INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG ORGANISERING AV PROSJEKTET MANDAT GJENNOMFØRING Interkommunalt samarbeid...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG...3 2 ORGANISERING AV PROSJEKTET...4 3 MANDAT... 5 4 GJENNOMFØRING... 6. 4.1 Interkommunalt samarbeid..."

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG ORGANISERING AV PROSJEKTET MANDAT GJENNOMFØRING Interkommunalt samarbeid Regionen Regionrådet Styringsgruppemøter Valg av tema Møteaktivitet i den interkommunale arbeidsgruppa for vannforsyning Høringsmøte 27. oktober Møteaktivitet i den interkommunale arbeidsgruppa for kriseinformasjonshåndtering Høringsmøte 24. november RESULTATER Felles beredskapsutfordringer Metoder og modeller for beredskapsarbeid i et forpliktende regionalt / interkommunalt perspektiv Metoder og modeller Innhente og bearbeide bakgrunnsinformasjon Vannforsyning Beskrive utfordringene i rapporter Benytte media i å eksponere utfordringer Utvikle kompetansemetoder og modeller, og øke bevisstgjøringen om kompetansebehov hos deltakende parter Metoder og modeller Veiledningsmateriell Informere og tilby kompetansehevende tiltak Forebyggende tiltak Vannforsyning Kriseinformasjonshåndtering Aktuelle regionale/interkommunale beredskapstiltak Synergieffekter Erfaringsoverføring - erfaringsspredning

2 5.7.1 Kompetansebygging - nettverk Topplederkonferansen Sikkerhetsdagene i Trondheim SLUTTORD Felles beredskapsråd Utvikling av kompetanse / dele kompetanse Utstyr Prosjektmidler / skjønnsmidler fra fylkesmannen - en mulighet...14 VEDLEGG Sammendrag av østlandsforskning sin evaluering 1 SAMMENDRAG Initiativet til Beredskapsprosjektet i Nord-Gudbrandsdal kom fra Fylkesmannen i Oppland. I en henvendelse til DSB, ønsket fylkesmannen å videreutvikle arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap med fokus på regionale / interkommunale fellesløsninger og tiltak for felles nytte. Prosjektet ble forankret i Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal, og er gjennomført i samarbeid mellom kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå og Sel. Oppstart av et forpliktende interkommunalt samarbeid byr på mange utfordringer. Det er viktig å forankre eierskap slik at deltakende parter føler at de får valuta for innsatsen. Prosessen har gitt god trening i samarbeid om temaer som normalt er kommunenes ansvar alene. Det er etablert faglige nettverk som kan aktiveres også på andre fagområder i framtiden. En av arbeidsgruppene sier følgende om rammebetingelsene rundt et interkommunalt samarbeid: Generelt vil interkommunalt samarbeid kunne bidra til at kommunene lettere kan skaffe seg eller beholde spisskompetanse på viktige områder som kommunen har ansvaret for, men da må kommunene erkjenne et behov for samarbeid uten å fokusere ensidig på økonomi og lokalisering. Å få i stand et forpliktende interkommunalt samarbeid krever erkjennelse av behov, nysgjerrighet og nytteverdi fra deltakende parter. Arbeidsgruppa for vannforsyning uttrykte det på denne måten: Arbeidsgruppa vil også peke på at forpliktende samarbeid mellom kommunene i regionen, ikke avhenger av at alle kommuner deltar innenfor ett og samme arbeidsområde. Dersom 2 eller 3 kommuner ønsker å innlede samarbeid knyttet til tema som kommuneplanlegging, kan dette bidra til at regionen får ytterligere erfaring med interkommunalt samarbeid. Prosjekt har realisert målsettingene om å lage to veiledere, en for vannforsyning og en for kriseinformasjonshåndtering. Begge er laget i et interkommunalt / regionalt samarbeid hvor kommunene, DSB og Fylkesmannen i Oppland har bidratt med kompetanse og ressurser. Veilederne kan ses på som erfaringer og oppsummeringer etter prosessene som ble gjennomført i Nord- Gudbrandsdal. Andre kommuner kan bruke dem i sitt arbeid alene, eller de kan gi nyttige tips for kommuner som vil forsøke seg på et samarbeid med en eller flere andre kommuner. Som et produkt av arbeidet, har alle seks kommunene i Nord-Gudbrandsdal oppdaterte planer for kriseinformasjonshåndtering. Arbeidet har gitt som resultat at deltakende kommuner oppfordrer regionrådet til å videreføre arbeidet. Arbeidsgruppa for vannforsyning sier bl.a. i sin oppsummering: Arbeidsgruppa anbefaler at spørsmålet knyttet til interkommunalt samarbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap følges opp av arbeidsutvalget for Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal. Det bør igangsettes et nytt prosjekt i regionen som mer detaljert fokuserer på og avklarer aktuelle samarbeidsområder, organisering osv. 2

3 2 ORGANISERING AV PROSJEKTET Styringsgruppa har bestått av: Fylkesmann Kristin Hille Valla, leder Underdirektør Nils Ivar Larsen, DSB Prosjektleder Kjell Larsen, fylkesmannen Ordfører Per Dag Hole, leder Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Ordfører Gunnar Tore Stenseng, leder Kommunenes sentralforbund Oppland Fylkesrådmann Bernt M. Tordhol, Oppland Fylkeskommune. Prosjektgruppa har bestått av: Beredskapssjef Kjell Larsen, fylkesmannen, leder Rådgiver Odd Kirkeby, DSB, sekretær Næringslivsrådgiver Reidar Johannessen, Regionkontoret Nord-Gudbrandsdal. Det praktiske arbeidet er utført i 2 interkommunale grupper: Arbeidsgruppe for vannforsyning: Terje Hoel, Lom kommune Jostein Gårderløkken, Vågå kommune Johan Lyftingsmo, Lesja kommune Ola Næperud, Sel kommune Ola Holen, Dovre kommune Per Dagsgård, Skjåk kommune Arbeidsgruppe for kriseinformasjonshåndtering: Kari Hølmo Holen, Sel kommune Marie Andreassen, Sel kommune Marit Nyløkken, Lesja kommune Solveig Nymoen Båtstad, Vågå kommune Anne Grethe Pedersen, Vågå kommune Morten Kielland, Skjåk kommune Ivar Kvamsøygard, Lom kommune Ola Helstad, Lom kommune Tor-Ivar Hovhaugholen, Dovre kommune Styringsgruppa besluttet å arrangere høringsmøter i stedet for å ha en referansegruppe. Høringsmøtene ble arrangert temavis hvor prosjektet inviterte fagpersoner og organisasjoner for å sikre bedre kvalitet på prosjektet. 3 MANDAT Initiativet til prosjektet kom fra Fylkesmannen i Oppland som i en henvendelse til DSB ønsket å fokusere på forpliktende interkommunalt samarbeid med samfunnssikkerhet og beredskap som tema. DSB sa seg villig til å stille nødvendige ressurser til disposisjon for gjennomføringen av et beredskapsprosjekt for å videreutvikle arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap med fokus på regionale / interkommunale fellesløsninger og tiltak for felles nytte. Mål for prosjektet: Synliggjøre beredskapsutfordringer som berører mer enn en kommune, og velge tema for prosjektet Utvikle metoder og modeller for kommunale beredskapsplaner i et regionalt/ interkommunalt perspektiv Utvikle kompetansemetoder og modeller og øke bevisstgjøringen om kompetansebehov hos deltakende parter Fremme konkrete forslag til forebyggende tiltak som kan redusere faren for tap av liv, helse og materielle verdier forårsaket av ekstraordinære hendelser og forstyrrelser i regionen Vise aktuelle regionale/interkommunale beredskapstiltak 3

4 Dokumentere eventuelle synergieffekter av beredskapsarbeid innenfor et interkommunalt samarbeid Gi erfaringsoverføring til ikke deltakende regioner i Oppland og andre fylker. 4 GJENNOMFØRING 4.1 Interkommunalt samarbeid Prosjektets målsetting har vært å avklare om temaer innenfor samfunnssikkerhet og beredskap egner seg i et interkommunalt samarbeid, og om det er gevinster å hente for kommunene ved å innlede et samarbeid mellom kommunene i regionen. I region Nord-Gudbrandsdal er det allerede etablert samarbeid på flere viktige kommunale tjenesteområder. Det er opprettet en regionadministrasjon på Otta som har ansvar for å drifte samarbeidsprosjekter i regi av regionrådet. 4.2 Regionen Nord-Gudbrandsdalregionen består av 6 kommuner; Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå og Sel. I dette området bor 10% av befolkningen i Oppland og dekker 40% av fylkets areal. Lesja kommune er større i areal enn Vestfold fylke og arealet fordelt gir ca 1 km 2 på hver innbygger. 4.3 Regionrådet I starten av prosjektet var det viktig å synliggjøre beredskapsutfordringer og bevisstgjøre kommunene i en prosess for å avklare felles behov. Lederen av regionrådet ble kontaktet for å undersøke muligheten for deltakelse i prosjektet. På møtet i arbeidsutvalget i regionrådet den 21. mars 2003 der ordførerne deltok, presenterte fylkesmannen målene for prosjektet og inviterte kommunene til å delta. Samtidig ble ordførerne utfordret i forhold til valg av tema. Fylkesmannen betraktet det som svært viktig å forankre valg av tema politisk i regionrådet. Det ble redegjort for utfordringer og hvilke temaer de ønsket at prosjektet skulle ha. Konklusjonene ble brakt tilbake til styringsgruppa. 4.4 Styringsgruppemøter Det er avholdt 7 styringsgruppemøter i prosjektperioden. Den 5. februar 2003 startet prosjektgruppa sitt arbeid med gjennomgang av prosjektbeskrivelsen, godkjenning av framdriftsplan for prosjektet og møteplan for styringsgruppa. Mandatet ble hovedtema for styringsgruppa fram til 30. april, hvor endelig versjon ble vedtatt. Styringsgruppas aktivitet har i tillegg bestått i å godkjenne framdriftsplaner, vurdere rapporter fra prosjektgruppa, gi tilbakemeldinger samt deltakelse på høringsmøter for de to respektive temaene. 4.5 Valg av tema Det ble lagt mye arbeid i konkretiseringen av prosjektet, slik at kommunene skulle føle nytte av å være deltakere. Valg av tema har vært diskutert i to styringsgruppemøter. Flere temaer ble beskrevet: Naturskapte hendelser Flom Ras/skred Orkan / storm Infrastrukturelle forhold Vannforsyning Ulykker på vei i kombinasjon med dårlig vær Lange avstander til ambulanse/utrykningskjøretøyer Mangel på gode krisekommunikasjonsmuligheter (tele/it) Mediatrening, håndtering av presse, informasjonshåndtering internt i organisasjoner og overfor innbyggere/publikum 4

5 Farlig gods under transport på vei og bane Brann og tilgang på mannskaper ved kriser Bevisste / ubevisste handlinger Mennesker i ubalanse/familietragedier Flyktninger og håndtering av deres problemer Leder av arbeidsgruppa foreslo følgende temaer for prosjektet: Kompetanse i kommunene knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap Samordning av aktivitet og praktiske tiltak Håndtering av informasjon og kommunikasjon i forbindelse med krisehåndtering Vannforsyning Trafikksikkerhet Transport av farlig gods Asylmottak Ustabile mennesker Styringsgruppa valgte å følge anbefalingene fra Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal; vannforsyning og kriseinformasjonshåndtering. Planlagte aktiviteter måtte falle inn under begrepet samfunnssikkerhet. Det var behov for avklaringsmøter med berørte kommuner for å få en felles forståelse av innholdet i temaene. Synliggjøring av beredskapsutfordringer ble tolket slik at det skulle foretas en kartlegging. Formuleringen som berører mer enn en kommune ble tolket slik at de utfordringer som skal være gjenstand for håndtering i prosjektet, burde ha generell interesse for alle kommunene. I styringsgruppemøte den 30. april 2003 ble følgende temaer valgt for prosjektet: 1. Vannforsyning 2. Kriseinformasjonshåndtering 4.6 Møteaktivitet i den interkommunale arbeidsgruppa for vannforsyning Første møte ble avholdt 13. mai Fylkesmannen orienterte om prosjektet, målsettinger og forventninger til kommunene. Det ble gitt en innledning om lovgivningen knyttet til vannforsyning og om status for kommunene i regionen. Deretter beskrev kommunene sine utfordringer på vannforsyningssiden. Administrasjonssjefen i Sel kommune, avsluttet med et foredrag om mulig samarbeid om samfunnssikkerhet i regionen. Det ble foretatt en gjennomgang av de krav som stilles til beredskapsplaner for vannverk. ROSanalysearbeidet ble startet. Lesja/Dovre tok for seg vannkilden, Vågå/Sel tok ansvaret for forsyning og Skjåk/Lom skulle se på forhold ved nett/distribusjon. Arbeidet ble fulgt opp med en gjennomgang av alle enkelthendelser i ROS-analysen og ble sammenstilt i en matrise. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet en detaljert oversikt med momenter som må vurderes i forbindelse med utarbeidelse av en beredskapsplan Høringsmøte 27. oktober 2003 Den 27. oktober ble det arrangert et høringsmøte med deltakere fra Driftsassistansen i Oppland, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Regional ledergruppe i Sør-Gudbrandsdal, Regionrådet i Valdres, Gilde Hedmark og Oppland slakterier BA, Nestlè Norge A/S, Næringsmiddeltilsynet i Nord- Gudbrandsdal og Sør-Gudbrandsdal, Oppland Fylkeskommune samt prosjektets styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgruppe, til sammen 19 personer. Arbeidsgruppas leder presenterte produktet. Det framkom mange nyttige kommentarer som hadde betydning for resultatet. 5

6 4.7 Møteaktivitet i den interkommunale arbeidsgruppa for kriseinformasjonshåndtering Den 8. september 2003 avviklet arbeidsgruppa som skulle arbeide med temaet kriseinformasjonshåndtering sitt første møte. Alle kommunene var representert. Informasjonsrådgiver hos Fylkesmannen i Oppland innledet om informasjonsbehov og kommunikasjonskrav til kommunene i en krisehåndteringssituasjon. Målsettingen med denne delen av prosjektet var å lage en veileder for en kommunal kriseinformasjonsplan. Kartleggingen i hver kommune med hensyn til kriseinformasjon ble gjennomgått, og i tillegg ble det gitt en innføring i hvilke rammebetingelser som må være på plass for å kunne håndtere en krisesituasjon Høringsmøte 24. november 2003 Høringsmøtet ble arrangert 24. november med samme struktur som 27. oktober. Til høringsmøtet ble de inviterte organisasjoner som har kriseinformasjonshåndtering som fag, som kunne bidra til å høyne kvaliteten på arbeidet. Her deltok til sammen 19 personer med representanter fra NRK, DSB, Sentralskolen for sivilt beredskap, Follorådet, Fylkesmannen i Hedmark, Østlandsforskning samt styringsgruppa, prosjektgruppa og arbeidsgruppa i prosjektet. 5 RESULTATER Vedlagt denne rapporten er de materielle resultatene av prosjektet; vedlegg 1 veileder for vannforsyningen og vedlegg 2 veileder for kriseinformasjonshåndtering. Problemstillingene i mandatet ble drøftet og beskrevet før endelig valg av tema ble foretatt. I det etterfølgende vil hvert enkelt punkt i mandatet bli kommentert i forhold til styringsgruppas beslutninger. 5.1 Felles beredskapsutfordringer I oppstartfasen ble flere temaer som kommunene kunne ha nytte av å løse i et samarbeid, diskutert. En av hovedmålsettingene i prosjektet var å avklare om slike finnes, og i hvilken grad det var interessant for kommunene å delta i et slikt samarbeid. Det måtte også avklares i hvilken grad et slikt samarbeid kunne gi gevinster. 5.2 Metoder og modeller for beredskapsarbeid i et forpliktende regionalt / interkommunalt perspektiv I styringsgruppas møte den 30. april 2003 ble problemstillingen diskutert, og den ble endret til å: Utvikle metoder og modeller for beredskapsarbeid i et regionalt/ interkommunalt perspektiv. Samtidig ble det besluttet å gjennomføre følgende tiltak: Delta på og arrangere møter og konferanser Innhente og bearbeide bakgrunnsinformasjon Beskrive utfordringene i rapporter Benytte media i å eksponere utfordringer osv Metoder og modeller Etter det prosjektet kjenner til, er det ikke gjort tilsvarende utprøving av å løse samfunnssikkerhets-/beredskapsoppgaver i et samarbeid mellom kommuner og statlige myndigheter. I prosjektarbeid er det viktig å skape eierskap og entusiasme for å få resultater. Samtidig er det viktig å lete etter nye løsninger som er kostnadseffektive i trange kommunebudsjetter, benytte den kompetanse som finnes i regionen, samt styrke og foredle denne. Alle disse kjennetegnene er gyldige for samarbeidet i region Nord-Gudbrandsdal. God kompetanse er viktig for å få utviklingsprosesser til å bli matnyttige for deltakende parter. I denne prosessen har prosjektet skaffet kompetanse som arbeidsgruppene har etterspurt. Arbeidet med temaene ble gjennomført som gruppearbeid mellom kommunene og ved diskusjoner internt i arbeidsgruppene. Skrivearbeidet er utført av prosjektsekretæren. 6

7 5.2.2 Innhente og bearbeide bakgrunnsinformasjon For begge temaer var det nødvendig å avdekke samarbeidsmuligheter, avklare nødvendig kompetanse, om det var stor forskjell på kommunene i forhold til valgte tema og hvilke forhold som trengte ekstra oppmerksomhet Vannforsyning For å få oversikt over utfordringene, ble det satt i gang en nærmere kartlegging. Det ble klarlagt at en av kommunene hadde gjennomført mange av de tiltakene som de andre planla å starte opp. Godkjenningsordninger av vannforsyningsanlegg er blitt relativt omfattende og innen kort tid skjer endringer i lovverket. Fram til i dag har godkjenningen blitt foretatt av kommunene selv. Staten ved Mattilsynet, overtar deler av disse oppgavene fra 1. januar Kommunene i regionen eier 30 vannverk. Ved oppstart av prosjektet er 7 godkjent etter dagens lovverk Kriseinformasjonshåndtering Samme strategi ble valgt for kriseinformasjonstemaet som for vannforsyning. Prosjektledelsen laget en spørsmålsliste som ble besvart av den enkelte kommune for å få kartlagt status for kommunene innenfor dette arbeidsområdet Beskrive utfordringene i rapporter Utfordringene for kommunene har først og fremst vært knyttet til ressurser og tidsbruk. Samtidig har kommunene oppdaget nytten ved et nærmere samarbeid med hverandre. Det er nyttig å få oversikt over hvilke utfordringer andre sliter med, og det er nyttig å diskutere felles problemer med andre i et ellers lite fagmiljø. En ser muligheter til å løse felles problemer sammen Benytte media i å eksponere utfordringer Prosjektet har blitt omtalt på DSB`s nettside, beredskapsnett.no og på fylkesmannen.no. Utover dette har det bydd på problemer å få media til å interessere seg for prosjektet. 5.3 Utvikle kompetansemetoder og modeller, og øke bevisstgjøringen om kompetansebehov hos deltakende parter I styringsgruppemøte den 30. april 2003 ble problemstillingen diskutert og endret til å: øke bevisstheten om kompetansebehov hos deltakende kommuner og foreslå metoder for å styrke kompetansen om samfunnssikkerhet lokalt. Samtidig ble det besluttet å gjennomføre følgende tiltak: Utvikle veiledningsmateriell tilpasset kompetansebehov som er avdekket Informere og tilby kompetansehevende tiltak Metoder og modeller Kort prosjektperiode gjorde det nødvendig med enkle prosesser. ROS-analyse er godt utbredt og vel kjent. Det var derfor naturlig å bruke denne metodikken i prosjektet. Til de interkommunale arbeidsgruppene utpekte hver kommune personer som hadde ansvar for disse temaene i sin organisasjon Veiledningsmateriell Kommunene ga signaler om behov for påfyll av kompetanse og hjelp til å gjennomføre konkrete tiltak. Dette førte til at prosjektet ble en arena og et nettverk for vannforsyning og kriseinformasjon. Prosjektledelsens rolle var å tilby skrivehjelp, skaffe kompetente foredragsholdere, lede og innkalle til møter i gruppa, samt å sørge for framdrift i arbeidet Vannforsyning Arbeidsgruppa har gjennomført en ROS-analyse for vannverk som skal danne grunnlag for å produsere en beredskapsplan slik det beskrives i Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og 7

8 beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap. Det foreligger også en veileder fra Sosial- og helsedepartementet på dette området. Arbeidsgruppa har nærmet seg dette ved å benytte en generell ROS-analyse metode, hvor Lom kommunes skjema har blitt benyttet. Gruppen delte så dette i 3 områder, vannkilde, forsyning og distribusjon, og foretok en gjennomgang hvor to og to kommuner gikk sammen om å finne de mest aktuelle hendelsene. Arbeidsgruppa gjennomgikk også hvilke temaer en beredskapsplan bør ha, laget en innholdsfortegnelse til denne og fordelte arbeidet internt i gruppa Kriseinformasjonshåndtering Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i sine egne kriseplaner og sett på informasjonsdelen. Gruppa har hatt flere forelesninger og kommunene har deltatt aktivt i diskusjoner i forhold til sine behov. Til grunn for dette arbeidet forelå også fylkesmannens rapporter fra gjennomførte øvelser, erfaringer kommunisert fra regionrådet, samt innledende kartlegginger av den enkelte kommunes status for krisehåndteringskompetanse. Arbeidsgruppa besluttet å benytte tiden til å gjennomgå og revidere kommunens planer. Samtidig ble det enighet om å beskrive prosessene både i gruppa og internt i den enkelte kommune som bidrag til en veileder. Prosjektledelsen skrev veiledningen på basis av de erfaringer som var høstet i arbeidsgruppa Informere og tilby kompetansehevende tiltak Informasjon knyttet til begge temaene er blitt grundig diskutert i arbeidsgruppene. Deltakerne i arbeidsgruppene var personer fra de enkelte kommunene som kjente problemstillingene knyttet til vannforsyning og kriseinformasjonshåndtering godt og hadde betydelig kompetanse. Mandatet åpnet for kjøp av kompetanse fra høgskolemiljø, men dette ble vurdert til å være unødvendig i denne omgang Vannforsyning Kompetanse knyttet til vannforsyning hadde gruppa i stor grad selv, i og med at medlemmene ble rekruttert fra teknisk etat i kommunene. Kompetanse knyttet til beredskap ble formidlet fra ledelsen i prosjektet. I stor grad besto utfordringen i å gjennomføre de enkelte aktivitetene og dokumentere arbeidet Kriseinformasjonshåndtering Kriseinformasjonsgruppa ble sammensatt av personer som hadde denne oppgaven i tillegg til andre gjøremål. Medlemmene hadde forskjellig faglig bakgrunn som ga et vidt spekter i diskusjoner og tilnærmingsmåter. De uttrykte tilfredshet i forhold til at temaet ble satt på dagsorden og dermed måtte prioriteres. Informasjonsrådgiveren hos fylkesmannen har gjennomgått anbefalinger og krav til kriseinformasjonshåndtering, samt gitt bidrag og råd i forhold til kommunenes planer. 5.4 Forebyggende tiltak Flere temaer ble nøye diskutert i regionrådet, i styringsgruppa og i prosjektgruppa. Dette viste at det var mange temaer som i seg selv kunne vært egne prosjekter (se pkt. 4.5). På grunn av begrenset tid til rådighet, ble kun to temaer valgt Vannforsyning I forhold til vannforsyning har kommunene nå opparbeidet kunnskap og kompetanse og de har laget en veileder som gjør arbeidet med å godkjenne vannverk betydelig enklere. De har også et nettverk som kan aktiveres hvis noen har ønske om det, eller de kan innlede et samarbeid med andre for å skape løsninger som er mindre sårbare enn hvis de står alene. Det forventes at forpliktende interkommunalt samarbeid er styrket som arbeidsform. 8

9 5.4.2 Kriseinformasjonshåndtering Samtlige ordførere i regionen uttrykte et sterkt ønske om å øke kompetansen knyttet til kommunenes krisehåndteringsevne. Enkelte hevdet at hvordan krisen håndteres er underordnet, det er informasjonshåndteringen en blir evaluert på i ettertid. Dette medførte at alle kommunene fant fram sine kriseplaner og det ble laget et opplegg som fokuserte på kriseinformasjonsevne og krisekommunikasjon. Alle kommunene har revidert sine kriseinformasjonsplaner. De har også dannet nettverket og blitt kjent med regionens informasjonsledere som kan aktiviseres og benyttes både i kompetansesammenheng og i en krisesituasjon. Som for vannforsyning, forventes det at forpliktende interkommunalt samarbeid er styrket som arbeidsform. 5.5 Aktuelle regionale/interkommunale beredskapstiltak. Prosjektet gjennomførte en prosess i innledningsfasen for å synliggjøre hvilke behov kommunene og regionen hadde som prosjektet kunne ta tak i. Her ble særlig regionrådet benyttet for å få en felles tilnærming i forhold til deltakende kommuner, ikke bare ut fra egne behov. Alle ordførere kom med innspill i forhold til valg av tema, dette var gunstig for forankring av ansvaret i regionen. Som en mulig oppfølging av prosjektet, kan regionen benytte samme organisering til å arbeide med flere av temaene som ble diskutert innledningsvis. 5.6 Synergieffekter Begrepet synergi betyr medvirkning fra flere om å dele en byrde, slik at oppgaven blir lettere å løse. I denne sammenheng benyttes begrepet sammen med effekter, altså effekten eller merverdien av å løse beredskapsarbeid i et forpliktende interkommunalt / regionalt samarbeid. Det er for tidlig å dokumentere effekten av å løse beredskapsarbeid i et interkommunalt / regionalt samarbeid. Men kommunene ser gevinster av å løse oppgaver i fellesskap framfor å gå veien alene. Det antas også at kommunene vil gjøre samme vurdering i forhold til en del kostnader. Særlig er dette aktuelt når alternativet er å kjøpe konsulenttjenester for å løse oppgavene. Felle innkjøpsrutiner eller å kjøpe dyrt utstyr sammen, kan være andre effekter. Arbeidsgruppene har også ytret ønske om en videreføring av temaer som har vært oppe til diskusjon og hvor en ser det nyttig å samarbeide. I begge gruppene er det oppnådd forståelse for hverandres kunnskaps- og kompetansenivå. Nytten av å dele kompetanse er erkjent. 5.7 Erfaringsoverføring - erfaringsspredning En viktig effekt av et slikt prosjekt er at andre gis mulighet for å se resultatene. Sluttrapporten og distribuering av denne vil gi en betydelig oppmerksomhet knyttet til prosjektet, og vil i seg selv være en kanal for erfaringsoverføring og markedsføring av prosjektet Kompetansebygging - nettverk De deltakende parter har gjennom prosjektet oppnådd en felles plattform som det kan arbeides videre ut fra. Prosjektet har bidratt til å bringe partene sammen, slik at de har delt kompetanse og erfaringer. De har etablert et nettverk på to fagområder som kan aktiviseres og videreføres, og de har skapt en arena som kan benyttes til erfaringsutveksling og kompetansebygging i flere sammenhenger Topplederkonferansen Styringsgruppe og prosjektgruppe ble invitert til å delta på topplederkonferansen som Direktoratet for sivilt beredskap arrangerte i samarbeid med Kommunalteknikk på Lillestrøm den 7. mai Fylkesmannen redegjorde for prosjektet. 9

10 5.7.3 Sikkerhetsdagene i Trondheim Beredskapsprosjektet i Nord-Gudbrandsdal var også tatt inn i programmet for Sikkerhetsdagene 2003 i Trondheim som er et årlig arrangement i regi av NTNU. Fylkesmannen redegjorde for prosjektet. 10

11 6 SLUTTORD Avslutningsvis vil styringsgruppa framheve noen forhold som bør vurderes videre for å få kommunene til å inngå forpliktende interkommunalt samarbeid. 6.1 Felles beredskapsråd I en krise er det generelle erfaringer som sier at det kan være hensiktsmessig å ha tilgang på ressurser utover det den enkelte kommune rår over. Dette betyr at flere kommuner må stå sammen om å løse kriser av en viss størrelse, der den enkelte ikke makter å ta unna alle utfordringer alene. Løsningen på slike utfordringer kan være at kommunene danner et felles beredskapsråd hvor regionens ressurser samles og settes inn. Dette er avhengig av erkjennelse av problemstillingen og vilje til å delegere myndighet til et slikt regionalt organ. 6.2 Utvikling av kompetanse / dele kompetanse Både å dele kompetanse og å utvikle den, er grunnleggende viktig i samhandling mellom kommuner i et samarbeid. Erfaringen fra prosjektet er at de kommuner som har deltatt, har problemer med å rekruttere og beholde arbeidskraft på høyt nivå. Samarbeid åpner muligheter for å benytte kompetanse på tvers av kommunegrenser og det er positivt. Det er nær sammenheng mellom det å kunne benytte ny kompetanse, og det å ha tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Kompetanse vil alltid være avgjørende for om en kan ta ny teknologi i bruk, og dette vil understøtte det å videreutvikle og foredle den arbeidskraft som finnes. 6.3 Utstyr Det har i prosjektperioden pågått en diskusjon om å gå til innkjøp av utstyr og tekniske løsninger i fellesskap, eller kjøpe likt utstyr slik at man kan låne av hverandre i krisesituasjoner. Diskusjonen vil bli videreført, og flere av kommunene har signalisert ønsker om å inngå et slikt samarbeid. 6.4 Prosjektmidler / skjønnsmidler fra fylkesmannen - en mulighet. I prosjektet har flere av kommunene signalisert at det kunne være interessant å videreføre samarbeidet. Dette har kommet til uttrykk i begge arbeidsgrupper, og fylkesmannen vil bemerke at det er mulig å søke om prosjektmidler via skjønnsmidlene. Det er i så fall nødvendig at henvendelsen forankres både i kommunene og regionrådet slik at det oppnås et forpliktende interkommunalt samarbeid. 11

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Brukerutvalg om offentlige anskaffelser

Brukerutvalg om offentlige anskaffelser Brukerutvalg om offentlige anskaffelser Møtedato: 26.02.2015 Møtetidspunkt: 09-11.30 Møtested: Difi Møtet innkalt av Møteleder Referent Til stede Fraværende/forfall Evt. ressurspersoner Mona Stormo Andersen

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Vedlegg: Prosjektbeskrivelse ROS Trøndelag 09. Revidert prosjektbeskrivelse. ROS Trøndelag 09

Vedlegg: Prosjektbeskrivelse ROS Trøndelag 09. Revidert prosjektbeskrivelse. ROS Trøndelag 09 Vedlegg: Prosjektbeskrivelse ROS Trøndelag 09 Revidert prosjektbeskrivelse ROS Trøndelag 09 Skjervøan i Osen kommune Foto: Vigleik Stusdal Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 1. INNLEDNING...3

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Hadeland videregående skole, Auditoriet Torsdag 30.10.2014 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

PROGRAM FOR SAMARBEIDET

PROGRAM FOR SAMARBEIDET PROGRAM FOR SAMARBEIDET mellom Inderøy, Verran og Steinkjer for 2. halvår 2006 og 2007 Program for INVEST samarbeidet i 2006 og 2007 Side 1 av 5 INVEST er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Inderøy,

Detaljer

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune Kontaktperson Tlf, e-post, stillingstittel Inger J Uthus-

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Møtestad Møtedato Styret Bardal, Leirfjord 30.okt.-01.sept. 2010 Sak nr. 49/10 Oppfølging av Helgelandskonferansen 2010, vedr. økt samarbeid på

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes)

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) SLUTTRAPPORT LEV VESTERÅLEN Kommune: Prosjektnavn: Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) Lev Vesterålen Prosjektleder: Marianne Hansen Leder i styringsgrupp en: Kontaktperso

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen

Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen Lederforum Helse- og omsorg Fosen er av Fosen Regionråd ved Rådmannsgruppen bedt om å evaluere funksjonen regional koordinator.

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen i Møre og Romsdal Avsluttende konferanse 7. mai 2009 Quality Hotel Alexandra, Molde Kevin H.

Detaljer

REFERAT. Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS)

REFERAT. Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS) REFERAT Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS) Møtedato 11.februar 2013 Sted: Lærdal Rådhus Deltakere: Norunn Haugen (Aurland Kommune), John Olaf Røhme (Luster Kommune), Jostein

Detaljer

Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket

Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket INNLEDNING 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn 1.2 Mål for prosjektet 1.3. Rammer 2. OMFANG OG AVGRENSNING 3. ORGANISERING 3.1. Prosjektledelse 3.2. Prosjektgruppe 3.3 Øvrige

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn 200 ledige hus Kort beskrivelse Prosjektet skal skape økt bolyst gjennom å arbeide for å få fast bosetting på

Detaljer

PROTOKOLL fra ekstraordinært møtet i styringsgruppen for Regionprosjektet Vaajma

PROTOKOLL fra ekstraordinært møtet i styringsgruppen for Regionprosjektet Vaajma 1 PROTOKOLL fra ekstraordinært møtet i styringsgruppen for Regionprosjektet Vaajma Tid: Torsdag 26. september 2013 kl. 09.30. Sted: Grelsgard, Folkets Hus i Strömsund. Tilstede fra Styringsgruppen: Alf

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Nordisk konferanse i familieråd. Horsens

Nordisk konferanse i familieråd. Horsens Nordisk konferanse i familieråd Horsens 30.09.2010 Familieråd 12 K Et interkommunalt og tverretatlig samarbeidsprosjekt Deltakerkommuner Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger

Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger Miljørettet helsevernkartleggingen, konklusjon og anbefalinger Miljø- og helsedagene 2009, Tønsberg Finn Martinsen, Helsedirektoratet Avdeling miljø og helse Gjennomgang av miljørettet helsevern Mandat

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID.

Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID. Arkivsaksnr.: 06/1658-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND. STYRINGSSIGNALER FOR VIDERE ARBEID. Forslag til vedtak: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Referat fra styremøte i ØRU 13.februar 2015 Tid: Kl 0900-1400 Sted: Tunet

Referat fra styremøte i ØRU 13.februar 2015 Tid: Kl 0900-1400 Sted: Tunet ØRU-styrets medlemmer: Ordfører/rådmann i Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Fylkesordfører/fylkesrådmann i Akershus Sør-Gardermoen 18. februar 2015 Referat fra styremøte i ØRU 13.februar

Detaljer

Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur

Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur Foredrag kurslederkurs Drammen 1.sept.2011 Praktisk innblikk i prosjektorganisering Etablering av samarbeidsgrupper Utvikling av god samhandling og god møtekultur Hva er et prosjekt? Prosjekt blir det

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal Kommune Elektronisk meldingsutveksling i kommunen 14. april 2009 Godkjent av: Arbeidsgruppen Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering...

Detaljer

Tjenesteavtale 6. Kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering

Tjenesteavtale 6. Kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Tjenesteavtale 6. Kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Bakgrunn I utgangspunktet var det opprettet to arbeidsutvalg for tjenesteavtale 6 Etter at vi hadde et felles

Detaljer

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Drammen - Norges beste barnehage

Drammen - Norges beste barnehage Drammen - Norges beste barnehage Prosjektbeskrivelse 2013 Barnehagene i Drammen Forankring av prosjektet Bakgrunn 2012 -Bystyret Vedtatt opprettet i forbindelse med økonomiplanen 2012-15 Mars 2013 - Bystyret

Detaljer

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Suzanne Hauge Norvang, tlf. 33 41 26 06 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Arkivkode 320 Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Etablering

Detaljer

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015.

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. 1.0 Beskrivelse av prosessen 1.1. Bakgrunn for deltagelse, kommunenes tidligere erfaring med HKV Råde kommune bestemte i 2012

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2

Detaljer

Innledning om fellesprosjektet

Innledning om fellesprosjektet Fellesprosjekt Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen i Møre og Romsdal Avsluttende konferanse Molde, torsdag 07. mai 2009 Innledning om fellesprosjektet Jon Ivar Gjestad Møre og Romsdal fylke Regional-

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret 1 FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret Fellesstyrets ledergruppe har bedt informasjonssjef Birgitte Bye (NVH) og kommunikasjonsdirektør Tonje Grave (UMB) om å utarbeide et forslag til kommunikasjonsstrategi

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

Referat fra styremøte nr. 1-2003

Referat fra styremøte nr. 1-2003 Referat fra styremøte nr. 1-2003 Disse : Svein Erik Skjønnås, Eva Kristin Lian, Wencke Olsen, Sture Medby (vara), Toril Reitan møtte: (vara), Elin Brede Kristiansen og Mårten Skajaa Møtested : Statskonsult

Detaljer

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015

Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Spørreundersøkelse om videreutdanning i veiledning va ren 2015 Notat ved Sverre Friis-Petersen Tjenesteavdelingen Arbeids- og Velferdsdirektoratet Oktober 2015 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning...

Detaljer

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Forfattere Bodil Bach, Tromsø Telemedicine Consult Inge Johansen, Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Vigdis Rotlid Vestad,

Detaljer

Referat: Møte i vannområdeutvalg for vannområde Grensevassdragene 21.11.2012 på Terningen Arena, Elverum

Referat: Møte i vannområdeutvalg for vannområde Grensevassdragene 21.11.2012 på Terningen Arena, Elverum Referat: Møte i vannområdeutvalg for vannområde Grensevassdragene 21.11.2012 på Terningen Arena, Elverum Deltakere: Espen Andrè Kristiansen Inger Stubsjøen Ellisiv Hovig Lise Selnes Bjørn Tore Bækken Ove

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13. Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13. Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 13/02689-5 Saksbehandler Sigurd Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13 Regional handlingsplan for sørsamisk

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

Kommunestruktur i Valdres. Prosessplan fram mot kommunestyresak høsten 2015

Kommunestruktur i Valdres. Prosessplan fram mot kommunestyresak høsten 2015 Vang Vestre Slidre Nord-Aurdal Øystre Slidre Sør-Aurdal Etnedal Kommunestruktur i Valdres Prosessplan fram mot kommunestyresak høsten 2015 Prosjektplan Vedtatt i politisk styringsgruppe 22.05.2015 Innhold

Detaljer

Referat fra møte i grenseredningsrådet 18. og 19. mai 2011 på SAS Hotel Radisson Blu Resort Trysil.

Referat fra møte i grenseredningsrådet 18. og 19. mai 2011 på SAS Hotel Radisson Blu Resort Trysil. Referat fra møte i grenseredningsrådet 18. og 19. mai 2011 på SAS Hotel Radisson Blu Resort Trysil. Til stede: Lars-Håkan Jönsson Länsstyrelsen i Dalarna Peter Forsström Länsstyrelsen i Dalarna Johan Olsson

Detaljer