KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR OG IDRETT ASKØY KOMMUNE - FRÅSEGN FRÅ HORDALAND FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak Arkivnr. 713.T04 Saksh. Haugland, Tone Stedal, Spjeld, Britt Karen, Aune, Anne, Golten, Elin, Berge, Vigdis, Tryti, Anna Elisa Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR OG IDRETT ASKØY KOMMUNE - FRÅSEGN FRÅ HORDALAND FYLKESKOMMUNE SAMANDRAG Formannskapet i Askøy kommune vedtok 23. november 2010 oppstart av arbeid med kommunedelplan kultur og idrett, og 7. mai 2013 å sende planforslag til kommunedelplan kultur og idrett på høyring. Hordaland fylkeskommune har fått utsett frist for å kunne nå politisk handsaming av planen. Kommunedelplanen omfattar heile kultur- og idrettsfeltet. Den erstattar kommunedelplan for idrett og friluftsliv ( ), kulturskoleplan ( ) og biblioteksplan ( ). For desse fagområda vert det utarbeidd temaplanar i tillegg til kommunedelplanen for kultur og idrett. Den er, slik plan- og bygningslova krev, forankra i kommuneplanen sin samfunnsdel ( ) og arealdel ( ), og vil vera eit styringsdokument for årleg arbeid med handlingsprogram og budsjett, samt for kommunen sine prioriteringar og satsingar i planperioden. I denne saka legg fylkesrådmannen fram forslag til fråsegn frå Hordaland fylkeskommune. FORSLAG TIL VEDTAK Kultur- og ressursutvalet vedtek fråsegn til Kommunedelplan for kultur og idrett for Askøy kommune. Rune Haugsdal fylkesrådmann Anna Elisa Tryti fylkeskultursjef

2 FYLKESRÅDMANNEN, : Formannskapet i Askøy kommune vedtok 23. november 2010 oppstart av arbeid med kommunedelplan kultur og idrett, og 7. mai 2013 å sende planforslag til kommunedelplan kultur og idrett på høyring. Kommunedelplanen omfattar heile kultur- og idrettsfeltet. Den erstattar kommunedelplan for idrett og friluftsliv ( ), kulturskoleplan ( ) og biblioteksplan ( ). For desse fagområda vert det utarbeidd temaplanar i tillegg til kommunedelplanen for kultur og idrett. Den er, slik plan- og bygningslova krev, forankra i Kommuneplanen sin samfunnsdel ( ) og arealdel ( ), og vil vera eit styringsdokument for årleg arbeid med handlingsprogram og budsjett, samt for kommunen sine prioriteringar og satsingar i planperioden. Visjonen for kultur og idrett er at «Askøy kommune skal sjølv og saman med lag, organisasjonar og enkeltpersoner, arbeide for å bevare, styrke og utvide eksisterande kulturliv for derigjennom å skape oppleving, trivsel og helse for alle alders- og befolkningsgrupper». Målet er å leggje til rette for eit mangfaldig og rikt tilbod av kultur- og fritidsaktivitetar. Satsingsområda er folkehelse og tenester til barn og ungdom. Planen skildrar nå-situasjonen, drøftar utfordringar og moglegheiter og skildrar ønskja utvikling. Dette vert summert i ein handlingsdel med målsetjingar, strategi og prioriterte tiltak innan 12 ulike fagområder. Det er ikkje sett opp konkrete fristar for gjennomføring eller økonomiske konsekvensar for alle tiltaka, men planen synleggjer eit sterkt behov for auka midlar og indikerer også ein vilje til monaleg auke i midlar til kulturfeltet. Hordaland fylkeskommune meiner at Askøy kommune med denne planen har starta eit godt og viktig arbeid. Planen vil kunna legga eit godt grunnlag for ei positiv utvikling av kultur og idrettsfeltet. Det er positivt at arbeidet er sett i samanheng med ei satsing på barn og unge og folkehelsearbeidet. Med den nye folkehelselova bør kultur og idrettsfeltet ha ei sentral rolle i arbeidet med m.a. samhandlingsreforma. Askøy er midt inne i omfattande transformasjonar med sterk befolkningsvekst og utbygging. «Samfunnstransformasjonar. Endringar i busetnad og infrastruktur» er eitt av fire hovudtema i den regionale kulturplanen som no er under arbeid. Hordaland fylkeskommune ønskjer å ha fokus på korleis kulturpolitikken skal møta dei store demografiske endringane som vil koma i planperioden ved å kvalitetssikra samfunnsutviklinga med kultur. Kva følgjer gjev samfunnsendringane for kunst- og kulturproduksjon og formidling, arenautvikling, idrett og friluftsliv, kulturminnevernet, arkiv og bibliotek? I arbeidet med den regionale kulturplanen er det på dette temaet eit fysisk grep for kulturpolitikken, det vil seia at urbanisering, stadutvikling og arkitektur er viktige tema. Hordaland fylkeskommune vil tilrå at eit slikt overordna perspektiv vert innarbeid i den nye kommunedelplanen for kultur og idrett for Askøy kommune. 1. Allmenn kultur Planen erkjenner at dei økonomiske rammene for fleire tilskotsordningar på Kulturfeltet er for låge, og ønskjer å justere opp desse. Kommunen tykkjest lydhør for det som skjer innan både det frivillige og profesjonelle kulturlivet på Askøy, og ser konstruktivt på korleis den aktivt kan stø opp under gode initiativ. Det frivillige arbeidet er særs aktivt i Askøy, men kommunen legg i planen også vekt på at det også er eit miljø av profesjonelle kunstnarar kommunen vil jobbe meir for å legge til rette for. Det er positivt at kommunen ønskjer å utnytte ressursane betre ved samarbeid. m.a. ved å sjå ulike deler av kulturaktiviteten - t.d. som Den kulturelle skulesekken(dks) og Askøy-kunstnarane i samanheng. 2

3 Hordaland fylkeskommune ser også svært positivt på at ein gjennom denne planen ønskjer å opprette eit kommunalt tilskot til DKS for å kunne utvikle ordninga lokalt. 2. Barn og unge Planen syner vilje til å ta tak i dei utfordringane som er knytt til å skapa meiningsfull fritid for born og unge. Dette er eit særs viktig politikkområde, og planen skisserar ei rad gode og viktige tiltak. Det er viktig at Askøy kommune er budd på å stilla til rådvelde dei naudsynte økonomiske ressursane dersom planen sine ambisjonar skal verta innfridde. Hordaland fylkeskommune ser også svært positivt på og med interesse på prosjektet «Fritid med bistand». Dette punktet vert også omtalt under fleire av dei andre punkta. 3. Fagområde bibliotek I planen er det framheva at folkebiblioteka har til oppgåve å fremja opplysning, utdanning og anna kulturell verksemd, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre media gratis til disposisjon. Folkebiblioteka skal vere ein møteplass og arena for offentleg samtale og debatt. Dette er i tråd med endringa i Biblioteklova, som blei vedteke i Stortinget 17. juni Formålsparagrafen i lova gir ei tydleg ramme for kva funksjonar og bibliotektenester innbyggjarane i kvar kommune kan forvente seg ved at den også reflekterer biblioteka sin møteplassfunksjon og ansvar for aktiv formidling av kunnskap og kultur. Endringane i lovteksten er også med på å styrkje folkebiblioteka sitt samfunnsoppdrag. Hordaland fylkeskommune er glad for at samarbeidet «Bibliotek i Vest» vert nemnd i planen. Fylkeskommunen har vore med og støtta samarbeidet gjennom prosjektet «Biblioteklandskap i endring». I planen kjem det godt fram dei store utfordringane biblioteka står ovanfor og kva moglegheiter det gir, når stadig meir av innhaldet i biblioteket blir digitalt, t.d. e-bøker. Likeeins at bibliotekrommet må tilpassast ny tid og nye/endra oppgåver 4. Frivilligsentralen Eit tettare samarbeid mellom frivilligsentralen og alle frivillige organisasjonar kan gjere terskelen for å inkludere fleire i medlemsbaserte aktivitetar lågare. Dette kan redusere sosiale skilnader i samfunnet og gje ein viktig sosial meirverdi om ei får til eit samhandling med klåre ansvars- og rollefordeling. Hordland fylkeskommune ser eit stort potensiale for frivilligsentralen, med den mengda av frivillege organisasjonar Askøy har og med det presset på oppgåver og offentleg infrastruktur befolkningsveksten gjev. Planen er tydeleg på at eit auka engasjement er ønskjeleg, men krev tilgang til større lokale og auka ressursar. 5. Idrett og friluftsliv Hordaland fylkeskommune vil minna om følgjande sentrale dokument: Statlege føringar - Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (V-0732) Hordaland fylkeskommune gjer merksam på at tilskotsordninga for mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg vert avvikla frå 2014 på basis av endringar i den nye idrettsmeldinga (Meld.ST. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen. - Nasjonal transportplan med sykkelstrategi og gåstrategi - Nasjonal strategi for eit aktivt friluftsliv og Nasjonal handlingsplan for statlig sikring av friluftsområder ( ) vert etter planen vedteken i august I tillegg bør Helsedirektoratet sine tilrådingar om 60 minutt dagleg fysisk aktivitet for barn og unge og 30 minutt dagleg fysisk aktivitet for vaksne inkluderast med konkrete tiltak i planen. Regionale: - Kartlegging og verdsetting av regionale friluftsområde i Hordaland (2008) Kommunedelplan for kultur og idrett skal erstatte kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Såleis bør det presiserast når temaplanen for idrett og fysisk aktivitet skal ferdigstillast og kva status denne 3

4 temaplanen får. Friluftslivsaktivitetar er eit prioritert område i kommunen, og friluftsliv bør inkluderast i tittel på temaplanen for å understreke kor viktig feltet er. Høyringsutkastet til kommunedelplan kultur og idrett bør innehalde ei evaluering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ( ), der det vert gjort greie for status for kommunale anlegg knytta til idrett/fysisk aktivitet som var skissert i planen. Kommunedelplan kultur og idrett løfter fram mange viktige tema ulike stader, men manglar ei gjennomgåande forankring av fleire viktige tiltak. T.d. står det på s. 30 at gang- og sykkelvegar er for lite utbygd utan at det vert følgd opp andre stader i planen. Det same gjeld fokus på å utvikle nærmiljøanlegg knytta til skular og universell utforming. Ingen slike tiltak er førte opp på Handlingsplanen for anlegg og områder eller på langsiktig handlingsplan (12 år). Innleiingsvis står det i planen «en ung befolkningsvekst og nye aktivitetstrender stiller krav til oppdaterte og nye anlegg» og «friluftsaktivitet er et prioritert område i Askøy» (s. 5). Sett i lys av dette er det relativt få anlegg (3 ordinære og 5 nærmiljøanlegg) som er forankra i planen. Det er ført opp eit nærmiljøanlegg for friluftsliv. For å sikre gode oppvekstmiljø for barn og unge, tilrår vi å lage aktivitetsparkar der ein tilrettelegg både for organisert og eigenorganiserte aktivitetar i nærmiljøet. Det er ikkje sett opp konkrete fristar for gjennomføring eller økonomiske konsekvensar for tiltaka. Planar for drift og vedlikehald av eksisterande og planlagde anlegg bør konkretiserast. Det er veldig positivt at Askøy kommune dei seinare åra har kartlagt og verdsett lokale friluftsområder. Ein plan for sikring av prioritere områder (inklusiv grøne korridorar og turløyper i nærleiken til der folk bur) bør vere ein del av denne kommunedelplanen. Askøy har 14 friluftsområder som er sikra i perioden 1961 til Sikring kan gjerast ved å søke om støtte frå statlege midlar (100% om eit område er regionalt viktig eller 50% om lokalt viktig område) eller omgjerast til statleg sikra område. Kartlegging og verdsetting av regionale friluftsområde i Hordaland (2008) hadde som siktemål å skaffa eit betre kunnskapsgrunnlag for arealplanlegging og arealforvaltning i fylket. På Askøy vart 14 område kartlagt, og 10 av områda vart kategorisert som viktig eller særs viktig regional verdi for friluftsliv. Denne kartlegginga er eit viktig dokument for planen og bør vere med som ein del av grunnlaget for arealdisponering for friluftsliv. Meir informasjon om dette prosjektet finn ein på fylkeskommunen sin nettstad: Det kan vere nyttig å involvere Bergen og Omland Friluftsråd i dette arbeidet, og i prosessen med å lage gode forvaltingsplanar i høve til drift, vedlikehald og nyinvesteringar på sikra friluftsområder. I den samanheng bør trong for parkeringsplassar og lys knytta til turløyper vurderast. Fokus på universell utforming av turløyper og friluftsområder er viktige bidrag for å kunne få fleire til å bruke dei tilrettelagte areala. Friluftsområda på Askøy er også viktige for innbyggjarar frå Bergen og andre nabokommunar. Fjerning av stengslar i strandsona og oppfølging av 17 kommunale kaier som er aktuelle for bruk til friluftsliv (s. 17), er viktig å følgje opp under handlingsprogrammet. Tilrettelegging for auka bruk av sykkel er eit viktig middel for å auke den daglege aktiviteten. Dette gjeld spesielt i tettbygde strøk og i nærleiken av skular, idrettshallar, butikkar m.m. som kan nåast med sykkel. Her bør ein spesielt sørgja for samanhengande tilrettelegging for sykkel med høg kvalitet. Til grunn bør ein leggja statens vegvesen sin handbok for sykkeltilrettelegging ( sjå: Innspel frå sykkelklubb og aktive transportsyklistar kan og vere nyttig ved planlegging og gjennomføring. Tilrettelegging i form av gode parkeringstilhøve for sykkel på idrettsanlegg, skular, butikkar, kollektivknutepunkt er og viktig. Enkel tilrettelegging for terrengsykkelløyper i kystnær natur i form av merka singeltracks kan og vere ei moglegheit til å trekkje til seg tilreisande som ynskjer å bruke terrengsykkel som aktivitet. Klatring er ikkje nemnd i planen. Askøy har eit etablert felt for klatring, sjå og høve til å utvikle fleire felt. Hordaland fylkeskommune stiller seg positive til å etablere ein felles utstyrsbank med idrett og friluftslivsutstyr t.d. i samarbeid med skule. Direktoratet for naturforvalting vil dei neste 10 åra satse på nærfriluftsliv gjennom ein nasjonal handlingsplan for sikring av friluftsområder og strategi for eit aktivt friluftsliv. Desse dokumenta er vert truleg vedteken i august Det er bra at Askøy kommune planmessig arbeider for at funksjonshemma og fleirkulturelle skal får ein aktiv kvar dag. Hordaland fylkeskommune ber kommunen vurdere å også inkludere arbeid med 4

5 personar innan psykisk helsevern i denne planen (står i budsjettramma men ikkje i tekstdelen). Fylkesrådmannen syner til samarbeid m.a. med Camp Herdla i september Dette er eit viktig regionalt aktivitetsarrangement for denne målgruppa. Andre aktuelle samarbeidspartnar for å utvikle ein aktiv kvar dag på Askøy kan vere: - Askøy Turlag - Askøy Jeger og fiskeforening ( - Askøy Sportsdykkerklubb ( - Bergen klatreklubb 6. Kulturminnevern, museumssamlingar og arkiv Høyringsutkastet til kommunedelplanen for kultur og idrett viser at Askøy kommune er medviten om sitt ansvar for kulturminne i kommunen. Hordaland fylkeskommune ser det som svært positivt at kommunen skal få vedtatt og rullert kulturminneplanen som ein har arbeida med i fleire år. Ein god kulturminneplan er eit godt verkty i kommuneplanlegging. Ein kulturminneplan kan vere med å framheve områder som kan brukast i formidling og turistverksemd, eller områder som bør takast vare på grunn av lokal, regional eller nasjonal verdi. Hordaland fylkeskommune saknar ei tilvising til St. meld. nr. 16 ( ): Leve med kulturminner. Denne stortingsmeldinga legg føringar for kulturplanen og sjølvsagt også for kulturminneplanen. Kommunen har lista opp fleire sentrale utfordringar innan kulturminnevernet. Vi vil vidare peike på dei utfordringane Askøy har med stor årleg befolkningsvekst og press på arealressursane i kommunen. Her er det verdt å merke seg at det i St. meld. nr. 16 ( ): Leve med kulturminner er eit nasjonalt mål at det årlege tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø ikkje skal overstige 0,5 prosent innan Der er særleg positivt at kommunen ønskjer å tilsette ressurs innan praktisk vernearbeid. Kommunen bør også sjå på korleis ein kan auke kompetansen generelt om kulturminnevern, særleg med tanke på arealplanar og byggesaker i kommunen. Her er det viktig at kommunen vedtar kulturminneplanen og at denne vert eit godt verkty i plan- og byggesaker. Høyringsutkastet legg med rette vekt på kor viktig det er å ta vare på kjende kulturminne som Bergen kringkastar og torpedobatteriet på Herdla, og at ein bevarer kulturmiljøet i Strusshamn. Vi saknar ein kort og generell omtale av kulturminna på Askøy, då særleg dei forhistoriske kulturminna som ikkje er nemnd. Ein bør i planen få fram at kulturminne er ressursar i samfunnsutviklinga, og betre få fram at strategiar for bevaring er det same som vidare sikring av kjelder til oppleving, kunnskap og verdiskaping. Ein lyt endå tydelegare få fram at dei lokale kulturhistoriske kvalitetane er fellesgode, og at det ikkje treng å vere motsetnadar mellom bevaring og næring, men at bevaring kan vere synonymt med ressursutvikling. Eit døme på dette er når kommunar legg til rette for at ein kan skape ny næring i gamle bygg. På den måten sikrar ein bevaring gjennom bruk. Ein kan med fordel peike på at kulturminne kan knytast opp mot ulike sider i samfunnsutviklinga, som friluftsliv, reiseliv, den kulturelle skulesekken og næringsutvikling. Ved å trekkje verneperspektivet endå tydelegare inn i ulike sider ved samfunnsutviklinga og planarbeidet i Askøy kommune, kan ein styrkje det lokale medvitet omkring viktige kulturminne og kulturmiljø i kommunen. Hordaland fylkeskommune er nøgd med at planforslaget ser på private samlingar som ein ressurs, og at ein vurderer ulike alternativ med omsyn til Herdla museum - særleg alternativet med å ta området meir aktivt i bruk i formidling. Hordaland fylkeskommune ser det som positivt at historisk fotomateriale er samla inn, og at noko er digitalisert. Likeeins er det positivt at kommunen har trygg oppbevaring av innsamla arkivmateriale frå foreiningar og lag. Privatarkiv er arkiv frå alle typar ikkje-offentleg verksemd: privatpersonar, lag og organisasjonar, verksemder innanfor tenesteyting, samferdsle, produksjon, osb. Slike arkiv kan 5

6 innehalde informasjon av stor verdi for enkeltpersonar, lokalsamfunn og for samfunnet som heilskap. Private og offentlege arkiv blir skapt i samhandling mellom offentlege og private samfunnsaktørar og utgjer såleis integrerte delar av eit felles samfunnsminne. Men medan offentlege arkiv systematisk blir bevart og gjort tilgjengelege for samtid og ettertid, blir privat arkivmateriale bevart i relativt lite omfang og tilfeldig. Dette fører til at mykje viktig samfunnsdokumentasjon går tapt for alltid. Askøy kommune er klar over at det er ei stor utfordring å få i gang meir målretta arbeid med innsamling, systematisering og tilgjengeleggjering av innsamla arkivmateriale frå askøysamfunnet. Hordaland fylkeskommune ser positivt på Askøy kommune i sine planar for arbeidet med lokalhistorisk arkivmateriale, men ser behovet for ressursar og kompetanse (arkivkunnskap og lokalkunnskap). Hordaland fylkesarkiv er koordinator for privatarkivarbeidet i Hordaland, og kan kontaktast for rettleiing om arbeidet. Interkommunalt arkiv i Hordaland (IKAH) er eit anna fagmiljø i fylket. IKAH tilbyr tenester innan dokument- og arkivforvalting. Hordaland fylkeskommune vil støtte planane om at det blir oppretta eit lokalhistorisk arkiv, og at dette lokalhistoriske arkivet kan knyttast til lokalsamlinga ved biblioteket. 7. Kulturskulen Hordaland fylkeskommune ser det som svært positivt at denne planen legg føringar for ei offensiv utvikling av kulturskulen. Små stillingar og difor lite stabilitet i lærarstab er eit velkjend problem i kulturskular. Fylkeskommunen stiller seg bak at Kulturskulen skal ha ei breiare rolle i det lokale kulturlivet. Dette vil gje betre utnytting av den kompetansen som ligg i kulturskulen. Saman med ei betre utnytting av det interkommunale samarbeidet, er dette ein god veg også for å sikre betre fleksibilitet, kontinuitet og betre kvalitet på lærarar. Fylkeskommunen merker seg også at det er sett opp ei auke på heile gjennom ein fireårsperiode til fleire elevplassar i kulturskulen. 8. Strusshamn kultursenter Hordaland fylkeskommune ser på satsinga på Strusshamn kultursenter som eit spanande initiativ, og som eit pilotprosjekt med overføringsverdi til andre kommunar. Det vart difor løyvd midlar til oppstarten av dette gjennom Kulturelt utviklingsprogram, i tillegg til enkeltløyvingar knytt til restaurering av bygningar. 9. Kulturtiltak for funksjonshemma og flyktningar Det er positivt at planen tek opp dette temaet. Det er viktig at kommunen har ein medviten politikk på dette, m.a. slik planen seier med å aktivt bruke flyktningar og innbyggarar med fleirkulturell bakgrunn både som deltakarar, utøvarar og styremedlemmer o.a. Å etablere ei ordning med kontaktpersonar og tilretteleggarar innan det frivillige organisasjonslivet, kombinert med støtteordningar, er ein god veg å gå for å betre deltakinga i organisasjons- og kulturlivet både for flyktningar, andre med fleirkulturell bakgrunn, og andre menneske som av ulike andre grunnar treng tilrettelegging for å kunne delta. Når det gjeld universell utforming, er tanken at dette omsynet skal gjennomsyra alle samfunnsområde. Såleis må dette omsynet takast med innafor alle plantema. Hordaland fylkeskommune vil minna om fylkesdelplanen Universell utforming. Deltaking for alle ( ). Arbeidet med Universell utforming skal bli vidareført i den regionale folkehelseplanen. 10. Kulturhus Hordaland fylkeskommune ser det som positivt at Askøy kommune har tatt meir ansvar for ulike, mindre kulturhus rundt i kommunen. Fylkeskommunen ser det også som svært positivt at kulturhus står sentralt i senterutviklingstenkinga i Kleppestø og vidareutviklinga av kommunen. Det vil i denne prosessen vere svært viktig med god planlegging og behovsanalyse. Som regional aktør er fylkeskommunen oppteken av at kommunen analyserer behov ut frå nærleiken til Bergen med sitt store tilbod, og ser korleis ein eventuelt kan komplementera dette, kva rollefordeling kulturhuset på Kleppestø skal ha både i høve ulike kulturhus 6

7 ute i dei ulike delane av kommunen og i høve til Bergen og andre nærliggande kommunar. Det er viktig å vekte fordelinga av lokale og regionale funksjonar. Her må ikkje eksterne finansieringsordningar styre planlegginga, men ei grundig og realistisk funksjonsanalyse i konseptuviklinga. Det er i denne samanheng svært viktig å tenkje svært langsiktig i høve både kommunesamarbeid og moglege endringar i kommunestruktur. Hordaland fylkeskommune vil tilrå ei sterk bevisstheit i høve den estetiske utforminga av bygningar og arkitektur og uteområde. Med ein spektakulær arkitektur, vil Askøy kommune kunne få eit symbolbygg med viktig ikonfunksjon for kommunen. 11. Kulturbasert næring og reiseliv I samband med kultur og reiseliv bør kommunen sjå på landskap og kobling mellom turløyper og kulturminne/kulturformidling som ressursar som kan nyttast både i regional og nasjonal turistverksemd, og til lokal formidling. Kommunen kan og sjå på moglegheiter for ny næring i gamle bygg som ein del av både utvikling i næring og vedlikehald av kulturminne. 12. Samarbeidsprosjekt Interkommunalt kultursamarbeid (IKKUS) Hordaland fylkeskommune er svært positiv til dette interkommunale samarbeidet. Det er likevel viktig å sondra mellom kulturpolitiske felt som ligg til den einskilde kommune og kulturpolitiske felt som er særleg eigna til interkommunalt samarbeid. Ein må unngå at kulturpolitikk vert løfta vekk frå dei einskilde kommunestyra, som i samsvar med kulturlova har klåre ansvar på dette feltet. Det bør derfor formulerast klåre mandat for samarbeidet, med vedtak i dei respektive kommunestyra. Nytta målmedvete, kan interkommunalt kultursamarbeid medverka til gode fellesløysingar, arbeidsdeling og ressursutnytting til beste for innbyggarane. 7