Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak:

Transkript

1 HERØY KOMMUNE Fellessekretariatet ø ø HELSE SUNNMØRE HF 0 Dato: 12 MAI 2010 J.nr.:.sSG^ tl.^[.^.^.iounatatt off.... SaksbehA ÅM..... Ark.nr Kopi: Helse Sunnmøre HF Administrasjon 6026 ÅLESUND Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2010/334 G00 FEL / HS K-SAK 64/10. STRATEGI 2020 HELSE MIDT-NORGE RHF. STRATEGI 2015 HELSE SUNNMØRE HF. HØYRING. Vedlagt følgjer K-sak 64/10. Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak: 1. Herøy kommunestyre sluttar seg til dei hovedmål og den hovedstrategi som er trekkt opp i Strategi 2020 og Strategi 2015 med dei presiseringar som framgår av saksutgreiinga. 2. Herøy kommunestyre vil særskildt understreke følgjande: a. Det er klart ønskjeleg å oppretthalde sjukehuset i Volda slik det er i dag. Dersom utviklinga, både fagleg og personellmessig, medfører at det ikkje er mulig å oppretthalde deler av den akuttkirurgiske nattberedskap, vil modell B vere å foretrekke. b. Fødeavdelinga ved Volda sjukehus må oppretthaldast. c. I staden for etablering av "forsterka sjukeheimar" bør det i eit nært samarbeid mellom foretaket og kommunene gjennomførast ei gradvis opptrapping av kompetanse og kapasitet i dei eksisterande sjukeheimane d. Det er klart ønskjeleg med eit samarbeid med sjukehusa sine ambulante team der hovedoppgåva til teama vert å veilede og fagleg styrke den lokale helsetenesta medan ansvaret for pleie og behandling er forankra lokalt. Teamet skal ha ei forsterkande og fagleg støttande oppgåve overfor kommunehelsetenesta. e. Det er av vesentlig betydning for befolkinga l Herøy og Sande at ein i tillegg til AMK-tenestene også har legevakt til stades i kommunene heile døgnet. Utvikling av felles akuttmottak der helseforetaket og AMK-tenestene er med, altså eit FAM, må finne stad lokalisert geografisk slik at befolkinga også har tilgong til legeteneste i tillegg til AMK-tenestene. Ei evtl endring i lokaliseringa av ambulansestasjonane Postadr.: P.b FOSNAVÅG Gateadr.: Rådhusgata Fosnavåg Tlf.: Fax: 70 O Bank: Org.nr.: E-post: postmottak@heroykommune.no tivww.heroykommune.no

2 på Ytre-Søre Sunnmøre må sjåast i samanheng med ei felles legevakt /AMK-stasjon (FAM) for befolkinga i Herøy og Sande. Ei slik utvikling vil understøtte ei bedre samordning og ei felles fagutvikling mellom lokal legevakt og AMK-tenesta. f. Herøy og Sande legevaktdistrikt dekkjer og øyane i Sande kommune. Det er av vital betydning for befolkinga på øyane sin tryggleik at ambulansebåten både vert oppretthaden og har ein kvalitet og kapasitet (teknisk og sjødyktigheitsmessig) som er tilpassa det området den skal traffikere. Dette må og sjåast i samanheng med legevaktordninga for Herøy og Sande. g. Oppbygging av geriatrisk kompetanse og kapasitet er av vesentlig betydning for dei eldre. Den satsinga som vert lagt opp til i Strategi 2015 må gjennomførast. Fellesprosjekt mellom Herøy og Sande og Helse Sunnmøre HF, "Geriatrikompetanseprosjekt", er ein god start til å skaffe både kommunene og foretaket erfaring i nye arbeidsmetoder innanfor dette området. Det er av vesentlig betydning for dei eldre at den spesialiserte kompetansen også finn si forankring i den lokale helsetenesta og på den måten sikrer at alle får rett tilgang til spesialisert hjelp når det trengst, samstundes som dette kan giast lokalt. Med helsing Y ^nx.t ^ ^ ^des kinnes e.f. Kopi: Helse Midt-Norge RHF Pb STJØRDAL

3 HERØY KOMMUNE Helseavdelinga SAKSPROTOKOLL Sakshandsamar: BMA Arkivsaknr: 2010/334 Arkiv: G00 Utvalsaksnr Utval Møtedato 113/10 Formannskapet /10 Kommunestyret STRATEGI 2020 HELSE MIDT-NORGE RHF. STRATEGI 2015 HELSE SUNNMØRE HF. HØYRING. Tilråding: 1. Herøy kommunestyre sluttar seg til dei hovedmål og den hovedstrategi som er trekkt opp i Strategi 2020 og Strategi 2015 med dei presiseringar som framgår av saksutgreiinga. 2. Herøy kommunestyre vil særskildt understreke følgjande: a. Det er klart ønskjeleg å oppretthalde sjukehuset i Volda slik det er i dag. Dersom utviklinga, både fagleg og personellmessig, medfører at det ikkje er mulig å oppretthalde deler av den akuttkirurgiske nattberedskap, vil modell B vere å foretrekke. b. Fødeavdelinga ved Volda sjukehus må oppretthaldast. c. I staden for etablering av "forsterka sjukeheimar" bør det i eit nært samarbeid mellom foretaket og kommunene gjennomførast ei gradvis opptrapping av kompetanse og kapasitet i dei eksisterande sjukeheimane d. Det er klart ønskjeleg med eit samarbeid med sjukehusa sine ambulante team der hovedoppgåva til teama vert å veilede og fagleg styrke den lokale helsetenesta medan ansvaret for pleie og behandling er forankra lokalt. Teamet skal ha ei forsterkande og fagleg støttande oppgåve overfor kommunehelsetenesta.

4 e. Det er av vesentlig betydning for befolkinga l Herøy og Sande at ein i tillegg til AMK-tenestene også har legevakt til stades i kommunene heile døgnet. Utvikling av felles akuttmottak der helseforetaket og AMK-tenestene er med, altså eit FAM, må finne stad lokalisert geografisk slik at befolkinga også har tilgong til legeteneste i tillegg til AMK-tenestene. Ei evtl endring i lokaliseringa av ambulansestasjonane på Ytre-Søre Sunnmøre må sjåast i samanheng med ei felles legevakt /AMK-stasjon (FAM) for befolkinga i Herøy og Sande. Ei slik utvikling vil understøtte ei bedre samordning og ei felles fagutvikling mellom lokal legevakt og AMK-tenesta. f. Herøy og Sande legevaktdistrikt dekkjer og øyane i Sande kommune. Det er av vital betydning for befolkinga på øyane sin tryggleik at ambulansebåten både vert oppretthaden og har ein kvalitet og kapasitet (teknisk og sjødyktigheitsmessig) som er tilpassa det området den skal traffikere. Dette må og sjåast i samanheng med legevaktordninga for Herøy og Sande. g. Oppbygging av geriatrisk kompetanse og kapasitet er av vesentlig betydning for dei eldre. Den satsinga som vert lagt opp til i Strategi 2015 må gjennomførast. Fellesprosjekt mellom Herøy og Sande og Helse Sunnmøre HF, "Geriatrikompetanseprosjekt", er ein god start til å skaffe både kommunene og foretaket erfaring i nye arbeidsmetoder innanfor dette området. Det er av vesentlig betydning for dei eldre at den spesialiserte kompetansen også finn si forankring i den lokale helsetenesta og på den måten sikrer at alle får rett tilgang til spesialisert hjelp når det trengst, samstundes som dette kan giast lokalt. Møtebehandling: Bjørn Martin Aasen møtte og orienterte. Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes vedteke. Tilråding i Formannskapet Herøy kommunestyre sluttar seg til dei hovedmål og den hovedstrategi som er trekkt opp i Strategi 2020 og Strategi 2015 med dei presiseringar som framgår av saksutgreiinga. 2. Herøy kommunestyre vil særskildt understreke følgjande:

5 a. Det er klart ønskjeleg å oppretthalde sjukehuset i Volda slik det er i dag. Dersom utviklinga, både fagleg og personellmessig, medfører at det ikkje er mulig å oppretthalde deler av den akuttkirurgiske nattberedskap, vil modell B vere å foretrekke. b. Fødeavdelinga ved Volda sjukehus må oppretthaldast. c. I staden for etablering av "forsterka sjukeheimar" bør det i eit nært samarbeid mellom foretaket og kommunene gjennomførast ei gradvis opptrapping av kompetanse og kapasitet i dei eksisterande sjukeheimane d. Det er klart ønskjeleg med eit samarbeid med sjukehusa sine ambulante team der hovedoppgåva til teama vert å veilede og fagleg styrke den lokale helsetenesta medan ansvaret for pleie og behandling er forankra lokalt. Teamet skal ha ei forsterkande og fagleg støttande oppgåve overfor kommunehelsetenesta. e. Det er av vesentlig betydning for befolkinga l Herøy og Sande at ein i tillegg til AMK-tenestene også har legevakt til stades i kommunene heile døgnet. Utvikling av felles akuttmottak der helseforetaket og AMK-tenestene er med, altså eit FAM, må finne stad lokalisert geografisk slik at befolkinga også har tilgong til legeteneste i tillegg til AMK-tenestene. Ei evtl endring i lokaliseringa av ambulansestasjonane på Ytre-Søre Sunnmøre må sjåast i samanheng med ei felles legevakt /AMK-stasjon (FAM) for befolkinga i Herøy og Sande. Ei slik utvikling vil understøtte ei bedre samordning og ei felles fagutvikling mellom lokal legevakt og AMK-tenesta. f. Herøy og Sande legevaktdistrikt dekkjer og øyane i Sande kommune. Det er av vital betydning for befolkinga på øyane sin tryggleik at ambulansebåten både vert oppretthaden og har ein kvalitet og kapasitet (teknisk og sjødyktigheitsmessig) som er tilpassa det området den skal traffikere. Dette må og sjåast i samanheng med legevaktordninga for Herøy og Sande. g. Oppbygging av geriatrisk kompetanse og kapasitet er av vesentlig betydning for dei eldre. Den satsinga som vert lagt opp til i Strategi 2015 må gjennomførast. Fellesprosjekt mellom Herøy og Sande og Helse Sunnmøre HF, "Geriatrikompetanseprosjekt", er ein god start til å skaffe både kommunene og foretaket erfaring i nye arbeidsmetoder innanfor dette området. Det er av vesentlig betydning for dei eldre at den spesialiserte kompetansen også finn si forankring i den lokale helsetenesta og på den måten sikrer at alle får rett tilgang til spesialisert hjelp når det trengst, samstundes som dette kan giast lokalt. Møtebehandling: Kommuneoverlege Bjørn Martin Aasen møtte og orienterte.

6 Formannskapet si innstilling vart samrøystes vedteke. Vedtak i Kommunestyret Herøy kommunestyre sluttar seg til dei hovedmål og den hovedstrategi som er trekkt opp i Strategi 2020 og Strategi 2015 med dei presiseringar som framgår av saksutgreiinga. 2. Herøy kommunestyre vil særskildt understreke følgjande: a. Det er klart ønskjeleg å oppretthalde sjukehuset i Volda slik det er i dag. Dersom utviklinga, både fagleg og personellmessig, medfører at det ikkje er mulig å oppretthalde deler av den akuttkirurgiske nattberedskap, vil modell B vere å foretrekke. b. Fødeavdelinga ved Volda sjukehus må oppretthaldast. c. I staden for etablering av "forsterka sjukeheimar" bør det i eit nært samarbeid mellom foretaket og kommunene gjennomførast ei gradvis opptrapping av kompetanse og kapasitet i dei eksisterande sjukeheimane d. Det er klart ønskjeleg med eit samarbeid med sjukehusa sine ambulante team der hovedoppgåva til teama vert å veilede og fagleg styrke den lokale helsetenesta medan ansvaret for pleie og behandling er forankra lokalt. Teamet skal ha ei forsterkande og fagleg støttande oppgåve overfor kommunehelsetenesta. e. Det er av vesentlig betydning for befolkinga l Herøy og Sande at ein i tillegg til AMK-tenestene også har legevakt til stades i kommunene heile døgnet. Utvikling av felles akuttmottak der helseforetaket og AMK-tenestene er med, altså eit FAM, må finne stad lokalisert geografisk slik at befolkinga også har tilgong til legeteneste i tillegg til AMK-tenestene. Ei evtl endring i lokaliseringa av ambulansestasjonane på Ytre-Søre Sunnmøre må sjåast i samanheng med ei felles legevakt /AMK-stasjon (FAM) for befolkinga i Herøy og Sande. Ei slik utvikling vil understøtte ei bedre samordning og ei felles fagutvikling mellom lokal legevakt og AMK-tenesta. f. Herøy og Sande Iegevaktdistrikt dekkjer og øyane i Sande kommune. Det er av vital betydning for befolkinga på øyane sin tryggleik at ambulansebåten både vert oppretthaden og har ein kvalitet og kapasitet (teknisk og sjødyktigheitsmessig) som er tilpassa det området den skal traffikere. Dette må og sjåast i samanheng med legevaktordninga for Herøy og Sande. g. Oppbygging av geriatrisk kompetanse og kapasitet er av vesentlig betydning for dei eldre. Den satsinga som vert lagt opp til i Strategi 2015 må gjennomførast. Fellesprosjekt mellom Herøy og Sande og Helse Sunnmøre HF, "Geriatrikompetanseprosjekt", er ein god start til å skaffe både kommunene og foretaket erfaring i nye arbeidsmetoder innanfor dette området. Det er av vesentlig betydning for dei eldre at den spesialiserte kompetansen også finn si forankring i den lokale helsetenesta og på den måten sikrer at alle får rett tilgang til spesialisert hjelp når det trengst, samstundes som dette kan giast lokalt.

7 Særutskrift: Helse Sunnmøre HF Helse Midt-Norge RHF

8 Vedlegg: Strategi 2015 Helse Sunnmøre HF, høyringsutkast, vedtak høyring i styret Strategi 2020 Helse Midt-Norge RHF, høyringsdokument, vedtak høyring i styret Saksopplysningar: SAMANDRAG Strategi 2020 og Strategi 2015 trekkjer opp hovedutviklingstrekka for spesialisthelsetenesta i Midt-Norge og på Sunnmøre. 1. Varig endra befolkingssamansetting - nye behov. 2. Auka krav til kvalitet, dokumentasjon og IKT 3. Ny pasientrolle. 4. Tilsette i helsesektoren vert ein knappheitsfaktor. 5. Økonomisk vekst i spesialisthelsetenesta vert bremsa - vekst skal kome i kommunehelsetenesta. Det vert tilrådd slik vurdering av strateginotata: 1. Herøy/Sande kommunestyre sluttar seg til dei hovedmål og den hovedstrategi som er trekkt opp i Strategi 2020 og Strategi 2015 med dei presiseringar som framgår av saksutgreiinga. 2. Herøy/Sande kommunestyre vil særskildt understreke følgjande: a. Det er klart ønskjeleg å oppretthalde sjukehuset i Volda slik det er i dag. Dersom utviklinga, både fagleg og personellmessig, medfører at det ikkje er mulig å oppretthalde deler av den akuttkirurgiske nattberedskap, vil modell B vere å foretrekke. b. Fødeavdelinga ved Volda sjukehus må oppretthaldast. c. I staden for etablering av "forsterka sjukeheimar" bør det i eit nært samarbeid mellom foretaket og kommunene gjennomførast ei gradvis opptrapping av kompetanse og kapasitet i dei eksisterande sjukeheimane d. Det er klart ønskjeleg med eit samarbeid med sjukehusa sine ambulante team der hovedoppgåva til teama vert å veilede og fagleg styrke den lokale helsetenesta medan ansvaret for pleie og behandling er forankra lokalt. Teamet skal ha ei forsterkande og fagleg støttande oppgåve overfor kommunehelsetenesta. e. Det er av vesentlig betydning for befolkinga l Herøy og Sande at ein i tillegg til AMK-tenestene også har legevakt til stades i kommunene heile døgnet. Utvikling av felles akuttmottak der helseforetaket og

9 AMK-tenestene er med, altså eit FAM, må finne stad lokalisert geografisk slik at befolkinga også har tilgong til legeteneste i tillegg til AMK-tenestene. Ei evtl endring i lokaliseringa av ambulansestasjonane på Ytre-Søre Sunnmøre må sjåast i samanheng med ei felles legevakt /AMK-stasjon (FAM) for befolkinga i Herøy og Sande. Ei slik utvikling vil understøtte ei bedre samordning og ei felles fagutvikling mellom lokal legevakt og AMK-tenesta. f. Herøy og Sande legevaktdistrikt dekkjer og øyane i Sande kommune. Det er av vital betydning for befolkinga på øyane sin tryggleik at ambulansebåten både vert oppretthaden og har ein kvalitet og kapasitet (teknisk og sjødyktigheitsmessig) som er tilpassa det området den skal traffikere. Dette må og sjåast i samanheng med legevaktordninga for Herøy og Sande. g. Oppbygging av geriatrisk kompetanse og kapasitet er av vesentlig betydning for dei eldre. Den satsinga som vert lagt opp til i Strategi 2015 må gjennomførast. Fellesprosjekt mellom Herøy og Sande og Helse Sunnmøre HF, "Geriatrikompetanseprosjekt", er ein god start til å skaffe både kommunene og foretaket erfaring i nye arbeidsmetoder innanfor dette området. Det er av vesentlig betydning for dei eldre at den spesialiserte kompetansen også finn si forankring i den lokale helsetenesta og på den måten sikrer at alle får rett tilgang til spesialisert hjelp når det trengst, samstundes som dette kan giast lokalt. BAKGRUNN. Styret for Helse Midt-Norge RHF (HMN) vedtok i oktober 2009 å utarbeide ein overordna strategi for utvikling av tenestetilbodet i Helse Midt-Norge mot 2020, no nemnd som Strategi Med bakgrunn i og parallellt med denne prosess, har foretaka blitt pålagd å utarbeide ein tilsvarande strategi for sitt ansvarsområde. Styret i Helse Sunnmøre HF (HS)har gjort vedtak om høyring av sin plan Strategi Det er iverksett ein omfattande høyringsprosess som og omfattar kommunesektoren. Styret i Helse Sunnmøre HF skal handsame høyringa i byrjinga av juni Styret i Helse Midt-Norge RHF skal handsame høyringa i slutten av juni Planlegging og utvikling av spesialisthelseteneste er ein omfattande om komplisert prosess som m.a. er styrt av lovgjeving, overordna samfunnsinteresser, sentrale politiske føringar, demografisk utvikling, teknologisk og kunnskapsmessig utvikling og lokale politiske interesser. Eit sentralt styringsdokument i strategiutviklinga er m.a. St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen som trekkjer opp sentrale føringar for ei samordna utvikling av helsetenesta både i kommunesektoren og i spesialisthelsetenesta (foretaka). Denne meldinga vert handsama av Stortinget våren UTFORDRINGAR. Analysen som er utført i Strategi 2020 og Strategi 2015 viser følgjande hovedutfordringar : 1. Varig endra befolkingssamansetting - nye behov.

10 a. Ny eldrebølge fram mot 2020 (67-80 år), og mot 2030 (80-90 år). b. Fleire personar med kroniske og samansette lidingar. c. Auka antall krefttilfeller, rusmisbruk og psykisk sjukdom. 2. Auka krav til kvalitet, dokumentasjon og IKT (elektronisk domkumentasjon og kommunikasjon). 3. Ny pasientrolle. 4. Tilsette i helsesektoren vert ein knappheitsfaktor. a. Færre unge - fleire eldre. b. Krav om mindre arbeidstid på ubekvem tid (vakttid). 5. Økonomisk vekst i spesialisthelsetenesta vert bremsa - vekst skal kome i kommunehelsetenesta. Sett i lys av dei store hovedutfordringane er det ei stor utfordring å gjennomføre ein heilheitleg debatt om utviklinga av den samla helsetenesta. Også kommunesektoren vil stå overfor dei same hovedutfordringane som helseforetaka. Kommunene har ei tilleggsutfordring knytt til ein svært variert befolkingsmessig størrelse samt at det er store forventningar til at kommunesektoren skal ta eit meir samla grep om styringa av helsetenesta slik det framgår av St. meld. Nr. 47 ( ). Dette stiller og krav om utvikling av samarbeidsmodellar mellom kommunene for visse deler av helsetenesta. Det er gitt god detaljert dokumentasjon på den demografiske utviklinga på Sunnmøre i Strategi 2015, s. 10. MÅL FOR UTVIKLINGA. I Strategi 2020 har HMN sett opp fem strategiske mål: 1. Styrket innsats for de store pasientgruppene 2. Kunnskapsbasert pasientbehandling 3. En organisering som underbygger trygge pasientforløp 4. Rett kompetanse på rett sted til rett tid 5. Økonomisk bærekraft Det er grunn til å framheve nokre av dei underpunkt som er tekne opp under dei fem målsettingane: - Ressursane skal flyttast frå akuttberedskap til auka kapasitet på planlagd verksemd. - Ressursane skal omfordelast frå somatikk til psykisk helsevern og rus. - Ressursane skal omdisponerast frå døgn til dag og poliklinikk. Der det er hensiktsmessig for pasientane skal ressursane omdisponerast frå sentraliserte til lokale løysingar. - Universitetssjukehuset skal ha ei tydeleg rolle som kompetansebase. - Utvikling av tilbod i nært samspel med brukarane. - Forutseieleg pasientforløp, dokumentert kvalitet, best effektive omsorgsnivå.

11 Knappheit på arbeidskraft - rett kompetanse på rett plass. Prioritering, rasjonell drift, nasjonale føringar. UTVIKLINGSTREKK SENTRALE TENESTEOMRÅDER: STRATEGI For sentrale tenesteområder trekkjer styret i HMN opp slike utviklingstrekk og vurderingstema: 1. Gode og kompetente prehospitale tenester (ambulanse, legevakt). a. Betydeleg opprusting og kompetanseheving er gjennomført, med ny rolle og nye oppgåver. b. Transport av pasient til det det sjukehus som har mest relevant kompetanse. c. Dei mest kritisk skadde og sjuke skal transporterast til St. Olavs Hospital. d. Samarbeid med lokale legevakter sentralt. e. Prehospital etenester skal evaluerast i perioden og det skal vurderast om dagens organisering skal vidareførast (frå privat entreprise til foretaksdrift). 2. Det gode lokalsjukehuset. a. Dei store pasientgruppene skal få hoveddelen av sine behov for spesialisthelseteneste dekka i lokalsjukehus eller i desentraliserte poliklinikkar/dagtilbod. b. Lokalsjukehus skal vere den viktigaste ressursbasen i primærhelsetenesta, og det skal understøtte utfordringane med stadig fleire eldre og kronisk sjuke som kommunene står overfor. c. Lokalsjukehusa skal ha akuttberedskap innanfor indremedisin og tilhøyrande medisinske støttefunksjonar inkl vaktordning for anestesi. d. Lokalsjukehusa skal gi livreddande og skadebegrensande behandling i kritiske indremedisinske tilstandar 24 timar i døgnet (sirkulasjonssvikt, hjerneslag, nyresvikt, alvorlege infeksjonar, forgiftingar osv.). e. Lokalsjukehuset skal ha kompetanse for stabilisering og vidaretransport av akuttpasientar med behov for meir spesialiserte tenester. f. Lokalsjukehuset skal tilby kirurgiske tenester i ulike spesialitetar, men ikkje ha akuttberedskap innanfor kirurgiske disiplinar. g. Planlagde kirurgiske døgntenester skal vere basert på 5-døgnsdrift. 3. Psykisk helsevern og rusbehandling. a. Vidareføre den struktur som er lagt i Opptrappingsplan for psykisk helse ( ). b. I hovedsak desentraliserte tenester gjennom DPS (distrikspsykiatriske senter) og poliklinikkar. c. Auka samarbeid med kommunehelsetenesta. d. Uendra akuttberedskap.

12 e. Etablering av tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) i alle foretak. 4. Framtidig akuttkirurgi. a. Sjå tabellarisk framstilling av akuttinnleggelsar side Strategi b. Svært lavt antall øhj-inngrep natt. i. Volda og Orkdal: eit inngrep pr. 10 natt (00:00-08:00) ii. Namsos og Kristiansund: eit inngrep pr. 5 natt. c. Den samla vaktberedskap innanfor ortopedi og blautdelskirurgi har langt større kapasitet enn behovet tilseier. d. Akuttkapsiteten bind ressursar som kan frigjerast til å møte dei største utfordringane i strategiperioden. e. Samling av familjøa innanfor kirurgi og ortopedi i kvart HF (helseforetak) vil styrke fagmiljøa gjennom sterkare faglegheit. f. Pasientvolumet er ikkje stor nok til rettferdiggjere akuttfunskjon i dei kirurgiske disiplinar i alle sjukehus. g. Til drøfting: Helseforetaka skal omstille verksemda slik at det vert eit sjukehus i kvart HF-område som skal ha akuttberedskap i dei kirurgiske dispinar. h. Det sjukehus som vert tillagt den kirurgiske beredskap får nemninga "akuttsjukehus". 5. Fødselsomsorga - ei samanhengande teneste. a. Målsetting: God kvalitet og redusert risiko. b. Frå er ansvaret for både fødetilbod og følgeteneste tilagt helseforetaket. c. Ambulanse skal bemannast med lege eller jordmor når transport overstig 1,5 timar. d. Differensiert nasjonal modell for fødselsomsorg: i. Jordmorstyrt fødestove - streng seleksjon, god svangerskapsomsorg med kartlegging av risiko. ii. Fødeavdeling med jordmor, fødselslege, operasjonsteam og beredskap for sjukt barn og sjuk mor. iii. Gravide med høg risiko vert henvist fødeklinikk (St. Olavs Hospital). e. Tung vaktbelasting for gynekologar på fødeavdeling. i. Ikkje samsvar mellom vaktbelasting og behov for planlagd dagarbeid. ii. Bør vere mint 6-8 delt vakt. f. Til drøfting: Antall fødeavdelingar bør reduserast for å skape større einingar, bedre rekruttering, bedre fagmiljø. Transport til fødeavdeling skal takst med i vurderinga. i. Pågår vurdering av samarbeid over regiongrensene mellom Helse Sunnmøre HF og Helse Førde HF. 6. Akutt-tilbodet til barn. a. Utviklingstrend frå døgnbehandling til dagbehandling.

13 b. Ikkje pasientgrunnlag for meir enn 2 barneavdelingar med akuttberedskap. c. St. Olavs Hospital og Ålesund bør dekke disse funksjonane. d. I øvrige helseforetak etablerast akuttberedskap i 5-dagarspostar. 7. Samhandling med kommunene. a. Utvikling av Felles akuttmottak (FAM): i. Kommunal legevakt samlokalisertt med sjukehuset, tilgang til støttetenester og kompetanse frå spesialsithelsetenesta ii. Lokalsjukehusa skal i strategiperioden invitere aktuelle kommuner og ambulansetenesta til å samarbeide om etablering av FAM. b. Helseforetaka skal i samarbeid med aktuelle kommune vidareutvikle intermediæreiningar ("mellom kommunehelsetenesta og spesialsithesetenesta". c. Helseforetaka skal etablere desentralserte poliklinikk- og dagtilbod frittståande eller i tilknyting til intermediæravdelingar. STRATEGI 2015 HELSE SUNNMØRE HF. HOVEDPUNKT I HØYRINGSUTKAST. I høyringsutkast for Helse Sunnmøre HF vert det understreka at (s ): - Lokalsjukehusa skal vidareutviklast i dialog med kommunane. Arbeidsdelinga mellom sjukhusa (Ålesund og Volda) og mellom helseforetaket og kommunane skal sjåast på. I samsvar med regjeringa si politiske plattform vil einskilde sjukehus gjere andre oppgåver enn i dag. - Dagens desentraliserte sjukehustilbod skal oppretthaldast for å sikre nærleik til akuttfunksjonar og fødetibod, sjølv om slike tilbod ikkje vert gitt ved alle sjukehus. - Ingen lokalsjukehus skal leggjast ned. Strategi for utviklinga av Helse Sunnmøre HF er formulert slik: Strategi for utvikling av Helse Sunnmøre Helse Sunnmøre skal gi eit differensiert tilbod med høg kvalitet for å sikre ei høg eigendekking (om lag 86 %) av spesialisthelsetenester til befolkninga på Sunnmøre, yte tenester til nærliggande kommunar der dette er teneleg for pasientane og vidareføre dei føretaksovergripande oppgåvene. Begge dei to sjukehusa skal vidareutviklast som lokalsjukehus og spesialisere seg og satse særleg på utvikling av tilbod knytt til dei utfordringane som befolknings- og sjukdomsutviklinga gir. Vi skal sjå ressursane samla ved dei to sjukehusa med fokus på god kvalitet og god ressursutnytting.

14 Volda sjukehus For å møte utfordringa med endra alderssamansetjing i befolkninga og sjukdomsutviklinga skal Volda sjukehus prioritere dei mest vanlege lokalsjukehusoppgåvene. Dette gjeld dei store sjukdomsgruppene, kronisk sjuke og sjuke eldre pga behovet for nærleik til tenestene og stort behov for samhandling med kommunane. Det er innanfor desse områda vi forventar stor etterspørsel/auka behov. Ålesund sjukehus Ålesund sjukehus skal også prioritere dei mest vanlege lokalsjukehusoppgåvene. Av omsyn til befolkningskonsentrasjon, geografi, beredskapsbehovet og likeverdige helsetenester skal Ålesund sjukehus vere det mest differensierte sjukehuset etter St Olavs Hospital og ha eit godt traumemottak. Vi skal oppretthalde målet om framtidig PCI (behandling av akutt hjerteinfarkt) i Ålesund. Det er i høyringsnotatet gjort greie for fire hovedmodellar for utvikling av oppgåvefordelinga mellom dei to sjukehusa i Helse Sunnmøre HF: Modellar for utvikling av oppgåvefordelinga mellom sjukehusa Det er utarbeidd fire modellar for utvikling av oppgåvefordelinga mellom dei to sjukehusa. Alle modellane vidarefører ein desentralisert struktur med to sjukehus med akutt-tilbod. Vi viser til nærare omtale av modellane i eigen delrapport som følgjer som vedlegg. Noverande akuttberedskap ved Ålesund sjukehus er ikkje foreslått endra. Val av modell for Volda sjukehus vil få betydning for oppgåvefordelinga mellom dei to sjukehusa. Det blir derfor viktig å sjå heilskapleg på tilbodet for befolkninga på Sunnmøre. Konsekvensane av modellane må utgreiast nærare utover det som allereie går fram i dokument som følgjer vedlagt. Det er også behov for å kvalitetsikre dei økonomiske konsekvensane. Det er brei fagleg semje om at dagens modell innanfor kirurgi/blautdelskirurgi og ortopedi med felles vaktordning for desse faga ved Volda sjukehus, ikkje er framtidsretta. Modellar for utvikling av Volda sjukehus: Modell A Akuttberedskap 24 timar/7 dagar: indremedisin, anestesi, føde/gynekologi, kirurgi/blautdelskirurgi. Til kl 22/7 dagar: ortopedi Modell B Akuttberedskap 24 timar/7 dagar: indremedisin, anestesi, føde/gynekologi, ortopedi. 5 døgnspost: kirurgi/blautdelskirurgi - beredskap for inneliggande pasientar. Modell C Akuttberedskap 24 timar/7 dagar: indremedisin, anestesi, føde/gynekologi.5-døgnspost: ortopedi og kirurgi/blautdelskirurgi - beredskap for inneliggande pasientar. Modell D Akuttberedskap 24 timar/7 dagar: indremedisin og anestesi.5- døgnspost: ortopedi og kirurgi/blautdelskirurgi - beredskap for inneliggande pasientar 5-døgnspost inneber at det berre skal vere planlagd/elektiv verksemd.

15 All augeblikklege hjelp skal gå til Ålesund. I Helse Midt-Norge sin Strategi 2020 ser ein også på det akuttmedisinske tilbodet og overordna institusjonsstruktur. Helse Sunnmøre vil måtte forhold seg til dei konklusjonar som følgjer av Strategi Eit eventuelt samarbeid med Helse Førde er til vurdering. (sjå eigne vedlegg). INNBYGGJARANE OG KOMMUNEN SINE BEHOV. Dei mest sentrale og grunnleggande verdiar for befolkinga er: - Tryggheit for hjelp - Kompetent helsehjelp - Nærheit til helsehjelp Befolkinga i våre kommuner vil gjennomgå akkurat same endring som ellers i landet, og vi veit at utviklinga vil vere prega av den store gruppa eldre sine sjukdomar. Det vil verte auka trong om: - Komplisert kreftbehandling og lindrande behandling, gjerne på eller nær heimstaden. - Kompetente geriatriske (eldremedisin ) vurderingar på eller nær heimstaden - Behandling for akutte tilstandar på indremedisinske avdelingar (hjerte, infeksjonar, KOLS osv.) - Planlagde ortopediske operasjonar som hofte, kne og skulder. - Bruddbehandling etter fallskader hjå eldre. - Forebygging av kroniske sjukdomar og fallskader. - Opplæring i meistring av kroniske sjukdomar. - For å møte disse endringane må både kommunehelsetenesta og spesialsithelsetenesta gjennomgå endringar. Kommunehelsetenesta må byggast opp både kompetansemessig og kapasitetsmessig. Spesialisthelsetenesta må omorganisere for å løyse endra oppgåver, spesielt innanfor dei vekstområde som ein ser. MERKNADAR. 1. Oppgåvedeling mellom Volda og Ålesund sjukehus. Hovedstriden er knytt til spørsmåla om: a. Volda sjukehus skal ha 24 -t kirurgisk beredskap, eller om denne skal reduserast noko, b. Volda sjukehus skal ha fødeavdeling eller jordmorstyrt fødestove Ad a: Dersom nattberedskap kirurgi vert nedlagt ved Volda sjukehus vil brukarane frå Herøy og Sande som treng denne hjelpa, måtte leggast inn ved Ålesund sjukehus. Dette skjer delvis allereide i dag. Ved innlegging ved kirurgisk avdeling om natt vert

16 det gjort konkrete vurderingar av kva for sjukehus som kan gi den aktuelle pasient rett hjelp. Kirurgiske tilstandar som allereide i dag vert lagt inn direkte til Ålesund sjukehus er m.a.: trafikkskadde med fleire brot, hovudskade, bukskade osv., dei fleste barn med kirurgiske tilstandar, mistanke om bukpulsåreblødning, blodpropper i pulsårer osv. Til Volda sjukehus går: lårhalsbrot, andre enklare brotskader, blintarm, gallestein, nyrestein osv. Utviklingstrenden har vore og vil fortsatt vere ei siling av pasientar mellom Ålesund og Volda sjukehus. Utviklinga har vore slik at desto meir komplisert og omfattande tilstanden er, så vert pasienten sendt til det mest spesialiserte sjukehuset. Denne utviklinga vil halde fram, og vil verte forsterka av evti nedlegging av kirurgisk nattevakt ved Volda sjukehus. Ved vurdering av dette spørsmål må ein og take med at alle akutte skader i auger, øyre-nase-hals, akutte alvorlege hovudskader, akutte alvorlege tilstandar hjå barn, vert innlagt ved Ålesund sjukehus evti direkte til St Olavs Hospital. Ad b: Ei fødeavdeling krev m.a. døgnberedskap med gynekolog, jordmor, anestesi, noko som er teke med i Alt. A, B og C i Strategi I all hovedsak vert fødande frå Herøy og Sande innlagt ved fødeavdelinga ved Volda sjukehus. Nokre få vert innlagt ved Ålesund sjukehus når det på førehand er avdekka medisinske problemstillinga som tilseier det. Den interkommunale jordmorberedskapen er frå teken over av Helse Sunnmøre HF. Ut frå dei avstander ein har no vi denne verte nedlagt. Dersom fødeavdelinga ved Volda sjukhus vert nedlagt, vil transporttida til Ålesund for større deler av Herøy og Sande verte meir enn 90min., og beredskapen må etablerast att. 2. Kronisk sluke eldre med samansette lidingar Oppbygging av geriatrisk kompetanse og kapasitet har så langt tapt ressurskampen i helseforetaka. Det vil vere av vesentlig betydning for dei eldre i alle kommuner at den satsinga som vert lagt opp til i Strategi 2015 vert gjennomført. Herøy og Sande kommuner gjennomfører eit fellesprosjekt med Helse Sunnmøre HF, "Geriatrikompetanseprosjekt", som vil skaffe både oss og foretaket erfaring i nye arbeidsmetoder innanfor dette området. Prosjektet, som er i startfasen, har allereide no avdekka visse kulturforskjellar mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta, som er krevjande å forhalde seg til. Det er av vesentlig betydning for dei eldre at den spesialiserte kompetansen også finn si forankring i den lokale helsetenesta og på den måten sikrer at alle får rett tilgang til spesialisert hjelp når det trengst, samstundes som dette kan giast lokalt. Denne utviklinga vil krevje ressurtilgang og ei omprioritering innanfor spesialisthelsetenesta, noko som er eit av dei grunnleggande konflikttema i den pågåande debatten. 3. Akuttmedisin - prehospitale tenester

17 Med prehospitale teneste meiner ein: Lokal legevakt, LV-sentral, AMK-sentral som styrer akuttmedisinsk naudtelefon, ambulanseteneste, ambulansebåt, ambulansehelikopter og ambulansefly. Disse tenestene utgjer i dag, saman med lokal legevakt, ein sentrale tryggheitsbase for befolkinga når det gjeld akuttmedisinsk naudhjelp. Herøy og Sande har i dag eigen lokal legevakt med lege tilgjengeleg i kommunene heile døgnet som igjen har eit nært samarbeid med AMK. I Strategi 2015 er det anført at evtl endringar i ambulansestasjonar skal vurderast rna. som følgje av Eiksundsambandet. Vidare skal det utviklast felles akuttmotta (FAM) i samarbeid med kommunene. Det er av vesentlig betydning for befolkinga l Herøy og Sande at ein i tillegg til AMKtenestene også har legevakt til stades heile døgnet. Utvikling av felles akuttmottak der helseforetaket og AMK-tenestene er med, altså eit FAM, må finne stad lokalisert geografisk slik at befolkinga i Herøy og Sande også har tilgong til legeteneste i tillegg til AMK-tenestene. Ei evtl endring i lokaliseringa av ambulansestasjonane på Ytre-Søre Sunnmøre må sjåast i samanheng med felles legevakt /AMK-stasjon (FAM) for befolkinga i Herøy og Sande. Om dette vil føre til etablering av eit FAM for Ytre- Søre Sunnmøre må utviklinga vise, men for befolkinga i Herøy og Sande er det av vital betydning av ein får legevakttenestene sine lokalt. Ei slik utvikling vil og understøtte ei bedre samordning og ei felles fagutvikling mellom lokal legevakt og AMK-tenesta. Det er ikkje aktuelt å akseptere ei flytting av ambulansestasjonane frå Ytre-Søre Sunnmøre til Volda sjukehus. Herøy og Sande legevaktdistrikt dekkjer og øyane i Sande kommune. Det er av vital betydning for befolkinga på øyane sin tryggleik at ambulansebåten både vert oppretthaden og har ein kvalitet og kapasitet (teknisk og sjødyktigheitsmessig) som er tilpassa det området den skal traffikere. Dette må og sjåast i samanheng med legevaktordninga for Herøy og Sande, jmfr ovanfor. 4. Medisinske fag Det store veksten av behov for helsehjelp vil finne stad innanfor dei medisinske fag. Dette vil omfatte lungesjukdomar (KOLS osv.) diabetes, kreftsjukdomar, hjerneslag, hjartesjukdomar osv. Mykje av denne helsehjelpa vil verte gitt lokalt, men med fagleg støtte frå lokalsjukehuset. Imidlertid vil det og vere auke behov for akuttinnleggingar som følgje av disse sjukdomane,. Det vil samstundes med utbygging i kommunehelsetenesta også vere behov for auke i den akuttmedisinske kapasitet ved lokalsjukehuset. Det er særskild viktig at den akuttmedisinske kapasitet for akutt behandling av hjerneslag vert vidareutvikla, då ein ved aktiv akuttbehandling kan forebygge omfattande følgjestilstandar hjå eldre og på den måten både sikre bedre livskvalitet og redusert behov for langvarig helsehjelp.

18 I Strategi 2015 er det sett opp ei målsetting om etablering av PCI-behandling av akutt hjerteinfarkt (blokking og stenting). Denne behandlinga vert i dag gitt i eit høgspesialisert fagmiljø ved St Olavs Hospital. Ei etablering av eit slik tilbod ved Ålesund sjukehus vil vere krevjande både økonomisk og personellmessig, og vil kunne kome i konflikt med dei andre store oppgåvene som helseforetaket står overfor. Det bør difor gjennomførast ei grundig prioriteringsvurdering før eit slik tilbod vert etablert, og det må vurderast om det medisinske behovet er så stort at det vil vere rett å legge andre tilbod til sides. 5. Vaksenpsykiatri - rus Helseforetaket byggjer, i samsvar med sentrale faglege retningslinjer, opp eit spesialisert behandlingstilbod innanfor rus og psykiatri, og ser disse hovedutfordringane i samanheng. Dei føreset eit nært samarbeid med kommunene. Dette føreset igjen at kommunen organiserer sitt arbeid innafor dette tunge ormådet på ein måte som lettar og stimulerer samarbeidet både lokalt og mellom foretak og kommune. Herøy kommune har i dag ein oppsplitta struktur i det psykisk helsearbeidet og rusbehandlinga og har ikkje den heilheitstilnærminga til dette området som foretaket legg opp til. Skal Herøy klare å følgje opp som ein god samarbeidspart med helseforetaket, må det gjennomførast ei reorganisering av dette arbeidet. Foretaket har til no ikkje prioritert dette arbeidet høgt nok, og ligg i etterslep når det gjeld vekst i innsats i høve til sentrale retningslinjer. Det er krevjande å vri innsats frå somatisk akuttmedisinske tenester til behandlingstilbod innanfor rus-psykiatri, men ei slik prioritering vil vere rett ut frå dei utviklingstrendar som ligg til grunn for Strategi Særskilde behov vil nok vekse fram innanfor dette området knytt til eldre sine psykiske lidingar inkl ruslidingar. 6. Barn og unge Det vert frå 2012 etablert ein eigen Klinikk for barn og unge, noko som er særs positivt. Også innanfor dette området er det viktig at samhandlinga med kommunehelsetenesta vert vidareutvikla, særleg gjeld dette oppfølgjing av barn og unge med kroniske lidingar og funksjonshemmingar, ikkje minst barn med diagnosene autisme, Aspergers syndrom, psykisk utviklingshemming og alvorlege fysiske funksjonshemmingar. Dette vil vere ei vidareføring av den linje som har vore følgd til no. 7. Rehabilitering - habilitering Re-/habiltering vil frametter verte ei stor utfordring for kommunene. Den spesialiserte re-/habiliteringa skal fortsatt vere forankra i spesialisthelsetenesta. Det er teke initiativ til å utvikle ein eigen rehabiliteringsplan for kommunen, som saman med

19 Strategi 2015 og Samhandlingsreformen vil legge grunnlaget for eit strukturet samarbeid mellom kommune og foretak. Utvikling av ein rehabiliteringsplan er eit område der interkommunalt samarbeid samt samarbeid med foretaket kan vere ein alternativ arbeidsmåte. 8. Kreft Antall krefttilfeller vil auke både som følgje av endra aldersamansetting, men også som følgje av bedre undersøkjingsmetoder og bedre informasjon til befolkinga. Spesielt vil kunnskap innanfor genetikkområdet medføre meir systematiske undersøkjingar der genetiske forhold tilseier auka risiko for kreft. Kreftbehandling er høgspesialisert på alle område, men mykje av denne kan likevel utførast ved lokalsjukehus eller i kommunene. Det er av vesentlig verdi å få slik behandling både på den stad der kompetansen er høgast, td. kreftkirurgi (Ålesund eller St Olavs Hospital), avansert strålebehandling (Ålesund, St Olavs Hospital, Haukeland), eller ein får den lokalt i form av cellegift osv. ved sitt lokalsjukehus. Oppfølgjing og lindrande behandling vert ei stor oppgåve for kommunehelsetenesta frametter. Utvikling av palliative team ved lokalsjukhusa kjem i visse høver i konflikt med arbeidsmetodene i kommunehelsetenesta. Erfaringane med slike omreisande(ambulante) team er noko variable. Sett frå kommunehelsetenesta si side vil eit samarbeid med sjukehusa sine ambulante team vere konstruktive og viktige dersom hovedoppgåva til disse vert å veilede og fagleg styrke den lokale helsetenesta, medan ansvaret for pleie og behandling er forankra lokalt. Teama skal ha ei forsterkande og støttande oppgåve overfor kommunehelsetenesta, og ikkje vere overtakande. 9. Infeksjonsmedisin Ingen merknad til dette området. 10. Samhandling - heilskap Strategi 2020 og 2015 har også lagt til grunn St.m. nr 47 ( ) Samhandlingsreformen. Eit sentralt redskap i samhandlinga er den nyleg godkjende samhandlingsavtalen mellom kommunene og helseforetaket. I all hovedsak er grunn til å slutte opp om helseforetaket sine målsettingar og strategiar når det gjeld samhandling. Imidlertid er det grunn til å knyte merknadar til avsnittet "Lokalmedisinske sentra, forsterka sjukeheimar m.m.": Utvikling av "forsterka sjukeheim" eller "intermediær sjukheimsavdeling" er eit sentralt tema i framtidig arbeidsdeling mellom kommuner og sjukehus. Det er etablert eit slikt tilbod i Ålesund og det er vedteke etablert ei slik avdeling på Søre Sunnmøre.

20 Etablering av eigne "forsterka sjukeheimsavdeling" vil vere ressurskrevjande. Alternativet er å gjennomføre ei gradvis opptrapping av kompetanse og kapasitet i dei eksisterande sjukeheimane, altså at dei ressursar som vil gå med til etablering av ein forsterka regional sjukeheim, bør går til dei eksisterande sjukeheimar og kompetansemessig oppgradering av disse. At ein innanfor ei slik generell oppgradering også kan gjennomføre ei viss spesialisert oppgåvedeling mellom avdelingane, vil kunne gi forsterka tenester til dei som treng det for kortare tid. Det vil altså vere mulig å utvikle forsterka tenester for dei som treng det for kortare perioder, td. etter sjukehusopphald, innanfor det sjukheimsmønster ein har i dag og uten å etablere regionale sjukeheimar slik som foreslått. Kommunen tilrår at helseforetaket endrar sin tilnæringsmodell på dette området, og at det vert etablert eit strukturert samarbeid etter eit mønster som skissert her, jmfr og det samarbeidsprosjekt innanfor geriatri som er etablert mellom foretaket og Herøy og Sande. Det er i Strategi 2015 understreka at fagaksen mellom sjukehuslegar og fastlegar/kommunelegar er sentral i det framtidige samhandlingsmønster ein ser. Dette vil og stille krav til fastlegar/kommunelegar når det gjeld endring i arbeidsoppgåver og arbeidsmetoder, og ikkje minst at legekapasiteten i kommunen vert auka. RÅDMANNEN Si VURDERING. Dei utfordringane vi ser stiller store krav til framtidig utforming av helstenesta. Punktvis kan utviklinga skisserast slik: - Fleire oppgåver vert tillagt kommunene - behov for sterk vekst både personellmessig og økonomisk i kommunesektoren. - Fleire store oppgåver krev samarbeid utover kommunegrensene. - Oppgåvefordelinga mellom sjukehusa endra seg både som følgje av auka kunnskap og ny teknologi. Nokre oppgåver vert sentralisert av faglege grunnar, andre vert flytta ut i kommunene, og andre vil kreve meir ressursar i sjukehusa. Forandringane som utviklinga krev av oss vil og kunne føre til ein langvarig ressurskamp mellom kommunesektoren og spesialisthelsetenesta. Kommunesektoren vil aldri klare sine oppgåver dersom ein ikkje får ein vekst både økonomisk og personellmessig. Den største knappheitsfaktoren vil verte personell. Dei prioriteringar helseforetaket gjer vil såleis påvirke kommunene sine muligheiter til å løyse sine oppgåver. Det er ei stor utfordring både å kunne møte den utvikling ein ser og å skape forståing for at utviklinga vil medføre endringar i både opgåvedelinga og prioriteringar i helsetenesta. Å gjennomføre slike endringar og samstundes oppretthalde befolkinga sin tillit til og tryggheit for tenester, er ei stor oppgåve som det må brukast tid på. Kjernekonflikta i Strategi 2020 og Strategi 2015 er knytt til organisering og lokalisering av den akuttkirurgiske nattberedskapen og fødetilbodet.

21 Den akuttkirurgiske nattberedskapen er ressurskrevjande og utviklinga dei siste åra har gått i retning av differensiert seleksjon av pasientar til dei to akuttkirurgiske mottaka i Ålesund og Volda. Det er grunn til rekne med at denne utviklinga vil halde fram. Det er såleis forståeleg at denne prioriteringsdebatten vert teke opp i strateginotata. Fødeavdelinga ved Volda sjukhus er ein viktig tryggheitsfakor for befolkinga i Herøy og Sande. Etter opninga av Eiksundsambandet er kommunikasjonane slik utbygde at foretaket kan legge ned jordmorberedskapen i kommunene. Fødeavdelinga ved Volda sjukehus må difor oppretthaldast på det nivå den har i dag. Primært er det ønskjeleg å oppretthalde sjukehuset i Volda slik det er i dag. Dersom utviklinga, både fagleg og personellmessig, medfører at det ikkje er mulig å oppretthalde deler av den akuttkirurgiske nattberedskap, vil modell B vere å foretrekke. Modell B Akuttberedskap 24 timar/7 dagar: indremedisin, anestesi, føde/gynekologi, ortopedi. 5 døgnsport: kirurgi/blautdelskirurgi - beredskap for inneliggande pasientar. For Kommunene er det av overordna viktigheit at ein får ei utvikling i foretaket som medfører breiare samanhandling og meir utadretta verksemd over for kommunene, samstundes som kommunen får både eit økonomisk, fagleg og personellmessig grunnlag for å løyse sine oppgåver. Fosnavåg, Rune Sjurgard Roger Kvalsvik Sakshandsamar: Bjørn Martin Aasen