Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750"

Transkript

1 Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk Ola Teige

2

3 Til alle mine historielærere; og spesielt til minne om den første og viktigste av dem: min bestemor Sonja Teige ( ).

4

5 FORORD Enhver Forfatter, der udgiver et vidløftigt Verk, føler sig uvilkaarligt opfordret til at gjøre Almenheten en Undskyldning, fordi han vover at optræde med saa store Fordringer paa Opmerksomhed og Velvilje, som Haabet om, at et Skrift af den Vidløftighed skal finde Læsere og vedligeholde de engang fundnes Intresesse, kunde synes at forudsætte. Munch, P. A., Det norske folks Historie, første del, 1. b., fortale, Christiania Med disse ordene skrevet av P. A. Munch setter jeg nå punktum for denne avhandlingen om elitens nettverk i Christiania på 16- og 1700-tallet. Avhandlingen springer ut fra arbeidet med hovedoppgaven min og tar opp og videreutvikler problemstillinger og teoretiske perspektiver som jeg først begynte å arbeide med da. Jeg er privilegert som har fått lov til å oppholde meg i en by og en periode som stadig fascinerer og overrasker meg, og som har kunnet bruke min tid til å gjøre noe av det morsomste jeg vet: Å grave i arkivene etter spor og opplysninger om menneskene som levde der da. Det er mange som har gitt meg kloke råd og verdifull hjelp i arbeidet, og som fortjener å takkes. Først min veileder professor Øystein Rian. Han har hele tiden vært en kunnskapsrik, oppmuntrende og interessert veileder og har tålmodig kommentert og lest en rekke kapittelutkast, ofte på bemerkelsesverdig kort tid. Han har bidratt til at avhandlingens poenger og problemstillinger er mye klarere enn det de ellers ville ha vært. Jeg har likevel alltid hatt følelsen at dette fullt og helt er mitt prosjekt, og tar selvfølgelig det fulle ansvar for alle tolkninger, og de feil som måtte forekomme. Førstearkivar Tor Weidling har lest gjennom og kommentert hele manuskriptet i sin ferie, og har i tillegg alltid vist upåklagelig serviceinnstilling og velvilje på Riksarkivet. Profe,ssor Jan Eivind Myhre har lest teoridelen og kommet med verdifulle kommentarer. Marianne Solheim Sandberg har sørget for en absolutt nødvendig språkvask av manuskriptet på en kyndig og klar måte. Bård Frydenlund har i mange år vært en god kollega, støttespiller og venn. Han er også det andre medlemmet av det lille lauget med nettverkshistorikere i Oslo. Geir Kamsvaag Berntsen har bidratt med bearbeidede data om fadderskap fra Christianias kirkebøker, og dermed spart meg for mye tid og arbeid, og har dessuten tålmodig svart på en rekke forespørsler om informasjon om en rekke mer eller mindre obskure personer i Christiania på 1700-tallet.

6 En rekke kollegaer har fulgt og hjulpet meg faglig og sosialt i løpet av de vel tre årene jeg har arbeidet med avhandlingen og fortjener en takk: Nik. Brandal, Kjersti Brathagen, Eirik Brazier, Knut Dørum, Ole Henrik Gjeruldsen, Marthe Hommerstad, Finn Erhard Johannessen, Ragnhild Hutchison, Gunnar W. Knutsen, Håvard Kongsrud, Monica Mørch, Ulrika Lagerlöf Nilsson, Anne Ida Røkeness, Hilde Sandvik, Karen Arup Seip, Jón Vidar Sigurdsson og Lars-Erik Vaale. I tillegg vil jeg rette en kollektiv takk hele stipendiatgruppen på Historieprogrammet og de ansatte ved IAKH for en god arbeidsplass og et hyggelig sosialt miljø. Takk også til Fondet for dansk-norsk samarbeid. Studieoppholdet de innvilget meg på Schæffergaarden i København tillot meg å foreta arkivundersøkelser i det danske Rigsarkivet. Takk også til mine foreldre for all støtten de har gitt meg i min studietid og i min tid som stipendiat og for at de alltid har støttet meg i mine valg. Til sist, en dyp takk til min samboer Elisabeth Solheim Sandberg, som alvorlig har hindret fremdriften i doktorgradsprosjektet, men samtidig, ved å lese kapittelutkast, kritisere, oppmuntre og simpelthen ved bare å være der, har sørget for at avhandlingen faktisk ble ferdig i den formen den har nå, og at jeg har hatt det bra mens jeg skrev den. Ila, 22. september 2007 Ola Teige

7 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... vii Innholdsfortegnelse...ix Forkortelser...xv Tabeller og figurer...xvii 1. INNLEDNING... 1 Nettverksanalyse... 1 Elite... 3 Politikk... 4 Christiania Kilder... 5 Representativitet... 6 Disposisjon... 7 DEL A - TEORI NETTVERK Historiografi og definisjoner Historiske røtter patronasjeforskning Samfunnsvitenskaplige røtter nettverksanalyse Powell-tradisjonen i Sverige Nettverk i nordisk historieforskning Nettverk utenfor Powell-tradisjonen Min definisjon av nettverk Typer av nettverksrelasjoner Slektskap Vennskap Økonomiske relasjoner Patron-klient-forhold Aspekter ved nettverksrelasjoner Styrke Kapital Informasjon Megling Avslutning ELITE Begrepet elite Eliten i det norske samfunnet i dansketiden Stand, toppsjikt, overklasse, elite? Definisjon Avslutning ELITEN I CHRISTIANIA Christiania som administrasjons- og handelssenter Eliten i Christiania rekruttering og opphav Forholdet mellom embetsmenn og borgerskap i Christiania Samtidens syn Christiania-eliten Krigshjelpskatten Koppskatten Ekstraskattene Sammenligning av de tre skattemanntallene Avslutning ix

8 DEL B - PETER HØYER Høyer-arkivet BIOGRAFI Bakgrunn og familie Barndom og bakgrunn To brødre i København Gjord Andersens fullmektig Inspektør og aktor Materialforvalter og fogd Materialforvalter Personlighet Familie Ekteskap Avslutning SOM DE KUNDE HAFDE VERIT MIN FADER PETER HØYER OG GJORD ANDERSEN Den formelle relasjonen mellom Andersen og Høyer Den uformelle relasjonen mellom Andersen og Høyer Bruddet i Uformalitet Gjensidighet Varighet og utveksling av ressurser Ulikhet Doble bånd eller hybridbånd? Høyer og prinsipalens nettverk Avslutning PETER HØYERS NETTVERK Høyers krets i Christiania Ny patron Nettverk og formidling Embetsmann Kausjonister Høyers krets Et desperat forsøk Sterke og svake bånd Nettverk som informasjonskanal Avslutning HØJER-NETTVERKET I NORGE CA Højer-nettverket Højer-nettverket som kanal for nepotisme Folk fra Højer i embetsverket Folk fra Højer i kystbyene i Agder Haderslevere og Flensburgere Sønderjyske hjemstedsnettverk i Norge likheter og ulikheter Handelsdiasporaer? Hjemstedsnettverk og yrkesnettverk Avslutning DEL C - GJORD ANDERSEN BIOGRAFI etablering ekspansjon x

9 krise konsolidering og krig Familie Privatliv Avslutning GJORD ANDERSENS NETTVERK I CHRISTIANIA OG OMEGN Slekt Vennskap og hilsninger Bånd til det norske embetsverket Økonomiske bånd Andersen og Fölckersam en nærstudie av økonomiske bånd Patron-klient-bånd Fadderskap Andersens posisjon innad i Christiania-eliten Relasjoner i Christianias oppland Avslutning GJORD ANDERSENS POLITISKE NETTVERK OG AKTIVITET I KØBENHAVN CA Sentraladministrasjonen i København Christiania og sentraladministrasjonen i København Andersen og København Andersen i København Relasjonen til Rosencreutz Andersen i København i Andersen i København i Høyer i København Andersen som megler Bestikkelsen Høyesterettssaken Bruk av kommisjonærer Nyttårsønsker Avslutning GJORD ANDERSENS INTERNASJONALE HANDELSNETTVERK Handelsnettverk Veksler og vekselhandel Veksler og trelasthandel Andersen og vekselmarkedet i København Assignasjoner Varehandel med Danmark England Nederland Komparasjon Avslutning DEL D - TOLLERNE I CHRISTIANIA Struktur Kilder GERHARD TRESCHOW ( ) Familie Ansatte Nettverk Fadderskap FRANS JØRGENSEN ( ) Familie xi

10 Ansatte Nettverk Fadderskap CHRISTEN TOBIESEN ( ) Tobiesen og det store tollsviket Familie Ansatte Nettverk Fadderskap PETER ALBRECHT BUSCH ( ) Familie Ansatte Nettverk Fadderskap Egne barns faddere PETER WILLEMSEN ( ) Nidkjær i tre år Familie Ansatte Nettverk Fadderskap Egne barns faddere SAMMENFATNING: SENTRALE TREKK VED TOLLERNES NETTVERK Kausjoner Ansatte Opprinnelse, slekt og svogerskap Fadderskap Avslutning AVSLUTNING Den mislykkede klienten Nettverksanalyse Familie Vennskap Økonomiske bånd Patron-klient-bånd Aspekter ved nettverksbånd Doble bånd Hjemstedsnettverk Elite Hva og hvem var eliten i Christiania ? Politikk Sluttkommentar VEDLEGG Christianias største næringsdrivende i Elite i Krigshjelpen Elite i Kopp-, heste- og ildstedsskatten Elite i Familie-, kopp-, heste- og karosseskatten Peter Høyers konsept til brev til Gjord Andersen Giord Andersen og hans families fadderskap i Vår Frelsers Kirke i Christiania Gjord Andersens handelshus og ansatte ca : Gjord Andersens dødsbo xii

11 LITTERATUR OG KILDER Litteratur Oppslagsverk Trykte kilder Arkivkilder NAVNEREGISTER xiii

12 xiv

13 Forkortelser RA SAO SAKO SAT NBO DRA LAS LSØ Riksarkivet Statsarkivet i Oslo Statsarkivet på Kongsberg Statsarkivet i Trondheim. Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo Rigsarkivet (Danmark) Landsarkivet for Sjælland, Lolland-Falster og Bornholm (Danmark) Landsarkivet for Sønderjylland (Danmark) b. Bind Chra. Christiania d. Død d.e. Den eldre d.y. Den yngre dok. Dokument(er) f. Folio Inkv. Inkvisisjon(s-) Kbh. København Kgl. res. Kongelig resolusjon(-er) mad. Madame no. Norske nr. Nummer OHR Overhoffretten Pa Privatarkiv pk. Pakke prot. Protokoll rd. Riksdaler red./ed. Redaktør/redigert av s. Side ß. Skilling sl. Salig Sø.fj. Sønnenfjelske udg./utg. Utgave xv

14 xvi

15 Figurer og tabeller Figur 4.1: Skjematisk fremstilling av samfunnsstrukturen i Christiania ca , s. 54. Tabell 4.1: Antall skatteytere i Krigshjelpmanntallet for Christiania 1683, som etter min definisjon er elite, fordelt på gruppe, s. 56. Tabell 4.2: Antall skatteytere i Koppskattemanntallet for Christiania 1699, fordelt på skatteklasse, s. 57. Tabell 4.3: Antall skatteytere i Koppskattemanntallet for Christiania 1699, som er elite etter min definisjon, fordelt på gruppe og skatteklase, s. 58. Tabell 4.4: Antall skatteytere i skattemanntallet for 1743, som er elite etter min definisjon, fordelt på gruppe, s. 60. Tabell 4.5: Elitegrupper i prosentvis andel av totalen, 1683, 1699 og 1743, s. 62. Tabell 10.1: Gjord Andersens fadderskap i Vor Frelsers kirke i Christiania , fordelt på femårsgrupper og sosialt sjikt til fedrene til fadderbarnet, s Tabell 10.2: Gjord Andersens barns fadderskap i Vor Frelsers kirke i Christiania , fordelt på femårsgrupper og sosialt sjikt til fedrene til fadderbarnet, s Tabell 13.1: Gerhard Treschows fadderskap i Vår Frelsers kirke , s Tabell 13.2: Gerhard Treschows kone Karen Lemmichs fadderskap i Vår Frelsers kirke , s Tabell 14.1: Frans Jørgensens fadderskap i Vår Frelsers kirke , s Tabell 14.2: Frans Jørgensens kone Barbara Leopoldas fadderskap i Vår Frelsers kirke , s Tabell 15.1: Christen Tobiesens fadderskap i Vår Frelsers kirke , s Tabell 15.2: Christen Tobiesens kone Marthe Clausdatters fadderskap i Vår Frelsers kirke , s Tabell 16.1: Peter Albert Buschs fadderskap i Vår Frelsers kirke , s Tabell 16.2: Peter Albert Buschs kone Sille Clausdatters fadderskap i Vår Frelsers kirke , s Tabell 17.1: Peter Willemsens fadderskap i Vår Frelsers kirke , s Tabell 17.2: Peter Willemsens første kone Anna Hammers fadderskap i Vår Frelsers kirke , s xvii

16 Tabell 17.3: Peter Willemsens andre kone Helena Frederiksdatter Kjølners fadderskap i Vår Frelsers kirke , s Tabell 18.1: Tollerne i Christiania , sammenligning av deres opprinnelse og bakgrunn, s Tabell 18.2: Gjennomsnittlig antall fadderskap i året for de fem tollerne i Christiania , mens de satt i embetet, s Tabell 18.3: Fadderskapene til de fem tollerne i Christiania , fordelt på fadderbarnas fedres sosiale gruppetilhørighet, i prosent, s Figur 19.1: De ulike typer sosiale bånd i min nettverksmodell, s xviii

17 1. INNLEDNING Mand pleÿer at sige? et got ord, et got sted. Lagmann David Gorrisen Klim, i et brev der han bad Rentekammeret anbefale hans supplikk til kongen (1706) 1 Denne avhandlingen er en historisk undersøkelse av eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk i perioden Nettverk, det vil si fenomener som vennskap, patron-klientbånd og andre uformelle sosiale relasjoner, hadde stor betydning i dansketidens hierarkiske og patriarkalske samfunn. Slike relasjoner gjennomsyret samfunnet i Norge og større deler av Europa på 1700-tallet. Studier av deres relevans og innvirkning er nødvendig for å få en dypere forståelse av dette samfunnet hvordan makten fløt i det. I tillegg til en teoridel, består avhandlingen av tre nærstudier (case studies); av to aktører og en aktørgruppe. Avhandlingen er en kvalitativ undersøkelse av nettverksbånd hos et utvalg av aktører innen Christiania-eliten. Først og fremst er det hvordan båndene var og de ble brukt jeg undersøker. Av dette følger det også at min undersøkelse først og fremst er egosentriske undersøkelser av aktørers nettverk, som forhåpentligvis kan flettes sammen til en skisse av Christiania-elitens nettverk i undersøkelsesperioden. I dette innledende kapittelet knytter jeg noen overordnede refleksjoner og problemstillinger til de fire leddene i avhandlingens tittel: Nettverksanalyse, elite, politikk og Christiania i perioden I tillegg kommenterer jeg kort avhandlingens kilder og disposisjon, samt problemer omkring representativitet. Avhandlingens teoretiske rammeverk og historiografien til de sentrale metodiske begrepene som benyttes behandles utførlig i del A. Nettverksanalyse Ikke enda en som snakker om nettverk! Det er en legitim reaksjon på denne avhandlingen. Det kan virke som ordet nettverk møter oss over alt. Det diskuteres, omtales og skrives om i det vide og brede. Ikke bare i samfunnsvitenskap og humanistiske fag men også ellers i 1 RA, Generaltollkammeret, Saksarkiv, pk. 39 Inkvisisjonskom. brev og dok , Klim til Kammerkollegiet

18 offentligheten og media. Ofte snakkes det om det moderne nettverkssamfunnet og hvor viktig det er å danne nettverk. All oppmerksomheten omkring nettverk er også et tegn på at bevisstheten om viktigheten av ikke-hierarkiske sosiale og økonomiske organisasjoner og uformelle sosiale kontakter har økt. Begrepet blir imidlertid sjelden definert eller brukt i noe annet enn i generelle termer. Det er et ord snarere enn et begrep. Hvis det skal være et fruktbart og entydig analyseredskap i studier av nåværende og tidligere tiders samfunn er det derfor nødvendig å operasjonalisere og definere nettverk. Avhandlingen er et bidrag til å etablere nettverksanalyse som en metode i historiefaget, og fylle begrepet med innhold. Forhåpentligvis kan det bli et fruktbart, nyttig og dynamisk verktøy for historikere. Historisk nettverksanalyse befinner seg et sted i krysningspunktet mellom sosialhistorie, politisk historie, mentalitetshistorie og kulturhistorie, og er inspirert av sosiologisk nettverksanalyse. Enkelt sagt kan man si at nettverksbånd er uformelle sosiale relasjoner. Etter min mening er slike relasjoner, og deres betydning for hvordan samfunnet fungerte i tidlig nytid, i for liten grad blitt behandlet i et samlet perspektiv. Det er samtidig klart at de fleste historikere som har befattet seg med samfunnet tidlig nytid har måttet forholde seg til rollen vennskap og andre uformelle bånd spilte, i hvert fall implisitt. Det samme gjelder de som har studert eliten. Men en eksplisitt studie, som denne avhandlingen er med sitt fokus på begrepene nettverk og elite, gir et klarere fokus, og dermed kan belyse samfunnstrekk som ellers ville være underkommunisert. Denne avhandlingens undersøkelsesobjekt er som nevnt eliten i Christianias sosiale nettverk i perioden For å utføre undersøkelsen er det nødvendig å først utrede det teoretiske og begrepsmessige grunnlaget for nettverksbegrepet. En fortsettelse av dette blir å utarbeide en modell og et begrepsapparat for de norske byelitenes nettverk i denne perioden, som definerer hensiktsmessige og faste begreper. Med dette håper jeg å legge grunnlaget for å kunne operasjonalisere, synliggjøre, beskrive og komparere nettverk i Norge i tidlig nytid. Jeg håper dessuten at mine resultater også kan appliseres på andre perioder og sammenhenger. Et grunnleggende spørsmål i min undersøkelse er: Hva kjennetegnet Christiania-elitens nettverk i perioden ? Fra dette kan man så lede ut en rekke andre spørsmål. Hvordan var deres nettverk bygget opp? Eller for å si det på en annen måte: Hvilke uformelle sosiale bånd hadde medlemmene av byens elite, og til hvem hadde de dem? Var det forskjeller mellom Christiania og andre nordiske byer i oppbyggingen av de lokale elitenes 2

19 nettverk? Og i hvilken grad ble båndene benyttet for å nå politiske mål? Aktørenes ulike sosiale relasjoner er forsøkt kartlagt, både innenfor byeliten, men også til andre utenfor deres sosiale sjikt og geografiske nærhet. Jeg har i mest mulig grad forsøkt å avdekke holdningene medlemmene av eliten hadde til nettverksbygging. Og viser kildene refleksjon over dette? Elite Gruppen jeg undersøker er eliten i Christiania. Begrepet elite er dermed en annen sentral del av avhandlingen. Historiske studier av sosiale eliter er fåtallige i Norge, men i de senere år er flere studier kommet til og man kan si at temaet har fått en viss aktualitet. Valget av akkurat dette begrepet hviler på teoretiske vurderinger fra min side. Først og fremst har jeg valgt å se det øverste sjiktet av samfunnet i Christiania i undersøkelsesperioden som én gruppe - en elite, ikke en økonomisk klasse eller de to stendene embetsmenn og borgerskap. Jeg mener at det i praksis var en samlet elitegruppe i byen bestående av kjøpmenn og embetsmenn. Ofte er disse stendene blitt sett på som to ulike og atskilte sosiale grupper og dermed behandlet hver for seg. Dette gjenspeiler etter min mening den sosiale realiteten dårlig. Et slikt fokus har ført til at likheter mellom stendene har kommet bort. Det samme gjelder det sosiale, økonomiske og kulturelle samrøret som fantes mellom stendene og en rekke andre fellestrekk mellom embetsmenn og kjøpmenn. Hva jeg legger i begrepet eliten må derfor defineres, og dens medlemmer identifiseres og skilles ut, i den gard det er mulig. Hvilke kriterier er best egnet for å definere og beskrive den? Som redskap for å gjøre dette benytter jeg kapitalteori. Ved å se like mye på hva som var felles for gruppen, spesielt sosiale og kulturelle trekk, som å legge vekt på ulikheter i næring og yrke, får man et mer nyansert bilde av maktforholdene i Christiania. Det blir lettere å gripe hvordan det øverste sjiktet i byen faktisk så ut og fungerte. Hvordan var byelitens anatomi - hvor mange medlemmer hadde den og hvilke næringer og yrker finner man dem? For å forstå enevoldssamfunnet bedre er det blant annet nødvendig med studier av samfunnseliten; hvem de var, hvordan de utøvde makt og hvilke sosiale og politiske strategier de benyttet. Et interessant spørsmål blir da: Hvordan beholdt og reproduserte eliten sin maktposisjon? 3

20 Politikk Et aspekt jeg har lagt spesiell vekt på å undersøke ved nettverksrelasjonene til eliten er det politiske. I perioden jeg undersøker var statsdannelsen Danmark-Norge et enevelde, der kongen i teorien, og langt på vei i praksis når han ønsket det, hadde all makt. Det politiske systemet eliten levde under, gir opphav til en rekke spørsmål omkring sammenhengen mellom politikk, elite og uformelle sosiale relasjoner. En bred definisjon av politikk er at det har med hvordan makt og ressurser fordeles og tas i bruk å gjøre. Jeg ønsker altså å studere de politiske relasjoner i et samfunn hvor det formelt sett ikke fantes politikk. Likevel er det klart at eliten i Christiania arbeidet for sine interesser. På hvilken måte arbeidet medlemmer av denne eliten for sine interesser? Enten det gjaldt deres næringsaktivitet, embetsvirksomhet eller annet. Hvordan benyttet eliteaktørene seg av sitt nettverk rent praktisk? Hvem henvendte de seg til og hvordan artet relasjonene seg? Var relasjonene preget av vennskap eller av ulikeartede patron-klient-relasjoner? I praksis vil spørsmålet jeg søker svar på være hvordan, og i hvilken grad, eliten i Christiania var i stand til å påvirke politiske beslutninger hjemme i Christiania og i hovedstaden København. Flere historikere har hevdet at en av effektene av det dansk-norske eneveldet var at det styrket sentralmaktens grep, ved å skape en maktpyramide. De som ønsket å utøve politisk påvirkning måtte derfor nå frem til toppen av denne pyramiden kongemakten i København. Hadde vennskap og klientbånd med mektige stormenn så stor innvirkning som det gis inntrykk av i forskningslitteraturen? Hva slags innvirkning hadde Christianias perifere status i forhold til København på det politiske arbeidet til eliten i byen? For å få svar på disse spørsmålene er det nødvendig å trenge forbi de formelle strukturene i samfunnet, ned til aktørenes liv. Det er deres mange enkelthandlinger som kan hjelpe oss med å forstå makt, sosiale bånd og statsbygging i tidlig nytid. Å se nærmere på Christiania-elitens nettverk gir en dypere forståelse av hvordan denne eliten tenkte, tok beslutninger og nådde sine sosiale og politiske mål. Christiania I perioden som er tema for denne avhandlingen var Christiania en by i oldenborgerrikets periferi, der det bodde ca mennesker, i motsetning til Københavns mer enn innbyggere. Christiania var under eneveldet det nærmeste Norge kom en hovedstad og hadde 4

21 flere administrative sentrumsfunksjoner, slik at flere embetsmenn hadde sitt sete i byen. Byens hovednæring var trelasthandel: Felling, bearbeiding og utskiping av tømmer til de umettelige markedene i Europas voksende storbyer. Som følge av gunstige næringsreguleringer og gunstige handelskonjunkturer ekspanderte de største trelasthandlerne i Christiania kraftig fra 1680-tallet av. En ny generasjon slo seg opp og samlet seg store formuer. Hvem var de, hvordan bygget og opprettholdt de sine nettverk? Denne generasjonen stod på høyden av sin makt og rikdom i årene rundt Fra krigsutbruddet i 1709 begynte en økonomisk nedgangstid for byen; bybranner, kaprere og en langvarig krig førte til harde tider for byens næringsliv. Krisen fortsatte med lave priser på trelast på og 30-tallet. Konjunkturene snudde først på midten av 1740-tallet. Det skjedde altså store strukturelle forandringer både i starten og slutten av perioden, noe som gjør det mulig å undersøke aktører både i oppgangs- og nedgangstider. Jeg ser på eliteaktørene som etablerte seg på 1680-tallet og deres barn. Disse kan klart skilles fra den generasjonen som skulle komme til å stå i fremste rekke når Christiania-eliten i siste halvdel av 1700-tallet skulle oppleve sine største fremganger, som dessuten har påkalt større oppmerksomhet i norsk historieskrivning. Kilder Grunnlaget for avhandlingens tre nærstudier kommer fra flere ulike typer kilder: forskjellige privatarkiv, embetsarkiv, kirkebøker, tingbøker og andre juridiske og økonomiske kilder. Jeg har gått vidt ut for å finne mest mulig materiale, som kan gi svar på spørsmålene mine og belyse undersøkelsesobjektene fra flere hold. Materialet er primært utnyttet kvalitativt, for å si noe om de enkelte personene og deres sosiale relasjoner, men jeg har også til en forsiktig grad forsøkt å bruke kvantitativ metode på enkelte kildetyper (skattemanntall og kirkebøker). Den største kildemessige utfordringen i denne avhandlingen har vært å lokalisere kilder som omtaler eller på annen måte belyser nettverk. Uformelle sosiale relasjoner er notorisk vanskelige å dokumentere. Informasjon om vennskap, patron-klient-forhold og korrupsjon er i liten grad til stede i arkivmateriale fra offentlig administrasjon. Et unntak er materiale fra rettsprosesser knyttet til etterforskning av kassemangler, embetsmisbruk og lignende, men dette er spredt og stammer som oftest fra ekstraordinære tilfeller. Og de kildene som eksisterer er ofte mangetydige og upålitelige. Jeg kan gi et eksempel: Om noen tiltales som 5

22 patron i et brev, betyr ikke det at personen som omtales nødvendigvis var det. Tiltalen kan være en ren formsak, eller uttrykk for et ønske om en slik relasjon. En samlet analyse av innholdet i brevet er da nødvendig, i tillegg til analysen av ordbruk. Et annet problem er at løgn og utelatelser ofte forekommer i de rettslige kildene. Hvis formålet er å skaffe seg et helhetsbilde av slike relasjoner er det dessuten nødvendig å bruke et vidt spekter av kilder, som kan belyse hverandre og skaffe bekreftelse på arten av personenes sosiale bånd. Den klart viktigste kildesamlingen jeg har benyttet meg av, og som er hovedgrunnlaget for avhandlingens del B og C, er det jeg har kalt Høyer-arkivet. Det er det samlede privat- og embetsarkivet etter Peter Høyer, som blant annet inneholder en samling av private brev til og fra Høyer. Dette rikholdige arkivet lar oss få vite mye som ville ha vært skjult hvis vi kun hadde hatt offentlige arkiver å lene oss til. Brevene gir innsikt i sosiale strukturer og elitens mentalitet i Christiania og andre steder. Jeg går nærmere inn på Høyer-arkivet i innledningen til del B (s ). Dessverre er ikke Gjord Andersens forretningsarkiv og privatarkiv bevart, slik at jeg har måttet tråle alle relevante arkiver der det kunne tenkes å finnes opplysninger om hans sosiale nettverk. Representativitet Kan man på bakgrunn av kildesituasjonen i det hele tatt si noe allmenngyldig om eliten i Christiania ved hjelp av de tre nærstudiene i denne avhandlingen? Hovedgrunnen til at dette analytiske grepet er valgt, henger hovedsakelig sammen med kildesituasjonen. I og med Høyer-arkivet er bevart, eksisterer det et fyldig kildemateriale om Peter Høyer og hans sjef Gjord Andersen. Spesielt gjør arkivets unike samling av privatbrev det mulig å si noe om deres nettverk. Få andre privatarkiver etter medlemmer av eliten i samme tidsperiode er bevert i Norge, ingen av dem fra Christiania. I hvilken grad er personene jeg ser nærmere på i nærstudiene representative for eliten som helhet? Eller er de spesielle? De tre nærstudiene er ikke valgt ut fordi de er spesielt representative. De er valgt på grunn av at de kan tjene som viktige eksempler på aktører i den eliten som er avhandlingens tema og fordi at det eksisterer et rikt kildemateriale om dem. Og Gjord Andersen er en relativt typisk representant for de store trelasthandlerne i sin tid, selv om han var en av de største og mektigste i denne perioden. Han er klart et godt eksempel og han var viktig og vellykket. Peter Høyer skiller seg på ingen måte spesielt ut fra andre 6

23 fullmektiger og embetsmannspirer under eneveldet, det vil si med unntak av at hans privatarkiv er bevart. Det gjør ham interessant, samtidig som det er svært sjeldent at det er bevart et stort kildemateriale fra en slik mann fra denne perioden. For å kunne si noe overordnet om personers og gruppers sosiale nettverk har det vist seg nødvendig å bruke en stor mengde informasjonsbrokker fra en rekke forskjellige og spredte arkivkilder. Dette kan være problematisk. Hvordan kan man unngå at teksten blir en opphopning av spredte eksempler, uten et naturlig narrativ og en tidslinje? Jeg har forsøkt å motvirke dette ved å konsentrere meg noen få personer i et lite og oversiktlig elitemiljø, og ved å gå vidt ut i jakten på kilder som kan belyse deres uformelle sosiale relasjoner. Det gjør det også mulig å gå dypere inn i stoffet enn det ville vært mulig i en videre undersøkelse. Tollerne i Christiania er valgt til en nærstudie for å undersøke en embetsmannsgruppe over tid, nettopp for å kunne si noe mer allmenngyldig om en gruppe i eliten. Som allerede nevnt var trelasthandel den ledende, altoverskyggende næringen i Christiania i undersøkelsesperioden. For alle som på en eller annen måte ønsket å drive handel var det av stor betydning å ha gode forbindelser til tollbetjentene, som kunne lette eller hindre deres virksomhet i stor grad. Slik sett var denne gruppen en av de mest sentrale embetsmannsgruppene i Christiania og dermed et interessant objekt for en nærstudie. Denne delen dekker hele perioden fra 1680 til 1750 (egentlig til 1769), i motsetning til del B og C som hovedsaklig, men noen unntak når det gjelder Gjord Andersen, dekker midtdelen av avhandlingens undersøkelsesperiode Jeg har også forsøkt å komparere funnene i nærstudiene med litteratur om andre aktører i Christianias elite og i andre nordiske byer. Alt i alt mener jeg at dette åpner for en forsiktig generalisering, ikke minst i forhold til mitt mål om å formulere en modell og et begrepsapparat om byeliters sosiale nettverk i Norge under eneveldet. Disposisjon Avhandlingen består foruten innledning og avslutning av fire deler. Del A tar for seg historiografi, undersøkelsens teoretiske rammeverk og definerer begreper, før modeller og begrepsapparatet om nettverk og elite som benyttes i avhandlingen formuleres. Til sist undersøkes sammensetningen av eliten i Christiania i denne perioden med hjelp av flere 7

Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750

Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750 Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680-1750 Ola Teige INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Innholdsfortegnelse Forkortelser Tabeller og figurer vii ix xv xvii 1. INNLEDNING 1 Nettverksanalyse 1

Detaljer

Ola Teige: Historisk nettverksanalyse

Ola Teige: Historisk nettverksanalyse Høgskulen i Volda: Kulturperspektiv på møte mellom bønder og embetsmenn. Prosjektseminar 3. 4. september 2008. Ola Teige: Historisk nettverksanalyse Nettverk er et ord som møter oss over alt i dagens samfunn.

Detaljer

Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde

Øystein Sørensen. Historien om det som ikke skjedde Øystein Sørensen Historien om det som ikke skjedde Om forfatteren: Øystein Sørensen (født 1954) er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet skrevet Ideer om frihet (1986), Døden

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Chomskys status og teorier

Chomskys status og teorier Chomskys status og teorier // //]]]]> // ]]> DEBATT: Noam Chomsky har en unik posisjon innenfor moderne lingvistikk og kognitiv vitenskap. Teksten Et mistroisk ikon? trekker dette kraftig i tvil og hevder

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Andre bøker av Aage G. Sivertsen:

Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Kristiansund i stormkast og stille. (red.), Oslo 1992. Rinnan. Et nærbilde, Oslo 1995. En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen i Norge (med Olav Rune

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Norske nazister på flukt

Norske nazister på flukt Norske nazister på flukt Anne Kristin Furuseth Norske nazister på flukt Jakten på et nytt hjemland i Argentina Anne Kristin Furuseth: Norske nazister på flukt Jakten på et nytt hjemland i Argentina Schibsted

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Folkeforbundet og krigens bekjempelse. Avhandling for graden doctor philosophiae

Folkeforbundet og krigens bekjempelse. Avhandling for graden doctor philosophiae Karl Erik Haug Folkeforbundet og krigens bekjempelse Norsk utenrikspolitikk mellom realisme og idealisme Avhandling for graden doctor philosophiae Trondheim, oktober 2012 Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Tilrettelagt for e-bok: eboknorden AS Forsidedesign: Øystein Vidnes

Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Tilrettelagt for e-bok: eboknorden AS Forsidedesign: Øystein Vidnes MONA RINGVEJ Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Tilrettelagt for e-bok: eboknorden AS Forsidedesign: Øystein Vidnes ISBN: 978-82-419-1291-7 ISBN: 978-82-419-1093-7 (trykt) Forfatter og forlag

Detaljer

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ 200 SIDER En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 2014 Kagge Forlag AS Layout: Gisle Lyng-Vagstein Omslagsillustrasjon: Bilde av Eidsvoll: Nasjonalbiblioteket, bilde av

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner. Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust

Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner. Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust Birgit H. Rimstad (red.) Unge tidsvitner Jødiske barn og unge på flukt fra det norske Holocaust En varm takk til tidsvitnene som gir oss sine beretninger over sytti år etter at det ufattelige hendte. Uten

Detaljer

Musikkfeltet som arena for makt og herredømme. MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås

Musikkfeltet som arena for makt og herredømme. MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås Musikkfeltet som arena for makt og herredømme MUS 2325: Forelesning 8. november 2011 Svein Bjørkås Disposisjon: Teorier om kunst og makt Kapitalbegrepet hos Pierre Bourdieu Symbolsk makt og ordensproblemet

Detaljer

NORSK HISTORIE

NORSK HISTORIE Finn Olstad DEN LANGE OPPTUREN NORSK HISTORIE 1945 2015 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET VIBORG ISBN: 978-82-8265-400-5 INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Dag Petter Svendsen 02.10.2012 www.emind.no Folkets og pressens dom over

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Utveksling til Newcastle

Utveksling til Newcastle Utveksling til Newcastle Utveksling til Newcastle - 2. Semester 2013/2014 Ved Høgskolen i Østfold gikk jeg en Bachelor i Samfunn, Språk og Kultur - det første året bestående av Engelsk, det andre bestående

Detaljer

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige

Detaljer

Forum Sør. Årsmøte 2007. Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet. 20 februar 2007. Lars T. Søftestad, Supras Consult. www.supras.

Forum Sør. Årsmøte 2007. Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet. 20 februar 2007. Lars T. Søftestad, Supras Consult. www.supras. Forum Sør Årsmøte 2007 Aktører, relasjoner og resultater i bistandssamarbeidet Lars T. Søftestad, www.supras.biz INNHOLD Aktører Hva er en aktør? Kategorier av aktører Relasjoner Hva er relasjoner? Kategorier

Detaljer

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal 1 Noen kommentarer til Europa i endring Kristen Ringdal 2 Internasjonale spørreundersøkelser European Social Survey (ESS), ca 30 land, 2002- European/World Values Survey (EVS/WVS), 80+ land, 1981- International

Detaljer

Modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen

Modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen Temaet for seminaret er modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Med uttrykket tradisjonell kildeutgivelse forstår vi nokså løselig sagt

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 Har du noen ganger tenkt på hvordan det var å leve i en annen

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Trinn: 7.klasse Tidsramme: 6 skoletimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

AB Forskningsdag 2007

AB Forskningsdag 2007 AB Forskningsdag 2007 Byggforskningsrådets vitenskapelige nemnd BVN i Sverige Kriterier for et godt forskningsmiljø ved Birgit Cold Et godt forskningsmiljø er levende, krevende og modig Birgit Cold (red),

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Sanctus og symbol i tusen år

Sanctus og symbol i tusen år Sanctus og symbol i tusen år Et sveip gjennom Olav Haraldssons politiske rolle etter slaget på Stiklestad Heidi Anett Øvergård Beistad Stiklestad Nasjonale Kultursenter Mitt fokus To perioder: Middelalderen,

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning.

Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning. Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning. Midtseminar for Linn Eikje, Institutionen för arkeologi och antikens kultur. I Norge kan man se de første anløp til en

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for

Detaljer

økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver

økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver Kraften i flere perspektiver økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Nina Helen Mjøsund, Mette Haaland-Øverby, Sven Liang Jensen, Solveig Kjus, Inger-Lill Portaasen God psykisk helse fra hva til

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Hva skal vi med katalogene i: forvaltning, dokumentasjon, forskning og formidling?

Hva skal vi med katalogene i: forvaltning, dokumentasjon, forskning og formidling? Hva skal vi med katalogene i: forvaltning, dokumentasjon, forskning og formidling? Morten Bing Norsk Folkemuseum 2010 Katalog En katalog er en fortegnelse over en samling, ordnet etter et visst prinsipp

Detaljer

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter?

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Mange prosjekter kan kun gjennomføres ved at flere virksomheter samarbeider. I bygg- og anleggsprosjekter

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE

BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE LIS BYBERG BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE Bokauksjonen i den norske litterære offentlighet 1750-1815 Avhandling til dr.art-graden 2007 Det humanistisk fakultet Universitetet i Oslo INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen SMÅGRUPPER I MENIGHETENE I vår norske tradisjon har vi ofte ikke stilt oss spørsmål om hvordan smågruppearbeidet skal

Detaljer

MEVIT 1600 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER

MEVIT 1600 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER MEVIT 1600 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 10/18/07 Birgit Hertzberg Kaare IMK 1 HVA ER H. På det kognitive plan kan h. ses som en lek med tanken som krever fleksibilitet smidighet, nytelsen av eksistensielle

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

HOSTEN 2014 RIKSARKIVET I EN SOFA PÅ ARKIVET. samtaler om historieskriving

HOSTEN 2014 RIKSARKIVET I EN SOFA PÅ ARKIVET. samtaler om historieskriving HOSTEN 2014 RIKSARKIVET I EN SOFA PÅ ARKIVET samtaler om historieskriving I EN SOFA PÅ ARKIVET VELKOMMEN TIL OSS! Som ny riksarkivar er det en glede for meg å invitere til den sjette sesongen av I en sofa

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER ØKE MEDARBEIDERENGASJEMENTET: ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER Dale Carnegie Training White Paper Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. Enhance_engagement_062513_wp_EMEA 4.Nærmeste

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

KAPITTEL I. Innledning

KAPITTEL I. Innledning KAPITTEL I Innledning Når det blir bestemt at det skal være en sosiolog i stedet for for eksempel en psykolog eller en historiker som skal lage en bestemt undersokelse, er det allerede foretatt en innstramning

Detaljer

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud A. Forskjellige perspektiver på internasjonalisering

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Forutsetninger for å ta forskning i bruk

Forutsetninger for å ta forskning i bruk Forutsetninger for å ta forskning i bruk Magnus Gulbrandsen Professor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Presentasjon på NAV-konferansen 19. oktober 2016 Om meg Tverrfaglig

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi

Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Identiet, etnisitet og nasjon/nasjonalisme - Samfunnsvitenskapelig metode og Geografi Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier:

Detaljer

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer