Årsmelding 2007 Del 1

Transkript

1 Årsmelding 2007 Del 1

2 Innhold Del 1 Rådmannens innledning 3 Generelle utviklingstrekk 5 Samfunn 8 Brukere 12 Organisasjon 15 Medarbeidere 18 Økonomi 21 Eierskap 29 Tilsyn og kontroll 30 Del 2 (eget hefte) Resultatenhetenes årsmelding Regnskapskjema 1a og 1b - avviksanalyse Informasjon driftsinntekter og driftsutgifter Tilsyn og kontroll - avvik Del 3 (eget hefte) Årsregnskap 2007 Oversikt fond Oversikt investeringsprosjekter

3 Rådmannens innledning I innledningen til regnskap og årsmelding for 2006 gav Rådmannen uttrykk for usikkerhet mht. hvor lenge den positive utviklingen i kommunen ville vare. Spørsmålet var: Hvor lenge var Adam i paradis? Det er ting som kan tyde på at oppholdet for kommunens del, i det minste for en kortere periode, allerede er slutt. I 2007 har vi sett enkelte brudd på den positive utviklingen som har preget kommunen de senere årene: Befolkningsutviklingen er svekket i forhold til den gunstige befolkningsutviklingen i årene Dette skyldes blant annet svekket tilflytting. Det skal riktignok ikke legges for stor vekt på svingninger over en kort tidsperiode. Befolkningsendringene innebærer at antallet av de eldste eldre stagnerer. For aldersgruppen år er nedgangen i 2007 mindre enn forventet. De yngre aldersgruppene blir mindre og det var pr 1/ færre skoleelever enn året før. Det er indikasjoner på at driftsbudsjettene er strammere enn for kort tid siden. Noen av resultatenhetene har overskridelser i forhold til budsjettet. Disse er begrenset, men underliggende tall viser at enkelte tjenesteområder har store overskridelser. Inndekning av disse har skjedd ved at andre deler av resultatenhetenes drift har hatt besparelser eller ekstraordinære inntekter som helt eller delvis har finansiert overskridelsene. Det er ikke sannsynlig at disse besparelsene eller merinntektene kommer igjen i 2008 eller i årene fremover. Renteutviklingen innebærer at reservene til renteutgifter er borte. God likviditet og økende innskuddsrenter har gitt positiv effekt. Dersom dette skal opprettholdes, må kommunen fortsatt ha stor likviditet. For andre året på rad er skatteinngangen svakere enn forventet og vesentlig svakere enn i landet for øvrig. Svekkelsen av skatteinntektene innebærer at Hamar i løpet av kort tid har falt fra en skatteandel på 98% til 91 % av landssnittet. Kommunestyret skal merke seg at den svært svake skatteinngangen synes å fortsette også i Store deler av overskuddet i 2007 kommer fra vannog kloakkavgiftene grunnet høyere selvkost enn budsjettert. Høyere kapitalutgifter på vann, avløp og renovasjon (VAR) er innarbeidet i budsjettene fra Merinntekten kan derfor ikke forventes fremover. De folkevalgte må sammen med kommunens administrative ledelse og de ansatte være oppmerksomme på disse forholdene. Kommunens marginer er mindre og det kan være grunn til å be de folkevalgte vurdere en konsolidering av virksomheten i noen tid, heller enn fortsatt og ytterligere ekspansjon. Selv om enhetenes løpende drift har mindre marginer enn tidligere, har vi i hovedsak opprettholdt rammene. Det foreligger flere positive forhold: Det er igangsatt ny sykehjemsavdeling i 2007 Det er satt inn betydelig økte ressurser i skoleverket i 2007 Gjennomførte brukerundersøkelser viser at vi har fornøyde brukere. Våre brukere melder tilbake at tjenestene generelt sett holder høy standard. Brukerne opplever å bli møtt med stor grad av respekt og får god informasjon i forbindelse med tjenesten. Resultatene viser ingen grunn til bekymring verken for de folkevalgte, ansatte, brukere eller pårørende. Vi dekker gjennomgående de sentrale behov hovedtyngden av brukere har. På noen områder henger vi noe etter, men det arbeides med å dekke opp dette. Det foreligger tilsynsrapporter som synliggjør at det foreligger 3

4 noen avvik i virksomhetene. Samtidig foreligger det forbedringspotensialer på en del områder hvor bedre rutiner vil bli etablert. Når Rådmannen legger frem regnskapet og årsmeldingen for 2007 er resultatene i forhold til rekordåret 2006 svekket. Netto driftsresultat er halvert. Det ligger nå på et mer normalt nivå, og overskuddet i forhold til fjoråret er mindre. Til tross for mindre overskudd har det vært rom for å styrke kommunens økonomi gjennom avsetninger til fonds. Det er blant annet foreslått å sette av midler til dekning av pensjonsforpliktelsene. Verdien av fonds er opprettholdt ved at renter av fonds er avsatt til fond, gjenoppbygging av bufferfond for energikostnader og mindre styrking av lønnsreserven. Rådmannen har dessuten foreslått disponering av om lag hele det resterende regnskapsmessige overskuddet. Dette har skjedd i samsvar med kommunestyrets retningslinjer, med formannskapets innstilling til kommunestyret. Midler er brukt for å saldere noen av de forventede manglende inntektene i Av et regnskapsmessig overskudd på 11,5 mill gjenstår det etter Rådmannens forslag til disponering et udisponert beløp på ca 0,8 mill. Tilsyn Ulike deler av kommunens virksomheter har hatt tilsyn fra regional stat, Mattilsynet, Statsarkivet og Datatilsynet. Det ble påvist avvik vedrørende barnevernet, arkivet og kommunens datasikkerhet. Disse vil bli lukket i tidens som kommer. Vi har ingen avvik vedrørende kommunens drikkevannsforsyning og bruk av tvang i forhold til mennesker med psykisk funksjonshemming. Personalsituasjonen Kommunen har en stabil og svært kompetent arbeidsstokk. I 2007 har kommunen hatt noen rekrutteringsvansker for enkelte arbeidstakergrupper særlig mht vikarinndekning i Barnehage og Pleie og omsorg. Det arbeides med å sikre rekrutteringen fremover når det gjelder fast ansatte vikarer. Pleie og omsorg merker også problemer med rekruttering til faste stillinger. For andre grupper er situasjonen meget bra. Det var 140 førskolelærere som søkte på ledige stillinger i barnehagene og ca 400 søkere til ledige stillinger i skoleverket. Befolkningsutviklingen kan synes å ha stagnert. Samtidig kan veksten i Stor-Oslo bli så sterk at Hamarregionen i det minste kan opprettholde status som avlastningsområde. Fortettingen i Hamarområdet har vært sterk, og i nabokommunenes randsoner mot byen ser det ut til at det blir en sterk vekst de nærmeste årene. Dette er bra for regionen totalt sett. Det kan likevel være en utfordring for «driven» i regionen siden det ikke er Hamar by som vokser slik som tidligere, men tettstedet Hamar. Når det gjelder tjenestetilbudet, er organisasjonen presset på flere områder. Det er ikke satt av midler for å møte de nye utfordringene som ligger innenfor hjemmebaserte tjenester, boligtilbud for grupper med spesielle behov, tilbud til barn med spesielle behov både innenfor og utenfor skoleverket, og det kan fortsatt oppstå utfordringer mht. full barnehagedekning. Rådmannen peker på at det bare er lagt inn begrensede økninger i budsjettene fremover. Til tross for dette er det en betydelig underdekning i økonomiplanen. Selv om vi har investert tungt i kommunes eiendomsmasse, gjenstår ennå etterslep. Det er ikke satt av tilstrekkelige midler til å tette etterslepet. Når det gjelder kommunens infrastruktur, blir nå flere års manglende bevilgninger til veisektoren synlige. Skadene på infrastrukturen er ikke begrenset til synlige større eller mindre hull i asfaltdekkene, men er av mer grunnleggende og kostnadskrevende karakter. Rådmannen vil i økonomiplanarbeidet komme tilbake med ytterligere analyse av hva de folkevalgte står overfor. Rådmannen viser for øvrig til enhetenes fyldige kommentarer til driftssituasjonen i 2007 og deres synspunkter på hva vi står overfor av utfordringer og prioriteringer. Hamar 10. april 2008 Svein M. Skaaraas Rådmann Sykefraværet for kommunen som helhet har gått ned i 2007, men vi ligger fortsatt i overkant av hva vi burde gjøre. Hva ligger foran kommunestyret? Det kan ligge utfordringer for Hamar og Innlandet når det gjelder skatteutviklingen. Det kan tyde på at utviklingen i landet er sterkest langs kysten fra Hordaland til Østfold. Hamar har hatt en betydelig svakere skattevekst enn kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med.

5 Generelle utviklingstrekk Kommunens visjon er at Hamar skal være sentrum for det mest attraktive boområdet i Innlandet. Noen indikatorer på måloppnåelse kan være befolkningsutvikling og bosetting, utvikling i næringsliv og sysselsetting. Befolkningsvekst Vi ble 67 flere hamarsinger i 2007 og innbyggertallet pr 1. jan er Hamars befolkningsvekst i 2007 var 0,24 %. Det var vesentlig lavere enn veksten vi hadde året før og vesentlig lavere enn gjennomsnittet i landet som helhet, hvor veksten var 1,20 %. Fødselsunderskudd og flytting Fødselsunderskudd Innvandring, fra utland Utvandring, til utland Innflytting, innenlandsk Fraflytting, innenlandsk Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % Akkumulert befolkningsvekst fra til Landet Hedmark Hamar Hamar-reg. u/hamar Folketilvekst Hamars befolkningsvekst sikres gjennom innvandring. I 2007 var differensen mellom innvandring og utvandring på 200 personer. I motsetning til foregående år slo også den innenlandske flyttingen negativt ut for Hamar i 2007 flere flyttet ut enn inn. Flytting og inn-/utvandring sett under ett gir en tilvekst på 124 personer. Antall innbyggere i Hamar med ikke-vestlig bakgrunn økte i 2007 med 192 personer. 0 % For første gang på mange år hadde Hamar i 2007 en lavere befolkningsvekst enn Hedmark fylke (0,32 %)og Hamarregionen for øvrig(0,53 %). Hamar hadde en uvanlig høy befolkningsvekst i Gjennomsnittlig befolkningsvekst for Hamar de 2 siste årene er 0,69 %, som er på nivå med befolkningsveksten vi hadde de 4-5 foregående år. Løten og Hamars svake befolkningsutvikling i 2007 kompenseres delvis av en positiv utvikling i Stange og Ringsaker, hvor befolkningsveksten var på hhv. 0,96 og 0,53 %. Samlet befolkningsvekst i regionen var 0,44 % i 2007 mot 0,49 % i Befolkningsveksten for Hamar og Hamarregionen i 2007 er også lav sammenlignet med andre innlandsbyer: Gjøvik (1,32 %), Lillehammer (0,94 %), Elverum (1,06 %) og Kongsvinger (0,73 %). Ser vi på den samlede befolkningsutvikling siden årtusenskiftet kommer fortsatt Hamar godt ut i forhold til sammenligningskommunene. Bare Elverum av Innlandskommunene har hatt en større befolkningsutvikling enn Hamar siden årtusenskiftet. Andel innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn i % Landet 5,4 5,7 6,1 6,5 Hedmark 2,6 2,8 3,0 3,2 Hamar 3,5 4,0 4,4 5,1 *Med ikke-vestlige menes Øst-Europa, Asia, Afrika, Sør og mellom amerika og Tyrkia (SSB) Andelen av Hamars befolkning med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn har økt fra 2,9 % i 2002 til 5,1 % i 2007, en økning på 2,2 %. Befolkningsandelen med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn har i samme periode økt med 1,8 % i landet som helhet og 1,6% i Gjøvik. Tilsvarende samletall for de øvrige kommunene i Hamarregionen er 0,9 %. Det er ikke unaturlig at Hamar som by og regionsenter har den største veksten i befolkningsandel med innvandrerbakgrunn, men den har også vært høyest i Innlandssammenheng. Befolkningssammensetning Endringene i de eldste aldersgruppene i Hamar var mer markante i 2007 enn året før. Den mer langsiktige trenden som vi er inne i innbærer en utflating av veksten i aldersgruppa over 80 år og en utflating av nedgangen i aldersgruppa år. Utflatingen av vekstkurvene ble 5

6 litt mindre enn forventet i Vi ser en vekst på 1,9 % i aldersgruppa over 80 år og en nedgang på 1,8 % i aldersgruppa år i Siden tusenårsskiftet har antall innbyggere i aldersgruppa over 80 år økt med 440 (33,7 %). I samme periode har innbyggertallet i gruppa år økt med 290 (24,7 %), gruppa år har økt med 19 % og antall innbyggere i aldersgruppa år gått ned med 553 (16,3 %). Mest betenkelig er nedgangen i alle barne- og ungdomsgruppene under 16 år i Nedgangen i aldersgruppa år var på hele 4,8 %. Til sammen er det 60 færre hamarsinger i grunnskolealder pr enn det var ett år tidligere. Sammenligning av befolkningsutviklingen i Hamar med landet, Hedmark, nabokommunene, Elverum, Lillehammer og Gjøvik viser at: Hamar på tross av stor nedgang siden 2000 fortsatt ligger høyt i andel eldre år. Hamar har den klart største økningen i andel eldre over 80 år siden 2000 og har størst andel i denne befolkingsgruppen. Hamar har lavest andel innbyggere i alle de yngste gruppene (under 16 år) og har hatt størst nedgang eller lavest vekst siden årtusenskiftet i gruppene 6-12 år og år. Hamar har hatt størst vekst i aldersgruppen år siden årtusenskiftet. Av sammenligningskommunene har Elverum hatt den mest positive befolkningsutviklingen disse årene. Utvikling i de eldste og yngste innbyggergruppene i Hamar (tall pr. 1/1) år 6-12 år år år år 80 år og over I alle nabokommunene, samt Elverum, Lillehammer og Gjøvik ble det ferdigstilt langt flere boliger i 2007 enn gjennomsnittlig de 4 siste år. Det var registrert til sammen boliger i Hamar kommune ved årskriftet med hovedandeler på eneboliger (49 %) og boligblokker (25 %). Hamar har en vesentlig større andel boliger i blokk enn Lillehammer og Gjøvik, mens Lillehammer har høyest andel rekke-/kjedehus. Sammenlignet med Gjøvik og Lillehammer så bygges det en vesentlig større andel boliger i boligbygg med 5 etasjer og mer i Hamar. Gjøvik ligger som den geografisk største av kommunene høyest i andel eneboliger. Ved folke- og boligtellinga fra 2001 bodde det gjennomsnittlig 2,1 pr bolig i Hamar. Fra og med 2001 er innbyggertallet økt med 1114 og boligtallet har økt med Gjennomsnittlig antall beboere pr bolig i 2007 var 2,0. Fullførte boliger Sum Gj.sn Hamar Ringsaker Løten Stange Elverum Lillehammer Gjøvik Sum Hamarregion Bolig Antall ferdigstilte boliger varierer vanligvis en del fra år til år. Vi har hatt en forholdsvis høy boligbygging i Hamar de foregående år ( ), men opplevde en nedgang i 2007 da det bare ble ferdigstilt 111 nye boliger. Det kan skyldes at større fortettingsområder som har vært bygd ut de siste årene er ferdigutbygd, mens man ikke har kommet i gang med de nye, større omformingsområdene. Det er ferdigstilt langt flere boliger enn en befolkningsvekst på 67 innbyggere skulle tilsi. De fleste boligene i Hamar bygges som fortetting i eksisterende sentrums-/ boligområder. 6

7 Boligprisutvikling Boligprisene har steget kraftig de senere år. Spesielt har prisstigningen vært stor i byer hvor tilflyttingen og etterspørselen er stor Landets boligprisindeks 125,8 136,2 154,3 173,2 Boligprisindeksen økte totalt mer i 2007 enn i 2006 på tross av en vesentlig svakere vekst på slutten av I sammenligningen med andre bykommuner på Østlandet, ligger boligprisene i Hamar på gjennomsnittet når det gjelder eneboliger, og blant de høyeste når det gjelder leiligheter. Bare Lillehammer ligger over Hamar i leilighetspriser. Stor byggeaktivitet i landet innebærer også en sterkere vekst i byggekostnadene enn kostnadsveksten på andre områder. Arbeids- og næringsliv Antall sysselsatte pr 4. kvartal fordelt på næringstyper: Hamar Endring Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Tjenesteytende næringer Off.adm. og forsvar, sosialforsikr Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt Sum Hamar fant sted i Hamar. Erfaringsvis kan arbeidsplasstallene svingte en del fra år til år. Det får vi klart dokumentert de siste to årene med nedgang fra 2004 til 2005, for deretter å få en stor vekst fra 2005 til Spesielt viser tallene for sekundær næringene uforklarlig stor svingning.hamars store befolkningsvekst i 2006, økt sysselsetting blant innbyggerne, samt en økning i innpendling (393) er med på å forklare utviklingen. Sysselsetting og pendling Hamar kommune Sysselsatte år som bor i kommunen pendler inn i kommunen pendler ut av kommunen arbeider i kommunen Også utpendlingen fra Hamar økte fra 2005 til 2006, men langt mindre enn innpendlingen. Arbeidsledighet Arbeidsledigheten har gått jevnt nedover de siste årene. Arbeidsledigheten i Hamar var gjennomsnittlig på 1,9 % i det samme som for landet som helhet. Forskjellene i arbeidsledighet mellom Hamar, Hedmark og landet har jevnet seg ut og er tilnærmet like for For Hamar betyr dette at gjennomsnittlig antall arbeidsledige gikk ned fra 401 i 2005 til 347 i 2006 og videre ned til 272 i 2007.Gjennomsnittlig var det registrert 47 arbeidsledige under 25 år i Hamar i Tilsvarende tall for 2006 og 2005 var henholdsvis 67 og 85. Rngsaker Løten Stange Sum regionen Statistikken for 2007 er ikke klar ennå. Både Hamar og de øvrige regionskommunene hadde en gledelig stor vekst i antall arbeidsplasser i 2006, mens vi i 2005 hadde en nedgang både i Hamar og regionen samlet. Cirka halvparten av den samlede sysselsettingsveksten i regionen på 1325 personer fra 2005 til

8 Samfunn Omdømme og identitet Omdømme og identitet har hatt økt fokus i kommunen i Dette er sentralt i forhold til utvikling både av de kommunale tjenestene og lokalsamfunnet. Møtet med brukere, innbyggere og samarbeidspartnere er avgjørende for kommunens omdømme. Alle fagfelt i kommunen har fokus på omdømme, og det er bestemt at fra og med 2008 skal det rapporteres på omdømmearbeidet som gjøres i organisasjonen. I 2007 startet vi opp med felles informasjonsmøter for nyansatte. Nye ansatte rekrutteres bl.a gjennom annonser der allerede ansatte profilerer kommunen. Dette er et viktig virkemiddel for å skape tilhørighet til arbeidsplassen Hamar kommune. En fast side i Hamar Dagblad gir verdifull informasjon og bidrar til profilering av kommunen. Suksessen fra 2006 med å dele ut velkomstpakker til alle nye innbyggere er videreført. Kommunen er godt fornøyd med medlemskapet i Vikinglauget traineeordning der vi jobber sammen med bedrifter i Innlandet for å rekruttere arbeidskraft og profilere regionen. Hamar kommune har i 2007 hatt gleden av å ha sin første trainee. Spørsmålet rundt Hamars identitet og omdømme har blant annet blitt fanget opp i høyhus - debatten og i innbyggerundersøkelsen som gjennomføres i Hva kjennertegner kommunen vår, hva er unikt for Hamar og hva skal vi profilere er sentrale spørsmål. I denne sammenheng er samarbeid med andre aktører og organisasjoner startet opp og vil bli videreutviklet. Barn og unge først Hamar kommune satser på barn og unge, både i tjenesteutviklingen og i utviklingen av lokalsamfunnet. Kommunen har full barnehagedekning. Byggingen av Klukhagan barnehage er påbegynt og vil stå ferdige til barnehagestart Også den private barnehagen Flekkenga oppretter tilbud fra Kommunen har en egen talsperson for barn og unge i plansaker. Videre er det vedtatt at konsekvenser for barn og unge skal tydeliggjøres i alle saker som legges fram for politiske organ. I Ungdomsrådet er planen for Hamar Stadion en av de store sakene som ble behandlet i Kommunen har imidlertid et forbedringspotensial når det gjelder å legge til rette for behandling av de viktigste politiske sakene i Ungdomsrådet. Kommuneplanen brukes aktivt i skolene. I 2007 ble nødvendigheten av å bekjempe fattigdom tydeliggjort i utredningsrapporten Fattigdom blant barn og unge i Hamar kommune, som ble lagt fram av Komité for velferd. Her ble det spesielt vektlagt å øke barns mulighet til å delta i aktiviteter i lokalsamfunnet. Komité for barn og unge la i 2007 fram utredningsrapporten Ungdomskulturhus i Hamar. Den bygger på evalueringen av SeaSide som ble sluttført året før. I 2007 ble det gjennomført en internasjonal barnekulturfestival i Hamar med stor oppslutning. I tillegg var Poesifestivalen i Hamarskolen svært vellykket. Koigen viste seg også i 2007 å være en kjempesuksess! Hamar kommune har gjennom statens arbeid med etablering av Barnas hus, blitt en av 5 vertskapskommuner i landet. Barnas hus er under etablering. Medvirkning i samfunnsutviklingen Medvirkning har en sentral plass i arbeidet i Hamar kommune. Kommunens planlegging skal etter plan- og bygningsloven åpnes for innsyn og medvirkning. I de store arealplansakene tilrettelegges dette rutinemessig. Det arbeides med å forbedre metoder for å få til reell og målrettet medvirkning. Vellykket medvirkning er ikke synonymt med færre protester og mindre støy i mediene. Tvert i mot virker det som om vellykkede medvirkningsprosesser fører til større engasjement og flere meningsytringer i det offentlige rom. I følgende samfunnsutviklingsprosjekter har medvirkning vært spesielt vektlagt i 2007: Stedsutvikling i Øvre Vang, Sentrumsprosjektet og Barnetråkkregistreringer som en del av Veg- og trafikkplanen. Også i frivillighetspolitikken er medvirkning og samarbeid med representanter fra frivilligheten helt sentralt. Kommunens arbeid med frivillighetspolitikken er gjort klar for politisk behandling og går nå over i gjennomføringsfasen. Hamar kommune har sammen med nabokommunene fått statlig støtte for å få til bredbåndsdekning til alle innbyggerne. Bredbånd til alle vil bedre informasjons og kommunikasjonsmulighetene mellom innbyggerne og kommunen. 8

9 Boliger og boligområder. I 2007 har det blitt arbeidet med mange store planer. Hamar Stadion, utbyggingen på Stavsberg, Martodden og i Strandsonen er blant de viktigste. Kommunedelplanen for Strandsonen, som inkluderer ny infrastruktur og reguleringsplan for Espern, åpner for utvikling av en ny bydel med boliger og næring. Strandsonen er kommunens største fortettingsobjekt noensinne og imøtekommer statlige krav om mer rasjonell og miljømessig utnytting av urbane områder. Arbeidet med planlegging og utvikling av utbyggingsområdene har i 2007 vært svært tids- og ressurskrevende. Boligutviklingen i Hamar er sterkt markedsstyrt og fungerer etter nasjonale normer bra. Det er imidlertid mangel på eneboligtomter i sentrumsnære områder. Gjeldende boligplan, inkludert boligsosial handlingsplan, ble evaluert i 2007 som en forberedelse til revidering av planen i Evalueringen viser at enkelte innbyggere har vanskeligheter med å skaffe seg et sted å bo. Dette er en utfordring for kommunens boligpolitikk og for tjenesteområdene. Tjenester og opplevelser Kommunen har generelt varierte og etterspurte tjenester. Brukerundersøkelsene våre viser at brukerne stort sett er tilfreds med tjenestene. Hamar for øvrig har også et rikt og variert tjeneste- og opplevelsestilbud. Reguleringsplanen for Stadion, inklusive varehus, ble vedtatt i Denne utbyggingen kan få betydning for tilfanget av tjenester i kommunen og regionen. Idretten har en svært sentral plass i Hamar, både når det gjelder topp og bredde. Hamar kommune vedtok Idrettsog friluftsmeldingen i 2007 med visjonen Hele Hamar i bevegelse. Det er en viktig utfordring å arbeide for at flere av innbyggerne er oftere i aktivitet. Kommunen har siste året hatt en betydelig økning i pengeoverføringene til idretten, og idrettens rammebetingelser vil ha fokus framover. For breddeidretten er det godkjent utbygging av kunstgressanlegg på Ridabu, Fart og for Vang Fotballag, i tillegg til på Storhamar der det allerede eksisterer. Det er også gitt en foreløpig planavklaring for erstatningsanlegg på Børstad må beskrives som et merkeår for kommunen ved at vi ble sikret eliteseriespill innenfor mange idrettsgrener: Ham-Kams A-lag fotball, Farts Damelag fotball, Storhamar hockey, Storhamar håndball, Hamar bandy og Briskebyen bowling. Bygging av ny Briskeby stadion er iverksatt. Kulturplanen for Hamar ble også vedtatt i 2007 med visjonen Hamar skal være en levende kulturkommune og et senter for nyskapning og kulturutvikling i innlandet. Realiseringen av Kulturhuset blir sett på som den største utfordringen. Kommunen har i 2007 støttet flere viktige festivaler i byen. Kirsten Flagstadfestivalen, Hamar Musicfestival, Middelalderdagene og Anjazz. Klima og miljø Kommunestyret har vedtatt mandatet for klimahandlingsplan med sikte på å gjøre Hamar til en lavutslippskommune. Hovedområdene i klimahandlingsplanen er areal- og transportplanlegging, stasjonær energi, samt forbruk og avfall. Medarbeidernes involvering i og eierskap til klimahandlingsplan er sammen med deltakelse fra bedrifter/organisasjoner i Hamar-samfunnet avgjørende for om vi får en aktiv og god klimahandlingsplan. I tillegg vektlegges arbeidet med retningslinjer og motivasjonstiltak overfor befolkningen. Arbeidet med klimahandlingsplanen er planlagt sluttført i løpet av Folkehelse og helsetjenester Hamar kommune har i 2007 etablert avdelingen Levekår og folkehelse som skal være en ressurs og pådriver innen lokalt folkehelsearbeid. Målet er at flere av innbyggerne i Hamar skal komme i aktivitet eller arbeid og at færre skal motta stønader. Videre har kommunen i 2007 fått ferdigstilt 44 nye sykehjemsplasser, og rehabiliteringsarbeid på Finsal er iverksatt. Bygging av nytt sykehus i Hamarregionen er vedtatt på Sanderud og planlegging er kommet godt i gang. Det vil ha verdi for Hamars innbyggere at psykiatriske og somatiske tjenester samles i ett felles sykehus. Det politiske nivået i kommunen har vært involvert i arbeidet med å beholde sykehuset i Hamar-området. Utvikling og fornyelse i næringslivet Kommunens bidrag her er i første rekke tilretteleggende tiltak. Hamarregionen Utvikling (HrU), som har vært i drift siden 2006, er organisert som en næringslivsforening med tre av regionskommunene som medlemmer. Satsingsområdene er regionbygging 9

10 og profilering, bedriftsnettverk, entreprenørskap og internasjonalisering. HrU er også ment å være næringsetat for eierkommunene. Av regional betydning er også satsingen på bioteknologi. Hamar kommune er medstifter av Stiftelsen Bioinn, en klynge av viktige aktører innen produksjon, utvikling og forskning innen biologisk basert råstoff i innlandet. Bioinn holder hus i Biohuset, der andre byggetrinn ble åpnet i Videre skjer det en konsolidering og utvikling i energisektoren som er meget spennende, med det offentlig eide Eidsiva energi i førersetet. Kommunen er største eier gjennom Hamar Energi Holding AS. Prosjektet Arena Bioenergi Innlandet er etablert i 2007 med fokus på utnyttelsen av spesielt skogsvirke til fornybar energi. Store aktører innen energi og skog i Hedmark og Oppland er deltakere. Det arbeids nå med en mer effektiv fordeling av bilbasert handel og service, fra Åkersvika til Midtstranda. Tilgjengelige arealer er likevel ikke nok for framtida. Kommunen har fortsatt en utfordring i å finne tilstrekkelig utbyggingsareal for den type varehandel og service som ikke kan overleve i et bysentrum. Her vil kommende rullering av Fylkesdelplanen for SMAT (samordnet plan for areal, miljø og transport)gi muligheter. Bygging av det nye Politihuset er iverksatt, og kommunen har tatt initiativ overfor Statens Vegvesen for å få trafikkstasjonsfunksjoner tilbake til Hamar. By- og sentrumsutvikling I Sentrumsprosjektet har Hamar Gårdeierforening og Hamar Sentrumsforening i samarbeid med kommunen fått utarbeidet en rapport over status og nødvendige tiltak. Det forgår nå en oppfølging med tanke på videre organisering og iverksetting av disse tiltakene. Fornyelse og utvikling i Hamar sentrum er nødvendig for å opprettholde Hamar som handelsby og kulturell møteplass. En betydelig fornyelse av sentrum representerer også planene langs Vangsvegen, fra Hamar Stadion til nye Briskeby og det nye Politihuset. I arbeidet med rulleringen av Fylkesdelplanen for SMAT som er iverksatt i 2007, er Hamar by, Hamar sentrum og Hamar stortettsted tiltenkt svært viktige funksjoner for regionen. Dette gir positive signaler og støtter opp under byutviklingsarbeidet som kommunen allerede har startet opp. Kompetanse og utdanning Nye Hamar katedralskole stod ferdig i Den nye skolen er en kombinert skole med allmennfaglig og yrkesfaglige studieretninger. Diskusjonene rundt Innlandsuniversitetet har ikke gitt vesentlige resultat i Stjernø- utvalgets arbeid med en ny struktur for høyere utdanning i Norge kan gi viktige føringer for det videre arbeidet i Kunnskapsparken har hatt suksess med sin inkubator for nyetablerere, som har hjulpet et større antall nye bedrifter i gang. De fleste bedriftene etablerer seg i regionen også etter at kuvøseperioden er over. Bedrifter innenfor IKT og spillutvikling er spesielt framtredende. Innlandets hovedstad Kommunen har bidratt på ulike arenaer i forbindelse med viktige saker for regionen: planlegging av dobbeltspor på Dovrebanen, firefelts E6, sykehussaken og i høgskolesamarbeid. I forbindelse med endringen av strukturen for landets helseforetak med fusjonering av Helse Øst og Helse Sør, ble Hamar valgt som hovedadministrasjonssted for det ye foretaket Helse SørØst. 10

11 Internasjonalt Hamar kommune meldte seg i 2007 inn i Osloregionens Europakontor. Kommunen ønsker med dette å forholde seg mer aktivt til utviklingen som skjer i EU. Videre har kommunen i løpet av 2007 kommunen begynt arbeidet med en internasjonal strategi. En del av strategien utarbeides i fellesskap med tre av vennskapsbyene våre: Lund, Viborg og Borgå. Det nordiske vennskapsbymøtet ble i 2007 holdt i Viborg. Foreningen Norden spiller en viktig rolle når det gjelder utveksling mellom skoler og kontakt mellom innbyggerne i vennskapsbyene. Kommuneplanmelding I 2007 ble kommuneplanmeldingen lagt fram for kommunestyret. Meldingen oppsummerer hvordan kommuneplanen er fulgt opp i valgperioden: hva som er gjennomført, hva som er påbegynt og hva som gjenstår. Den påpeker også nye politiske utfordringer og saker som er reist i valgperioden. Meldingen er oversendt det nye kommunestyret som premissdokument i arbeidet med rulleringen av kommuneplanen. I Hamarskolene skjer det mye internasjonalt arbeid, og mange lag og foreninger er aktive på den internasjonale arena. Internasjonal uke ble gjennomført i 2007, blant annet med bidrag fra Midtøstenkomiteen. Voksenopplæringen for innvandrere deltok i 2007 i et prosjekt finansiert gjennom EU- programmet Livslang læring (Grundtvig). Sammen med nabokommunene deltar Hamar i et utviklingsprosjekt i Kosovo i regi av Kommunenes sentralforbund. Utenriksdepartementet finansierer prosjektet. Det er søkt om penger også for Viktige hendelser og etableringer i Hamars næringsliv i 2007: Andre byggetrinn av BioHus åpnet Norsk Protein åpnet sentralbehandlingsanlegg for animalsk avfall på Trehørningen Sparebanken Hedmark inn med eierandel i Sparebank 1 Gruppen Furnes Hamjern SCC as nominert til nasjonal produktutviklingspris innen støperibransjen Lefdal Elektromarked vedtar etablering i Vangsvegen, den første i Innlandet Jernbaneverket innviet nytt administrasjonsbygg på Espern med tilflytting av nye funksjoner Eidsiva har styrket sin posisjon innen bioenergi gjennom bl.a. oppkjøp i Moelven og utvikling av Hamarregionen Fjernvarme Hamarregionen fikk tilført en landbruksinkubator for å støtte vekst og utvikling i landbrukssektoren Hamar fikk sitt attende vikarbyrå Finansgruppen Orkla finans etablerte seg her Felleskjøpet utvidet sin virksomhet på Sælid Båtforeningen bygger nytt anlegg på Tjuvholmen 11

12 Brukere Kommunen ønsker å ha et kontinuerlig fokus på tjenesteutvikling slik at tjenestene i størst mulig grad er tilpasset endringer i brukergruppene. Pleie og omsorg har i løpet av året gjennomgått tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemming. Mange av brukerne har fått endrede behov i perioden etter 1991 da ansvarsreformen ble gjennomført. I tillegg har det vært viktig å få etablert et bo og omsorgstilbud for eldre utviklingshemmede. Videre er Furuly ungdomsbolig etablert og tilbud på Furutoppen avlastningsbolig utvidet. Dette er eksempler på gode tilbud til unge med utviklingsforstyrrelse og familier med barn med funksjonsnedsettelser. Evalueringen av Boligplanen, inkludert boligsosial handlingsplan, i 2007 viste at kommunen ikke har oppnådd å etablere et samordnet og helhetlig boligarbeid. Det er ulike hensyn å ta i kommunens boligpolitikk. Utfordringen er å tilpasse porteføljen til boligbehovet. Et økende antall mennesker har på grunn av personlig økonomi, sosialt vanskelig livssituasjon eller mangel på boevne ikke anledning til å benytte ordinært boligmarked. På grunn av manglende finansiering av drift er det fremdeles vanskelig å skaffe til veie hensiktsmessige boliger for personer med behov for heldøgns tilsyn. Når det gjelder rehabilitering av kommunale bygg, var et av de største prosjektene i 2007 oppstart ved avdeling A på Finsalsenteret. Kunnskapsløftet har hatt stort fokus i Hamarskolen i 2007 og vil fortsatt være i fokus de kommende årene. Det er nye læreplaner i alle fag og stor satsning på grunnleggende ferdigheter i basisfagene norsk, engelsk og matematikk i tillegg til bruk av IKT i undervisning. Videre står tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle elever i fokus. Storhamar skole og Ajer ungdomsskole fikk i denne sammenheng støtte gjennom Utdanningsdirektoratets prosjekt Fra ord til handling. Ener ungdomsskole ble i 2007 utnevnt til demonstrasjonsskole av Utdanningsdirektoratet for sitt arbeid med den pedagogiske plattformen: Ny praksis i ny skole, bevisst bruk av nærmiljøet, fokus på fysisk aktivitet, systematisk jobbing samt oppnådde resultater. Dette er eksempler på at det skjer mye kvalitetsarbeid i Hamarskolen. Alle barn som søkte ved hovedopptaket i 2007 fikk barnehageplass. 78 % fikk innvilget førsteønsket sitt. Foreldre forventer i langt større grad enn tidligere barnehageplass umiddelbart etter nedkomstpermisjon eller innflytting til kommunen. Dette innebærer krav til ledige plasser gjennom barnehageåret, noe som gir oss både økonomiske og organisatoriske utfordringer. I tillegg krever full barnehagedekning god dialog og mer forutsigbarhet i det private markedet enn i dag. Planlegging og utbygging av nye plasser har startet opp. Ved oppstart av barnehageåret 2008/ 2009 vil 100 nye plasser kunne taes i bruk. I tillegg til full barnehagedekning, er nå kravet om økt kvalitet på barnehagetilbudet mer fremtredende. Enkelte tjenestetilbud for barn og unge opplever imidlertid vanskeligheter. Barnevernet i Hamar kommune har opplevd en økning i antall alvorlige saker i Færre saker henlegges og ventelistene har økt i løpet av Etableringen av Levekår og folkehelseavdelingen har gitt økt fokus på folkehelse og forebygging. Det er store utfordringer knyttet til at få innvandrere er i jobb eller under utdanning ved endt introduksjonsprogram. Dette har også store økonomiske konsekvenser for kommunen, i form av utgifter til sosialhjelp. Overføring av flytninger til NAV for å kartlegge arbeidsevne og kompetanse har vært et tiltak for å få flere i jobb. Kommunen vil i samarbeid med NAV jobbe videre med kartlegging og gjennomføring av tiltak i Forebygging er et viktig aspekt også ved aktivitetene som drives av Kulturavdelingen, blant annet Den kulturelle spaserstokken samt aktiviteter for barn og unge. SLT- arbeidet (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) har fortsatt i 2007 sammen med eksterne samarbeidspartnere. 12

13 Hamar kommune har hatt stort fokus på utviklingen av digitale tjenester i % dekning av bredbånd i kommunen blir en realitet i 2008, som følge av at kommunen har fått statlige midler i Selvbetjening av salg av kartdata på internett og elektronisk utfylling og innsending av byggesøknader er oppnådd i løpet av I alt har Hamar kommune 15 tjenester på nett. I løpet av 2007 er eiendomsskattetaksering gjennomført i hele kommunen. Utskifting av gammel gatelysarmatur til mer energisparende lyskilder er foretatt. Det er fremdeles utfordringer på avløpsnettet med utette ledninger og fellesanlegg som tar inn overvann, selv om problemet har vært noe mindre i 2007 enn tidligere år. Det er et viktig område å ha fokus på framover, også i forhold til å oppfylle forurensningsloven. På parkeringsområdet har det vært færre overtredelser i 2007, sannsynligvis takket være bedre informasjon og brukervennlige automater. Helhet og samordning I Hamar kommune er det i dag en rekke tjenestetilbud som bygger på samarbeid mellom resultatenhetene. Et sterkere brukerperspektiv krever et stadig sterkere fokus på helhetlige og samordnede tjenester. I tillegg samarbeider kommunen med eksterne institusjoner for å få til et best mulig tjenestetilbud. Sykehus Innlandet, Høgskolen i Hedmark, NAV, nabokommunene og andre offentlige instanser er blant kommunens viktigste samarbeidspartnere. Individuell plan er et konkret tilbud som er basert på helhetlig tenkning. Det er gitt individuell plan til alle som har behov i Viktige tverrsektorielt samarbeid i organisasjonen er videreført i 2007, blant annet Den kulturelle spaserstokken, Den kulturelle skolesekken og prosjekt Trygge eldre i sentrum. Inn på tunet, som tilbyr alternativ omsorg i samarbeid med landbruksorganisasjonene, er også videreført. Samordning av et lindrende behandlingstilbud for alvorlig syke mennesker i Hamarregionen er etablert. Prosjektet er avsluttet i 2007 og videreutvikles i organisasjonen. På det interkommunale området er GIS (Geografiske informasjonssystemer) på Hedmarken videreført som prosjekt i 2007, noe som styrker fagmiljøene på tvers av kommunegrensene og gjør oss dermed mindre sårbare. Kommunen deltar i mange samarbeidstiltak for barn og unge. Prosjekt sommerjobb var et vellykket prosjekt i Hjelp 2, som handler om å flytte flere av toårskontrollene fra Helsestasjonen til Barnehagene, har blitt videreført. Det samme er SLT arbeidet. Videre er de tverrfaglige temaene i kommunen videreutviklet. Det er i løpet av 2007 blitt økt fokus på at alle tjenester i kommunen skal ha et barneperspektiv, for å fange opp alle barn i vanskelige livssituasjoner. Tjenestene for barn og unge kan likevel blir bedre når det gjelder intern og ekstern koordinering. På området psykisk helse og rus er kommunen inne i flere samarbeidsprosjekt, både for ungdom og voksne. Aktiv fritid, som er et fritidstilbud til unge med diagnose innen psykisk helse, har gått over i ordinær drift. Teamet for rus/ psykisk helse, som er satt sammen på tvers av resultatenheter i kommunen, er videreført i 2007, det samme er Hamarmodellen i regi av Kirkens sosialtjeneste. I 2007 er det etablert samarbeid med Sykehus Innlandet om å etablere et Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Hamar. Internt i kommunen skjer samordningen på området i Fagrådet for psykisk helse. Arbeidet med å etablere et råd for mennesker med fysisk funksjonshemming er startet opp i 2007 og etableringen vil skje i Det er avgjørende at kommunen fortsetter arbeidet med å skaffe helhetlige og samordnende tjenester i årene som kommer, spesielt på boligområdet er dette avgjørende. Brukerundersøkelser og medvirkning Arbeidsgiverpolitikken og Prosjekt 2007 danner rammen for brukermedvirkning i organisasjonen. Medvirkning drives på ulike felt med fokus på brukerne og brukerorganisasjonene, foresatte og pårørende. Eksempler på medvirkning, utover brukerundersøkelser, er Foreldreskolen, Prosjekt brukermedvirkning og Medvirkningsprosjektet på Olsrud. De fleste resultatenhetene i Hamar kommune har gjennomført brukerundersøkelser i Vi er på god vei til å få innført systemet med at brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelsen gjennomføres annet hvert år. Teknisk drift og anlegg gjennomfører en interkommunal undersøkelse i Brukerundersøkelsene i regi av KS har blitt benyttet av Byggesak og oppmåling, Barnehage, Pleie og omsorg og Barnevern. Kommunen har selv forberedt og gjennomført undersøkelser i Biblioteket, Ungdomskontakten og Servicekontoret. Helsestasjonen har deltatt i en undersøkelse i regi av SINTEF. Opplæring og oppvekst benytter undersøkelsen fra Utdanningsdirektoratet. 13

14 Brukerundersøkelsene inkluderer spørsmål om kvalitet, helhet og samordning, medvirkning og informasjon. Generelt viser resultatene at brukerne er godt fornøyd med tjenestene de får av Hamar kommune, selv om ikke målene er nådd på alle indikatorene. Resultatene viser at helhet og samordning er en utfordring på noen tjenesteområder, mens medvirkning er utfordringen på andre områder. Resultatene kan ha sammenheng med at innbyggerne er mer kvalitetsbevisste og har økte forventninger til det å bli tatt med på råd og bli lyttet til. Det er i tillegg viktig å være klar over at undersøkelser i seg selv gjerne bidrar til økte forventninger. Innenfor de psykiske helseteamene i kommunen er det i 2007 gjennomført en kvalitativ undersøkelse, Bruker spør bruker, basert på intervju. Her er brukerne godt fornøyd med medvirkningen og gir generelt god tilbakemelding på tjenesten. Vi bør vurdere om denne metoden og andre kvalitative metoder bør benyttes i større grad også på andre tjenesteområder. De nasjonale prøvene viser at Hamarskolen jevnt over har noe bedre resultater enn det nasjonale gjennomsnittet. Det er store forskjeller i resultater mellom skolene i Hamar. Forbrukerrådet gjennomførte i 2007 en test av kommunal service på nett, telefon og e post. Hamar er som i 2005 beste kommune i Hedmark, mens vi har falt fra 4. til 33. plass på landsbasis. Vi tar det likevel som et tegn på stabilt god service at vi er nest best i landet dersom vi ser resultatene i 2005 og 2007 under ett. Når det gjelder nettsidene våre, har de blitt evaluert på nettstedet Norge. no. Hamar kommune ble beste offentlige nettsted i Hedmark og nr. 27 av alle norske kommuner. Undersøkelsen blant de folkevalgte viser mye av den samme trenden som i forrige undersøkelse i Kommunestyret er noe mer tilfreds enn formannskapet på de fleste områder. Tilrettelegging og oppfølging er de folkevalgte relativt godt fornøyd med, selv om ikke målene er nådd. Det er fremdeles lavest score på kvaliteten på saksframstillingen og flere er skeptiske til teammøtene nå enn i Tiltak er drøftet og vil bli lagt fram for kommunestyret. Utvikling og utfordringer Forventningene til de kommunale tjenestene blir stadig større. I løpet av 2007 har dette blitt tydelig på de fleste tjenesteområdene, men det er spesielt fremtredende innenfor de myke fagene. Foreldre til barnehagebarn stiller sterkere kvalitetskrav, og innenfor skolesektoren står tilrettelegging for den enkelte elev i fokus. Den enkelte brukers rettigheter vektlegges i sterkere grad i myndighetskravene innenfor Pleie og omsorg og kravene til individualisering blir dermed større, noe som gjelder bl.a borgerstyrt personlig assistent og alvorlige syke. Ovennevnte forhold krever forventningsavklaring mellom kommunen og innbyggerne, både når det gjelder kvalitet, kapasitet og prioriteringer. Her er samspillet mellom administrasjonen og de folkevalgte avgjørende. I takt med samfunnsutviklingen blir det flerkulturelle mangfoldet i kommunen stadig større. Det er en økning av tospråklige barn både i skolen og barnehagen. I skoleåret 2007/ 2008 er det 147 elever som får særskilt norskopplæring og 92 som får morsmålsopplæring. Dette utgjør 19 flere elver med særskilt norskopplæring og 30 flere elever med tospråklig opplæring sammenlignet med forrige skoleår. I barnehagen er det 78 fremmedspråklige barn fordelt på 20 ulike språkgrupper. Det er store utfordringer knyttet til morsmålsopplæring, og kompetanseheving er nødvendig. I tillegg er det spesielt utfordrende å innfri ønsker om barnehageplass i nærmiljøet for denne gruppen. Voksenopplæringen for innvandrere og i samarbeid med Høgskolen og Inkluderings og mangfoldsdirektoratet har gjennomført prosjektet Flerspråklighet som ressurs som ble avsluttet i Formålet var å kvalifisere og forberede språkassistenter på arbeid i skolen. Når det gjelder endringer i brukergrupper, ser vi også en økning i førskolebarn med behov for spesialpedagogiske tiltak. Videre er det utfordringer knyttet til et utvidet skolefritidstilbud for ungdommer. Innenfor Pleie - og omsorg har antall brukere økt vesentlig, spesielt innenfor hjemmebasert omsorg. Antall brukere under 67 år øker stadig noe som gir store utfordringer mht ressurser Det er store forskjeller i hvor stor grad resultatene fra undersøkelsene benyttes i dialog med brukerne i etterkant. Det er viktig at dette arbeidet blir godt forankret i hele organisasjonen. Avklaring av mål og eventuelle forbedringsområder og valg av tiltak er en naturlig del av denne prosessen. Dette er også viktig å se i sammenheng med økt behov for forventningsavklaringer på tjenesteområdene. Gjennom styringssystemet og det økte fokuset på resultatmåling har vi erfart at statistikk og analysekompetansen ikke er god nok i organisasjonen. Kommunen har hatt fokus på å øke profesjonaliteten rundt brukerundersøkelsene. Dette er et arbeid som vil fortsette. 14

15 Organisasjon Arbeidsgiverpolitikk Klare mål frihet til å handle er tittelen på Hamar kommunes nye arbeidsgiverpolitikk som ble vedtatt i kommunestyret i februar Dokumentet tar utgangspunkt i kommunens verdigrunnlag og er en videreføring av Prosjekt Arbeidsgiverpolitikken skal bidra til en målrettet, handlingssterk og lærende organisasjon. Gjennom tydelige mål for de tjenester og den service kommunen yter, skal Hamar kommune ha brukere og innbyggere i fokus. Arbeidsgiverpolitikken vektlegger myndiggjorte medarbeidere som yter, og ønsker å yte, best mulig tjenester ovenfor brukere og innbyggere. De ansatte skal oppleve at de har tillitt, respekt og anerkjennelse, og at de gis utviklingsmuligheter og selvstendighet i jobben. Gjennom dette kan de utnytte sin kompetanse og sin kreativitet. Medbestemmelse og medinnflytelse gjennom åpne prosesser er et fundament i arbeidsgiverpolitikken. Ledelse Et annet viktig fundament i arbeidsgiverpolitikken er ledelse og lederskap. Når kommunen skal yte best mulig tjenester ovenfor brukere og innbyggere gjennom myndiggjorte medarbeidere, fordrer det ledere som vil, tør og kan. Hamar kommunes ledere skal gå foran, være tilretteleggere og premissleverandører og gi medarbeiderne trygghet, forutsigbarhet og utfordringer. For å oppnå dette må lederne kunne utøve et godt individuelt skjønn balansert opp mot likhetstanken. Hamar kommune har egen lederavtale. Lederavtalen blir hvert å gjennomgått med overordnet leder. Formålet med lederavtalen er å avklare gjensidig forventninger og sørge for gode arbeidsforhold for medarbeiderne. I løpet av 2007 ble det utarbeidet et opplegg for lederopplæring med arbeidsgiverpolitikken som fundament. Lederopplæringen settes i verk fra vår / sommer I forbindelse med Kunnskapsløftet har kommunen i regionen gjennomført skolelederopplæring. Denne har gått over to år og avsluttes våren Evaluering av Prosjekt 2007 Hamar kommune ga Asplan Analyse i oppdrag å foreta en evaluering av utviklingsprosjektet Prosjekt I sluttrapporten som ble levert i desember 2007, påpekes det fire anbefalinger ved overgangen til ordinær drift: Både administrativ og politisk toppledelse må eie og tro på denne måten å jobbe på. Arbeidet må understøttes av klarere signaler om hvilke sammenlikningsdata og nøkkeltall man skal bygge på. Det bør bygges opp et eget nettverk som har spesialkompetanse på sammenstilling, analyse og bruk av sammenlikningsdata. Nye sektorer bør utfordres til å ta Prosjekt 2007 metodikken i bruk. Andre fagdisipliner kan ha egne ilnæringer og løsninger som kan føre til videreutvikling av måten å arbeide på, dette kan igjen føre til ny kunnskap som kan føres tilbake til de etablerte nettverkene. Organisasjonsmessige endringer I februar 2007 ble de to tidligere resultatenhetene Levekår og Helse, sammenslått til Levekår og folkehelse. Den nye resultatenheten skal bidra til at flere mennesker kommer i aktivitet eller arbeid, og at færre skal motta stønader. Enheten skal tilrettelegge for deltakelse, mestring og livskvalitet, og være en ressurs og pådriver innen lokalt folkehelsearbeid. Resultatenheten vil være en pådriver for at fellesskapet tar et samlet og sektorovergripende grep om folkehelse. Det lokale NAV-kontoret for Hamar ble etablert høsten Denne etablering innebærer en stor og krevende omstillingsprosess for medarbeiderne. Nye brukergrupper skal betjenes, og et omfattende regelverk og krevende fagsystemer skal benyttes. De kommunalt ansatte har vist stort engasjement og arbeidsinnsats og bidrar på en positiv måte til å skape resultater for innbyggerne og kommunen. Reformen skal være gjennomført innen utgangen av Pleie og omsorg har i løpet av 2007 gjennomgått tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemming. Målet har vært å tilpasse tjenesten til brukernes endrede behov. Det er nå etablert et eget bo- og omsorgstilbud for eldre utviklingshemmede for å ivareta de særlige behov som oppstår ved høy alder. Sammen med Hedmark fylkeskommune og kommunene Løten og Stange har vi vedtatt å opprette en felles interkommunal pedagogisk -psykologisk tjeneste. Prosjektgruppen har utarbeidet planer og etableringen vil skje første august

16 Bedre Raskere Administrative løsninger (BRA) I 2007 tok kommunen i bruk ny ERP-løsning (økonomi, lønn og personalsystem). BRA er et interkommunalt samarbeidsprosjekt med kommunene Stange og Løten. Målsettingen er å fornye og effektivisere både systemer og prosesser som undersøttes av ERP-løsningene med vekt på raskere, sikrere og mer relevant styringsinformasjon. Kommunene skal bl.a. ha: redusert dobbeltarbeid gjennom integrering av forsystem løsninger hvor større prosesser er heldigitaliserte etablert helhetlig løsning som er godt tilpassert kommunens organisasjon Fakturerings-, innfordrings- og økonomiløsning ble tatt i bruk fullt ut i Kommunene valgte å utsette oppstart lønn til 2008 med unntak av småselskapene som var pilot fra september. I 2008 skal lønn og personal i tillegg til ny e-handelsløsning tas i bruk. Arbeidet med gevinsthåndtering skal ha fokus på synliggjøring av hva som er oppnådd og hva som gjenstår av arbeid før hele måloppnålelsen er innfridd. Det har vært store endringer ved overgang til et moderne system. Det viste seg å være store utfordringer rundt teknisk løsning slik at kommunene har brukt mye ressurser på manuell oppfølging før feilene kunne rettes. Det tar tid å bli like god på den nye løsningen som vi var på det tidligere systemet, men etter hvert som løsningen har vært i bruk en stund ser vi også flere fordeler ved løsningen, spesielt på rapporteringssiden. Kompetanseutvikling Målet for kompetanseutviklingstiltak i 2007 har vært å understøtte de enkelte enhetenes satsninger. Dette betyr at ca. 75 prosent av de bevilgede kompetansemidlene gikk til prosjekter definert av enhetene. Dette er en effektiv måte å sikre målrettet opplæring av kommunens ansatte. I forbindelse med Kunnskapsløftet i skolen investeres det store ressurser i ulike kompetansetiltak, både videreutdanning i spansk, realfag og adferdsproblematikk og etterutdanning innen de fleste fag. De etablerte fagnettverkene fra Prosjekt 2007 videreføres i norsk, engelsk, matematikk og spesial- pedagogikk. Et felles tiltak for alle skolene er Økt læringsutbytte(ølu), der kommunen har tett samarbeid med Bredtvedt kompetansesenter. Med utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren har vi i samarbeid med andre kommuner i regionen og Høgskolen i Hedmark utarbeidet en kompetanseplan. Alle barnehageansatte får skolering i de syv fagområdene i rammeplanen. barnehagepersonalet overfor store utfordringer som innebærer behov for kompetanseheving. HMS arbeid Hamar kommune etablerte i 2003 et system for Internkontroll og kvalitetsarbeid. Gjennom 2007 har vi erfart (bl.a. i forbindelse med tilsyn og egenrefleksjon) at det er et behov for å evaluere og drøfte bruken av systemet. Vi skal også vurdere behovet for et elektronisk oppfølgingssystem som bl.a. legger til rette for bedre og mer ensartet rapportering. Bedriftshelsetjenesten Fra sommeren 2007 har Hamar kommune vært uten Bedriftshelsetjeneste på grunn av sykdom og permisjon. Ny HMS rådgiver ble ansatt med tiltredelse 1. januar Høsten 2007 gjennomgikk vi organiseringen av Bedriftshelsetjenesten. For å minske sårbarheten besluttet vi å integrere Bedriftshelsetjenesten som del av organisasjons- og personalavdelingen. Bedriftshelsetjenesten skal samtidig opptre som et uavhengig organ, i saker hvor dette er påkrevd. Endring er iverksatt fra 1.januar Tillitsvalgte og verneorganisasjon Hamar kommune har et godt og konstruktivt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Også i 2007 har det vært regelmessige møter i Forum for tillitsvalgte, i tillegg til medbestemmelsesmøter i den enkelte resultatenhet. Det ble inngått ny arbeidstidsavtale for pedagogisk personale i Hamarskolen for skoleåret 2007/2008. Det er flere skoler som mangler tilfredsstillende arbeidsplasser for lærere. Innkjøpsstrategi Hamar kommune har i år vedtatt ny innkjøpsstrategi for Målsettingene kan kort oppsummeres som enklere, bedre, sikrere og mer miljø- og samfunnsbevisste innkjøp. Strategien tar utgangspunkt i Regjeringens mål om at alle kommuner skulle utvikle en strategi for innkjøp i løpet av 2007, spesielt med fokus på økt e-handel som innkjøpsform. Formålet har blant annet vært å sikre at alle anskaffelser skjer i henhold til Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Regelverket stiller strenge krav og øker behovet for effektiv organisering, kunnskap, ressurser, systemer og prosedyrer. Etter Kommunestyrets vedtak er arbeidet med å lage en handlingsplan for implementering igangsatt. Gjennomføring av handlingsplanen skal skje i tett samarbeid med resultatenhetene. Et økende antall minoritetsbarn stiller lærere og 16

17 IKT-sikkerhet Den stadige økningen av IKT- løsninger og samhandling på tvers av organisasjoner og mellom kommunen og innbyggerne gjør at fokuset på IKT- sikkerhet må økes. Dette gjelder ikke bare lokalt men også ellers i samfunnet. På nasjonalt nivå er det kommet retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten, og dette har også stort fokus i høringsutkastet til ekommune Hamar kommune har startet arbeidet med å gjennomgå rutiner og foreta risikovurderinger av kommunens IKT- løsning. Iverksetting av tiltak og opplæring i IKT- sikkerhet vil også være en del av arbeidet. Beredskap Beredskapsarbeidet i 2007 har vært organisert gjennom Beredskapsforum, med ett medlem fra hver resultatenhet. Utbedring og ajourhold av beredskapsplanene har skjedd gjennom årets tre møter. Følgende spesielle temaer har blitt behandlet: Jernbaneverkets beredskapsplan K.A. Rasmussens beredskapsopplegg Influensapandemi Beredskapsrådet Årlig møte i Beredskapsrådet ble gjennomført med følgende temaer: Møte med nytt Formannskap. Organisering av beredskapsarbeidet i Hamar kommune. Beredskapsrådets oppgaver. Pandemisk influensa. Kort øvelse ang pandemisk influensa. Beredskapsplanen i Hamar på nett-demonstrasjon Beredskapsøvelse Årets beredskapsøvelse ble avlyst pga sykdom. Fylkesmannen har gjennomført øvelse Atomberedskap i kommunene. Øvelsens verdi ble noe redusert pga organiseringen. Kommunen har vært delaktig i en øvelse avholdt for politiet og busselskapene(bussulykke). Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med godkjent resultat. Brannredskap. Hedemarken interkommunale brann og feiervesen (HIB) har gjennomført branntilsyn i Rådhuset. Det var ett avvik som er rettet opp. Sivilforsvaret Lager- og materiellfunksjonen på Sælid fungerer bra. Pandemisk influensa Vi vil følge utviklingen nøye videre og ta de nødvendige forholdsregler for å møte epidemien på best mulig måte. 17

18 Medarbeidere Arbeidskraftbehov En av våre største utfordringer i tiden fremover er å dekke behovet for arbeidskraft. Hamar kommune gjennomførte i 2007 en analyse av arbeidskraftbehovet. Hamar vil som landet for øvrig, oppleve en aldring av befolkningen i årene som kommer. For det første vil mange arbeidstakere gå av med pensjon, deriblant en stor del av kommunens ansatte. Deretter vil det være en stor økning i de eldste eldre, noe som trolig vil føre til en større etterspørsel etter omsorgstjenester. Til sammen medfører dette at kommunen både må satse på å rekruttere ny arbeidskraft og gjøre en innsats for å beholde arbeidstakere lengre. Rekruttering av kompetent arbeidskraft er en langsiktig utfordring. Resultatenhetene merker at arbeidsmarkedet er strammere spesielt gjennom at det er problemer med å skaffe tilveie vikarer. Dette gjelder bl.a. Barnehage og Pleie og omsorg. Pleie og omsorg merker vanskeligheten også i forhold til å rekruttere kvalifiserte ansatte til små stillingsbrøker. Å tilby større stillingsbrøker kan være et viktig tiltak for å skape kontinuitet og noe mer robusthet i arbeidsmiljøene. Det kan være mulig å dekke opp for rekruttering ved å tenke større arbeids- og kompetansemiljøer. Å beholde medarbeidere og rekruttere nye er av avdelingenes viktigste satsningsområder. Hamar har så langt hatt god tilgang på kvalifiserte lærere, men det må arbeides bevisst i forhold til rekruttering. Lærerutdanningen blir mer spesialisert, og kampen om den gode lærer kommer. Som vertskommune for Høgskolen i Hedmark ønsker kommunen å ta et felles ansvar for en god lærerutdanning. Dette gjøres gjennom blant annet en aktiv satsing på å utvikle gode samarbeidsformer mellom skoleeier og høgskole i form av partnerskapsavtaler. Resultatenhetene opplever at arbeidspresset er stort. Flere virksomheter sliter med en økning i antall ressurskrevende brukere og antall enkeltsaker. Dette er et dilemma i forhold til at Hamar kommune ønsker å framstå som en attraktiv arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø. Antall ansatte og kjønnsfordeling Hamar kommune har registrert 1634,7 årsverk fast ansatt på fast lønn. Det er totalt 2200 personer som innehar disse årsverkene, 1765 kvinner og 435 menn. I forhold til 2006 utgjør dette en økning på 72 personer tilsvarende 63,5 årsverk. Kommunen har ved årsskiftet 80,2 % kvinner og 19,8 % menn. Tallgrunnlaget i dette kapitlet er basert på de som er fast lønnede ved utgangen av året, og inkluderer både fast ansatte og vikarer som har fast lønn. Dette innebærer at timelønnede ikke er med i tallgrunnlaget. 1 Resultatenhet Levekår og folkehelse Eiendom Pleie og omsorg Barnehager Opplæring og oppvekst Servicekontor Stab og plan. avd Kjønnsfordelin i Hamar Kommune Totalt Teknisk drift og anlegg Byggesak og oppmåling Barn og familie Nav Kultur Prosentandel kvinner menn Vi ser av tabellen over at menn er overrepresentert i de tekniske fagområdene som Teknisk drift og anlegg, Byggesak og oppmåling og Eiendom. Størst kvinneandel finner vi i omsorgs- og serviceyrkene: Barn og familie, Pleie og Omsorg, Barnehage, Opplæring og oppvekst, samt Servicekontoret. I Stab og Plan og utviklingsavdelingen er det tilnærmet lik kjønnsfordeling. 1 Til bruk i strategisk planlegging har Rådmannens ledergruppe, Formannskapet og Organisasjons og personalstyret benyttet tall som er hentet ut medio januar I disse rapportene var kun personer som er registrert som fast ansatte inkludert. Vikarer med fast lønn var dermed ikke tatt med, noe som innebærer at disse tallene skiller seg fra tallene som oppgis her. 18

19 Alderssammensetning Antall Antall aktive fastlønnede fordelt på aldersgrupper Alder Alder Tabellen viser at vi har en noe skjev alderssammensetning i Hamar kommune. Det er flest ansatte i aldersgruppen år. Vi har over 200 ansatte i alderskategorien 60+. Vi har derfor en betydelig utfordring i å erstatte de som går av med pensjon. Heltid deltid Tabellen under viser at 39,2% av arbeidstokken jobber heltid. De fleste av våre ansatte (48,4%) jobber mellom %, mens det er 12,4% som jobber under 40%. Kvinner Menn Totalt % Stillingsprosent Antall % andel Antall % andel Antall andel 0-19, ,2 26 6, , , ,4 23 5, , , ,3 43 9, , , ,3 31 7, , , ,1 26 6, , , , ,2 Totalt , , ,0 Tabellen viser at 65,7 % av mennene og 32,6 % av kvinnene jobber heltid. Det er markant flere kvinner enn menn som jobber deltid. Gjennomsnittslønn for kvinner og menn Vi har valgt å bruke gjennomsnittstall for å vise forskjeller i lønn mellom kvinner og menn totalt i kommunen og på resultatenhetsnivå. Bruk av gjennomsnittstall gir noen utfordringer ved at man sammenligner på tvers av ulike stillingskategorier som i utgangspunktet er avlønnet svært forskjellig. Gjennomsnittslønn for kvinner og menn: Resultatenhet Lønns Lønns- Forskjell i kr Forskjell i % Stab ,2 PLU ,5 Servicekontoret ,8 Opplæring og oppvekst ,5 Barnehager ,4 Kultur ,0 Pleie og omsorg ,6 Eiendom ,4 Levekår og folkehelse ,3 Nav ,3 Barn og familie ,9 Byggesak og oppmåling ,9 Teknisk drift og anlegg ,8 Totalt i HK , -8,58 * Negativt tall og prosent innebærer at kvinner tjener mindre enn menn Kvinner tjener i gjennomsnitt 8,58 % mindre enn menn i Hamar kommune. Det er i Stab og Levekår og folkehelse vi finner de største gjennomsnittlige lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Disse utgjør i overkant av 19%. I barnehage tjener kvinner gjennomsnittelig 6,35% mer enn menn. Gjennomsnittslønn for kvinner og menn i ulike forhandlingskapittel Vi har valgt å bruke forhandlingskapittel som utgangspunkt for sammenligning av lønn på ulike stillingsnivå. Dette betyr at for eksempel lærere, hjelpepleiere og sykepleiere blir plassert på samme stillingsnivå. Forh.kap. Lønnsforskjell Lønnsforskjell% Kap 3 Alle ledere og mellomledere. Unntatt avd. ledere og soneledere i PLO ,0 Kap 5 langtidsutdannede, rådgivere, akademikere og ingeniører ,2 KAP 4 Avd. ledere og soneledere i PLO, hjelpepleiere, lærere, konsulenter, ,9 vaktmestere m.m - Negativt tall og prosent innebærer at kvinner tjener mindre enn menn Størst er lønnsforskjellen blant ledere (Kap 3), hvor kvinner tjener 16% mindre enn menn. I kapittel 5 er lønnsforskjellen på 5,2%, mens i kapittel 4, hvor vi har flest ansatte, utgjør lønnsforskjellen 2, 9%. Sykefravær 19

20 Kommunens arbeid for å redusere sykefraværet er fortsatt et fokusområde. Fra IA-avtalen ble inngått i 2002 har sykefraværet vist en nedgang. Sykefravær % År 11, , , , , Årsakene til sykefravær er ofte sammensatt, men belastningslidelser i muskler/skjelett rammer den største gruppen, mens alvorlig sykdom, her innbefattet psykiske lidelser, er en klar nummer to. Det er en nedgang i sykefraværet for hele kommunen fra 2006 til Teknisk drift og anlegg har sykefravær helt ned på 1,8 % på tross av at disse kan være en utsatt yrkesgruppe. Videre har Barnehage oppnådd en nedgang i sykefraværet fra over 10 % til 7,6 %. Pleie og omsorg er en av de enhetene som har store utfordringer med et forholdsvis høyt sykefravær på 10,5 %. Sykefraværet for de kommunalt ansatte i NAV har vist en positiv utvikling gjennom hele perioden siden etableringen. Det har vært arbeidet med å analysere årsaker til sykefravær, og finne gode tiltak for å øke nærværet. Det er fortsatt noen yrkesgrupper som sliter mer enn andre, samtidig som en ser at også høy snittalder og mange års tungt arbeid kan føre til belastningslidelser. Nærværsarbeid Det er 5 år siden Hamar kommune inngikk avtale om inkluderende arbeidsliv. IA-avtalen ble fornyet i I løpet av disse 5 årene har ansvaret for sykefraværsoppfølging blitt overført til nærmeste leder med personalansvar. Kommunen er i tett dialog med Arbeidslivssenteret i NAV i forhold til nærværsarbeid og inkluderende arbeidsliv. I samarbeid med Arbeidslivssenteret er nye oppfølgingsrutiner fra 1. mars 2007 etablert og formidlet ut til alle lederne. Hamar kommune har som mål å finne interne løsninger i forbindelse med attføring. Samtidig er kommunen i dialog med NAV for finne løsninger for hvordan arbeidsmarkedet i regionen kan utnyttes. Perminisjonsuttak Hamar kommune har tall for permisjonsuttak fordelt på kjønn, men på grunn av manglende bakgrunnsvariabler blir framstillingen av data og tilhørende analyser mangelfulle. Vi har derfor valgt å utelate disse tallene. 20