Statistisk sentralbyrå har laget en kalender som viser når og hvor all ny statistikk blir frigitt for fire måneder fremover, side 7 og midten

Transkript

1 Oslo bruker flest kurdøgn Fylkene brukte i fjor kurdøgn i institusjoner for rusmiddelmisbrukere Oslo la beslag på en tredel av det totale antall kurdøgn, side 3 J zr Statistisk sentralbyrå har laget en kalender som viser når og hvor all ny statistikk blir frigitt for fire måneder fremover, side 7 og midten Flere voksne blant straffede Mer enn seks av ti straffereaksjoner i fjor ble gitt til personer som var 25 år eller eldre, side 10

2 Ukens statistikk Innhold nr 51/52 Redaksjon: Svein Longva (ansv red), Atle Jansson, Johan Alvik Trykk: Lobo Grafisk as Priser: Pr år kr 720,- Enkeltnr kr 25,- ISSN Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk/statistisk sentralbyrå Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Statistisk mânedshefte, Historisk statistikk og Regionalstatistikk Samfunnsspeilet og økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser Statistiske analyser bringer mer o populære analyser Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag Aktuell statistikk presenteres og i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen og Bygginfo Det utgis hvert år en CD-ROM med nordisk statistikk I tillegg har vi SSBs Web-tjeneste på lnternett som oppdateres daglig Den er gratis og adressen er: Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyr8, Salg- og abonnementservice, Postboks 8131 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssbno Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner, Møllergt 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo, Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek Telefon: /43 Telefaks: Tekst Ny statistikk: side: Tabell side: Institusjoner for rusmiddelmisbrukere, Innvandreres tilknytning til arbeidsmarkedet Bruttoendringer mellom november 1993 og november Lastebilundersøkelsen, 1 halvår 5 46 Utdanningsstat Befolkn utdanningsnivå, 1 okt Utenrikshandel med varer, november 6 37 Veitrafikkulykker med personskade, november 6 53 Årsregnskap for private barnehager, Terminvis omsetningsstatistikk, 2 termin 8 42 Rutebilstatistikk, Terminvis omsetningsstatistikk, 2 termin 9 42 Straffereaksjoner i forbrytelsessaker, Overformynderienes virksomhet, Utslipp fra kommunale avløpsrenseanlegg, Eiendomsomsetning, 1-3 kv Villreinjakt, Skatteregnskapsstatistikk, januar-november Befolkningsstat Beregnet folkemengde 1 januar Offentlige finanser Offentlig innkjøp, Salg av petroleumsprodukter, november Offentlige finanser Balanse for off forvaltning, Utenrikshandelen med varer, november Konsumprisindeksen, per 15 november Omsetningsstat Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, 3 termin Industristatistikk, Finansinstitusjoner, 3 kv Uke 1/2 Frigiving/ Presse- Intern ett:melding: Ukens statistikk: Annet stoff: Ny kalender gir bedre oversikt 7 Statistisk årbok på Internett 18 Statistical Yearbook of Norway 18 Sosiale og demografiske nøkkeltall 21 Økonomiske nøkkeltall Elektronisk utgave av Ukens statistikk finnes på SSBs Web-tjeneste, adressen: Ny statistikk Statistisk sentralbyrå vil publisere nye tall fra følgende statistikker: Byggearealstatistikk, november Prisindeks, bruktbolig, 3 kv Prisindeks, nye eneboliger, 3 kv Kvartalsvis timefortjeneste i industri og privat bygge- og anleggsvirksomhet, 3 kv Lønnsstatistikk Lønnssummer fra Lønns- og trekkoppgaveregister, Byggekostnadsindeks, boliger, desember Detaljomsetningsindeksen, november Hotellstatistikk, november Konsumprisindeksen, per 15 desember Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15 desember Produksjonsindeks for industrien, november Produsentprisindeksen, per 15 desember Statistisk sentralbyrå tar forbehold om at varslet publiseringsdato kan bli forskjøvet Ukens statistikk nr 51/52

3 institusjoner for rusmiddelmisbnikere Oslo pa 0 topp i bruk av kurdøgn Fylkene brukte i fjor kurdøgn i institusjoner for rusmiddelmisbrukere Oslo la beslag på en tredel av det totale antall kurdøgn, med 653 døgn per innbyggere 18 år og over Det er 2,5 ganger så mye som Vestfold, som brukte nest flest kurdøgn I fjor ble det i alt registrert 120 institusjoner for rusmiddelmisbrukere Per 1 februar disponerte disse institusjonene behandlingsplasser Tallet på beboere var samme dato Det betyr at om lag åtte av ti plasser var i bruk Ut fra kurdøgnbruken kan vi anslå at gjennomsnittsbelegget per dag i 1995 var rundt beboere Tilsvarende tall per 1 februar i fjor var 121 institusjoner med plasser belagt med beboere Ni av ti institusjoner oppgir lov om sosiale tjenester som institusjonens lovgrunnlag, eller denne loven i kombinasjon med andre lover Resten av institusjonenes lovgrunnlag fordeler seg mellom lov om sykehus, lov om psykisk helsevern og lov om barnevernstjenester Den institusjonsbaserte rusmiddelomsorgen er dominert av privateide institusjoner To av tre av de 120 institusjonene vi har opplysninger om, var eid av private organisasjoner eller private stiftelser Andelen har vært stabil over tid Når det gjelder verdigrunnlag og ideologi, oppgir halvparten av rusmiddelinstitusjonene at de baserer sin behandlingsvirksomhet på et religiøst verdigrunnlag Menn utgjorde i fjor tre av fire institusjonsbeboere Kvinnelige beboere var både færre og yngre enn de mannlige En femdel av kvinnene var under 25 år mot en av ti av mennene Av beboere per 1 februar hadde en av fire vært innlagt i mer enn ett år Fire av ti hadde hatt plass mindre enn tre måneder Personell og kostnader Det ble i fjor registrert årsverk Av personale med helse- og sosialfaglig utdanning stod sykepleiere og so- Institusjoner for rusmiddelmisbrukere kurdogn per inn- 110 byggere 18 år og eldre Fylke 1995 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark D D Per innbyggere sionomer for flest årsverk, henholdsvis 12 og 8 prosent av den totale årsverksinnsatsen En tredel av årsverksinnsatsen ble utført av ufaglært personell Institusjonene hadde samlede brutto driftsutgifter på 950 millioner kroner Om lag 590 millioner kroner var lønnsutgifter Dette gir en pris per institusjonsplass på rundt kroner Om statistikken Statistikken skal omfatte alle døgninstitusjoner som gir behandling eller omsorg til rusmiddelmisbrukere Statistikken omfatter både institusjoner etablert spesielt for alkoholmisbrukere og institusjoner for stoffmisbrukere Statistisk sentralbyrå mottok i 1995 statistikkoppgaver fra 120 institusjoner Et problem ved statistikken er å vedlikeholde en ajourført oversikt over alle eksisterende institusjoner til enhver tid Det kan derfor variere noe fra år til år i hvilken grad vi fanger opp hele behandlingsvirksomheten Den fylkesmessige fordelingen av institusjonsplasser vil normalt ta utgangspunkt i det fylket hvor institusjonen ligger Er det imidlertid et annet fylke som eier eller leier institusjonen, vil plassene bli registrert på det fylket som faktisk disponerer plassene Dersom institusjonen tar imot beboere fra hele landet og ikke ett bestemt fylke, vil institusjonsplassene bli registrert i det fylket hvor institusjonen ligger Det vil derfor være slik at fordelingen av plasser mellom fylkene ikke helt svarer til fylkenes behandlingskapasitet Fylkenes faktiske bruk av behandlingsplasser avleses best ved å se på tallene over antall registrerte kurdøgn Privateide institusjoner hadde i overkant av 668 millioner kroner i brutto driftsutgifter, hvorav 412 millioner kroner var lønnsutgifter Ny statistikk Institusjonerfor rusmiddelmisbrukere, 1995 Mer informasjon: Ane Osmunddalen, tlf , e-post: aos@ssbno eller Amy Christiansen, tlf , e-post: ach@ssbno Vedleggstabeller side: 6-7 Ukens statistikk nr 51/52

4 Få arbeidsled ige asiater kom- av et mer jobb i lopet år Av de registrerte helt arbeidsledige fra Asia og Afrika i november 1993 var henholdsvis 15 og 16 prosent i ordinært arbeid ett år etter Tilsvarende andel for hele befolkningen var 31 prosent 56 prosent av de arbeidsledige fra Asia og Afrika i november 1993 var også arbeidsledige eller på tiltak ett år senere Arbeidslediges tilknytning til arbeidsmarkedet over tid, varierer en god del med personenes landbakgrunn Dette viser tall fra en nyutviklet statistikk i Statistisk sentralbyrå som omfatter hele befolkningen i alderen an Overgangen fra arbeidsledighet i november 1993 til ordinært arbeid ett år senere var minst vanlig blant innvandrerne fra Afrika og Asia Men det var mest vanlig blant de nordiske innvandrerne og befolkningen generelt 31 prosent av alle i befolkningen og 29 prosent av dem fra Norden som var arbeidsledige i november 1993 hadde fått seg jobb i november 1994 Tilsvarende andel for asiatene og afrikanerne var henholdsvis 15 og 16 prosent Det var vanligst blant innvandrerne fra Asia, Afrika og Ost-Europa å ga fra arbeidsledighet i 1993 til opplæringstiltak i 1994 Tilsvarende overgang var minst vanlig blant vesteuropeiske innvandrere Når det gjelder overgangen fra arbeidsledighet i 1993 til sysselsettings- og attføringstiltak i 1994, så skjedde denne hyppigst blant dem fra Afrika og Sør- og Mellom-Amerika Andelen som gikk fra ledighet i 1993 til sysselsetings- og attføringstiltak året etter var imidlertid nesten like stor for dem fra Norden, Vest-Europa ellers og fra Ost-Europa Med opplærings-, sysselsettings- og attføringstiltak menes her tiltak i regi av arbeidsmarkedsetaten Arbeidsledig i både 1993 og prosent av de registrerte arbeidsledige fra Nord-Amerika og Oseania i november 1993 var også arbeidsledige ett ar senere Dette gjaldt 36 prosent av asiatene, 34 prosent av afrikanerne og 28 prosent av dem fra Norden Tilsvarende tall for hele befolkningen var 27 prosent e ait og for!;te geiierasjolisitlnvandrere etter landbakgrunn alderen s i B t,år som var registrert heltarbeidsledigi november 1993, etter statu november 1994 Prosent Prosent r II" 1" AI 411 "I I "I AI I I Al I I , I I I ii Bosatte i alt Norden Vest- Ost- Nord-Amerika Asia Afrika Sør-og Europa Europa og Oseania (inkl Mellomellers Tyrkia) Amerika Helt arbeidsledig El] Tiltak 111 Ordinært sysselsatt U Sosialhjelpmottaker Pi Andre status Afrikanerne var den landgruppa som hadde størst andel, med 9 prosent, som gikk fra arbeidsledighet i november 1993 til å være sosialhjelpmottaker ett år etter Denne typen overgang var minst vanlig i befolkningen sett under ett og blant innvandrerne fra Norden og Vest-Europa ellers Ny statistikk Innvandreres tilknytning til arbeidsmarkedet Bruttoendringer mellom november 1993 og november 1994 Mer detaljerte opplysninger er gitti Notater 62/96 Mer informasjon: Morten Kjelsrud, tlf , e-post: mok@ssbno eller Helge Nome Næsheim, tlf , e-post: hnn@ssbno Nytt om arbeidsmarkedet Innvandrernes tilknytning til arbeidsmarkedet er nærmere belyst i Statistisk sentralbyrås serie Notater 62/96 Den viser tall fra en nyutviklet statistikk som omfatter hele befolkningen i alderen år Statistikken er hentet fra Statistisk sentralbyrås foreløpige versjon av System for persondata, som omfatter individdata for hele befolkningen i alderen år En rekke administrative dataregistre er koblet sammen Datauttaket er foretatt i november hvert al-, og datagrunnlaget gjør det mulig å fordele befolkningen etter 15 ulike statuser Status er her en fellesbetegnelse på aktivitet (for eksempel sysselsetting) og ytelse (for eksempel økonomisk sosialhjelp) Hver person er kun plassert i én hovedstatus ved referansetidspunktet i november Ved grupperingen etter status er statusgrupper innenfor arbeidsmarkedet prioritert først Dette innebærer for eksempel at en person som i de administrative registrene 4 Ukens statistikk nr 51/52

5 Godsbilene transporterer mer Veksten i innenlandsk godstransport med lastebil fortsetter Både transportert mengde og transportarbeidet økte i 1 halvår i år sammenlignet med samme periode i fjor Samtidig gikk tomkjøringsandelen ned og både kapasitetsutnytting på turer med last og gjennomsnittlig transportlengde per tonn økte Norske lastebiler fraktet 1 halvår i år nesten 102 millioner tonn gods Dette er 9 prosent mer enn i samme periode året før Biler i egentransport bidrog mest til økningen i transportmengden Transportarbeidet steg med 14 prosent, og utgjorde nesten 5 milliarder tonnkilometer i 1 halvår Biler i leietransport økte sin andel av transportarbeidet fra 75 til 78 prosent fra 1 halvår i fjor Den gjennomsnittlige transportlengden økte følgelig mer for biler i leietransport enn for biler i egentransport Den samlede transportlengden per tonn økte i samme perioden fra snaut 47 til 49 kilometer Transportmengde innenlands for norske godsbiler Leie- og egentransport Kvartal Millioner tonn Millioner tonn kv 93 3 kv 93 1 kv 94 3 kv 94 1 kv 95 3 kv 95 1 kv 96 biltransport stod for 44 prosent av samlet kjørelengde Andelen kjørte kilometer med last, økte derimot med nesten 6 prosent Følgelig gikk tomkjøringsandelen ned, fra om lag 39 til Om statistikken Undersøkelsen omfatter innenlandsk leie- og egentransport, og bygger på kjørerapporter fra et utvalg lastebiler med inntil 30 tonn totalvekt, spesialbiler for godstransport samt varebiler og kombinerte biler med nyttelast 1,0 tonn og over Utvalget på biler trekkes hvert kvartal fra Vegdirektoratets kjøretøyregister På grunnlag av dette utvalget beregnes totaltall for hele bestanden De beregnede totaltallene vil være beheftet med en viss statistisk usikkerhet, og resultatene må derfor tolkes med varsomhet Transportmengde: Bruttovekten av det gods som er transportert, medregnet emballasje Transportarbeid (tonnkilometer): Transportmengden for én tur multiplisert med kjørt distanse Nyttelast: Den maksimalt tillatte godsmengden bilen er registrert for Innenlandske transporter: Transporter med både på- og avlessing i Norge Egentransport: Transport av eget gods for egen regning 35 prosent i 2 halvår i år Godsbilenes kapasitetsutnytting på turer med last økte fra 59 til 60 prosent Massetransport dominerer Frakt av grus, sand, sement, jord og stein mv utgjorde 43 millioner tonn, eller nesten 43 prosent av de totale transportene Sammenlignet med 1 halvår i fjor var det en økning på vel 7 prosent Biler i leietransport stod for nesten 59 prosent av massetransportene Frakt av stykkgods og metallprodukter mv har imidlertid størst betydning for transportarbeidet Andelen av totale tonnkilometer i 1 halvår i år var på om lag 38 prosent, eller vel 1,9 milliarder tonnkilometer Biler i leietransport utførte nesten 80 prosent av dette Færre kjører tomt Lastebilenes samlede kjørelengde, inkludert kjøring uten last, var snaut 1,2 milliarder kilometer 1 halvår Dette er en svak nedgang sammenlignet med samme periode i fjor Biler i leiebåde er registrert som lønnstaker og som sosialhjelpmottaker på samme tidspunkt, kun vil bli gruppert i statusgruppa ordinært arbeid Denne måten å gruppere på gjør at antall sosialhjelpmottakere blir mindre enn i ordinær statistikk Datagrunnlaget gir muligheter for å se på bruttoendringer, det vil si å følge individer mellom ulike statuser i og utenfor arbeidsstyrken fra ett tidspunkt til et annet Tallene som her presenteres er ikke kontrollert for andre ulikheter i befolkningens sammensetning enn for hvilken landbakgrunn personene har Dette innebærer at de tendensene vi presenterer kan være annerledes for enkelte grupper, avhengig av for eksempel alder, kjønn, utdanningsnivå og antall år bosatt i Norge Ny statistikk Lastebilundersøkelsen, I halvår Statistikken utgis hvert kvartaliukens statistikk Hovedtallpubliseres i tillegg i Norges offisielle statistikk ( NOS ) Samferdselsstatistikk Mer informasjon: Asbjørn Wethal, tlf , e-post: aww@ssbno eller Jan Monsrud, tlf , e-post:jam@ssbno Vedleggstabeller side: Ukens statistikk nr 51/52

6 En av fem har høyere utdanning Andelen personer med høyere utdanning passerte i fjor 20 prosent Av fylkene er det Oslo som har det høyeste utdanningsnivået Lavest er andelen i Hedmark og Oppland Troms, Finnmark og Oslo har siden 1986 hatt den største økningen i andelen med høyere utdanning I de to nordligste fylkene er andelen økt med 7 prosentpoeng, mens økningen i Oslo er 9 prosentpoeng På landsbasis har andelen med høyere utdanning Økt med 6 prosentpoeng i samme periode, fra 14 til 20 prosent I 1995 var det i alt personer med høyere utdanning, en økning på siden 1986 Med høyere utdanning menes utdanning på universitets- og høyskolenivå Blant kommunene er det Bærum og Asker som hadde det høyeste utdanningsnivået Henholdsvis 41 og 39 prosent av befolkningen hadde høyere utdanning Deretter kommer Oslo med 33 prosent Flakstad, Torsken og Værøy kommuner var de eneste kommunene med andeler på under 8 prosent Av de 20 kommunene med høyest andel var det 7 kommuner i Akershus, mens 8 av de 20 kommunene med lavest utdanningsnivå er fra Nordland Om statistikken Befolkningens utdanningsnivå omfatten den høyeste fullførte utdanning til alle personer 16 år og over som er registrert bosatt i Norge Statistikken bygger på de årlige oversiktene over avsluttet utdanning som blir hentet inn fra de enkelte lærestedene I tillegg hentes det inn opplysninger om nordmenns utdanning fullført i utlandet fra Statens lånekasse for utdanning Ny statistikk Utdanningsstatistikk Befolkningens utdanningsnivå, 1 oktober 1995 Statistikken utgis å rlig iukens statistikk Mer informasjon: Terje Risberg, tlf , e-post: rit@ssbno eller Anne Bente Skara, tlf , e-post: bes@ssbno Vedleggstabeller side: Færre juletrær Ved utgangen av november var det importert juletrær for 1,8 millioner kroner Dette er en halvering sammenlignet med importen ved utgangen av november i fjor Det ble i fjor importert mer enn juletrær for til sammen 20 millioner kroner fra Danmark Vi har hittil i år importert juletrebelysning for 15,3 millioner kroner, en økning på 5,8 millioner eller 62 prosent sammenlignet med utgangen av november i fjor Importen av julepynt ligger derimot på samme nivå som i fjor Til og med november har vi importert julepynt for 77 millioner kroner Importen av kalendere ligger etter fjorårets Ved utgangen av november er det i år registrert import av kalendere for 22 millioner kroner, sammenlignet med 37 millioner i fjor Ny statistikk Utenrikshandelen medvarer, november Statistikken utgis hver mei ned i Ukens statistikk og i Mei nedsstatistikk over utenrikshandelen Mer informasjon: Anne B Dahle, tlf , e-post: abd@ssb no eller Kundetjenesten, tlf /53 Vedleggstabeller side: Færre omkom i novembertrafikken 19 personer omkom i novembertrafikken Det er 8 færre enn i samme måned i fjor Hittil i år er det registrert 41 færre omkomne enn i perioden fra januar til november 1995 Av de omkomne var åtte bilførere, seks bilpassasjerer og fem fotgjengere Det var fem færre omkomne bilpassasjerer i november i år sammenlignet med i fjor Ingen barn under 15 år mistet livet i år Av de omkomne var fem personer i aldersgruppen år, seks mellom år og åtte eldre enn 64 år Reduksjonen i tallet på omkomne sammenlignet med i fjor, er blant de yngste og eldste Det var fire færre barn som mistet livet og fem færre eldre over 64 år 234 personer har mistet livet hittil i år, 41 færre enn i 1995 Av disse var 113 bilførere og 46 bilpassasjerer Sammenlignet med i fjor, er tallet på omkomne bilførere bare noe høyere, mens tallet på omkomne bilpassasjerer er redusert med 42 prosent til 46 Antall omkomne syklister er også sterkt redusert, fra 17 i 1995 til 4 hittil i år I følge den første oversikten kom 848 personer til skade i trafikken i november Tilsvarende oversikt i fjor viste 815 skadde Foreløpige tall hittil i viser skadde personer Tilsvarende tall for 1995 viste skadde Om statistikken Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet Dette medfører at spesielt de mindre alvorlige ulykkene/skadene, er underrepresentert i skadetallene Ny statistikk Veitrafikkulykker med personskade, november Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk og årlig i Norges offisielle statistikk (NOS) Veitrafikkulykker Mer informasjon: Evy Torrissen, tlf , e-post: ekt@ssbno eller Jan Monsrud, tlf , e-post: jam@ssbno Vedleggstabeller side: Ukens statistikk nr 51/52

7 Kostnadene oker I de private fami I iebarnehagene Fra 1994 til 1995 har gjennomsnittlig kostnad per time for en barnehageplass i private familiebarnehager okt med nær 7 prosent Dette er forste året kostnadene har økt siden registrering av regnskapstall for de private barnehagene startet i 1992 Likevel er det fortsatt stor forskjell mellom hva en plass koster i familiebarnehagene i forhold til i de vanlige private barnehagene I 1995 var kostnadene per time for barn i aldersgruppen 0-2 år drøyt 40 kroner i vanlige barnehager og snaut 29 kroner i familiebarnehager I forhold til 1994 var dette en økning på 2,2 prosent for de vanlige barnehagene og 6,9 prosent for familiebarnehagene Ser en på hele perioden fra 1992 til 1995, har kostnaden per time for en barnehageplass økt med 3,7 prosent i de vanlige barnehagene og 1,4 prosent i familiebarnehagene Tallene for 1995 viser at Troms og Rogaland hadde de høyeste kostnadene per time i vanlige barnehager Lavest lå Hedmark og Sogn og Fjordane For familiebarnehagene var kostnadene per time høyest i Hordaland og Troms, og lavest i Oppland og Sogn og Fjordane Samlede bruttoutgifter for barnehagene, uten investeringer, var millioner kroner Av dette var drøyt 96 prosent driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter utgjorde snaut 83 prosent av driftsutgiftene Om statistikken Undersøkelsen omfatter de private barnehagene som har vært i drift hele aret For 1995 er dette vanlige barnehager, 688 familiebarnehager og 29 kombinerte barnehager, i alt enheter Undersøkelsen av private barnehagers økonomi er utført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet Private barnehager Kostnader per ow time (kroner) i vanlige barnehager og familiebarnehager Barn i ulike aldersgrupper Hele landet 1995 Kroner per time år 3 år 4-6 år M Vanlige barnehager El Familiebarnehager Ny statistikk Årsregnskapforprivate barnehager, 1995 Statistikken utgis hvert år iukens statistikk Mer informasjon: Thorstein Ouren, tlf , e-post: tou@ssbno, eller MonaPaulsrud, tlf , e-post: mpa@ssbno Vedleggstabeller side: Nytt fra Statistisk sentralbyrå Ny kalender gir bedre oversikt Nå blir det lettere å få oversikt over når ny statistikk blir frigitt Statistisk sentralbyrå har laget en statistikk-kalender som viser hvor og når all ny statistikk er tilgjengelig Forste utgave er vedlagt dette nummeret av Ukens statistikk Kalenderen blir lagt ut på Internett 19 desember Statistikk-kalenderen viser hvilken dato ny statistikk frigis I tillegg viser den om frigivelsen vil skje i Ukens statistikk, som pressemeldig og/eller på Internett Ny utgave av kalenderen kommer den siste uken hver måned Kalenderen denne uken inneholder all statistikk som er tilgjengelig de fire forste månedene i 1997 Du finner den på gult papir på midtsiden Storre kalender på Internett Kalenderen er i dag tilgjengelig på Internett Internett-versjonen inneholder navn på ansatte i Statistisk sentralbyrå som kan kontaktes for mer informasjon om hver enkelt statistikk I løpet av januar vil en engelsk versjon av kalenderen bli lagt ut på nettet, samt en kalender hvor statistikken er ordnet etter emne Kalenderen gir ikke oversikt over når nye publikasjoner kommer En publikasjonskalender vil bli utarbeidet på et senere tidspunkt Internett adresse: wwwssbno/www-open/nyheter Merinformasjon: Atle Jansson, tlf , e-post: atj@ssbno Ukens statistikk nr 51/52

8 Lavere salg for spesialforretninger Samlet sett går omsetningen i detaljhandelen betydelig opp her i landet, men mange spesialforretninger har nedgang i salget eller ingen vekst Spesialforretningene for tobakk og kaffe og te hadde merkbart lavere salg de første fire månedene i år sammenlignet med i fjor Nedgangen var henholdsvis 9 og 5 prosent Salget av frukt og grønnsaker i spesialforretninger falt med 4 prosent Salgsveksten i andre næringsgrupper var opptil 15 prosent i den samme perioden Omsetningen av kjøtt og kjøttvarer i spesialforretninger var stabil Butikkhandelen med brukte klær var 7 prosent lavere de fire første månedene i år sammenlignet med i fjor Næringer med sterk vekst Omsetningen av vin og brennevin steg med 15 prosent Butikkhandel med datamaskiner, kontormaskiner og telekommunikasjonsutstyr gikk opp med 13 prosent For jernvarer var økningen 14 prosent Svakest økning i nord Omsetningen innenfor detaljhandel utenom motorkjøretøyer og bensin gikk opp med 5,4 prosent i de første fire månedene av sammenlignet med samme tidsrom ett år tidligere Alle de nordligste fylkene lå under gjennomsnittet I Finnmark var økningen 1,3 prosent, i Nordland 2,5 og i Nord-Trøndelag 1,9 prosent Over gjennomsnittet ligger blant annet Akershus, som har en salgsvekst på 9,3 prosent Andre fylker med sterk økning er Buskerud med 9,1 prosent, Vest-Agder med 8,4 prosent og Møre og Romsdal med 7 prosent Totalt ble det omsatt varer i detaljhandelen, unntatt motorkjøretøyer og bensin, for 26,1 milliarder her i landet i 1 termin; det vil si januar og februar måned Salget i 2 termin var 27,6 milliarder Størst omsetning har Oslo, om lag 4 milliarder kroner i hver termin I 1995 solgte detaljhandelen unntatt biler og bensin for 175 milliarder kroner I denne hovednæringsgruppen inngår også reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk, for eksempel klær og sko Sterk vekst i salg av motor og bensin Bilforhandlere, bilverksteder og bensinstasjoner i hele landet har en kraftig omsetningsvekst I de første fire månedene i år ble det omsatt for vel 17 prosent mer enn i fjor Over gjennomsnittet ligger omsetningen i Oslo med 22 prosent og Buskerud med 21 prosent Statistikken omfatter vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer og detaljhandel med drivstoff Totalt var økningen 18 prosent i 1 termin og 17 prosent i 2 termin I 1 termin hadde Oslo en vekst på hele 26 prosent I begge terminer ligger Troms og Finnmark betydelig lavere enn gjennomsnittet, henholdsvis 11 og 12 prosent i de fire første månedene Det er spesielt i 2 termin at salgsveksten var lavere enn i andre fylker Også i Oppland er økningen under gjennomsnittet, 12 prosent 128 milliarder innen engroshandel hittil i år Omsetningen innen engroshandelen eksklusive motorkjøretøyer var på over 128 milliarder kroner i de fire første månedene i år Dette er 12 prosent større omsetning enn tilsvarende periode året før Rogaland skiller seg klart ut med en omsetningsøkning på 34 prosent i de fire første månedene i Engrosbedriftene i Telemark derimot har hatt en nedgang i omsetningen på 12 prosent i perioden Dette skyldes at noen store foretak i fylket er opphørt Om statistikken I statistikken anvendes kun manntallet over metverdiavgiftspliktige På grunn av etterslep i innrapporteringen til Skattedirektoratet vil de to siste terminene som publiseres bli beregnet på nytt Disse beregningene vil erfaringsmessig kunne endre totaltallene med i underkant av 1 prosent I tillegg kan vi gjennomføre noen små korreksjoner i noen av de andre terminene Terminvis omsetningsstatistikk for 4010, detaljhandel, unntatt rnotorkjore- 40 tøyer og bensin Omsetning etterfylke 1995 Mill kr Jan-april Mill kr Endring i pst hittil i år Hele landet ,4 Østfold ,7 Akershus ,3 Oslo ,3 Hedmark ,8 Oppland ,8 Buskerud ,1 Vestfold ,8 Telemark ,1 Aust-Agder ,3 Vest-Agder ,4 Rogaland ,3 Hordaland ,1 Sogn og Fjordane ,7 More og Romsdal ,0 Sør-Trøndelag ,7 Nord-Trøndelag ,9 Nordland ,5 Troms ,7 Finnmark ,3 Ny statistikk Terminvis omsetningsstatistikk, 2 termin Statistikken utgis annenhver måned i Ukens statistikk Merinformasjon: Solveig Nygetrdseter, tlf , e-post:snl@ssbno eller Peder Næs, tlf , e-post:pns@ssbno Vedleggstabellerside: Ny næringsstandard Statistisk sentralbyrå publiserer nå for første gang statistikk for varehandelen etter ny næringsstandard (NAGE) og terminstatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet Statistikken gir tall for fylker, kommuner eller annet spesifisert geografisk område Statistikken kan gis helt ned på postnummerområde/gateadresse dersom det ikke bryter med reglene om konfidensialitet Det publiseres også omsetningsstatistikk for industrien på grunnlag av samme kilde Ukens statistikk nr51/52

9 Flere passasjerer og lavere tilskudd I alt 286 millioner passasjerer reiste med buss i fjor Det er 2 prosent flere enn året for Trafikkinntektene i rutebilselskapene gikk ned med 1,7 prosent, til millioner kroner Samtidig ble tilskuddet redusert med drøyt 3 prosenttil millioner kroner Næringens totale inntekter inklusive tilskudd var på millioner kroner De totale kostnadene utgjorde millioner Det gir et resultat etter tilskudd på 182 millioner kroner Den største utgiftsposten var lønn og sosiale kostnader som utgjorde millioner kroner i 1995 Det er hele 48 prosent av de samlede driftskostnader Andelen har vært relativt konstant de senere årene Reduserte tilskudd Mens det samlede tilskuddet til næringen utgjorde millioner kroner i 1994, var tilskuddet redusert til millioner i fjor Det tilsvarer en andel på om lag 24,5 prosent av de samlede kostnader i både 1994 og 1995 I 1991 utgjorde tilskuddet millioner kroner eller en andel på nesten 31 prosent av de samlede kostnader Nær uendret bemanning I alt personer var sysselsatt i rutebilnæringen i fjor Det er en økning på 107 personer fra aret for og nesten sammenliknet med 1991 økningen har kommet blant sjåførene For alle de øvrige personalkategoriene, unntatt administrasjon, har det vært en nedgang Andelen sjåfører utgjorde knapt 78 prosent, verksted 11 prosent, ekspedisjon/terminal 2 prosent og administrasjon 9 prosent Statistikken omfatter alle selskaper med konsesjon for passasjertransport i rute Ny statistikk Rutebilstatistikk, 1995 Statistikken utgis årligi Ukens statistikkog i Norges offisiellestatistikk (NOS) Samferdselsstatistikk Mer informasjon: Karin Berg, tlf , e-post: kab@ssbno eller Jan Monsrud, tlf , e-post: jam@ssb no Vedleggstabeller side: prosent omsetningsvekst innen bygge- og anleggsvirksomheten Omsetningen innenfor privat bygge- og anleggsvirksomhet økte med 2,7 milliarder kroner i de fire første månedene i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor Størst vekst i Hedmark og Oslo Omsetningsveksten i de fire første månedene i al- er størst i Hedmark og Oslo med henholdsvis 27 og 24 prosent Bygge- og anleggsbedriftene i MOre og Romsdal økte omsetningen med 18 prosent i den samme perioden Veksten er også stor i Vestfold, Telemark og Aust-Agder, om lag 17 prosent Bedriftene i Rogaland omsatte derimot for 5 prosent mindre i de fire første månedene i enn i tilsvarende periode året før Av de ulike næringshovedgruppene ate omsetningen innenfor utleie av bygge- og anleggsmaskiner med personell mest i de fire forste månedene i år, 21 prosent Virksomhet innenfor ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner gikk opp med 19 prosent i samme periode Omsetningen innenfor næringen bygginstallasjon steg med 17 prosent, mens oppforing av bygninger og konstruksjoner økte med 8 prosent Om statistikken I tillegg til produksjonsindeksen for bygge- og anleggsvirksomhet er denne statistikken den andre nye korttidsstatistikken for denne næringen som er satt i drift i Den terminvise omsetningsstatistikken gir også regionale tall Det er viktig være klar over at de regionale tallene ikke nødvendigvis sier noe om byggeaktiviteten i regionen, men om aktiviteten til bedriftene som er registrert i regionen Ny statistikk Terminvis omsetningsstatistikk, 2 termin Statistikken utgis annenhvermemediukens statistikk Merinformasjon: Solveig Nygei rdseter, , e-post : snl@ssbno eller Peder NiTs, tlf , e-post:pns@ssbno Vedleggstabeller side:42-45 Terminvis omsetningsstatistikk for 00, bygge- og anleggsvirksomhet Omsetning etter fylke Jan-april Endring 1995 i pst Mill kr Mill kr hittil i år Hele landet ,7 I 1995 omsatte privat bygge- og anleggsvirksomhet for 89 milliarder Østfold Akershus ,5 11,4 Oslo 17 kroner viser Statistisk sentralbyrås Hedmark 2 nye terminvise omsetningsstatistikk Oppland 2 Ukensstatistikk nr 51/52 Buskerud 4 Vestfold 3 Telemark 2 Aust-Agder 1 Vest-Agder 2 Rogaland , , , , , , , , ,7 Hordaland ,8 Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag ,8 18,4 10,5 Nord-Trøndelag ,1 Nordland Troms ,7 8,8 Finnmark ,5

10 Straffereaksjoner tor torbr ytelser, 1995: Stadig fl ere voksne blant straffede Mer enn seks av ti straffereaksjoner i fjor ble gitt til personer som var 25 år eller eldre I løpet av en tiårsperiode er antall straffereaksjoner gitt til personer over 25 år mer enn fordoblet Det har samtidig vært en nedgang i antall straffereaksjoner for aldersgruppene under 25 år Forelegg er den straffereaksjon som har økt mest de siste årene Stadig flere straffereaksjoner i forbrytelsessaker er avgjort med et forelegg Økningen har siden 1981 vært uavbrutt I løpet av en tiårsperiode er antallet over tredoblet Forelegg og bot ved dom utgjorde til sammen en tredel av alle straffereaksjoner i 1995 I overkant av saker ble avgjort med en bot eller et forelegg, og med ubetinget fengsel alene eller sammen med en annen reaksjon Gjennomsnittsstraffen for en ubetinget fengselsdom var i fjor 230 dager Gjennomsnittsbeløpet for bøter og forelegg lød på henholdsvis og kroner Økning i narkotikasaker I en av fire straffesaker ble narkotikaforbrytelse regnet som hovedforbrytelse I løpet av ti år er denne andelen mer enn fordoblet Ytterligere 12 prosent av sakene i fjor hadde narkotika som en biforbrytelse Det betyr at 35 prosent av straffereaksjonene omfattet en narkotikaforbrytelse Tyveriandelen av straffesakene har i samme periode vist stor nedgang relativt sett, men også tallmessig Antall tyverier har gått ned fra i 1984 og til i fjor Fra 1994 til 1995 gikk tallet på straffereaksjoner for sedelighetsforbrytelser totalt ned med 17 prosent Nedgangen var størst for utuktig omgang med barn under 14 år, hvor antall straffereaksjoner gikk ned med 44 prosent Antall straffereaksjoner for voldtekt gikk ned med 37 prosent Halvparten av straffereaksjonene for sedelighetsdømte i fjor gjaldt personer som var tidligere straffet Ny statistikk Straffereaksjoner, iforbrytelsessaker, 1995 Statistikken utgis ei rlig i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Kriminalstatistikk Mer informasjon: Liv Hilde Birkelund, tlf , e-post: no Vedleggstabell side: 9 Overformynderienes virksomhet i 1995: 4 milliarder kroner til forvaltning Landets overformynderier forvaltet 3,9 milliarder kroner i 1995 Dette var en økning på 13 prosent fra året før Siden 1988 er forvaltningskapitalen mer enn fordoblet Tre firedeler av kapitalen i fjor tilhørte umyndige personer eller personer som midlertidig hadde fått oppnevnt hjelpeverge Et stadig større antall av personene som eide midlene var over myndighetsalder Siden 1992 er antallet fordoblet Økningen må ses i sammenheng med endringer av vergemålsloven Endringer, som trådte i kraft 1 januar 1991, utvidet adgangen til å få oppnevnt hjelpeverge Blant annet fikk psykisk utviklingshemmede og senildemente denne muligheten Disse hadde tidligere måttet gå veien om umyndiggjøring Om statistikken Overformynderiene har som oppgave å ta hånd om verdier; penger, verdipapirer og eiendom for umyndige personer og for offentlige legater og stiftelser De skal også ta seg av verdier for personer som midlertidig har fått oppnevnt hjelpeverge Overformynderiene skal ta hånd om arv når arvlater har bestemt det, og når arvinger ikke lar seg oppspore Overformynderiene er ikke forpliktet til å forvalte beløp under kroner Legater og stiftelser 585 millioner kroner av overformynderienes forvaltningskapital gjaldt legater og stiftelser, i alt Likevel var det bare i overkant av hver tiende kommune som hadde slike midler Nær 363 millioner, det vil si 62 prosent av midlene, tilhørte Oslo, og i underkant av 100 millioner tilhørte Bergen overformynderi Ny statistikk Overformynderienes virksomhet, 1995 Statistikken utgis hvert eir i Ukens statistikk Mer informasjon: Liv Hilde Birkelund, tlf , no Vedleggstabell side: 8 10 Ukens statistikk nr51/52

11 Om lag tonn fosfor ble holdt tilbake i avleopsrenseanlegg I alt tonn fosfor ble renset og holdt tilbake i fjor Det tilsvarer 61 prosent av den beregnete totale belastningen på de kommunale avlopsrenseanleggene og på separate renseanlegg i spredt bebyggelse I alt ble det produsert tonn slamteorrstoff Om lag 55 prosent av dette slammet ble brukt som jordforbedringsmiddel I samarbeid med fylkesmennenes miljøvernavdelinger og Statens forurensningstilsyn samler Statistisk sentralbyrå årlig inn og bearbeider driftsdata fra kommunale og separate avløpsrenseanlegg i spredt bebyggelse Ved beregning av forurensningsproduksjon og utslipp, er fosfor valgt som parameter Kommunale avlopsrenseanlegg Om lag 80 prosent av Norges befolkning er bosatt i rensedistrikt eller i andre områder der det finnes kommunalt avløpsledningsnett Beregnet utslipp av fosfor fra kommunale renseanlegg for hele landet, var for driftsåret 1995 i alt 601 tonn og gjennomsnittlig renseeffekt for fosfor på disse anleggene var 69 prosent Beregninger viser at den gjennomsnittlige renseeffekten på fosfor i kommunale avløpsrenseanlegg var 89 prosent i fylkene langs kysten fra Østfold til og med Vest-Agder i fjor Denne høye renseeffekten skyldes at det er en stor andel av renseanleggene som har kjemisk og biologisk rensetrinn I alt 128 tonn fosfor, eller om lag 21 prosent av landets totale utslipp fra kommunale avløpsrenseanlegg kommer fra nordsjøfylkene Om lag 55 prosent av Norges befolkning bor i disse fylkene I fylkene langs kysten nordover fra og med Rogaland, finnes en større andel Disponering av slam Hele landet1995 Avfallsdeponi 12 pst Annet 9 pst av anlegg med enklere renseprinsipp som rister, siler og sandfang som i mindre grad holder tilbake fosfor Utslippene av fosfor fra kommunale renseanlegg ble for disse fylkene for driftsåret 1995 beregnet til 472 tonn, med en gjennomsnittlig renseeffekt på 34 prosent Separate anlegg i spredt bebyggelse Om lag 20 prosent av befolkningen er tilknyttet separate avløpsrenseanlegg i spredt bebyggelse Beregnet utslipp fra disse anleggene var i fjor 364 tonn fosfor, med en gjennomsnittlig renseeffekt på 30 prosent av produsert fosformengde Dette gir en tilbakeholdt fosformengde på i alt 157 tonn Slam Slam fra renseanleggene inneholder både organisk materiale og plantenæringsstoffer Slammet utgjør en verdifull ressurs som gjødsel- og jordforbedringsmiddel Beregnet total produksjon av slamtørrstoff for driftsåret 1995 var tonn Av dette ble 55 prosent brukt til jordforbedring Sammensetningen av slammet varierer mye fra anlegg til anlegg Type avløpsvann, rensemetode, og slambehandlingsmetode er avgjørende faktorer for innholdet av organisk materiale, næringssalter og tungmetaller i slammet Tonn fosfor (P) Fosfor fra kommunale renseanleggogo og spredt bebyggelse' Tonn Inn- 40 byggere i I 000 Nordsjtifylkene og resten av landet III 11 Fosfor Innbyggere Nordsjofylkene Utslipp fra renseanlegg 1:11 Fjernet ved rensing, / // // / innbyggere 2500 I AI III 0 Fosfor Innbyggere Resten av landet E Utslipp fra spredt bebyggelse EI Innbyggere 500 'Tap av fosfor fra ledningsnettet og utslipp fra tettbebyggelse som ikke tilhører definerte rensedistrikt er ikke medregnet Om statistikken Det er store variasjoner, både geografisk og over tid, i kvalitet og fullstendighet i det rapporterte datamaterialet Beregnete nasjonale utslippstall bygger derfor på en rekke forutsetninger og er beheftet med usikkerhet Sentralt for disse beregningene er det spesifikke tallet for fosfor - det vil si at en person (pe) produserer 1,7 g fosfor (P) til avløpsvannet per døgn Dette tallet er under revisjon og vil fra og med rapporteringsåret endres til 1,6 g Pfpe/dgn (SFT, ) For renseanlegg der det ikke er oppgitt målte inn- og utverdier for fosfor i avløpsvannet, benyttes erfaringstall for renseeffekter Separat deponi 6 pst - Mellomlagring 18 pst Grøntareal 7 pst _Jordbruk 48 pst Ny statistikk Utslippfra kommunale avlopsrenseanlegg, 1995 Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og i Naturressurser og miljø 1997 Mer informasjon: Per Scheming, tlf , e-post: per@ssb no eller MarianneVikDysterud, tlf , e-post: mvd@ssb no Vedleggstabeller side: 5 Ukens statistikk nr 51/52 11

12 Fortsatt vekst i omsetningen av fast eiendom 11-3 kvartal ble det omsatt i alt 2,5 prosent flere eiendommer enn i tilsvarende periode i fjor Verdien av omsetningen økte i samme periode med 11,3 prosent Det ble omsatt i alt eiendommer de tre forste kvartalene i år, mot i samme periode i fjor Det er en økning på 2,5 prosent Økningen fra 1993 ti11994 og fra 1994 ti11995 var henholdsvis 15,4 og 2,6 prosent Verdien av de omsatte eiendommene de tre første kvartalene i år utgjorde 47,9 milliarder kroner Det er 11,3 prosent over omsetningen i 1-3 kvartal 1995 De to foregående årene økte omsetningsverdien med henholdsvis 31,3 og 15,9 prosent Bolig- og fritidseiendommer er i antall de to største kategoriene, og utgjorde til sammen 83 prosent av omsetningen Ni av ti omsetninger er bebygde eiendommer, mens en av ti gjelder bare tomt Bebygde boligeiendommer utgjorde omsetninger i 1-3 kvartal Av disse ble regnet som omsatt i fritt salg Det er 2 500, eller 7,3 prosent flere enn i samme periode i fjor Alle fylker unntatt Sor-Trondelag hadde økning i antall omsatte boligeiendommer Gjennomsnittsprisen per boligeiendom omsatt i fritt salg steg fra kroner i 3 kvartal 1995 til kroner i samme periode i år Det utgjør en økning på 6,9 prosent 16 av 19 fylker hadde økning i gjennomsnittsprisen, mens tre fylker hadde ubetydelig prisendring Fra 2 til 3 kvartal i år steg gjennomsnittsprisen for landet under ett med 4,3 prosent Da sammensetningen av omsatt boligmasse varierer over tid, behøver ikke gjennomsnittstallene gi et riktig bilde av prisutviklingen for de enkelte boligtyper Bebygde fritidseiendommer med selveiertomt, omsatt i fritt salg, utgjorde omsetninger i 1-3 kvartal i år Fra samme periode i fjor økte omsetningen med 4,6 prosent på Om statistikken Statistikken omfatter all tinglyst omsetning av fast eiendom Omsetning av boliger tilknyttet borettslag er ikke medregnet Statistikken er basert på opplysninger gitt av tinglysingskontorene via Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB-registeret) Antall Antall bebygde fritidseiendommer 411W_ omsatt i fritt salg, etter kjøpesum IMF kv 92 kv 93 kv 94 kv 95 kv 96 l I landsbasis Den samlede verdien av de omsatte fritidseiendommene steg fra til millioner kroner, eller med 21,1 prosent Om lag 25 prosent av fritidseiendommene som omsettes gjelder eiendommer med festet tomt Omsetninger med festet tomt er regnet med blant dem som er omsatt i fritt salg Ny statistikk Eiendomsomsetning, 1-3 kv Statistikken utgis hvertkvartal iukens statistikk og Bygginfo, samt ei rlig i Norges offisielle statistikk (NOS) Jordbruksstatistikk Mer informasjon: JardbjørgAndreassen, tlf , e-post: jar@ssbno eller Ole Rognstad, tlf , e-post: oro@ssbno Vedleggstabeller side: God villreinjakt på Hardangervidda i rein ble felt under villreinjakta i høst Det var om lag flere enn året før og det største jaktutbyttet siden 1990 I 1983 var det rekordfelling med dyr Siden har fellingstallet stort sett gått nedover inntil de to siste årene På Hardangervidda, som er vårt viktigste villreinområde ble det felt flere dyr enn i 1995, og det er i dette jaktområdet ikke felt så mange dyr siden 1985 I Setesdal-Ryfylke ble det felt 153 flere dyr og i Fjellheimen 147 flere dyr enn året for Størst nedgang var det i Ottadalen Nord med 209 dyr Kvoten var i på dyr Det var flere enn i 1995 Fellingsprosenten for alle jaktområder under ett var i på 48 prosent mot 43 prosent året før Det var stor variasjon mellom områdene På Hardangervidda var fellingsprosenten 40, mens Setesdal-Ryfylke hadde 32 og Fjellheimen 89 prosent Av de felte dyrene i var 48 prosent hanndyr og 52 prosent hunndyr Det ble felt kalver, mot i 1995 Ny statistikk Villreinjakt, Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk, Norges offisielle statistikk (NOS)Jaktstatis tikk og Regionalstatistikk Merinformasjon: Grethe Bugge, tlf , e-post: gib@ssbno eller Kristian Birkeland, tlf , e-post: kbi@ssbno Vedleggstabell side:40 12 Ukens statistikk n r51/52

13 11 prosent skattevekst hittil i år Siste tall fra skatteregnskapet viser at det for perioden januar til november er innbetalt over 239 milliarder kroner Dette er en vekst på 11 prosent i forhold til samme periode i fjor Den delen av skatteinngangen som tilfaller kommuner og fylker har økt med henholdsvis 6,6 og 5,8 prosent Skatteinngangen utenom kontinentalsokkelen viser at det er åtte fylker som har over 10 prosent skattevekst Størst vekst har fylkene rundt Oslofjorden og Sogn og Fjordane og More og Romsdal Oslo ligger på topp med 12,9 prosentvekst Deretter følger Østfold, More og Romsdal og Buskerud med henholdsvis 11,9, 11,1 og 11,0 prosent Lavest vekst har Finnmark med 4 prosent, etterfulgt av Oppland og Nordland med henholdsvis 6,8 og 6,9 prosent Forskuddsskatten, som utgjør 82,2 prosent av de innbetalte skattene, har hatt en vekst på 8,5 prosent Dette utgjør 15,3 milliarder kroner Forskuddsskatteordningen har dermed bidratt med nærmere 197 milliarder skattekroner Etterskuddsordningen utenom oljeskattene kan vise til en vekst på nærmere 27 prosent, eller 4,6 milliarder kroner Etterskuddsskatten utenom oljeskattene står for nærmere 22 milliarder kroner Oljeskattene har økt med nærmere 22 prosent i forhold til samme periode foregående år Det er dermed betalt inn 20,9 milliarder kroner i oljeskatter hittil i år Kommunene og fylkeskommunene har fått økt skatteinngangen med henholdsvis 6,6 og 5,8 prosent Skattefordelingsfondet har fått økt skatteinngangen med hele 22 prosent Sammenlignet med samme periode i fjor er det betalt 46,5 milliarder kroner til fondet, og det er en økning på 8,4 milliarder Den kraftige veksten må ses på bakgrunn av endrede maksimalskattører for både kommuner og fylkeskommuner For kommunene er maksimalsatsen for personlige skatteytere redusert med 0,5 prosentenheter til 11,75 prosent i år Fylkeskommunene fikk fra i fjor redusert maksimalskattøren med 1,25 prosentenheter til 2,75 prosent Maksimalskattøren for skattefordelingsfondet for hen- Skatteinngangen fordelt på fylker isow Prosentvis endring januar-novernber fra 1994 til 1995 og fra 1995 til Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark MEMENINII1== Prosentvis endring holdsvis 1995 og er økt tilsvarende med reduksjonen i de kommunale og fylkeskommunale skattører Om statistikken Innbetalt skatt blir, etter fradrag for en marginavsetning, fordelt på ulike skattekreditorer ved bruk av beregnede fordelingstall Trygdeog pensjonspremier til folketrygden er også en del av fellesinnkrevingen, unntatt såkalt sentralt beregnet arbeidsgiveravgift for statsansatte Det er særskilte ordninger for innkreving av oljeskatter Sta- tistikken omfatter ikke merverdiavgift og særskatter og -avgifter Ny statistikk Korreksjoner som følge av endrede nøkler for fordeling mellom skattekreditorene, er bare delvis innarbeidet i den løpende månedsstatistikken Særlig gjelder dette korreksjoner som foretas på skattefogdnivå Skatteregnskapsstatistikkjanuarnovember Statistikkenutgis ei rlig i Ukens statistikkog Norges offisiellestatistikk (NOS) Regionalstatistikk og Statistiskmemedshefte Mer informasjon: Tove Brynildsen, tlf , e-post: tbr@ssbno eller Hjørdis Eeg-Henriksen, tlf , e-post: heh@ssbno Vedleggstabeller side: 74 Befolkningsstatistikk Beregnet folkemengde, 1 januar 1997: Folketallet runder 4,39 millioner Om lag ventes å være bosatt i Norge ved Srsskiftet, ifølge foreløpige beregninger Folkemengden øker dermed med i, eller med 500 flere enn året før Tilveksten skyldes et fødselsoverskudd på ( fødte minus døde), og at det flytter flere til enn fra Norge Det er regnet med innflyttinger og utflyttinger Sammenlignet med 1995 blir dette nærmere færre døde, men flere utflyttinger Beregningene er bare gjort for hele landet under ett, slik at det ikke foreligger tall for fylker og kommuner Ny statistikk Befolkningsstatistikk Beregnetfolkemengde 1januar 1997 Statistikken utgis hvertåri Ukens statistikk Mer informasjon: IreneAamodt, tlf , e-post: iaa@ssbno eller Kei re Why, tlf , e-post: krh@ssbno Ukens statistikk nr 51/52 13

14 Ukens statistikk 19 desember Vedleggstabeller Emne Tabell Side 0104 Utslipp fra kommunale avlopsrenseanlegg, 1995 Fosfor (P) fra avlopsrenseanlegg og spredt bebyggelse Hele landet Tungmetaller i slam Institusjoner for rusmiddelmisbrukere, 1995 Plasser i institusjoner for rusmiddelmisbrukere, etter institusjonstype Fylke Antall kursdøgn i institusjoner for rusmiddelmisbrukere, etter institusjonstype og beboernes hjemstedsfylke Beboere i institusjoner for rusmiddelmisbrukere, etter institusjonstype, kjønn og alder Beboere i institusjoner for rusmiddelmisbrukere, etter institusjonstype og lengden på oppholdet 1995 Årsverk i institusjoner for rusmiddelmisbrukere, etter institusjonstype og 'stilling Overformynderienes virksomhet, 1995 RI Forvaltede midlerfordelt på eiergrupper Fylke 31 desember »t 0305 Straffereaksjoner i forbrytelsessaker, Reaksjoner i forbrytelsessaker etter personens alder og tidligere straffeforhold ii h ro C 0402 Utdanningsstatistikk Befolkningens utdanningsnivå, w kil 1 oktober 1995 g in Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning Fylke 1986 og Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning 1980, 1986 og IA Personer 16 år og over, etter alder, kjønn og høyeste fullførte utdanning (nivå og fagfelt) 1 oktober 1995 Hele landet Arsregnskap for private barnehager, 1995 Årsregnskap for private barnehager Barnehager etter type og inntektenes andel av bruttoutgifter i alt Fylke Private barnehager eksklusive familiebarnehager, Kostnader for barnehageplass per time og kostnader per måned ved forskjellige oppholdstider per uke og ulike aldersgrupper Fylke 1995 Kroner 15 Private familiebarnehager Kostnader for barnehageplass per time og kostnader per måned ved forskjellige oppholdstider per uke og ulike aldersgrupper Fylke 1995 Kroner 16 Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Null Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Ukens statistikk nr 51/52

15 Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts) Vedleggstabeller Emne Tabell 0601 Industristatistikk, 1995 Industristatistikk Varetall, utvalgte varer Konsumprisindeksen, per 15 november Varer og tjenester, etter konsumgruppe Varer og tjenester, etter leveringssektor Prisindeks for detaljhandel - konsumprisindeksen, gruppert etter næring 1979=100 Konsumprisindeksens utvikling siste måned og siste år (12 md) Konsumprisindeksens utvikling siste måned og siste år (12 md) Leveringssektor Prisindeks for detaljhandel, endring siste måned og siste år (12 md) Gruppert etter næring Konsumprisindeksen fra =100 Konsumprisindeks Indekstall for enkelte varer og varegrupper og priser på matvarer i Omsetningsstatistikk Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, 3 termin Omsetning etter næringsområder og varetype Mill kr Ujusterte tall Omsetning eiter næring og varetype Mill kr Ujusterte tall 0905 Utenrikshandelen med varer, november Innførselen av tradisjonelle varer i november og januar-november 1995 og Mill kr Foreløpige tall Vedlegg til pressemelding Utførselen av varer uten skip og oljeplattformer i november og januarnovember 1995 og Mill kr Foreløpige tall Vedlegg til pressemelding Samhandelen med land og landområder Tradisjonelle varer Januar-november 1995 og Mill kr Foreløpige tall Vedlegg,til pressemelding Villreinjakt, Villreinjakt Fylke og jaktområde Salg av petroleumsprodukter, november Salg av petroleumsrpodukter Mill liter Foreløpige tall Salg av petroleumsrpodukter etter kjøpergruppe Mill liter Foreløpige tall Innenlandsk salg av petroleumsprodukter Fylke Mill liter Foreløpige tall Terminvis omsetningsstatistikk, 2 termin Næringshovedområde G Terminvis omsetningsstatistikk for handel med, vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer og motorsykler Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler, omsetning etter fylke Terminvis omsetningsstatistikk for engroshandel unntatt med motorkjøretøyer og motorsykler, omsetning etter fylke Lastebilundersøkelsen, 1 halvår Transportytelser for godsbiler med nyttelast over 1 tonn Innenlandske transporter Kvartal Transportmengde for godsbiler med nyttelast over 1 tonn, etter varegruppe Innenlandske transporter Kvartal Mill tonn Transportarbeid for godsbiler med nyttelast over 1 tonn, etter varegruppe Innenlandske transporter Kvartal Mill tonnkilometer Side

16 Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts) Vedleggstabeller Emne Tabell Side Lastebilundersøkelsen, 1 halvår (forts) Transportmengde og transportarbeid for godsbiler over 1 tonn nyttelast, etter turens lengde Kvartal Rutebilstatistikk, 1995 Rutebiler Resultatregnskap 1995 Mill kr 50 Rutebiler Transportytelser Fylke Rutebiler Inntekter og tilskudd Fylke 1995 Mill kr 51 Rutebiler Kostnader og resultat Fylke 1995 Mill kr 52 Rutebiler Transportytelser 52 Rutebiler Personale etter arten av arbeid Veitrafikkulykker med personskade, november Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter måned 53 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker Fylke 53 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter trafikantgruppe Fylke54 Personer drept eller skadd, etter alder og trafikantgruppe 54 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker Politidistrikt Finansinstitusjoner, 3 kv Finansinstitusjoner Balanse etter finansobjekt 3009 Mill kr Eiendomsomsetning, 1-3 kv Tinglyst omsetning av fast eiendom 1-3 kvartal 57 Tinglyst omsetning av fast eiendom, etter type eiendom 1-3 kvartal 57 Tinglyst omsetning av fast eiendom, etter omsetningsmåte og type eiendom 1-3 kvartal 58 Boligeiendommer med bygning, omsatt i fritt salg, etter kjøpesum 59 Boligeiendommer med bygning, omsatt i fritt salg, etter boligtype 60 Fritidseiendommer med bygning, omsatt i fritt salg, etter kjøpesum Offentlige finanser Balanse for offentlig forvaltning, 1995 Offentlig forvaltning Finansiell balanse per 3112 til pålydende verdi, etter finansobjekt og debitor-/kreditorsektor, inkl avstemmingsposter Mill kr 62 Statsforvaltningen Finansiell balanse per 3112 til pålydende verdi, etter finansobjekt og debitor-/kreditorsektor, inkl avstemmingsposter Mill kr 64 Statskassen medregnet folketrygden Finansiell balanse per 3112 til pålydende verdi, etter finansobjekt og debitor-/kreditorsektor, inkl avstemmingsposter Mill kr 65 Andre stats- og trygderegnskap Finansiell balanse per 3112 til pålydende verdi, etter finansobjekt og debitor-/kreditorsektor, inkl avstemmingsposter Mill kr 68 Kommuneforvaltningen Finansiell balanse per 3112 til pålydende verdi, etter finansobjekt og debitor-/kreditorsektor, inkl avstemmingsposter 1988:1995 Mill kr 70 Sektor for skatteinnkreving mv Finansiell balanse per 3112 til pålydende verdi, etter finansobjekt og debitor-/kreditorsektor, inkl avstemmingsposter Mill kr 72 kens statistikk nr 51/52

17 Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts) Vedleggstabeller Emne Tabell Side 1201 Offentlige finanser Offentlig innkjøp, 1995 Offentlige innkjøp Mill kr 73 Offentlige innkjøp Offentlig forvaltning Mill kr Skatteregnskapsstatistikk, januar-november Innbetalt og fordelt skatt Januar-november Mill kr 74 Skatteregnskap Innbetalt og fordelt skatt, etter ordning og art Jan-nov 1994, 1995 og Mill kr 74 Ukens statistikk nr 51/52

18 Utslipp fra kommunale avlopsrenseanlegg, 1995 Tabell 1 Fosfor (P) fra avlopsrenseanlegg og spredt bebyggelse' Hele landet Fylke Utslipp Rense- Spredt anlegg bebyggelse Tonn Fosfor (tot -P) Innvunnet ved rensing Rense- Spredt anlegg bebyggelse Tonn Renseeffekt 2) Rense- Spredt anlegg bebyggelse Prosent Hele landet Fylke Fylke ) Ulikheter i beregnete utslippsverdier fra kan delvis skyldes kvalitet og ufullstendighet på datamaterialet som danner grunnlag for beregningene 2) Viser hvor stor andel av fosforet som ternes fra avløpsvannet Tabell 2 Tungmetaller i slam 1995 Tungmetall Antall Antall Snittverdi mg pr kg tørrstoff Min Maks verdi anlegg P E pr anlegg verdi med oppgave 01 Kadmium Bly Kvikksølv Nikkel Sink Krom Kopper Standard avvik Ukens statistikk nr 51/52

19 Institusjoner for rusmiddelmisbrukere, 1995 Tabell 1 Plasser i institusjoner for rusmiddelmisbrukere, etter institusjonstype Fylke 1995 Fylke I alt Verne hjem A-klinikker Kursteder Tilsynshjem Akuttinstitusjon Kombinerte institusjoner Bo- og arbeidskollektiv Andre institusjoner Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Tabell 2 Antall kurdøgn i institusjoner for rusmiddelmisbrukere, etter institusjonstype og beboernes hjemstedsfylke 1995 Fylke I alt Verne hjem A-klinikker Kursteder Tilsynshjem Akuttinstitusjon Kombinerte institusjoner Bo- og arbeidskollektiv Andre institus joner Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Uten fastbopel Ukens statistikk nr 51/52

20 Institusjoner for rusmiddelmisbrukere, 1995 Tabell 3 Beboere i institusjoner for rusmiddelmisbrukere, etter institusjonstype, kjønn og alder 1995 Kjønn og alder I alt Verne hjem A -klinikker Kursteder Tilsynshjem Akuttinstitusion Kombinerte institusjoner Bo- og arbeidskollektiv Andre institus joner I alt - 18 år år " " 60- Menn - 18 år år " " 60 -, " Kvinner - 18 år år " " 60- Uoppgitt Tabell 4 Beboere i institusjoner for rusmiddelmisbrukere, etter institusjonstype og lengden på oppholdet 1995 Lengde på oppholdet I alt Verne hjem A-klinikker Kursteder Tilsynshjem Akuttinstitusjon Kombinerte institusjoner Bo- og arbeidskollektiv Andre institus joner I alt Under 1 måned måneder " " " Over 2 år Uoppgitt Tabell 5 Årsverk i institusjoner for rusmiddelmisbrukere, etter institusjonstype og stilling 1995 Stilling I alt Verne hjem A-klinikker Kursteder Tilsynshjem Akuttinstitusion Kombinerte institusjoner Bo- og arbeidskollektiv Andre institus joner I alt Lege/psykiater Psykolog Sykepleier Fysioterapeut Ergoterapeut _ - 7 Barnevernspedagog Sosionom Hjelpepleier Vernepleier Annen høgskoleutdanning Annen fagutdanning Ufaglært Ukens statistikk nr 51/52 7