tilbudet er enkel, det er ingen ventetid og lave økonomiske, språklige og kulturelle barriere. Sentralen driver som anbefalt i Veileder for kommunale frisklivsentraler fra Helsedirektoratet. Målet etter en periode på frisklivsentralen er at deltakerne skal bli fysisk aktive i sin hverdag, få bedre helse på kort og lang sikt og få til varig endring av levevaner i forhold til matvaner og matvarevalg. Undersøkelser ett år etter viser at deltagere opplever bedret helse og at de er mer fysisk aktive. Gjennomsnittsalderen for deltagerne var i ,9 år. Ca ¼ av deltagerne er menn. Evaluering av Frisklivsentralen, ett år etter oppstart Antall prosent som oppgir at de er i bedre 41 % 38 % fysisk form Antall prosent som mener helsa er bedre 60 % 68 % Antall prosent som er mer aktive 77 % 67 % Frisklivsentralen har hatt fokus på å rekruttere deltagere fra risikogrupper for diabetes 2 og har utstrakt bruk av tolk. Neste tabell som viser andel deltagere med innvandrerbakgrunn indikerer at man har lykkes i å nå en utsatt målgruppe. I de fleste tilfeller er det fastlege eller annet helsepersonell som skriver ut frisklivresept, men mange deltagere oppgir at de har fått vite om tilbudet via eget nettverk og deretter tatt initiativ overfor fastlegen selv. Frisklivresepter Antall deltakere med innvandrerbakgrunn i prosent 29,5 % 35,6 % 49,2 % Antall menn i prosent 28,2 % 25 % Det etterspørres i økende grad tilgjengelig til tilbudet også for innbyggere over 67 år som er i behov av levevaneendrig. 39

41 Forebyggende helseteam for eldre En studie fra Senter for omsorgsforskning (2013) viser at forebyggende hjemmebesøk og helseinformasjon/møter på seniorsenter har signifikant positiv effekt på egenopplevd helse og aktiviteter i dagliglivet (ADL). Drammen kommune har i flere år satset på forebyggende helsetjenester (FHT) for eldre i form av oppsøkende virksomhet til hjemmeboende eldre. Liste over årskull som skal tilbys besøk hentes fra Folkeregisteret. Det er omtrent 400 nye 75-åringer hvert år fordelt over hele byen. Av disse takker ca 20 % nei til tilbud om besøk. FHT har kontakt med 2605 innbyggere over 75 år pr 7/1-14. Av disse har 136 innbyggere også hjemmesykepleie. Ved å supplere individuelle hjemmebesøk med invitasjon til gruppedeltagelse vil flere nås innenfor de samme ressursrammene og nettverk kan etableres mellom innbyggere som ønsker det. Fallforebyggende styrketreningsgrupper for hjemmeboende eldre I rapport om fallforbebygging fra helsedirektoratet i 2013 dokumenteres effekt av fallforebyggende styrketrening. I rapport fra HiOA om kostnader ved hoftebrudd hos hjemmeboende over 70 år utgjør gjennomsnittskostnaden som følge av et hoftebrudd vel kroner det første året, hvorav 38 % er statens kostnader, 50 % dekkes av kommunen og resterende 12 % delte kostnader stat/kommune (rehabilitering). Etter 2 år er det sannsynlig at totalkostnaden som følge av hoftebrudd øker til kroner. Å utsette eller forhindre hoftebrudd er av samfunnsøkonomisk betydning i tillegg til at det sparer innbyggere for smerte og redusert livskvalitet. I Drammen er det åtte grupper i bydelene med opp til 15 deltagere på hver gruppe. Deltagere betaler egenandel, helse- og omsorgsdistriktenes lokaler benyttes og kommunalt ansatte fysioterapeuter leder gruppene. Det er et mål å etablere grupper i flere bydeler og å nå frem til aktuelle deltagere med informasjon om tilbudet. Kommunalt Lærings og mestringssenter I lokalene på Gamle Fløya er etablering av lærings- og mestringssenter (LMS) i gang i småskala fra våren Plan for drift er utarbeidet. LMS er et helsetilbud hvor fokus er å stimulere og tilrettelegge for økt mestring i hverdagen og bedre livskvalitet. Tilbud skal være tilgjengelig i en tidlig fase av sykdom / levevaneutfordringer. Et LMS kjennetegnes ved tilbud som har fokus på mestring av hverdagsutfordringer, mer enn diagnose. Tilbudene er tidsavgrenset, lett tilgjengelige, har likemannsfokus og tilbudene utvikles og evalueres sammen med brukere og brukerorganisasjoner. 40

42 Det tilbys pr i dag mestringskurs til innbyggere med nevrologisk skade og sykdom. Kurs i depresjonsmestring er effektiv mot depressive plager, og egner seg til bruk i primærhelsetjenesten og psykiatrisk helsetjeneste (Dalgård 2014) I Drammen er det innbyggere som har hatt psykiske helseplager over tid som i dag får tilbud om Depresjonsmestringskurs (KID kurs) Kurset tildeles etter søknad til kontor for tjenestetildeling og det er ventetid for å komme med. Tilgjengelighet til mestringstilbud i en tidligere fase av sykdom eller levevaneutfordring vil forhindre utvikling av sykdom og utsette og / eller redusere behov for mer omfattende tjenester. Dette forsterkes når det er brukerne som definerer sitt behov for deltagelse i lavterskeltilbud innen lærings- og mestringsaktiviteter. Tilbud i eller i tilknytning til LMS: Grupper og kurs Mestring av hverdagen Smertegruppe Informasjonsteknologi Lyst på livet KID (depresjonsmestring) Selvhjelpsgruppe Pårørendegruppe Temaarrangementer Temakafe med bruker- Organisasjonene. Temadag i samarbeid med støttegruppen 22. juli Møtearena for brukerorganisasjonene Nettsted for informasjon Samarbeidspartnere Lærings- og mestrings senteret Læring -Kunnskap gir oversikt, kontroll over eget liv og bedre mulighet for medvirkning og samvalg Mestring -Hold fokus på helsefremming Senter -Tilbud til brukere og pårørende, og et sted for samordnet informasjon Utviklingsarbeid fremover: Temakafeer: Fast og ad-hoc Etablere årshjul med faste og fleksible aktiviteter avhengig av behov. Opparbeide en kompetansebank som kan ta i bruk kompetanse på tvers, (eks Ungdomstorget) Utvide tilbud til å møte helseutfordringene kommunen står overfor i tråd med overordnede strategier. Være en læringsarena for studenter. Være en arena for Frivillige som kan bidra med sin kunnskap. Sentrale begreper innen forebyggende helsearbeid Folkehelse 41

43 Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Forebyggende arbeid på tre nivåer Primærforebyggende tiltak: Innsats for å oppnå god helseatferd Dette er tiltak som opprettholder befolkningens helse, styrker helsen og hindrer sykdom, skade eller at lyte oppstår. Sekundærforebyggende tiltak: Innsats for å hindre at friske med forhøyet risiko blir syke. Slike tiltak retter seg mot individer som lever under en kjent økt risiko for sykdoms- og problemutvikling, og har som siktemål å fjerne eller redusere risikofaktorene ved at en setter inn tiltak for den eller de gruppene det gjelder. Tertiærforebyggende tiltak: Innsats for å redusere risikofaktorer hos dem som er syke. Dette er tiltak som retter seg mot dem som allerede har definerte varige plager, og som skal gjøre det mulig for dem å leve med sine plager og motvirke at tilstanden blir forverret. 8.2 Muligheter forebyggende helsetjenester Folkehelseutfordringene er sammensatte og kan ikke løses av enkeltstående tiltak. For å lykkes med forebyggende folkehelsearbeid, er det viktig med bevisstgjøring og informasjon, et koordinert arbeid innenfor det offentlige og samarbeid med frivillige organisasjoner. I et helsefremmende og forebyggende perspektiv er det behov for tiltak på alle de tre nivåene, men med en langt større vekting av primær og sekundærforebyggende tiltak. Dette innebærer at det legges til rette for at innbyggerne kan ta gode valg gjennom informasjonskampanjer og arrangement på flere språk i tilknytning til nasjonale merkedager som Verdens aktivitetsdag (10.mai) og Den internasjonale Overdosedagen (31. august) Den internasjonale eldredagen (1.oktober), Verdensdagen for psykisk helse (10.oktober) m.fl. Potensialet som ligger i økt bruk av sosiale medier og bruk av kommunens hjemmesider for å gi informasjon og helseopplysning utnyttes. En satsing på Lærings- og mestringssenteret og Frisklivsentral med økt tilgjengelighet til mestringstilbud i en tidligere fase av sykdom eller 42

44 levevaneutfordringer vil forebygge utvikling av kronisk sykdom og utsette og / eller redusere behov for mer omfattende tjenester. Dette forsterkes når det er brukerne selv som definerer sitt behov for deltagelse. Slike tilbud innebærer en dreining fra diagnoserettede, aldersbegrensede tilbud til et fokus på individets behov uavhengig av diagnose, nasjonalitet, alder og uavhengig av kommunal organisering. Tilstrekkelig kapasitet og økt samarbeid med aktuelle henvisende instanser er nødvendig for å rekruttere deltagere på rett tidspunkt. Økningen i antallet i målgruppen for forebyggende helseteam for eldre som følge av demografisk utvikling møtes ved å dreie tilbudet til gruppeaktivitet i stedet for å oppsøke en og en. Tilbud i grupper fremfor individuell oppfølging gir mulighet for å etablere nettverk for deltagerne for å forebygge isolasjon og ensomhet samtidig som det er kostnadseffektivt. I noen grupper av befolkningen vil det være ønske om kontakt med teamet senere enn ved 75 år fordi store deler den eldre befolkningen stadig blir friskere. Samtidig bør det sees på hvordan teamenes tilbud kan tilpasses grupper av eldre med innvandrerbakgrunn. Demensplan 2015 beskriver tre hovedgrep for å sikre et godt og verdig tjenestetilbud; et styrket aktivitetstilbud på dagtid, økt kunnskap og kompetanse i omsorgstjenesten og i samfunnet ellers, og utbygging av tilrettelagte omsorgsboliger og sykehjem (se senere kapittel). Ressursene som er tilknyttet Kontor for tjenestetildeling i forhold til innbyggere med demens, videreutvikles til en koordinatorfunksjon etter modell fra kreftkoordinatorfunksjonen. Helse og omsorgsdistriktenes lokaler er aktuell møteplass og dette kan sees i en større sammenheng hvor helse- og omsorgsdistriktene utvikles til lokale arenaer for brukerstyrte aktiviteter og aktiviteter i samarbeid med frivillige aktører. Videre utvikling av dagsentrene og dagtilbud tilknyttet fellesarealer i boligkompleks med omsorgsboliger vil bidra til at flere hjemmeboende opplever at de har en trygg og aktiv hverdag. Parallelt med planarbeidet utarbeides det en folkehelsestrategi for Drammen kommune. Kapittel 9 Helse-, sosial- og omsorgstjenester i en flerkulturell by 9.1 Status og utfordringer 43

45 Rapporten Migrasjon og helse fra Helsedirektoratet redegjør for at risikofaktorer varierer mellom ulike etniske grupper i Norge. Dette gjelder blant annet overvekt, fedme og andel røykere. Sykdomsmønster er også forskjelling; når en sammenligner befolkningen med innvandrerbakgrunn og majoritetsbefolkningen er det flere med diabetes 2, angina og leddgikt i innvandrerbefolkningen. Helsetilstanden svekkes med økende aldere. For eldre personer med innvandrerbakgrunn skjer dette i sterkere grad enn blant etnisk norske. Drammen har høyere andel innvandrere enn de aller fleste norske kommuner. De fleste innvandrere i Drammen har gode levekår. Levekårsutfordringer som lav inntekt og lav sysselsetting er likevel overrepresentert i gruppen. Det er kjent at det er en samvariasjon mellom lav inntekt/sysselsetting og helseutfordringer. Lav inntekt og lav sysselsetting slår negativt ut for helse. I enkelte grupper er det påvist større forekomst av diabetes 2, overvekt og hjerte- karsykdom. Vanskelige levekår er likevel overrepresentert i denne gruppen - noe som igjen har påvirkning på helse (se også 5.5). Tolketjeneste Nasjonal strategi om innvandreres helse ( ) beskriver barrierer som hindrer bruk av helsetjenester. Barrierer kan være økonomiske, organisatoriske og språklige. En brukerorientert helse- og omsorgstjeneste krever derfor opplæring i nye arbeidsformer, praktiske tiltak innen kommunikasjon og beslutningsstøtte, og kultur og holdningsendringer. I saker hvor det er en språkbarriere, er tolk et nødvendig virkemiddel for å kunne gi korrekt informasjon, veiledning og høre partene i saken. Dette handler om tilgang til likeverdige offentlige tjenester og om å ivareta den enkelte brukers rettssikkerhet. Det er utarbeidet en egen Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse og omsorgstjenesten. En forutsetning for likeverdige helsetjenester er at man forstår og blir forstått. Drammen kommune har drevet med tolketjeneste siden Tolketjenesten er organisert under avdeling for Språktjenester, og holder til på Introduksjonssenteret. Det tilbys tolk i cirka 60 språk. Språktjenester er tilgjengelig døgnet rundt hele året, og tolk skaffes på kort varsel. Tolking er et eget fag, og det er viktig at tolkene er kvalifiserte for jobben. Tolkene i Drammen kommune får fortløpende kvalifiseringskurs, og mange av dem fyller kompetansekravene som er definert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. I 2011 leverte tolketjenesten tolketimer. Tilbudet er rettet mot både 44

46 kommunale og private virksomheter. Tolketjenesten kan tilby fremmøtetolking, telefontolking og skjermtolking. Det er lagt til rette for en enkel bestilling gjennom et elektronisk skjema på kommunens hjemmesider. Tolk kan også bestilles via e-post til Språktjenester eller på telefon. Det kreves at det er tjenesteyter som bestiller tolk. Dette er regulert i Forvaltningsloven 11, 16 og 17 som omhandler informasjonsplikt, veiledningsplikt og forhåndsvarsling. I tillegg er tjenesten regulert i Pasientrettighetsloven 3-1, 2, 3 og 5. Bruk av tolk forventes å øke. Dette underbygges av at helsetjenestens utgifter til bruk av tolk i fastlegeordningen og ved fysikalske institutter har vært økende de siste årene. Helsetjeneste til asylsøkere Via smittevernkontoret i Drammen får asylsøkere som bor i Drammen nødvendig somatisk og psykisk helsehjelp inntil asylstatus er avklart. 1.september 2013 ble det opprettet 50 % sykepleierstilling knyttet til Drammen mottak. Oppgaver knyttet til stillingen er å ha fortløpende oversikt over nyankomne asylsøkere som kommer til Drammen mottak. Flere av asylsøkerne har vært lenge i Norge og har også vært bosatt på andre mottak før ankomst Drammen. Hovedarbeidsoppgavene skal være smittevern og tuberkulosestatus, men det er også stort behov for 1. gangs samtale med hver enkelt, spesielt asylsøkere som har vært kort tid i Norge. Flere av asylsøkerne ved Drammen mottak har stort behov for oppfølgingssamtale i påvente av at deres oppholdssøknad behandles. De fleste asylsøkere kommer fra Eritrea, Syria og Irak. Flyktninghelsetjeneste Flyktninghelsetjenesten har helsesamtale med alle flyktninger. Fastlegene gjennomfører førstegangshelseundersøkelse. Gjennom Migra-prosjektet har en helsesøster oversikt over nyankomne barn, får oversikt på vaksinasjonsstatus og kanaliserer familien til riktig helsestasjon. Det pågår et prosjekt knyttet til virksomhet for psykiske helsetjenester som har fokus på psykiske helsetjenester til minoritetsbefolkningen. Livssyn For de fleste er religionsfrihet en selvfølge. For mennesker som er avhengige av hjelp fra andre, derimot, er religionsfrihet ikke alltid en selvfølge. Noen trenger hjelp til å uttrykke hva de ønsker av tros- og livssynsutøvelse, og de trenger assistanse for å kunne praktisere dette. Retten til tros- og livssynsfrihet gjelder alle, også dem som selv ikke er i stand til å sette ord på hva de ønsker. Mennesker som mottar helse- og omsorgstjenester vil i forskjellig grad være avhengige av bistand for å kunne praktisere sin tro og sitt livssyn. Uten aktiv hjelp fra helse- og omsorgspersonell vil for eksempel mange mennesker med kognitiv 45

47 nedsatt funksjonsevne ikke få denne muligheten. Faren er også stor for at de kan bli påtvunget en tro eller et livssyn mot sin vilje. Begge deler er brudd på religionsfriheten. For å sikre at mottakere av helse- og omsorgstjenester får en reell mulighet til å utøve sin tro og sitt livssyn, gav Helse- og omsorgsdepartementet i desember 2009 ut Rundskriv I 6/2009 «Rett til egen tros- og livssynsutøvelse». I introduksjonen til rundskrivet slår departementet fast at «alle som er avhengige av kommunale helse- og omsorgstjenester skal få tilrettelegging og bistand for å kunne utøve sin tro og sitt livssyn». Tros- og livssynsutøvelse er et grunnleggende behov som inngår i kvalitetsforskriftens formålsbestemmelse, det skal derfor legges til rette for egen religionsutøvelse på sykehjemmene. Fafo rapporten Mangfoldskommunen Drammen drøfter utfordringer knyttet til det i bystrategien legges til grunn at tjenestene skal være tilpasset den enkeltes behov og spør om dette betyr at tilbudene skal skreddersys tilpasset unike enkeltindivider eller om tilbud skal tilpasses grupper av individer. I virksomhetene de undersøkte fant de at 70 % forstod likeverdige tjenester som like tjenester. Man så også at 70 % vektlegger individuell tilpasning for å oppnå likeverdige tjenester. 9.2 Muligheter HSO- tjenester i en flerkulturell by Ved at tjenestetilbudet følger sektorprinsippet, det vil si at de utvikles som en integrert del av den samlede helse- og omsorgstjenesten og at det primært er kommunens ordinære tjenestetilbud som legges til rette for brukere med innvandrerbakgrunn, unngås segregering og særordninger. Ved å involvere brukere og pårørende kan helse- og omsorgsdistriktenes aktivitetstilbud og dagsentertilbud utvikles og tilpasses denne målgruppen i større grad enn i dag. For å sikre likverdige tjenester bygges tilbud på individuell tilnærming og tilpasning til den enkeltes bakgrunn fordi innbyggerne har ulike forutsetninger og behov. Samtidig er det behov for en målrettet innsats for å nå risikogrupper i det forebyggende arbeidet, for eksempel ved Frisklivsentralen, i Helse- og omsorgsdistriktenes forebyggende team og i utvikling av nye lærings- og mestringstilbud. For enkelte innvandrergrupper vil det være hensiktsmessig at forebyggende helseteam oppsøker de eldre før de er 75 år. Kapittel 10 hverdag Boliger som ramme rundt en trygg og aktiv 10.1 Status og utfordringer 46

48 Kapittelet omhandler primært boliger som virkemiddel for innbyggere som også har / kommer til å få behov for helse- og omsorgstjenester. Sentralt er hvilke muligheter boligens innretninger kan skape for beboerens opprettholdelse av god helse og egenmestring eller behov for helse- og omsorgstjenester. Den største gruppen som har / kommer til å få behov for helse- og omsorgstjenester er eldre innbyggere, men veivalgene som tas mht fremtidens bolig vil gjelde for alle aldersgrupper. Uavhengig av alder er innbyggere som har behov for tilrettelagte boliger og helse- og omsorgstjenester preget av stor diversitet. Fremtidens boliger må derfor imøtekomme og understøtte mange og forskjelligartede behov. Bystrategien peker på at en utfordring trolig vil være at det er få tilpassede boliger med universell utforming. Dersom ikke tilbudet av slike boliger øker, vil det kunne bety større behov for tjenester fra kommunen. Dagens boligkjede Dagens boligkjede innen helse og omsorg er bygd opp etter omsorgsnivåer med eller uten stedlig bemanning, heldøgns- eller deler av døgnet. Nivå 1 er private hjem og omsorgsboliger der tjenester ytes etter behov med hjemmesykepleie og andre hjemmebaserte tjenester. Nivå 2 omsorgsboliger for eldre og funksjonshemmede (Filten) omsorgsboliger /bofellesskap for mennesker med demens (Schwartzgate) er bofellesskap for utviklingshemmede, botilbud innen psykisk helse, og eldre med utviklingshemming (Skavlen). Nivå 3 består av ordinære botilbud i sykehjem for eldre og botilbud i sykehjem som er spesielt tilrettelagt for mennesker med demens. Nivå 1 Frittstående boliger (enebolig, leilighet m/u livsløpsstandard) Nivå 2 Omsorgsboliger / bofellesskap Heldøgns bemanning Nivå 3 Sykehjem Heldøgns bemanning Tradisjonelt har planlegging av boligtilbud på helse- og omsorgsfeltet vært preget av sterk kobling til Husbankens krav til livsløpsstandard, definerte brukergrupper og et fastsatt tjenestetilbud. 47

49 Under gjennomføring av regjeringens Handlingsplan for eldreomsorgen bygget Drammen kommune en rekke omsorgsboligkomplekser med til sammen ca 460 boenheter, etablert som borettslag. Disse omsorgsboligene er av varierende størrelse og alle har livsløpsstandard. Flere av boligkompleksene har innvendige fellesarealer og mange er bygget i forbindelse med sykehjemmene eller med kort vei til butikker, grøntarealer og dag- eller kveldsaktiviteter. Disse er merket * i oversikten nedenfor. De fleste boligene eies av private andelseiere, mens kommunen har kjøpt 149 av leilighetene for videre utleie til de som ikke har økonomi til å kjøpe selv. Totalt har kommunen tildeling av 356 andeler i disse og andre borettslag. I Blichsgate, Fjordparken, Losjeplassen og Bacheparken disponerer kommunen fellesarealer. Borettslag Byggeår Antall andeler som kommunen fordeler Austadgata 36 * Blichsgate* Enggaten* (Losjeplassen) Fjordparken* Bacheparken* Hamborgstrøm Gåserudgrenda* Torget Rødskog * Professor Smiths Allé Strømsø SUM 356 Kilde: Nedre Buskerud Boligbyggelag Omsorgsboliger med heldøgnsbemanning Drammen kommune har omsorgsboliger med heldøgns bemanning til personer med demens (Schwartzgate, 17 boenheter) og personer med pleiebehov gjennom hele døgnet. (Filten, 48 boenheter). Det er ulike typer boliger / bofellesskap / bokollektiv til innbyggere med psykisk utviklingshemming og til innbyggere med psykisk sykdom. Det finnes botilbud i de fleste bydelene. Det vises til boligsosial handlingsplan for detaljer om dette. Institusjoner Per er det totalt 491 plasser i institusjoner, fordelt på korttidsog langtidsplasser. Ca 135 av plassene er i tilrettelagte avdelinger for mennesker med demens. 48

50 Antall plasser Kommunen eier de fleste institusjonene gjennom Drammen Eiendom KF, og tre leies fra private aktører. Helse og omsorgsdistrikt Langtidsplasser Korttidsplasser Eieform / leieperiode Losjeplassen 46 4 Privat / 2021 Hamborgstrøm 38 4 Privat / 2021 Åssiden 63 2 Privat / 2031 (Saniteten) Gulskogen 23 1 Drammene eiendom Marienlyst 39 1 Drammene eiendom (Strømsø BoSS) Konnerud 37 2 Drammene eiendom Konnerud Drammene eiendom (Fredholt ) Åskollen 66 2 Drammene eiendom Fjell 49 2 Drammene eiendom (Drammen 0 72 Drammene eiendom helsehus) Skal dagens dekningsgrad for boenheter i sykehjem videreføres vil det som følge av forventet demografisk utvikling kreves opp mot 300 sykehjemsplasser i bystrategiperioden. Fremskrevet behov langtidsplasser Drammen gitt dagens dekning for personer over 80 år Antall plasser (venstre akse) Mill 2014 kroner (høyre akse) ,4 345,9 368,5 429,7 559,5 691,3 800,0 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 Snittpris på sykehjemsplass og bolig med heldøgnsomsorg fremskrevet med 300 boenheter. 49

51 Tjenestetilbud Langtidsplass, sykehjem Bolig - heldøgnsomsorg Snitt per plass per døgn Snitt per plass per år kr 0,9 mill 264 mill kr 0,5 mill 145 mill 300 boenheter Differanse ,4 mill 119 mill Utfordringer i dagens boligkjede i Drammen Behovsdekning på hvert nivå i dagens boligkjede forutsetter at alle nivåene er godt nok utbygd. Manglende kapasitet på et nivå, skaper press og opplevelse av for dårlig kapasitet på høyere nivåer. Det mangler botilbud i mellomrommet mellom egen bolig hvor man får ordinær hjemmesykepleie og sykehjem. Mangel på sosial kontakt og utrygghet er årsaker til at mange søknader botilbud i sykehjem. Mange blir skuffet over at sykehjem ikke dekker behovet for sosial kontakt, samvær med venner og aktiviteter som forventet, selv om sykehjemmene i Drammen har en rekke gode tiltak for sosialt samvær. Den viktigste grunnen til dette er at ca. 85 % av alle beboerne har demens. Botilbudet i omsorgsboliger er tilknyttet et fast tjenestetilbud som øker fra nivå 1 til 3. Dette kan medføre et tilbud som ikke er fleksibelt nok og det kan føre til at beboere må flytte fordi de ikke lenger passer til tilbudet. Dette innebærer at brukeren må flytte når behovet for tjenester øker, i stedet for å tilrettelegge med tjenester og hjelpemidler der brukeren bor Fremtidige boformer NIBR rapport 2013:25 Fremtidige boligbehov beskriver blant annet hvordan erfaringer med dagens botilbud og nye generasjoners ønsker krever fornyelse av hvordan kommunene planlegger boliger på helse- og omsorgsområdet. I 2040 vil ca 25 % av alle boenheter i Norge bebos av personer over 70 år. Rapporten viser at eldre ønsker å bli boende hjemme så lenge som mulig, men dersom en skal flytte ønsker en helst en ny bolig i vante omgivelser. Yngre eldre er mer motiverte for å flytte til en ny bolig og nye generasjoner eldre vil trolig stille større krav til boliger og bomiljø. Studien Slik vil eldre bo (2005) viste at 50

52 70 80 % ønsket å kjøpe hjelp til tyngre husarbeid, vaktmestertjenester og lignende % ville betale ekstra for felles oppholdsrom, trimrom med mer tre av fire ønsket seg en omsorgsbolig, primært en selvstendig omsorgsbolig, dersom de ikke lenger klarte seg i sin vanlige bolig når de ble gamle. en av seks ønsket å flytte i bofellesskap en av ti ønsket seg sykehjemsplass I NOVA rapporten Boliggjøring av eldreomsorgen (2014) beskrives omsorgsboliger med heldøgns bemanning som et alternativ til sykehjem og som kan gi et livet-ut-tilbud. Flertallet av omsorgsboliger er imidlertid ikke slik bemannet, og fungerer da som et supplement og et trinn på omsorgstrappen mot sykehjemmet. I rapportene sies det at Kombinerte sentre, som primært tilbyr omsorgsboliger, men også gir et livet-ut tilbud, om nødvendig i egne enheter for mer kortvarig pleie mot slutten av livet, kan være et columbi egg og tjene flere formål, ikke minst det at man ikke flytter, eller flyttes, i flere omganger i siste fase av livet. Familieomsorgen gis en større og mer selvfølgelig plass i en omsorgsbolig enn i et sykehjem etter som de er «egne hjem». I notat fra Agenda Kaupang fra april 2014 pekes det på at dekningsgraden av sykehjemsplasser er høy og at pleie og omsorgsbehovet kunne vært løst på et lavere nivå for flere. Men mange har behov for et tilrettelagt botilbud i trygge omgivelser uten å trenge tjenester hele døgnet. Plussbolig-konsepter er eksempel på dette. Både private aktører og kommuner har allerede positive erfaringer med dette, både i Norge, Sverige og Danmark. I tillegg til at plussboliger legger godt til rette for trygghet og egenmestring, legger det også forholdene bedre til rette for effektiv tjenesteyting til de som har behov for dette. Boformen kan være attraktiv for alle og «stempler» dermed ikke beboerne som pleietrengende. Det er også viktig at botilbudet er tilrettelagt slik at beboerne ikke trenger å flytte om de får funksjonstap. Dette forutsetter blant annet universell utforming av boligen og omgivelsene, og opplegg for å kunne ta i bruk ulike former for velferdsteknologi. Disse boligkompleksene har et tilrettelagt bomiljø fremmer egenmestring gjennom trygghet og mulighet til å delta i et sosialt nettverk for de som ønsker det. Det er også tilbud om å kjøpe ulike servicetjenester. Hjemmerehabilitering, trening og tilrettelegging med hjelpemidler kan dermed skje der borgeren bor, i stede for at vedkommende må flytte til et høyere omsorgsnivå, noe som kan bidra til å vedlikeholde eller øke funksjonstap og pleiebehov. Slike plussbolig-konsepter kan bygges i kommunal og privat regi, og bestå av selveide boliger og utleieboliger som kommunen eier. Leilighetene 51

53 behøver nødvendigvis ikke være store i areal og dermed svært dyre. Plussboliger kan også inneholde gjesteleiligheter i boligkomplekset, som kan benyttes når man har overnattingsgjester. For øvrig kan fellesarealer inne og ute kompensere for en mindre privat leilighet. Videre kan det legges til rette for smarthusteknologi, oppdaterte velferdsteknologisløsninger, resepsjon med møteplass / kafeteria, frivillighetskoordinator, vaktmestertjenester, aktivitetstilbud og ulike servicetilbud. Boligene bør inneholde fellesarealer inne og ute for sosial aktivitet i boligkomplekset eller i tilknytning til det aktive nærmiljøet, med f.eks. kort vei til kino, butikker, grøntarealer osv. Hensikten er at rammen rundt botilbudet skal preges av å fremme trygghet, egenmestring og deltagelse i nærmiljøet, i stedet for hjelpebehov, pleie og sosial isolasjon der spørsmålet om bemanningen er høy nok får mest oppmerksomhet, i stedet for hvordan bomiljøet er tilrettelagt for at den enkelte kan delta i sosiale aktiviteter og selv finne gode venner. I tillegg ytes de hjemmebaserte tjenester fra kommunen etter Helse- og omsorgstjenesteloven, til de som har behov for det. Eksempel. Tegningen under viser et eksempel på tilrettelagt botilbud i med Bolig+ fra Løren Torg (Selvaag Plus) Boliger med trygghet, service og opplevelser. Boligkomplekset ligger sentralt plassert med kort vei til tilbud i nærområdet. Bebyggelsen er organisert som kvartalsbebyggelse rundt et felles gårdsrom. Det felles serviceområdet ligger i bygg E. Det er en felles takterrasse i Bygg B. Løren torg består ellers av ca 140 boenheter som er attraktive for folk flest. Den skjermede gårdshagen midt i byen og tilbudet om ulike servicetjenester kan være like attraktiv for småbarnsforeldre og barn som for voksne og eldre. 52

54 Kilde: NIBR-rapport 2013:19 BOLIG+ Nye boligløsninger for eldre og folk flest 10.3 Muligheter - boliger Den enkelte innbygger har selv ansvar for bolig gjennom livsløpet. Kommunens rolle er å tilrettelegge for variert boligbygging som gir mulighet for innbyggerne til å velge boform ut fra ulike behov i ulike faser av livet, herunder omsorgsboliger og sykehjem. En videreføring av dagens innretting med å møte behovet for omsorgstjenester gjennom hele døgnet med institusjonsplasser vil ikke bygge opp under bystrategiens hovedmål som er basert på kunnskap om hvordan folk ønsker å bo. Den vil ikke heller ikke være økonomisk bærekraftig. Bolig med livsløpsstandard for folk flest, plussboliger uten stedlig fast bemanning og omsorgsboliger / bofellesskap med stedlige bemanning vil redusere behov for sykehjem som langvarig boform. Tilrettelagte boliger med helse- og omsorgstjenester ut fra individuelle behov forsterket med hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering, i kombinasjon med økt bruk av korttidsopphold for opptrening og rehabilitering med flere forebyggende lavterskeltilbud med helse- og omsorgsdistriktene som helseknutepunkt i samarbeid med frivilligheten i lokalmiljøet vil bidra til at flere kan bo selvstendig, trygt og aktivt i egen bolig. Plussboliger Mennesker er forskjellige uansett alder. Noen trives best alene mens andre blir utrygge og syke av å bo alene. Aktiviteter som kan fremme nettverksbygging og sosial utfoldelse for de som ønsker det driftes ofte best av frivillige organisasjoner eller enkeltpersoner, mens resepsjonsfunksjonen eller kommunen har en koordinerende og tilretteleggende rolle. Dermed kan bomiljøet bidra til mulighet for utvidet nabokontakt for de som ønsker det. Boligløsninger med felleslokaler og evt. service gir flere muligheter for felles aktiviteter og flere uformelle møteplasser. Møter på ulike arenaer gir muligheter for deltakelse, bli kjent, bygge tillit og etablere stabile sosiale relasjoner og finne de man er på bølgelengde med, dvs. at man har noen felles verdier og normer. Dette gir grunnlag for utvikling av samhandlingsressurser eller sosial kapital. Plussboliger legger til rette for økt trygghet og egenmestring for de som er friske eller står i fare for å få/har funksjonstap. Boligkonseptet er godt 53

55 tilrettelagt for at kommunen kan dreie tjenestetilbudet mot støtte til hverdagsmestring i stedet for pleie og fare for ytterligere funksjonstap. Gjennom reguleringsplaner i forbindelse med områdeplaner kan det legges til rette for nybygg med smarthusteknologi som kan være attraktive for alle. Slike boligkomplekser bør inneholde mer enn 150 boenheter for å få et stort nok grunnlag til å etablere servicetjenester og oppnå et bomiljø som er attraktivt for alle og inneholde både leiligheter og bofellesskap. Kommunen opprettholder de ordningene for utleieboliger som finnes i dag, slik at de som ikke har økonomi til å kjøpe selv ikke utelukkes fra å skaffe seg bolig. Med utgangspunkt i de allerede eksisterende omsorgsboligkompleksene og i samarbeid med borettslagene vurderes behov for eventuelle bygningsmessige endringer for å implementere plussboligkonseptet i de omsorgsboligkompleksene som egner seg til dette. Funksjonelle bo og servicesentre Boliger og bofellesskap i tilrettelagte bomiljøer med mulighet for velferdsteknologiske løsninger sammen med individuelt tilpassede hjemmetjenester bidrar til økt trygghet, aktivitet og sosial kontakt. Innbyggere med demens, kroniske eller progredierende sykdommer i langtkommen fase og som har behov for helsehjelp gjennom hele døgnet vil ha behov for bolig, eventuelt som en del av et bofellesskap med nær bemanning gjennom hele døgnet. Boliger og bofellesskap skal være tilknyttet levende bomiljøer med mulighet for aktivitet og deltagelse samtidig som utformingen skal bidra til trygghet. Egne landsbyer for mennesker med demens kan være et alternativ til, eller en boform før sykehjem for denne gruppen. Norsk kompetansesenter for Aldring og Helse påpeker at det er lite forskning på demenslandsbyer, både når det gjelder effekt for bruker og når det gjelder økonomiske forhold (Kommunal rapport nr 14, 2015) og stiller spørsmål ved om det er ønskelig å etablere innelukkede demensgettoer i stede for å bruke nærmiljøet. Det foreslås en tilpasset modell bestående av tilrettelagte botilbud, f.eks i form av bofellesskap, i et bo- og servicesenter med en tilknytning til helse- og omsorgsdistriktene hvor elementer fra landsbymodellen - både når det gjelder utforming av fysisk miljø og innretning av tjenester hentes inn -, men hvor boligen er integrert i nærmiljøet. Drammen kommune har i dag tilgjengelige lokaler ved Bacheparken Losjeplassen Fjordparken Blichsgate som kan tas i bruk som arealer for møteplasser, aktivitet og for stedlig bemanning sammen med nyetablering av boliger. 54

56 Sykehjem Innleggelse i institusjon er en alvorlig inngripen i privatlivet. Eksisterende bolig avhendes og det er en begrenset andel personlige eiendeler som beholdes. 85 % av inntekten betales som vederlag til kommunen. Privatlivet reduseres ved at livs- og døgnrytme må tilpasses medbeboere og omgang med nærpersoner reduseres. Det kompenseres i en viss grad for dette i Drammen kommune ved at det gjøres individuelle tilpasninger så langt det er mulig. Gjennom dialog og samarbeid med nærpersoner tilrettelegges det for deltagelse i pårørendes hverdagsliv på institusjonen. Det arrangeres aktiviteter. Sertifisering som livsgledehjem vil sette dette bedre i system og utvikles videre. Digitalisering, bla. trådlåst nettverk legger til rette for kontakt og aktivitet. Det vil fortsatt være behov for sykehjem for de sykeste eldre med demens og andre sykdommer som krever tett oppfølging av helsepersonell med spesiell kompetanse. Noen vil ønske å være i sykehjem i siste fase av livet eller har behov for kortere opphold for å kunne bo hjemme lenger. Det anbefales derfor at antall sykehjemsplasser opprettholdes frem mot slutten av bystrategiperioden og at fleksibiliteten mellom korttids- og langtidsplasser økes Boligsosial handlingsplan Drammen kommune hadde en gjeldende Boligsosial handlingsplan , og det gjennomføres et Boligsosialt utviklingsprogram i perioden 2010 til Målgruppen for planen og programmet er innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Erfaringer fra arbeidet viser at det er formålstjenelig å skille mellom bolig og tjeneste. Blant annet delprosjektene Ditt valg- bolig først og Leie til eie gjør dette tydelig. Kommunal utleiebolig til vanskeligstilte på boligmarkedet er ett av virkemidlene for å nå målet om at alle skal bo trygt og godt. Rullering av boligsosial handlingsplan gjennomføres våren Denne har fokus på de som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Den omfatter også boliger tilpasset psykisk syke, rusavhengige og boliger tilpasset innbyggere med kognitiv svikt inkludert psykisk utviklingshemmede som har behov for bolig med særlig tilpasning. Kapittel 11 Velferdsteknologi 11.1 Status og utfordringer Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i 55

57 hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. I Stortingsmelding 29, Morgendagens omsorg, blir det pekt på at kommunene står overfor utfordringer både når det gjelder endringer i alderssammensetningen i befolkningen og nye yngre brukergrupper med andre behov og preferanser. Disse utfordringene må løses ved best mulig effektiv utnyttelse av de samlede ressursene og gjennom nyskaping. Velferdsteknologi er et av flere virkemiddel som kan bidra til å løse utfordringene. Videre beskrives det at morgendagens omsorgstjeneste skal legge til rette for at velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Velferdsteknologi deles inn i fire hovedkategorier ut fra hvilke brukerbehov teknologien skal møte. Trygghets- og sikkerhetsteknologi. Teknologi som skal skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarm er i dag den mest brukte løsningen i denne gruppen. Kompensasjons- og velværeteknologi. Teknologi som kompenserer for funksjonssvikt og teknologi som gjør hverdagslivet mer trygt, sikrere og mer komfortabelt f.eks. styring av lys og varme. Teknologi for sosial kontakt. Teknologi som bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, f.eks. videokommunikasjon. Teknologi for behandling og pleie. Teknologi som bidrar til at mennesker mestrer egen helse, f.eks. ved kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. Helsedirektoratet skriver i Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene at vellykket implementering av velferdsteknologi ikke er et spørsmål om teknologiske løsninger alene, men i langt større grad hvordan teknologien innarbeides som verktøy i tjenestenes oppgaveløsning og at organisasjonen bygges rundt bruk av velferdsteknologi. Dette er en betingelse for vellykket tjenesteinnovasjon. Fagrapporten peker på tre områder hvor kommunene har et særskilt ansvar: En tilbyderrolle av behovsprøvde tjenester der velferdsteknologi inngår En pådriverrolle i utviklingsarbeid 56

58 En rådgiverrolle ovenfor innbyggerne Tjenesteinnovasjon og organisasjonsendringer Velferdsteknologi og IKT er først og fremst verktøy for å kunne levere bedre, mer individuelt tilpassede og effektive tjenester. Potensialet er stort, men innføring av ny teknologi vil i de fleste tilfeller også medføre endringer i arbeidsrutiner, organisering og oppgavefordeling. En forutsetning er en infrastruktur som legger til rette for elektronisk meldingsutveksling. For å hente ut gevinster av velferdsteknologien påpeker Hagenutvalget at det må organisatoriske endringer til, og at ansatte og brukere må få tilstrekkelig kompetanse og veiledning til å kunne gjøre velferdsteknologi til et virkningsfullt verktøy i helse- og omsorgstjenesten. Velferdsteknologi stiller krav til at nye samarbeidsformer blir etablert både internt og eksternt i kommunen. Internt i kommunen må for eksempel helse, systemansvarlige og IKT ha et tett samarbeid. Førende for bruk av velferdsteknologi et at det oppleves som meningsfylt for brukeren og at det understøtter muligheten for å leve lengst og best mulig i eget liv og eget hjem, og at det reduserer brukerens avhengighet av hjelp. Dette skjer ved Innovative og grundige anskaffelsesprosesser med stor grad av markedsorientering og leverandørdialog Å være gode på forberedelse, kompetanseheving og implementering ved innføring av ny teknologi ute i tjenestene. Det hevdes at implementering av velferdsteknologi handler 20 % om teknologi, 80 % om organisasjon og prosesser Bidra i utviklingsarbeid, prosjekter og nettverk Ha aksept for at utprøvinger kan resultere i liten sannsynlighet for måloppnåelse. Ved opphør eller endringer av en satsning skal alle erfaringer innhentes, dokumenteres og gi læring for fremtidige satsninger Være tidlig ute med å skalere digitale trygghetsløsninger etter kommende nasjonal/nordisk standard Gi tjenestemottakerne god informasjon Etablere demonstrasjons- og opplæringsarena At medarbeidere har kompetanse innen velferdsteknologi og medisinsk teknisk utstyr I tråd med Fagrapport om implementering av velferdsteknologi anbefales det en demonstrasjons- og opplæringsarena som: et sted kommunen kan prøve ut velferdsteknologiske løsninger et sted for opplæring av ansatte ved implementering av velferdsteknologi og stadig mer avansert medisinsk teknisk utstyr som en følge av samhandlingsreformen 57

59 et sted der innbyggerne kan bli kjent med og prøve ut velferdsteknologi et sted for utlån av velferdsteknologi En demonstrasjons og opplæringsarena vil være et naturlig sted for å fremme samhandling mellom ulike profesjoner internt og med eksterne samarbeidspartnere. Drammen kommune er avhengige av at organisasjonen legger til rette for denne type samarbeid for å kunne ta i bruk velferdsteknologiske løsninger i en større skala. Behov for avklaringer Det er behov for en rekke avklaringer innenfor velferdsteknologiområdet. Avklaringer innen finansiering Det er behov for avklaringer for hva som skal finansieres privat eller ved hjelp av egenandeler og hva som skal dekkes av kommunen, Husbanken eller NAV hjelpemiddelsentral. Ved stor grad av private anskaffelser av velferdsteknologi kan dette medføre utfordring for tjenesten gjennom ulike brukergrensesnitt og manglende integrasjon. Det arbeides på statlig nivå med mulighetene for et finansieringsregime for velferdsteknologiske løsninger. Standarder og integrasjon Det er behov for felles åpne standarder og muligheter for integrasjon på velferdsteknologiområdet. Felles åpne standarder for velferdsteknologi, som er uavhengig av hvem som yter tjenestene og hvilke leverandører disse har valgt, vil føre til at brukerne får en god, koordinert og forutsigbar tjeneste. Utstyr eller enheter fra en produsent kan byttes ut med utstyr fra en annen produsent. Felles åpne standarder vil også være et viktig skritt mot at velferdsteknologi fungerer sammen med elektronisk pasientjournal (EPJ), og kan kommunisere med teknologi og hjelpemidler levert av NAV, spesialisthelsetjenesten eller private aktører. I en utredning Helsedirektoratet har levert på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler direktoratet Continua Health Alliance sitt standardiseringsrammeverk på velferdsteknologiområdet. Dette vil på sikt gi næringsliv, helse- og omsorgssektoren og andre aktører nødvendige rammer for utvikling og anskaffelser på velferdsteknologiområdet, men arbeid gjenstår før dette rammeverket er komplett. Etiske og juridiske problemstillinger. KS Veikart for innovasjon og velferdsteknologi peker på at etiske dimensjoner ved bruk av velferdsteknologi vil dreie seg om å finne en balanse mellom å ivareta de enkeltes varierende behov (frihet til å gå ut, privatliv, trygghet e.l.) og omsorgspersoners ulike behov (trygghet, oversikt el) i situasjoner der disse behovene er motstridende. Velferdsteknologi kan generere til dels store mengder sensitiv informasjon. Teknologien må derfor være minst mulig integritetskrenkende, og bruken må ha et klart definert formål og 58

60 vurderes å være forsvarlig. Krav til faglig forsvarlighet er et grunnleggende krav i helse- og omsorgstjenestene. I prinsippet om faglig forsvarlighet inngår også krav om etisk forsvarlighet. Det finnes mange velferdsteknologiske løsninger i et raskt voksende marked. Felles for mange av løsningene er muligheten for varsel eller kommunikasjon, til tjenesten, eller andre. Løsningene krever at kommunen har oppfølgingsapparat for mottak av varsler, og at det er tilgjengelighet 24 timer i døgnet. Drammen kommune deltar som ressurskommune i Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i regi av Helsedirektoratet. Bakgrunnen for Drammen kommunes deltakelse er at kommunen siden 2009 har deltatt i flere prosjekter knyttet til bruk av velferdsteknologi og har vært aktive i utprøving av nye løsninger. Eksempler på hvem HSO samarbeider med om velferdsteknologi: SINTEF, Arena Helseinnovasjon, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Lyse og EB, Safecall, D-IKT, Nasjonalt velferdsteknologiprogram, Helsedirektoratet, KS, KS KommIT, Universitetet i Agder, Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, Senter for omsorgsforskning, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Husbanken, NAV Hjelpemiddelsentral, Vestregionen, andre kommuner Førende for kommunens involvering i prosjektene er at velferdsteknologi skal oppleves som nyttig for bruker, pårørende og ansatte. Erfaring fra prosjektene, både egne og erfaring fra samarbeidspartnere i form av andre kommuner, forskningsmiljøer og næringsliv bidrar til økt kunnskap innen fagområdet og viser utfordringer og muligheter. Det å værende førende innen velferdsteknologi innebærer at områder for avklaringer og avgjørelser det er behov for på nasjonalt nivå avdekkes Muligheter - velferdsteknologi Parallelt med HSO planen er det utarbeidet en digitaliseringsstrategi og en tilhørende handlingsplan for digitalisering og velferdsteknologi for Helse-, sosial og omsorgstjenestene. Denne iverksettes i planperioden. Kapittel 12 Psykisk helse og rus 12.1 Status og utfordringer. Psykisk helse Psykisk helsearbeid i kommunene er tiltak rettet inn mot mennesker med psykiske problemer og lidelser og konsekvenser av lidelser hos den 59

61 enkelte, deres familier og nettverk. Psykisk helsearbeid omfatter utredning, behandling og rehabilitering av både lettere psykiske vansker og alvorlige psykiske lidelser. Det omfatter også forebygging av psykiske problemer og lidelser, opplysningsarbeid og annet arbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering. I Veileder i psykisk helsearbeid i kommunene vektlegges å tilrettelegge for: Mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter, om mulig sysselsetting Mulighet til å delta i et sosialt fellesskap og unngå sosial isolasjon Nødvendig, tilstrekkelig og tilpasset tjenestetilbud i tråd med de rettigheter enkeltmennesker har etter loven For at det psykiske helsearbeidet i kommunene skal fungere i tråd med intensjonene om å fremme uavhengighet, selvstendighet for den enkelte og evnen til å mestre eget liv, sier veilederen at dette må sikres: Et helhetlig og koordinert tjenestetilbud (godt internt og eksternt samarbeid) Et godt fagmiljø for et kvalitativt godt tilbud til brukere og et stimulerende fagmiljø for ansatte At brukeren behandles med respekt, har tillit til dem som skal utøve tjenesten og opplever å bli tatt med på råd At psykisk helsearbeid skjer med basis i et felles verdigrunnlag Kontinuitet gjennom stabile relasjoner og færrest mulig å forholde seg til At det psykiske helsearbeidet blir tydelig nok i organisasjonen og presentasjonen av denne utad Tjenestene skal legge mestrings- og brukerperspektivet til grunn og bidra til bedre levekår for mennesker med psykiske lidelser Tilbudene skal primært bygges opp og gis i nærmiljøet Spesialisthelsetjenesten skal støtte opp om arbeidet i kommunene og gi tilbud om utredning og behandling av mer alvorlige tilstander Nasjonale tall viser at visse typer psykiske lidelser har økt de siste ti årene, f.eks. spiseforstyrrelser, og det er antakelig blitt flere tilfeller av depresjoner og personlighetsforstyrrelser. Folkehelseprofil for Drammen kommune 2014 viser at andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere i Drammen enn i landet som helhet. Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet, men færre behandles for psykiske lidelser i sykehus. Bystrategien sier dette om psykisk helse: Psykiatrireformen har i stor grad handlet om boliger. En utfordring innenfor psykiatrifeltet er å få mer kunnskap om hva som påvirker psykisk helse, hvordan man kan leve best mulig med psykisk sykdom og hvordan tilrettelegge best mulig tilbud for den enkelte. 60

62 Tjenester til psykisk syke ytes med hjemmel i helse og omsorgstjenesteloven. Virksomhet for Psykiske Helsetjenester er den virksomheten som har psykisk syke som eneste målgruppe og hovedaktiviteten består i individuelle tjenester i en til en relasjon eller i grupper. Tjenestene ytes i tilrettelagte boliger (78 stk), til enkeltbrukere som bor i egne boliger og i dagsentertjenester (to dagsenter) samt ved Kurs i Mestring av Depresjon etter vedtak. Psykisk helse, utviklingstrekk og trender Det er ca 300 som får individuell oppfølging til enhver tid. Tallet har vært stabilt de siste 4-5 år Det ser ut til å være en jevn utskifting av aktive brukere, vel 100 personer i året Gjennomsnittelig ventetid på 30 dager etter vedtak Det ca 600 brukere av de to dagsentrene hver uke Tjenestene ytes i hovedsak til brukere med alvorlige og langvarige problemer/lidelser. Virksomheten yter i liten grad helsehjelp til personer med lettere psykiske lidelser, selv om tidlig intervensjon og lavterskeltilbud forventes å demme opp for utviklingen av kroniske lidelser og funksjonstap. Pilotprosjektet Rask psykisk helsehjelp som foregår i flere kommuner vil gi mer kunnskap om dette. I et forebyggende perspektiv er det derfor en utfordring og et potensial i å legge til rette for at innbyggerne kan ta levevanevalg som fremmer og styrker psykisk helse. Informasjon og helseopplysning må gjøres på ulike arenaer for å nå frem til målgruppen. Videre er det en utfordring og et potensial - i å dreie tjenestetilbudet til forebyggende innsats og tidlig intervensjon i form av lavterskeltilbud og i en tjenestinnretning som setter brukeren i stand til å leve med langvarige eller kroniske helseutfordringer Status og utfordringer. Rus I juni 2012 la den norske regjeringen fram en rusmiddelpolitisk melding til Stortinget: Se meg en helhetlig rusmiddelpolitikk. Det er første gang det legges fram en stortingsmelding som omfatter alkohol, narkotika og doping. Innledningsvis slår meldingen fast at regjeringen vil fortsette å føre en restriktiv alkohol- og narkotikapolitikk og at en innenfor en helhetlig rusmiddelpolitikk særlig vil legge vekt på fem områder: forebygging og tidlig innsats, samhandling mellom ulike tjenester, økt kompetanse og økt 61

63 kvalitet, redusere overdosedødsfallene, innsats for pårørende og mot passiv drikking. Generelt sett kan stortingsmeldingen ikke sies å representere noen store endringer i norsk rusmiddelpolitikk. Meldingen må først og fremst ses på som en oppsummering av status på rusmiddelfeltet og hva regjeringen mener det er viktig å vektlegge. Dette legges til grunn når ruspolitisk handlingsplan skal integreres i alkoholpolitiske retningslinjer i Omfanget av rusutfordringene i Drammen ser ut til å være omtrent konstante, samtidig som det preges av nye trender når det gjelder type rusmidler. Når det gjelder alkohol, ser det ut til å være en relativ økning av alkoholkonsumet blant eldre og også en økning i alkoholrelaterte sosiale og helsemessige problemer i denne gruppen. Kartleggingsverktøyet BrukerPlan brukes for å få bedre oversikt over brukeres situasjon og kartlegge deres behov. Drammen kommune driver på mange områder et kvalitativt godt rusarbeid, hvor særlig forebyggende arbeid med ungdom, oppsøkende arbeid og lavterskeltilbudet til rusavhengige med store omsorgsbehov er vurdert og dokumentert som godt. Eksempler på dette er målrettet arbeid med rusavhengige gravide, oppsøkende ungdomsarbeid, tverretatlig lavterskeltilbud til unge på Ungdomstorget og gode helsetjenester for langvarige rusavhengige via Feltsykepleien. Disse tilbudene når mennesker som står i fare for å få, eller har et stort tjenestebehov, og som i liten grad oppsøker eller oppsøkes av tjenesteapparatet. De møter brukerne der de er, og når de er der. Tilbudet utgjør en viktig del av kommunens helhetlige tjenestetilbud, og kan også ses på som et helsefremmende tiltak for å yte akutt helsehjelp, forebygge innleggelser og hindre negativ utvikling av den generelle helsetilstanden. Rustjenesten, utvikling og trender Stabilt nivå på antall brukere Stabilt nivå av eksternt kjøpte omsorgsplasser Stabilt nivå på bruk av institusjonsplasser Stabilt antall LAR brukere (legemiddelassistert rehabilitering) Det ser ut til å være en jevn utskifting av aktive brukere, ca.160 personer i året Det kjøpes i snitt ca 25 omsorgsplasser i året Innleggelsene i institusjon har ikke lang varighet, antallet er stabilt Om rusmiddelbruk og rusarbeidet i Drammen henvises det også til Rusmiddelpolitisk handlingsplan , en strategisk temaplan Status og utfordringer, samtidige rus - og psykiske lidelser 62

64 Folkehelseinstituttet melder at omfanget av personer med samtidig rus og psykiske lidelser (ROP-lidelser) er økende. Dette viser også kartlegginger i Drammen kommune. Gjennom BrukerPlan, en kartlegging av omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruk blant brukerne av kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjenester hvor rusavhengiges psykiske helse er blant de områdene som blir kartlagt, viste denne en økning i antall registrert med samtidig psykisk helsesvikt og rus fra 2013 til Økningen var fra 130 til 206 personer. De fleste av disse er ikke registrert med en psykisk lidelse med alvorlig konsekvens, men det er en økning på 18 som er kategorisert med alvorlig konsekvens. Når flere av brukerne har samtidige psykiske helse- og rusmiddelproblemer vil lokalt psykisk helse- og rusarbeid stå overfor mange av de samme utfordringene. Dette gjør det hensiktsmessig å se psykisk helse og rus i sammenheng. Dette er to felt med hver sine fagtradisjoner, virkemidler og egenart, men som vil profitere på å dele mer kunnskap og å arbeide mer sammen og benytte metoder og tilnærmingsmåter som bygger på en del like prinsipper. Mange mennesker med ROP-lidelser har ofte problemer på andre områder, som bostedsløshet, vansker med å bo, økonomi, manglende aktivitet og struktur, manglende nettverk eller fysiske plager. Dessuten opplever mange pasienter og pårørende at de ikke passer noen steder, at de faller mellom alle stoler, og at ansvar skyves i systemet. Mennesker med denne problematikk har behov for samtidige tjenester, fra både kommunale tiltak og spesialisthelsetjenesten. Problematikken krever samkjørte og fleksible tjenester, som kan tilby pasienten en trygg og stabil forankring i et langsiktig perspektiv og oppsøkende tverrfaglige samhandlingsteam for å nå de som selv ikke oppsøker tjenesteapparatet men er i behov av tjenester. Høsten 2013 ble det opprettet et tverrfaglig samhandlingsteam som er et samarbeidsprosjekt mellom Drammen og Lier kommuner, Drammen DPS og NAV. Målgruppene er personer med stor funksjonsvikt som følge av psykisk lidelse og/eller ruslidelse samt svak eller ingen tilknytning til det ordinære tjenesteapparatet og/eller høy risiko for negative konsekvenser ved tilbakefall. Teamet skal bidra til å sikre at mennesker i målgruppen har et helhetlig, og sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud. Samhandlingsteamet skal ha en aktiv og oppsøkende tilnærming og gi fleksible tjenester der brukeren er. Brukernes helhetlige livssituasjon kartlegges og vurderes. Det er fokus på brukermedvirkning og relasjoner. Videre støtter og veileder teamet de som har ansvaret for å følge opp bruker og jobber skulder ved skulder med de ansvarlige. Brukerens funksjon og tilknytning til øvrig hjelpeapparat avgjør hvilket tiltak som er aktuelt og om Samhandlingsteamet er rette instans. Dette 63

65 avgjøres av Samhandlingsteamet. Målet er at brukerne skal kunne nyttegjøre seg av det ordinære hjelpeapparatet på sikt. Samhandlingsreformen fører til økt oppfølging av pasienter som tidligere ble fulgt opp av spesialisthelsetjenesten og et tettere samarbeid mellom tjenestenivåene og mellom kommunale aktører. Dette omfatter også fastlegene. Fastlegen er en del av det helsetilbudet innbyggerne får i kommunene, og fastlegenes oppgaver overfor sine pasienter omfatter alle allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus. Dette innebærer at fastlegen har et ansvar for pasientene i et helhetlig perspektiv - det gjelder utredning, behandling og oppfølging - av sine pasienters psykiske vansker og lidelser og/eller rusmiddelproblemer på lik linje med pasienter med somatisk sykdom. Fastlegen skal henvise sine pasienter til spesialisthelsetjenesten og til andre kommunale helse- og omsorgstjenester ved behov og samarbeide med disse. Se også kapittel 16 hvor fastlegenes oppgaver som følge av samhandlingsreformen belyses nærmere Muligheter psykisk helse og rus Informasjon Aktivt informasjonsarbeid og helseopplysning bidrar til at innbyggerne kan ta helsevennlige valg. Kommunens nettsider og sosiale medier kan benyttes til dette. Kunnskap om psykiske lidelser og rusmisbruk kan spres gjennomføre informasjonskampanjer og arrangement i tilknytning til Verdensdagen for psykisk helse (10.oktober) og Den internasjonale Overdosedagen (31. august) hvert år. Det gis informasjon om selvhjelpstilbud via internettprogrammer og apper. Tidlig intervensjon For å dreie innsatsen i forebyggende retning og hindre at lette og moderate problemer utvikler seg til langvarig og kronisk sykdom som krever omfattende og sammensatte tjenester, etableres og videreutvikles lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig og uten ventetid. Dette innebærer tilbud om rask psykisk helsehjelp, kurs i mestring av depresjon (KiD) rettet mot mennesker som sliter med lett til moderat depresjon og kurs i mestring av belastning (KiB) utarbeidet for personer som har behov for og ønsker å bedre sin evne til å mestre belastninger knyttet til arbeidsliv og privatliv. Frisklivresept kan brukes i større grad som tidlig intervensjon i forhold til lettere psykiske lidelser samtidig som det legges til rette for etablering av selvhjelpsgrupper og likemannsgrupper. 64

66 Ungdomstorget er et samarbeid mellom flere aktører som møter ungdom mellom 13 og 25 år der de er. Dette er en forholdsvis ny etablering i Drammen kommune som videreutvikles. Tverrfaglig innsats Brukere med langvarige eller kroniske sykdommer knyttet til psykisk helse og /eller rus kan i større grad nås via ambulante og aktivt oppsøkende tjenester. Erfaringer gjennom oppsøkende samhandlingsteam legges til grunn for en videreutvikling av arbeidsformen hvor kommune og spesialisthelsetjenesten arbeider sammen om å gi samtidige tjenester til brukere med alvorlige og langvarige lidelser og ROP lidelser. Her samarbeider tjenesteyterne på tvers av nivåer og virksomheter om løsninger som ivaretar brukerens mål og behov. Det forusettes at tjenesteytere kjenner til andre aktører og tjenester. Det legges til rette for at fastlegens rolle som koordinerende aktør i behandling og oppfølging styrkes, både gjennom elektronisk samhandling og samarbeid rundt den enkelte bruker. God kartlegging er et viktig grunnlag for rett intervensjon. BrukerPlan videreutvikles til å kunne kartlegge forekomst av psykiske plager. Ansatte i psykisk helse- og rusarbeid må beherske sentrale kunnskapsbaserte metoder, og følge faglige retningslinjer for behandling og oppfølging. En vridning mot recovery orientert praksis som innebærer at hjelpen dreies fra pasientsentrert til personsentrert hjelp og hvor selvbestemmelse og selvstyring er sentralt vil bidra til en styrket brukerrolle. En videre utvikling av brukerstyrte aktiviteter knyttet til dagsenteret i virksomhet for psykisk helse, med utvidede åpningstider, er også i tråd med dette. Kapittel 13 Habilitering og rehabilitering 13.1 Status og utfordringer Rehabilitering og habilitering er i forskrift definert som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Drammen kommune har noe erfaring med rehabilitering i hjemmet fra tidligere. I 2006 ble prosjektet Skulder ved Skulder gjennomført i ett av hjemmetjenestedistriktene. Prosjektet munnet ut i Håndbok Rehabilitering 65

67 i Hjemmet mai Denne håndboken skal være førende for rehabiliteringsarbeidet i Drammen kommune. Målgruppen er definert som brukere med behov for tverrfaglig intervensjon, som kan vise en grad av deltagelse og motivasjon, som er tilstekkelig orientert til å være med og sette egne mål og gjøre avtaler. Det varier hvor mye dette dokumentet er kjent og arbeidsformen er i bruk. Hjemmerehabiliteringsteam Drammen Kommune etablerte høsten 2014 et tverrfaglig rehabiliteringsteam ved en omfordeling av ressurser i Helse- og omsorgsdistriktene på Bragernes og Helsetjenesten. Dette tverrfaglige teamet har som målgruppe innbyggere over 18 år som har hatt et plutselig funksjonsfall og som har mulighet for økning i funksjonsnivået ved hjelp av tett tverrfaglig oppfølging i en kortere periode. Gjennom planarbeidet har teamet utvidet sitt nedslagsfelt til å gjelde innbyggere i hele kommunen. Rehabilitering i institusjon Kommunen har en rehabiliteringsavdeling på Helsehuset som tilbyr korttidsopphold i et rehabiliteringsforløp. De aller fleste pasientene som benytter tilbudet ved denne avdelingen reiser hjem til egen bolig etter oppholdet. Videre har kommunen god fysioterapidekning grunnet antallet fysioterapeuter med kommunal driftsavtale i privat fysioterapipraksis. I samhandlingsreformen er det en ambisjon at kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging, slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON) 13.2 Paradigmeskifte Melding St. 29, Morgendagens Omsorg trekker frem aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering blant omsorgstjenestens viktigste muligheter til å møte femtidens utfordringer. I rapporten Undersøkelse om rehabilitering i kommunene erfaring med tilbud gitt i pasientens hjem / vante miljø sies det at å tilby ulike former for rehabilitering i hjemmet er blitt framhevet som en velegnet strategi for å møte det økende behovet for pleie- og omsorgstjenester i norske kommuner. Tanken er at kommunene i en avgrenset tidsperiode setter inn en forsterket, tverrfaglig innsats til hjemmeboende med pleie- og/eller rehabiliteringsbehov, med fokus på rehabilitering og mestring. Ved å arbeide målrettet for å gjøre brukeren mest mulig selvhjulpen, kan 66

68 behovet for varig og omfattende pleie i mange tilfeller reduseres, og behovet for institusjonsplass utsettes. Dette beskrives som et paradigmeskifte og den viktigste innovasjonen i helse- og omsorgstjenestene. Erfaringer fra andre kommuner Rapporten Fra passiv mottaker til aktiv deltager utarbeidet for KS i 2014 viser til at en rekke kommuner oppsummeres at de har fått mer aktive brukere, en økonomisk effekt og at medarbeidere opplever arbeidsformen som tilfredsstillende og motiverende. Kommunene har i hovedsak innført tankesett og arbeidsform i forhold til eldre brukere med behov for rehabilitering knyttet til somatisk sykdom. Rapporten oppsummerer noen kriterier for å lykkes: Forankring hos politisk og administrativ ledelse Ressursinnsats ved oppstart Holdnings- og kulturendring Kompetanse Forpliktende tverrfaglig samarbeid Informasjon og motivasjon av brukere og pårørende Tydelige målgrupper de rette brukerne Målrettet innsats og dokumentasjon av resultater Fredricia kommune i Danmark blir sett på som foregangskommune innen hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. De fleste danske kommuner og mange norske er nå i gang med dette skiftet. Effekt er i ferd med å bli dokumentert. Kommune Økonomisk effekt Resultat for brukeren Fredercia ( innb) Det anslås et innsparingspotensial på 14 % i hjemmetjenesten (1) En klar nedgang i antallet leverte timer til pleie, og antall timer til gjenopptrening er ikke steget tilsvarende. 45 % av brukerne som hadde fått tilbud om hverdagsrehabilitering, hadde ikke behov for videre hjelp, 40 % avsluttet med mindre hjelp enn de Odense ( innb) St. Hanshaugen bydel, Oslo ( innb) Budsjett for 2014 redusert med 250 mill i forhold til Mål om en reduksjon på 300 mill i 2016 (2) Behovet for sykehjemsplasser er redusert fra 190 til 130 på et par år (4) ville fått opprinnelig (1) Antall hjelpetimer ble redusert med 10 % til brukere over 67 år og 5 % reduksjon til brukere under 67 år (3) 67

69 1) Økonomisk evaluering af Længst Muligt i Eget Liv i Fredericia kommune. Dansk Sundhetsinstitutt ) Helene Bækmark, adm.dir Ældre og Handicapforvaltningen, Odense kommune. foredrag under Arendalskonferansen ) Træning som hjælp. Økonomievaluering. Dansk Sundhetsinstitutt ) Kommunal rapport nr En studie av hjemmerehabilitering fra Australia med 1500 forsøkspersoner viste at samlede utgifter til rehabiliterende innsats etter 3 mnd var ca ½ av utgiftene til alminnelig innsats. Ved en oppfølging etter 5 år var utgiftene mindre enn 1/3 av den tradisjonelle innsatsen. Målet med rehabiliteringen var å fremme fysisk uavhengighet, livskvalitet og sosial deltagelse. Innsatsen var individorientert, målrettet og fleksibel. En gjennomgang av forskning gjort av den danske socialstyrelsen (2013) viser at rehabilitering hvor planlegging og mål er individuelt tilpasset, med innsats på flere områder (eks sosialt, fysisk, psykisk) og med vekt på rådgivning og mestring gir følgende effekt: En mer sikker og uavhengig tilværelse Større velbefinnende Bedre fysisk funksjonsevne Større trygghet Færre sykehusinnleggelser Mindre forbruk av hjemmetjenester Senere innflytting på sykehjem 13.3 Muligheter hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsform innebærer en dreining hvor tjenestemottaker går fra å være passiv mottaker til å være aktiv deltager. Dette krever en endring i holdninger og forventninger både fra tjenesteytere og tjenestemottakere og deres pårørende. Dette er et arbeid som vil pågå i hele planperioden Skiftet innebærer en endring: Fra reaktiv til proaktiv tjenesteinnretning Fra sen til tidlig innsats Fra kompensasjon til rehabilitering Fra pleie til forebygging Fra behandling til tidlig oppsporing Fra begrensninger til ressurser Fra eldrebyrde til eldrestyrke 68

70 Hverdagsmestring er et grunnleggende helsefremmende og rehabiliterende tankesett som styrer ulike arbeidsformer og tjenester. Hverdagsmestring vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og den enkeltes ressurser og deltagelse er sentralt. Hverdagsrehabilitering er en arbeidsform med tidsavgrenset, målrettet og tverrfaglig innsats. Gjennom hverdagsrehabilitering ønsker en å oppnå at brukere får styrket evne til å mestre eget liv og får en mulighet til å forbli selvstendige og aktive i eget liv, i eget hjem helhetlige rehabiliteringsforløp med gode overganger fra institusjon til hjem redusjon/utsette innleggelser og hindre reinnleggelser å redusere behov for helsehjelp og praktisk bistand i hjemmet Modellen nedenfor illustrerer hverdagsmestrings - og hverdagsrehabiliteringens plass i rehabiliteringspyramiden. Spesialisthelsetjenesten Rehabilitering, institusjon helsehuset Hverdagsrehabilitering - Hjemmerehabiliteringsteamet (distriktsovergripende) Hverdagsrehabilitering Hjemmetjeneste + ergo og fysio I hvert distrikt. Hverdagsmestring som grunnlag for alle tjenester Begrepene innebærer: Hverdagsmestring er tankesettet som er grunnlag for alle tjenester Gjelder alle medarbeidere i de nevnte virksomhetene Hverdagsrehabilitering er forankret i hjemmetjenesten, fysioterapi og ergoterapitjenesten 69

71 Målgruppe: Ikke absolutt aldersgrense, men i praksis eldre personer som får problemer med å ivareta daglige aktiviteter de nylig har mestret på grunn av en plutselig eller gradvis funksjonsnedsettelse. Kjente og nye brukere som får plutselig funksjonsfall (hvor det ikke er behov for den mer spesialisert rehabiliteringen utført av hjemmerehabiliteringsteamet) Brukere som søker tjenester for første gang på grunn av gradvis endring av funksjon den siste tiden Kjente brukere som har hatt gradvis endring av funksjon den siste tiden og hvor det (snart) er behov for mer /flere tjenester Hjemmerehabiliteringsteam - er et distriktsovergripende team forankret i virksomhet for Helsetjenesten med spesialisert kompetanse i rehabilitering. Målgruppen er innbyggere over 18 år med plutselig funksjonsfall og som har mulighet for økning i funksjonsnivået ved hjelp av tett tverrfaglig oppfølging i en kortere periode. Personen har (som regel) vært innlagt på sykehus og / eller hatt korttidsopphold på helsehuset pga det plutselige funksjonsfallet Mot slutten av planperioden er Program for virkeliggjøring av hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsform startet opp. Dette er et program som vil vare gjennom hele planperioden og videre i bystrategiperioden. Kapittel 14 Ergoterapi- og fysioterapitjeneste Ergoterapeuter og fysioterapeuters kompetanse er sentral innen rehabilitering. Derfor nevnes disse gruppene særskilt og i tilknytning til kapittelet om rehabilitering. Fysioterapi i privat praksis utgjør den største andelen terapeuter, deretter fysioterapeuter i kommunale stillinger og ergoterapeuter 14.1 Ergoterapi Drammen har en lav dekning innen ergoterapi sammenlignet med andre kommuner. Ergoterapiårsverk per innbyggere (Kilde: SSB, KOSTRA) Drammen 2010 Dramme n 2013 Gruppe ,6 2,1 2,8 3,4 Gruppe Ergoterapeutenes kjernekompetanse er å fremme helse gjennom aktivitet og deltagelse og å gjøre hverdagslivet mulig. 70

72 Ergoterapitjenesten i Drammen arbeider i dag i hovedsak med utprøving og formidling av tekniske hjelpemidler. Noen ressurser er knyttet til lærings- og mestringssenteret. Hjelpemiddelområdet deles med fysioterapeuter i kommunale stillinger. På grunn av det lave antall ergoterapeuter er deres innsats i stor grad rettet mot kompenserende tiltak. Arbeid rettet mot barn, habilitering, rehabilitering og forebygging dekkes derfor i for liten grad, og bredden i ergoterapeutenes kompetanse blir for lite utnyttet Fysioterapi Fysioterapitjenesten er organisert og bygget opp slik Lov om kommunehelsetjenesten fra 1984 la opp til og slik det ble vedtatt i Plan for fysioterapitjenesten i Dette innebar blant annet etablering av to driftsformer innen fysioterapi: fysioterapeuter i privat praksis med kommunal avtale, og fastlønnede fysioterapeuter. Finansieringsordningene for disse to driftsformene bestemmer i stor grad oppgavefordelingen. Fysioterapeuter i kommunale stillinger arbeider med helsefremmende og forebyggende arbeid, bla. tilknyttet helsestasjons- og skolehelsetjeneste, eldreomsorgen, frisklivssentral rehabilitering og habilitering o i institusjoner, sykehjem o hjemme, barnehager, skoler alle aldersgrupper, med hovedfokus på barn og eldre bevegelseshjelpemidler Kommunen mottar fastlønnstilskudd fra Helfo for fast ansatte fysioterapeuter. Fra 2014 utgjør dette kroner per årsverk per år. Fysioterapeuter i privat fysioterapipraksis arbeider: på fysikalske institutt i kommunen, i alt fra solopraksiser til små og store gruppepraksiser (hvorav flere er organisert som selskap) med behandling etter oppstått sykdom og skade (diagnosebasert) med pasienter i alle aldre i hovedsak etter henvisning fra lege (unntatt til manuelle terapeuter) gir behandling også utenfor institutt dersom pasienten ikke er i stand til selv å oppsøke instituttet Fysioterapi i privat fysioterapipraksis finansieres ved pasientens egenandel driftstilskudd fra kommunen refusjon fra folketrygden (HELFO) 71

73 Det gis ikke refusjon til privatpraktiserende fysioterapeuter for å behandle pasienter på institusjoner (eks sykehjem), formidle tekniske hjelpemidler eller jobbe med forebyggende tiltak som ikke er knyttet opp til enkeltindivider i forbindelse med behandling. Det er derfor heller ikke forventet fra kommunen at de skal yte slike tjenester. Disse oppgavene dekkes av fastlønte fysioterapeuter. Driftstilskuddet til privat fysioterapipraksis fastsettes årlig i avtale mellom KS/ Helse og omsorgsdepartementet og Norsk fysioterapeuters forbund. (ASA 4303). Fra 1.juli 2014 tilsvarer et 100 % driftstilskudd (ett årsverk) kroner per år. I Drammen er det avtaler tilsvarende 47,15 årsverk. Dette ga en utbetaling fra Drammen kommune på ca 18,5 millioner kroner i Finansiering av fysioterapi i kommunene Staten Rammetilskudd Kommunen Fastlønnstilskudd fra HELFO Refusjon fra HELFO Egenandel fra pasienten Driftstilskudd Privatpraktiserende fysioterapeuter Lønn Faste stillinger fysioterapeuter Avtaler om privat fysioterapipraksis I forbindelse med innføringen av Lov om helsetjeneste i kommunene i 1984 utarbeidet KS og NFF en rammeavtale for privat fysioterapipraksis (ASA 4313). Dette er en avtale som reforhandles jevnlig. I Drammen inngikk en stor del av fysioterapeutene en egen avtale om privat fysioterapipraksis, kalt Drammensavtalen. Denne ble for de flestes vedkommende revidert i Mye av avtalens innhold er parallelt med ASA 4313, men det er også ulikheter. Fysioterapidekning i Drammen kommune Drammen kommune har en god fysioterapidekning når det gjelder fysioterapeuter i privat praksis med kommunal avtale. Dette er historisk betinget fordi lov om kommunehelsetjenesten fra 1984 ga alle fysioterapeuter som drev praksis rett til avtale i den kommunen hvor de hadde praksisadresse. I Drammen var det mange. I tråd med Plan for 72

74 fysioterapitjenesten fra 1990 har det derfor vært en målrettet reduksjon av antall hjemler i privat fysioterapipraksis samtidig som det er det bygget opp en tjeneste av fast ansatte fysioterapeuter for å dekke de oppgaver som ikke skal løses innen fysioterapi i privat praksis, jfr. beskrivelse av oppgavefordeling ovenfor. Dekningsgraden innen fast ansatte fysioterapeuter er lavere enn sammenlignbare kommuner. I 1992 var det avtale om 52,2 årsverk i privat fysioterapipraksis. I 2014 er det 47,15 årsverk (fordelt på heltids- og deltidshjemler). Samtidig har befolkningen i perioden økt fra til Til tross for nedbygging i privat fysioterapipraksis og samtidig med befolkningsøkning har Drammen kommune fortsatt en fysioterapidekning som er høyere enn gjennomsnittet i de store bykommunene som er en del av ASSS-nettverket og kostragruppe 13. Fysioterapiårsverk per innb Andel ansatte med fast lønn (%) Drammen 2010 Drammen 2013 Gruppe Gruppe ,0 10,5 8,5 8,7 16,8 21,0 26,6 27,7 Fysioterapeutenes årsmelding viser at det de siste årene behandles ca pasienter i året i privat fysioterapipraksis i Drammen. Dette er et høyt tall i forhold til sammenlignbare kommuner, noe også omfanget av refusjon til fysioterapi underbygger. I rapporten Finansiering av fysioterapitjenesten, kommer det fram at det er store forskjeller i bruk av fysioterapitjenester i Norge. I ASSSkommunene varierer refusjonen fra 185 kroner til 489 kroner. Drammen Buskerud Landet Fredrikstad Stavanger Sandnes Trondheim Bærum Tromsø Refusjon i kroner fra HELFO per innbygger (basert på fysioterapeutens arbeidssted), privat fysioterapipraksis. Årsakene til dette høye tallet er sammensatt og det er ikke gjort tilstrekkelige undersøkelser når det gjelder å sammenligne kommuner når det gjelder variasjonen i bruk av fysioterapitjenester. En god dekning gjennom mange år kan ha bidratt til at fysioterapitiltak er noe fastlegene har lettere for å henvise til enn i andre kommuner. Det høye tallet kan også være et uttrykk for at flere som har kroniske sykdommer - og dermed rett til full refusjon - benytter privatpraktiserende fysioterapeuter med kommunal avtale. Det kan også indikere at antallet pasienter fra andre kommuner er høyere enn antallet drammensere som henter fysioterapi i andre kommuner. 73

75 Kommunen plikter å tilby nødvendig helsehjelp til de som bor og midlertidig oppholder seg i kommunen. Årsrapport fra privatpraktiserende fysioterapeuter viser at over 1/3 av pasientene har bostedsadresse utenfor Drammen. Som fylkeshovedstad og en kommune med netto arbeidsinnvandring hver dag og en høyskole er det naturlig at en andel av pasientene har bosted i annen kommune, men antagelig gis det tilbud til flere enn det kommunen plikter å gi tilbud til. Av årsrapportene fremkommer det at det er store sesongmessige variasjoner når det gjelder ventetid på behandling. På noen institutt er det i perioder av året ingen ventetid, mens det i andre perioder er flere måneder. Når pasienter har spesielle ønsker med hensyn til terapeut, kjønn, kompetanse, tidspunkt osv vil ventetiden øke. Lengst er ventetiden til psykomotorisk fysioterapi, opp mot 12 mnd. Samhandlingsreformen merkes også i den private fysioterapitjenesten. En kartlegging ved Trimmen fysikalske ANS over nyopererte og akuttpasienter som ble tatt inn til behandling de to første månedene i 2011 og 2012 viste dette. Nyopererte og akuttpasienter ved ett institutt Januar og februar 2011 Januar og februar I tillegg til at flere pasienter skal ha tidligere oppfølging i kommunen har fysioterapitjenesten ved Drammen sykehus redusert den polikliniske oppfølging av pasienter. De har også avsluttet gruppetilbud til pasienter med kroniske sykdommer. Brukerundersøkelsen i 2011 viste at innbyggerne er svært fornøyd med fysioterapeutene i privat fysioterapipraksis i Drammen. På en skala fra 1-6 hvor 6 er best er gjennomsnittet på faktorene som er undersøkt 5, Muligheter fysioterapi og ergoterapitjenester I forbindelse med en dreining mot hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering økes dekningsgraden innen ergoterapitjenesten og fast ansatte fysioterapeuter gjennom vedtatte budsjett- og økonomiplan for Dette er en forutsetning for å kunne gjennomføre en slik satsing. En god fysioterapidekning i privat fysioterapipraksis gir muligheter for å møte oppgaver som følge av samhandlingsreformen. Sammenlignet med andre kommuner vil Drammen beholde en høy fysioterapidekning i planperioden uten opprettelse av nye hjemler. 74

76 Videre faglig utvikling av fysioterapitjenesten skjer gjennom dialog og samarbeid på etablerte arenaer. Driftsavtalene med privatpraktiserende fysioterapeuter som har Drammensavtalen revideres for å sikre forutsigbarhet og tydelighet. Kapittel 15 Kommunens rolle etter samhandlingsreformen Samhandlingsreformen innebærer at kommunen fyller nye rolle. I forhold til spesialisthelsetjenesten innebærer dette: Kommunen inngår lovpålagte samarbeidsavtaler Kommunen har betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter fra første dag Kommunen har overtatt deler av oppfølging for mennesker med kroniske lidelser Kommunen har etablert døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Et tilbud for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon 15.1 Hjemmetjenester praktisk bistand og nødvendig helsehjelp Innen helse- og omsorgstjenestene har det vært en økt tjenesteproduksjon blant annet som følge av økt etterspørsel i årene etter Samhandlingsreformen trådte i kraft. På overordnet nivå er tjenestene innen pleie- og omsorg vurdert som kostnadseffektive (KS Kommunerapport for ASSS nettverket 2013). Analyser tyder ikke på at produksjonen er spesielt dyr, men forbruket ligger noe over hva Drammen kommune har av økonomiske rammer.(kilde: 2.tertialrapport 2013 Drammen kommune). Omsorgstjenestene dekker hele livsløpet og hjemmetjenestebrukere under 67 år utgjør en stor og økende andel. Den største delen av disse består av mennesker med somatiske lidelser. Den nest største består av mennesker med psykiske lidelser. De to mindre gruppene er mennesker med utviklingshemming og personer med rusproblemer. Tjenestemottagere av hjemmesykepleie, utvikling og trender Antall brukere i hjemmesykepleien holder seg stabilt Stor økning i vedtakstimer det første året av Samhandlingsreformen, men redusert igjen i 2013 Flere brukere av hjemmesykepleien har behov for tjenesten i en kort periode etter sykehusinnleggelse Flere brukere har behov for mer omfattende vedtak 75

77 Andel Effektueringstid for hjemmehjelp og langtidsplass i sykehjem er betydelig redusert Ca 99 % av alle søknader om hjemmetjenester blir innvilget Over 90 % av alle søknader om opphold i sykehjem blir innvilget Tabellen nedenfor viser at Drammen kommune har en høy andel av innbyggere over 80 år som mottar omsorgstjenester sammenlignet med andre kommuner, og Drammen har en høy dekningsgrad av sykehjemsplasser. Andel av innbyggerne over 80 år som mottar PLO-tjenester 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Drammen Asker Fredrikstad Kristiansan Gj.snitt Sandnes Trondheim d Buskerud Gruppe 13 Hjemmetjenester ellers 31,8 % 20,6 % 33,4 % 31,1 % 26,1 % 26,3 % 30,8 % 28,7 % I bolig med heldøgns bemanning 0,9 % 3,9 % 1,5 % 1,6 % 5,2 % 1,1 % 4,5 % 3,6 % I institusjon 14,5 % 11,8 % 12,4 % 12,6 % 10,3 % 18,6 % 11,7 % 12,5 % Kilde: Notat, Agenda Kaupang 2014, basert på KOSTRA tall Figuren viser at 31,8 % av innbyggere over 80 år mottok hjemmetjenester i Dette inkluderer innbygger som mottar tjenester fra virksomhet for psykisk helse og tilrettelagte tjenester. Det er ca 20 % av innbyggerne over 80 år som mottar hjemmetjenester fra helse og omsorgsdistriktene. I utfordringsnotat fra Agenda Kaupang (2014) er det gjort beregninger som viser at det samlede behovet for pleie- og omsorgstjenester vil øke med ca. 65 % fra 2013 til 2036 med dagens innretning. Fram til 2022 er økningen mindre enn 20 %. Til gjengjeld blir behovsutviklingen svært stor fra Dette kan bli svært kostbart dersom ikke innbyggerne blir mye sprekere eller Drammen finner løsninger som er mindre kostnadskrevende sies det i rapporten. 76

78 Antall brukere Tall i mill Faktisk Hjemmesykepleie 151,4 155,0 167,5 189,6 227,2 274,5 Hjemmehjelp 10,8 11,1 12,0 13,6 16,3 19,8 Dagsenter 14,3 14,5 15,5 17,9 22,5 27,7 Sum 176,6 180,6 195,0 221,1 265,9 322,1 Endring ifht 2012 Mill kroner 4,0 18,4 44,5 89,3 145,5 Utgjør i % 2,2 % 10,4 % 25,2 % 50,6 % 82,4 % Fremskrevet behov, tjenester fra Helse- og omsorgsdistriktene gitt middel befolkningsvekst og tjenesteomfang som i I notatet påpekes det også at det er mange som får tjenester av lite omfang. Dette illustreres av tabellen nedenfor som viser fordeling av timer nødvendig helsehjelp i uke 17 i av de 1156 mottakerne av tjenester hadde vedtak om mindre enn 30 minutter denne uken Hjemmesykepleie uke Fordeling av 1156 hjemmesykepleie mottakere i Drammen Timer hjemmesykepleie per uke 15.2 Dagsentertilbud Det er i dag seks dagsenter for eldre, hvorav to også gir tilbud på kveldstid. Tilbud gis etter vedtak på fra en til flere dager per uke. Innbyggere med og uten demensdiagnose får tilbud på ulike dager. 77

79 Oversikt over dagsenter per oktober 2014 DAGSENTER ANTALL PLASSER Kommentar Åssiden dagsenter På Saniteten 14 Har både dager for brukere med demens og dager for deltagere uten demensdiagnose Losjeplassen dagsenter dagtid Losjeplassen kveldsåpent dagsenter 16 Har både dager for demente og dager for deltagere uten demensdiagnose 10 plasser mandag Dekker hele Bragernes på kveldstid t.o.m. torsdag Konnerud dagsenter Marienlyst dagsenter dagtid På Strømsø BoSS Marienlyst dagsenter kveldsåpent På Strømsø BSS Gulskogen dagsenter Ved omsorgsboligene ved Gulskogen BSS Fjordparken dagsenter Ved omsorgsboligene Havnegata 12 plasser 3 dager i uken. 8 plasser 2 dager i uken Har både dager for demente og dager for deltagere uten demensdiagnose 8 Deltagere med demensdiagnose fra Strømsø (også tenkt for Konnerud men vanskelig pga lang vei) 8 plasser mandag t.o.m. torsdag Deltagerne med demensdiagnose fra Strømsø (også tenkt for Konnerud men vanskelig pga lang vei) 12 Deltagere uten demensdiagnose 12 Dekker både Åskollen og Fjell. I utgangspunktet for deltagere uten demensdiagnose da de med diagnose får tilbud på Marienlyst Vedtakstimer, opphold på dagsenter, prognose med utgangspunkt i forventet befolkningsvekst (SSB middelalternativ) Vedtakstimer år år over 80 år Fremskrevet i forhold til % 8 % 25 % 57 % 94 % I budsjett for 2015 har helse og omsorgsdistriktene fått tilført midler til økt dagsenterkapasitet. 78

80 Antall plasser 15.3 Korttidsplasser I utfordringsnotatet fra Agenda Kaupang (april 2014) påpekes det at korttidsplasser er et svært viktig ledd i den totale omsorgs- og behandlingskjeden for at brukeren skal kunne klare seg selv lengst mulig hjemme med sykdom / funksjonshemming. Korttidsplasser for lindrende behandling, øyeblikkelig hjelp, ordinære korttidsplasser og rehabilitering. Korttidsplasser for avlastning og trygghetsplasser er på sykehjem i distriktene. Korttidsopphold for innbyggere med demens gis på Fredholt sykehjem. Totalt er det 109 korttidsplasser Rapporten anslår at det er behov for å øke antall korttidsplasser til drøyt 160 plasser i 2040 dersom dekningsgraden skal opprettholdes på 2012 nivå. Dersom det skal satses ekstra på opptrening / rehabilitering anbefales det i rapporten at det innen 2040 bør være opp mot 200 plasser men her har rapporten i liten grad tatt hensyn til effekter av hverdagsrehabilitering Antall plasser (venstre akse) Mill 2014 kroner (høyre akse) Fremskrevet behov kortidsplasser Drammen gitt dagens dekning for personer over 80 år ,9 68,4 72,8 84,9 110,6 136,6 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plassene er et tilbud til pasienter som trenger innleggelse for 79

81 behandling, observasjon og pleie og som kan behandles av lege med allmennmedisinsk kompetanse og følges opp av sykepleiere. Kommunenes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp ble etablert høsten 2013, og omfatter åtte plasser på Drammen Helsehus og en plass ved Drammen legevakt IKS. Fra oppstart til og med januar 2014 var det 64 innleggelser som utgjorde 182 liggedøgn ved Drammen Helsehus. Gjennomsnittlig liggetid var på snaue 3 døgn. Over halvparten ble skrevet ut til hjemmet med eller uten hjemmetjenester. Nasjonalt har det generelt vært lav dekning ved oppstart av kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Det har gått for kort tid til at man kan trekke noen konklusjoner på hvordan ordningen kommer til å fungere ifht intensjonen i samhandlingsreformen Lindrende enhet Drammen kommunes har egen lindrende enhet, en avdeling som ble opprettet allerede i Plan for lindrende behandling fra 2008 ligger til grunn for dagens Lindrende enhet på Drammen Helsehus. Enheten har plass til 8 pasienter og egen lege som er til stede to dager pr. uke. I 2012 var det 82 innlagte pasienter, 64 døde i avdelingen. I 2013 var det 105 innlagte pasienter, 75 døde i avdelingen. Tallene fra 2014 viser at det var 83 innlagte pasienter hvorav 69 døde i avdelningen. Enheten har spesialisert kompetanse når det gjelder lindrende behandling til pasienter med kort forventet levetid. Kommunen har i tillegg ressurssykepleier ved hver avdeling i hjemmesykepleien og ved hvert sykehjem. Forsking internasjonalt og nasjonalt viser at det er et uttalt ønske om å få være hjemme i den siste tiden av livet (Landmark, Svenkerud og Grov 2012; Granerud 2012; Grov og Valeberg 2012). I Norge er det likevel få som dør hjemme i forhold til andre land (Nasjonal kreftstrategi ) og flere pasienter dør på institusjon (Neergard et al 2012; Fridegren 2012; Nasjonal kreftstrategi 2013). Det er opparbeidet høy kompetanse innen feltet og dette gir mulighet for personer med behov for lindrende behandling mulighet til å være i, eller i nærheten av, hjemmet også når det er behov for mer spesialisert lindrende behandling. Korttidsplassene for rehabilitering er beskrevet tidligere Muligheter helseknutepunkt, helsehus, mestrings -og rehabiliteringssenter 80

82 Helse- og omsorgsdistriktene består i dag av sykehjem og hjemmetjenester, i de fleste distrikt er det også dagsenter og det er arealer til felles møteplasser som benyttes i ulik grad. Når flere vil bo lenger i egen bolig vil det bety at det er volumet av de hjemmebaserte tjenestene som utvides. Samtidig må arenaer for aktivitet og deltagelse styrkes. De beste ideene fra tanken om demenslandsbyer, livsgledesykehjem, brukes til å utvikle helse- og omsorgsdistriktene slik at de blir et naturlig helseknutepunkt med base for aktive hjemmetjenester og funksjonelle bo- og servicesentre. Et helseknutepunkt innebærer Servicevert Livsgledesykehjem Høyere dekningsgrad korttid Lavere dekningsgrad langtid Boliger og bofellesskap i funksjonelle bo og servicesenter Base for hjemmetjenesten Sykepleieklinikk og råd/veiledning Ambulerende helsekiosk Seniorsenter / aktivitetssenter med åpen tilgang Brukerstyrte aktivitets- og trimtilbud Dagsenter med opphold på bakgrunn av vedtak Kafeteria og velværearena Frivillig arena i fleksible lokaler Agenda Kaupang foretok i 2014 en vurdering av institusjonene hva gjelder effektivitet i lokalene. Nedenfor er en oversikt Helse og omsorgsdistriktene det er også er sett på helheten; muligheten for å utvikle helse- og omsorgsdistriktene til helseknutepunkt. I noen distrikt er det potensial til å utvikle helse- og omsorgsdistriktene i og rundt eksisterende lokalisering, i andre distrikt er det behov for utvidelser og / eller nyetableringer. I tillegg legges til rette for plussboligkonsepter i privat regi / boligbyggelag i alle bydeler. Helse- og omsorgsdistrikt Gulskogen Eieform / leieperiode Losjeplassen Drammen eiendom Privat / 2021 Agenda Kaupangs Vurdering og anbefaling Innen vurdering av effektivitet i institusjons drift Normal Bør på sikt flytte base med henblikk på 2020 å etablere helseknutepunkt, inkludert spesielt tilrettelagte boliger i bo- og ervicesenter for mennesker med demens God Vurderes erstattet av 2021 plussboligkonsept Etablere helseknutepunkt 81

83 Hamborgstrøm Åssiden (Saniteten) Konnerud Konnerud (Fredholt) Marienlyst (Strømsø BoSS) Åskollen Fjell Landfalløya Privat / 2021 Privat / 2031 Drammen eiendom Drammen eiendom Drammen eiendom Drammen eiendom Drammen eiendom Drammen eiendom Normal Normal God Begrenset Begrenset Vurderes erstattet av plussboligkonsept Etablerer helseknutepunkt Vurderes erstattet av plussboligkonsept Etablere helseknutepunkt inkl spesielt tilrettelagte boliger i bo- og ervicesenter for mennesker med demens Vurdere boliger i tilknytning til institusjonen, inkl spesielt tilrettelagte boliger i bo- og ervicesenter for mennesker med demens. Utvikles til helseknutepunkt Avvikles som institusjon. Vurderes som mulig bokollektiv for godt voksne. Bygge erstatningsbygg som helseknutepunkt God Utvikles til helseknutepunkt 2030 God Ikke vurdert (dagens Helsehus) Utvikle bygningsmassen til å romme langtidsplasser og korttidsplasser og hjemmetjenestebase - helseknutepunkt Nytt HOD utvikles som helseknutepunkt, inkl spesielt tilrettelagte boliger i bo- og ervicesenter for mennesker med demens Helsehus For å møte noen av utfordringene samhandlingsreformen ble det utarbeidet en rapport Mulighetsskisse Drammen helsehus som innebærer en satsing på korttidsplasser og en økt satsing på forebygging og rehabilitering. Det ble satt av 209 mill i investeringsbudsjettet for Rapporten har ulike alternativer til utbygging / bygging av Helsehus; fra utbygging innen kostnadsramme og tidsramme, til forslag om nybygging på ny tomt (som ikke er innenfor kostnads- og tidsramme). Prosjektgruppen som deltok i utarbeidelse av rapporten anbefaler en stor integrert utbygging på nåværende lokalisasjon på Landfalløya som inkluderte Legevakt. Dette ble presentert i bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg i mars I løpet av planprosessen har nye muligheter kommet til ved at Vestre Viken HF gjennom sine planer for nytt sykehus på Brakerøya invitert til samarbeid om plass til Helsehus inkludert Legevakt i tilknytning til nyetableringen. Samtidig pågår prosesser rundt kommunereformen som kan gi ytterligere muligheter for nytenkning rundt legevakt, ø- 82

84 hjelpsplasser, mottakssenter i forbindelse med velferdsteknologiske løsninger med mer. Forutsetningene for en utbygging av dagens helsehus slik mulighetsskissen innebar, er derved endret. I planperioden utredes innholdet i nytt helsehus sammen med legevakt i lokaler tilknyttet nytt sykehus på Brakerøya. Helsehuset vil inneholde: Avdeling for utskrivningsklare pasienter (USK). Dette sikre god dialog mellom 1. linje og 2. linjetjeneste og nærhet til spisskompetanse. Pasienter vil slippe pasienttransport i en sårbar situasjon. Døgnplasser akutt (øyeblikkelig-hjelp). Ø-hjelpsplassene vil bli samlet ett sted, tett på legevakt og spesialisthelsetjeneste. Sammen med nærhet til spisskompetanse vil dette trygge både pasienter og fastleger. Lindrende enhet. Et ressurssenter med plasser for døgnopphold, dagopphold og poliklinisk behandling Det legges til rette for at den spesialiserte kompetanse innen lindrende behandling som er opparbeidet knyttet til dagens avdeling deles med medarbeidere som yter tjenester i hjemmet slik at flere av de som ønsker det også kan være hjemme i den siste tiden av livet Mottakssenter for alarmer, jfr utviklingen innen digitalisering og velferdsteknologiske løsninger. Legevakt Rehabiliterings- og mestringssenter Antall korttidsplasser for opptrening og rehabilitering bør økes utover det befolkningsutviklingen tilsier. Disse kan lokaliseres i et rehabiliterings- og mestringssenter sammen med tjenester som hjelpemiddelteam, distriktsovergripende rehabiliteringsteam, sykehjemsleger, base for fysio og ergoterapeuter / kreftkoordinator m.fl. og kommunalt lærings- og mestringssenter. Dette vil også innebære at det bør legges til rette for at kompetansen som er opparbeidet tilknyttet avdelingen for rehabilitering i dagens helsehus deles med medarbeidere som skal jobbe med hverdagsrehabilitering ved at avdelingen utvikles til et ressurssenter for rehabilitering. Neste steg i samhandlingsreformen kan innebære at en enda større del av ansvaret for rehabilitering overføres til kommunene, og det vil kunne bety behov for flere enn dagens åtte korttidsplasser for døgnrehabilitering i kommunen. Et rehabiliterings- og mestringssenter må derfor dimensjoneres for dette. Dette vil også få betydning for hvor et rehabiliterings- og mestringssenter bør plasseres geografisk ved en utvidelse av dagens helsehus, eller om ny lokalisering vil være mer egnet. 83

85 Kapittel 16 Legetjenester Legetjenesten i programområdene 5 og 13 omfatter fastlegeordningen og legetjeneste i institusjoner Fastlegeordningen Formålet med fastlegeordningen er å sikre at alle får nødvendige fastlegetjenester av god kvalitet til rett tid og at personer som ønsker det, får en fast lege å forholde seg til. En god fastlegetjeneste er grunnmuren i helsetjenesten i Norge. På landsbasis besøker befolkningen fastlegen sin gjennomsnittlig 2,6 ganger per år. I Drammen er nivået på antall legekontakter pr. pasient på fastlegelisten 15 % over ASSS gjennomsnittet noe som kan henge sammen med folkehelseprofilen. Legenes arbeid inkluderer både forebyggende, miljørettede og rent kurative oppgaver. Det er i dag tilfredsstillende dekningsgrad i fastlegeordningen i Drammen og god søkning til nye og ledige hjemler. Drammen 2010 Gruppe Drammen 2013 Gruppe Gj.snittelig listelengde Reservekapasitet* Antall leger med ledige plasser på listen *Antall listeplasser totalt/antall listepasienter totalt i kommunen Legenes drift finansieres gjennom basistilskudd, trygderefusjoner og pasientenes egenandeler. Kommunen utbetaler fastlegene basistilskudd per registrert person på legens liste. Per 1. juli 2014 var basistilskuddet kr per år per person. Kommunen får dekket disse kostnadene i rammetilskuddet fra staten. Dagens avtaleverk gir kommunene begrenset styringsmulighet med fastlegeordningen. Det er statlige fastsatte rammer og vilkår gjennom avtaler med Dnlf som bestemmer innhold og retning i fastlegeordningen. I rammeavtalen for fastlegeordningen i kommunene, ASA 4310, mellom KS og DNLF, er det avtalt at kommunene skal utarbeide en Plan for 84

86 allmennlegetjenesten. Dette arbeidet pågår parallelt med HSO-planen og ferdigstilles våren Samhandlingsreformen har ført til følgende endrede oppgaver og økte krav for legene: Oppfølging av pasienter som tidligere ble fulgt opp av spesialisthelsetjenesten Økt krav til kompetanse for å møte nye og sykere pasientgrupper Økt krav til elektronisk kommunikasjon Håndtering av større mengder informasjon knyttet til listepasientene Utvidet kommunikasjon med sykehus og kommunens helse, sosial og omsorgstjeneste Økt deltakelse i planlegging og kvalitetssikring av kommunale tjenester Tettere samarbeid med hjemmebaserte tjenester 16.2 Legetjeneste i sykehjem De siste årene er sykehjemslegetjenesten styrket faglig og ressursmessig for å møte de økte kravene i forhold til kompleksitet, kontinuitet og faglighet. Mens sykehjemslegetjenesten tidligere i stor grad bestod av fastleger med tilplikting en dag i uken, består det nå i hovedsak av fast ansatte leger i store stillingsprosenter Muligheter - legetjenester Som følge av samhandlingsreformen vil fastlegens rolle som koordinerende aktør i behandling og oppfølging måtte styrkes for at innbyggerne skal få økt oppfølging lokalt som erstatning for poliklinisk oppfølging i spesialisthelsetjenesten og for å hindre sykehusinnleggelse. Ved at kommunen sørger for opprettelse av tilstrekkelig antall fastlegehjemler legges det til rette for at fastlegene kan ha listelengder som muliggjøre dette slik at ikke dyre løsninger med etablering av kommunale tjenester parallelt blir nødvendig. Legges SSB s beregning på middels befolkningsvekst til grunn, at andelen innbyggere fra andre kommuner med fastlege i Drammen er på dagens nivå og at hver fastlege i gjennomsnitt ikke har 1250 pasienter på listen, men en listelengde på 1400, må det etableres minst en fastlegehjemmel per år i planperioden. Da vil det være 6 % reservekapasitet. Kommunen kan legge til rette for forsøk knyttet til samarbeid med spesialisthelsetjenesten og med andre kommunale helseaktører f. eks flere yrkesgrupper inn i legesentrene. 85

87 Det kan også legges til rette for samlokalisering av legesentre og andre private og kommunale helseaktører i tilknytning til nye boligkomplekser med tilrettelagte boliger. Kommunens sørger for fortløpende tilrettelegging for elektronisk meldingsutveksling mellom kommunens tjenester og fastlegene. God dialog gjennom det etablerte Legenes samarbeidsutvalg videreføres for å få nyttige bidrag om legers kunnskap om helsetilstanden i befolkningen og lokale utfordringer knyttet til dette. En videreutvikling av det faglige miljøet for legetjenesten i sykehjem er nødvendig både for å tilby pasienter på helsehuset og på institusjonene legetjenester av høy kvalitet og for å rekruttere leger til oppgaver i sykehjem. Kapittel 17 Kommunehelsesamarbeidet og spesialisthelsetjenesten 17.1 Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet (KHS-DO) Kommunene i Drammensområdet (Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande, Svelvik), i samarbeid med Vestre Viken HF og Høgskolen i Buskerud og Vestfold, startet allerede i 2008 felles planprosesser for å møte nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen. KHS DO er en faglig og administrativ arbeidsmodell med følgende deltakere: Helse-, sosial-, omsorgsleder / direktører fra hver kommune, samhandlingskoordinator KHS-DO, samhandlingssjef ved Vestre Viken HF, Drammen sykehus og dekan fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), Fakultet for helsevitenskap. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet (KHS-DO) har som sitt hovedanliggende å vurdere, planlegge og tilrettelegge for lokalmedisinske tjenester (kommunale, interkommunale og/eller i samarbeid på tvers av forvaltingsnivå) og felles engasjement i forhold til forskning, fag- og kompetanseutvikling. Arbeidet er rettet både mot somatikk, psykisk helse og rus og søker å inneha både helsefremmende, forebyggende, kurative, rehabiliterende og palliative fokus. Det er også fokus på å gi verdige, helhetlige og tilrettelagte tilbud til de ulike brukergruppene i kommunene Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Kommunehelsesamarbeidet Vestregionen(KHS) Drammensregionprosjektet KHS-DO er forankret mot Kommunehelsesamarbeidet Vestregionen som er et samarbeid for koordinert og balansert planlegging i regionens 26 kommuner, der felles 86

88 overordet og strategisk utvikling i relasjonen mellom kommunene og Vestre Viken HF ivaretas. Det er etablert et overordnet partssammensatt samarbeidsutvalg (OSU) bestående av representanter for helseforetaket Vestre Viken, kommunene i Kommunehelsesamarbeidet Vestregionen og representanter for brukere og arbeidstakere. OSU kan på vegne av Kommunehelsesamarbeidet Vestregionen og Vestre Viken HF initiere og sørge for felles utviklings- og utredningsarbeid. OSU har beslutningsmyndighet for saker som angår samarbeidet mellom helseforetaket og kommunene. OSU s ansvar og oppgaver styrke strategisk og operativ samhandling, gjennom et velfungerende og likeverdig samarbeid mellom kommunene og sykehusene sikre at lovpålagte avtaler utarbeides og revideres utarbeide tjenesteavtaler på prioriterte områder initiere og følge opp konkrete samarbeidstiltak sikre gjensidig og nødvendig informasjonsutveksling sikre samhandlingen innenfor funksjoner/områder som er områdeovergripende Sammensetning 7 rådmenn fra kommunene, en fra hver delregion Administrerende direktør og 6 klinikkdirektører fra Vestre Viken HF 2 brukerrepresentanter, 1 valgt av helseforetakets brukerråd og 1 valgt av kommunenes eldreråd/brukerråd 2 arbeidstakerrepresentanter, 1 fra Spekterområdet og 1 fra KSområdet Et pasient- og brukerombud kan møte med tale- og møterett Lokale samarbeidsutvalg Det er etablert fem lokale samarbeidsutvalg (LSU), knyttet til hvert av Vestre Vikens fire sykehus, samt Hallingdal sjukestugu, og deres samarbeidskommuner: Drammen deltar i lokalt samarbeidsutvalg med kommunene Nedre Eiker, Hurum, Røyken, Sande, Svelvik, Lier, samt Drammen sykehus I de lokale samarbeidsutvalgene møter kommunaldirektører og ledelsen ved sykehuset, samt praksiskonsulenter, tillitsvalgte for fastleger, en kommuneoverlege, brukerrepresentanter, samhandlingssjef Drammen sykehus og samhandlingskoordinator i KHS-DO. Faglig ledelse og tilbudet til felles pasienter skal stå i fokus, og samarbeidet skal gjelde problemstillinger som ikke er foretaksovergripende. De lokale samarbeidsutvalgene LSU omfatter både somatikk, rus og psykisk helse. 87

89 Avtaler mellom Vestre Viken og kommunene For å møte befolkningens behov for helsetjenester i årene framover, må sykehusene og kommunehelsetjenesten samarbeide om trygge pasientforløp og sammenheng i helsetjenestetilbudet. Det er inngått samarbeidsavtaler mellom kommunene i Vestregionen og Vestre Viken.(Se del IV for oversikt over samarbeidssamtaler som angår Drammen). Områdeplaner Områdeplanene for Vestre Viken HF er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom helseforetaket, kommuner og brukere, og tar for seg flere utviklingsområder. Bakgrunnen for utarbeidelse av områdeplaner er ønske om et sømløst og godt koordinert tilbud på alle nivå. Områder som belyses er oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, og kompetanseutvikling og kompetanseutveksling når helsetjenester flyttes mellom nivåer. Det er laget områdeplaner for: Rehabilitering Habilitering Svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg Samhandlingsprosjekter Det pågår også en rekke samhandlingsprosjekt mellom Vestre Viken og en eller flere kommuner. Av sentrale samhandlingsprosjekter nevnes: Elektronisk meldingsutveksling Elektroniske meldinger vil gjøre det mulig for helsepersonell å kommunisere på tvers av organisasjoner og forvaltningsnivåer. Ved utgangen av 2013 hadde Drammen sykehus og Drammen kommune innført elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger (PLO meldinger) innen somatikk. Det samme gjelder Fastlegene. I løpet av 2014 vil elektronisk meldingsutveksling gradvis implementeres innen Psykisk helse og rus og mellom fastleger, helsehus og hjemmetjenestene. Dette er forventet å få stor betydning for gode og kvalitetssikrede helhetlige pasientforløp og er en forutsetning for å løse oppgavene som forventes gjennom samhandlingsreformen. Praksiskonsulentordningen. Praksiskonsulentordningen (PKO) er etablert for å styrke samarbeidet mellom sykehuset og de allmennpraktiserende legene til beste for pasientene. Praksiskonsulentordningen er et nettverk av allmennpraktiserende leger - praksiskonsulenter - ansatt av helseforetaket i deltidsstillinger på flere av sykehusets avdelinger. Praksiskonsulentene rekrutteres fra foretakets geografiske opptaksområde. 88

90 Praksiskonsulentene skal se på hele pasientforløpet: henvisninger, innleggelses- /utskrivningspraksis, epikriser og oppfølging. De skal arbeide for en konstruktiv dialog, og formidling av informasjon, mellom allmennlegene og sykehuset. Praksiskonsulentene er et viktig bindeledd mellom fastlegene og sykehuset og har ansvar for møter, informasjon, utdanningstiltak og konkrete forbedringstiltak. FoU - samarbeid Etter fase 1 - utredningsfasen - i "Samhandlingsreformen i Drammensregionen 2012" foreligger det en fyldig delprosjektrapport med faglige vurderinger og anbefalinger i forhold til FoU samarbeid. Disse tiltakene har blitt vurdert ut fra kommunenes eksisterende tilbud og behov for nye tjenester. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet har søkt helsedirektoratet og fylkesmannen om prosjektmidler til FoU samarbeidet. Prosjektet ble tildelt kr ,- i skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Buskerud i 2012 og Det er inngått avtale om FoU samarbeid mellom kommunene, HBV og VVHF Drammen sykehus og klinikk psykisk helse og rus. Bedre samhandling rundt pasienter med voldsrisiko Dette prosjektet omhandler samarbeidet mellom VVHF, psykiatrisk avdeling Lier (PAL), Drammen kommune og Drammen Distriktpsykiatrisk senter (DPS) rundt pasienter med alvorlig psykisk lidelse og voldsproblematikk. Det organiseres som et likeverdig toparts samarbeid mellom VVHF, PHR og Drammen kommune. Prosjektet inneholder tre faser: oppstartsfase med kartlegging av nåsituasjon som hovedtema, utviklingsfase hvor eventuelle tiltak iverksettes og en evalueringsfase for å se mulig effekt av tiltak. Den første fasen av prosjektet startet Særlig fokus rettes mot overgangene mellom nivåene, det vil si fra lukket døgnpost, til en eventuell overføring til åpen seksjon ved Drammen DPS og frem til pasienten mottar helsetjenester i egen bolig i kommunen. Prosjektet skal synliggjøre områder som fungerer tilfredsstillende og identifisere områder som kan forbedres. Mobil røntgentjeneste Mobil røntgentjeneste startet januar Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Vestre Viken HF (VVHF) og kommunene Asker, Bærum, Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Sande, Svelvik, Nedre Eiker og Øvre Eiker. Det er VVHF, Klinikk for medisinsk diagnostikk som er prosjektansvarlig. Mobil røntgentjeneste tilbyr røntgenundersøkelser til pasienter som det er krevende å flytte, og som vil oppleve det som en stor påkjenning å reise til sykehuset for å ta enkelte røntgenundersøkelser. Det gjelder ikke akutte behov for røntgentjenester. Tjenesten innebærer at en radiograf fra sykehus kjører ut med et mobilt røntgenapparat og utfører enkle røntgenundersøkelser hos pasienten i 89

91 hans/hennes egne omgivelser. Tjenesten tilbys i første fase til sykehjem og bemannede omsorgsboliger. Kompetanse og nettverksprosjektet Kompetanse og nettverksprosjektet har i 2013 fokus på å prøve ut måter å samarbeide på: Samarbeid og samhandling prøves ut gjennom fagnettverk, fagopplæring, og interkommunal tjenesteutvikling. Prosjektet følger etablerte nettverk og bidrar til å skape nye. Etablerte nettverk er: Fagnettverket for dagsenter innen psykisk helse Fagnettverk for tjenestetildeling og rådgivning innen psykisk helse og Fagnettverk for fagledere innen psykisk helse som for tiden er prosjektgruppe for prosjektet I 2014 jobbes det med: Etablering av interkommunale depresjonsmestringskurs (KiD kurs) Etablering av fagnettverk med fokus på utviklingshemmede og psykisk helse Tilrettelagte tiltak for personer med Aspergers syndrom Interkommunalt opplæringsprogram for fritidskontakter Fagopplæring om Aspergers syndrom Fagopplæring i Nasjonale retningslinjer innen psykisk helse Samhandlingsteam Et samarbeidsprosjekt mellom Drammen og Lier Kommune og Drammen DPS og NAV. Teamet startet i august Muligheter - kommunehelsesamarbeid Gjennom kommunehelsesamarbeidet kan arbeidet videreføres for at kommunene er en likeverdig partner når avtaler med spesialisthelsetjenesten vedrørende forskyving og flytting oppgaver mellom nivåene skal utarbeides og inngås. For å fremme et likverdig partnerskap i kommunehelsesamarbeidet, med spesialisthelsetjenesten og med universitets- og høyskolemiljøer er det vesentlig at kommunen innehar tilstrekkelig kompetanse innen forskning og innovasjon. Samarbeidsprosjekter gjennom formalisert samarbeid vil fortsatt være sentralt i innovasjon og utvikling. Pasientforløp i spesialisthelsetjenesten og lokale pasientforløp (gjennom tjenestebeskrivelser) videreutvikles for å gi sømløse helsetjenester. 90

92 Kapittel 18 Tjenestekvalitet Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i helse- og sosialtjenesten beskriver at god kvalitet i tjenestene kjennetegnes ved at de skal: være virkningsfulle (føre til helsegevinst) være trygge og sikre (unngå uønskede hendelser) involvere brukere og gi dem innflytelse være samordnet og preget av kontinuitet utnytte ressursene på en god måte være tilgjengelig og rettferdig fordelt 18.1 Status og utfordringer HSO i Drammen legger til grunn definisjon av kvalitet i henhold til ISO 9000; Kvalitet er den helhet av egenskaper og kjennetegn en tjeneste har, som vedrører dens evne til å tilfredsstille brukernes behov og forventninger. Kvalitet innebærer Forutsigbare tjenester Tjenestebeskrivelser Trygghet for tjenesteleveranse System for å hindre uønskede hendelser Internkontrollsystem for forbedringer Innovasjon og tjenesteutvikling Kompetanse og opplæringstiltak Videre deles kvalitetsbegrepet inn i fire aspekter (i tråd med SSB sitt forarbeide til KOSTRA): - strukturkvalitet - prosesskvalitet - produktkvalitet - resultatkvalitet Ved å dele inn kvalitetsbegrepet blir det lettere å måle kvalitet. HSO i Drammen har som ambisjon over tid å måle kvalitet innen for alle disse fire aspektene. Struktur- og prosesskvalitet er aspekter som sier noe om kommunens innsats, mens produkt- og resultatkvalitet sier noe om effekten av innsatsen. Innenfor alle aspektene kan det benyttes både kvantitative og kvalitative metoder for å hente inn aktuelle indikatorer som vil si noe om kvaliteten på tjenestene. 91

93 Effekt Innsats Eksempel på kvalitetstabell for HSO-tjenestene: TJENESTEKVALITET I HSO Drammen kommune Strukturkvalitet Prosesskvalitet F.eks. God ressursutnyttelse F.eks. Involvering av brukerne - grad av produktivitet innen kostnadsrammene - kompetanse, dekningsgrad - antall klager Produktkvalitet F.eks. Tilgjengelighet til tjenesten - antall med delaktighet i søknadsprosessen Resultatkvalitet F.eks. Økt helsegevinst - effektueringstid - antall med redusert bistandsbehov - antall USK-døgn - antall innleggelser på sykehus Dette er bare et eksempel på hva en kvalitetstabell for tjenestene kan inneholde For å kunne sikre at tjenestene har den forventede kvalitet er det nødvendig å ha et godt innarbeidet system for kontinuerlig kvalitetsforbedring. Dette er et ledelsesansvar. Arbeidet med kvalitetsforbedring inneholder fire prosesser eller faser: Kontinuerlig kvalitetsforbedring Dette er kontinuerlige prosesser, og utgjør delelementene i HSO sitt kvalitetsledelsessystem, basert på Demings kvalitetssirkel (W.E. Deming ) 92

94 18.2 Helhetlig forvaltningspraksis Helse, sosial og omsorg er organisert i tråd med en bestiller/utførermodell og yter i all hovedsak helse-, sosial- og omsorgstjenester til de over 18 år. Bestillerenheten i Drammen er stabsvirksomheten Tjenestetildeling og samordning som arbeider på direkte delegert myndighet fra rådmannen. Delegert myndighet omfatter myndighet til å saksbehandle søknader og fatte vedtak etter lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene. Virksomheten har også en nøkkelrolle når det gjelder samhandling mellom virksomheter i Drammen kommune, samarbeid med andre kommuner i Drammensområdet og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Utførere av vedtakene er de ulike virksomhetene innen helse- sosial- og omsorgstjenesten. Dette innebærer å sikre faglig forsvarlig tjenesteutførelse innen de rammer som fremkommer i vedtak og i tråd med krav til brukermedvirkning. I korte trekk innebærer dette å utforme tiltaksplaner, mål for tiltakene, sikre tilstrekkelig fagkompetanse, utføre tjenestene, samt føre daglige rapporteringer og medvirke til revurderinger av pågående vedtak. Formålet med helhetlig forvaltningspraksis er å kvalitetssikre at innbyggerne i Drammen mottar nødvendige helse-, sosial- og omsorgstjenester, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Helhetlige vedtak innebærer at når behov for en tjeneste revurderes, blir dette vurdert i forhold til, og i sammenheng med, evt andre tjenester brukeren også mottar. Slik sikres et helhetlig, forutsigbart og hensiktsmessig tjenestetilbud. Vedtaket skal være klart og konsist og ikke til å misforstå i tråd med Klar språk, og kommunikasjonsstrategi for Drammen kommune; dialogen skal tilpasses mottakeren. Det er utarbeidet kriterier for saksbehandling i tråd med lover og regler. Kriteriene er basert på hva som er definert som nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, jamfør Kvalitetsforskriften og Verdighetsgarantien mot de tjenester som kommunen er forpliktet å tilby. Kvalitetsforskriften og Verdighetsgarantien presiserer hva som er de grunnleggende behov som en kommune er forpliktet til å dekke hos de som bor, eller midlertidig oppholder seg der. Drammen kommune har utarbeidet en veileder for hvordan kvalitetsforskriften skal håndteres. Skap gode dager, håndbok i kvalitetsarbeid for ledere i omsorgstjenestene (2008). 93

95 Plikten til å fatte et enkeltvedtak inntrer for tjenester etter Khol 3-2 nr 6 bokstav a d, som er forventet å vare i mer enn 14 dager. Tildeling av helse- og omsorgstjenester baserer seg på individuelle vurderinger av den enkelte søkers egne ressurser og behov, i dialog med brukeren. Individuelle vurderinger baserer seg på den informasjon som søker gir, enten via en kartleggingssamtale eller via samtykke til innhenting av ytterligere dokumentasjon fra andre instanser, f.eks pårørende, fastlege og sykehus. All tjenesteyting baserer seg på frivillighet. Det vil si at kommunen er forpliktet til å tilby nødvendige tjenester, men bruker kan takke nei til å motta dem. God og helhetlig kartlegging av ressurser, mestringspotensial og brukerens opplevelse av egen situasjon er en forutsetning for at tjenestetilbudet på en best mulig måte skal kunne dekke det faktiske behovet. Søkers muligheter til selv å ivareta egen helse og aktivitet danner grunnlag for vurdering av bistandsbehovet og hvilke tjenester som skal ytes. Tjenester som tildeles skal derfor som hovedregel ha som mål å medvirke til egenmestring uavhengig av tjenesteform. Ved innvilgelse fremkommer hva som er målet med tjenestetilbudet. I tillegg skal vedtaket inneholde beskrivelse av antall besøk og når de skal finne sted, vedtakets varighet, brukerbetaling, klageadgang, klageinstans, fremgangsmåte ved klage, informasjon om innsynsrett og rett til usatt iverksetting (oppsettende virkning) dersom vedtaket anses til ugunst for mottakeren Muligheter - tjenestekvalitet Stortingsmeldingen God kvalitet trygge tjenester, beskriver en mer aktiv pasient og brukerrolle og større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet. Kvalitetsforbedring av tjenestene skal skje gjennom bedre strukturer, økt kunnskap og innovativ tjenesteutvikling. Kontinuerlig forbedring Kvalitetsforbedring fordrer kontinuerlig forbedringsarbeid, og at dette er godt forankret i politisk og administrativ ledelse. Kvalitetsarbeidet i helse-, sosial- og omsorg i Drammen må fremover bevege seg fra dagens mange og til dels uoversiktlige enkeltprosesser, til strukturerte og forenklede prosesser som tydeliggjør hvordan det kontinuerlige forbedringsarbeidet foregår. Dette kan illustreres slik: 94

96 Uoversiktlighet Strukturere Forenkle Kontinuer Helse-, sosial- og omsorgstjenestene er organiserte i 17 virksomheter. Kvalitet er et linjelederansvar. Hver virksomhet har en fagrådgiver, og oppfølgingen av tjenestekvalitet er lagt til denne funksjonen. Det er hittil arbeidet med å skaffe en oversikt over samtlige prosesser i dagenes kvalitetssystem, og det jobbes med å etablere en ny struktur. Som et ledd i å forenkle selve prosessene og antallet prosesser implementeres leanmetodikk som arbeidsverktøy i HSO. I HSO i Drammen er det valgt å kalle dette arbeidet DrEAM for å tydeliggjøre kvalitetsaspektet ved metodikken slik det er valgt å benytte den i HSO. DrEAM står for Drammen-Etikk- Arbeidsflyt-Medarbeiderskap. HSO i Drammen påbegynte et endringsarbeid vedrørende kvalitet i tjenestene våren 2014, og dette arbeidet vil videreføres de kommende årene med formål å implementere forståelsen av kvalitetsbegrepet i hele organisasjonen. Ledelsesprosessene som gjennomføres i HSO skal ha et kontinuerlig forbedringsfokus. Kvalitetssystemet omstruktureres i tråd med nyetablert forståelse og vil deretter revitaliseres ute i organisasjonen. Gjennom et godt fungerende internkontrollsystem med kontinuerlig forbedringsarbeid kan avvik på individnivå hindres. Forvaltingspraksis Parallelt med planprosessen er det jobbet med å videreutvikle en helhetlig forvaltningspraksis. Dette implementeres og videreutvikles i planperioden. Samtidig utvikles nøkkelrollen til Tjenestetildeling og samordning som pådriver i tjenesteutvikling, internkontroll og evaluering av effekt av tiltak. Kapittel 19 Kompetanse 19.1 Status og utfordringer Ved utgangen av 2013 var andel medarbeidere med fagutdanning innen pleie og omsorg 73 %, tilsvarende snittet for de 10 største kommunene. (Tall fra SSB basert på kommunenes KOSTRA rapportering). Tas ansatte 95

Temaplan for Helse, Sosial og Omsorg. Formannskapsseminar 3.nov 2015

Temaplan for Helse, Sosial og Omsorg. Formannskapsseminar 3.nov 2015 Temaplan for Helse, Sosial og Omsorg Formannskapsseminar 3.nov 2015 03.11.2015 Helse Sosial Omsorg Ledelse Kompetanse Kultur Strategisk utvikling av HSO Tjenesteutvikling Organisasjonsutvikling 2 Organisasjonsutvikling

Detaljer

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 Temaplan for helse, sosial og omsorg Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 6.februar 2015 04.02.2015 Mandat fra bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg oktober 2013 Et overordnet styringsdokument som

Detaljer

HSO plan Rådet for funksjonshemmede

HSO plan Rådet for funksjonshemmede HSO plan 2015-2018 Rådet for funksjonshemmede 04.09.2014 15.09.2014 Mål for Helse, Sosial og Omsorg (HSO) Bystrategien LIVSKVALITET OG MESTRING (P05) Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende

Detaljer

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Vedtatt i Bystyret 16.6.2015

Temaplan for helse, sosial og omsorg. Vedtatt i Bystyret 16.6.2015 Temaplan for helse, sosial og omsorg 2015 2018 Vedtatt i Bystyret 16.6.2015 DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2015 Sak: 71/15 Arkivsak: 13/874 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HELSE,

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/874-3 G00 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/874-3 G00 DRAMMEN Notat Til : Bystyrekomiteen helse, sosial og omsorg. Fra : Helse- og sosialdirektør Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/874-3 G00 DRAMMEN 19.09.2013 HELSE, SOSIAL OG OMSORGSPLAN DRAMMEN KOMMUNE

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Høringsutkast til planprogram

Høringsutkast til planprogram Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...

Detaljer

Hvor går veien mot framtida? - prioriterte tiltak 2016

Hvor går veien mot framtida? - prioriterte tiltak 2016 Hvor går veien mot framtida? - prioriterte tiltak 2016 Strategisk utvikling av HSO Tjenesteutvikling Organisasjonsutvikling Helse Sosial Omsorg Ledelse Kompetanse Kultur 2 Demografisk utvikling (prognose

Detaljer

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN

PLANPROGRAM HELSE OG OMSORGSPLAN Langsiktig samordnet planlegging og tilstrekkelig kunnskap om utviklingstrekk som påvirker tjenestebehovet, er viktig for å opprettholde og utvikle en trygg og god helse-omsorgstjeneste. Helse og omsorgsplan

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030

Verdal kommune. Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 Verdal kommune Følk ska bli hjølpin Kommunedelplan helse, omsorg og velferd 2015-2030 FORMÅLET MED KOMMUNEDELPLAN HELSE, OMSORG OG VELFERD Kommunedelplan helse, omsorg og velferd er et redskap for å sikre

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning.

Ved å satse på kompetanse søker en å sikre tilstrekkelig, stabil og kompetent bemanning. KOMPETANSESTRATEGI HSO Drammen kommune 2016 2019 Forord: Kompetansestrategien for helse, sosial og omsorg (HSO) er en strategisk plan som retter seg mot innbyggere, medarbeidere, ledere og eksterne samarbeidspartnere.

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ G00 DRAMMEN STRATEGIER TIL TEMAPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG. FORBEREDELSE TIL HØRING.

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ G00 DRAMMEN STRATEGIER TIL TEMAPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG. FORBEREDELSE TIL HØRING. Notat Til : Bystyrekomitè helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/874-20 G00 DRAMMEN 14.08.2014 STRATEGIER TIL TEMAPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG. FORBEREDELSE

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2014/7608-1 Saksbehandler: Eva Fiskum Saksframlegg Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial Lover, organisering og planer Komite for helse og sosial 11.01.12 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester Ny lov fra 1.1.2012 Sammenslåing av Kommunehelseloven og Sosialtjenesteloven Rettigheter i

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/10209-7 G73 DRAMMEN 21.11.2007 SAMORDNET HELSE OG OMSORGSPLANLEGGING Innledning Alt planarbeid

Detaljer

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Overordna Samhandlingsutvalg Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Overordna Samhandlingsutvalg 07.11.15 Økonomiske rammer og forutsetninger: Kommunen brukte i 2014 ca. 436 mill. kr netto til Pleie- og omsorgstjenesten (1.150) Merforbruk over flere år i Pleie- og omsorgstjenesten

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Ledelse og samfunnsoppdraget

Ledelse og samfunnsoppdraget Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ledelse og samfunnsoppdraget Helseledersamling Ørlandet kysthotell 9.6.16 Fylkeslege Jan Vaage Hvor kommer vi fra Enhver sin egen lykkes smed Familieomsorg

Detaljer

Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune

Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen Oversikt over kommunale planer og tiltak i Drammen v/ Glenny Jelstad, rådgiver Helse-, sosial og omsorgstjenester 27.02.2019 Utgangspunkt

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø

Detaljer

Strategisk utvikling - av helse- og omsorgsdistriktene (HODene) til Helseknutepunkt

Strategisk utvikling - av helse- og omsorgsdistriktene (HODene) til Helseknutepunkt Strategisk utvikling - av helse- og omsorgsdistriktene (HODene) til Helseknutepunkt PSU 12.nov 2018 12.11.2018 1 Helse, sosial og omsorg (HSO) Utvikling av HODene til Helseknutepunkt angår alle virksomhetene

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Dokument «Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag:

Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 11.08.2009 Karl Wilhelm Nilsen, H, fremmet følgende forslag: Som medlemmer i utvalget oppnevnes: Steinar Gundersen, V, Lill Jorunn B. Larsen, KrF, Liv

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging Rapport publisert 01.03.2017 Et levende hus - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: Forord 3 1.0 Bakgrunn.4 1.1 Møteplass for folkehelse...4 1.2 Frivillighet og sosiale

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Rullering 2015-2016 Vedtatt av bydelsutvalget 11.02.2016 1 Forsidemotiv: Utsnitt av Byrådets overordnede handlingsplan 2 Innhold Handlingsplanens bakgrunn...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Saken skal sluttbehandles av:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Saken skal sluttbehandles av: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/280-15 Saken skal sluttbehandles av: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG OMSORG Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan og bygningsloven

Detaljer

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune

Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester. Nes kommune Forventet tjenestenivå og søknadsprosess ved henvendelser om helse- og omsorgstjenester Nes kommune To førende prinsipp for tjenestetildelingen for helse- og omsorgstjenester i Nes kommune: 1. Mestringsprinsippet

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Omstilling 2013 HS-sektoren Kristiansand kommune. OSS møte 06.12.2013 HS-direktør ; Lars Dahlen Rådgiver ; Janne B. Brunborg

Omstilling 2013 HS-sektoren Kristiansand kommune. OSS møte 06.12.2013 HS-direktør ; Lars Dahlen Rådgiver ; Janne B. Brunborg Omstilling 2013 HS-sektoren Kristiansand kommune OSS møte 06.12.2013 HS-direktør ; Lars Dahlen Rådgiver ; Janne B. Brunborg 17.12.2013 Bakgrunn 130 Økt etterspørsel/ forventning Off. tjenestetilbud og

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard

Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap V/ Ordfører Kjell Neergaard Friskliv i Kristiansund Hvorfor ville kommunen ha Frisklivssentral? Vi kom dårlig ut på Folkehelseprofilen - mange røykere - stor

Detaljer

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Kårhild Husom Løken, Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune/leder for styringsgruppa i K8 Gardermoen 12.09.12 Effektiviseringsnettverkene

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Temaplan for helse, sosial og omsorg 2015 2018. Planforslag til høring.

Temaplan for helse, sosial og omsorg 2015 2018. Planforslag til høring. Temaplan for helse, sosial og omsorg 2015 2018. Planforslag til høring. Kapittel 1 Innledning... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Planprosess og medvirkning... 5 1.3 Planens status... 5 1.4 Planens avgrensninger...

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/6522-1 Dato: 23.april 2012 DU KAN TRYGT BLI GAMMEL I DRAMMEN HØYRES 10-PUNKTSPLAN FOR BEDRING AV KOMMUNENS OMSORGSTILBUD I DRAMMEN

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen

Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Presentasjon 16. mars 2016 Behov for heldøgns omsorgstilbud og andre tjenester i eldreomsorgen Foto: Carl-Erik Eriksson Vedtak fattet i Bystyrets møte den 17. desember 2015 Rådmannen bes framlegge en sak

Detaljer

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Innledning Brukerne skal gis mulighet til å klare seg selv (hverdagsrehabilitering) Nyskaping og fornyelse i omsorgssektoren

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

OPPTRAPPINGSPLAN- STYRKING AV HABILITERING OG REHABILITERING I KOMMUNENE ERFARINGER FRA BERGEN KOMMUNE

OPPTRAPPINGSPLAN- STYRKING AV HABILITERING OG REHABILITERING I KOMMUNENE ERFARINGER FRA BERGEN KOMMUNE OPPTRAPPINGSPLAN- STYRKING AV HABILITERING OG REHABILITERING I KOMMUNENE ERFARINGER FRA BERGEN KOMMUNE Rehabiliteringskonferansen 05.06.18 Eileen Langedal Byrådsavdeling for helse og omsorg Seksjon for

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

HELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN

HELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN HELSE-, OMSORG- OG SOSIALPLAN 2017-2025 1 Aktivitet/milepæl Tid/dato Planprogram behandles i helse- og omsorgsutvalg 20.01.17 Planprogram er på høring og offentlig ettersyn 6 uker Planprogram etter høring

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering

Detaljer

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne

Detaljer

Presentasjon helse- og omsorgskomité

Presentasjon helse- og omsorgskomité Presentasjon helse- og omsorgskomité 12.04.12 Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Omsorgsplan 2010-2020 Risør kommune Risør for gjestfrihet, nyskapning og mangfold Forventninger til planen Omsorgsplan

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/12175-2 Dato: 22.03.2011 UTVIKLINGSPROGRAM FOR HELSE-, SOSIAL OG OMSORGSTJENESTENE " SKAP GODE DAGER " - UTVIKLING GJENNOM KUNNSKAP

Detaljer

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune

Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Helse, sosial og omsorg

Helse, sosial og omsorg Forord I forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel for Hustadvika kommune, er det utarbeidet en helhetlig overordnet plan for kommuneområdet Helse, sosial og omsorg 2020 2040. Planen skal være retningsgivende

Detaljer

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene Høringsutkast Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene 2017 2026 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor.

Detaljer

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Hva slags virkemidler trengs for å realisere behovene i fremtiden? Hvordan bør investeringsordninger

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

Kommunedelplan for helse- og omsorgsetaten

Kommunedelplan for helse- og omsorgsetaten Kommunedelplan for helse- og omsorgsetaten 2018 2028 Visjon for helse- og omsorg «Sammen om god helse» Verdier Kvalitet, respekt og fleksibilitet i hvert møte Innledning Kommunal helse- og omsorgstjeneste

Detaljer

Omsorgsplan nytenkning om brukerrollen? Helga Katharina Haug, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Omsorgsplan nytenkning om brukerrollen? Helga Katharina Haug, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Omsorgsplan 2020 - nytenkning om brukerrollen? Helga Katharina Haug, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Morgendagens omsorg Omsorgsplan 2012 Meld. St. nr 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg utforsker mulighetene

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet

Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet Hjemmeboende borgere og digital informasjonsdeling Flemming Bo Hegerstrøm Daglig leder og Gründer i Hospital IT AS Samfunnsregskapet Stillstand

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 2 Mål med planen... 2 Målgruppe... 2 Innbyggere... 2 Ansatte i Hustadvika kommune... 2 Eksterne samarbeidspartnere...

Innhold 1. Innledning... 2 Mål med planen... 2 Målgruppe... 2 Innbyggere... 2 Ansatte i Hustadvika kommune... 2 Eksterne samarbeidspartnere... Innhold 1. Innledning... 2 Mål med planen... 2 Målgruppe... 2 Innbyggere... 2 Ansatte i Hustadvika kommune... 2 Eksterne samarbeidspartnere... 2 Politikere... 2 Forebygging og mestringstrappa... 2 Fra

Detaljer

Økonomi i HSO. Orientering til HSO-komiteen 15.mars 2016

Økonomi i HSO. Orientering til HSO-komiteen 15.mars 2016 Økonomi i HSO Orientering til HSO-komiteen 15.mars 2016 Regnskapsresultat 2015 HSO 2015 2015 2 Som ledere i HSO skal vi balansere hensynet til FAG FOLK PENGER HSO i 2015 Vi har gjennomført noen omstillinger

Detaljer

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

Eldreomsorg i Norden. Oslo 4.juni. Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Eldreomsorg i Norden Oslo 4.juni Ekspedisjonssjef Petter Øgar Kommunetjenesteavdelingen "ELDREOMSORG" Begreper er viktige og vanskelige Juridisk og faglig ikke noe som heter eldreomsorg i Norge retten

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten fremover

Helse og omsorgstjenesten fremover Helse og omsorgstjenesten fremover St. melding om fremtidens primærhelsetjeneste St. melding om folkehelse St. melding om oppgaveoverføring Regjeringens plan for omsorg og demens 2020 Legemiddelmeldingen

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for. Notat Utarbeidet av: Finn Arthur Forstrøm, AGENDA Dato: 1. mars 2010 Emne: HELSE OG SAMHANDLINGSREFORM. NOEN FORHOLD OG PROBLEMSTILLINGER DET BØR TAS STANDPUNKT TIL. Innledning Helse, pleie og omsorg er

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 1.0 Innledning Bergen kommune opplever i likhet med andre norske kommuner en vekst i behovet for helseog

Detaljer