Sakskart til møte i Eldrerådet

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Eldrerådet Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom 212 Møtedato Tid 10:15 Forfall meldes til Bjørg I. Barslund: / eller på epost til: bjorg.barslund@akershus-fk.no

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 18/14 Godkjenning av innkalling og godkjenning av protokoll fra møtet /14 Samferdselsplan Akershus Oppstart 20/14 Strategi for innfartsparkering i Akershus 21/14 Høring - Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering - Utsatt fylkesutvalgssak 126/14 22/14 Tillegg til sak - Høring om forslag til nytt parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering - Forslag til forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede Ref. 7/14 Eventuelt

4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 30/14 Hovedutvalg for samferdsel /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 19/14 Eldrerådet Samferdselsplan Akershus Oppstart Innstilling Arbeidet med samferdselsplan Akershus (måldelen) startes opp i tråd med føringene i saken. Sammendrag Det legges opp til en rullering for å få ny samferdselsplan for Akershus (måldelen) sluttbehandlet i desember Bakgrunnen for at samferdselsplanen rulleres er først og fremst behovet for at den fanger opp overordnede målsettinger og føringer i Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus, som etter planen skal vedtas i november Samferdselsplanens måldel vil være en fylkeskommunal temaplan, noe som innebærer at bestemmelsene i Plan- og bygningsloven, med de krav som der ligger bl.a. om formell høringsprosess, ikke kommer til anvendelse. Det vil likevel være en avgjørende suksessfaktor i arbeidet med rullering av Samferdselsplanen at det ivaretar en god dialog og forankring av planens innhold, først og fremst i kommunene og hos samferdselsaktørene (Statens vegvesen, Jernbaneverket, Ruter) og Oslo kommune. Det legges opp til at rullering av Samferdselsplanens handlingsprogram med utgangspunkt i at en ny måldel vedtas i 2016, dvs. i forbindelse med HP Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Samferdselsplanen for Akershus omfatter en måldel og et handlingsprogram. Gjeldende måldel, Samferdselsplan for Akershus , ble vedtatt i fylkestinget i desember Handlingsprogrammet rulleres årlig og vedtas normalt i fylkestingets siste møte før jul.

5 Samferdselsplanens måldel skal angi mål og strategier for hvordan fylkeskommunen skal møte utfordringene knyttet til regionale innsatsområder innen samferdsel. For fylkeskommunen, som både er infrastruktureier - på fylkesvegene - og ansvarlig for hoveddelen av det regionale kollektivtransporttilbudet, er det en viktig utfordring å se utviklingen av samferdselsinfrastrukturen og transporttilbudet i sammenheng. Samferdselsplanen skal være et helhetlig uttrykk for fylkeskommunens samferdselspolitikk, og utgangspunkt for den prioritering av samferdselsmidler som gjøres gjennom samferdselsplanens handlingsprogram og i Oslopakke 3. Samferdselsplanens måldel er viktig for å skape forutsigbarhet om fylkeskommunens prioriteringer. Når det nå legges opp til en rullering av Samferdselsplanens måldel er det først og fremst for å fange opp føringer i Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus (Regional plan ATP), som etter planen skal vedtas i november Det vil være i Regional plan ATP de overordnede samfunnsmålene knyttet til utvikling av transportsystemet fastlegges. Samferdselsplanen skal være en fylkeskommunal temaplan som konkretiserer strategiene for å følge opp Regional plan ATP på viktige områder fylkeskommunen selv har ansvaret for. Det er i innen flere avgrensede temaområder (bussfremkommelighet, gang/sykkel, innfartsparkering mm) utviklet eller pågår arbeid med å utvikle oppdaterte strategiske føringer. Det er behov for at også disse tas inn i Samferdselsplanen og synliggjøres som en del av fylkeskommunens helhetlige samferdselspolitikk. I forbindelse med at det legges opp til implementering av nye og oppdaterte målsettinger og strategiske føringer, er det ønskelig at man samtidig vurderer helheten i samferdselsplanens målstruktur og det grunnlaget den gir for reelle prioriteringer. Regional planstrategi for Akershus (vedtatt i fylkestinget ) legger opp til at det gjennomføres en revisjon av samferdselsplanens måldel, og det er i den forbindelse en uttrykt ambisjon at måldelen gis et mer langsiktig, 10-årig perspektiv, på linje med Nasjonal transportplan. Dagens samferdselsplan Samferdselsplan for Akershus omfatter mål og strategier knyttet til framkommelighet, økt andel reiser med kollektiv, sykkel og gange, et sikkert og universelt utformet transportsystem, klima og miljø, by og tettstedskvalitet og regional utvikling. Planen har, siden den ble vedtatt i 2011, fungert som grunnlag for strategisk styring av samferdselsområdet. Planen fastlegger imidlertid i begrenset grad prioriteringer utover planperioden, noe som skyldes at man ønsket å avvente samfunnsmål og føringer arbeidet med Regional plan ATP, som allerede den gang var startet opp, vil fastlegge. Målstrukturen som ble vedtatt i Samferdselsplan for Akershus er senere, i forbindelse med utarbeidelse av Økonomiplan , revidert og forenklet. Samtidig er imidlertid målstrukturen i Oslopakke 3 knyttet mer direkte til fylkeskommunens arbeid innen samferdsel, og i praksis er dermed målstrukturen i dag vel så kompleks som tidligere. Problemstillinger og alternativer I arbeidet med å formulere målsettinger og strategier for hvordan en skal oppnå dem, er det nødvendig å ta hensyn til nasjonale og regionale føringer som påvirker samferdsel i Akershus. Særlig vil klimaforliket og målsettingen om at persontransportveksten i storbyområdene skal tas med kollektiv, gange og sykkel, den varslede ordningen med bymiljøavtaler og gjeldende Nasjonal transportplan ( ) være sentrale. Det vil også være viktig at arbeidet tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen og samhandlingen mellom aktørene innen transportsektoren i regionen. Oppfølging av Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

6 Formulering av mål og strategier som fanger opp Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus vil være et sentralt moment i rulleringsarbeidet. Samferdselsplanen vil være svært viktig for fylkeskommunens oppfølging av den regionale planen, og dermed også for den regionale planens troverdighet hos kommuner og andre aktører. Foreløpig kan arbeidet med Regional plan ATP tilsi at det må vurderes om problemstillinger knyttet til regional struktur og by/stedsutvikling bør bli mer sentrale i Samferdselsplanens føringer for prioritering av tiltak på fylkesvei og kollektivtransport. Det kan innebære et tydeligere fokus på de regionale byene, bybåndet og de prioriterte lokale byene og tettstedene sett i forhold til andre steder/områder, og tilsvarende for prioriterte transportkorridorer og kollektivakser. Det kan også tilsi et tettere samarbeid med kommunene om å utvikle tiltak som kan bidra til by- og stedsutvikling og økte gang- sykkel og kollektivandeler i tråd med planen. I arbeidet med Regional plan ATP er avtaler mellom kommunene og fylkeskommunen trukket fram som et aktuelt virkemiddel. Det må i tilknytning til samferdselsplanens prosess vurderes hvordan slike avtaler evt. kan bidra til å sikre forutsigbarhet og gjensidig tillit mellom partene og slik bidra til å sikre samordnet gjennomføring av tiltak i prioriterte steder/akser. Persontransport og næringstransport I arbeidet med samferdselsplanens måldel vil det i mange sammenhenger kunne være hensiktsmessig å behandle persontransport og gods-/næringslivstransport separat. Dette er ulike typer transport og dets brukere har en ulik funksjon i samfunnet og ulike behov. Klimaforlikets målsettinger tilsier at i forhold til personbiltransport kan det i noen tilfelle bli aktuelt å vurdere restriktive tiltak. Når det gjelder næringstransporter er det imidlertid naturlig at samferdselsplanen først og fremst har fokus på behovet for effektiv transport. Synliggjøring av store tiltak. En rekke store prosjekter er under planlegging eller vurdering i regionen. Follobanen, Fornebubanen, A-husbanen, Oslo-Navet (nye sentrumstuneller tog/t-bane) og E-18 korridoren er blant de største. Ikke alle ligger under fylkeskommunens ansvarsområde, men dette er prosjekter av stor betydning for utviklingen av det regionale transportsystemet, og det bør vurderes om de skal få mer fokus, og plasseres i en tydeligere strategisk sammenheng enn tilfelle er i dagens samferdselsplan. Statusbeskrivelse Som grunnlag for vurderinger av mål og strategiske føringer knyttet til hvordan disse skal nås, vil det være behov for en oppdatert status- og utfordringsbeskrivelse. Beskrivelsen skal sikre at viktige regionale problemstillinger synliggjøres og kan bli grunnlag for politisk debatt. I de siste årene er det gjort en rekke utredninger av transportutfordringer i hovedstadsområdet. I forbindelse med status- og utfordringsbeskrivelsen vil det bli vurdert om det er behov for utfyllende utredninger for å hente inn nye data, gjøre bruk av oppdaterte data eller få svar på problemstillinger som er spesifikke for denne rulleringen av Samferdselsplanen. Gjennom PROSAM, Statens vegvesen og Ruter er det tilgang på oppdaterte data om befolkningsutvikling, trafikkutvikling på vei og kollektivtransport, reisevaner, trafikksikkerhet mm. Prosess I tråd med føringene i Regional planstrategi for Akershus utarbeides Samferdselsplanen som en fylkeskommunal temaplan, noe som innebærer at bestemmelsene i Plan- og bygningsloven, med de krav som der ligger bl.a. om formell høringsprosess, ikke kommer til anvendelse. Arbeidet med Samferdselsplanens måldel vil likevel ha som et sentralt suksesskriterium at man lykkes med å få tilstrekkelig engasjement om og forankring av drøftingen av overordnede mål og strategiske føringer. Dette gjelder i fylkeskommunen selv,

7 men også i forhold til kommunene og øvrige samferdselsaktører og fag- og kompetansemiljøer i regionen. Det vil også være viktig å få til en god samordning og riktig rekkefølge i drøftingene i forhold til andre parallelle prosesser. Spesielt gjelder dette forholdet til sluttføringen av arbeidet med Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, der viktige føringer for Samferdselsplanen fastlegges, og den årlige rulleringen av Samferdselsplanens handlingsprogram, der fylkeskommunens prioritering av samferdselsmidlene konkretiseres. Framdriften og sammenhengen mellom disse prosessene legges opp som følger: Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Samferdselsplan Akershus Måldel Samferdselsplan Samferdselsplan Samferdselsplan HP HP HP Rulleringer med utgangspunkt i «Tung» rullering Regional gjeldende plan måldel ATP ( ) med utgangspunkt i Oslo/Akershus ny måldel ( ) Regional plan ATP og Samferdselsplanens måldel vedtas i slutten av Rullering av handlingsprogrammet med utgangspunkt i ny måldel skjer i 2016, knyttet til HP Dette vil innebære at en slik «tung» rullering av handlingsprogrammet skjer basert på endelig vedtatte mål og strategiske føringer. Om alternativt føringene fra rulleringen av Samferdselsplanens måldel skulle fanges opp i arbeidet med handlingsprogrammet allerede i 2015 (HP ), ville det i dialogen med kommunene og samferdselsaktørene kunne bli krevende å skille mellom overordnede mål og strategier på den ene siden og ønsket om å fastlegge konkrete prioriteringer på den andre siden. Fokus på arbeidet med mål og strategier kan bli skadelidende i dette. Samferdselsplan Fremdrift og milepæler Når Fase/milepæl Sommer/Høst 2014 Oppstart September September September/oktober Høst 2014/Vinter 2015 September-desember Januar-mars April/mai Vår/høst 2015 April/juni Sak til HU Samferdsel om oppstart av planarbeidet Brev til kommunene. Info om prosess, innretning og rammer for arbeidet. Innledende diskusjoner med bl.a. SVV, Ruter, JBV om utfordringer som bør behandles i rulleringsarbeidet og evt. utredningsbehov. Arbeid med status og utfordringer Evt. utredninger gjennomføres og temanotater utarbeides Drøfting med utgangspunkt i temanotater, med samferdselsaktørene og kommunene. Politisk drøfting av hovedutfordringer Arbeid med planforslag Utkast til plan utarbeides

8 Juni-september Høst/vinter 2015 Oktober/november Desember Drøfte planutkast med samferdselsaktørene, kommunene Ferdigstille plan Utarbeide endelig planforslag Politisk sluttbehandling Fylkesrådmannens anbefalinger Det er viktig at overordnede mål og føringer fra Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus fanges opp i Samferdselsplanens måldel, og dermed blir en del av det strategiske grunnlaget for konkrete prioriteringer av samferdselsmidler som i sin tur skjer i Samferdselsplanens handlingsprogram. Til tross for at Samferdselsplanens måldel ikke utarbeides etter Plan- og bygningsloven med de krav som der ligger bl.a. om formell høringsprosess, vil det være et avgjørende suksesskriterium for arbeidet at det ivaretar en god dialog og forankring av planens innhold blant regionale aktører og parter, først og fremst kommunene og samferdselsaktørene (Statens vegvesen, JBV, Ruter) og Oslo kommune. Det vurderes som mest hensiktsmessig at den konkret prioritering av samferdselsmidler som oppfølging av ny måldel først og fremst skjer gjennom en «tung» rullering av handlingsprogrammet i 2016, dvs. i arbeidet med HP Behovet for god prosess og fokuset på overordnede mål og strategier kan bli skadelidende dersom det legges opp til en «tung» rullering av handlingsprogrammet tidligere, dvs. parallelt med arbeidet med Samferdselsplanens måldel og sluttføringen av prosessen knyttet til Regional plan ATP. Det anbefales at arbeidet med Samferdselsplan Akershus (måldelen) startes opp i tråd med føringene i saken. Saksbehandler: Theis Juell Theisen Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann

9 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 73/14 Fylkesting Fylkesutvalg /14 Hovedutvalg for samferdsel /14 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 20/14 Eldrerådet Strategi for innfartsparkering i Akershus Innstilling 1. Mål: Innfartsparkering skal -kompensere for dårlig flatedekning for kollektivtransport i spredtbygde områder -bidra til å gjøre det kollektive transportsystemet tilgjengelig for flest mulig 2. Strategier for utvikling av tilbudet: a) Satse på P+R for sykkel. Første setning rettes til «Sykkelparkering skal tilbys i nødvendig omfang ved alle stasjoner og holdeplasser». b) Utvide P+R for bil utenfor byområder, særlig langs busskorridorene. c) Begrense P+R for bil til å være et «supplement» i byområdene. d) Regulere P-kapasiteten. e) God informasjon om P-tilbudet. 3. Ansvarsdeling mellom offentlige transportmyndigheter a) Modell C «Hver etat har ansvar for egne anlegg» legges til grunn for videre organisering. b) Ruter gis i oppgave å utvikle og forvalte et felles informasjonssystem om innfartsparkeringstilbudet. 4. Finansiering Drift og utbygging av innfartsparkering skal finansieres gjennom ordinære budsjetter hos staten og fylkeskommunen, samt inntekter fra brukerbetaling. Sammendrag Forslag til «Strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus» er utarbeidet i fellesskap av Ruter AS, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Ruter AS, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, og har vært på offentlig høring i perioden november 2013 februar Alle berørte etater og myndigheter, og en del kommuner har avgitt uttalelse. Oslo kommunes uttalelse foreligger per 1. september som en innstilling fra byrådet til bystyret i Oslo.

10 Forslag til målsettinger og strategier for utvikling av innfartsparkeringstilbudet har fått bred tilslutning fra alle høringsinstansene, med noen mindre presiseringer. En av disse fra Oslo kommune gjelder at sykkelparkering ikke nødvendigvis behøver å være gratis på steder hvor det er behov for å bygge et mer attraktivt tilbud med P-hus for sykler. Forslag til ansvarsdeling modell C Hver etat har ansvar for egne P-anlegg har fått tilslutning fra nesten alle høringsinstanser. Jernbaneverket presiserer at de innenfor en slik modell ønsker investeringsbidrag fra Oslopakke 3 (som i dag). Ruter anbefaler modell A basert på et eget aksjeselskap for innfartsparkering med eiendomsfullmakter og ansvar for et samlet IP-tilbud. Fylkesrådmannen anbefaler at mål og strategier for utvikling av innfartsparkeringstilbudet vedtas med en endret omtale av sykkelparkering i h t innspill fra Oslo kommune. Jernbaneverket har ansvaret for cirka 75 % av P-tilbudet og vil ta hånd om egne P+R-anlegg. Fylkesrådmannen vurderer det da som lite hensiktsmessig å etablere et eget selskap for å utvikle tilbudet utenfor JBVs ansvarsområde, fordi denne oppgaven har et begrenset omfang. Fylkesrådmannen anbefaler at modell C legges til grunn for videre organisering, og at fylkeskommunen tar ansvaret for den delen av P-tilbudet som ikke gjelder jernbanen. Fylkesrådmannen anbefaler at Ruter gis i oppgave å utvikle og administrere et felles info-system om parkeringstilbudet, som integreres i det nettbaserte info-systemet om kollektivtilbudet i Oslo og Akershus. Jernbaneverket ber om økonomisk tilskudd fra Oslopakke 3 i tråd med dagens praksis. For å bidra til videre utvikling av P-tilbudet langs jernbanen, inklusive utbygging av sykkel-p-hus som det vil være stort behov for i årene fremover, er det aktuelt å videreføre en slik ordning. Det er viktig at JBV, når de vil ta hånd om egne anlegg, setter av egne budsjettmidler til formålet for å løse sin del av oppgaven. Saksutredning Bakgrunn Oslo kommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Ruter og Akershus fylkeskommune har i fellesskap utarbeidet et forslag til «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo». Formålet har vært å trekke opp langsiktige mål og prinsipper for utvikling av P-tilbudet, samt å avklare ansvarsforhold mellom ulike myndigheter. Hovedutvalget for samferdsel behandlet og sendte på høring vedlagte forslag til strategi i møte 06/ (sak 70/13) med følgende vedtak: Akershus fylkeskommune, på vegne av de ulike myndigheter som har samarbeidet, sender forslag til «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo» på høring. Høringsfristen ble satt til og ble senere utvidet til Fylkestinget fikk presentert høringsinnspillene som var kommet inn i møte 12. mai (sak 47/14). Byrådet i Oslo avga sin innstilling i denne saken til Bystyret 22. august. Fylkeskommunen har mottatt kopi av innstillingen og fylkesrådmannen har lagt denne til grunn i denne saken. Innstillingen samsvarer for øvrig med administrative innspill fra Oslo kommune. Arbeidet har vært organisert som et prosjekt ledet av Akershus fylkeskommune med en administrativ styringsgruppe fra de ulike etater / myndighetene. Styringsgruppa «godkjente» høringsforslaget før det ble lagt fram for hovedutvalget, og gruppa har på nytt vurdert saken på grunnlag av de innkomne uttalelsene. Gjennomgang av høringsuttalelsene Akershus fylkeskommune har mottatt skriftlige høringsuttalelser fra totalt 26 høringsinstanser, inkludert 14 av kommunene i Akershus. Høringsforslaget følger saken som vedlegg 1. Et

11 resyme av høringsuttalelsen følger som vedlegg 2. Innstillingen fra Byrådet i Oslo følger som vedlegg 3, mens de 26 øvrige uttalelsene kan lastes ned fra sakens nettside (vedlegg 4). Mål Alle høringsinstansene slutter seg til forslaget til de overordnede målene for innfartsparkering: kompensere for dårlig flatedekning gjøre transportsystemet tilgjengelig for flest mulig Frogn kommune har et konkret forslag om å endre ordlyden i andre målformulering fra «Innfartsparkering for bil eller annet P-tilbud i nærheten av stasjonene skal bidra til større fleksibilitet for trafikanter som kombinerer kollektivreise med lokal kjøring til for eksempel barnehage og butikk» til «P+R skal gjøre kollektivsystemet attraktivt for flest mulig, gjennom å øke fleksibiliteten slik at det blir mulig å kombinere en kollektivreise med bilbaserte ærend». Statens vegvesen kommenterer at en stor utvidelse av antall p-plasser på sikt kan føre til ytterligere spredt bosetting i Akershus. Strategier for å utvikle tilbudet Satse på P+R for sykkel (side 24 i høringsforslaget) Alle høringsinstanser er enig i å styrke sykkel som tilkomstmiddel til stasjoner og holdeplasser. Statens vegvesen samt kommunene Nesodden, Bærum, Lørenskog, Nes, Nesodden, Skedsmo og Vestby har spilt inn behov for å øke antallet plasser for sykkel av høy kvalitet og som er tyverisikre ved kollektivknutepunkter. Kommunene Vestby og Nesodden spiller inn behov for høystandard tilbud også på steder som Nesoddtangen og Sonsveien. Kommunene Eidsvoll, Nannestad, Nes, Skedsmo og Ullensaker, samt fylkesmannen i Oslo og Akershus har spilt inn at mer bruk av sykkel vil frigjøre P-plasser for bil. NAF har spilt inn at sykkel vil få økende betydning i store knutepunkt. Statens vegvesen har spilt inn at det er viktig å planlegge for bruk av sykkel i fra kollektivreisens slutt til arbeidssted/utdanningssted. Nesodden kommune har foreslått at det skal være gratis å ha med sykkel på fergene. Kommunen har trukket frem at gratis sykkel på ferger vil kunne avlaste behov for p-hus for sykkel på Nesoddtangen og at sykkelen da kan brukes videre til arbeidsplassen i Oslo. Kommunene Asker, Enebakk, Lørenskog og Vestby og Bymiljøetaten i Oslo kommune har spilt inn at det er viktig at opprusting av sykkelveinett, brøyting og vedlikehold må være del av satsingen. Viktig at kommuner, fylket og stat følger opp. Oslo kommune har spilt inn at strategien bør endres til at sykkelparkering bør være gratis fremfor at det skal være gratis. Dette da det kan oppstå behov for å prise noen sykkelparkeringstilbud. Enebakk kommune og Bymiljøetaten i Oslo kommune har spill inn at sykkel som transportmiddel begrenses av vær og årstider. Utvide P+R for bil utenfor bybåndet, særlig langs busskorridorene (side 25) Alle høringsinstansene slutter seg til å prioritere utbygging av innfartsparkering for bil utenfor tettbebygde områder. Brakar, NSB/Rom, Ruter, Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune nevner også at det er riktig å være tilbakeholdne med å bruke verdifulle sentrumsområder til P+R.

12 Kommunene på Øvre Romerike anbefaler å satse mer på P-anlegg til buss og at det i tillegg skal satses på matebusser. Eidsvoll kommune anbefaler å bygge P-hus ved to av togstasjonene i kommunen. Asker kommune påpeker at P+R ikke må undergrave et matebusstilbud (heller styrke tilbudet), og at det er viktig å fange opp de reisende tidlig i reisekjeden. NAF anbefaler økt satsing på store P-anlegg/ P-hus knyttet til hovedveinettet, slik at bilene kan kjøre i riktig retning og hoppe over på buss før køene starter og bussene har fortrinn på grunn av kollektivfelt. Det er vist konkrete forslag ved bl.a. Liertoppen og Olavsgaard, hvor avkjøringsramper med videre foreslås tilpasset for å kunne betjene store P+R-anlegg. Ruter As anbefaler noe tilsvarende, at det etableres store P-anlegg til hovedveinettet og til jernbanen utenfor det tette bybåndet (se utrykte vedlegg), og nevner Vinterbro/Tusenfryd som en mulig lokalitet. Ruter mener at det ved å etablere slike store anlegg bør tas sikte på å etablere nye P-plasser i relativt nær fremtid. Ruter mener det er aktuelt også å se ut over Akershus sine grenser, og nevner Lierstranda som en mulig lokalitet. P+R for bil som et supplement i byområdene (side 26) Alle høringsinstansene slutter seg til at det bør være et P+R-tilbud også i bybeltet, men at dette ikke må fortrenge arealer til byutvikling og være et supplement til et sterkt kollektivtilbud. Asker og Bærum kommuner påpeker behov for å prioritere byutvikling i egen kommune. Statens vegvesen argumenterer for at det også bør etableres et bedre P+R-tilbud i Oslo. Skedsmo påpeker at det bør vurderes å bygge flere P-plasser ved Strømmen stasjon. NSB/Rom og Asker kommune gir uttrykk for at P-tilbudet i store knutepunkt som Asker sentrum bør dreies mot sambruksløsninger. Bærum kommune mener fylkeskommunen må bidra til et billigere P-tilbud for kollektivreisende sammenliknet med andre kunder i knutepunktene. Brakar, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Statens vegvesen nevner at innfartsparkering ikke bør erstatte korte gang- og sykkelturer til stasjonen, og at forbedret bussmating i mange tilfeller vil være et like relevant tiltak som økt P-kapasitet. Regulere P-kapasiteten (side 27) De fleste høringsinstansene uttrykker at det er nødvendig å ta i bruk prismekanismen for å regulere tilbud og etterspørsel, mens noen er skeptiske til dette. Jernbaneverket, Statens vegvesen, NSB/Rom, fylkesmannen, to av kommunene (Asker og Nesodden) og to nabofylker (Hedmark og Buskerud) tar til orde for å benytte pris for å regulere tilbud og etterspørsel. Vestby kommune mener pris vil bli nødvendig i Vestby sentrum. Kommunene på Øvre Romerike og Enebakk anbefaler tilbakeholdenhet med å innføre betaling på overflateparkering. Bærum er prinsipielt mot betaling for overflateparkering. NAF mener betaling vil føre til mer biltrafikk, fordi folk da vil reise med bil på hele reisen. NSB/Rom, Brakar, Asker kommune påpeker at restriksjoner på parkering må kobles mot forbedret matebusstilbud. NSB/Rom anbefaler et prissystem som favoriserer de som kjører sjeldent fremfor de som kjører ofte. Jernbaneverket åpner for en økt tilrettelegging for parkering for dagsreiser fremfor å reservere nesten alle P-plassene for reisende med månedskort, i første rekke der hvor det er godt busstilbud og mange bosatte i nærheten av stasjonene. Problematikken med pris- og sonestruktur er nevnt av flere. Asker kommune og Buskerud påpeker at en samordning av rutetilbud og takster mellom Brakar og Ruter vil

13 kunne påvirke reisemiddelvalget for pendlere (avlaste innfartsparkering). Bærum foreslår å øke attraktiviteten for buss og tog ved å innlemme hele Bærum i Oslotakstsone. Lørenskog anbefaler tilsvarende å redusere takstsone-betinget etterspørsel etter P+R i bybåndet, ved å innlemme hele strekningen Asker - Lillestrøm i Oslotakstsone (sone 1), og påpeker at det ikke bør lønne seg å kjøre bil til innfartsparkering fremfor matebuss. God informasjon om P-tilbudet (side 27) Bærum kommune påpeker behov for felles skilting, opplysning, informasjon og billettering. NAF foreslår et system med dynamiske skilter langs hovedveiene som viser estimert reisetid med bil til Oslo sentrum, neste avgang med buss og antall ledige P-plasser. Ansvarsdeling mellom offentlige transportmyndigheter (side 28-30) I høringsutkastet presenteres tre alternativ modeller for organisering av arbeidet med innfartsparkering, hvor en løsning basert på alternativ C ble anbefalt. A. Eget P+R-selskap B. Kommunal modell C. Hver etat tar ansvar for egne P-anlegg Alle høringsinstanser med unntak for Ruter AS har gitt sin tilslutning til forslaget om å legge ansvaret for innfartsparkering til respektive etater med ansvar for stasjoner og holdeplasser. Kommunene på Øvre Romerike påpeker at forslaget forutsetter at hver etat prioriterer innfartsparkering høyt, og setter av tilstrekkelig med midler i egne budsjetter. Frogn kommune etterlyser en tydeligere omtale av kommunens rolle. Statens vegvesen og Vestby kommune understreker at fylkeskommunen må ha en koordinerende rolle. Ruter AS anbefaler at det besluttes å etablere nye innfartsparkeringsplasser i Akershus, fortrinnsvis i form av store P-anlegg langs hovedveier og langs jernbanen utenfor tettbebyggelsen. Ruter mener at de bør gis oppgaven med å prioritere hvor disse plassene skal etableres langs kollektivtransportsystemet. Ruter mener at utbygging og drift bør gjennomføres av et eget aksjeselskap for innfartsparkering (jfr. modell A). Et systemansvar for billetter og betalingssystem foreslås lagt til Ruter. Oslo kommune (byrådets innstilling) slutter seg til forslaget om at hver myndighet skal ta ansvar for egne P-anlegg, men har ennå ikke tatt stilling for hvordan Oslo vil organisere P-tilbudet ved sin del av kollektivsystemet. Behandling i administrativ styringsgruppe Den tverretatlige administrative styringsgruppen for prosjektet behandlet høringsinnspillene i møte 9. mai, og ga her sin tilslutning til de foreløpige vurderinger som ble presentert for Fylkestinget i saken til møtet 12. mai. Høringen gir i hovedsak tilslutning til forslag til mål og strategier for utvikling av tilbudet. Det eneste punktet som foreslås endret, er omtalen av sykkel i h t innspill fra Oslo kommune, fra «..sykkelparkering skal være gratis» til «..sykkelparkering bør være gratis». Styringsgruppen konstaterer at det er stor grad av samsvar mellom forslag til felles strategi og den strategien JBV (2011) har lagt til grunn for sine anlegg. Jernbaneverket legger til rette for tilstrekkelig parkering på stasjonene for at flere skal velge å reise med tog; Funksjonshemmede skal ha gratis parkering; Flateparkering skal være gratis dersom eksisterende anlegg har tilstrekkelig kapasitet; Det innføres adgangskontroll (utstedes parkeringsbevis) til faste togkunder når det oppstår kapasitetsproblemer;

14 Det kan fastsettes en parkeringsavgift for å bringe tilbud og etterspørsel i balanse. Spørsmålet om ansvarsdeling mellom offentlige transportmyndigheter ble drøftet i lys av at JBV har bestemt at de ønsker å beholde sitt ansvar for egne innfartsparkeringsanlegg, og innspillet fra styret i Ruter om opprettelse av et eget aksjeselskap for innfartsparkering. Styringsgruppen konstaterer at det kan være en fordel å samle ansvar for innfartsparkering på få aktører. En fordel med et eget selskap vil være at man da får to aktører, JBV og et slikt selskap som får ansvar for resten av P-anleggene. Det vil være ressurskrevende å bygge opp et nytt administrativt apparat for å forvalte en liten del av innfartsparkeringstilbudet. Slik sett kan det være et alternativ være å legge oppgaven til Ruter AS, som allikevel vil bidra med samordning av busstilbud og innfartsparkering. Å gi Ruter et ansvar for infrastruktur vil imidlertid få store komplikasjoner, fordi det vil kreve at selskapet endres fra i dag å være et rent bestillerselskap uten ansvar for fast eiendom m.v. Alternative løsninger for organisering Ruters forslag om å opprette et eget aksjeselskap for innfartsparkering må forstås i lys av at ansvaret for alle IP-anleggene ble lagt inn i et felles selskap. Når JBV har avklart at de ønsker å beholde et direkte ansvar for egne P-anlegg, vil en slik organisering kun omfatte den ¼ delen av P-tilbudet som ikke ligger ved jernbanestasjonene. Et eget selskap for utvikling og drift av innfartsparkering vil da kunne omfatte P-anlegg langs fylkesveiene (buss og båt), langs T-banen og langs riksvegene forutsatt at Statens vegvesen slutter seg til en slik organisering. Oppgaven kan legges til et nytt selvstendig aksjeselskap, eller tillegges Ruter AS. Alternativt kan oppgaven legges til et nytt fylkeskommunalt foretak, eller et eksisterende fylkeskommunalt foretak hvor Akershus kollektivterminaler (AKT) er mest nærliggende. P-anleggene ved holdeplasser for buss er i dag enkle å administrere, fordi det er god kapasitet og et begrenset behov for å regulere etterspørselen med pris. Dette vil sannsynligvis være situasjonen i årene fremover, fordi det er enklere å finne ledige arealer for å utvide P-kapasitet langs busslinjer enn langs jernbanen. Langs T-banen vil situasjonen ligne mer på jernbanen, men innfartsparkering langs T-banen er i hovedsak begrenset til noen P-anlegg i Bærum. Oppgaven vil i stor grad bestå i å finne ut hvor det er behov for å øke kapasiteten, bygge nye plasser eller inngå avtaler om bruk av eksisterende P-anlegg (utfartsparkering m.v.) i kommunene, samt å sørge for drift- og vedlikehold. Forutsatt dagens økonomiske rammevilkår, vil oppgaven i stor grad bli finansiert over fylkeskommunenes budsjett. Et aksjeselskap og et fylkeskommunalt foretak har det til felles at de kan gis stor frihet til å løse oppgaven. En slik frihet vil ha størst verdi i en situasjon hvor det er behov for å utvikle en inntektsside, og mindre hvis det i hovedsak handler om administrere offentlige budsjetter. Et aksjeselskap står noe friere enn et fylkeskommunalt foretak ved at de kan ta opp lån og ta risiko i et marked. Dette forutsetter at selskapet tilføres egenkapital. Med en oppgaveportefølje som vil være dominert av utbygging og drift av en rekke relativt rimelige P-anlegg langs bussrutene i Akershus, er det mest realistiske alternativet til det å løse oppgaven gjennom dagens linjeorganisasjon, å legge oppgaven til AKT som et eksisterende fylkeskommunalt foretak som har kompetanse innenfor infrastruktur og kollektivtrafikk. Fylkesrådmannens anbefalinger Et viktig formål med strategien er å få en felles overbygning for arbeidet med innfartsparkering på tvers av ulike offentlige myndigheter og etater. Prosessen som har tatt snart to år fra den starten opp høsten 2012 har i seg selv bidratt til at JBV, Ruter, SVV, Oslo kommune og AFK

15 har tilført hverandre kunnskap om temaet. Høringsprosessen har gitt mange innspill fra kommunene som har vist at det er stor grad av felles forståelse for muligheter og utfordringer knyttet til videre utvikling av innfartsparkeringstilbudet. Det er i praksis full enighet om de målene som er satt for utvikling av IP-tilbudet. Det er kun kommet inn en bemerkning fra Frogn kommune som innebærer en språklig forenkling av en setning. Siden det også er greit å forstå teksten slik den er formulert i høringsdokumentet, anbefaler fylkesrådmannen at målene godkjennes slik de foreligger. Alle høringsinnspillene understreker betydningen av å tilrettelegge bedre for bruk av sykkel, særlig i byene og til de store stasjonene med begrenset mottakskapasitet for biler. Oslo kommune anbefaler at det ikke står at sykkelparkering skal være gratis, fordi det i byene kan bli aktuelt å utvikle et mer kostbart P-tilbud som det kan bli nødvendig å ta noe betalt for. Fylkesrådmannen er enig i at vi ikke kan se bort fra at også sykkelparkering kan utvikles med et visst innslag av brukerbetaling i fremtiden, og foreslår derfor å stryke ordet «gratis» slik at ny setning blir: «Sykkelparkering skal tilbys i nødvendig omfang ved alle stasjoner». De fleste høringsuttalelsene støtter opp om en strategi basert på å «Utvide P+R for bil utenfor bybåndet, særlig langs busskorridorene». Det er presisert at det bør bygges flere P-anlegg i den enden av reisekjeden hvor folk bor, slik at det blir kort biltur og lang kollektivreise. Forslaget fra NAF om å bygge store P-anlegg for buss ved innfartskorridorene mot Oslo kan stride mot et slikt prinsipp hvis det gjøres i stort omfang, eller i stedet for å bygge P-anlegg nærmere der folk bor. Noen steder kan det være riktig å bygge store P-anlegg ved eksisterende busslinjer hvis det ikke bidrar til mye trafikk og forsinkelser i veinettet. Fylkesrådmannen anbefaler at denne delen av strategien vedtas. Det har ikke kommet innvendinger mot at det skal være et visst P-tilbud innenfor den mer tettbygde delen av regionen (Utvikle P+R som et supplement i byområdene), men flere understreker at hensyn til byutvikling må veie tungt i slike områder, og at omfattende P-tilbud tettbygde områder kan bidra til å overføre transport fra gange- og sykkel. Fylkesrådmannen minner om at forslaget til ny areal- og transportplan for Oslo og Akershus slik den p.t. foreligger legger opp til omfattende byvekst i Akershus, noe som vil gjøre det særlig viktig å husholdere med arealer satt av til parkering i kollektivknutepunktene. Det er viktig at JBV, kommunene, fylkeskommunen m.fl. samarbeider om sambruksløsninger o.l. for parkering som kan frigjøre sentrale arealer for byutvikling. Fylkesrådmannen anbefaler at denne delen av strategien vedtas. Det har kommet mange synspunkter på forslaget om å regulere etterspørselen med pris når kapasiteten er overskredet. De aller fleste mener dette er nødvendig, mens noen kommuner er skeptisk til å innføre betaling for overflateparkering. Fylkesrådmannen viser til pågående byvekst i Akershus som vil kreve en større grad av husholdering med P-arealer i byområdene. For å gjøre IP tilgjengelig for det brede publikum, vil det da være nødvendig å rasjonere parkering med en fornuftig bruk av et pris-system. Dette vil også gjelde for overflateparkeringer, men i liten grad utenfor tettstedene og tettbebyggelsen rundt Oslo. Kartleggingen har vist at det er et mange som benytter dagens P-tilbud i sentrale områder som bor i grei gangavstand fra stasjonen, eller som har et alternativt kollektivtilbud nærmere eget bosted. Dette tyder på at det er et stort potensial for å bringe tilbud og etterspørsel i balanse med relativt moderate priser på parkering. Fylkesrådmannen anbefaler at denne delen av strategien vedtas. Det har ikke kommet kritiske merknader til forslaget om å utvikle et godt informasjonssystem om P+R-tilbudet. Fylkesrådmannen anbefaler at denne delen av strategien vedtas. Et viktig formål med strategien har vært å avklare ansvarsforhold mellom de myndigheter som i dag er involvert i arbeidet med innfartsparkering. Det er avklart at JBV ønsker å ta hånd om IPtilbudet ved sine stasjoner og holdeplasser innenfor strategiens mål og prinsipper for utvikling av IP-tilbudet. Styringsgruppa for arbeidet med strategien har påpekt at det vil være en fordel å samle ansvaret for innfartsparkering på et begrenset antall aktører. Fylkesrådmannen deler dette

16 synet. De oppgaver som er tilbake etter at JBV tar ansvaret for ¾ av P-tilbudet er ikke tilstrekkelig til å opprette en ny organisasjon for dette formålet. Hvis oppgaven skulle rendyrkes og trekkes ut av linjeorganisasjonen ville AKT være det mest aktuelle alternativet, fordi man da kan spille på en eksisterende organisasjon som har kompetanse på utvikling og drift av infrastruktur for kollektivsystemet. Noen forhold taler imidlertid mot en slik løsning, og i favør av å løse oppgaven gjennom eksisterende linjeorganisasjon. AKT har i dag ansvar for kun en begrenset del av kollektivsystemet, og må i så fall utvide sitt virkeområde til å gjelde nesten hele buss- og banenettet. En viktig oppgave vil være å bidra til løpende samordning mellom JBVs arbeid med IP, noe som vil kunne kreve ledelse gjennom linjeorganisasjonen. Utbygging av ny kapasitet for sykkel- og bilparkering vil være praktisk å finansiere over ordinære budsjetter, så lenge denne delen av tilbudet ikke skal finansieres gjennom en betydelig andel brukerfinansiering. Fylkesrådmannen mener at oppgaven med å utvikle og forvalte den delen av IP-tilbudet i Akershus som ikke ivaretas av JBV mest effektivt kan løses av fylkesrådmannen i h t ordinære budsjett- og planprosesser. Det er et behov for å styrke organisasjonen ved at det det øremerkes administrative ressurser, og ved at det tydelig bestemmes hvor i organisasjonen ansvaret for IP er plassert. Det kan være i sentraladministrasjonen, i SVV som en underliggende etat eller evt. ved en avtale med Ruter AS som fylkeskommunens kompetanseorgan for kollektivtrafikk. Fylkesrådmannen anbefaler at oppgaven med å utvikle og forvalte innfartsparkeringen langs den fylkeskommunale delen av kollektivtilbudet fortsatt skal inngå i fylkesrådmannens portefølje. Det er etterlyst et bedre informasjonssystem for samlet IP-tilbud i Oslo og Akershus. Informasjon til publikum bør samordnes på tvers av alle kollektive transportformer. Fylkesrådmannen anbefaler - slik det er foreslått - at denne oppgaven gis til Ruter AS slik at informasjon om hvilke P-anlegg som finnes, atkomstvei, antall (ledige) plasser, pris osv. kan integreres på Ruters nettsider med tilsvarende informasjon om kollektivtilbudet. JBV skriver i sin høringsuttalelse at det «forutsettes at JBV kan søke Oslopakke-3 midler til større parkeringsprosjekter for bil og sykkel ved jernbanestasjoner». Dette er slik ordningen har vært praktisert de seineste årene hvor AFK har tatt med i sine budsjetter utbygging av innfartsparkering ved jernbanestasjonene, samtidig som JBV er bedt om å rapportere om bruken av midlene via AFK i h t krav fra vegdirektoratet. Med sterk økende etterspørsel etter togreiser, vil det bli behov for å ruste opp IP-tilbudet i årene fremover, ikke minst sykkelanlegg i byene slik mange har påpekt. Fylkesrådmannen mener det er viktig at jernbaneverket selv sørger for en grunnfinansiering for å ivareta den oppgaven de har påtatt seg, slik at en ikke en for stor andel av tiltakene gjøres avhengig av bevilgninger over AFKs budsjett. Fylkesrådmannen vil bidra til å finne en praktisk løsning, enten i form av et årlig rammetilskudd eller ved å bevilge penger på grunnlag av konkrete prosjektsøknader. Uansett må det rapporteres på bruken av midlene som grunnlag for AFKs årlige rapportering til Vegdirektoratet om bompengebruken. Fylkesrådmannen vil avslutningsvis påpeke at utredingen har vist oss at innfartsparkering for bil og sykkel må planlegges i nær sammenheng med kollektivtilbud, planer for byutvikling og kapasitet i veinettet. Derfor vil det være fortsatt behov for løpende samordning når tilbudet skal utvikles videre. Oslo, Tron Bamrud

17 Saksbehandler: Jonas Blakstad/Njål Nore fylkesrådmann Vedlegg 1 Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo. Høringsutkast oktober Fylkestingssak 47/14 Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo statusgjennomgang (uten vedlegg) Utrykte vedlegg 1 Bybåndet,

18 STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO Høringsutkast oktober 2013

19 Layout og illustrasjoner: INBY v/helene Thorstensen

20 Forord Dette forslaget til Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo er laget i samarbeid mellom Jernbaneverket, Ruter AS, Statens vegvesen, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Arbeidet er gjennomført av felles prosjektgruppe ledet av fylkeskommunen. Civitas har bistått som konsulent. Fylkeskommunen tok initiativ til dette arbeidet høsten 2012 for å samordne det langsiktige arbeidet med innfartsparkering. Fylkeskommunen finansierer i dag de fleste nye P-tiltak for bil og sykkel i Akershus med bompenger og ordinære fylkesveimidler, men det er transportetatene som står for drift og vedlikehold. I tillegg investerer JBV og Vegvesenet enkelte tiltak over statens budsjett. Oslo kommune finansierer tiltak i Oslo kommune, men har en videre interesse i at innfartsparkering i nabofylkene kan bidra til å styrke kollektivtilbudet slik at biltrafikken inn mot Oslo reduseres. Formålet med dette arbeidet har vært å få avklart målsettinger og prinsipper for videre utvikling av P-tilbudet, samt å få en tydeligere ansvarsfordeling. Prioriteringer fra år til år er ivaretatt gjennom en løpende koordinering av respektive handlingsprogrammer for investeringer på dette feltet. Kommunene i Akershus er involvert i arbeidet med innfartsparkering, men har kun vært representert med en kontaktperson i prosessen. Det ble arrangert et arbeidsseminar i januar 2013 hvor mange av kommunene deltok, i tillegg til representanter fra ulike organisasjoner. Underveis i arbeidet ble det avdekket at Sporveien Oslo AS som drifter metrosystemet kan ha en tilsvarende rolle som Jernbaneverket har for tilbudet ved jernbanestasjonene. Kontakt med Sporveien har vært ivaretatt gjennom Ruter, men Sporveien trekkes formelt sett inn i arbeidet først gjennom denne høringen. Oslo, 25. oktober 2013 Thomas Tvedt leder av styringsgruppa 3