HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ÅSEN SKOLE ANSATTE Revidert

2 FOREBYGGENDE TILTAK SKOLE... 3 BYGGING AV RELASJONER... 3 RUTINER SKOLE:FOREBYGGENDE TILTAK, AVDEKKING AV MOBBING... 5 ÅRSHJUL SKOLE... 6 ÅRSHJUL - SFO... 8 KONFLIKTHÅNDTERING... 9 PROSEDYRER NÅR DET ER MISTANKE OM MOBBING MELLOM ELEVER ELEVGRUPPER PROSEDYRER NÅR DET ER MISTANKE OM MOBBING MELLOM LÆRER - ELEV A - ELEVENES ARB EIDSMIL JØLOV GANGEN I EN SAK ETTER 9A-3 ANNET LEDD: GANGEN I EN SAK ETTER 9A-2 FJERDE LEDD/ 9A-3 TREDJE LEDD: NÆRMERE OM FASE 1: HENSTILLING OM TILTAK NÆRMERE OM FASE 2: SKOLEN PLIKTER Å FATTE ENKELTVEDTAK NÆRMERE OM FASE 3: E VENTUELL KLAGE PROSEDYRER NÅR DET ER MISTANKE OM MOBBING MELLOM ELEVER ELEVGRUPPER....FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. PROSEDYRER NÅR DET ER MISTANKE OM MOBBING MELLOM LÆRER - ELEV... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. NÅR MOBBING ER AVDEKKET Første samtale med mobbeoffer Informasjon til foresatte til offer Oppfølgingssamtale med mobbeoffer Første samtale med mobber Individuell samtale med mobber Gruppesamtale hvis flere mobbere Mobbernes foresatte Samle foresatte til plager offer Samle plager og offer Oppfølging Reaksjoner - konsekvenser Etterarbeid ANDRE OMRÅDER SOM MÅ VURDERES Andre elever Klassen Felles foreldremøte Samarbeid med andre

3 H A N D L I N G S P L A N MÅL: Alle elever ved Åsen skole skal oppleve et trygt og god lærings- og arbeidsmiljø fritt for mobbing FOREBYGGENDE TILTAK SKOLE BYGGING AV RELASJONER Gode relasjoner på alle nivå er viktig for å etablere et godt lærings - og arbeidsmiljø Skolens mål: Relasjon lærer- elev Læreren er en av de viktigste faktorene for å etablere godt læringsmiljø. Læreren skal være en tydelig voksen som elevene har tillit til. Læreren som leder og relasjonsbygger skal preges av følgende: Læreren setter tydelige rammer for elevene og behandler dem forutsigbart. Læreren er tydelig på forventet atferd. o Lærer har fokus på positiv atferd. o Lærer korrigerer slik at eleven får fokus på ønsket atferd. o Elevene opplever at lærer og skole har de samme forventningene. Læreren skal ha et humør som smitter uten å være kompislærer. Læreren viser empati og bygger relasjoner basert på trygghet og tillit. o Lærer har fokus på god kommunikasjon med elevene. Læreren har fokus på å «se elevene» og involverer seg. Læreren griper tak i uønsket atferd og viser nulltoleranse mot mobbing. Relasjon lærer- trinn/klasser. Elevene skal oppleve at det er et godt arbeidsmiljø i elevgruppa, som gi r dem trygghet og gode vilkår for læring og utvikling. Læreren er en tydelig klasseleder. Elevene har gode og tydelige rutiner i klasserommet. Lærer har tydelige forventninger til det faglige arbeidet og rutiner for tilbakemelding og framovermelding. Kommunikasjonen er preget av trygghet og dialog. Elevene blir hørt og tatt på alvor hvis de melder inn konflikter eller mobbing. Elevene opplever god oppfølging. 3

4 Relasjon skole - elever Skolemiljøet skal preges av fellesskap og samhold. Elevene skal oppleve tilhørighet til-, og trygghet i gruppa / trinnet. Elevene skal ha kjennskap til medelever på tvers av grupper og trinn. Uteområdet skal inspirere til variert aktivitet og elevene skal oppleve et trygt utemiljø, der aktiviteter og samspill er positive. Skolen har aktiviteter der elevene blandes og har positive opplevelser sammen o Elevene er aktive bidragsytere i slike tiltak. Elevene tar medansvar for klasse og skolemiljøet. o Klasserydden, ansvarselever, TL ledere. Skolens ordensregler følges opp av både lærere og elever. Uønsket atferd får konsekvenser. Elevrådet har rutiner på å arrangere aktiviteter som er positive og samlende for skolen. Det legges til rette for variert aktivitet i friminuttene. Elevene aksepterer hverandre og blir respektert for den de er. Relasjon elev elev Elevene viser hverandre respekt og omsorg, og tar medansvar for at alle skal ha et trygt og godt læringsmiljø. Elevene er bevisst egen atferd og arbeider med mål for å utvikle egen sosiale kompetanse. Elevene melder fra hvis de ser noen blir mobbet/plaget, eller opplever mobbing/plaging selv. Elevene gir hverandre arbeidsro. Elevene gir hverandre positive tilbakemeldinger. Elevene tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. o Timene preges av respekt for den enkeltes behov. o Leiken preges av inkludering. Relasjon skole - foresatte Relasjonen mellom foresatte og skole er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Det er et åpent og aktivt samarbeid mellom skole og hjem. Ansatte og skoleledelse inviterer til samarbeid og god dialog. Det skal være lav terskel for begge parter for å ta kontakt. Foresatte opplever å bli tatt på alvor når de kontakter skolen. Begge parter våger å ta opp forhold som kan være problematiske. Utviklingssamtalene og foreldremøter er godt forberedt og trivsel og læringsmiljø settes på agendaen. Lærer og hjemmet samhandler om et felles mål; optimal læring og utvikling for eleven. Begge parter er bidragsytere for å etablere et godt arbeidsmiljø i elevgruppa og på skolen Det er kontinuitet i samarbeidet. Foresatte bidrar til å gjøre elever og foresatte på trinnet bedre kjent. FAU SMU brukes aktivt og fungerer godt. 4

5 RUTINER SKOLE:FOREBYGGENDE TILTAK, AVDEKKING AV MOBBING De forebyggende tiltakene er mer utførlig beskrevet i skolens plandokumenter. Skolen har prosedyrer som sikrer at det blir gjennomført tiltak for å forebygge og avdekke eventuell mobbing blant elevene. Faste aktiviteter, opplegg i klassene som skal virke forebyggende og være med på å etablere gode relasjoner og et godt lærings- og arbeidsmiljø. Aktiv inspeksjon der det er gode rutiner på å melde fra til kontaktlærer dersom episoder skjer ute. Trivselsledere på trinn. Organiserer aktiviteter i storefri. Tiltak der elever viser medansvar for skolen som arbeidsplass: Klasserydden, ansvarselever. Gode rutiner på å følge opp elevkonflikter på et tidlig tidspunkt. o Ledelsen tidlig informert om saker. PALS som metode, systematisk arbeid. Både skole og SFO Gjennomføring av spørreundersøkelser: Elevundersøkelsen 5. 7 trinn. Tilpasset trivselsundersøkelse for trinn. o Rutiner for oppfølging av resultater fra undersøkelser. Klassemiljø og trivsel følges opp jevnlig på trinnene. Mobbing og trivsel er fast tema på elevsamtaler, foreldremøter og utviklingssamtaler. o Rutiner for tilbakemelding til ledelsen. Elever og foresatte har mulighet til å melde inn bekymringer både på vegne av seg selv/eget barn, eller andre de er bekymret for. 5

6 ÅRSHJUL SKOLE Tiltak Mål Innhold Ansvar Når og Frekvens God Start God Start inneholder bl.a. følgende elementer: Kontaktlærer lærere Skolestart 3 første uker Etablere et godt arbeidsmiljø i gruppene og Fokus på klassemiljø, læringsmiljø og på trinnet på trinnet. samspill. Oppfølging / evaluering Forventet atferd på ulike arenaer. o klasseregler rutiner i klasserommet. skolestart etter jul. Tydelig klasseledelse. Sosial kompetanse. o Prinsipper for god undervisning. Forventet atferd. Skolens ordensregler. Handlingsplan mot mobbing. o Elevene vet hva de kan gjøre hvis de ser / opplever mobbing Konsekvenser ved uønsket atferd. Gode rutiner for oppfølging og tilbakemeldinger til elevene både faglig og sosialt. Arbeid med sosial kompetanse Mål for utvikling av sosial kompetanse. Kontaktlærere. Kontinuerlig Avklaring av forventinger til samspill og sosial kompetanse. o Sosial kompetanse som grunnleggende ferdighet. Følges opp på utviklingssamtalen o Elevene har personlige mål Forventet atferd på ulike arenaer. o Samtale med elev og foresatte o Ansvar - omsorg respekt. PALS positivt fokus Alle. Elevråd Elevrådet etableres ved skolestart Aktiviteter og møteplan. Trinnene har faste timer til elevråd/klasseråd. Aktiviteter elevrådet skal ha ansvar for planlegges. Elevrådets rolle i arbeidet mot mobbing o Zeros opplegg for elevrådsarbeid Lærer med ansvar for elevrådet Ved skolestart Kontinuerlig 6

7 Tiltak Mål Innhold Ansvar Når og Frekvens Samarbeid med hjemmet Alle Kontinuerlig Skolen har lav terskel for å kontakte Skolen har et godt og åpent samarbeid med foresatte. hjemmet. Informasjon om arbeid på trinnet gis på Lærere på trinnet Ukentlig / perioden Foresatte opplever å bli tatt på alvor når de trinnets ukeplaner og It s learning kontakter skolen. Utviklingssamtaler Kontaktlærer 2 ganger i året. Høst og Felles ståsted rundt arbeidet med å utvikle Foreldremøter vår. Utvidet tid: 45 den enkelte elev både faglig og sosialt. o Trivsel, lærings- og klassemiljø tema min. Foresatte opplever god informasjon om o Resultat elevundersøkelsen 2 ganger i året høst og elevenes utvikling. o Rom for «erfaringsdeling og vår Godt samarbeid med klassekontaktene diskusjon» Godt samarbeid med FAU o Skolens ledelse deltar på o Alle trinn representert i FAU foreldremøter på høsten. SU / SMU møter. Informasjon om skolens arbeid Samarbeidsmøte med klassekontakter Kontaktlærere Før foreldremøter på o Klassekontaktens rolle og oppgaver. høsten Rektor er med på FAU møter. Samlinger Fokusuker aldersblanding Felles samlingsstund for hele skolen. Lærere på trinnet. Ca. 1 gang i uka Etablere trygghet gjennom kjennskap på Fagverksteder i ABG trinn. tvers av trinn og grupper. Fadderordning 1. og 6. trinn. Kontaktlærere 1. og 6. Tiltak utarbeides ved Oppleve ulike læringsmiljø lære av trinn. skolestart. hverandre. Arbeidsgrupper blandet på trinnet. Kontaktlærere. Ved behov. Etablere felles ståsted for hele skolen. Samlinger med fokus på arbeid mot mobbing. Ledelsen / alle. 2 ganger i året. Identitet og begeistring. Utemiljø Ha et trygt og godt utemiljø som innbyr til variert aktivitet. o voksne med tilsyn o trivselsledere Mange voksne ute i friminutt (gule vester) o tydelige regler, konsekvent oppfølging, være på forskudd. Elevrådet har egne ansvarsoppgaver. TL ledere med ansvar for aktiviteter. Alle. Elevrådesansvarlig TL - ansvarlig Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig 7

8 ÅRSHJUL - SFO Tiltak Mål Innhold Ansvar Når og Frekvens God Start SFO Sosial kompetanse. Leder Ansvarlig for de Skolestart 3 første uker Etablere gode rutiner Forventet atferd. ulike gruppene Forventet atferd på ulike arenaer. Skolens ordensregler. Oppfølging / evaluering Handlingsplan mot mobbing. skolestart etter jul. o Elevene vet hva de kan gjøre hvis de ser / opplever mobbing Konsekvenser ved uønsket atferd. Arbeid med sosial kompetanse Kontinuerlig Avklaring av forventinger til samspill og sosial kompetanse. PALS positivt fokus Voksne som er tett på barna i leiken Alle. Forventet atferd på ulike arenaer. o Ansvar - omsorg respekt. Samlinger Aktiviteter Etablere trygghet gjennom kjennskap på tvers av trinn og grupper. Etablere felles ståsted for hele skolen. Identitet og begeistring. Samarbeid med hjemmet God kommunikasjon med foresatte. Faste samlinger på de ulike basene. Aktiviteter i skolefrie dager som skaper samhold. Oppfølging av satsningsområdene i PALS i samlinger. Gode rutiner på inn og utsjekk Evalueringsskjema Observante voksne som følger med på barnas aktiviteter Samarbeid med skole Alle Ansvarlig på basene Alle Ca. 1 gang i uka Tiltak utarbeides ved skolestart. Kontinuerlig 8

9 KONFLIKTHÅNDTERING Det er viktig å skille mellom mobbing og konflikter. Mobbing er overgrep og vold mot en fysisk eller psykisk svakere stilt part, mens konflikt er stridigheter mellom jevnbyrdige. Det er skille mellom mobbing og konflikter i hvordan en arbeider med løsninger, konflikter løses oftest ved å mekle. (Def. mobbing) På en skole der mange elever og voksne er samlet er det ikke til å unngå at det vil oppstå konflikter. Det er et mål at elevene skal mestre å løse små konflikter som oppstår i f.eks. leik på egenhånd. Vi ser at toleransegrensen noen ganger er lav blant elevene. Egenskaper som robusthet og romslighet er viktig å oppøve. Det bør ikke alltid være slik at en voksen skal inn og megle. Elevene må trenes på dette og å skille mellom store og små konflikter, og mobbing. Det er imidlertid viktig med tanke på det forebyggende arbeidet at konflikter gripes tak i, slik at de ikke får utvikle seg til mobbing. Dersom det avdekkes konflikter av en slik karakter at det kommer inn under definisjonen mobbing, skal prosedyrene for håndtering av mobbesaker følges. Konflikter kan oppstå mellom ulike parter, og rutiner for varsling og håndtering vil derfor variere. Konflikter: A: Mellom to elever B: Foresatt opplever konflikt mellom lærer og elev, eller med lærer. Lærer opplever konflikter med elever eller foresatte C: Konflikter mellom grupper av elever eller på trinn. Konflikt mellom: Konflikthåndtering A: Elev - elev Konflikter skal gripes tak i. Elever kan melde fra selv. Definere konflikter elevene kan løse selv og hvilke voksne skal følge opp. Konflikthåndtering B: Lærer foresatt, foresatt lærer. Lærer elev, elev lærer. Skolens ledelse skal alltid informeres i slike situasjoner Rutiner: Konflikter løses på stedet av den som observerer konflikten hvis det er mulig o Elevene oppfordres til å finne løsninger selv. Kontaktlærer informeres hvis det er større konflikter o Samtaler med involverte parter. o Megling Avtale. Konsekvenser settes inn etter skolens samværsregler. o Foresatte og ledelse varsles når konflikten er slik at konsekvenser settes inn, eller konflikten vedvarer. Foresatte kontakter skolens ledelse hvis de opplever slike konflikter. Lærer informerer ledelsen hvis det er slike konflikter o Ledelsen gjør avtaler om samtaler, møter og inngår avtaler 9

10 Konflikt mellom: Konflikthåndtering C: Grupper av elever eller på trinn Det skal arbeides kontinuerlig med å utvikle og vedlikeholde et godt arbeidsmiljø. Hvis det likevel er i ferd med å etableres et negativt læringsmiljø, skal det settes inn tiltak ut over det som ligger i planene. Dette skal skje på et så tidlig tidspunkt som mulig Skolens ledelse skal informeres. Rutiner: Ledelsen informeres hvis grupper / trinn ikke har ønsket arbeidsmiljø Foresatte tar kontakt med skolens ledelse / kontaktlærer dersom de opplever at elevene har et uakseptabelt arbeidsmiljø. o Klassekontaktene kan også brukes til videreformidling hvis foresatte finner det vanskelig å kontakte skolen direkte. Ledelsen ansvarlig sammen med kontaktlærer for å sette i gang tiltak og følge opp. o Foresatte skal informeres og bli involvert i arbeidet som settes i gang. o Klassekontaktene naturlig samarbeidspart. Dersom foresatte ønsker det, kan saker som defineres som konflikter også behandles etter 9a. Skolen skal da foreta enkeltvedtak som viser hvordan den planlegger å arbeide med saken, og eventuelle tiltak som settes i gang. 10

11 R U T I N E R F O R H Å NDTERI N G A V M O B B E S A K E R Åsen skole har nulltoleranse mot mobbing. Skolen skal ta ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på en måte som virker forebyggende. PROSEDYRER NÅR DET ER MISTANKE OM MOBBING MELLOM ELEVER ELEVGRUPPER. HENDELSE TILTAK ANSVAR FRIST Observasjon av episoder som oppleves som Melde fra til kontaktlærer eller skolens Enhver som oppdager noe mistenkelig. Umiddelbart mobbing. ledelse. Klassekontakter kan også Alle ansatte ved skolen Observasjon av hendelser over tid som gir involveres. Foresatte bekymring for eventuell mobbing. Skolens ledelse skal alltid informeres om Elever slike observasjoner eller innmeldinger Episoder eller hendelser som elven selv opplever og forteller om. Dersom saken meldes som mobbesak skal Rektor Umiddelbart Bekymring fra foresatte om at eget barn det fattes enkeltvedtak etter 9a Så snart utsettes for mobbing. Skjema 1 brukes for å dokumentere / melde saker Rektor skal alltid spørre om den som melder saken ønsker å få den behandlet etter 9a. som mulig. Se rutiner for behandling av saker etter 9a Koordinering på voksen nivå. Kontaktlærer og rektor blir enige om hvordan innhenting av informasjon skal gjennomføres. Fordeling av ansvar og oppgaver. Rektor Rektors rolle i saken må være tydelig overfor alle involverte parter Så snart som mulig. 11

12 HENDELSE TILTAK ANSVAR FRIST Skaffe oversikt og informasjon om saken Skolen gjennomfører undersøkelser for å Kontaktlærer Vurdere innsamlet informasjon innhente fakta og informasjon Innhente informasjon fra parter som har observert mobbingen og få oversikt over konkrete observasjoner. Vurdere / gjennomføre samtale med Eventuelt sammen med en fra ledelsen. Sosialfaglig medarbeider informeres Avklaring av videre arbeid Informasjon til elevens foresatte eleven. Følge rutiner for gjennomføring av første samtale med elev. Vurdere innsamlet informasjon Definere videre saksgang o Avklare om prosedyrer for mobbesaker skal settes i gang. Definere ansvar og roller i videre arbeid. o Ansvar for dokumentasjon. Informere foresatte og elev om det som er blitt gjort, og hva som skal skje videre. Trygge eleven. En som eleven er trygg på, eventuelt sammen med en fra ledelsen Kontaktlærer, rektor og eventuelt sosialfaglig medarbeider Innen to dager Dagen etter. PROSEDYRER NÅR DET ER MISTANKE OM MOBBING MELLOM LÆRER - ELEV Foresatte må føle trygghet til å kontakte skolens ledelse. Foresatte varsler skolens ledelse. Ansatte som opplever / observerer slike situasjoner har plikt til å informere skolens ledelse Elever kan ta kontakt med ledelsen selv. Klassekontakter kan også brukes for å gi informasjon Ledelsen har ansvar for å følge opp saken. Undersøkelser og samtaler med involverte parter følger prosedyrer som gjelder for elevsaker. Ledelsen gjør avtaler om samtaler, møter og inngår avtaler. Vurdere om andre samarbeidspartnere skal trekkes inn. Alle involverte skal ha informasjon om hvordan saken håndteres og tiltak som settes i gang. 12

13 9A - ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV Paragrafen skal sikre at eleven får et minst like godt vern av sitt miljø som arbeidstakere. Dette innebærer at kapittel 9a gjelder for skoleveien, turer/arrangement i skolens regi, aktivitet på It s learning etc. og det som for øvrig kan knyttes direkte til skolen. For det som skjer på elevens fritid er den klare hovedregel at opplæringsloven kapittel 9a ikke gjelder. Det at eleven har en individuell rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring gir eleven et sterkt vern. Det avgjørende i vurderingen av om elevens rett etter 9a-1 er oppfylt er hvordan det psykososiale miljøet virker på den enkelte elevens helse, trivsel og læring. Utgangspunktet for vurderingen er elevens egen subjektive opplevelse av det psykososiale miljøet. Lovbrudd foreligger når elevens rett etter 9a-1 ikke er oppfylt. I alle tilfeller når elevens rett ikke oppfylles vil det foreligge et lovbrudd og skolen skal da gripe inn slik at elevens rett oppfylles. Det blir ikke et spørsmål om hvilke tiltak skolen har iverksatt, men et spørsmål om elevens rett er oppfylt. Så lenge eleven har en subjektiv oppfatning av at det psykososiale miljøet ikke fremmer hans/hennes helse, trivsel eller læring, har skolen en plikt til å rette dette. Det er ikke alle typer ubehag som kan tilskrives det fysiske eller psykososiale miljøet. Mistanker eller påstander om ubehag må derfor underlegges en vurdering av rimeligheten og sannsynligheten av at ubehaget kan spores tilbake til skolemiljøet. Noen typer ubehag kan være av personlig art som skyldes forhold utenfor skolen. Det er skoleeier, representert ved den enkelte skoleleder, som må vurdere dette, og som har handlingsplikt. Handlingsplikten gjelder også skolens øvrige personale. Skolens arbeid med skolemiljøet skal være både generelt forebyggende og individuelt handlende. Paragraf 9a-3 annet ledd regulerer skolens handlingsplikt dersom en ansatt ved skolen får kunnskap om eller mistenker at en elev utsettes for krenkende ord eller handlinger. Det er her fastsatt at alle som er ansatt ved skolen har en handlingsplikt som består av plikt til å gjøre undersøkelser plikt til å varsle rektor plikt til å gripe inn Lovteksten, veileder til foresatte og skriv fra UDIR ligger på skolens nettside. 13

14 GANGEN I EN SAK ETTER 9A-3 ANNET LEDD: Fase 1: Mistanke eller kunnskap om krenkende ord eller handlinger Ansatt ved skolen mistenker eller har kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Fase 2: Skolens handlingsplikt Den ansatte undersøker saken. Den ansatte griper selv inn dersom det er nødvendig og mulig. Den ansatte varsler skolens ledelse dersom det er forhold som må følges opp. Skoleledelsen avgjør hva som skal gjøres videre i saken. Kontaktlærer/skoleledelsen informerer foreldrene. Fase 3: Gjennomførings- og evalueringsfasen Tiltak for å bedre elevenes psykososiale miljø settes i verk. Skolen evaluerer om tiltakene har fungert og behov for å sette inn ytterligere tiltak. GANGEN I EN SAK ETTER 9A-2 FJERDE LEDD/ 9A-3 TREDJE LEDD: Fase 1: Henstilling om tiltak Elev/foresatt henstiller om tiltak knyttet til elevens fysiske/psykososiale miljø. Fase 2: Skolen plikter å fatte enkeltvedtak Skolen utreder saken. Skolen treffer enkeltvedtak hvor det tas stilling til om elevens rett etter 9a-1 er oppfylt og hvilke tiltak som eventuelt skal settes i verk. Fase 3: Eventuell klage Elev/foresatt klager på innholdet i vedtaket eller saksbehandlingsfeil. Skolen ikke oppfyller innholdet i enkeltvedtaket mv. Elev/foresatt mener skolen ikke har fattet vedtak innen rimelig tid. Elev/foresatt klager til skolen som forbereder saken og sender den til klageinstansen. Fase 4: Fylkesmannen behandler klagesaken Fylkesmannen behandler klagen. Fase 5: Gjennomførings- og evalueringsfasen Hjelpen til eleven settes i gang i samsvar med enkeltvedtaket. Skolen vurderer om tiltakene er tilstrekkelige eller om andre tiltak må settes i verk for å oppfylle elevens rett. 14

15 NÆRMERE OM FASE 1: HENSTILLING OM TILTAK o o o Krav til henstillingen o Kan være skriftlig eller muntlig. o Behøver ikke angi tiltak. o Lav terskel ved tvil avklares det med elev/foreldre. o Kan utløse handlingsplikten. Hvem rettes henstillingen til? o Hvem som helst bringes uansett videre til ledelsen. Hva kan henstillingen gjelde? o Elevens fysiske miljø. o Mellommenneskelige forhold mellom elever eller elev/personal. o Alle sider av en elevs psykososiale miljø (subjektiv oppfattelse). o Enkeltelevers psykososiale miljø (henstillinger fra andre utløser handlingsplikten i andre ledd). o Gruppens psykososiale miljø (bråk/uro i klassen). o Skolens systemrettede arbeid (manglende rutiner). NÆRMERE OM FASE 2: SKOLEN PLIKTER Å FATTE ENKELTVEDTAK o o o o Automatisk uavhengig av type tiltak. Uavhengig av stort eller lite brudd på 9a-1 - Fattes av rektor. Krav til saksbehandlingen: o snarest mulig og innen rimelig tid o Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven utredningsplikt krav til skriftlighet og underretning om enkeltvedtaket krav til begrunnelse enkeltvedtaket skal være individualisert krav til klageadgang Innholdet i skolens enkeltvedtak: o Er elevens rett etter 9a-1 oppfylt? o Hvis nei hvilke tiltak? Tiltakene må være individuelt tilpasset Tiltakene må være egnede Tiltakene må være innenfor opplæringslovens og annet regelverks rammer Tiltakene må være forholdsmessige Hensynet til barnets beste NÆRMERE OM FASE 3: EVENTUELL KLAGE o o o Hva kan det klages på? o vedtakets innhold o saksbehandlingstid o manglende oppfyllelse o saksbehandlingsfeil eller kompetansemangel Klagen sendes til skolen som behandler klagen. Klagen sendes videre til fylkesmannen dersom skolen ikke vil gi klager medhold. 15

16 NÅR MOBBING ER AVDEKKET Rutiner og prinsipper rundt håndtering av mobbesaker følger prinsippene i «Zero», utarbeidet av Statens senter for atferdsforskning. Rektor har det overordnede ansvaret for oppfølging av mobbesaker, og det må til enhver tid være tydelig definert hvem som har ansvar for de ulike tiltakene. FØRSTE SAMTALE MED MOBBEOFFER Samtalen med mobbeoffer bør skje med en voksen eleven er trygg på. Det er viktig at samtalen gjennomføres på en slik måte at andre ikke vet at den finner sted. Følgende prinsipper skal følges: Ikke begynn samtalen med å spørre hvordan eleven har det på skolen. Si at du vet at eleven blir mobbet. Eleven vil ikke alltid innrømme at han blir mobbet. Han kan være både redd og flau. Det er viktig at eleven opplever å få støtte. Si at det ikke aksepteres at mobbingen fortsetter, men ikke lov at alt ordner seg med en gang. Ikke press eleven til å snakke ved å foreta intervju med ham. Vær lydhør overfor det eleven forteller. Læreren må lytte, vise respekt og stille utdypende spørsmål. Vær tydelig på hva som vil skje videre. Mange vil være redd for represalier fra mobberne og trenger tryggheten det er å ha oversikt over hva som skal skje. Eleven skal imidlertid ikke ansvarliggjøres for prosessen ved å skulle godta eller bestemme tiltakene: o Mobberne vil ikke bli kontaktet ennå eleven vil få informasjon om når dette skjer. o Foresatte vil bli informert samme dag hvis de ikke allerede er det o Avtale nytt møte med eleven ikke for lang tid mellom møtene. INFORMASJON TIL FORESATTE TIL OFFER Foresatte informeres samme dag. Foresatte må få anledning til å fortelle og spørre rundt situasjonen hvis det ikke er foresatte som har kontaktet skolen. Det er viktig at foresatte og skole er enige om videre opplegg, og at det er skolen som har regien i dette arbeidet. Foresatte informeres om hvilke tiltak som iverksettes, og det gjøres avtaler om tilbakemeldinger. Foresatte informeres om at elevens navn vil komme frem i samtalene med mobberne og deres foresatte. Det avklares også foresattes rolle i arbeidet: samtalepartner sammen med eleven deltagelse på ev. møter Avklare eventuelt møte med mobbernes foresatte. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle om foresatte skal være med på møtet. 16

17 OPPFØLGINGSSAMTALE MED MOBBEOFFER Oppfølgingssamtalen bør komme kort tid etter den første samtalen, samtalen brukes til å få mer informasjon som kan brukes i det videre arbeidet. Samtalen skal være slik at eleven ikke blir presset til å komme med informasjon. Områder som det kan være nyttige å få oversikt over. Venner, navn på mobberne, navn på viktige statuspersoner i elevens gruppe/trinn, beskrivelse av mobbesituasjonene. Noen ganger kan det være nyttig å la spørsmålene dreie seg om elevenes egen atferd før under og etter mobbesituasjonene. For eleven kan det oppleves som mindre farlig å snakke om seg selv enn andre. Det vil komme mye nyttig informasjon ut av en slik samtale. Samtale om elevenes egen atferd må skje på en slik måte at han ikke opplever å føle skyld for det som skjer. Eleven må forberedes på at mobberne nå vil bli kontaktet, og få satt ord på hva han tenker om det, og hva han tror vil skje. Eleven må få hjelp til strategier på hvordan han kan håndtere dette, og hva han skal si / gjøre hvis det kommer ubehagelige episoder i etterkant av samtalene med mobberne. Eleven må informeres om at foresatte til mobberne vil bli kontaktet, og at dette er positivt. Ny oppfølgingssamtale avtales. FØRSTE SAMTALE MED MOBBER Eleven hentes ut fra basisgruppen, han skal ikke varsles om dette på forhånd. Innholdet i samtalen skal ikke forklares for eleven før en er kommet til rommet der samtalen skal foregå, og er klar til å starte. Er det flere mobbere skal samtalene gjennomføres på individuelt nivå, og fortløpende slik at de ikke får anledning til å snakke med hverandre, før de har snakket med læreren. Gruppetilhørighet er ofte en av drivkreftene i mobbing, og ved å ha gjennomført den første samtalen i gruppe ville en styrket en slik gruppetilhørighet. Umiddelbart etter at de individuelle samtalene er gjennomført gjennomføres det en gruppesamtale dersom det er flere mobbere. Alle samtalene skal gjennomføres slik at mobberne ikke har mulighet til å samsnakke på forhånd. Vurder i hvilken rekkefølge det kan være lurt å snakke med elevene. INDIVIDUELL SAMTALE MED MOBBER Fortell at du vet om mobbingen. Konstater det ikke intervju, forhør eller forhandle med eleven om det. Det skal ikke diskuteres hvorvidt dette stemmer eller ikke. Si klart og bestemt i fra at mobbing ikke aksepteres, og skal ta slutt. Eleven må gis anledning til å uttale seg. Læreren skal være aksepterende overfor eleven, men IKKE til mobbingen. Det er viktig at det blir en konstruktiv dialog uten at man blir uklar med hensyn til den negative atferden. 17

18 Elever som mobber vil ha en tendens til å rettferdiggjøre egne handlinger: o Bagatellisere egen rolle. o Definere mobbeepisoder som lek. o Fokusere og overdimensjoner andres roller. o Offerets handlinger blir fremstilt som provoserende, aggressive og tåpelige. Læreren må i denne sammenhengen ha en nøytral holdning til hva eleven sier om seg selv, offertes og andres roller, og la elevens utsagn stå for hans egen regning. Lærer må ikke gi eleven støtte på slike utsagn for å skape kontakt med eleven, eller gå inn på en diskusjon rundt utsagnene. Eleven må gis mulighet til å komme med forslag til løsning. Skap en konstruktiv samtale rundt de forslagene elevene kommer med. Målet er at eleven skal forplikte seg til å slutte med mobbingen og opptre konstruktivt om noen andre mobber offeret. Det må komme klart frem at mobbingen skal stoppe. Represalier overfor offeret skal ikke forekomme, og at foresatte til eleven blir informert samme dag. Hvis det bare er en mobber, informeres han nå om at saken er tatt opp med offeret, og at offeret vet om denne samtalen. Det er viktig at lærer presiserer at det er lærer som har tatt initiativet til samtalen med offeret. GRUPPESAMTALE HVIS FLERE MOBBERE. Gruppesamtalen skal gjennomføres uten at elevene har fått mulighet til å snakke sammen. Etter siste individuelle samtale, hentes de andre elevene. Læreren tar ledelsen i samtalen for å bygge opp gruppen til å stoppe mobbingen, og etablere en konstruktiv holdning. Lærer begynner med å referere hva som er kommet fram i de individuelle samtalene. Lærer konkluderer med de avtaler som er gjort med hver enkelt, og etablerer dette som en avtale gruppen har. Hvis en av elevene har inntatt en negativ holdning, skal dette komme frem i samtalen. o En konkretisering av avtalene som er gjort og arbeid med denne vil trolig trekke alle med seg. Gruppen informeres om at saken er tatt opp med offeret, og at offeret vet om denne samtalen. Det er viktig at lærer presiserer at det er lærer som har tatt initiativet til samtalen med offeret. Mobberene informeres om at foresatte vil bli informert samme dag. Oppfordre elvene til å fortelle hjemme selv. Avtalen om at mobbingen skal slutte og at de skal støtte hverandre istedenfor gjentas. o Ta opp problemstillinger rundt situasjoner som kan være vanskelige (speiling) o Ta opp spørsmålet om hvordan de skal møte klassen/ de andre elevene. Lag strategi o La hver enkelt elev gjenta høyt at de ikke skal være med på mobbingen. Det avtales et nytt møte med mobberne, ikke mer enn 2 4 dager mellom møtene. 18

19 MOBBERNES FORESATTE Foresatte skal informeres samme dag som samtalen med elevene finner sted. Informer om saken, og at elevenes navn blir brukt. Det vurderes om skolens ledelse skal være med på møtet med foresatte. Møter med mobberens foresatte, to modeller: o Møte med alle foresatte som gruppe: gruppedynamikk blant mobberne o Møte med den enkelte foresatt : arbeid på individnivå. I møtet skal foresatte bli tatt vennlig imot. Det gis informasjon om: o Observasjoner som er gjort. o Samtalen med offer og dens foresatte o Samtalen med mobberne Avklar videre samarbeid. o Foresattes samtale med eget barn oppfølging o Muligheten for å inkludere offeret i aktiviteter Noen ganger kan foresatte stille spørsmål ved om eget barn virkelig har vært med på mobbing. Det er ikke hensiktsmessig å vikle seg inn i lange diskusjoner rundt dette. Observasjon og samtaler skal ligge til grunn før en sak defineres inn som mobbing. Det avtales nytt møte og avtaler om samarbeid / kommunikasjon videre. Avklare om eventuelt møte med offerets foresatte SAMLE FORESATTE TIL PLAGER OFFER Skal det organiseres møter mellom foresatte til plager offer må dette forberedes med begge parter, og en må forsikre seg om at foresatte kan håndtere en slik situasjon. Et slikt møte må være konstruktivt og framoverrettet. SAMLE PLAGER OG OFFER. Det bør forholdsvis raskt holdes et møte der plager(e) og offer kommer sammen. o Dette må være godt forberedt møte o Begge parter må være informert om de møtene som har vært holdt underveis. Tema i samtalen bør være en å gå igjennom det som har skjedd, høre offertes opplevelse av situasjonen nå planlegge fremover OPPFØLGING Gruppesamtaler med mobberne skal fortsette til situasjonen er løst/ stabilisert. Tid mellom møtene kan økes viktig å vise at vi følger med. Offeret skal følges opp jevnlig med samtaler og sjekk på hvordan det går. Møter der alle parter samles brukes dersom det er behov for det Lærer bør komme med korte påminnelser / spørsmål om hvordan det går underveis og i tiden fremover. Dette for å synliggjøre at en følger med. 19

20 REAKSJONER - KONSEKVENSER Dersom gruppen ikke følger de avtaler som er inngått skal læreren forholde seg til gruppen på individnivå. Det er viktig at hver enkelt holdes individuelt ansvarlig. Samtaler med mobberen om reaksjoner skal foregå individuelt. Reaksjoner innebærer en opptrapping, og det må vurderes hvilke av reaksjonene som skal brukes i det enkelte tilfelle. Det vurderes når i prosessen mobberne skal informeres om muligheten for eventuelle reaksjoner. Eksempler på reaksjoner kan være: Mobberen må være inne i friminuttene Mobberen må følge inspiserende lærer i friminuttet Atferden til mobberen offentliggjøres i klassen Atferden til mobberen diskuteres i klassen Mobberen må møte offerets foresatte sammen med lærer Møte mellom plager, egne og offerets foresatte sammen med lærer Mobberen må skifte klasse i en periode Mobberen kan holdes igjen etter skoletid, må følges til skolen av foresatte. ETTERARBEID På elevnivå Det er viktig å følge opp både plager og mobbeoffer i etterkant av en mobbesak. Både offer og plager kan få atferdsendring i etterkant. Offeret må oppleve støtte og at læreren ser dem. Mobberen må behandlesmed respekt, men samtidig oppleve at det kontrolleres om ønsket atferdsendring fortsetter. Før en mobbesak avsluttes bør lærer ha samtale med begge parter, der oppfølging på sikt snakkes om. På organisasjonsnivå Når en mobbesak er avsluttet skal det være et møte med kontaktlærer og skolens ledelse der en går gjennom planen og rutinene og hvordan disse har fungert. Det er viktig å ha fokus på hva en kan lære av den enkelte sak og gjøre nødvendige endringer. 20

21 ANDRE OMRÅDER SOM MÅ VURDERES. ANDRE ELEVER Det er som regel alltid tilskuere når mobbing finner sted. Hvis det lar seg gjøreå identifisere disse, bør det gjennomføres samtaler med dem. Fokus i en slik samtale må være: Ansvaret til de som er tilskuere unnlate å si fra. Tilskuere som ikke sier fra er til støtte for mobberen. Mobilisere støtte til mobbeofferet. KLASSEN Det generelle klassemiljøet, hvor mobberne befinner seg og antall involverte i klassen vil være med på å avgjøre hvordan klassen skal involveres. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle om det er hensiktsmessig at skolens ledelse er med på et slikt klassemøte. Dersom det er negative subkulturer i klassen må det vurderes om det skal holdes møter med denne gruppen av elever først, slik at de ikke får anledning til å påvirke et klassemøte negativt. Et slikt møte må også være forberedt med både mobber og plager. Fasene i samtalen gjennomgås. Faser for å behandle en mobbesak i klassen: Klargjøring av mobbebegrepet: Etablere en gruppenorm som gjør at mobberen opplever at han ikke har støtte Konkretisering: Hvor langt en skal gå i konkretisering må vurderes av den enkelte lærer: Skal navn på offer /plagere offentliggjøres? Hvem skal i så fall gjøre det? Skal det tas opp anonymisert? Konkretisere hvordan mobbingen foregår. Være aksepterende til mobberen som person, men ikke handlingene. Vurdering: Elevene forholder seg drøftende til problematferden. Viktig at de får stille problematiserende, generelle spørsmål og er mest mulig delaktige i vurdering og konklusjon. Planlegging: Det må planlegges hvordan klassen skal forholde seg til mobbingen. De bør snakke om hva de bør gjøre i situasjoner som de vet er kritiske for offeret. Være støttende. Mulighet for å etablere et sosialt nettverk rundt offeret kan også være tilstede. Forpliktelse: Alle elvene må forplikte seg til den planlagte positive atferden. Dette må skje på elevenes premisser. Forpliktelser som skrives ned, eller blir sagt muntlig, er sterkere enn bare en generell konklusjon. Om forpliktelsen også skal innebære et rapporteringssystem må vurderes i det enkelte tilfelle. Vedlikehold: For å vedlikeholde atferdsendringen må lærer ha fokus på det med jevne mellomrom. Forsikre seg om at mobbing ikke lenger foregår. 21

22 FELLES FORELDREMØTE Hvis en konkret mobbesak skal tas opp på foreldremøte må dette være avtalt med offer og foresatte på forhånd. Innhold og struktur i møtet gjennomgås. Et slikt møte vil være aktuelt dersom mobbingen gjennomføres av mange elever i klassen, eller det er en negativ kultur som retter seg mot en til tre elever. Det bør starte med en generell del der en bl.a. definerer mobbing. Den konkrete saken defineres. Spørsmålet om hvem som plager eleven vil dukke opp, og en må ha en strategi for å håndtere dette. Det kan være lurt å ha som utgangspunkt at møtet ikke skal dreie seg om hvem, men hvordan og hva som kan gjøres. Hensikten med møtet må være å etablere støtte fra de foresatte til klassens elever. Diskusjonsgrupper kan brukes. Lærer skal ikke stå i dette møtet alene. Skolens ledelse skal være representert, eventuelt andre samarbeidspartnere med kompetanse innenfor saken og området mobbing. SAMARBEID MED ANDRE I alle fasene i en mobbesak må det fortløpende vurderes om det skal trekkes inn andre fagpersoner i arbeidet. Dette kan være: Helsesøster, PPt, BUPA, Familiehuset. Det kan være aktuelt både på individnivå, grupper, klassen og foresatte. Kontaktlærer og rektor vurderer dette ut fra hvordan saken utvikler seg. 22