Planlegging for alle. Planleggingskriterier. FORFATTER(E) Karin Høyland OPPDRAGSGIVER(E) Miljøverndepartementet

Transkript

1 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Bygg og miljøteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Klæbuveien 153 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Planlegging for alle. Planleggingskriterier. FORFATTER(E) Karin Høyland OPPDRAGSGIVER(E) Miljøverndepartementet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF 22A00502 Åpen Sidsel Andersen, Olav Bringa GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG H ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Document4 Karin Høyland Eli Støa ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Dag Kittang, Forskningssjef, SAMMENDRAG Miljøverndepartementets utviklingsprogram Planlegging for alle pågår i perioden Det er et mål at de fysiske omgivelsene skal planlegges og utformes slik at de blir best mulig for den enkelte og for samfunnet som helhet. Tilrettelegging for funksjonshemmede har i stor grad handlet om å utforme bygninger og uteområder med riktige detaljer. Tilrettelegging for funksjonshemmede handler imidlertid også om mer overordnede grep som lokalisering av funksjoner, høydeforskjeller, avstander og hvordan man ivaretar at man får de riktige detaljene. I dette notatet har vi forsøkt å finne fram til konkrete kriterier for mål og tiltak, som man som planlegger bruke for å påvirke utviklingen av våre byer og tettsteder mot omgivelser som er mer brukbare for alle. Vi har synliggjort behov og målsetting for 3 ulike grupper: Miljøhemmede (folk som er plaget av astma og allergier) bevegelseshemmede og orienteringshemmede. I dette notatet har vi systematisert behov og aktuelle tiltak for disse tre ulike gruppene samt samlet alle kriteriene under kapittelet planlegging for alle. Dette skal danne grunnlag for å utvikle et planleggingsverktøy. Professor Sverre Nistov (NTNU, Arkitektur, plan og billedkunst, By- og Regionplanlegging) har deltatt som rådgiver i arbeidet. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 GRUPPE 2 EGENVALGTE

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Planlegging for alle, bakgrunn og målsetting "Planlegging for alle", planleggingskriterier Hva man bør tenke på: Målsettinger og tiltak Sikre lokalisering og avstander som er egnet for brukere med ulik funksjonsnivå Sikre en lett fattbar struktur, som gjør det enkelt å finne fram Unngå bakgrunnstøy der folk skal gå eller oppholde seg ute Tilstrebe god luftkvalitet med hensyn til støv og asfaltpartikler: Unngå arter som gir høyt polleninnhold i lufta i obs-områder Sikre utforming av bygningsmassen som gjør den brukbar for alle Sikre tilgjengelighet (riktige detaljutforminger på) gater, plasser og parker Tilstrebe at offentlig transport er brukbar for alle Registrering av grunnlagsinformasjon / Analyse Fysiske rammebetingelser Egnethet for ulike brukergrupper Planlegging for miljøhemmede Hva man bør tenke på: Allergi mot støv og forurensing Pollenallergi Målsetting og tiltak: Tilstrebe god luftkvalitet (innhold av støv og asfaltpartikler under anbefalt grenseverdier): Sikre god Naturlig ventilasjon av byer og tettsteder Sørge for arter med lite pollenspredning i nærheten av obs- områder Planlegging for bevegelseshemmede Hva man bør tenke på: Avstander, høydeforskjeller og lokalisering Tilgjengelighet til bygninger Tilgjengelighet til gater, plasser og parker Detaljer og utførelse Målsetting og tiltak: Sikre lokalisering og avstander som er egnet for bevegelseshemmede Sikre god tilgjengelighet og utforming av bygninger Sikre riktige detaljutforming på gater, plasser og parker Sikre tilgjengelighet til offentlig transport Planlegging for orienteringshemmede Hva man bør tenke på: Struktur / Organisering Lokalisering og avstander Holdepunkter Unngå farer Ledelinjer Målsetting og tiltak: Sikre en struktur på gangveier og veinett som er lett å forstå om du er orienteringshemmet Sikre lokalisering og avstander som gjør det mulig å bevege seg trygt til fots fra et sted til et annet Gjennom planarbeid sikre god utforming bygninger Sikre detaljutforming som gjør gater, plasser og parker tilrettelagt for orienteringshemmede Referanser:... 22

3 3 1 Planlegging for alle, bakgrunn og målsetting. Miljøverndepartementets utviklingsprogram Planlegging for alle pågår i perioden Det er et mål at de fysiske omgivelsene skal planlegges og utformes slik at de er best mulig for den enkelte og for samfunnet som helhet. Dette forutsetter god kunnskap om behovene til alle brukergrupper, og at det legges til rette for medvirkning i utforming og gjennomføring av planer. Særlig settes søkelyset på hensynet til ulike grupper funksjonshemmede. De funksjonshemmede møter daglig mange problemer når de skal ta seg fram og fungere i hverdagen. Også andre grupper, som barn og eldre er utsatt og sårbare i dagens bymiljø. Særlig sårbare grupper. Våre fysiske omgivelser og bygninger er ikke utformet med tilstrekkelig omtanke. Dette rammer særlig de funksjonshemmede. Det er vanlig å operere med tre hovedgrupper av funksjonshemmede: Personer som har nedsatt funksjonsevne på grunn av 1) bevegelsesevne, 2) orienteringsevne, eller 3) toleranse overfor stoffer i miljøet. Alle har vært, er eller kommer til å bli funksjonshemmet i forhold til omgivelsene på en eller flere måter i løpet av livet. Små barn har ikke fullt utviklet sanseapparat og motoriske ferdigheter. De kan ikke bedømme trafikkfarer og andre farer, de kan ha problemer med å ta seg fram i omgivelsene, og de bør ikke utsettes for luftforurensing og støy. Barn trenger trygge og stimulerende omgivelser for lek og utfoldelse. Eldre folk kan ha redusert syn, redusert hørsel, redusert bevegelighet, og begynnende forvirring. Eldre kan derfor ha noen av de samme krav til omgivelsene som bevegelseshemmede og orienteringshemmede. Noen eldre opplever også omgivelsene som utrygge. De ønsker derfor folk omkring seg og har behov for omgivelser som oppleves som trygge. Målsetting og retningslinjer for universell design. Generelle målsettinger og retningslinjer for å fremme en planlegging og utbygging som tilfredstiller behovene til ulike befolkningsgrupper finner vi i lovtekster, rikspolitiske retningslinjer for planlegging, stortingsmeldinger, rundskriv etc. Råd og retningslinjer fra interesseorganisasjoner er også viktige i denne sammenhengen. Veiledningsmatriell blir ofte omfattende og en planlegger har mange hensyn å ivareta. Målsettingen med dette notatet er derfor å formidle innholdet fra rundskriv og veiledningsmatriell til mer konkrete mål og planleggingskriterier. Kriterier som kan overføres til kart og senere utvikles til verktøy som kan omsette ideologier og målsettinger til konkrete tiltak. Tilrettelegging for funksjonshemmede har for en stor del handlet om utforming av detaljer som terskler, kanter og ledelinjer. Planlegging med hensyn til funksjonshemmede handler imidlertid også mye om lokalisering av ulike funksjoner, avstanden mellom ulike målpunkt og hvor vi lett en kan komme fra ett punkt til et annet. Områder bør være lette å finne fram i og oppleves som trygge å bevege seg i. Det handler også om å unngå bakgrunnstøy og ha ren luft i områder hvor folk oppholder seg ute. Selv om dette er kvaliteter som er spesielt viktige for funksjonshemmede, har de også stor betydning for alle andre. Vi vil påstå at omgivelser som er godt tilrettelagt for funksjonshemmede vil oppleves som gode også for de fleste andre.

4 4 2 "Planlegging for alle", planleggingskriterier. (Dette kapittelet er en sammenfatning av kapitlene planlegging for miljøhemmede, planlegging for bevegelseshemmede og planlegging for orienteringshemmede.) "Planlegging for alle" handler om retten til å ferdes og ta i bruk våre fysiske omgivelser også om du i perioder skulle trenge krykker eller kjører barnevogn. Grovt sett kan vi imidlertid dele befolkningen i to grupper etter bevegelsesmønster. De som beveger seg med bil og de som beveger seg til fots og må benytte det kollektive transportnettet. Krav til lokalisering, avstander og utforming av vegnettet skiller seg vesentlig for disse brukergruppene. I dag er svært mange tettsteder og boområder planlagt ut i fra at man skal komme fram med bil. Dette gjør dem dårlig egnet for andre som av en eller annen grunn ikke kan kjøre bil. I Sverige regner man med at ca. 25 % (ref: Planera, bygga bo 5/99 ) av de svenske husholdningene ikke har tilgang på bil, i tillegg er det ofte flere i en husholdning som ikke har bil til disposisjon. Dette omfatter blant annet alle barn, en god del eldre, blinde, svaksynte samt noen bevegelseshemmede. Miljøhemmede kan på lik linje med mange andre benytte bil som framkomstmiddel, mye av årsaken til allergiproblemer er imidlertid knyttet til støv og giftstoffer i luften som igjen skyldes bilbruk. Å legge bilbruk til grunn for å utforme våre omgivelser gjør ikke bare omgivelsene våre vanskelig å benytte for noen av oss, det binder oss også opp til å måtte bruke bil i framtida. Ut i fra en miljøpolitisk målsetting er det derfor vektige argumenter for å planlegge våre omgivelser bedre slik at man lettere kan gjennomføre daglige gjøremål i hverdagslivet uten bilen. I dette notatet konsentrerer vi oss om de brukerne av våre omgivelser som er spesielt sårbare. Vi ønsker å belyse både tilgjengelighetskvaliteter og omgivelseskvaliteter. Av gruppene som stiller spesielle krav til omgivelsene vil vi fokusere på: Bevegelseshemmede Miljøhemmede Orienteringshemmede Barn og eldre kunne også vært nevnt. Vi har valgt å se bort fra disse behovene ut i fra prosjektets omfang. Barn og eldre har imidlertid mye til felles med de kriteriene vi setter for de andre gruppene.

5 5 2.1 Hva man bør tenke på: Hensynet til miljøhemmede. Med miljøhemmede menes personer med asmatiske og allergiske plager. For at mennesker med astma eller allergi skal kunne fungere godt, må lufta være mest mulig fri for støv og forurensingspartikler, og fri for allergifremkallende pollen. I Norge regner en i dag med at ca. 1.5 million har noen av disse plagene hvorav er så alvorlig plaget at det har store konsekvenser for funksjon og livskvalitet. For miljøhemmede er det en overordnet målsetting at det skal være god luftkvalitet der folk bor og oppholder seg. Likeledes er det viktig å unngå vegetasjon med pollenspredende arter i områder som bør være tilgjengelig for alle, barnehager, skolegårder osv. (Se eget kapittel s. 10) Hensynet til bevegelseshemmede. Med bevegelseshemmede menes personer som bruker rullestol, som er avhengig av å gå med krykker eller har nedsatt bevegelsesevne. I Norge regner en i dag med at ca er bevegelseshemmede. For bevegelseshemmede er det særlig viktig å unngå store avstander, bratte gangveier, kanter, trapper og fortauskanter. For større valgfrihet på boligmarkedet og muligheten for å besøke andre også om du sitter i rullestol er det et ønske at størst mulig andel av boligene er tilrettelagt for rullestol. (Se eget kapittel s.14). Hensynet til orienteringshemmede. Med orienteringshemmede menes personer som på grunn av sansetap, psykisk utviklingshemming eller former for lesevansker har problemer med å orientere seg i det fysiske miljø. Grovt sett har vi fire grupper orienteringshemmede: Blinde, svaksynte, hørselshemmede og de som har problemer med å forstå og oppfatte omgivelsene (kognitive handikap). Selv om disse gruppenes behov varierer noe, har de også mange ting felles. De har behov for omgivelser som er lette å fatte og som oppleves som trygge å bevege seg i. Fordi synshemmede ikke sjøl kjører bil, er de i større grad enn andre avhengig av kollektive transportmidler. Blinde må orientere seg med andre sanser enn synet. Bruk av lyd, ledelinjer og holdepunkter kan lette orienterbarheten. (Se eget kapittel s. 18 ) 2.2 Målsettinger og tiltak Sikre lokalisering og avstander som er egnet for brukere med ulik funksjonsnivå. Bekvem nærhet er et relativt begrep som avhenger av flere parametre: reell avstand, høydeforskjeller, opplevelseskvaliteter, hvor lett det er å forstå hvor man er, samt om det oppleves trygt å bevege seg fra et punkt til et annet. Antydningsvis kan "bekvem nærhet" bety en avstand på m forutsatt at de andre forholdene er brukbart ivaretatt. Boliger bør ligge i bekvem nærhet til service og rekreasjonsområder. Det må sørges for trygg og lett fattbar adkomstveger mellom service, bolig, og rekreasjonsområder. Videre må en etablere knutepunkter hvor en samler fellesfunksjoner som service, rekreasjon og møteplasser. Det kan også være aktuelt å etablere sentralt beliggende "knute" punkter hvor en med kollektiv transport enkelt kan komme til mer sentrale knutepunkter med service og rekreasjon.

6 6 Tiltak: Definere områder som planleggingsenhet. Forsterke/etablere knutepunkter som servicepunkter med samlokalisering av service, tjenester, rekreasjon og møteplasser. Samordne ulike servicefunksjoner i forhold til hverandre, for å redusere avstander og høydeforskjeller mellom de ulike funksjonene. Gjøre det trygt og enkelt å bevege seg fra en servicefunksjon til en annen. Sørge for at arealer til boligformål i bekvem nærhet til knutepunkter reguleres til livsløpsboliger Sikre en lett fattbar struktur, som gjør det enkelt å finne fram. Tiltak når en planlegger nye områder: Bygge opp vegsystemer og funksjoner etter et hierarkisk system der viktige fellesfunksjoner er samlet evt. organisert i forhold til en veg eller gate. Generelt er rette vinkler lettere å orientere seg etter for orienteringshemmede. Et hjelpemiddel kan være å telle antall veivalg en må ta stilling til når en skal gå fra ett punkt til ett annet. Hvis det er mange slike veivalg kan en anta at det er vanskelig å orientere seg. Det kan etableres gjenkjennelige holdepunkter (landemerker) som letter veifinding i et området. Tiltak når en planlegger i eksisterende områder. I eksisterende områder er det vanskelig å endre på struktur og veinett. En kan imidlertid oppgradere noen veier som viktigere enn andre. Ved å lage en hovedgangvei og avstikkere fra denne, forenkler en gjerne bildet. En hovedgangvei kan for eksempel oppgraderes ved at det etableres ledelinjer eller et spesielt belegg. Man kan også etablere gjenkjennelige holdepunkter i form av trær o.l. som letter orienterbarheten i et området Unngå bakgrunnstøy der folk skal gå eller oppholde seg ute. Tiltak: Vurdere støynivå på utsatte tomter som vurderes til skolegårder, uteareal for eldre osv. Etablere støyskjerming mot gangveier, uteareal og boligområder hvis støynivået overskrider anbefalt grensenivå Tilstrebe god luftkvalitet med hensyn til støv og asfaltpartikler: Tiltak: Sørge for at det blir gjort regelmessige målinger av luftkvalitet i områder der en kan anta det er mye støvpartikler i lufta. Reduseres forurensingskilder, eventuelt flytte dem til områder hvor det ikke kommer i konflikt med obs områder (eks omregulere trafikk, restriksjoner på piggdekk-støv, osv). Etablere naturlige luftrensere. Dette kan påvirke effekten av forurensingen. Naturlige luftrensere vil si: Naturlige grønne skjermer med vegetasjon som fungerer som filter mot utsatte steder.

7 7 Definere et akseptabelt forholdstall mellom grønne arealer (uteareal med vegetasjon) og grå arealer (veger, parkeringsplasser osv.) der folk skal bo og oppholde seg ute. Vurdere bevisst utnytting av vind, elvedrag og topologi for å ventilere byer og tettsteder. "Obs-områder": Steder der barn, eldre eller andre som er ømfintlige oppholder seg ute over tid.(barnehager, skoler, felles parker og lekeplasser) Steder hvor man har friskluftinntak til de samme funksjonene inne Unngå arter som gir høyt polleninnhold i lufta i obs-områder. Tiltak: Gjennom reguleringsplaner fastslå at all nyplanting i nærheten av definerte obs-områder skal være arter med begrenset pollenspredning. (liste over gunstige arter, vedlegg s. ) Foreslå en plan med gradvis utskifting av arter der det er konflikter mellom "obs- områder" og pollenspredende arter. Anbefale driftsrutiner på store gressflater som ligger inntil obs- områder. (Når og hvordan klippe gresset osv) Sikre utforming av bygningsmassen som gjør den brukbar for alle. Nye offentlige bygninger skal være tilgjengelig for alle etter plan og bygningsloven av Det er også en målsetting at så stor andel som mulig av boligmassen skal være tilrettelagt for alle. I et området bør det finnes et blanding av boligtyper og viss andel livsløpsboliger. Tiltak for å bedre tilgjengeligheten til og i nye bygninger: Styrke kommunens rolle som premissleverandør til private utbyggere. Synliggjøre klare krav og forventninger på dette området. Gjennom bestemmelser i regulerings - eller bebyggelsesplaner sørge for at boliger med ellers gunstig beliggenhet reguleres til boliger med livsløpsstandard. (altså over plan og bygningslovens minstekrav). Gjennom bestemmelser i reguleringsplaner sørge for at alle boligområder får en viss andel boliger med livsløpsstandard, samt en variasjon av boligtyper. Stimulere til at det finnes boliger som er organisert slik at man enkeltvis eller samlet kan kjøpe de tjenester som kreves for å drifte og vedlikeholde boligene. (boretslag e.l.) Gjennom bestemmelser i regulerings -eller beb.pl.sikrer god tilgjengelighet til og i almenne bygninger (off. og priv. servicefunksjoner) Tiltak for å øke tilgjengeligheten til eksisterende bygninger: Registrere/ kartlegge tilgjengelighet i bydeler/områder. Prioritere visse funksjoner eller områder og foreslå konkrete forbedringsplaner med resultatmål. Rutiner for oppfølging av resultatmål. Motiveringsarbeid overfor private eiendomsbesittere og markedsføring av økonomiske stimuleringsordninger som kan brukes for å bedre tilgjengeligheten.

8 Sikre tilgjengelighet (riktige detaljutforminger på) gater, plasser og parker. Tiltak for å sikre at nye områder får god detaljering: Styrke kommunens rolle som premissleverandør til private utbyggere. Synliggjøre klare krav og forventninger til detaljutforming på dette området. Gjennom reguleringsbestemmelser sikre at uteareal utformes slik at det er tilgjengelig for alle, spesielt i områder som ut i fra lokalisering ellers ligger godt til rette. Motivere private eiendomshavere til å øke tilgjengeligheten gjennom økt kunnskap om evt. økonomiske stimuleringsmidler. Tiltak for å sikre eksisterende gater, plasser og parker riktig detaljutforming. Registrere/ kartlegge tilgjengelighet i bydeler/områder. Prioritere visse funksjoner eller områder og foreslå konkrete forbedringssplaner med resultatmål. Rutiner for oppfølging av resultatmål Tilstrebe at offentlig transport er brukbar for alle. Tiltak: For å gjøre vognmateriell tilgjengelig for bevegelseshemmede kreves utskifting av vognmatriell over tid. Holdeplasser må lokaliseres som sentrale "knute" punkter i boligområdet og nær servicefunksjoner og arbeidsplasser. Ideelt sett skulle en ønske et finmasket kollektivsystem med hyppige avganger. Det kan imidlertid være lite reelt i praksis. Det kan være direkte motsetninger mellom hyppige stoppesteder og et effektivt kollektivnett. Dette kan løses ved at det etableres serviceruter, med mer sjeldne avganger, men som har et relativt finmasket rutenett og som dermed dekker ulike behov. Det må også etableres knutepunkter der flere kollektivsystemer møtes slik at det er enkelt å benytte flere linjer. Merking av holdeplasser og bussruter for blinde og svaksynte er viktig. 2.3 Registrering av grunnlagsinformasjon / Analyse Fysiske rammebetingelser. Topografi. (Er terrenget flatt eller er det store høydeforskjeller?) Lokalklima. (Fremherskende vindretninger. Områder med svevestøvmålinger over anbefalt grensenivå.) Grønne og grå arealer. (Registrere, overflater som er dominert av ulike typer vegetasjon, vegnett og asfalterte flater, eller bygninger.) Områdetavgrensinger. (Hva oppleves som naturlige områdeavgresinger, sosialt, kulturelt historisk. Finnes det barrierer veger, høydeforskjeller e.l. som deler lokalmiljøet?) Funksjoner. (Viktige servicefunksjoner som skoler, barnehager, butikker, boliger, rekrasjonsområde, lekeplasser og arbeidsplasser.) Avstander mellom funksjoner. Hvor store avstander er det mellom viktige målpunkt? Mellom bolig, bussholdeplass, terminal, parkeringsplass, service- og fellesfunksjoner av ulike slag, grøntområde (friområde/park) etc? Hvor

9 9 store avstander er det innbyrdes mellom viktige funksjoner som butikk, bolig, skole, barnehage, rekreasjon og buss? Og hvordan er adkomst til mer perifere servicefunksjoner som kafe, post, bank, kino, etc? Forbindelseslinjer, gangveinett. (Hvordan er forbindelsen mellom målpunktene og utformingen av gangveinettet.) Kollektivnett. (Stoppesteder, frekvens samt, utforming av matriell.) Opplevelsesrikdom. Estetiske kvaliteter, varierte/monotone omgivelser (lukt, bilde og lyd). For riktig detaljering av bygninger og uteområder se "Tilgjengelighetsmal for bygninger og uteområder" utarbeidet av Norges byggforskningsinstitutt og utgitt av DELTA- senteret februar Egnethet for ulike brukergrupper. Hvor godt egnet er de ulike bygninger/omgivelser ut i fra de behov som er beskrevet for: Bevegelseshemmede. Personer med redusert gangfunksjon Rullestolbrukere Orienteringshemmede Blinde. Svaksynte Hørselshemmede Mennesker som har orienteringsproblemer Miljøhemmede Støvallergikere Pollenallergikere Eksempel på karakteristikk funksjon og tilgjengelighet: Området består av lavblokker med heis. Egnet for rullestolbrukere. God tilgang på lekeareal. Ved ugunstig værforhold er svevestøvmålinger over anbefalt grensenivå. Nærhet til butikksenter. Området består av eneboliger i felt (bratt terreng), Ca 50% boliger med livsløpsstandard. Området er bilbasert. Dårlig egnet for blinde/svaksynte og andre som ikke kjører bil.

10 10 3 Planlegging for miljøhemmede. Det er stadig flere mennesker som får astma og allergier. Mennesker kan være allergiske mot støv, dyr, visse matsorter, pollen osv. Ser vi nærmere på allergier som påvirkes av fysisk planlegging kan vi dele opp allergikere i to hovedgrupper: De som er allergisk mot støv og forurensingspartikler i lufta De som er allergisk mot pollen Allergikere har akkurat like stort behov som alle andre til å nyte og ha glede av grønne omgivelser. Det handler derfor ikke om å fjerne støv og grønne omgivelser. Målet er å gi alle mennesker mulighet til å oppleve naturens vekslinger i hverdagen. Ut i fra en forenklet tankegang skulle en da tro at det ville være best for en pollenallergiker å bo i byen og en støvallergiker å bo ute i skogen. Fullt så enkelt er det imidlertid ikke. Pollenallergi er nemlig vanligere i byene der det forekommer rikelig med luftforurensinger enn på landsbygdene der polleninnholdet i lufta er høyere enn i byene. Det er derfor grunn til å se disse aspektene noe i sammenheng. En reduksjon av støv og forurensing kan derfor indirekte ha positive konsekvens for pollenallergikere. (Bråback, Lennart). På et overordnet nivå er det en klar målsetting å forbedre luftkvaliteten i våre byer. 3.1 Hva man bør tenke på: Allergi mot støv og forurensing. Støv og luftkvalitet er et stort problem spesielt i våre største byer. Å forbedre dette kan gjøres ved å redusere forurensende utslipp, men først og fremst med å redusere biltrafikken ( piggdekkbruk spesielt). På at mer detaljert områdenivå kan det være aktuelt å bruke grønne områder som filter, som fanger opp forurensninger. Byens helse er avhengig av grønnstrukturen på flere måter. Det er klare koblinger mellom luftmiljø, luftkvalitet og rikelig tilgang på grønne områder. Grønne områder er også viktige for å dempe effekten av vind og kaldluftsig. Ventilasjonskanaler. For å ventilere byen, dvs. slippe ren luft inn i forurensede områder og lede forurenset luft unna, behøves ventilasjonskanaler. Det kan være åpne grønne områder, f.eks, engarealer eller gressletter eller elver/ bekker med lite kantvegetasjon. Det er viktig at ventilasjonskanalene fører luft fra områder med mest mulig ren luft. (friskluftstilførselområdene). Mer detaljert beskrevet i Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder.

11 Pollenallergi. Pollen spres med insekter eller med vinden. Antallet pollen som kan spres med vinden kan være 1000 ganger større enn fra vekster som pollineres av insekter. De artene som er verst for pollenallergikere er gress, bjørk og burot. På steder hvor mange mennesker oppholder seg i lengre tid bør en unngå de store pollensprederne. Plass`er ikke de vindpollinerende vekstene som er verst for allergikere nær barns lekeplasser, entreer, vinduer og inntak av friskluft til ventilasjonsanlegg. En bør også unngå pollenspredere rundt steder der det er mange mennesker med nedsatt immunforsvar (sykehus osv.) Det er ikke meningen å frata barn muligheten til å springe og leke på en myk gressplen. Det er imidlertid forskjell på gressorter, noen sprer seg bare med pollen andre også med rotskudd. På områder hvor en bør være vaktsom bør en forsøke å finne gressorter med minst mulig pollen. (Liste over trær og busker som har beskjeden pollenspredning. Grønare liv for allergiker, Informationsforlaget 1998.) Men i det store og hele er det først og fremst rutiner for klipping og stell som påvirker pollenspredningen av gress. Er det steder hvor en bør vise spesiell vaktsomhet, kan en se på rutiner for gressklipping. (Rutiner for klipping. Grønare liv for allergiker, Informationsforlaget ) En kan også til en viss grad unngå gress ved helt spesielle steder. Det finnes andre bunn-dekkende arter som delvis kan erstatte gress. Det er eksempler på parker og hager som kan være grønne og spennende helt uten bruk av gress. Skisse fra den Svenske boken Grønare liv for allergikere som viser hvor langt ulike pollenarter vanligvis sprer seg. 3.2 Målsetting og tiltak: Tilstrebe god luftkvalitet (innhold av støv og asfaltpartikler under anbefalt grenseverdier): Tiltak:

12 12 Sørge for at det blir gjort regelmessige målinger av luftkvalitet i områder der en kan anta det er mye støvpartikler i lufta. Forurensingskilder reduseres, eventuelt flyttes til områder hvor det ikke kommer i konflikt med (obsområder) (for eks. omregulere trafikk, restriksjoner på piggdekk-støv osv) Effekten av forurensingen reduseres ved å etablere naturlige luftrensere. Grønne skjermer med vegetasjon kan fungere som filter mot utsatte steder. Sørg for at andelen grønne arealer en viss prosent også i urbane strøk der folk skal bo og oppholde seg ute. Hva som oppleves som en akseptabel prosentandel bør utredes lokalt. Naturlige luftrensere: Samspillet mellom grønne områder påvirker den lokale luftkvaliteten. Parker alleer og grønne områder er naturlige luftrensere i våre tettsteder. De hjelper til å filtrere luften ved våre hardt trafikkerte veier. Med økende luftforurensninger blir det viktigere å øke bestanden av trær og busker i tettstedene. Slike renseeffekter er også påvist bak relativt smale belter. En tre meter høy vegetasjons-skjerm gav en gjennomsnittsreduksjon av støvmengden på 30% i et 25 meter bredt belte bak skjermen (Pedersen, 1990) Dersom vegetasjonen skal brukes på denne måten er artsvalget svært viktig både for renseeffekten og plantens egen overlevelsesmulighet. (Liste over trær og busker som er egnet som vegetasjonsskjermer. Grønare liv for allergiker, Informationsforlaget 1998.) Følgende prinsipper gjelder for biologiske filter: -Vekstene bryter luftstrømmer og gjør at forurenset luft blandes med friskere luft og gift konstellasjonene i området minker. - Forurensninger i partikkelform setter seg fast på vekstene. - Lauvverk et gjør at større partikler faller ned på marken og fanges opp av vekstene. - Giftige gasser taes opp av vekstene gjennom bladenes spalteåpninger. - For best effekt er det viktig at plantingen gjøres tett og variert. Trær som tåler luftforurensinger. (oppslag av sorter s. 108 i Boka ) (Liste over trær og busker som tåler forurensing s.108.grønare liv for allergiker, Informationsforlaget 1998.) Luftkvaliteten i Norske byer er verst i vinterhalvåret, i hvilket omfang det er mulig å benytte eviggrønne planter som grønne luftfilter er foreløpig lite utprøvd Sikre god Naturlig ventilasjon av byer og tettsteder. Topologi og lokalklima påvirker luftkvaliteten i byene. Bevisst bruk av vind og elvedrag for å rense ut luft kan påvirke luftkvaliteten i tettsteder.

13 13 Figur fra heftet: Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder. DN- håndbok 6. Figuren viser hvilke områder i grønnstrukturen som har betydning for klima og luftkvalitet. De 5 kategoriene er bearbeidet etter den tyske klimatologen Emonds : beskyttelsessoner, 2: Ventilasjonskanaler, 3: Frisklufttilførselsområder, 4: Filterområder, 5: Stagnasjons/ fareområder. Stagnasjonsområder for kald luft. Lavereliggende partier i landskapet og særlig slike som har høyt grunnvann eller vann i dagen enten det er tjern, vann, myrområder eller sumpskog representerer stagnasjonsområder for kaldluft. Dette gjelder også dalbunnsoner som har en terrenginnsnevring i dalsnittet eventuelt med tett vegetasjon, eller får oppdemming på grunn av bebyggelse eller anlegg. I praksis innebærer dette også at områdene er utsatt for opphopning forurenset luft. I slike områder bør en ikke lokalisere hverken nye forurensingskilder, boligbebyggelse, barnehager, skoler eller områder som skal brukes til ute oppholdsaktiviteter Sørge for arter med lite pollenspredning i nærheten av obs- områder Tiltak: Gjennom reguleringsplanen sørge for at nyplanting i nærheten av definerte obs områder skal være arter med begrenset pollenspredning (Liste over egnede arter. Grønare liv for allergiker, Informationsforlaget 1998.) Foreslå en plan for gradvis utskifting av arter der det er konflikter mellom obs-områder og pollenspredende arter. Anbefale driftsrutiner på store gressflater som ligger inntil obs-områder. (Når og hvordan klippes gresset)

14 14 4 Planlegging for bevegelseshemmede. Bevegelseshemning innebærer vansker med å forflytte seg selv fra et sted til et annet. Det kan gjelde alt fra å ha problemer med å bevege et enkelt ledd til å ha problemer med å bevege hele kroppen. Bevegelseshemmede omfatter folk som bruker rullestol, krykker, som har revmatisme, hjerteproblemer og som har nedsatt kraft i armer og bein. Når vi snakker om bevegelseshemning i forhold til fysisk planlegging snakker vi primært om de som har reduserte gangfunksjoner. Grovt sett kan en dele disse inn i to grupper: De som har redusert gangfunksjon. De kan bevege seg over korte avstander, evt. ved hjelp av krykker eller gåstol. De som beveger seg ved hjelp av manuell eller elektrisk rullestol. Disse to gruppene har en del til felles, men behovene varierer også noe. For de med redusert gangfunksjon er avstander og lokalisering viktigst. Beveger du deg med rullestol er du ekstra sårbar for kanter, terskler og trapper. Benytter du manuell rullestol er avstander og høydeforskjeller viktig, med en elektrisk rullestol kan man lettere forsere høydeforskjeller og noe lengre avstander. Sett i lys av mer overordnet planlegging er imidlertid de største variasjonene i behov knyttet til om man kjører bil eller ikke. Mange bevegelseshemmede er i enda større grad enn andre avhengig av bilen som fremkomstmiddel. Det finnes imidlertid også mange bevegelseshemmede (spesielt barn og eldre) som ikke kjører bil. Disse gruppene stiller helt andre krav til omgivelsene når det gjelder avstander, høydeforskjeller og det offentlige transportsystemet. Med transportsystemet tenker en både på lokalisering av holdeplasser og utforming av materiell.

15 Hva man bør tenke på: Avstander, høydeforskjeller og lokalisering. Spesielt når det gjelder lokalisering og avstander skiller vi mellom det å komme seg fram med eller uten bil. For den bevegelseshemmede som beveger seg i rullestol eller med krykker, er følgende elementer viktig: At det er bekvem nærhet mellom boliger og servicefunksjoner. At det bekvem nærhet mellom holdeplasser for kollektive transport fra bolig, næring og serviceenheter. At det fins knutepunkter der man kan kommer fra et kollektivsystem til et annet. At det finns boliger med livsløpsstandard i områder som ut i fra lokalisering, terreng o.l. er godt egnet for bevegelseshemmede. At vognmatriell (busser/tog osv) er utformet slik at det gjør dem egnet for rullestolbrukere. For den bevegelseshemmede som kjører bil er følgende elementer viktig: At det finns merkede handikap parkeringsplasser nær inngangen til viktige funksjoner. De må være store nok og ha flatt sidefelt for å ta ut rullestolheis. At ulike servicefunksjoner er lokalisert i nærheten av hverandre, nær en og samme parkeringsplass. At det finns livsløpsboliger i ulike boligtyper. Flere livsløpsboliger på markedet gir valgfrihet på boligmarkedet og god besøksstandard. Livsløpssboligen må ha biloppstillingsplass med kort og trinnfri avstand fra parkering og inn i boligen. Selv om disse gruppene skisserer noen ulike behov er de ikke motstridende. Skal vi ha som mål å planlegge for alle bevegelseshemmede bør vi legge de strengeste kriteriene til grunn. Planlegger vi for bevegelses hemmede som ikke kjører bil, er omgivelsene fullt ut brukbare for de som kjører bil eller elektrisk rullestol. "Bekvem nærhet" er et relativt begrep som avhenger av 3 parametre: reell avstand, høydeforskjell og gangveiens utforming. Å gå 300 m over en stor asfalt parkeringsplass vil mange oppleve som langt. Derimot trenger det ikke å oppleves som langt å bevege seg den samme strekningen langs en tursti rik på opplevelser. En kan også kompensere lengre strekk ved å ha hvilemuligheter under veis. Rundt anslått foreslår vi å definere bekvem nærhet til ca. 300m på flatt terreng, med en høydeforskjell på max. 12m. Terreng brattere enn 1:20 er tungt for rullestolbrukeren i manuell rullestol og for personer som har nedsatte gangfunksjoner. For den bevegelseshemmede som ikke bruker rullestol bør det finnes hvilemuligheter med ca 200 m mellomrom Tilgjengelighet til bygninger. Det er ønskelig at bygningsmassen er tilgjengelig for bevegelseshemmede. Dette gjelder først og fremst offentlige funksjoner. Flere boliger med livssløpsstandard vil imidlertid øke muligheten for å besøke andre samt gi større valgfrihet ved kjøp av bolig Tilgjengelighet til gater, plasser og parker. Offentlige gater plasser og parker bør være tilrettelagt for bevegelseshemmede Detaljer og utførelse. Trinn og kanter. Hvis man bruker hjul for å komme seg frem er man spesielt sårbar for alle typer trinn og kanter. En kant kan være maksimum 2-3 cm for at en rullestolbruker skal komme over ved egen hjelp.

16 16 Overflater, belegg. Overflater må være harde nok til å trille med rullestol, men ikke glatte. Ikke rister eller strekkmetall som er vanskelige for krykker. Høydeforskjell og stigning på ramper. Vær oppmerksom på at for eldre og barn med redusert armstyrke kan det være behov for slakere ramper enn 1: Målsetting og tiltak: Sikre lokalisering og avstander som er egnet for bevegelseshemmede. Tiltak: Sørge for at boliger i bekvem nærhet til service og rekreasjonsområder blir utformet med livsløpsstandard.(gjennom reguleringsbestemmelser) Sørge for at nye boliger i ellers godt egnet terreng (ikke for bratt) får livsløpsstandard (gjennom reguleringsbestemmelser). Forsøke å stimulere til at det etableres servicefunksjoner i boligområder uten disse tjenestene. Spesielt gjelder dette der boligmassen for øvrig er godt egnet for bevegelseshemmede. Samordne ulike servicefunksjoner i forhold til hverandre, for å redusere avstandene hvis man er avhengig av flere servise funksjoner (etablere knutepunkter). Gjøre det til en positiv opplevelse å bevege seg fra en servicefunksjon til en annen. (også om det tar noe tid). Sørge for opplevelseskvaliteter langs gangveinettet. Sørge for at det blir etablert hvilebenker langs gangtrase`er. Rette spesiell oppmerksomhet mot lokalisering av spesialboliger som omsorgsboliger og sykehjem. Her kan man anta at en vesentlig andel av beboerne og besøkende er bevegelseshemmede Sikre god tilgjengelighet og utforming av bygninger. Nye offentlige bygninger skal være tilrettelagt for bevegelseshemmede gjennom plan og bygningslov. Hva angår boliger stiller den nye plan og bygningsloven (1997) krav om at man skal vise hvordan adkomsten kan bli tilgjengelig for rullestolbruker ved evt. senere behov. Man skal også vise hvordan baderom kan bli tilgjengelig for rullestolbrukere. Tiltak for å sikre god tilgjengelighet og utforming av nye bygninger: Forbedret saksbehandling ved at man konkretiserer og eksemplifiserer hva kommunen forventer av dokumentasjon knyttet til saksbehandling på dette punktet. Gjennom bestemmelser i reguleringsplaner sørge for at boliger med ellers gunstig beliggenhet reguleres til boliger med livsløpsstandard. (altså over plan og bygningslovens minstekrav). Gjennom bestemmelser i reguleringsplaner sørge for at alle boligområder får en viss andel boliger med livsløpsstandard. Gjennom bestemmelser i reguleringsplaner sørge for at boligområder får en variasjon av boligtyper. Stimulere til at det finnes boliger som er organisert slik at man enkeltvis eller samlet kan kjøpe de tjenester som kreves for å drifte og vedlikeholde et hus. Tiltak på for å øke tilgjengeligheten til eksisterende bygninger. Registrere/ kartlegge tilgjengelighet i bydeler/områder.

17 17 Prioritere visse funksjoner eller områder og foreslå konkrete forbedrings- planer med resultatmål. Rutiner for oppfølging av resultatmål. Motiveringsarbeid overfor private eiendomsbesittere Sikre riktige detaljutforming på gater, plasser og parker. Tiltak for å sikre god detaljutforming på nye gater, plasser og parker: Styrke kommunens rolle som premissleverandør til private utbyggere. Synliggjøre klare krav og forventninger på dette området. Gjennom reguleringsbestemmelser sikre tilgjengelighet for alle også der det ikke er bestemt ved lov. Tiltak for å øke tilgjengeligheten til eksisterende gater, plasser og parker: Registrere/ kartlegge tilgjengelighet i bydeler/områder. Prioritere visse funksjoner eller områder og foreslå konkrete forbedringssplaner med resultatmål. Rutiner for oppfølging av resultatmål. Sørge for oppgradering av tilgjengeligheten når omfattende reparasjoner uansett skal foretas. Det kan settes måltall for hva som bør være realistisk måloppnåelse knyttet til tilgjengelighet ulike funksjoner. For eksempel: Det bør være ett tilgjengelig grøntområdet på bydelsnivå. I løpet av neste år skal det være etablert minst. én fiskeplass, badeplass, tursti i skogen e.l. tilrettelagt for bevegelseshemmede Sikre tilgjengelighet til offentlig transport. Primært skal en tilstrebe at all transport er egnet for alle, også rullestolbrukeren. Tiltak: Dette krever spesiell utforming av vognmateriell og holdeplasser. Det skjer imidlertid en stadig utvikling på dette området og flere modeller er under utprøving. Holdeplasser må lokaliseres sentralt i boligområdet. Ideelt sett skulle en selvfølgelig ønske seg et finmasket kollektivsystem med hyppige avganger. Det kan imidlertid være vanskelig i praksis. Det kan være et direkte motsetninger mellom hyppige stoppesteder og et effektivt kollektivnett. Dette kan løses ved etablering av serviceruter, med mer sjeldne avganger, men som kan ha et relativt finmasket rutenett. Etablere knutepunkter der flere kollektivsystemer møtes slik at det er enkelt å benytte flere linjer. Sørge for at det i forbindelse med etablering av arbeidsplasser sikres god adkomst også via kollektivnettet.

18 18 5 Planlegging for orienteringshemmede. Med orienteringshemmede menes personer som på grunn av sansetap, psykisk utviklingshemning eller former for lesevansker har problemer med å orientere seg i det fysiske miljø (veiledning til byggeforskrifter, 1987). Grovt sett kan en dele opp i fire grupper orienteringshemmede: Blinde. Svaksynte. Mennesker som har problemer med å forstå og oppfatte omgivelsene. Hørselshemmede. Selv om de ulike gruppenes behov varierer noe har de også mye til felles. Orienteringshemmede har et behov for at omgivelsene er lett å fatte og oppleves som trygge å bevege seg i. Fordi synshemmede ikke selv kan kjøre bil er de i større grad enn mange andre avhengig av den kollektiv transporten. Planlegging som forutsetter bil for å ferdes fritt vil derfor være vanskelig å bruke for en blind eller svaksynt. 5.1 Hva man bør tenke på: Struktur / Organisering. Måten en bydel er organisert på er viktig for blinde og svaksynte. Det vil si at det er ønskelig med en oversiktlig og enkel plan som inneholder forventede og lett fattbare detaljer. Lokalisering og avstander Lokalisering og avstander Boligbebyggelse bør ligge i bekvem nærhet til kollektive transportmuligheter, matvarebutikker, post og grønne rekreasjonsområder.

19 Holdepunkter Det vil være viktig å etablere holdepunkter man kan orientere seg etter, det kan være store bygninger, store trær osv. For blinde og svaksynte vil det naturligvis være viktig at disse holdepunktene kan oppleves med andre sanser enn synet Unngå farer I tilretteleggings arbeidet for synshemmede er hele tiden sikkerhets- aspektet svært viktig. Likeledes handler det om å unngå ting som for en ikke seende medfører direkte farer. Det være seg trapper som stikker ut i gangbanen, stier uten kant langs skrenter og hull i vegbanen. God belysning av gangbanen vil redusere faren for uhell for synshemmede Ledelinjer. Å lage lede linjer kan lette tilgjengeligheten og muligheten for å finne fram for blinde og svaksynte. Utendørs kan man lage ledelinjer ved hjelp av spesielle strukturer i fortausbelegg, fortauskanter osv. 5.2 Målsetting og tiltak: Sikre en struktur på gangveier og veinett som er lett å forstå om du er orienteringshemmet. Tiltak for å sikre en forståelig struktur i nye områder: Det er ønskelig at en plan er oversiktlig og enkel, og inneholder forventede og lett fattbare detaljer. En klar hierarkisk oppbygging av bydelen der en samler viktige fellesfunksjoner evt. organiserer dem i forhold til en veg, et landskapsdrag el.l. kan øke lesbarheten. Generelt er rette vinkler lettere å orientere seg etter. Som en tommelfingerregel kan en telle antall ganger en må ta et veivalg før en kommer til det ønskede målet. Jo flere veivalg for å komme fra et punkt til et annet dess vanskeligere er det å orientere seg. Tiltak for å sikre en lett fattbar struktur når en planlegger i en eksisterende bydel/ tettsted. I eksisterende områder er det vanskelig å endre på struktur og veinett. En kan imidlertid oppgradere noen veier som viktigere enn andre. Ved å lage en hovedgangvei og avstikkere fra denne forenkler en gjerne bildet. En hovedgangvei kan for eksempel oppgraderes ved at det etableres ledelinjer eller et spesielt belegg. Man kan også etablere holdepunkter i form av trær, alleer o.l. som letter orienterbarheten i et området Sikre lokalisering og avstander som gjør det mulig å bevege seg trygt til fots fra et sted til et annet. Tiltak for sikre lokalisering og avstander som er egnet for orienteringshemmede: Sørge for at det finnes boliger i bekvem nærhet til service og rekreasjonsområder. Sørge for trygg og lett fattbar adkomstveg mellom service og boliger (reguleringsplan). Stimulere til at det etableres servicefunksjoner i boligområder som mangler disse tjenestene. Samordne ulike servicefunksjoner i forhold til hverandre, for å redusere avstander når man har kommet dit (etablere knutepunkter).

20 20 Gjøre det til en trygg opplevelse å bevege seg fra et servicepunkt til et annet. Sørge for at det etableres gangbaner fri for tilfeldig møblering (gjennom regulerings-bestemmelser). Mer om bekvem nærhet. Avstander er et relativt begrep som for en orienteringshemmet er avhengig av tre parametre: reell avstand, hvor lett det er å forstå hvor man er og hvor store sjanser det er for å bli utsatt for farer. Hvis de andre hensynene er godt ivaretatt regner en bekvem nærhet som m. Mer om å tilrettelegge for å unngå farer: Unngå stolper, utstikk eller lignende som kommer midt i gangbanen. Gi forvarsel for trapper, nivåforskjeller og andre umiddelbare farer. God belysning av gangbanen (for svaksynte) Retningslinjer for plassering av løse elementer som skilting og vareutstlillinger på fortauet/ i gangbanen Gjennom planarbeid sikre god utforming bygninger. Nye offentlige bygninger skal være tilrettelagt for orienteringshemmede gjennom plan og bygningslov. Likevel viser det seg ofte at lite er gjort med tanke på denne gruppen. Tiltak for å sikre utforming av bygninger som er egnet for orienteringshemmede. Styrke kommunens rolle som premissleverandør til private utbyggere. Synliggjøre klare krav og forventninger på dette området. Gjennom bestemmelser i reguleringsplaner sørge for at boligområder får en variasjon av boligtyper. Stimulere til at det finnes boliger som er organisert slik at man enkeltvis eller samlet kan kjøpe de tjenestene som kreves for å drifte og vedlikeholde et hus. Tiltak for å gjøre eksisterende bygningsmasse bedre tilrettelagt for orienteringshemmede. Registrere/ kartlegge tilrettelegging i bydeler/områder. Prioritere visse funksjoner eller områder og foreslå konkrete forbedringssplaner med resultatmål. Lage rutiner for oppfølging av resultatmål Sikre detaljutforming som gjør gater, plasser og parker tilrettelagt for orienteringshemmede. Tiltak for å sikre at nye gater, plasser og parker for riktig utførelse: Styrke kommunens rolle som premissleverandør til private utbyggere. Synliggjøre klare krav og forventninger på dette området. Utvikle standardløsninger for utforming av gangveier og veikryss som gjør det lettere å lese faremomenter, når du må ta stilling til veivalg osv. Motivere private eiendomshavere til å øke tilgjengeligheten gjennom økt kunnskap evt. økonomiske stimuleringsmidler. Etablere ledelinjer ved viktige gangtrasseer.