INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG ORGANISERING AV PROSJEKTET MANDAT GJENNOMFØRING Interkommunalt samarbeid...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG...3 2 ORGANISERING AV PROSJEKTET...4 3 MANDAT... 5 4 GJENNOMFØRING... 6. 4.1 Interkommunalt samarbeid..."

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG ORGANISERING AV PROSJEKTET MANDAT GJENNOMFØRING Interkommunalt samarbeid Regionen Regionrådet Styringsgruppemøter Valg av tema Møteaktivitet i den interkommunale arbeidsgruppa for vannforsyning Høringsmøte 27. oktober Møteaktivitet i den interkommunale arbeidsgruppa for kriseinformasjonshåndtering Høringsmøte 24. november RESULTATER Felles beredskapsutfordringer Metoder og modeller for beredskapsarbeid i et forpliktende regionalt / interkommunalt perspektiv Metoder og modeller Innhente og bearbeide bakgrunnsinformasjon Vannforsyning Beskrive utfordringene i rapporter Benytte media i å eksponere utfordringer Utvikle kompetansemetoder og modeller, og øke bevisstgjøringen om kompetansebehov hos deltakende parter Metoder og modeller Veiledningsmateriell Informere og tilby kompetansehevende tiltak Forebyggende tiltak Vannforsyning Kriseinformasjonshåndtering Aktuelle regionale/interkommunale beredskapstiltak Synergieffekter Erfaringsoverføring - erfaringsspredning

2 5.7.1 Kompetansebygging - nettverk Topplederkonferansen Sikkerhetsdagene i Trondheim SLUTTORD Felles beredskapsråd Utvikling av kompetanse / dele kompetanse Utstyr Prosjektmidler / skjønnsmidler fra fylkesmannen - en mulighet...14 VEDLEGG Sammendrag av østlandsforskning sin evaluering 1 SAMMENDRAG Initiativet til Beredskapsprosjektet i Nord-Gudbrandsdal kom fra Fylkesmannen i Oppland. I en henvendelse til DSB, ønsket fylkesmannen å videreutvikle arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap med fokus på regionale / interkommunale fellesløsninger og tiltak for felles nytte. Prosjektet ble forankret i Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal, og er gjennomført i samarbeid mellom kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå og Sel. Oppstart av et forpliktende interkommunalt samarbeid byr på mange utfordringer. Det er viktig å forankre eierskap slik at deltakende parter føler at de får valuta for innsatsen. Prosessen har gitt god trening i samarbeid om temaer som normalt er kommunenes ansvar alene. Det er etablert faglige nettverk som kan aktiveres også på andre fagområder i framtiden. En av arbeidsgruppene sier følgende om rammebetingelsene rundt et interkommunalt samarbeid: Generelt vil interkommunalt samarbeid kunne bidra til at kommunene lettere kan skaffe seg eller beholde spisskompetanse på viktige områder som kommunen har ansvaret for, men da må kommunene erkjenne et behov for samarbeid uten å fokusere ensidig på økonomi og lokalisering. Å få i stand et forpliktende interkommunalt samarbeid krever erkjennelse av behov, nysgjerrighet og nytteverdi fra deltakende parter. Arbeidsgruppa for vannforsyning uttrykte det på denne måten: Arbeidsgruppa vil også peke på at forpliktende samarbeid mellom kommunene i regionen, ikke avhenger av at alle kommuner deltar innenfor ett og samme arbeidsområde. Dersom 2 eller 3 kommuner ønsker å innlede samarbeid knyttet til tema som kommuneplanlegging, kan dette bidra til at regionen får ytterligere erfaring med interkommunalt samarbeid. Prosjekt har realisert målsettingene om å lage to veiledere, en for vannforsyning og en for kriseinformasjonshåndtering. Begge er laget i et interkommunalt / regionalt samarbeid hvor kommunene, DSB og Fylkesmannen i Oppland har bidratt med kompetanse og ressurser. Veilederne kan ses på som erfaringer og oppsummeringer etter prosessene som ble gjennomført i Nord- Gudbrandsdal. Andre kommuner kan bruke dem i sitt arbeid alene, eller de kan gi nyttige tips for kommuner som vil forsøke seg på et samarbeid med en eller flere andre kommuner. Som et produkt av arbeidet, har alle seks kommunene i Nord-Gudbrandsdal oppdaterte planer for kriseinformasjonshåndtering. Arbeidet har gitt som resultat at deltakende kommuner oppfordrer regionrådet til å videreføre arbeidet. Arbeidsgruppa for vannforsyning sier bl.a. i sin oppsummering: Arbeidsgruppa anbefaler at spørsmålet knyttet til interkommunalt samarbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap følges opp av arbeidsutvalget for Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal. Det bør igangsettes et nytt prosjekt i regionen som mer detaljert fokuserer på og avklarer aktuelle samarbeidsområder, organisering osv. 2

3 2 ORGANISERING AV PROSJEKTET Styringsgruppa har bestått av: Fylkesmann Kristin Hille Valla, leder Underdirektør Nils Ivar Larsen, DSB Prosjektleder Kjell Larsen, fylkesmannen Ordfører Per Dag Hole, leder Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Ordfører Gunnar Tore Stenseng, leder Kommunenes sentralforbund Oppland Fylkesrådmann Bernt M. Tordhol, Oppland Fylkeskommune. Prosjektgruppa har bestått av: Beredskapssjef Kjell Larsen, fylkesmannen, leder Rådgiver Odd Kirkeby, DSB, sekretær Næringslivsrådgiver Reidar Johannessen, Regionkontoret Nord-Gudbrandsdal. Det praktiske arbeidet er utført i 2 interkommunale grupper: Arbeidsgruppe for vannforsyning: Terje Hoel, Lom kommune Jostein Gårderløkken, Vågå kommune Johan Lyftingsmo, Lesja kommune Ola Næperud, Sel kommune Ola Holen, Dovre kommune Per Dagsgård, Skjåk kommune Arbeidsgruppe for kriseinformasjonshåndtering: Kari Hølmo Holen, Sel kommune Marie Andreassen, Sel kommune Marit Nyløkken, Lesja kommune Solveig Nymoen Båtstad, Vågå kommune Anne Grethe Pedersen, Vågå kommune Morten Kielland, Skjåk kommune Ivar Kvamsøygard, Lom kommune Ola Helstad, Lom kommune Tor-Ivar Hovhaugholen, Dovre kommune Styringsgruppa besluttet å arrangere høringsmøter i stedet for å ha en referansegruppe. Høringsmøtene ble arrangert temavis hvor prosjektet inviterte fagpersoner og organisasjoner for å sikre bedre kvalitet på prosjektet. 3 MANDAT Initiativet til prosjektet kom fra Fylkesmannen i Oppland som i en henvendelse til DSB ønsket å fokusere på forpliktende interkommunalt samarbeid med samfunnssikkerhet og beredskap som tema. DSB sa seg villig til å stille nødvendige ressurser til disposisjon for gjennomføringen av et beredskapsprosjekt for å videreutvikle arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap med fokus på regionale / interkommunale fellesløsninger og tiltak for felles nytte. Mål for prosjektet: Synliggjøre beredskapsutfordringer som berører mer enn en kommune, og velge tema for prosjektet Utvikle metoder og modeller for kommunale beredskapsplaner i et regionalt/ interkommunalt perspektiv Utvikle kompetansemetoder og modeller og øke bevisstgjøringen om kompetansebehov hos deltakende parter Fremme konkrete forslag til forebyggende tiltak som kan redusere faren for tap av liv, helse og materielle verdier forårsaket av ekstraordinære hendelser og forstyrrelser i regionen Vise aktuelle regionale/interkommunale beredskapstiltak 3

4 Dokumentere eventuelle synergieffekter av beredskapsarbeid innenfor et interkommunalt samarbeid Gi erfaringsoverføring til ikke deltakende regioner i Oppland og andre fylker. 4 GJENNOMFØRING 4.1 Interkommunalt samarbeid Prosjektets målsetting har vært å avklare om temaer innenfor samfunnssikkerhet og beredskap egner seg i et interkommunalt samarbeid, og om det er gevinster å hente for kommunene ved å innlede et samarbeid mellom kommunene i regionen. I region Nord-Gudbrandsdal er det allerede etablert samarbeid på flere viktige kommunale tjenesteområder. Det er opprettet en regionadministrasjon på Otta som har ansvar for å drifte samarbeidsprosjekter i regi av regionrådet. 4.2 Regionen Nord-Gudbrandsdalregionen består av 6 kommuner; Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå og Sel. I dette området bor 10% av befolkningen i Oppland og dekker 40% av fylkets areal. Lesja kommune er større i areal enn Vestfold fylke og arealet fordelt gir ca 1 km 2 på hver innbygger. 4.3 Regionrådet I starten av prosjektet var det viktig å synliggjøre beredskapsutfordringer og bevisstgjøre kommunene i en prosess for å avklare felles behov. Lederen av regionrådet ble kontaktet for å undersøke muligheten for deltakelse i prosjektet. På møtet i arbeidsutvalget i regionrådet den 21. mars 2003 der ordførerne deltok, presenterte fylkesmannen målene for prosjektet og inviterte kommunene til å delta. Samtidig ble ordførerne utfordret i forhold til valg av tema. Fylkesmannen betraktet det som svært viktig å forankre valg av tema politisk i regionrådet. Det ble redegjort for utfordringer og hvilke temaer de ønsket at prosjektet skulle ha. Konklusjonene ble brakt tilbake til styringsgruppa. 4.4 Styringsgruppemøter Det er avholdt 7 styringsgruppemøter i prosjektperioden. Den 5. februar 2003 startet prosjektgruppa sitt arbeid med gjennomgang av prosjektbeskrivelsen, godkjenning av framdriftsplan for prosjektet og møteplan for styringsgruppa. Mandatet ble hovedtema for styringsgruppa fram til 30. april, hvor endelig versjon ble vedtatt. Styringsgruppas aktivitet har i tillegg bestått i å godkjenne framdriftsplaner, vurdere rapporter fra prosjektgruppa, gi tilbakemeldinger samt deltakelse på høringsmøter for de to respektive temaene. 4.5 Valg av tema Det ble lagt mye arbeid i konkretiseringen av prosjektet, slik at kommunene skulle føle nytte av å være deltakere. Valg av tema har vært diskutert i to styringsgruppemøter. Flere temaer ble beskrevet: Naturskapte hendelser Flom Ras/skred Orkan / storm Infrastrukturelle forhold Vannforsyning Ulykker på vei i kombinasjon med dårlig vær Lange avstander til ambulanse/utrykningskjøretøyer Mangel på gode krisekommunikasjonsmuligheter (tele/it) Mediatrening, håndtering av presse, informasjonshåndtering internt i organisasjoner og overfor innbyggere/publikum 4

5 Farlig gods under transport på vei og bane Brann og tilgang på mannskaper ved kriser Bevisste / ubevisste handlinger Mennesker i ubalanse/familietragedier Flyktninger og håndtering av deres problemer Leder av arbeidsgruppa foreslo følgende temaer for prosjektet: Kompetanse i kommunene knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap Samordning av aktivitet og praktiske tiltak Håndtering av informasjon og kommunikasjon i forbindelse med krisehåndtering Vannforsyning Trafikksikkerhet Transport av farlig gods Asylmottak Ustabile mennesker Styringsgruppa valgte å følge anbefalingene fra Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal; vannforsyning og kriseinformasjonshåndtering. Planlagte aktiviteter måtte falle inn under begrepet samfunnssikkerhet. Det var behov for avklaringsmøter med berørte kommuner for å få en felles forståelse av innholdet i temaene. Synliggjøring av beredskapsutfordringer ble tolket slik at det skulle foretas en kartlegging. Formuleringen som berører mer enn en kommune ble tolket slik at de utfordringer som skal være gjenstand for håndtering i prosjektet, burde ha generell interesse for alle kommunene. I styringsgruppemøte den 30. april 2003 ble følgende temaer valgt for prosjektet: 1. Vannforsyning 2. Kriseinformasjonshåndtering 4.6 Møteaktivitet i den interkommunale arbeidsgruppa for vannforsyning Første møte ble avholdt 13. mai Fylkesmannen orienterte om prosjektet, målsettinger og forventninger til kommunene. Det ble gitt en innledning om lovgivningen knyttet til vannforsyning og om status for kommunene i regionen. Deretter beskrev kommunene sine utfordringer på vannforsyningssiden. Administrasjonssjefen i Sel kommune, avsluttet med et foredrag om mulig samarbeid om samfunnssikkerhet i regionen. Det ble foretatt en gjennomgang av de krav som stilles til beredskapsplaner for vannverk. ROSanalysearbeidet ble startet. Lesja/Dovre tok for seg vannkilden, Vågå/Sel tok ansvaret for forsyning og Skjåk/Lom skulle se på forhold ved nett/distribusjon. Arbeidet ble fulgt opp med en gjennomgang av alle enkelthendelser i ROS-analysen og ble sammenstilt i en matrise. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet en detaljert oversikt med momenter som må vurderes i forbindelse med utarbeidelse av en beredskapsplan Høringsmøte 27. oktober 2003 Den 27. oktober ble det arrangert et høringsmøte med deltakere fra Driftsassistansen i Oppland, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Regional ledergruppe i Sør-Gudbrandsdal, Regionrådet i Valdres, Gilde Hedmark og Oppland slakterier BA, Nestlè Norge A/S, Næringsmiddeltilsynet i Nord- Gudbrandsdal og Sør-Gudbrandsdal, Oppland Fylkeskommune samt prosjektets styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgruppe, til sammen 19 personer. Arbeidsgruppas leder presenterte produktet. Det framkom mange nyttige kommentarer som hadde betydning for resultatet. 5

6 4.7 Møteaktivitet i den interkommunale arbeidsgruppa for kriseinformasjonshåndtering Den 8. september 2003 avviklet arbeidsgruppa som skulle arbeide med temaet kriseinformasjonshåndtering sitt første møte. Alle kommunene var representert. Informasjonsrådgiver hos Fylkesmannen i Oppland innledet om informasjonsbehov og kommunikasjonskrav til kommunene i en krisehåndteringssituasjon. Målsettingen med denne delen av prosjektet var å lage en veileder for en kommunal kriseinformasjonsplan. Kartleggingen i hver kommune med hensyn til kriseinformasjon ble gjennomgått, og i tillegg ble det gitt en innføring i hvilke rammebetingelser som må være på plass for å kunne håndtere en krisesituasjon Høringsmøte 24. november 2003 Høringsmøtet ble arrangert 24. november med samme struktur som 27. oktober. Til høringsmøtet ble de inviterte organisasjoner som har kriseinformasjonshåndtering som fag, som kunne bidra til å høyne kvaliteten på arbeidet. Her deltok til sammen 19 personer med representanter fra NRK, DSB, Sentralskolen for sivilt beredskap, Follorådet, Fylkesmannen i Hedmark, Østlandsforskning samt styringsgruppa, prosjektgruppa og arbeidsgruppa i prosjektet. 5 RESULTATER Vedlagt denne rapporten er de materielle resultatene av prosjektet; vedlegg 1 veileder for vannforsyningen og vedlegg 2 veileder for kriseinformasjonshåndtering. Problemstillingene i mandatet ble drøftet og beskrevet før endelig valg av tema ble foretatt. I det etterfølgende vil hvert enkelt punkt i mandatet bli kommentert i forhold til styringsgruppas beslutninger. 5.1 Felles beredskapsutfordringer I oppstartfasen ble flere temaer som kommunene kunne ha nytte av å løse i et samarbeid, diskutert. En av hovedmålsettingene i prosjektet var å avklare om slike finnes, og i hvilken grad det var interessant for kommunene å delta i et slikt samarbeid. Det måtte også avklares i hvilken grad et slikt samarbeid kunne gi gevinster. 5.2 Metoder og modeller for beredskapsarbeid i et forpliktende regionalt / interkommunalt perspektiv I styringsgruppas møte den 30. april 2003 ble problemstillingen diskutert, og den ble endret til å: Utvikle metoder og modeller for beredskapsarbeid i et regionalt/ interkommunalt perspektiv. Samtidig ble det besluttet å gjennomføre følgende tiltak: Delta på og arrangere møter og konferanser Innhente og bearbeide bakgrunnsinformasjon Beskrive utfordringene i rapporter Benytte media i å eksponere utfordringer osv Metoder og modeller Etter det prosjektet kjenner til, er det ikke gjort tilsvarende utprøving av å løse samfunnssikkerhets-/beredskapsoppgaver i et samarbeid mellom kommuner og statlige myndigheter. I prosjektarbeid er det viktig å skape eierskap og entusiasme for å få resultater. Samtidig er det viktig å lete etter nye løsninger som er kostnadseffektive i trange kommunebudsjetter, benytte den kompetanse som finnes i regionen, samt styrke og foredle denne. Alle disse kjennetegnene er gyldige for samarbeidet i region Nord-Gudbrandsdal. God kompetanse er viktig for å få utviklingsprosesser til å bli matnyttige for deltakende parter. I denne prosessen har prosjektet skaffet kompetanse som arbeidsgruppene har etterspurt. Arbeidet med temaene ble gjennomført som gruppearbeid mellom kommunene og ved diskusjoner internt i arbeidsgruppene. Skrivearbeidet er utført av prosjektsekretæren. 6

7 5.2.2 Innhente og bearbeide bakgrunnsinformasjon For begge temaer var det nødvendig å avdekke samarbeidsmuligheter, avklare nødvendig kompetanse, om det var stor forskjell på kommunene i forhold til valgte tema og hvilke forhold som trengte ekstra oppmerksomhet Vannforsyning For å få oversikt over utfordringene, ble det satt i gang en nærmere kartlegging. Det ble klarlagt at en av kommunene hadde gjennomført mange av de tiltakene som de andre planla å starte opp. Godkjenningsordninger av vannforsyningsanlegg er blitt relativt omfattende og innen kort tid skjer endringer i lovverket. Fram til i dag har godkjenningen blitt foretatt av kommunene selv. Staten ved Mattilsynet, overtar deler av disse oppgavene fra 1. januar Kommunene i regionen eier 30 vannverk. Ved oppstart av prosjektet er 7 godkjent etter dagens lovverk Kriseinformasjonshåndtering Samme strategi ble valgt for kriseinformasjonstemaet som for vannforsyning. Prosjektledelsen laget en spørsmålsliste som ble besvart av den enkelte kommune for å få kartlagt status for kommunene innenfor dette arbeidsområdet Beskrive utfordringene i rapporter Utfordringene for kommunene har først og fremst vært knyttet til ressurser og tidsbruk. Samtidig har kommunene oppdaget nytten ved et nærmere samarbeid med hverandre. Det er nyttig å få oversikt over hvilke utfordringer andre sliter med, og det er nyttig å diskutere felles problemer med andre i et ellers lite fagmiljø. En ser muligheter til å løse felles problemer sammen Benytte media i å eksponere utfordringer Prosjektet har blitt omtalt på DSB`s nettside, beredskapsnett.no og på fylkesmannen.no. Utover dette har det bydd på problemer å få media til å interessere seg for prosjektet. 5.3 Utvikle kompetansemetoder og modeller, og øke bevisstgjøringen om kompetansebehov hos deltakende parter I styringsgruppemøte den 30. april 2003 ble problemstillingen diskutert og endret til å: øke bevisstheten om kompetansebehov hos deltakende kommuner og foreslå metoder for å styrke kompetansen om samfunnssikkerhet lokalt. Samtidig ble det besluttet å gjennomføre følgende tiltak: Utvikle veiledningsmateriell tilpasset kompetansebehov som er avdekket Informere og tilby kompetansehevende tiltak Metoder og modeller Kort prosjektperiode gjorde det nødvendig med enkle prosesser. ROS-analyse er godt utbredt og vel kjent. Det var derfor naturlig å bruke denne metodikken i prosjektet. Til de interkommunale arbeidsgruppene utpekte hver kommune personer som hadde ansvar for disse temaene i sin organisasjon Veiledningsmateriell Kommunene ga signaler om behov for påfyll av kompetanse og hjelp til å gjennomføre konkrete tiltak. Dette førte til at prosjektet ble en arena og et nettverk for vannforsyning og kriseinformasjon. Prosjektledelsens rolle var å tilby skrivehjelp, skaffe kompetente foredragsholdere, lede og innkalle til møter i gruppa, samt å sørge for framdrift i arbeidet Vannforsyning Arbeidsgruppa har gjennomført en ROS-analyse for vannverk som skal danne grunnlag for å produsere en beredskapsplan slik det beskrives i Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og 7

8 beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap. Det foreligger også en veileder fra Sosial- og helsedepartementet på dette området. Arbeidsgruppa har nærmet seg dette ved å benytte en generell ROS-analyse metode, hvor Lom kommunes skjema har blitt benyttet. Gruppen delte så dette i 3 områder, vannkilde, forsyning og distribusjon, og foretok en gjennomgang hvor to og to kommuner gikk sammen om å finne de mest aktuelle hendelsene. Arbeidsgruppa gjennomgikk også hvilke temaer en beredskapsplan bør ha, laget en innholdsfortegnelse til denne og fordelte arbeidet internt i gruppa Kriseinformasjonshåndtering Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i sine egne kriseplaner og sett på informasjonsdelen. Gruppa har hatt flere forelesninger og kommunene har deltatt aktivt i diskusjoner i forhold til sine behov. Til grunn for dette arbeidet forelå også fylkesmannens rapporter fra gjennomførte øvelser, erfaringer kommunisert fra regionrådet, samt innledende kartlegginger av den enkelte kommunes status for krisehåndteringskompetanse. Arbeidsgruppa besluttet å benytte tiden til å gjennomgå og revidere kommunens planer. Samtidig ble det enighet om å beskrive prosessene både i gruppa og internt i den enkelte kommune som bidrag til en veileder. Prosjektledelsen skrev veiledningen på basis av de erfaringer som var høstet i arbeidsgruppa Informere og tilby kompetansehevende tiltak Informasjon knyttet til begge temaene er blitt grundig diskutert i arbeidsgruppene. Deltakerne i arbeidsgruppene var personer fra de enkelte kommunene som kjente problemstillingene knyttet til vannforsyning og kriseinformasjonshåndtering godt og hadde betydelig kompetanse. Mandatet åpnet for kjøp av kompetanse fra høgskolemiljø, men dette ble vurdert til å være unødvendig i denne omgang Vannforsyning Kompetanse knyttet til vannforsyning hadde gruppa i stor grad selv, i og med at medlemmene ble rekruttert fra teknisk etat i kommunene. Kompetanse knyttet til beredskap ble formidlet fra ledelsen i prosjektet. I stor grad besto utfordringen i å gjennomføre de enkelte aktivitetene og dokumentere arbeidet Kriseinformasjonshåndtering Kriseinformasjonsgruppa ble sammensatt av personer som hadde denne oppgaven i tillegg til andre gjøremål. Medlemmene hadde forskjellig faglig bakgrunn som ga et vidt spekter i diskusjoner og tilnærmingsmåter. De uttrykte tilfredshet i forhold til at temaet ble satt på dagsorden og dermed måtte prioriteres. Informasjonsrådgiveren hos fylkesmannen har gjennomgått anbefalinger og krav til kriseinformasjonshåndtering, samt gitt bidrag og råd i forhold til kommunenes planer. 5.4 Forebyggende tiltak Flere temaer ble nøye diskutert i regionrådet, i styringsgruppa og i prosjektgruppa. Dette viste at det var mange temaer som i seg selv kunne vært egne prosjekter (se pkt. 4.5). På grunn av begrenset tid til rådighet, ble kun to temaer valgt Vannforsyning I forhold til vannforsyning har kommunene nå opparbeidet kunnskap og kompetanse og de har laget en veileder som gjør arbeidet med å godkjenne vannverk betydelig enklere. De har også et nettverk som kan aktiveres hvis noen har ønske om det, eller de kan innlede et samarbeid med andre for å skape løsninger som er mindre sårbare enn hvis de står alene. Det forventes at forpliktende interkommunalt samarbeid er styrket som arbeidsform. 8

9 5.4.2 Kriseinformasjonshåndtering Samtlige ordførere i regionen uttrykte et sterkt ønske om å øke kompetansen knyttet til kommunenes krisehåndteringsevne. Enkelte hevdet at hvordan krisen håndteres er underordnet, det er informasjonshåndteringen en blir evaluert på i ettertid. Dette medførte at alle kommunene fant fram sine kriseplaner og det ble laget et opplegg som fokuserte på kriseinformasjonsevne og krisekommunikasjon. Alle kommunene har revidert sine kriseinformasjonsplaner. De har også dannet nettverket og blitt kjent med regionens informasjonsledere som kan aktiviseres og benyttes både i kompetansesammenheng og i en krisesituasjon. Som for vannforsyning, forventes det at forpliktende interkommunalt samarbeid er styrket som arbeidsform. 5.5 Aktuelle regionale/interkommunale beredskapstiltak. Prosjektet gjennomførte en prosess i innledningsfasen for å synliggjøre hvilke behov kommunene og regionen hadde som prosjektet kunne ta tak i. Her ble særlig regionrådet benyttet for å få en felles tilnærming i forhold til deltakende kommuner, ikke bare ut fra egne behov. Alle ordførere kom med innspill i forhold til valg av tema, dette var gunstig for forankring av ansvaret i regionen. Som en mulig oppfølging av prosjektet, kan regionen benytte samme organisering til å arbeide med flere av temaene som ble diskutert innledningsvis. 5.6 Synergieffekter Begrepet synergi betyr medvirkning fra flere om å dele en byrde, slik at oppgaven blir lettere å løse. I denne sammenheng benyttes begrepet sammen med effekter, altså effekten eller merverdien av å løse beredskapsarbeid i et forpliktende interkommunalt / regionalt samarbeid. Det er for tidlig å dokumentere effekten av å løse beredskapsarbeid i et interkommunalt / regionalt samarbeid. Men kommunene ser gevinster av å løse oppgaver i fellesskap framfor å gå veien alene. Det antas også at kommunene vil gjøre samme vurdering i forhold til en del kostnader. Særlig er dette aktuelt når alternativet er å kjøpe konsulenttjenester for å løse oppgavene. Felle innkjøpsrutiner eller å kjøpe dyrt utstyr sammen, kan være andre effekter. Arbeidsgruppene har også ytret ønske om en videreføring av temaer som har vært oppe til diskusjon og hvor en ser det nyttig å samarbeide. I begge gruppene er det oppnådd forståelse for hverandres kunnskaps- og kompetansenivå. Nytten av å dele kompetanse er erkjent. 5.7 Erfaringsoverføring - erfaringsspredning En viktig effekt av et slikt prosjekt er at andre gis mulighet for å se resultatene. Sluttrapporten og distribuering av denne vil gi en betydelig oppmerksomhet knyttet til prosjektet, og vil i seg selv være en kanal for erfaringsoverføring og markedsføring av prosjektet Kompetansebygging - nettverk De deltakende parter har gjennom prosjektet oppnådd en felles plattform som det kan arbeides videre ut fra. Prosjektet har bidratt til å bringe partene sammen, slik at de har delt kompetanse og erfaringer. De har etablert et nettverk på to fagområder som kan aktiviseres og videreføres, og de har skapt en arena som kan benyttes til erfaringsutveksling og kompetansebygging i flere sammenhenger Topplederkonferansen Styringsgruppe og prosjektgruppe ble invitert til å delta på topplederkonferansen som Direktoratet for sivilt beredskap arrangerte i samarbeid med Kommunalteknikk på Lillestrøm den 7. mai Fylkesmannen redegjorde for prosjektet. 9

10 5.7.3 Sikkerhetsdagene i Trondheim Beredskapsprosjektet i Nord-Gudbrandsdal var også tatt inn i programmet for Sikkerhetsdagene 2003 i Trondheim som er et årlig arrangement i regi av NTNU. Fylkesmannen redegjorde for prosjektet. 10

11 6 SLUTTORD Avslutningsvis vil styringsgruppa framheve noen forhold som bør vurderes videre for å få kommunene til å inngå forpliktende interkommunalt samarbeid. 6.1 Felles beredskapsråd I en krise er det generelle erfaringer som sier at det kan være hensiktsmessig å ha tilgang på ressurser utover det den enkelte kommune rår over. Dette betyr at flere kommuner må stå sammen om å løse kriser av en viss størrelse, der den enkelte ikke makter å ta unna alle utfordringer alene. Løsningen på slike utfordringer kan være at kommunene danner et felles beredskapsråd hvor regionens ressurser samles og settes inn. Dette er avhengig av erkjennelse av problemstillingen og vilje til å delegere myndighet til et slikt regionalt organ. 6.2 Utvikling av kompetanse / dele kompetanse Både å dele kompetanse og å utvikle den, er grunnleggende viktig i samhandling mellom kommuner i et samarbeid. Erfaringen fra prosjektet er at de kommuner som har deltatt, har problemer med å rekruttere og beholde arbeidskraft på høyt nivå. Samarbeid åpner muligheter for å benytte kompetanse på tvers av kommunegrenser og det er positivt. Det er nær sammenheng mellom det å kunne benytte ny kompetanse, og det å ha tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Kompetanse vil alltid være avgjørende for om en kan ta ny teknologi i bruk, og dette vil understøtte det å videreutvikle og foredle den arbeidskraft som finnes. 6.3 Utstyr Det har i prosjektperioden pågått en diskusjon om å gå til innkjøp av utstyr og tekniske løsninger i fellesskap, eller kjøpe likt utstyr slik at man kan låne av hverandre i krisesituasjoner. Diskusjonen vil bli videreført, og flere av kommunene har signalisert ønsker om å inngå et slikt samarbeid. 6.4 Prosjektmidler / skjønnsmidler fra fylkesmannen - en mulighet. I prosjektet har flere av kommunene signalisert at det kunne være interessant å videreføre samarbeidet. Dette har kommet til uttrykk i begge arbeidsgrupper, og fylkesmannen vil bemerke at det er mulig å søke om prosjektmidler via skjønnsmidlene. Det er i så fall nødvendig at henvendelsen forankres både i kommunene og regionrådet slik at det oppnås et forpliktende interkommunalt samarbeid. 11

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN.

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN. Dato: Arkivref: 25.11.2010 2009/7528-29197/2010 / 120 Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 08.02.2011 Fylkestinget REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET

Detaljer

Deltakelse i prosjekt for mulig samarbeid innen brann- og redningstjenesten i regionen

Deltakelse i prosjekt for mulig samarbeid innen brann- og redningstjenesten i regionen Byrådssak 222/15 Deltakelse i prosjekt for mulig samarbeid innen brann- og redningstjenesten i regionen PÅLB ESARK-6504-201517235-4 Hva saken gjelder: Bergensalliansen, som er en politisk møteplass for

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Rennesøy kommune 29. mars og 4. april 2017 Tidsrom for tilsynet: 29. mars og 4. april 2017 Kommunens adresse: Rennesøy kommune, Postboks 24, 4159

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Arkivsak-dok. 09/03385-30 Saksbehandler Kenneth Andresen Saksgang Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato 8.02.2011 22.02.2011 REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Fylkesrådmannens

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Tiltak K1. 2 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal prosjektbeskrivelse

Detaljer

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark Handlingsplan 2013-2016 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Brukerutvalg om offentlige anskaffelser

Brukerutvalg om offentlige anskaffelser Brukerutvalg om offentlige anskaffelser Møtedato: 26.02.2015 Møtetidspunkt: 09-11.30 Møtested: Difi Møtet innkalt av Møteleder Referent Til stede Fraværende/forfall Evt. ressurspersoner Mona Stormo Andersen

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. Saknr. 12/4157-27 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Tana Kommune Prosjektbeskrivelse og Planprogram

Tana Kommune Prosjektbeskrivelse og Planprogram Prosjektbeskrivelse og Planprogram Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for Tana kommune 1 Innhold 1. Prosjektbeskrivelse... 2 2. Prosjektet... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Rammer for prosjektet...

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Tema: Kommunereformen Prosess, organisering og framdriftsplan for arbeidet i Lunner og Gran Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Hadeland videregående skole, Auditoriet Torsdag 30.10.2014 kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for

Detaljer

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen

Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Saknr. 12/443-10 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Avvikling av Enhetsrådet Ny modell for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

. Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven

. Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven . Praktisk tilnærming til planstrategiarbeidet og forholdet mellom plan- og bygningsloven og folkehelseloven Seminar om folkehelse I kommunal planstrategi Åsgårdstrand 30.10.2014 Torstein Kiil Regionalavdelingen,

Detaljer

Samarbeidsavtale. for. RegionData

Samarbeidsavtale. for. RegionData Samarbeidsavtale for RegionData 1 Partene i avtalen 1. RegionData er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. 2. Hovedkontoret skal ligge på Otta. 2 Bakgrunn

Detaljer

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes)

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) SLUTTRAPPORT LEV VESTERÅLEN Kommune: Prosjektnavn: Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) Lev Vesterålen Prosjektleder: Marianne Hansen Leder i styringsgrupp en: Kontaktperso

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

PROGRAM FOR SAMARBEIDET

PROGRAM FOR SAMARBEIDET PROGRAM FOR SAMARBEIDET mellom Inderøy, Verran og Steinkjer for 2. halvår 2006 og 2007 Program for INVEST samarbeidet i 2006 og 2007 Side 1 av 5 INVEST er et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Inderøy,

Detaljer

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015) Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og

Detaljer

Arena Innlandet Ny organisering for politisk samarbeid

Arena Innlandet Ny organisering for politisk samarbeid Saknr. 12/717-22 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Arena Innlandet Ny organisering for politisk samarbeid mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune Dato for tilsyn: 2. november 2016 Tilsynsgruppe: Gro Taraldsen seniorrådgiver Tord E. Smestad

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Haugesund kommune mai 2015

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Haugesund kommune mai 2015 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Haugesund kommune 12-13. mai 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunens adresse: Haugesund kommune, Postboks 2160, 5528 Haugesund Kontaktperson i

Detaljer

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann

Innledning. Audun Fiskvik Rådmann Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 2015-2018 Innledning Kommunikasjonsstrategien er et viktig styringsdokument for Ski kommune. Innholdet i strategien skal gjenspeiles og preges i overordnede planarbeider,

Detaljer

Vedlegg: Prosjektbeskrivelse ROS Trøndelag 09. Revidert prosjektbeskrivelse. ROS Trøndelag 09

Vedlegg: Prosjektbeskrivelse ROS Trøndelag 09. Revidert prosjektbeskrivelse. ROS Trøndelag 09 Vedlegg: Prosjektbeskrivelse ROS Trøndelag 09 Revidert prosjektbeskrivelse ROS Trøndelag 09 Skjervøan i Osen kommune Foto: Vigleik Stusdal Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 1. INNLEDNING...3

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Eigersund kommune 16. og 20. desember 2016

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Eigersund kommune 16. og 20. desember 2016 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Eigersund kommune 16. og 20. desember 2016 Tidsrom for tilsynet: 16. og 20. desember 2016 Kommunens adresse: Eigersund kommune, postboks 580, 4379

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i 2014 NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen (KOMPASS) MARIT GJERVAN Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen 2013-2014 Bakgrunn for kompetansetiltaket

Detaljer

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune

Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune KOMMUNAL OG REGIONALDEPARTEMENTET Søknadsskjema - Saman om ein betre kommune Ref. (Maks. 5 sider Kommune(r) Verdal kommune og Levanger kommune Kontaktperson Tlf, e-post, stillingstittel Inger J Uthus-

Detaljer

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa.. Prosjektplan Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år Januar 2017- januar 2018 Vedtatt av styringsgruppa.. 1 Innhold Bakgrunn... 3 Prosjektmål... 3 Målgruppe... 4 Prosjektorganisering...

Detaljer

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap 1 Partene... 3 2 Formål... 3 3 Virkeområde... 3 4 Lovgrunnlag... 3 5 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar i henhold til lov... 3 6 Avtalt samarbeid

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn 200 ledige hus Kort beskrivelse Prosjektet skal skape økt bolyst gjennom å arbeide for å få fast bosetting på

Detaljer

Forslag til nytt reglement legges fram til behandling på regionrådets møte

Forslag til nytt reglement legges fram til behandling på regionrådets møte Arkivsaksnr.: 06/2221-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume REGIONRÅDET FOR HADELAND - REGLEMENT. Hjemmel: Forslag til vedtak: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Nord-Norge og Helse Nord RHF

Nord-Norge og Helse Nord RHF Møtedato: 14. desember 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Oddvar Larsen, 75 51 29 00 Dato: 2.12.2011 Styresak 151-2011 Samarbeidsavtale mellom kommunene i Nord-Norge og Helse Nord RHF Bakgrunn og sammendrag Helse

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Flere hendelser de siste årene har vist at det er behov for å styrke samordning og samhandling mellom ulike aktører under krisehåndteringen. DSB: Evaluering

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Diskusjonsutkast #1 UNIVERSITETET I OSLO NOTAT Til Fra Direktørnettverket IS-direktøren Notatdato: 18. januar 2011 Saksbehandler: Arne Laukholm Saksnr.: PROSJEKTBESKRIVELSE FOR PROSESSEN INTERNT

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

NY ORGANISERING AV REGIONRÅDSARBEIDET I HAMARREGIONEN - NYE VEDTEKTER OG VALG AV REPRESENTANTER

NY ORGANISERING AV REGIONRÅDSARBEIDET I HAMARREGIONEN - NYE VEDTEKTER OG VALG AV REPRESENTANTER Saknr. 11/6983-4 Ark.nr. 000 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen NY ORGANISERING AV REGIONRÅDSARBEIDET I HAMARREGIONEN - NYE VEDTEKTER OG VALG AV REPRESENTANTER Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::

Detaljer

Har kommunen gjennomført helhetlig ROS? I så fall, når ble den sist gjennomført?

Har kommunen gjennomført helhetlig ROS? I så fall, når ble den sist gjennomført? Vestfold Samlet status Har kommunen gjennomført helhetlig ROS? I så fall, når ble den sist gjennomført? Er følgende forhold vurdert i kommunens helhetlige ROS? Har kommunen i sin helhetlige ROS vurdert

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir

Detaljer

Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar

Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar Forberedelser - Avklaring av roller og ansvar Det viktig å poengtere at roller og ansvar i planlegging og gjennomføring bør være avklart før man starter selve planleggingen. Derfor innleder denne veilederen

Detaljer

Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner

Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner Tiltak K1. 1 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

REFERAT. Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS)

REFERAT. Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS) REFERAT Møte i Styringsgruppen Sogn Lokalmedisinske Senter (Sogn LMS) Møtedato 11.februar 2013 Sted: Lærdal Rådhus Deltakere: Norunn Haugen (Aurland Kommune), John Olaf Røhme (Luster Kommune), Jostein

Detaljer

Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket

Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket Prosjektplan Ung i Nasjonalparkriket INNLEDNING 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn 1.2 Mål for prosjektet 1.3. Rammer 2. OMFANG OG AVGRENSNING 3. ORGANISERING 3.1. Prosjektledelse 3.2. Prosjektgruppe 3.3 Øvrige

Detaljer

Referat samarbeidsråd opsjonskommuner

Referat samarbeidsråd opsjonskommuner Referat samarbeidsråd opsjonskommuner Sted: Ranheimsveien 10 Dato og Tid: 31.01.2017, kl. 11.00-15.00 Hovedtema: Samarbeidsråd for opsjonskommuner Til stede: Helge Garåsen, kommunaldirektør for Helse-

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen

Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen Evaluering av funksjonen Regional koordinator for sektor helse og omsorg Fosen Lederforum Helse- og omsorg Fosen er av Fosen Regionråd ved Rådmannsgruppen bedt om å evaluere funksjonen regional koordinator.

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter

Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Planlegging av arbeidsmiljøprosjekter Innhold 1. HVA ER ET PROSJEKT? 5 2. HVA SKAL TIL FOR Å LYKKES MED PROSJEKTER? 5 3. ORGANISERING AV PROSJEKTER 6 3.1. Prosjekteier 6 3.2. Styringsgruppe 6 3.3. Prosjektleder

Detaljer

Prosjektdirektiv. Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg

Prosjektdirektiv. Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg 08.09.2015 INNHOLD Innledning... 2 Grunnverdier... 2 Fokus i prosessen... 2 Kommunikasjon og involvering... 3 Organisering... 3 Fremdrift... 4 Parallelle prosesser...

Detaljer

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

OMSTILLING ETTER NEDLEGGING AV HATTFJELLDAL ASYLMOTTAK

OMSTILLING ETTER NEDLEGGING AV HATTFJELLDAL ASYLMOTTAK Hattfjelldal kommune PROSESSPLAN for OMSTILLING ETTER NEDLEGGING AV HATTFJELLDAL ASYLMOTTAK Prosessplan vedtatt av: Prosessplan sist endret den: 07.09.16. Endringene foretatt av: INNHOLD Bakgrunn og problemstilling...

Detaljer

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen Aktuelle beredskapssaker fra Norge og noen prinsipielle betraktninger Da det smalt i Sløvåg 24.5.2007 Divisjonsdirektør Frode Forland Forventninger til beredskapsarbeid i primærhelsetjenesten og kommunen

Detaljer

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal Kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal Kommune Elektronisk meldingsutveksling i kommunen 14. april 2009 Godkjent av: Arbeidsgruppen Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering...

Detaljer

Nordisk konferanse i familieråd. Horsens

Nordisk konferanse i familieråd. Horsens Nordisk konferanse i familieråd Horsens 30.09.2010 Familieråd 12 K Et interkommunalt og tverretatlig samarbeidsprosjekt Deltakerkommuner Lesja Dovre Sel Vågå Lom Skjåk Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer