N OTAT Vurdering av overvannshåndtering i forbindelse detaljregulering av Vaterland, Slemmestad

Transkript

1 Oppdragsgiver: Slemmestad Brygge AS Oppdragsnavn: Vaterlandsutbyging Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Kim Haukeland Paus Oppdragsleder: Utku Köz Tilgjengelighet: Åpen N OTAT Vurdering av overvannshåndtering i forbindelse detaljregulering av Vaterland, Slemmestad 1. INNLEDNING KRAV, RETNINGSLINJER OG FØRINGER Byggteknisk forskrift Bestemmelser i kommuneplanens arealdel Slemmestad områderegulering Prinsipper for håndtering av overvann jamfør Hovedplan overvann Trinn Trinn Trinn METODE Beregning av avrenning Areal nedbørfelt Konsentrasjonstider Avrenningskoeffisient Nedbørstatistikk Dimensjonering av flomvei ST EDLIGE FORUTSETNINGE R Eksisterende flomveier Grunnforhold Eksisterende overvannssystem BESKRIVELSE AV FREMT IDIG OVERVANNSSYSTEM Flomveier Åpen og naturbasert overvannshåndtering Forurenset o vervann renses før utløp OPPSUMMERING VEDLEGG 1: FLOMVANNM ENGDER FELT A VEDLEGG 2: FLOMVANNM ENGDER FELT B side1 av 22

2 VEDLEGG 3: BEREGNING AV NØD VENDIG AREAL TIL HÅN DTERE TRINN VEDLEGG 4: PLAN FOR OVERVANNSHÅNDTERING Overvannsnotat KHP UK Utkast overvannsnotat KHP UK VERSJON DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KS 1. IN N LEDNI N G Dette notatet er utarbeidet av Asplan Viak AS på vegne av Slemmestad Brygge AS i forbindelse med detaljregulering av Vaterland, Slemmestad. Planområdet er vist i Figur 1. Notatet omhandler vurdering, prinsipper og beskrivelse av systemer for overvannshåndtering. Figur 1 : Plangrense for detaljreguleringen av Vaterland, Slemmestad. 2. KRAV, RETNI N GSLI N JER OG FØRIN GER 2.1. Byggteknisk forskrift Følgende fremkommer om overvann i Byggteknisk forskrift (TEK17): Grunnvann, overvann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, soppdannels eller andre hygieniske problemer (TEK17, 13-9). Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utfør t for å lede bort overvann, inkludert takvann (TEK17, 13-11). side2 av 22

3 Overvann og drensvann skal i størst mulig grad infiltreres eller på annen måte håndteres lokalt for å sikre vannbalansen i området og unngå overbelastning på avløpsanleggene (TEK17, 158, ledd (1)). Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmels eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet (TEK17, 15-8, ledd (2)). Når tilrenningen er større enn det anleggets sluk og overvannledninger er dimens jonert for, eller der ledningssystemet tilstoppes eller ødelegges, må det overskytende vannet ledes bort via planlagte flomveier og med minst mulig skade eller ulempe for miljøet og omgivelsene (TEK17, preakseptert ytelse til 15-8 ledd (2)). Lokal overva nnshåndtering innebærer å la vannet finne naturlige veier via infiltrasjon til grunnen eller bortledning via åpne vannveier og dammer. Det vil ofte være nødvendig med fordrøyning der det ikke er tilstrekkelig kapasitet i vassdrag eller ledningssystemet (TE K17, veiledning til 15-8 ledd (1)). Lokal overvannshåndtering vil bidra til å opprettholde vannets naturlige kretsløp og utnytte naturens selvrensingsevne (TEK17, veiledning til 15-8 ledd (1)). Infiltrasjon og fordrøyning er å foretrekke ut fra miljøhe nsyn og avløpsnettets begrensninger til å ta imot store nedbørsmengder. Lokal håndtering av overvannet er også fordelaktig med tanke på vannbalansen i området, jf. vannressursloven 7, annet ledd. (TEK17, veiledning til 15-8 ledd (1)) Bestemmelser i ko mmuneplanens arealdel I bestemmelse 6.13 VA - rammeplan, under 6 Generelle bestemmelser alle arealformål, fremgår det at en VA - rammeplan skal inngå for alle reguleringsplaner. Rammeplanen skal vise prinsippløsninger for området, sammenhengen med overordn et hovedsystem og overvannshåndtering. Retningslinjene til bestemmelse 6.13 VA - rammeplan gir krav om følgende dokumentasjon knytte til overvann: Eksisterende og planlagte VA - systemer, inkl. tilknytningspunkt til eksisterende anlegg. For større planområde r med flere delfelt skal planen også vise tilknytningspunkt til planlagt nytt hovedledningsanlegg, samt planlagt overvannshåndtering for det enkelte delfelt. Nedbørsfeltet, eksisterende avrenningsmønster og planlagte endringer, lokalisering av areal for ov ervannstiltak, flomsoner og flomveier, og beskrivelse av konsekvenser for nedenforliggende områder. Vurdering av forurensningsnivå i overvann, vurdering av resipient og krav til vannkvalitet. Vurdering av mulighet for reetablering/åpning av lukkede vannvei er (naturlige vannveier). Lokalisering av planlagte tekniske VA - anlegg som hovedledningsnett, pumpestasjoner, trykkøkningsanlegg, renseanlegg, slokkevannsuttak, høydebasseng, rensedammer, infiltrasjonsarealer, fordrøyningssystemer, etc. Beregninger som dokumenterer overvannsmengder før og etter utbygging. Klimafaktor skal tas med i beregningen for situasjon etter utbygging. Det skal dokumenteres hvor stort fordrøyningsvolum det er behov for, for å ivareta krav til utslippsmengde. I kommun eplanens arealdel er det også egen bestemmelse knyttet til overvann, 6.14 Overvann, der det fremgår at overvann skal håndteres lokalt, og innenfor hver enkelt planavgrensning. Ved side3 av 22

4 regulering skal det utarbeides en plan for fordrøyning og overvannshåndter ing. I retningslinjene til bestemmelsen fremgår det følgende: Overvann skal som hovedregel renses og fordrøyes lokalt innenfor byggeområdet. Tiltak for å begrense/forsinke avrenning av overvann skal vurderes, herunder bruk av grønne tak, dammer og vannsp eil. Overvann skal så langt mulig utnyttes som et positivt element i byggeområdene. Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier ivaretas. I plansaker skal det innenfor planområdet kreves etablert anlegg for oppsamling, rensing og bortle dning av overflatevann fra bebyggelse, veier og andre arealer. Dette gjelder også for overvann som kommer fra områder utenfor planområdet Slemmestad områderegulering I notat utarbeidet i forbindelse med områdereguleringen i Slemmestad, fremkommer følgende prinsipper: For å utnytte kapasiteten i Bø bekken best mulig kan overvannssystemet i planområdet som drenerer til Bøbekken, med fordel ha en relativt kort konsentrasjonstid. I praksis betyr dette at fordrøyning av overvannet, ut ifra et mengdeperspektiv, i kke er hensiktsmessig i området. F or å redusere tilførselen av forurensning til Bøbekken kan avrenning fra trafikkerte arealer (veger, parkeringsplasser etc.) med fordel håndteres lokalt via åpne grøfter, fordrøynings - og infiltrasjonsløsninger. Med hens yn til estetikk og opplevelse anbefales det også å lede overvannet åpent frem til Bøbekken f.eks. via renner og vegeterte forsenkninger. Dette gjelder særskilt områder nært opp til vassdraget. Det eksisterer i dag en DN225 overvannsledning som fører avren ning fra området tilknyttet Geologisenteret/sekkefabrikken kulturhus, til avløp fellesledning. Ved gjenåpning av Bøbekken bør denne frakobles. Gis det tilstrekkelig areal kan overvann fra området føres åpent til Bøbekken. Det eksisterer også flere overvann sledninger som fører avrenning lukket til Bøbekken (DN160, DN230, etc.). VIVA oppgir at det er variabel kvalitet på eksisterende overvannsledninger innenfor planområdet. Ved gjenåpning av bekken vil det kunne være aktuelt å utbedre disse og/eller lede over vannet åpent frem til bekken hvis mulig 2.4. Prinsipper for håndtering av overvann jamfør Hovedplan overvann Utkast til hovedplan overvann for Røyken og Hurum kommune samt Norsk Vann sine anbefalinger for håndtering av overvann er lagt til grunn for håndtering av overvann på Vaterland. Dette innebærer at utformingen av overvannsystemer gjøres i tråd med tre - trinnsstrategien. I Figur 2 er tre - trinnsstrategien illustrert og det er lagt til ytterligere to trinn utover de tre opprinnelige trinnene i strategien i Norsk Vann rapport 162. side4 av 22

5 Figur 2 : Tre - trinnsstrategi for håndtering av overvann basert på anbefaling fra Norsk Vann. I forhold til opprinnelig strategi er det lagt til et trinn 0 som omfatter den planleggingen som er nødvendig for å sikre at en oppnår intensjonene i trinn 1 ti l 3, samt et trinn 4 som omfatt er vassdragenes avhengighet av overvann og rolle som transportsystem for overvann ut av bebygde områder Trinn 1 Formålet med trinn 1 i tre - trinnsstrategien er å håndtere avrenning fra regn av mer dagligdags karakter slik at vannet fanges opp, fordampes, infiltreres og/eller på annen måte håndteres lokalt. Formålene med tiltak i trinn 1 kan oppsummeres som følgende: Oppnå en naturlig vannbalanse som vil bidra til å bedre lokalklima, opprettholde grunnvannsstand og øke minstevannføring i vassdragene. Reduse re mengden overvann ført til avløpsrenseanlegg over året. Beskyttelse av vannkvalitet i vassdrag gjennom rensing av forurenset overvann. Gjenbruk av overvann til f.eks. vanning av vegetasjon, kjøling, spyling av toaletter og lignende. Utnytte vannets estet iske kvaliteter gjennom permanente vannspeil i bymiljøet. Etablering av verdifull vegetasjon og biologisk mangfold i bymiljøet som krever våte og/eller akvatiske miljøer. side5 av 22

6 Trinn 2 Formålet med trinn 2 er å sikre at avrenning fra store regn fordrøyes lokalt før påslipp til avløpsledningsnett og/eller utslipp til vassdrag. Tiltak i trinn 2 er vesentlig for å redusere skader som følge av overbelastet avløpssystem og hindre forurensning av vassdragene på grunn av overløpsdrift. Normalt setter kommunen krav til m aksimalt utløp fra området. Forskjellen mellom det påregnelige utløpet som følge av fremtidens nedbør, og det utløpet som kreves av kommunen, utgjør et volum som må håndteres på egen eiendom. Dette fordrøyningsvolumet kan plasseres på terrengnivå i forsenk ninger, under terrengnivå i magasiner eller på tak - arealer Trinn 3 Formålet med tiltak i trinn 3 er å sikre en trygg avledning av overvann via flomveier i tilfelle tiltak i trinn 1 og 2 er fulle, tilstoppet eller ikke fungerer som tiltenkt. Flomveiene bø r som hovedregel føres på overflaten. Ved vurdering av trinn 3 er det vesentlig å også vurdere flomveien helt ned til vassdrag, samt vassdragets kapasitet til å videreføre vann gjennom bebyggelsen. 3. M ETODE 3.1. Beregning av avrenning Overvannsavrenning bereg net ved å benytte den rasjonale formel: Hvor er overvannsavrenningen [l/s], er midlere avrenningskoeffisient for nedbørfeltet [ - ], er størrelsen på nedbørfeltet [ha], er nedbørintensiteten på regnhendelse det beregnes avrenning for [l/(s ha)] og er forventet relativ økning i nedbørintensitet som følge av klimaendringer [ - ] Areal nedbørfelt Nedbørfelt er vurdert ved å hovedsakelig analysere avrenningslinjer. Avrenningslinjene er basert på kartgrunnlag med ekvidistanser på 1 m og beregnet ved hjelp av programmet ArcGIS spatial analyst v (Esri Inc.) Konsentrasjonstider Konsentrasjonstid en beskriver den tid det tar for en regndråpe å renne fra feltets ytterste punkt frem utløpet av feltet. Konsentrasjonstiden til et nedbørfelt gir informasjon om hvor raskt feltet reagerer. Ettersom dimensjonerende nedbørintensitet øker betydelig med minke nde regnvarighet, så vil en kort konsentrasjonstid (rask respons) resultere i store maksimale avrenningsmengder sammenliknet med en lang konsentrasjonstid. K onsentrasjonstiden e er beregnet som et ikke utbygd felt via følgende formel: (3) Hvor er feltets konsentrasjonstid [min], er lengde på feltet [m], er andel innsjø i feltet [ - ]. er høydeforskjell i feltet [m] og side6 av 22

7 Avrenningskoeffisient Avrenningskoeffisienten for en overflate beskriver videre hvor mye av nedbøren som er antatt å renne av som avrenning. Det er antatt en midlere avrenningskoeffisient på 0, 70 for nedbørfeltet. Verdien tilsvarer litteratur - verdien for rekkehus -/leilighetsområder (Oslo kommune (2017). Overvannshåndtering - Veileder for utbygger v1.3.) Nedbørstatistikk Det er benyttet nedbørstatistikk fra Asker (stasjon nr ) perioden I lokal k limaprofilen for Akershus fremkommer det videre at det anbefales å legge til grunn en klimafaktor på 1,40 for nedbør med varighe t under 180 min (Norsk Klimaservicesenter, 2015). Det er derfor benyttet en klimafaktor på 1,40 i beregningene Dimensjonering av flomvei Beregning av profiler for flomveier er vurdert ved å bruke Mannings formel: Hvor er kapasiteten til profilet [m 3 /s], er Mannings tall [ m 1/3 /s], er det våte tverrsnittsarealet [m 2 ], er hydraulisk radius [m] og vassdragets lengdefall [m/m]. Hydraulisk radius ( ) er videre gitt som: Hvor er våtperiferien til tverrsnittet [m]. Figur 3 illustrerer geometri på beregnet flomvei som består av en bunnseksjon med bredde og en flomsone med bredde. Figur 3 : Beregnet geometri for flomvei. Nødvendige dimensjoner på flomvei er beregnet ved iterasjon. 4. STEDLIGE FORU TSETNI N GER 4.1. Eksisterende flomveier Som vist i Figur 4 er det gjennom terrenganalyser definert to flomveier som fører avrenning fra oppstrøms arealer gjennom planområdet. Bøbekken utgjør en tredje flomvei men er ikke vurdert i denne sammenheng ette rsom bekken skal føres i dagen og det er gjort særskilte vurderinger knyttet til vannmengder og dimensjonering. De to flomveiene har som vist i figuren nedbørfelt med utstrekning på 7,6 ha og 5,9 ha. side7 av 22

8 Figur 4 : Nedbørfelt med avrenning på overflaten tilstøtende planområdet. I tillegg til Bøbekken kommer det to teoretiske flomveier inn mot planområdet Grunnforhold Som vist i Figur 5 preges grunnforholdene av fyllmasser i sentrum, forvitringsmaterialer ved Heimannsåsen og tykk havavsetning i bekkedalen til Bæbekken. Dette medfører trolig noe infiltrasjonsevne for overvann spesielt i Heimannsåsen, og ukjent evne i sentrum ( Figur 6 ). Det har også blitt opplyst om at det forekommer alunskifer i området. Der dette forekommer er det ikke ønskelig ut ifra vannkvalitetshe nsyn å infiltrere overvann. Figur 5 : Løsmasse - sammensetning i planområdet tilsier at det preges av fyllmasser. side8 av 22

9 Figur 6 : Infiltrasjonsevne i planområdet er delvis u klassifisert, uegnet og lite egnet Eksisterende overvannssystem Figur 7 viser oversikt over eksisterende VA - ledninger i og nær planområdet. Fra tomten til Slemmestad fabrikker går d et i dag en OV300 /450 som fører avrenning fra tette flater i området og ut til Havnebassenget via Vaterlandsveien. Ved befaring ble det observert en ikke ubetydelig vannføring i denne lednings - traséen ( Figur 8 og Figur 9 ). Befaringen ble gjennomført i tørrvær og b asert på data fra Sem målestasjon i Asker har det vært lengre tørrværsperiode før befaring (1,4 mm nedbør på 3 uker). Med utgangspunkt i størrelsen på nedbørfeltet til området ( Figur 4 ) er det overraskende stor vannføring i en tørrværsperiode. Ledningen er også relativt kort og starter like nord for Vaterlandsveien Dette taler for at det ikke er snakk om naturlig tilsig men heller en utett vannkum. For øvrig går det overvannsledni nger fra Vaterlandsveien mot dagens bekkekulvert. Hvor vidt overvannsledningene kan føres til gjenåpnet vassdrag eller underliggende kulvert må vurderes i forbindelse med detaljprosjektering av Bøbekken. side9 av 22

10 Figur 7 : Oversikt ove r eksisterende VA - ledninger i og nær planområdet. side10 av 22

11 Figur 8 : Punkt 1 i Figur 7. Bunn ledning 2,4 m under terreng (ca. 8,6 moh). Ingen sjenerende lukt/farge og tilsynelatende rent. To tilkoblede rør er antatt å lede vann fra overliggende P - plass etc. Rørene gikk tørre. Figur 9 : Punkt 2 i Figur 7. Bunn l edning ligger ca. 1,8 m under terreng (5,2 moh). Ingen sjenerende lukt/farge og tils ynelatende rent. Antatt vannmengde 5 10 l/s. side11 av 22

12 Figur 10 : Plassering av utløp ved havnebassenget basert på kart (ikke observert). Utløp er trolig dykket. side12 av 22

13 5. BESKRIVELSE AV FREM TIDIG OVERVANN SSYSTEM Figur 11 illustrerer planlagt plan for overvannshåndtering og er i det videre gjennomgått (vedlegg 4). Med utgangspunkt i kap. 2 og 3 er følgende hovedprinsipper lagt til grunn for overvannssystemet for Vaterland : Flomveier planlegges fra tilstøtende bebyggelse og ut til havnebassenget Åpen og/eller naturbasert overvannshåndtering Forurenset overvann renses lokalt før utslipp til fjord eller vassdrag Figur 11 : Overvannsplan for Vaterland, Røyken Flomveie r Som vist i delkap. 4.1 er det anslått at planområdet har to tilstøtende flomveier utenom Bøbekken. For normale nedbørmengder vil det trolig ikke føres noe overvann i flomveiene på grunn av gjennomtrengelige flater i nedbørfeltene og ledningsnett for overvann. Ved ekstreme nedbørmengder vil imidlertid trolig grunnen kunne være vannmettet og ledningssystemet s kapasitet overskrides. For å sikre at bebyggelsen er tilstrekkelig sikret fo r ekstreme nedbørmengder må det etableres flomveier side13 av 22

14 gjennom planområdet som leder vann fra oppstrøms bebyggelse og ut til havnebassenget. Figur 12 illustr erer traséer for hoved - flomveier samt interne vannveier/flomveier på Vaterland. Figur 12 : Planlagte hoved - flomveier og interne vannveier/flomveier for Vaterland. Via den rasjonale formel er det estimert vannføringer på 1660 l/s fra felt A og 844 l/s for delt B. I beregningene er det antatt en midlere avrenningskoeffisient på 0,70 og at ledningsnettet ikke har kapasitet til å ta unna noe overvann. For felt A foreslås det å etablere en flomvei langs med Vaterlandsveien og ut til h avnebassenget. Foreslått trasé sammenfaller med trasé for antatt eksisterende flomvei. Basert på eksisterende terrengdata faller traséen fra ca. kote +8,7 til ca. kote +2,2 over en strekning på 142,5 meter. Dette gir en lengdefall på 0,046 m/m. Figur 13 illustrerer en mulig løsning på flomvei - utforming hvor en har en gresskledd kanal til å ta unna normalvannføring og benytter større deler av veibredden for v idereføring av ekstreme vannmengder. Beregningen er gitt i vedlegg 1. Merk at det er ulik intervaller på X - og Y - aksen. 20 års nedbøren med klimafaktor på 1,40 vil påregnelig ha bredde på ca. 3,8 m mens 200 års nedbøren med klimafaktor på 1,40 vil påregnelig ha bredde på 4,4 m. side14 av 22

15 Figur 13 : Eksempel på b eregnet kanal/grøfte - profil for å videreføre anslåtte overvannsmengder fra felt A. Merk at det er ulik e oppløsning på X - og Y - aksen og at tverrsnittet ikke er proporsjonal. Flomveier fra felt B ledes langs Vaterlan dsveien retning sørøst og mot Bøbekken. Basert på terrengdata faller traséen fra ca. kote 4,1 til 3,6 over en strekning på 65,5 m. Dette gir en midlere fall på 0,008 m/m, og tverrsnittet vil derfor måtte bli forholdsvis stort. Figur 14 illustrerer en mulig løsning på flomvei - utforming hvor en har en gresskledd kanal til å ta unna normalvannføring og benytter større deler av veibredden for videreføring av eks treme vannmengder. Beregningen er gitt i vedlegg 2. Merk at det er ulik intervaller på X - og Y - aksen. 20 års nedbøren med klimafaktor på 1,40 vil påregnelig ha bredde på ca. 4, 1 m mens 200 års nedbøren med klimafaktor på 1,40 vil påregnelig ha bredde på 4, 8 m. Figur 14 : Eksempel på beregnet kanal/grøfte - profil for å videreføre anslåtte overvannsmengder fra felt B. Merk at det er ulik e oppløsning på X - og Y - aksen og at tverrsnittet ikke er proporsjonal. Ved videre detaljering er det nødvendig å definere tverrsnitt for hvordan en skal løse flomveiene. Beregningene utført i forbindelse med dette notatet og det er nødvendig å utføre ytterligere undersøkelser gjennom blant befaring og analyse av overvannsledn ingsnettet oppstrøms for å avdekke risikoen og omfanget om flomvann fra oppstrøms nedbørfelt Åpen og naturbasert overvannshåndtering Det anbefales at overvannet i planområdet håndteres åpent, det vil si på terrengoverflaten og i tråd med naturbaserte pr insipper. Prinsippet med åpen overvannshåndtering er i tråd med nasjonale retningslinjer, byggteknisk forskrift og utkast til Røyken kommunes hovedplan overvann. side15 av 22

16 De spesifikke f ordelene med åpen overvannshåndtering for planområdet er følgende: Det er uhen siktsmessig å anlegge rør for å lede overvannsflommer ut til havnebassenget. Åpne flomveier (trinn 3) medfører dermed et behov for sammenhengende traséer på terreng. Ved å også utnytte de samme traséene for å håndtere nedbør av mer dagligdags karakter (tri nn 1) vil enn unngå behovet og kostandene knyttet til anlegging av ledninger, kummer og sandfang for overvann. Når én uansett må sikre åpne flomveier i området er det altså vurdert som hensiktsmessig å benytte det samme systemet for håndtering av avrenning ved mindre nedbørhendelser. Ved å føre overvannet ut til havnebassenget, og dermed unngå å koble seg til kommunalt avløpsanlegg, vil det ikke være behov for fordrøyning i planområdet. Nødvendig drift er typisk lettere å avdekke på tiltak som er synlig på overflaten enn under bakken. Åpne systemer kan gi tilleggsverdier som f.eks. være estetikk, rekreasjon, grøntareal og økt biologisk mangfold Forutsetningene for å imøtekomme åpen overvannshåndtering er følgende: Det må etableres et nettverk av grøfter, kanaler og renner som leder ove rvannet fra bebyggelsen og ut til havnebassenget. Der kryssing av vannveier må gjøres vil rister kunne etableres. Prinsipp for dette nettverket vil tilsvare traseer for interne flomveier og er illustrert i Figur 11 og Figur 12. Takvann må ha utkast på terreng. Nedløpsarrangement må sikres slik at frost ikke medfører redusert ytelse, skader på bygg eller arealer med isdannelse. Dette kan f.eks. gjøres ved å lede vannet til renner med tilstrekkelig fall og overliggende rister og/eller bruk av varmekabler Forurenset overvann renses før utløp Avrenning fra trafikkarealer (Vaterlandsveien) håndter es i vegeterte forsenkninger nær veiene. Plassering av vegeterte forsenkninger er vist i Figur 15. Parallelt med Bø bekken e det videre foreslått en smal rensegrøft med rist over for å rense overvann. Det er utført overslagsberegninger for å anslå nødvendig tiltaksareal for håndtering av avrenning fra vei. Beregningene er vist i vedlegg 3 og har følgende antagelser. Veg eterte forsenkninger dimensjoneres for å håndtere og rense trinn 1 i tre - trinnsstrategien. Dette er her definert som den nedbørmengden en må dimensjonere for, for å fange opp 95 % av årsavrenningen. Videre er det antatt at infiltrasjonskapasiteten i veget asjonsarealener 10 cm/t og at de er midlere forsenket med 10 cm i forhold til tilstøtende areal. Basert på antagelsene er det beregnet at vegetasjonsarealet må ha en utstrekning på anslagsvis 2 til 3 % av arealet på veien der avrenningen skal renses. I t ilfelle det forekommer alunskifer i områder der overvann planlegges infiltrert er det nødvendig å anlegge en tetning (f.eks. membran) mot eksisterende grunn under infiltrasjonsmassene for å sikre at det ikke blir kontakt mellom vann og alunskifer. I så fal l vil infiltrasjonsløsningene måtte dreneres over membran. side16 av 22

17 Figur 15 : Plassering av vegeterte forsenkinger for rensing av avrenning fra vei. 6. OPPSU M ERIN G Dette notat redegjør for håndtering av overvann ved Vaterland, Slemmestad. Tre - trinnsstrategien for håndtering av overvann er lagt til grunn for prisnipper og tiltaksvalg. Basert på planområdets nære beliggenhet til både vassdrag (Bøbekken som skal gjenåpnes) og fjorden, vil en kunne unngå å måtte fordrøye overvann i planområdet (trinn 2). Som et prinsipp for å unngå fordrøyning legges det til grunn at en gjør seg uavhengig av et ledningsnett for overvann men heller håndterer overvannet i åpne renner og vegeterte forsenkinger som leder vannet gjennom planområdet og ut til havnebassenget. For nedbørmengder i trinn 1 (mindre nedbør) er det vesentlig å rense avrenning fra trafikkarealer før utløp til vassdrag eller fjord. Det er derfor foreslått vegeterte nedsenkede arealer hvor avrenning vil infiltreres og partikler og miljøgifter vil tilbakeholdes på overflaten og i infiltrasjonsmassene. For å håndtere 95 % av årsavr enningen er det beregnet at de vegeterte forsenkningene må en utstrekning på minst 2-3 % av trafikkarealet. Ved forekomst av alunskifer må infiltrasjonstiltakene ha en tetning under infiltrasjonsmassene og dreneres. For nedbørmengder i trinn 3 (ekstremnedb ør) er det avdekket to potensielle flomveier fra tilstøtende områder ned gjennom planområdet. Ved videre prosjektering av gatene må både påregnelig avrenningsmengder og nødvendig tverrsnitt til flomvannet for å sikre bebyggelsen mot ekstremhendelser, vurde res. side17 av 22

18 De åpne rennene og forsenkingene internt i bebyggelsen må i tillegg til å føre overvann ut til havnebassenget for normale regnhendelser, også utformes slik at de fungerer som flomveier internt i planområdet. For ekstreme nedbørhendelser (200 års hend elser i fremtidens klima) vil overvannet kunne ha en utstrekning utover rennene størrelse men ikke slik at det gir omfattende skader på bygg og infrastruktur. side18 av 22

19 VE DLE GG 1: F LOM VAN N M E N GD E R F E LT A side19 av 22

20 VE DLE GG 2: F LOM VAN N M E N GD E R F E LT B side20 av 22

21 V E DLE GG 3 : BE RE G NI N G AV NØD VE N D I G ARE AL TI L HÅN D TE R E TRI N N 1 side21 av 22

22 VE DLE GG 4 : P LAN F OR OVE RVAN N S HÅN D TE RI N G side22 av 22

23