fri ung Flere vil ha ungdomslov Halden Rock city Hekta på Facebook Aktiv ungdom Frifondmidlene er på vei Ideer til aktiviteter M A I : 2

Transkript

1 ung M A I : 2 & fri Flere vil ha ungdomslov Halden Rock city Hekta på Facebook Aktiv ungdom Frifondmidlene er på vei Ideer til aktiviteter

2 En tid for alt Det sies at det er en tid for alt. En tid for å gråte, en tid for å le. Nå er det tid for samling og handling. Det har vært en rystende vår på mange måter. Oslo har blitt truffet av en voldtektsbølge. En ung jente har blitt slått ned fordi hun brukte ytringsfriheten sin. Flere familietragedier med døden som følge har møtt oss gjennom landets førstesider. Midt oppe i dette skal jeg komme med velmenende tanker til landets fritidsklubber. Jeg mener ikke at disse hendelsene på noen som helst måte kan sees i sammenheng med hverandre. Samtidig mener jeg at det som skjer rundt oss angår oss, og påvirker oss i høy grad, og at summen av de negative hendelsene i sterk grad påvirker vårt liv og virke. Når en jente som Kadra Yusuf går ut og uttaler seg om jenters rolle og kvinnesynet i islam, er dette noe som i høy grad angår klubbsektoren. Vi trenger slike jenter. Som står opp og vil kjempe for jentenes og ungdommenes rett til å bli hørt, sett og tatt på alvor. Vi trenger jenter som «står på krava», og som vil kjempe for det de tror på. Da kan vi ikke godta at jenter som gjør nettopp dette, blir møtt med vold. Når Oslo rystes av voldtekter og overfall, og det stadig dukker opp fantomtegninger av menn med afrikansk opprinnelse preger dette oss, om vi vil eller ikke. Det afrikanske miljøet i Oslo har nå selv gått ut og bedt om tips for at disse sakene skal oppklares. Utfordringen nå blir hvordan vi skal forebygge slikt fra å skje i framtida. Hvordan kan vi jobbe for å skape et åpent og inkluderende samfunn der vi lever etter leveregelen om å «ikke plage andre, bare være grei og snill». Fritidsklubbene spiller en viktig rolle her. Ved å være gode møteplasser der ungdom fra alle kulturer med alle slags interesser og meninger kan møtes og bygge relasjoner. Vi trenger mange slike felles møteplasser. Vi må gjøre alt vi kan for å stoppe utviklingen, slik at Norge ikke rammes av en så omfattende voldsbølge som for eksempel London nå sliter med. Felleskap og relasjoner gjør motsetningene mindre. Jeg har derfor stor tro på klubbene som gode samholdsarenaer, som kan motvirke fremmedgjøring og gjengdannelser. Gjennom gode klubber kan vi være med og skape gode oppvekstarenaer. Men dette krever at vi jobber bredt for å rekruttere fra alle miljøer, slik at klubbene blir nettopp samlende. Jo bredere og jo flere vi når, desto større felleskap kan vi bygge! Anes maitips: Dere som fortsatt ikke har skrevet under på og som ikke har fått alle medlemmene på klubben til å gjøre det samme MÅ GJØRE DETTE NÅ!! Vi vil levere alle underskriftene til Karita Bekkemellem før sommeren - og da må DU sørge for at ditt, og alle dine kjentes navn, står på den lista! Ungdom & Fritid er en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede åpne fritidstiltak, slik som fritidsklubber og ungdomshus. Tiltaket skal være åpent for alle i aldersgruppen, og ikke bare for spesielle grupperinger. Utgiver Ungdom & Fritid Redaktør Ole Martin Evensmo info@ungogfri.no Grafisk form Maria Andersen, Countdown Film&Media AS Trykk Lundblad Media as Ungdom & Fritid Grønland 10, 0188 Oslo Tel Faks post@ungogfri.no innhold 3 Flere vil ha lov 4 Halden Rock city 5 Et (u)farlig eksperiment 6 Hekta på Facebook 9 Aktiv ungdom 11 Frifondmidlene er på vei 12 Fritidsproblemer 14 Riksnytt 16 Fritidsklubbenes 10 bud 18 Digitale klubber mill. kroner til storbyene 20 Smånytt 22 Våre nye tillitsvalgte 2

3 Flere vil ha ungdomslov Som de fleste nå har fått med seg, jobber Ungdom & Fritid hardt for å lovfeste de unges rettigheter. Det er med stolthet vi nå kan presentere en liste med organisasjoner som representerer over en halv million medlemmer! Som et ledd i kampen for en egen ungdomslov, ble det i vinter dannet en «Ungdomslovallianse». Den bestod i starten av Ungdom & Fritid, Fagforbundet (Norges største arbeidstakerorganisasjon med nesten medlemmer), Landsforeningen for utekontakter (interesseorganisasjonen for 62 medlemsvirksomheter og over 200 feltarbeidere/utekontakter) og Ungdom Mot Narkotika UMN (Nordens største rusgiftspolitiske ungdomsorganisasjon). Alliansen har siden oppstarten blitt kraftig utvidet med både små og store organisasjoner. Vi presenterer her raskt våre ungdommelige alliansepartnere: PRESS - Ungdomsorganisasjonen til Redd Barna. Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) - organiserer familie og pårørende til stoffmisbrukere. Har ca 5500 medlemmer. Handel og Kontor - Fagforbund som organiserer ansatte innen handels-, industri,- håndverk- og servicevirksomhet. Ungdommens kulturmønstring (UKM) - Kulturtiltak for barn og unge i hele Norge. Til årets lokalmønstringer har UKM fått inn imponerende påmeldinger! Unge Funksjonshemmede - Samarbeidsorgan for 21 ungdomsorganisasjoner for funksjonshemmede. Skeiv Ungdom - Ungdomsorganisasjonen til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring. Actis - Paraplyorganisasjon for 26 ruspolitiske organisasjoner. Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon - Deres målgruppe er rusmisbrukere, uansett ståsted. De har også en egen ungdomsavdeling, RIO Ung. Lene Moen Tønnesen (UMN), Ane Hammerø (Ungdom & Fritid), Per Arne Skjeggestad (Landsforeningen for utekontakter) og Mette Henriksen Aas (Fagforbundet) lanserte i vinter nettsiden med en liten markering. Nå har de fått selskap av en rekke organisasjoner. IOGT i Norge - Del av en internasjonal bevegelse som arbeider mot rusmidler både nasjonalt og internasjonalt. AABUR - Aust-Agder Barne- og ungdomsråd er samarbeids- og kontaktorganet for barne- og ungdomsorganisasjoner i Aust- Agder. Juvente - Nasjonal organisasjon for ungdom mellom 13 og 26 år som har valgt en edru livsstil. Framfylkingen - LOs barne- og familieorganisasjon. Plan Norge - Den norske avdelingen i Plan som er en av verdens største religiøst uavhengige bistandsorganisasjoner. Sosialistisk Venstreparti - Regjeringspartiet vedtok på sitt landsmøte i vinter at de støtter kravet om en egen ungdomslov. Sosialistisk Ungdom - SU som er ungdomspartiet til SV. Fagforbundet for Industri og Energi - Organiserer nærmere medlemmer innen blant annet olje- og gassindustrien, og er det største fagforbundet i konsern som Orkla, Statoil og Hydro. Fellesorganisasjonen (FO) - Fagforbund som organiserer mer enn barnevernpedagoger, sosionomer, vernpleiere, velferdsarbeidere og studenter. Norsk Folkehjelp Ungdom - Ungdomsgruppen til Norsk Folkehjelp som er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. NFU har nærmere 4000 medlemmer i alderen 13 til 30 år. Representerer du en organisasjon som vil være med i Ungdomslovalliansen? Send en mail til post@ungdomslov.no, så tar vi kontakt for en uforpliktende prat. Samlet inn 270 underskrifter! For en tid tilbake var det Fosenmesse på Rissa i Sør-Trøndelag med mange hundre deltakere. I løpet av den to dager lange messen samlet Sentrum fritidsklubb inn imponerende 270 underskrifter. Med Lasse Sæther (16) i spissen fikk fritidsklubben virkelig satt ungdommers rettigheter på dagsorden. - Det var mange hundre på messa, så vi klarte ikke å få med alle. Men jeg synes likevel at det gikk bra, forteller Lasse til ungogfri.no. Etter å ha løpt rundt og samlet underskrifter med penn og papir, så ventet litt av et arbeid. Alle de 270 navnene må føres inn på Ungdomslov.no. Det gjør ikke Lasse noen verdens ting. - Nå har jeg tatt 2.5 av 5 ark, så jeg er halvveis. Alt for ungdom, sier Lasse som ikke bare er en ivrig aktivist i lokalmiljøet, men også nyvalgt ungdomsrepresentant i styret i Ungdom & Fritid.

4 Halden Rock city Rockehuset i Halden er et kommunalt prosjekt som fungerer som et ungdomshus for musikere og musikkinteresserte. For kort tid tilbake arrangerte de Rock Mesterskapet. Her får du noen smakebiter fra arrangementet: Foto: Torkild Bastesen Rockehuset er et tilbud til de unge i Haldenområdet. Stedet er åpent tre dager i uken. De har voksen tilstedeværelse, eget studio der band kan spille inn demoer og egne CDer, totalt syv øvingslokaler (fem utleierom, et hiphop-rom med platespillere, mikser, sampler og synth og et nybegynnerrom med komplett musikkutstyr) og et eget konsertlokale. Alle arrangementene er rusfrie og har fri aldersgrense. Les mer på Lucky Malice er en jentetrio fra Halden Rockcity som har spilt sammen i litt over et år. Deres musikk beskrives som en blanding av grunge, rock og punk. Hjemmekoselig stemning under arrangementet. Göttemia er et band som består av tre lystige herrer bosatt i Halden. Hairytales har spilt sammen siden 2002, og var naturligvis på plass under Rock Mesterskapet. ScabEaters er fullt og helt ifra Halden. De vartet opp med musikk inspirert av blant annet Metallica, Slayer og Motorpsycho. Glorification er en akustisk gitarduo fra Halden som fremfører egenkomponerte låter.

5 Et (u)farlig eksperiment Én av fem ungdommer prøver narkotika. Heldigvis slutter de fleste like fort som de begynner. Tekst: Ole Martin Evensmo De siste årene har andelen ungdommer i aldersgruppen 15 til 20 år som prøver narkotika stabilisert seg på prosent. Hvis man spør de unge hvorvidt de har prøvd stoff i løpet av de siste seks månedene, faller andelen til omtrent seks prosent. Undersøkelser viser at cannabis (hasj og marihuana) er mest populært, mens andelen som prøver stoffer som ecstasy, kokain, amfetamin og sterke stoffer er svært liten. Nysgjerrighet - De fleste som eksperimenterer med illegale stoffer, går ikke over til et problematisk bruk. Og de færreste prøver narkotiske stoffer mange ganger. Det kan jo være en trøst for tenåringsforeldre, sier Flor Singer Åslid som er sosialantropolog tilknyttet Sosialantropologisk institutt ved NTNU i Trondheim. - De aller fleste holder seg til alkohol. Men også der er det veldig store helseskader, fortsetter Åslid. Hva som gjør at ungdom prøver narkotiske stoffer, avhenger av deres livssituasjon sier forskeren Astrid Skretting fra Sirus (Statens institutt for rusmiddelforskning). - For noen er det en «kulturell nysgjerrighet», mens det for andre er en flukt fra et vanskelig liv. Per Arne Skjeggestad i Landsforeningen for utekontakter (LUK) har møtt mange ungdommer som har vært «på flukt». Fra bruk til misbruk - Utekontaktene møter ofre for overgrep, ungdom med selvmordstanker og andre problemer. For dem er rusmidler et stort risikomoment. Blant dem går det oftere galt enn blant andre ungdommer. Han presiserer likevel at det ikke bare er risikoutsatt ungdom som får vanskeligheter. - Mange tror at misbruket starter på «Plata». Sannheten er at det begynner der folk bor. Det starter med en fullt kontrollert sporadisk rusbruk. For å gjøre noe med situasjonen, må holdningenes endres. - Legaliseringsdebatten har gått langt blant ungdom. De har økt toleranse for venners rusbruk. For mange ungdommer er man ikke narkoman før man bruker sprøyter. LUK-lederen kan fortelle om ungdommer som bruker amfetamin i helgene, og cannabis resten av uken for å roe ned. - «Jeg føler meg som en dritt hele uken. Når helgen kommer, vil jeg være sjef på byen. Det ser jeg frem til» er noe vi ofte hører fra ungdommene vi møter, forteller Skeggestad. Tar pause For mange starter problemene først i starten av 20- årene. Livet begynner å gå trått. Man tar seg en «pause» i utdanningen og lever mest av strøjobber. Det er først da at mange oppdager at det kan være vanskelig å leve et vellykket liv med narkotiske stoffer som en fast følgesvenn. - Det er et stort problem med historier om ressurssterke idealer som bruker rusmidler som kjører fine bilder og klarer seg bra. For veldig mange er virkelighet ikke sånn, sukker Skjeggestad.

6 Hekta på Facebook Det antas at nærmere nordmenn er brukere av Facebook. Ungdom & Fritid har tatt en titt på hva som sies i media om Facebook og andre nettsamfunn. Tekst: Ole Martin Evensmo Ved inngangen til 2007 var antallet norske brukere på Facebook omtrent 3000, så her står man overfor en «eksplosiv» økning. Det er særlig ungdom som har kastet seg over det nye nettsamfunnet som på verdensbasis har nærmere 20 millioner brukere. Facebook føyer seg inn i rekken av nettsamfunn man «må» være medlem av. SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg mener nå at nettverksbyggingen er i ferd med å ta overhånd. - Det er så mange som opererer i forskjellige nettsamfunn at man, særlig i USA, har begynt å snakke om «social networking fatigue» - en slags utmattelse av det å forholde seg til så mange sosiale nettverk på en gang, sier forskeren til Forbruker.no. Dette er noen av nettsamfunnene Blink - Møtested med rundt profiler Nettby - En storby for folk i alle aldre Smootown - For kristen ungdom CU - Studentenes lekeplass Playahead - For festglad ungdom Bloc - Norges største vennegjeng Gaysir - Norges møteplass for homofile Nettvenn - Møteplass for å finne nye venner zyphnet - Nettsamfunn for ungdom Galaksen - Norges triveligste community Hei! - Nettsamfunn for single Biip - Et av de største samfunnene for de unge Underskog - For spesielt inviterte Catch-Gamer - Gamingportal for spillinteresserte Match - Nettdatingtjeneste med community-preg Møteplassen - Hjelper deg å finne kjærligheten My Opera - Internasjonalt nettsamfunn laget av norske Opera MySpace - Over 100 millioner profiler. Facebook - Over 19 millioner profiler. Twitter - Forfølger deg over alt - også på mobilen Friendster - Tidlig ute og ledende før MySpace Linkedin - For å knytte (seriøse) kontakter Kilde: Aftenposten Fra snakkis til nisje Brandtzæg tror at nordmenn etter hvert vil gå litt lei, og mange vil trekke seg ut av de mange nettsamfunnene som eksisterer. Det betyr at Facebook, Blink, Nettby, Biip og forskjellige nettdatingtjenester etter hvert vil gå en tøffere tid i møte. Eller at nettstedene etter hvert overtas av nye brukergrupper. Eksempelvis hevdes det nå at nettstedet MySpace i ferd med å bli et nisjenettsted for musikkinteresserte. Populær nettsatsing Men SINTEF-forskeren tror ikke nettsamfunnene vil dø helt ut, da de dekker menneskeligbehov. Han trekker frem VGs storsatsing Nettby som et eksempel. - Norske Nettby, som ble lansert i oktober i fjor, har allerede over brukere. Det er helt vanvittig mange. Det er tydelig at det er et behov for disse stedene. Man ønsker å ha kontakt med folk, være kreativ, formidle ting. Det er noe helt annet enn å se på tv og passivt bli foret med underholdning. I nettsamfunnene er det brukerne som lager innholdet. Leser ikke vilkårene Eksempelvis så lastes det nå daglig opp 6 millioner bilder på Facebook. Datatilsynet reagerer ikke overraskende på den vold-

7 somme informasjonsutvekslingen som foregår på nett. Ove Skåra i Datatilsynet sier til Kanal 24 at han frykter folk ikke leser vilkårene før de melder seg inn i nettsamfunnet. - Mange vet nok ikke at de godtar at Facebook henter inn informasjon fra andre kilder for å få en bedre profil av deg. De kan blant annet bruke blogger, chatte-kanaler, og avisartikler til å hente inn informasjon om brukerne sine. Denne informasjon kan de så gi videre til en tredjepart. Mamma ser deg -Informasjon kan ikke gis bort til hvem som helst, men bare til dem som utvikler Facebook-tjenestene videre. Men slike nettsider forandrer seg hele tiden, og ser etter nye markeder. Og da må du regne med at informasjonen du har lagt inn kan bli utlevert og brukt på helt nye måter uten at du kan gjøre noe for å forhindre det, sier Skåra. I tillegg må man huske at bilder tatt i ulike sammenhenger også blir sett av venner, familie, lærere, kollegaer, sjefer og andre som er innom nettsidene. Det kan by på noen negative overraskelser i og med at mange legger ut bilder fra fester og andre personlige sammenhenger. Kan fjerne alt I følge bladet PC World har det amerikanske selskapet Reputation Defender tatt fatt i problemet og de selger nå programvare som gir deg mulighet å finne all slags informasjon om deg selv. I tillegg lover selskapet at tjenesten vil fjerne lenkene som kan være belastende for deg. - Vi kan ikke garantere at vi finner alt om deg, men hittil har tjenesten vist seg veldig effektiv, hevder sjefen Michael Fertik. Programmet skal også kunne være til nytte for barn og ungdom som utsettes for mobbing på nett. - Barn har alltid mobbet hverandre. Problemet er nå at dette kan komme ute på nettet, og da kan det forfølge et menneske i mange år, sier Fertik som hevder tjenesten skanner all slags websider, inkludert sosiale nettverk som MySpace og Facebook, blogger, testsider, nyhetstjenster, bildearkiv som Flikr og videotjenster som Youtube. Mange bryter loven Øystein Samnøen i BarneVakten var tidligere i år ute i media og advarte mot nye mobbetrender i de nye mediekanalene: «Det som før skjedde i skolebakgården blir nå filmet og sendt videre via SMS eller lagt ut på Internett på hjemmesider eller nettsteder som YouTube.» Ove Skåra i Datatilsynet påpeker at både Åndsverkloven og Straffelovens paragrafer om privatlivets fred og ærekrenkelse kan bli brukt mot nettbrukere som trår over streken. Særlig de som legger ut bilder som kan oppfattes som krenkende, bør skjerpe seg. - Vi hadde et tilfelle fra Hamar der ei jente ble straffet for å ha publisert informasjon som ble oppfattet som krenkende om ei annen jente. Hun ble bøtelagt for mellom og kroner, fortalte Skåra til Nettavisen for en stund tilbake. Kommet for å bli Jon Bing som er professor i rettsinformatikk, støtter Datatilsynet i at man må hente tillatelse når man legger ut bilder av andre. Men samtidig påpeker han i et intervju med Aftenposten at den store bildespredningen er et samfunnstrekk som har kommet for å bli. - Det går mot et samfunn hvor det er akseptert med en større grad av identifisering av enkeltmennesker. Jeg tror vi går mot et samfunn hvor man til enhver tid vil kunne vite hvem folk er. Anonymiteten er blitt borte. Snart vet alle hvem alle er. Det er like før vi går med snakkeboble over oss med navn, adresse og alder, sier Bing. 7

8 Aktiv ungdom støtter gode prosjekter Ønsker dere å gi unge mennesker anledning til å tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter? Da bør dere se litt på støtteordningene til EUs ungdomsprogram «Aktiv ungdom». For mer informasjon gå inn på aktivungdom.eu. Gruppeutveksling Ungdomsgrupper får støtte til å ta imot eller besøke ungdomsgrupper i andre europeiske land. Dere blir kjent, gjør aktiviteter sammen og lærer om hverandres land og kulturer. Ungdom skal delta aktivt i planlegging, gjennomføring og evaluering av utvekslingen. Tema for utvekslingen bestemmer dere selv. Målgruppe Ungdom år Kriterier for å få støtte Samarbeid med en eller flere ungdomsgrupper fra andre land i Europa. En gruppe fra et EU-land må være med på utvekslingen. Utvekslingen skal vare 6-21 dager. Minimum 16 og maksimum 60 ungdommer kan delta i prosjektet, begge eller alle grupper medregnet. Hva kan vi få støtte til? Gruppen som reiser ut kan få: Ungdomspolitiske møter Formålet med ungdomspolitiske møter er å styrke europeisk samarbeid på ungdomsfeltet gjennom dialog mellom ungdom og beslutningstakere. Tema for seminaret skal være knyttet til europeisk ungdomspolitikk og/eller Aktiv ungdoms prioriterte tema: europeisk medborgerskap, ungdoms aktive deltakelse, kulturelt mangfold og sosial inkludering. Målgruppe Ungdom år Kriterier for å få støtte Ungdom, ungdomsarbeidere, ungdomsorganisasjoner og offentlige myndigheter kan delta. Ungdommene som deltar må være år. 70 prosent av reiseutgifter. Støtte til planleggingsbesøk. Fast sum til forberedelser. Ekstra støtte til deltakere med spesielle behov. Gruppen som tar imot besøk kan få: Faste dagsbeløp per deltaker til kost og losji. Fast sum til aktiviteter. Fast sum til forberedelser. Ekstra støtte til deltakere med spesielle behov. Det er positivt, men ikke obligatorisk, at gruppene drar på gjenbesøk til hverandre. Hvilke land kan vi samarbeide med? Dere kan samarbeide med EU-land, EØSland og søkerlandet Tyrkia. Samarbeidet må alltid inkludere et EU-land. Det er også mulig å samarbeide med land i EUs naboregioner. Minimum 60 deltakere. Partnere fra minst fem programland (EU-land, EØS-land og Tyrkia). Seminaret kan vare 3-6 dager. Prosjektets varighet er maksimum 9 måneder. Vertsorganisasjonen i landet der seminaret skal finne sted, sender inn søknad til sitt nasjonale kontor på vegne av alle partnerne i prosjektet. Hvor mye kan vi få i støtte? Støtten fra Aktiv ungdom skal delfinanisere prosjektet. Støttebeløpet beregnes ut fra reelle kostnader og kan dekke opp til 60 prosent av de totale kostnadene for seminaret. Maksimalt støttebeløp er Euro, tilsvarende ca kroner. Ungdomsinitiativ Ungdomsgruppe på minst fire personer gjennomfører et prosjekt basert på egne ideer. Formålet med Ungdomsinitiativ er å fremme ungdoms initiativ, tiltakslyst og kreativitet. Målgruppe Ungdom år Kriterier for å få støtte Minimum fire personer år. Prosjektet skal vare 3-18 måneder. Prosjektet må ha en europeisk dimensjon. Ungdomsinitiativ = Ungdomsstyrt Prosjektet skal startes, styres og gjennomføres av ungdom selv. Ungdom under 18 år må ha en voksen veileder som kan gi råd og hjelp, men de unge skal likevel drive prosjektet selv. Prosjektet kan handle om nesten hva som helst, men må være av interesse for ungdom og lokalsamfunnet. De unge må ha et klart mål med prosjektet og en plan for hvordan de skal oppnå dette målet. Lokalt eller internasjonalt Prosjektet kan ha aktiviteter på lokalt, regionalt eller nasjonalt nivå. Dere kan også samarbeide internasjonalt med en eller flere ungdomsgrupper i Europa. Ved internasjonalt samarbeid må minst ett EU-land være med i prosjektet. Hva kan vi få støtte til? Maksimalt støttebeløp er Euro, tilsvarende ca kroner. Støtten gis primært til aktiviteter i prosjektet og ikke til kostbart utstyr. Internasjonale ungdomsinitiativ kan i tillegg få støtte til 70 prosent av reisekostnader. Hvilke land kan vi samarbeide med? Dere kan samarbeide med EU-land, EØS-land og søkerlandet Tyrkia. Samarbeidet må alltid inkludere minst ett EU-land.

9 Demokratiprosjekt For ungdom som vil samarbeide internasjonalt om politisk medvirkning for ungdom. Demokratiprosjekter skal øke ungdoms aktive deltakelse i samfunnet på alle nivåer, fra lokalt til internasjonalt nivå. Dette gjøres ved å støtte forskjellige former for deltakelse i det representative demokratiet. Europeisk volontørtjeneste Ungdom mellom 18 og 30 år som jobber frivillig i et lokalt prosjekt i Europa. Fin mulighet for fritidsklubber som ønsker ekstra (og internasjonal) arbeidskraft på fritidsklubben. Et godt alternativ til en sivilarbeider. Målgruppe Ungdom år Offentlige tiltak og ikke-kommersielle organisasjoner. Hvem kan ta imot? Alle frivillige organisasjoner og offentlige tiltak (inkludert fritidsklubber) kan ta imot volontører. Som vert for en volontør fra Europa får dere en unik sjanse til å få verden nærmere og til å tenke nytt rundt deres aktiviteter. Dere får mulighet til å sette i gang nye aktiviteter og gi ungdommer og lokalmiljøet nye impulser. Vertsorganisasjonen skal sørge for varierte og lærerike oppgaver, faglig og personlig oppfølging og kost og losji. Det er naturligvis også mulig å sende volontører ut i Europa. Hvor mye får vertsorganisasjonen i støtte? Vertsorganisasjonen mottar ca kr i støtte per måned volontøren jobber i prosjektet. Støtten skal ikke fullfinansiere oppholdet for vertsorganisasjonen. Å ta imot en volontør vil ofte koste noe mindre enn å ha en sivilarbeider. Målgrupper Uformelle ungdomsgrupper år Frivillige organisasjoner Lokale, regionale eller nasjonale myndigheter. Eksempler: ungdomsråd, ungdommens fylkesting, kommuner, ungdomsorganisasjoner. Hvilke land kan vi samarbeide med? Dere kan samarbeide med EU-land, EØSland og Tyrkia. Samarbeidet må alltid inkludere et EU-land. Det er også mulig å samarbeide med land i EUs naboregioner. Formål Fremme ungdoms deltakelse og medvirkning. Starte aktiviteter som skaper dialog mellom offentlige myndigheter og ungdom. Bringe ungdom nærmere de politiske beslutningsprosessene. Utvikle en dialog som inkluderer ungdom som ikke er med i organisasjoner. Identifisere og overvinne hindre som begrenser enkelte ungdomsgruppers deltakelse i demokratiet Utvikle mekanismer som oppmuntrer all ungdom til å delta i beslutningsprosesser. Kriterier for å få støtte Ungdommene i prosjektet skal være mellom 13 og 30 år. To grupper i Norge samarbeider med to grupper i et annet europeisk land. Prosjektet må ha minst 16 deltakere til sammen. Prosjektet skal vare 6-18 måneder. Hva kan vi få støtte til? Dere kan få støttet opp til 60 prosent av totalbudsjettet for prosjektet. Det maksimale støttebeløpet er Euro, tilsvarende ca kroner. Støtteberettigede utgifter inkluderer utgifter til reise, kost og losji, organisering av konferanse, publisering, utsendelse samt andre utgifter knyttet til gjennomføringen av prosjektet. Hvilke land kan vi samarbeide med? Dere kan samarbeide med EU-land, EØS-land og søkerlandet Tyrkia. Samarbeidet må inkludere et EU-land. Opplæring for ungdomsarbeidere og ungdomsledere Støtte til opplæringsaktiviteter for de som jobber med ungdom. Formålet er økt kompetanse og bedre europeisk samarbeid innen ungdomsarbeid. Gjennom å samarbeide med en eller flere partnere i utlandet, kan dere søke om støtte til flere typer opplæringsaktiviteter. Målgruppe - De som jobber med ungdom i ungdomsorganisasjoner eller i offentlig sektor. - Frivillige organisasjoner, offentlige tiltak og uformelle ungdomsgrupper kan søke. Kriterier for å få støtte Avhengig av aktivitet. Det gis støtte tilfølgende aktiviteter: - Hospitering: Kortvarig opphold hos samarbeidspartner for å utveksle erfaringer og lære gjennom aktiv deltakelse. - Planleggingsbesøk: Kort møte mellom potensielle samarbeidspartnere for å undersøke og/eller forberede et potensielt internasjonalt prosjekt. - Evalueringsmøte: Møte med internasjonale samarbeidspartnere for å evaluere tidligere møter, seminarer eller opplæringskurs. - Studietur: Kortvarig, organisert studietur for å gi innsikt i ungdomsarbeid og/eller ungdomspolitikk i et land. - Partnerskapsbygging: Samle deltakere fra ulike land med det formål å utvikle nye prosjekter med et bestemt tema eller innenfor et bestemt delprogram. - Seminarer: Gi deltakere mulighet til å møtes for diskusjon, erfaringsutveksling og teoretiske innspill rundt et valgt tema innen ungdomsarbeid. - Opplæringskurs: Gi deltakerne kunnskaper og økt praktisk kompetanse for å styrke kvaliteten på ungdomsarbeidet generelt og/eller Aktiv ungdom-prosjekter spesielt. - Nettverksarbeid: Aktiviteter for å etablere eller styrke allerede eksisterende nettverk på ungdomsfeltet. Hva kan vi få støtte til? Reglene varierer mellom aktivitetstypene. Reiseutgifter, faste dagsbeløp for kost og losji, aktiviteter, opplæringsutgifter etc. er støtteberettiget. Vertsorganisasjonen i landet der aktiviteten skal finne sted, sender inn søknad til sitt nasjonale kontor på vegne av alle partnerne i prosjektet. Hvilke land kan vi samarbeide med? Dere kan samarbeide med EU-land, EØSland og søkerlandet Tyrkia. Samarbeidet må alltid inkludere et EU-land. Det er også mulig å samarbeide med land i EUs naboregioner.

10 Foreslå årets barneog ungdomskommune Barne- og likestillingsdepartementet inviterer for femte året på rad kommuner, barneog ungdomsorganisasjoner, ungdomsråd, fritidsklubber og liknende innflytelsesorganer til å nominere årets barne- og ungdomskommune. Formålet med kåringen er å stimulere til bedre barne- og ungdomspolitikk i kommunene. Vinneren skal være en kommune som har utmerket seg ved å gjøre et spesielt godt arbeid for å bedre oppvekstmiljøet. I juryen sitter blant annet Ungdom & Fritid. - Tidligere vinnere er i god dialog med barn og ungdom. Dette er svært gledelig. Da Vågå vant i fjor fikk vi eksempel på en kommune som inviterer representanter fra ungdomsrådet til å sitte i ulike kommunale utvalg og grupper, og som satser på et bredt kulturtilbud i tillegg til et godt barnehage- og skoletilbud, sier barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem. Utnevning skjer på den årlige konferansen om barne- og ungdomspolitikk som i år vil bli arrangert i Vågå september Kommuner med vinnerambisjoner bør satse skikkelig på medbestemmelse, skal vi tro Bekkemellem: - En forutsetning for å bli vurdert som kandidat er at kommunen har fått til et godt samspill lokalt, mellom ulike etater og tjenester, og mellom offentlig og frivillig sektor. Dialog med barne- og ungdomsmiljøene er spesielt viktig. Kommunen må kunne vise til resultater fra arbeidet med å gi barn og ungdom reell innflytelse. Eidskog ble kåret som den første kommunen i Året etter fikk Bjugn prisen, mens Ski fikk den i 2005 og Vågå i Frist for innsending av forslag er 15. juni. Les mer om de praktiske detaljene på 10

11 Frifondmidlene er på vei! Nye tusenlapper er snart på vei til gode tiltak i klubbene. Ungdom & Fritid har i skrivende stund ikke fått årets midler på konto, men har åpnet for muligheten til å søke via nettsidene De første innkomne søknadene vil bli behandlet før fellesferien i juli og de som kommer inn etter mai vil bli behandlet i september. Søknadsfrist er 13. september. Da pengene ikke er på vår konto før august vil ikke selve utetalingene til klubbene skje før august/ september avhengig av når deres søknad blir behandlet. I fjor opplevde Ungdom & Fritid et massivt rush med søknader. Det ble søkt langt mer enn det vi hadde til disposisjon. Det er ingen grunn til å tro at dette blir annerledes i år. Også i år vil mange klubber oppleve å få redusert søknadssummen eller få avslag. Det vil lønne seg å være tidlig ute med søknaden. Hvem kan søke? Alle medlemsklubber i Ungdom & Fritid som har betalt medlemskap for 2007 kan søke om støtte. Klubber som ikke har fått innvilget medlemskap og betalt medlemskontingent før 15. august vil ikke få behandlet eventuelle søknader. Hvis junior- og ungdomsklubben har hvert sitt medlemskap, kan begge søke. I år kan det bare søkes via søknadsskjemaet på Hvem skal bestemme hva dere skal søke penger til? Ungdommene bestemmer, og ungdommene søker (sammen med en voksen ansvarlig). Det dere søker penger til, skal være et tilbud som ALLE kan delta på. Det vil si at det skal komme flest mulig til gode. Grupper i klubben kan ikke levere egne søknader, det er klubben som helhet som søker. Søknadsskjemaet som dere finner på nett skal inneholde kontaktinformasjon både til ansvarlig voksen og ungdom. Mangler kontaktinformasjon (mobilnummer, e-post) til ungdom, vil ikke søknaden bli behandlet. Hvor mye kan dere søke om? Som i fjor er det to forskjellige søknadsskjemaer og to ulike summer dere kan søke. 1) Støtte til aktivitetsfremmende utstyr, spill, mindre arrangementer. Søknadssum maks kroner. 2) Aktivitetsfremmende prosjekter. Søknadssum maks kroner. OBS: Én medlemsklubb kan bare få innvilget én søknad, prosjekt eller utstyr, med unntak av søknader som gjelder krets- eller samarbeidsarrangement som er beskrevet i egen sak. Aktivitetsfremmende utstyr For eksempel kan dette være delfinansiering av biljardbord, parkett på dansegulvet, diskolys, datamaskin, spill med mer. Eller det kan være et dataprogram dere trenger for å lage klubbavis, klatreutstyr for å lage klatreveggruppe, cappuccinomaskin til kafeen etc. Dere kan IKKE søke penger til ting som skal dekkes av klubbens kommunale budsjett. Nødvendig inventar i klubben, oppussing Søk penger til kretsog samarbeidsprosjekt Ungdom & Fritid satser på de mange fordelene ved å utvikle samarbeidsprosjekt på tvers av kommuner. En krets består av klubber i minimum tre kommuner som har dannet et lokalt organ i organisasjonen Ungdom & Fritid. Har du spørsmål om dette, ta kontakt med Tromp Sæterhaug i sekretariatet. Et hinder for slike satsinger er ofte penger. Derfor har Ungdom & Fritid satt av 5% av frifondmidlene til krets- og samarbeidsarrangement mellom klubber i nærliggende kommuner. Disse midlene kan man søke på i tillegg til de ordinære midlene, men én medlemsklubb må stå ansvarlig for søknad og økonomi på vegne av alle deltakerklubbene. Av disse midlene kan man også søke midler for å få dekket kurskostnader (kun kostnader utover kursavgift) som er i regi av Ungdom & Fritid. Slike søknader sendes per e-post til Ungdom & Fritid. av nedslitte lokaler, komfyr, toalett, honorarer til voksne som for eksempel skal spille teater for dere, lønn til ledere etc. Søknaden skal være skrevet av ungdom. Ansvarlig ungdom som står bak søknaden, kan bli kontaktet dersom noe er uklart i søknaden. Aktivitetsfremmende prosjekter Det aller viktigste med prosjektene er at de skal være av, med og for ungdom. Det vil si at ungdommene skal bestemme hva det skal søkes penger til. Det er også ungdommene selv som skal stå for gjennomføringen. Prosjektet må ende opp i noe som er aktivitetsfremmende og åpent for alle. Innkjøp av for eksempel en datamaskin er ikke et prosjekt. En prosjektsøknad må inneholde en god beskrivelse av hva det søkes penger til, og si hvordan ungdommene er involvert. Vi dekker IKKE underskudd for allerede gjennomførte arrangementer. Prosjektmidlene dekker heller ikke betaling av underholdning eller lønn/honorar til noen som jobber med prosjektene. Man kan i utgangspunktet ikke bruke frifondpengene til betaling av honorarer til band. Dette må dekkes av kommunale midler eller eventuelle billettpenger. Det vil bli lagt vekt på hvilke ringvirkninger aktiviteten har lokalt. Et prosjekt som øker lokal aktivitet også etter endt prosjektperiode, vil bli prioritert. Rapportering Alle som får innvilget søknaden sin, må levere en rapport om hva pengene er brukt til innen en frist som offentliggjøres på nett sammen med endelig utlysningstekst. Ut fra rapporten skal det fremgå beskrivelse av prosjektet (hva dere har gjort) og regnskap med kopi av bilag på det dere har fått penger til. Ufullstendige rapporter vil bli returnert. Dersom rapporten ikke foreligger i tilfredsstillende stand innen fristen, kan tilskuddet bli krevd tilbakebetalt. Det er ikke anledning til å søke utsettelse på rapport. 11

12 Til bokhylla Elisabeth Arnet Foreldreboka om hasj Femten til tyve prosent av all unge har en eller annen gang prøvd hasj. For å ruste foreldre til gode samtaler og diskusjoner med ungdommen om temaet, forsøker forfatteren å gi leserne økt kunnskap om rusmidlet. Det er et kjærkomment initiativ forfatteren har tatt. Mange foreldre har lite kunnskap om landets mest brukte illegale rusmiddel. Informasjonen om hasjens skadevirkninger er sprikende og motstridende. Å finne balansegangen mellom panikktiltak og bagatellisering kan derfor være vanskelig for tenåringsforeldre. Ved å lese boken til Arnet vil man tilegne seg kunnskap som gjør en langt bedre rustet til å handle fornuftig enten man ønsker å være i forkant av eventuelle problemer eller står midt oppe i dem. Boken er skrevet for foreldre, men egner seg også godt for alle som jobber med ungdom. Gudmund Sandsleth Mobbing - Forstå, bekjempe og forebygge Boken gir en innføring i mobbing som fenomen, forskning og tiltak mot mobbing. Det finnes i dag flere metoder og tiltak som fungerer bra når mobbing oppstår. De er ofte initiert fra utsiden og drevet av lokale ildsjeler. Utfordringen er å få metodene inn i skolen i varige og stabile former, og å gi det forebyggende arbeidet tilstrekkelig tyngde. Sandsleth viser her hvordan dette kan gjøres. Han tilrår å legge arbeidet med miljøutvikling og mobbeforebyggende tiltak inn i skolens basisorganisasjon ved å benytte det lovpålagte Skoleutvalget som utgangspunkt for en miljøgruppe. Erfaring viser at dette kan være svært effektive redskap. Boken henvender seg til lærere og studenter i lærerutdanning. Steffen Gausemel Backe og Knut Solberg Ung i jobb Denne boken er spesialtilpasset unge mennesker fra år. Boken er blitt til gjennom et samarbeidsprosjekt med LO-ungdom, som har sørget for at problemstillingene som tas opp i boken er relevante for målgruppen. Som navnet antyder er boken først og fremst en hjelper for å finne sommer-, deltids-, og heltidsjobber som passer unge, men leseren får også en innføring i spørsmål som lønn, arbeidsmiljøloven og en standard arbeidskontrakt. Fritidsproblemer = narkotika? Er det sånn at når man har noe å drive med på fritiden, så holder man seg unna dop? Tekst: Trine M. Næss og Lene Moen Tønnesen Vi kunne vel knapt stilt et vanskeligere spørsmål. For hvem sitter med fasiten? Fortell oss om en narkoman som med 100 % sikkerhet kan si at livet hadde vært rusfritt hvis han eller hun hadde begynt med håndball som 10-åring, eller om Jens Stoltenberg hadde endt på Plata hvis han ikke hadde hatt politikken å bry seg med. Allikevel må man erkjenne følgende: Fellesskap gir trygghet, vennskap og mestringsopplevelser. Det viktige fellesskapet - Fotballen har hjulpet meg til å holde meg unna narkotika og aids. Det kunne ha gått galt hadde jeg ikke fått være med i dette fellesskapet, sa fotballspilleren Yahaya Mohamed fra Tanzania til Dagsavisen i fjor sommer. Han deltok på Norway Cup for første gang og svevde på alle opplevelsene han hadde fått i løpet av en uke på Ekebergsletta. Og selv om Tanzania ikke er Norge, så er det noe i det Yahaya sier. Det er lite som er viktigere enn venner og familie som bryr seg. Ved å drive med noe aktivt, idrett, politikk, korps, hva som helst egentlig, blir man del av et fellesskap. Man treffer mennesker med de samme interessene, man opplever de samme tingene sammen. Kommer an på vennene dine - Om man begynner med dop kommer først og fremst an på de vennene man har, tror Tonje Melheim Næss. Tonje er 17 år og går andre året på Lambertseter videregående skole. I tillegg spiller hun aktivt fotball i Vålerenga. - Det er lettere å begynne med dop hvis man har andre venner som bruker det, sier hun. Men hva med teorien vi tok utgangspunkt i; tror du hva man driver med på fritida påvirker synet på narkotika? - Om man driver aktivt med idrett, kan sikkert dette spille inn, fordi vi som driver aktivt med idrett kanskje er mer bevisste på hva som er feil og hvor mye narkotika kan ødelegge for det vi driver med. - Men det viktigste for å unngå å begynne med narkotika, er å ha ordentlige venner som du kan stole på og som vil det beste for deg, avslutter Tonje. Det er som nevnt neppe noen enkel løsning på dette spørsmålet, men forskning viser at en meningsfull fritid ikke overraskende har heldig innvirkning på ungdom. Lykken er et stort og variert fritidstilbud En undersøkelse foretatt av Helland og Øye (2000) påviser at ungdom som oppholder seg mye i sentrumsnære områder har drukket mer alkohol, er mer asosiale og mer kriminelt belastet enn annen ungdom. Når slike sammenhenger er etablert, er det lett å trekke den konklusjonen av etablerte fritidstilbud kan ha en forebyggende effekt. Slike fritidstilbud er ikke minst viktige for å gi ungdom lokal forankring og gjøre det mindre attraktivt å henge på byens kjøpesenter. Samtidig er det å gjøre noe aktivt på fritiden aller mest sannsynlig teller positivt inn på rusbruk, er det viktig at fritidstilbudene er varierte. For om det bare er dem som er gode i idrett som nyter godt av tilbudene, er vi like langt. 12

13 13

14 Riksnytt Riksnytt Riksnytt Riksnytt Riksnytt Barnevernets imageproblem Gjennom media fremstår barnevernet ofte som en lukket og mistenkelig institusjon, som i liten grad åpner for innsyn. Når da politikere, forskere og andre som kunne ha bidratt til å kaste lys over sakene som tas opp forholder seg tause, blir inntrykket av barnevernet negativt. Dette kommer det fram i en ny rapport fra NOVA. Utgangspunktet for den aktuelle studien er antagelsen om at folks oppfatning av og kunnskap om barnevernet preges av medias fremstilling. Rapporten som er skrevet av forskningsassistent Edda Stang, bygger på innholdsanalyse av avisartikler i VG og Dagbladet i 1994/95 og 2004/05. Gjennom å se på hvilke holdninger som kommer frem i de aktuelle artiklene, hvem som kommer til orde, og hvordan sakene vinkles, forsøker Stang å tegne et helhetsbilde av barnevernet. Noen av hovedfunnene i studien er som følger: Det en gjennomgående tendens til at saker om barnevernet preges av kritikk. Analysene viser at over halvparten av artiklene i materialet fremviser en negativ holdning til barnevernet. Stang finner også artikler i materialet som er preget av negative stereotype fremstillinger. - Det synes også å være en økende tendens til å vinkle saker ut fra barnas og ikke foreldrenes ståsted, sier Stang. En annen hovedtendens som kommer fram, er at artiklene domineres av fortellinger om enkeltpersoners kamp mot barnevernet. Mange av disse sakene presenteres innenfor rammen av «det lille menneskets kamp mot myndighetene». Studien viser videre at det er barnevernets klienter som hyppigst kommer til orde i artiklene, og at barnevernet, politikere og forskere holder en lav medieprofil. Sentrale instanser i barnevernet har i flere år jobbet for å bedre forholdet til media generelt og gjøre barnevernet mer «åpent». Man har til en viss grad lykkes, i følge Stang. - Det er fortsatt slik at de fleste artiklene blir presentert uten at representanter fra barnevernet uttaler seg som kilde. Manglende kommentarer fra barnevernet blir som regel begrunnet ut fra hensynet til taushetsplikten eller av hensyn til barnet. Slang er ungdommenes språk Hva er det som er typisk for slang? Hvem er det som bruker dette språket? Dette var noe av det de to jentene, Marthe Sundås (15) og Marlene Arctander Skog-lund (15) lurte på da de hadde prosjekt om ungdommens eget språk, slangspråket. Slangspråket forandrer seg hele tiden og det er vi, ungdommene, som står for forandringen, sier jentene til Smaalenene. De to jentene mener slang er en ungdomsgreie. Ikke bare er det ungdom som bruker slangspråket, men det er også ungdom som tar det fra forskjellige steder. Vi tar utrolig mange ord fra engelske og amerikanske tv-serier og filmer. Det er det man kan si påvirker oss mest, mener Marlene. Når en person har snappet opp et ord, blir det dominoeffekt, forklarer de to. Det merkes veldig om en person begynner å si et ord, tar det noen dager så sier plutselig alle det, forteller Marthe. Under arbeidsprosessen hadde de to jentene spørreundersøkelse i to klasser ved Kirkelund Skole. Vi fant ut at niendeklassingene bruker mer slang enn syvendeklassingene. De to uttrykkene som det kom fram blir brukt mest er «lol» og «skjer a?». Dette var ikke spesielt overraskende, vi er ungdommer vi og, sier Marlene. Begge jentene tror det brukes mer slang nå enn tidligere. Det er nok mer slang nå fordi vi får så mye mer kommunikasjon med utlandet. Vi ser jo på tv og er på data veldig mye, og vi henter mange nye ord derfra. De synes det er bra bruken av slang avtar når man blir voksen. Det er greit at de voksne ikke snakker slang, da får vi ha det for oss selv. Så bør de ikke skjønne alt vi mener, avslutter Marthe smilende. Ungdomshus under lupen Line Amdal er student ved Høyskolen i Telemark, der hun tar en bachelor i kultur. I sin avsluttende oppgave har hun tatt en nærmere kikk på Ungdomshuset i Halden. I fem uker har studenten fra Finnmark jobbet sent og tidlig for å lære mest mulig om det Røde Kors-styrte Ungdomshuset og hvordan de unge har det i Halden. I et intervju med Halden Arbeiderblad skryter Amdal av byens ungdomsarbeid, men påpeker at det fortsatt er et forbedringspotensial. - Det første som slår meg er at ungdommer av utenlandsk opprinnelse og etnisk norske ungdommer nesten ikke blander seg. Her burde det settes inn tiltak som får dem til å jobbe sammen. Det er også påfallende hvordan norske ungdommer til en viss grad holder seg unna. Mitt råd er at de bør ta ungdomsklubben tilbake. Det bør ikke gjøres på en slik måte at det oppstår konflikter. Jeg har snakket med mange ungdommer i begge leire. Jeg tror det skal være mulig å få til et miljø der alle ungdommene trives sammen. Amdal etterlyser samtidig mer fagkompetanse blant de ansatte i Ungdomshuset. - Røde Kors gjør en helhjertet innsats, men jeg mener at det burde satses mer på faglig kompetanse på ledersiden. Det er mange utfordringer, og flere folk med erfaring og kompetanse burde inn i dette arbeidet. Vi snakker om ungdom der mange er i puberteten. Da er det helt vanlig med knuffing. Personlig er jeg ikke i tvil om at jeg ville satset på mer fagkompetanse i Ungdomshuset. I følge avisartikkelen har den snart ferdig utdannede studenten allerede fått seg jobb. Amdals neste stoppested er Høylandet i Nord-Trøndelag der hun skal jobbe som kulturarbeider. 14

15 Riksnytt Riksnytt Riksnytt Riksnytt Riksnytt Voldtekt rammer ikke blindt Voldtekt rammer ikke tilfeldig og blindt, men målrettet og stygt. Enkelte unge jenter har kraftig økt risiko for å bli utsatt for voldtekt. Det skjer ikke i mørke sentrumsgater, men på fuktige fester. Overgriperne er gutter de kjenner. Det skriver Willy Pedersen som er professor i sosiologi, i en kronikk i Aftenposten. Han har gjennomført en omfattende studie av seksuelle overgrep mot barn og unge. Utvalget besto av vanlige norske ungdommer. - Vi fant at når barn rammes av seksuelle overgrep, er det av betrodde menn i deres nærmiljø: far, stefar, onkel, lærer. Unge jenter utsettes derimot oftest for overgrep av jevnaldrende og litt eldre gutter: bekjente, venner, tidligere kjærester. Hele 10 % av jentene i vårt utvalg ble rammet i løpet av tenårene, og overgriperen er nesten aldri en ukjent mann. Pedersen fulgte ungdommene over flere år og kunne derfor også identifisere faktorer i jentenes liv som ga risiko. For jentene i de tidligste tenårene var den sterkeste risikofaktoren lav alkoholdebutalder og høyt alkoholforbruk, i kombinasjon med dårlig tilsyn og støtte fra foreldre. - Vi spurte også om omstendighetene rundt det som skjedde, og mønsteret var klart: Det var gjerne på nyttårsaften, fester med mye alkohol, i russetiden eller på fuktige ferieturer til Ibiza eller Kypros. Ofte var både overgriper og offer beruset. Pedersen påpeker imidlertid at det ikke bare rusmidler som skaper problemer. - Minst kunnskap og minst evne til å ta sine forholdsregler har de som ellers strever, de som tidlig ruser seg, og særlig de som mangler trygge voksne rundt seg. Slik jeg ser det, trenger vanlige jenter ikke primært kunnskap om forsvarsspray eller å ta drosje hjem. Snarere bør de drilles i hvordan de typiske forløp ved seksuelle overgrep arter seg. Hvem er de vanlige overgripere? Hvilke situasjoner er farlige? Fremfor alt må de lære at farene finnes i det tilsynelatende trygge, i det hverdagslige, tett på dem selv. Willy Pedersen mener jenter ikke nødvendigvis trenger drosje hjem eller forsvarsspray, men mer kunnskap. Jens slapp unna kasjotten Da Jens Stoltenberg var 17 år, ble han nesten satt bak lås og slå etter å ha okkupert en nedrivningstruet fritidsklubb. I et intervju med P4 fortalte Jens Stoltenberg om sin tid som husokkupant. Det er P4 som kunne røpe at deres nye lokaler nær Regjeringskvartalet en gang ble okkupert av en ung mann som senere skulle bli landets statsminister. - Det var et flott bygg med masse skoleungdom, så da det le bestemt at det skulle rives, strømmet det plutselig på med ungdom fra hele byen som okkuperte ungdomsklubben. - Det foregikk i mange dager og flere hundre mennesker deltok. Vi trodde vi skulle lykkes for vi var i forhandlinger med Oslo kommune. Jeg sov her noen netter, for vi var redde for at politiet skulle komme mens vi var borte. Etter å ha vært der i mange dager dro jeg hjem en kveld, sikkert fordi jeg var trøtt og sliten, forteller Stoltenberg. - Den kvelden kom politiet. De arresterte masse folk, også søsteren min, minnes landets statsminister

16 Fritidsklubbenes 10 bud Å gi ungdommer et tilbud i henhold til deres interesser, behov og trender, samtidig som man skaper en sosial møteplass og en arena for ikke-formell læring, kan være en utfordring. Her er noen tips fra Amir Keyani som har mange års erfaring med ungdomsarbeid. Tekst: Amir Keyani, Leder for Ungdommens Hus i Lillestrøm 1- Lederskap: Dette programmet skal bidra til at ungdommer kan forstå, øve og få gode kunnskaper om lederskap slik at de kan også påvirke undre ungdommer på en positiv måte, ta ansvar til å utvikle seg selv, deres klubb og eventuelt deres nærmiljø. For eksempel: - Deltakelse i klubbstyret. - Deltakelse i ungdomskomiteer i klubben. - Deltakelse i driften av klubben. - Deltakelse på kurs i regi av Ungdom & Fritid og andre aktører. - Deltakelse i klubbkretsstyret. - Lære bort disse ferdigheter til andre ungdommer i klubben ved å gi dem ansvar og bruk av «ung til ung»-metodikken. 2- Borgerskap: Målet med dette programmet er å gi de unge kunnskaper om sitt nærmiljø, samt å få dem til å delta i å forbedre nærmiljøet og skape gode relasjoner og holdninger. Målet er å gjøre dem til gode borgere. For eksempel: - Være presentert i Ungdomsutvalget. - Representere ungdommens interesser i BUK-saker (Barn og unges kommunestyre). - Være representert i nærmiljøstyre, nærmiljøgrupper. - Hjelpe eldre i nærmiljøet med gressklipping osv. - Arrangere konserter, utstillinger i nærmiljøet. - Delta på dugnader i nærmiljøet om våren og høsten. 3- Kultur: Dette programmet skal fokusere på mangfoldighet, kultur og tradisjoner. De skal lære mer om ulike personer, oppdage forskjellige sider av livet i dag og i går både i nærmiljøet, hjemlandet og utlandet. For eksempel: - Samle inn og lære om den lokale tradisjoner, sanger historier osv. - Lage aviser, bok og utstillinger eller et teaterstykke. - Kontakte de eldre, arrangere ulike temakvelder for å lære mer om deres lokale historien. - Organisere weekendturer, utvekslingsprosjekter med europeiske og nordiske land, overnattinger osv. - Etablere for eksempel danse-, rocke-, drama- og kunstgrupper. - Arrangere konserter, teaterstykker, danseshow osv. - Mote, design og sminking. 4- Vitenskap: Dette programmet skal gi ungdom kunnskap om natur og teknologi. For eksempel: - Lære mer lokale planter og dyr. - Lære mer om data og internett. - Lage nærradio. - Få mer kunnskap om forurensing i nærmiljøet. - Arrangere temakvelder. - Arrangere Lan-party (data) - Besøk hos NRK, fabrikker, vitenskaplige utstillinger, teknisk museum osv. 5- Helse: Dette programmet har til hensikt å skape gode holdninger blant ungdommer om fysisk og psykisk helse. For eksempel: - Organisere aktiviteter som kan bidra med å forbedre ungdommenes fysiske og psykiske helse (f.eks. ballspill og ski-, kano- og hytteturer). - Bruke gode metoder for å lære ungdommene om gode spisevaner, hygiene og lignende. - Arrangere debattkvelder om for eksempel spiseforstyrrelser. - Arrangere førstehjelpskurs for ungdommer. - Holdningsskapende prosjekter mot tobakk, alkohol og narkotika. - Holdningsskapende prosjekter mot mobbing og vold. - Temakvelder om seksualitet og prevensjon. - Temakvelder om homofili. 16

17 6- Gårdsbruk: 7- Familie og hjem: Dette programmet skal hjelpe ungdommer til å utvikle deres kunnskaper og ferdigheter om gårdsbruk og dyr. For eksempel: - Lære om hvordan man kan ta vare på dyr. - Plante ulike grønnsaker, blomster. - Besøke ulike fritidsgårder. - Besøke plantebutikker, frukt- og grønnsak butikker for å lære mer om de ulike plantene, frukt og grønnsaker og deres opprinnelse. - Besøk på botanisk museum. Dette programmet skal skape muligheter for ungdommer til å kjenne, å ta ansvar og bidra overfor deres egne familier. For eksempel: - Lære å lage mat. - Lære å mekke. - Lære om familienes rettigheter og plikter. - Arrangere foreldrekvelder. - Arrangere diskokvelder for «mor og sønn» eller for «far og datter». - Temakvelder om hvordan livet blir når man flytter hjemmefra. 8- Holdinger: Dette programmet skal bidra med å bevisstgjøre ungdommene om deres holdninger overfor andre personer, kulturer, religioner og tradisjoner. For eksempel: - MOT-kurs - Tur til konsentrasjonsleirer (Auschwitz Polen). - Jentegrupper - Guttegrupper - Arrangere kulturkvelder for psykisk utviklingshemmede. - Temakvelder om homofili. - Temakveler om nazisme og rasisme. - Konsert mot vold og rasisme. 9- Aktiviteter: I dette programmet skal ungdommene lære om klubbdemokrati, klubbstyrearbeid, klubbkasse, søknadsskriving, virksomhetsplaner osv. For eksempel: - Arrangere diskotek. - Arrangere biljard- og bordtennis turnering. - Arrangere «street-basketball». - Drive kafeteriaen i klubben. - Drive med hobbyaktiviteter. - Arrangere filmkvelder, TV spill og lignende. - Bygge nettverk med andre fritidsklubber. - Handle for klubben. 10- Media: Dette programmet skal ta vare på ungdommens interesse og kreativitet i forbindelse med mediekunnskap og journalistikk. Idékroken Her kommer en oppdatert liste over ideer til aktiviteter på deres fritidsklubb. Send gjerne inn flere tips til info@ungogfri.no, så kommer de med i kommende utgaver av Ung & Fri og på nettsidene For eksempel: - Lage og redigere film - Fotografi og fotoutstilling. - Lage klubbavis og nyhetsbrev. - CD-brenning - Lage nettside for fritidsklubben. - Besøke NRK, den lokale tv-stasjonen, aviser og lignende. - Markedsføre klubbens aktiviteter ved å lage plakater, brosjyrer og flyer. Matkurs Klatrekurs Gocart Produksjon av nettside Produksjon av (musikk)video Medieverksted Konsert Jentekveld Guttekveld Popcorn-party Skumparty Rockeverksted Paintball Break-streetdans-kurs Skate/bmx-park Biljardkonkurranse Internettkafé Kioskvirksomhet Moteshow Teater Nysirkus Sykveld Fotokonkurranse Fotball/basket-turnering Playstation-konkurranse Åpen dag Karneval, Hawaiifest, trafikklysparty LAN-party Tur til alpinanlegg Aketur Vannski Fornøyelsespark Danseoppvisning DJ-kurs Videofremvisning på storskjerm Pimp my sofa CD-innspilling Ola-bil-løp Graffitiverksted Felles kinotur Smykkeverksted Sminkekurs Leksehjelp Utekonsert Tegneseriekurs Tegnekonkurranse Studiokurs UV-party Biljardkonkurranse der man inviterer lokalpolitikere til å bli med (perfekt før kommunevalget høsten 2007!) 17

18 Digitale klubber Nettsidene til Ungdom & Fritid (ungogfri.no) har blitt en av organisasjonens viktigste måter å kommunisere med omverden. Men hvordan bruker landets fritidsklubber og ungdomshus mulighetene som ligger i den digitale hverdagen? Vi har tatt en kikk på noen av sidene i vårt langstrakte land. UK Celsius Informativ side som gir deg alt du trenger å vite om UK Celsius i Kjøpsvik i Tysfjord kommune. Her finner du bilder, prisliste for kafeen, informasjon om klubbstyret/ansatte, aktivitetskalender og mye annet. Riverside Ungdomshus Riverside er en av landets mest kjente fritidsklubber grunnet deres viktige arbeid for ungdom i Oslo sentrum. Deres nettsider er heller ikke verst, selv om mye informasjon på nettsidene dessverre er litt utdatert. Kaihuset Ungdommens hus i Ørsta har svært oppdaterte nettsider, og bør være fornøyde med sin webinnsats. Her får man raskt full oversikt over hva klubben kan tilby sine brukere. Stokke Fritidsklubb En nettside som presenterer både ansatte og klubbstyret. I tillegg er det lagt ut en del bilder fra gjennomførte arrangementer, inkludert UKM. Kan også skilte med quiz på sine nettsider. Kopperudsenteret Nok en nettside som har satset mye på å legge ut bilder fra sine arrangementer. Resten av innholdet på er stort sett statisk. Nettsidene har for øvrig også noen nettspill. Kodal Ungdomsklubb ungdomsklubben.kodal.no Ungdomsklubben i Kodal er en del av Kodal Ungdomslag - og drives av lagets ungdomsstyre. Deres nettsider er dessverre ikke veldig oppdaterte, men har en fargerik og ungdommelig layout. Huset Ungdomsklubb Molde-klubben viser seg frem på en enkel og oversiktelig måte. Sliter som mange andre nettsider med et dødt diskusjonsforum. Får pluss for å ha lagt ut et mange bilder. Ungdomshuset Lagre Namsos-klubb med en nettside med et rikt og stort sett oppdatert innhold. Gir omverden stort sett den informasjonen de trenger om «huset for frie ungdomsaktiviteter.» Tvibit Tvibit er en av Nord-Norges mest anerkjente ungdomshus og har langt mer ressurser enn mange andre. Deres nettsider er derfor ikke overraskende også veldig oppdaterte og verdt et besøk. 18

19 50 mill. kroner til storbyene For å bedre oppvekst- og levekår i større bysamfunn fordeler myndighetene hvert år penger til tiltak som kan hjelpe barn og unge med spesielle behov og utsatte ungdomsgrupper. Gjennom tilskuddsordningen som har fått navnet «Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn», har man i år fordelt over 50 millioner kroner. Det er Barne- og likestillingsdepartementet som forvalter tilskuddsordningen. Målgruppen er barn og unge, og særlig ungdom i alderen 12 til 25 år som bor i de største byene i landet. Tiltakene skal særlig rettes mot ungdom som i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud og gi økte muligheter for kvalifisering, inkludering og mestring. Gjennom kommunen/bydelen kunne offentlige og private etater eller instanser, bydeler, fritidsklubber, frivillige organisasjoner og ungdomsgrupper søke om midler. Støtteordningen har vist seg å være et godt virkemiddel for å hjelpe barn og unge i en vanskelig livssituasjon, og regjeringen har derfor styrket tilskuddsordningen med 10 millioner i ,5 millioner er øremerket spesielle tiltak rettet mot barn, unge og familier som er berørt av fattigdomsproblemer. Fattigdom og ekskludering fra sosiale fellesskap er to sider av samme sak. Barn og unge kan ikke vente til foreldrene kanskje kommer i jobb og familieøkonomien blir styrket. Tiltakene i storbyene er gode eksempler på hvordan vi praktisk kan motvirke at fattigdom ekskluderer barn og unge, skriver barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem i en pressemelding. De øremerkede midlene til tiltak mot fattigdomsproblemer er særlig tiltenkt byer og områder med store levekårsproblemer. Tilskuddene skal benyttes til ferie- og fritidsaktiviteter rettet mot barn, ungdom og familier, og tilskudd til tiltak som bidrar til bedre arbeidsmarkedstilknytning for unge med liten eller mangelfull utdanning. Hit gikk pengene i år: Nær 4,7 millioner til Bergen 26,2 millioner til Oslo kroner til Hamar og Gjøvik kroner til Ålesund kroner til Haugesund og Sandnes kroner til Tromsø kroner til Drammen Nær 3,3 millioner til byer i Østfold kroner til byer i Vestfold Nær 3,9 millioner til Trondheim Nær 2,3 millioner til Stavanger Tiltakene i storbyene er gode eksempler på hvordan vi praktisk kan motvirke at fattigdom ekskluderer barn og unge, sier barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem. 19

20 SmåNytt Bestill en fordomsprovokatør i sommer Lyst til å sette ungdommers fordommer på prøve? I sommer kan klubben få gratis besøk av en av All different - All equals fordomsprovokatører. All different - All equal-kampanjen er et initiativ fra Europarådet. Tiltaket har drevet frem en rekke aktiviteter knyttet til menneskerettigheter, fordommer og diskriminering i 46 land. Her i Norge har kampanjen fordelt midler til en rekke ungdomsinitierte aktiviteter over hele landet, i tillegg til at kampanjeledelsen har besøkt mange skoler, fritidsklubber og ungdomsorganisasjoner. Nå går kampanjen mot slutten, men det er fortsatt mulig å få besøk fra de utradisjonelle fordomsprovokatørene. - Vi holder ikke foredrag, belærer ikke, moraliserer ikke. Vårt mål er bevisstgjøring. Gjennom deltakende metoder ønsker vi å sette i gang diskusjoner og tankeprosesser om menneskerettighetsarbeid både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sier Hedda Langemyr i All different-all equal. P1-innslag om fritidsklubber I forkant av «Fritidsklubbenes dag» sendte Norgesglasset på P1 en miniserie i tre deler om fritidsklubber. I denne serien tok NRK for seg klubbenes historie, hvilken rolle en fritidsklubbsleder skal ha og viktigheten av en egen ungdomslov. I serien fikk lytterne blant annet møte ungdommer fra Trosterud fritidsklubb, professor Ola Stafseng og de to tidligere klubbarbeiderne Johan Golden og Atle Antonsen. Fikk du ikke hørt innslagene? Da bør du gå inn på Ungdom & Fritid sine nettsider, Der finner du innslagene i sin helhet. For mer informasjon: Kontakt Hedda Langemyr på mail alldifferent-sommerleir@lnu.no eller tlfnr Se også Hatteng tenker nytt Etter en lengre tid med ustabilt oppmøte og nedslitte lokaler, har Hatteng ungdomsklubb i Storfjord kommune i Troms bestemt seg for å gjøre noe med saken. - Jeg ønsker å gi ungdommene i denne lille bygda en plass å møtes, sier klubbleder Magdalena Fosshaug. Til tross for små ressurser er det satt i gang noe oppussing: Blant annet har klubben fått dekorativ maling, speil, nye gardiner og oppslagstavler av bygningsisopor, ubleket lerret og maling. - Alt er billige løsninger, men med kvalitet, forteller Magdalena. I tillegg er det satt i stand flere ting for å engasjere de unge. - Det ene er en navnekonkurranse der vi endelig skal døpe klubben, og det andre er at vi har laget en «Wall of Fame» der konkurransevinnere havner. I kommunen har vi også flere gode ungdomsband som skal komme og spille en klubbkveld, avslutter Magdalena. TAKK FOR BIDRAGET ung&fri-redaksjonen takker for bidraget. En liten premie dukker opp i posten! Samtidig oppfordrer vi flere klubber til å sende inn artikler til info@ungogfri.no. Utvalgte artikler premieres. Takk 20