MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 56/07 07/1617 REDNINGSDYKKERBEREDSKAP PÅ HAUGALANDET

Transkript

1 KARMØY KOMMUNE Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon /21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 56/07 07/1617 REDNINGSDYKKERBEREDSKAP PÅ HAUGALANDET 57/07 07/1803 ETISKE RETNINGSLINJER 58/07 07/453 ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT /07 07/2483 FORSLAG TIL NYE POLITISKE UTVALG 60/07 04/1641 KRAV OM LOVLIGHETSKONTROLL ETTER KOMMUNELOVENS 59 I KOMMUNESTYRESAK 41/07 "KARMØY VINDKRAFTVERK. HØRING AV SØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING 61/07 05/28 RULLERING AV PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID Utskrift fra behandlingen i hovedutvalg skole og kultur og formannskapet vil bli utlagt i møtet. 62/07 06/2493 REG. PLAN 488. TRAFIKKHAVN VELDEØYANE. ERVERV DEL AV GNR. 86, BNR. 7. KLAGE PÅ VEDTAK OM EKSPROPRIASJON OG FORHÅNDSTILTREDELSE.

2 63/07 05/2346 REG. PLAN. AVALDSNES BRYGGE. SØKNAD OM EKSPROPRIASJON OG EVENTUELL FORHÅNDSTILTREDELSE FOR VEG. GNR. 85, BNR. 11 M.FL. 64/07 06/3025 PLAN NR REGULERINGSPLAN FOR TJØSVOLD ØST II REGULERINGSENDRING TIL ALLMENNYTTIG FORMÅL, DEL AV GNR. 13/3 65/07 05/444 REFERATLISTA Karmøy rådhus, Kjell Arvid Svendsen ordfører Elin Davidsen sekr.

3 Sak 56/07 REDNINGSDYKKERBEREDSKAP PÅ HAUGALANDET Saksbehandler: Onar Walland Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 07/1617 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 126/07 Hovedutvalg teknisk /07 Formannskapet /07 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre slutter seg til at det etableres fullverdig redningsdykkerberedskap i vår region i løpet av Beredskapen skal ha base i Haugesund. Øvrige deltakerkommuner er Sveio, Tysvær og Vindafjord. 2. Videre samtykker kommunestyret i at det etableres overflateredning lokalisert til brannstasjonene i Skudeneshavn, Åkrehamn og Kopervik. 3. Til etablering av ordningen innarbeides kr , som er kommunens totale kostnader, i budsjettet for år 2008 i henhold til fordelingen slik den er beskrevet i saken. Av dette beløpet er kr investeringer og kr til drift. 4. Årlige driftskostnader på kr innarbeides i kommunens fremtidige økonomiplaner. 5. Kommunestyret legger til grunn for å delta i samarbeidet at alle kommunene kfr. pkt 1. gjør et positivt vedtak om deltakelse. 6. Karmøy kommunestyre forutsetter at utgiftene holdes på 2007 nivå framover. Hovedutvalg teknisk behandlet saken den , saksnr. 126/07 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 113/07 Behandling: Ordfører foreslo følgende nytt pkt. 6: Karmøy kommunestyre forutsetter at utgiftene holdes på 2007 nivå framover. Innstillingen, med ordførers tilleggsforslag, enstemmig vedtatt. Side 3 av 74

4 Sak 56/07 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre slutter seg til at det etableres fullverdig redningsdykkerberedskap i vår region i løpet av Beredskapen skal ha base i Haugesund. Øvrige deltakerkommuner er Sveio, Tysvær og Vindafjord. 2. Videre samtykker kommunestyret i at det etableres overflateredning lokalisert til brannstasjonene i Skudeneshavn, Åkrehamn og Kopervik. 3. Til etablering av ordningen innarbeides kr , som er kommunens totale kostnader, i budsjettet for år 2008 i henhold til fordelingen slik den er beskrevet i saken. Av dette beløpet er kr investeringer og kr til drift. 4. Årlige driftskostnader på kr innarbeides i kommunens fremtidige økonomiplaner. 5. Kommunestyret legger til grunn for å delta i samarbeidet at alle kommunene kfr. pkt 1. gjør et positivt vedtak om deltakelse. Side 4 av 74

5 Sak 56/07 SAKSFRAMSTILLING: Sammendrag av saken: Som følge av et initiativ fra Haugesund kommune har brannsjefene i Haugesund, Tysvær, Sveio, Vindafjord og Karmøy, sammen med representant for politiet og tillitsvalgt ved brannvesenet i Haugesund, utredet behovet og kostnadene ved å opprette en dykkerberedskap i området. Behovet for utstyr og opplæring er vurdert opp mot nytte og effekt av en slik ordning. Videre legger gruppen fram et forslag til kostnadsfordeling ut fra hvor effektiv en slik beredskap vil være. På bakgrunn av antallet innbyggere og at effekten reduseres når avstanden og kjørelengde øker. Den mest akutelle transport er pr i dag bil, men både båt og helikopter er aktuelt under sælige forhold som omtales i utredningen. Gruppen anbefaler sterkt at det samtidig med dykkerberedskap også bygges opp en overflateredning ute i kommunene. Det legges derfor opp til at det anskaffes utstyr for dette ved 3 av brannstasjonene i Karmøy. Fakta/saksopplysninger: Ved flere anledninger har det i løpet av de siste 20 årene vært satt fokus på manglende dykkerberedskap i vårt politidistrikt. En redningsdykkerbereskap er av sikkerhetsmessige hensyn strengt regulert av forskrifter. Det stilles derfor krav til opplæring, øvelser og utstyr, samt hvor mange personer med opplæring som må være på vakt. For at en slik beredskap skal være fullverdig må mange nok personer ha opplæring og øvelser til at den kan opprettholdes hele døgnet i hele året, ikke minst i ferietiden. Det er derfor en kostbar ordning som må konsentreres om noen få baser og områder og det er naturlig at det bare etableres i de mest folkerike områder og med utgangspunkt i byer av en viss størrelse. Beredskapen vil ha størst effekt i byen og nært tilliggende område. Slik beredskap finnes i dag i Stavanger og Bergen. Utredningen som følger saken beskriver både hvilket område som kan betjenes, hva som må anskaffes, hvilken opplæring som må gjennomføres og hvor mange personer som skal involveres. For å kunne foreta overflateredning må en ha en liten lett båt eller brett, drakter og diverse utstyr som tauverk osv.. Overflateredning faller ikke inn under dykkerforskriften. Med tilrettelagt utstyr og opplæring i bruk av dette, vil en likevel kunne gjøre en effektiv jobb i mange sammenhenger med en etablert overflateredningsberedskap. Side 5 av 74

6 Sak 56/07 Vurdering: Forslag til løsning: Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres en fullverdig redningsdykkerberedskap ved Haugesund brannvesen fra 2008, som et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Sveio og Vindafjord. Lykkes en med dette, vil det føre til en vesenetlig styrking av den totale beredskapen i regionen og arbeidsgruppen er overbevist om at denne tjenesten rent samfunnsøkonomisk vil lønne seg på sikt. Kan en i tillegg lykkes med å etablere et samarbeid med tilsvarende tjeneste i Brannvesenet Sør-Rogaland, vil dette kunne gi en styrket beredskap i ytterkantene for begge brannvesenene. Haugesund brannvesen vil kunne ankomme ulykkesstedet med bil, dykker og utstyr, mens Brannvesent Sør-Rogaland vil ankomme med helikopter og dykkere som kan begynne arbeid/søk før Haugesund brannvesen ankommer med mer ressurser og nødvendig materiell. For at redningsdykker beredskapen skal ha livreddende effekt bør ikke tiden fra en ulykke inntreffer til innsatsen kan iverksettes på stedet overskride 25 minutter. Effekten vil naturligvis også avta i takt med den tiden det tar å komme fram til den forulykkede. Ikke alle ulykker i vann og sjø medfører at de forulykkede synker til bunns. Noen vil holde seg flytende og kan reddes fra overflaten. Som et supplement til redningsdykking anbefaler derfor arbeidsgruppen at hver kommune i tillegg etablerer beredskap mht overflateredning som kan samkjøres med redningsdykker beredskapen. Særlig for Midt- og Sør-Karmøy vil sannsynligvis den såkalte overflateredningen ha svært stor betydning. Årsaken til at det ikke foreslås opprettet for de 2 brannstasjonene Bø og Vormedal er nærheten til Haugesund brannstasjon og at det her er etablert overflateredning som vil være operativ i tillegg til eventuell redningsdykkertjeneste. Overflateredning er allerede etablert både i Haugesund, Sveio og Tysvær kommune. Sett i forhold til de beskjedne kostnader en slik ordning vil medføre og den store betydningen det kan ha for å redde liv, anbefales opprettelse av overflateredning uansett om det blir etablert redningsdykker beredskap eller ikke. Kostnader: I forbindelse med etablering av redningsdykkerberedskap vil det bli nødvendig med en del investeringskostnader i tillegg til de årlige driftskostnader fremover. Arbeidsgruppen foreslår at kostnadene fordeles i hht folketallet og at det i tillegg vektlegges nærhet til Haugesund brannstasjon hvor dykkerne er lokalisert. På bakgrunn av dette foreslår arbeidsgruppen at innbyggerne i Haugesund teller 100%, Karmøy, Sveio og Tysvær 50% og Vindasjord 25%. Dette gir følgende fordeling av kostnadene: Haugesund 53,1% Karmøy 31,7% Tysvær 7,8% Sveio 4,0% Side 6 av 74

7 Sak 56/07 Vindafjord 3,4% Totale investeringskostnad for dykkerberedskapen for alle kommunene: Kompetanse oppbygging: Kr Dykkerutrustning: Dykkerbil: Tilsammen: Kr Samlede årlige driftkostnader er satt til: Kr For år 2008 legges driftskostnadene inn med halvårsvirkning, slik at nødvendige midler første driftsår blir kr Kostnader med beredskap for overflateredning ved 3 brannstasjoner i Karmøy: Investering, innkjøp og opplæring Kr Drift, øvelser, vedlikehold m.m.. Kr Totale kostnader med etablering av den foreslåtte beredskap: 2008: Andel av etablering dykkerberedskap: Kr Overflateredning: Nødvendig bevilgning: Kr Årlige driftskostnader fra andre driftsår: Dykkerberedskap: Kr Overflateredning Nødvendig økning i årlige kostnader: Kr For nærmere detaljer henvises det til vedlagte rapport. Rådmannens kommentar: Utredningen beskriver etter rådmannens vurdering, de muligheter en slik beredskap vil gi på en realistisk måte. Det er tatt høyde for at effektiviteten vil avta med kjørelengden og dette er tatt med i kostnadsfordelingen. I kombinasjon med en lokal beredskap for overflateredning, vil en ordning som beskrevet utvilsomt medføre at også vår kommune vil stå adskillig bedre rustet ved mulige drukningsulykker. Rådmannens konklusjon: En redningsdykkerberedskap har lenge vært savnet i vårt distrikt. Det omkommer hvert år alt for mange ved drukning. Det vil uansett beredskap ikke være mulig å redde alle. Likevel vil en opprettelse av en slik beredskap kombinert med en overflateredning ute i distriktet kunne være en betydelig forbedring og vil sannsynligvis kunne være med å redde liv. Det er særlig etableringskostnaden ved opprettelse av ordningen som vil være kostbar. De årlige utgiftene vil være relativt overkommelige i det en benytter allerede etablerte vaktordninger. Side 7 av 74

8 Sak 56/07 Rådmannen vil derfor tilrå kommunestyret å bevilge nødvendige midler for opprettelse og drift både av redningsdykker beredskap ved Haugesund brannstasjon og overflateredning lokalisert ved brannstasjonene i Skudeneshavn, Åkrehamn og Kopervik. Rådmannen vil videre tilrå at det legges inn som en forutsetning for å delta i ordningen at alle de aktuelle kommunene fatter et positivt vedtak om deltakelse. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 8 av 74

9 Sak 57/07 ETISKE RETNINGSLINJER Saksbehandler: Wenche Håvik Arkiv: 007 &00 Arkivsaksnr.: 07/1803 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 4/07 Partssammensatt utvalg /07 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar fremlagt forslag til etiske retningslinjer for ansatte i kommunen, med følgende endringer/tillegg: Pkt skal lyde: Ansatte har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i kommunen i henhold til arbeidsmiljølovens 2-4. Pkt. 2.4 utgår. Nytt pkt. 5: Kjøp eller aksept av seksuelle tjenester kan innebære utnyttelse av mennesker i en vanskelig situasjon, og kvinner og barn vil være spesielt utsatt. En slik opptreden vil også lett kunne få negative virkning for den ansattes troverdighet og skade kommunens omdømme. Enhver ansatt i Karmøy kommune som er på tjenestereise ellet annet oppdrag for kommunens regning så vel i Norge som i utlandet skal derfor avstå fra kjøp m.v. av seksuelle tjenester. Dette gjelder også i den ansattes fritid på slikt oppdrag. Dersom retningslinjene ikke blir fulgt, kan det medføre disiplinære reaksjoner fra arbeidsgiver. Partssammensatt utvalg behandlet saken den , saksnr. 4/07 Behandling: Geir Allan Stava fremmet følgende forslag til endringer i vedtak vedr. pkt. 2.3 og 2.4: Pkt. 2.3 og 2.4 går ut. Det skal lages egne retningslinjer for ytringsfrihet og varsling. Videre foreslo han følgende nytt pkt. 5: Kjøp eller aksept av seksuelle tjenester kan innebære utnyttelse av mennesker i en vanskelig situasjon, og kvinner og barn vil være spesielt utsatt. En slik opptreden vil også lett kunne få negative virkning for den ansattes troverdighet og skade kommunens omdømme. Enhver ansatt i Karmøy kommune som er på tjenestereise eller annet oppdrag for kommunens regning så vel i Norge som i utlandet skal derfor avstå fra kjøp m.v. av seksuelle tjenester. Dette gjelder også i den ansattes fritid på slikt oppdrag. Dersom retningslinjene ikke blir fulgt, kan det medføre disiplinære reaksjoner fra arbeidsgiver. Side 9 av 74

10 Sak 57/07 Einar Endresen fremmet følgende forslag til nytt pkt. 2.3: Ansatte har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i kommunen i henhold til arbeidsmiljølovens 2-4. Videre foreslo han at pkt. 2.4 skulle utgå. Stava trakk sitt forslag vedr. pkt og 2.4. Votering: Stavas forslag til nytt pkt. 5 enstemmig vedtatt. Endresens forslag vedr. pkt. 2.3 og 2.4 enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar fremlagt forslag til etiske retningslinjer for ansatte i kommunen. Side 10 av 74

11 Sak 57/07 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag Rådmannen har utarbeidet et forslag til nye etiske retningslinjer. Retningslinjene bygger delvis på KS sitt Normalreglement, jfr vedlegg. De etiske retningslinjene er et uttrykk for den etiske standard som skal gjelde for de ansatte. I retningslinjene er det lagt vekt på åpenhet og redelighet, samt den enkelte ansatte sin plikt til å utføre sine oppgaver og opptre på en etisk forsvarlig måte. Noen kommuner velger å ha et etisk reglement som omfatter både folkevalgte og politikere, jfr.også KS Normalreglement. Rådmannens forslag til retningslinjer omfatter kun ansatte, men kan enkelt justeres dersom det er ønskelig at folkevalgte skal tas med i de samme retningslinjene. Bakgrunn Befolkningens tillit både til folkevalgte og offentlig ansatte er en forutsetning for lokaldemokratiet. En kommune med godt omdømme øker de folkevalgtes handlingsrom, og gjør det mulig for kommunen å fylle rollen som en god tjenesteyter, samfunnsutvikler, forvaltningsmyndighet og arbeidsgiver. Alle har et selvstendig ansvar for å bidra til at kommunens tillit og omdømme blir ivaretatt. Den senere tids avsløringer om kameraderi, juks og korrupsjon i det offentlige har bidratt til - med rette, å sette et sterkere søkelys på etikk i forvaltningen. Saksorientering Det er en rekke lover og regler som er relevante for det etiske arbeidet i kommunen. Eksempler er: Forvaltningsloven Offentlighetsloven Kommuneloven Straffeloven Lov om anskaffelser med tilhørende forskrifter Arbeidsmiljøloven Personopplysningsloven Aksjeloven og lov om interkommunale selskaper ILO-konvensjon nr.94 Utover det som er lovpålagt, må kommunen utforme sin etiske standard da basert på hva som forvaltes og hvordan man ønsker å fremstå for å sikre tillit og godt omdømme i befolkningen. Kommunens etiske retningslinjer handler om å klargjøre hva som er rett og galt, og hvordan kommunens verdisyn som skal gjenspeiles i praktisk handling. Det er de faktiske handlingene som danner grunnlaget for kommunens omdømme i befolkningen. Side 11 av 74

12 Sak 57/07 Som et ledd i dette viktige arbeidet med åpenhet og etikk vil det også utarbeides retningslinjer for intern varsling. Varsling vil også være et virkemiddel for å forhindre, eventuelt avdekke korrupsjon, økonomisk kriminalitet, eller annen uakseptabel adferd. I henhold til ny arbeidsmiljølov 3-6 plikter arbeidsgiver også nå å legge forholdene til rette for varsling. Formålet med de nye bestemmelsene er å signalisere at varsling er både lovlig og ønsket. Retningslinjene har vært ute til høring hos alle arbeidstakerorganisasjonene. Arbeidstakerorganisasjonene har i sin felles tilbakemelding vist til punkt 2.3 Ytringsfrihet, og fremmet spørsmålet om en ansatt sin ytringsfrihet som privatperson sett opp mot lojalitetsplikt. Videre har de vist til pkt 3.2 Habilitet. Hva med ytringsfriheten for ansatte også er folkevalgte. Som privatpersoner har alle en grunnlovsfestet rett til ytringsfrihet, dog med visse begrensninger som av lovgiver er gjort staffbare etter straffeloven. Ytringer på egne vegne om kommunale saker er således svært stor. Det er også stor ytringsfrihet på eget arbeidsfelt. Om arbeidsforhold/arbeidskollegaer kan det være noen begrensninger i ytringsfriheten, dog ikke for faktaopplysninger. Det må dog forventes respekt for demokratiske prosesser og saksbehandling, samt at en som kommunalt ansatt avholder seg fra gjentatt agitasjon mot fattede avgjørelser. For helt sentrale ledere vil være noen begrensninger/lojalitetsplikter. Ledere må opptre på en saklig måte, og ikke gjøre det vanskelig å gjennomføre sitt arbeid. Når det gjelder habilitet som ansatt/folkevalgt er dette regulert i forvaltningsloven, samt noen særregler i kommuneloven. Kommuneloven sier bl.a. noe om hvilke stillinger i kommunen som ikke lar seg forene med å være folkevalgt. Arbeidstakerorganisasjonene har ellers pekt på dette med nye retningslinjer for intern varsling, og at det viktigste med varslingen er å lage en handlingsplan og rutiner ved varsling. Rådmannens konklusjon Rådmannen anser de utarbeidde retningslinjene for å gi et godt grunnlag og fundament for den etiske standarden og de verdier som gjelder og skal gjelde for ansatte i kommunen. Det er viktig at vi bygger en kultur for åpenhet i kommunen - en åpenhet som medvirker både til å forhindre og håndtere eventuell uetisk og uakseptabel adferd. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 12 av 74

13 Sak 58/07 ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Saksbehandler: Bente Karin Eikeland Arkiv: 410 Arkivsaksnr.: 07/453 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 5/07 Partssammensatt utvalg /07 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar Arbeidsgiverstrategi mot 2020 for Karmøy kommune med satsingsområdene; omdømmeutvikling, effektivt og synlig lederskap og å beholde/ rekruttere medarbeidere, jfr. vedlegg I plandokumentets andre del Felles tiltaksplan beskrives hvordan målene skal nås for kommunen som helhet, jfr. vedlegg 1, med følgende tillegg under Omdømmeutvikling, Aktivt bruke kommunens hjemmesider i markedsføring av Karmøy kommune som en attraktiv arbeidsplass. I tillegg utarbeider etatene egne tiltaksplaner i tråd med det overordnede strategidokumentet.rådmannen gis fullmakt til å iverksette tiltaksplanen innen godkjente budsjettrammer. Partssammensatt utvalg behandlet saken den , saksnr. 5/07 Behandling: Einar Endresen fremmet forslag om følgende tillegg under pkt. 1: Omdømmeutvikling, under Tiltak: Aktivt bruke kommunens hjemmesider i markedsføring av Karmøy kommune som en attraktiv arbeidsplass Eli M. Rovik foreslo følgende overskrift til pkt. 2: Effektivt og synlig lederskap. Odd Haukås fremmet følgende forslag under pkt. 3: Kartlegge ansattes ønsker om andre/endrede arbeidsoppgaver. Votering: Roviks endringsforslag enstemmig vedtatt. Endresens tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Haukås sitt forslag fikk ingen stemmer og falt. Innstillingen for øvrig enstemmig vedtatt. Side 13 av 74

14 Sak 58/07 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar Arbeidsgiverstrategi mot 2020 for Karmøy kommune med satsingsområdene; omdømmeutvikling, effektivt lederskap og å beholde/ rekruttere medarbeidere, jfr. vedlegg I plandokumentets andre del Felles tiltaksplan beskrives hvordan målene skal nås for kommunen som helhet, jfr. vedlegg 1. I tillegg utarbeider etatene egne tiltaksplaner i tråd med det overordnede strategidokumentet. Rådmannen gis fullmakt til å iverksette tiltaksplanen innen godkjente budsjettrammer. Side 14 av 74

15 Sak 58/07 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Omdømme Kommunens omdømme er viktig for evnen til å beholde og rekruttere arbeidskraft, og det er derfor viktig at kommunen arbeider aktivt med omdømmeutvikling. På bakgrunn av resultatene fra omdømmeundersøkelsen, som foreligger i september, vil en konkret tiltaksplan for omdømmeutvikling legges frem. Effektivt lederskap Et mål for arbeidsgiverstrategien mot 2020 i Karmøy kommune er utvikling mot et helhetlig og utfordrende lederskap, som er i tråd med KS arbeidsgiverstrategi mot Det betyr større grad av samspill mellom politisk og administrativt lederskap, og administrativt at ledere samarbeider på tvers av etater og enheter. Utfordrende ledelse vil si å delegere og myndiggjøre medarbeiderne gjennom å utfordre, stille krav og gi støtte, samt invitere medarbeidere og tillitsvalgte til medledelse. Organisatorisk er det viktig å legge til rette for lederskap ved å strukturere med en situasjonsbestemt ledertetthet, som gir ledere rom for nyskapning og samarbeid, samt oppfølging og utvikling av medarbeiderne. Beholde og rekruttere arbeidskraft Et stramt arbeidsmarked og høy gjennomsnittsalder i flere stillingsgrupper vil gi kommunene store utfordringer i rekrutteringsarbeidet fremover. Fra 2020 vil de demografiske endringene bli tydelige og behovet for kommunens tjenester vil øke, for eksempel i omsorgssektoren, noe som fordrer økt bemanning. Kommunene må derfor gjøre en markert innsats for å rekruttere, forvalte eksisterende arbeidskraft og utnytte arbeidskraftreserven. Bakgrunn for saken Partssammensatt utvalg behandlet i sak 2/07 den sak om Rekrutteringsbehov - utfordringer. Med bakgrunn i denne saken, der rådmannen skulle arbeide videre med ulike tiltak for å fremme rekruttering, samt nødvendigheten av å se på rekrutteringspolitikken i totalsammenheng med arbeidsgiverpolitikken, satte rådmannen ned en arbeidsgruppe med mandat om å utarbeide en Arbeidsgiverstrategi mot Arbeidsgruppen har bestått av personalsjef (leder), opplæringskonsulent, stabsleder personal (h/s), en virksomhetsleder (h/s), en rektor og en avdelingssjef (teknisk), samt hovedtillitsvalgt for Fagforbundet og Utdanningsforbundet. I utviklingen av en ny arbeidsgiverstrategi er det viktig med medinnflytelse og medledelse, og samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. Rådmann ba derfor organisasjonene om å oppnevne representanter til arbeidsgruppen. KS har lansert Stolt og unik som visjon for kommunenes arbeidsgiverstrategi mot KS har også utarbeidet et omfattende strategidokument om kommunenes arbeidsgiverstrategi for samme periode, som arbeidsgruppen har lagt til grunn for sitt arbeid, jfr. vedlegg 2. I mai deltok arbeidsgruppen på regionsamlingen Arbeidsgiverstrategi mot med vekt på arbeidskraftsituasjonen, som KS arrangerte i Bergen. Side 15 av 74

16 Sak 58/07. Fakta/saksopplysninger: Omdømme Omdømme er summen av oppfatninger som ulike interessentgrupper har av virksomheten, og omdømmet er en vesentlig forutsetning for kommunens evne til verdiskapning. Omdømme virker inn på mange områder, som blant annet unges utdanningsvalg, kommunens rekrutteringsevne og evnen til å beholde arbeidskraft. En konkret tiltaksplan for kommunens omdømmeutvikling vil bli utarbeidet på bakgrunn av resultatene fra omdømmeundersøkelsen, som foreligger i september. Effektivt lederskap Helhetlig lederskap betyr større grad av samspill mellom politisk og administrativt lederskap og administrativt at ledere samarbeider på tvers av etater og enheter. Utfordrende ledelse vil si å delegere og myndiggjøre medarbeiderne gjennom å utfordre, stille krav og gi støtte, samt invitere medarbeidere og tillitsvalgte til medledelse. Et lederskap som både er helhetlig og utfordrende er avgjørende for å lykkes i forhold til kommunenes to hovedutfordringer som arbeidsgiver frem mot Ledere er nøkkelpersoner for å skape en organisasjon med evne til utvikling og nyskapning, og med evne til rekruttering og forvaltning av arbeidskraft. Organisasjonen må legge forholdene til rette gjennom gode rammebetingelser for lederskap, som ledertetthet og lederoppgaver, og ved fokus på lederegenskaper og kompetanse. Ledertetthet Ledertetthet er et sentralt kriterium i oppbyggingen av organisasjoner og viktig for hvordan organisasjonen fungerer. Med ledertetthet menes antall underordnede som rapporterer til en enkelt leder. I et langtidsperspektiv har utviklingen i organisasjoner gått fra et ideal om minst mulig kontrollspenn hvor antall underordnede ikke skulle overskride 6 personer. Pendelen svingte etter hvert i motsatt retning mot et ideal om et stort kontrollspenn. Hensikten med å ha mange ansatte per leder i en flat struktur var å fremme desentralisering og økonomisk innsparing. I dag finnes det ikke en generell anbefaling eller standardoppskrift for ledertetthet, og strukturspørsmålet må vurderes skjønnsmessig i organisasjonen etter de variasjoner og det mangfold som finnes i virksomheten. Det avgjørende i forhold til ledertetthet er hvor mange underordnede en leder kan ha og fortsatt ha tilstrekkelig tid til kommunikasjon, koordinering og direkte lederkontroll, og hvilke mekanismer og virkemidler som er tilgjengelige for å ivareta dette behovet i denne spesielle organisasjonen/sektoren. Lederoppgaver Tendensen i samfunnet har over en periode vært å redusere mellomsjiktet i organisasjoner. Når koordinerings- og informasjonsoppgaver kan utføres av effektive informasjonssystem og arbeidstakerne er velkvalifiserte og kan kommunisere direkte på tvers av enheter, reduseres behovet for mellomledelse. Men som en følge av et redusert mellomledersjikt ser man nå at mellomledelsen i organisasjoner i samfunnet generelt sett er under press, og utfordringen er å lage roller for formidling fra toppledelsen og ut i organisasjonen. Lederrollen Ledere er nøkkelpersoner for å skape en organisasjon med evne til utvikling og nyskapning, og med evne til rekruttering og forvaltning av arbeidskraft. Lederrollen har i samfunnet generelt Side 16 av 74

17 Sak 58/07 vært i endring de siste tiårene, og utviklet seg fra å være autoritær til en mer demokratisk og delegerende lederstil og beslutningsform. Beholde og rekruttere arbeidskraft Det fremtidige rekrutteringsbehovet i kommunen vil bli bestemt av faktorer som hvilke stillinger det er vanskelig å rekruttere til, omfang av naturlig avgang ved oppnådd aldersgrense, mulige AFP-pensjonister, og turnover. Behovet for arbeidskraft i organisasjonen kan dessuten øke utover dagens nivå. Kommunen tilbyr stillinger med unike og meningsfulle oppgaver, og som er faglig utfordrende og varierte, i tillegg til et trygt og ordnet ansettelsesforhold, samt en god pensjonsordning. Slike konkurransefortrinn må i større grad gjøres kjent for å beholde og rekruttere medarbeidere. Rekruttere arbeidskraft Forhold som påvirker rekrutteringen er virksomhetens økonomiske situasjon, renommé i markedet, personalpolitikk, karrieresystem, lederstil, psykiske og fysiske arbeidsforhold, fleksibilitet i arbeidsbetingelser og hvilken kompetanse den som rekrutterer har. Lønn er et kriterium som søkere vurderer i rekrutteringsprosessen, og fleksible arbeidstidsordninger kan være hensiktsmessig både for arbeidstaker og -giver. Suksess med rekrutteringen avhenger av en forståelse av hva som drar potensielle arbeidstakere til stillingene. Beholde arbeidskraft I et arbeidsmarked med stadig færre yngre er det spesielt viktig med en god forvaltning av den ressurs de ansatte utgjør. Å bygge en god organisasjonskultur og arbeidsmiljø, tilby kompetansehevende tiltak, utvikle en god seniorpolitikk og økte stillingsstørrelser bidrar til å beholde arbeidskraften i organisasjonen. Vurdering: Omdømme Et godt omdømme må bygges innenfra ved å utvikle en organisasjonskultur hvor de ansatte er stolte av sin tilhørighet, og en organisasjon som kommuniserer med omgivelsene. Omdømmet kan spesielt påvirkes ved å arbeide strategisk med de erfaringer interessentene får med kommunen, og å aktivt informere alle interessentene om kommunen (KS 2006). Å utvikle og forankre de ansattes organisasjonsidentitet på arbeidsplassen og i kommunen er et viktig og sentralt sted å begynne omdømmeutvikling. Virksomheten må være bevisst sin organisasjonskultur og synliggjøre kulturen gjennom visjon og verdier, som blir styrende for ansattes atferd og skaper identitet og fellesskap. Medarbeiderne er sentrale, fordi de skaper erfaringene interessentene får med kommunen. KS lanserer Stolt og unik som visjon for kommunenes arbeidsgiverstrategi mot 2020, og denne visjonen gjøres gjeldende for arbeidsgiverstrategien i Karmøy kommune, jfr. vedlegg 1. En organisasjons verdier gir uttrykk for hvordan kommunen ønsker å fremstå, og i Karmøy kommune skal verdiene; kvalitet respekt og ansvar legges til grunn for all handling. Tiltak for å implementere visjon og verdier i organisasjonen, må settes i verk. En åpen organisasjon som informerer er viktig for omdømmet, og i mange kommuner får informasjonsarbeidet en stadig større rolle. Det skjer en bevisst overgang fra tradisjonell enveis informasjon til toveis kommunikasjon der evaluering av hele prosessen er viktig. Nye kanaler, først og fremst elektroniske, stiller andre krav til organisering og kompetanse i Side 17 av 74

18 Sak 58/07 kommunene, og det er viktig at evne til god kommunikasjon bygges inn som en ryggmargsrefleks i hele organisasjonen, og for noen funksjoner spesielt, samtidig som den journalistiske kompetansen økes. Eksternt er det viktig å utvikle en aktiv kommunikasjonsstrategi for å bli mer synlig som aktør i mediebildet og for å sette dagsorden med positive saker, som er viktig for å utvikle omdømmet. Internt kan kommunikasjonskanalene anvendes for å bygge organisasjonskulturen, som et ledd i å skape en enhetlig organisasjonsidentitet. Effektivt lederskap I Karmøy kommune varierer ledertettheten. En økning i antall ansatte har medvirket til at enkelte ledere i organisasjonen de siste årene stadig har fått flere ansatte å forholde seg til, og som en følge av denne utviklingen er ledertettheten i organisasjonen nå redusert. Ledere i Karmøy kommune bør som en hovedregel ikke ha flere enn underordnede. Ledere må ha rom for utøvelse av lederskap med tid til oppfølging og utvikling av medarbeiderne. Det er dokumentert at lederoppfølging reduserer sykefraværet. Karmøy kommunes organisasjon er blitt flatere i løpet av de siste ti årene, med de fordeler det fører med seg i form av en mer demokratisk organisasjon, større utfordringer for mellomledere og økonomisk innsparing. Samtidig ser det ut for at mellomlederfunksjoner i enheter som har redusert mellomledersjiktet, nå har en uforholdsmessig høy andel administrative/merkantile arbeidsoppgaver. Det er liten kapasitet til å utføre slike tjenester i andre såkalte merkantile stillinger. En leder er i Karmøy kommune definert som å ha fag-, personal- økonomiansvar, men det finnes eksempler på ledere i kommunen som har fast tjeneste i sentralbord og ekspedisjon. Dette er ikke god utnyttelse av lederens kompetanse inn i organisasjonen. Helse- og sosialetaten har nylig gjennomført en tidsregistrering i omsorgssektoren for lederne i hjemmetjenestene. Undersøkelsen viser at lederne bruker 46% av tiden i forhold til de ansatte, 36% av tiden til administrative oppgaver, 16 % til brukerrettede oppgaver og 1-2% til økonomistyring og utviklingsarbeid. Dersom organisasjonen skal ha fullt utbytte av ledernes kompetanse, må en del av de merkantile oppgavene, som nå er tillagt lederfunksjonene, overføres til stab- og støttefunksjoner, og enhetene i organisasjonen må tilføres utvidete merkantile ressurser, gjennom omgjøring av stillinger eller ved å opprette nye stillinger. Det er viktig at organisasjonen legger til rette for at ledere kan utøve et godt og effektivt lederskap som også går utover den daglige og kortsiktige ledelse. Lederrolle I kommunens arbeidsgiverstrategi mot 2020 skisseres en utvikling av lederrollen fra å være i hovedsak administrativ og mot en lederskapsrolle. Dette er en effektiv lederstil i en kunnskapsorganisasjon hvor ansatte har høy kompetanse innen sine felt, og hensiktsmessig for å få til utvikling og nyskapning i virksomheten. Ledere må utvikle gode kommunikasjonsevner for å frembringe proaktive holdninger, tiltakslyst, egenutvikling og kreativitet både hos seg selv og sine medarbeiderne. Slik kan organisasjonen gjennom god ledelse nyttiggjøre seg kunnskapsarbeiderne som organisasjonens viktigste ressurs. Organisasjonen må derfor hele tiden ha fokus på utvikling av ledernes kompetanse og egenskaper gjennom ulike former for kompetansehevende tiltak. Side 18 av 74

19 Sak 58/07. Rekruttere arbeidskraft Med flatere organisasjonsstruktur og færre nivåer av mellomledere er det avgjørende med samarbeid mellom de ulike ledd i prosessen fra start til tjenesten er sluttført. Det er derfor sentralt å vurdere sammensetningen av kompetanse i organisasjonen, og i mindre grad se på stilling. Kommunen bør i løpet av året gå gjennom de ulike stillingsgruppene og vurdere hvilken kompetanse organisasjonen har behov for og om nye kompetansegrupper er aktuelle. Arbeidsmarkedet endrer seg og særlig med tanke på alderssammensetning. Årskullene som går ut i arbeidslivet er 25% mindre enn tidligere og samtidig øker levealderen i befolkningen. Fra øker andel arbeidstakere i alderen år med Samtidig reduseres andel arbeidstakere mellom år med 13%. Dette gir en aldersprofil blant de arbeidsaktive med færre unge i arbeidslivet. Det er på denne bakgrunn viktig å utvikle de ansatte en allerede har i organisasjonen, å utvikle en arbeidsstyrke som er fleksibel og kompetent, og å gi rom for grupper som ikke er på arbeidsmarkedet, som studenter, hjemmeværende og "seniorer". Mangfold er viktig i rekrutteringsarbeidet. Ungdom og studenter er en gruppe kommunen nå fremover i større grad må satse på og lage ordninger for. Hvilke rekrutteringsmetoder en velger, avhenger av hvilken type arbeidstaker en søker, om det er mangel eller overflod av kompetansen og om den finnes på det lokale eller (inter-) nasjonale markedet. Utvidet bruk av annonser, internett, i tillegg til kontakt med utdanningsinstitusjoner, jobbmesser og bedriftspresentasjoner, er nødvendig. I Karmøy kommune er det vanskelig å rekruttere til en del stillinger, og derfor må kommunen vurdere og utnytte de mulighetene som finnes for å tiltrekke kvalifiserte søkere til virksomheten. Beholde arbeidskraft Formålet med seniorpolitikk er å legge arbeidsforhold og arbeidsoppgaver til rette for seniorene, slik at de ønsker å fortsette i arbeidslivet. Kommunen bør ha en gjennomgang og evaluering av vedtatt seniorpolitikk. I Karmøy kommune tok ca 40% av 62-åringene ut hel eller delvis AFP-pensjon i 2005, mens andelen var redusert til 25% i I en organisasjon hvor mange ansatte i enkelte grupper nærmer seg pensjonsalder, jfr. vedlegg 3-4, er det viktig å arbeide for at denne utviklingen fortsetter. Øke stillingsstørrelser Ansatte i deltidsstillinger som ønsker høyere stillingsandeler, utgjør en arbeidskraftreserve for kommunen. Kommunen registrerer årlig omfanget av ansatte som ønsker høyere stillingsbrøk og for inneværende år er det registrert en samlet arbeidskraftreserve på 65 årsverk, jfr. vedlegg 5. En av de største utfordringene kommunen står overfor er rekruttering til omsorgssektoren. Det er derfor et stort paradoks at det i disse stillingsgruppene er veldig mange deltidsstillinger, og mye uønsket deltid. Dette har i stor grad sammenheng med helgearbeid. Det er to måter å imøtekomme denne utfordringen, nemlig at de ansatte jobber flere helger enn i dag og/eller at det tilføres mer ressurser. Deltidsstillinger er lite attraktivt for ungdom og det medfører sannsynligvis at ungdom vil velge bort utdanning og karriere i omsorgssektoren. Dette ser vi allerede. Tendensen vil være med på å forsterke rekrutteringsutfordringene for kommunen Side 19 av 74

20 Sak 58/07 fremover. Mindre bruk av deltidsstillinger er viktig for å utnytte arbeidskraftreserven, beholde arbeidstakere, rekruttere arbeidstakere og rekruttere ungdom til yrker i omsorgssektoren. Arbeidsmiljø For å beholde de ansatte er det også viktig med gode arbeidsmiljø. Undersøkelser viser at arbeidsmiljøet er en av de viktigste faktorene for ansatte i forhold til arbeidsplass. I kommunen som helhet og på de enkelte arbeidsplassene må det legges vekt på sosiale tiltak som fremmer trivselen blant ansatte. HMS-gruppene lokalt kan tillegges ansvaret for arbeidsmiljøtiltakene. Det er nødvendig med økonomiske ressurser for å kunne gjennomføre arbeidsmiljøtiltak, selv om en del tiltak kan gjennomføres uten store kostnader. Budsjettposten for trivselstiltak bør derfor økes, noe det også er gitt uttrykk for ved flere anledninger i arbeidsmiljøutvalget. Rådmannens konklusjon: I plandokumentet for kommunens arbeidsstrategi beskrives de tre viktigste målene for kommunens arbeidsgiverstrategi mot 2020, og rådmannen tilrår at kommunen arbeider strategisk med satsingsområdene i planen, som er omdømme, effektivt lederskap og å beholde og rekruttere arbeidskraft. I Felles tiltaksplan beskrives mål og tiltak for satsingsområdene og rådmann tilrår at tiltakene settes i verk innen godkjente budsjettrammer, og videre at etatene utarbeider egne planer i tråd med føringer i det overordnete strategidokumentet. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign. Side 20 av 74

21 Sak 59/07 FORSLAG TIL NYE POLITISKE UTVALG Saksbehandler: Kjell Arvid Svendsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 07/2483 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 125/07 Formannskapet /07 Kommunestyret Saken legges dermed fram med flere alternativ i pkt. 2 (3 alt.): Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar å opprette partssammensatt utvalg bestående av 7 kommunestyrerepresentanter samt 2 representanter fra de ansatte, med samme reglement som var gjeldende før , med følgende endring i 1 pkt.3: Kommunalt tilsette skal ikke velges som arbeidsgiverrepresentant i administrasjonsutvalget. alt. I 2. Karmøy kommunestyre vedtar å opprette Arbeidsutvalg, bestående av gruppeførerne. alt. II 3. Karmøy kommunestyre vedtar å opprette Arbeidsutvalg, bestående av ordfører, varaordfører og gruppelederne for de andre partiene i formannskapet. alt. III 2. Karmøy kommunestyre vedtar å opprette arbeidsutvalg som velges etter prinsippet for forholdstallsvalg, der partiene i prinsippet blir representert i forhold til sin styrke i kommunestyret. 3. Karmøy kommunestyre vedtar å opprette råd for funksjonshemmede. 4. Karmøy kommunestyre vedtar at det gis mulighet til å gi varaordfører 50% stilling. Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 125/07 Behandling: Geir Allan Stava foreslo å sette punktum etter gruppeførerne i innstillingens pkt. 2. Ordfører endret innstillingen i pkt. 2, sålydende: Karmøy kommunestyre vedtar å opprette Arbeidsutvalg, bestående av ordfører, varaordfører og gruppelederne for de andre partiene i formannskapet. Side 21 av 74

22 Sak 59/07 Bente Thorsen foreslo å opprette arbeidsutvalg som velges etter prinsippet for forholdstallsvalg, der partiene i prinsippet blir representert i forhold til sin styrke i kommunestyret. Votering: Innstillingens pkt. 1 vedtatt med 8 mot 2 stemmer. (2Krf) Stavas forslag om å sette punktum etter gruppeførerne i innstillingens pkt. 2 fikk 1 stemme. Thorsens forslag til pkt. 2 fikk 5 stemmer. (4Frp, 1H) Ordførers endrede innstilling i pkt. 2 fikk 5 stemmer (2Krf, 2Ap,1Sp) Innstillingens pkt. 3 og 4 enstemmig vedtatt. Saken legges dermed fram med flere alternativ i pkt. 2 (3 alt.): Opprinnelig forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre vedtar å opprette partssammensatt utvalg bestående av 7 kommunestyrerepresentanter samt 2 representanter fra de ansatte, med samme reglement som var gjeldende før , med følgende endring i 1 pkt.3: Kommunalt tilsette skal ikke velges som arbeidsgiverrepresentant i admiinistrasjonsutvalget. 2. Karmøy kommunestyre vedtar å opprette Arbeidsutvalg, bestående av gruppeførerne i formannskapet. 3. Karmøy kommunestyre vedtar å opprette råd for funksjonshemmede. 4. Karmøy kommunestyre vedtar at det gis mulighet til å gi varaordfører 50% stilling. Side 22 av 74

23 Sak 59/07 SAKSFRAMSTILLING Formannskapet nedsatte ad-hoc utvalg for evaluering av nemnder/utvalg, bestående av samtlige gruppeførere i kommunestyret. Utvalget har hatt 3 møter og har fått utarbeidet notater for eventuelt administrasjonsutvalg og kommunalutvalg. Hovedutvalgene ble bedt om en gjennomgang av sine delegasjonsreglement. Vedtakene ligger vedlagt. Det var flertall i utvalget for å opprette et eget administrasjonsutvalg etter modell C, med den presisering at Kommunens tilsette skal ikke velges som arbeidsgiverrepresentanter i administrasjonsutvalget Det var enighet om at en ønsket å opprette et utvalg som kan fungere som et arbeidsutvalg, med samråding og orientering om viktige og kommende saker, hvor også rådmannen deltar. Det var delte meninger om hvordan dette utvalget skulle sammensettes. Flertallet på 3 (Krf, AP, SP) går inn for et slikt utvalg bestående av gruppeførerne i formannskapet. To representanter (H, Frp) ønsker å opprette et kommunalutvalg etter modell 1, hvor representantene velges etter prinsippet om forholdstallsvalg. En representant (SV) gikk inn for modell 3 hvor alle gruppeførerne i kommunestyret blir med. Kommunestyret vedtok i sak 13/07, at brukerutvalget skulle opprettholdes som en midlertidig ordning ut denne valgperioden. Lov nr. 58 pålegger kommunene å sørge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sikret åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i saker som er viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kommunen skal opprette et råd for dette formålet. Spørsmålet om å utvide stillingen til varaordfører ble også tatt opp. Flere kommuner på vår størrelse har varaordfører i 50% stilling. Det gjør at varaordføreren får fast kontortid og det blir lettere å fordele oppgaver. Flertallet (Krf, Ap, Sp, Sv) går inn for at det gis anledning til å gi varaordfører 50% stilling. Det ble også drøftet opprettelse av miljøvernutvalg som kunne underlegges miljøvernrådgiver. Vi har i Karmøy ikke den stillingen i dag, den må i tilfelle opprettes i budsjettet for Utvalget var delt og noen måtte få noe mer tid på seg. 3 representanter (Ap, Sv, Sp) gav uttrykk for at de hadde en klar intensjon om å opprette et slikt utvalg. Det vil være naturlig å ta dette opp i budsjettdebatten i det nye kommunestyret. Side 23 av 74

24 Sak 60/07 KRAV OM LOVLIGHETSKONTROLL ETTER KOMMUNELOVENS 59 I KOMMUNESTYRESAK 41/07 KARMØY VINDKRAFTVERK. HØRING AV SØKNAD OG KONSEKVENSUTREDNING Saksbehandler: Kjell Arvid Svendsen Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 04/1641 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 41/07 Kommunestyret /07 Kommunestyret Side 24 av 74

25 Sak 61/07 RULLERING AV PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID Saksbehandler: May Doris Fagerland Arkiv: G70 Arkivsaksnr.: 05/28 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 22/07 Eldrerådet /07 Hovedutvalg helse og sosial / Hovedutvalg skole og kultur / Formannskapet /07 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre er kjent med fremlagte opptrappingsplan for psykisk helse for perioden Kommunestyret vedtar at tiltak for 2008 iverksettes i samsvar med vekst i øremerkede tilskudd for Behovet for nye tiltak, utover de som er finansiert av øremerkede midler, vil bli vurdert i den ordinære behandlingen av budsjett og økonomiplan for Eldrerådet behandlet saken den , saksnr. 22/07 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt Hovedutvalg helse og sosial behandlet saken den , saksnr. 36/07 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 25 av 74

26 Sak 61/07 SAKSFRAMSTILLING RULLERING AV PLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID Saken gjelder Godkjenning av plan for psykisk helsearbeid for perioden Planen bstår av Psykisk helsearbeid blant barn og unge 0-18 år og Psykisk helsearbeid blant voksne. Plan for psykisk helsearbeid i Karmøy ble første gang vedtatt i Karmøy kommunestyre vedtok , saknr. 02/07, at plan for psykisk helse skal rulleres årlig i opptrappingsperioden. Viser til vedlagt Plan for psykisk helsearbeid Bakgrunn Statlige føringer beskrives i Stortingets Opptrapppingsplan for psykisk helse og omfatter hvordan hovedlinjene i oppbyggingen av kommunale tilbud bør være. I tillegg har sosial- og helsedirektoratet gitt ut veiledere for psykisk helsearbeid IS-1405 og IS Karmøy kommune sine planer for psykisk helsearbeid har bygd på disse anbefalingene. I rundskriv IS-1/2007 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd for 2007 legges vekt på en fortsatt styrking av psykisk helsearbeid i kommunene og det blir gitt føringer for innsatsområder som bør prioriteres. Det er særlig nevnt at det må legges vekt på innhold og kvalitet i tjenestene. Satsingen vil følges opp med øremerkede tilskudd fra staten til og med De øremerkede tilskuddene som bevilges i 2008 skal viderføres gjennom å bli lagt inn i rammetilskuddene fra og med 2009, jf sosial- og helsedirektoratet ( IS-1332/ 2005). Kommunale føringer i denne planen er tiltak som ble beskrevet i forrige plan (KST sak 02/07). 3. Arbeidet med å rullere planen Arbeidet med planen bygger på mandat gitt av hovedutvalget for helse og sosial. Arbeidsgruppen har bestått av representanter henholdsvis fra : Hovedutvalget for helse- og sosial, hovedutvalget for skole og kultur, Mental Helse, Landsforeningen for Pårørende innen Psykatri, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjon/skolehelsetjenesten og kommuneadministrasjon. 4. Hovedmålsettinger og strategier Det er en hovedmålsetting at barn og unge som er i risikosonen for å utvikle psykiske lidelser, samt barn som har psykiske vansker eller har utviklet lidelser oppdages, og at riktige tiltak settes inn overfor alle disse målgruppene. Det er en hovedmålsetting å bedre tilbudene innen psykisk helsearbeid til voksne personer med alvorlig eller moderat grad av psykiske lidelser. Det er en del felles strategier innen psykisk helsearbeid som gjelder både for barn, unge og voksne. Dette er strategier som bl.a. omfatter, brukermedvirkning, informasjon, tidlig intervensjon, fokus på flere livsarenaer, kompetanseheving og kvalitet i innholdet på tjenesteytingen. Side 26 av 74

27 Sak 61/07 5. Kort sammendrag av de høyest prioriterte tiltakene i planen 5.1 Tiltak for barn og unge: I delplanen psykisk helsearbeid blant barn og unge er det satt opp hva som bør være fokusområder og satsingsområder i kommende planperiode. Dette er områder som blir viktige å jobbe med for å utvikle kvalitet på psykisk helsearbeid til barn og unge framover. Forslag til forbedringstiltakene er: Det er behov for å styrke tilbud til barn og unge i risikosonen ved å: - videreutvikle igangsatte tiltak som er vurdert å være effektive - videreutvikle tidlig hjelp til barn, unge og foreldre som strever. - gruppetilbud til unge jenter med skolevegring - utrede behov for støttetiltak til grupper av innvandrer-/flyktningbarn som har traumatiske opplevelser - økt satsing på forebygging av samspillsvansker i barnehager ved hjelp av kompetanseheving av barnehagepersonell 2008: Helsestasjon styrkes med 0,8 årsverk. Pedagogisk psykologisk tjeneste styrkes med 1 årsverk. 5.2 Tiltak for voksne: Kommunen har gjennomført en rekke tiltak rettet mot mennesker med psykisk lidelser i opptrappingsperioden. Det er likevel fortsatt oppgaver som er uløst. Den største oppgaven er tiltak rettet mot brukere med omfattende og langvarige hjelpebehov. Prioriterte forbedringstiltak er: - Boliger og botjenester til personer med alvorlig psykisk lidelse har fortsatt høy prioritet. I løpet av 2007 vil alle de 26 boenhetene som kommunestyret vedtok i forrige planperiode være etablert. Nye omsorgsboliger på Bygnes er under oppføring og skal være ferdig innen Flere nye årsverk innen botjenester knyttes til disse botiltakene. - Dagsenterne bør styrkes med tanke på utviding av åpningstider og utvikle aktivitetstilbud. - Støttekontaktordningen utvikles/ forbedres 2008: Hjemmetjenesten styrkes med 2,5 årsverk (øremerkede midler). I tillegg er det behov for 3,0 årsverk innen hjemmetjenesten (kommunalt finansiert) og det vises til behandling av budsjett og økonomiplan for For å kunne tilrettelegge for lavterskeltilbud med økt brukermedvirkning styrkes dagsentrene med 1 årsverk. For å styrke aktivitetstilbudet for de som ikke kan få ordinære tiltak avsettes 1 årsverk. 5.3 Strukturelle tiltak: I arbeidet med opptrappingsplan for psykisk helse er det kommet fram behov for forbedringstiltak på følgende områder: - Brukermedvirkning legges til grunn for drift av tjenestene, og det bør satses på å utvikle kompetansen til dem som skal representere brukerne i forhold til offentlig myndighet, slik at de kan bli gode talsmenn med innflytelsesmulighet. - Arm, beidet med individuell plan må prioriteres og videreutvikles - Informasjonsspredning om psykisk helse og aktuelle hjelpetilbud - Kompetansen må styrkes på områder som psykiatri/ rus og psykososialt arbeid blant barn og unge - Samarbeid internt og mellom ulike forvaltningsnivåer må ha et omfang og kvalitet som sikrer et tilbud som er basert på helhet og tidlig intervensjon Side 27 av 74

28 Sak 61/07 - Samarbeidet med interesseorganisasjonene må videreutvikles - Kvalitet på innholdet i tjenestene skal være i fokus. 6. Udekka behov/ manglende tiltak som vil kreve oppfølging etter Barn og unge: - Foreldreveiledning utbygges og utvikles videre - Øke skolehelsetjenesten i barneskolene. - Kapasiteten på lokalene for helsestasjonene er nå sprengt i kommunen. Det må arbeides aktivt med egnede lokaler for foreldre- barn teamet. - For å få et godt utviklet tverrfaglig samarbeid og forebyggende helsearbeid i kommunen, vil en samlokalisering av tjenester som arbeider med barn og unge være ideelt. Dette gjelder tjenester som Barnevern- og ungdomstjenesten, PP tjenesten, fysio- og ergoterapitjenesten, en av helsestasjonene og foreldre- barn teamet. - Gruppetilbud til jenter i ungdomsskolealder som ikke går på skolen, utvikler angst/depresjon - økt satsing på forebygging av samspillsvansker i barnehager - støttetiltak til grupper av innvandrer-/flyktningbarn - videreutdanning i psykisk helsearbeid til pedagoger/sosiallærere - utvikle flere utvida læringsarenaer - veiledning/ oppfølging av støttekontakter - Rusmiddelmisbruk blant ungdom, viser til rusmiddelpolitisk handlingsplan som er under revidering. 6.2 Voksne I delplanen for voksne er det fremkommet behov for ytterligere boligløsninger og botjenester for å dekke behovet etter siste byggetrinn (Bygnes) er ferdig. Det er særlig i sentrale områder i kommunen det er størst behov. Personalressurser: Omfanget av brukere med alvorlige lidelser som har rett på et kommunalt tilbud om tjenester vil øke i perioden og nivået i nåværende økonomipan videreføres med 4 årsverk hvert år. Bolig: 2011: Det foreslås utbygging av 10 nye omsorgsboliger uten fellesområder, men som har nærhet til personalbase som kan gi tjenester til flere grupper. Det er av stor betydning at nye omsorgsboliger plasseres i sentrale områder i kommunen, fortrinnsvis Kopervik eller Åkrehamn. 7. Økonomi Nedenfor gis det en kortfattet oppsummering i tabellform over statlig finansierte tiltak, og forslag til tiltak finansiert av øremerkede midler for Opptrappingsplanen for psykisk helse avsluttes ved utgangen av De statlig finansierte tiltakene er derfor videreført i 2009, 2010 og 2011 med samme beløp som i Noen av tiltakene vil være oppført to ganger. Først under overskriften Barn og unge, deretter under overskriften Voksne. Dette er de samme tiltak som er delt for å synliggjøre fordelingen av midler. Statlige krav pålegger kommunen å fordele de statlige midlene slik at det er minst 20% til barn og unge innen opptrappingsperioden. Side 28 av 74