Søknad om midler fra Belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre personbilbruk i byområdene

Transkript

1 Utvalg for byutvikling sak 38/10 vedlegg 3 Søknad om midler fra Belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre personbilbruk i byområdene Randaberg kommune Sandnes kommune Sola kommune Stavanger kommune Rogaland fylkeskommune Ullandhaugtårnet utkikkspunkt over Nord-Jæren

2 INNHOLD Side Innledning... 3 Byområdets avgrensing (vedlegg 3).. 5 Trafikktall (vedlegg 4) Personbiltrafikk Kollektivtrafikk. 7 Tiltaksplan (vedlegg 5) Virkemidler i byområdet på Nord-Jæren Tiltaksplan for perioden Resultatmål for perioden Finansierings- og framdriftsplan (vedlegg 6) 23 Lokalt tilskudd til kollektivtransporten (vedlegg 7) 33 Årsrapport 2009 (vedlegg 8) 34 Skisse til avtale.. 39 Side 2

3 1. INNLEDNING Byområdet på Nord-Jæren har mottatt totalt 122,3 mill. kr. fra den statlige belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre personbilbruk siden ordningen ble introdusert i Midlene har vært et supplement til fylkeskommunens satsing på kollektivtrafikken og er benyttet til en rekke tiltak innenfor områdene rutetilbud, trafikktekniske tiltak for å bedre bussenes fremkommelighet, takstforsøk, ruteopplysning, markedsføring samt universell utforming. Dette er alle tiltak som har styrket kollektivtrafikkens konkurransekraft og vært en medvirkende årsak til at antall reiser med buss i byområdet på Nord-Jæren har økt med 11 % og at veksttakten i personbiltrafikken har gått ned i perioden. Med henvisning til Samferdselsdepartementets invitasjon gitt i brev av søker Rogaland fylkeskommune på vegne av byområdet på Nord-Jæren igjen om midler fra Belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk Søknaden gjelder en 4-årig avtale da det anses som viktig å oppnå langsiktighet og mulighet til å teste iverksatte tiltak lenger enn 1 år. Det foreligger i dag ingen stabile, forutsigbare og langsiktige økonomiske rammer for kollektivtrafikken, selv om dette anses som en svært viktig forutsetning for å kunne gjennomføre en målrettet satsning. Fra byområdet på Nord-Jæren søkes det om totalt 583 mill. kroner over hele 4-års perioden, fordelt med 78,8 mill. kr. i 2010, 132,4 mill. i 2011, 157,5 mill. i 2012 og 214,7 mill. i Det er i søknaden redegjort for byområdets samarbeid, plangrunnlag samt målsettinger og virkemidler som skal legge til rette for utvikling av gode kollektivløsninger og et helhetlig transportsystem som skal redusere bilavhengighet, klimautslipp og transportbehov. Byområdet på Nord-Jæren benytter en kombinasjon av positive virkemidler og styring/restriksjoner for å redusere unødvendig transportarbeid og få til bærekraftig byutvikling. Søknadens tiltaksplan gjenspeiler byområdets målsetning om å øke antall reiser med kollektivtrafikk på bekostning av reiser med personbil. Den er videre i samsvar med målene og handlingsprogrammet for byområdets deltakelse i Framtidens byer, Nord- Jæren pakke 1, pågående arbeid med Jæren pakke 2, Konseptvalgutredningen for transportsystemet på Jæren i tillegg til andre vedtatte regionale planer. Se nærmere beskrivelse av disse under pkt. 5.1 Det er viktig å peke på at det samordnede regionale planverket er et resultat av et politisk ledet, godt og konstruktivt tverretatlig samarbeid mellom kommuner, statlige organ og fylkeskommunen, som har pågått i mange år. I tillegg har regionen viktige samarbeidsrelasjoner til næringsliv og interessegrupper. Det ligger en stor utfordring i å utvikle et godt transportsystem i byområdet på Nord- Jæren der utviklingen viser et ekspansivt næringsliv, rask befolkningsvekst og en stadig økende biltetthet. Transport må overføres fra personbil til kollektive transportmiddel både ut fra et miljøhensyn og for å løse de tiltakende trafikale problemene i området. Arbeidet med å oppnå flere kollektivreiser vil imidlertid stå overfor betydelige utfordringer bl.a. Side 3

4 knyttet til befolknings- og velstandsvekst, å sikre en arealbruk som støtter opp om kollektivtrafikken, sikre tilstrekkelig fremkommelighet og økonomiske ressurser. Riktig arealbruk vil, sammen med en restriktiv parkeringspolitikk, være den faktoren som betyr aller mest for transportbehovet. En arealbruk som er samordnet med transportsystemet, bl.a. med tett utbygging langs kollektivakser/-knutepunkt og styrt lokalisering av handel/andre servicefunksjoner og ikke minst boliger/arbeidsplasser, gir lavere transportbehov og bygger opp om kollektiv- og gang-/sykkeltrafikk. I den pågående revisjon av fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren fokuseres det på å oppnå en arbeidsplasslokalisering og parkeringspolitikk som skal redusere transportarbeidet. Rogaland fylkeskommune har sammen med kommunene og de regionale statsetatene opparbeidet et godt og effektivt rutetilbud på Nord-Jæren. Et rutetilbud som er bygget opp omkring en grunnleggende tankegang om å utforme et enkelt, lett tilgjengelig og høyfrekvent rutetilbud som redusere dem totale reisetiden. Fylkeskommunen har fulgt opp med å tilføre kollektivtrafikken mer driftsmidler. Fra 2005 til 2009 økte driftstilskuddet med 160 mill. kr. (+138%). Behovet de neste årene ligger dermed ikke i første rekke i å utvide rutetilbudet med nye ruter, men å videreutvikle tilbudet, øke frekvensen og få det eksisterende tilbudet til å fungere optimalt. De økende trafikkavviklingsproblemene på sentrale deler av det regionale vegnettet, særlig rundt sentrumsområdene i Stavanger og Sandnes kommuner og i utbyggingsaksen mellom de to sentrene bl.a. Forusområdet, gir betydelige negative konsekvenser for kollektivtrafikkens reisetider og regularitet. Det pågår imidlertid for tiden arbeid med en rekke reguleringsplaner for å bygge kollektivfelt på sentrale kollektivakser på Nord-Jæren. Den beste markedsføringen kollektivtilbudet kan ha er å være pålitelig, d.v.s. at publikum vet at bussen kommer og når den kommer. For å sikre dette er det viktig at bussen kommer frem i tillegg til å tilby riktig og tilstrekkelig informasjon om rutetilbudet. Side 4

5 VEDLEGG 3: BYOMRÅDETS AVGRENSING I Rogaland er det lagt til grunn at fylkeskommunen står som søker basert på samarbeid med de fire kommunene på Nord-Jæren, Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger. Kartet viser de fire kommunene, der byene Stavanger og Sandnes med sine h.h.v og innbyggere utgjør kjernen i byområdet på Nord-Jæren. Randaberg og Sola har en befolkning på totalt Byområdet har hatt stor befolknings- og sysselsettingsvekst i de siste tiårene, og er fortsatt i en fase med kraftig befolkningsvekst, større enn i øvrige deler av fylket. Området Nord-Jæren har et naturlig sammenhengende bo- og arbeidsmarked og pendlingen på kryss av kommunegrensene er stor. Dagens lokaliseringsmønster for sentrumsfunksjonene og arbeidsplassene i regionen kan karakteriseres som polysentrisk, med Stavanger, Sandnes sentrum og Forus-området som de viktigste senterdannelser. Side 5

6 VEDLEGG 4: TRAFIKKTALL En økning i befolkningen på 8 % (siden 2005) sammen med at Jæren-regionen er et av landets økonomiske vekstområder har gitt en betydelig økning i transportbehovet, en vekst som er ventet å fortsette de kommende tiårene. Det at området har hatt en positiv utvikling i befolkning-, sysselsetting- og velstand utgjør viktige rammebetingelser for tilgang til transportressurser og bidrar til økt etterspørsel etter transporttjenester generelt sett. På den andre siden påvirker et godt konjunkturforløp, økt materiell velferd og økt bilhold rammebetingelsene kollektivtransporten opererer under i negativ retning. Reisevaneundersøkelsen foretatt i 2005 viser at hver innbygger i Stavangerregionen foretar 3,8 reiser pr. dag. Dette er 0,2 flere reiser pr. dag enn i Totalt utførte innbyggere i Stavangerregionen nær 1 mill. reiser pr. dag, noe som er en økning på om lag 17% siden Personbiltettheten på Nord-Jæren var 455 personbiler pr innbyggere i 2009 mot 434 i 2005 (+4%). 4.1 Personbiltrafikk Det er gledelig å kunne konstatere at veksten i biltrafikken på Nord-Jæren, både siste kalenderår og gjennomsnittet av de siste fem årene, er lavere enn tidligere. Utviklingen i biltrafikken viser en vekst på kun 0,2% mellom 2008 og Tallet er et vektet gjennomsnitt for tre tellepunkt som har vært referansepunkt siden Tilsvarende tall foregående år var 1,6%. Tilsvarende viser den gjennomsnittlige veksten de siste 5 årene en økning på 1,8%. Tilsvarende tall foregående periode var en økning på 2,3%. Trafikkprognosene i Nasjonal Transportplan antar en årlig vekst på 2,0%, dersom den omsøkte tiltaksplanen settes i verk er det mulig å oppnå nullvekst. Siste Gjennomsnitt Prognose kalenderår foregående 5 år neste 5 år endring ÅDT (pst): endring ÅDT (pst): endring ÅDT (pst): 0,2% 1,8% 2,0% uten tiltak 0,0% med tiltak Side 6

7 Diagrammet viser utviklingen for de tre utvalgte tellepunktene på Nord-Jæren: 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % Rv44 (Hillevågstunnelen) E39 (Auglendshøyden) Rv509 (Madla) vektet gj.snitt -3,0 % -4,0 % -5,0 % 4.2 Kollektivtrafikk Passasjertallene for 2009 viser igjen vekst i antall reisende med buss på nær 5%. Byområdet på Jæren har siden 2004, med unntak av 2007, hatt vekst i antall reiser med buss var et vanskelig år som bl.a. ble preget av mangel på sjåfører og kapasitetsproblemer. Gjennomsnittlig vekst i antall passasjerer siste 5 år er 4,1%. Prognosen for veksten i antall reiser de neste 5 år er i henhold til målsetting gitt i Strategiplan for kollektivtrafikk i Rogaland Kollektivtrafikkens konkurransekraft i forhold til personbilen skal spesielt økes i bybåndet mellom Sandnes og Stavanger, og kollektivandelen skal i et langtidsperspektiv (mot 2040) økes til 25%, noe som vil bety en økning på nær 50% i forhold til dagens antall reiser. Også øvrige områder på Jæren ha en økning i antall kollektivreiser på 50% i forhold til dagens situasjon. Dette betyr at området må ha en gjennomsnittlig økning i antall reiser på om lag 4% pr. år frem mot år Siste kalenderår endring passasjerer (pst) Gjennomsnitt foregående 5 år endring passasjerer (pst): Prognose neste 5 år endring passasjerer (pst): + 4,7% + 4,1% + 4% pr. år Side 7

8 VEDLEGG 5: TILTAKSPLAN 5.1 Virkemidler i byområdet på Nord-Jæren En generell overordnet målsetting for transportsystemet i byområdet på Nord-Jæren er å bedre kollektivtrafikkens konkurranseevne på bekostning av personbiltrafikken redusere transportbehovet gjennom en riktig arealbruk Dette er en målsetting som er godt forankret i regionens areal og transportplaner. De planer, utredninger og prosjekter som er beskrevet nedenfor illustrerer hva som gjøres for å sikre at kollektivtrafikkens konkurranseevne skal øke og transportbehovet skal reduseres. Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland ble vedtatt i Rogaland fylkesting og godkjent av Miljøverndepartementet i 2008 og beskriver målsettinger for fylkets totale transportsystem der hovedmålsettingen er å overføre trafikk til mer miljøvennlige transportformer på bekostning av personbil Gjeldende Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren ble godkjent av Miljøverndepartementet i 2001, og er for tiden under revisjon. Planen legger overordnede føringer for byutviklingen på Jæren og legger opp til sterk samordning av areal- og transportpolitikken i området. Planen gir konkrete, forutsigbare retningslinjer i forhold til den kommunale planleggingen. Areal- og transportpolitikken skal samordnes med sikte på å begrense veksten i personbiltrafikken og som grunnlag for å skape en vesentlig høyere andel reiser med kollektive transportmidler samt gang- og sykkel. Planen legger videre opp til å finne gode, langsiktige løsninger for arealbruk på tvers av kommunegrensene. I dette ligger ønsket om å optimalisere utnyttelsen av det eksisterende byområdet og øvrige tettsteder. Byutviklingen mellom Stavanger og Sandnes skal være banebasert, utbyggingen langs hovedkollektivaksene skal være høy og bybyggingen skal dreies vekk fra høyproduktive landbruksareal ved å legge til rette for en byutvidelse i Sandnes øst. Det har i fylkesdelplanens virketid vært en sterkere arealøkonomisering enn det som i utgangspunktet lå til grunn og det er grunn til å merke seg at dette har foregått i en periode med sterk økonomisk vekst i regionen. En arealbruk i henhold til retningslinjene i fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren kan i høy grad regnes som et restriktivt tiltak for å prioritere kollektivtrafikken. Transportplan for Jæren vedtatt i Rogaland fylkesting i 2006 peker bl.a. på at det å sikre god framkommelighet for kollektivtrafikken er en vesentlig forutsetning for å utvikle et miljømessig og samfunnsøkonomisk godt transportsystem og redusere veksten i personbiltrafikken. Transportplan for Jæren Nord-Jæren pakken - er handlingsplanen til Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren og har en miljøvennlig investeringsprofil der en Side 8

9 relativt stor andel av investeringsmidlene er knyttet til infrastrukturtiltak innenfor kollektiv-, trafikksikrings- og miljøtiltak samt gang-/sykkelveger, se diagram Miljøvennlige tiltak Tiltak ved veg Fordeling mellom investering i miljøvennlige tiltak og vegprosjekter Erfaringer viser at trafikkstyringstiltak, som kollektivfelt og signalanlegg, der kollektivtrafikken gis prioritet på bekostning av personbiltrafikken er viktige og treffsikre tiltak. Det er i 2009 bygget over 2,5 km nye kollektivfelt slik at det totalt finnes nær 15 km kollektivfelt på Nord-Jæren. I tillegg pågår det for tiden arbeid med en rekke reguleringsplaner for nye kollektivfelt på sentrale kollektivakser på Nord- Jæren, bl.a. hovedakser inn mot Sandnes og Stavanger sentrum, i tillegg til fv 44 mellom de to byene. En stor generell kostnadsvekst i tillegg til nye standard- og miljøkrav har ført til en betydelig kostnadsøkning på gjennomførte prosjekter i Nord-Jæren pakken. For å holde den forutsatte framdriftsplan m.h.t. investeringer oppsto det derfor et behov for å øke inntektsgrunnlaget og i desember 2008 fattet fylkestinget i Rogaland følgende vedtak: Bomtakstene på Nord-Jæren økes til 20 kr for lette kjøretøyer og 50 kr for tunge kjøretøyer. Maksimal rabattsats settes til 40%. Rabattordningene med maksimaltak på 75 passeringer pr. måned og timesregel opprettholdes. Bomsatsene er med dette blant de høyeste i bomringer rundt byområder i landet, kun bomringen rundt Oslo har høyere satser. I forbindelse med at behovet for å øke inntektsnivået oppstod ble IRIS (International Research Institute of Stavanger) bedt om å foreta en vurdering av effekter og konsekvenser ved å introdusere en tidsbegrenset drivstoffavgift. IRIS vurderte ulike alternativer, men konkluderte med at det nødvendige avgiftsnivået for å sikre tilsvarende inntekter som bompengeordningen genererer, vil øke prisene for bensin og diesel i betydelig grad. En lokal drivstoffavgift vil i hovedsak være problematisk fordi den belaster næringslivet i mye større grad enn privathusholdningene. Hvis avgiften i tillegg benyttes til finansiering av samferdselsprosjekter som et alternativ til bompenger, vil den også være problematisk fordi de som drar nytte av utbyggingen nødvendigvis ikke er de samme som står for finansieringen. Side 9

10 Det arbeides for tiden med en Jæren pakke 2 som oppfølger til dagens Nord-Jæren pakke. Pakken utvides til også å omfatte den resterende del av Jæren ettersom det sammenhengende bo- og arbeidsmarkedet gjør dette naturlig. Det legges i arbeidet til grunn at den miljøvennlige investeringsprofilen i Nord-Jæren pakken videreføres. Den foreløpige skissen til investerings- og finansieringsplanen viser et investeringsnivå på opp mot 20 mrd. kroner i løpet av en 15 års periode, der om lag 11 mrd. er knyttet til miljøvennlige prosjekter innenfor kollektiv-, trafikksikrings- og miljøtiltak samt gang-/sykkelveger. I forbindelse med Jærenpakke 2 er det gjennomført en Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren. Konseptvalgutredningen skal identifisere behov for tiltak, fastsette hvilke krav som skal settes til de løsninger som velges, utvikle alternative areal- og transportkonsepter som gjennom en analyse skal ende opp med forslag til valg av konsept med retningslinjer for videre formell planlegging etter Planog bygningsloven. Arbeidet med konseptvalgutredningen startet høsten 2007 og har skjedd i et godt samspill mellom statsetatene, fylkeskommunen og kommunene i byområdet. Utredningsarbeidet har etter samråd med Samferdselsdepartementet vært ledet av en styringsgruppe med deltakere fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, kommunene Stavanger, Sandnes og Sola samt Rogaland fylkeskommune med sistnevnte som leder for arbeidet. På bakgrunn av en samlet vurdering av kravoppfyllelse og økonomi anbefaler flertallet i styringsgruppen bestående av representanter for Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Sola kommune og Jernbaneverket bybanekonseptet for videre planlegging av transportsystemet på Jæren. Anbefalingen i styringsgruppen bygger på følgende hovedvurderinger: Det vurderes at muligheten for å realisere høye kollektivandeler vil være størst med et bybanekonsept. Bybanekonseptet vurderes å på lengre sikt være best i forhold til kravet om å redusere arealforbruk til transportformål i sentrumsområdene og gi de beste mulighetene for redusert belastning på sentrumsområdene. Bybanekonseptet vurderes i større grad enn kombibanekonseptet å kunne sikre god kapasitet i en fremtidig situasjon med et betydelig økt antall reisende. Påliteligheten vurderes som høyere i bybanekonseptet. Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren ble ferdigstilt i oktober 2009 og er oversendt Samferdselsdepartementet for videre behandling. Rogaland fylkesting vedtok i 2008 Strategiplan for kollektivtrafikken i Rogaland i perioden Planen peker på at arbeidet med å oppnå flere kollektivreiser vil stå overfor betydelige utfordringer knyttet til befolknings- og velstandsvekst, sikre en arealbruk som støtter opp om kollektivtrafikken, de stadig tiltakende fremkommelighetsproblemer i tillegg til arbeidet med å sikre nødvendige ressurstilgang. Side 10

11 Planen slår fast at det skal arbeides aktivt med å øke kollektivtrafikkens konkurransekraft i forhold til personbiltrafikken. Konkrete tiltak skal føre til en vekst i kollektivandelen på Nord-Jæren. Veksten i antall bussreiser er målsatt til gjennomsnittlig 4 % pr. år. Fylkestinget i Rogaland vedtok i 2007 at det skal utarbeides en helhetlig Regionalplan for energi og klima i Rogaland. Planen har vært på høring og skal vedtas i Formålet med planarbeidet har vært å gi regionale føringer for bærekraftig energiproduksjon i fylket samt å utarbeide strategier og tiltak for mer effektiv energibruk og reduksjon av utslipp av klimagasser. Utkastet til plan slår fast at transportbehovet, d.v.s. omfang i antall reiser og gjennomsnittlig reiselengde, i vesentlig grad blir påvirket av arealbruken og senterstrukturen i kommunene og må reduseres for å påvirke klimautslippene. Fylkesdelplan for universell utforming, vedtatt av fylkestinget i Rogaland i 2007, er et resultat av samarbeid mellom interesseorganisasjoner og offentlige aktører og gir føringer for både statlig og kommunal planlegging og virksomhet. Planen beskriver fem satsningsområder, kunnskap og kompetanse, bygg og anlegg, uteområder/ friluftsliv/reiseliv, informasjons- og kommunikasjonsteknologi i tillegg til samferdsel. Til hvert av satsningsområdene er det knyttet mål, strategier og tiltak. Sandnes og Stavanger deltar i det organiserte samarbeidet mellom staten og de 13 største byene i Norge - Framtidens Byer. Byene har forpliktet seg m.h.t. å gjennomføre tiltak innenfor arealbruk og transport for å redusere klimagassutslippene. Sandnes og Stavanger har utarbeidet et felles handlingsprogram som beskriver status, utfordringer og tiltak. Det skal iverksettes tiltak innenfor følgende områder: Lokaliseringspolitikk og konsentrert utbygging Tiltak for økt kollektiv-, gang og sykkelandel Økt satsning på kollektivtilbud og mer effektiv logistikk/drift Regelverk og FoU Det er lagt til grunn at belønningsordningen kan finansiere tiltak i handlingsprogrammet. Utgangspunktet for den regionale parkeringsutredning som er utarbeidet og som for tiden er under behandling, er at parkering er et sentralt verktøy i den helhetlige grenseovergripende areal- og transportplanlegging. Kommunene er svært bevisst på at både lokalisering, tilgang og pris på parkeringsplasser, har stor betydning for muligheten til å regulere personbiltrafikken, spesielt i byområdene. Parkeringsutredningen slår fast at det med en bevisst lokalisering av parkeringsanlegg nær sentrale målpunkter, vil det være mulig å oppnå overføring av reiser med personbil til buss. Retningslinjer for plassering av parkeringsanlegg øker bevisstheten omkring konkurranseforholdet mellom personbil og buss i planlegging og saksbehandling. Bevissthet med hensyn til hvordan parkeringstilbudet Side 11

12 organiseres i hver ende av reisen, vil gi mulighet for mer likeverdig konkurranse mellom personbil og buss. Det konkluderes med at parkeringsanlegg bør bygges som fellesanlegg, og at de må samlokaliseres med kollektivholdeplassene. For å styre parkeringstilbudet, som et ledd i en samordnet areal- og transportplanlegging, vil det være behov for å kombinere flere former for parkeringsregulering. Dette vil være tiltak som parkeringsregulering på gategrunn (reservering av plasser for spesielle brukere, tidsbegrensning), endre langtids parkeringsplasser til korttids parkeringsplasser, parkeringsavgifter (avgiftssystem og -nivå), innfartsparkering og boligsoneparkering. Arbeid med parkeringspolitikk og parkeringsnormer bør koordineres på tvers av kommunegrenser. Det innebærer etablering av en felles forståelse for utvikling av politikken. For at parkeringsnormer som en integrert del av arealpolitikken skal kunne bidra til en mer offensiv transportpolitikk, må kommunene innenfor et felles arbeidsreisemarked samordne parkeringspolitikken og følge de samme prinsipper for fastsetting og bruk av parkeringsnormene. I tillegg til arbeidet med den overordnede regionale parkeringsnorm, er det startet opp et arbeidet med kommunedelplan for Forus/Lura-området der problemstillinger og utfordringer innenfor parkering vil være et sentralt tema. Regional sykkelstrategi. Ett av temaene byområdet på Nord-Jæren ønsket å legge vekt på i forbindelse med storbyenes innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) er økt sykkelbruk. Økt bruk av sykkel som transportmiddel vil redusere veksten i personbiltrafikken og bidra til redusert behov for utbygging av vegnettet. Det vil i tillegg bidra til å redusere klimagassutslipp og har positive helsemessige effekter For å lykkes med å nå disse målsettingene, må det gjennomføres en regional fellessatsing der man samles om en felles strategi for økt bruk av sykkel. Det er viktig at satsingen er felles for at befolkningen skal tilbys et sammenhengende sykkelvegnett med ens standard på tvers av kommunegrensene. En arbeidsgruppe med stor kompetanse innenfor planlegging for sykkel vurdert behovet for nye sykkelveger samt utbedringsbehov av eksisterende sykkelveger og har utarbeidet en samlet strategi for å øke omfanget av sykling. I samarbeid med Rogaland fylkeskommune, Sandnes, Sola og Stavanger kommune utreder Statens vegvesen for tiden en sykkelstamveg på Nord-Jæren. Tanken er å lage en sammenhengende, trygg, sikker og rask sykkelveg fra Stavanger til Sandnes via Forus for å legge til rette for overføring av arbeidsreiser fra personbil til sykkel med hovedfokus på Forus-området. Trafikktekniske tiltak for å bedre framkommelighet for kollektivtrafikken. Det er, som tidligere nevnt, viktig å bedre regularitet og fremkommelighet for kollektivtrafikken i byområdet på Nord-Jæren. Statens vegvesen og kommunene gjennomfører et fortløpende arbeid for å planlegge og gjennomføre tiltak som bedrer situasjonen for busstrafikken. Det er utarbeidet strekningsanalyser for å identifisere problemene, og gjennomført utbedringer av særskilte punkt og strekninger for å sikre Side 12

13 framkommelighet for busstrafikken. Tiltak som er gjennomført er signalregulering av rundkjøringer, øvrig kryssregulering, eller etablering av korte kollektivfelt inn mot kryss. Flere av disse tiltakene sikrer fremkommeligheten for bussen på bekostning av biltrafikken, noe som gir en fordel for reisetidsforholdet mellom de to reisemidlene i bussens favør. Det er regulert midtstilte kollektivfelt langs viktige kollektivstrekninger på Nord-Jæren, slik figuren nedenfor viser. Dette vil sikre bussene god fremkommelighet og regularitet. Kollektivfeltene skal føres rett gjennom rundkjøringene, slik at de kryssrelaterte forsinkelsene for bussene blir så små som mulig. Samtidig vil dette fungere som en nedprioritering av biltrafikkens fremkommelighet, ved at disse må vike for bussene i rundkjøringene. Arbeidet med å bygge de første midtstilte kollektivfeltene starter våren 2010, på Fv44 mellom Stavanger og Sandnes. Driftstilskudd til kollektivtrafikken. Rogaland fylkeskommune har lagt til grunn en betydelig satsing på kollektivtrafikken på Nord-Jæren de seneste årene gjennom å øke driftstilskuddet. Diagrammet nedenfor viser utviklingen i tilskuddsnivået på Nord- Jæren siden Tilskuddsnivået har økt med om lag 140% mellom 2005 og Utvikling i tilskudd til kollektivtrafikken på Nord-Jæren Side 13

14 Rutetilbud. I 2003 ble den største omleggingen av rutestrukturen noensinne gjennomført for bussrutene på Nord-Jæren. Rogaland fylkeskommune hadde med denne inntatt en mer aktiv rolle som bestiller av transporttjenester og har siden hatt en målrettet utvikling av rutetilbudet i byområdet. Det nye rutesystemet er bygd opp rundt hovedtraseene for kollektivtrafikken definert i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling. De seneste årene har det vært en målrettet satsing på rutetilbudet i Forus-området. Det er eksempelvis opprettet flere direkteruter mellom bydeler i Stavanger/Sandes og Forus-området, i tillegg til et nytt ekspressbusstilbud til den store arbeidsplasskonsentrasjonen på Forus. Rutetilbudet med buss er koordinert med rutetilbudet på Jærbanen og fylkeskommunen har opprettet et nytt matebusstilbud fra nye togstopp på Jærbanen i forbindelse med ferdigstillelsen av dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes. Takstpolitikken spiller en sentral rolle for utviklingen av kollektivtrafikken. Foruten å være et virkemiddel for å nå målsetningene om å oppnå flere passasjerer, er inntekter fra passasjerene en finansieringskilde for å opprettholde et godt tilbud. Rogalandsforskning (IRIS) ga i rapporten Videreutvikling av takst- og rabattsystemet i Rogaland en rekke anbefalinger m.h.t. hvilke tiltak som kunne iverksettes for å møte de utfordringene som fantes innenfor takst. Følgende tiltak er innført: - periodepass for barn - nærsonetakst - studentrabatt. (Ordningen ble i ettertid fast etter vedtak i Stortinget.) - Flexipass. Et upersonlig billettprodukt som kan lånes bort til familie og venner. Etter kl 17 på hverdager og hele helgen er det mulig å ta med seg inntil en voksen og tre barn uten å betale noe ekstra." Fylkeskommunen har i flere år valgt ikke å gjennomføre takstøkning, noe som har ført til at Rogaland har forholdsvis lave takster sammenlignet med andre fylker, jfr. tabellen nedenfor: Pris enkeltbillett Pris periodekort Pris ungdomskort Oslo 26,-/40.-* 570,- 400,- Hordaland 25,- 640,- 295,- Vest-Agder 30,- 720,- 360,- Rogaland 25,- 600,- 300,- * Kjøpt om bord i bussen. Det anses som en fordel å iverksette regelmessige økninger i takstene, som er i henhold til den generelle kostnadsveksten, fremfor færre og større økninger i takstene som skaper stor uro i markedet. Prinsippet med å bruke utviklingen i konsumprisindeksen som øvre grense for takstøkninger, skal derfor iht. Strategiplan for kollektivtrafikk i Rogaland legge til grunn ved takstøkninger. Side 14

15 Fylkestinget i Rogaland har besluttet å utvide Ungdomskortets gyldighetsområde til også å gjelde fra og med 15 år. Ved behandling av budsjettet for 2010 ble det i tillegg vedtatt å utvide Ungdomskortets gyldighetsområdet til også å gjelde nattbusser, i tillegg til at prisen på enkeltbillett på nattbuss ble redusert. Billettering. Det blir gjennomført en fortløpende videreutvikling og forbedring av det elektroniske billetteringssystemet med tanke på å oppnå en rask og effektiv billettering som vil gi mindre forsinkelser. Terminaler. Det utarbeides for tiden en gateterminal med en større holdeplass og eget kollektivfelt ved kjøpesenteret Kvadrat, for å legge forholdene bedre til rette for kollektivtrafikken i området. Det skal om kort tid startes et arbeid for å renovere Kolumbus Kundesenter i Stavanger sentrum. Det legges vekt på universell utforming, utvendig og innvendig profilering av kundesenteret samt informasjon til publikum. Universell utforming. Det er tverrpolitisk enighet i Rogaland om at det fylket skal være en aktiv pådriver og medspiller i arbeidet for å skape et tilgjengelig og inkluderende samfunn. Fylkeskommunen ønsker gjennom sin fylkedelplan for universell utforming å ha et sterkt fokus på tilgjengelighet for alle og vil utforme kollektive transportmidler og tilhørende infrastruktur på en måte som øker menneskers mulighet for samfunnsdeltakelse. Tilgjengelighet i hele reisekjeden er derfor viktig og krever en helhetstenkning på tvers av ulike forvaltningsnivå og sektorer. Det foregår en kontinuerlig standardforbedring av transportmateriell og videreføring av holdeplassopprustning i.h.t. universell utforming. Miljøverndepartementet har utnevnt Rogaland til et av syv pilotfylker som skal sette fart i arbeidet med universell utforming. Statusen som spydspissfylke innebærer at Rogaland fylkeskommune tar på seg rollen som den regionale utviklingsaktøren innen universell utforming. Med utgangspunkt i Fylkesdelplan for universell utforming gir fylkeskommunen råd og veiledning til kommunene om hvordan universell utforming skal innarbeides i planer og prosjekter. Universell utforming vil bli lagt til grunn ved all offentlig planlegging og utforming av offentlig og privat tenesteyting. Informasjon og markedsføring. Det gjennomføres en fortløpende videreutvikling av ruteopplysningstjenestene. Det brukes mye ressurser på formidle ruteopplysninger i forbindelse med planlagte og uforutsette endringer i rutetilbudet. For å gjøre Kolumbus mer tilgjengelige overfor kundene og skape en bedre relasjon til våre yngre kundegrupper, er Twitter og Facebook tatt aktivt i bruk som kommunikasjonskanaler. Bilfri dag/europeisk mobilitetsuke har blitt en viktig anledning for Kolumbus til å stadfeste posisjonen som et miljøvennlig alternativ og for å kommunisere med nye brukergrupper Side 15

16 Tabellen gir en oversikt over tiltak og virkemidler som er iverksatt i byområdet på Nord-Jæren: Tiltak for samordnet areal- og transportplanlegging Vedtatte planer Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren, revisjon pågår Transportplan Jæren med tilhørende KVU for transportsystemet på Jæren Strategiplan for kollektivtrafikken Regional energi og klimaplan Fylkesdelplan for universell utforming Utredninger/prosjekter Framtidens byer Regional parkeringsutredning Regional sykkelstrategi Planlegging av sykkelstamveg på Nord-Jæren Tiltak for å redusere personbiltrafikken Økonomiske virkemidler Økte satser i bomringen Trafikktekniske tiltak for å bedre framkommelighet for kollektivtrafikken: Egne kollektivfelt med tilfartsregulering i sideveier Trafikktekniske tiltak ved utvalgte punkt eller strekninger Kollektivprioritering av fv. 509 Tjensvollkrysset Tilrettelegging for buss i hovedtrase herunder langs fv. 44 og fv 509 og i sentrumsområdene Tiltak for å øke kollektivtrafikkens attraktivitet Driftstilskudd Økt fylkeskommunalt driftstilskudd til kollektivtrafikken Rutetilbud Målrettet satsning på rutetilbudet i Forus-området Matebusstilbud fra nye togstopp på Jærbanen Takster Lave takster Redusert pris nattbuss Utvidelse av gyldighetsområde ungdomskort Billettering Fortløpende videreutvikling av billetteringssystemet Terminaler Gateterminal ved Kvadrat Opprusting av Kolumbus Kundesenter Side 16

17 Tiltak for å øke kollektivtrafikkens attraktivitet, forts. Universell utforming Fokus på tilgjengelighet i all planlegging Fortsløpende standardforbedring av transportmateriell Holdeplassopprusting videreføring av påbegynt arbeid Pilotfylke universell utforming Informasjon og markedsføring Videreutvikling av ruteopplysningstjenester Planlagt og ikke-planlagt informasjon og markedsføring Bilfri dag/europeisk mobilitetsuke Side 17

18 5.2 Tiltaksplan for perioden Det finnes et sett virkemidler som kan brukes for å påvirke kollektivbruken. Dette er tiltak innenfor rutetilbudets struktur og frekvens, ruteinformasjon, takster og billettering. I tillegg finnes det virkemidler som er minst like viktig for å legge til rette for et godt kollektivtilbud, dette gjelder investering i og vedlikehold av infrastruktur for å fremme fremkommeligheten i veinettet, en arealbruk som bygger opp om og er tilpasset kollektivtrafikken i tillegg til en restriktiv parkeringspolitikk. Fra byområdet på Nord-Jæren søkes det i perioden om belønningsmidler til følgende tiltak: Fremkommelighetstiltak Byområdet på Nord-Jæren har et godt tilpasset og effektivt rutetilbud. Det har imidlertid de seneste årene vært tiltakende fremkommelighetsproblemer for bussene. Langs de viktigste kollektivtraséene i det sentral byområdet kan forsinkelser på opp mot en halvtime forekomme. Reisetiden er en avgjørende faktor for kollektivtrafikkens konkurransekraft overfor personbilen og dersom bussen skal kunne konkurrere med personbilen, må det iverksettes tiltak som prioriterer og gir bedre fremkommelighet for bussene. Flere steder vil større eller mindre kollektivprioriterende tiltak, gjerne på bekostning av personbilenes fremkommelighet, kunne gi kollektivtrafikken et konkurransefortrinn i forhold til personbilene. Statens vegvesen har gjennomført strekningsanalyser som viser hvor de største forsinkelsene for kollektivtrafikken i distriktet er. Bussene må sikres en rask og effektiv fremføring forbi køer og gjennom veikryss ved å etablere egne kollektivtraseèr og aktiv trafikkstyring der kollektivtrafikken prioriteres. En god fremkommelighet vil være et svært lønnsomt tiltak også for driften av kollektivtrafikken. Driftskostnadene vil reduseres ved å øke utnyttelsen av materiell og personell, i hovedsak gjennom økt rutehastighet, bedre punktlighet og mindre behov for reguleringstider i linjenettet. Det søkes om belønningmidler for å gjennomføre følgende trafikktekniske tiltak for å bedre fremkommeligheten for bussen: Overvåkingssystem for signalanlegg Generelle fremkommelighetstiltak Forsert utbygging av kollektivfelt Tiltakene er fordelt over hele 4-års perioden og har en total kostnad på 294,5 mill. kroner. Side 18

19 Rutetiltak Kvalitet på kollektivtilbudet handler om å ha en kollektivtransport som er tilpasset trafikantenes behov, både i forhold til reisemål, frekvens og standard. Det ideelle kollektivtransportsystem bør være tilpasset trafikantenes reisemønster; lett tilgjengelig, enkelt å orientere seg i og raskt å bruke. Siden kollektivtransporten opererer innenfor gitte økonomiske rammebetingelser, er det en utfordring å prioritere tiltak som gir best effekt, både med hensyn til økt etterspørsel og mer tilfredse kunder. Det søkes om belønningmidler for å øke frekvens på eksisterende rutetilbud nytt rutetilbud Tiltakene vil videreutvikle dagens rutetilbud og har et fokus på ruter med en stor andel arbeidsreisende. Tiltakene er fordelt over hele 4-års perioden og har en total kostnad på 111,7 mill. kroner Tilgjengelighetstiltak Å gjøre kollektivtransporten tilgjengelig vil si å redusere barrierene som gjør at mange ikke bruker kollektivtilbudet. Barrierene kan både være mangel på kunnskap om kollektivtilbudet og fysiske hindringer som gjør det vanskelig å reise kollektivt. En forutsetning for å få befolkningen til å reise kollektivt er kunnskap om hvor og når bussen går, i tillegg til hvordan og hva som skal betales. Det ligger en stor utfordring i å formidle budskapet et enkelt og godt rutetilbud både i forhold til eksisterende og nye kunder. Bedre informasjon kan i tillegg føre til at reisetiden kan redusere ved at den reisende har bedre kunnskap om både raskeste reiserute, riktig holdeplass og beste betalingsform. Det vil gi en tryggere reise ved at planleggingen og gjennomføringen blir enklere. Side 19

20 Kollektivtrafikken har et behov for å styrke kundefokuset. Et virkemiddel for å oppnå dette er å innføre en reisegaranti. En reisegaranti vil kommunisere et ønske om å ta vare på kundene ved driftsforstyrrelser og forsinkelser. Selv om det er oppnådd forbedringer innenfor universell utforming av infrastruktur og transportmateriell, er det fortsatt behov for bedre løsninger og en større grad av standardisering i utformingen. Det er en utfordring å legge hele reisekjeder til rette for alle grupper. Vi søker derfor om belønningsmidler til følgende tiltak: utvikling av et sanntidsinformasjonssystem målrettet ruteinformasjon og markedsføring av kollektivtilbudet forsøk med reisegaranti universell utforming terminaler og holdeplasser Tiltakene er fordelt over hele 4-års perioden og har en total kostnad på 75,9 mill. kroner. Taksttiltak Takstpolitikken kan nyttes som virkemiddel for å gjøre kollektivtransporten attraktiv for eksisterende og potensielle kunder. Takstsystemet må fremstå med en god sammensetning av billettprodukter, slik at vi kan oppnå stabilitet og lojalitet i kundeforholdene. Vi søker derfor om midler til følgende: samordne takstregulativene for buss og Jærbanen takstforsøk Flexipass seniorprodukt Tiltakene er fordelt over hele 4-års perioden og har en total kostnad på 16,0 mill. kroner. Infrastrukturtiltak Det er gjennomført et betydelig arbeid de senere år for å oppruste holdeplasser langs viktige kollektivakser i henhold til universell standard. Opprustingen gir bedre tilgjengelighet for alle og ved at av og påstigning blir enklere har arbeidet medført en positiv effekt på tidsbruken ved holdeplass og dermed samlet reisetid. Det gjenstår behov for tilsvarende oppgraderingsarbeid på mange holdeplasser langs viktige busstraseer i byområdet. Holdeplassopprustning Utrede Park & Ride Tiltakene er fordelt over hele 4-års perioden og har en total kostnad på 32,5 mill. kroner. Side 20

21 Sykkeltiltak Sykkel er et miljøvennlig transportmiddel og har en rekkevidde som gjør den til et alternativ til bil, særlig de korte bilreisene. Økt bruk av sykkel som transportmiddel reduserer veksten i biltrafikken og bidrar dermed til redusert behov for utbygging av vegnettet. Økt bruk av sykkel vil redusere luftforurensing gjennom mindre gassutslipp og partikler. Sykling har gode helsemessige effekter for den enkelte og økt bruk av sykkel fører dermed også til positiv effekt på samfunnets kostnader i helsesektoren. Det finnes gode forutsetninger for å øke andelen syklende i byområdet på Nord- Jæren, både med tanke på avstander og klima. Søknaden inneholder følgende tiltak som skal øke andelen syklende i byområdet på Nord-Jæren: Sykkeltellinger Sykkelparkering Utlån av sykler med el - motor Kurs/syklistseminar Sykkelstamveg Tiltaket er fordelt over hele 4-års perioden og har en total kostnad på 52,8 mill. kroner. Samlet søker byområdet på Nord-Jæren om følgende midler for perioden : Tall i mill. kroner Tiltak Sum Fremkommelighet 20,5 58,0 108,0 108,0 294,5 Rutetilbud 23,5 29,6 24,3 34,3 111,7 Tilgjengelighet 19,3 26,4 16,1 14,1 75,9 Takst 7,3 6,5 1,5 0,7 16,0 Infrastruktur 7,5 11,0 7,0 7,0 32,5 Sykkel 0,7 0,9 0,6 50,6 52,8 Sum 78,8 132,4 157,5 214,7 583,4 En nærmere omtale av de tiltakene som inngår i tiltaksplanen finnes i vedlegg 6. Side 21

22 5.3 Resultatmål for perioden De best målbare resultatene av den omsøkte tiltakspakken vil være utvikling i antall reiser med buss og utviklingen i antall reiser med privatbiler. Selv om det er ønskelig at tiltakene raskt gir målbare resultater, har tiltakspakken, og effektene den gir for henholdsvis personbil- og kollektivtrafikken, et mer langsiktig perspektiv. Et eksempel er de mest omfattende framkommelighetstiltakene som vil trolig først kunne måles i effektivitet og tidsbruk etter at anleggsperioden er avsluttet, og derfor kan det neppe påregnes større målbare effekter i avtaleperioden. Hovedmålet med å gjennomføre den omsøkte tiltakspakken er å redusere veksten i biltrafikken og øke antall reiser med buss og gang/sykkel: Veksten i personbiltrafikken, gjennom dagens tellepunkter, skal ikke økes, og helst reduseres, i forhold til Antall reiser med buss på Nord-Jæren skal økes med 4% pr. år, jfr. målsetting i vedtatt Strategiplan for kollektivtrafikken i Rogaland. Hovedmålsettingen skal nås gjennom: Videreføre det langvarige transportplansamarbeidet på Nord-Jæren Øke kollektivtilbudets attraktivitet gjennom å: o styrke dagens rutetilbud, og videreføre en styrking av rutetilbudet i tilknytning til Jærbanen o øke kundetilfredsheten o øke kunnskap om rutetilbudet o øke kundelojalitet Øke antall km kollektivfelt på Nord-Jæren Gjennomføre en restriktiv parkeringspolitikk gjennom å: o innføre regional parkeringsnorm o redusere antall parkeringsplasser Øke antall universelt utformede holdeplasser Øke antall syklister, målt gjennom nye tellepunkter i 2010 Øke antall plasser i sykkelparkeringsanlegg Side 22

23 VEDLEGG 6: FINANSIERINGS- OG FRAMDRIFTSPLAN Vi vil i det følgende gi en nærmere beskrivelse, av de omsøkte tiltakene i Nord- Jærens belønningssøknad for Fremkommelighet Overvåkningssystem for lysprioritering. Statens vegvesen har de siste årene brukt belønningsmidler til å etablere aktiv signalprioritering av kollektivtrafikken i lysanlegg på Nord-Jæren hvor det går kollektivtrafikk. Det mangler imidlertid fortsatt et skikkelig overvåkingssystem av disse anleggene, slik at man kan sikre at kollektivprioriteringen fungerer optimalt Generelle trafikktekniske tiltak for å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken. Aktuelle tiltak er tilfartsregulering av kryss, herunder rundkjøringer, som sikrer bussene minimale kryssrelaterte forsinkelser. Flere konkrete kryss langs de viktigste kollektivtraséene, både i Stavanger og Sandnes, vurderes signalregulert for å bedre kollektivfremkommeligheten. Korte kollektivfeltutbygginger inn mot problematiske kryss er aktuelle. Forsert utbygging av kollektivfelt. Det er samlet vel 15 kilometer kollektivfelt i Stavanger og Sandnes. Våren 2010 starter byggingen av midtstilte kollektivfelt i Fv44 i Hillevåg. Dette er nybrottsarbeid i Norge og vil gi et meget høyverdig kollektivtilbud, med god regularitet og små forsinkelser. Vi har fått godkjennelse fra Vegdirektoratet til å kjøre busstrafikken gjennom rundkjøringenes sentraløy, kombinert med signalprioritering av kollektivtrafikken. Dette sikrer uhindret fremkommelighet og god komfort for de kollektivreisende. Ferdig utbygget vil dette gi Nord-Jæren den mest høyverdige busstraséen i Norge. Kollektivprioriterte kryssløsninger, hevede gangfelt over de ordinære kjørefeltene for de kollektivreisende, skiltet hastighet på 40 km/t i de ordinære bilfeltene og etablering av høyre av, høyre på i en rekke av dagens T- og X-kryss, vil legge begrensninger for privatbilenes fremkommelighet og bidra til en vridning i retning av mer miljøvennlig transport. Også forholdene for de myke trafikantene vil ivaretas på en god måte gjennom disse prosjektene. Det er planer for sammenhengende midtstilte kollektivfelt mellom Stavanger og Sandnes. På deler av strekningen finnes det allerede godkjent reguleringsplan, mens det på andre deler arbeides med utarbeidelse av formelle planer. Konseptvalgutredning for transportsystemet på Nord-Jæren anbefaler etablering av bybane langs de viktigste av dagens kollektivtraséer. De midtstilte kollektivfeltene er tilpasset å kunne omgjøres til felt for bybane. Det søkes om midler til å gjennomføre kollektivfeltutbyggingen raskere enn dagens finansieringsløsninger legger opp til. Side 23

24 Rutetilbud X39 og X44 er et ekspressbusstilbud, primært rettet mot arbeidsreisende, som knytter sammen Klepp, Ålgård, Forus og Stavanger. Rutene ble startet ved hjelp av midler fra belønningsordningen i 2009 og det er et ønske om å videreføre rutene i Doble frekvensen på rute 2 Tasta - Stavanger Sandnes. Dette vil bli den første høyfrekvente helpendelruten og vil gi oss muligheten til å teste ut om høy frekvens på hele strekningen virkelig oppleves som et mer punktlig og stabilt tilbud, selv om den enkelte tur kan bli forsinket underveis. Utvide tilbudet på rute 9 Sandnes - Sola flyplass til 4 ganger i timen i rushtiden. Utvidelsen vil gjøre ruten mer stabil og fleksibel, i tillegg til at tilbudet blir bedre tilpasset rutetilbudet på Jærbanen. Nye X-ruter til Forus tilpasset til arbeidsreisende til Forus. Det er viktig å satse på et godt kollektivtilbud i et område med økende biltrafikk og fremkommelighetsproblemer. Økt frekvens på rute 9 Stavanger Risa, vil gi et bedre tilbud til nytt utbyggingsområde på Jåsund, i Sola kommune. Vil i tillegg gjøre det mer attraktivt å bruke buss for arbeidsreisende til industriområdene i Tananger og Risavik. Økt frekvens på rute 21 Hommersåk - Sandnes. Økt frekvens tilpasset rutetilbudet på Jærbanen vil gi innbyggerne samme tilbudet som de fleste andre bydeler i Sandnes. Økt frekvens på rute 23 Ålgård - Sandnes. Strekningen mellom Sandnes og Ålgård er et området med omlag innbyggere og har et stort potensial for å overføre arbeidsreiser fra personbil til buss. Økt frekvens tilpasset tilpasset rutetilbudet på Jærbanen vil gi innbyggerne et godt rutetilbud mot Stavanger. Nytt ekspressbusstilbud fra Hommersåk mot Forus. Hommersåk er en av Sandnes største bydel med om lag innbyggere og har et stort potensial for å overføre arbeidsreiser fra personbil til buss. Side 24

25 Forlengelse av rute 4 til Universitetet. Tiltaket avhenger av ferdigstillelse av egen busstrasé i området, som er under utredning. Iverksette døgndrift på hovedrutene, rute 1, 2, 3 & 4 mellom Stavanger og Sandnes. Tilgjengelighet Innføring av et sanntidsinformasjonssystem på Nord-Jæren. Kundetilfredshetsundersøkelser viser at det finnes et stort forbedringspotensial når det gjelder informasjonen til publikum ved driftsforstyrrelser som forsinkelser og innstilte avganger. Formålet med å innføre et sanntidsinformasjonssystem er å gi de reisende pålitelig, relevant, nøyaktig og enkel informasjon om når bussen går. Pilotprosjekt knyttet til implementering av system for sanntidsinformasjon. Før et sanntidsinformasjonssystem lanseres må det gjennomføres flere pilotfaser, med både ved testing og utprøving av fysiske installasjoner, monitorer og annen programvare for publikumsinformasjon. Videreutvikling av ruteinformasjon. Dette kan være ruteinformasjon pr. mobiltelefon (SMS, IPhone applikasjoner) og/eller utvikling av reiseplanlegger og anses som forberedende arbeid til innføring av et sanntidsinformasjonssystem. Utvikling av informasjons- og kundesenter i Stavanger sentrum. Rogaland Kollektivtrafikk (Kolumbus) har som mål å bli Norges beste kundesenter for kollektivtransport. Tildelte belønningsmidler i 2009 har bidratt til at vi i 2010 kan realisere planene om et nytt, moderne og kundevennlig servicesenter i Stavanger. I 2010 vil det imidlertid også bli en byggeperiode med midlertidige lokaler og vi ønsker å gjøre ulempene for kundene våre minst mulig. I denne perioden vil det være stort behov for informasjon vedrørende flytting til publikum, skilting/synliggjøring av midlertidige lokaler, forbedret adkomst og andre tiltak for å gjøre det enkelt for våre reisende å komme i kontakt med oss. Informasjonstiltak for ruteopplysninger, endre holdninger og påvirke reisevaner. Kundeundersøkelser viser at publikum har for dårlig kjennskap til mulighetene for å reise kollektivt og at vi må bli bedre å informere om rutetilbudet. Det finnes et potensial for å øke antall reisende ved å gi målrettet informasjon om rutetilbud, takster og betalingsmåter. Dette vil være informasjonstiltak overfor viktige målgrupper, som studenter og ungdom og arbeidsreisende i Forus-området. I en fersk undersøkelse blant Reisekontokunder svarer 26 prosent at produktet bidrar til at de reiser kollektivt oftere kollektivt. 22 prosent oppgir at produktet fører til at flere i husstanden reiser kollektivt. Det er et ønske om å utnytte disse opplysningene i større grad, ved å gjennomføre informasjonskampanjer med sikte på å motivere flere kunder som ikke reiser så ofte kollektivt, til å ta i bruk et kortprodukt som gjør det enklere å velge å reise kollektivt. Side 25

26 Informasjonsbærere og kart på knutepunkter På knutepunkter for kollektivtrafikk i Stavanger og Sandnes kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke busser som går fra hvilke bussholdeplasser. Dette er informasjon vi ønsker å gjøre lettere tilgjengelig gjennom utplassering av oversiktskart som både viser alle bussruter, busstraseer og holdeplasser innen en bestemt radius. Kartet minner om et normalt gatekart og fungerer som en destinasjonsveileder for publikum. Prøveprosjekt Reisegaranti Kollektivtrafikken har behov for å styrke kundefokuset og et i den anledning er å innføre en reisegaranti. En reisegaranti vil kommunisere et ønske om å ta vare på kundene ved driftsforstyrrelser og forsinkelser. I dag brukes det mye ressurser på klagebehandling ettersom det ikke foreligger et klart regelverk for når kundene skal få refundert reiseutlegg i forbindelse med forsinkelser. Billettautomater Billettautomater på sentrale knutepunkt for påfylling av kort og kjøp av enkeltbillett vil medvirke til enklere og raskere billettering og redusert reisetid. Validator i tilknytning til bakre dør i bussene vil gi en smidigere påstigning og kortere tid på terminalene. Tiltaket er en videreføring og fullføring av tiltak i Interoperabilitet Jærbanen er en viktig del av kollektivtrafikken på Nord-Jæren og det har i lang tid vært et ønske å benytte samme billett- og takstsystem på tog og busser. Interoperabilitet (to eller flere systemers evne til å utveksle informasjon) mellom billettsystemene og vil danne grunnlaget for enklere billettering og overgang mellom buss og tog i vårt fylke. Også andre fylker vil kunne oppnå fordeler av arbeidet som gjøres for å oppnå interoperabilitet mellom billettsystemene. Det vises også til tiltak under punkt 6.4 Takst samordning av takstregulativ. Markedsinformasjonssystem. Rogaland Kollektivtrafikk (Kolumbus) ønsker å innføre et markeds- og informasjonssystem der en kombinasjon av kundetilfredshetsundersøkelser og kontroll benyttes til å forbedre kollektivtilbudet. Det gjennomføres allerede kundetilfredshetsundersøkelser og kvalitetskontroller, men full utnyttelse og gevinst kan først hentes ut når opplysningene settes i system og benyttes aktivt i kontraktsoppfølging og videreutvikling av kollektivtilbudet. Side 26