Planlegging for alle. Planleggingskriterier. FORFATTER(E) Karin Høyland OPPDRAGSGIVER(E) Miljøverndepartementet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Planlegging for alle. Planleggingskriterier. FORFATTER(E) Karin Høyland OPPDRAGSGIVER(E) Miljøverndepartementet"

Transkript

1 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Bygg og miljøteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Planlegging for alle. Planleggingskriterier. FORFATTER(E) Karin Høyland OPPDRAGSGIVER(E) Miljøverndepartementet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF 22A00502 Åpen Sidsel Andersen, Olav Bringa GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG H ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Document4 Karin Høyland Eli Støa ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Dag Kittang, Forskningssjef, SAMMENDRAG Miljøverndepartementets utviklingsprogram Planlegging for alle pågår i perioden Det er et mål at de fysiske omgivelsene skal planlegges og utformes slik at de blir best mulig for den enkelte og for samfunnet som helhet. Tilrettelegging for funksjonshemmede har i stor grad handlet om å utforme bygninger og uteområder med riktige detaljer. Tilrettelegging for funksjonshemmede handler imidlertid også om mer overordnede grep som lokalisering av funksjoner, høydeforskjeller, avstander og hvordan man ivaretar at man får de riktige detaljene. I dette notatet har vi forsøkt å finne fram til konkrete kriterier for mål og tiltak, som man som planlegger bruke for å påvirke utviklingen av våre byer og tettsteder mot omgivelser som er mer brukbare for alle. Vi har synliggjort behov og målsetting for 3 ulike grupper: Miljøhemmede (folk som er plaget av astma og allergier) bevegelseshemmede og orienteringshemmede. I dette notatet har vi systematisert behov og aktuelle tiltak for disse tre ulike gruppene samt samlet alle kriteriene under kapittelet planlegging for alle. Dette skal danne grunnlag for å utvikle et planleggingsverktøy. Professor Sverre Nistov (NTNU, Arkitektur, plan og billedkunst, By- og Regionplanlegging) har deltatt som rådgiver i arbeidet. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 GRUPPE 2 EGENVALGTE

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Planlegging for alle, bakgrunn og målsetting "Planlegging for alle", planleggingskriterier Hva man bør tenke på: Målsettinger og tiltak Sikre lokalisering og avstander som er egnet for brukere med ulik funksjonsnivå Sikre en lett fattbar struktur, som gjør det enkelt å finne fram Unngå bakgrunnstøy der folk skal gå eller oppholde seg ute Tilstrebe god luftkvalitet med hensyn til støv og asfaltpartikler: Unngå arter som gir høyt polleninnhold i lufta i obs-områder Sikre utforming av bygningsmassen som gjør den brukbar for alle Sikre tilgjengelighet (riktige detaljutforminger på) gater, plasser og parker Tilstrebe at offentlig transport er brukbar for alle Registrering av grunnlagsinformasjon / Analyse Fysiske rammebetingelser Egnethet for ulike brukergrupper Planlegging for miljøhemmede Hva man bør tenke på: Allergi mot støv og forurensing Pollenallergi Målsetting og tiltak: Tilstrebe god luftkvalitet (innhold av støv og asfaltpartikler under anbefalt grenseverdier): Sikre god Naturlig ventilasjon av byer og tettsteder Sørge for arter med lite pollenspredning i nærheten av obs- områder Planlegging for bevegelseshemmede Hva man bør tenke på: Avstander, høydeforskjeller og lokalisering Tilgjengelighet til bygninger Tilgjengelighet til gater, plasser og parker Detaljer og utførelse Målsetting og tiltak: Sikre lokalisering og avstander som er egnet for bevegelseshemmede Sikre god tilgjengelighet og utforming av bygninger Sikre riktige detaljutforming på gater, plasser og parker Sikre tilgjengelighet til offentlig transport Planlegging for orienteringshemmede Hva man bør tenke på: Struktur / Organisering Lokalisering og avstander Holdepunkter Unngå farer Ledelinjer Målsetting og tiltak: Sikre en struktur på gangveier og veinett som er lett å forstå om du er orienteringshemmet Sikre lokalisering og avstander som gjør det mulig å bevege seg trygt til fots fra et sted til et annet Gjennom planarbeid sikre god utforming bygninger Sikre detaljutforming som gjør gater, plasser og parker tilrettelagt for orienteringshemmede Referanser:... 22

3 3 1 Planlegging for alle, bakgrunn og målsetting. Miljøverndepartementets utviklingsprogram Planlegging for alle pågår i perioden Det er et mål at de fysiske omgivelsene skal planlegges og utformes slik at de er best mulig for den enkelte og for samfunnet som helhet. Dette forutsetter god kunnskap om behovene til alle brukergrupper, og at det legges til rette for medvirkning i utforming og gjennomføring av planer. Særlig settes søkelyset på hensynet til ulike grupper funksjonshemmede. De funksjonshemmede møter daglig mange problemer når de skal ta seg fram og fungere i hverdagen. Også andre grupper, som barn og eldre er utsatt og sårbare i dagens bymiljø. Særlig sårbare grupper. Våre fysiske omgivelser og bygninger er ikke utformet med tilstrekkelig omtanke. Dette rammer særlig de funksjonshemmede. Det er vanlig å operere med tre hovedgrupper av funksjonshemmede: Personer som har nedsatt funksjonsevne på grunn av 1) bevegelsesevne, 2) orienteringsevne, eller 3) toleranse overfor stoffer i miljøet. Alle har vært, er eller kommer til å bli funksjonshemmet i forhold til omgivelsene på en eller flere måter i løpet av livet. Små barn har ikke fullt utviklet sanseapparat og motoriske ferdigheter. De kan ikke bedømme trafikkfarer og andre farer, de kan ha problemer med å ta seg fram i omgivelsene, og de bør ikke utsettes for luftforurensing og støy. Barn trenger trygge og stimulerende omgivelser for lek og utfoldelse. Eldre folk kan ha redusert syn, redusert hørsel, redusert bevegelighet, og begynnende forvirring. Eldre kan derfor ha noen av de samme krav til omgivelsene som bevegelseshemmede og orienteringshemmede. Noen eldre opplever også omgivelsene som utrygge. De ønsker derfor folk omkring seg og har behov for omgivelser som oppleves som trygge. Målsetting og retningslinjer for universell design. Generelle målsettinger og retningslinjer for å fremme en planlegging og utbygging som tilfredstiller behovene til ulike befolkningsgrupper finner vi i lovtekster, rikspolitiske retningslinjer for planlegging, stortingsmeldinger, rundskriv etc. Råd og retningslinjer fra interesseorganisasjoner er også viktige i denne sammenhengen. Veiledningsmatriell blir ofte omfattende og en planlegger har mange hensyn å ivareta. Målsettingen med dette notatet er derfor å formidle innholdet fra rundskriv og veiledningsmatriell til mer konkrete mål og planleggingskriterier. Kriterier som kan overføres til kart og senere utvikles til verktøy som kan omsette ideologier og målsettinger til konkrete tiltak. Tilrettelegging for funksjonshemmede har for en stor del handlet om utforming av detaljer som terskler, kanter og ledelinjer. Planlegging med hensyn til funksjonshemmede handler imidlertid også mye om lokalisering av ulike funksjoner, avstanden mellom ulike målpunkt og hvor vi lett en kan komme fra ett punkt til et annet. Områder bør være lette å finne fram i og oppleves som trygge å bevege seg i. Det handler også om å unngå bakgrunnstøy og ha ren luft i områder hvor folk oppholder seg ute. Selv om dette er kvaliteter som er spesielt viktige for funksjonshemmede, har de også stor betydning for alle andre. Vi vil påstå at omgivelser som er godt tilrettelagt for funksjonshemmede vil oppleves som gode også for de fleste andre.

4 4 2 "Planlegging for alle", planleggingskriterier. (Dette kapittelet er en sammenfatning av kapitlene planlegging for miljøhemmede, planlegging for bevegelseshemmede og planlegging for orienteringshemmede.) "Planlegging for alle" handler om retten til å ferdes og ta i bruk våre fysiske omgivelser også om du i perioder skulle trenge krykker eller kjører barnevogn. Grovt sett kan vi imidlertid dele befolkningen i to grupper etter bevegelsesmønster. De som beveger seg med bil og de som beveger seg til fots og må benytte det kollektive transportnettet. Krav til lokalisering, avstander og utforming av vegnettet skiller seg vesentlig for disse brukergruppene. I dag er svært mange tettsteder og boområder planlagt ut i fra at man skal komme fram med bil. Dette gjør dem dårlig egnet for andre som av en eller annen grunn ikke kan kjøre bil. I Sverige regner man med at ca. 25 % (ref: Planera, bygga bo 5/99 ) av de svenske husholdningene ikke har tilgang på bil, i tillegg er det ofte flere i en husholdning som ikke har bil til disposisjon. Dette omfatter blant annet alle barn, en god del eldre, blinde, svaksynte samt noen bevegelseshemmede. Miljøhemmede kan på lik linje med mange andre benytte bil som framkomstmiddel, mye av årsaken til allergiproblemer er imidlertid knyttet til støv og giftstoffer i luften som igjen skyldes bilbruk. Å legge bilbruk til grunn for å utforme våre omgivelser gjør ikke bare omgivelsene våre vanskelig å benytte for noen av oss, det binder oss også opp til å måtte bruke bil i framtida. Ut i fra en miljøpolitisk målsetting er det derfor vektige argumenter for å planlegge våre omgivelser bedre slik at man lettere kan gjennomføre daglige gjøremål i hverdagslivet uten bilen. I dette notatet konsentrerer vi oss om de brukerne av våre omgivelser som er spesielt sårbare. Vi ønsker å belyse både tilgjengelighetskvaliteter og omgivelseskvaliteter. Av gruppene som stiller spesielle krav til omgivelsene vil vi fokusere på: Bevegelseshemmede Miljøhemmede Orienteringshemmede Barn og eldre kunne også vært nevnt. Vi har valgt å se bort fra disse behovene ut i fra prosjektets omfang. Barn og eldre har imidlertid mye til felles med de kriteriene vi setter for de andre gruppene.

5 5 2.1 Hva man bør tenke på: Hensynet til miljøhemmede. Med miljøhemmede menes personer med asmatiske og allergiske plager. For at mennesker med astma eller allergi skal kunne fungere godt, må lufta være mest mulig fri for støv og forurensingspartikler, og fri for allergifremkallende pollen. I Norge regner en i dag med at ca. 1.5 million har noen av disse plagene hvorav er så alvorlig plaget at det har store konsekvenser for funksjon og livskvalitet. For miljøhemmede er det en overordnet målsetting at det skal være god luftkvalitet der folk bor og oppholder seg. Likeledes er det viktig å unngå vegetasjon med pollenspredende arter i områder som bør være tilgjengelig for alle, barnehager, skolegårder osv. (Se eget kapittel s. 10) Hensynet til bevegelseshemmede. Med bevegelseshemmede menes personer som bruker rullestol, som er avhengig av å gå med krykker eller har nedsatt bevegelsesevne. I Norge regner en i dag med at ca er bevegelseshemmede. For bevegelseshemmede er det særlig viktig å unngå store avstander, bratte gangveier, kanter, trapper og fortauskanter. For større valgfrihet på boligmarkedet og muligheten for å besøke andre også om du sitter i rullestol er det et ønske at størst mulig andel av boligene er tilrettelagt for rullestol. (Se eget kapittel s.14). Hensynet til orienteringshemmede. Med orienteringshemmede menes personer som på grunn av sansetap, psykisk utviklingshemming eller former for lesevansker har problemer med å orientere seg i det fysiske miljø. Grovt sett har vi fire grupper orienteringshemmede: Blinde, svaksynte, hørselshemmede og de som har problemer med å forstå og oppfatte omgivelsene (kognitive handikap). Selv om disse gruppenes behov varierer noe, har de også mange ting felles. De har behov for omgivelser som er lette å fatte og som oppleves som trygge å bevege seg i. Fordi synshemmede ikke sjøl kjører bil, er de i større grad enn andre avhengig av kollektive transportmidler. Blinde må orientere seg med andre sanser enn synet. Bruk av lyd, ledelinjer og holdepunkter kan lette orienterbarheten. (Se eget kapittel s. 18 ) 2.2 Målsettinger og tiltak Sikre lokalisering og avstander som er egnet for brukere med ulik funksjonsnivå. Bekvem nærhet er et relativt begrep som avhenger av flere parametre: reell avstand, høydeforskjeller, opplevelseskvaliteter, hvor lett det er å forstå hvor man er, samt om det oppleves trygt å bevege seg fra et punkt til et annet. Antydningsvis kan "bekvem nærhet" bety en avstand på m forutsatt at de andre forholdene er brukbart ivaretatt. Boliger bør ligge i bekvem nærhet til service og rekreasjonsområder. Det må sørges for trygg og lett fattbar adkomstveger mellom service, bolig, og rekreasjonsområder. Videre må en etablere knutepunkter hvor en samler fellesfunksjoner som service, rekreasjon og møteplasser. Det kan også være aktuelt å etablere sentralt beliggende "knute" punkter hvor en med kollektiv transport enkelt kan komme til mer sentrale knutepunkter med service og rekreasjon.

6 6 Tiltak: Definere områder som planleggingsenhet. Forsterke/etablere knutepunkter som servicepunkter med samlokalisering av service, tjenester, rekreasjon og møteplasser. Samordne ulike servicefunksjoner i forhold til hverandre, for å redusere avstander og høydeforskjeller mellom de ulike funksjonene. Gjøre det trygt og enkelt å bevege seg fra en servicefunksjon til en annen. Sørge for at arealer til boligformål i bekvem nærhet til knutepunkter reguleres til livsløpsboliger Sikre en lett fattbar struktur, som gjør det enkelt å finne fram. Tiltak når en planlegger nye områder: Bygge opp vegsystemer og funksjoner etter et hierarkisk system der viktige fellesfunksjoner er samlet evt. organisert i forhold til en veg eller gate. Generelt er rette vinkler lettere å orientere seg etter for orienteringshemmede. Et hjelpemiddel kan være å telle antall veivalg en må ta stilling til når en skal gå fra ett punkt til ett annet. Hvis det er mange slike veivalg kan en anta at det er vanskelig å orientere seg. Det kan etableres gjenkjennelige holdepunkter (landemerker) som letter veifinding i et området. Tiltak når en planlegger i eksisterende områder. I eksisterende områder er det vanskelig å endre på struktur og veinett. En kan imidlertid oppgradere noen veier som viktigere enn andre. Ved å lage en hovedgangvei og avstikkere fra denne, forenkler en gjerne bildet. En hovedgangvei kan for eksempel oppgraderes ved at det etableres ledelinjer eller et spesielt belegg. Man kan også etablere gjenkjennelige holdepunkter i form av trær o.l. som letter orienterbarheten i et området Unngå bakgrunnstøy der folk skal gå eller oppholde seg ute. Tiltak: Vurdere støynivå på utsatte tomter som vurderes til skolegårder, uteareal for eldre osv. Etablere støyskjerming mot gangveier, uteareal og boligområder hvis støynivået overskrider anbefalt grensenivå Tilstrebe god luftkvalitet med hensyn til støv og asfaltpartikler: Tiltak: Sørge for at det blir gjort regelmessige målinger av luftkvalitet i områder der en kan anta det er mye støvpartikler i lufta. Reduseres forurensingskilder, eventuelt flytte dem til områder hvor det ikke kommer i konflikt med obs områder (eks omregulere trafikk, restriksjoner på piggdekk-støv, osv). Etablere naturlige luftrensere. Dette kan påvirke effekten av forurensingen. Naturlige luftrensere vil si: Naturlige grønne skjermer med vegetasjon som fungerer som filter mot utsatte steder.

7 7 Definere et akseptabelt forholdstall mellom grønne arealer (uteareal med vegetasjon) og grå arealer (veger, parkeringsplasser osv.) der folk skal bo og oppholde seg ute. Vurdere bevisst utnytting av vind, elvedrag og topologi for å ventilere byer og tettsteder. "Obs-områder": Steder der barn, eldre eller andre som er ømfintlige oppholder seg ute over tid.(barnehager, skoler, felles parker og lekeplasser) Steder hvor man har friskluftinntak til de samme funksjonene inne Unngå arter som gir høyt polleninnhold i lufta i obs-områder. Tiltak: Gjennom reguleringsplaner fastslå at all nyplanting i nærheten av definerte obs-områder skal være arter med begrenset pollenspredning. (liste over gunstige arter, vedlegg s. ) Foreslå en plan med gradvis utskifting av arter der det er konflikter mellom "obs- områder" og pollenspredende arter. Anbefale driftsrutiner på store gressflater som ligger inntil obs- områder. (Når og hvordan klippe gresset osv) Sikre utforming av bygningsmassen som gjør den brukbar for alle. Nye offentlige bygninger skal være tilgjengelig for alle etter plan og bygningsloven av Det er også en målsetting at så stor andel som mulig av boligmassen skal være tilrettelagt for alle. I et området bør det finnes et blanding av boligtyper og viss andel livsløpsboliger. Tiltak for å bedre tilgjengeligheten til og i nye bygninger: Styrke kommunens rolle som premissleverandør til private utbyggere. Synliggjøre klare krav og forventninger på dette området. Gjennom bestemmelser i regulerings - eller bebyggelsesplaner sørge for at boliger med ellers gunstig beliggenhet reguleres til boliger med livsløpsstandard. (altså over plan og bygningslovens minstekrav). Gjennom bestemmelser i reguleringsplaner sørge for at alle boligområder får en viss andel boliger med livsløpsstandard, samt en variasjon av boligtyper. Stimulere til at det finnes boliger som er organisert slik at man enkeltvis eller samlet kan kjøpe de tjenester som kreves for å drifte og vedlikeholde boligene. (boretslag e.l.) Gjennom bestemmelser i regulerings -eller beb.pl.sikrer god tilgjengelighet til og i almenne bygninger (off. og priv. servicefunksjoner) Tiltak for å øke tilgjengeligheten til eksisterende bygninger: Registrere/ kartlegge tilgjengelighet i bydeler/områder. Prioritere visse funksjoner eller områder og foreslå konkrete forbedringsplaner med resultatmål. Rutiner for oppfølging av resultatmål. Motiveringsarbeid overfor private eiendomsbesittere og markedsføring av økonomiske stimuleringsordninger som kan brukes for å bedre tilgjengeligheten.

8 Sikre tilgjengelighet (riktige detaljutforminger på) gater, plasser og parker. Tiltak for å sikre at nye områder får god detaljering: Styrke kommunens rolle som premissleverandør til private utbyggere. Synliggjøre klare krav og forventninger til detaljutforming på dette området. Gjennom reguleringsbestemmelser sikre at uteareal utformes slik at det er tilgjengelig for alle, spesielt i områder som ut i fra lokalisering ellers ligger godt til rette. Motivere private eiendomshavere til å øke tilgjengeligheten gjennom økt kunnskap om evt. økonomiske stimuleringsmidler. Tiltak for å sikre eksisterende gater, plasser og parker riktig detaljutforming. Registrere/ kartlegge tilgjengelighet i bydeler/områder. Prioritere visse funksjoner eller områder og foreslå konkrete forbedringssplaner med resultatmål. Rutiner for oppfølging av resultatmål Tilstrebe at offentlig transport er brukbar for alle. Tiltak: For å gjøre vognmateriell tilgjengelig for bevegelseshemmede kreves utskifting av vognmatriell over tid. Holdeplasser må lokaliseres som sentrale "knute" punkter i boligområdet og nær servicefunksjoner og arbeidsplasser. Ideelt sett skulle en ønske et finmasket kollektivsystem med hyppige avganger. Det kan imidlertid være lite reelt i praksis. Det kan være direkte motsetninger mellom hyppige stoppesteder og et effektivt kollektivnett. Dette kan løses ved at det etableres serviceruter, med mer sjeldne avganger, men som har et relativt finmasket rutenett og som dermed dekker ulike behov. Det må også etableres knutepunkter der flere kollektivsystemer møtes slik at det er enkelt å benytte flere linjer. Merking av holdeplasser og bussruter for blinde og svaksynte er viktig. 2.3 Registrering av grunnlagsinformasjon / Analyse Fysiske rammebetingelser. Topografi. (Er terrenget flatt eller er det store høydeforskjeller?) Lokalklima. (Fremherskende vindretninger. Områder med svevestøvmålinger over anbefalt grensenivå.) Grønne og grå arealer. (Registrere, overflater som er dominert av ulike typer vegetasjon, vegnett og asfalterte flater, eller bygninger.) Områdetavgrensinger. (Hva oppleves som naturlige områdeavgresinger, sosialt, kulturelt historisk. Finnes det barrierer veger, høydeforskjeller e.l. som deler lokalmiljøet?) Funksjoner. (Viktige servicefunksjoner som skoler, barnehager, butikker, boliger, rekrasjonsområde, lekeplasser og arbeidsplasser.) Avstander mellom funksjoner. Hvor store avstander er det mellom viktige målpunkt? Mellom bolig, bussholdeplass, terminal, parkeringsplass, service- og fellesfunksjoner av ulike slag, grøntområde (friområde/park) etc? Hvor

9 9 store avstander er det innbyrdes mellom viktige funksjoner som butikk, bolig, skole, barnehage, rekreasjon og buss? Og hvordan er adkomst til mer perifere servicefunksjoner som kafe, post, bank, kino, etc? Forbindelseslinjer, gangveinett. (Hvordan er forbindelsen mellom målpunktene og utformingen av gangveinettet.) Kollektivnett. (Stoppesteder, frekvens samt, utforming av matriell.) Opplevelsesrikdom. Estetiske kvaliteter, varierte/monotone omgivelser (lukt, bilde og lyd). For riktig detaljering av bygninger og uteområder se "Tilgjengelighetsmal for bygninger og uteområder" utarbeidet av Norges byggforskningsinstitutt og utgitt av DELTA- senteret februar Egnethet for ulike brukergrupper. Hvor godt egnet er de ulike bygninger/omgivelser ut i fra de behov som er beskrevet for: Bevegelseshemmede. Personer med redusert gangfunksjon Rullestolbrukere Orienteringshemmede Blinde. Svaksynte Hørselshemmede Mennesker som har orienteringsproblemer Miljøhemmede Støvallergikere Pollenallergikere Eksempel på karakteristikk funksjon og tilgjengelighet: Området består av lavblokker med heis. Egnet for rullestolbrukere. God tilgang på lekeareal. Ved ugunstig værforhold er svevestøvmålinger over anbefalt grensenivå. Nærhet til butikksenter. Området består av eneboliger i felt (bratt terreng), Ca 50% boliger med livsløpsstandard. Området er bilbasert. Dårlig egnet for blinde/svaksynte og andre som ikke kjører bil.

10 10 3 Planlegging for miljøhemmede. Det er stadig flere mennesker som får astma og allergier. Mennesker kan være allergiske mot støv, dyr, visse matsorter, pollen osv. Ser vi nærmere på allergier som påvirkes av fysisk planlegging kan vi dele opp allergikere i to hovedgrupper: De som er allergisk mot støv og forurensingspartikler i lufta De som er allergisk mot pollen Allergikere har akkurat like stort behov som alle andre til å nyte og ha glede av grønne omgivelser. Det handler derfor ikke om å fjerne støv og grønne omgivelser. Målet er å gi alle mennesker mulighet til å oppleve naturens vekslinger i hverdagen. Ut i fra en forenklet tankegang skulle en da tro at det ville være best for en pollenallergiker å bo i byen og en støvallergiker å bo ute i skogen. Fullt så enkelt er det imidlertid ikke. Pollenallergi er nemlig vanligere i byene der det forekommer rikelig med luftforurensinger enn på landsbygdene der polleninnholdet i lufta er høyere enn i byene. Det er derfor grunn til å se disse aspektene noe i sammenheng. En reduksjon av støv og forurensing kan derfor indirekte ha positive konsekvens for pollenallergikere. (Bråback, Lennart). På et overordnet nivå er det en klar målsetting å forbedre luftkvaliteten i våre byer. 3.1 Hva man bør tenke på: Allergi mot støv og forurensing. Støv og luftkvalitet er et stort problem spesielt i våre største byer. Å forbedre dette kan gjøres ved å redusere forurensende utslipp, men først og fremst med å redusere biltrafikken ( piggdekkbruk spesielt). På at mer detaljert områdenivå kan det være aktuelt å bruke grønne områder som filter, som fanger opp forurensninger. Byens helse er avhengig av grønnstrukturen på flere måter. Det er klare koblinger mellom luftmiljø, luftkvalitet og rikelig tilgang på grønne områder. Grønne områder er også viktige for å dempe effekten av vind og kaldluftsig. Ventilasjonskanaler. For å ventilere byen, dvs. slippe ren luft inn i forurensede områder og lede forurenset luft unna, behøves ventilasjonskanaler. Det kan være åpne grønne områder, f.eks, engarealer eller gressletter eller elver/ bekker med lite kantvegetasjon. Det er viktig at ventilasjonskanalene fører luft fra områder med mest mulig ren luft. (friskluftstilførselområdene). Mer detaljert beskrevet i Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder.

11 Pollenallergi. Pollen spres med insekter eller med vinden. Antallet pollen som kan spres med vinden kan være 1000 ganger større enn fra vekster som pollineres av insekter. De artene som er verst for pollenallergikere er gress, bjørk og burot. På steder hvor mange mennesker oppholder seg i lengre tid bør en unngå de store pollensprederne. Plass`er ikke de vindpollinerende vekstene som er verst for allergikere nær barns lekeplasser, entreer, vinduer og inntak av friskluft til ventilasjonsanlegg. En bør også unngå pollenspredere rundt steder der det er mange mennesker med nedsatt immunforsvar (sykehus osv.) Det er ikke meningen å frata barn muligheten til å springe og leke på en myk gressplen. Det er imidlertid forskjell på gressorter, noen sprer seg bare med pollen andre også med rotskudd. På områder hvor en bør være vaktsom bør en forsøke å finne gressorter med minst mulig pollen. (Liste over trær og busker som har beskjeden pollenspredning. Grønare liv for allergiker, Informationsforlaget 1998.) Men i det store og hele er det først og fremst rutiner for klipping og stell som påvirker pollenspredningen av gress. Er det steder hvor en bør vise spesiell vaktsomhet, kan en se på rutiner for gressklipping. (Rutiner for klipping. Grønare liv for allergiker, Informationsforlaget ) En kan også til en viss grad unngå gress ved helt spesielle steder. Det finnes andre bunn-dekkende arter som delvis kan erstatte gress. Det er eksempler på parker og hager som kan være grønne og spennende helt uten bruk av gress. Skisse fra den Svenske boken Grønare liv for allergikere som viser hvor langt ulike pollenarter vanligvis sprer seg. 3.2 Målsetting og tiltak: Tilstrebe god luftkvalitet (innhold av støv og asfaltpartikler under anbefalt grenseverdier): Tiltak:

12 12 Sørge for at det blir gjort regelmessige målinger av luftkvalitet i områder der en kan anta det er mye støvpartikler i lufta. Forurensingskilder reduseres, eventuelt flyttes til områder hvor det ikke kommer i konflikt med (obsområder) (for eks. omregulere trafikk, restriksjoner på piggdekk-støv osv) Effekten av forurensingen reduseres ved å etablere naturlige luftrensere. Grønne skjermer med vegetasjon kan fungere som filter mot utsatte steder. Sørg for at andelen grønne arealer en viss prosent også i urbane strøk der folk skal bo og oppholde seg ute. Hva som oppleves som en akseptabel prosentandel bør utredes lokalt. Naturlige luftrensere: Samspillet mellom grønne områder påvirker den lokale luftkvaliteten. Parker alleer og grønne områder er naturlige luftrensere i våre tettsteder. De hjelper til å filtrere luften ved våre hardt trafikkerte veier. Med økende luftforurensninger blir det viktigere å øke bestanden av trær og busker i tettstedene. Slike renseeffekter er også påvist bak relativt smale belter. En tre meter høy vegetasjons-skjerm gav en gjennomsnittsreduksjon av støvmengden på 30% i et 25 meter bredt belte bak skjermen (Pedersen, 1990) Dersom vegetasjonen skal brukes på denne måten er artsvalget svært viktig både for renseeffekten og plantens egen overlevelsesmulighet. (Liste over trær og busker som er egnet som vegetasjonsskjermer. Grønare liv for allergiker, Informationsforlaget 1998.) Følgende prinsipper gjelder for biologiske filter: -Vekstene bryter luftstrømmer og gjør at forurenset luft blandes med friskere luft og gift konstellasjonene i området minker. - Forurensninger i partikkelform setter seg fast på vekstene. - Lauvverk et gjør at større partikler faller ned på marken og fanges opp av vekstene. - Giftige gasser taes opp av vekstene gjennom bladenes spalteåpninger. - For best effekt er det viktig at plantingen gjøres tett og variert. Trær som tåler luftforurensinger. (oppslag av sorter s. 108 i Boka ) (Liste over trær og busker som tåler forurensing s.108.grønare liv for allergiker, Informationsforlaget 1998.) Luftkvaliteten i Norske byer er verst i vinterhalvåret, i hvilket omfang det er mulig å benytte eviggrønne planter som grønne luftfilter er foreløpig lite utprøvd Sikre god Naturlig ventilasjon av byer og tettsteder. Topologi og lokalklima påvirker luftkvaliteten i byene. Bevisst bruk av vind og elvedrag for å rense ut luft kan påvirke luftkvaliteten i tettsteder.

13 13 Figur fra heftet: Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder. DN- håndbok 6. Figuren viser hvilke områder i grønnstrukturen som har betydning for klima og luftkvalitet. De 5 kategoriene er bearbeidet etter den tyske klimatologen Emonds : beskyttelsessoner, 2: Ventilasjonskanaler, 3: Frisklufttilførselsområder, 4: Filterområder, 5: Stagnasjons/ fareområder. Stagnasjonsområder for kald luft. Lavereliggende partier i landskapet og særlig slike som har høyt grunnvann eller vann i dagen enten det er tjern, vann, myrområder eller sumpskog representerer stagnasjonsområder for kaldluft. Dette gjelder også dalbunnsoner som har en terrenginnsnevring i dalsnittet eventuelt med tett vegetasjon, eller får oppdemming på grunn av bebyggelse eller anlegg. I praksis innebærer dette også at områdene er utsatt for opphopning forurenset luft. I slike områder bør en ikke lokalisere hverken nye forurensingskilder, boligbebyggelse, barnehager, skoler eller områder som skal brukes til ute oppholdsaktiviteter Sørge for arter med lite pollenspredning i nærheten av obs- områder Tiltak: Gjennom reguleringsplanen sørge for at nyplanting i nærheten av definerte obs områder skal være arter med begrenset pollenspredning (Liste over egnede arter. Grønare liv for allergiker, Informationsforlaget 1998.) Foreslå en plan for gradvis utskifting av arter der det er konflikter mellom obs-områder og pollenspredende arter. Anbefale driftsrutiner på store gressflater som ligger inntil obs-områder. (Når og hvordan klippes gresset)

14 14 4 Planlegging for bevegelseshemmede. Bevegelseshemning innebærer vansker med å forflytte seg selv fra et sted til et annet. Det kan gjelde alt fra å ha problemer med å bevege et enkelt ledd til å ha problemer med å bevege hele kroppen. Bevegelseshemmede omfatter folk som bruker rullestol, krykker, som har revmatisme, hjerteproblemer og som har nedsatt kraft i armer og bein. Når vi snakker om bevegelseshemning i forhold til fysisk planlegging snakker vi primært om de som har reduserte gangfunksjoner. Grovt sett kan en dele disse inn i to grupper: De som har redusert gangfunksjon. De kan bevege seg over korte avstander, evt. ved hjelp av krykker eller gåstol. De som beveger seg ved hjelp av manuell eller elektrisk rullestol. Disse to gruppene har en del til felles, men behovene varierer også noe. For de med redusert gangfunksjon er avstander og lokalisering viktigst. Beveger du deg med rullestol er du ekstra sårbar for kanter, terskler og trapper. Benytter du manuell rullestol er avstander og høydeforskjeller viktig, med en elektrisk rullestol kan man lettere forsere høydeforskjeller og noe lengre avstander. Sett i lys av mer overordnet planlegging er imidlertid de største variasjonene i behov knyttet til om man kjører bil eller ikke. Mange bevegelseshemmede er i enda større grad enn andre avhengig av bilen som fremkomstmiddel. Det finnes imidlertid også mange bevegelseshemmede (spesielt barn og eldre) som ikke kjører bil. Disse gruppene stiller helt andre krav til omgivelsene når det gjelder avstander, høydeforskjeller og det offentlige transportsystemet. Med transportsystemet tenker en både på lokalisering av holdeplasser og utforming av materiell.

15 Hva man bør tenke på: Avstander, høydeforskjeller og lokalisering. Spesielt når det gjelder lokalisering og avstander skiller vi mellom det å komme seg fram med eller uten bil. For den bevegelseshemmede som beveger seg i rullestol eller med krykker, er følgende elementer viktig: At det er bekvem nærhet mellom boliger og servicefunksjoner. At det bekvem nærhet mellom holdeplasser for kollektive transport fra bolig, næring og serviceenheter. At det fins knutepunkter der man kan kommer fra et kollektivsystem til et annet. At det finns boliger med livsløpsstandard i områder som ut i fra lokalisering, terreng o.l. er godt egnet for bevegelseshemmede. At vognmatriell (busser/tog osv) er utformet slik at det gjør dem egnet for rullestolbrukere. For den bevegelseshemmede som kjører bil er følgende elementer viktig: At det finns merkede handikap parkeringsplasser nær inngangen til viktige funksjoner. De må være store nok og ha flatt sidefelt for å ta ut rullestolheis. At ulike servicefunksjoner er lokalisert i nærheten av hverandre, nær en og samme parkeringsplass. At det finns livsløpsboliger i ulike boligtyper. Flere livsløpsboliger på markedet gir valgfrihet på boligmarkedet og god besøksstandard. Livsløpssboligen må ha biloppstillingsplass med kort og trinnfri avstand fra parkering og inn i boligen. Selv om disse gruppene skisserer noen ulike behov er de ikke motstridende. Skal vi ha som mål å planlegge for alle bevegelseshemmede bør vi legge de strengeste kriteriene til grunn. Planlegger vi for bevegelses hemmede som ikke kjører bil, er omgivelsene fullt ut brukbare for de som kjører bil eller elektrisk rullestol. "Bekvem nærhet" er et relativt begrep som avhenger av 3 parametre: reell avstand, høydeforskjell og gangveiens utforming. Å gå 300 m over en stor asfalt parkeringsplass vil mange oppleve som langt. Derimot trenger det ikke å oppleves som langt å bevege seg den samme strekningen langs en tursti rik på opplevelser. En kan også kompensere lengre strekk ved å ha hvilemuligheter under veis. Rundt anslått foreslår vi å definere bekvem nærhet til ca. 300m på flatt terreng, med en høydeforskjell på max. 12m. Terreng brattere enn 1:20 er tungt for rullestolbrukeren i manuell rullestol og for personer som har nedsatte gangfunksjoner. For den bevegelseshemmede som ikke bruker rullestol bør det finnes hvilemuligheter med ca 200 m mellomrom Tilgjengelighet til bygninger. Det er ønskelig at bygningsmassen er tilgjengelig for bevegelseshemmede. Dette gjelder først og fremst offentlige funksjoner. Flere boliger med livssløpsstandard vil imidlertid øke muligheten for å besøke andre samt gi større valgfrihet ved kjøp av bolig Tilgjengelighet til gater, plasser og parker. Offentlige gater plasser og parker bør være tilrettelagt for bevegelseshemmede Detaljer og utførelse. Trinn og kanter. Hvis man bruker hjul for å komme seg frem er man spesielt sårbar for alle typer trinn og kanter. En kant kan være maksimum 2-3 cm for at en rullestolbruker skal komme over ved egen hjelp.

16 16 Overflater, belegg. Overflater må være harde nok til å trille med rullestol, men ikke glatte. Ikke rister eller strekkmetall som er vanskelige for krykker. Høydeforskjell og stigning på ramper. Vær oppmerksom på at for eldre og barn med redusert armstyrke kan det være behov for slakere ramper enn 1: Målsetting og tiltak: Sikre lokalisering og avstander som er egnet for bevegelseshemmede. Tiltak: Sørge for at boliger i bekvem nærhet til service og rekreasjonsområder blir utformet med livsløpsstandard.(gjennom reguleringsbestemmelser) Sørge for at nye boliger i ellers godt egnet terreng (ikke for bratt) får livsløpsstandard (gjennom reguleringsbestemmelser). Forsøke å stimulere til at det etableres servicefunksjoner i boligområder uten disse tjenestene. Spesielt gjelder dette der boligmassen for øvrig er godt egnet for bevegelseshemmede. Samordne ulike servicefunksjoner i forhold til hverandre, for å redusere avstandene hvis man er avhengig av flere servise funksjoner (etablere knutepunkter). Gjøre det til en positiv opplevelse å bevege seg fra en servicefunksjon til en annen. (også om det tar noe tid). Sørge for opplevelseskvaliteter langs gangveinettet. Sørge for at det blir etablert hvilebenker langs gangtrase`er. Rette spesiell oppmerksomhet mot lokalisering av spesialboliger som omsorgsboliger og sykehjem. Her kan man anta at en vesentlig andel av beboerne og besøkende er bevegelseshemmede Sikre god tilgjengelighet og utforming av bygninger. Nye offentlige bygninger skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede gjennom plan og bygningslov. Hva angår boliger stiller den nye plan og bygningsloven (1997) krav om at man skal vise hvordan adkomsten kan bli tilgjengelig for rullestolbruker ved evt. senere behov. Man skal også vise hvordan baderom kan bli tilgjengelig for rullestolbrukere. Tiltak for å sikre god tilgjengelighet og utforming av nye bygninger: Forbedret saksbehandling ved at man konkretiserer og eksemplifiserer hva kommunen forventer av dokumentasjon knyttet til saksbehandling på dette punktet. Gjennom bestemmelser i reguleringsplaner sørge for at boliger med ellers gunstig beliggenhet reguleres til boliger med livsløpsstandard. (altså over plan og bygningslovens minstekrav). Gjennom bestemmelser i reguleringsplaner sørge for at alle boligområder får en viss andel boliger med livsløpsstandard. Gjennom bestemmelser i reguleringsplaner sørge for at boligområder får en variasjon av boligtyper. Stimulere til at det finnes boliger som er organisert slik at man enkeltvis eller samlet kan kjøpe de tjenester som kreves for å drifte og vedlikeholde et hus. Tiltak på for å øke tilgjengeligheten til eksisterende bygninger. Registrere/ kartlegge tilgjengelighet i bydeler/områder.

17 17 Prioritere visse funksjoner eller områder og foreslå konkrete forbedrings- planer med resultatmål. Rutiner for oppfølging av resultatmål. Motiveringsarbeid overfor private eiendomsbesittere Sikre riktige detaljutforming på gater, plasser og parker. Tiltak for å sikre god detaljutforming på nye gater, plasser og parker: Styrke kommunens rolle som premissleverandør til private utbyggere. Synliggjøre klare krav og forventninger på dette området. Gjennom reguleringsbestemmelser sikre tilgjengelighet for alle også der det ikke er bestemt ved lov. Tiltak for å øke tilgjengeligheten til eksisterende gater, plasser og parker: Registrere/ kartlegge tilgjengelighet i bydeler/områder. Prioritere visse funksjoner eller områder og foreslå konkrete forbedringssplaner med resultatmål. Rutiner for oppfølging av resultatmål. Sørge for oppgradering av tilgjengeligheten når omfattende reparasjoner uansett skal foretas. Det kan settes måltall for hva som bør være realistisk måloppnåelse knyttet til tilgjengelighet ulike funksjoner. For eksempel: Det bør være ett tilgjengelig grøntområdet på bydelsnivå. I løpet av neste år skal det være etablert minst. én fiskeplass, badeplass, tursti i skogen e.l. tilrettelagt for bevegelseshemmede Sikre tilgjengelighet til offentlig transport. Primært skal en tilstrebe at all transport er egnet for alle, også rullestolbrukeren. Tiltak: Dette krever spesiell utforming av vognmateriell og holdeplasser. Det skjer imidlertid en stadig utvikling på dette området og flere modeller er under utprøving. Holdeplasser må lokaliseres sentralt i boligområdet. Ideelt sett skulle en selvfølgelig ønske seg et finmasket kollektivsystem med hyppige avganger. Det kan imidlertid være vanskelig i praksis. Det kan være et direkte motsetninger mellom hyppige stoppesteder og et effektivt kollektivnett. Dette kan løses ved etablering av serviceruter, med mer sjeldne avganger, men som kan ha et relativt finmasket rutenett. Etablere knutepunkter der flere kollektivsystemer møtes slik at det er enkelt å benytte flere linjer. Sørge for at det i forbindelse med etablering av arbeidsplasser sikres god adkomst også via kollektivnettet.

18 18 5 Planlegging for orienteringshemmede. Med orienteringshemmede menes personer som på grunn av sansetap, psykisk utviklingshemning eller former for lesevansker har problemer med å orientere seg i det fysiske miljø (veiledning til byggeforskrifter, 1987). Grovt sett kan en dele opp i fire grupper orienteringshemmede: Blinde. Svaksynte. Mennesker som har problemer med å forstå og oppfatte omgivelsene. Hørselshemmede. Selv om de ulike gruppenes behov varierer noe har de også mye til felles. Orienteringshemmede har et behov for at omgivelsene er lett å fatte og oppleves som trygge å bevege seg i. Fordi synshemmede ikke selv kan kjøre bil er de i større grad enn mange andre avhengig av den kollektiv transporten. Planlegging som forutsetter bil for å ferdes fritt vil derfor være vanskelig å bruke for en blind eller svaksynt. 5.1 Hva man bør tenke på: Struktur / Organisering. Måten en bydel er organisert på er viktig for blinde og svaksynte. Det vil si at det er ønskelig med en oversiktlig og enkel plan som inneholder forventede og lett fattbare detaljer. Lokalisering og avstander Lokalisering og avstander Boligbebyggelse bør ligge i bekvem nærhet til kollektive transportmuligheter, matvarebutikker, post og grønne rekreasjonsområder.

19 Holdepunkter Det vil være viktig å etablere holdepunkter man kan orientere seg etter, det kan være store bygninger, store trær osv. For blinde og svaksynte vil det naturligvis være viktig at disse holdepunktene kan oppleves med andre sanser enn synet Unngå farer I tilretteleggings arbeidet for synshemmede er hele tiden sikkerhets- aspektet svært viktig. Likeledes handler det om å unngå ting som for en ikke seende medfører direkte farer. Det være seg trapper som stikker ut i gangbanen, stier uten kant langs skrenter og hull i vegbanen. God belysning av gangbanen vil redusere faren for uhell for synshemmede Ledelinjer. Å lage lede linjer kan lette tilgjengeligheten og muligheten for å finne fram for blinde og svaksynte. Utendørs kan man lage ledelinjer ved hjelp av spesielle strukturer i fortausbelegg, fortauskanter osv. 5.2 Målsetting og tiltak: Sikre en struktur på gangveier og veinett som er lett å forstå om du er orienteringshemmet. Tiltak for å sikre en forståelig struktur i nye områder: Det er ønskelig at en plan er oversiktlig og enkel, og inneholder forventede og lett fattbare detaljer. En klar hierarkisk oppbygging av bydelen der en samler viktige fellesfunksjoner evt. organiserer dem i forhold til en veg, et landskapsdrag el.l. kan øke lesbarheten. Generelt er rette vinkler lettere å orientere seg etter. Som en tommelfingerregel kan en telle antall ganger en må ta et veivalg før en kommer til det ønskede målet. Jo flere veivalg for å komme fra et punkt til et annet dess vanskeligere er det å orientere seg. Tiltak for å sikre en lett fattbar struktur når en planlegger i en eksisterende bydel/ tettsted. I eksisterende områder er det vanskelig å endre på struktur og veinett. En kan imidlertid oppgradere noen veier som viktigere enn andre. Ved å lage en hovedgangvei og avstikkere fra denne forenkler en gjerne bildet. En hovedgangvei kan for eksempel oppgraderes ved at det etableres ledelinjer eller et spesielt belegg. Man kan også etablere holdepunkter i form av trær, alleer o.l. som letter orienterbarheten i et området Sikre lokalisering og avstander som gjør det mulig å bevege seg trygt til fots fra et sted til et annet. Tiltak for sikre lokalisering og avstander som er egnet for orienteringshemmede: Sørge for at det finnes boliger i bekvem nærhet til service og rekreasjonsområder. Sørge for trygg og lett fattbar adkomstveg mellom service og boliger (reguleringsplan). Stimulere til at det etableres servicefunksjoner i boligområder som mangler disse tjenestene. Samordne ulike servicefunksjoner i forhold til hverandre, for å redusere avstander når man har kommet dit (etablere knutepunkter).

20 20 Gjøre det til en trygg opplevelse å bevege seg fra et servicepunkt til et annet. Sørge for at det etableres gangbaner fri for tilfeldig møblering (gjennom regulerings-bestemmelser). Mer om bekvem nærhet. Avstander er et relativt begrep som for en orienteringshemmet er avhengig av tre parametre: reell avstand, hvor lett det er å forstå hvor man er og hvor store sjanser det er for å bli utsatt for farer. Hvis de andre hensynene er godt ivaretatt regner en bekvem nærhet som m. Mer om å tilrettelegge for å unngå farer: Unngå stolper, utstikk eller lignende som kommer midt i gangbanen. Gi forvarsel for trapper, nivåforskjeller og andre umiddelbare farer. God belysning av gangbanen (for svaksynte) Retningslinjer for plassering av løse elementer som skilting og vareutstlillinger på fortauet/ i gangbanen Gjennom planarbeid sikre god utforming bygninger. Nye offentlige bygninger skal være tilrettelagt for orienteringshemmede gjennom plan og bygningslov. Likevel viser det seg ofte at lite er gjort med tanke på denne gruppen. Tiltak for å sikre utforming av bygninger som er egnet for orienteringshemmede. Styrke kommunens rolle som premissleverandør til private utbyggere. Synliggjøre klare krav og forventninger på dette området. Gjennom bestemmelser i reguleringsplaner sørge for at boligområder får en variasjon av boligtyper. Stimulere til at det finnes boliger som er organisert slik at man enkeltvis eller samlet kan kjøpe de tjenestene som kreves for å drifte og vedlikeholde et hus. Tiltak for å gjøre eksisterende bygningsmasse bedre tilrettelagt for orienteringshemmede. Registrere/ kartlegge tilrettelegging i bydeler/områder. Prioritere visse funksjoner eller områder og foreslå konkrete forbedringssplaner med resultatmål. Lage rutiner for oppfølging av resultatmål Sikre detaljutforming som gjør gater, plasser og parker tilrettelagt for orienteringshemmede. Tiltak for å sikre at nye gater, plasser og parker for riktig utførelse: Styrke kommunens rolle som premissleverandør til private utbyggere. Synliggjøre klare krav og forventninger på dette området. Utvikle standardløsninger for utforming av gangveier og veikryss som gjør det lettere å lese faremomenter, når du må ta stilling til veivalg osv. Motivere private eiendomshavere til å øke tilgjengeligheten gjennom økt kunnskap evt. økonomiske stimuleringsmidler. Etablere ledelinjer ved viktige gangtrasseer.

Universell utforming av bygg. Hva vil det si? Trondheim 28.sept. 2006. Karin Høyland NTNU Fakultet for arkitektur / SINTEF Byggforsk.

Universell utforming av bygg. Hva vil det si? Trondheim 28.sept. 2006. Karin Høyland NTNU Fakultet for arkitektur / SINTEF Byggforsk. Universell utforming av bygg. Hva vil det si? Trondheim 28.sept. 2006 Karin Høyland NTNU Fakultet for arkitektur / SINTEF Byggforsk Bygg og miljø 1 11.10.2006 2 11.10.2006 3 11.10.2006 4 11.10.2006 5 Hvem

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger 10 råd for universell utforming av turveger - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger Elin Katrine Nilssen Temadag på Notodden 26.03.2014 En sammenligning Telemark Sogn og

Detaljer

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Pilotfylkene Hedmark og Oppland 2010 2013 Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet. Følgende uteareal skal være universelt

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på

Detaljer

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave 12.01.2015 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Størrelse 8-4 (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør

Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør Tone Skajaa Rye Byggesaksbehandler og K5 - instruktør http://uukurs.be.no/ Universell utforming og Kompetanseprogrammet Kompetanseprogrammet er et opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner

Detaljer

Tilgjengelige turområder i Hønefoss

Tilgjengelige turområder i Hønefoss Tilgjengelige turområder i Hønefoss Innledning Ringerike kommune kartla tilgjengeligheten til og i friluftsområder i Hønefoss høsten 2015. Kartlegging av tilgjengelige turområder er utført av kommunens

Detaljer

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS

Kongsvinger kommune. Marikollen skole. universell utforming. Rapport 7. juni 2006. 7. juni 2006 VISTA UTREDNING AS Kongsvinger kommune Marikollen skole universell utforming Rapport 7. juni 2006 Marikollen skole universell utforming Side 2 Forord Denne rapporten er utarbeidet for Kongsvinger kommune av Vista Utredning

Detaljer

Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass

Pilotprosjekt universell utforming. Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Pilotprosjekt universell utforming Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass Prosjekt med brukermedvirkning, Agnar Mykles plass, Klostergata NAL, Oslo, Seminar 7.mai 2009 Universell utforming i uteområder

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10 Oslo kommune Møteinnkalling 3/10 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Bydelsadministrasjonen, Markveien 57 (inngang Korsgata) Møtetid: Tirsdag 08. juni 2010 kl. 17.00 SAKSKART Åpen halvtime Opprop

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.4 Osebrogate 3.0 VEGETASJONSBRUK 4.0 BELYSNING, MØBLERING 4.1 Belysning 4.2 Møblering

Detaljer

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Miljø- og trygghetsvandring - En veileder Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter? Materiell Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Trygghetsvandringer

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

HAMAR KOMMUNE. BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR TODDERUDVEGEN 10, Planid 071500

HAMAR KOMMUNE. BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR TODDERUDVEGEN 10, Planid 071500 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR TODDERUDVEGEN 10, Planid 071500 Arkivopplysninger: PlanID: 07150 Saksbehandler: Anne Marie Stenmark Arkivsak: 12/1300-23 Opplysninger om bestemmelsene:

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Råd og tips til universell utforming

Råd og tips til universell utforming Råd og tips til universell utforming Bilde 1 Tilgjengelig for funksjonshemmede Råd og tips til universell utforming i Ringerike Råd og tips til universell ble utarbeidet av rådgivingsgruppen for universell

Detaljer

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING Marius Espnes Landheim, Universell utforming AS 28. september 2010 Utsagn fra Gjøvikregionen: Universell utforming dreier seg ikke om innføring av nytt lovverk, men om en dyptgripende

Detaljer

Universell utforming!

Universell utforming! Universell utforming! hvordan vi jobber med dette i Kristiansand eksempler fra gater og byrom eksempler fra parker og friluftsområder og våre utfordringer Helmer Espeland, Kristiansand kommune,parkvesenet

Detaljer

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP Florø, 04062013 Faktagrunnlag Relevante Lov og forskrifter Fra brev - av 26.oktober til alle

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Reguleringsbestemmelser

Reguleringsbestemmelser Reguleringsbestemmelser DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. BYA Bebygd areal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-

Detaljer

Er biblioteket tilgjengelig for alle?

Er biblioteket tilgjengelig for alle? Er biblioteket tilgjengelig for alle? Sjekkpunkter for nedbygging av fysiske barrierer i eksisterende lokaler Hva er et tilgjengelig bibliotek? Et bibliotek for alle har utformet sine lokaler og tilrettelagt

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1

Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011 Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 1 HJEMMEL OG VIRKEOMRÅDE Vedtektene er hjemlet i plan- og bygningsloven

Detaljer

Universell utforming på Maihaugen?

Universell utforming på Maihaugen? Universell utforming på Maihaugen? Føringer Stortingsmelding 49 (2008-2009) Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for

Detaljer

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Universell utforming Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Om innlegget Hva er universell utforming? Om kvalitet Tilpasning for bevegelse,

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet Intensjonen «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige

Detaljer

Boligkvalitet for eldre. Time 2.10.08 Mer enn vegger og tak!

Boligkvalitet for eldre. Time 2.10.08 Mer enn vegger og tak! Boligkvalitet for eldre. Time 2.10.08 Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre Universell utforming som virkemiddel Hva vil UU si? Fra Ideologi til løsninger Erfaringer

Detaljer

12-6. Kommunikasjonsvei

12-6. Kommunikasjonsvei 12-6. Kommunikasjonsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.01.2016 12-6. Kommunikasjonsvei (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar for den ferdsel og transport som

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og 12 16. februar 2016 Trine Presterud Universell Utforming AS Foto: Universell Utforming AS der ikke annet er oppgitt Universell Utforming AS Ingeniør-

Detaljer

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan 0414-01 - Skadbergbakken - Sola kommune - 14.01.2013 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 vedlegg 2 LEKEPLASSER OG TU illustrasjoner Plan 044-0 - Skadbergbakken - Sola kommune - 4.0.203 - Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3 TU GEERELT 8 5 4 7 SHARED SPACE Alle tun er definert som shared

Detaljer

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

48 tips. som gjør boligen din funksjonell 48 tips som gjør boligen din funksjonell UNIVERSELL UTFORMING EN BOLIG TIL BRUK I ALLE LIVSFASER Den som er frisk, sprek og fleksibel, tenker kanskje ikke over det så ofte, men har nok likevel irritert

Detaljer

Universell utforming av uteområder

Universell utforming av uteområder 09.02.2011 Universell utforming av uteområder Seniorrådgiver Tone Rønnevig STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Norge universelt utformet 2025 1 Et bærekraftig samfunn Ny Bygningspolitikk Ny plan - og bygningslov

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri

Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri VEDLEGG 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse I tilknytning til reguleringsplan for Solstad, Styrivegen 88, m.fl. Styri FORSLAGSTILLER: ADVOKATFIRMAET OWE HALVORSEN & CO AS KONSULENT: PLANCONSULT AS Den 15.02.2014

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal

Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal - Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600

Detaljer

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET?

SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA, HVOR OG NÅR? SHARED SPACE HVA ER DET? SHARED SPACE HVA ER DET? [Add text] Tradisjonell gate med kjørebane og fortau. Bilene dominerer og myke trafikanter føler at de er i et trafikkrom

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE

BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Side: 1 av 13 BARNEHAGETOMTER SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN MULIGHETSSTUDIE Bergen, nov. 2007 n:\500\66\5006696\dok\oya0044d rapport1.doc 2007-11-05 Side: 2 av 13 BARNEHAGETOMTER I SOLHEIMSLIEN OG LØVSTAKKVEIEN.

Detaljer

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift innlegg på Landskonferanse 19.08 2014 Helmer Espeland, Parkvesenet Kristiansand har holdt på med universell utforming lenger enn de fleste

Detaljer

Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak

Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak Del-rapport i Risør kommunes 5-årige prosjekt som pilotkommune for Universell utforming. Risør, oktober 2006 Side 2 av 2 Forord:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE PÅ COCHEPLASSEN Revidert 03.01.2011 i henhold til vedtak sak 299/10, Teknisk komité den 06.12.2010. Reg.best. revidert: 11.08.2010, 18,11.2010,

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Kan ein byggje smartare? Og kva gjer vi med bustadene vi har? v/ Carolyn Ahmer HiB Ulike grupper og behov Rundt 330 000 er bevegelseshemmede.

Detaljer

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal 22.11.2013, Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand v/ Helmer Espeland, Parkvesenet, Kristiansand kommune Universell

Detaljer

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale.

I vurderingen er det lagt til grunn en fremtidig situasjon i 2020, som er beregningsår. Oppdraget er løst på grunnlag av tilsendt materiale. Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521314 Luftkvalitetsvurdering Birk Barnehage Del: Skrevet av: Eirik Csák Knutsen Dato: 2009-04-17 Kvalitetskontroll: Kristin Strand Amundsen Dato: 2009-04-17 INNLEDNING

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Kriterier for gode turveier. Gardermoen 25.11. 2014 Helmer Espeland, Kristiansand kommune, Parkvesenet

Kriterier for gode turveier. Gardermoen 25.11. 2014 Helmer Espeland, Kristiansand kommune, Parkvesenet Kriterier for gode turveier Gardermoen 25.11. 2014 Helmer Espeland, Kristiansand kommune, Parkvesenet Litt historikk: Kristiansand har jobba med «tilgjengelighet» lenger enn de fleste kommunene i Norge.

Detaljer

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Alle skal bo godt og trygt Side 2 Innhold Side FORORD 3 EKSEMPEL 1 4 EKSEMPEL 2 6 EKSEMPEL 3 8 EKSEMPEL 4 10 EKSEMPEL 5 12 EKSEMPEL 6 14 EKSEMPEL 7 16 EKSEMPEL 8

Detaljer

TANGEN GRØNN_STREK 2010

TANGEN GRØNN_STREK 2010 TANGEN GRØNN_STREK 2010 ET EKSEMPEL PÅ UNIVERSELL UTFORMING I KOMMUNAL PLANLEGGING GRØNN_STREK 2010 TANGEN ny bydel i Kristiansand sentrum UTVIKLINGEN AV TANGEN 1991: KK kjøper NKL lager på Dalane 1993:

Detaljer

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold

Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 1 Sjekkpunkter TEK10 med utdrag fra veiledning Anbefalte tilleggsytelser Generelt Planløsning Orientering Skilting Heis Trapp Belysning Lydforhold 12-6 (1) Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig

Detaljer

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den

ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

Universell utforming kollektivtrafikk

Universell utforming kollektivtrafikk Generelle krav Alle ledd i reisekjeden må være tilgjengelige. Materiell og infrastruktur må være tilpasset hverandre. Krav til materiell Universell utforming kollektivtrafikk Trinnfri atkomst må sikres

Detaljer

1. Formålet med kvalitetsprogrammet

1. Formålet med kvalitetsprogrammet 1. Formålet med kvalitetsprogrammet I henhold til vedtatt kommuneplan for 2014-2029 er det krav om kvalitetsprogram i kommuneplanens retningslinjer ( 1.08). Programmet skal redegjøre for prosjektets miljøprofil

Detaljer

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere TEK forslag til Universell utforming Mye språklig endring Flere krav senere Universell utforming Definisjon Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk,

Detaljer

Kartlegging av tilgjenge i friluftsområde

Kartlegging av tilgjenge i friluftsområde , med døme frå Haugesund og Stord friluftsområde.. Pilotkommuner for universell utforming. Universell utforming i kommunene Berlevåg Båtsfjord Astrid Larsen Prosjektleiar Sjukepleiar ein gong g for lenge

Detaljer

Verktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle

Verktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle Verktøy i plan som gir tilgjengelighet for alle Linda Nilsen Ask Regionalplanavdelingen Rogaland fylkeskommune Tegning: Egil Bjørøen Opplegg Presentasjon Hvordan bruker vi programmet Byggesteiner for uu

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer

Bestemmelser og retningslinjer og retningslinjer Planens navn Arkivsak Arkivkode Vedtatt Detaljplan for Granåsveien boligområde Forslag ved X Offentlig ettersyn, dato 30.04.12 Sluttbehandling, dato 1 Planens intensjon Definisjon: Plankart

Detaljer

Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne

Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne Sammendrag: Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne TØI rapport 1465/2016 Forfattere: Susanne Nordbakke og Kåre Skollerud Oslo 2016 75 sider Basert på data

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Alle skal bo godt og trygt Side 2 Innhold Side FORORD 3 EKSEMPEL 1 4-5 EKSEMPEL 2 6-7 EKSEMPEL 3 8-9 EKSEMPEL 4 10-11 EKSEMPEL 5 12-13 EKSEMPEL 6 14-15 Side 3 FORORD

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

11/2143 04.03.2013. Saksnummer: 11/2143 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse:12.

11/2143 04.03.2013. Saksnummer: 11/2143 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse:12. Vår ref.: Dato: 11/2143 04.03.2013 Ombudets uttalelse Klager mener Advokatene Hellenes, Aune, Sveen & Jølberg DA ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET. Andebu kommune. Reguleringsbestemmelser REGULERINGSPLAN FOR DEL AV ANDEBU SENTRUM, SENTRUMSJORDET Andebu kommune Reguleringsbestemmelser Planid: 20150002 Revidert dato: 22.05.2015 REGULERINGSFORMÅL Avgrensning av området er vist på plankartet

Detaljer

b) Før det gis igangsettingstillatelse skal eventuelle geotekniske tiltak være prosjektert.

b) Før det gis igangsettingstillatelse skal eventuelle geotekniske tiltak være prosjektert. Lier kommune REGULERINGSBESTEMMELSER LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR Heggtoppen 5-7 (detaljregulering) Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 27.02.15 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1. Planens formål

Detaljer

DETALJPLAN FOR LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 m.fl REGULERINGSBESTEMMELSER

DETALJPLAN FOR LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 m.fl REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJPLAN FOR LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 m.fl REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for 1. gangs behandling i formannskapet : 21.08.2014 Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 26.09.2014 Dato for godkjenning

Detaljer

Vedlegg 2- SPØRSMÅ LSPÅKKE

Vedlegg 2- SPØRSMÅ LSPÅKKE 1 (10) Vedlegg 2- SPØRSMÅ LSPÅKKE Spørsmålene i spørsmålspakken er ment å fungere som en støtte i arbeidet med de sosiale aspektene i planprosessen. Spørsmålene er ikke ment å være heldekkende, men skal

Detaljer

Boliger for multifunksjonshemmede. i den alminnelige boligmassen - er Universal Design tilstrekkelig? Design for alle og designprocessen SBI juni 2007

Boliger for multifunksjonshemmede. i den alminnelige boligmassen - er Universal Design tilstrekkelig? Design for alle og designprocessen SBI juni 2007 Design for alle og designprocessen SBI juni 2007 Boliger for multifunksjonshemmede i den alminnelige boligmassen - er Universal Design tilstrekkelig? Jon Christophersen SINTEFByggforsk Tre milepæler 1962:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER.

REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER. Dato: 12.08.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/572-20291/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN FOR HAMREMSÅSEN - SPARBU. REGULERINGSBESTEMMELSER. Planen er datert 17.12.09. Saksbehandling: 1.gang i Formannskapet

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer Brukbarhet Veileder til teknisk forskrift REN vil komme med endret innhold vedrørende universell utforming jf veiledere fra BE/Husbanken. I dag finner vi spesifikasjoner og løsningsforslag på http://www.be.no/universell/

Detaljer

REGULERINGSPLAN OMRÅDENE MELLOM LINDEBERG STASJON OG SELJEVEGEN.

REGULERINGSPLAN OMRÅDENE MELLOM LINDEBERG STASJON OG SELJEVEGEN. REGULERINGSPLAN OMRÅDENE MELLOM LINDEBERG STASJON OG SELJEVEGEN. Arkiv nr. P60 Egengodkjent dato Stadfestet dato: 26.04.85. ARKIVERTE KART: A - ORIGINAL TRANSPARENT MED EVT. ENDRINGER B - STADFESTET PLAN

Detaljer

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet!

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen Vegdirektoratet 1. november 2012 Foto: Knut Opeide 1. Hva er universell

Detaljer

Ut på tur! tips for bedre tilgjengelighet og universell utforming

Ut på tur! tips for bedre tilgjengelighet og universell utforming Ut på tur! tips for bedre tilgjengelighet og universell utforming Fysisk aktivitet fremmer helse og trivsel, gir naturopplevelser, rekreasjon og anledning til sosialt samvær. I denne brosjyren gir vi konkrete

Detaljer

Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune.

Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune. Holmsbu Eiendom AS Risiko og sårbarhetsanalyse Halvorsen & Reine AS har bistått Holmsbu Eiendom AS med arbeidene med detaljreguleringsplan for området Holmsbu Hage i Hurum kommune. I henhold til 4-3 i

Detaljer

Fagus Vinterkonferanse 6. februar 2014

Fagus Vinterkonferanse 6. februar 2014 Fagus Vinterkonferanse 6. februar 2014 Helse og grønne verdier MD 6.2.2014 Hovedformål med strategiplan og program Stanse økningen, og gradvis redusere forekomsten av astma og allergi, spesielt hos barn

Detaljer

Bakgrunn. Våren 2007 fikk jeg en bestilling på å utarbeide:

Bakgrunn. Våren 2007 fikk jeg en bestilling på å utarbeide: Bakgrunn Våren 2007 fikk jeg en bestilling på å utarbeide: Et faktagrunnlag for universell utforming i Region øst. Dvs. generelle fakta om lover som vi bør forholde oss til, og informasjon og veiledere

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere universelt utformede arbeidsbygg Flere tilgjengelige boliger Vi vil ha brukbare

Detaljer

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Avslutningskonferanse REBO 9. April 2013 1 Hva har prioritet i arbeidet med å møte eldrebølgen? Hvilke prioriteringer finner sted mellom de ulike kvalitetsområdene?

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL LOSJEVEGEN 3 OMFATTER 92/24, 92/56, 92/27, 1742/1, 92/45 PLANID 2014007 Planen er vedtatt i Kommunestyret 16.6.15 som sak 46/15 Innenfor reguleringsgrensene er området regulert

Detaljer

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund Formingsprinsipper Kommunedelplan for sykkel i Farsund Dato: 10.04.2015 Forord Arkitektur er et virkemiddel for å skape attraktive og funksjonelle og universelt utformede anlegg og omgivelser som gjør

Detaljer

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur?

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur? «Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur? Ingrid Rindal Øvsteng Rådgiver universell utforming Vegdirektoratet 2. november 2011 Definisjon av å gå I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger

Detaljer

Høgskole Harstad. Havnegata 9 9405 Harstad. Kompleksnr. 1026. Bygg nummer: 10771. Rapportdato: 27. oktober 2015. 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse:

Høgskole Harstad. Havnegata 9 9405 Harstad. Kompleksnr. 1026. Bygg nummer: 10771. Rapportdato: 27. oktober 2015. 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse: Rapportdato: 27. oktober 2015 Kompleksnr. 1026 Bygg nummer: 10771 Areal: Sum tiltak: Satsingsår: 318,4 m 2 Kompleksnavn: Adresse: Høgskole Harstad Havnegata 9 9405 Harstad Oslo, 27. oktober 2015 VISTA

Detaljer

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01.

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 22.01. 2015 DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART Åsmund Rajala Strømnes 22.01.2015 Navn på plan/tiltak: Detaljregulering for Torggata 7 Kommune: Rana kommune Stedsnavn: Mo i Rana

Detaljer

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet Nasjonal gåstrategi Guro Berge Vegdirektoratet Å gå X Gåing Gange Gående Fotgjengere Fotgjengeraktiviteter Definisjon av å gå I veitrafikklovgivningen benyttes begrepene fotgjenger og gående. Gående er

Detaljer