GNR. 70 SKOGVOLD Skogvold i de eldste tider 1700-tallet

Transkript

1 GNR. 70 SKOGVOLD Gården Skogvold ligger innerst i Bessfjorden, på dens nordlige side. I sør grenser gården mot gnr. 69 Botn lille, mens grensa i nordøst går mot gnr. 71 Sommerset. I nordvest og vest er Skogvold omkranset av fjeldene Bogveten [523 m] og Kopparen [292 m]. Gårdsnavnet Skogvold stammer fra eldre tid, og går igjen i kildene tilbake til starten av 1600-tallet. Etter den store skogbrannen i 1763 har navnet mistet mye av sin betydning, da her tidligere var tjukk skog i utmarka. Jordsmonnet på gården består av mineraljord fra isavleiring på tidligere havbunn, med sterke innslag med annen forvitringsjord og områder med organisk jord. Skogvold blir derfor ansett for å ha middels til høy bonitet. Skogvold i de eldste tider Som de andre gårdene i ytre Tysfjord var Skogvold bosatt av samiske gårdbrukere fram til om lag 1600 e.kr. Vi har ingen arkeologiske fornminner som forteller oss om noen konkret aktivitet på gården. Dette skyldes trolig ikke mangel av gårdbrukere, men at den samiske driftsformen ikke satte varige spor etter seg i landskapet. Fra 1600 til 1660 dukker ikke Skogvold opp i sjøfinneskattemanntallet, noe som styrker mistanken om at gården ikke hadde faste brukere. Ved landkommisjonens arbeid i Tysfjord i 1661 var Schovold oppført som kongens eien-dom, og taksert til 2 pund. Oppsitter på gården var Berendt Philipsen. Også i krongods- og skattemanntallet i 1664, og i leilendingemanntallet for 1667 ble Berendt oppført med 2 pund i Skogvold. Ved matrikuleringa av eiendommen i 1667 var skylda landskylda blitt redusert til ½ våg [1 ½ pund]. På plassen kunne det såes 1 tønne korn, og antallet husdyr ble anslått til 5 kyr, 3 kalver, 6 sauer, 3 geiter og 1 hest. Ut fra husdyrholdet og de ulike skattene som ble innkrevd forstår vi at Berendt Phillipsen drev en omfattende gårdsproduksjon. I 1667 ble det krevd inn både krigsskatt, kornskatt og osteskatt. Vi kjenner ikke detaljene rundt den første brukerfamilien i Skogvold. Men skattelistene forteller oss at Berendt Phillipsen betalte skatt fram til 1675, men gikk trolig bort samme år, for i 1776 finner vi at Berendt Phillipsens enke var oppsitter og ansvarlig skattebetaler i husstanden. Etter Berendt ble Niels Isachsen Shoufvold ny bruker på plassen. Fra 1682 overtok han 18 skilling av bruket, mens han i jordeboka for 1684 og 1685 er oppført med 2 pund i Skogvold. Niels tid på gården tok slutt i 1697, hvor vi samme år finner at enka etter ham er skattebetaler. Det tok likevel ikke lang tid før en ny oppsitter var på plass. 13. juli 1697 mottok Christen Larsen bygsel på Skogvold mot 2 pund fisk i landskyld. For seddelen måtte Christen betale 3 riksdaler 1 ort og 8 skilling tallet Gjennom de neste tjue årene går Christen Larsen igjen i de mange skattelistene fra perioden. En viktig årsak til at kongen hadde en økt frekvens på sinne innkrevde skatter skyldtes Den store nordiske krig. Mens skattekravene i mange tilfeller medførte at gårder ble lagt øde, var de økonomiske forholdene i Skogvold bedre. I 1712 fikk Christen og kona Inger Amundsdatter datteren Kirsten. Ved matrikuleringa i 1723 var eiendommen fremedles et krongods taksert til 2 pund. Plassen hadde skog med brensel, men ringe fischeland. Jorda hadde gode solforhold, men den var våt, myraktig og steinete. Den var derfor ansett som dårlig egnet til korndyrking. Her kunne såes 1 tønne blandkorn og ½ tønne på hvilelandet. Av middelmådig blandkorn kunne man dermed høste 1 tønne og 7 skjepper. Høydyrkinga var ellers god. Fra innmarka kunne Christen Larsen i et normalt år høste 14 lass høy. Dette ga rom for å holde 5 kyr, 2 kalver, 18 sauer og 1 hest. Hvor lenge familien drev gårdsbruk i Skogvold vet vi ikke, men fra starten av 1750-tallet var det slutt. Årstallet 1755 markerer starten på en 1

2 ny epoke i gårdens historie. Dette året ble eiendommen bygslet bort til to oppsittere, noe som for ettertida befestet flerbruksstrukturen på lnr Ved sommertinget 20. juni 1755 ble Ole Hansen tildelt bygsel på en part i Shcougvold av fogd Hysing, men bare to år etter overtakelsen ble han erstattet av Ole Olsøn. Ved høssttinget 12. oktober 1755 ble Hysings bygsel på de siste 1 pund i gården tildelt Anders Olsen. Anders var gift med Berit Sørensdatter fra Hellandsåsen i Hamarøy. Knapt ti år etter at paret overtok bygselen på gårdparten ble de skyldige i en av de mest alvorlige handlingene i Skogvolds historie. Skogbrann 11. juni 1763 brøt den største skogbrannen i Skogvolds historie ut ved at oppsitterne på gården mistet kontrollen på en bråtebrann. Ildspåsettelsen hadde bakgrunn i at den tjukke skogen på eiendommen var til plage når husdyrene skulle på beite. Skogen var så tjukk at dyrene kunne komme langt på avveie. Berit Sørensdatter hadde derfor sett for seg at han kunne la store deler av krattskogen brenne ned, men at tømmerskogen skulle skånes. Så ble ikke tilfelle. Takket være særdeles tørt og fint sommervær, og kraftig vind, kom brannen raskt ut av kontroll. I tingboka kan vi lese at brannen varte i nesten tre dager, hvor ilden gikk oppover fjellryggen ungefær av lengde en fjerdings vei og av bredde 3 til 4 børseskudd. Av lagrettsmannen ble det videre tilført at det kun var et kraftig regnskyld som forhindret brannen i å antenne nabogården Storjord. Ved høsttinget i Lødingen i 1764 erklærte både Anders Olsen og Berit Sørensdatter at de nu nok skjønner at betydelig forseelse fra deres side er skjeed. Ved den anmeldte skogild, men da samme er skeed etter en gammel uskikk i bygden og vanvittighet, bad de at ingen dom over dem måtte fattes med bakgrunn i deres fattigdom og deres små umyndige barns skyld. Deres bønner ble ikke hørt, og med klar tale til allmuen, ble familien idømt ei bot på 4 riksdaler for å ha brent ned kongens skog. Domsavsigelsen ser ut til å ha hatt preventiv effekt, for brannen i 1763 ble den siste av sitt slag i Skogvold. Til tross for domfellelsen fikk ikke Anders Olsens større ripe i lakken enn at han 28. april 1772 ble oppnevnt som lagrettsmann ved lagtinget i Steigen. Skogvold selges 28. november 1787 ble den ene halvparten av jorda i Skogvold solgt til Willum Jacobsen Lind i Kjøpsvik. 7. oktober 1788 mottok han så formelt kongeskjøte på den 1 pund store parten til 19 riksdaler. Willum drev ikke gården selv, men bygslet den videre til leilendinger. Vi vet ikke om gården var bebodd fra starten av, men fra 16. desember 1790 ble Hans Christophersen oppsitter på plassen. Hans f. 1753, var født og oppvokst i Hamarøy, og som enkemann giftet han seg i 1787 med Ellen Marie Johannesdatter fra Tysnes. Det var trolig gjennom kontakten med sine svigerforeldre at Hans kom over Lind-familiens ledige bygsel. I Skogvold ble paret foreldre til barna; Johannes f. 1787, Christense Elisabeth f. 1791, Andreas f. 1794, og Ingbor Bertina f Familien drev den ene parten i gården fram til om lag 1800, da de bosatte seg på Skarberg. I løpet av 1780-tallet ble ikke bare 1 pund i Skogvold solgt til Lind-familien. Gården opplevde samtidig at den gjenværende statseide jorda skiftet bruker. 10. mai 1786 mottok Paul Christensen fogd Arnkjels bygsel på 1 pund i Schougvold. Paul f. 1747, ble gift med Anne Margrethe Amundsdatter fra Ulvika samme år som gården ble overtatt. Ekteskapsinngåelsen var Pauls første, mens Anna Maria var enke og mor til tvillingene Peder og Ane Maria Pedersen f. ca Sammen drev de gårdsdrift og fiske her uten å få felles barn. 2

3 1800-tallet Ved folketellinga i 1801 hadde Skogvold to oppsittere, Paul Christensen og Ane Maria Amundsdatter, og Hans Pedersen. Både Paul og Hans ble registrert som bonde og gaard beboer. Dette gir oss ikke mer informasjon enn at vi må anta at den gamle driftsformen, hvor man kombinerte korndyrking, husdyrhold og utnytting av skogens ressurser, var bevart fra tallet. I 1801 var det i alt bosatt syv personer på Skogvold. Matrikkelforarbeidet fra 1802 resulterte i følgende beskrivelse av plassen: Schougvold, med skyld 2 pund, har 2 opsidere. Ved gaarden ingen særdeles herligheder, derfor ansættes den til middelværdie, 66 riksdaler. Etter lov av 17/ ble matrikkelen reforhandlet i I den forbindelse ble Tysfjordgårdene gjennomgått mer detaljert. Forhandlingsprotokollen forteller at den 2 pund store gården hadde to bruk, som var både statens og proprietærgods. Dette vil i praksis si at lnr. 250 a fremdeles ble drevet av leilendinger under staten, mens lnr. 250 b ble drevet av oppsittere under Lindfamilien i Kjøpsvik. I 1820 var utsæden i Skogvold på ½ tønne rug og 2 tønner bygg, som ga 3 fold. Av husdyr hadde de to brukene 1 hest, 5 kyr, 2 kalver og 24 småfe. Ellers ble det nedtegnet at jordbunnen var fuktig og steinete. Utmarksbeitet var dårlig, og det fantes ikke tilstrekkelig med brensel her. Gården ble derfor gitt proporsjonstallet 6, noe som rangerer den til middelverdi blant gårdene i de ytre delene av Tysfjord. I 1820 var Peder Pedersen oppsitter på det statseide lnr. 250 a, mens det er uklarhet om Hans Pedersen fremdeles drev lnr. 250 b. Fra 7. september 1827 var det i alle fall klart for at Sivert Nilsen skulle ta over bygselen på 1 pund i Jacob Linds bruk. Ti år senere sto plassen ledig, og 18. september 1937 mottok Johannes Nielsen Jacob Linds bygsel på 1 pund i Skogvold. Etter denne overtakelsen finner vi at landskylda på gården ble oppjustert fra 1 pund til 1 pund 2 ort 1 skilling for hvert bruk. En konsekvens av dette ble at Peder Pedersen på lnr. 250 a måtte signere en ny avtale med staten. 13. mai 1841 ble bygselsseddelen, på vegne av staten, signert av fogd Koch. Over de neste tiårene skulle driftsmønsteret på gården forbli uendret. Fiske og gårdsdrift var de sentrale næringsveiene. Selv om gårdsnavnet skulle tilsi at her kunne være gode forhold for tømmerdrift, hadde Skogvold i denne perioden ingen skog av verdi. Dette kom av den fatale brannen i 1763, hvor alt verdifullt tømmer hadde gått med. I siste halvdel av 1800-tallet opplevde også her overgangen fra en normaltilstand med leilendinger til at brukerne ble selveiende bønder. SKOGVOLL MIDTRE Gnr. 70 Bnr. 1 med 1,06 mark i skyld Matr.nr. 151 L.nr. 250 a med 2 ort 1 skilling i skyld Gammel skyld 1 bismerpund Gårdshistorie for Skogvold Lnr. 250 a i Skogvold var en av statens siste salg i Tysfjord. Fram til midten av 1870-tallet ble den drevet av leilendinger, som betalte sine avgifter direkte til staten. En av de mest markante brukerne på tallet var Peder Pedersen, som drev bruket fra 1820-tallet fram til sin død i Peder f. 1785, var sønn av tidligere brukere Peder Olsen og Ane Amundsdatter. I 1817 giftet han seg med Karen Daneilsdatter f. 1793, fra Botn. Paret slo seg ned i Skogvold, og fikk etter hvert en stor ungeflokk; Pernille f. 1818, Daniel f. 1820, Peder f. 1822, Paul Christian f. 1822, Malena Christina f. 1824, Hans f. 1826, Ole f. 1826, Andreas Olai f. 1829, Anne Marie f. 1830, Karen Anna f. 1833, Søren f. 1833, og Ane Bergitha f Etter Peders bortgang i 1848 ble drifta overtatt av hans sønn Daniel Pedersen f I 1856 ble han gift med Gurine Knudsdatter f. 1832, fra Modal i Hordaland. Etter ekteskapsinngålsen 3

4 etablerte paret sin egen familie på stedet, hvor de i de med årene fikk barna; Peder Berteus f. 1858, Kristine Helmine f. 1860, Andreas Nikolai f. 1862, Rasmus Ingemann f. 1864, Karen Dalia Sofie f. 1866, Knudt Martin f. 1868, Johan Konrad f. 1873, og Dina Bertine Amalie f tallet Herredsbeskrivelsen over Lødingen for 1863 beretter at Daniel Pedersen i alt hadde 22 mål dyrket åker og eng i Skogvold. Her ble det sådd ¾ tønne korn og satt 3 tønner poteter, som hver ga 3 og 4 fold. Gården ga for øvrig nok fôr til at familien kunne fø 1 hest, 3 kyr og 4 sauer. Dette til tross for at jorda var regnet for tunglendt og utmarksbeitet som utilstrekkelig. Herredsbeskrivelsen bekrefter også at skogen på eiendommen ikke hadde noen verdi. Ved folketellinga i 1865 finner vi fremdeles at familien var bosatt på gården. De holdt nå 1 hest, 3 kyr og 10 sauer, og hadde en utsæd på 1 tønne rug og 6 tønner poteter. I tillegg til Daniel, Gurine og fire av barna, var Gullik Pedersen f. ca 1811, bosatt på lnr. 250 a. Gullik livnærte seg som fisker, og losjerte hos familien i Skogvold. Fram mot juli 1875 mottok Daniel Pedersen kongeskjøte på lnr. 250 a for 75 spesidaler. Dermed var også den siste gårdparten kommet over i privat eie. Ved folketellinga samme år finner vi at Gurine og Daniel nå var foreldre til syv barn. Til tross for at ungeflokken hadde økt, var produksjonstallene fra gårdsdrifta de samme som ti år tidligere. Dette kom trolig av at blant annet de begrensede beitemulighetene ikke tillot en større husdyrstokk. Familien fortsatte drifta av lnr. 250 a som selveiende gårdbrukere og fiskere fram til 29. mai 1888, da Daniel Pedersen overdro skjøtet på eiendommen til sine sønner Peder Bertheus Danielsen og Andreas Nikolai Danielsen for 300,- kr. Til tross for de endrede eierforholdene fortsatte trolig Daniel som bruker av gården fram til sin bortgang i Norges matrikkel for 1891 oppgir likevel at Daniel fremdeles var bruker av gården, noe som vi forstår var en umulighet. Vi kjenner ikke bakgrunnen for salget, men 29. oktober 1897 valgte Peder Bertheus å selge sin part i bnr. 1 til Tobias Peder Jonassen for 650,- kr. Tobias f. 1863, var født og oppvokst på nabogården Botn i Tysfjord. I 1895 ble han gift med Dina Danielsen f. 1875, datter av tidligere bruker Daniel Pedersen. Fram til 1904 ble paret foreldre til barna; Johan Angell f. 1896, Ragna f. 1898, Alfred Kornelius f. 1901, og Karl Waldemar f Etter Dinas bortgang i 1904 ble enkemann Tobias i 1906 gift med Julianne Erntsen f. 1881, fra Storjord. Julianne og Tobias ble over de neste femten årene foreldre til; Dina Severine f. 1907, Mary Amalie f. 1909, Harald f. 1911, Anny Marie Therese f. 1914, Tore Johannes f. 1916, Maria Magdalene f. 1918, og Karl Waldemar f Tobias Jonassen.(Bilde utlånt av Helge Grønbech) På bakgrunn av det overnevnte finner vi i folketellinga for 1900 at bnr. 1 i Skogvold hadde to husstander, hvor Tobias og Dina og deres datter Ragna utgjorde den ene, mens Andreas Danielsen og kona Ida Pedersen utgjorde den andre. Mens Tobias både var gårdbruker og fisker, var Andreas kun sysselsatt innenfor fiskeriene. Det ulike behovet for dyrkingsjord ledet fram til den første delinga av jorda i Skogvold på nær 300 år. 4

5 Skogvold deles 12. juli 1900 ble det foretatt ei skylddelingsforretning over gnr. 70, bnr. 1. Her ble bnr. 3 Skogvoll vestre skilt ut fra hovedbruket med 0,53 mark i skyld, noe som i praksis betydde at eiendommen ble delt i to like stor bruk. Tobias og Dina ble eiere av hovedbruket, mens Andreas Danielsen ble sittende med bnr. 3. Eiendommen forble uforandret fram til 22. september 1934 da bedehustomta, bnr. 5 Betel, ble skilt ut med 0,01 mark i skyld. Skogvold i den nyeste tid Etter Dina Danielsdatters bortgang i 1904 ble skjøtet på bnr. 1 Skogvold midtre overført til enkemannen Tobias Jonassen den 16. januar Etter hans overtakelse skulle gården gå inn i en ny epoke. Blant annet banket det raskt voksende industrisamfunnet på hans dører. Etter en kongelig resolusjon av 28. oktober 1907 ble A/S Skandia Kobberværk gitt tillatelse til å erverve malmanvisninger, skjerp m.m. på eiendommen mot ei årlig konsesjonsavgift på 5000,- kr. Hadde man funnet større kobberforekomster i området rundt Kopparen ville trolig lokalsamfunnet gjennomgått ei radikal endring. Så skjedde ikke, men de gradvise stegene mot et nytt og moderne samfunn gikk sin gang. Her var blant annet utbygginga av veien fra Korsnes, via Botn, over Hamarøy sentral. I den spede begynnelse ble den enkelte grunneier tildelt ansvaret for vedlikehold av veistrekninga. Dette ble for første gang slått fast i ei erklæring fra kommunen datert 27. oktober Etter Tobias Jonassen Skogvolls bortgang i 1936 ble enka Julianne Skogvoll sittende igjen som eier og bruker. Ukjent av hvilken årsak, ble eiendommen beslaglagt av Statspolitiet i Tromsø 21. desember i krigsåret Etter krigen ble eierrettighetene gitt henne tilbake. 27. august 1946 valgte hun å overdra bnr. 1 til sin sønn Thore Skogvoll for 600,- kr. Fram mot 1950-tallet ble det skilt ut en rekke nye eiendommer på gården, og 5. september 1947 ble bnr. 8 Skogholt 2 skilt ut fra bnr. 1 med 0,01 mark i skyld. Her ble Johannes Grønbeck eier. Etter eiendomsmatrikkelen for 2009 var Thore Skogvoll fremdeles eier av den 0,52 mark store eiendommen Skogvoll midtre under gnr. 70 Skogvold. SKOGVOLL Gnr. 70 Bnr. 2 med 1,68 mark i skyld Matr.nr. 151 L.nr. 250 b med 2 ort 1 skilling i skyld Gammel skyld 1 bismerpund Som første part i gården ble lnr. 250 b Skogvoll solgt til Willum Jacobsen Lind i Eiendommen hadde da siden starten av 1600-tallet vært å regne for et selvstendig bruk under gnr. 70 Skogvold. Lind-familien i Kjøpsvik bygslet gjennom de neste 60 årene jorda i Skogvold bort til leilendinger. Først ved starten av tallet fikk lnr. 250 b sin første selveiende bruker. Dette kom i stand etter at Esaias Jensen i Tømmervik, 6 mars 1851 kjøpte gården på auksjon for 33 spesidaler. Eierforholdet ble kort, men Esaias hadde trolig ikke kjøpt eiendommen for leieinntekter, men til kontant fortjeneste. Det viste seg likevel at Skogvold ikke var noen gullgruve, og Jensen måtte, 27. september 1852 se seg fornøyd med å selge bruket til Andreas Jensen for samme sum som han selv hadde betalt, 33 spesidaler. Andreas Martin Jensen f. ca 1821, var sønn av Jens Eriksen, og hadde vokst opp i Skogvold. Andreas ble gift med Dorthea Gabrielsdatter f. ca 1827, fra Botn. Etter å ha tatt over bruker i Bessfjorden ble paret foreldre til barna; Bergitte ca. 1851, Bertheus Martinius f. 1854, Johan Gunder f. 1855, Andrine Martine f. 1857, Magdalene Dorthea f. 1859, og Dortea Marie f Herredsbeskrivelsen over Lødingen for 1863 forteller at familien drev lnr. 250 b med 30 mål dyrket åker og eng. Dette inkluderte kornland og en potetåker hvor det ble sådd henholdsvis 1 tønne korn og satt 4 tønner poteter. Disse 5

6 ga henholdsvis 5 og 6 fold. Av fôr kunne gården oppdrive nok høy til å fø 1 hest. 3 kyr og 6 sauer. Folketellinga for 1865 beretter om tilsvarende størrelse på både buskap og produksjon fra åkrene. Her får vi også vite at Andreas Jensen, i likhet med de fleste andre bønder i Tysfjord kombinerte gårdsdrift med fiske. I 1875 ble Andreas enkemann etter kona Dortheas bortgang. Etter denne tid lot han barna i stadig større grad overta deler av det harde slite på gården. Selv la han større vekt på fisket på heimsjøen. Folketellinga for 1875 opplyser at husdyrholdet i denne perioden besto av 1 hest, 2 kyr, og 10 sauer, mens det ble sådd 1 tønne bygg og satt 4 ½ tønne potet. Vi har ingen opplysninger om årstallet for Andreas Jensens bortgang, men i løpet av 1880-tallet ble drifta av bnr. 2 Skogvoll fullstendig overtatt av sønnen Johan og dattera Bergithe. Johan forble ungkar hele sitt liv, mens Bergithe giftet seg med Andreas Kristian Andreassen f. 1837, fra Øksengård i Saltdalen, i Sammen fikk de et eneste barn, sønnen Danker Anton, som ble født i Familien skulle følges av stor ulykke i de kommende år, og i 1899 gikk Andreas Andreassen bort. I folketellinga for 1900 finner vi dermed at Bergithe og sønnen Danker var de eneste beboerne på bnr. 2. I 1909 gikk også sønnen Danker bort. Bergithe valgte derfor å inngå ekteskap med Sandrup Jacobsen på Storjord. Bryllupet fant sted i juli 1910, men allerede i august var Bergithe død. Uten gjenlevende arvinger ble skjøtet på eiendommen derfor overført til enkemannen, som to uker før hennes bortgang ble oppført i konas testamente. Skogvoll i den nyeste tid Ved folketellinga i 1910 var enkemann Sandrup Jacobsen bosatt på bnr. 2 sammen med tjenestejenta Jensine Danielsen, datter av Daniel Pedersen på bnr. 1. Paret skulle senere gifte seg og stifte ny familie på Storjord. Innen den tid ble Skogvoll solgt til Julius Edin Johansen fra Botn. Julius f. 1883, ble i 1913 gift med Anna Sørensdatter f. 1893, fra Botn. På bnr. 2 ble paret foreldre til barna; Olaf Johannes f. 1914, Ragna Johanne f. 1916, Arvid Edvin Julius f. 1918, Milly Sofie f. 1921, Johan Sigurd f. 1923, Kitty Ingebjørg f. 1926, og Borghild f De påfølgende tiårene ble preget av befolkningsvekst, noe som måtte kompenseres med frigjøring av flere nye eiendommer. 12. september 1928 ble bnr. 4 Skogly skilt ut fra hoved-bruket med 0,15 mark i skyld. Neste deling ble foretatt 22. oktober 1943, da bnr. 6 Solvang ble skilt ut med 0,25 mark i skyld. Julius Skogvoll satt som eier av bnr. 2 fram til 3. juli 1948, da han solgte skjøtet på eiendommen til sin sønn Olaf Skogvoll for 2500,- kr. Olaf ble gift med Dagny Hansen f. 1918, fra Ibestad, i Sammen fikk de barna; Hermod Ole Harald f. 1939, Jan Arild f. 1942, Hermod Ole Harald f. 1945, Oddny Irene f. 1948, og Dagfinn Olav f november 1952 fikk Olaf skilt ut bnr. 11 Dalsmo ut fra hoved-bruket med 0,05 mark i skyld. Dette var bare den første av en lang rekke skylddelinger i de kommende tiårene. I 1974 ble Olaf og Dagnys sønn Jan A. Skogvoll eier av bnr. 2 i Skogvold. I matrikkelen for 2009 sto han fremdeles oppført som eier av den nå 0,11 mark store eiendommen. Videre bruksdelinger Bnr. 3 Skogvoll vestre ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,53 mark i skyld, 12. juli Andreas Danielsen drev bruket som gårdbruker og fisker fram til 4. mars 1929, da han overdro skjøtet til sønnen Georg Andreassen for 2050,- kr. Georg ble gift to ganger, i 1928 med Hilda Hansen fra Øksnes, og i 1957 med Betty Olsen fra Skjervøy. Siden 1997 har Jan Andre Skogvoll værte eier av det 0,52 mark store bnr. 3 under gnr. 70 Skogvold. Bnr. 4 Skogly ble skilt ut fra bnr. 2, med 0,15 mark i skyld, 12. september Knut Andreassen var eier av eiendommen ved utskillinga og ved 6

7 matrikkelutkastet over Tysfjord i Johan R. Skogvoll i Kjøpsvik har vært eier av eiendommen siden Siden 1940-tallet har det i takt med boligetterspørselen blitt skilt ut 47 nye tomter i Skogvold. Boligbygginga har gått i etapper, hvor og 1980-tallet skiller seg klart ut. Det har ikke blitt tinglyst nye skjøter under gnr. 70 siden I 2009 besto dermed Skogvold av i alt 51 separate bruk og boligtomter. SLEKTSHISTORIE FOR SKOGVOLD (GNR. 70) Av Finn Rønnebu 1. Christen Larsen g. m Inger Amundsdtr 1. Kirsten ca (Storjord 7) 2. Lars Christensen g m. Margrethe Nielsdtr (Korsnes) 1. Sverre Inger 1739 Paret hadde minst tre barn til før våre kilder starter. De bodde også på Storjord. 3. Christen Christensen g m. Inger Olsdtr (trolig Rinbø) 1. Ole Christen NN 4. Henrich 1742 (Skarberg 7) 4. Amund Christensen ca april 1775 g m. Karen Hermandsdtr ca d. juni Zitselle Inger Lars Christian Lars 1750 Fam bodde også på Korsnes, Leiknes og Storjord. Christian giftet seg med Margrete Olsd (Storjord 9) 7

8 5. Ole Olsen g.a) m Ingbor Johansdtr - d Ingebrigt 1745 (Bogen/Leiknes 21) g. b) 1746 m enken Kirsten Olsdtr (Leiknes) 1. Johanna Margrete 1747 (da bor fam på Leiknes) 8. B. Johannes Nilsen ca / g. m Ane Dorthea Andersdtr 1. Benjamin 1833 (Kalvik 14) 2. Rebekka ca (Kalvik 16) 3. Lars Michael 9/ / Karoline 1844 (Ytre Kjær 14) Trolig innflyttere fra Tjeldsund. Far og sønn dør i en sjøulykke 6. Nils Jacobsen ca g. m Karen Sørensdtr * 1. Inger 1748 * se Helland 9 og Anders Olsen - ca g.m. Berit Sørensdtr (Far: Søren Olsen, Hellandsås i Hamarøy) 1. NN 2. Søren 13/ okt Abraham 1/ (Botn 14) 4. Elen Maria 29/ Magdalena 5/ Ole 16/ Se nærmere på Helland 9 7. B Peder Olsen g. 2/ m. Ane Margrethe/Marie Amundsdtr / (Ulvik 4 + 8) 1. NN 2. Hans 28/ oct Cecilie 1783 dså 4. NN 5. Peder 26/ (11) 6. Ane Maria 26/ Christen Pedersen ca apr 1793 g. 30/ m Dorthe Sophia Hansdtr (Botn 5) 1. Martha Maria 8/ (Skjellesvik 4) 2. Peder 1791 Paret flyttet til Leiknesbogen 10. Hans Christophersen ca jan 1801(Hamarøy) g. a) m. Anne Olsdtr (Hamarøy) g. b) 1787 m. m. Elen Maria Johannisdtr (Tysnes,foreldre: Johannes Andersen og Ingeborg Fredriksdtr) 1. Johannes 1787 (Skjellesvik 4) 2. Christense Elisabeth 26/ Andreas 11/ Tvilling 13/ død før dåp 5. Ingbor Bertina 13/ (deres andet tvillingbarn ) Fam flyttet til Skarberg ca Fam hadde trolig ett barn til. 8. Paul Christensen ca nov g. 29/ m. Ane Margrethe Amundsdtr (Ulvik 4 + 7B) 8

9 11. Peder Pedersen 26/ / (7)g. 11/ m. Karen Danielsdtr 20/ / (Botn 15) 1. Pernille 7/ (Botn 26) 2. Daniel 9/ (12) 3. Peder 9/ Paul Christian 9/ Malena Christina 20/ / (se D 5477) 6. Hans 3/ (Straumnes/ Kjelkvik 11) 7. Ole 3/ df gutt Andreas Olai 2/ dså 10. Anne Marie 20/ / Karen Anna 23/ / Søren 23/ / gutt 1836 dså 12. Ane Bergitha 17/ Daniel Pedersen ca / (11) g. 1/ m. Guren Knudsdtr * ca / (Modal i Hordaland, far: Knud Andersen, se Botn 30) 1. Peder Berteus 27/ (Botn 43) 2. Kristine Helmine 20/ (Sommerseth 13) 3. Andreas Nikolai 11/ (15) 4. Rasmus Ingemann 29/ Karen Dalia Sofie 18/ * * 6. Knudt Martin 19/ Johan Konrad 3/ Dina Bertine Amalie 21/ (16) Karen fikk datteren Gudrun Kaspara 29/ Far er Ole Jacobsen fra Trondenes 13.Andreas Martin Jensen ca g. 1/ (Far: Jens Eriksen *) m. Dorthea Gabrielsdtr ca / (Botn 19) 1. Bergitte ca (14 og Storjord 34) 2. Bertheus Martinius jan / Johan Gunder 1/ Andrine Martine 24/ Magdalene Dorthea 5/ Dortea Marie 21/ * Jens Eriksen ca. 1790, er i 1801 pleiebarn hos familie Andreas Kristian Andreassen / (Øxengård i Saltdal, far: Andreas Pedersen) g. 9/ m. Bergitha Peroline Andreasdtr / (13 og Storjord 34) 1. Danker Anton 2/ / Andreas Nikolai Danielsen / (12) g. 16/ m. Ida Josefine Pedersdtr / (Sommerseth 12) 1. Knud Ragnvald 21/ (16B) 2. Georg Amandus 3/ / (17B) 3. Ingvald Kornelius 4/ (Kjøpsvik 88) 4. Dødfødt gutt 24/ Amanda Peroline Amalie 2/ (Sommerseth 18B) 6. Gunnar Angell 28/ (18) 7. Dødfødt jente 20/ David Pareli 11/ / Tobias Peder Jonasen / (Botn 26) g. 5/ m. Dina Danielsen / (12) 1. Johan Angell 19/ / Ragna 18/ (Bogen 76) 3. Alfred Kornelius 21/ Karl Waldemar 26/ / g. b) 30/ m. Julianne Erntsen / (Storjord 25) 1. Dina Severine 16/ Mary Amalie 12/ / (Botn 66) 3. Harald 18/ Anny/Aslaug Marie Therese 24/ / Tore Johannes 19/ (23) 5. Maria Magdalene 27/ (21) 6. Karl Waldemar 16/

10 Alfred gifter seg 22/ med Alma fra Øksnes i Vesterålen. Dina gifter seg 5/ med Daniel Sofus Johan Nilsen (10/ ), Narvik Mary blir mor til Alfred Kristian 29/ Far: Saras Nilsen, Narvik. Daniel og Saras var brødre. Karl Waldemar dro til Oslo. 17.B Georg Danelsen / (15) g. a) 22/ m. Hilda Marie Olea Hansen 29/ / (Øksnes, far: Han Nilsen Grøset) g.b) 23/ m. Betti Olea Olsen 10/ / (Skjervøy) 16.B Knud Andreassen Skogvoll / (15) g m. Mina Nelly Ursin / (Bogen 62) 1. Idar Andreas 22/ (Sommerseth 20) 2. Martin Hilberg 5/ (Sommerseth 30) 3. Johan Ragnvald 29/ (Kjøpsvik 215) 4. Jenny Sigunda 20/ Jenny giftet seg in 1953 med Hans Otto Sundberg (1931) fra Ørebro i Sverige 17. Julius Edin Johansen Skogvoll / (Botn 32) g. 29/ m. Anna Kornelie Sørensdtr / (Botn 42) 1. Olaf Johannes 18/ (20) 2. Ragna Johanne 22/ (Straumsnes 22) 3. Arvid Edvin Julius 8/ (Botn 67) 3. Milly Sofie 9/ (Kjøpsvik 204) 4. Johan Sigurd 7/ (24) 5. Kitty Ingebjørg 21/ (Straumsnes 24) 6. Borghild 3/ Borghild fikk datteren Bjørgunn 8/8 1951, far: Gunnar Fingahl (1928), Ørebro i Sverige. 18. Gunnar Skogvoll 1903 (15) g. 12/ m. Kitty Johansen 20/ / (Straumen 38) 1. Irma Andrea 27/ Ninni Johanne Skogvoll 1/ (Kjøpsvik 325) Ole Arnt 23/ (27) 4. Irma giftet seg i 1960 med Ragnar Klementsen (6/7 1927) fra Kistrand. De fikk datteren Brith 8/ Olaf Johannes Skogvoll 18/ / (17) g.12/ m. Dagny Johanna Oline Hansen 6/ (Ibestad, far: Halfdan Hansen) 1. Hermod Ole Harald 13/ / Jan Arild 29/ (26) 3. Hermod Ole Harald 16/ Oddny Irene 19/ Dagfinn Olav 12/ Johannes Peder Grønbech 14/ / (Borge i Lofoten, foreldre: Helge Grønbech og Helga Adolfsen) g. 26/ m. Marie Magdalene Skogvoll 27/ / (16) 1. Helge Arnold Grønbeck 8/ (28) 2. Torill Julianne 12/ Viggo Roger 8/ Torill til Straumen i Sørfold 10

11 23. Tore Skogvoll 1916 (16) g,. 17/ m. Haldis Konstance Grønbech 28/ / (Borge i Lofoten, far: Helge Grønbech) 1. Tor Jarl 5/ Tove Haldis 5/ / Tove Lill 23/ Helge Grønbech 1945 (21) g m. Laila Nilsen 11/ (Kvemangen, foreldre: Nils Nilsen og Helene Larsen) 1. Hilde 17/ Jill Marit 13/ Elin 25/ Tor Jarl til Sortland 24. Johan Sigurd Skogvoll 1923 (17) g m. Laura Gunhild Rød 6/ (Sunndal) 1. Anne Grete 5/ (30) 2. Laila June Gunn Jorid 9/ Jonny Michael Gunn Jorid giftet seg i 1977 med Geir Furuhagen (1954) fra Hamarøy 29. (Olav) Kjell Fossvik 1940 (Ulvik 33) g. 25/ m. Randi Nilsen 1942 (Kalvik 36) 1. Kurt Tore 28/ Ronny Oddleif 3/ Edmund Johansen 21/ og Anne Grethe Skogvoll 1953 (24) 1. Vibeke 1/ Roy 3/ Audun Sugurdson Bolstad 31/ (Askvoll) g. 3/ m. Mildrid Hennie Skogvoll 15/ (Sommerseth 30) 1. Sigve 9/ Merete 31/ Familien flyttet til Lødingen 26. Jan Arild Skogvoll 1942 (20) g m. Oddny Voje 23/ (Lødingen) 1. Geir 16/ Jan Andrè 1/ Jenny 28/ Ole Arnt Skogvoll 1944 (18) g. 26/ m. Bjørghild Mikalsen 27/ (Vågan) 11