Hva er universell utforming innen IKT? Skrevet av: Morten Tollefsen Sist oppdatert:

Transkript

1 Hva er universell utforming innen IKT? Skrevet av: Morten Tollefsen Sist oppdatert: Bakgrunn Våren 2007 lyste Norges Forskningsråd ut midler til en helt ny prosjekttype i norsk sammenheng: etablering av ressursnettverk. MediaLt fikk støtte til et nettverk knyttet til "universell utforming innen IKT". 17 forskjellige nasjonale fagmiljøer deltar i ressursnettverket, samt et internasjonalt miljø (Universitetet i Linz). Siden fagområdet universell utforming og IKT er nytt, er det viktig for nettverket å komme fram til en felles forståelse av hva universelt utformede IKT-løsninger vil si i praksis. Dette notatet er et første forsøk som et innspill til prosjektgruppa. Noen lesere kan muligens ha nytte av litt bakgrunnsstoff: Derfor har jeg tatt med en kort innledning og noen pekere til mer informasjon. Referansene i dette notatet finnes tilgjengelige på web, så det skal være enkelt å lese mer for de som ønsker det. Jeg har forsøkt å skrive notatet relativt enkelt, dvs. hverken veldig akademisk eller veldig teknisk. Innledning Universell utforming har blitt et vanlig begrep. Når jeg første gang hørte "barrierfree/accessible/universal design", er jeg usikker på, men det var sannsynligvis tidlig på tallet. Ordene skal beskrive noe i retning av "mest mulig for flest mulig", såpass skjønner jeg, men ellers er innholdet i dette begrepet relativt vagt. Er det f.eks. mulig å si at en eneste nettside eller et eneste PC-program er universelt utformet? Selvsagt er svaret nei! Likevel er begrepet viktig. Kanskje enda viktigere for å beskrive prosesser enn som betegnelse på ferdige produkter og tjenester. Det som helt sikkert er et viktig mål er universell utvikling, dvs. at all utvikling skal ta høyde for at mennesker har ulike forutsetninger og behov. Universell utforming kan brukes innen all utvikling. I denne artikkelen har jeg forsøkt å begrense meg til viktige temaer og problemstillinger innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). IKT er muligens ikke så forskjellig fra design av bygninger, egentlig? Hovedforskjellen ligger kanskje i at kunnskapen om utforming av fysiske miljøer er større. For lesere som vil ha en bredere introduksjon til temaet anbefaler jeg SHDIRs hefte "Universell utforming over alt!" [2]. I tillegg til en samling artikler inneholder heftet mange referanser. Produktutvikling tar utgangspunkt i en målgruppe. For meg er det naturlig at en definisjon av universell utforming gjør det samme. Alle produkter skal ikke nødvendigvis være like hensiktsmessige for alle mennesker, men universell utforming skal brukes som prinsipp for å oppnå tilgjengelighet for hele målgruppen. Den tradisjonelle definisjonen Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Dette er en oversettelse fra The Center for Universal Design ( "Universal design is the design of

2 products and environments to be usable by all people, to the greatest extent possible, without the need for adaptation or specialized design." (Ron Mace). Arbeidet som er gjort ved The Center for Universal Design ved North Carolina State University [1] regnes som utgangspunktet for begrepet "universell utforming". En tverrfaglig gruppe har satt opp 7 hovedprinsipper (jfr. [2] for definisjoner og retningslinjer): 1. Like muligheter for bruk 2. Fleksibel i bruk 3. Enkel og intuitiv i bruk 4. Forståelig informasjon 5. Toleranse for feil 6. Lav fysisk anstrengelse 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk Når jeg til slutt i notatet forsøker meg på en definisjon av begrepet (inkl. prinsipper), tar jeg naturligvis utgangspunkt i den klassiske definisjonen. Universell utforming brukes synonymt med blant annet: tilgjengelighet for alle design for alle planlegging for alle universell design inkluderende design På engelsk brukes blant annet: Universal design Design for all Design for a Broader Average Inclusive design Universal Usability Teknologi er døråpner Mange funksjonshemmede har fått nye muligheter som følge av ulike typer teknologi: standardteknologi standardteknologi med ulike tillegg spesialutviklede hjelpemidler Nedenfor møter du tre personer jeg kjenner. En av dem er meg selv. De andre har fått nye navn, siden jeg ikke har spurt om å få skrive om dem. Når disse historiene er tatt med, er det som en slags bakgrunn for den definisjonen jeg prøver meg på til slutt i artikkelen. Jeg mener at en hensiktsmessig definisjon av universell utforming innen IKT må tillate spesielle grensesnitt mot generelle produkter og tjenester. På den annen side må det være rom for utvikling av helt spesialiserte IKT produkter. Standardteknologi Elin er snart 60 år gammel. De fleste trodde hun var dum som barn, og det har nok preget henne hele livet. Fortsatt er nok ikke Elin utstyrt med like mye selvtillit som det hun burde ha, men det går bedre og bedre med henne. Hun er nemlig langt fra dum. Hun er et menneske med mange ressurser, og Elin har etter hvert skjønt at dette er verdifulle ressurser som hun kan dele med andre. I godt voksen alder fikk hun diagnosen dysleksi. Hun sliter veldig med lesingen, og skriving er nesten umulig. I moderne tekstbehandlere finnes det stavekontroll, synonymordbok, hjelp med grammatikk osv. Dette gjør det enklere for mennesker som er dårlige til å skrive, f.eks. Elin. Siden Elin hele livet har slitt med lesing og skriving, trodde hun ikke PC og tekstbehandling var aktuelt for henne. Norges dysleksiforbund har imidlertid arrangert kurs, og mange har nok skjønt at

3 standardteknologi som brukes av alle også kan redusere konsekvensen av et lese/skriveproblem. Nå skriver Elin bok! Hun kommer nok til å be om litt hjelp med finishen, men det er en enorm personlig seier for henne bare å ha gått i gang med dette prosjektet! Standardteknologi med ulike tillegg Morten er en blind mann på 40. Etter noen år i en spesialklasse for synshemmede gikk han over i en vanlig klasse. Morten fullførte videregående, tok cand. scient grad i informatikk og har jobbet fra studiet var avsluttet. Hjelpemidler har vært viktige for å gjennomføre både grunnskole, videregående og høyere utdanning. Først var det lese-tv, etter hvert skjermforstørrer for PC og da "det ble svart" leselist og syntetisk tale. Mens Morten sitter og skriver, kommer det inn en melding på mobiltelefonen. Det er en standard Nokia N70. Morten trykker på Vis-tasten. Meldingen leses opp. På mobilen er det lagt inn en skjermleser som i prinsippet kan lese opp alt som står i displayet. Skjermleseren gjør altså at standardteknologi også kan brukes av en som ikke ser. Spesialutviklede hjelpemidler Kari ble utsatt for en ulykke da hun var 8 år gammel. Begge hendene og begge beina måtte amputeres. Kari bodde i litt "grisgrente strøk", og først fikk hun veldig gammeldagse proteser. Riktignok kunne jenta gå, men fort gikk det ikke og behagelig var det absolutt ikke. Så vidt jeg husker brukte hun ikke håndproteser. Ved en tilfeldighet møtte hun en protese-ekspert. I tillegg til at beina ble byttet ut med moderne og lette proteser fikk Kari nye hender. Hendene var utstyrt med mikroprosessorer, og for henne veldig mye bedre. Med andre ord et helt spesialutviklet hjelpemiddel for Kari. Teknologi er kroken på døra I forrige avsnitt eksemplifiserte jeg at teknologi er viktig for funksjonshemmede, både for å gjøre det alle andre gjør og for å kompensere for en funksjonshemning. Det er imidlertid heller ikke vanskelig å finne eksempler på at lite tilgjengelig teknologi reduserer menneskers mulighet til samfunnsdeltakelse, og nettopp derfor er universell utforming nødvendig, viktig og riktig. Jeg tar igjen tre eksempler på noen jeg kjenner. Takker for seg Han er ikke en racer med PCen sin, Ragnar. Men han behersker både leselist, syntetisk tale og skjermleser ganske bra. Epost, tekstbehandler og regneark går fint, til og med temmelig komplekse dokumentmaler. For noen år siden ble rutinene på arbeidsplassen endret. Ragnar måtte ta i bruk et saksbehandlerverktøy som er veldig lite tilgjengelig. Etter mye frustrasjon endte det med sykemelding og etter hvert delvis uføretrygd. Ragnar er faglig sterk, men det hjelper lite når han ikke klarer å bruke saksbehandlingsverktøyet der alt skal registreres. Etter veldig mye slit har han faktisk lært å bruke verktøyet sånn noenlunde, men dette er så krevende at det ligger ann til at Ragnar "takker for seg". Sander er mest for seg selv Sander ble blind etter et kirurgisk inngrep rett før han skulle begynne på skolen. Det er en tøff gutt, og selv om kroppen ikke alltid er i toppslag står han på mer enn nesten alle andre jeg kjenner. Han er flink til det meste og behersker teknologi like bra som andre ungdommer. Sander er mest aleine etter skoletid. Han bruker PCen til online kommunikasjon, særlig Skype og Messenger. Men hovedinteressen til klassekammeratene er online spill (World of warcraft). Det kan ikke Sander spille, og faktisk er det nesten ingen spennende spill han kan bruke - "for det funker ikke med leselist".

4 En dere alt vet litt om Kari (som det står om over) får til mange ting hun ikke kunne klart uten teknologi. Men det er teknologi som byr på store utfordringer for ei jente med veldig redusert finmotorikk: bærbar MP3 spiller, mobil, små fjernkontroller, bare for å nevne noe. Ta høyde for det spesielle eller kun fokusere på det generelle? I definisjonen av universell utforming er det tatt et forbehold: "... i så stor utstrekning som mulig...". Dette forbeholdet er helt nødvendig for at definisjonen skal kunne brukes. Ulempen med et slikt forbehold er at det ikke finnes spesifikke grenser for hva som er mulig. Viktige faktorer for hva som er realiserbart inkluderer økonomi, kompleksitet, tid, fysiske mål mm. Prinsippet om universell utforming må kunne fravikes. Det har for eksempel lite for seg å lage datastyrte håndproteser for mennesker som har to hender som fungerer fint. Dvs. at utvikling må kunne rettes mot brukere med helt spesifikke forutsetninger (mangler en hånd, kan spille piano, kan programmere ASP,...). Det jeg mener er at ikke alt trenger å kunne brukes av alle. Men alle skal kunne bruke produkter og tjenester som det er naturlig at de bruker. For meg er det derfor naturlig at universell utforming knyttes opp mot målgruppen til produkter og tjenester. Det vil være lite hensiktsmessig å inkludere teknologi for smale kundegrupper i alle produkter. Leselister er nyttige for blinde, men det er mange grunner til at f.eks. alle bærbare datamaskiner ikke bør utstyres med leselist. To av grunnene er at det er fordyrene og at PCene blir større og tyngre. PCer skal naturligvis tilpasses ulike forutsetninger og behov. Dette gjøres ved at teknologien tar høyde for alternativ presentasjon og kommunikasjon med brukeren. Altså trengs spesielle løsninger for at flere skal kunne bruke det generelle. Når dette er sagt, er siste del av definisjonen naturligvis noe av bærebjelken i hele begrepet, så den skal ikke sages over, men evt. modifiseres litt: "uten behov for tilpassing og en spesiell utforming". I en hensiktsmessig definisjon av universell utforming innen IKT bør det altså tas høyde for at standardteknologi kan kombineres med spesielle løsninger. Dette er, i alle fall når vi trekker dette litt langt, også praksis i fagfelt der universell utforming har kommet lengre enn innen IKT. Bygninger skal f.eks. være utformet med god tilgjengelighet for rullestol. Men ingen krever at bevegelseshemmede skal kunne bruke bygningen uten rullestol. Politiske festtaler eller noe mye mer? Det er positivt at universell utforming og tilgjengelighet for alle er en del av den politiske agendaen. Jeg tror dette vil bety økt fokus og bedre kompetanse i utviklingsmiljøer innen en rekke fagfelt. Tendensen til at begrepet trekkes frem i politiske festtaler uten at veldig mye mer konkret skjer er etter min mening uansett relativt tydelig. Jeg har sett nokså mange kravspesifikasjoner f.eks. på utvikling av nye nettsteder. Ofte står det at nettstedet skal være tilgjengelig (evt. at det skal følge W3C WCAG). Egentlig er dette et bevis på at det mangler mye kompetanse hos miljøene som bestiller web-systemet. De har klare definisjoner av utseende, funksjonalitet, informasjonsmengde osv. Men når det kommer til brukere "med spesielle behov", tror de at et sett med retningslinjer aleine gir garanti om god tilgjengelighet. Oppdragsgiver ønsker ofte å bruke den nyeste teknologien, men et sett med snart 10 år gamle, og nokså spesifikke retningslinjer knyttet mot den teknologien som da var utbredt skal garantere "tilgjengeligheten for alle". Det finnes validatorer for WCAG 1.0. Og validatoren gir langt på vei automatisk svar på om en side følger retningslinjene eller ikke. Tilsvarende finnes det validatorer for HTML, men selv om siden ikke har noen feil kan strukturen være dårlig. Det finnes validatorer for stilark også, men selv om et stilsett ikke inneholder feil trenger ikke nettsidene å se fine ut. Slik er det naturligvis også med tilgjengelighet: En maskin vil ikke kunne gi gode svar på hvor tilgjengelig en nettside er. Det vil kanskje ikke all verdens standarder heller? Jeg tror faktisk at det aller viktigste satsningsområdet er å få til seriøs kommunikasjon mellom utviklere/bestillere og brukere med ulike forutsetninger og behov. Sluttbruker er alt viktig i seriøse prosjekter, så en

5 viktig oppgave blir å få inn kunnskap om at mennesker er forskjellige, og at dette må det tas høyde for på en profesjonell måte. Det har begrenset verdi å kreve at produkter, tjenester og miljø er "universelt utformet" så lenge dette ikke er etterprøvbart. Men framskritt handler også om kompetanse og holdninger. Dette fikk jeg nylig erfare. SHDIR lanserte et kampanjenettsted om universell utforming. MediaLT ble engasjert for å gjøre brukertester mm. På et møte med prosjektledelsen forklarte jeg flere ting som reduserte tilgjengeligheten til nettstedet. Da sier en av oppdragsgiverne: ".. men dette nettstedet henvender seg ikke primært til funksjonshemmede". Jeg datt ikke av stolen, men synes jeg hadde rett til å be ham skjerpe seg. Forslag til en definisjon av universell utforming innen IKT Som nevnt over synes jeg en definisjon av universell utforming bør ta utgangspunkt i den naturlige målgruppen for et produkt eller en tjeneste. Her vil nok noen forenkle utviklingsprossessen ved å gjøre målgruppen smal, men dette er naturligvis ikke hensikten med å ta utgangspunkt i målgrupper. Tvert i mot skal målgruppene, og dette bør alle være tjent med, til en hver tid gjøres så bred som mulig. Universell utforming innen IKT betyr at produkter og tjenester skal utvikles på en slik måte at alle mennesker det er naturlig å tenke seg som målgruppe skal kunne bruke teknologien på en hensiktsmessig måte. Denne definisjonen erstatter "i så stor utstrekning som mulig" med "det er naturlig å tenke seg som målgruppe". Dette tillater utvikling for spesielle behov, men er en strengere definisjon på den måten at dersom mennesker må kunne regnes som målgruppe skal produkter og tjenester være tilgjengelige. Med de mulighetene som ligger i ny teknologi er dette realiserbart. Den siste delen av definisjonen "uten behov for tilpassing og en spesiell utforming" er byttet ut med "på en hensiktsmessig måte". Etter min mening er dette en nødvendig "vridning". Eksempelvis kan nettsider brukes av døvblinde hvis de er designet "riktig", men dette krever en leselist. Likevel bør det tas høyde for at mennesker med spesielle behov ikke skal måtte avfeies med spesielle løsninger i en hver sammenheng. Dette bør være unntakene, ikke hovedregelen. "På en hensiktsmessig måte" betyr f.eks. ikke at en blind skal dra opp PCen, vente på at operativsystemet lastes inn, plugge til høretelefoner i PCen og ha med USB-kabel for å koble til mini-banken. Dette er rett og slett ikke hensiktsmessig. Mini-banker må ha innebygget tale, og helst bør det finnes en løsning der synshemmede heller ikke må ha med egen hørepropp for å få ut kontanter. Selv om dette er på plass er ikke mini-banken tilgjengelig for alle, tale er eksempelvis ikke brukbar feedback for døvblinde. Skal man skryte av en universell mini-bank må det altså lages et hensiktsmessig brukergrensesnitt, for døvblinde er en naturlig del av målgruppen til en bank. En liknende definisjon som jeg foreslår over finner vi hos Vanderheiden: "Med universell brukervennlighet menes å ha fokus på å designe produkter slik at de er lette å bruke for en størst mulig variasjon av mennesker i et størst mulig spenn av brukssituasjoner, innenfor det kommersielt mulige" Problemet med denne definisjonen er etter min mening at det blir dobbelt opp med "størs mulig". En definisjon innen IKT bør også ta med tjenester (men muligens kan dette inngå som produkter, jeg vet rett og slett ikke hva som er vanlig). "lette å bruke" er også en udefinert del av denne definisjonen. For det første skal en del produkter ikke nødvendigvis være lette å bruke (f.eks. er nettopp det at noen dataspill er vanskelige å bruke noe av suksess-faktoren), og for det andre kan det som er "enkelt" for den ene være "vanskelig" for den andre. Enkelt har blant annet med opplæring å gjøre. Ingen synes vel f.eks. at det var veldig enkelt å kjøre bil på trafikerte veier første gang? Likevel er biler utstyrt med nokså forståelige brukergrensesnitt: kan du kjøre en bil er det vanligvis greit og sette seg inn og kjøre en annen bil.

6 Nedenfor diskuterer jeg hvert av de 7 prinsippene med forslag til definisjon og tilhørende retningslinjer. Jeg har brukt oversettelsen til norsk som finnes i [2]. 1. Like muligheter for bruk Den originale definisjonen er "Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter". Dette vil vel nesten alltid være tilfelle? I alle fall føles definisjonen noe "spinkel". Jeg foreslår en definisjon som ligger noe nærmere det nye forslaget til definisjonen av "universell utforming": for på mange måter er jo nettopp "like muligheter for bruk" selve kjernen. Like er likevel et litt "komplisert" ord i denne sammenheng. Ofte vil nettopp valgfriheten til å gjøre ting på forskjellig måte være det som gjør produkter og tjenester tilgjengelige for flest mulig. Det som imidlertid menes her er at mennesker med ulike forutsetninger skal ha de samme mulighetene (jfr. 2 Fleksibel i bruk). Jeg har gjort noen små språklige endringer i retningslinjene, men ikke bevisst endret innholdet. Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for alle personer som naturlig tilhører målgruppa for et produkt eller en tjeneste. 1a. Gi alle brukergrupper samme muligheter til bruk, alltid like løsninger når det er mulig, likeverdige hvis like ikke er mulig. 1b. Unngå segregering og stigmatisering av brukere. 1c. Muligheter for privatliv, sikkerhet og trygghet skal ivaretas for alle. 1d. Gjøre utformingen tiltalende for alle brukere. 2. Fleksibel i bruk Her synes jeg den originale definisjonen med tilhørende retningslinjer fungerer bra også for IKT. Det som imidlertid svært ofte kan være et problem er manglende standarder og/eller at eksisterende standarder ikke benyttes. Dette har jeg lagt til som retningslinje 2e. Likevel er det slik at noen ganger kan standarder (spesielt de facto) brytes, f.eks. for å oppnå bedre tilgjengelighet. For å gjøre det enda tydeligere at "fleksibiliteten" gjelder hele brukergrensesnittet (input og output), har jeg også gjort en liten justering på 2a. Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter. 2a. Muliggjøre ulike valg av metoder for input og output. 2b. Skal tjene både høyre- og venstrehåndsbruk. 2c. Lette brukerens nøyaktighet og presisjon. 2d. Muliggjøre ferdigheter som samsvarer med brukerens tempo. 2e. Benytt standarder når disse er tilgjengelige dersom det ikke er svært gode grunner til å la være.

7 3. Enkel og intuitiv i bruk Den originale definisjonen er slik: "Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå". "Lett" er rett og slett ikke helt dekkende synes jeg. Teknologi brukes til svært komplekse ting, og alt kan sannsynligvis ikke utformes lett når man skal se bort fra: erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. Retningslinjene er imidlertid fine også for IKT, og samsvarer med god praksis for menneske-maskin interaksjon. Utformingen skal være forståelig for alle som naturlig hører til målgruppa for et produkt eller en tjeneste og det må tas høyde for at mennesker har ulik erfaring, kunnskap, språkferdigheter, konsentrasjonsnivå osv. 3a. Eliminere unødvendig kompleksitet. 3b. Være i overensstemmelse med brukerens forventninger og intuisjon. 3c. Tjene et vidt spekter av lese-, skrive- og språkferdigheter. 3d. Arrangere informasjonen konsist i forhold til viktighet. 3e. Muliggjøre effektive og raske tilbakemeldinger i løpet av og etter at oppgaven er utført. 4. Forståelig informasjon "Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter" - er den originale definisjonen. Mye teknologi brukes i omgivelser som er svært varierende, f.eks. mobiltelefoner som brukes på et stille kontor og midt i byens ståk og larm. Skal noen klare å designe produkter og tjenester som fullt ut tar høyde for kombinasjonen av omgivelsesendringer og sansetap, kan utfordringene derfor bli betydelige! I bytrafikken er det eksempelvis ikke "effektivt" å bruke en skjermleser for mobiltelefon. Likevel antar jeg at de færreste blinde ønsker en svær mobiltelefon med innebygget leselist. Jeg kunne trekke frem mange liknende eksempler. Dette er grunnen til at jeg har justert litt på definisjonen. Retningslinjene for dette prinsippet er ikke endret. Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon på en effektiv måte i typiske omgivelser og med maksimal utnyttelse av brukerens sensoriske forutsetninger. 4a. Bruke forskjellige måter (bilde, verbal, taktil) for en bred presentasjon av essensiell informasjon. 4b. Muliggjøre adekvate kontraster mellom essensiell informasjon og deres omgivelser. 4c. Maksimere "lesbarheten" av essensiell informasjon. 4d. Muliggjøre kompatibilitet med forskjellige typer teknikker og innretninger, til bruk for mennesker med sensoriske begrensninger.

8 5. Toleranse for feil "Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimaliserer utilsiktede handlinger" - er den originale definisjonen. Innholdet er bra, og det har jeg ikke bevisst endret på, men jeg har skrevet om definisjonen litt. Retningslinjene for dette prinsippet er ikke endret. Utformingen skal minimalisere risikoen for skader og utilsiktede handlinger. 5a. Arrangere elementene på en slik måte at en minimaliserer farer og feil; mest brukte elementer, mest tilgjengelige; farlige elementer elimineres, isoleres eller skjermes. 5b. Sørge for advarsel om farer og feil. 5c. Sørge for anordninger for feilsikkerhet. 5d. Ikke oppmuntre til utilsiktede handlinger på områder som krever årvåkenhet. 6. Lav fysisk anstrengelse Dette prinsippet med tilhørende retningslinjer har jeg valgt å beholde. Likevel vil noen produkter bryte helt prinsippielt med "lav fysisk anstrengelse". I-Toy for PlayStation er et eksempel på slik teknologi. Kamera mm. gjør at kroppen skal brukes for å spille f.eks. sportsspill: veldig bra at dataspill-entusiastene kommer seg opp av sofaen, ikke sant? Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær. 6a. Tillate brukeren å opprettholde en nøytral kroppsstilling. 6b. Bruke rimelig betjeningsstyrke. 6c. Minimalisere gjentakende handlinger. 6d. Minimalisere vedvarende fysisk kraft. 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk Dette prinsippet med tilhørende retningslinjer har jeg også valgt å beholde. Igjen vil noen produkter helt opplagt måtte bryte prinsippene, men hovedregelen i design av nye produkter og tjenester skal være at retningslinjene nedenfor følges. Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet. 7a. Muliggjøre en klar synslinje til viktige elementer for både sittende og stående brukere.

9 7b. At det er bekvem rekkevidde til alle komponenter for sittende og stående brukere. 7c. Muliggjøre variasjoner i hånd- og gripestørrelse. 7d. Tilrettelegge nok rom for bruk av hjelpemidler og personlig assistanse. Lenker/referanser 1: Center for Universal Design 2: SHDIR, Universell utforming over alt! artikkelsamling_ : Wikipedia: Universal design 4: Gregg Vanderheiden Fundamental Principles and Priority Setting for Universal Usability