Prosjektplan for: Opprettelse av Ressursenheter (RHABU og RHAVO) med ansvar for kompetanseheving innen habiliteringsfeltet i HSØ

Transkript

1 Prosjektplan for: Opprettelse av Ressursenheter (RHABU og RHAVO) med ansvar for kompetanseheving innen habiliteringsfeltet i HSØ

2 2 Tittel på rapporten 1 Innledning Bakgrunn for opprettelse av RHABU og RHAVO Oppgaver for RHABU og RHAVO Utfordringer rundt ressursenhetenes faglig forankring og organisering Dybdekompetanse ivaretaes best med to R-enheter Hvor skal enhetene lokaliseres innen OUS? Hvordan sikre en god balanse mellom sentrale funksjoner og de faglige habiliteringsmiljøene i alle sykehusområdene? Mål, forventet resultat Overordnet mål Hovedmål Delmål (Milepæler)( året) Organisering og rammer Prosjektgruppe Mandat for prosjektgruppen Sammensetning av prosjektgruppen; Deltakere i prosjektgruppen: Styringsgruppe Mandat for styringsgruppe; Mandat for styringsgruppen Etablering av styringsgruppe; Sammensetning av styringsgruppe; Etablering av styringsgruppe; Referansegruppe Mandat for referansegruppe; Sammensetning av referansegruppe; Etablering av referansegruppene Alle sykehusområdene får komme med forslag til representanter Organisering av RHABU og RHAVO Praktisk gjennomføring Lokalisering Bemanning Regionale fagmiljøer og lignende som vurderes inkludert i RHABU/RHAVO Administrative behov og ressurser Rapportering Samarbeidsrelasjoner Tidsplan og prioriteringer Budsjett Sammendrag av prosjektbeskrivelsen Vedlegg Handlingsplanen for barn og unge Tverrfaglig utdanningsprogram for barn og unges psykiske helse Innspill vedr arbeidet i prosjektgruppen og utkast til prosjektrapport ( ) Helse Sør-Øst versjon nr.

3 Tittel på rapporten 3 1 Innledning Oppdragsdokumentet fra HOD (2010) gir i oppgave å følge opp Handlingsplan for habilitering av barn og unge (Helsedirektoratet, 2009). Handlingsplanen har anbefalt som et av sine styrkingstiltak at det opprettes en regional ressursenhet innen barnehabilitering (RHABU) med ansvar for kompetansehevning for alle barnehabiliteringstjenestene i hele helseregionen -tilsvarende Regionsenter for Barn og Unges Psykiske helse (RBUP). RBUP har i flere år hatt en sentral regional oppgave med kompetansehevning hos ansatte i spesielisthelsetjenesten (BUP) i hele HSØ. I 2011 fikk RBUP Sør og Øst et rammetilskudd på 69 mill I innspill til regional strategi for habilitering i Helse Sør-Øst, anbefalte midlertidig fagråd for habilitering at en samtidig med planlegging av RHABU, også utreder opprettelse ev en tilsvarende regional ressursenhet for voksne (RHAVO) med samme mandat som RHABU. Denne saken ble fulgt opp av det senere permanente fagrådet for habilitering, som anbefalte at det opprettes to regionale ressursenheter innen habilitering i HSØ: En for barn og unge (RHABU) og én for voksne (RHAVO) ved Oslo universitetssykehus HF(OUS). RHABU og RHAVO vil ha som primæroppgave å styrke kompetansen hos ansatte som arbeider med habilitering av barn/ unge og voksne i spesialisthelsetjenesten (jf. satsningen til RBUP), men kan også bidra til kompetansehevende tiltak for kommunalt ansatte som arbeider med habilitering. Den regionale ressursenheten er ikke tiltenkt noen selvstendig klinisk funksjon, og skal ikke motta henvisninger på enkeltpasienter. RHABU og RHAVO skal være ressursenheter hvis viktigste hensikt er å støtte opp under helseforetakenes arbeid med oppgaver gitt i linjen fra, og skal videre ha et særlig ansvar for: o Etter- og videreutdanning o Initiering og drift av fagnettverk o Generering av regionale virksomhetsdata o Informasjonsformidling o Forsking og fagutvikling Fagrådet mener etablering av en RHABU og en RHAVO vil være et svært viktig tiltak for heve den faglige kvaliteten på habiliteringstjenestetilbud i hele Helse Sør-Øst, heve kompetansen hos ansatte i habiliteringstjenestene, bedre fagutviklingen, øke forskningsinnsatsen, heve statusen til fagfeltet og bedre rekrutteringen til tjenestene. Som forberedelse i opprettelsen av ressursenhetene, ble det etablert en felles prosjektgruppe som skulle utarbeide en prosjektplan for den praktiske etablering av RHABU og RHAVO-enhetene ved OUS. I prosessen med utarbeidelse av prosjektplanen, har det imidlertid fremkommet synspunkter på at RHAVO allikevel ikke var godt nok utredet og forankret til at en kunne enes om et felles mandat for RHABU og RHAVO. En anbefaler derfor at det opprettes en enhet for RHABU ved OUS med hovedansvar for kompetansehevende tiltak for ansatte i spesialisthelsetjenesten, dvs. barnehabiliteringstjenestene. Etablering av RHAVO avventes ett år inntil RHABU er evaluert. Helse Sør-Øst versjon nr.

4 4 Tittel på rapporten 2 Bakgrunn for opprettelse av RHABU og RHAVO Det foregår i for liten grad systematisk kompetansehevning, fagutvikling og forskning innen barnog voksenhabilitering. Fagfeltet mangler dokumentasjon av effekt av tiltak og det er betydelige kunnskapshull innen feltet. Det er behov for en systematisk videreutvikling av kunnskap og ferdigheter til ansatte i spesialisthelsetjenesten og i kommunene for å sikre brukerne i HSØ tjenester av høy faglig kvalitet. Styret for vedtok i juni 2009, sak 045/2010, regionale utviklingsområder innen habilitering og som redegjør for den strategiske tenkningen til det regionale helseforetaket innen habilitering, Styresaken bestod av tre hovedområder. Det ble først gitt en del overordnede føringer for utviklingen av fagfeltet. Det ble deretter presisert hvilke forhold som skulle følges opp i områdeplanen til sykehusområdene, og til slutt redegjort for det videre utviklingsarbeidet innen fagfeltet. Med bakgrunn i styresaken og som en del av det videre utviklingsarbeidet fikk fagrådet for habilitering følgende oppdrag: Tydeliggjøre oppgaver til ressursmiljø RHABU og RHAVO samt vurdere om foreslåtte ressurs- enheter for barn og voksne mest hensiktsmessig bør være samlet eller om det bør være to atskilte enheter. Fagrådet for habilitering i Helse Sør-Øst (HSØ) anbefaler i sin innstilling til, at det opprettes to regionale ressursenheter (RHABU og RHAVO), og som bør organiseres som to selvstendige fagligeog økonomiske enheter tilknyttet de kliniske fagmiljøene for barne- og voksenhabiliteringen ved Oslo universitetssykehus HF (OUS). Fagrådets innstilling ble vedtatt av et flertall på 10 medlemmer og er i tråd med den enstemmige innstillingen til det tidligere midlertidige fagrådet for habilitering (jf innstilling datert ) og klinikkledelsen ved OUS(jf møte datert ). Livsløpsperspektivet forventes ivaretatt i et tett og dynamisk samarbeid mellom de to ressursenhetene. Livsløpsperspektivet er bare ett av flere faglige prinsipp som bør vektlegges i en habiliteringsprosess. Samarbeid handler om å ivareta hensyn til at den enkelte habiliteringspasient trenger mest mulig helhetlige og godt koordinerte utredninger og tiltak i den aldersmessige utviklingsfasen pasienten befinner seg i. Både livsløps-, samarbeids- og en rekke andre faglige perspektiv, bør kunne ivaretas på en grundig måte i det tette samarbeidet som uansett bør etableres mellom RHABU og RAVO. Habiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenesten må kontinuerlig videreutvikles og fornyes for å møte fremtidens utfordringer. Nye metoder innebærer at flere tjenester kan desentraliseres, mens andre tilbud kan kreve ytterlig spesialisering. Spesialisthelsetjenesten må utvikle tilbudene i dialog samarbeid med brukerne og med kommunene. Samhandlingsreformen har som mål at mer av helsetjenesten skal foregå nærmere der pasienten bor. Forebyggende helsearbeid, behandling og tiltaksoppfølging av mennesker med funksjonshemming og kronisk sykdom skal ha økt fokus. Oppgaver skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Kompetansebygging og overføring fra spesialisthelsetjenesten til en forsterket kommunehelsetjeneste vil som et resultat av reformen få et økt fokus og bli en mer sentral oppgave for habiliteringstjenestene i årene som kommer. Spesialisthelsetjenesten har en bistands- og veiledningsplikt i forhold til kommunene både i forhold til enkeltpasienter og i forhold til mer generelle kompetansehevende tiltak. Dette forutsetter at man i spesialisthelsetjenesten har et godt og systematisk system for kompetanseheving hos egne ansatte. Målsetningen er at RHABU og RHAVO skal ivareta disse oppgavene innen habiliteringsfeltet i HSØ. Helse Sør-Øst versjon nr.

5 Tittel på rapporten 5 Både tidspunkt og tjenesteinnhold til RHABU og RHAVO, passer derfor godt i forhold til å ivareta de nye utfordringene som samhandlingsreformen stiller spesialisthelsetjenesten ovenfor i årene som kommer. Saken ( ) ble tatt opp i ledergruppemøte i med følgende konklusjon: Ledergruppen ber om at arbeidet med opprettelse av ressurssenter forankres opp mot fagrådet. Det etableres en felles prosjektgruppe som utarbeider en prosjektplan for enhetene Det må klareres ut om det er økonomi til prosjektet Arbeidet må forankres opp mot ledelsen i OUS. Det er etablert en felles prosjektgruppe som har utarbeidet en hensiktmessig modell for den praktiske organisering og drift av RHABU og RHAVO, og som beskrives her i prosjektplanen. Prosjektplanen beskriver videre enhetenes oppgaver, organisering og rammer, aktuell bygningsmessig lokalisering, etableringskostnader og en estimert tidsplan. 2.1 Oppgaver for RHABU og RHAVO Følgende hovedoppgaver for RHABU og RHAVO1 er avklart i direktoratets handlingsplan, i fagrådets innstilling og beskrevet i sak til ledergruppen i : Med en oppstartsramme på 6-7 mill blir det viktig å prioriterer de viktigste oppgavene for RHABU og RHAVO først. Arbeidet bør i første omgang bestå i å samarbeide med etablerte kompetansemiljøer og utdanningsinstitusjoner når det gjelder både kompetanseprogramutvikling og drift. RHABU og RHAVOs's suksess vil avhenge av at man i starten lykkes med å utvikle en rolle som oppleves nyttig og hensiktsmessig for de med linjeansvar, dvs i forhold til de ulike habiliteringsenhetene i helseforetakene i HSØ. RHABU og RHAVO bør derfor i starten være en ressursenhet hvis viktigste oppgave er å støtte opp under helseforetakenes arbeid gitt dem i linjen fra RHF; pasientbehandling, pasientopplæring, sikring av faglig forsvarlighet, fagutvikling, kompetanseoppbygging, rekruttering, pasientinformasjon og virksomhetsstatistikk. Samtidig må det lages en opptrappingsplan på kort (5 år) og lang sikt (10 år). Etter- og videreutdanning: RHABU og RHAVO skal ha som primæroppgave å styrke kompetansen hos ansatte i spesialisthelsetjenesten (primært) og kommunehelsetjenesten (sekundært). For å sikre formelle kompetansegivende videreutdanningstilbud, er det en forutsetning med et nært samarbeid med RBUP, høyskoler og universiteter som tilbyr relevante emner, men det kan også være aktuelt å utvikle nye skreddersydde videreutdanninger for habiliteringsfeltet. Det kan være snakk om enkeltstående profesjonskurs for å sikre rask implementering av nye tester, undersøkelsesmetoder eller behandlingstilbud. Det kan være snakk om lengre tverrfaglige kurs som tar opp ideologiske og metodiske tema innen habiliteringsfeltet og det kan være snakk om kombinasjoner av disse kurstilbudene. Gode etter- og videreutdanningstilbud er særdeles viktig for å løfte den faglige kvaliteten på tilbudene i spesialisthelsetjenesten innen de ulike sykehusområdene i HSØ, øke statusen til fagfeltet og derved sikre den fremtidige rekrutteringen til fagfeltet. 1 RHAVO ble ikke vurdert i Helsedirektoratets handlingsplan. Oppgaver og ansvar er vurdert av senere fagråd. Helse Sør-Øst versjon nr.

6 6 Tittel på rapporten Initiere og drifte fagnettverk RHABU og RHAVO skal etablere og drifte gode fagnettverk, som vil kunne gjøre det enklere å overføre og ta i bruk nye evidensbaserte behandlingsmetoder og nye regionale tjenestetilbud over til de enkelte sykehusområdene i HSØ. Ett eksempel er å etablere fagnettverk relatert til utvikling av modeller for intensive treningsprogram for ulike brukergrupper og aldersgrupper. Eksisterende regionale fagnettverk/fagmiljø vil bli vurdert inkludert i RHABU/RHAVO. Det bør settes av en årlig beløp fra budsjettene til RHAVO og RHABU for å støtte opp om og evt drifte fagnettverk. Nåværende Seksjon for kompetansesentre og prosjekter innen barnehabilitering ved Oslo universitetssykehus HF kan på sikt bli tilsluttet RHABU. Generering av regionale virksomhetsdata RHABU og RHAVO skal være en viktig bidragsyter for HSØ i beskrivelse av relevante virksomhetsdata på området. Det er et stort behov for bedre nasjonal statistikk innen habiliteringsfeltet: Det er behov for bedre oversikt over omfanget av barn, unge og voksne, samt deres familier som har behov for habiliteringsbistand i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og bedre oversikt over hvilke tjenestetilbud de har behov for. Dette er nødvendig for å kunne dimensjonere de ulike tjenestetilbudene i tråd med brukernes behov og de krav som fremgår av lover og forskrifter.gode virksomhetsdata er også viktig for å sikre brukerne i HSØ et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bosted. Regionale og nasjonale helsemyndigheter arbeider med bedre system for virksomhetsrapportering. RHABU og RHAVO bør kunne bistå i et slikt arbeid. RHABU og RHAVO vil også kunne være en støttespiller i forhold til når man har behov for regional statistikk og virksomhetsdata fra barne- og voksenhabiliteringstjenestene. Informasjonsformidling God og tilrettelagt informasjon vil kunne bedre egenomsorgen hos brukere/familier og forebygge diskriminering og marginalisering. Informasjon vil være helt forskjellig, avhengig av om den henvender seg til barn og deres familier eller til voksne med funksjonsnedsettelser. Årsak til og grad av funksjonshemming vil etter hvert som barnet vokser opp få økende betydning for hvordan man tilnærmer seg pasienten. Arenaene (skole, bolig, arbeid, dagsenter, NAV osv) man samarbeider med endres og differensieres i større grad. Anvendelse og kompleksitet i forhold til ulike lovverk vil variere betydelig. RHABU og RHAVO skal følge opp etablering av regional informasjons- og veiviserfunksjon sammen med regional koordinerende enhet. Med denne etableringen vil kravet fra HOD i 2007 om regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering bli ivaretatt. Forskning og fagutvikling: Forskning er langsiktig og ressurskrevende arbeid og er ikke tiltenkt å være en prioritert oppgave til RHABU eller RHAVO i de første oppstartsårene. RHABU og RHAVO skal imildertid kunne koordinere og bidra til at forskergrupper innen habiliteringfeltet samarbeider om gode søknader og derved styrke mulighetene til å nå fram. i en konkurranse om forskningsmidler i NFR. Mye forskning er i dag forankret i faglige nettverk på tvers av akademinske institusjoner og klinikse miljøer. R-enhetene kan ha en oppgave med å støtte opp under og bistå slike nettverk, uten at dette innebærer at man selv involveres direkte i forskningen. Helse Sør-Øst versjon nr.

7 Tittel på rapporten 7 Fagutvikling er også en langsiktig og kritisk innrettet prosess som skal bidra til økt kvalitet på det habiliteringsfaglige arbeidet. Mye fagutvikling skjer i form av nasjonalt og internasjonalt nettverkssamarbeid. R-enhetene vil ha en oppgave mht å støtte opp om etableringen og driften av slike nettverk. Støtten kan være både praktisk og økonomisk. 3 Utfordringer rundt ressursenhetenes faglig forankring og organisering 3.1 Dybdekompetanse ivaretaes best med to R-enheter. Fagfeltene innen barne- og voksenhabilitering er på mange områder så forskjellige at fagrådet vurderer at den fagspesifikke kunnskapen og kompetansen ikke ville få god nok rammebetingelser til fordypning og viderutvikling, dersom de blir samlet i én ressursenhet. Utredninger og tiltak for femåringer og femtiåringer stiller fagpersoner uovenfor helt ulike utfordringer, selv om det dreier seg om de samme personene med de samme diagnosene. Det kreves andre utrednings- og diagnostiske verktøy, en helt annen kunnskap og kompetanse både fagspesifikt og relatert til kommunikasjon å utrede og tilrettelegge overgangen fra barnehage til skole for et barn, og å utrede og tilrettelegge overgangen fra utdanning til jobb og egen bolig for en voksen. Samarbeidspartnerne er også forskjellige. Barne/ungdoms og voksenfeltene krever fordypet kunnskap og spesialkompetanse innen to helt ulike fagfelt, noe det kan bli vanskelig å utvikle ved en felles ressursenhet, der faren er at kunnskaps- og kompetanseutviklingen blir for generell. Samtidig kan opplevelsen av kontinuitet bli svekket ved en todeling, spesielt med tanke på overgangsfasen fra ungdom til ung voksen, en fase som er svært sårbar, og der mange brukere kan oppleve brudd i oppfølgingen. Livsløpsperspektivet er sentralt for alle brukere og fagpersoner innen habiliteringsfeltet. Det vil derfor være avgjørende at enhetene har tett kontakt og samarbeider om felles fagfelt, er samlokaliserte og har felles fokus på kunnskaps- og kompetanseutviklingen når det gjelder overgangsfasen fra ungdom til voksen og ikke minst på den generelle habiliteringskompetansen som er uvhengig av brukerens alder. 3.2 Hvor skal enhetene lokaliseres innen OUS? Handlingsplanen for barn og unge sier at: RHABU bør etableres som selvstendig enhet, men med faglig og organisatorisk tilknytning til de regionale barnemedisinske miljøene ved Oslo universitetssykehus. Dette vil sikre universitetstilknytningen og fellesskapet med habiliteringstjenesten for barn og unge og de regionale barnemedisinske miljøene. På samme måte bør RHAVO etableres som selvstendig enhet, men med faglig og organisatorisk tilknytning til det regionale miljøet innen voksenhabilitering ved Oslo universitetssykehus Det ville være en fordel om RHABU og RHAVO hvis mulig kunne samlokaliseres. Barne- og voksenhabilitering ved OUS, Ullevål er i dag lokalisert nær hverandre og har allerede et klinisk samarbeid. Lokalitetene er i svært dårlig bygningsmessig stand, men det er allikevel stor interesse for å se på muligheter for å få dette til med for eksempel en midlertidig brakkeløsning. Det blir i så fall viktig å melde behov for mer hensiktsmessige lokaliteter inn i arbeidet med langsiktig arealplan. Plassering av RHABU og RHAVO bør være organisert i linjen ved sykehuset og hvis ikke samlokalisering blir aktuelt, lokalisert i lokalene til Seksjon for nevrohabilitering barn og Avdeling for nevrohabilitering (voksne) i tilknytning til klinikken. RHABU og RHAVO bør være to selvstendige resultatenheter med egne kostnadssteder. Helse Sør-Øst versjon nr.

8 8 Tittel på rapporten 3.3 Hvordan sikre en god balanse mellom sentrale funksjoner og de faglige habiliteringsmiljøene i alle sykehusområdene? Det er vesentlig at RHABU og RHAVO utvikler et nært, forpliktende og formalisert samarbeid med barne- og voksenhabiliteringen i hele Helse Sør-Øst, og at ansatte i resurssenhetene har en løpende kontakt med utfordringene innen praksisfeltet i regionen. En måte å løse dette på er at RHABUs og RHAVOs lønnsmidler brukes dels på en mindre kjerne av fast ansatt personale som står for ledelse og administrasjon, og på en større andel med deltidsstillinger knyttet til tidsavgrensede målrettede prosjekter, undervisningsbidrag, konsulentbistand, drift av faglige nettverk, utviklingsarbeid, vitenskapelig arbeid eller annet. Det vil være naturlig at ressursenhetene legger forholdene til rette for rekruttering og deltidsansettelse av sentrale kompetanse-/ressurspersoner fra ulike profesjoner og fra hele helseregionsområdet. Dette vil både sikre at ansatte i enhetene har forankring i klinisk praksis som foregår rundt om i Helse Sør-Øst, men også nødvendig faglig- og forskningsmessig kompetanse. Fagpersoner som har sin hovedstilling ute i de forskjellige sykehusområdene, vil være viktige bindeledd og representanter for de habiliteringstjenestene som ligger utenfor OUS. 4 Mål, forventet resultat 4.1 Overordnet mål RHABU og RHAVO skal bidra til systematisk og langsiktig kompetanseutvikling og et kvalitetsløft hos ansatte i spesialisthelsetjenetsen, slik at brukerne av habiliteringstjenestene i Helse Sør-Øst sikres likeverdige tjenester av høyt faglig nivå. 4.2 Hovedmål RHABU og RHAVO skal: Etter- og videreutdanning Utvikling av langsiktige, systematiske kompetansehevende tiltak på et høyt faglig nivå, for ansatte i spesialisthelsetjenesten, er R-enhetenes primærformål. Etablere systematiske etter- og videreutdanningsprogram ansatte i habiliteringstjenestene i HSØ i samarbeid med universitet, høyskoler, RBUP, profesjonsforeninger og andre relevante institusjoner. Bidra med kompetanseutvikling i forhold til å spre kunnskap og kompetanse om evidensbaserte undersøkelses- og behandlingsmetoder. Etablere fellesfagkurs og profesjonsbaserte etter- og videreutdanningstilbud. Kartlegge behov for kompetansehevende tiltak hos ansatte i habiliteringstjenestene. Kurs i nye tester, kartleggingsredskap, diagnostiske prosedyrer og behandlingsmetoder. Kurs av ansatte i habiliteringstjenestene i helsepedagogikk og LMS-tiltak. Det forutsettes også at RHABU etablerer et likeverdig, tett og godt samarbeid med RBUP i Helse Sør-Øst. Det vil være naturlig å hente ut samarbeidesgevinster knyttet til avvikling av konferanser-, kurs- og undervisningstilbud (etter- og videreutdanning), m.m. Helse Sør-Øst versjon nr.

9 Tittel på rapporten 9 Initiering og drift av fagnettverk Fagnettverk er svært sentrale både i forhold til kompetanseutvikling hos ansatte i habiliteringstjenestene og som et ledd i fagutviklingen. Nettverkene kan være etablert rundt fag-/interesseområder, diagnosegrupper, profesjonstilhørighet, osv. Skaffe oversikt over eksisterende fagnettverk og etablere samarbeid med disse. Etablere nye faglige nettverk på tjenesteområder hvor det er stort behov for kompetansehevende tiltak. Faglige nettverk kan med fordel driftes og koordineres av habiliteringstjenester utenfor OUS, men få praktisk og evt økonomisk bistand fra RHABU og RHAVO. Generering av regionale virksomhetsdata Ulike former for virksomhetsdata er viktig for bl.a. forskningsaktivitet, fagutvikling, ledelse, kvalitetsvurderinger, osv. Det er aktuelt at R-enhetene innhenter og presenterer virksomhetsdata som omfatter alle habiliteringstjenestene i HSØ. Ved behov bistå ved å kartlegge tjenestesituasjonen til brukergrupper hvor man er usikker på om de får et likeverdig tjenestetilbud i HSØ. Informasjonsformidling På sikt kunne bidra med relevant informasjon om situasjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser og deres behov for spesialisthelsetjenester. Bistå regional informasjons- og veiviserfunksjon med relevant informasjon om tjenetetilbud, brukerorganisasjoner, m.m. Forsking og fagutvikling: Forskning og fagutvikling innen habiliteringsfeltet foregår i dag i ulike institusjoner, miljøer og nettverk. Bistå, støtte opp under og koordinere forskningssamarbeid innen habiliteringsfeltet i HSØ. På sikt å initiere forskning på områder med store kunnskapshull. Initiere og bistå fagnettverk innefor tjenesteområder hvor det er behov for fagutvikling og faglig fornyingsarbeid. 4.3 Delmål (Milepæler)( året) Etablere RHABU og RHAVO som funksjonelle enheter med ledelse, ansatte og styringsstruktur i løpet av Etter- og videreutdanning: Kompetansehevende tiltakm i form av ulike etter- og videreutdanningsprogrammer skal ha hovedfokus de første oppstartsårene. Starte arbeidet med å etablere program for etter- og videreutdanning av ansatte i spesialisthelsetjenesten. Etablere samarbeid med Universitet, høskoler og RBUP i forhold til etter- og videreutdanning. Helse Sør-Øst versjon nr.

10 10 Tittel på rapporten Initiering og drift av fagnettverk Kartlegge eksisterende fagnettverk og etablere samarbeid med disse. Samarbeidet med fagnettverkene blir også sentralt i forhold til utarbeidelsen av tiltak for kompetansehevende tiltak. Samarbeid med ledernettverkene (både barn og voksen) innen HSØ er sentralt i oppstartsårene. Det er naturlig i samarbeid med ledernettverkene - å tidlig vurdere oppstart av et eget undervisningsprogram for lederne (faglig-, medisinske- og administrative ledere) innen barne- og voksnehabiliteringstjenesten. Dette for å sikre en felles forståelse av fagfeltet og utfordringer tjenestene står ovenfor. Et slikt program vil også kunne skape et tett og godt samarbeid mellom RHABU/RHAVO og ledelsen for de enklete habiliteringstjenestene i HSØ og skape forståelse for hvordan lokale ledere bør legge til rette for etter- og videreutdanning av egne ansatte. Generering av regionale virksomhetsdata Ikke stasningsområde i oppstartsårene. Informasjonsformidling Ikke satsningsområde i oppstartsårene, men det vil være aktuelt at man i noen grad bistår den Regionale informasjons- og veiviserfunksjonen (RIV) med noe informasjon. Forsking og fagutvikling: Etablere samarbeid med etablerte forskernettverk, men ikke ha dette som et sentralt satsningsområde i oppstartsårene Bistå etablerte faglige nettverk i deres videre arbeid med fagutvikling. Det gjelder f. eks. ASK-nettverket som er etablert med utgangspunkt i habiliteringstjenestene i Vestfold og OUS. 5 Organisering og rammer RHABU og RHAVO foreslås organisert som selvstendig prosjektorganisasjon under barne og kvinneklinikken og klinikk for kirurgi og nevrofag med en felles styringsgruppe og egne referansegrupper for henholdsvis RHABU og RHAVO. Oppdragsgiver er. Styringsgruppen har det faglige ansvaret. Personal-, administrativt og ansvar i forhold til juridiske forhold, ligger i linjen ved respektive klinikk i OUS. Ressursenhetene skal være forankret ute i de kliniske habiliteringstjenestene, slik at enhetene har løpende kontakt med utfordringene innen praksisfeltet i regionen. Den kliniske forankringen skal sikres ved at lønnsmidler brukes dels på en mindre kjerne av fast ansatt personale innen ledelse og administrasjon, og på en større andel deltidsstillinger knyttet til tidsavgrensede målrettede prosjekter, konsulentbistand, undervisningsoppdrag, vitenskapelig arbeid eller annet. Det er vesentlig at RHABU og RHAVO utvikler et nært samarbeid med barne- og voksenhabiliteringen i hele Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst versjon nr.

11 Tittel på rapporten 11 Det vil være avgjørende at enhetene har tett kontakt og samarbeider om fellestema innen habiliteringsfeltet, er samlokaliserte og har felles fokus på kunnskaps- og kompetanseutviklingen når det gjelder overgangsfasen fra ungdom til voksen og på den generelle habiliteringskompetansen som er uvhengig av brukerens alder. Enhetene bør være forankret ute i de kliniske habiliteringstjenestene, slik at resurssenhetene har en løpende kontakt med utfordringene innen praksisfeltet i regionen. En måte å ivareta dette på er at RHAVOs og RHABOS lønnsmidler brukes dels på en mindre kjerne av fast ansatt personale som står for ledelse og administrasjon, og på en større andel med deltidsstillinger knyttet til tidsavgrensede målrettede prosjekter, konsulentbistand, undervisningsoppdrag, vitenskapelig arbeid eller annet. For drift vil det minimum være behov for en 100 % stilling som leder og f. eks. to 50 % fagstillinger ved hver av enhetene, dvs til sammen fire stillinger. Eksempelvis vil en ansatt fra habilitering innen spesialisthelsetjenesten i regionen kunne f. eks. ha en 50 % stilling i et tidsavgrenset prosjekt, ved RHAVO/RHABU, med en ramme på 2-3 år, og samtidig å opprettholde sin faste kliniske stilling i 50% i det helseforetaket vedkommende er ansatt. Det er også mulig å tenke seg at flere fagpersoner innehar 20%- stillinger ved ressursenhetene og kombinerer dette med sine faste stillinger. Med en slik modell, vil man ha de beste forutsetningene for å kunne bistå habiliteringstjenestene i regionen med å vedlikeholde, fornye og forbedre det faglige innhold i tjenestene som faktisk etterspørres. Dette er spesielt viktig innenfor et område som habilitering hvor man tradisjonelt har hatt store utfordringer med rekruttering av personell med nødvendig spesialkompetanse. En slik ordning vil også sikre at ulike fagpersoner får delta i utviklingsarbeid i ressurssenteret og at det ikke blir en monopolisering av enkelte medarbeidere som blir sittende i stillingene i årevis med stadig mindre klinisk forankring. Virksomheten i de regionale ressursenhetene skal være bruker- og familiesentrert og sikre brukermedvirkning i alle ledd. Dette gjelder både i styrende og faglige organer. Brukerrepresentanter skal derfor delta i utviklingen av strategi- og handlingsplaner, samt i konkrete forsknings- og fagutviklingsprosjekter, etter- og videreutdanningsforløp, informasjonsvirksomhet og alt som ligger i mandatet for enhetene. Det skal foretas en grundig evaluering av ressursenhetene etter tre år mtp organisering og drift. 5.1 Prosjektgruppe Det etableres en felles prosjektgruppe som utarbeider en felles prosjektplan for enhetene Mandat for prosjektgruppen Prosjektgruppen skal utarbeide en prosjektbeskrivelse som ivaretar praktiske, faglige, økonomiske, samarbeidsmessige og styrings-/forankringsmessige hensyn ved etablering av RHABU og RHAVO som del av Oslo Universitetssykehus i løpet av Prosjektplanen skal være ferdig utarbeidet av prosjektgruppen innen 20. oktober Innstillingen skal etter planen være ferdig til 1. november og ferdigbehandles i ledermøte i Helse Sør-Øst 6. november Helse Sør-Øst versjon nr.

12 12 Tittel på rapporten Sammensetning av prosjektgruppen; Arbeidet med planen skal forankres opp mot fagråd for habilitering og OUS, og følgende sammensetning var ønskelig: Fagråd for habilitering representert med tre fagpersoner. En brukerrepresentant fra fagråd for habilitering. En person fra henholdsvis barne og voksenhabilitering ved OUS En administrativ person fra OUS med et overordnet fokus på hvilke beslutningsprosesser som må inn. En representant fra Regionssenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) RBUP har visse likhetstrekk med hvordan vi tenker oss R-HABU og R-HAVU organisert og drevet, og ønsker derfor deres erfaring inn i prosjektgruppen. HSØ RHF Deltakere i prosjektgruppen: Prosjektgruppen ble etablert 19.august 2011 og har følgende deltakere; Navn Stilling Avdeling Helseforetak Bjørn Lerdal (Prosjektleder) bjorn.lerdal@sshf.no Tel: Enhetsleder Leder for fagråd for habilitering Habiliteringsseksjonen for barn og unge Fagråd for habilitering Sørlandet sykehus HF Eva Male Davidsen evda@ahus.no Reidun Jahnsen Reidun.Jahnsen@rikshospitale t.no Overlege, avdelingssjef Medlem fagråd for habilitering Fysioterapeut dr philos Medlem fagråd for habilitering Voksenhabilitering Fagråd for habilitering Barneavdeling for nevrofag Fagråd for habilitering Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Jørgen Løvdal jorgen.lovdal@losmail.no Brukerrepresentant Fagråd for habilitering Regionalt brukerutvalg HSØ RHF Vivian Lorentsen viviann.lorentsen@hotmail.no Ragnhild Leite Ragnhild.Storvik.Leite@oslouniversitetssykehus.no Nils Olav Aanonsen nilaan@ous-hf.no Monica Skjøld Johansen monisk@ous-hf.no Nancy Moss nancy.moss@r-bup.no Tove H. Otterstad Tove.otterstad@helsesorost.no Brukerrepresentant ( vararepresentant) Seksjonsleder Fagråd for habilitering Seksjon for nevrohabilitering - barn Oslo universitetssykehus HF Avdelingsleder Avd for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus HF Administrasjon Oslo universitetssykehus HF Undervisningssjef RBUP Spesialrådgiver/ sekretær Medisin og helsefag Helse Sør-Øst versjon nr.

13 Tittel på rapporten 13 Prosjektmedarbeiderens ansvar og oppgaver: Det forutsettes at prosjektmedarbeiderne i tillegg til deltakelse på prosjektmøter, bidrar med skriftlige innspill til prosjektrapporten innenfor sine kunnskapsområder og arbeidsfelt innefor de tidsrammer som avtales. 5.2 Styringsgruppe Det skal etableres en felles styringsgruppe for RHABU og RHAVO Mandat for styringsgruppe; Mandat for styringsgruppen Styringsgruppen sammen med leder er av direktøren delegert det overordnede faglige ansvar for RHABU/RHAVO. Dette innebærer ansvar for kvalitetssikring av det faglige arbeidet, herunder at fremdriftsplan er i tråd med forventninger, at gode rapporteringsrutiner følges, og at arbeidet er i tråd med mandatet. I mandatet inngår: Legge føringer for framdriftsplan og overordnede faglige strategiske prioriteringer og ansvar for den totale fremdrift av RHABU/RHAVOs arbeid. Sikre at RHABU/RHAVO utvikles i tråd med HSØs krav og forventninger slik disse er skissert i relevante styringsdokumenter. Påse at RHABU/RHAVO får en effektiv organisering. Følge opp prosjektets økonomi og foreslå alternative finansieringskilder til prosjekter. Sikre brukermedvirkning. Påse at det etableres gode informasjons- og samhandlingsrutiner mellom alle aktører, herunder brukermiljøer og kliniske og akademiske miljøer innen habilitering Etablering av styringsgruppe; oppnevner leder av styringsgruppen. Deltakere til styringgruppen oppnevnes av. Styringsgruppen vil møtes rundt 2 ggr årlig, men hyppigere i oppstartsfasen. Styringsgruppen må ha en sammensetning som sikrer god kjennskap til habiliteringsfaget på spesialistnivå, ledelse og kompetansebygging/undervisningfagutvikling Sammensetning av styringsgruppe; Styringsgruppens sammensetning: 2 fra OUS Min.2 fra fagråd for habilitering 2 brukere Representant fra RBUP Helse Sør-Øst versjon nr.

14 14 Tittel på rapporten Etablering av styringsgruppe; Styringsgruppen oppnevnes av. 5.3 Referansegruppe Det skal etableres en referansegruppe for henholdsvis RHABU og RHAVO Mandat for referansegruppe; Referansegruppen er ansvarlig for å bidra til det faglige innholdet i RHABU/RHAVOs arbeid gjennom å sikre rådgivning fra andre fagmiljøer enn de som er representert i styringsgruppen. Referansegruppen må ha en sammensetning som sikrer representasjon fra alle habiliteringstjenestene fra de ulike sykehusområdene i HSØ I mandatet inngår: Sikre utviklingen av RHABU/RHAVO til å bli et ressurssenter for alle habiliteringstjenestene i Helse Sør og Øst i tråd med føringene fra Hdir og styringsgruppen. Utvikle ideer om fagutvikling og forskningsprosjekter. Bidra i planleggingen av etter- og videreutdanning innen habilitering, hjemmesider og undervisning. Ta initiativ og legge til rette for generering av virksomhetsdata Sammensetning av referansegruppe; Referansegruppe for RHAVO: - 1 repr. fra hvert sykehusområde - Brukerrepresentant - Representant fra kommune Referansegruppe for RHABU - 1 repr. fra hvert sykehusområde - Brukerrepresentant - Representant fra kommune - Representant fra RBUP Etablering av referansegruppene Alle sykehusområdene får komme med forslag til representanter. Referansegruppen etableres av styringsgruppen. 5.4 Organisering av RHABU og RHAVO RHABU og RHAVO plasseres organisatorisk som en del av den etablerte avdelingsstrukturen og linjeledelsen ved OUS. Lederne for RHABU og RHAVO rapporterer på ordinær måte til nærmeste linjeleder. Ansatte i deltidsstillinger bør være ansatt i engasjementstillinger for tidsavgrensede perioder i den aktuelle tjenesteenheten ved OUS. Deltidsansatte følges opp i tråd med etablerte rutiner ved OUS. Virksomheten i ressurssenhetene er under kontroll og oppfølgning fra avdelingen de er tilknyttet. Personvern, taushetsplikt, tilgang på journaler m.m. skal reguleres i henhold til sykehusets innarbeidede praksis og er seksjons og avdelingsleders ansvar. Helse Sør-Øst versjon nr.

15 Tittel på rapporten 15 Det etableres en overordnet styringsgruppe med representanter oppnevnt fra HSØ RHF og OUS. Denne styringsrguppen har det overordnede ansvaret for at RHABU og RHAVO følger de prioriteringer og føringer som fremgår av overordnede dokumter. Det etableres i tillegg to referansegrupper for å sikre den faglige dialogen med fagmiljøene i HSØ. RHABU/RHAVO bør ledes av en daglig leder med relevant kompetanse og erfaring innenfor ledelse og habiliteringsfeltet, gjerne også forskning, fagutvikling og/eller prosjektarbeid. Det skal utarbeides stillingsbeskrivelse for daglig leders ansvar og funksjonsområde. Stilling som leder av enheten bør utlyses fra seksjonen/avdelingen og tekst skal være godkjent av styringsgruppen. Barne og kvinneklinikken OUS Klinikk for kirurgi og nevrofag OUS Felles styringsgruppe Referansegruppe RHABU Referansegruppe RHAVO klinikk på HF Medarbeider 20-50% Leder RHABU Medarbeider 20-50% F E L L E S Medarbeider 20-50% Leder RHAVO Medarbeider 20-50% Klinikk på HF klinikk på HF klinikk på HF 6 Praktisk gjennomføring 6.1 Lokalisering Plassering av RHABU kan være lokalisert i Seksjon for nevrohabilitering i nær tilknytning til klinikken. Vi ser to alternativer til organisatorisk tilknytning. RHABU kan være en selvstendig enhet i Seksjon for nevrohabilitering. Helse Sør-Øst versjon nr.

16 16 Tittel på rapporten I Seksjon for nevrohabilitering barn er det lokaler som kan brukes til kontorer. Med noen rokkeringer kan det muligens også fristilles noe i Avd for nevrohabilitering. Dette må klinikkledelsen i Klinikk for kirurgi og nevrofag evt sanksjonere. Hvis dette lar seg gjennomføre vil de to ressursenhetene da ligge nær hverandre, noe som kan gi muligheter for evt samarbeid når det måtte være aktuelt. 6.2 Bemanning Vi mener at de ansatte bør være ansatt i engasjementstillinger i den valgte seksjonen og at RHABU ikke etableres som et eget prosjekt som medfører store overheadkostnader som brukes til etablering av lokaler og kostbare driftsutgifter RHABU bør ledes av en daglig leder med kompetanse innenfor ledelse, forskning og prosjektarbeid, og med erfaring fra habilitering av barn og unge. Det bør også etableres en styringsgruppe/referansegruppe sammensatt av representanter fra de ulike habiliteringstjenester i Helse Sør Øst. 6.3 Regionale fagmiljøer og lignende som vurderes inkludert i RHABU/RHAVO 6.4 Administrative behov og ressurser Det er en forutsetning at det bevilges midler til for å dekke reelle utgifter helt fra oppstart. Lønn for å lede ressurssenteret settes tentativt til ,- kr, i tillegg kommer sosiale utgifter. Medarbeidere i deltids stillinger tenkes tilbydd samlet lønn ,- delt på to for hver enhet. Reiser og overnattinger er grove skjønnsmessige anslag. Muligens vil man kunne gjøre avtaler med utleiere Ullevål allerede har avtaler med. Midler til kurs og kompetanseutvikling, samt etableringskostnader er også grovt skjønnsmessig. Overhead er beregnet utfra 18%. Minimumsutgifter i den helt innledende fasen for å starte opp et ressurssenter blir altså etter ovenstående kr pr enhet. Det bør tas sikte på minst 4-6 prosjekter tilknyttet ressurssenteret når den innledende fasen er etablert. Det må altså påregnes at driftsutgifter blir vesentlig høyere i løpet av en tre årsperiode når det skal etableres konkrete prosjekter. Disposisjonsrett til de bevilgede midler ligger i prinsippet hos seksjonsleder/ avdelingsleder, evt etter delegering fra denne, godkjent av økonomisjef i klinikken. Budsjett og regnskap for hver enhet må ha et eget kostnadssted i seksjonen/avdelingen de er tilknyttet og regnskap rapporteres på vanlig måte i linje i klinikken. 6.5 Rapportering Styringsgruppen rapporterer årlig til. innen 1. mars. 6.6 Samarbeidsrelasjoner Det må i løpet av oppstartsåret etableres samarbeid med relevante Universitets- og høyskolemiljøer og etablerte kompetansemiljøer og faglige nettverk innen habiliteringfeltet i HSØ. RBUP er nevnt tidligere i prosjektplanen som en svært sentral samarbeidspartner. Helse Sør-Øst versjon nr.

17 Tittel på rapporten 17 RBUP tilbyr i dag en hel rekke dagskurs, noen kursrekker og et stort antall langsgående utdanninger (fra 1 til 2 ½ år) for fagfolk som arbeider med barn og unges psykiske helse i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. De har et eget tverrfaglig program (Spesialistutdanningen) som skal kvalifisere til spesialist kompetanse (i ulikt omfang) for de profesjonene som arbeider innen området (se vedlagte beskrivelse). De lager skreddersydde tiltak for definerte målgrupper. Dette kan vi også gjøre for habiliteringsfeltet. Forutsetningene er ressurser til å administrer og engasjere folk med den aktuelle kompetansen som kan lage studieplaner, undervisningsplan og koordinere den praktiske gjennomføringen. Utgifter til forelesere, lokaler mm kan dekkes gjennom kursavgiften. De er derfor avhengig av et minimumsantall påmeldte. De legger hovedsakelig følgende prinsipper til grunn for utdanningsaktivitetene: Tverrfaglighet Dagskursene rettes i hovedsak mot de profesjonene som samarbeider om den aktuelle pasientgruppen i kommunene men invitasjon sendes også ut til aktuelle samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten. De langsgående utdanningene lyses også stort sett ut tverrfaglig. En overvekt retter seg mot fagfolk i spesialisthelsetjenesten men mange er også relevante for ansatte som arbeider med barn og unge tjenester i kommunene. Noen har en overvekt av deltagere fra kommunene (eks «miljøterapi») Praksisnærhet RBUP legger stor vekt på å presentere oppdatert kunnskap i et klinisk perspektiv med vekt på kasuspresentasjoner. I de langsgående utdanningene rekrutteres gruppelederne blant fagfolk som arbeider med praktisk kliniske oppgaver. Det benyttes undervisningsmetoder som legger vekt på refleksjon over eget klinisk arbeid og som fremmer integrasjon mellom kunnskap/teori og praksis. Formell kompetanse: Der det er aktuelt samarbeider de med høgskoler om studieplaner, utdanningskrav og eksamen slik at studentene kan få studiepoeng dersom de ønsker det. Samarbeid med RHABU kan for eksempel være: Kurs og utdanninger som RBUP har i dag (f.eks dagskurs om «Tverrfaglig samarbeid i lys av taushetsplikten og «To-årig etterutdanning i nevrofag» eller «Toårig utdanning i miljøterapi») kan være aktuelle for ansatte innen området barnehabilitering. Dagskurs med tema spesielt for personell som arbeider innen HABU. HSØ vurderer sammen med fagråd for rehabilitering å opprette en tilsvarende R-enhet innenfor rehabiliteringsfeltet. Dette vil i så fall bli en viktig samarbeidspartner for RHAVO og RHABU. Lærings- og mestringssentrene (LMS) arbeider med viktige tiltak for mennesker med kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser. Disse enhetene vil også kunne være viktige samarbeidspartnere for RHABU og RHAVO. Utfordringen mht å sikre ansatte innen habiliteringstjenstene gode kompetansehevende tiltak, er en utfordring for alle helseregionene. Habiliteringstjenestene utgjør små fagmiljøer. HSØ vil være den første helseregionen som etablerer R-enheter. Det er et åpent spørsmål om de andre helseregionene har økonomiske og faglige ressurser til å etablere tilsvarende enheter. HSØ bør være åpne for at andre helseregioner også kan benytte de tjenestene som skal ligge til RHABU og RHAVO, og se for seg at disse enhetene på sikt kan få et mer nasjonalt ansvar for kompetanseoppbygging. Helse Sør-Øst versjon nr.

18 18 Tittel på rapporten 6.7 Tidsplan og prioriteringer RHABU og RHAVO ønskes etablert i løpet av Når finansieringen er klar, må OUS få i oppdrag å etablere de to R-enhetene i tråd med prosjektplanen. Styringsgruppen må være noe av det første som etableres. Dette for å sikre den faglige forankringen helt fra starten. Dersom det av finasielle eller praktiske årsaker ikke er mulig å etablere begge enhetene samtidig, er det naturlig at det er etablering av RHABU som prioriteres først. Etablering av RHABU inngår i oppdragsdokumentet fra HOD til HSØ RHF. Det gjelder ikke RHAVO. 7 Budsjett For drift vil det minimum være behov for en 100 % stilling som leder og f. eks. to 50% fagstillinger ved hver av enhetene, dvs til sammen fire stillinger. Kostnad pr stilling (lønn, sosiale utgifter og overhead costs) er estimert til ca kr pr lederstillingen og kr pr medarbeider. Dette vil innebære en årlig lønnskostnad på kr Eventuelle engangskostnader ifm etablering av kontor og andre fasiliteter, må en prosjektplan definere nærmere. Endelig budsjett utarbeides når styringsgruppe og leder er på plass. Forslag til budsjett for 2012: Lønnsmidler-leder RHABU kr overhead Kr Lønnsmidler-leder RHAVO kr overhead Kr Lønnsmidler medarbeider RHABU kr overhead Kr Lønnsmidler medarbeider RHAVO kr overhead Kr Reiser overnatting RHABU Kr Reiser overnatting RHAVO Kr Kurs, kompetanseutvikling, netterksetablering RHABU Kr Kurs kompetanseutvikling, nettverksetablering RHAVO Kr Etableringskostnad for RHABU Etableringskostnad RHAVO Totalt for 2012 ( Utenom etableringskostnadene) Kr I overhead ligger kostnader som driften av kontorer (lokaler), leie av PC, skriver, kontorrekv.ect. 8 Sammendrag av prosjektbeskrivelsen Oppdragsdokumentet fra HOD (2010) gir i oppgave å følge opp Handlingsplan for habilitering av barn og unge (Helsedirektoratet, 2009). Handlingsplanen har anbefalt som et av sine styrkingstiltak at det opprettes en regional ressursenhet innen barnehabilitering (RHABU). Helse Sør-Øst versjon nr.

19 Tittel på rapporten 19 Med bakgrunn i styresak og som en del av det videre utviklingsarbeidet fikk fagrådet for habilitering følgende oppdrag: Tydeliggjøre oppgaver til ressursmiljø RHABU og RHAVO samt vurdere om foreslåtte ressurs- enheter for barn og voksne mest hensiktsmessig bør være samlet eller om det bør være to atskilte enheter. Fagrådet for habilitering i Helse Sør-Øst (HSØ) anbefaler i sin innstilling til, at det opprettes to regionale ressursenheter (RHABU og RHAVO), og som bør organiseres som to selvstendige fagligeog økonomiske enheter tilknyttet de kliniske fagmiljøene for barne- og voksenhabiliteringen ved Oslo universitetssykehus HF (OUS). Fagrådets innstilling ble vedtatt av et flertall på 10 medlemmer og er i tråd med den enstemmige innstillingen til det tidligere midlertidige fagrådet for habilitering (jf innstilling datert ) og klinikkledelsen ved OUS. Saken ( ) ble tatt opp i ledergruppemøte i med følgende konklusjon: Ledergruppen ber om at arbeidet med opprettelse av ressurssenter forankres opp mot fagrådet. Det etableres en felles prosjektgruppe som utarbeider en prosjektplan for enhetene Det må klareres ut om det er økonomi til prosjektet Arbeidet må forankres opp mot ledelsen i OUS. Det ble etablert en felles prosjektgruppe som har utarbeidet en modell for den praktiske organisering og drift av RHABU og RHAVO, og som beskrives her i prosjektplanen. Prosjektplanen beskriver videre enhetenes oppgaver, organisering og rammer, aktuell bygningsmessig lokalisering, etableringskostnader og en estimert tidsplan. I prosessen med utarbeidelse av prosjektplanen, har det fremkommet diskusjoner i prosjektgruppen rundt prinsippielle sider ved mandatet til RHAVO. Det har således ikke vært mulig å enes om et felles mandat/oppdrag for RHABU og RHAVO (jf bl.a innspill i vedlegg 3). Konklusjonen på disse diskusjonene er at mandatet til RHAVO ikke var godt nok utredet og forankret. En anbefaler derfor at det opprettes en enhet for RHABU ved OUS med hovedansvar for kompetansehevende tiltak for ansatte i spesialisthelsetjenesten, dvs. barnehabiliteringstjenestene. Etablering av RHAVO avventes ett år inntil RHABU er evaluert. 9 Vedlegg 9.1 Handlingsplanen for barn og unge Kompetanse Innledning Det er behov for en systematisk videreutvikling av kunnskapen og ferdighetene til ansatte i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det gjelder både i forhold til den generelle felleskompetansen knyttet til habilitering av barn og unge, og i forhold til den fagspesifikke kompetansen knyttet til utredninger og tiltak for barna og familiene. Den habiliteringsmessige felleskompetansen omhandler holdninger, kunnskap og ferdigheter innen områder som brukermedvirkning, familiearbeid, individuell plan, tverrfaglig samarbeid og samhandling, konflikthåndtering, informasjonsformidling, undervisning og veiledning osv. I felleskompetansen Helse Sør-Øst versjon nr.

20 20 Tittel på rapporten ligger også en grunnleggende kunnskap og forståelse av barns og unges funksjonsnedsettelse og av habiliteringsprosessen som en støtte til barnets/ungdommens egen mestring av helsemessige, sosiale, psykologiske og pedagogiske utfordringer. Den fagspesifikke kompetansen til en lang rekke profesjoner har en sentral plass innen habiliteringsarbeidet. Det tverrfaglige samarbeidet forutsetter at de forskjellige profesjonene bidrar med sin fagspesifikke bredde og dybdekunnskap, og integrerer dette til en helhet for brukerne. Helsedirektoratet ser det som viktig at kommunene og helseforetakene legger forholdene godt til rette for at de ulike fagprofesjonene innen habiliteringsfeltet skal få muligheter til å videreutvikle den fagspesifikke kompetansen. Regionale enheter med ansvar for kompetanseheving Tiltaksnavn Etablere regionale enheter (RHABU) med særlig ansvar for etter- og videreutdanning innenfor habiliteringsfaget. Beskrivelse av tiltaket Etablere RHABU i de fire helseregionene. Hensikten med tiltaket er at disse enhetene skal bidra til et kvalitetsløft innen habiliteringen av barn og unge. Oppgavene til RHABU bør være å utvikle og drive utdanning, forskning, fagutvikling og informasjonsvirksomhet innen feltet habilitering av barn og unge. Tilsvarende oppgaver ligger til RBUP (regionssentre for barn og unges psykiske helse). Helsedirektoratet ønsker at RHABUene skal ha felles oppdragsbeskrivelse, lik organisatorisk tilknytning og at de inngår i et tett og forpliktende nettverkssamarbeid. Helsedirektoratet ser for seg at et RHABU-system kan etableres som selvstendige enheter, men med faglig og organisatorisk tilknytning til de regionale barnemedisinske miljøene: Haukeland universitetssykehus i Helse Vest, Oslo universitetssykehus i Helse Sør-Øst, St. Olavs Hospital i Helse Midt og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Helse Nord. Dette vil sikre universitetstilknytningen og fellesskapet med habiliteringstjenesten for barn og unge og de regionale barnemedisinske miljøene. Et administrativt og ev. faglig felleskap med habiliteringstjenestene for barn og unge vil kunne utnytte administrative fellestjenester og begrense administrasjonskostnadene, og gjøre disse fagmiljøene mer robuste. Medarbeidere i RHABUene bør kunne ha muligheter for å arbeide klinisk. RHABU bør basere seg på tverrfaglighet og ha et fokus på hele livssituasjonen til barnet, ungdommen og familien, og hvordan habiliteringsbistanden fra alle nivåer av hjelpeapparatet griper inn i denne. Det gjelder tiltak fra det kommunale hjelpeapparatet og fra spesialisthelsetjenesten. Familie- og brukerperspektivet vil være sentralt i de kompetansehevende tiltakene. Det er spesielt viktig å ha fokus på de aldersområdene hvor samhandlingsutfordringene synes å være størst (sped- og småbarn samt ungdom og unge voksne). RHABU bør ha som primæroppgave å styrke kompetansen hos ansatte i spesialisthelsetjenesten (jf. statusbeskrivelsens inndeling i nivå 1 og 2) som arbeider med habilitering av barn og unge, og må ha et nært samarbeid med habiliteringstjenestene for barn og unge og de nasjonale kompetansesentrene som har ansvar innen fagfeltet. RHABU bør også bidra til kompetansehevende tiltak for kommunalt ansatte som arbeider med Helse Sør-Øst versjon nr.