BRANSJEVEILEDNING VEDRØRENDE BRUK AV ORGANISKE LØSEMIDLER I BILLAKKERINGSBRANSJEN. Retningslinjer for godt arbeidsmiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BRANSJEVEILEDNING VEDRØRENDE BRUK AV ORGANISKE LØSEMIDLER I BILLAKKERINGSBRANSJEN. Retningslinjer for godt arbeidsmiljø"

Transkript

1 Rapport nr BRANSJEVEILEDNING VEDRØRENDE BRUK AV ORGANISKE LØSEMIDLER I BILLAKKERINGSBRANSJEN Retningslinjer for godt arbeidsmiljø Trondheim, august 23 Ann Kristin Sjaastad 1 Kristin Svendsen 1 Hanne Naper Jensen 1 Håkon Lasse Leira 1 Bjørn G. Larsen 2 1 Arbeidsmedisinsk avdeling 2 Alpha Consult St. Olavs Hospital HF Sofies gt Trondheim 17 Oslo Tlf Tlf E-post: ISSN:

2 1. Innledning Kort om billakkeringsbransjen Om billakkeringsverkstedene Antall billakkeringsverksteder Eierstruktur i bransjen Antall ansatte i de profesjonelle billakkeringsverkstedene Utviklingstrekk i bransjen Utvikling av lakkteknologien Lokaler og verkstedutrustning Bruk av verneutstyr Fremtidens billakkeringsverksteder Billakkering flytskjema Helseeffekter av eksponering Løsemiddelskader Eksem Ikke-allergisk kontakteksem Allergisk kontakteksem Astma Annet Verkstedforhold og verkstedutrustning Verkstedets rom Forbehandlingsrom/verkstedlokale Sprøyte-/tørkekabin Lakkblanderom Lakklager Tynnerdestillasjonsrom Kompressor-rom/teknisk rom Grunningstelt/grunningskabin Annen aktuell utrustning Sprøytepistoler IR-tørking UV-tørking Trykkluftanlegg Personlig vernutstyr Punktavsug ved sliping Prosess- og eksponeringsbeskrivelser Rengjøring av bilen når den kommer inn på verkstedet Vask med silikonfjerner eller vasketynner Sparkling Generelt om blanding Generelt om sprøytepåføring Påføring av grunning Påføring av fyller Påføring av topplakk tette farger Påføring av to- eller flersjiktslakk systemer Rengjøring av sprøyteutstyr Målinger inni friskluftmaske Heldagsmålinger

3 8. Riktige arbeidsmetoder i billakkeringsverksteder Vask med silikonfjerner eller vasketynner Sparkling Blanding av lakk, grunning etc Sprøyting av grunning, fyller og lakk Rengjøring av sprøyteutstyr Internkontroll Vedlegg VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG

4 1. Innledning Billakkerere har vært blant de yrkesgruppene i Norge som har hatt størst risiko for løsemiddelskade. I en undersøkelse midt på 198-tallet var det faktisk den bransjen som hadde høyest risiko. Med løsemiddelskade mener vi varig hjerneskade på grunn av innånding av organiske løsemidler. Skaden lar seg ikke helbrede og må derfor forebygges. Årsaken til at risikoen kan være stor i denne bransjen er først og fremst at -det brukes løsemidler under de fleste ledd i arbeidsprosessen -sprøyting fører til høye konsentrasjoner i arbeidslufta -verneutstyr som skal forhindre innånding av løsemidler er ofte for dårlig -det blir ikke alltid tatt hensyn til helserisikoen under organisering av arbeidet Det er nå 2-25 år siden vi i Norge ble oppmerksomme på løsemiddelskadene. I disse årene har alle involverte parter, billakkeringsbransjen, arbeidstakerorganisasjonene, Arbeidstilsynet, produsenter av lakk og utstyr, fagfolk og etterhvert organisasjonene til de løsemiddelskadde arbeidet med det felles mål å redusere helserisikoen for billakkerere. Vi ser nå at dette arbeidet bærer frukter og i en undersøkelse i 21 var ikke lenger billakkerere på toppen av risikolista. Denne positive utviklingen er nesten enestående. I de fleste øvrige bransjer som bruker organiske løsemidler har ikke risikoen for skade blitt tilsvarende redusert. Årsaken til dette er nok at alle parter har arbeidet systematisk over lang tid, men det er likevel riktig å framheve det arbeidet som bransjen selv har stått for. Med godt utstyr og fornuftig organisering av arbeidet er det i dag mulig å lakkere biler uten risko for hjerneskade hos lakkererne. Denne gledelige konklusjonen gir likevel ingen grunn til å hvile på sine laurbær. Så lenge det brukes organiske løsemidler og spesielt så lenge de sprøytes vil risikoen for skade være tilstede. Vi har derfor funnet det riktig å utarbeide den foreliggende veilederen. Vi håper den vil bli brukt i billakkeringsbransjen og dermed være en garanti for at det gode HMS-arbeidet skal vedvare. Det er også laget en kort versjon av veilederen, med spesiell tanke på den enkelte lakkerer. Den foreliggende versjonen har personer med HMS-ansvar som målgruppe. Ved kartlegging av eksponering for organiske løsemidler vurderes måleresultater opp mot Arbeidstilsynets administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære (bestillingsnr. 361). Det antas vanligvis at dersom de målte verdiene ligger under en fjerdedel av normen, er forholdene tilfredsstillende. Det vil i praksis si en additiv faktor under,25. Regler for dette feltet finnes i Kjemikalieforskriften. Ved å sammenligne forholdene i en aktuell bedrift med beskrivelsene i veilederen kan man komme fram til et kvalifisert anslag for eksponering i denne bedriften. Dersom sammenligningen taler for at konsentrasjonen tilsvarer en additiv faktor under,25 skulle det ikke være nødvendig å foreta målinger av løsemiddelkonsentrasjon i bedriften. Denne retningslinjen gjelder med to forbehold: 1. De administrative normene for organiske løsemidler er ikke i noe fall satt ut fra risikoen for løsemiddelskade. Vi vet altså ikke med sikkerhet om en additiv faktor på,25 gir tilstrekkelig beskyttelse for alle. 2. Det er holdepunkter for at hjernen er mer ømfintlig for høye, kortvarige eksponeringer enn for like stor (kumulativ) eksponering samlet opp over lengre tid. 4

5 Dette taler for at om arbeidsprosessene i en aktuell bedrift fører til høye eksponeringstopper bør det likevel foretas målinger. Veilederen har blitt til i et samarbeid mellom Norges Bilbransjeforbund (NBF) via Alpha Consult ved Bjørn G. Larsen og Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital i Trondheim ved Ann Kristin Sjaastad, som har skrevet rapporten, Kristin Svendsen, Hanne Naper Jensen og Håkon Lasse Leira. Prosjektet, som er kalt Bransjeveiledning vedrørende bruk av organiske løsemidler i billakkeringsbransjen har mottatt støtte fra Arbeidsmiljøfondet til Næringslivets hovedorganisasjon og Statoils fond for arbeidsmedisinsk forskning. Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Trondheim, august 23 5

6 2. Kort om billakkeringsbransjen 2.1 Om billakkeringsverkstedene De aller fleste profesjonelle billakkeringsverksteder i Norge i dag arbeider med reparasjonslakkering av personbiler. Et fåtall verksteder er spesielt innrettet for å kunne lakkere tunge kjøretøyer som lastebiler og busser. Disse verkstedene utfører både reparasjonslakkeringer og lakkering av nye kjøretøyer og kjøretøypåbygg. Ved siden av de profesjonelle billakkeringsverkstedene foregår det en del halvprofesjonell lakkering i vaskehaller og mekaniske verksteder, ofte under dårlige forhold. Også i enkelte bilopprettingsverksteder foregår det av praktiske grunner en del smålakkering under forhold som ikke er tilfredstillende. 2.2 Antall billakkeringsverksteder Det finnes pr i dag ingen eksakte tall på hvor mange virksomheter i Norge som lakkerer biler. Dersom det legges til grunn at et profesjonelt billakkeringsanlegg skal ha et lakkblandeanlegg, var det i 1999 ca. 98 billakkeringsverksteder her i landet. * 2.3 Eierstruktur i bransjen De fleste billakkeringsverksteder er selvstendige økonomiske enheter, selv om de i mange tilfeller har lokaler i samme bygg som bilforhandlere. Noen billakkeringsverksteder eies og drives av bilforhandlere. 2.4 Antall ansatte i de profesjonelle billakkeringsverkstedene Norske billakkeringsverksteder er gjennomgående små. En undersøkelse som ble gjennomført i 2/21 viste at det i gjennomsnitt ble utført 2,2 årsverk i et norsk billakkeringsverksted.* Følgende tall * gir et bilde av størrelsen på verkstedene: 6 % av verkstedene sysselsetter < 2 årsverk i lakkering 24 % av verkstedene sysselsetter 2-4 årsverk i lakkering 16 % av verkstedene sysselsetter > 4 årsverk i lakkering Beregninger basert på tallene ovenfor indikerer at ca. 2 personer er sysselsatt med profesjonell billakkering i Norge. Sannsynligvis er antallet noe større. I mange mindre virksomheter utfører samme person både opprettings- og lakkeringsarbeider. * Tallene er hentet fra prosjektet Billakkeringsbransjen i Norge som ble utført i regi av Miljøtiltak Maling og Lakk i Se 6

7 3. Utviklingstrekk i bransjen 3.1 Utvikling av lakkteknologien Produktspekteret i billakkeringsbransjen har gjennomgått store forandringer. I starten var oljelakker det eneste alternativ når en bil skulle lakkeres. Ønsket om kortere tørketider og mer rasjonell påføring med sprøytepistol banet etter hvert veien for celluloselakkene. Disse ble i sin tur erstattet av såkalte syntetiske lakker, det vil si produkter med god dekkevne som ga høyglans uten polering. I begynnelsen av 197-tallet kom tokomponente (2K) akryllakker på markedet. Med disse produktene oppnådde man samme kvalitet og motstandsdyktighet på en reparasjonslakkering som på originallakkeringen. Våknende helse- og miljøbevissthet satte i denne perioden også fart i arbeidet med å redusere løsemiddelinnholdet i lakkene. Dette førte til utvikling av forskjellige typer medium-solid (MS) og high-solid (HS) produkter, det vil si produkter med høyere tørrstoffinnhold og lavere løsemiddelinnhold. I tillegg til løsemidler inneholder 2Klakkene isocyanater, og kan derfor også kalles polyuretanlakker. Rundt 199 ble de første vannfortynnbare billakkproduktene lansert. I disse produktene var løsemiddelinnholdet sterkt redusert. Bransjen bruker i dag hovedsakelig HS-produkter. Andelen som bruker vannfortynnbare produkter er fremdeles liten. 3.2 Lokaler og verkstedutrustning Tidligere ble det stilt små krav til lokalene når man skulle lakkere biler. Det viktigste var å kunne arbeide støvfritt, og gulv, vegger og tak i verkstedlokalet ble spylt for å hindre støvkorn i lakkeringen. På slutten av 196-tallet ble sprøyte- og tørkekabiner innført i flere og flere verksteder. I dag har alle profesjonelle billakkeringsverksteder slike kabiner. Rundt 198 begynte bransjen å bruke egne lakkblanderom for å bedre arbeidsforholdene ved lakkblanding og rengjøring av utstyr. I dag har så godt som alle profesjonelle billakkeringsverksteder separate lakkblanderom. Når det gjelder sprøytepistoler ser man i dag en trend med økt bruk av HVLP-pistoler (High Volume Low Pressure), eventuelt også videreutviklede modeller av disse. Teknologien bak HVLP-pistolene gir en vesentlig bedre materialeffektivitet og mindre sprøytetåke enn de eldre, konvensjonelle pistoltypene. 3.3 Bruk av verneutstyr Så sent som på slutten av 196-tallet var bruken av personlig verneutstyr ved billakkering beskjeden. Bruk av støvmasker var utbredt, men få tenkte på å beskytte seg mot løsemiddeldamper og andre skadelige stoffer. I løpet av 197-tallet spredte kunnskapen om farene ved løsemidler seg, og flere og flere billakkerere begynte å ta i bruk kullfiltermasker. Ca. 1 år senere kom også friskluftmasker i bruk i bransjen. I dag er denne masketypen mye brukt i billakkerings-verksteder. 7

8 Bruken av vernehansker har vært og er stadig varierende. Noen bruker hansker, mens andre arbeider uten og vasker seg med løsemidler for å fjerne lakkrester. I dag er bruken av hansker mer utbredt enn den var tidligere, men det er fremdeles mange som ikke beskytter hendene godt nok. 3.4 Fremtidens billakkeringsverksteder Fremtidens billakkeringsverksteder vil sannsynligvis være større og mer preget av samlebåndsarbeid enn de vi kjenner i dag. HS- og vannfortynnbare produkter vil trolig dominere. Dersom man greier å utvikle vannfortynnbare klarlakker av god nok kvalitet er det også sannsynlig at slike vil være i bruk. I tillegg antas det at produkter som kan tørkes med UV-stråling vil bli mer utbredt. Faktorer knyttet til helse, miljø og sikkerhet vil antakelig fortsatt ha stor betydning. Dels fordi lovgivningen krever det, men også fordi et godt arbeidsmiljø vil være av vesentlig betydning for å rekruttere nye medarbeidere. 8

9 4. Billakkering flytskjema En billakkering er et arbeid som foregår i flere trinn. Mange av de ulike arbeidsoppgavene medfører kontakt med løsemidler, mens andre ikke innebærer kontakt med slike kjemikalier. Nedenfor er de deler av billakkeringsarbeidet som medfører kontakt med løsemidler satt opp i form av et flytskjema. Fyldig omtale av de enkelte arbeidsoppgavene finnes i kap. 7. Først må bilen, eller den delen av bilen som skal lakkeres, vaskes. Etter at bilen er vasket fjernes eventuelle rester av fett og silikon med silikonfjerner fra arealet som skal lakkeres. Denne arbeidsoperasjonen gjentas ofte flere ganger i løpet av lakkeringsprosessen. Noen ganger påføres en spesialgrunning på bart metall før sparkel legges på. I de fleste tilfeller legges sparkel direkte på bart metall. Sparkelen må blandes med herder før sparklingen kan ta til. Sparkel påføres ved hjelp av en spatel. Noen steder utføres det meste av sparklingen i opprettingsavdelingen. Andre steder skjer det meste av sparklingen i lakkeringsverkstedet. Grunning blandes med herder eller tilsetningsvæske og eventuelt tynner i lakkblanderommet. Grunningen påføres ved sprøyting. Dette bør foregå i sprøytekabin. 9

10 1

11 Fyller blandes med herder og tynner i lakkblanderommet. Fylleren påføres ved sprøyting. Dette bør foregå i sprøytekabin. Riktig lakkfarge blandes i lakkblanderommet. Lakken kan enten være med tett farge (venstre) eller en del av et to-/flersjiktssystem med baselakk og klarlakk (høyre). Lakk med tette farger tilsettes herder og tynnes til sprøyteviskositet. Løsemiddelbasert baselakk tilsettes tynner. Vannfortynnbar baselakk tynnes med vann. Lakk med tette farger påføres ved sprøyting. Sprøytingen foregår i sprøytekabin. Når dette er gjort er bilen ferdiglakkert. I to-/flersjiktsystemet sprøytes først ett eller flere sjikt med baselakk (farge). All sprøyting av lakk skjer i sprøytekabin To-/flersjiktssystemet fullføres deretter ved påføring av et klarlakksjikt. Klarlakksjiktet beskytter fargesjiktet mot ytre påvirkninger. Både lakkeringer utført i tette farger og lakkeringer utført i to- eller flersjikts systemer tørkes til slutt i tørkekabin ved ca. 6 C. Etter hver sprøyteprosess rengjøres sprøytepistolen ved hjelp av gjennomsprøyting og skylling med tynner. Rengjøringen foregår under eget avsug i lakkblanderommet eller et eget vaskerom. Gjennomsprøyting kan også gjøres i sprøytekabinen. 11

12 5. Helseeffekter av eksponering 5.1 Løsemiddelskader Løsemidler er væsker som løser opp faste og flytende stoffer. De kan være uorganiske, som f.eks. syrer og lut, eller organiske. Det er de organiske løsemidlene som kan forårsake løsemiddelskader. Det er bl.a. deres evne til å løse opp fett og fettlignende stoffer som gjør at de blir hyppig brukt i næringslivet. White spirit, xylen, toluen og aceton er eksempler på organiske løsemidler som brukes i bilbransjen. Produktene som er i bruk er som oftest en blanding av ulike enkeltstoffer, med til dels forskjellige tekniske og medisinske effekter. I billakkeringsbransjen benyttes de ulike organiske løsemidlene til å løse opp bindemidlene i lakkprodukter, til å bringe lakkprodukter til sprøyteferdig konsistens (se pkt ), til å fjerne fett, silikon o.l. (se pkt ) og til å rengjøre sprøyteutstyr (se pkt. 7.1). Løsemidler fordamper ved vanlig romtemperatur. Noen fordamper raskt, andre langsommere. Opptak i kroppen skjer hovedsakelig ved innånding av damp og aerosoler, men en del løsemidler (f.eks. toluen, styren og xylen) kan også trenge gjennom uskadet hud. Dersom man blir utsatt for organiske løsemidler kan det føre til alvorlige skader, først og fremst på hjernen. Skaden utvikler seg gradvis over lang tid og symptomene vil i de første årene ha en klar sammenheng med arbeidet, i form av at man føler seg bedre i helger og ferier. Dersom eksponeringen opphører på dette stadiet vil man bli helt frisk igjen. Symptomene er imidlertid lite spesifikke og mistolkes ofte, slik at det kan gå mange år fra plagene melder seg til sammenhengen med yrkesmessig eksponering blir klarlagt. I denne perioden kan skadene ha blitt varige. De viktigste tegnene på en gryende skade på hjernen er hodepine, svimmelhet, kvalme og trøtthet. Man får også økt følsomhet for både fysiske og psykiske belastninger. Irritabilitet og personlighetsforandringer utvikler seg gradvis og er tegn på en mer alvorlig skade. Sammen med hukommelsessvikt og konsentrasjonsvansker er dette tegn på at skaden kan ha blitt varig. Kontakt mellom løsemidler og hud skader huden ved at den blir tørr og irritert, og ved langtidskontakt kan man få eksem. Hudopptaket øker når huden er svett og varm. Dersom man får kjemikaliesøl på innsiden av vernehansker, vil varme og fukt øke opptaket betraktelig. Styren, som finnes i polyestersparkel og xylen, som finnes i en rekke lakkeringsprodukter er eksempel på løsemidler som i stor grad også kan tas opp via huden. Det finnes ingen klar grense for hvor mye løsemidler man må ha blitt utsatt for før man utvikler en løsemiddelskade, bl.a. fordi folk er mottakelige i ulik grad. Det er likevel sjelden å se klare, varige skader hos personer som har jobbet mindre enn 1 år med daglig løsemiddeleksponering. Arbeid med særlig intens eksponering (særlig sprøyting) kan likevel føre til skader etter kortere tid. Varige skader på sentralnervesystemet forårsaket av løsemidler kan ikke helbredes. Det eneste man kan gjøre for å begrense omfanget av skaden er å unngå videre kontakt med løsemidler og andre hjerneskadelige stoffer, spesielt alkohol. Løsemidler kan forårsake fosterskade. Gravide bør derfor unngå jevnlig eksponering. Dersom et produkt inneholder stoffer med spesiell effekt på forplantning og foster skal dette være angitt i teksten på merkeetiketten på produktet. 12

13 Enkelte løsemidler kan også forårsake kreft. Dette gjelder spesielt benzen og sannsynligvis også noen andre (f.eks styren og etylbenzen), selv om disse ikke er merket med kreftfare. Forøvrig finnes det få løsemidler som er klassifisert som kreftfremkallende i billakkeringsproduktene. Dersom et produkt inneholder kreftfremkallende stoffer skal dette være angitt i teksten på merkeetiketten på produktet. 5.2 Eksem Eksem er en betennelsestilstand i huden, og kontakteksem betegner en slik betennelse som er forårsaket av direkte kontakt med ytre faktorer. Kontakteksem som oppstår pga eksponering gjennom arbeidet forekommer først og fremst på hendene og underarmene, men også ansiktet er utsatt Ikke-allergisk kontakteksem Ikke-allergisk kontakteksem kan også kalles toksisk kontakteksem eller irritasjonseksem. Dette er eksem som oppstår ved kontakt med hudirriterende faktorer, og som skyldes at cellene i huden skades slik at det oppstår en betennelse. Eksemet utløses vanligvis av en kombinasjon av flere faktorer, for eksempel vann, vaskemidler og løsemidler. Frisk, uskadet hud utgjør vanligvis en god barriere mot ytre påvirkninger. Hyppig kontakt med stoffer som de nevnte kan imidlertid bryte ned denne barrieren, slik at de kan trenge inn i huden og gjøre skade. Enkelte personer har medfødte egenskaper som gjør at de er mer disponert for å få denne typen eksem enn andre. Lette tilfeller av ikke-allergisk eksem uttrykker seg vanligvis som lett tørrhet og rødhet på håndbakene. Ofte kan eksemet vise seg først under ringer. I mer alvorlige tilfeller ser man sterk rødhet, tørrhet, avskalling og sprekker i huden på håndbakene, mellom fingrene, på oversiden av underarmene, fingerryggene og på knokene. I enkelte tilfeller oppstår det små blemmer. I starten er eksemet tidsmessig sterkt knyttet til eksponeringen, dvs. at det forsvinner i helger, ferier eller under sykemeldinger. Dersom eksponeringen ikke opphører kan det imidlertid bli en kronisk tilstand Allergisk kontakteksem Mekanismen bak denne typen eksem er en allergisk reaksjon. Visse kjemiske stoffer som kommer i kontakt med huden kan etter kortere eller lengre tid gi opphav til denne reaksjonen. Dette innebærer at stoffer som tidligere ble tolerert nå gir eksem etter minimal kontakt. Dette kalles sensibilisering, og det nye reaksjonsmønsteret kalles kontaktallergi. Kontaktallergi som sådan gir ingen synlige symptomer, men det utvikles eksem så snart man kommer i kontakt med det stoffet man er blitt allergisk mot. En kontaktallergi er aldri medfødt. Allergifremkallende stoffer kan i verste fall medføre sensibilisering etter et eneste kontakttilfelle. Det mest vanlige er imidlertid at stoffene ikke gir allergi før etter kontakt gjennom en lengre tidsperiode. Eksempler på allergifremkallende stoffer i billakkeringsbransjen er dibensoylperoxid i sparkel (se pkt. 7.3) samt ulike typer isocyanater og aminer i herdere (se pkt. 7.6). En allergi er vanligvis spesifikk, dvs. at man kun reagerer på ett eller noen få bestemte stoffer. Allergien beholdes vanligvis gjennom hele livet, særlig hvis det gjelder stoffer som man ikke kan unngå totalt. Ved fornyet kontakt med allergenet utløses eksemet på stedet der kontakten 13

14 forekommer. Stadig kontakt med allergenet kan gi kronisk eksem. Dersom kontakt med allergenet kan unngås kan eksemet leges og vil vanligvis ikke oppstå igjen før man på nytt kommer i kontakt med det samme stoffet. Et allergisk kontakteksem kan opptre i varierende former. Vanligvis ser man rødhet, tørrhet, avskalling og sprekkdannelser som ved ikke-allergisk kontakteksem. I tillegg oppstår det ofte hevelse, intens kløe og væskefylte blemmer. Det er vanligvis vanskelig å skille mellom et allergisk og et ikke-allergisk eksem, siden de to typene stort sett gir de samme symptomene. Det kan ofte også være snakk om en blandingsreaksjon. 5.3 Astma Astma er en kronisk betennelse i luftveiene, som oftest med anfallsvise hevelser i slimhinnene og dermed trange luftrør. Typiske symptomer under anfall er hoste, tungpust og piping i brystet. Utpustingsfasen er ofte forlenget og anstrengt, med hørbar hvesing. Om man får astma eller ikke er avhengig både av hver enkelt persons mottagelighet og hvorvidt man er i kontakt med noe som utløser astmaen. Har man først utviklet astma er dette en tilstand som kan være vanskelig å helbrede. Sykdommen kan behandles med medisiner, men hensikten med denne behandlingen er i hovedsak å forebygge anfall med tungpust og hoste, samt å redusere plagene dersom et anfall inntreffer. Den kroniske betennelsen hos astmatikere betyr at luftveiene er overfølsomme, og dermed kan faktorer som røyk, sterke lukter, støvpartikler, anstrengelse og kulde utløse anfall med hoste og pustebesvær. Betennelsen vil opprettholdes hvis man stadig utsetter seg for utløsende faktorer slik at man får gjentatte symptomer. Utløsende stoffer kalles irritanter fordi de irriterer luftveiene hos alle mennesker, ikke bare allergikere. Men en astmatiker vil på grunn av sin kroniske betennelse reagere sterkere enn andre. Voksne personer kan utvikle såkalt arbeidsrelatert astma. I slike tilfeller utløses eller forverres sykdommen av at man gjennom arbeidet eksponeres for stoffer som enten har en irriterende effekt på lungene, eller som man reagerer allergisk på. I billakkeringsbransjen er det først og fremst isocyanater og aminer (finnes vanligvis i herdere) som kan gi slike effekter. En billakkerer som får astma bør skifte jobb raskt, før sykdommen rekker å bli kronisk. 5.4 Annet Blykromat, som finnes i enkelte blandingsfarger, kan virke kreftfremkallende ved innånding. Det har i tillegg evnen til opphopning i kroppen ved gjentatt eksponering, det er skadelig for fostre og kan skade forplantningsevnen. Stoffet er meget giftig for organismer som lever i vann og kan forårsake uønskede langtidseffekter i vannmiljø. Produkter som inneholder blykromat bør unngås så langt det er mulig. Alle lakkleverandører har alternative blandingsfarger som ikke inneholder blykromat. Sinkkromat og strontiumkromat, som finnes i enkelte typer grunning, kan virke kreftfremkallende. De er i tillegg meget giftige for vannlevende organismer, og kan derfor forårsake uønskede langtidsvirkninger i det ytre miljø. Dette er stoffer som står på 14

15 miljøvernmyndighetenes OBS-liste over helse- og miljøfarlige stoffer som man skal være spesielt oppmerksom på, og som ideelt sett skal utfases. Det finnes akseptable alternativer til alle produkter som inneholder kromater på markedet. I følge Arbeidsmiljøloven er man derfor forpliktet til å erstatte kromatholdige produkter med disse alternativene (substitusjonsplikten). Produktkontrolloven inneholder også krav om substitusjon. 15

16 6. Verkstedforhold og verkstedutrustning I dette kapittelet omtales de forskjellige rommene i et vanlig billakkeringsverksted som er innrettet slik lover og forskrifter krever. Et moderne billakkeringsverksted består av en rekke forskjellige rom, hvert med sin spesielle funksjon. Disse rommene er: - Forbehandlingsrom (selve verkstedlokalet) - Sprøyte-/tørkekabin - Lakkblanderom - Lakklager - Et fåtall verksteder har eget tynnerdestillasjonsrom - Kompressor-rom/teknisk rom - Noen verksteder har også såkalte grunningstelt. Disse er strengt tatt ikke egne faste rom, men de nevnes fordi de kan ha stor betydning for arbeidsmiljøet. Teknisk utstyr omtales kort på slutten av kapittelet. 6.1 Verkstedets rom Forbehandlingsrom/verkstedlokale Forbehandlingsrommet er det rommet de fleste oppfatter som selve verkstedlokalet. I rene billakkeringsverksteder vil vanligvis rengjøring, sparkling, sliping og maskering foregå i forbehandlingsrommet. I kombinerte skade-/lakkverksteder er det vanlig at også noe opprettingsarbeid foregår i det samme rommet. Dette arbeidet innebærer bytting av deler, sveising, kapping, krymping, etc. Forbehandlingsrommet er inndelt i arbeidsplasser. I noen tilfeller er disse klart fysisk definert, andre steder er inndelingen noe mer tilfeldig. Det er viktig at hver plass har tilstrekkelig areal og gode lysforhold. Arbeidsplassen bør innrettes slik at det som oppstår av forurensning fra skadelige stoffer ikke forurenser nærliggende arbeidsplasser. Det er derfor viktig at punktavsug, grunningstelt og tilsvarende utstyr kan benyttes på hver enkelt plass. Forbehandlingsrommet skal være utstyrt med allmennventilasjon (grunnventilasjon) som fjerner forurenset luft og tilfører frisk luft. Ventilasjonen skal være dimensjonert slik at eventuelle luftforurensninger bringes ned på et akseptabelt nivå, noe som krever at planlegging og utforming gjøres av fagfolk. En grunnregel er at luften bør bevege seg fra de reneste arbeidsplassene til de mest forurensede før den suges ut. Punktavsug må sammen med allmennventilasjonen sees på som en helhet. Se også Arbeidstilsynets veiledning Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen Sprøyte-/tørkekabin Sprøyting og tørking i et billakkeringsverksted foregår i all hovedsak i en sprøyte-/tørkekabin. Det vanligste er å ha en kombikabin hvor sprøyting og tørking foregår i samme kabin. Enkelte verksteder har imidlertid delte kabiner med separate rom for sprøyting og tørking. I disse blir bilene rullet inn i tørkekabinen for tørking etter at de har blitt lakkert. 16

17 I sprøytekabinen foregår sprøytepåføring av lakk og grunning/fyller. Dette gir store mengder løsemiddelholdig lakk i aerosolform (sprøytestøv). Selv om det stilles krav til god ventilasjon i en sprøytekabin er det stor risiko for eksponering for løsemidler og andre helsefarlige stoffer. De fleste lakker og grunningsprodukter inneholder også isocyanater når de er i sprøyteferdig konsistens. Kjemikalieforskriften (Arbeidstilsynets best. nr 566) krever bruk av friskluftmaske ved sprøyting av isocyanatholdige produkter. Kravene til sprøyte-/tørkekabiner er konkretisert i en veiledning utgitt av NBF og Arbeidstilsynet som heter Retningslinjer for prøving og vurdering av sprøyte- og tørkekabiner for lakkering av biler. En del av disse kravene er sammenfattet nedenfor. Det stilles bygningsmessige krav til en sprøyte-/tørkekabin. Det stilles også spesielle krav til de elektriske installasjoner i kabinene på grunn av eksplosjonsfare. En sprøytekabin skal være utstyrt med tillufts- og avtrekksvifte. Tilførsel av luft skal skje fra tak. Tilførsel og avtrekk skal være jevn med en gjennomsnittlig lufthastighet på minst,2 m/sek i oppholdssonen. Kabinen skal ha et svakt undertrykk for å hindre at løsemiddeldamper o.l. siger ut i tilstøtende lokaler. Sprøyting skal ikke kunne foregå uten at ventilasjonen er i drift. Det skal monteres filtervakt som skal gi signal om behov for filterbytte. Tetningslister rundt dører, porter etc. skal inspiseres jevnlig og skiftes ved behov. En undersøkelse gjort i billakkeringsverksteder i 21 viste at samtlige hadde sprøyte- /tørkekabin. * Mange av disse var imidlertid gamle og tilfredsstiller sannsynligvis ikke de oppstilte krav til bl.a. lufthastighet Lakkblanderom Under blanding av lakk og rengjøring av utstyr er sjansen for å bli eksponert for løsemiddeldamper stor. På grunn av løsemiddelbruken er det også brann- og eksplosjonsfare. Slike prosesser skal derfor foregå i et spesielt utrustet lakkblanderom som skal innredes i henhold til kravene i Veiledning om lakkblanderom fra NBF. Det stilles også bygningsmessige krav til lakkblanderommet. Dessuten stilles det krav til de elektriske installasjonene som befinner seg i rommet på grunn av eksplosjonsfaren. Lakkblanderommet skal ha døgnkontinuerlig grunnventilasjon for å sikre at det ikke bygger seg opp konsentrasjoner av eksplosjonsfarlige damper. Rommet skal ha et lite undertrykk for å hindre at gasser eller damper lekker ut til tilstøtende rom. All blanding og vasking skal foregå under avsug. Dette betyr i praksis avtrekksskap eller punktavsug over blande- og vaskebenker, samt over vekt for lakk. Over blandebenker og vekt skal avsugsmengden tilsvare en lufthastighet på minst,2 m/sek. Over vaskebenker med åpne vaskekar skal avsugsmengden gi en lufthastighet på minst,4 m/sek. Noen verksteder har lukkede, automatiske pistolvaskere. Slike innretninger vil redusere løsemiddeleksponeringen vesentlig, forutsatt at de er tette, godt vedlikeholdte og i god teknisk stand. Disse kravene innebærer gjerne at de bør være av nyere dato. I tillegg er det en fordel om vaskeren er plassert slik at ingen oppholder seg i nærheten når rengjøring pågår. Lyset i blanderommet skal være koblet sammen med avtrekksviften over benkene slik at det ikke er mulig å slå på lyset uten at viften også starter. * Opplysningene er hentet fra prosjektet Billakkeringsbransjen i Norge som ble utført i regi av Miljøtiltak Maling og Lakk i Se 17

organiske løsemidler i billakkeringsbransjen

organiske løsemidler i billakkeringsbransjen Bransjeveiledning vedrørende bruk av organiske løsemidler i billakkeringsbransjen NBFs servicekontor 1. Innledning Billakkerere har vært blant de yrkesgruppene i Norge som har hatt størst risiko for løsemiddelskade.

Detaljer

Sammendragsrapport Prosjekt: HMS-status i norske billakkeringsverksteder Gjennomført i perioden 2008-2009

Sammendragsrapport Prosjekt: HMS-status i norske billakkeringsverksteder Gjennomført i perioden 2008-2009 Sammendragsrapport Prosjekt: HMS-status i norske billakkeringsverksteder Gjennomført i perioden 2008-2009 Prosjektet er gjennomført i samarbeid med billakkleverandørene i Norge. Prosjektet er støttet økonomisk

Detaljer

Prosjekt HMS-status i billakkering

Prosjekt HMS-status i billakkering Prosjekt HMS-status i billakkering Del 1 Rapport fra spørreundersøkelse Norges Bilbransjeforbund Januar 2009 Utarbeidet av Alpha Consult AS i samarbeid med billakkleverandørene Finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond

Detaljer

Løsemiddeleksponering. billakkeringsverksteder. August 2013

Løsemiddeleksponering. billakkeringsverksteder. August 2013 Løsemiddeleksponering i billakkeringsverksteder August 2013 Utarbeidet i samarbeid med billakkeringsverksteder og leverandører til bransjen. Støttet økonomisk av NHOs Arbeidsmiljøfond. 1. Forord Høy løsemiddeleksponering

Detaljer

Isocyanater i Bilbransjen

Isocyanater i Bilbransjen Isocyanater i Bilbransjen Hva du bør vite om isocyanater......dersom du arbeider med billakkering, bilskadereparasjoner eller skifting av bilglass NBFs servicekontor Isocyanater i Bilbransjen Denne brosjyren

Detaljer

Norges Bilbransjeforbunds veiledning til sjekkliste - Vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer Kjemikaliekampanje 2003 2004 Side 1 av 14

Norges Bilbransjeforbunds veiledning til sjekkliste - Vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer Kjemikaliekampanje 2003 2004 Side 1 av 14 Kjemikaliekampanje 2003 2004 Side 1 av 14 Sjekkpunkter Hjemmel Kommentar Risikovurdering 1. Har virksomheten utarbeidet en skriftlig risikovurdering av bygge på en Vurderingen skal kjemisk helsefare som

Detaljer

Kjemisk helsefare i bilskadeverkstedet. Veiledning for riktig arbeidspraksis

Kjemisk helsefare i bilskadeverkstedet. Veiledning for riktig arbeidspraksis Kjemisk helsefare i bilskadeverkstedet Veiledning for riktig arbeidspraksis Norges Bilbransjeforbund Januar 2009 Forord Kjemiske forurensinger i bilskadeverksteder består av mange ulike former for støv,

Detaljer

Kjemikalier i bilverksteder

Kjemikalier i bilverksteder Kjemikalier i bilverksteder Hvordan kan du passe på helsa? INNHOLD Forord... Del 1 Om kjemikalier, HMS-datablad og vernetiltak Farlige stoffer i verkstedet... Substitusjon erstatning av farlige kjemikalier...

Detaljer

Overlege Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital Revidert utgave mai 2010

Overlege Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital Revidert utgave mai 2010 LØSEMIDDELSKADER Overlege Håkon Lasse Leira Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs Hospital Revidert utgave mai 2010 INNLEDNING Omkring 200 000 norske arbeidstakere eksponeres daglig for organiske løsemidler

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere? Yrkeshygieniker, rolle og funksjon Solveig Føreland Yrkeshygieniker Arbeidsmedisinsk avdeling St Olavs hospital En yrkeshygieniker Har som oftest en natur-/tekniskvitenskapelig bakgrunn. Tittelen eller

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne forelesningen omhandler hudplager i fiskeindustrien. I den forbindelse snakker vi om: - hudens funksjon - hvordan

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Best.nr. 377. kan skade helsen din

Best.nr. 377. kan skade helsen din Best.nr. 377 Herdeplast kan skade helsen din maling lakk lim sparkel Innledning Herdeplast inngår i produkter som maling og lakk, lim, sparkel, fugemasse m.m. Disse inneholder stoffer som kan være helseskadelige.

Detaljer

Veiledning: System for risikovurdering av eksplosjonsfare i billakkeringsverksteder

Veiledning: System for risikovurdering av eksplosjonsfare i billakkeringsverksteder Veiledning: System for risikovurdering av eksplosjonsfare i billakkeringsverksteder Utarbeidet av Alpha Consult AS, Bjørn G. Larsen for Norges Bilbransjeforbund Finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond Versjon

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Utfordringar i reinhaldsyrket

Utfordringar i reinhaldsyrket Utfordringar i reinhaldsyrket Caroline Henriksen, Haugaland HMS-senter Renhold har to sider Renholderens arbeidsmiljø Utsatt for irriterende bakterier og sporer Innånding av støv, gass og aerosoler Andre

Detaljer

Veiledning: Tegning av sonekart i billakkeringsverksteder

Veiledning: Tegning av sonekart i billakkeringsverksteder Veiledning: Tegning av sonekart i billakkeringsverksteder Utarbeidet av Alpha Consult AS, Bjørn G. Larsen for Norges Bilbransjeforbund Finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond Innledning Et sonekart hører med

Detaljer

FARLIG AVFALL. Ta ansvar for. i din bedrift

FARLIG AVFALL. Ta ansvar for. i din bedrift Ta ansvar for FARLIG AVFALL i din bedrift Farlig avfall er avfall som ikke kan håndteres sammen med annet avfall fordi det kan medføre skader på mennesker og miljø. I bilbransjen oppstår det mange typer

Detaljer

Liste over farlig avfall i bilbransjen

Liste over farlig avfall i bilbransjen Side 1 13.12.2004 Liste over farlig avfall i bilbransjen Utarbeidet av Alpha Consult, Bjørn G. Larsen på oppdrag for Statens forurensningstilsyn Side 2 Denne listen inneholder en oversikt over de vanligste

Detaljer

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 (se instruksjon i vedlegg 93/112/EF) Side: 1/5 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og av selskapet Produktopplysninger Handelsnavn

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, 2005 1 Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr Innhold KJEMISK HELSEFARE... 2 ORGANISKE LØSEMIDLER... 2 BIOLOGISKE FAKTORER... 3 VERN

Detaljer

Veilledning for lakkeringskabiner

Veilledning for lakkeringskabiner Presentasjon Veilledning for lakkeringskabiner Holger s AS Ny veiledning for lakkeringskabiner og forarbeidssoner Formål med ny veiledning? Klarlegge bransjens rammebetingelser og sikre et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD

HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD 1. Identifikasjon av kjemikaliet: Produktnavn: PUNKTERINGSHJELP Pnummer: Bruksområde: Reparasjon av dekk. Dato: 13.12.2001 Revidert: 21.01.2003 2. Opplysninger om kjemisk

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Veiledning om lakkblanderom

Veiledning om lakkblanderom Veiledning om lakkblanderom Veiledningen gir en oversikt over de reglene som gjelder for et lakkblanderom og i noen utstrekning hvordan reglene skal tolkes Norges Bilbransjeforbund Januar 2000 Noen av

Detaljer

Tilstrekkelig eksponering.

Tilstrekkelig eksponering. Tilstrekkelig eksponering. Kurs i yrkesskader og yrkessykdommer Trondheim 5. 6.november 2009 Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Folketrygdlovens krav 13-4. Yrkessykdommer

Detaljer

3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88

3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88 3M Norge A/S Postboks 100 2026 Skjetten Telefon: 63 84 75 00 Telefax: 63 84 17 88 ======================================================================== HMSDATABLAD (Helse, Miljø og Sikkerhetsdatablad)

Detaljer

Løsningsmiddelbasert olje for utvendig treverk. Brukes på terrasser, levegger, hagemøbler o.l. av trykkimpregnert materiale. Produsent/Leverandør:

Løsningsmiddelbasert olje for utvendig treverk. Brukes på terrasser, levegger, hagemøbler o.l. av trykkimpregnert materiale. Produsent/Leverandør: 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Produktregisternr: 67641 Produkttype: Løsningsmiddelbasert olje for utvendig treverk. Brukes på terrasser, levegger, hagemøbler o.l. av

Detaljer

Felles miljødokument

Felles miljødokument Kriterier som gjør avfall til farlig avfall Vedlegget skal benyttes for avfallstyper i vedlegg 1 til kapitlet om farlig avfall (EAL) som har en generell henvisning til innhold av farlige stoffer. Vedlegget

Detaljer

Juni 2014 Produktinformasjon D8082

Juni 2014 Produktinformasjon D8082 GLOBAL REFINISH SYSTEM Juni 2014 Produktinformasjon D8082 D8082 UV Herdet grunning D8783 Aktivator for UV-herdet grunning PRODUKTBESKRIVELSE Med D8082 UV-herdet grunning kan du oppnå svært rask påføring

Detaljer

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

Bransjeveiledning om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer

Bransjeveiledning om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Bransjeveiledning om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Norges Bilbransjeforbund Februar 2011 Utarbeidet av Alpha Consult AS Finansiert av NHOs Arbeidsmiljøfond 1 Forord Denne veiledningen

Detaljer

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.

Flussmiddel SL-Fluss Bronse. BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47. 1. HANDELSNAVN OG ANSVARLIG FIRMA Produsent Importør Kontaktpersoner Telefon Telefax BrazeTec Gmbh Sveiseeksperten AS Karihaugveien 102 1086 OSLO Jon Henning Oppegaard +47.22 08 00 92 +47.22 08 00 85 2.

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD STEINFIX 40

SIKKERHETSDATABLAD STEINFIX 40 no 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG AV SELSKAPET/FORETAKET: Produktnavn: Leverandør: Respo AS Grini Næringspark 8 D 1361 Østerås Telefon: 67 16 50 80 Telefaks: 67 16 50 89 Ansvarlig for

Detaljer

HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Scotte Patentfärg

HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Scotte Patentfärg HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Scotte Patentfärg Sist endret: 01.10.2007 Internt nr: Erstatter dato:22.02.2006 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK HANDELSNAVN Scotte Patentfärg BRUKSOMRÅDE

Detaljer

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Merking av kjemikalier, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - merking av kjemikalier Innhold INNLEDNING... 2 GRUNNLAG FOR MERKINGEN KLASSIFISERING AV KJEMISKE STOFFER...

Detaljer

HMS - DATABLAD / Helse- Miljø- og Sikkerhetsdatablad. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma.

HMS - DATABLAD / Helse- Miljø- og Sikkerhetsdatablad. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma. Produktnavn Produktkode P.R. Nr. 27229 Bruksområde Påføringsmetode Firmanavn Fløisbonnvn. 6 P.B. 565 1411 Kolbotn Norge Telefonnr. 66 81 94 70 Fax nr.

Detaljer

ANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01.

ANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01. ANLEGGSDAGENE 2014 s krav til støvhåndtering ved bergboring Sjefingeniør Tone Hegghammer 27.01.20142 Støvhandtering i anleggsbransjen Aktuelle spørsmål: Hva er problemet? Hvor stort er problemet og hva

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.3 Sjekkliste varmt arbeid Utgave: 0.01 Skrevet av: Kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11 Dato: Rom/rom nr.: Leder:

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL 1 SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Revidert: 23.05.2011 Handelsnavn: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: GLAVA GLASSULL Mineralull Primært termisk-, brann- og lydisolering.

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 1. PRODUKTNAVN OG LEVERANDØR 1.1 HANDELSNAVN: PLASTIC SPRAY PRF 202 Dato: 13/10/2006 1.2 LEVERANDØR: TAEROSOL OY Aakkulantie 21, FIN-36220 KANGASALA Tel: +358

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 20.05.2005 Internt nr: Erstatter dato: 30.01.2002 ICESPRAY

HMS-DATABLAD HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Sist endret: 20.05.2005 Internt nr: Erstatter dato: 30.01.2002 ICESPRAY 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK Godkjent for bruk Godkjent for lab.bruk Godkjent av Norosol AS HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE 2. VIKTIGSTE FAREMOMENTER Ekstremt brannfarlig Trykkbeholder.

Detaljer

HMS - DATABLAD. Merkespray, fluoriserende alle farger

HMS - DATABLAD. Merkespray, fluoriserende alle farger Revisjonsdato: 30.05.2007 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Kjemikaliets navn Revisjonsdato 30.05.2007 Produsent, importør Land Internett E-post Nødtelefon Artikkel-nr PERVACO AS Kjeller

Detaljer

Helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad

Helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad Helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma Deklarasjonsnummer (P-nr.): 85225 Utarbeidet den: 21-06-2005/ AN Bruk av produktet Grunning, sparkel og lakk. Produsent

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

HMS - DATABLAD / Helse- Miljø- og Sikkerhetsdatablad. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma.

HMS - DATABLAD / Helse- Miljø- og Sikkerhetsdatablad. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma. Produktnavn Produktkode P.R. Nr. 28834 Bruksområde Se teknisk datablad. Påføringsmetode Se teknisk datablad. Firmanavn Fløisbonnvn. 6 P.B. 565 1411

Detaljer

BRUKSANVISNING FOR LEVERANDØR

BRUKSANVISNING FOR LEVERANDØR 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/PREPARATET OG AV VIRKSOMHETEN HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Smøremiddel Nasjonal importør Virksomhet Cycle Service Nordic ApS Adresse Datavej 12 Postnr. / sted 5220 Odense SØ Land

Detaljer

Nexa Autocolor TM. Innovative reparasjonsløsninger

Nexa Autocolor TM. Innovative reparasjonsløsninger Nexa Autocolor TM Innovative reparasjonsløsninger Oversikt Primere Fastbuild rustbeskyttende primer Fyllende rustbeskyttende primer Buildprimer II Extrabuild II rustbeskyttende primer HS fyllende primer

Detaljer

BRUKSANVISNING FOR LEVERANDØR

BRUKSANVISNING FOR LEVERANDØR 1. IDENTIFIKASJON AV STOFFET/PREPARATET OG AV VIRKSOMHETEN HANDELSNAVN BRUKSOMRÅDE Smøremiddel Nasjonal importør Virksomhet Cycle Service Nordic ApS Adresse Datavej 12 Postnr. / sted 5220 Odense SØ Land

Detaljer

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 (se instruksjon i vedlegg 93/112/EF) Side: 1/6 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og av selskapet Produktopplysninger Handelsnavn

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 1. PRODUKTNAVN OG LEVERANDØR 1.1 HANDELSNAVN: TURBO OIL PRF 290 Dato: 08/09/2004 1.2 LEVERANDØR: TAEROSOL OY Aakkulantie 21, FIN-36220 KANGASALA Tel: +358 3

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 1. PRODUKTNAVN OG LEVERANDØR 1.1 HANDELSNAVN: MULTI SPRAY PRF 5-99 Dato: 09/09/2004 1.2 LEVERANDØR: Taerosol Oy Aakkulantie 21, FIN-36220 KANGASALA Tel: +358

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586. Få orden på kjemikaliene

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586. Få orden på kjemikaliene Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 586 Få orden på kjemikaliene Utgitt første gang i 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim Desember 2006 Publikasjonen har fått ny design.

Detaljer

Innledende vurdering. Innledende vurdering forts. Trinn i en risikovurdering av kjemiske agens. Hva må man vite før man måler?

Innledende vurdering. Innledende vurdering forts. Trinn i en risikovurdering av kjemiske agens. Hva må man vite før man måler? 1 2 Trinn i en risikovurdering av kjemiske agens Innledende vurdering - viktig å gjøre skikkelig Hva må man vite før man måler? Kristin Svendsen IØT-NTNU Forundersøkelse Detaljert undersøkelse Periodevise

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Stabicip AD

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Stabicip AD HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Stabicip AD 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Anvendelse: Stabicip AD Additiv til industrielt bruk Prnr: 059079 Produsent/Importør: Ecolab

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 1. PRODUKTNAVN OG LEVERANDØR 1.1 HANDELSNAVN: FOAM CLEANER PRF BOOSTER Dato: 09/09/2004 1.2 LEVERANDØR: TAEROSOL OY Aakkulantie 21, FIN-36220 KANGASALA Tel:

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1

HMS-DATABLAD HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 HELSE-, MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD SIDE 1 1. PRODUKTNAVN OG LEVERANDØR 1.1 HANDELSNAVN: KONTAKT PRF 7-78 Dato: 10/09/2004 1.2 LEVERANDØR: Taerosol Oy Aakkulantie 21, FIN-36220 KANGASALA Tel: +358 3 356

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD CERAL MURSPARKEL

SIKKERHETSDATABLAD CERAL MURSPARKEL SIKKERHETSDATABLAD WWW.STEINSTRUKTUR.NO Side 1/6 1. Identifikasjon av stoffet og selskapet 1.1. Identifikasjon av stoffet Handelsnavn: Ceral Mursparkel Klassifisering: PKWiU 26.64.10-00.11 Bestemmelse:

Detaljer

HMS - DATABLAD / Helse- Miljø- og Sikkerhetsdatablad. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma.

HMS - DATABLAD / Helse- Miljø- og Sikkerhetsdatablad. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma. Produk tnavn Produk tkode P.R. Nr. 66031 Bruksområde Se teknisk datablad. Påføringsmetode Se teknisk datablad. Firmanavn International Maling AS Fl

Detaljer

Sikkerhetsdatablad. 3. Sammensetning/opplysninger om bestanddeler Einecs-nr. CAS-nr. Stoffer Klassifisering w/w%

Sikkerhetsdatablad. 3. Sammensetning/opplysninger om bestanddeler Einecs-nr. CAS-nr. Stoffer Klassifisering w/w% Sikkerhetsdatablad 1. Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket Utarbeidet den: 01-07-2008/ HSV Erstatter den: 22-08-2007 Bruk av produktet Lim til plast. 2. Fareidentifikasjon Leverandør:

Detaljer

HMS-DATABLAD. 1.2. Relevante, identifiserte bruksmåter for stoffet eller blandingen og bruksmåter som frarådes

HMS-DATABLAD. 1.2. Relevante, identifiserte bruksmåter for stoffet eller blandingen og bruksmåter som frarådes FUGGER NORGE AS HMS-DATABLAD Side: 1 Utarbeidelsesdato: 05/01/2012 Revidert utgave nr.: 2 Del 1: Identifikasjon av stoffet/blandingen og selskapet/foretaket 1.1. Produktidentifikator Produktnavn: 1.2.

Detaljer

HMS - DATABLAD / Helse- Miljø- og Sikkerhetsdatablad. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma.

HMS - DATABLAD / Helse- Miljø- og Sikkerhetsdatablad. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma. Produktnavn Produktkode P.R. Nr. Bruksområde Påføringsmetode Firmanavn Fløisbonnvn. 6 P.B. 565 1411 Kolbotn Norge Telefonnr. 66 81 94 70 Fax nr. 66

Detaljer

Flis- og fugeforsegler

Flis- og fugeforsegler AVSNITT 1: Identifikasjon av stoffet / materialet Flis- og fugeforsegler PR-nummer: - Anvendelse: Renseplejemiddel Leverandør: Alfix A/S H.C. Ørstedsvej 11-13 6000 Kolding Tel.: +45 75 52 90 11 Fax: +45

Detaljer

HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Finngard 150

HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Finngard 150 HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Finngard 150 Sist endret: 16.04.2009 Internt nr: Erstatter dato: 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK HANDELSNAVN Finngard 150 NASJONAL PRODUSENT/IMPORTØR

Detaljer

HMS-DATABLAD CHEMIMAX KONTAKTLIM 21 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 3223 SANDEFJORD 33476262-33476263- CHEMIAS@MSN.

HMS-DATABLAD CHEMIMAX KONTAKTLIM 21 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA 3223 SANDEFJORD 33476262-33476263- CHEMIAS@MSN. HMS-DATABLAD CHEMIMAX KONTAKTLIM 21 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn CHEMIMAX KONTAKTLIM 21 Artikkelnr. 1002 Dekl.nr. PRODUSENT Chemimax Industrier AS Raveien 133 3223 SANDEFJORD

Detaljer

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord Skjema Kartlegging / vernerunde Skjema Versjon: 1.01 Opprettet: 06.06.2012 Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: 30.10.2012 Sidenr: 1 av 5 Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells

Detaljer

HMS - DATABLAD DRAGON EXTREM

HMS - DATABLAD DRAGON EXTREM Revisjonsdato: 25.10.2005 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn Produkt type Fasadevask Revisjonsdato 25.10.2005 Produsent, importør Land Internett Ansvarlig E-post Nødtelefon

Detaljer

HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER

HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER NST INOX SYREBEIS Fellesbetegnelse for BeisePasta, BeiseSpray og BeiseBad for behandling av rustfrie stål BRUKERVEILEDING FOR SYREBEHANDLING AV RUSTBESTANDIGE STÅL

Detaljer

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Polix DES

HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD Polix DES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSDATABLAD Polix DES 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn: Polix DES Prnr.: 059085 Anvendelse: Desinfeksjonsmiddel til industrielt bruk Produsent/Importør:

Detaljer

Sikkerhetsdatablad. 3. Sammensetning/opplysninger om bestanddeler Einecs-nr. CAS-nr. Stoffer Klassifisering w/w% 204-696-9 200-661-7 265-151-9

Sikkerhetsdatablad. 3. Sammensetning/opplysninger om bestanddeler Einecs-nr. CAS-nr. Stoffer Klassifisering w/w% 204-696-9 200-661-7 265-151-9 Sikkerhetsdatablad 1. Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket 01-07-2008/ HSV Erstatter den: 19-09-2007 Bruk av produktet Rensing og beskyttelse. 2. Fareidentifikasjon Leverandør:

Detaljer

Helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad

Helse-, miljø- og sikkerhetsdatablad Helse, miljø og sikkerhetsdatablad 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma Deklarasjonsnummer (PRNnr.): Utarbeidet den: 19082008/ MPE Bruk av produktet Beskytter og rengjør elektriske kontakter.

Detaljer

Januar 2012 Produktinformasjon GRS Deltron matt klarlakksystem

Januar 2012 Produktinformasjon GRS Deltron matt klarlakksystem GLOBAL REFINISH SYSTEM Januar 2012 Produktinformasjon GRS Deltron matt klarlakksystem PRODUKTER Deltron matt klarlakk Deltron halvblank klarlakk Deltron HS-herdere Deltron tynnere Deltron lav-voc tynnere

Detaljer

2. FAREINDENTIFIKASJON

2. FAREINDENTIFIKASJON SIKKERHETSDATABLAD 01.03.15 VARTDAL STEINULL 1. IDENTIFIKASJON AV PRODUKT OG FIRMA Produkt: Synonymer: Anvendelse: Beskrivelse: Produsent: VARTDAL STEINULL Mineralull Primært termisk-, brann- og lydisolering.

Detaljer

LXXXXX NORW/4L. Propikonazol + fenpropidin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. 5 L

LXXXXX NORW/4L. Propikonazol + fenpropidin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. 5 L LXXXXX NORW/4L Propikonazol + fenpropidin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. Product names marked or, the SYNGENTA Logo and the CP FRAME are Trademarks of a Syngenta Group Company 5 L LXXXXX

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

HMS-DATABLAD STEINFIX 40 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA:

HMS-DATABLAD STEINFIX 40 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA: STEINFIX 40 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA: Leverandør: Respo-MTS Norge A/S Maridalsveien 87, Bygn. 8 0461 Oslo Telefon: 22 87 11 30 Telefaks: 22 87 11 39 Produsent: ITW Novadan ApS

Detaljer

Sikkerhetsdatablad. 3. Sammensetning/opplysninger om bestanddeler Einecs-nr. Stoffer Klassifisering w/w% 265-151-9

Sikkerhetsdatablad. 3. Sammensetning/opplysninger om bestanddeler Einecs-nr. Stoffer Klassifisering w/w% 265-151-9 Sikkerhetsdatablad 1. Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket Utarbeidet den: 11-09-2009/ LBN Erstatter den: 28-09-2007 Bruk av produktet Til polering. 2. Fareidentifikasjon Leverandør:

Detaljer

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage Barnets navn: Fødselsnummer: Adresse: Poststed: Foreldre/foresatte: Tlf. privat: Mor arb.: Far arb.: FAMILIE Har noen i familien (foreldre/søsken)

Detaljer

SIKKERHETSDATABLAD Sida: 1 CELITE 545 Utfärdat: 08-05-12 Version:082R 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA

SIKKERHETSDATABLAD Sida: 1 CELITE 545 Utfärdat: 08-05-12 Version:082R 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Sida: 1 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Produsent / Importør: Kjemikaliets navn: Celite 545 Processing Norge A/S Vandugveien 20 Kjemisk navn: Celite 545 1850 Mysen Tel: 40006841 Kjemikaliets

Detaljer

HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Strukturfärg

HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Strukturfärg HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Strukturfärg Sist endret: 30.04.2010 Internt nr: Erstatter dato:01.10.2007 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK HANDELSNAVN Strukturfärg SYNONYMER Strukturmaling

Detaljer

1. ANGIVELSE AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG AV SELSKAPET/FORETAKET. : Flerkomponent fugefrie gulvbelegg. Kun til profesjonelt bruk.

1. ANGIVELSE AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG AV SELSKAPET/FORETAKET. : Flerkomponent fugefrie gulvbelegg. Kun til profesjonelt bruk. (følger forordning (EG) nr 1907/2006) Utskriftsdato: 2010-11-30 Side 1 av 5 1. ANGIVELSE AV STOFFET/STOFFBLANDINGEN OG AV SELSKAPET/FORETAKET Produktnavn : Deklarasjonsnummer : 59616 Bruksområde : Flerkomponent

Detaljer

Veiledning om Smart Repair

Veiledning om Smart Repair Veiledning om Smart Repair Forord Denne veiledningen omhandler Smart Repair et samlebegrep for forskjellige typer mindre reparasjoner på biler. Begrepet er definert i Kap.1 i veiledningen. Veiledningen

Detaljer

HMS - DATABLAD / Helse- Miljø- og Sikkerhetsdatablad. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma.

HMS - DATABLAD / Helse- Miljø- og Sikkerhetsdatablad. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma. Produk tnavn Produk tkode P.R. Nr. 66092 Bruksområde Se teknisk datablad. Påføringsmetode Se teknisk datablad. Firmanavn International Maling AS Fl

Detaljer

HMS - DATABLAD HAMMERITE SPECIAL METALS PRIMER SPESIAL GRUNNING

HMS - DATABLAD HAMMERITE SPECIAL METALS PRIMER SPESIAL GRUNNING Internkode: 23670-2 Revisjonsdato: 02.04.2007 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FIRMA Handelsnavn Revisjonsdato 02.04.2007 Produsent, importør Internkode 23670-2 Anvendelse AUTO CARE International

Detaljer

HMS - DATABLAD / Helse- Miljø- og Sikkerhetsdatablad. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma.

HMS - DATABLAD / Helse- Miljø- og Sikkerhetsdatablad. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma. 1. Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma. Produktnavn Produktkode P.R. Nr. 67511 Bruksområde Se teknisk datablad. Påføringsmetode Se teknisk datablad. Firmanavn Fløisbonnvn. 6 P.B. 565 1411

Detaljer

NULLIFIRE S707-60 TEKNISK DATABLAD

NULLIFIRE S707-60 TEKNISK DATABLAD NULLIFIRE S70760 Innholdsfortegnelse Generelle tekniske data Side 12 verdier og tykkelser, HEA og HEB Side verdier og tykkelser, HEB og IPE Side verdier og tykkelser, Side 5 Enkomponent Vannbasert Maling

Detaljer

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1

Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 Helse- miljø- og sikkerhetsdatablad ifølge 91/155/EØF og ISO 11014-1 (se instruksjon i vedlegg 93/112/EF) Side: 1/5 1. Identifikasjon av stoffet/preparatet og av selskapet Produktopplysninger Handelsnavn:

Detaljer

HMS datablad. 2. Sammensetning/informasjoner om enkelte bestanddeler

HMS datablad. 2. Sammensetning/informasjoner om enkelte bestanddeler 1. Stoff-/tilberednings- og firmabetegnelse Informasjoner om produktet: Sveisetråd i Polyamid Handelsnavn: PA Artikkelnummer: 104.297 Bruk av stoffet/ tilberedning: Sveisetråd Produsent/leverandør: Inter-Supply

Detaljer

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no

Norsk Industri Oscars gate 20 0306 Oslo - Tlf 22 59 00 00 - Faks 22 59 00 01 www.norskindustri.no HMS informasjon - 1/06 Helsefarer ved varmt arbeid på overflatebehandlet materiale Livsfarlig lungesykdom etter sveising på malte overflater Det er påvist flere tilfeller av akutt alvorlig lungesykdom

Detaljer

HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Modern Living

HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Modern Living HELSE- MILJØ- og SIKKERHETSDATABLAD Modern Living Sist endret: 01.10.2007 Internt nr: Erstatter dato:08.07.2004 1. IDENTIFIKASJON AV KJEMIKALIET OG ANSVARLIG FORETAK HANDELSNAVN Modern Living BRUKSOMRÅDE

Detaljer

Kontrolltiltak og bruk av personlig verneutstyr ved eksponering for hydrokarboner

Kontrolltiltak og bruk av personlig verneutstyr ved eksponering for hydrokarboner Kontrolltiltak og bruk av personlig verneutstyr ved eksponering for hydrokarboner Eksponeringskategorier Personlig verneutstyr skal velges på grunnlag av potensial for eksponering samt forventet oppholdstid

Detaljer