Stor og Sterk. Livsstilsendring for overvektige. Stavanger Kommune. Fysio- og ergoterapitjenesten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stor og Sterk. Livsstilsendring for overvektige. Stavanger Kommune. Fysio- og ergoterapitjenesten"

Transkript

1 Stor og Sterk Livsstilsendring for overvektige Stavanger Kommune Fysio- og ergoterapitjenesten

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for prosjektet og problemstillinger Problemstillinger: Målsetting med prosjektet / forventet resultat Overordnet mål: Prosjektmål: Organsiering, formelle og eventuelle samarbeidspartnere Oppdragsiver Styringsgruppe Prosjektleders rolle og kompetanse Prosjektgruppens rolle og kompetanse Samarbeidspartnere, eksterne prosjektmedarbeideres rolle og kompetanse: Aktivitetsplan og milepælsplan Inntak Testing og kartlegging Intensiv oppstartsuke Timeplan, rytmen i tema: undervisning oppfølging m gruppesamtale Plan for videreføring av prosjektet Budsjett / finansieringsplan Evaluering Litteraturliste

3 1. Innledning Overvekt og fedme er et problem for stadig flere mennesker, både i Norge og ellers i verden. Samtidig som vekten øker, blir en også fysisk inaktiv i hverdagen, og det blir en ond sirkel der helserisikoen øker (Sui et al, 2007). Samfunnsorganiseringen i dag legger mer og mer til rette for inaktivitet. Enkelte steder kan en ikke benytte trapp - heis eller rulletrapp er eneste alternativ. Arbeidslivet stiller også mindre krav til fysisk aktivitet enn tidligere, og jobben blir derfor for mange et sted der en er inaktiv (Graff- Iversen et al, 2001). Ifølge WHO er fysisk inaktivitet i ferd med å bli verdens største helseproblem, mer enn 2 millioner dødsfall per år kan tilskrives mangel på fysisk aktivitet (WHO, 2002). Media har i større grad begynt å fokusere på at dette er et aktuelt helseproblem, en av fem nordmenn har KMI over 30 som følge av inaktivitet og feil kosthold (Tverdal, 2001, Ulset, Undheim og Malterud, 2007). Norske menn har fra 1960-årene og frem til 1999 i gjennomsnitt økt med 9,6 kg mens for kvinner er det 3,7 kg. Dette er en undersøkelse gjort på aldersgruppen år. ( IS-1150, 2004) I Stavanger Aftenblad er overvekt omtalt som det mest oversette helseproblemet. Vår erfaring fra kartleggingsrunden i forkant av prosjektplanen, tilsier at denne gruppen ikke har et tilfredsstillende tilbud verken i Rogaland eller omkringliggende kommuner. Våre samtaler med Lærings- og Mestringssenteret ved SuS understreker hvor mangelfullt tilbudet er til mennesker med overvekt. De etterlyser en instans å samarbeide med, og et tilbud de kan henvise brukere til for videre oppfølging. Vi ser det som nødvendig - både på et individuelt plan og et samfunnsplan - å kunne møte disse utfordringene, og gi et tilbud til de som har et overvektsproblem og som er i ferd med å utvikle helseproblemer som et resultat av det. På bakgrunn av dette ønsker vi å videreutvikle gruppebasert kurs i livsstilsendring for mennesker med overvekt. Vi har gjennomført et pilotprosjekt våren 2009, og denne planen bygger på erfaringene fra dette. Prosjektperioden totalt er tre år. Kurset er et tilbud for dem som hører til i Stavanger kommune med KMI mellom og som er inaktive. Kurset har en intensiv start som går over 22 uker, og en oppfølging i 30 uker etter dette (minus ferier ) der deltageren på grunn av økt kompetanse tar større ansvar for egen helse (empowerment). Overvekt har ofte sammensatte årsaker, og vi mener det er nødvendig med en tverrfaglig tilnærming. Arbeidsgruppen består av ergoterapeut, ernæringsfysiolog, folkehelserådgiver, fysioterapeut, idrettstudenter og fastlege som henvisende instans. Innholdet i kurset er trening, kostholdsveiledning, bevisstgjøring rundt aktivitet og livsstil, og mestringspsykologisk støtte. Målet er en livsstilsendring i forhold til aktivitet, sunnere kosthold og mestring av hverdagen. Denne endringen skal føre til en helsegevinst hos den enkelte deltager. 2. Bakgrunn for prosjektet og problemstillinger Overvekt gir økt risiko for flere sykdommer, og risikoen øker med stigende grad av fedme, spesielt bukfedme. De vanligste sykdommene er type 2-diabetes, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, gallesten, søvnapne, leddplager, enkelte kreftsykdommer og infertilitet (IS- 3

4 1150, 2004). I en studie av Raebel MA et al (2004) viser de til en sammenheng mellom KMI og økte kostnader til helsevesenet. En enhets økning i KMI, for eksempel 30 til 31, tilsvarer en økning på 2,3% i utgifter for helsevesenet Dette belyser hvor viktig det er for både for både samfunnet og individet selv å sette inn tiltak mot økende overvektsproblemer, som å satse på tilrettelagt fysisk aktivitet, bedring av kostholdsvaner og veiledning i mental mestring for en pasientgruppen som trenger å gjennomgå store livsstilsendringer. I rapporten 1S-1150 fra Sosial- og Helsedirektoratet om behandling av overvekt og fedme fra 2004 peker de blant annet på i sammendraget; den gunstigste konvensjonelle behandling for å oppnå vektreduksjon og å forebygge vektøkning er adferdsterapi sammen med råd om kosthold og fysisk aktivitet. Argumentene i rapporten understøtter at en tverrfaglig tilnærming er det rette for dette prosjektet. Fysisk aktivitet har stor innvirkning på kroppssammensetning og omsetning av næringsstoffer, og de positive helsemessige effektene av økt fysisk aktivitet kan oppnås gjennom økt fysisk form, uavhengig av vekttap( Blair & Broney, 1999). I USA viser store undersøkelser tegn på at det er fysisk inaktivitet som er viktigste årsak til økt mortalitet og morbiditet, ikke vekten alene (Sui et al, 2007). Man bør derfor i behandlingen av overvektige personer konsentrere seg mer om den enkeltes habituelle fysiske aktivitetsnivå enn selve kroppsvekten (Strømme og Høstmark, 2000). Djupvik (2000) peker på i boken Folkehelsearbeid at det problematiske med å foreskrive fysisk aktivitet som medisin er at det er så enkelt at det blir lite troverdig i vår medikaliserte verden. Han oppfordrer videre helsevesenet til å gi fysisk aktivitet status som et godt helsevirkemiddel. Regulering av kroppsvekt forgår som et samspill mellom et stort antall fysiologiske mekanismer, ulike gener og levevaner. Mens genene tillater individene å bli fete, bestemmer omgivelser og levevaner om individene blir fete (Sosial- og helsedirektoratet, IS-1150, 2004). Menneskelig aktivitet innebærer at aktivitet er en del av våre livsvilkår (Kielhofner 2006). De daglige aktivitetene i arbeid, fritid og egenomsorg er den naturlige måten å strukturere hverdagen og vår livsstil på (Tjørnov 1997). Aktivitet kan benyttes terapeutisk for å innlære (og gjeninnlære) alminnelig daglig funksjon og levemåte (ibid.). Det å bli bevisst sine daglige aktiviteter handler i høy grad om å undersøke hvilke gjøremål som gir mening og glede i den enkeltes liv. Bevisstgjøring handler også om å stille spørsmål som fører til at en analyserer sin egen hverdag og lærer betydningen av de daglige aktivitetene. På denne måten kan man bli klar over hvilke muligheter som kan ligge i å utfordre seg selv i å utføre nye og kanskje uprøvde aktiviteter. (Svendsen og Lillebø, 2007). Motivasjon er den grunnleggende faktor for all endring. Motivasjon, eller drivkraft; hva som får oss til å utføre de daglige aktivitetene og hvorfor, er et samspill mellom forventninger og krav fra omgivelsene og egne forventninger og krav (Tjørnov 1997). Motivasjon for endring går i faser, og vi legger til grunn Prochaska & Marcus ( 1994 ) sine stadier i vår tilnærming. Det første stadiet er fornektelse av behovet for endring. Så går en videre til bevisstgjøring om behovet for endring, og forberedelse for endingsprosessen. Neste stadie er handling, aktivitet og dette er en tid- og energikrevende periode. Det er i denne fasen vi møter deltageren, og vi følger de videre i den krevende fasen der endringen skal opprettholdes. Tilbakefall blir av Prouchaska m fl ( 4

5 1994 ) sett på som en naturlig del av endringsprossen, og gir gode læringsmuligheter. Et mestringsperspektiv kan i større grad enn et sykdomsperspektiv hjelpe oss til å få øye på nye muligheter og ubrukte side hos mennesker og deres omgivelser (Sommerchild 2003). I Sverige har en studie vist effekten av kognitiv terapi for å gå med i vekt. Deltakerne i det kognitive terapi programmet gikk gjennomsnittlig ned 8 kilo i løpet av 10 ukers behandling. Da studiedeltakerne ble evaluert ett og et halvt år etter behandlingen hadde nesten alle, ikke bare holdt vekten nede, de fleste hadde også fortsatt med å gå ned i vekt. Det er dette som skiller kognitiv terapi fra andre former for terapi og vektreduksjonsprogrammer. (Beck 2007). Det er faglige retningslinjer fra Sosial- og Helsedirektoratet ute på høring angående forbygging og behandling av overvekt i primærhelsetjenesten. Denne setter fokus på utfordringene overvektsproblematikken gir, samt gir veiledning til tiltak. Stortingsmelding nr 47, Samhandlingsreformen, er et produkt laget for å møte utfordringene i dagens helse-norge. To av hovedgrepene i denne reformen er viktige for vårt arbeid. Det ene er at tjenestetilbudet skal tilrettelegges slik at sykdomsutvikling hindres, eller utsettes. Dette er bra både for folks helse, og for samfunnets økonomi. Kommunenes rolle endres slik at de i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging. Det andre hovedgrepet er at det etableres økonomiske insentiver der kommunene stimuleres til å vurdere helseeffekter gjennom annen bruke av ressursene sine. Det vil gjennom Stortingsproposisjon nr 1, ( ) foreslås økte midler gjennom kommunens frie inntekter til forebyggende helsetjenester. I Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller kommer det frem at behovet for tiltak for å endre helseadferd er stort (stortingsmelding nr 20, ). Det etterlyses fagkompetanse i kommunene som legene kan henvise videre til, og det trekkes da frem fysioterapeuter og ernæringseksperter som eksempel. Behandling av overvekt har frem til nå vært et ansvar som spesialisthelsetjenesten har hatt, og en blir da sendt til opphold på regionale senter for å endre livsstil. Ifølge tidligere deltagere på disse kursene er svakhetene ved dette at en går ut av sin egen hverdag og inn i en boble, som det er vanskelig å overføre til hverdagen hjemme. Det ble påpekt som spesielt vanskelig å opprettholde endringen når støtten fra nettverket en hadde på senteret falt bort på grunn av stor geografisk spredning. Så derfor mener vi det er viktig for et mennesket som skal gjennomgå en stor endring i livet sitt, å få muligheten til å gjøre der han eller hun lever livet sitt, i sin egen hverdag. Det er og viktig å bygge opp et nettverk av støttepersoner i nærområdet. Jøran Hjelmesæth skriver på lederplass i Tidsskrift for den norske legeforening (2007) at det er viktig å avklare primærhelsetjenestens plass i behandlingsskjeden, og en må få bedre dokumentasjon av effekten av fedmereduserende kirurgi sammenlignet med medikamentell behandling eller livsstilsintervensjon. Vi ønsker å undersøke en eventuell effekt av livsstilsintervensjon. 5

6 2.1. Problemstillinger: Problemstilling 1: Hvordan kan man bidra til å øke det fysiske aktivitetsnivået, og øke fysisk form blant mennesker med overvekt? Problemstilling 2: Kan gruppebasert kostholdsopplæring og bevisstgjøring bidra til at mennesker med overvekt legger om matvaner og måltidsrytme? Problemstilling 3: Kan deltagerne oppnå større tilfredshet med aktivtetsutfordringer innen områdene personlig daglige aktiviteter, produktivitet og fritid ved hjelp av økt bevisstgjøring? Problemstilling 4: Opplever deltagerne mestringspsykologisk ved å endre måten å tenke på? Påvirker det hva de føler, og vanene deres? Problemstilling 5: Opplever deltageren en bedring i helserelatert livskvalitet, både fysisk og psykisk, etter å gått gjennom kurset? 3. Målsetting med prosjektet / forventet resultat 3.1. Overordnet mål: Primærhelsetjenesten Stavanger kommune - har utviklet et gruppebasert tilbud om livsstilsendring for overvektige. Dette i form av en tverrfaglig rehabilitering som innbefatter fysisk aktivitet, endring av matvaner, økt bevissthet rundt aktivitetsvaner og mestringspsykologisk støtte. Hensikten er å styrke personer som har et vektrelatert helseproblem til å utnytte sine muligheter for å etablere helsefremmende livsstrategier Prosjektmål: Prosjektmål 1: Deltagerne får økt aktivitet hverdagen, og bedre fysisk form. Prosjektmål 2: Deltagerne har god kunnskap om hva som er sunt kosthold, og har lagt om matvaner og måltidsrytme. Prosjektmål 3: Deltakerne oppnår større tilfredshet med aktivitetsutfordringer innen områdene personlige daglige aktiviteter, produktivitet og fritid. Prosjektmål 4: Deltakerne har tilbud om mestringspsykologisk støtte i prosessen med å endre livsstil. Prosjektmål 5: Deltagerne opplever en bedring i fysisk og psykisk helserelatert livskvalitet. 4. Organisering, formelle og eventuelle samarbeidspartnere. 6

7 4.1. Oppdragsiver Oppdragsgiver er virksomhetsleder i fysio- og ergoterapitjenesten. Prosjektet er en satsing innen det forebyggende helsearbeidet i primærhelsetjenesten. Det er basert på et ønske om å nå brukerne tidligere, mens en har en god mulighet til å snu en negativ helseutvikling. Det er oppdragsgiver i form av tjenesten som er ansvarlig for prosjektet Styringsgruppe Prosjektets styringsgruppe er virksomhetens ledelse. Prosjektgruppen får veiledning fra folkehelsekoordinator i Stavanger kommune under utvikling av prosjektet Prosjektleders rolle og kompetanse Prosjektleder er fysioterapeut, med erfaring fra tverrfaglig arbeid innen rehabilitering. Det er prosjektleder som har ansvar for fremdrift i prosjektet, for å koordinere de forskjellige fagområdene og for å utarbeide prosjektplanen. Prosjektleder har ansvar for kommunikasjon innad i teamet, mot ledelsen, mot eksterne samarbeidspartnere, mot brukere og for å få prosjektet kjent via media og i henvisende instanser Prosjektgruppens rolle og kompetanse Fysioterapeutene: Trening og treningslære, skadeforebygging, gi råd ved evt. skade / smerte, motivere til mer egen aktivitet og trening. Ergoterapeutene: Bevisstgjøring om aktivitet, aktivitetsutfordringer og tidsbruk, likemannsutveksling, praktisk oppfølging til ernæringslære. Folkehelserådgiver: Gi mestringspsykologisk støtte i form av undervisning, gruppearbeid og individuelle samtaler basert på kognitiv terapi. Folkehelserådgiver er og veileder for prosjektet Samarbeidspartnere, eksterne prosjektmedarbeideres rolle og kompetanse: Ernæringsfysiolog: Hva er et sunt kosthold, som er balansert i forhold til energibruk? Hvordan opprettholde motivasjonen for å spise riktig? Undervisning i grupper. Deltagerne kan også kjøpe individuell kostanalyse, men det må de betale det selv. Idrettsfaglig kompetanse: Idrettstudenter fra UiS er med og leder treningene, sammen med fysioterapeut. De har kompetanse på variert trening og treningseffekt, og på hvordan en kan motivere til mer aktivitet. Senter for spiseforstyrrelser: Bevisstgjøring om spiseforstyrrelser, likemannsutveksling. Enhet for spiseforstyrrelser: Utveksling av noe erfaring, anbefaler pasienter med for alvorlig problematikk til å søke seg opp til enheten, og kursene de har. Stavanger Turistforening: Forteller om tilbudet i foreningen, og tar gruppen med på tur. Motiverer til turer i nærmiljøet så vel som i fjellet. Stavanger Universitetssykehus: Stavanger kommune inngikk en samarbeidsavtale med SUS våren Et av behovene for tiltak og utvikling er tilbud til personer som lider av fedme. SUS starter med fedmekirurgi og vil også ha behov for preoperative livsstilsendringskurs for denne gruppen pasienter. Strategidokumentet legger til rette 7

8 for samhandling. Vi ønsker å komme dialog med dem for utveksling av erfaring, og henvisning av pasienter tilhørende Stavanger kommune. De har fått tilsendt informasjon om prosjektet. Hauglandsenteret: Er Helse- Vest sitt behandlingssted for blant annet overvektige. Virksomhetsleder i Fysio- og ergoterapitjenesten har vært i dialog med dem om å eventuelt utvikle et oppfølgingstilbud til dem som har vært på senteret. 5. Aktivitetsplan og milepælsplan. 5.1 Inntak Alle aktuelle deltagere skal henvises til kurset fra sin fastlege, evt annen lege. Inklusjonskriteriene for henvisning er: Deltakerne er mellom år og bor i Stavanger kommune. KMI mellom Deltagerne skal være utrent, og ikke ha deltatt i et lignende opplegg før. De må være selvstendig i ADL-situasjon, og kunne følge gruppeopplegget på dagtid. De må kunne forflytte seg uten hjelpemidler. De som er henvist og som faller inn under inklusjonskriteriene blir i uke 1 (av prosjektperioden på 22 uker, ikke i året) kalt inn til en inntakssamtale. Her er hensikten å klarlegge motivasjon for endring og innsikt i egen situasjon. Det må også avklares om en har mulighet for å følge programmet på dagtid, og det er ønskelig at den som er til samtale har snakket med arbeidsgiver i forkant. Andre tema i denne samtalen er hva den enkelte klarer rent fysisk, slik at gruppen har et funksjonsnivå innen et visst spenn som er mulig for oss å trene i samme gruppe. Inntakssamtalene gjennomføres med en tidsramme på en uke, uke 1 i kurset. 5.2 Testing og kartlegging Uken etter inntakssamtalene uke 2 og 3- kalles de deltagerne som har fått tilbud om plass i gruppen inn til testing og kartlegging. Åstrands sykkeltest; Brukes for å teste kondisjon. Det er en submaksimal test, som passer på denne gruppen som det regnes for risikabelt å presse for hardt. Brukes med den hensikt å sammenligne kondisjon før og etter kurset (vedlegg ). KAN 1: KAN 1 ble utviklet av Norges Idrettshøyskole i forbindelse med kartlegging av fysisk form i befolkningen, og vi bruker den for å teste fysisk form. Dette gir muligheter for å sammenligne gruppen mot gjennomsnittet i den norske befolkningen. Antropometrisk undersøkelse; høyde, vekt, underhudsfett, midje-hoftemål og blodtrykk. Test av styrke, spenst, bevegelighet og balanse. (vedlegg ) SF-36; Spørreskjema om helse. Hyppig anvendt instrument som mål på helserelatert livskvalitet. ( vedlegg ) Wonca; Kartlegger helserelatert livskvalitet, enklere enn SF-36. ( vedlegg ) COPM Kartlegger aktivitetsutfordringer innen områdene personlige daglige aktiviteter, produktivitet og fritid.(vedlegg) Aktivitetsklokken: Bevisstgjøring av aktiviteter i løpet av et døgn. Registrering i uke 2, 10 og 18. ( vedlegg ) 8

9 Kostregistrering x 3: Dette gjøres i uke 2, 10 og 18 av kurset. Deltagerne har og mulighet til å kjøpe individuell time med ernæringsfysiolog for kostanalyse. Vi driver et gruppetilbud, og individuell oppfølging mtp på kosthold er derfor noe deltageren må dekke selv dersom en ønsker det. Individuell analyse koster 800,- kr første time, og 450,- kr ved neste konsultasjon. Treningsdagbok, med registrering av skritt. Registrering i uke 2, 10 og Intensiv oppstartsuke Uke 3 er første uke med gruppen samlet. Denne uken legges opp mer intensivt enn en vanlig uke, for at gruppen skal bli godt kjent med hverandre og for å få en grundig innføring i emner som danner grunnlaget for livsstilsendringen. Gruppen samles denne uken i forkant av alle treningene, ikke bare onsdagen. Tema: Introduksjon av ledere og deltagere. Hva kommer til å skje disse 20 ukene? Forventninger til deltagerne, bli kjent, grupperegler. Stadier i endringsprossen etter Prouchaskas modell. Kosthold og ernæring Helsegevinster ved fysisk aktivitet, hva skjer med kroppen når du er aktiv? Skadeforebygging, fottøy, bekledning. Hvordan endre måten å tenke på? Trening Avspenning 5.4 Timeplan, rytmen i tema: undervisning oppfølging m gruppesamtale Tirsdag: Bassengtrening Onsdag: Gruppesamling , trening Fredag: Bassengtrening (Dette kan variere avhengig av ledige lokaler) Vi starter med bassengtrening to ganger i uken for å trene skånsomt i en startfase. Etter hvert som gruppen blir sterkere blir det to ganger i uken på land, og en i basseng. I gruppesamlingen blir det vekselvis undervisning / foredrag om ulike tema relatert til prosessen med livsstilsendring, og oppfølging til de forskjellige temaene. Deltageren er da i større grad aktiv selv, i samtaler i mindre grupper og med gruppelederne. Tema for gruppesamlingene: Uke 1: Inntakssamtaler Uke 2: Testing og kartlegging. Uke 3: Eget oppsett for denne intensive uken. Uke 4: Ernæring Uke 5: Oppfølging ernæring Uke 6: Mestringsstøtte Uke 7: Ergo- aktivitet og helse Uke 8: Senter for spiseforstyrrelser 9

10 Uke 9: Senter for spiseforstyrrelser Uke 10: Ernæring, (kartleggingsuke). Uke 11: LOOP Uke 12: Oppfølging LOOP Uke 13: Likemannsutveksling Uke 14: Turistforeningen Uke 15: Mestringsstøtte Uke 16: Ergo Uke 17: Planlegge mat ut fra kokeboken Uke 18: Lage mat Uke 19: Ernæring Uke 20: Mestringsstøtte, test- og kartlegging. Uke 21: Oppsummering av testresultater, motivasjonstrappen, ambivalenskorset, sette nye mål. Uke 22:.Individuelle avslutningssamtaler. Måloppnåelse? Nye mål? Motivasjon videre? Hvordan opprettholde endringen? Totalt 22 uker, inkludert en uke inntak og en uke testing/ kartlegging. På grunn av to ekstra gruppesamlinger i den intensive uken blir det totalt 22 samlinger. Kognitiv x 4, dvs 8 timer, inklusive oppstartsuken. Ernæring x 4, dvs 8 timer. Senter for spiseforstyrrelser x 2, dvs 4 timer STF x 1 Brukerrepresentant x 1 Eksterne 12 ganger Interne 10 ganger Uke 23-50:( Med avbrudd i ferier ) Kurset fortsetter etter denne første perioden med trening en dag i uken, og det settes av halvannen time slik at det er tid for en samtale etter trening. Her kan deltagerne ta opp det de ønsker, med fokus på å nå målene sine. Hvordan går det? Utfordringer i hverdagen? Er det noen områder en trenger ekstra støtte. Uke 50: Retesting og rekartlegging. Uke 52: Individuelle samtaler slik som i uke 22. Storsamlinger: Når flere grupper er ferdige med kursene kunne det vært en ide å ha storsamling med fokus på mestringspsykologisk støtte og på endring og opprettholdelse av endring. Fadder / mentor / sponsor-ordning: Er det en ide? Mange gruer seg til kurset er slutt, og er redd for å falle inn i gamle vaner. Bør vi organisere en ordning der den enkelte har en å ringe til for å komme inn på rett spor? Organisering: Høstkurset går fra medio august til medio januar, treningssamlinger februar ut juni. Vårkurset går fra medio jan og ut juni, treningssamlinger februar og ut juni. 10

11 6. Plan for videreføring av prosjektet Det er et mål at etter prosjektperioden på tre år så skal dette tilbudet være en del av daglig drift i virksomheten. 7. Budsjett / finansieringsplan Personalkostnader / tidsbruk: Prosjektleder 75 % stilling Fysioterapeuter 2 timer planleggingstid/møte i uken, lede gruppetrening for de som er i første og andre halvår. Idrettsstudenter skal også være med å lede treningene, og prosjektleder er med på de fleste treningene. Ca 30% stilling. Ergoterapeuter: Ca 20 % stilling. Folkehelserådgiver: Individuell- og gruppebasert behandling, 8 timer gruppeundervisning, 35 timer individuelle samtaler. Totalt: Ca en og en halv stilling, det vil si ca i personalutgifter årlig for Stavanger kommune. Det krever mer tid i planlegging/skrivearbeid i prosjektfasen enn det vil gjøre på sikt når en har mer erfaring, og kan kjøre et opplegg som er prøvd ut flere ganger. Kostnader ernæringsfysiolog: ,- kr. Senter for spiseforstyrrelser: lede / undervise gruppesamlingene 2 ganger, 900,- kr per gang totalt. Universitet i Stavanger: ,- kr. Opplæring og veiledning i testing, og tolkning av tester i forhold til fysisk form. Leie av lokaler og utstyr. Engangsutgift vår 09, i pilotoprosjektet. Regner ikke dette inn i kostnadene for de videre kursene siden det var en engangsutgift. Diverse: Permer, avslutning på Stavanger Friluftssenter, en gang matlaging, kopiering, Monark ergometersykkel, leie av spinningsal, pulsklokker, kallipometer, metronom, Dynamometer, staver. Prosjektet er tildelt ,- i RUP-midler fra Rogaland Fylkeskommune. Det er søkt om samme summen årlig i tre år, utbetaling forutsetter at prosjektet går som planlagt. 8. Evaluering I januar 2009 startet første gruppe, pilotgruppen, med 18 deltagere. Vi hadde bestemt en del på forhånd, men dette var nytt fagområde og vi trengte å utvikle det i samarbeid med deltagerne og etter hva som var deres behov. Rammene var lagt, det skulle være tre treningsøkter i uken, og en undervisningsøkt på to timer i uken. Innhold i 11

12 undervisning og trening måte tilpasses etter behov. Vi hadde valgt ut test- og kartleggingsmateriale på forhånd, beskrevet ovenfor, delvis etter veiledning fra fagpersoner på UiS. Prosessen med pilotgruppen er beskrevet i egen prosjektplan. Vi har totalt hatt 5 grupper, det vil si at 86 deltagere har fått plass. 15 har sluttet i løpet av de første 20 ukene, så 71 har gjennomført kursene. Det gir en gjennomføringsprosent på 82,55%. Denne evalueringen er skrevet på bakgrunn av de 3 første gruppene, fordi det er to år eller mer siden de gikk på kurset. Dette gjør vi for å kunne vurdere om endringen er varig eller ikke. Fordelt på de 3 første gruppene fikk 50 deltagere plass. 8 av disse trakk seg i kursets første periode, så de 3 første gruppene utgjør 42 personer. Gjennomføringsprosenten for disse tre gruppene blir 84%. Vi har utviklet et samarbeid med UiS, de har gjort en randomisert kontrollert studie på gruppe 4 og 5. Det vil komme artikler basert på det arbeidet etter hvert. Dette samarbeidet har vært svært verdifullt, men og tidkrevende. Det har vært stor interesse for prosjektet i de årene vi har drevet det. Vi har vært i flere fora og presentert hva vi jobber med og hvordan, det er skrevet 6 bacheloroppgaver med ulike vinklinger med utgangspunkt i Stor og sterk, og prosjektet har ved flere anledninger vært omtalt i media. Denne evalueringen baserer seg på testdata før start og etter 6 mnd, SOS endringsmelding deltagerne fyller ut etter to år, COPM ved start og etter 6 mnd, samt prosjektmedarbeidernes erfaringer. Det har vist seg vanskelig å få deltagerne til å komme til retesting over tid, dette kommer vi tilbake til senere i evalueringen. SF-36 som omhandler hvordan deltagerne selv oppfatter sin helserelaterte livskvalitet har vi ikke analysert, det skal påbegynnes i en masteroppgave høsten Erfaringer fra test- og kartlegging: Vi presenterer først resultater fra de fysiske testene ved start og etter 6 mnd. Videre vil vi presentere resultater fra et spørreskjema SOS Endringsmelding som vi sendte ut til deltagere to år etter de gikk på kurs. Så går vi gjennom resultater fra COPMkartlegging Hva viser de fysiske testene? Testresultater er plottet inn i et statistikkprogram (SPSS), slik at vi lettere kan analysere resultatene. Vi trekker her frem resultatene som vi oppfatter som mest relevante, men alle tabellene ligger vedlagt. De resultatene som presenteres er gjennomsnittsverdier, og endringene er statistisk signifikante. 12

13 Tabell 1: Oversikt over endringer i målte variabler fra før til etter intervensjon (n=42) Variabel Ved oppstartpretest (gj.snittsverdi) Etter 6 mndposttest (gj.snittsverdi) Endring fra før til etter SOS p-verdi Vekt (Kg) 114,8 108,9 4,97% <0,005 Midjemål (cm) 116, cm <0,005 Oksygenopptak/ fysisk form (ml/kg/min) Antall armhevinger på 40 sek Sit To Stand (antall ganger sette seg/reise seg på 30 sek) Spenst (målte cm over bakken) ,1 5.3 ml/kg/min < <0, < , <0,005 Signifikansverdien er testet med paired samples t-test. Signifikansverdien uttrykkes som p-verdi, og en p-verdi under 0,05 er statistisk signifikant. Disse resultatene viser at deltagerne blir sterkere, kommer i bedre form, reduserer midjemålet og går ned i vekt i løpet av det halve året de deltar på kurs. Verdiene viser at deltakerne har endret sin helseatferd. Det er ønskelig at de skal opprettholde endringen, men vi vet av erfaring at det er utfordrende. Et viktig fokus for videre arbeid er å forsterke denne atferden, slik at flere klarer å opprettholde endringen SOS Endringsmelding: Vi har utarbeidet et spørreskjema; SOS Endringsmelding (vedlegg), som vi sender hjem til deltagerne to år etter kurset. Vi satt med et inntrykk av at det var en god del som ble mer aktive, og trente oftere etter kurset men vi hadde ikke noen måte å dokumentere dette på. Derfor utviklet vi dette spørreskjemaet. Her etterspør vi deltagerens aktivitets- og treningsvaner før og etter kurset. Vi kartlegger også måltidsrytme. Det er 10 spørsmål med lukkede svaralternativer. I tillegg er det 9 åpne spørsmål, slik at respondenten kan formulere svar selv. En svakhet ved spørreskjema er at en risikerer at respondenten pynter på sannheten, og at de svar en får ikke er rett. Det var anonyme skjema, så forhåpentligvis har de vært ærlige. Vi sendte det ut til dem som ikke har trukket seg. I gruppe 1-3 begynte totalt 50 stk. 8 trakk seg tidlig i kurset, på grunn av skade, sykdom eller at kurset ikke passet dem så da gjenstår 42. En del av disse har i løpet av de to årene og trukket seg, enten ved ikke å respondere på noe kontakt eller gitt beskjed at de ikke lenger ønsker kontakt med prosjektet. Det er totalt sendt ut 34 skjema, og vi har fått 23 i retur. Det gir en svarprosent på 67,65 %. Beregner vi svarprosent i forhold til de 42 som fullførte kurset, kan vi si noe om hvordan det går med 54,76 % i utvalget. 13

14 Vi vil videre presentere noen av tallene fra dette spørreskjemaet. Alle analysene ligger ved (vedlegg). Alle endringene er signifikante. Aktivitetsnivå (all aktivitet) før og etter SOS er beskrevet på en skala fra 0 til 10, der 0 er inaktiv og 10 er meget aktiv. Gjennomsnittlig aktivitetsnivå før kurset var 3,61. Gjennomsnittlig aktivitetsnivå 2 år etter kurset var 7,09. Tallene indikerer at deltagerne har økt sitt aktivitetsnivå 2 år etter intervensjon. 14

15 Regelmessig trening før og etter SOS: Gjennomnittlig treningsfrekvens var 1.39 gang pr uke før SOS, og 2.65 ganger pr uke etter SOS. Søylediagrammene nedenfor belyser dette; en ser at før kurset fordelte gruppen seg fra 0-2 dager, mens 2 år etter kurset fordeler gruppen fra 0 til 7 dager i uken. Hovedvekten ligger på trening 3-4 dager per uke. 15

16 Treningsintensitet Diagrammene nedenfor viser at deltagerne trener med høyere intensitet etter kurset. Før kurset trente ingen med så høy intensitet at det var anstrengende eller svært anstrengende, det er det flere som gjør 2 år etter. 16

17 Regelmessige måltider; Tabellene under viser at flere av deltgerne endrer spisevaner, de spiser mer regelmessig etter kurset % spiste regelmessig før kurset, mens 91,3 % spiser regelmessig to år etter. Oppsummert viser tabellene at deltageren er mer aktive, trener oftere og med høyere intensitet, og spiser mer regelmessig. Dette viser en dreining mot en positiv helseatferd, som vil gir mulige gevinster for den enkelte og på sikt besparelser for samfunnet. 17

18 Åpne spørsmål, beskrivelser fra SOS Endringsmelding. Vi hadde 9 åpne spørsmål i Endringsmeldingen. Vi har trukket ut det som gikk igjen i svarene, prøvd å hente ut essensen i dem. 1. Er det noe som du synes gjør det vanskelig å opprettholde aktivitetsnivået eller fortsette med trening? Hvis ja, hva? ( Mange svarer ikke på denne). Tid, motivasjonen svinger, skade/sykdom, skammer seg/flau over kroppen nåe en trener, psykisk vanskelig-da blir det tungt i dobbel forstand. 2. Har du opplevd noe positivt med å delta i SOS? (Mange svarer ja). Motiverende, felleskap/samhold, kunnskap, bevisstgjørende, fått mot, bedre livskvalitet, sterkere- bedre helse, tryggere, ut av komfortsonen, «nytt liv». 3. Hva har opplevd noe negativt med å delta i SOS? (Mange svarer nei). For kort kursperiode burde vært et år med mer oppfølging. Travelt med alt på dagtid. 4. Har du gjort noen endringer i din livsstil etter SOS-deltagelsen? Hvis ja hvilke? Matvaner, bevisst kosthold, mer aktiv, trener mer, bevisst egne vaner, modigere. 5. Er det noe du opplever at du mestrer godt mtp livsstil etter SOS-deltagelsen? Trening, prioriteringer, selvfølelse, spise uten dårlig samvittighet, mot, bevisst, mister ikke like lett kontroll over matinntaket. 6. Er det noe du opplever som ekstra utfordrende i prosessen med å endre livsstil? Perioder som er tunge psykisk går utover både mat og trening, overspiser og klarer ikke å trene selv om det er godt for meg. Vanskelig å være tålmodig. Holde negative tanker på avstand. Tid. Trene nok. Holde motivasjon over tid. 7. Er du mer bevisst på livsstil og helseatferd etter SOS? Ja ifht; helsegevinsten, treningslære, ser det nytter, kognitiv tenkning og forståelse. Men bevisstheten kan være en psykisk plage når det rakner og det er vanskelig å ta seg inn igjen. 8. Er det noe du tenker som burde vært gjort annerledes i SOS? Lengre kursperiode, gradvis nedtrapping, noen ønsker mer fokus vekt, psykolog for enkelte. 9. Er det noe du mener vi bør fokusere mer på i SOS? 18

19 Motivasjon, spiseforstyrrelser-overspising, familien bør involveres. Bra at vi fokuserer positivt. Sos Endringsmelding viser oppsummert at de som har gått kurset er fornøyd med det. De klarer å legge om til en mer aktiv livsstil, men de strever med forholdet til mat. De opplever samhold og felleskap, har fått økt mot til endring og tro på egen mestring. Det går igjen at de ønsker at kurset strekker seg over lengre tid, før en gradvis trapper ned COPM COPM er forkortelsen for Canadian Occupational Performance Measure. Formålet med dette standardiserte kartleggingsredskapet er å avdekke aktivitetsproblemer, få informasjon om betydning av ulike aktiviteter for den enkelte, og å få frem deltakerens subjektive vurdering av utførelse og tilfredshet med egen aktivitetsutførelse. Kartleggingen foregår gjennom individuelle intervju med hver deltaker. Når det gjelder type aktivitetsområder som deltakerne oppgir de har utfordringer med og hvor de ønsker endring før intervensjonen, er følgende mest fremtredende/oftest rapportert om; måltidsrytmer, inaktivitet, sosial tilbaketrekking, lek med barn, offentlig transport, klær, bruke bilen mindre, bøye seg ned til gulv, og energi/overskudd. Det er nå gjort en analyse av datamateriale fra COPM-intervju av 28 deltakere, hvor det er gjort intervju både før og etter intervensjonen. «Utførelse av viktige aktiviteter» sier hvordan deltakerne opplever og rangerer i hvilken grad de klarer å gjennomføre aktivitetene som er viktigst for dem i det daglige. «Tilfredshet med utførelse» beskriver i hvilken grad deltakerne er fornøyde med hvordan de utfører aktivitetene i hverdagen. Tabell 2: Total COPM- score før og etter SOS. Gjennomsnittsverdiene er beskrevet på en skala fra 1-10, der 1 er dårligst og 10 er best. (n=28) Område Før SOS (gj.snitt) Etter SOS (gj.snitt) Gj.snittlig differanse fra før til etter SOS p-verdi Utførelse av viktige aktiviteter <0,005 Tilfredshet med utførelse <0,005 p-verdiene er regnet ut med paired samples t-test. En p-verdi under 0,05 er statistisk signifikant Oppsummert viser tabellen en betydelig endring fra før til etter intervensjonen. Deltagerne opplever både at de mestrer viktige aktiviteter i hverdagen bedre, og at de er mer tilfredse med hvordan de utfører disse aktivitetene, etter intervensjonen. 19

20 8.2. Prosjektmedarbeidernes erfaringer: I denne delen kommer erfaringene til oss som har arbeidet i prosjektgruppen frem. Vi har opplevd en bratt og spennende læringskurve, og arbeidet har vært både givende og krevende. Vi går først Inntak: Det er legen som henviser til SOS, og i starten informerte vi om tilbudet via media, annonser i avisen og på AMU-møtet for legene for å gjøre tilbudet kjent. Nå kommer henvisningen i en jevn strøm gjennom hele året. Når vi har mottatt henvisningen kaller vi deltageren inn til en inntakssamtale for å klarlegge motivasjon og forventninger. Det er viktig å avklare hva de kan forvente av kurset, og hva de ikke kan forvente, samt hva vi forventer av dem. Inntakssamtalen fungerer fint, vi har vekslet mellom å være en eller to. Ideelt sett bør det være to, men dette er vanskelig i perioder på grunn av ressursbruk. Vi har utarbeidet et helseskjema med litt mer inngående opplysninger som det er en fordel for oss å kjenne til. Dette ligger på nettet. Det er ikke alle som fyller det ut, og det bør sendes til dem som ikke har fylt det ut. Vår erfaring er at gruppene fungerer godt om de ikke er homogene. Men andelen med uttalt psykiatri bør ikke være for mange, da frafallsrisikoen er større om en har en psykisk lidelse. Dette er en vanskelig balansegang, for en del profiterer godt på kurset men vi ser det som nødvendig å påpeke for at en skal kunne drive grupper som fungere sammen. Det er demotiverende for gruppen som helhet om frafallsandelen blir for høy. På inntakssamtalen bør en klarlegge om enkelte kunne tenke seg en «lettere» modell, med kun testing og enkelte oppfølgingssamtaler. Dette vil være ressursbesparende, en får mulighet til å tilby hjelp til flere. Det hadde vært ønskelig med mer kompetanse på psykologi, vi opplever ofte at enkelte har en svært sammensatt problemstilling. Vår kompetanse oppleves i enkelte tilfeller som mangelfull Kursperioden: Kursperioden strekker seg i dag over 22 uker. Vi erfarer at denne perioden burde vært lenger, opptil et år. Det er ikke nødvendig at den er mer intensiv, men at en sprer aktiviteten over et større tidsrom. Dett må bør formidles klart både muntlig og skriftlig, slik at alle er innstilt på at det er over et langt tidsspenn. Det kunne eksempelvis se slik ut; 1-4 mnd: 3 treninger og 1 undervisning pr uke. 4-8 mnd: 2 treninger pr uke, 1 egentrening i uken. Undervisning/samling 1 gang pr mnd mnd: 1 trening pr uke. 1 undervisning/samling pr mnd. Innholdsmessig fungerer kurset bra, men enkelte deltagere ønsker mer fokus på spiseforstyrrelser/overspising, motivasjon og relasjon til nettverk. Gruppesamholdet mellom deltagerne er viktig, mange trekker frem samholdet dem imellom som 20

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes

Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Diabetesforum Rogaland, 28.10.2014 Anja M. Øvrehus, leder Frisklivssentralen i Sandnes Agenda Frisklivssentraler - hva, hvordan og hvorfor? Frisklivssentralen i Sandnes - organisering, drift og tilbud

Detaljer

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

Sammen for bedre livskvalitet

Sammen for bedre livskvalitet Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt

Detaljer

Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS

Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS Prosjekt Kommunalt tverrfaglig trening-, læring- og mestringstilbud for personer med KOLS Kristian Austreim Spesialfysioterapeut Fysio- og ergoterapitjenesten Karmøy kommune Bakgrunn Samhandlingsreformen

Detaljer

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne Sykelig overvekt, Hvit gruppe (gruppebasert tilbud) Voksne pasienter (over 18 år) som er diagnostisert med sykelig overvekt mottar gruppebasert tilbud

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG BAKGRUNN: Bakgrunnen for å søke midler er i utgangpunktet et arbeid som man gjennom prosjektet Lister ergoterapeut har påbegynt. I årsrapporten fra Lister ergoterapeut

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Muritunet v/ Anita Dyb Linge DISPOSISJON Litt om Muritunet Om prosjektet ARRO Kven er våre deltakarar? Kva har vi gjort? Kva har vi oppnådd? 1 Ålesund Volda

Detaljer

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev kommer

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger Vi ønsker gjennom dette Nyhetsbrevet å gi informasjon om hva Frisklivssentraler er og fortelle litt om de tilbudene vi kommer til å gi. Nytt Nyhetsbrev

Detaljer

Det nytter. Wivi Andersen, PhD.

Det nytter. Wivi Andersen, PhD. Det nytter En undersøkelse av erfaringene til personer med sykelig overvekt i forhold til hva som oppleves som fremmende og hemmende for deltakelse i arbeidslivet Wivi Andersen, PhD. Gruppebasert tilbud

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk

Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk Førsteforfa9er: Martha Loland, fysioterapeut M.Sc Frisklivssentralen i Stavanger Andreforfa9er og veileder:

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME 22.-23.05 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Jeg bare orker ikke! Er jeg lat? Hva skjer med

Detaljer

FYSAK - en nødvendig mulighet

FYSAK - en nødvendig mulighet FYSAK - en nødvendig mulighet Tverrfaglig revmakonferanse Bodø 1. og 2.desember 2011 Jakob Joh. Djupvik rådgiver Tidligere FoU-sjef VHSS Helse Helse er å ha overskudd til hverdagens krav (PF Hjort 2000)

Detaljer

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS

FRISKLIVSSENTRAL. Værnesregionen DMS FRISKLIVSSENTRAL Værnesregionen DMS Frisklivssentral Værnesregionen DMS Stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere liv Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011 Overvekt og mat Utsikten hotell Kvinesdal Mandag 12. desember 2011 Det må være balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiforbruk = Forbrenning Forbrenning Brennbart materiale Oksygen Forbrenning

Detaljer

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold

Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter. Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold Overvektspoliklinikken hva vi kan tilby dine pasienter Anna Lundgren Lege ved overvektspoliklinikken Sykehuset Østfold Hva er vårt mål? Sammen med pasient finne en sikker vei til vedvarende vekttap. Styrke

Detaljer

Kurs i Stressmestring

Kurs i Stressmestring Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter

Detaljer

GRØNN FRAMTID FOR SYNSHEMMEDE I ØSTFOLD

GRØNN FRAMTID FOR SYNSHEMMEDE I ØSTFOLD Forebygging Prosjektnummer: 2007/1/0060 SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET GRØNN FRAMTID FOR SYNSHEMMEDE I ØSTFOLD Norges Blindeforbund Østfold Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Kap. 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting

Detaljer

Frisklivssentralen. - en forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tjeneste i kommunen. Høstkonferansen, Vrådal

Frisklivssentralen. - en forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tjeneste i kommunen. Høstkonferansen, Vrådal Frisklivssentralen - en forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende tjeneste i kommunen Høstkonferansen, Vrådal 21.10.15 v/ Reidun Kasin Skoje Notodden Frisklivssentral Hvorfor frisklivssentraler?

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. TEAMET STRATEGISKE MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Sør-Odal - en effektiv, brukervennlig

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Prosjektbeskrivelse HOPP Friskus Et frisklivstilbud til barn, unge og deres familier

Prosjektbeskrivelse HOPP Friskus Et frisklivstilbud til barn, unge og deres familier Et frisklivstilbud til barn, unge og deres familier 04.02.2016 Horten kommune Kathrine Skjæveland Inderaak Bakgrunn Forekomst av overvekt og fedme øker sterkt i den norske befolkningen. Med dette følger

Detaljer

Livsstilskurs kan det gi varig endring?

Livsstilskurs kan det gi varig endring? Livsstilskurs kan det gi varig endring? Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 15.09.16 LHL-klinikkene Feiring Spesialfysioterapeut og idrettspedagog Cesilie Meling Stenbakken Helse- og treningsrådgiver

Detaljer

-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner

-en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner -en forebyggende helsetjeneste for endringer av levevaner Ellen Eimhjellen Blom Fysioterapeut, PhD-stipendiat HiSF/NTNU Ellen.blom@hisf.no 1 Jeg skal snakke om: Frisklivssentral hva er det? Bakgrunn for

Detaljer

Fysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur som øker energiforbruk utover hvilestoffskifte

Fysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur som øker energiforbruk utover hvilestoffskifte Fysisk aktivitet Diskuter i grupper! Hva vil det si å være fysisk aktiv? Når er du fysisk aktiv i løpet av dagen? Hvordan oppleves det å være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur

Detaljer

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL Anbefalinger når fysisk aktivitet er middelet og vektreduksjon er målet Mengde? Intensitet?

Detaljer

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i

Detaljer

Prosjektgruppemøter: 4 personer i prosjektgruppe x 4 møter a 2 timer = 32 timer x kr. 400,- kr ,-

Prosjektgruppemøter: 4 personer i prosjektgruppe x 4 møter a 2 timer = 32 timer x kr. 400,- kr ,- Sluttrapport til NRF angående prosjekt: Bevegelse i alle ledd Prosjektnummer 2009/3/0061 Virksomhetsområde: rehabilitering Søkerorganisasjon: Norsk Revmatikerforbund Sammendrag Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike

- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike Endring av vaner - Nimi-modellen -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike Behandling av sykelig overvekt. - Offentlig avtale med Helse SørØst siden januar 2006 (behandlet ca 1600

Detaljer

Om Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Om Helsedirektoratet. Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet 1 Helsedirektoratets samfunnsoppdrag Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig

Detaljer

Dagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik

Dagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik Dagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik Ida Petrine Skogen Ulset 1 Betania Malvik er plassert midt mellom Trondheim og Stjørdal 2 Overordnede mål ved tilbudet Deltakerne skal oppnå

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik Velkommen Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik Enhet for Døgnrehabilitering Betania Malvik Betaniaveien 15 7563 Malvik Sentralbordet: 73980800 Enhet for Døgnrehabilitering:

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

Frisklivssentralen Levanger kommune

Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen

Detaljer

COPM (Canadian occupational performance measure)

COPM (Canadian occupational performance measure) COPM (Canadian occupational performance measure) Valg av verktøyet samt resultater COPM er et kartleggingsverktøy utviklet i Canada. Det tar utgangspunkt i teorien CMOP-E (The Canadian Model of Occupational

Detaljer

Vektreduksjonsprogram utviklet for deg som vil ned i vekt!

Vektreduksjonsprogram utviklet for deg som vil ned i vekt! Vektreduksjonsprogram utviklet for deg som vil ned i vekt! PT Ned kan gjennomføres individuelt, eller i gruppe på opptil fire personer. All trening foregår sammen med personlig trener. PTNed hjelper deg

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Bodø Frisklivssentral

Bodø Frisklivssentral Bodø Frisklivssentral NSH konferanse 17.04.12 Grete Willumsen, virksomhetsleder Bodø kommune Befolkningen - tilvekst, ca 50 000 innbyggere - lavere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet - forventet

Detaljer

Quick Care tilbyr derfor gruppeaktiviteter

Quick Care tilbyr derfor gruppeaktiviteter Stressmestringskurs INNLEDNING Gruppebasert aktivitet er en viktig del av ytelsene til Quick Care. Vi har bred erfaring på området og tilbyr forskjellige typer gruppeforløp til våre samarbeidspartnere

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

Samhandlingskonferansen 8. november 16 Er fedme for stort? Kan behandling og pasientforløp for pasienter som har sykelig overvekt optimaliseres?

Samhandlingskonferansen 8. november 16 Er fedme for stort? Kan behandling og pasientforløp for pasienter som har sykelig overvekt optimaliseres? Samhandlingskonferansen 8. november 16 Er fedme for stort? Kan behandling og pasientforløp for pasienter som har sykelig overvekt optimaliseres? Tema : Hva er sykelig overvekt og trender nå? Forskning

Detaljer

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring endring av holdninger/atferd knyttet til fedme Dr. Med.Grethe Støa a Birketvedt Aker Universitetssykehus Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere

Detaljer

LEK - Livsstilendringskurs

LEK - Livsstilendringskurs LEK - Livsstilendringskurs LEK - livsstilendringskurs Tverrfaglig samarbeid mellom Helsestasjonstjenesten og Fysio og ergoterapitjenesten i Sandnes kommune Støtte fra Rogaland Fylkeskommune i form av RUP-

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Ny livsstil mat og trivsel

Ny livsstil mat og trivsel Rehabilitering 2005/3/0336 "Ny livsstil mat og trivsel" Lars Gunnar Heggdalsvik Landsforeningen for hjerte og lungesyke Ny livsstil mat og trivsel Sluttrapport Forord Dette prosjektet ble opprinnelig tenkt

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold

Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold Evaluering av samarbeid NLSH Frisklivsentralene, Bodø, Fauske, Meløy og Sørfold Bakgrunn for prosjektet Mars 2011 et samarbeid mellom NLSH/LMS, fylkeskommunen Samarbeid innen folkehelsearbeid er vesentlig

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure

Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Presentasjon av COPM Canadian Occupational Performanse Measure Gardermoen 22.januar 2015 Marianne Kopperud Selanger, ergoterapeut, Sørum Kommune Hva er COPM? Kartleggingsvertøy laget av og for ergoteraputer

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

sunn sterk frisk 24 timers livsstil

sunn sterk frisk 24 timers livsstil Anne Mette Rustaden Anette Skarpaas Ramm Rebekka Th. Egeland sunn sterk frisk 24 timers livsstil Foto: Daniel Sannum Lauten Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Foto: Daniel Sannum Lauten Tilrettelagt

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Vektreduksjonsprogram utviklet for deg som vil ned i vekt!

Vektreduksjonsprogram utviklet for deg som vil ned i vekt! Vektreduksjonsprogram utviklet for deg som vil ned i vekt! PT Ned kan gjennomføres individuelt, eller i gruppe på opptil fire personer. All trening foregår sammen med personlig trener. PTNed hjelper deg

Detaljer

Hjelp24 HMS. Livsstil og helse

Hjelp24 HMS. Livsstil og helse Hjelp24 HMS Livsstil og helse Dagens hektiske arbeidsliv krever ansatte med god helse og høy arbeidskapasitet. Usunn livsstil med inaktivitet, mangelfullt kosthold og stress forårsaker livsstilssykdommer

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

Tidlig psykose og levevaner

Tidlig psykose og levevaner Psykose dagbehandling og gruppepoliklinikk, Kronstad DPS Tidlig psykose og levevaner Nina Bergmann, Psykologspesialist Siv Bond, Psykiatrisk sykepleier Utviklingstrekk Oversykelighet Mennesker med alvorlige

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Evaluering av Rasker Tilbake «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Hva viser forskning om arbeidshelse Det er en sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og

Detaljer

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR. Et arbeidsrettet tilbud som virker -kompetanse og samhandling Caroline Torskog Seksjonsleder

Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR. Et arbeidsrettet tilbud som virker -kompetanse og samhandling Caroline Torskog Seksjonsleder Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ARR Et arbeidsrettet tilbud som virker -kompetanse og samhandling 17.03.16 Caroline Torskog Seksjonsleder Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk - ARR Oppstart

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad Diamanten et verktøy for mestring Psykologspesialist Elin Fjerstad 26.04.17 Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken 1. Akutt tjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk tjeneste for

Detaljer

Frisklivssentralen i Sogndal

Frisklivssentralen i Sogndal Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

"FYSISK BLINDTEST SLUTTRAPPORT

FYSISK BLINDTEST SLUTTRAPPORT "FYSISK BLINDTEST SLUTTRAPPORT Kort forord Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge ønsket å ta et krafttak for å motivere blinde og svaksynte til et fysisk aktivt liv og en bedre livsstil. Dette gjennom

Detaljer

Seniorveileder i BGO og Prosjektleder i Diabetesforbundet Nina Lilly Ek

Seniorveileder i BGO og Prosjektleder i Diabetesforbundet Nina Lilly Ek Presentasjon av Diabetesforbundets motivasjonsgrupper for personer med minoritetsbakgrunn Seniorveileder i BGO og Prosjektleder i Diabetesforbundet Nina Lilly Ek Hvordan nå fram? Mange får diabetes Funn

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

GJØR DET LETTERE Å TA SUNNE VALG

GJØR DET LETTERE Å TA SUNNE VALG s. 01/05 01 GJØR DET LETTERE Å TA SUNNE VALG Vi heier på politikere som vil gjøre det lettere å ta sunne valg, som vil fjerne hindringer for fysisk aktivitet og legge til rette for at vi kan bevege oss

Detaljer

«Å leve med diabetes»

«Å leve med diabetes» «Å leve med diabetes» Læring og mestring for pasienter med innvandrerbakgrunn 1 28.04.2015Åshild Bakketun Åshild Bakketun Diabetesforum 22.04. 2015 Tema Bakgrunn Hva har vært viktig for å få dette til?

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Haugesund!

Spesialisert rehabilitering i Haugesund! Spesialisert rehabilitering i Haugesund! tilbyr i dag rehabilitering etter avtale med Helse Vest Pr i dag 20 døgnplasser med oppholdstid på 3 til 4 uker. Oppstart 1.oktober 2010 etter anbudsprosess. Vi

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet

Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet Bruk av analysedata i det systematiske folkehelsearbeidet v/ Britt Marit Haga, folkehelserådgiver i Sola kommune Sola kommune: Ansvar for hverandre Rammer Plassering i levekårsstab under kommunalsjef for

Detaljer