Lært hjelpeløshet. Erik Arntzen HiAk

Transkript

1 Lært hjelpeløshet Erik Arntzen HiAk

2 Sammendrag Per så var det 2244 treff på lært hjelpeløshet i PsycLit databasen Sentrale begreper: kontrollerbarhet og forutsigbarhet. Dessuten mestring. Prosedyrene har vært å presentere en aversiv stimulus som ikke kan bli terminert eller unngått. Resultatene har vist at dette kan forstyrre et individs påfølgende læring i å terminere eller unngå aversive stimuli. Begrepet lært hjelpeløshet eller håpløshet ble først framsatt av Richter (1957), Cofer og Appley ( 1964) og Lefcourt (1966).

3 Sammendrag fortsetter I 1967 fant Overmier og Seligman at hunder som ble eksponert for uunngåelige elektriske støt og som det heller ikke gikk an å flykte fra i en situasjon, senere ikke lærte å flykte fra eller unngå elektriske støt i en annen situasjon der dette var mulig. Seligman og Maier (1967) demonstrerte at dette var en effekt av at de ikke kunne kontrollere de elektriske støtene og mer generelt at lært hjelpeløshet ikke kommer av traume i seg selv. Lært hjelpeløshet har vært brukt som modell for depresjon. Atferden til de hundene som ble utsatt for unngåelige støt synes å være lik med hva mange arter gjør når de blir utsatt for ukontrollbarhet.

4 Negativ forsterkning Flukt Atferd fjerner stimulusen fra situasjonen Unngåelse Atferd gjør at hendelsen unngås.

5 Ytterpunkter langs et kontinuum

6 Sentrale forsøk Solomon og Wynne (1953). "Traumatic avoidance learning: acquisition in normal dogs" Psychological Monographs Seligman & Maier (1967) Dette har blitt påvist i en rekke andre eksperimenter og har også blitt dokumentert hos en rekke andre organismer (Jackson et al., 1980; Baker, 1967; Glaser & Weiss, 1976a; 1976b; Maier, 1970; Maier et al., 1973; Maier & Seligman, 1976; Maier et al., 1969; Overmier & Seligman, 1967; Seligman & Maier, 1967). Med mennesker se for eksempel Hiroto og Seligman (1975).

7 Apparaturen brukt i de opprinnelige forsøkene Først Overmier og Seligman (1967) og så Seligman og Maier (1969).

8 Shuttle box

9 Triadic design Tre grupper: 1. Flukt gruppe 2. Yoked gruppe 3. Naive (kontroll) Fra Seligman og Maier (1967)

10 Resultater Seligman og Maier (1967)

11 Varighet

12 Oppsummert resultater

13 Fra Seligman og Maier (1967) Gruppe Snitt latenstid % av forsøksdyrene som feilet Snitt av antall mislykkede forsøk Escape Normal kontroll Yoked

14 Response contingency

15 Generalitet Seligman og medarbeidere mener at hva som læres er ukontrollerbarhet og vil kunne ha konsekvenser for en rekke typer av atferd (Maier & Seligman, 1976). Senere også i forhold til en rekke forskjellige stimuli og arter.

16 Aggressive behavior

17 Hiroto (1974) College students Høy lyd Tilsvarende oppsett som skissert av Seligman og medarbeidere Hånd two way shuttelbox Resultater i samsvar med dyreforsøk

18 Ulike teoretiske forklaringer Uunngåelige elektriske støt forårsaker immobilitet og at dette forhindrer læring Lengre varighet av støtene skulle forårsake større immobilitet og mer svekkelse av flukt og unngåelseslæring enn støt av kort varighet. Dette er underbygget av empiri med rotter (Crowell & Anderson, 1981; Glazer & Weiss, 1976) og mus (Anisman et al., 1978). Immobiliteten i seg selv direkte reduserer ubehaget ved det elektriske støtet.

19 Hjelpeløshet og Depresjon Seligman (1975) argumenterte for at forskningen på lært hjelpeløshet la grunnen for en modell for klinisk depresjon. Forskjeller mellom arter Kurering

20 DSM IV Major Depressive Episode A. Five (or more) of the following symptoms have been present during the same 2-week period and represent a change from previous functioning; at least one of the symptoms is either (1) depressed mood or (2) loss of interest or pleasure. Note: Do note include symptoms that are clearly due to a general medical condition, or mood-incongruent delusions or hallucinations. (1) depressed mood most of the day, nearly every day, as indicated by either subjective report (e.g., feels sad or empty) or observation made by others (e.g., appears tearful). Note: In children and adolescents, can be irritable mood. (2) markedly diminished interest or pleasure in all, or almost all, activities most of the day, nearly every day (as indicated by either subjective account or observation made by others) (3) significant weight loss when not dieting or weight gain (e.g., a change of more than 5% of body weight in a month), or decrease or increase in appetite nearly every day. Note: In children, consider failure to make expected weight gains. (4) insomnia or hypersomnia nearly every day (5) psychomotor agitation or retardation nearly every day (observable by others, not merely subjective feelings of restlessness or being slowed down) (6) fatigue or loss of energy nearly every day (7) feelings of worthlessness or excessive or inappropriate guilt (which may be delusional) nearly every day (not merely self-reproach or guilt about being sick) (8) diminished ability to think or concentrate, or indecisiveness, nearly every day (either by subjective account or as observed by others) (9) recurrent thoughts of death (not just fear of dying), recurrent suicidal ideation without a specific plan, or a suicide attempt or a specific plan for committing suicide B. The symptoms do not meet criteria for a Mixed Episode. C. The symptoms cause clinically significant distress or impairment in social, occupational, or other important areas of functioning. D. The symptoms are not due to the direct physiological effects of a substance (e.g., a drug of abuse, a medication) or a general medical condition (e.g., hypothyroidism). E. The symptoms are not better accounted for by Bereavement, i.e., after the loss of a loved one, the symptoms persist for longer than 2 months or are characterized by marked functional impairment, morbid preoccupation with worthlessness, suicidal ideation, psychotic symptoms, or psychomotor retardation.

21 Single Episode Major Depressive Disorder A. Presence of a single Major Depressive Episode B. The Major Depressive Episode is not better accounted for by Schizoaffective Disorder and is not superimposed on Schizophrenia, Schizophreniform Disorder, Delusional Disorder, or Psychotic Disorder Not Otherwise Specified. C. There has never been a Manic Episode, a Mixed Episode, or a Hypomanic Episode. Note: This exclusion does not apply if all the manic-like, mixed-like, or hypomanic-like episodes are substance or treatment induced or are due to the direct physiological effects of a general medical condition. Recurrent A. Presence of two or more Major Depressive Episodes. Note: To be considered separate episodes, there must be an interval of at least 2 consecutive months in which criteria are not met for a Major Depressive Episode. B. The Major Depressive Episodes are not better accounted for by Schizoaffective Disorder and are not superimposed on Schizophrenia, Schizophreniform Disorder, Delusional Disorder, or Psychotic Disorder Not Otherwise Specified. C. There has never been a Manic Episode, a Mixed Episode, or a Hypomanic Episode. Note: This exclusion does not apply if all the manic-like, mixed-like, or hypomanic-like episodes are substance or treatment induced or are due to the direct physiological effects or a general medical condition. Specify (for current or most recent episode): Severity/Psychotic/Remission Specifiers Chronic With Catatonic Features With Atypical Features With Postpartum Onset Specify Longitudinal Course Specifiers (With and Without Interepisode Recovery) With Seasonal Pattern

22 Cognition and helplessness

23 depressed mood Learned Helplessness and Human Symptoms of depression lack of interest in, and pleasure from, almost all activities decreased appetite leading to weight loss Depression Corresponding symptom in learned helplessness helplessness cognitive representation of uncontrollability helpless animals eat less & loose weight insomnia or hypersomnia psychomotor agitation or retardation feeling without energy feelings of worthlessness and guilt inability to think clearly or concentrate effectively, indecisiveness thoughts of death, suicidal thoughts I know of no study on this point helpless animals are passive in face of shock lack of response initiation perception that individual cannot control their environment cognitive representation of uncontrollability helpless animals may die in traumatic situations

24 Konklusjon Martin Seligman er ansvarlig for the Learned Helplessness theory som har hatt en markant innflytelse på psykologisk forskning i forhold til depresjon på. Seligman oppdaget hjelpeløshet ved en tilfeldighet når han studerte effektene av uunngåelige elektriske støt og unngåelseslæring hos hunder. Seligman studerte atferden hos ca.150 hunder mellom 1965 og Omtrent 100 av disse ble hjelpeløse etter at de fikk uunngåelige elektriske støt. De andre ble fullstendig normale og lærte og unngå støtene i en avoidance learning test. Det var ikke noen mellomting enten lærte de å unngå eller så mottok de passivt støtene. Videre så var det slik at 5% av de naive hundene som aldri hadde blitt eksponert for uunngåelige elektriske støt, framviste hjelpeløshet når de første gang ble eksponert for støt i en operant læringssituasjon. Kjernen i the Learned Helplessness theory er antagelsen om at alle dyr, mennesker inkludert, som blir utsatt for hendelser som er ukontrollerbare kan ha alvorlige konsekvenser i andre situasjoner (Seligman,1992).