Kommunal planstrategi

Transkript

1 Trøgstad kommune Kommunal planstrategi Forslag til bekjentgjøring før endelig vedtak i kommunestyret sept med endringer i formannskapet 7. juni. Frist for innspill 22. august

2 Hva er kommunal planstrategi I den nye plan- og bygningsloven av 2008 heter det i 10-1: Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. lanstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i perioden.» Den kommunale planstrategien er et styringsverktøy og skal ikke erstatte kommuneplanen. Nye mål og strategier skal behandles og vedtas i kommuneplanen eller andre planer, ikke i planstrategien. Dette er et viktig skille blant annet fordi kommuneplanprosessen har helt andre krav til medvirkning, samråd og høring enn planstrategiarbeidet. I planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen, eller deler av den, skal revideres, om det skal igangsettes annet planarbeid i valgperioden eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. lansystemet i Trøgstad 2

3 Utviklingstrekk Til utarbeidelsen av kommuneplanen ble det laget et statistikkhefte som plangrunnlag. Det antas ikke å være endringer i utviklingstrekkene av stor betydning for planstrategien, siden dette ble utarbeidet. To forhold er likevel verdt å nevne. Innbyggertallet har økt mer enn forventet de siste to årene og kommunens økonomi er fortsatt anstrengt og gir ikke rom for å iverksette nye kostnadskrevende tiltak. Figur 1 Folketall pr 01. januar. De siste tre årene har kommunen hatt en god befolkningsutvikling med 1-1,5 % årlig vekst. Gjennomsnitt de siste 12 årene er 0,1 %. Trenden har vært økende vekst disse årene. Merk at den loddrette aksen starter på 4600 personer. Kilde: SSB 3

4 Eksisterende planer lan Nivå Gjelder til Vedtatt Utarbeidet av Merknader Kommuneplan med arealdel K Adm lan for vannmiljø KD Teknikk og næring lan for fysisk aktivitet KD Kultur Kulturplan KD Kultur Klima- og energiplan KD Teknikk og interkom. næring/adm Handlingsplan med årlig rullering. Utløser spillemidler. Skulle vært rullert forrige ks-periode. Trafikksikkerhetsplan KD Adm. Handlingsplan med årlig rullering. Utløser trafikksikkerhetsmidler. Ungdomsplan KD sykiatriplan 2010 Helse Utgatt, men brukes Avfallsplan IØR Interkom. IØR Demensplan 2010 & O Utgått, men brukes Folkehelseplan (ks-sak 25) Helse Utgått, men brukes Rehabiliteringsplan & O Adm revidert Skal revideres Smittevernplan Helse Rusplan 2006 Helse Kreftplan & O Vedtatt Adm revidert 2011 Klima- og energiplan KD Interkomm Indre Østfold Strategisk KD næringsplan Interkomm Indre Østfold Under utarbeidelse Høring lan for Slitu- KD med forventes Momarken Eidsberg sommer Adm 2012 Båstad sentrum KD Kun planprogram Adm lanarbeid stått stille siden 2009 K = kommuneplan, KD = kommunedelp. 4

5 Følgende reguleringsplaner er vedtatt: Vedtatt Stadfestet Del av Kirkengfeltet, Skjønhaug Skolejordet, utvidelse Skramrudåsen, Skjønhaug Bank- og prestegårdsskogen (Festningsåsen) Lieråsen, Havnås Kirkebyåsen, Båstad Skrammerudsvingen, Skjønhaug Skramrudskogen vest, Skjønhaug Havnås Skramrudskogen øst, Skjønhaug Komnesåsen hyttefelt Langmo, Havnås egengodkjent Båstad kirke og kirkegård revidert Gopperud, Skjønhaug egengodkjent Mona vest Krageviken egengodkjent Olberg camping egengodkjent Nes egengodkjent Stikla pukkverk egengodkjent Heiåstomta i reg. plan over Kirkebyåsen egengodkjent Moum Gravsåsen, Skjønhaug egengodkjent Gokartbene, NMK Trøgstad egengodkjent Skjønhaug sentrum egengodkjent Stikla pukkverk - utvidelse egengodkjent Bjørnemyra hyttefelt egengodkjent Skjønhaug syd egengodkjent Bergerud Kirkebyåsen vest Myrås næringsområde Hakabru Reguleringsplaner under arbeid Utvidelse av Kirkebyåsen vest Trøgstad Fort Krageviken, regulerigsendring 5

6 Drøfting av behov for planer og utredninger Overordnede premisser I den nylig vedtatte kommuneplanen er det tatt strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, når det gjelder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomhet. Det vises derfor til kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt De 5 fokusområdene i kommuneplanen er: 1. Befolkningsutvikling 2. Bærekraftig utvikling 3. Levekår og folkehelse 4. Næringsutvikling 5. Sunn økonomi og gode tjenester Ved utarbeidelse av planstrategien er det tatt hensyn til at Trøgstad er en middels stor kommune med begrensede ressurser til planlegging. Behovet for planer og utredninger må veies opp mot hensiktsmessighet og ressursbruk. De lavere prioriterte planoppgavene er derfor foreslått skjøvet ut til neste kommunestyreperiode eller innbakt i andre planer der dette er hensiktsmessig. Kommuneplan Kommuneplanen ble vedtatt av forrige kommunestyre i september Med en så fersk kommuneplan, antar administrasjonen at det ikke er behov for rullering av samfunnsdelen av planen i denne kommunestyreperioden, siden det syntes å være stor politisk enighet om denne i forrige periode. Når det gjelder arealdelen var det politisk diskusjon rundt blant annet boligområder i Havnås. Administrasjonen mener det snarere er behov for en utredning av hvordan en attraktiv boligutvikling kan gjennomføres, enn en rullering av arealdelen for å finne andre boligområder. Det er et kapasitetsspørsmål om når vi kan bli mer konkrete i dette arbeidet. Det kan konstateres at utfordringen ligger både på kommunen og ikke minst på grunneierne. Det kan bli behov for å se etter nye lokale næringsområder på Skjønhaug etter hvert som Grav industriområde fylles opp. r mai 2012 er det 3-4 tomter igjen her og kommunen selger 1-2 tomter i året. Administrasjonen foreslår at det jobbes med å finne nye lokale næringsområder på Skjønhaug i denne kommunestyreperioden, men at arealdelen først rulleres i neste, sammen med samfunnsdelen av kommuneplanen. Det betyr at utbyggere en periode må henvises til Myrås eller næringsområder i nabokommuner, f.eks på Brennemoen. Det ligger også et lite næringsområde i Båstad øst for Venta. Kommunedelplan for Skjønhaug sentrum er fra lanen er fulgt opp gjennom reguleringsplan og har ligget til grunn for utviklingen på Skjønhaug. Det er på tide å ta planen opp til rullering for å legge overordnede føringer for videre utvikling av sentrum. Blant annet bør det bygges flere boliger for å skape grobunn for økt handel på Skjønhaug, torvet som møteplass og hyppigere bussruter. Utvikling på Skjønhaug bør også ses i sammenheng med behovet for boliger for eldre. Det er også ønsker om tettstedsplaner i Båstad og Havnås. I Båstad er arbeidet med kommunedelplan startet opp og et planprogram ble vedtatt Et motiv for en 6

7 Båstadplan, var å finne egnede boligområder som bygger opp rundt et velfungerende tettsted. Det videre kommunedelplanarbeidet legges til I Havnås er hovedmotivet å opprettholde/øke innbyggertallet. Utarbeidelse av kommunedelplaner er ressurskrevende. Det foreslås at tettstedsplanlegging i Havnås tas i det ordinære kommuneplanarbeidet, men at det gjøres utredninger med innbyggermedvirkning forut for neste kommuneplanrullering. Næringsutvikling Det har vært diskutert om det er behov for en egen næringsplan for kommunen, slik det var tidligere. Dette temaet er nå innbakt som et av fem hovedtema i kommuneplanen. En egen næringsplan, vil sette økt fokus på temaet, men må vurderes opp mot planleggingsressurser og hensiktsmessighet. Administrasjonen foreslår at det lages en handlingsplan for næring med utgangspunkt i strategiene som ligger i kommuneplanen med deltakelse fra næringslivet, og at tiltakene i handlingsplanen innarbeides i økonomi- og handlingsplanen. Beredskapsplan med Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Tiltaksplan for ulike ulykkestyper & evakueringsplan og ROSanalysen skulle vært rullert Tilpassing til klima med større nedbørsepisoder er et viktig tema ved rullering. Klimatilpassing Et endret klima med økt fare for flom og jordutglidning er et tema som har fått økt fokus i arealplanlegging, byggesaksbehandling og beredskap de senere årene, og trukket fram som et tema i kommuneplanen. Store nedbørsepisoder gir flom i små og mellomstore vassdrag. Flom er et problem i Havnåsområdet, på åker langs Hæravassdraget og i områder der overvannsnettet blir overbelastet. I Trøgstad er de største utfordringene knyttet til økt risiko for jordutglidninger og ras, både i kvikkleireområder og i leireområdene generelt. Vi må også forvente økt erosjon fra åker og bekkeløp. Omfang, risiko og beredskap kan behandles i egen plan (se over). Forebyggende tiltak og detaljkartlegging av områder med særlig store utfordringer, bør gjøres i et eget planarbeid. Vannmiljø Vannmiljøplanen ble nylig vedtatt og omhandler særlig hvordan avløp fra bebyggelse skal håndteres. Det er ikke behov for en fullstendig rullering i planperioden, men det kan bli nødvendig å endre enkelte punkter i planens handlingsprogram. å sikt kan temaet vannmiljø og ras og klimatilpassing muligens ses i sammenheng. Rehabilitering av vann- og avløpsnettet er trukket fram som et behov. Dette bør gjøres som en separat utredning, men på sikt kan det bli en del av vannmiljøplanen. «Kystsonen» langs Øyeren I kommuneplanen står det følgende om kystsoneplanen under pkt E1 Natur og lokal agenda 21: Kommunens kystlinjer mot ferskvann særlig Øyeren er en ressurs for opplevelser og livskvalitet. Under politisk behandling av planprogrammet kom det inn forslag om at Trøgstad kommune bør få en kystsoneplan for Øyeren, noe et enstemmig kommunestyre bifalt. Kystsoneplanen bør ta for seg: Tilrettelegging for ferdsel og opplevelser i strandsonen og fremme tilgjengeligheten til strandsonen både fra land og vann. 7

8 Kartlegge områder for næringsutvikling/turistsatsing, mulige boligområder og hytteområder som er så strandnære at de har vestvendt utsikt over vannet, mulige plasser for strandopphold og strandhugg med fritidsbåt samt skjerming av arealer som bør beskyttes av hensyn til naturkvalitetene der. Det er et omfattende arbeid å lage en slik plan, og det blir derfor feil å lage en kort utredning i kommuneplanrulleringen. Av denne grunn bør denne kystsoneplanen lages som en kommunedelplan med en helhetstenkning og en demokratisk prosess gjennom høringer og en bred politisk behandling. Det er fornuftig å vente med dette til arbeidet med vannområdet er kommet lengre. Det foreslås derfor å utsette dette planarbeidet. Naturmangfold, landskap, estetikk, biologisk mangfold og kulturminner I kommuneplanen er estetikk og opplevelsen av Trøgstad fra veiene trukket fram som viktige tema for å bidra til godt omdømme og tilflytting. Estetiske kvaliteter skal fremmes ved bruk av plan- og bygningsloven og samarbeid med næringslivet. Kommunen er i ferd med å kartlegge naturtyper. Det har i flere år vært savnet en mer aktiv og gjennomtenkt satsing på kulturminner fra kommunens side. Mangelen på strategier kommer særlig tydelig fram ved behandling av regionale kulturminneplaner. Kommunen går også glipp av muligheter til å søke målrettet om midler. Alle disse temaene er viktige, men ikke akutte. Det foreslås derfor at planbehovet søkes løst i neste kommunestyreperiode, og at man inntil da holder fokus på estetiske kvaliteter i annen saksbehandling om aktivitet. Fysisk aktivitet for alle lan for fysisk aktivitet ble vedtatt 2007 og har en handlingsplan som vedtas årlig. lanen utløser spillemidler til idretts- og nærmiljøanlegg og brukes også for å søke midler til tilrettelegging i offentlige friluftsområder. Det er et ønske å knytte temaene i denne planen til arbeidet med folkehelse. Det kan være behov for å gjøre vurderinger av tiltak i friluftsområdene. Som kommunedelplan, skal det vurderes om planen skal rulleres hver kommunestyreperiode. Det foreslås at planen rulleres i Trafikksikkerhet Trøgstads kommunedelplan for trafikksikkerhet ble vedtatt i 2006 og skulle vært rullert i forrige kommunestyreperiode. Den har en handlingsplan som har vært rullert omtrent årlig, som brukes til å søke midler til trafikksikkerhetstiltak fra Fylkestrafikksikkerhetsutvalget. Trafikk og holdninger har stort fokus i kommuneplanen og temaet er nært beslektet med SLT-arbeidet. lanen bør rulleres ev slås sammen med en eventuell SLT-plan. SLT-arbeid SLT er en Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet. SLT skal sikre at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet, blir mer samkjørt og målrettet. Det kan være behov for å samle strategier og tiltak i en felles plan. Temaet bør i så fall ses i sammenheng med behovet for plan for trafikksikkerhet, rus/alkoholpolitikk og psykisk helsevern. sykisk helsevern Kommunen har en opptrappingsplan for psykiatri Denne ble utarbeidet for å følge opp den nasjonale opptrappingsplanen som ble avsluttet Det er behov for 8

9 en ny plan for psykisk helse som er helhetlig fundert for å ha en strategisk styring av arbeidet med psykisk helse. Rus Kommunen har en plan for arbeid med rusmisbrukere fra lanen bør rulleres og utvides til blant annet å omhandle forebyggende arbeid og alkoholpolitisk. Temaet må ses sammen med plan for psykisk helse. Folkehelse Folkehelse har betydning for livskvalitet og fravær av sykdom og helseplager i befolkningen. Temaet levekår og folkehelse er trukket fram som en av 5 utfordringer i kommuneplanen. Med samhandlingsreformen har folkehelse fått økt betydning i kommunene, også økonomisk. Kommunen har fra før plan for folkehelsearbeidet som bør rulleres og få en bredere vinkling. Det er flere av de andre planbehovene som er nært beslektet med folkehelse. Fattigdom Det er økt nasjonalt fokus på fattigdom som bakenforliggende årsak til andre utfordringer som rus og psykiske og sosiale problemer. KOSTRA-tallene viser at dette kan være et viktig felt for Trøgstad å arbeide med. Smittevern Trøgstad har en smittevernplan vedtatt 14. feb 2006 av kommunestyret. Den gir føringer for kommunens arbeid for å unngå og håndtere smittutbrudd. lanen trenger en rullering ettersom det interkommunale samarbeidet Miljørettet Helsevern i IØ er under endring. De overordnede føringene for smittevernarbeidet kan passe inn i det øvrige planverket. For øvrig kan smittevernplanen være en handlingsplan som ikke omfattes av planstrategien. Universell utforming Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse. Det kan gjelde lokaliseringsspørsmål og utbyggingsmønstre i forhold til næringsutvikling, bolig, samferdsel, utdanning, arbeid, fritid, stedsutvikling m.v. Ved behandling av byggesaker følger kommunen opp lovgivningen på dette feltet. For øvrig er det behov for å tenke gjennom hva universell utforming er for Trøgstad for å ha en mer aktiv tilnærming og ligge foran utviklingen. En drøfting av temaet bør gjøres under arbeidet med folkehelseplan. Rehabilitering Kommunen har en rehabiliteringsplan med vedtak fra Denne er senere omredigert, slått sammen med habiliteringsplanen og tilpasset dagens organisering. Siste versjon er fra administrativt utarbeidet i lanen skal revideres i år. Omsorgstjenester og boligtilbud Kommunen har behov for å drøfte boligtilbud for eldre, funksjonshemmede og personer med psykiske lidelser både på kort og lang sikt. En utredning fra 2008 (sak 81/08) skisserer en utbygging av boliger som kommuneøkonomien i overskuelig framtid ikke synes å gi rom for. Det er derfor et akutt behov for nytenking innenfor 9

10 finansiering og eierskap og se på alternative løsninger til de som omfattes av vedtaket i sak 81/08. Det må allerede nå tas høyde for at antallet eldre over 80 år vil øke vesentlig fra ca år Demens Kommunen har en demensplan, der siste revisjon ble vedtatt Kreft Kommunen har en kreftplan som ble vedtatt 2003 og administrativt revidert i november Oppvekst, barneskolen på Skjønhaug og skoleutredningen Skoleutredningen fra i høst konkluderer med at kommunen skal opprettholde tre barneskoler. Dersom det blir aktuelt å bygge ny barneskole på Skjønhaug, mer sentralt, vil derimot spørsmålet kunne dukke opp igjen. I prosessen ble det laget felles mål og strategier for skolene i Trøgstad og begrepet Trøgstadskolen ble tatt i bruk. Kommunen har ingen helhetlig plan for oppvekst. Både kulturplan, kommuneplan, ungdomsplan og andre har strategier for barn og unge. Ungdomsrådet behandler saker som er relevante for dem. En plan som ser mennesket gjennom hele oppveksten, som omhandler helsestasjon, hjelp til foreldre, barnehage, grunnskole og videregående skole og fritidsaktiviteter ville gjøre det enklere å sette inn tiltakene der de virker best. Det kan være et mål i denne kommunestyreperioden å lage en overordnet oppvekstplan som legger mål og strategier for arbeidet kommunen gjør med barn og unge, så kan detaljer komme ved neste rullering. Kultur Kommunen vedtok i 2010 en kulturplan med ambisiøse mål og tiltak. Gjennomføring av planen krever friske midler i form av tilskudd og økte ressurser i forhold til dagens bemanning innen kultur. En prioritering av hva som er realistisk å gjennomføre er ønskelig. Dette kan gjøres i form av et enkelt handlingsprogram med utgangspunkt i kulturplanen. Reguleringsplaner For Trøgstad Fort er det utarbeidet et planutkast, men reguleringsarbeidet har stoppet opp blant annet etter merknader fra Fylkesmannen under høringen, som gjør at planutkastet må vesentlig omarbeides. lanarbeidet bør tas opp igjen og vurdering av arealbruk ses på på nytt. Det er kommunen som står for reguleringsarbeidet her. Det pågår reguleringsarbeid med en utvidelse av Kirkebyåsen vest. Før bygging av gang- og sykkelvei langs rv 22 nordover, må det lages en reguleringsplan. Dersom kommunedelplanen for Skjønhaug sentrum rulleres, vil det bli behov for å revidere reguleringsplanen også. Kommunen har en del gamle reguleringsplaner der områdene er ferdig utbygd, ev med unntak av enkelttomter. Enkelte av plankartene avviker fra faktisk plassering av veier og tomter. Siden utbyggingen er ferdig, er det ikke prioritert å oppdatere kartene. Derimot kan det være en fordel å få oppdatert planbestemmelsene for å ha bedre styring med mindre tiltak i områdene. Dette kan også gjøre i planbestemmelsene i kommuneplanen, men det er ikke ønskelig å ha en veldig detaljert arealdel. 10

11 lanregister Alle kommuner skal ha et planregister som gir opplysninger om: o alle vedtatte planer med plantype, vedtaksdato, ikrafttredelsesdato, kunngjøringsdato, omriss av planområdet o Mindre endringer i planer o Dispensasjoner o Midlertidige forbud mot tiltak o lanforslag lanregisteret skulle være på plass fra 1. jan 2010, men dette er ikke klart i Trøgstad. lanregisteret skal være åpent tilgjengelig for alle, også på internett. Når kommunen selv har eller har krevd av andre at planer lages digitalt, er det krav om at planregisteret skal være digitalt og at alle har digital tilgang til dette. Det antas at noen av de nyere reguleringsplanene kommer innunder dette kravet i Trøgstad kommune. Kravene til et digitalt planregister er vesentlig større enn det som gjelder for et register med planoversikt. Det er ikke krav om at gamle planer digitaliseres hvis disse finnes i vanlig register. lanstrategi for Trøgstad kommune Det bør være et mål å utvikle et mer oversiktlig og helhetlig plansystem i kommunen, der det går en rød tråd fra mål og strategier i kommuneplaner- og kommunedelplaner til tiltak budsjett og årsplan. Det foreslås at kommunen etter hvert utvikler et system med færre og bredere kommunedelplaner og at eksisterende og nye sektorplaner innarbeides i disse. For eksempel vil planene for rus, psykiatri, fattigdom og folkehelse kunne inngå i samme kommunedelplan for helse. Disse vil da få en overbygning av mål for helse, utledet av mål i kommuneplanen. Kommunen kan velge å rullere hele kommunedelplanen eller enkelte tema. Se tabell neste side. Relaterte dokumenter: Kommuneplan for Trøgstad Sak 79/11 til kommunestyret i Trøgstad: Kommunal planstrategi. langrunnlag 2009 for kommuneplan for Trøgstad. Utarbeidet av Østfold analyse. Østfoldkommunene planstrategi. Statistikkgrunnlag Utarbeidet av Østfold analyse. Kommunal planstrategi. Veileder fra Miljøverndepartementet. 11

12 lanstrategi for Trøgstad lan- og utredningsbehov Neste planperiode Innarbeides i Kommuneplan Kommuneplan Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for tettstedet Båstad Næringsutvikling U Tettstedsutredning for Havnås U Kommunedelplan for Skjønhaug sentrum Kommunedelplan for Skjønhaug sentrum Beredskapsplan med Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Kommunedelplan for Klimatilpassing bærekraftig utvikling Vannmiljø Naturmangfold, landskap, estetikk, biologisk mangfold og kulturminner Fysisk aktivitet for alle Kommunedelplan for Trafikksikkerhet helse SLT-arbeid sykisk helse Rus Fattigdom Folkehelse Kreft Smittevern Rehabilitering Kommunedelplan for Universell utforming U omsorg Omsorgstjenester og boligtilbud Demens Oppvekst, barneskolen på Skjønhaug og skoleutredningen Kommunedelplan for oppvekst Kultur H Kommunedelplan for kultur «Kystsonen» langs Øyeren Tas i vannområdearbeidet Reguleringsplan for Trøgstad Fort Ferdigstilling Reguleringsplan for gangvei langs Rv 22 n for Skjønhaug = plan, U = utredning, H = handlingsplan. Bokstavene indikerer oppstartsår. 12