98/11 Interpellasjon fra Gran Høyre om representanter til SU kommunestyremøtet

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Dato: kl 1700 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Inger Staxrud, og meldes som søknad via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Referat fra utvalgsbehandlingen fremgår av protokollene fra møtene i planutvalget og formannskapet På grunn av teknisk feil ved systemserver vil dette ikke fremgå i hvert enkelt saksframlegg. Av samme grunn er sakene ikke nummererte, etter sak 99/11. SAKSLISTE 97/11 Referatsaker til møte i kommunestyret /11 Interpellasjon fra Gran Høyre om representanter til SU kommunestyremøtet /11 Interpellasjon fra Gran Høyre om nærskoleprinsippet kommunestyremøtet /11 Søknad om tilleggsbevilgning fra Gran frivilligsentral 101/11 Søknad om tilleggsbevilgning 102/11 Barrierevaskeri 103/11 Mohagen Sør Valg av utviklingskonsept 104/11 Reguleringsplan for Rv 4 Mohagenkrysset sluttbehandling 105/11 Salg av kommunal tomt gnr/bnr 108/14 til Hapro 106/11 Reguleringsplan for Rv 4 Roa ren Sluttbehandling 107/11 Reguleringsplan for Hagen sluttbehandling 108/11 Reguleringsplan for Andfossen på ren sluttbehandling 109/11 Deltakelse i søttesenter mot incest og seksuelle overgrep 110/11 Virksomhetsplan for hadeland kulturskole Ordfører og rådmannssekretariatet, ren, 4. oktober 2011 for ordfører Eli Stigen konsulent 1

2 Arkivsak dok. 11/ Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Kommunestyret sak 97/11 Møtedato Referatsaker til møte i kommunestyret Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Saksdokumenter Regionrådet: Innkalling til møte Regionrådet: Protokoll fra møte Eldrerådet: Innkalling til møte Eldrerådet: Protokoll fra møte Råd for funksjonshemmede: Innkalling til møte Råd for funksjonshemmede: Protokoll fra møte Gran ungdomsråd: Innkalling til møte Gran ungdomsråd: Referat fra møte Vedlagt 1

3 Arkivsak dok. 11/ Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Kommunestyret sak 98/11 Møtedato Interpellasjon fra Gran Høyre om representanter til SU i grunnskolen kommunestyremøtet Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Saksdokumenter Interpellasjon fra Gran Høyre v/ Rune Meier og Kari Anne Jønnes, til kommunestyremøtet om representanter til SU i grunnskolen, datert Ordførerens svar på interpellasjonen *) Ettersendes Vedlagt * Saksopplysninger: Ordføreren har mottatt en interpellasjon fra Gran Høyre v/ Rune Meier og Kari Anne Jønnes angående representanter til grunnskolens samarbeidsutvalg (SU). Ordførerens svar på interpellasjonen blir ettersendt, og delt ut i møtet. 1

4 Arkivsak dok. 11/ Saksbehandler Eli Stigen Saksgang Kommunestyret sak 99/11 Møtedato Interpellasjon fra Gran Høyre om Nærskoleprinsippet kommunestyremøtet Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Saksdokumenter Interpellasjon fra Gran Høyre v/ Kari Anne Jønnes og Rune Meier, til kommunestyrets møte om nærskoleprinsippet i Gran kommune Ordførerens svar på interpellasjonen *) Ettersendes Vedlagt * Saksopplysninger: Ordføreren har mottatt en interpellasjon fra Gran Høyre v/ Kari Anne Jønnes og Rune Meier angående nærskoleprinsippet i Gran kommune. Ordførerens svar på interpellasjonen vil bli ettersendt og delt ut i møtet. 1

5 Arkivsak dok. 11/ Saksbehandler Morten Gausen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato Søknad om tilleggsbevilgning fra Gran frivilligsentral Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at søknaden fra Gran frivilligsentral ikke innvilges for Gran frivilligsentral sitt behov for økt bevilgning til drift vurderes i forbindelse med budsjett og økonomiplanprosessen for Saksdokumenter Gran frivilligsentral søknad om tilleggsbevilgning Vedlagt Saksopplysninger: Gran frivilligsentral søker om tilleggsbevilgning på kr for 2011 til dekning av sitt høye aktivitetsnivå. Vurdering: Rådmannen registrer at Gran frivilligsentral har noe av den samme utfordringen som kommuneorganisasjonen ved at aktivitetsnivået og viljen til innsatts er høyere en hva gjeldende budsjett tillater av aktivitet. Ut fra Gran kommunes økonomiske situasjon vil ikke rådmannen anbefale tilleggsbevilgning for 2011, men søknaden bør heller henvises til budsjett og økonomiplan prosessen for

6 Arkivsak dok. 11/ Saksbehandler Morten Gausen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato Søknad om tilleggsbevilgning Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at søknaden fra Gran kirkelig fellesråd ikke innvilges for Gran kirkelig fellesråd sitt behov for økte bevilgninger til drift og vedlikeholdsutgifter vurderes i budsjett og økonomiplanprosessen for Saksdokumenter Gran kirkelige fellesråd søknad om tilleggsbevilgning Vedlagt Saksopplysninger: Gran kirkelig fellesråd søker om en tilleggsbevilgning på kr for 2011 for dekning av økte strøm og vedlikeholdsutgifter. Vurdering: Rådmannen ser at Gran kirkelig fellesråd har samme utfordringer som kommuneorganisasjonen med for lave budsjetter knyttet til drift og vedlikehold. Ut fra Gran kommunes økonomiske situasjon vil rådmannen ikke anbefale tilleggsbevilgning for 2011, men søknaden bør heller henvises til budsjett og økonomiplanprosessen

7 Arkivsak dok. 11/ Saksbehandler Gitte Christine Korvann Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato Barrierevaskeri Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å følge forslag 1 hvor det gjøres nødvendig investering av vaskeriutstyr med en kostnadsramme på 1,8 millioner og vasker all vask i egen regi fra desember Prosjektet lånefinansieres i sin helhet. 2. Prosjektering og bygging av et nytt Barrierevaskeri forskyves for eventuell samlokalisering med Helsehus/ Lokalt medisinsk senter i samarbeid med Lunner kommune. Prosjekteringsmidler avsettes med kroner i Saksdokumenter Beslutningsgrunnlag for investeringer og årlige kostnader, forslag 1 og 2 EU standard EN 14065:2002 Bransjestandard Smittevern for vaskerier som behandler tekstiler til helseinstitusjoner Vaskeriutredning fra Team Consult 2011 Referanser Vedlagt JA Nei Nei Nei Nei Saksopplysninger: Bakgrunn Som et ledd i Handlingsplan for Opptur om videre utbedring, riving og ombygging på Marka helse og omsorgssenter, må det nåværende vaskeriet i kjelleren flytte ut. Det ble avsatt midler til et nytt barrierevaskeri på Marka helse og omsorgssenter i økonomiplanperioden. I tillegg er helse og omsorgs vaskeritjeneste for tekstiler lite kostnadseffektiv og driften ved vaskeriet på Marka ikke er i samsvar med EU standard EN 14065:2002, barrierevaskeri i samsvar med hygienekrav. Dette skyldes delvis uegnede lokaler, manglende maskiner og at det fysiske arbeidsmiljøet ikke er optimalt. Senge og personaltøy leies og vaskes i dag ved Tekstilvask Innlandet på Lillehammer. Dette tøyet, viser det seg, er det mest økonomiske å vaske i egen regi. Da handlingsplanen i Opptur ble lagt frem i 2009, ble det stipulert bygge kostnader til barrierevaskeriet. Det var ikke avsatt midler til prosjektering med fagkyndige innen vaskeridrift. I tillegg til at det har vært prisoppgang, blir kostnadene for bygging av et nytt barrierevaskeri høyere enn budsjettert. 1

8 I den pågående prosessen med å redusere forbruket i helse og omsorg (tilpasse rammen), viser utregninger at det å ta all vask tilbake til eget barrierevaskeri vil være kostnadseffektivt på sikt. Faktaopplysninger Gran kommune, Helse og omsorg drifter i dag ett vaskeri på Marka helse og omsorgssenter hvor alt tøy unntatt senge og personaltøy, vaskes. Det vaskes beboertøy, frotté, gardiner mv for 150 pasienter for begge helse og omsorgssentrene. Tidligere var det vaskeri på Skjervum helse og omsorgssenter i tillegg, men ble slått sammen med vaskeriet på Marka helse og omsorgssenter. Dette ble begrunnet med økonomi, hygiene, kjøleromkapasitet og bedre arbeidsmiljø ved at den ansatte ved hvert vaskeri nå jobber i team. I tillegg ble vaskeriet på Skjervum frigjort til areal til hjemmetjenesten som en del av Opptur prosjektet. Vaskeriet, slik det fungerer i dag, tilfredsstiller ikke EU standard EN 14065:2002. Virksomheten har et stort fokus på infeksjonsforebyggende tiltak i helseinstitusjonene. Nordmenn reiser oftere utenlands på ferie og stadig flere legger reisene til tropiske strøk. Dermed øker risikoen for å pådra seg sykdommer. Resistens mot antibiotika (MRSA) er mer utbredt i utlandet. Smitte blir en mye større utfordring i framtiden og dette må møtes i et profesjonelt barrierevaskeri slik at brukerne er trygge. Våre helseinstitusjoner er etter Smittevernloven, forpliktet til å følge forskrift om smittevern i helsetjenesten krav om infeksjonskontrollprogram. I helse og omsorg er dette utarbeidet og godkjent. Norske vaskeriers kvalitetstilsyn har utarbeidet en bransjestandard hvor det er lagt stor vekt på krav og retningslinjer for tekstilbehandling. Denne standarden brukes ved vaskeriet på Marka så godt det lar seg gjøre, men det er ikke fullverdig barriereløsninger som skiller ren og uren behandling av tekstilene. Vaskeriet har investert i barrierevaskemaskiner ved nødvendig utskifting av maskiner, men mangler noen maskiner, vegg og sluse mellom ren og uren side, samt at ventilasjonsanlegget ikke er optimalt. Vaskeriet ligger i den gamle delen av Marka som skal rives. Det er ikke funksjonelt, grunnet trapper og trappeheis ned til skittentøy og maskinrom, og rent tøy må fraktes via heis til rom for etterbehandling. Det er for øvrig utarbeidet gode rutiner og prosedyrer ut fra bransjestandarden, så langt det lar seg gjøre. Flere fordeler ved drift av eget vaskeri kan nevnes: Lite kassasjon, mindre svinn og god omløpshastighet på tøyet, nærhet og kunnskap. Utgifter til dagens papirforbruk av stelle og smittefrakker, kladder, duker etc., samt transport av smittecontainere til deponi var på kr i Det er ønskelig å kjøpe inn tekstiler slik at dette kan vaskes i egen regi. I tillegg til miljøhensyn er det god økonomi. Virksomheten tilrettelegger arbeidsplasser for mange brukere i tilrettelagte tjenester. De har en meningsfylt jobb og trivselsfaktoren er høy. Dette tilbudet videreføres i et nytt vaskeri. Vurdering: Utredning av alternative forslag til løsning Det foreligger en konsulentrapport som omhandler vaskeritjenesten i kommunen. Team Consult AS har utarbeidet en rapport med utredning av økonomiske forhold og opplysninger om barrierevaskeri og driften av dette. Rapporten viser at etablering av nytt sentralt barrierevaskeri i kommunen vil være et lønnsomt prosjekt både hva hygiene og økonomi angår. I perioden barrierevaskeri prosjekteres og bygges, vil det også være lønnsomt å ta hjem ekstern vask. Maskiner og utstyr som investeres flyttes over i nytt vaskeri når det står ferdig. Team Consult AS har beregnet et snitt pr kg inkl. kapital og avskrivning av barrierevaskeri i nytt bygg til kr 20,55. 2

9 Helse og omsorg har utarbeidet et beslutningsgrunnlag som viser budsjettkonsekvenser og konsekvenser for økonomiplanen. Realistisk sett vil det være drift av nytt barrierevaskeri fra Tabellene under viser kostnader for dagens drift, kostnader ved å ta tilbake all vask fra november d.å. I forbindelse med etablering av nytt barrierevaskeri, foreligger to forslag fra helse og omsorg. Imidlertid kan ingen av disse erstatte et nytt barrierevaskeri hygienemessig. Det er kun midlertidige løsninger grunnet økonomi og at bygget skal rives. Ventilasjonsanlegget blir delvis oppgradert. I forslag 1 hvor medarbeiderne arbeider ordinær arbeidstid, er det nødvendig å foreta bygningsmessige endringer i dagens vaskeri for å ta hjem ekstern vask. Maskiner, utstyr og tekstiler investeres. Personalressurs må økes og det blir noe mer transport. I forslag 2 gjøres ikke bygningsmessige endringer, men det må investeres i en tørketrommel, utstyr og tekstiler. Personalressurs må økes og det blir noe mer transport. I siste forslag må medarbeiderne arbeide skift grunnet behov for flere driftstimer på maskinene. Referanser og andre innspill Det er innhentet referanser fra oppdrag som Team Consult AS har hatt i forskjellige kommuner. Her er erfaringer med anslått innsparing og erfaringer der firmaet har vært med videre i prosessen innhentet. Det er stort sett gode tilbakemeldinger på firmaet og innsparing er som forventet. En av referansene, Bjørn Tuften i Porsgrunn kommune har oversendt informasjon vedrørende god økonomisk, effektiv og hygienisk drift av barrierevaskeri. I tillegg foreligger det et notat fra Solvang sykehjem i Oslo, hvor husøkonom har prosjektert og igangsatt et barrierevaskeri uten konsulentfirma. Vaskeriet er effektivisert og drifter godt, økonomisk sett. Det er kun foretatt beregninger ift vaskeridrift av Gran kommunes tøymengde. Øvrige Hadelandskommuner (og evt. andre) bør inviteres til vask av deres tøy i et profesjonelt barrierevaskeri. Barrierevaskeri må evt. prosjekteres/dimensjoneres på nytt. Noen forutsetninger Etablering av et barrierevaskeri i dagens lokaler på Marka helse og omsorgssenter er kun for en begrenset periode. Det ligger en forutsetning for at de nødvendige investeringene av maskiner skal overføres et nytt barrierevaskeri. For begge forslag gjøres dette kun for en periode ettersom fysiske arbeidsforhold ikke er gode nok. Personalet er positive til gjennomføring av forslagene i en avgrenset periode. Miljø Noen av maskiner som brukes ved vaskeriet i dag er energikrevende. Nye tørketromler vil i nybygg bli installert med Heath pipe for varmegjenvinning. Ekstern kjøp av tjenesten medfører lang transport av tøy til vaskeriet og vi ønsker kortreiste produkter. Vaskeri i egenregi vil være lønnsomt også ut fra et miljøaspekt, også med tanke på at Gran kommune er en miljøkommune. Økonomi Enhetskostnader for vask av institusjons og privattøy er i dag kr pr. kg og det vaskes kg pr år. I dag er kostnad i overkant kr pr beboer kun ekstern vask, i tillegg kommer utgifter i helse og omsorgs vaskeri. Maskiner, utstyr og tekstiler som investeres i 2011 beløper seg til inntil kr Alt kan overflyttes til nytt vaskeri. Investeringskostnader til nybygg av barrierevaskeri prosjekteres senere, men antatt investering på bygget pr. i dag, er 7 mill. Vurdering: 3

10 Målet med å etablere barrierevaskeri er å få til en vaskeriordning som tilfredsstiller alle behov og krav som stilles med hensyn til arbeidsmiljø, hygiene og effektivitet. Et fremtidig nytt barrierevaskeri blir godt tilrettelagt med godt inneklima og ergonomisk gode løsninger. Konseptet barrierevaskeri sammen med en bevisst holdning til behandling av rent/urent tøy, både under transport og ute på institusjonene, sikrer også den hygieniske siden ved virksomheten. I prinsippet kan barrierevaskeriet ligge hvor som helst, men i handlingsplanen i Opptur ble det nye barrierevaskeri lagt til Marka helse og omsorgssenter. Ved etablering av et Helsehus/ Lokalt medisinsk senter er det mer naturlig at et nyt barrierevaskeri legges i tilknytning til dette. Prosjektering av et eget nybygd barrierevaskeri vil dermed komme i en senere fase og det avsettes 200 tusen til prosjektering i

11 Arkivsak dok. 11/ Saksbehandler Gunnar Haslerud Saksgang Planutvalg Formannskap Kommunestyret Møtedato Mohagen Sør valg av utviklingskonsept Rådmannens innstilling: Konseptskisse for Mohagen sør med tilrådning legges til grunn for oppstart av reguleringsprosessen i Mohagen sør. Saksdokumenter Rapport fra Rambøll to konseptskisser for Mohagen sør Rambølls analyse med tilråding Næringsplan for Gran kommune Vedlagt Nei Saksopplysninger: Saken behandles parallelt i Planutvalg og Formannskap I Næringsplan for Gran kommune vedtatt i kommunestyret er Mohagen definert som kommunens viktigste område for næringsutvikling. Det opprinnelige feltet i Mohagen er på det nærmeste fullt utbygd og arbeidet med utvikling av Mohagen Sør har høy prioritet. Konseptkonkurranse I juni 2011 ble det utlyst en konseptkonkurranse for å få framlagt alternativer for utnyttelse av Mohagen sør. Som underlag for denne konkurransen ble følgende forutsetninger lagt inn: Innkjøring til Mohagen sør fra eksisterende avkjøring til Mohagen Gang og sykkelveg gjennom feltet med vekt på forbindelse mot ren stasjon Ta hensyn til boligområdene i sør og øst Vektlegge at Gran kommune er en miljøvennlig kommune Vektlegge estetikk og utforming Vektlegge eksponeringsmuligheter mot RV 4, (rom for mange bedrifter) Ikke store lagerbygg I konseptkonkurransen ble Rambøll valgt som konseptutreder. Rambøll utarbeidet foreløpige konseptskisser med to utviklingsretninger som ble presentert for Planutvalget i møte I hovedsak er det vegløsninger som skiller de to forslagene forelå sluttrapport fra Rambøll: Utvikling av to konseptskisser for Mohagen sør. 1

12 Rapporten inneholder vurderinger og bakgrunnsinformasjon som beskriver utfordringer og muligheter for Mohagen som næringsområde. Bl.a. inneholder rapporten en interessant rangering over bedrifters vurdering av betingelser for lokalisering av ny virksomhet. Rapporten har også et eget kapittel som inneholder strategier for utvikling av Mohagen sør. Følgende hovedpkt. er grunnlag for skissene: Vei Gang/sykkelforbindelser VA systemer Utbyggingsrekkefølge Visuell eksponering To alternative konseptskisser Konseptskisse A: Ca. 235 dekar næringsareal 21 tomter med størrelse fra 8 til 30 dekar Felles innkjøring til feltet Veisystem med forbindelse mellom veiene i feltet 1888 m veilengde 2190 m va nett Stigning/fall på vei 5% Gang/sykkelvei ved siden av hovedveitrase Sti gjennom søndre del bevares Deler av sti i nodre del kan bevares 2 3 tomter i nord knyttes til eksisterende va nett Konseptskisse B: Ca. 245 dekar næringsareal 22 tomter med størrelse fra 9 til 27 dekar Felles innkjøring til feltet Vegsystem 2 blindveier m/snuplass i enden 1429 m veilengde 2011 m va nett Stigning/fall på vei 5% Gang/sykkelvei ve siden av hovedveitrase Sti gjennom søndre del bevares 2 3 tomter i nord knyttes til eksisterende va nett Begge skissene gir rom for trinnvis utbygging av feltet. I begge skissene framkommer det at detmå det lages løsninger for flomvann. Dette er særlig viktig pga. helling i terrenget. Vurdering: I et eget notat, som er vedlagt saken, har Rambøll laget en analyse av konseptene og kommet med en tilrådning. I denne analysen er mange av de viktigste momentene vurdert. I konklusjonen framgår det at konseptene har mange likheter, men også klare forskjeller. 2

13 Imidlertid konkluderes det med at konseptskisse B ansees som det beste alternativet med henblikk på lavere opparbeidelseskostnader, større fleksibilitet for utvikling av tomter og grønnstruktur. Dette konseptet vil også gi bedre estetiske løsninger, bl.a med mindre skjemmende skjæringer. Rådmannen er enig i Rambølls konklusjon og anbefaler at konseptskisse B vedtas som grunnlag for oppstart av reguleringsprosessen i Mohagen sør. 3

14 Arkivsak dok. 11/ Saksbehandler Solveig Brekke Saksgang Planutvalget Kommunestyret Møtedato Reguleringsplan for Rv 4 Mohagenkrysset Sluttbehandling Rådmannens innstilling: I henhold til plan og bygningslovens godkjenner Gran kommune reguleringsplan for Rv 4 Mohagenkrysset, inkl. endringer som muliggjør etablering av stoppe plasser med opplysningsskilt. Klagefrist settes til 3 uker fra kunngjøringsdato. Saksdokumenter Fra Statens vegvesen vedr. varsel om oppstart av planarbeid, datert Fra Statens vegvesen vedr. offentlig ettersyn, datert Planbeskrivelse, plankart og bestemmelser vedlagt til offentlig ettersyn Fra Statens vegvesen oversendelse for sluttbehandling, datert Forslag til endring av plan og bestemmelser, som inkl. stoppe plasser, dat Vedlagt Nei Nei Saksopplysninger: Planforberedelsene er gjennomført i regi av Statens vegvesen i henhold til plan og bygningsloven (pbl) 3 7. Det ble varslet oppstart av reguleringsplanarbeidet i november Formålet med planen er å etablere akselerasjonsfelt og retardasjonsfelt for Rv 4 Mohagenkrysset. Statens vegvesen sendte følgende orientering og anbefaling om vedtak: «Vi viser til tidligere møter og kontakt vedrørende utarbeidelse av reguleringsplan for akselerasjonsfelt og retardasjonsfelt i Mohagenkrysset i Gran kommune. Forslag til reguleringsplan ble lagt ut til offentlig ettersyn av Statens vegvesen i perioden 6. april til 18. mai 2011, med hjemmel i plan og bygningsloven. Det er mottatt følgende merknader: Epost fra Susanne Schakenda Wienke, datert 13. april 2011: "I forbindelse med reguleringsplanen for Mohagen krysset på ren bør det ses på forholdene ved avkjøringsrampen til kommunal veg. Det er pr. dags dato ikke vikeplikt ved avkjøring fra rampen, noe som for meg er uforståelig. Her gjelder per dags dato høyrevikeplikten, hvilket alle ikke er klar over, og det oppstår ofte trafikkfarlige situasjoner." Hun viser til håndbok 050 Statens vegvesen om vikeplikt. Vår vurdering: Skilting i krysset ved Mohagen vil bli vurdert i byggeplan/detaljprosjekteringsprosessen og er ikke en del av reguleringsarbeidet. Innspillet tas til etterretning og vil bli vurdert senere i prosessen. 1

15 Brev fra Fylkesmannen i Oppland, datert 13. mai 2011: Fylkesmannen har ingen vesentlige merknader til reguleringsplanen. Brev fra Oppland fylkeskommune, datert 16. mai 2011: Regionalenheten og kulturarvenheten har ingen merknader til planforslaget. Brev fra Norges vassdrags og energidirektorat, datert 16. mai 2011: NVE har ved varsel om oppstart ikke sett at planen kommer i berøring med en bekk som renner i nærhet til veganlegget. Planforslaget omtaler ikke vassdrag i planen eller viser dette på plankart tilstrekkelig til at NVE kan vurdere dette og de forutsetter at vassdrag ikke er omfattet av planen. Skulle det likevel vise seg at tiltaket kommer i berøring med vassdrag, forutsetter NVE tilstrekkelig dimensjonering jfr. kravet til sikkerhet mot en 200 års flom og en utforming som ikke øker faren for oppstuving og erosjon. Ut over dette har NVE ingen merknader men viser til generelt grunnlag til TEK10 og retningslinjer 2/20 i "Flaum og skredfare i arealplanar". Vår vurdering: Det renner en bekk i utkanten av planområdet i reguleringsplanen, men det nye tiltaket kommer likevel ikke i konflikt med bekken, da planområdet er tatt med for å se sammenhengen i planen. Bekken berøres derfor ikke. Skulle det likevel vise seg at det vil bli gjort mindre tiltak/justeringer i veglegemet her, vil NVE sine krav hensyntas. Det er i tillegg kommet en muntlig henvendelse med ønske om utbedring i kryss hvor rampe kommer inn på kommunal veg. Det er ingen skriftlig merknad og heller ingen del av dette tiltaket i utgangspunktet, men er et mindre tiltak someventuelt kan utføres senere uten endring i reguleringsplan. Anbefaling: Med bakgrunn av våre vurderinger anbefaler vi at reguleringsplanen vedtas slik den nå foreligger med tilhørende dokumentasjon. Prosjektet er planlagt utført i 2012 med oppstart av prosjektering av byggeplan høst Vi ber derfor om en rask behandling av planen.» Gran kommune har bedt om at planen utformes slik at det i forbindelse med avkjøringsfeltene i krysset kan etableres stoppe plasser og opplysningsskilt med nødvendig informasjon før utkjøring i Mohagavegen. Dette er kun skissert på vedlagte planforslag, datert Endelig utforming vil foreligge til sluttbehandling. Vurdering: Rådmannen anbefaler at reguleringsplanen godkjennes i henhold til plan og bygningslovens

16 Arkivsak dok. 11/ Saksbehandler Petter Molden Saksgang Formannskapet Møtedato Salg av kommunal tomt gnr/bnr108/14 til Hapro gnr/bnr 108/52 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å selge 650 m 2 tomteareal av kommunens eiendom på gnr/bnr 108/14 for kr 100 pr. m 2. Saksdokumenter Vedlagt Tegninger som viser utvidelsen Saksopplysninger: Hadelandsprodukter (Hapro) har sendt en forespørsel til Gran kommune, der de ønsker å utvide tomtearealet med 650 m 2. De begrunner at det er et stort behov for å anlegge flere parkeringsplasser og for å føre opp et skjul for lagring av materialer. Vedlagt følger tegninger over hvordan de kan tenke seg en slik utvidelse. Saken er avklart på teknisk drift når det gjelder at de vil få en reduksjon av tomteareal for kommunens veg sentral/lager. I forbindelse med reguleringsplanen for Brandbu vedtok planutvalget at dersom vegstasjonen ble flyttet i fremtiden, vil området bli etablert som parkområde. Arealet som Hapro ønsker å kjøpe, er i dag dekket med busker og kratt og er derfor ikke benyttet som lager plass på nåværende tidspunkt. Vedrørende fastsetting av verdien på arealet som Hapro ønsker å kjøpe, er at prisen bør ligge på et sted på rundt 100 kr m 2. I tillegg til saksomkostninger i forbindelse med erverving av tomt. Vurdering: Det er aktuelt å selge tomten til Hapro. Tomta er priset lavt i forhold til dagens tomtemarked. Bakgrunnen for fastsettingen av prisen er at det tidligere har vært en praksis i Gran kommune at forholdene skal legges til rette for bedrifter ut fra en samfunnsmessig vurdering. Bedriften som ønsker å kjøpe tomt av Gran kommune er svært viktig for sysselsettingen i Gran. Ved å øke areal på eiendommen som de benytter i dag, kan bedriften ekspandere i takt med utviklingen i dagens samfunn. 1

17 Arkivsak dok. 11/ Saksbehandler Sigrid Lerud Saksgang Planutvalget Kommunestyret Møtedato Reguleringsplan for RV 4 Roa ren Endelig behandling av endringer etter kommunestyrets vedtak Rådmannens innstilling: 1. I henhold til Plan og bygningslovens godkjenner Gran kommune endringer i reguleringsplan for RV 4 ren Lunner grense av 13. desember 2006 (sak 91/06) som beskrevet i saksframlegget. 2. Kommunestyrets vedtak kan påklages innen en frist på 3 uker fra kunngjøringsdato. Saksdokumenter Kommunestyrets sak 91/06, endelig vedtak av plan Reguleringsplankart Reguleringsbestemmelser Vedlagt Saksopplysninger: Kommunedelplanen (KDP) for ny Rv. 4 Roa ren (strekningen mellom kommunegrensa Gran/Lunner og Haugsbakken krysset på ren) ble godkjent av Gran kommunestyre 26. juni Det ble deretter utarbeidet forslag til reguleringsplan for denne strekningen og planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i Gran kommunestyre vedtok reguleringsplanen for Rv. 4 mellom Lunner grense og ren i møte 13. desember I forbindelse med høringsprosessen ble det gitt tilbakemeldinger til grunneiere som tok opp spesielle forhold og problemstillinger knyttet til enkelte eiendommer. P.g.a. uklarheter vedr. framstilling av reguleringsplanen i forhold til kulturminner og behovet for kulturminnefaglige undersøkelser ble ikke reguleringsplanvedtaket kunngjort i samsvar med 27 2 nr. 3 i plan og bygningsloven (PBL 1985). Dette spørsmålet er nå avklart mellom Statens Vegvesen og Oppland fylkeskommune, og reguleringsplanen er rettet i henhold til kravene fra Oppland fylkeskommune og i tråd med kommunestyrets vedtak. Følgende justeringer og tilpasninger er gjort i planen etter kommunestyrets vedtak: Endringer vedtatt av Gran kommunestyre 13.desember 2006 Vegetasjonssonene langs Vigga (v/vøien): Vegetasjonssonene reguleres til spesialområde naturvern/friluftsliv, mens selve elveløpet beholdes som spesialområde friluftsliv i vassdrag. Biloppstillingsplasser på rasteplass (v/vøien) er trukket lengre unna elva (på den andre siden av atkomstvegen) 1

18 Det er presisert (nummerert) på plankart/bestemmelser hvem som har rettigheter til felles atkomstveger. I tillegg er eiendommenes rettigheter listet opp i ny 8.3 i reguleringsbestemmelsene. Frisiktsoner/linjer er tegnet inn i plankartet Bredden på landbruksveger i planen (de som er skissert) er økt fra 3 til 4 meter. Fri bredde på brua ved Bjørge er økt fra 4 til 5 meter. Det er åpnet (i bestemmelsene) for at viltgjerde kan tillates etter nærmere vurdering fra Statens Vegvesen. Restriksjonsområde/kulturminne over tunnel er fjernet Det er lagt inn teknisk hus/installasjon ved tunnel Endringer som følge av merknadsbehandling: Adkomst for 267/7 Bjørge 238/2; illustrert veg utenom tunet (Alternativ på begge sider) Adkomst 281/1; avkjørsel manglet pil Adkomst 280/3,6,32. Adkomst tilpasset merknad Støyskjerm 267/7; tilpasset merknad Støyskjerm 261/15; tilpasset merknad. Oppfylling av hage med støyskjerm på kanten 280/3,6,32: tømmervelt er prosjektert Endringer som følge av myndighetskrav fra Oppland fylkeskommune etter 2. gangs behandling i Gran kommunestyre.: Restriksjonsområde over tunnel fjernet Foreslåtte bestemmelser er innarbeidet som følger: Tillegg til 1 Fellesbestemmelser, Forhold til kulturminner. Før iverksettingen av reguleringsplan for rv4 Roa ren skal det foretas arkeologisk utgraving av de fire berørte lokalitetene med automatisk fredete kulturminner i planområdet (id , 94881, samt del av ) Det skal tas kontakt med Oppland fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske utgravningen kan fastsettes. Tillegg til 7.3 Spesialområder Tilføyet 7.3.1, 7.3.2, 7.3.3, 7.3.4, og med spesialbestemmelser for navngitte automatisk fredete kulturminner. Område for kulturminner er endret i henhold til skisser fra fylkeskommunen Vurdering: Endringene i planen medfører ikke realitetsendringer i trasevalg for Rv 4 fra ren til Lunner grense. Fjerningen av restriksjonsområdet over tunnelen, medfører at det kan gjøres tiltak i inntil 3 m dybde under terreng, uten at dette medfører krav om dispensasjon fra reguleringsplanen. Nye bestemmelser om arkeologiske utgravninger og spesialbestemmelser for fem navngitte automatisk fredete kulturminner er innarbeidet. 2

19 Beskyttelsesområde rundt enkeltobjekter omfattet av kulturminneloven er utvidet. Statens vegvesen er innforstått med utvidelsene og dette er ikke til hinder for gjennomføringen av vegutbyggingen. Opprinnelig vedtak ble fattet i Mindre endringer kan gjøres uten nytt formelt vedtak, dersom reguleringsplanen er i tråd med kommuneplanens arealdel og reguleringsplanvedtaket ikke er eldre enn 4 år. Siden det har tatt en del tid å få avklart de siste endringene som følge av Oppland fylkeskommunes myndighetskrav, vil det derfor være riktig å fremme endringene i planen for nytt vedtak i kommunestyret. Berørte og grunneiere er varslet om endringene i brev av , men endringene er ikke annonsert. Annonsering vil bli gjort når kommunestyret har behandlet denne saken. Statens vegvesens utbyggingsplaner skal nå gjennom en siste ekstern kvalitetssikring (KS2 behandling), for å kvalitetssikre prosjektkostnadene for vedtak om bompengefinansiering og påfølgende bevilgninger. Godkjent reguleringsplan gir hjemmel for erverv av nødvendig grunn. På denne bakgrunnen vil rådmannen anbefale at endringene i reguleringsplanen legges fram til sluttbehandling i kommunestyret i henhold til Plan og bygningslovens

20 Arkivsak dok. 11/ Saksbehandler Solveig Brekke Saksgang Planutvalget Kommunestyret Møtedato Reguleringsplan for Hagen Sluttbehandling Rådmannens innstilling: 1. I henhold til plan og bygningslovens godkjenner Gran kommune reguleringsplan for Hagen, med planbeskrivelse revidert og plankart m/reguleringsbestemmelser revidert Klagefrist settes til 3 uker fra kunngjøringsdato. 2. Veg FA2 gis navnet Sittpåvegen. Saksdokumenter Saksframlegg til sak 2/11 i Planutvalget Fra Statens vegvesen i.f.m. 2. gangs offentlig ettersyn, datert Fra Svein Ivar Hagen i.f.m. 2. gangs offentlig ettersyn, datert Fra Fylkesmannen i Oppland i.f.m. 2. gangs offentlig ettersyn, datert Fra Gran kommune v/barnehageleder i.f.m. 2. gangs off. ettersyn, datert Fra Oppland fylkeskommune i.f.m. 2. gangs offentlig ettersyn, datert Kommentarer til innkomne merknader, e post fra konsulent Kommentarer vedr. revidert planmateriale, e post fra konsulent Planbeskrivelse revidert Plankart revidert (forminsket) Reguleringsbestemmelser revidert Vedlagt Saksopplysninger: Det ble varslet oppstart av reguleringsplanarbeidet for området ved Hagen i Moen i desember Forslag til reguleringsplan ble fremmet i desember 2007 og omfattet et areal på ca. 40 dekar, som hovedsakelig ble foreslått regulert til eneboligtomter i tillegg til eksisterende boliger og gardstunet Hagen (gnr.94 bnr.6), samt felles lekeområder. Planforslaget ble behandlet av kommunens faste utvalg for plansaker i møte 30. januar 2008 og lagt ut til offentlig ettersyn i februar mars Fylkeslandbruksstyret behandlet forslaget til reguleringsplan i juni 2008 og vedtok med 5 mot 1 stemme å fremme innsigelse mot planen. Begrunnelsen var hensynet til jordvernet og den lave utnyttelsen av området. 1

21 Fylkeslandbruksstyrets innsigelse innebar at reguleringsplanen ikke kunne sluttbehandles før det eventuelt ble en løsning gjennom en meklingsrunde hos fylkesmannen. Argumentasjonen i fylkesmannens innstilling til fylkeslandbruksstyret var dels hensynet til bevaring av dyrka mark innenfor planområdet, og dels at utnyttelsen av området ble vurdert som for dårlig. På denne bakgrunnen anbefalte rådmannen at jordvernspørsmålet ble avklart gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. Kommunestyret fattet i møte 18. september 2008 følgende enstemmige vedtak: På bakgrunn av innsigelse fra fylkeslandbruksstyret utsettes sluttbehandlingen av reguleringsplan for Hagen i Moen til kommuneplanens arealdel er vedtatt. I kommuneplanens arealdel ble det foreslåtte boligområdet ved Hagen godkjent. Fylkeslandbruksstyret uttalte om denne saken (møte 7. mai 2009) at de ikke hadde vesentlige landbruksfaglige merknader til at dette området ble omdisponert til boliger. Etter avklaringer med Fylkesmannens landbruksavdeling ble nytt planforslag med høyere utnytting innsendt og behandlet av Planutvalget , med enstemmig vedtak om at forslaget ble lagt ut til nytt offentlig ettersyn og sendt på ny høring. Det kom inn 5 høringsuttalelser (kommentar fra forslagsstiller v/konsulent under hver merknad): Statens Vegvesen har merknad vedr. manglende frisiktsone ved avkjørsel fra Fv. 54 samt anmodning om justering av reguleringsbestemmelsen som omhandler støy. Kommentar fra forslagsstiller v/konsulent: «I det siste plankartet som jeg oversendte så er linjer for frisiktsoner inntegnet, men jeg har «klippet vekk» deler av linjene som ligger utenfor planens begrensning. Det er ikke så lett å se dem for FV 54 har en bue mot vest så det er bare korte linjer som synes innenfor avkjørselen.» Svein Ivar Hagen ønsker justert trasé for atkomstvegen FA1 forbi sin eiendom 94/45. Kommentar fra forslagsstiller v/konsulent: «På plankartet er traséen for FA1 (felles avkjørsel) fra Fv 54/Amundrudvegen justert etter uttalelsen fra Svein Ivar Hagen, datert , i forbindelse med offentlig ettersyn. Den nye traséen er framlagt for han i dag og han har akseptert den nye traséen.» Fylkesmannen i Oppland anbefaler ytterligere økning av utnyttingen innenfor boligområdet B1 samt anbefaling om at krav om universell utforming innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Kommentar fra forslagsstiller v/konsulent: «For frittliggende småhusbebyggelse innenfor tomtene som omfattes av betegnelsen B1 er utnyttelsesgraden økt fra % BYA = 28% til % BYA = 30%.» Oppland fylkeskommune anbefaler at det blir avsatt et større areal til leke og uteoppholdsareal samt varsler innsigelse dersom det ikke tas inn i reguleringsbestemmelsene et krav om arkeologisk undersøkelse av kullgrop før utbygging. Kommentar fra forslagsstiller v/konsulent: «Synes det er litt voldsomt å ta ut tomt nr. 8 og gjøre om denne til lekeplass. Den foreslåtte "flate" plassen er på ca 15 x 50m og vil kunne gi plass for mange ulike aktiviteter, i tillegg har vi tatt med en akebakke i det skrånende terrenget. Tomt 8 ligger i skrånende terreng og ser ikke helt hva slags aktivitet den skulle kunne brukes til i tillegg til det som er foreslått. I reguleringsbestemmelsene er det tatt inn et eget punkt om automatisk fredet kulturminne (kullgrop) med tekst som samsvarer med uttalelsen fra Oppland fylkeskommune, Kulturvern.» 2

22 Gran kommune v/barnehageleder kommenterer at trafikken til/fra barnehagen i Moen Sportklubbs lokaler vil berøre flere ved økning av antall boliger i området, og ber om at spørsmålet om direkte utkjøring til Amundrudvegen tas med i vurderingen av reguleringsplanen. Kommentar: Evt. ny avkjøring til Moen Sportklubbs område vil ligge utenfor området som omfattes av denne reguleringsplanen, og må behandles som egen sak. Vurdering: Oppland fylkeskommune opplyste i sin konklusjon i uttalelse av at de vil trekke innsigelsen dersom merknaden vedrørende reguleringsbestemmelser for automatisk fredete kulturminner innarbeides i planen. Dette er nå ivaretatt. Rådmannen mener kommentarene om støy fra Statens vegvesen samt om universell utforming fra Fylkesmannen i Oppland, er tilstrekkelig ivaretatt innenfor reguleringsbestemmelsene og gjennom krav i plan og bygningsloven m/forskrifter. Anbefalingen fra Oppland fylkeskommune om mer areal til felles leke og uteoppholdsareal, er vurdert på nytt og Rådmannen mener fortsatt at behovet for nærlekeplass og annet leke /uteoppholdsareal er ivaretatt innenfor området og med nærheten til Moen idrettsplass og Moen skole. P.g.a. manglende vegnummer for adresser i Rognstadvegen, må veg FA2 gis et eget navn. Det foreslås at vegen gis navnet Sittpåvegen, fordi vegen går inn til Sittpåsletta. Rådmannen anbefaler at reguleringsplanen godkjennes i henhold til plan og bygningslovens

23 Arkivsak dok. 11/ Saksbehandler Sigrid Lerud Saksgang Planutvalget Møtedato Reguleringsplan Andfossen på ren sluttbehandling Rådmannens innstilling: 1. I henhold til plan og bygningsloven av godkjenner Gran kommune reguleringsplan for Andfossen ved ren. 2. Kommunestyrets vedtak kan påklages innen en frist på 3 uker fra kunngjøringsdato Saksdokumenter Planutvalgets sak 50/10, behandling før offentlig ettersyn Uttalelser ved offentlig ettersyn: Norges vassdrags og energidirektorat, datert 13. april 2011 Oppland fylkeskommune, datert 12. april 2011 Halvor Arnkværn kobsen, datert 11. april 2011 Statens vegvesen Region øst, datert 05. april 2011 Fylkesmannen i Oppland, datert 06. april 2011 Planbeskrivelse (Landskapsarkitekt Arvid Moger), datert 12. november 2010 Reguleringsplankart, datert 12. november 2010 Forslag til reguleringsbestemmeslser, datert 12. november 2010 Notat vedrørende flomfaren innenfor plangrensen, Rambøll, datert 30. juni 2011 Frafall av innsigelse, NVE, datert 07. september 2011 Vedlagt Saksopplysninger: Planene for en videre utbygging av området ved Andfossen ble presentert for Gran kommune i mars Kommunen presiserte at hele området vest for Storlinna måtte tas med i en reguleringsplan, i og med at dette området ikke har vært regulert tidligere. Oppstart av arbeidet med en reguleringsplan for Andfossen ble varslet i juni Reguleringsplanforslaget ble behandlet i planutvalgets møte den 01. desember 2010, sak 50/10 og lå ute til offentlig ettersyn fra 02. mars 2011 til 13. april Det kom inn fire høringsuttalelser til planen: 1

24 Norges vassdrags og energidirektorat: skriver i sin høringsuttalelse at arealene ligger så nær Vigga at reell flomfare må framgå av planen og at planbestemmelsene må ivareta tilstrekkelig sikkerhet mot flom. NVE konkluderer med å fremme innsigelse til planen med bakgrunn i manglende utredning av reell flomfare og nødvendige bestemmelser som ivaretar tilstrekkelig sikkerhet mot 200 års flom. Oppland fylkeskommune: har ingen vesentlige merknader til planforslaget. Halvor Arnkværn kobsen: ønsker fortau og ikke gangveg på østsiden av Storlinna forbi sin eiendom. Statens vegvesen region øst: har ingen vesentlige merknader til planforslaget. Fylkesmannen i Oppland: har ingen vesentlige merknader til planforslaget Vurdering: Gran kommune har igangsatt detaljplanlegging av gang og sykkelveg langs Storlinna fra Andfossen til Dahles veg, som grunnlag for en egen reguleringsplan. De forhold som Halvor Arnkværn kobsen anfører, vil bli vurdert i dette arbeidet. I etterkant av høring og offentlig ettersyn har forslagsstiller gjennomført en utredning av reell flomfare. Utredningen konkluderer med at området ikke er flomutsatt og det dokumenteres hvor høy vannstanden har vært ved tidligere flomtopper. Dokumentasjonen er oversendt NVE, som i brev av 07. september 2011 frafaller sin innsigelse. Et av spørsmålene som har vært diskutert ved utarbeidelse av reguleringsplanen for Andfossen er hvilke typer næringsvirksomhet/forretninger (storhandel, dagligvarer m.m.) som bør tillates i dette området. Planen åpner for at det kan etableres detaljvarehandel (for eksempel matvarebutikk) på inntil 1500 m2 innenfor reguleringsplanområdet. Dette berører problemstillinger som har vært diskutert i politiske fora i Gran det siste året. Det foreligger ikke føringer eller vedtak som tilsier at kommunens administrasjon skal gå imot en slik etablering. Planforslaget er ikke i strid med fylkesdelplan for lokalisering av varehandel. På denne bakgrunn vil rådmannen anbefale at reguleringsplanforslaget blir lagt fram til sluttbehandling i kommunestyret i henhold til Plan og bygningslovens

25 Arkivsak dok. 11/ Saksbehandler Anne Grethe Hole Stenerud Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato Deltakelse i støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Oppland Rådmannens innstilling: 1. Gran kommunestyre gir rådmannen fullmakt til å inngå avtale om deltakelse i det interkommunale selskapet, Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Oppland (SMISO). 2..oppnevnes til Gran kommunes representant i Representantskapet. 3. Kostnader knyttet til deltakelse i SMISO innarbeides i budsjett og økonomiplan for Saksdokumenter Invitasjon til deltakelse i interkommunalt selskap (Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Oppland) Årsberetning Selskapsavtale SMISO iks Verdigrunnlaget for SMISO Statistikk oppsummering av bruk av SMISO 2010 Vedlagt Nei Saksopplysninger: Gran kommune er invitert til å delta i det interkommunale selskapet Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Oppland (SMISO). Støttesenteret er et ikke akutt supplement til offentlig helsetjeneste. Senteret er bygd opp som et IKS. Det er tenkt ett senter per fylke. Av praktiske årsaker startet en opp med de 11 kommunene i Gjøvikregionen og Valdresregionen, som alle har tilsluttet seg senteret. Gjøvik er vertskommune og sentret er etablert sentralt i Gjøvik. Det arbeides nå med å inkludere flere kommuner i Oppland. Senterets formål og virkefelt: Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep skal være et støttetilbud til ungdom over 16 år, incestutsatte barn og voksne, og til de som ønsker informasjon og veiledning. Støttesenteret skal være et lavterskeltilbud der målet er å gi råd, støtte, veiledning og hjelp til brukere basert på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Dette kan skje gjennom enesamtaler, og ulike former for aktiviteter og selvhjelpsgrupper. De ansatte skal bidra til å kartlegge hvilke tilbud på senteret og i det offentlige hjelpeapparat den enkelte bruker har behov for. Senteret skal drive forebyggende arbeid, informasjon og rettledning til andre instanser (selskapsavtalens 3) 1

26 Verdigrunnlag Støttesenteret baserer seg på verdiene verdighet, respekt, fellesskap og solidaritet i sitt arbeid. Brukere I 2010 hadde senteret 724 brukere. Det har vist seg å være søkning til senteret fra andre kommuner enn medlemskommunene. Fra Gran kommune er det i 2010 registrert 56 brukere. Deltakelse Deltakerkommunene forplikter seg gjennom en selskapsavtale. Selskapsavtalen bygger på Lov om interkommunale selskap. Følgende forutsetninger ligger til grunn: Deltakelse i IKS forutsetter positivt kommunestyrevedtak Deltakeransvar deles likt på den til enhver tid gjeldende antall deltakerkommuner Deltakerkommunen skal oppnevne en representant til Representantskapet. Inngangskostnaden er for 2011 per capita kr. 2,76 Prisen indeksreguleres årlig, mens befolkningsgrunnlaget justeres hvert 3. år. Deltakerkommunene betaler et årlig innskudd basert på folketallet første januar, ved innmeldingstidspunktet. Beregningsgrunnlaget justeres siden etter kommunens offisielle folketall hvert 3. år, svarende til bindingstid i selskapet. Beløpet justeres årlig i samsvar med konsumprisindeksen. Økning av kommunebeløpet utover dette skal begrunnes særskilt, og godkjennes i Representantskapet. Deltakerkommuner forplikter seg til deltakelse i 3 år fra avtaleinngåelse. Avtalen forlenges automatisk, med mindre avtalen sies opp. Oppsigelsestid er 1 år. Driftsgrunnlag Driftsgrunnlaget består av tilskudd fra kommune, helseforetak og fylkeskommune som utgjør 20 % og statstilskudd 80 % av foretakets budsjett. Dette fordeler seg for 2010 slik: kr fra kommuner i Oppland, kr fra Oppland fylkeskommune, kr fra Helse sør øst, og kr i statlig tilskudd. Vurdering: Rådmannen vurderer det hensiktsmessig at også Gran kommune deltar i Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep i Oppland (SMISO). Senteret er et viktig tilbud for å komplettere det øvrige hjelpeapparatet. 56 brukere fra Gran kommune i 2010 underbygger dette. Det er rådmannens innstilling at det inngås avtale med SMISO. Det oppnevnes en representant fra kommunen som deltar i Representantskapet. Kostnader knyttet til deltakelsen i SMISO, som for 2011 er kr. 2, 76 per innbygger (kr ) innarbeides i budsjett og økonomiplan for

27 Arkivsak dok. 11/ Saksbehandler Kim Stian Gjerdingen Bakke Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato Virksomhetsplan for Hadeland kulturskole Endelig vedtak Rådmannens innstilling: Virksomhetsplanen for Hadeland kulturskole vedtas. Kostnadene forbundet med tiltak i følge virksomhetsplanen tas med som innspill til budsjettog økonomiplanen for Saksdokumenter Virksomhetsplan for Hadeland kulturskole Status og utvikling Høringsuttalelser Vedlagt Nei Saksopplysninger: Mandatet til virksomhetsplanen for Hadeland kulturskole er gitt av kommunestyret i måldelen av budsjettet for 2011: Mål Revidering av gjeldene virksomhetsplan for kulturskolen. Virksomhetsplanen berører i hovedsak Hadeland kulturskoles virksomhet i Gran kommune. Men siden Lunner kommune kjøper kulturskoletjenester av Gran kommune og mange av lærerne jobber med elever og undervisning i begge kommunen er det umulig å behandle Hadeland kulturskoles virksomhet i Gran kommune helt adskilt fra virksomheten i Lunner kommune. Virksomhetsplanen har et tiårsperspektiv, mens opptrappingsplanen under planens punkt har et fireårsperspektiv. Det har i arbeidet med ny virksomhetsplan for Hadeland kulturskole vært viktig å gi en grundig orientering om kulturskolens historikk og bakgrunn, nasjonalt som lokalt. Det har også vært viktig å vise til gjeldende lovverk, aktuelle stortingsmeldinger og planverk. Videre har det vært viktig å gi et detaljert bilde av hva en kulturskole er og inneholder, samt hvordan Hadeland kulturskole er organisert og lokalisert. I tillegg er Hadeland kulturskoles status i dag grundig beskrevet. Til sist har det vært viktig å skissere en videre utvikling og utvidelse av Hadeland kulturskole. Den nasjonale målsetningen om 30 % dekning i forhold til elevtallet i grunnskolen samt lokale behov og ønsker for utvikling er lagt til grunn for dette. 1

28 Offentlig høring: Virksomhetsplanen har vært ute på offentlig høring med høringsfrist 1. september Dette er kunngjort på kommunens og kulturskolens Internettsider, ved kunngjøring i lokalavisen Hadeland, direkte invitasjon til en rekke aktuelle høringsinstanser samt at virksomhetsplanen er gjort tilgjengelig ved kommunens bibliotek og ved kommunetorget på Rådhuset. I tillegg ble en rekke av kulturskolens samarbeidspartnere invitert til å komme med innspill i forbindelse med utarbeidelsen av høringsutkastet. Det er innkommet to innspill til utarbeidelsen av høringsutkastet: Fagertun barne og ungdomsteater (FABU) v/ tidligere instruktør Audhild Haugestøl Strømnes Hadeland strykeorkester v/ leder Sigmund Lieberg Det er innkommet ni svar til høringen, hvorav sju uttalelser: Norsk kulturskoleråd v/ kulturskolekonsulent for Oppland og Hedmark, Eivind Nåvik Musikernes fellesorganisasjon v/tillitsvalgt for lærerkollegiet v/ Hadeland kulturskole, Roar Bjerkehagen Forum Bjoneroa v/ leder Ellen Sagengen Hadeland strykeorkester v/ leder Sigmund Lieberg Brandbu skolekorps v/ leder Marit Kleppe Egge Gran musikkråd v/ leder Kari Aftret Furuleiken v/ sekretær i styret Kjersti Høibø Tysland Lunner kommune v/ Anne Grønvol (kun svar, ikke uttalelse) Regionrådet for Hadeland v/ regionkoordinator Edvin Straume (kun svar, ikke uttalelse) Høringsuttalelser, sammendrag Det er kommet mange positive tilbakemeldinger på virksomhetsplanen. Høringsinstansene har kommet med innspill og presiseringer som er innarbeidet i planen slik den nå foreligger. De viktigste innspillene i høringsprosessen er i hovedsak sammenfallende med virksomhetsplanens innhold og har vært: Tilsettingsforhold for drama /teaterpedagoger bør være faste ansettelser, ikke oppdragskontrakter, slik praksis tidligere har vært Økt samarbeid mellom kulturskolen og teatergruppene Økt tidsressurs for undervisning. En økning fra dagens 22,5 minutter til 30 minutter for nybegynnerelever og 45 minutter for viderekomne elever Oppstart av undervisning på cello og bratsj Starte et faglig samarbeid med grunnskolen Økt samarbeid med nabokommuner, særlig i forhold til talentutvikling Bevare og videreutvikle øvingsarenaer i Gran kommune Videreføring av prosjektstillingene for visuelle kunstfag og drama som faste stillinger og et semestertilbud innen disse disipliner Utvidelse av dagens lærerstillinger da svært mange lærere har små deltidsstillinger Kombinasjonsstillinger med skoleverket og nye Hadeland VGS s musikk og dramalinje Øke tjenestesalget til korpsene slik at undervisningsressursen blir bedre pr. elev og belastningen lavere for hver enkelt lærer Innspill om prioriteringer i forbindelse med opptrapping av kulturskolevirksomheten Prioritere slagverk og tjenestesalg til korps 2