MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget

Transkript

1 Møte nr. 3/2015 MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget Utviklingsutvalget holder møte den klokka 10:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Leder Randi Solli Pedersen Nestleder Ingar Eira Medlem Astrid Myrland Hansen Medlem Adrian Israelsen Dybvik Medlem Jorunn Mikkelsen Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf , så snart som mulig. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret og biblioteket. Kvalsund Randi S. Pedersen (sign.) leder

2 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 17/15 14/824 SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - KJØP AV TRAKTOR NILS IVAR NILSEN 18/15 15/180 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REISEMÅLUTVIKLING - HAMMERFEST TURIST AS 19/15 15/187 SØKNAD OM VETERINÆRVAKTTJENESTE OG DRIFTSTILSKUDD VED KVALSUND KOMMUNE PRIVAT VET. PRAKSIS 20/15 15/193 SØKNAD OM TILSKUDD TIL EGENANDEL PÅ KJØP AV GRAVEMASKIN - KOKELV TRANSPORT OG MASKIN AS 21/15 15/194 SØKNAD OM STØTTE TIL PLANLEGGING OG PROSJEKTERING - KOKELV TRANSPORT OG MASKIN AS 22/15 15/245 SØKNAD OM ETABLERINGSTØTTE TIL KJØP AV FISKEBÅT MULTIDRIFT NORD - BJØRN OVE SVENDSEN 23/15 15/248 SØKNAD OM TILSKUDD TIL BEDRIFTSUTVIKLING & ETABLERING I KVALSUND KOMMUNE - BARENTS TOTAL CONTROL AS

3 24/15 15/257 SØKNAD OM OMDISPONERING AV MIDLER - RIGGING AV BÅT - OTTO N. SVENDSEN 25/15 15/362 HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER 26/15 15/463 SØKNAD OM STØTTE - KRABBETEINER INK. NØDVENDIG UTSTYR - TOMMY PETTERSEN 27/15 15/473 GRENSE ELV-SJØ, SAMT MUNNINGSFREDNING

4 Sak 17/15 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Pål-Reidar Fredriksen Arkiv: 223 U76 Arkivsaksnr.: 14/824 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/14 Utviklingsutvalget /15 Utviklingsutvalget /15 Utviklingsutvalget SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - KJØP AV TRAKTOR Leders innstilling: Utviklingsutvalget viser til rådmannens saksfremlegg og innvilger ikke Nils-Ivar Nilsen tilskudd til kjøp av ny traktor jf. næringsfondets vedtekter punktene 2.1, 2.4 og 2.5.

5 Sak 17/15 VEDLEGG: UU avslår søknad fra Nils Ivar Nilsen i sak 4/ Tilleggsdokumenter. Tilbud, skatteattest og regnskap SAKSOPPLYSNINGER: Nils-Ivar Nilsen, Brenskvik søker om tilskudd fra næringsfondet ifm innkjøp av ny traktor. Opplysninger i søknaden; - Sommer- og vintervedlikehold av kommunale og private veier samt andre maskinrelaterte oppdrag. - I søknaden beskrives at traktoren tenkes benyttet til sommer- og vintervedlikehold av Brensvikveien samt til oppdrag for private i Klubbukta og omegn samt hyttefolk. Kostnadsplan Prosjektkostnader kr ,- Finansieringsplan Tilskudd fra næringsfondet kr ,- Egenkapital kr ,- Andre finansieringskilder kr ,- Sum kr ,- Driftsbudsjett 2015 viser en omsetning på kr ,-. Saken ble opprinnelig behandlet i UU møte under sak 04/15. Følgende vedtak ble fattet: Utviklingsutvalget avslår søknaden på bakgrunn av at informasjonen i saken ikke er tilstrekkelig jfr. vedtekter for næringsfondet punkt 3: Krav til søknadene. Søknad, tilbud og beskrivelse mangler.

6 Sak 17/15 Kommunen har nå mottatt tilbud, skatteattest og regnskap. SAKSVURDERING: Ihenhold til næringsfondets vedtekter kan det gis støtte til investering i bedrifter. Nils Ivar Nilsen er registrert med eget organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene. I forhold til investeringer kan dette jf pkt 2.1 gis i forbindelse; - med etablering av ny virksomhet - til utvidelse av eksisterende virksomhet - eller som fører til utvikling av nye produkter - eller til vesentlig endring i produktet eller produksjonsprosessen Vedtektene til næringsfondet pkt 2.5 har slik prioritering av støtte som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for; - kvinner - ungdom - innvandrere Rådmannens vurdering av investeringen er at den ikke faller inn under noen av formål det kan gis investeringsstøtte til. Søker har utvilsomt behov for nytt materiell, men ut i fra de opplysninger vi har fører det ikke til etablering av ny virksomhet eller utvidelse av eksisterende virksomhet, ei heller utvidelse av nye produkter. Søknad om tilskudd bidrar ikke til å bedre sysselsettingen for de prioriterte grupper. Kvalsund kommune har tidligere gitt støtte til kjøp av traktor (Bjørn Kristiansen, Skaidi i 2010). Denne søkeren opplyste at traktoren og dets virksomhet bidro til 2,5 årsverk i hans selskap, og at inntektene kom fra flere kunder, og han var en aktiv tilbyder i lokalmarkedet av sine tjenester. Kvalsund kommunes næringsfond bør brukes på prosjekter som bidrar til økt lønnsomhet i næringsvirksomhet, og som bidrar til å skape nye, og sikre eksisterende arbeidsplasser jfr. vedtektene fra næringsfondet. I vedtektene fra næringsfondet pkt 2.4 heter det: Ingen har i utgangspunktet krav på støtte fra Næringsfondet. Alle prosjekter vurderes i forhold til betydning, lønnsomhet og konkurransesituasjonen i lokalsamfunnet.

7 Sak 17/15 Prosjekter skal videre vurderes i forhold til politiske mål og prioriteringer, og under hensyn til de årlige budsjettrammer. I og med at næringsfondet nå blir redusert bør også kommunen i sterkere grad prioritere prosjekter som som bidrar til økt lønnsomhet i næringsvirksomhet, og som bidrar til å skape nye og sikre eksisterende arbeidsplasser jfr. vedtektene fra næringsfondet. En utskifting av materiell/investering i nytt utstyr vil utvilsomt bidra til å opprettholde tilbudet om sommer- og vintervedlikehold av Brensvikveien m.v. Men, ut i fra ovennevnte vurdering av søknaden i forhold til vedtektene anbefaler rådmannen at søknaden om økonomiske støtte til ny traktor ikke innvilges. Rådmannens tilråding: Utviklingsutvalget viser til rådmannens saksfremlegg og innvilger ikke Nils-Ivar Nilsen tilskudd til kjøp av ny traktor jf. næringsfondets vedtekter punktene 2.1, 2.4 og 2.5. Sigurd K. Beite konst. rådmann

8 Sak 18/15 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Pål-Reidar Fredriksen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/180 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/15 Utviklingsutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL REISEMÅLUTVIKLING - HAMMERFEST TURIST AS Leders innstilling: 1. Hammerfest Turist gis tilsagn om tilskudd på 14,2% av kostnadsbehov på kr ,- til gjennomføring av reisemålsutviklingsprosjekt fase 1 i henhold til søknad. Øvre grense for tilskuddet settes til kr ,- 2. Tilskuddet må benyttes innen 6 måneder fra melding om vedtak. 3. Beløpet belastes konto næringsfondet. 4. Tilskuddet er underlagt vedtekter for Kvalsund kommunes næringsfond av

9 Sak 18/15 VEDLEGG: Søknad om tilskudd til reisemålsutvikling fase 1 fra Hammerfest Turist SAKSOPPLYSNINGER: Hammerfest og Kvalsund kommune ønsker å ha større fokus på reiselivsnæringen i regionen i fremtiden. I samarbeid med Hammerfest Turist ønsker kommunene å sette i gang en prosess for å utvikle regionen som reisemål. Fornyet destinasjonssatsing er en omfattende prosess som trenger involvering og innspill fra alle som ønsker å kan bidra slik at sluttproduktet blir vellykket. I samarbeide med Innovasjon Norge har vi hatt et felles møte med over 70 deltakere. Det er engasjert en erfaren prosessleder for å gjennomføre reisemåls utviklingsprosessen basert på Hvitebok for reisemålsutvikling. Kostnader Ekstern prosessleder kr ,- Intern prosjektleder (Hammerfest Turist) kr ,- Sum kr ,- Finansiering Hammerfest kommune kr ,- Kvalsund kommune kr ,- Innovasjon Norge kr ,- Hammerfest Turist AS kr ,- Eget arbeid Hammerfest Turist AS kr ,- Sum kr ,- SAKSVURDERING: Nordkapp reiseliv har vært igjennom en tilsvarende utviklingsprosess som var meget vellykket. Reiselivsprosessen er i 3 faser: 1. Forstudiet 2. Helhetlig strategi (Planprosess)

10 Sak 18/15 3. Fra ord til handling (Gjennomføringsfase) Hver fase krever beslutning, involvering og forankring. Hammerfest og Kvalsund Kommune har allerede bekreftet at de vil være med på å finansiere fase 1. Reiselivet er i endring og reiselivsnæringen må tilpasse seg dette. I dag kommer et økende antall turister med fly båt/cruise og med bobil. Man ønsker noe mer enn bare å besøket et sted. Noen utfordringer: 1. Hvordan skape flere og bedre opplevelser 2. Hvordan ta en posisjon og framstå som unike? 3. Hvordan sikre en bedre vekstkultur med forpliktende samarbeid? Omstilling for reiselivsnæringen i vår kommune er viktig for at næringen skal videreutvikles og være lønnsom. Rådmannen tilråder at Utviklingsutvalget støtter søknaden fra Hammerfest Turist. Rådmannens tilråding: 1. Hammerfest Turist gis tilsagn om tilskudd på 14,2% av kostnadsbehov på kr ,- til gjennomføring av reisemålsutviklingsprosjekt fase 1 i henhold til søknad. Øvre grense for tilskuddet settes til kr ,- 2. Tilskuddet må benyttes innen 6 måneder fra melding om vedtak. 3. Beløpet belastes konto næringsfondet. 4.Tilskuddet er underlagt vedtekter for Kvalsund kommunes næringsfond av Sigurd K. Beite konst. rådmann

11 Sak 19/15 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Rita L. Mathisen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/187 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/15 Utviklingsutvalget SØKNAD OM VETERINÆRVAKTTJENESTE OG DRIFTSTILSKUDD VED KVALSUND KOMMUNE PRIVAT VET PRAKSIS Leders innstilling: Utviklingsutvalget avslår søknad om driftstilskudd fra Privat VetPraksis. Begrunnelse: Kvalsund kommune er allerede med i en vaktordning med Hammerfest, Hasvik og Måsøy når det gjelder veterinærtjenester. Dagens ordning med veterinærvakttjenester dekker alle behov for veterinær i vår område.

12 Sak 19/15 SAKSOPPLYSNINGER: PrivatVetPraksis, Hammerfest driver i dag veterinærtjenester vesentlig til smådyr og hest i Hammerfest, Kvalsund og omegn. Veterinæren er bosatt i Kvalsund kommune, men driver klinikken i Hammerfest. De søker om veterinærvakttjeneste og driftstilskudd. De ønsker i tillegg å se på muligheten for et egnet lokale i kommunen for praksisbruk. Kommunene har ansvar for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid, jf. 3a i lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell /LOV , nr. 75). For å bidra økonomisk er det over statsbudsjettet (Prop. 1 S Tillegg 1 ( )) bevilget øremerket tilskudd til kommunene. I den forbindelse har Kvalsund kommune sammen med Hammerfest, Hasvik og Måsøy kommuner inngått en samarbeidsavtale om veterinærvakttjenester med Hammerfest kommune som administrator. Veterinærene i denne vaktavtalen er pliktig å rykke ut til syke store dyr i alle disse kommunene, og da også Kvalsund. Kjæledyr skal bringes til veterinæren i henhold til standardavtalene om vakt. Den nærmeste og best utrustede veterinærklinikk i forhold til Kvalsund kommune (utenom Kokelv) er veterinærklinikken i Hammerfest. Alle veterinærene på vakt i Hammerfest vaktområde har tilgang til utstyret på denne klinikken. Fylkesmannen utbetaler årlig vakt- og administrasjonstilskudd til kommunene. Hammerfest kommune har det administrative ansvaret for vaktmestertjenesten i vaktområdet Hammerfest, Kvalsund, Hasvik og Måsøy kommuner. Den kommunevise fordelingen av vakt- og administrasjonstilskudd for 2014 ser slik ut for vaktområdet Hammerfest, Kvalsund, Hasvik og Måsøy: Hammerfest, Kvalsund, Hasvik og Måsøy kommuner: kr ,-. Av det totale vakt- og administrasjonstilskuddet er kr ,- satt av til administrasjon av ordningen. SAKSVURDERING:

13 Sak 19/15 Kvalsund kommune er allerede med i en vaktordning med Hammerfest, Hasvik og Måsøy når det gjelder veterinærvakttjenester som støttes av Fylkesmannen. Denne vaktmestertjenesten dekker alle behov for veterinær i vårt område. Veterinærene i denne vaktavtalen er pliktig å rykke ut til syke store dyr i alle disse kommunene, og da også Kvalsund. Kjæledyr skal bringes til veterinæren i henhold til standardavtalene om vakt. Kvalsund kommune har ikke fått noen klager på dagens tilbud og da anser vi for at innbyggerne er fornøyd med tilbudet. Rådmannen ser derfor ikke behovet for å støtte denne søknaden økonomisk og anbefaler at søknaden avslås. Rådmannens tilråding: Utviklingsutvalget avslår søknad om driftstilskudd fra Privat VetPraksis. Begrunnelse: Kvalsund kommune er allerede med i en vaktordning med Hammerfest, Hasvik og Måsøy når det gjelder veterinærtjenester. Dagens ordning med veterinærvakttjenester dekker alle behov for veterinær i vår område. Sigurd K. Beite konst. rådmann

14 Sak 20/15 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Pål-Reidar Fredriksen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/193 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/15 Utviklingsutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL EGENANDEL PÅ KJØP AV GRAVEMASKIN KOKELV TRANSPORT OG MASKIN AS Leders innstilling: Utviklingsutvalget avslår søknaden jfr. Næringsfondets punkt 2.1, 2.4, 2.5 og 4. Vedtaket er endelig og kan ikke ankes.

15 Sak 20/15 VEDLEGG: Søkn. om tilskudd til kjøp av gravemaskin fra Kokelv Transport og Maskin AS SAKSOPPLYSNINGER: Kokelv Transport og Maskin AS opplyser i sin søknad at de har planer om investering i en 8 tonns gravemaskin til bruk i virksomheten. Kostnadsplan 01 Prosjektkostnader kr ,- Finansieringsplan 01 Tilskudd fra næringsfondet kr ,- 02 Lån i bank kr ,- 03 Eget arbeid kr ,- SAKSVURDERING: Kokelv maskin og Transport AS fikk i sak 15/41 tilsagn om tilskudd på kr ,- til ombygging av lastebil. Dette utgjør 14,6 % av årets tildelte midler til næringsfondet (kr ,-). Jfr. næringsfondets punkt 2.1 er det ikke anledning til å gi tilskudd til likelydende tiltak i samme bedridt mer enn en gang. Jfr. næringsfondets punkt 4 skal det stilles krav til egenkapital på minimum 20%. Vi er inne i første halvdel av Vi har kun ,- til disp. på årets næringsfond. Kommunen har flere søknader fra bedrifter som ikke har fått tilskudd i år, og som må prioriteres før en andregangs søknad fra Kokelv Transport og Maskin AS. Rådmannens tilråding: Utviklingsutvalget avslår søknaden jfr. Næringsfondets punkt 2.1, 2.4, 2.5 og 4. Vedtaket er endelig og kan ikke ankes. Sigurd K. Beite konst. rådmann

16 Sak 21/15 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Pål-Reidar Fredriksen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/194 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/15 Utviklingsutvalget SØKNAD OM STØTTE TIL PLANLEGGING OG PROSJEKTERING KOKELV TRANSPORT OG MASKIN AS Leders innstilling: Utviklingsutvalget avslår søknaden jfr. Næringsfondets punkt 2.2, 2.4, 2.5 og 4. Vedtaket er endelig og kan ikke ankes. Når nye næringsarealer er tilgjengelig i Kokelv kan ny søknad fremmes for Utviklingsutvalget.

17 Sak 21/15 VEDLEGG: Søknad om støtte til planlegging og prosjektering fra Kokelv Transport og Maskin A/S SAKSOPPLYSNINGER: Kokelv Transport og Maskin AS ønsker å bygge et næringsbygg i Kokelv og har vedlagt tegninger og kostnadsoverslag fra en leverandør. Kostnadsplan 01 Prosjektkostnader kr ,- Sum kr ,- Finansieringsplan: 01 Tilskudd fra næringsfondet kr ,- 02 Lån i bank kr ,- 03 Egenkapital kr ,- 04 Eget arbeid kr ,- Sum kr ,- SAKSVURDERING: Til et prosjekt av denne størrelsen er opplysningene i søknaden ufullstendige. Leverandøren opererer med en leveransekostnad på bygget på ca 3,6 millioner. Det står ikke beskrevet hva skal de siste 1,9 mill. skal dekke. Det finnes ikke noe sted i Kokelv hvor et næringsbygg av denne størrelse kan føres opp. Tilgang til nye næringsområder i Kokelv kan skje som følge av rullering av kommuneplanens arealdel eller endring av reguleringplan for Kokelv Vest eller Kokelv Øst. Dette arbeidet kan ta flere år og før nærinsareale er klart har det ingen hensikt å behandle denne type søknad på nytt. Rådmannen anbefaler at søknaden avslås..

18 Sak 21/15 Rådmannens tilråding: Utviklingsutvalget avslår søknaden jfr. Næringsfondets punkt 2.2, 2.4, 2.5 og 4. Vedtaket er endelig og kan ikke ankes. Når nye næringsarealer er tilgjengelig i Kokelv kan ny søknad fremmes for Utviklingsutvalget. Sigurd K. Beite konst. rådmann

19 Sak 22/15 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Pål-Reidar Fredriksen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/245 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/15 Utviklingsutvalget SØKNAD OM ETABLERINGSTØTTE TIL KJØP AV FISKEBÅT MULTIDRIFT NORD - BJØRN OVE SVENDSEN Leders innstilling: Utviklingsutvalget avslår søknaden jfr. Næringsfondets punkt 4. Vedtaket er endelig og kan ikke ankes.

20 Sak 22/15 VEDLEGG: Søknad om støtte til innkjøp av fiskebåt Multidrift Nord, Bjørn Ove Svendsen SAKSOPPLYSNINGER: MULTIDRIFT NORD SVENDSEN er et enkeltmannsforetak registrert med adresse Bjørkhaug 8, 9620 Kvalsund (Neverfjord). Forretningside er å drive fangst med egen båt, hovedsakelig fiske etter torsk, sei, hyse. Kostnadsplan: 01 Prosjektkostnader båt kr ,- 02 Utstyr kr ,- Sum kr ,- Finansieringsplan: 01 Tilskudd fra næringsfondet kr ,- 02 Lån i bank kr ,- 03 Egenkapital kr ,- 04 Andre finansieringskilder kr ,- Sum kr ,- SAKSVURDERING: Det fremgår ikke av annonsen på båten om prisen er inkl. eller ekskl. mva. Saksbehandler har tatt kontakt med selger som opplyser at pris på båten er inkl. mva. Dette gir da en annen kostnadsplan:

21 Sak 22/15 01 Prosjektkostnader båt kr ,- (eks. mva) 02 Utstyr kr ,- (eks. mva) Sum kr ,- Ny finansieringsplan: 01 Tilskudd fra næringsfondet kr ,- 02 Lån i bank kr ,- 03 Egenkapital kr ,- 04 Andre finansieringskilder kr ,- Sum kr ,- Jfr. Næringsfondets vedtekter punkt 4 skal det stilles krav til minimum 20% egenkaital. Dette vil gi følgende finansieringsplan: 01 Lån i bank kr ,- 02 Egenkapital kr ,- 03 Andre finansieringskilder kr ,- Sum kr ,- Det vil si at prosjektet er fullfinansiert uten støtte fra næringsfondet. Rådmannens tilråding: Utviklingsutvalget avslår søknaden jfr. Næringsfondets punkt 4. Vedtaket er endelig og kan ikke ankes. Sigurd K. Beite

22 konst. rådmann Sak 22/15

23 Sak 23/15 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Pål-Reidar Fredriksen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/248 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/15 Utviklingsutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL BEDRIFTSUTVIKLING & ETABLERING I KVALSUND KOMMUNE BARENTS TOTAL CONTROL AS Leders innstilling: 1..Barents Total Control AS gis tilsagn om tilskudd på 50% av kostnadsbehov på kr ,- til bedriftsetablering og -utvikling i henhold til søknad. Øvre grense for tilskuddet settes til kr ,- 2.Tilskuddet må benyttes innen 6 måneder fra melding om vedtak. 3.Beløpet belastes konto næringsfondet. 4.Tilskuddet er underlagt vedtekter for Kvalsund kommunes næringsfond av

24 Sak 23/15 VEDLEGG: Søknad om tilskudd til bedriftsutvikling og -etablering fra Barets Total Control AS SAKSOPPLYSNINGER: Selskapet er registrert med postboks adresse i Kvalsund og har oppgitt følgende formål i Brønnøysundregistrene: Vedlikehold og verifikasjon av utstyr til offshorenæringen, andre tjenester som inspeksjon, sveising av rør og andre produkter og tjenester som naturlig hører sammen med dette. Selskapet kan delta i andre selskaper med mål om økonomisk avkastning. Selskapet har søkt om og fått tildelt næringstomt i Kvalsund sentrum for å føre opp et mindre næringsbygg. Brødrene Ulf, Tore Jørgen og Svein Erik Jacobsen eier selskapet. I oppstartperioden er Ulf Jacobsen daglig leder, Svein Erik Jacobsen er medlem av styret og Tore Jørgen Jacobsen er styrets leder. Selskapet arbeider i tillegg med å utvikle et Industrielt nettverk bl.a med mekanisk industri bedrifter fra Sverige. Kostnader: Utvikling konsulentbistand kr ,- Reise/møtevirksomhet kr ,- Administrasjon forprosjekt fase 1 kr ,- Egeninnsats kr ,- kr ,- Finansiering: Tilskudd fra næringsfondet kr ,-

25 Sak 23/15 Egeninnsats/private midler kr ,- Sum kr ,- Kostnadsområdene er ikke beskrevet i detalj. Det er heller ikke innhentet tilbud fra ekstern leverandør. SAKSVURDERING: Enhver ny bedriftsetablering i Kvalsund er positivt og hyggelig. Dette er også den første bedriftsetablering innen område Offshore/Olje/Gass i Kvalsund kommune. Selskapet har vært i dialog med Kvalsund kommune over en lengre periode. Det hele startet i 2012 da kommunen sammens med SIVA gjennomførte «Business Safari» på Skaidi hotell. Her var det deltakere fra de nordiske landene samt Russland. Kontaktene som der ble etablert har ført til denne bedriftsetableringen og øket oppmerksomhet rundt Markoppneset industriområde. Selskapet samarbeider også med kommunen for aktivt å markedsføre kommunen og Markoppneset industriområde i utlandet. I henhold til vedtekter for næringsfondet punkt 2.1 kan det ytes støtte til SMB (småmellomstore-bedrifter) med inntil 50% av kostnader som gir rett til støtte. I dette tilfellet ansees kostandsområdene Utvikling konsulentbistand og reise/møtevirksomhet som kostnader som gir rett til støtte. Rådmannen anbefaler derfor at søknaden imøtekommes for de to kostnadsområdene. Rådmannens tilråding: 1.Barents Total Control AS gis tilsagn om tilskudd på 50% av kostnadsbehov på kr ,- til bedriftsetablering og -utvikling i henhold til søknad. Øvre grense for tilskuddet settes til kr ,-

26 Sak 23/15 2.Tilskuddet må benyttes innen 6 måneder fra melding om vedtak. 3.Beløpet belastes konto næringsfondet. 4.Tilskuddet er underlagt vedtekter for Kvalsund kommunes næringsfond av Sigurd K. Beite konst. rådmann

27 Sak 24/15 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Pål-Reidar Fredriksen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/257 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/15 Utviklingsutvalget SØKNAD OM OMDISPONERING AV MIDLER - RIGGING AV BÅT - OTTO N. SVENDSEN Leders innstilling: Utviklingsutvalget avslår søknaden jfr. næringsfondets statutter av punkt 6 og næringsfondets vedtekter av punkt 2.1. Vedtaket er endelig og kan ikke ankes.

28 Sak 24/15 VEDLEGG: Søknad fra Otto Svendsen om omdisponering av midler. SAKSOPPLYSNINGER: Otto Svendsen skriver i sin søknad: Sommeren 2011 fikk jeg tilskudd fra Kvalsund kommune for kjøp av krabbeteiner og rigging av båt. Da krabbeteiner og båt ble billigere enn beregnet er det igjen kr ,- av midlene. Jeg har nettopp kjøpt en juksamaskin til en pris av kr ,- uten moms, og søker herved om å omdisponere overnevnte midler til dette formålet. Utviklingsutvalgets vedtak i sak 11/572: 1. Utviklingsutvalget innvilger 100% i investeringstilskudd for kjøp av kongekrabbeteiner og bom med vinsj og hydraulikk anlegg. Øvre grense for tilskuddet settes til kr ,-. Beløpet belastes konto næringsfondet. 2. Tilskuddet er underlagt statutter for Kvalsund kommunes næringsfond av med de forpliktelser som er beskrevet. SAKSVURDERING: Saken er av prinsipiell betydning. Utviklingsutvalgets vedtak var til et bestemt formål: kongekrabbeteiner og bom med vinsj og hydraulikk anlegg. Statuttene (av ) punkt 4: Tilsagn om tilskudd gjelder 6 mnd fra dato for melding om vedtak. Utviklingsutvalgets tilsagn om tilskudd er ikke lenger gyldig. Dersom søknaden behandles etter dagens statutter må den avvises i henhold til punkt 2.1: Det er et krav at søknaden må være registrert i kommunen før tiltaket iverksettes, eller investering foretas. Det er ikke anledning til å gi tilskudd til likelydende tiltak i samme bedrift mer enn en gang. Rådmannen anbefaler på dette grunnlag at søknaden avslås.

29 Sak 24/15 Rådmannens tilråding: Utviklingsutvalget avslår søknaden jfr. næringsfondets statutter av punkt 6 og næringsfondets vedtekter av punkt 2.1. Vedtaket er endelig og kan ikke ankes. Sigurd K Beite konst. rådmann

30 Sak 25/15 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Pål-Reidar Fredriksen Arkiv: 00 Arkivsaksnr.: 15/362 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/15 Utviklingsutvalget HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER Leders innstilling: Høringsuttalelse fra Kvalsund kommune: Kommunestyret i Kvalsund går i mot forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker.

31 Sak 25/15 VEDLEGG: Brev fra Det kongelige kulturdepartementet - høring søndagsåpne butikker Høringsnotat forslag om endring i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne Butikker. SAKSOPPLYSNINGER: Kulturdepartementet foreslår i høringsnotatet å endre helligdagsloven, slik at det blir tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Departementet foreslår samtidig å opprettholde påbudet om stengte butikker på de 10 særskilte helligdagene (nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen uledag). Dessuten foreslår departementet at det gjeldende påbudet om butikkstengt på de særskilte høytidsdagene 1. og 17. mai blir videreført. Også påbudet i helligdagsloven 5 om at butikker skal holde stengt fra kl. 16 på jul-, påske- og pinseaften foreslås videreført. Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens regulering, men det forutsettes at en eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne medføre innstramming sammenlignet med dagens situasjon. Departementets forslag: Dagens regel i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) 5 første ledd første punktum påbyr at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, skal holde stengt på helligdager. Departementet foreslår at denne regelen endres slik at påbudet om butikkstengt bare skal gjelde på helligdager som ikke er vanlige søndager. Hvilke helligdager som da vil omfattes av påbudet om å holde stengt, framgår av helligdagsloven 2: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag, annen pinsedag, første juledag og annen juledag. Til sammen vil skjermingen omfatte 10 helligdager i året. Alternativt forslag: Flere alternativer kan her tenkes. Det mest radikale alternativet ville være å overlate

32 Sak 25/15 reguleringsmyndigheten fullt ut til kommunen. Dette ville prinsipielt også kunne gi rom for vedtak om mindre søndagsåpent enn i dag. Departementet legger imidlertid til grunn at det ikke skal kunne treffes vedtak om innstramninger. Et annet alternativ er å beholde dagens regulering, men innføre en ny hjemmel som gir kommunen adgang til å foreta liberaliseringer. Et tredje alternativ kan være å fastholde noe statlig regulering som kommunen vil være bundet av. Det kan for eksempel fastsettes at noen særskilte helligdager og høytidsdagene 1. og 17. mai fortsatt skal skjermes særskilt, men at kommunen får myndighet til å foreta endringer når det gjelder adgangen til holde åpent på vanlige søndager. Høringsfristen er 30. juni SAKSVURDERING: Følgende butikker er i dag i drift i Kvalsund kommune: Masterelv Handel, Kokelv Skaidi Handel Skaidicentret Coop Kvalsund Alle butikkene har bensinutsalg. Masterelv Handel og Coop Kvalsund har stengt på søndager, mens det på Skaidi er åpent på begge butikkene. Slik sett har vi i mange år hatt erfaring med søndagsåpne «butikker» i Kvalsund kommune. For enkelte områder av kommunen må en også se hva som er tilgjengelig i Hammerfest. Bunnpris i Rypefjorden har åpent på søndager. Ordningen med søndagsåpne butikker vil trolig ikke gi noe mersalg for den enkelte butikk, men spre salget over 7 i stedet for 6 dager i uken. Kvalsund kommune har allerede 2 butikker som har søndagsåpent i tillegg til søndagsåpne tilbud i Hammerfest kommune. Detpartementet er redd for at det kan oppstå konkurransevridning dersom den enkelte kommune får bestemme om det skal være søndagsåpne butikker. (Forskjellige regler over kommunegrensene). Jeg fant følgende uttalelse på nettet i dag:

33 Sak 25/15 Robert Ingvaldsen Høyskolelektor, Handelshøyskolen BI Bergen: Jeg har vært kjøpesenterleder. Jeg underviser i varehandel. Jeg sier: Hold butikkene stengt på søndager. 1. Butikkene vil ikke ha søndagsåpent. Coop, Norgesgruppen og arbeidsgiverorganisasjonen Virke mener det ikke er nødvendig med en ekstra salgsdag. Kun Rema 1000 ønsker søndagsåpent 2. De ansatte vil ikke ha søndagsåpent. LO og andre arbeidstakerorganisasjoner er imot, da de vil beskytte arbeiderne. Det jobber ca personer innen varehandel i Norge. 3. Folket vil ikke ha søndagsåpent. To tredjedeler av befolkningen imot, viser en markedsundersøkelse for en tid tilbake. 4. Frivillige organisasjoner vil ikke ha søndagsåpent. De har plassert mange av sine arrangement på søndager. Det er vel heller ikke så overraskende at Kirken er mer opptatt av De ti bud og helligdagsfreden enn friheten til å kunne handle på søndager. 5. Søndagsåpent vil ramme nærbutikkene. Dagens regelverk tillater såkalte Brustad-buer på under 100 kvadratmeter å holde åpent også på søndager. Løsningen gir et helt annet handlemønster i forhold til om en tillater generell åpning for søndagshandel. 6. Søndagsåpent kan føre til fraflytting. Isolert sett kan det virke forlokkende for kundene å alltid ha tilgjengelige butikker. Men det vil gå utover den lokale handelsmannen som er avhengig av alle de småkjøpende kundene. 7. Likhet ble til hestehandel. Likebehandling av næringslivet har vært et argument fra regjeringspartiene. Som prinsipp har det mye for seg, men det må veies opp mot samfunnsinteresser. 8. Samfunnsutvikling bør veie tyngre enn markedskreftene. Men regjeringens lovforslag har kun vektlagt de markedsmessige sider i denne saken og ikke de samfunnsmessige. 9. Skaper ikke flere arbeidsplasser. Vurderinger fra næringen og en Fafo-analyse (2015) viser at en ikke kan forvente mange flere ansatte i butikkene med å ha åpent en dag til. 10. Regjeringens egne folk er mot. Ja, interessant nok har også lokallag av regjeringspartiene ønsker om å beholde hviledagen 11. Vi trenger eksistensielle pustehull

34 Sak 25/15 Det er mulig å både legge til rette for næringslivet, samtidig som en beholder søndagsrestriksjonene på handelen som nå. Rådmannen mener derfor at dagens ordning med søndagsrestriksjoner på handel bør fortsette. Rådmannens tilråding: Høringsuttalelse fra Kvalsund kommune: Kommunestyret i Kvalsund går i mot forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker. Sigurd K. beite konst. rådmann

35 Sak 26/15 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Pål-Reidar Fredriksen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/463 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/15 Utviklingsutvalget SØKNAD OM STØTTE - KRABBETEINER INK. NØDVENDIG UTSTYR Leders innstilling: 1. Tommy R. Pettersen as gis tilsagn om tilskudd på 35 % av investeringsbehov på kr ,20 eks. mva.til kjøp av fiskeutstyr i henhold til søknad. Øvre grense for tilskuddet settes til kr ,- 2.Tilskuddet må benyttes innen 6 måneder fra melding om vedtak. 3. Beløpet belastes konto næringsfondet. 4.Tilskuddet er underlagt vedtekter for Kvalsund kommunes næringsfond av

36 Sak 26/15 VEDLEGG: Søknad om støtte til innkjøp av teiner og utstyr fra Tommy Pettersen SAKSOPPLYSNINGER: Tommy Pettersen skriver i sin søknad at han har slitt med diverse utfordringer i Det har vært krakk i hvitfiskmarkedet. I tillegg fikk han havari på gearet i båten. Som et ledd i å få opp lønnsomheten ser han seg nødt til å satse mer på fiske etter kongekrabbe i ikke kvoteregulert område. Søknaden er vedlagt faktura på teiner og tilbud på annet nødvendig utstyr. SAKSVURDERING: Jfr. næringsfondets vedtekter punkt 2.1 må den del av søknaden som gjelder innkjøp av kongekrabbeteiner avslås da de er kjøpt inn før søknad er sendt kommunen.. Rådmannen anbefaler at utviklingsutvalget støtter søknadens siste del som gjelder støtte til utstyr med 35% av tilbudsbeløp kr ,20 eks. mva. Rådmannens tilråding: 1.Tommy R. Pettersen as gis tilsagn om tilskudd på 35 % av investeringsbehov på kr ,20 eks. mva.til kjøp av fiskeutstyr i henhold til søknad. Øvre grense for tilskuddet settes til kr ,- 2.Tilskuddet må benyttes innen 6 måneder fra melding om vedtak. 3. Beløpet belastes konto næringsfondet. 4.Tilskuddet er underlagt vedtekter for Kvalsund kommunes næringsfond av Sigurd K. Beite konst. rådmann

37 Sak 27/15 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Maria-Viktoria Solstrand Arkiv: K6 Arkivsaksnr.: 15/473 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/15 Utviklingsutvalget GRENSE ELV-SJØ, SAMT MUNNINGSFREDNING Leders innstilling: Jf. Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) LOV , Utviklingsutvalget godkjenner at forslaget for grense elv/sjø og grense munnings-fredning blir lagt ut på høring.

38 Sak 27/15 VEDLEGG: Brev fra Kvalsund Sportsfiskeforening (krav om at kommunen skal fastsette en grense mellom elv og sjø samt fredningssone) Forslag fra Kvalsund Sportsfiskeforening om hvor grensene kan være Kvalsund Sportsfiskeforenings mening om daglig bruk, grenser og annen info SAKSOPPLYSNINGER: Kvalsund Sportsfiskeforening framsatte i brev den 4.mai 2015 krav til kommunen å sette grense mellom Kvalsundelva og sjøen. I Kvalsundelva finnes det anadrome fiskearter som laks, sjøørret og sjørøye. Kvalsund Sportsfiskeforening selger fiskekort, og har ansvaret for å forvalte fisket i elva blant annet fisketider, ordensregler, gytebestandsmål, og innrapportering av fangststatistikk. I alle forgrenet vassdrag hvor det går anadrome laksefisk gjelder de samme regler om redskapsbruk, fisketider og fredningssoner for innlandsfisk som for anadrome laksefisk. Hovedregelen for fastsettelsen av grense vil være hvor elva går så langt man kan følge elvefaret utover ved fjære sjø, altså der elva slutter å grave mot marbakken ved fjære sjø. Det naturlige utgangspunktet for grensen vil da være der elva brått vider seg ut og mister karakter av elvekanal. Synligheten av overgangen fra elv til sjø, med befaring, vil være lett å se i Kvalsundelva (Figur 1- gul sirkel). Prosedyren for å avgjøre grense mellom elv og sjøen er ifølge nettside til Miljøkommune.no: 1. Krav om å fastsette grense 2. Kommunen vurderer saken: Kommunen avgjør om kravet er berettiget, og vurderer saken i henhold til gjeldende bestemmelser. 3. Befaring: Kommunen gjennomfører befaring. Her bør representanter fra rekvirenten, grunneiere og fiskeinteresser burde være til stede. 4. Vedtak: Kommunen skal fastsette grense mellom elv og sjø på grunnlag av høring, befaring og retningslinjer. Kommunen lager et forslag til beslutning og sender det på en begrenset høring til relevante interessenter.

39 5. Merking: Grensene skal avmerkes med tydelige merker. Sak 27/15

40 Sak 27/15 LOVGRUNNLAG: Myndighet til å fastsette grenser etter 31 i lov av 15. mai 1992 om laksefisk og innlandsfisk ble delegert til kommunen ved brev fra Miljøverndepartementet datert 19, januar Direktoratet for Naturforvaltning klargjører betydningen av grensen i forhold til rettighetsforhold i vassdraget og offentligrettslige relger om utøvelse av fiske med to dokumenter: Fastsettelse av grense mellom elv og sjø etter Lov om laksefisk og innlandsfisk / Arts/TLA Arkivkode: 452.5/2; og 99/ Arts/TLA Arkivkode: 452.5/2. Fastsettelse av grense mellom sjø og elv er en administrativ avgjørelse som ikke kan påklages etter forvaltningsloven. Avgjørelsesmyndigheten ligger hos kommunen etter delegasjon, men partene kan innen 3 måneder etter vedtaket kreve spørsmålet avgjort ved rettslig skjønn. Rett til å kreve grensen fastsatt har fiskeberettiget eier eller bruker av fiskerett, det lokale fiskeorgan, fylkesmannen, politimesteren eller Direktoratet for naturforvaltning. Når det er nødvendig kan kommunen avgjøre spørsmålet uten at det foreligger krav om dette. Nytt vedtak kan kreves når det kan påvises at forholdene i vassdraget eller tilstøtende sjøstrekning er vesentlig endret eller når 10 år er gått siden saken forrige gang ble avgjort. Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven). LOV Lovens formål Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. 5. Definisjoner I denne lov menes med: a. «anadrome laksefisk»: laksefisk som vandrer mellom sjø og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg, samt rogn og unger av slik fisk.

41 Sak 27/15 b. «innlandsfisk»: all annen fisk i vassdrag enn anadrome laksefisk, herunder ål, samt rogn og unger av slik fisk. c. «vassdrag»: innsjø, vann, tjern, elv, elvearm, bekk, kanal og kunstige dammer. d. «fritt fiske»: det fisket som ifølge lokal sedvanerett eller annen særlig rettshjemmel ikke anses for å tilhøre grunneieren. e. «nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder»: vassdrag, fjorder og kyststrekninger som Stortinget har vedtatt opprettet som nasjonale laksevassdrag eller nasjonale laksefjorder. 31. Tvist om grenser m.m. Fiskeberettiget eier eller bruker av fiskerett i sjø eller vassdrag, det lokale fiskeorgan, fylkesmannen, politimesteren eller Miljødirektoratet kan kreve at departementet avgjør: a. midtstrømslinje i elv eller bekk, jfr. 35 annet ledd, b. om elvestrekning skal anses som foss, c. bredden av vassdrag ved middels sommervannstand og bredden av fjord eller sund ved vanlig fjære sjø midtsommers, d. grensen mellom elv eller bekk og innsjø eller tjern og grensen mellom elv eller bekk og sjø, e. om vassdrag eller deler av vassdrag skal anses for å føre anadrome laksefisk. Når det er nødvendig, kan departementet avgjøre ovennevnte spørsmål uten at det foreligger krav om det fra de som er nevnt i første punktum. Forskrift om fredningssoner for anadrome laksefisk ved elvemunninger og utløp fra kraftverk, Finnmark. FOR

42 Sak 27/15 Denne forskriften viser til de største lakselver i Finnmark og deres markerte fredningsoner. De fleste har fredningsoner ikke nærmere en 200 meter fra grense elv/sjø. SAKSVURDERING: Etter lovens 31, første ledd, kan fiskeberettiget eier eller bruker av fiskerett i sjø eller vassdrag kreve at kommunen fastsetter grense elv/sjø. Når det foreligger et berettiget krav, skal kommunen i utgangspunktet fastsette grensen. Grensen vil kun ha betydning i forhold til offentligrettslige regler. Offentlige fiskeforskrifter skiller mellom vassdrag og sjø når det gjelder fisketider og tillatte redskaper, og fastsettelse av grense mellom elv og sjø vil således ha betydning for regler om årsfredning, redskapsbruk, maskeviddebestemmelser og lignende. I tillegg vil fastsettelsen ha betydning for omfanget av fredningssoner ved elvemunninger. Gjeldende rett Lov om laksefisk og innlandsfisk av 15 mai 1992 inneholder ingen generell angivelse av grensen mellom elv og sjø, men kommunen kan i medhold av 31d fastsette grensen i det enkelte tilfelle. Avgjørelser etter 31 skjer administrativt og følger forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Det er ikke alminnelig klageadgang på vedtaket etter forvaltningsloven, men partene kan innen 3 måneder etter avgjørelsen kreve spørsmålet avgjort ved rettslig skjønn. Den endelige avgjørelse hvor grensen er plassert må treffes ut fra forholdene i hvert enkelt tilfelle, og grensen må være praktisk anvendbar. For å unngå konflikter og fiske i strid med gjeldende regelverk må grensen være lett å identifisere. Grensen skal merkes ved skilting, og det kan være hensiktsmessig at grensen fastsettes ut fra naturlige punkter i terrenget. En fastsettelse på grunnlag av ovenstående retningslinjer medfører at grensen mellom elv og sjø ikke skal fastsettes langt oppe i elvekanalen eller langt utenfor elvemunningen. Fra ovenstående retningslinjer og befaring, er vår saksvurdering at for Kvalsundelva er grensene visst i Figur 1 i strid med gjeldende regelverk, mest praktisk, er lett å identifisere, og følger naturlige punkter i terrenget. Figur 1: Forslag for elv-sjø grense og munnings-fredning grense

43 Sak 27/ Munnings-fredning grense Ca. 175 m. 1-2 Elv-Sjø grense 2 Koordinat system EUREF89 UTM Sone N: ,64 Ø: ,81 2. N: Ø: ,26 3. N: ,19 Ø: ,54 4. N: ,99 Ø: ,03 Elv-Sjø grense Munnings-fredning grense Disse koordinater kan variere litt når skiltene eventuelt er plassert på grunn av lokale forhold for å feste disse. Hovedregelen for fastsettelsen av grense vil være hvor elven går så langt man kan følge elvefaret utover ved fjære sjø, altså der elva slutter å grave mot marbakken ved fjære sjø. Befaring og flyfoto vises til at det er naturlig og tydelig markert (gul sirkel).

44 Sak 27/15 Avstand fra den foreslåtte Elv-sjø grense til den foreslåtte munnings-fredning grense er ca. 175 meter. Relevante interessenter for begrenset høring: Kvalsund Sportsfiskeforening Vest-Finnmark Jeger- og Fiskerforening (VJFF) Fylkesmannen Grunneierer NVE Inbyggere Kvalsund Kommune Naturforvaltningsutvalget i Kvalsund Fiskeridirektorat Rådmannens tilråding: Jf. Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) LOV , Utviklingsutvalget godkjenner at forslaget for grense elv/sjø og grense munnings-fredning blir lagt ut på høring. Sigurd K. Beite konst. rådmann