Ytterligere informasjon om investeringstjenester Egenskaper og risikoer for finansielle instrumenter DEGIRO

Transkript

1 Ytterligere informasjon om investeringstjenester Egenskaper og risikoer for finansielle instrumenter DEGIRO

2 Introduksjon I Ytterligere informasjon om investeringstjenester gir DEGIRO detaljene for de kontraktsmessige avtalene som er inngått med deg i Kundeavtalen og en mer detaljert forklaring av sine tjenester og kontrakter. I dette referanseverket kan du også lese om de generelle og spesifikke risikofaktorer som er forbundet med investering. Vi anbefaler at du leser Ytterligere informasjon om investeringstjenester og forbereder deg godt for investeringer, slik at du kan gjøre det på en ansvarlig måte. Ytterligere informasjon om investeringstjenester er en del av Kundeavtalen. I Ytterligere informasjon om investeringstjenester defineres begrepene med stor forbokstav i Kundeavtalen eller de blir forklart i mer detalj her i Ytterligere informasjon om investeringstjenester. Hvis du har noen spørsmål, kommentarer og/eller forslag, vennligst kontakt DEGIRO Kundeservice ved å sende en epost til kunder@degiro.co.no eller ringe Vi er tilgjengelig fra kl 08:00 til 22:00, mandag til fredag. Dokumenter Ytterligere informasjon om investeringstjenester består av følgende dokumenter: WebTrader Andeler Investeringstjenester Retningslinjer for ordrer og ordeutførelse Selskapshendelser Gebyrer Egenskaper og risikoer for finansielle instrumenter (dette dokumentet) Netto likvidasjonsverdi, risiko, cash margin og securities margin

3 Egenskaper og risikoer ved finansielle instrumenter I dette dokumentet gir vi en introduksjon til de viktigste egenskapene og risikoene for hver enkelt type av investering. Du rådes til å lese denne informasjonen nøye, slik at du er kjent med dine handlingsvalg og de tilknyttede risikofaktorene. 1. Kunnskap og erfaring Den største risikoen ved investeringer er investoren. Kunnskap og erfaring er essensielt for å være i stand til å investere forsiktig og fornuftig, uten å løpe risikoer som ikke er formålstjenlige for dine målsettinger og din kapital. 1.1 Kunnskap For å være i stand til å investere ansvarlig, bør du ha kunnskap som setter deg i stand til å foreta veloverveide investeringsbeslutninger. Dette angår to typer av kunnskap. Først og fremst bør du forstå nøyaktig hva et bestemt Finansielt instrument (så som en obligasjon, en aksje eller et derivat) involverer og hva deres egenskaper er. Mange brosjyrer og håndbøker er blitt skrevet om dette, og du kan også konsultere eksperter eller følge et kurs. Et sammendrag av de viktigste egenskapene og risikofaktorene for ulike Finansielle instrumenter presenteres nedenfor. MERK: Det er ikke mulig å gi en uttømmende beskrivelse av egenskaper og risikoer for alle mulige typer av investering. Informasjonen i dette dokumentet angår ikke individuelle investeringer, men kategorier av investeringer. Svært store forskjeller er mulige innenfor de ulike kategoriene. En aksje i et nytt biotek-firma har naturligvis andre egenskaper og risikoer enn en aksje i Statoil. En enhet i et investeringsfond for fast eiendom har andre egenskaper og risikoer enn en enhet i et investeringsfond som primært investerer i derivater. Det er derfor viktig at i tillegg til den generelle kunnskapen som DEGIRO gir i dette dokumentet, bør du også gjennomføre dine egne undersøkelser om egenskapene og risikoene til de individuelle investeringene du planlegger å foreta. For det andre bør du derfor ha nok informasjon om den spesifikke investeringen du ønsker å gjøre, så som aksjene for det opplistede fondet X eller Y. Et prospekt utstedes for de fleste finansielle produkter, med viktig informasjon om produktet og den utstedende institusjon. Før du investerer i et bestemt produkt, råder vi deg til å lese det medfølgende prospekt. Informasjon om den finansielle stillingen til utstedende institusjon kan finnes i årsrapporten og lignende publikasjoner. Prospektet er tilgjengelig fra utstedende institusjon. Et prospekt kan vanligvis ses via nettstedet til den utstedende institusjon, eller du kan be om å få det direkte fra den utstedende institusjon. For noen komplekse produkter kreves det at leverandøren av komplekse produkter gjør tilgjengelig et dokument med Essensiell investorinformasjon (EII). Investeringsfond under tilsyn av AFM som er aktive i det nederlandske markedet må også utarbeide et EII-dokument. Les EII-dokumentet nøye før du investerer i et slikt produkt. 1.2 Erfaring Kunnskap og erfaring henger sammen. Du oppnår kunnskap om investeringer ikke bare gjennom å studere, men også ved å opparbeide erfaring. Du kan bare opparbeide erfaring ved å investere. Du kan vinne denne erfaringen ved hjelp av tjenesten «Execution only» fra DEGIRO. Det er selvsagt klokt å utvise forsiktighet her, og investere små beløp i Finansielle instrumenter hvor du ikke har nok erfaring.

4 2. Generelle risikoer ved investering Hver investering involverer risiko i en viss utstrekning. I tillegg til de spesifikke risikoene ved et finansielt instrument, involverer investeringer også generelle risikoer. Vanligvis er det slik at jo høyere forventet avkastning er, jo høyere vil risikoen være. De viktigste (generelle) risikoene for investorer bli beskrevet nedenfor. 2.1 Valutarisiko/vekslingsrisiko Særlig med investeringer i ikke-nok-angitte Finansielle instrumenter bør valutavekslingsrisikoen tas med i beregningen. Valutavekslingsrisiko er risikoen for at din investering uttrykt i NOK vil være sensitiv overfor endringer i vekslingskursen for NOK mot fremmede valutaer. Hvis du har en posisjon i fremmed valuta hos DEGIRO, løper du en vekslingskursrisiko for denne. Vekslingskursrisiko oppstår også med investeringer angitt i fremmede valutaer eller Finansielle instrumenter som er sensitive overfor bevegelser i vekslingskursen. 2.2 Renterisiko Endringer både i kortsiktige og langsiktige rentesatser kan påvirke verdien av Finansielle instrumenter. En endring i rentesatsen kan påvirke alle typer investeringer i din portefølje. Generelt sett vil verdipapirer med fast rentesats og lang løpetid reagere kraftig på svingninger i rentesatser. 2.3 Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen avhenger av volumet både av transaksjoner i finansielle instrumenter og av fri flyt (utestående verdipapirer tilgjengelig for handel). Hvis markedet ikke er tilstrekkelig likvid, løper investoren risikoen for å bli ute av stand til å selge verdipapirene, eller til å kunne gjøre det direkte til markedskurs. 2.4 Risiko for insolvens/motpartrisiko Finansielle instrumenter kan være utstedt av selskaper eller myndigheter som vil kunne bli insolvente i løpet av den perioden du investerer i dem. Risikoen for insolvens avhenger av kredittverdigheten til den utstedende institusjon. Hvis obligatorisk avvikling inntreffer, kan det oppstå en situasjon hvor du blir en kreditor i boet til den fallerte part. For å gjøre et estimat over risiko for insolvens trenger du en innsikt i kredittverdigheten til utstedende institusjon og om dine rettigheter i tilfelle en tvungen avvikling. 2.5 Spesifike børsrisikoer Via DEGIROs WebTrader er det mulig å handle på forskjellige børser. Husk på at ulike børser kan ha ulike regler for blant annet tillatte ordretyper, åpningstider og handlesystemer som brukes. Det er mulig å gjennomføre transaksjoner i aksjer uten noen offisiell børsnotering, men som er under tilsyn av Kredittilsynet. Over-the-counter- (OTC-) aksjer kan handles på OTC Bulletin Board (OTC-BB) eller Pink Sheets. Mange av disse verdipapirene var tidligere notert på en børs. Men etter som de ikke kunne oppfylle kravene, ble de fjernet fra de offisielle listene. Færre krav pålegges verdipapirene på OTC-BB enn verdipapirer som f. eks. er notert på NASDAQ eller New York-børsen. Færre regler gjelder også for market makers, noe som har konsekvenser for likviditeten og differansen mellom kjøps- og salgskurser. Det er klokt å sikre deg at du er velinformert om disse spesifikke reglene før du starter med å handle på en ny børs eller et nytt marked. Disse reglene vil kunne endres fra tid til annen. Hvis du ikke handler i aksjer fra hovedindeksene, anbefales det å være ekstra forsiktig. Aksjer fra hovedindeksene handles mindre hyppig, og som følge av dette er prisfastsettingen ofte mer ustadig og risikoen for katastrofer er dermed ofte høyere. Denne veiledningen inneholder primært

5 generell informasjon. Hvis du trenger mer informasjon, kan du alltid ta kontakt med Kundeservice. Vi råder deg også til å innhente informasjon fra de ulike børsene fra tid til annen, informasjon som ofte kan være tilgjengelig på nettsidene til disse børsene. 2.6 Risiko for ulykker: avbrudd i handel og funksjonsfeil Det er en mulighet for at handel i et bestemt Finansielt instrument kan være midlertidig utilgjengelig, at den kan bli alvorlig forsinket eller at du ikke kan investere via en bestemt kommunikasjonskanal. Visse opplysninger vil også kunne være utilgjengelige (så som kursinformasjon eller Ordrerapporter), noe som kan føre til vesentlig skade i saker som oppstår. Uansett hvor grundig de berørte markedspartene kan prøve å utruste seg mot slike risikoer, kan de ikke eliminere dem fullstendig. Tenk for eksempel på en situasjon hvor teknisk infrastruktur blir skadet av tredjeparter, for eksempel i løpet av byggearbeider. Avhengig av de ulike børsreguleringene, kan det også forekomme avbrudd i handelen, ofte for å forhindre ikkekommersiell prissetting. Vær oppmerksom på at de ulike markedsparter, inkludert DEGIRO, har utelukket sitt ansvar for ulykker så som funksjonsfeil, avbrudd i handel og lignende. Som følge av dette vil alle skader som måtte følge, måtte bæres av deg, som kunde. Videre gjør DEGIRO alt i sin makt for å beskytte seg mot dette. DEGIRO anvender kun tredjeparter med et godt rykte for sine tjenester. Ikke desto mindre vil DEGIRO selv også kunne stå overfor en funksjonsfeil. Dette kan være en datafunksjonsfeil i WebTrader, for eksempel, eller en funksjonsfeil i forbindelse med børser. I tilfelle av en funksjonsfeil vil DEGIRO kunne beslutte midlertidig stans i plassering av Ordrer. DEGIRO vil varsle deg om en funksjonsfeil gjennom en melding på Nettstedet. Dine ordrer kan plasseres og informasjon om dine gjeldende Ordrer kan alltid innhentes via Mail Order og eventuelt Kundeservice på Hvis du ikke er i stand til å nå Kundeservice via telefon, send en epost til kunder@degiro.co.no. Se punkt 5.6 for ytterligere instruksjoner om hva du skal gjøre i tilfelle av funksjonsfeil. Kundeserviceteamet vil med glede bistå deg med informasjon om plassering av ordrer, andre spørsmål og kommentarer eller klager om DEGIRO-tjenestene. Hvis du har en klage eller har observert noen uregelmessigheter, bør du rapportere dette til Kundeserviceteamet øyeblikkelig (via telefon eller epost). 2.7 Andre risikoer Risikoen for investoren av negative kursbevegelser er ikke bare bestemt av resultatene fra det selskap hvor du har investert, men også av den samlede markedssituasjonen. Forskjellige andre faktorer kan også påvirke de generelle kursbevegelsene for Finansielle instrumenter. Eksempler på dette omfatter: likviditetsrisiko (risiko for begrenset salgbarhet); politiske risikofaktorer (endringer av lover og reguleringer og andre myndighetstiltak som har negative effekter for investor); skatterisiko (endringer i skattemessig behandling av dine investeringer gjennom endringer i gjeldende skattelover eller fortolkningen av dem); inflasjonsrisiko (risiko for at norske kroners kjøpekraft vil reduseres); reinvesteringsrisiko (risiko for at det ikke er noen tilsvarende reinvesteringsmulighet på tidspunktet for oppgjør); osv.

6 3. Egenskaper og risikoer ved finansielle instrumenter Formålet med dette kapitlet er å gi deg et bilde, en skisse, av de sentrale egenskapene til de Finansielle instrumentene du kan investere i gjennom DEGIRO og de risikoer som er forbundet med disse investeringene. Dette kapitlet kan ikke beskrive alle egenskaper og risikoer. Informasjonen i dette kapitte er ikke spesialtilpasset din personlige situasjon, men gir generell informasjon om de aktuelle Finansielle instrumenter. Risikoer er forbundet med alle former for investering og handel. Disse risikoene er avhengig av arten av det produkt du handler eller investerer i. En investering kan være spekulativ i en større eller mindre grad. Noen ganger kan du bare tape din opprinnelige investering og noen ganger kan du tape mer enn du har investert, for eksempel hvis du investerer i terminkontrakter eller utstedte opsjoner, eller hvis du bruker Cash Margin- eller Securities Margin-tjenestene. Vanligvis vil en investering med en høyere forventet avkastning bære høyere risikoer. Hvis egenskapene til de Finansielle instrumenter du ønsker å investere i ikke er beskrevet i dette kapitlet, bør du skaffe deg selv informasjon om de investeringsrisikoer som er forbunder med disse Finansielle instrumenter. De aktuelle utstedende institusjoner gir informasjon om mange Finansielle instrumenter, for eksempel i form av EII-dokumenter, prospekter, årsregnskaper, rapporter om selskapshendelser (utbytter, kupongbetalinger, rettigheter osv.), og så videre. DEGIRO råder deg til å bruke denne informasjonen når du foretar dine investeringsbeslutninger. DEGIROs investeringstjeneste er begrenset til Execution Only. Dette innebærer at du avgjør selv, på eget initiativ, hvilke Ordrer du ønsker å plassere. DEGIRO innskrenker seg til å utføre disse Ordrene og gir ingen råd i den henseende. 3.1 Investeringsfond Å investere i et investeringsfond er en enkel måte å oppnå spredning i din investeringsportefølje. Ved hjelp av et investeringsfond, har du også muligheten til å investere (indirekte) i Finansielle instrumenter som ikke er tilgjengelige for private investorer på andre måter. Den måten fondsforvalteren setter sammen investeringsporteføljen blir beskrevet i detalj i det aktuelle prospekt. Fondsforvalteren for et investeringsfond utarbeider en portefølje innen en forhåndsfastsatt spredning over ulike investeringskategorier, så som kontantformuer, aksjer, obligasjoner, fast eiendom og handelsvarer. Investeringsfond tilbys via regulerte børser og utenfor børsene. Denne distinksjonen beskrives som børsnoterte og unoterte investeringsfond. En distinksjon kan også trekkes mellom åpne og lukkede investeringsfond. Et åpent investeringsfond har muligheten til å utstede nye aksjer når nye penger strømmer inn i investeringsfondet og trekke aksjene ut når pengene strømmer ut av fondet igjen. Verdien av et åpent investeringsfond forhandles rundt netto formuesverdi (summen av alle fondets investeringer). Et lukket investeringsfond har ikke muligheten til å utstede nye aksjer, og som følge av dette avhenger kursen av tilførsel og etterspørsel etter enheter i dette fondet i finansmarkedet. For alle investeringer, men i særdeleshet for lukkede investeringsfond, er det viktig å gjøre bruk av begrensningsordrer. Dette forhindrer en transaksjon i å bli realisert til en uforventet høy eller lav kurs Risikoer ved investeringsfond Investeringsfond kan investere i nesten hva som helst. Som følge av dette er det lite som kan sies om risikoen ved investeringsfond uten informasjon om investeringsprinsippene for det spesifikke fondet. Et investeringsfond vil kunne gjøre bruk av lånte penger, eller ikke, drive short-handel eller handle i derivater for å finansiere investeringer og/eller øke eksponeringen mot visse formueskategorier. En slik konstruksjon øker vanligvis kurssvingningene for investeringsfondet. Du vil finne denne informasjonen i prospektet. Hvis du ønsker å investere i et investeringsfond, er det derfor vesentlig at du studerer investeringsprinsippene og investeringsmålene for det aktuelle fond.

7 I enkelte tilfeller kan posisjoner i unoterte investeringsfond anskaffes gjennom forhåndstegning, hvor du må gjøre innskudd av midler på forhånd, for eksempel med forvalteren av fondet eller den part som gjennomfører klientadministreringen for investeringsfondet. Dette innebærer at ingen direkte levering av enheter eller aksjer finner sted for din betaling. Investorer som forhåndstegner seg til et unotert investeringsfond bør ha i mente at en økt kredittrisiko er forbundet med dette ettersom ingen direkte levering finner sted mot betaling. Det er en risiko for at den institusjon som har mottatt dine penger vil bli insolvent i perioden mellom forhåndstegningen og betalingen av beløpet til investeringsfondet. Det beløp som reserveres for forhåndstegning for å finansiere levering av de enheter du krever vil deretter bli inkludert i det insolvente bo til institusjonen. I så fall kan ingen aksjer i investeringsfondet leveres til investoren og investorens betalingsforpliktelse vil fortsatt kunne eksistere. Ofte vil du også finne ytterligere informasjon om et spesifikt investeringsfond i EII-dokumentet. Disse dokumentene er tilgjengelige på nettstedet til det aktuelle investeringsfondet (se også Produkter & markeder på Nettstedet om dette). EIIer gir en kort beskrivelse av det investeringsforslag investeringsinstitusjonen tilbyr investorene, i ikke-teknisk språkbruk. Alle regulerte investeringsinstitusjoner i Europa som tilbyr enheter til ikke-profesjonelle investorer må avgi EII. 3.2 Obligasjoner En obligasjon er et gjeldsinstrument utstedt av et myndighetsorgan eller et selskap. Kjøperen av en obligasjon låner utstederen et beløp for en periode som er avtalt på forhånd, ofte til en fast rentesats. Nullkupongobligasjonen danner et unntak til dette. Denne obligasjonen betaler ikke rente i løpet av sin avtaleperiode. Avkastning på obligasjoner av dette slag oppnås fra differansen mellom kjøpskursen og den senere innfrielseskursen. Det er et bredt spekter av ulike typer av obligasjoner, med store forskjeller med hensyn til risiko og avkastning. Du bør derfor være nøye når du investerer i obligasjoner og studere dokumentene som utstedes for de aktuelle obligasjoner. I tillegg til de mer konvensjonelle obligasjonene, er det spesielle former for obligasjoner med en sammensatt karakter (komplekse obligasjoner). Denne karakteren vil kunne gjelde metoder for rentebetaling, innfrielsesmetode, utstedelsesmetode og spesielle lånebetingelser. For eksempel vil avkastning på en obligasjon kunne gjøres (delvis) avhengig av gjeldende rentesatser (eksempler inkluderer overskuddsobligasjoner og renteindeksobligasjoner) eller på fortjenesten til den institusjon som utstedte obligasjonen (så som overskuddsdelingsobligasjoner og inntektsobligasjoner). I lys av de spesielle risikofaktorene for komplekse obligasjoner, kan de ikke i alminnelighet anses som verdipapirer med fast rente Risikoer ved obligasjoner En investering i obligasjoner medfører risikoer. Risikoen ved obligasjonen gjenspeiles delvis i gjeldende markedsrentesatser og utstedende institusjons kredittverdighet. Stigende markedsrentesatser vil vanligvis føre til et fall i kursen på obligasjonen, og omvendt. Med en reduksjon i kredittverdighet for utstedende institusjon, løper du en større risiko for at den vil være ute av stand til å betale renten og innløse obligasjonen. Dette resulterer også i et fall i kursen. I tilfelle av tvangsavvikling, har obligasjonsinnehavere forrang over aksjonærer for eventuelle betalinger til kreditorer. Likevel, selv med en investering i obligasjoner er det en risiko for at du vil tape hele din investering. Komplekse obligasjoner generelt tilbyr utsikter til høyere (kupong-) avkastninger enn konvensjonelle obligasjoner, men komplekse obligasjoner bærer også en høyere risiko enn konvensjonelle obligasjoner. En uinnløselig obligasjon karakteriseres som et evigvarende lån, og som følge av dette er innfrielsen av lånet usikker. Det er en risiko for at kupongrenten på en uinnløselig obligasjon vil

8 være forbigående eller strukturelt lavere enn renten på konvensjonelle obligasjoner av samme eller lignende utstedende institusjoner. For eksempel, hvis kursen på eksisterende obligasjoner faller fordi nye obligasjoner tilbyr en høyere kupongrente, vil det kurstap som dette forårsaker for en uinnløselig obligasjon være høyere enn kurstapet for en konvensjonell obligasjon, etter som med den uinnløselige obligasjonen er det ingen utsikter til at lånet vil bli innløst og dermed kan reinvesteres for en bedre avkastning. I tillegg innebærer den evigvarende arten av uinnløselige obligasjoner at varigheten vil kunne være lenger enn for konvensjonelle obligasjoner, noe som resulterer i en høyere skyldner risiko. Underordnede obligasjoner bærer en høy skyldner risiko fordi dersom den utstedende institusjon blir insolvent, vil innehaver av en underordnet obligasjon være mye dårligere stilt enn innehaveren av en konvensjonell obligasjon, som kan opptre som en konkurrerende kreditor. Som innehaver av en underordnet obligasjon, aksepterer du at ditt lån ikke vil bli tilbakebetalt før etter at alle andre kreditorer til den utstedende institusjon er blitt betalt. Obligasjoner med variabel rentesats (umiddelbart eller som starter på et senere tidspunkt), så som floating rate notes og steepeners, bærer en risiko for at kupongrenten vil være lavere enn forventet på et visst punkt, noe som ikke bare fører til lavere avkastning men også til et kurstap. 3.3 Konvertible obligasjoner Den mest vanlige konvertible obligasjon er en obligasjon som på visse betingelser (vanligvis på investorens forespørsel), kan konverteres til aksjer til konverteringssatsen i løpet av konverteringsperioden. En distinksjon gjøres mellom konvertible og omvendt konvertible obligasjoner. En konvertibel obligasjon gir retten til å bytte obligasjonen mot et forhåndsbestemt antall aksjer ved forfallstid. Med en omvendt konvertibel obligasjon har utstedende institusjon denne rettigheten og investoren har derfor en forpliktelse, hvis den utstedende institusjon utøver denne retten, til å kjøpe et forhåndsbestemt antall aksjer for en bestemt kurs Risikoer ved konvertible obligasjoner Konvertible obligasjoner har egenskaper både for obligasjoner og aksjer. Det vises derfor til de risikoer som er forbundet med begge disse Finansielle instrumenter. En omvendt konvertibel obligasjon bærer en økt risiko fordi det vil kunne kreves av investoren at han/hun kjøper aksjer, og at han/hun ikke vil være i stand til å gjøre det på det tidspunkt når han blir avkrevd forpliktelsen. 3.4 Aksjer Aksjer er deltakende interesser i aksjekapitalen til et selskap. En aksjonær erverver stemmerett i selskapet og muligens en rett til utbytte Risikoer ved aksjer Kursen for aksjen vil svinge kraftig etter som fortjenesteforventningene til selskapet blir mer usikre. Kursen avhenger hovedesaklig av makroøkonomiske utviklingstrekk, nyheter om selskapet og/eller sektoren og utbyttepolitikken. Avkastningen på aksjer vil variere kraftig fra ett selskap (eller type av selskap) til et annet. Med aksjer løper du også risikoen for å tape hele din investering. Som en regel, hvis et selskap blir insolvent vil aksjene ikke lenger ha noen verdi. 3.5 Depotkvitteringer for aksjer Depotkvitteringer for aksjer er Finansielle instrumenter som representerer de opprinnelige aksjene. Aksjene selv blir vanligvis forvaltet av et stiftelseskontor. Innehavere av depotkvitteringer for aksjer har en delvis rett til de underliggende aksjene. Ikke alle rettigheter som er tilknyttet aksjene gjelder også for depotkvitteringer for aksjer. For eksempel vil de stemmerettigheter som er knyttet til depotkvitteringer for aksjer ofte være begrenset Risikoer ved depotkvitteringer for aksjer

9 I prinsippet er de risikoer som er forbundet med depotkvitteringer for aksjer de samme som risikoene som er fobundet med ordinære aksjer. 3.6 Opsjoner En opsjon er en kontrakt hvor parten som utsteder opsjonen ( utsteder ) tildeler sin motpart (kjøper) retten til å kjøpe et underliggende verdipapir, så som en pakke med aksjer, i løpet av eller ved utgangen av en avtalt periode (kalt en kjøpsopsjon ), eller til å selge det underliggende verdipapir (kalt en salgsopsjon ) for en kurs som er bestemt på forhånd eller hvor metoden for fastsetting er avtalt på forhånd. Kjøperen betaler vanligvis utsteder en pris for denne retten. Prisen for opsjonen er ofte en brøkdel av verdien av det underliggende verdipapiret. Som følge av dette fører kurssvingninger i det underliggende verdipapir til høyere fortjenester eller tap for innehaveren av en opsjon. Dette er kjent som gearingeffekten. Opsjoner egner seg godt for investorer som aktivt overvåker sine posisjoner på daglig basis og har nok kunnskap om Derivater og om handel i underliggende verdipapir og som kan ha råd til store svingninger i kursen Kjøpte (lange) opsjoner Kjøperen av en opsjonskontrakt har en rett (ikke en plikt) til å kjøpe et visst antall av de underliggende verdipapirene i løpet av eller ved utgangen av en bestemt periode (kjøpsopsjon) eller til å selge disse (salgsopsjon) for en forhåndsavtalt pris. Kjøperen av en opsjon betaler en pris for retten som erverves Risikoer ved kjøpte opsjoner Det potensielle tapet for kjøperen av en opsjon er begrenset til den pris som betales (premien). På grunn av opsjonens opplåninggrad vil imidlertid dens verdi svinge kraftig. Risikoen for å tape din investering er høyere enn med en investering i den samme underliggende aksje. Risikoen for å tape hele investeringen øker etter som utøvelsesprisen stiger i tilfelle av en kjøpsopsjon, eller faller i tilfelle av en salgsopsjon. Etter som opsjonene har en begrenset avtaleperiode, vil sjansen for at du faktisk vil tape din investering være høyere Utstedte (korte) opsjoner Utstederen av en opsjon aksepterer en forpliktelse (ikke en rett) til å selge det underliggende verdipapir (kjøpsopsjon) eller til å kjøpe den (salgsopsjon) for den avtalte prisen. Utstederen har derfor godtatt en forpliktelse som han mottar en pris for (premien). Utstederen av opsjonen må stille sikkerhet for de forpliktelser som kan oppstå av en utstedt opsjonsposisjon (margin), i Nederland vanligvis i form av en rett til å pantsette mot kontanter og/eller verdipapirer. Sikkerheten svinger med kursen på det underliggende verdipapir og blir beregnet på daglig basis. Hvis den sikkerhet som stilles av utsteder ikke lenger anses tilstrekkelig, må utsteder stille tilleggssikkerhet, for eksempel ved å gjøre innskudd av kontanter, eller ved å stenge posisjoner Risikoer ved utstedte opsjoner Den sikkerhet som utsteder av en opsjon må ha, gir noe dekning for kurstapene, men utelukker ikke muligheten for et tap som er høyere enn verdien av sikkerheten. Utstederen av en opsjon vil kunne stå overfor (ubegrensede) tap som kan være mange ganger høyere enn den prisen som skal mottas. I tillegg til å utstede en opsjon med medfølgende sikkerhet som dekning, er det også mulig å utstede (delvis) garderte kjøpsopsjoner, for eksempel ved å utstede kjøpsopsjoner for aksjer som er til stede i porteføljen. Risikoen er da begrenset. 3.7 Futures

10 En futures er en kontrakt hvor selgeren til kjøperen selger et fastsatt beløp av det underliggende verdipapir (aksjer, indeks, obligasjoner, poteter, osv.) på forhånd' for en fastsatt kurs. MERK: i motsetning til en opsjon oppstår det med en futures forpliktelser både for selger (som må levere når tiden er inne) og kjøper (som må betale når tiden er inne). Futures gjøres opp enten på basis av levering av det underliggende verdipapir eller på basis av oppgjør i kontanter (kontantoppgjør). I tilfelle av oppgjør på basis av levering, kreves det av partene at de faktisk leverer eller tar imot levering av det underliggende verdipapir mot betaling av den fastsatte pris (verdipapirer gjennom overføring, poteter gjennom fysisk overlevering). I tilfelle av kontantoppgjør, finner oppgjør sted på basis av kursen på det underliggende verdipapir på utløpsdato. Sikkerhet må også stilles for de forpliktelser som oppstår fra en futureposisjon. Fordi ved futures inngår både kjøper og selger kontraktsforpliktelser, så begge parter må stille sikkerhet. Annerledes enn med opsjoner vil kursbevegelser i det underliggende verdipapir ikke føre til endringer i sikkerhetsbeløpet, men til daglige betalinger mellom kjøper og selger av futures. I motsetning til en opsjon, vil derfor en future ikke bygge opp noen verdi. Dette sammensatte produktet egner seg for investorer som aktivt overvåker sine posisjoner på daglig basis og som har nok kunnskap om Derivater og handel i underliggende verdipapir og som kan ha råd til kraftige svingninger i kursen Risikoer ved futures Ved inngåelse av en future er det bare et lite beløp av sikkerheten som må stilles i forhold til det underliggende verdipapir som futurer forholder seg til. Begrensede kurssvingninger kan imidlertid føre til store tap (eller gevinster), gjennom opplåningseffekten. Den sikkerhet som en investor i futures må ha gir noen dekning for kurstapene men utelukker ikke muligheten for et tap som er større enn sikkerhetsbeløpet. Tapet på en futures kan være vesentlig. Som en investor i futures bør du omhyggelig overveie om dette komplekse produkt er egnet for deg, delvis i lys av din kunnskap og erfaring, din finansielle stilling og formålet med investeringen. 3.8 CFDs (Contracts for Difference) En finansiell CFD er et Derivat som gir deg retten til oppgjør av kursdifferanser og inntekter. Med investering i en CFD blir det underliggende verdipapir ikke kjøpt og holdt for deg, men du mottar (med en lang posisjon) eller betaler (i tilfelle av en kort posisjon) differansen i kurs og et beløp tilsvarende den utdelte inntekt (utbyttet) på det underliggende verdipapir, betalt i kontanter, mellom det tidspunkt CFD åpnes og det tidspunktet den stenges. Derfor finner det ikke sted noen levering av det underliggende verdipapir. Dette innebærer, for eksempel, at du ikke kan kreve noen stemmerett. Gjennom en CFD bygges det opp en økonomisk eksponering i det underliggende verdipapir for et finansielt instrument. Aksjebaserte CFDs har ingen utløpsdato. Som følge av dette står det deg fritt å stenge din posisjon når som helst du måtte ønske. Kostnadene med å holde CFDs beløper seg til renten for en dag. DEGIRO har alltid rett til å avbryte utstedelsen av enkelte CFD, eller si dem opp. Etter som kursen kan bevege seg opp eller ned, løper du en risiko både når du kjøper en CFD (lang) og når du utsteder en (kort). Du må stille sikkerhet for denne risikoen. Etter som verdien av den sikkerheten du må stille er begrenset i forhold til verdien av det underliggende verdipapiret, investerer du med opplåningsgrad. Ved DEGIRO kan du handle via en CFD i et svært bredt spekter av markeder og produkter, så som aksjer, valutaer, indekser, handelsvarer og andre finansielle produkter. Handletidene for CFD er normalt de samme som børsens handletider for de aktuelle underliggende verdipapirene. Men CFDer på noen produkter kan også bli handlet før og etter børsens handletider Kostnader med CFDs (Contracts for Difference)

11 En lang posisjon i en CFD kan anses som et imaginært kjøp av det underliggende verdipapiret. Når du måtte ha betalt kjøpesummen for det underliggende verdipapiret ved et faktisk kjøp, vil du med en lang posisjon i CFD bli belastet finanseringskostnadene. Finansieringskostnader skal bare betales for posisjoner over natten (dvs. posisjoner som beholdes i mer enn én dag). Ved kontraktsinngåelse for en lang posisjon i CFD, betaler du transaksjonskostnader i tillegg til finansieringskostnader. Beløpet i finansieringskostnader og transaksjonskostnader vises i Liste over Gebyrer. En kort posisjon i CFDs kan anses som et imaginært salg av det underliggende verdipapir, uten at du besitter det underliggende verdipapiret. Når du ville mottatt kjøpesummen ved et faktisk salg, vil du med en kort posisjon i en CFD motta et beløp i renter relatert til salgssummen. Transaksjonskostnader og lånekostnader (tross alt vil du måtte låne det underliggende verdipapiret hvis du ikke besitter det når du selger det) vil bli belastet din konto. Med CFDs vil ofte skjulte kostnader også være til stede i en stor kjøp-selg-spredning, hvor differansen mellom prisforlangende og salgspris for CFD overskrider spredningen i det underliggende verdipapir på børsen. DEGIROs mål er å holde spredningen i CFD likt med spredningen i underliggende verdipapir minst 98% av tiden. I noen tilfeller kan risikovektinger også tildeles for holdeposisjoner i CFDs. Per i dag er dette ikke praktisert hos DEGIRO Risikoer ved CFDs Ved inngåelse av CFD trenger du bare stille sikkerhet for en liten del av verdien av det underliggende verdipapiret. Du kan derfor investere med opplåning. Som følge av dette kan begrensede kurssvingninger føre til store tap (eller gevinster). Den sikkerhet du må stille gir noe dekning for kurstapene, men utelukker ikke muligheten for et tap som er større enn sikkerhetsbeløpet. Tapet på en CFD kan være betydelig. Som en investor i CFDs bør du omhyggelig overveie om dette komplekse produktet egner seg for deg, delvis i lys av din kunnskap og erfaring, din finansielle stilling og formålet med investeringen. Dette sammensatte produktet egner seg for for investorer som aktivt overvåker sine posisjoner på daglig basis og har nok kunnskap om Derivater og om handel i underliggende verdipapir og som kan ha råd til store svingninger i kursen. 3.9 Kjøpsretter En kjøpsrett har lignende egenskaper som en opsjonskontrakt, og hovedforskjellen er at en kjøpsrett ikke kontraheres på børsen med en ukjent motpart, men kontrakten inngås alltid med det selskap eller den (offentlige) institusjon som har fastsatt betingelsene for kjøpsretten. Det er ikke mulig å drive short-handel i kjøpsrettposisjoner Risikoer ved kjøpsretter De risikoer som er forbundet med en kjøpsrett er tilsvarende de risikoer som fobindes med å kjøpe kjøpsopsjoner. En ekstra risiko ved en kjøpsrett er at verdien av kjøpsretten avhenger av hvor velstående den utstedende institusjon er Trackers Trackers er investeringsprodukter som forsøker å følge et bestemt underliggende verdipapir eller indeks så tett som mulig. En tracker hvor det underliggende verdipapir faktisk er til stede (kjent som en fysisk tracker' eller kontantbasert tracker' i markedet) kan anses som et investeringsfond hvor aksjene i en indeks er inkludert i samme proporsjon som i indeksen selv. En tracker med en syntetisk struktur kan anses som et investeringsfond som etterligner en bestemt indeks med derivater. Investorenes innskudd blir for eksempel investert i obligasjoner, og kontrakter om

12 derivater (swaps) blir inngått med en eller flere motparter, hvor, mot betaling av et fastsatt gebyr, disse motpartene betaler et gebyr relatert til bevegelsene i det aktuelle underliggende verdipapir eller indeks. Trackers kombinerer fordelene ved aksjer med fordelene av et investeringsfond, fordi de tilbyr spredning av et investeringsfond men i motsetning til investeringsfond (og i likhet med aksjer) kan de handles gjennom dagen Risiko ved trackers Gjennom muligheten for en bred spredning med en begrenset investering, kan en tracker redusere risikoen for investoren hvis de følger en indeks og ikke et enkeltstående underliggende verdipapir. En risiko som kan eksistere med trackers er utlån av Finansielle instrumenter. Fondsforvaltere kan låne ut Finansielle instrumenter som de har i trackers til tredjeparter. Inntektene (fra utlån) som motregnes mot dette blir ofte delt mellom fondsforvalter og investor, men investoren bærer den tilknyttede risikoen fullt ut. Som regel vil denne risikoen bli begrenset gjennom et sikkerhetskrav, men dette eliminerer ikke risikoen for en reduksjon i verdien av trackers. Med syntetiske trackers er det en motpartrisiko. På det tidspunkt en part som gjennom swapkonstruksjonen har påtatt seg å levere ytelse av det underliggende verdipapir eller indeks som skal følges, viser seg å være insolvent, kan verdien av en tracker falle kraftig. Denne risikoen kan begrenses av den sikkerheten som eventuelt vil kunne kreves som del av swap-konstruksjonen. Ulempen med en tracker med syntetisk struktur er at i tillegg til kursrisikoen for det underliggende verdipapiret er det dermed også en motpartrisiko på motparten(e) for derivatene. De ovennevnte risikoer gjelder også ofte for investeringsfond, siden de i mange tilfeller har muligheten til å arbeide med syntetiske konstruksjoner og/eller med utlån av Finansielle instrumenter Strukturerte produkter Strukturerte produkter er verdipapirer utstedt av banker, med en særskilt fastsatt avtaleperiode. Innfrielse av hovedstolen ved forfallstid og foreløpige betalinger er avhengig av den utstedende bankens soliditet og eksterne faktorer så som kursen på en indeks eller aksje. Disse produktene blir handlet på børsen. Et prospekt vil alltid være tilgjengelig Risikoer ved strukturerte produkter Risikoen blir bestemt av kontraktspesifikasjonene. I mange tilfeller er hovedstolen kausjonert for. I så fall er risikoen (primært) begrenset til risikoen for den utstedende institusjonens insolvens. Strukturerte produkter er tilgjengelig i mange typer og hver av dem har sine egne betingelser, risikoer og egenskaper. I alle tilfeller er det tilrådelig å lese prospektet Alternative investeringer Alternative investeringer er et vanlig navn for investeringer i utradisjonelle investeringskategorier. Eksempler på alternative investeringer omfatter unoterte aksjer, investeringer i oppstartfirmaer eller høyrisikoselskaper, handelsvarer, derivater, fast eiendom, forringede tilgodehavender og offentlige/private investeringer. Det er mulig å investere direkte i alternative investeringer, for eksempel gjennom ventureselskaper, hedgefond, eiendomsfond og fond og trackers som kan brukes for å foreta investeringer i f.eks. handelsvarer Risikoer ved alternative investeringer

13 Risikoene forbundet med alternative investeringer er like forskjelligartet som kategorien er rik på investeringstyper. Før du investerer i en alternativ investeringskilde, bør du alltid nøye undersøke egenskapene til det aktuelle produktet. Ofte vil et prospekt være tilgjengelig. Risikoer og restriksjoner som kan forbindes med alternative investeringer er en høy minimumsinvestering, begrensede utgangsmuligheter (f.eks. bare en gang i måneden eller kvartalet og noen ganger endog kun etter noen år), relativt høye inngangs- og forvaltningskostnader (inkludert et prestasjonsgebyr), liten eller ingen omsettelighet, lite åpenhet og intet overoppsyn fra tilsynsmyndigheter. Med alternative investeringer vil din avkastning vanligvis være usikker og som regel risikerer du å tape hele din investering. Ofte blir det satset på alternative investeringer på grunn av begrenset vekselvirkning med kursbevegelser på børsen og på denne måten oppnås en bedre spredning i investeringsporteføljen. Som følge av dette kan det å inkludere alternative investeringer i en portefølje som består av aksjer og obligasjoner være med på å redusere risikoen for hele porteføljen Andre derivater med belåning I tillegg til opsjoner og futures er det andre Derivater med belåning. Belånte instrumenter er spekulative investeringsprodukter som gir investoren begrenset eller ingen beskyttelse. En liten prosentvis bevegelse i et underliggende verdipapir vil skape en høyere prosentvis endring i verdien av instrumentet. Med andre ord, kursen på disse produktene kan stige raskt, men kan falle igjen like raskt. Ved å kjøpe disse instrumentene, er det mulig å spekulere både i en økning og et fall i kursen på det underliggende verdipapiret. Eksempler på belåning produkter inkluderer Sprinters, Turboer og Speeders. De avviker fra opsjoner på den måten at ingen tidspremie (tid og forventet verdi) må betales. Videre kan det ikke oppstå noen ubegrensede tap, som med futures og utstedte opsjoner. Til slutt er det en forskjell i den renten som betales. Kjøperen betaler ikke det fulle beløp for det underliggende verdipapir, men bare en del. Den andre delen finansieres av den utstedende institusjonen. Kjøperen betaler rente på denne delen Risikoer med andre derivater med belåning Risikoene som forbindes med kjøp av slike produkter ligner risikoene med å kjøpe opsjoner. Gjennom belåningen vil en investering i disse Finansielle instrumentene bære en høyere risiko enn en direkte investering i det underliggende verdipapiret. Kursene for derivater hvor det underliggende verdipapiret ikke er notert i NOK vil også kunne påvirkes av bevegelser i vekslingskursen. For noen andre Derivater kan risikoen begrenses med en utselging. Gjennom utselgingen vil derivatet automatisk avsluttes hvis kursen på det underliggende verdipapiret når utselgingsnivået Avkastningssertifikater Avkastningssertifikater er et alternativ til en direkte investering i aksjer. Dette tilbyr investorer muligheten til å oppnå attraktive avkastninger, selv når kursen på det underliggende verdipapiret stagnerer eller er svakt fallende. Ved utløpsdato avhenger betalingen av sluttkursen for det underliggende verdipapiret. Avkastningssertifikater betaler ikke utbytter. Avkastningssertifikater har tre viktige egenskaper: 1 Et Avkastningssertifikat er et strukturert produkt utstedt av en utstedende institusjon, basert på et bestemt underliggende verdipapir (valg av ulike aksjer, indekser osv.); 2 Et Avkastningssertifikat har en fast avkastning; dette er også den maksimale avkastningen for Avkastningssertifikatet; 3 Hvis det underliggende verdipapiret faller under den avtalte avkastningsgrensen, utbetales bare sluttkursen Risikoer ved Avkastningssertifikater

14 På samme måte som aksjer er Avkastningssertifikater investeringsprodukter med ingen kapitalbeskyttelse. De utsetter investoren for en risiko om fullstendig eller delvis tap av den investerte kapital. Det oppadgående potensialet er imidlertid begrenset. Den faste avkastningen danner et innfrielsesmaksimum ved forfallstid, selv om det underliggende verdipapiret oppnår en høyere sluttkurs enn avkastningen (tap av inntekter sammenlignet med en direkte investering i det underliggende verdipapiret). Ved forfallsdato mottar investoren sluttkursen for det underliggende verdipapiret, med den avtalte faste avkastningen som gjeldende maksimum. Det kan derfor være et tap av kapital hvis kursen på det underliggende verdipapiret avslutter lavere, eller har en lavere kurs i mellomtiden enn kjøpsprisen på sertifikatet. Investorer i Avkastningssertifikater løper også en kredittrisiko på den utstedende institusjon og på garantien overfor den utstedende institusjon. For mer informasjon, se prospektet. Du kan se prospektet på nettsiden til utstedende institusjon.