Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 88. (Norsk Salmebok nr 766, vers 1)

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 88 I denne fagre sumarstid gå ut, mi sjel og gled deg i vår Herres store under! Sjå hagen prydd med blomeseng sjå garden med si grøne eng, og skog med li og lundar! (Norsk Salmebok nr 766, vers 1)

2 2 Samenes Venn 4 13 Årsmøte i Sørlandet krets - Vemestad bedehus, Kvås, lørdag 4. mai. Tekst: Magnhild Teistedal - Foto: Teodor Teistedal Møtet som først var kunngjort 16. mars, ble avlyst på grunn av uvær, - ja, vinterens verste, med snø, vind og vanskelige veger. Bodil Eskeland ønsket de 26 deltakerne velkommen. Sven Sunnset fra Kvås fortalte at det nylig var feiret 100-årsjubileum for bedehusvirksomheten i bygda. En fin modell av det gamle bedehuset hadde fått sin plass i det nye huset, og den digre kopperkjelen var der også. Hva hadde virksomheten vært uten kaffe? Til en åpning leste Sunnset fra 1. Joh. 4,10 om Gud som elsket og sendte sin sønn til soning for våre synder. Den Hellige Ånd må opplyse oss så vi ser dette. Han illustrerte det med å vise fram en liten plakat med tilsynelatende uforståelige tegn. Etter en stund kom meningen fram. Der stod «JESUS»! Så sang Sunnset solo, klart og fint: «Å, at jeg kunne min Jesus prise.» Kretssekretæren i Stavanger krets, Odd Eivind Høivik, holdt bibeltime med emnet: «Inntil han kommer.» Vi er mye nærmere Herrens komme nå enn før. Daglig hører vi om krig, rykter om krig og ulykker. Over radio og internett når vi langt med evangeliet, og vi er med å framskynde Jesu komme. Alle folkeslag skal få høre hans ord. I Mark. 2. leser vi om den lamme mannen som ble firt gjennom taket til Jesus, fikk syndene tilgitt og ble frisk. Bærer vi noen til Jesus? Disiplene ble trøtte og mismodige da de hadde strevd ei natt uten å få fisk, men på Jesu ord lyktes det. Vi kan regne med Gud. Han skaper tro. Be for bygda di og arbeidet på bedehuset! Bruk telefonen og minn noen om møter! Si: Du, jeg ber for deg! Det gjelder frelse fra evig fortapelse, og det gjelder evigheten hjemme hos Jesus! Etter bibeltimen sang Sven Sunnset om den bortkomne sauen. Kretsformannen, Anne Sofie Hansen, ledet årsmøtet. I vår krets har vi ildsjeler og frivillige som holder arbeidet i gang. Forkynner Magnar Hellesøy sluttet i januar 2012, og det er ikke lett å få nye medarbeidere. Julefrokosten, kretsmøtet, skalldyrtreffet og høstmessa er faste innslag i kretsen. Skalldyrtreffet er årets høgdepunkt. Vi fikk flott vær. Det var 1000 besøkende og gjester fra Russland. 100 frivillige hjalp til, og resultatet ble kr. som ble sendt til Samemisjonens humanitære arbeid på Kola. Anne Sofie Hansen er på kontoret hver onsdag. Norman Risholm har også vært på kontoret flere dager. Driftsresultatet 2012 ble kr. I tillegg fikk vi testamentariske gaver på tilsammen kr., slik at samla årsresultat ble kr. Misjonsgården i Kristiansand, der vi har vårt kretskontor, er solgt. Vi kan leie der, men kretsstyret fikk fullmakt fra årsmøtet til å forhandle med Indre sjømannsmisjon om evt. kontorfellesskap for å få rimeligere leie. Norges Samemisjons store utfordringer førte til at det kom mange spørsmål og meningsutvekslinger. Sven Sunnset, som også er formann i landsstyret, fikk svare på mye. Vi er takknemlige til alle i kretsen for gaver og godt arbeid i året som ligger bak. Det kan være slitsomt noen ganger, men det er en god og løfterik tjeneste. I kretsstyret er nå Bodil Eskeland, Anne Sofie Hansen, Kristian Hørte, Sven Sunnset og Magnhild Teistedal. Etter en god matpause begynte festmøtet, - ledet av Kristian Hørte. Teodor Teistedal holdt en kort andakt og stilte spørsmålene: Kan Jesus regne med deg, - og kan du regne med Jesus? Liv og Gudmund Balsnes gledet oss flere ganger med god og innholdsrik sang og musikk. De sang bl.a.: «Livet er skjønt når Jesus med meg går, led mine skritt inntil jeg himlen når» og «Jeg vandrer min morgen.» Odd Eivind Høivik tok opp «tråden» fra siste sang da han begynte talen sin: «Med Jesus i fryden og freden, med Jesus i evigheten.» Alle er regnet med. Vi må legge til rette for at ordet blir forkynt, og vi har kall til å nå den ene! I 2. Mos. 25,2 leser vi at Herren talte til Moses. Jesus vil møte oss også! Møteplassen er Golgata der Jesus vant over døden. «Vent på Herren, vær frimodig og sterk!» Salme 27,14. Vær ved godt mot! Han ser vegen videre og kan gjøre noe med det! Magnhild Teistedal delte til slutt ut blomster og takket Anne Sofie Hansen, Kjellaug og Sven Sunnset, Liv og Gudmund Balsnes og Odd Eivind Høivik. Etter møtet var det kaffe og kaker. Magne Valborgland og Alf Ingebretsen i hyggelig samtale. Kretsstyret: Sven Sunnset, Kristian Hørte, Anne Sofie Hansen, Magnhild Teistedal, Bodil Eskeland.

3 Samenes Venn nr I dette nr kan du LESE OM: Kretsmøte i Sørlandet krets 2 Andakt, samisk og norsk 4-5 Kretsmøte i Oslo og Romerike krets 6 Bøyes Finnmarksturer siste vinter 7 Minneord John Guttorm 8 Thor Henrik With «fratatt kappe og krage» 8 Finnmarksårsmøtet 9 Tur til Kola april Et bønnesvar 12 Regnskapet 2012 TAKK FOR GAVER! 12 På besøk hos Kirsten 13 Hva sier bordkalenderen? 13 Nytt fra Sapmi 14 Fordypet i gamle bilder 15 Hovedkontoret har flyttet 16 Det blir skalldyrtreff 3. august 16 Forsidefoto: er hentet fra Samemisjonens arkiv. På lederplass Ordet om Jesus må bringes stadig lengre ut! Da vi var samlet til Finnmarksårsmøte i Máze mai, ble vi søndag formiddag stanset av en sterk tekst fra slutten av Lukas 24. Ja, vi kjente at budskapet tok tak i oss. Vi leste fra Luk, 24, 45-48: «Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Kristus skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette.» Å du for en klarhetens stund! Tenk, nå falt det et himmelsk lys over alt sammen. Nå kunne de se inn i Jesu ord og gjerning på en forklaret måte. Jesu død og oppstandelse var den viktigste planken i frelsesverket. Jesus måtte dø for dine og mine synder. Jesus måtte stå opp igjen til din og min rettferdiggjørelse. Og profeten Jesaja sa det så sterkt i Jes. 53, 5: «Han ble såret for våre overtredelser, og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» - Dette er en levende sannhet! Ved hans sår har du og jeg fått legedom! Legedom for tid og evighet! Dette budskapet må bæres ut, både vidt og bredt. Budskapet om omvendelse fra syndene skal forkynnes for alle folkeslag. Det skal forkynnes i Finnmark, på vidda og på tettstedene. Det skal forkynnes for hele Norge, og blant menneskene under Afrikas hete sol. Ja, det er bestemt for alle folk på jord. Vi må ikke holde det tilbake. Vi er forpliktet til å forkynne om Jesu gode gjerninger i vår generasjon. Alle må få høre om Jesus, så de kan bøye kne for Jesus, bekjenne sine synder og ta imot Jesus som Frelser og Herre. Når du bøyer kne for Herren Jesus, i syndsbekjennelse og bot, blir livet helt nytt. Du får se inn i noe av det profeten Jeremias taler om i kap. 29,11: «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere framtid og håp.» - Budskapet om Jesus og frelsen i hans navn skal forkynnes for alle folkeslag, men det skal også bæres ut i det nære området, i Jerusalem. Naboen må også få høre om Jesus. Naboer og venner må bli kjent med Jesus. Alle må få se den herlige Frelser som du og jeg har fått møte, til frelse og nytt liv! De 5 siste ordene i teksten lød slik: «Dere er vitner om dette» - Disiplene hadde ikke lov til å tie om dette gode budskap som de hadde fått del i. Et forklaret budskap. De måtte bære det ut, rope det ut, vidt og bredt. Så langt som de bare maktet. Så langt og så lenge, inntil martyriet nådde nesten alle. Ja, nesten alle ble martyrer for Jesus og Hans gode budskap. Det var bare apostelen Johannes som opplevde en naturlig død. Dere er vitner om Jesus idag. Du og jeg er kalt til å gjøre Jesus kjent i vår generasjon. Du må ikke tie om Jesus, der du vanker. Vi må bære korset høyt opp, slik at dagens mennesker kan få øye på vår kjære Frelser. HAN som kan gi frelse, framtid og håp. Vi vil avslutte med Trygve Bjerkrheims glade verselinje: «Vi kommer, ja vi kommer, O Jesus, vi blir med Til livets lyse sommer, Til evig liv og fred!» Magne Gamlemshaug

4 4 Samenes Venn 4 13 Rohkos Ráhkisvuođas lea fápmu ođastit Čálli:Sverre Gustad - Ill. Frode Kalleland - Sámás: Rávdná Turi Henriksen Mo orru din mielas? Jos muhtun olbmás leat čuođi sávzza, ja okta dain láhppo, ii go son dalle guođe dan ovccilogiovcci várrái ja vuolgge ohcat dan mii lea láhppon? Ja jos son gávdná dan, de illuda eambbo dan ovtta dihtii go dan ovccilogiovcci dihtii mat eai lean láhppon. Seammá láhkái lea din almmálaš Áhči dáhttu ahte ii oktage dáin uhcahaččain láhppoše. Jos du oskuguoibmi sudduda du vuostái, de mana su lusa ja cuiggot su guovttágaskan. Jos son guldala du, de don leat vuoitán oskuguoimmát. Muhto jos son ii guldal, de váldde fárrui ovtta dahje guoktása, dasgo juohke ášši nannejuvvo guovtti dahje golmma duođašteaddji sániin. Jos son ii guldal sudno ge, de muital searvegoddái. Muhto jos son ii dáhto guldalit searvegotti ge, de ane su báhkinin dahje tuollárin. Duođaid, mun cealkkán didjiide: Buot maid dii čatnabehtet eatnama alde, lea čadnojuvvon almmis, ja buot maid čoavdibehtet eatnama alde, lea čovdojuvvon almmis.. Sotnabeaivvi teavsttas muitaluvvo geahčemeahttun ráhkisvuođas. Stuora beroštupmi dan ovtta sávzii mii láhppui, dahká duššin buot rájiid mas čájehuvvo ollislaš ovddasvástádus dan 99 sávzii. Olmmái, guođoheaddji, lea njulgestaga fuollameahttun. Son guođđá 99 sávzza meahccái veaiddalis, dušše danin go áigu gádjut dan ovtta sávzza. Mun livččen vuos guođohan dan 99 ja diktán dan ovtta mannat ja šaddat boraspiriide biebmun. Dalle livččen goit juobe eatnasa doalahan, dušše 1 % massu livččii leamaš. Almmatge mu jierbmi ii sáhte mihtiduvvot Ipmila ráhkisvuođain. Ipmila liekkus ovddasmoraš, su ráhkisvuohta dahká duššin buot lunddolaš jierpmi. Illu dan dihtii go okta sávza gávdno, manná badjel buot. Dákkár áddemeahttun dahku govvida Ipmila geahčemeahttun ráhkisvuođa, dan ráhkisvuođa mii manná badjel buot jierpmi. Mihcamáraid mii muittašit gásttašeaddji Johannesa riegádeami. Mihcamárain lea guhtta mánu juovllaide. Gásttašeaddji Johannes lei sárdneolmmái ja áinnas sárdnidii buorádusa, ja čujuhii sutnje guhte galggai boahtit: Gehččet dá lea Ipmila láppis guhte guoddá máilmmi suttu Joh.1,29. Dát lea Jesusa ráhkisvuohta ja min gáddjojupmi. Son ohcá láhppojuvvomiid maiddái dán áigái ge. Son oaidná maid du, ráhkis lohkki, ja son oaidná mu gii geahččalan rohkosa čállit. Son, min beasti, oaidná sihke du ja mu. Son fátmmasta munno iežas ovddasmorrašiin, gos ihkinassii moai ležže. Sotnabeaivvi evangelium muitala Ipmila dievaslaš ráhkisvuođas midjiide ja min ráhkisvuođas guhtet guoibmáseamet. Nu mii rohkadallat Hearrá rohkosis: Atte midjiide min suttuid ándagassii, nu go maiddái mii ándagassii addit min velggolaččaidasamet. Mii leat ándagassii addojuvvon vai mii nai ándagassii addit. Jesusa sáhka midjiide lea Nugo mun lean ráhkistan din, nu galgabehtet dii ge ráhkistit guhtet guimmiideattet Joh. 13,34. Jus guhtege leaš čielgasit meaddán, dahkan boastut, - na, suddudan. Dalle eat galgga dan mannat šláttardit, muhto njuolga sárdnut suinna geasa ášši guoská. Ii oba soaittege leat suttus sáhka. Dán jearaldaga lea dehálaš čilget. Ja jus áššit eai leačča nu mo galget, de ferte daid loktet viidáset, vai čuolbma čovdojuvvo. Jesus rávve mo mii galgat eallit árgabeaivvis, risttalaš searvevuođas. Dat ii mearkkaš dan ahte lea muitaladdame earáid birra. Šláttardeapmi, giellásat, lea billistan olu oktavuođaid. Mii leat ándagassii addojuvvon vai mii ges ándagassii addit. Jus nu dáhpáhuvvá, de ráhkisvuođa leavvá. Ráhkisvuođas lea fápmu ođastit, nu sullii sáhttá sámegillii jorgalit dan maid Bjørnstjerne Bjørnson čállá iežas boandarománas maid gohčoda En glad gutt. Muitalusas gullat skuvlahoavddas Bård, gii lei árvvus adnojuvvon ja šiega olmmái, muhto gii guottašii báhčá muittu. Áhči jápmima maŋŋil son ražai ja oaččui áhči gollediimmu go gilvalii vieljainis hatti fállat bággogávppis. Lei dušše okta gollediibmu ja goappašagat háliideigga dan oažžut. Su viellja, Ánte, dovddai iežas behttojuvvon, go oaivvildii diibmu lunddolaččat gulai sutnje. Bård válddii diimmu ruoktot, - ja dan rájes šiega Bård váivašuvai juohke beaivvi. Ánte buohccái, jápmin lahkanii. Ántte jápminseaŋggas soai soabadeigga, buot jagiid leigga goappašagat guoddán bákčasa sielusteaskka. Ánte jámii. Skuvlahoavda Bård oaččui ođđa beaivvi morraša siste. Son čálii dán divtta maid mii dás leat jorgalan sámegillii: Ráhkis du lagamučča, risttalaš siellu, ale ruovdejozzagiin duolmma nuppi jus son velá lea vuollin! Buot mas lea heagga, dihtos ahte ráhkisvuođas lea fápmu ođastit olbmo siskkáldasat. Sverre Gustad lea bargan suohkanbáhppan ja mearraolbmáidbáhppan. Dál lea ealáhagas.

5 Andakt Kjærlighetens gjenskapermakt. Ved Sverre Gustad - Ill. Frode Kalleland Samenes Venn nr Matt. 18, Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, lar han ikke da de nittini være igjen i fjellet og går og leter etter den som er kommet på avveier? Og skulle han finne den sannelig, jeg sier dere: Da gleder han seg mer over denne ene enn over de nittini som ikke har gått seg vill. Slik vil heller ikke deres Far i himmelen at en eneste av disse små skal gå tapt. Dersom din bror gjør en synd mot deg, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. Men hvis han ikke hører, skal du ta med deg en eller to andre, for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak være avgjort. Hvis han ikke hører på dem heller, skal du si det til menigheten. Men hvis han ikke engang vil høre på menigheten, skal han være som en hedning eller toller for deg. Sannelig, jeg sier dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen. En grenseløs kjærlighet møter oss i søndagens tekst. Omsorgen for den ene sauen som hadde gått seg vill sprenger alle grenser overfor det totale ansvaret for de 99. Mannen, gjeteren, handler direkte uansvarlig. Han lar resten av flokken på 99 sauer være igjen i fjellet uten tilsyn, og det for å berge denne ene. Jeg ville først og fremst tatt vare på de 99 og latt den ene fare, bli mat til rovdyra. Da hadde jeg i alle fall berga mesteparten, bare 1 % tap. Men min fornuft kan ikke måles med Guds kjærlighet. Guds omsorgsvarme, hans kjærlighet sprenger alle grenser for sunn fornuft. Gleden over å finne den ene overgår alt. En fullstendig ulogisk handling blir bilde på Guds grenseløse kjærlighet, den kjærlighet som overgår all forstand. Vi feirer nå ved St.Hans, døperen Johannes sin fødsel. Det er 6 måneder til jul. Døperen Johannes, forkynner og botspredikant framfor noen, pekte på han som skulle komme: Se, der Guds lam, som bærer verdens synd. Joh.1,29. Dette er Jesu kjærlighet og vår redning. Han leter etter de bortkomne i dag også. Han ser deg, kjære leser som leser dette, og han ser meg som har forsøkt å skrive en andakt. Han, denne vår frelser, ser oss begge. Vi er i hans omsorg, uansett hvor vi er. Søndagens evangelium handler om Guds fullkomne kjærlighet for oss og vår kjærlighet til hverandre. Det er som vi ber i Herrens bønn: Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere. Vi er tilgitt for å tilgi. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre, er Jesu budskap. Joh. 13,34. Har noen gjort noe åpenbart feil, galt, - ja, synd. Da skal vi ikke sladre om det, men t a det opp med den det angår. Kanskje er det ikke noe synd i det hele tatt. Slike spørsmål er viktig å få avklart. Og er ting ikke som de skal være, så får en ta problemet videre for å få oppklart saken. Jesus gir konkret veiledning i det praktiske livet, ja, i det kristne fellesskapet. Det er noe annet enn å sladre. Sladder, usannheter, har ødelagt mangt et fellesskap. Vi er tilgitt for å tilgi hverandre. Skjer det, så utfolder kjærligheten seg. Kjærlighetens gjenskapermakt kaller Bjørnstjerne Bjørnson det i bonderomanen, En glad gutt. Den aktverdige, fromme og respekterte Bård skolemester bar på et sår i sinnet. På auksjonen etter faren tilkjempet han seg farens gullklokke i en budrunde med broren. Det var bare ei gullklokke og begge ville ha den. Broren Anders følte seg snytt, for han mente at klokka naturlig var hans. Bård fikk den med seg heim, - og den gode Bård fikk ikke en eneste god dag deretter. Anders ble syk, døden nærmet seg. På Anders sitt dødsleie fikk de gjort opp, gjennom alle år hadde de begge båret på en sjelelig smerte. Anders døde. Bård skolemester fikk midt i sorgen en ny dag og han skrev diktet: Elsk din neste, du kristensjel, tred ham ikke med jernskodd hæl, ligger han enn i støvet! Alt som lever, er underlagt kjærlighetenss gjenskaper-makt, bliver den bare prøvet. Sverre Gustad har vært sokneprest og sjømannsprest. Er nå pensjonist.

6 6 Samenes Venn 4 13 Kretsmøtet i Oslo og Romerike krets Tekst: Carl Johan Johnsen - Foto: Rebekka Johnsen og Bøye Vigdal Kretsmøtet i Oslo og Romerike krets fant sted 27. april på Bygd ø y i O slo, i I nd r e Sjø m a n n sm isjon s lok a le r. Dette var 18. året kretsen var samlet her, og også dette året ble vi velsignet med en flott vårdag hvor vi alle kjente at solen varmet. Det var 38 deltakere, og vi hadde dette året besøk av kretssekretær i Stavanger krets, Odd Eivind Høyvik. Han hadde bibeltime om formiddagen, med tema: «I tillit til Herren». Mangelen på tillit til Gud er så tydelig når man ser på kristenfolket i dag. Vi trenger å komme sammen om Guds Ord, men synes ofte vi klarer oss så godt uten. Vi ble minnet om Gideon, fra Dommernes bok, og den tillit han hadde til Gud i de vanskelige oppgavene han ble satt til. Han følte seg utilstrekkelig og svak, men Gud lovet å være med ham. Gideon lyttet til Guds stemme og tilliten vokste. Mennesker av i dag og til alle tider har en indre uro og leter overalt etter noe som kan stille uroen. Det er det bare Jesus som kan. Våre hjerter vil alltid være urolige inntil det finner hvile hos Jesus. Satan setter inn alt for å få oss bort fra Jesus, og vi lever i en verden hvor sannheten fra Gud ikke tåles. Vi trenger å være modige som kristne og holde frem Guds sannheter. Gud har lovet å være med. Tilliten til Gud vokser når vi søker ham i Bibelen, lytter til ham i bønnen, og slipper ham til i våre liv. Gideon var ikke uten redsel, men han var modig og frimodig. Gideon var en tydelig kristen. Et eksempel for oss. Ved misjonsfesten om ettermiddagen, bidro brødrene Arne og Karsten Rasmussen med oppbyggelig sang og muntre historier. Odd Eivind Høyvik talte med utgangspunkt i Hosea, om å vende om til Herren. Israelsfolket var troløse mot Gud, og Guds hånd lå tungt på Israelsfolket. Atter fikk de kallet om å vende om til Gud. Dette gjelder også oss. I livets tunge tider kaller Gud oss til omvendelse og bot. Han går med oss og det Jesus har gjort gjelder helt frem til enden av tunnelen og de prøvelser vi går igjennom. Vi ble godt tatt vare på fra Sjømannskirkens personale, som serverte både formiddagsmat og middag. Misjonsvennene bidrog som vanlig med mange deilige kaker til misjonsfesten. Gerd Kristiansen, Oslo, og Helge Mangelrød, Kvelde, ble valgt til kretsstyret for en periode av 3 år. Frank David Filar, Sarpsborg, og Leif Børge Larsen, Kvelde, ble valgt som varamedlemmer til kretsstyret. Det kom også inn kr i kollekt til Samemisjonens arbeid, og møtet ble avsluttet ca. kl Anne Hagen og Turid Stensrud fra «Nordstjernen» i Oslo smilte i kapp med sola Veteraner på kretsårsmøtet. Kretssekretær Odd Eivind Høyvik fra Stavanger krets sammen med misjonsvenner. Brødrene Karsten og Arne Rasmussen gledet forsamlingen med sang på misjonsfesten.

7 Samenes Venn nr Virke i Finnmark siste vinter Gjeterhytte Tekst og foto: Bøye Vigdal Jeg er en av de som er så heldig at jeg kan reise til Finnmark når det passer meg. Det er alltid slik at det er mulighet for å være til nytte for misjonen. Som pensjonist kan en stille opp uten at det behøver å koste noe (evt. reiseutgifter) for misjonen, da staten sørger for en med mer enn en trenger. Denne vinteren har det blitt to turer for meg, en i siste halvdel av november og en tur i februar. For den som liker å kjøre bil er det en fin tur gjennom Sverige og Finland før en kommer inn i Norge igjen ved Kautokeino. For å kunne arbeide mest mulig effektivt tar jeg med alt av verktøy, og rigger til mulighet for overnatting i bilen. Da er turen gjort unna på to lange dager. Mye fin furuskog å beundre er det langs veien, og alle småbyene en passerer gjennom. Det var sen kveld da jeg kom til Karasjok, men jeg ble godt tatt i mot av Astrid og Alf Tellefsen. Dagen etter gikk med der, bla. for å planlegge arbeid som skulle gjøres i Radiohuset. Så gikk turen videre til Lakselv, for å ta et tak på leirstedet Karalaks. Alltid noe som trenges å bli gjort på et slikt sted. I misjonshuset på Lakselv drives det bla. Ungdomsklubb. Her fikk jeg holde andakt, og jeg deltok også på et søndagsmøte, der en trofast flokk kommer sammen for å høre Guds Ord. God tid blir det til sosialt felleskap med kaffe og noe til. Godt å møte igjen venner fra tiden jeg bodde i Porsanger. En tur over til Tana ble det også for å besøke Einar Hagalid, mangeårig formann i Samemisjonens landstyret. Strålende vintervær var det utover Porsangerfjorden, og over Børselvog Ifjordfjellet. Maken til opplevelse skal en lete lenge etter. Siste dagene ble brukt i Karasjok med arbeid i Radiohuset, for å få til en møtesal ved å slå sammen stua og to soverom. I tillegg ble en vegg flyttet lengre inn i gangen slik at salen ble på 50-55kvadratmeter. Den er nå tatt i bruk til stor glede for mange. Da jeg lørdagsmorgen 1. des. startet på hjemturen viste gradestokken -29 så jeg var glad jeg hadde motorvarmer i bilen. Neste tur var til Vinterstevnet i Kautokeino i første halvdel av februar. Da ble det fly til Alta og buss til Karasjok. Opplegget ble litt annerledes enn tenkt. Det ble to turer til Kautokeino, og med snøskuter opp på fjellet Rastegalvarre for å få orden på antenna til Radio DSF. En del sveisearbeid måtte til for å få rigget til en provisorisk antenne, som så ble heist på plass på sendermasta. Noen dager seners ble det tur til Tana og med snøskuter opp på fjellet Algesvarre, for der var og senderen for radioen ute av drift. Alf Kristian Tellefsen hadde med en ny kabelstubb, som ble satt på plass, og i samarbeid med teknikeren i Kristiansand var den i drift igjen etter en times tid. En tre dagers prekentur på fjellet sammen med Anders Sokki ble det og tid til, som er noe av det fineste jeg kan tenke meg. Med behagelig vintertemperatur og laglig vær og føre ble det en god opplevelse på sleden bak snøskuteren. Mange hytter fikk vi komme innom, og flere mennesker enn på noen av de tidligere turene jeg har vært med på, fikk vi møte og dele Guds Ord med. Forunderlig er det å merke hvor lyttende de er, fra de små, til de unge og eldre. Så langt jeg fornemmer har Anders en egen gave til å få kontakt med de han møter, samtale om hverdagslige hendelser og dele ord og tanker om det evige. Gode dager i Finnmark var til ende. Sammen med Astrid og Alf Tellefsen gikk turen med bil til Alta, for derfra å fly tilbake til sørligere breddegrader. En blir takknemlig og glad for å få være med på det beste som finnes, å tjene i Guds rike. Paulus sier jo: Alt du gjør, gjør det som for Herren. Hvordan kan noen sørge? En liten jente ble funnet syk på fortauet og i all hast brakt til sykehuset. Hun kjente ikke sine egne foreldre og hadde tydelig vokst opp uten omsorg og kjærlighet. Men på sykehuset var de snille mot henne. Og noen fortalte henne om den gode Gud, som hadde sendt sin egen Sønn til verden for menneskenes skyld. Alt dette var noe jenta aldri hadde hørt før, og hun skjønte ikke hvordan noen overhodet kunne sørge når dette var sant. En dag kom en sykepleierske bort til jentas seng. Hun ble heller overrasket over spørsmålet hun nå fikk: «Vet du at Jesus er kommet til verden?» «Ja visst vet jeg det.» «Du vet det! Men da skjønner jeg ikke hvorfor du ser ut til å være lei deg. Jeg var sikker på at du ikke kunne vite det!» Hentet fra boka «Til inspirasjon og glede» av Gunnar Bonsaksen utgitt på Lunde forlag i Gjengitt med tillatelse.

8 8 Samenes Venn 4 13 Til minne John Guttorm er vandret bort, slik lød budskapet fra Karasjok mens vi var på tur i Sverige på vei til bryllup på Sørlandet. Han døde 26. mai. John Guttorm er for min del en av de jeg har hatt et nært og rikt forhold til alle år siden jeg kom til Karasjok i 1950 årene. John Guttorm var handelsbestyrer på Greiners Filial, men det er på kristenfronten han er mest kjent i Karasjok. Vi var sammen i menighetsrådet fra tidlig på 1960 tallet. John Guttorm var med i styret for Den læstadianske forsamling i Karasjok i mange tiår, hans siste periode som formann. For Samemisjonen, og for meg personlig, var han en nær og god venn og medarbeider. I 6 år var han medlem i Samemisjonens landsstyre, 3 av de årene var jeg sammen med han der. Han var også en kortere tid formann i styret for Radio DSF. I mange år var han kirketolk i Karasjok, og for det og de mange tjenester innen det kristelige arbeid i Karasjok fikk han Kongens Fortjeneste medalje. Han var en god nabo til Den Samiske Folkehøgskole, DSF-anlegget. Som hobby hadde han en ting og det var John Guttorm laksefiske, særlig på Assebakte, der han også hadde hytte på tomten etter familiens seterplass Det er mange ting som kan sies om John Guttorm, men for oss i Samemisjonen og meg som forkynner er det hans alltid villighet til å stille opp som frivillig tolk. I mer enn 50 år var han tolk i Samemisjonens sammenheng. Det begynte med at han var med Olav Sunnset, og siden har han tolket stort sett alle Samemisjonens predikanter. For min del har jeg hatt mye glede av hans frivillige tjeneste utallige ganger. Han var med til vinterstevne i Kautokeino, sommerstevnemøter ved Finnmarkskysten, Ifjordfjell, Børselvfjell og mange andre steder. Når Samemisjonen fikk snøscooter i 1965, som jeg fikk ansvar for, var han ofte med på fjellturer til Mållesjok, Jotka, Stilla, Suosjavri, og flere andre steder, det kunne være flere dagers turer og dagsturer. Hjem fra en søndags tur til Mållesjok hvor vi hadde hatt møte stanset snøscooteren midtveis mellom Mållesjok og Ravnastua, (vel 2 mil mellom). Vi hadde ski og John Guttorm hadde også staver, men jeg John Guttorm 17. mai i år hadde ikke staver, så det var bare å gå nesten til Ravnastua. Når vi nærmet oss Ravnastua kom Julius, oppsitteren på Ravnastua, for å se etter oss. Han hadde vært på møtet på Mållesjok sammen med kona og yngste datteren, og skjønte at noe galt måtte det være da det tok så lang tid før vi kom. Han sørget siden for at vi ble skysset til Assebakte hvor vi fikk bilskyss til Karasjok. Den frivillige tolkingen fortsatte han med til han var rundt 90 år. De senere år brukte han å komme på Radio DSF, når vinterstevneprogrammet i Karasjok var klart for å si: Jeg stiller som tolk på alle møtene. Vi takker for vennskap og tjeneste, og lyser fred over John Guttorms minne. Alf K Tellefsen Thor Henrik With er fratatt sine presterettigheter i Den norske kirke Som mange sikkert har lagt merke til bl.a gjennom avisene Dagen og Vårt Land mister Thor Henrik With sine presterettigheter. Hovedbegrunnelsen er at han har latt seg vigsle til biskop for Det evangelisk lutherske stift i Norge. Dette består av fire valgmenigheter og gudstjenestefellesskap i Tromsø, Kautokeino, Balsfjord og Trondheim, og har vokst fram fra nordlige deler av det tidligere Strandebarm prosti. Thor Henrik With ble innsatt som biskop 24. mars Nå i april 2013 konstituerte valgmenighetene seg som eget stift. Da With i mars i fjor lot seg innsette som biskop for de fire valgmenighetene som er med i stiftet, tok han over hyrdestaven etter Børre Knudsen. Knudsen ble i 1997 vigslet til biskop i det som den gang ble kalt Strandebarm prosti. Thor Henrik With har vært i samtaler med Nidaros-biskop Tor Singsaas, først om Singsaas` nye teologi, og så om bispevigslingen mens han bodde i Trondheim. Etter at With og kona bosatte seg innenfor Tunsberg-biskop Laila Riksaasen Dahls bispedømme, ble han så innkalt til samtale med henne. With opplyser at han overfor biskopen har forklart at han mente det var riktig og nødvendig å gå på tvers av de tjenestemessige strukturene og la seg vigsle til biskop. Flertallet av biskopene har tilegnet seg og forkynner et vranglærende budskap. Da må man om nødvendig gjøre irregulære ting for å berge både dem og menighetene, sier With. Han sikter til homofilispørsmålet. Jeg mener at det ikke er mulig å komme bort fra at det budskapet de forkynner om at kvinne kan leve med kvinne og mann med mann uten å komme under Guds dom, er forførende og i strid med kirkens lære. Teorien de framfører til støtte for dette, er ikke holdbar, sier With. På denne bakgrunnen mener With at han ut fra ordinasjonsløftet sitt var forpliktet til å markere et brudd med biskopene. Beslutningen om å inndra presterettighetene hans overrasker ham ikke. De umiddelbare konsekvensene blir ifølge With ikke så omfattende, ut over at han ikke lenger får forrette gudstjenester innenfor den offisielle kirkens rammer. Likevel synes han saken er vemodig. Jeg har avlagt et vitnesbyrd for biskopene og kirken. Det jeg vil gjøre siden, er bare å be inderlig for mine bispekolleger, sier han. Tidligere har Børre Knudsen, Arne Thorsen og Olav Berg Lyngmo mistet presterettighetene av liknende årsaker som With. Formelt sett er det fortsatt staten som bestemmer at en prest skal avskiltes, men i praksis er biskopens votum avgjørende. Hovedessensen i artikkelen er hentet fra intervju med Thor Henrik With i avisen Dagen

9 Finnmarksårsmøte i Máze mai Tekst Magne Gamlemshaug - Foto: Astrid Tellefsen Samenes Venn nr Årets Finnmarksårsmøte ble holdt i Máze Grendehus mai. 18 personer deltok på møtet. Etter velkomst og bevertning var det Bibeltime ved Thor Henrik With. Bibeltimen hadde et klart evangelisk innhold. Samtidig utfordret han oss i forhold til flere saker som er aktuelle akkurat nå. Vi ble utfordret til å «elske Jesus og være i Jesus» og fikk også spørsmålet og svaret: «Hva gjør du med Jesu ord? Vi må ikke se bort fra det Jesus har sagt. Vi må bestrebe oss etter å gjøre etter Jesu bud». Og videre disse spørsmålene: «Hvilke ord fyller ditt sinn? Er det TV, Internett og andre kanaler? Er det Jesus som har makta når vi bruker de ulike kanaler?» With tok for seg flere aktuelle saker. Han satte fokus på kvinneprestsaken og spurte «Hvem skal bestemme, Jesus eller andre?» Han løftet også fram homofilisaken. Vi må avvise at menn ligger med menn, og at kvinner ligger med kvinner, og han refset biskoper som har gått inn på en slik vei. Til slutt: «Vi må fri oss fra falsk lære, og hegne om den rette lære» - Årsmøte På selve årsmøtet ble Einar Hagalid valgt til møteleder og Leif Petter Grønmo til referent. Fung. Finnmarkssekretær Magne Gamlemshaug orienterte så om det evangeliske arbeidet Finnmark. Han tok med deler av en rapport som var utarbeidet til landsstyremøtet i slutten av april d.å., bl.a om vinterstevnet i Karasjok og Kautokeino med ca 60 møter til sammen. En orientering om arbeidere og misjonens hus ble også gitt, og ombygging av Suomageaidnu 18 til møtesal m.m. og til arealer for Radio DSF. Alf K. Tellefsen leverte så en grundig rapport om arbeidet i Radio DSF. Radioen sender nå «Veien gjennom Bibelen» på samisk, norsk, finsk og russisk. Radio DSF sender også 2-språklige evangeliske møter hver onsdag kveld kl Radioen gjennomførte tur til Kola våren 2012 (og også i 2013). Fjellstasjonene på Álgasvarre i Tana og Rassegalvarre i Kautokeino har hatt behov for reparasjon det siste året. Magne Gamlemshaug orienterte så om økonomien. Rapporten viste at det var kommet inn kr ,- gjennom arbeidet i Finnmark. Driftskostnadene var på kr ,64, og driftsresultatet for det evangeliske arbeid i Finnmark var på - kr ,14. Dette beløpet ble overført av Hovedkassen. Drøfting av valgordning for Finnmarksrådet var en sak som engasjerte. Finnmarksrådet (FR) ble etablert av Landsstyret i 1992, og siden den tid har FR blitt valgt på det årlige Finnmarksårsmøtet. I de senere år har det vært til dels dårlig oppslutning om møtene. Det har hendt at medarbeidere og ektefeller har utgjort en stor del av møtet, og administrasjonen har vurdert det slik at organet FR ikke har fungert som et tilfredsstillende demokratisk organ. På den bakgrunn bestemte Landsstyret (LS) på LS-møtet i slutten av april d.å. at FR skal oppnevnes av LS. FR reagerte på denne framgangsmåten, idet FR ikke hadde fått mulighet til å drøfte saken før den hadde vært realitetsdrøftet i LS. Ut fra orientering og informasjon ved kons. gen.sekr. Thor Henrik With fattet FR følgende vedtak på årsmøtet: - «Finnmarksårsmøtet tar konst. gen.sekr. Withs orientering til etterretning og gir følgende uttalelser: - Årsmøtet beklager at høringen om FR kommer så sent i prosessen. Vi mener at årsmøtet også i fremtiden skal velge Finnmarksråd» Ved slutten av drøftingen sa Thor Henrik With at han ville ta med seg momentene fra drøftingene til LSmøtet juni d.å. Mot slutten av årsmøtet var det en drøfting av Finnmarksarbeidet og forkynnerarbeidet Flere hadde ordet og pekte på både vanskeligheter og muligheter. Det ble uttrykt en nød for å nå de unge, for å nå ut med kallet til frelse og tjeneste, og det ble pekt på muligheter for å gjøre møter og stevner kjent, bl.a ved bruk av SMS. Lørdagen ble avsluttet med møte i Máze kirke kl Richard Skollevoll var taler, og han satte fokus på begrepet lys både i det gamle og nye testamente. Under møtet kom det inn kr. til Samemisjonen. Søndag 26.5 kl forrettet Magne Gamlemshaug samisk/ norsk gudstjeneste i Máze kirke, med Ellen Turi Guttormsen som tolk. Konst. gen.sekr. Thor Henrik. With hadde en intimasjon / begynnelse der han talte ut fra Ap.gj. 17, og Magne Gamlemshaug talte ut fra Luk. 24, I offer kom det inn ca kr. til Samemisjonen. Kjøkkenanvarlige på møtet, Brita Romsdal og Ellen Turi Guttormsen.

10 10 Samenes Venn 4 13 Kolatur april 2013 i Radio DSF s regi. Fra Alf K Tellefsens «Dagbok» Foto: Gerd Torhild Risholm Formål med turen Like etter påske var det igjen klart for en ny tur til Kola i regi av Radio DSF. Turen hadde flere formål og de kan listes opp slik: 1. Guds ords forkynnelse. 2. Dele ut CD fra 7 møter under siste tur. 3. Gjøre nye opptak til Radio DSF og møte folket på stedene. 4. Dele ut hjelpesending som vi har med. Start fra Karasjok fredag 5. april: Sammen med Bjørg og Inge Augestad startet Astrid og meg fra Karasjok litt over kl med retning Kirkenes flyplass. Vi kjørte de to Samemisjonsbilene, Toyota HiAce med tilhenger, tilhørende Sørlandet krets, og WW Caddy. Kjørte gjennom Finland, ankom flyplassen samtidig med 10 andre som skulle være med på denne turen til Kola. De som kom var: Sølvi Endresen, Solveig Jakobsen og Kurt Olsen fra Flekkerøy. Anna og Kirsten Heggland fra Røyknes, Gerd Thorhild Risholm fra Fevik, Åslaug Vevle fra Norheimsund og Børge Schmidt fra Danmark. Natalia Vetsko fra Murmansk møtte også her. De aller fleste turdeltakerne har vært, eller er ansatt i Samemisjonen. Når all bagasje var i bilene, og skap-tilhengeren, innbefattet 2 stk. rullestoler og 2 stk. gåstoler hadde vi til sammen rundt 700 kg. Loven sier at vi kan ha inn til 50 kg. hver med over grensen, så vi var der vi skulle være. Det er alltid en spenning om hvordan det vil gå for å komme gjennom den russiske toll? Med en gang kan vi si at vi fikk alt med oss gjennom tollen uten å måtte betale tollavgifter. Denne gang var det dog mer komplisert enn på lenge. En masse papirer måtte fylles ut og mange overveininger, - og til slutt all bagasje inn i tollstasjonen for gjennomlysning. Etter vel 2 timer på tollstasjonen kunne vi fortsette vår kjøring mot Murmansk, så mye forsinket at vi ikke rakk møtet der. Vi skulle imidlertid bare være tilhørere denne kvelden Menigheten ordnet kveldsmat til oss før vi tok inn på hotellet. Lørdag 6. april Først fikk vi frokost i menigheten og deretter en orientering om menighetens mange forskjellige arbeidsoppgaver, barnearbeid, ungdomsarbeid, deltakelse ved Murmansk sykehjem, sykehusbesøk m.m. En gledelig nyhet kunne presten Alexander Volchok legge fram. Nå hadde de fått kirketomt, hvor så godt som alle papirer var klare. Tomten ligger på et platå, like over den nye brua som fører inn til Murmansk når vi kommer kjørende fra Kirkenes, og vil bli et Kristent bybilde når den står ferdig. Vi drøftet også muligheter for kristent radioarbeid i Murmansk. Etter formiddagsmat i menigheten, ble vi med til Murmansk Sykehjem. Medlemmer i menigheten har hjulpet til med mating av pasienter og andre oppgaver her, og nå får de ha møte her en dag i uken. Jeg fikk tale, og gruppen vår sang på norsk: Navnet Jesus. Det var bevertning til hele forsamlingen. Om kvelden var det ungdomsmøte i menigheten. En ungdomsklubb var innbudt og noen av dem hadde aldri vært på et kristent møte før. Menighetens unge underholdt, presten Alexander hadde andakt og Kurt avsluttet. Søndag 7. april Etter frokost, gudstjeneste og kirkekaffe gikk turen videre til Kandalaksha (ved Kvitsjøen, 24 mil sør for Murmansk). Her var det møte kl i menighetens leilighet. Stua/møtesalen var fullsatt. Kurt talte, Svetlana tolket og en diakon, Isakovsky Dmitri, kom med en hilsen. Denne diakonen studerer på seminaret hos Inkiri-kirken ved St. Petersburg. Mandag 8. april Frokost på hotellet, og så tok Antomina, lederen for Husmenigheten her i Kandalaksha, oss med til nye plasser. Først var vi innom en liten plass hvor en mann fortalte oss at her bodde det kun 6 voksne personer. Fine, gamle hus fortalte at det hadde vært en langt større og levende bygd her, og det var litt av en naturperle. Neste plass var større, Kovdozero, men mye fraflytting hadde det vært, da det ikke var arbeidsplasser på stedet. Nå bodde det vel 100 personer her, skolen var nedlagt og mer og mer forsvant. Noe møtevirksomhet hadde det vært her, men kontakten var nå borte. Neste plass, Zarechensk, som var målet for dagen var en større bygd. Den ligger vel 12 mil sørvest fra Kandalaksha. Dette stedet ble bygd opp på 1950 tallet i forbindelse med bygging av kraftverk, og hadde i sin tid over innbyggere. Nå var det vel 600 mennesker her Arbeidsledigheten var svært stor, og dermed fattigdommen. Antomina hadde avtale med ei kvinne, Valentina, som hadde lovet å forestå utdeling av hjelpesendinger m.m., og vi overleverte flere bager. Det var særlig behov for barnetøy Valentina ordnet også med møte for oss, og hadde invitert naboer i sitt hus Det ble sunget på russisk og norsk. Vi var nå like ved grensen til Karelen, som jo ble tatt fra Finland av Sovjet i forbindelse med Vinterkrigen i Valentina og de som kom på møte kunne også finsk språk, Ungdommenes lørdagskveld i Murmansk. Møte i husmenigheten i Kandalakse.

11 Samenes Venn nr Det ble ganske mange mil å kjøre denne dagen, for etter endt oppdrag i Zarechensk kjørte vi Antomina tilbake til Kandalaksha og så videre hjem til Lovozero. Vi var 8 stykker som tok inn på Samemisjonens hus, Virma, mens de andre var hos private. Tirsdag 9. april Frokost på Virma for alle, så var det start til Revda hvor første stopp var på Barnas stasjon. I dette huset skal Ny Begynnelse gi et tilbud for vanskeligstilte barn, ha forskjellige kurs og det skal romme kontor til virksomheten ellers i Revda. Denne leiligheten, som ble kjøpt for et år siden, var pusset opp og satt i stand, men to rom var ikke ferdig malte. Børge, Inge, Bjørg og Anna satte straks i gang med malerkost og rulle. Natalia Djusilova fra Revda og lederen for Ny Begynnelse, Natalia Vetsko, var også med, og etter hvert mannen til Natalia Djusilova. Dagen videre her i Revda vekslet mellom innbæring av hjelpesendingsbagger, husbesøk, sykehusbesøk, husmøte og kveldsmøte. Hjemme hos den nye presten i Revda, Vladimir Yakushov, var det først middag og siden husmøte. Vladimir er i tjeneste, men måtte kjøre Taxi i tillegg for Inkeri-kirken ikke har noe mulighet for å lønne han fullt ut. De fortalte med glede at de hadde fått forlenget leieavtalen til Forsamlingssalen, og i tillegg fått leie et rom i samme bygg. Der hadde de barnemøter, bønnemøter, gruppemøter m.m. På husmøtet var det Kurt som talte og på kveldsmøtet var det jeg. Vladimir ledet og til slutt var det innslag fra en ungdomsgruppe i menigheten. Malerne på «Barnas stasjon» ble nesten ferdige med sitt arbeid. Hele gruppen beveget seg så tilbake til Lovozero. Onsdag 10. april Før frokost på Virma var Inge og Børge kjørt med Toyota n og tilhenger til Murmansk for å hente ny oppvaskmaskin, betalt av noen fra gruppa med venner. Natalia hadde ellers mye som hun ønsket å få sendt med fra Murmansk. Noen av oss som var igjen reiste først til Revda for å besøke Suppekjøkkenet der. Barna kom for å hente sin mat og satte seg med bordene og spiste. Natalia Djusilova har ansvar for dette arbeidet, men hennes mor, Zinaida Makarova hjelper til. Natalia fortalte til barna hvem det var som nå var på besøk, og den ene etter den andre kom hen til oss og bukket/neide og sa på norsk: Tusen takk. Barnas Stasjon i Revda åpnet Tekst og foto: Sølvi Endresen Kl var det middag hos Olga, eller i Olgas systue i Lovozero, og etterpå var det husmøte samme sted. Olgas systue er ikke lenger i drift, men noen av de som hadde vært her og fått hjelp for sitt alkoholproblem kom til møtet Jeg innledet møtet, men ellers var det lagt opp til hilsener og vitnesbyrd. Flere klare og dype hilsener ble brakt fram. Det var en som i takknemmelighet fortalte om sitt problem som hun hadde fått hjelp for nettopp hos Olga. Nå var hun en troende, hadde fått familie, mann og to barn. En god ånd rådet under dette samvær. Noen av oss var i Revda og lesset av bil og henger. Natalia Vetsko var veldig glad for hjelpen hun hadde fått med å gjøre i stand Barnas Stasjon. Kl var det møte på Virma, og igjen var det mye folk. Det gir forhåpninger for framtiden. Avslutningen på dette møtet ble noe spesiell da en av våre i gruppen, Gerd Thorhild Risholm, ble 70 år dagen etter. Uten at hun visste noe hadde mannen hennes sendt med noen penger slik at vi kunne feire henne litt. Det ble gjort ved slutten av møtet med bløtkake fra Murmansk brødskiver m.m. og hele forsamlingen var med på dette. Vi hadde nå hatt 9 møter av forskjellig art, delt ut rundt kg forskjellig slags hjelpesending, 150 CD, noen pengegaver og møtt mye folk på forskjellige plasser. Over alt har vi kjent oss velkommen, - og stadig fått høre: Velkommen igjen! Kom snart igjen! Mye kristent arbeid, også kristent humanitært arbeid fungerer her, - men det er et enormt behov for mer innsats. Torsdag 11. Vi startet fra Lovozero kl (Norsk tid kl ) og ankom Kirkenes flyplass kl og første fly skulle gå kl så vi var i rute. Inge kjørte Toyota med tilhenger hele veien og når han var tilbake i Karasjok hadde han passert 250 mil, mens jeg som hele tiden kjørte WW Caddy slapp unna med 220 mil. Vi takker alle turdeltakerne, takker alle vi møtte, og ønsker Guds velsignelse over alle! Søndag 2. juni ble åpningen av Barnas Stasjon i Revda markert med miniseminar og fest. Representanter fra Barnas Stasjon i Trondheim og Hamar (Blå Kors i Norge driver disse) informerte og underviste, og gjester var mødre og bestemødre fra Revda. Senere på dagen var det barna selv som skulle få feire åpningen av sitt eget hus i Revda. 18 barn kom, og de var fra ca 5 år til ca 13 år. Først var det en avdeling med leker og konkurranser, deretter brus og kake. Lokalene ble fulle av liv og alle barna gav inntrykk av at de trivdes godt. Planene for Barnas Stasjon i Revda er å være et sted for familier med barn. Familier som opplever en hverdag med rus, fattigdom og isolering vil dra nytte av dette tilbudet, og poenget er i tillegg sosial trening og nettverksbygging, også for de voksne i familiene. De vil også lære mer om barnas behov, for det er jo slik både i Norge og Russland at foreldrene ønsker det aller beste for sine barn. Barnas stasjon har fått støtte av Helse- og omsorgsdepartementet, og samarbeider faglig med Blå Kors i Norge Vi vil komme tilbake med mer stoff fra Barnas Stasjon senere. (Red. bemerkn.) Tid for kaker og brus.

12 12 Samenes Venn 4 13 Norges Samemisjons regnskap for 2012 På landsstyremøtet i Karasjok april ble regnskapet for 2012 godkjent. NSMs regnskap for 2012 viser følgende tall: MISJON BEDRIFTER EIENDOMMER Radio DSF Driftsinntekter Driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSRESULTAT RESULTAT EKSTRA POSTER RESULTAT «Noen forklaringer til årsregnskapet Vi har hatt testamentariske gaver på kr ,-. Det er investert i fondskonto og aksjefond i Storebrand, for til sammen kr På fastrenteinnskudd bank står det kr ,- Det er tilført kr ,- i tilskudd til Radio-DSF fra hovedorganisasjonen. Tilskudd til Ny Begynnelse er overført som tilskudd direkte fra Hovedkassen Resultatdisponering Driftsresultat for avdeling misjon viser et underskudd på kr Driftsresultat for avdeling bedrifter (Samenes Venn) viser et underskudd på kr 1.155,- Driftsresultat for avdeling eiendom viser et underskudd på kr ,- Til dekning av underskudd ble det tatt av ekstraordinære inntekter, finansinntekter og kapital.» Inntekter avdeling misjon på kr er for det meste gaver ifra dere lesere av Samenes Venn, det være seg gaver gitt som offer eller girogaver. Vi vil rette en hjertelig takk til dere alle for at dere gjør det mulig for Samemisjonen å drive misjon og humanitært arbeide både i Norge og Russland. Vi takker også alle frivillige som gir av sin tid til NSM. TAKK! Trine Lernæs økonomiansvarlig Vi fikk det vi ba om En av Norges største diktere, Johan Falkberget har skrevet: «Vi bodde i høst nord i fjellet på vår eiendom der, nokså langt fra lege. Dertil kom at det var slemt å komme fram. Her ble vår datter plutselig syk og vi ante at det var svært alvorlig, og det viste seg å være slik da vi endelig nådde fram til en samvittighetsfull lege. Han anså stillingen ganske håpløs den første kvelden. Vi var likevel ikke så aller verst engstelig, vi gikk til Gud med vår sak! Og vi stolte på Jesu løfte om «alt hva dere begjærer i deres bønner, tro at dere skal få det, så skal det vederfares eder». Neste morgen foretok legen (som uten tvil er en av landets dyktigste kirurger) en dristig operasjon, uten fremdeles å ha noe større håp. Å fortelle om sykeleiet i sin helhet vil her føre for vidt. Vi vil bare fortelle at vi og våre venner som bad for vår datter, følte oss alle fremdeles forvisset om at han som aldri unnlot å hjelpe de lidende da han delte menneskenes kår, heller ikke denne gangen ville unnlate å hjelpe. Og nå er vår datter frisk. Og vi ser det og vil alltid komme til å se det som en stadfestelse av hans enkle ord: «Beder, så skal dere gives.» Vi tok han på ordet. Ordet skal bestå, om himmel og jord forgår. Vi er i våre hjerter dypt og inderlig takknemlige: først og fremst for at han har gitt oss et så levende bevis for at hans løfte står ved makt, nå som for snart to tusen år siden. Dernest for at vi fikk beholde vårt barn. Vi vet at mange vil trekke på skuldrene til dette, og si: «Hm?» Og mange vil si: «Nei, dette er en feiltakelse! Bare et treff!» Ja, hvorfor skulle nå dette være en feiltakelse? Vi bad om å få beholde henne. Og vi fikk beholde henne. For oss er dette bevis nok. Jeg vil ikke unnlate å fortelle dette for det kan kanskje hjelpe noen som er stedt i stor nød, til å finne redning. Og jeg vil en gang for alle få lov til å si: Jeg skammer meg ikke ved Kristi evangelium!» Hentet fra boka «Til inspirasjon og glede» av Gunnar Bonsaksen utgitt på Lunde forlag i Gjengitt med tillatelse.

13 Samenes Venn nr Hjemme hos Kirsten! Tekst og foto: Bøye Vigdal Vi har hatt mange trofaste misjonsvenner i Rolvsøy Samemisjonsforening. Etter som årene har gått er de blitt gamle og borte fra foreningen den ene etter den andre. Nå er de fleste av disse trofaste sliterne døde og hjemme hos Herren. Men en av de, Kirsten Kulblikk lever fortsatt og følger med på det som skjer i misjonen. Hun abonnerer fortsatt på Samenes Venn. Av og til tar jeg turen innom henne for å prate litt, fortelle om ting som skjer og dele noe fra Skriften. Da jeg sist kom inn til henne lå Bibelen på bordet, så den bruker Kirsten, og øser vann fra den levende kilden som Gud har gitt oss i Ordet. Hun var med i foreninga i nærmere 40 år, og som kasserer i over 30 år. Regnskapet ble ført med stor nøyaktighet, så der var alt i orden. Mange er de kronene som hun har tellet sammen og sendt til misjonen Hun følger godt med, og hukommelsen er det ikke noe i veien med selv om hun nærmer seg 90 år (neste måned). Vi prater om mange ting, hun spør etter nytt, og forteller selv fra et langt liv. Hun nevner sin egen mor som og var et misjonsmenneske, og mange ganger har vi sunget sangen som var så kjær for henne: Meg til frelse jeg intet vet, uten deg Guds Lam. Dette er nok en sang som Kirsten også selv er glad i, noe av arven etter de som gikk foran. Kirsten ble enke 48 år gammel og har siden levd alene, sammen med den ene datteren som de fikk. Kirsten har tre søstrer og noen ganger har de alle vært med på foreningsmøtene. Den ene, Reidun, hadde hytte ute ved sjøen, og der var vi mange ganger og hadde siste møtet før sommeren. Forunderlig nok hadde vi fint vær de fleste gangene vi var der. Enda en av søstrene var fast med i foreningen i mange år. Så Kirsten har vært en god støtte på mange måter. Hun forteller at sognepresten jevnlig kommer innom, og da blir det Guds Ord, bønn og nattverd, noe Kirsten setter stor pris på. For noen år siden brakk hun lårhalsen, men Kirsten kom på beina igjen, selv om hun nå synes det er tryggest å støtte seg til rullatoren. Den store dagen, sier hun, skal feires hos datteren sammen med familien, barnebarn og oldebarn. Før jeg skal gå spør hun meg om jeg har noe fra Skriften, så vi leser og ber sammen. Vi trenger bønnemennesker som Kirsten, som ber for sine, for misjonen, for land og folk. En god stund sammen med en trofast misjonsvenn er over, og jeg går glad og velsignet derfra. "Bordkalenderen" Satt som vanlig ved spisebordet en tidlig morgen. Brød, pålegg, og kaffe var på sin faste plass. Deilig med en ny dag igjen. Men det er jo heller ingen selvfølgelighet at en kan stå opp hver dag. Det er i sannhet en stor velsignelse. Helt vanlig er det også, at jeg lar mine øyne falle på bordkalenderen. Hva står det i dag tro? Jo, ikke noe skriftsted, men noen korte setninger. "Du kan være oppgitt, - men ikke gi opp. Gud gir deg aldri opp." Oppgitt, - oppgitt. Kan en være det noen gang. Ja, så var tankene i gang allerede. Jo, selvfølgelig kan en være oppgitt. Over hva? Tiden flyr jo helt fra meg. Uff, dette været hele tiden. Så var det folks meninger i avisen og på Tv. Kanskje er ikke alt greit i menigheten heller. Men, - hva med meg og mitt forhold til Jesus. Oppgitt over det? Det er jo så mange ting som burde vært annerledes. Samtalt mer med Gud, bønnelivet blir ofte kort og tungt. En kan kjenne på den ondes aktive innsats i hverdagslivet. Jo, en kan noen ganger bli oppgitt. Men, hva sto det på kalenderen? "men gi ikke opp." Vær frimodig, kall på han som kjenner deg. Rop til han i bønn. Salme 50,15. Så skal både jeg, og du som leser dette, få erfare at Gud aldri oss opp. Han som har begynt en god gjerning i oss, vil fullføre den, - helt til Jesu Kristi dag. Fil. 1,6. Kjære venn og medvandrer, om du skulle være oppgitt over ting eller over deg selv, har vi en som aldri gir oss opp. Se også Matteus 7,7. Gud velsigne deg! Erik Jan Billing

14 14 Samenes Venn 4 13 Nytt fra Sapmi Bønn på samisk i prinsesse Estelles bønnebok Den svenske prinsessen Estelles fikk en bønnebok i anledning sin 1-årsdag (23. februar 2013). Boken er utgitt på Verbumförlaget, og den inneholder både nye og gamle bønner og salmer, og også en bønn på samisk. Prinsessen vil derfor få anledning til å lære seg Gud som haver barnen kär på nordsamisk: Ipmil haldus buot fal lea skriver Lars-Ola Marakat i Sveriges Radio i en kommentar. Sveriges Radio Liturgi for velsignelse av hus og hjem Kirkemøtet har vedtatt en ny liturgi for velsignelse av hus og hjem. Ordningen, som til slutt ble vedtatt mot en eneste stemme, har egentlig sitt utgangspunkt i samisk kirkeliv. I Den norske kirke i de nordsamiske områdene har en slik kirkelig ordning vært i bruk siden Kirken har en lang tradisjon - også fra førreformatorisk tid - med å hjelpe mennesker på dette området gjennom Bibel og bønn. Den kristne kirke har til alle tider tatt på alvor at det også finnes en negativ åndelig virkelighet. Denne teologiske forståelsen har fått sitt liturgiske uttrykk i Den norske kirkes gudstjenester gjennom forsakelsen som fremsies før trosbekjennelsen. «Jeg forsaker djevelen og alt hans vesen og alle hans gjerninger.» Kirkemøtet står dermed også på trygg luthersk grunn med sitt vedtak. Avisen Dagen. Jakt- og fiskesamerna valgvinnere til Sametinget i Sverige Ved valget til Sametinget i Sverige var det denne gangen Jakt- og fiskesamerna som fikk flest stemmer. Det ble avgitt stemmer til sametingsvalget i Sverige, og av disse fikk Jakt- og fiskesamerna stemmer. De får med det 9 mandater i Sametinget, mot tidligere 7. De som stemte kunne velge mellom 9 lister. Samelandspartiet fikk nest flest stemmer med 904. En hovedsak som Jakt- og fiskesamerna har løftet fram i valgkampen er spørsmålet om alle samer skal ha like rettigheter til å benytte land og vann, ikke bare de som er registrert i samebyene. Dagens Nyheter Samisk tolketjeneste i helsevesenet Fremtidens tolketjeneste er utviklet. Med Cicso Jabber blir samisk tolk tilgjengelig for helsepersonell og pasienter i alle samisktalende deler av Norge. Har du en bærbar PC, så har du tolk. - Det er enkelt å få i stand en videosamtale mellom to personer på bærbar datamaskin. Det er hakket mer komplisert å ivareta nødvendig sikkerhet og personvern for sensitiv pasientinformasjon, sikre at kvaliteten på lyd og bilde er god nok til at ikke viktig informasjon blir borte på veien og at både tolk, pasient og behandler skal kunne snakke og se hverandre samtidig, forklarer Ann-Karin Furskognes, seksjonsleder ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). Samisktalende pasienter i det samiske forvaltningsområdet har en lovfestet rett til å benytte sitt eget språk i møtet med spesialisthelsetjenesten. Derfor har helsepersonell ofte bruk for tolk ved behandling av samiske pasienter. Men på grunn av de lange avstandene og de vanskelige reiseforholdene, er det ofte vanskelig eller umulig å ha en tolk fysisk tilstede på alle helseforetakets behandlingssteder. Planen fremover er å få satt i verk videobasert samisk tolketjeneste i fire trinn. Først skal tolketilbudet på dagtid utvides, deretter skal man innføre døgnkontinuerlig tilbud. De to første trinn gjelder kun Helse Finnmark, men når det er gjort skal man innføre samisk tolking som en betalt tjeneste på landsbasis, også med sørsamisk og lulesamisk. Først med aktiv vakt kl og tilkallingsvakt resten av døgnet, og tilslutt sette opp en døgnkontinuerlig tjeneste for hele landet, på alle tre samiske språk. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Snart første nummer av Bamse på samisk Tegneserien om Bamse, verdens sterkeste bjørn, blir snart tilgjengelig på samisk. Det forteller Egmont forlag som gir ut Bamse i Sverige. Det norske sametinget har gitt støtte slik at tegneserien kan oversettes til nordsamisk - Jag har själv läst Bamse för mina barn, och har då tänkt att det skulle vara roligt att få läsa Bamse på vårt eget språk. Därför sökte vi stöd hos norska sametinget för att ge ut tidningen. Norska sametinget vill stärka det samiska språket. Ett sätt att göra detta är att publicera spännande och roliga berättelser som barn kan läsa själva och som de vuxna kan läsa för barnen, säger Kirsti Paltto som är redaktör för Bamse på nordsamiska. NSD, Sverige Samisk nettundervisning Et forslag om et nytt opplegg for samisk nettundervisning skapte engasjement og debatt. Leder for sørsamisk språk- og kompetansesenter er redd for at den nye planen om samisk fjernundervisning vil få dramatiske konsekvenser i kampen om å vinne tilbake det sørsamiske språket. Vi må huske på at sørsamisk språkopplæring er mer enn et fag på skolen. Dette er en revitalisering av sørsamisk språk og kultur der målet er å gjenreise et språk og da er det viktig å fokusere på det muntlige språket der man skal skape trygge språkbrukere. Da er det viktig at vi får kommunisere i nåtid, forklarer leder for sørsamisk språk- og kompetansesenter, Toini Bergstrøm. Hun er svært skeptisk til Utdanningsdirektoratets forslag om at fjernundervisningen skal gjennomføres gjennom opptak og ikke i direkte kommunikasjon mellom elev og lærer, slik det er i dag. I Norge får nærmere 200 elever fjernundervisning i samisk og undervisningen foregår ved at elever og lærere er koblet sammen over internett. Etter flere innspill er utdanningsdirektoratet villige til å forandre forslaget de først kom med, slik at den direkte kommunikasjonen mellom lærer og elev ikke blir borte. Nrk Sapmi

15 Samenes Venn nr Med fokus på gamle «samemisjonsbilder» Den siste tiden når Richard Skollevoll har vært på kontoret har mye av hans arbeidstid vært konsentrert om gamle «samemisjonsbilder». På dataskjermen hans har det i hovedsak vært historiske bilder å se, og til tider har kopimaskinen «spydd ut» på hundrevis av gamle bilder. Vi vil gjerne høre hva det er Richard holder på med og slo av en prat. - I første omgang nå har jeg merket gamle bilder, og jeg har hatt fokus på å samle informasjon om dem, forteller Richard. Samemisjonen har ca 7000 bilder fra slutten av 1800-tallet og fram til ca Det er jo et betydelig antall og det inneholder mye historie. - Har du sett alle? - Jeg har nok sett de fleste av disse bildene som er over 50 år og som vi kan si nå er av historisk verdi. Misjonen har jo i tillegg over bilder fra de siste 50 årene, og der er det nok mye som jeg ikke har sett. - Hva eller hvem er det bilde av? - Det varierer en del av hvor bildene kommer fra. Sånn grovt sortert kan jeg vel si at fra sørsamisk og lulesamisk område, og fra Indre Finnmark når det gjelder nordsamisk område er det stor bredde og variasjon i billedmaterialet. Her er det mange bilder fra folk i forskjellige situasjoner, fra hverdagslivet og fra mer festlige sammenhenger. Fra andre områder der Samemisjonen har hatt virke er det bilder fra institusjoner eller fra arrangement. - Noe bilde eller bilder som har gjort særlig inntrykk? - Jeg er blitt særlig glad i en billedserie fra Lyngen. Anne Giæver heter fotografen, og bildene er fra ca Bildene er fra barnehjem, fra kaffekok, m.m. Folk er helgekledd så det er tydeligvis i forbindelse med et kirkestevne eller lignende, men fotografen har fanget dem inn i forskjellige gjøremål og fått med det som skjer på en veldig fin måte. Det virker ikke oppsatt, men naturlig. - Hva er i hovedsak ditt arbeid med bildene og hvordan synes du arbeidet har gått? - I første omgang nå så har jeg merket og gjort en grovsortering av bildene, og arbeidet videre er å skaffe informasjon om dem. I starten syntes jeg det gikk tregt å skaffe informanter. Men etter hvert som vi kom i gang har det gått bedre. Jeg tror at vi nå har hatt eller har ca ¾ av bildene ute til informanter, og det viste seg at så å si alle av de informantene jeg har hatt kontakt med har gitt verdifull informasjon. Og folk er velvillige, de vil gjerne gi hjelp. Katalogisering av bildene har jeg lagt til side inntil videre. Nå er det viktig å få så mye informasjon som mulig, særlig med tanke på at de beste informantene er 80 eller 90 år. Ellers er det jo en fordel at det er Samemisjonens bilder. Jeg Richard og bildene. får bruke misjonens nettverk, og har med bilder når jeg er ute på møter eller når jeg skaffer info om misjonens bygninger. - Hvordan finansieres dette arbeidet? - Det er jo noe vi arbeider med også. Vi har søkt offentlige eller halvoffentlige etater om støtte, og vi har løfte om noe støtte. Fullfinansiert blir jo ikke slike kulturtiltak, og vi har vel ikke fått eller fått løfte om så mye som vi hadde håpet å få, men beløpet vi får blir nok 6-sifret. Informantene arbeider ellers gratis, men dette arbeidet er noe vi kan regne inn i totalkostnaden, - Noe du ellers vil si om dette arbeidet? - Et slikt arbeid er noe en kan «fortape» seg i. Jeg er historisk interessert, og har også noe utdannelse i den retning. Gjennom å se på slike gamle bilder kan en oppdage små, men viktige detaljer om historien. Det er veldig interessant, og det er jo viktig å få gjort det nå. Samenes Venn Norges Samemisjon Ansvarlig redaktør: Thor Henrik With Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai 23 A 7010 Trondheim Tlf Fax: E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: ABONNEMENT: 8 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 280,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

16 Retur: Norges samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim HOVEDKONTORET PÅ FLYTTEFOT Tekst og foto: Jon Amundal I dagene mai var det flyttesjau ved hovedkontoret. Siden desember 2007 har vi holdt til i Vestre Kanalkai 20, men nå fikk vi ikke være der lenger. Ny eiere overtok tidligere i år bygget vi har leid i, og de nye eierne har til hensikt å bruke hele huset, derfor måtte vi flytte. Vi slapp heldigvis å flytte så langt, og lokalene vi flytter inn i gir oss noe mer plass. Det som kanskje er et minus, er at vi må opp i tredje etasje, og huset har ikke heis. Men det gir jo god trim, og utsikten utover Trondheimsfjorden er flott. Vi kan følge med i Hurtigrutas avganger fra Trondheim på formiddagen. Samemisjonens hovedkontor har nå tilhold i Vestre Kanalkai 23 Det heter jo at får se hva en har når en skal flytte, slik er det også for oss som har tilhold på Samemisjonens hovedkontor. Misjonen har et omfattende arkiv som skal tas vare på (og en stor boksamling), og dessuten har vi en del utstyr som må være med på flyttelasset. Noe er også ganske tungt og lite håndterbart, slik at vi måtte ha hjelp av Vinjes Transport til flyttingen. Nye eiere i Vestre Kanalkai 20 betaler noe av flyttekostnadene fordi vi var villige til å flytte ut ca 5 måneder før vi måtte (de skal starte ombygging av huset) Nå når vi har gått inn i juni måned begynner det å bli orden på det meste i de nye kontorene. Noe utstyr er fortsatt i pappesker, men ting kommer etter hvert på plass, og vi tror dette skal bli bra. Trine og Hedwig sammen med pappesker To menn fra Vinje flyttebyrå VELKOMMEN TIL SKALLDYRTREF PÅ GEIDERØYA,FLEKKERØY Lørdag den 3. augustkl Du kan: Spise reker, krabber, laks, pølser, salat for 100-lappen (fam.kr 300, 0-5år gratis). - Høre sang v/flekkerøy Juniorgutter m.fl. - Andakt v/alf Kristian Tellefsen, innslag v/anna og Aleksander Voltshok m.fl fra Murmansk. - Kjøpe lodd, skrive deg og vinne fine gevinster gitt av lokale forretninger og kunstnere. - Bli med/se på utfordrende stunts i sjøen. Arrangementet er til inntekt for suppekjøkken og diakonalt arbeid i de samiske områdene på Kolahalvøya. SØNDAG 4. AUGUST KL FLEKKERØY KIRKE: Gudstjeneste sammen med russiske gjester fra menigheten i Murmansk. KL FLEKKERØY BEDEHUS: Kveldsmøte med Flekkerøyguttene og russiske gjester Det blir kollekt på møtene HJERTELIG VELKOMMEN Arrangør Sørlandet krets av Norges Samemisjon HOVEDKONTORET TIL NORGES SAMEMISJON HAR FLYTTET: NY ADRESSE ER: NORGES SAMEMISJON, VESTRE KANALKAI 23 A 7010 TRONDHEIM