Grunneierbasert innflytelse i distribusjon av feriehus og naturopplevelser. Forslag til strategi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grunneierbasert innflytelse i distribusjon av feriehus og naturopplevelser. Forslag til strategi"

Transkript

1 Grunneierbasert innflytelse i distribusjon av feriehus og naturopplevelser Forslag til strategi

2 Forord Denne rapporten er utarbeidet av selskapet Kaizen AS på oppdrag fra prosjekt Utmarksbasert reiselivsnæring i regi av Norges Bondelag og Norges Skogeierforbund. Formålet har vært å få frem relevant kunnskap og anbefalinger med utgangspunkt i ambisjon om grunneierbasert innflytelse i distribusjon av feriehus og naturopplevelser. Det rettes en stor takk til prosjektteamet for vel gjennomført oppdrag. Dette har bestått av Irene Siljan, Linda Løvfall, Stein Storsul og Rolf E. Akselsen. Samtidig takkes de mange turoperatørene som har bidratt med nyttige opplysninger vedrørende dagens situasjon og vurderinger av fremtiden med hensyn til distribusjon av feriehus og naturbaserte opplevelser. Vi vil også takke Monika Zalewska for oversettelser fra polsk og søk på databaser i Polen. Ansvarlig for gjennomføring av oppdraget på vegne av prosjekt Utmarksbasert reiselivsnæring har vært Svein Knutsen. Innholdet i rapporten er i sin helhet slik det ble overlevert fra Kaizen A/S. Prosjektets styringsgruppe fikk presentert rapporten på møte 18. september Den ble her tatt til etterretning og oversendt eierorganisasjonene som tar stilling til oppfølging. Oslo 30. august 2006 Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund Framsidefoto: Trym Ivar Bergsmo / Samfoto Raftsundet i Lofoten 2

3 Innhold 1 INNLEDNING Bakgrunn og problemstilling Prosjektets hovedformål og mandat Gjennomføring Sluttrapporten DEFINISJONER Distribusjonssystemet Begrepet distribusjon Mellomleddene eller distributørene Distribusjonssystemet Verdikjeden Reiselivsnæringenes verdikjede Endringer i verdikjeden årsaker og former Målsettinger og utfordringer DAGENS DISTRIBUSJON AV NORSKE FERIEHUS OG OPPLEVELSER Distribusjonen av norske tilbud i det norske markedet Distribusjon av norske tilbud i de internasjonale markedene Oppsummering og konklusjoner KUNDEADFERD INFORMASJON OG BESTILLING Innhenting av produktinformasjon Informasjonskanaler hva sier kundene er viktigst? Anvendte informasjonskanaler i løpet av beslutningsfasen Bestilling/booking Internett er viktig, men mellomledd fortsatt viktigste salgskanal Turoperatørundersøkelsen aktive ferier er informasjons-krevende salg Konsumenten på Internett kundens forstadium Trender i online booking i reiselivsmarkedet Internett som salgskanal online booking av aktiv ferie? Oppsummering og konklusjoner DEN NYE INFORMASJONSKRIGEN SYNLIGHET PÅ INTERNETT Et bilde av konkurransesituasjonen Bli synlig på Internett GLOBALE ENDRINGER I VERDIKJEDEN TUROPERATØRENE FORTSATT SENTRALE AKTØRER Mellomleddet i et globalt perspektiv reisebyrå vs. turoperatører Reisebyråene Turoperatørene

4 6.2 Europeiske aktører tilpasser seg ny kundeadferd Vertikal integrasjon og fusjoner hos turoperatøre i Europa forbrukerne vinner Vertikal integrasjon Fusjoner/overtakelser Online reisebyråer Kun fly-alternativer Økning i individuelle reiser Om fremtiden SAMARBEID BLANT TILBYDERE GIR INNFLYTELSE I VERDIKJEDEN Tema- og aktivitetsferie i Østerrike Tema- og aktivitetsferie i Danmark Eksempler fra Norge Oppsummering og konklusjoner EN FRAMTIDIG MODELL FOR DISTRIBUSJON AV FERIEHUS OG NATURBASERTE OPPLEVELSER Bakgrunn og utfordringer Din Tur AS som verktøy for innflytelse og samarbeid Utvikle samarbeid med de riktige utenlandske turoperatørene Utvikle egen turoperasjon Utvikle flere konkurransedyktige tilbydere Samarbeid/partnerskap med TEMA-baserte organisasjoner o.l Samarbeid med myndighetene og virkemiddelapparatet gjennom bransjeorganisasjonene som er representert i Arena Reiseliv Konsekvenser av modellen De andre incomingoperatørene Destinasjonsselskapene Virkemiddelapparatet Muligheter for andre løsninger

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og problemstilling Det er anslått at det er et stort verdiskapningspotensial innenfor naturbaserte opplevelser og reiseliv. For å kunne realisere et eventuelt potensial er det helt nødvendig å øke kompetansen om markedene og kjøpsadferden i de ulike markedene for ulike naturbaserte opplevelser. For å øke dette kunnskapsnivået tok Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag initiativet til et større kartleggingsarbeid med formål å avklare: Hvor stort potensialet egentlig er i viktige geografiske markedsområder? Hvilke typer naturbaserte aktiviteter har størst markedspotensialet og hvilke konkurransemessige fortrinn har norske tilbydere i et internasjonalt marked? Hva kjennetegner de viktigste og riktige kundegruppene i de ulike markedene mht. kjøpsadferd, interesser, reisefølge, betalingsvillighet, kvalitetskrav, bruk av informasjonskilder - både i dag og i fremtiden? Resultatet av dette kartleggingsarbeidet er publisert i tre fagrapporter: Markedet for jaktopplevelser. Det skandinaviske markedet for innlandsfiskeopplevelser. Markedet for naturbaserte opplevelser (inkl. laksefiske). Rapportene bygger i hovedsak på analyser av sekundære markedsdata og kommer med forslag til strategiske markedstiltak. Det anbefales at før man setter i gang med nye omfattende temakampanjer i utlandet, bør man både: Øke kunnskapen ytterligere om kjøpsadferden og distribusjonen for de naturbaserte opplevelsen i de prioriterte markedene. Øke omfanget av ferdige bookbare tilbud kvalitetssikret for et internasjonalt marked. En av de foreslåtte strategiene er: Utvikle distribusjonskonsepter fra lokal produsent til markedsplassen der man kjøper naturbaserte opplevelser eller omvendt. En del av denne strategien vil forutsette ytterligere kunnskap om distribusjonen i dag av de ulike aktiviteter i de ulike markedene og forventet utvikling i framtiden. 1.2 Prosjektets hovedformål og mandat Hovedformålet er å foreslå en mest mulig optimal modell for distribusjon av naturbaserte opplevelser både for det norske og utenlandske markeder. I dette arbeidet skal det taes hensyn til følgende: Organisering der utgangspunktet er at grunneierne skal ha eierskap og innflytelse i distribusjonsleddet Samarbeid internt i verdikjeden (inkl. kompetansehevning, kvalitetssikring) Samarbeid mellom verdikjeden på den ene siden og myndighetene og virkemiddelapparatet på den andre. For å kunne foreslå denne optimale modellen er det også nødvendig å ha kunnskap og innsikt i dagens og fremtidens distribusjonsformer i verdikjeden. Derfor skal prosjektet skaffe til veie nødvendig kunnskap om distribusjonen og kjøpsadferden og gjøre denne operativ i form av konkrete forslag til markeds- og salgstiltak innenfor temaene feriehus, vandring, sykling, fisking, natursafari og padling. I dette ligger det å kartlegge distribusjonskjedene både i det norske og prioriterte utenlandske markeder (Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Storbritannia samt Polen og Tjekkia), 5

6 beskrivelse av de viktigste aktørene med dagens tilbud og kundegrupper samt avdekke de viktigste flaskehalsene i de ulike distribusjonskjedene. En grov kartlegging av grunneiersiden sin rolle i distribusjonen i andre sammenlignbare land skal inngå som en del av analysen. 1.3 Gjennomføring Gjennomføringen av prosjektet ble delt i tre faser: 1. Systematisering av kunnskapen fra de nevnte tre fagrapportene og deres kilder 2. Kartlegging av de konkrete distribusjonskjedene for vandring, sykling, fisking, natursafari og padling i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Storbritannia, Polen og Tjekkia. Dette kartleggingsarbeidet ble gjennomført med innsamling av statistikk, ulike fagrapporter, brosjyrer, kataloger o.l. i de ulike markedene. I tillegg ble til sammen 19 turoperatører fra henholdsvis Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia intervjuet om forventet utvikling, kvalitetskrav, suksesskriterier og eventuelle spesielle forhold med betydning for valg av distribusjonskanal. Kartleggingsarbeidet avslørte at det ikke produseres statistikk o.l. som kan brukes til å beskrive distribusjonssystemet for henholdsvis vandring, sykling, fisking, natursafari og padling i de enkelte markedene. Graden av registreringer varierte også mellom de enkelte landene. Derfor er distribusjonssystemene beskrevet ut fra mer generell statistikk der vi med bakgrunn i intervjuene og noen fagrapporter har forsøkt å tilpasse dette mest mulig til virkeligheten for naturbaserte aktiviteter. Undersøkelser i våre naboland viser at grunneiersiden i meget liten grad er direkte engasjert i distribusjonen av feriehus og naturbaserte opplevelser. Engasjementet til grunneiersiden er primært knyttet til kompetansehevning og næringspolitikken. Vi mener selv at dette datagrunnlaget har vært tilstrekkelig for å kunne foreslå den optimale modellen for innflytelse i distribusjonskjeden. 3. Foreslå optimal modell for distribusjon for de ulike tema/aktiviteter i de ulike markedene I denne prosessen ble det arrangeres et arbeidsmøte med deltakerne på fagsamlingen for prosjekt Utmarksbaser reiselivsnæring i Stjørdal 9. mars 2006 der de ble presentert foreløpige resultater fra de to første fasene og eksempler på hvordan man hadde organisert arbeidet med å utvikle de naturbaserte opplevelsene i Danmark og Østerrike. Videre ble det stilt spørsmål om målet om økt innflytelse fra grunneierne i distribusjonsleddet vil kreve en annen tenkning i virkemiddelapparatet og hos myndigheten. Prosjektteamet bearbeidet dette videre. Et forslag til modell for å gi grunneierne økt innflytelse i distribusjonsleddet og i verdikjeden ble gjennomgått med Svein Knutsen, Stein Storsul og Gunnar Almlid. Resultatet av møtet var konkrete forbedringspunkter spesielt med fokus på innflytelse i distribusjonsleddet. Etter møtet utarbeidet teamet det endelig forslaget for oppdragsgiver som er en del av denne sluttrapporten. 6

7 1.4 Sluttrapporten Sluttrapporten starter med definisjon av distribusjonssystemet og de ulike aktørenes rolle samt en beskrivelse av reiselivsnæringenes verdikjede og hva er driverne som skaper endringer. En kort gjennomgang av dagens distribusjon av norske feriehus og naturbaserte opplevelser i det norske og internasjonale markedet følger som en slags introduksjon til problemstillingen. Deretter skiftes fokus til kundeadferden og kjøpsprosessens to faser: innhenting av produktinformasjon og booking. Da Internett allerede er og vil bli en stadig viktigere kanal både for informasjons innhenting og booking har vi et eget kapitel om det vi har kalt den nye informasjonskrigen. Neste kapitel er en gjennomgang av de globale endringene som skjer i verdikjeden og som vil påvirke den fremtidige distribusjonen av både feriehus og opplevelser. For å lære av andre mht. utvikling av naturbaserte aktiviteter har rapporten med eksempler fra både Østerrike, Danmark og Norge. Til slutt presenteres et forslag til modell for distribusjon av naturbaserte opplevelser. 7

8 2 Definisjoner Målsettingen med dette prosjektet er å foreslå en mest mulig optimal modell for distribusjon av naturbaserte opplevelser både i det norske og utenlandske marked der det skal fokuseres på: Grunneiernes innflytelse. Samarbeid mellom aktørene i verdikjeden. Samarbeid mellom verdikjeden og myndighetene/virkemiddelapparatet. Da distribusjonssystemet og verdikjeden er sentrale begrep i forhold til innholdet i målsettingen, er begrepene nærmere beskrevet i de følgende punktene. 2.1 Distribusjonssystemet Begrepet distribusjon Med begrepet distribusjon forstår vi alle aktiviteter som har til formål å gjøre produktet, tjenesten eller opplevelsen tilgjengelig for kunden. Med distribusjonsledd mener vi aktører som deltar i distribusjonen. Innenfor reiselivet har man de tradisjonelle distribusjonsleddene som turoperatører/reisearrangører og reisebyrå/ agenter. Distribusjonen er et viktig virkemiddel for tilbyderne av f.eks. losji og opplevelser. Distribusjonen skal sikre at det kan komme i stand et bytteforhold mellom tilbyder og kunde. Når en tilbyder skal gjøre seg tilgjengelig for kundene, er det alltid flere distribusjonsløsninger å velge mellom, f.eks. salg direkte til kunden eller benytte et eller flere mellomledd. I mange tilfelle er det et eget ledd mellom den tradisjonell turoperatøren og tilbyderne som kalles incoming turoperatør som utfører viktige oppgaver for turoperatørene Mellomleddene eller distributørene Tilbyderne på reisemålet kan ofte stå for markedsføring og salg i egen regi rettet mot et lokalog regionalmarked med høy produktkjennskap dersom det samtidig er lett for konsumentene selv å bestille og organisere reisen (f.eks. bruk av egen bil eller lokal-buss). Dersom opplevelsen og reisen krever en mer omfattende tilrettelegging, organisering før konsumentene får tilstrekkelig med produktkjennskap og trygghet for å kjøpe pakken, er det som regel behov for mellomledd eller et distribusjonssystem som når fram til konsumentene med informasjon der de bor. Aktørene i dette formidlingssytemet er reisebyrå, turoperatører og incoming operatører. Deres funksjon og oppgaver er nærmere beskrevet nedenfor. Reisebyråene har primært følgende rolle eller funksjon i distribusjonen: De har tradisjonelt vært deltaljhandelsvirksomheten (agenter) i reiselivs-systemet som har samarbeidet med turoperatører, transportselskaper og andre reiselivsvirksomheter med basis i agentavtaler o.l. De selger ferdig produkter i andres navn for en gitt provisjon. Dette kan enten være pakkeprodukter eller individuelle skreddersydde reiser. Funksjonen som billettkontor for fly- og fergeselskap, er vesentlig redusert bla. som følge av Internett. Deltar i markedsføringen ovenfor konsumentene i samarbeid med turoperatørene. Gir råd til sluttkundene i forbindelse med salg og booking. Reisebyråene er primært et utsalgssted for enten pakkereiser eller enkelte produkter (f.eks. en flybillett). I dag er størsteparten av salget turoperatørprodukter. Da reisebyråene lever av provisjoner, betyr det at reisebyråene fokuserer på å selge de produkter som representerer den mest optimale kombinasjonen av stor volum, høy omsetningshastighet og høy provisjon. 8

9 Turoperatørene sine roller og funksjoner som selvstendig virksomhet kan karakteriseres som reiselivssystemets engross eller pakke og monterings funksjon: Innkjøp og pakking av produktelement som opplevelser, transport og overnatting, og gjøre dette tilgjengelig for kunden enten gjennom et reisebyrå eller direkte til kunden under eget merkenavn og produktansvar. Markedsføring og produktprofilering av egne produkter/pakker (dvs. de ulike produktelementene) rettet både mot reisebyråer og konsumentene gjennom egne kataloger, TV-reklame, reisebyråpresentasjoner og produktkjennskaps-turer for salgspersonalet i reisebyråene. Gjør pakketurene tilgjengelig i de bookingsystemene reisebyråene bruker Påtar seg sikkerhets- og garantiforpliktelser ovenfor kunden i forbindelse med pakkereiser. Foretar de økonomiske avregninger ovenfor både reisebyråene og de lokale serviceog opplevelsestilbyderne. Turoperatørenes primære virksomhetsområde er å kjøpe direkte hos den enkelte tilbyder og deretter stå for pakking av de enkelte delelementene med formål videresalg til direkte til konsumentene eller via reisebyrå. Store og omfattende innkjøp av delelementene er et sentralt virkemiddel for å kunne oppnå en så fordelaktig og konkurransedyktig pris som mulig. Ofte utgjør incoming operatørene rollen som underleverandør for turoperatørene i forbindlese med innkjøp, pakking, kvalitetssikring og praktisk gjennomføring av leveransen til den besøkende. Incoming turoperatører er den minst kjente leddet i verdikjeden. De er svært ofte utelatt i studier og analyser av distribusjonskanaler. Denne typen bedrifter er ofte små virksomheter med lokal eierskap der lederen også er medeier. De har en klar fordel av detaljkunnskap om tilbyderne, stedene, lokal kultur og ikke minst snakker det samme språket. Deres sentrale oppgaver er ofte: Planlegging og gjennomføring av pakketurer på destinasjonsnivå (både land og steder). De fungerer ofte som mellomledd mellom turoperatørene og de ulike lokale tilbyderne. De dekker alt fra små reisemål til hele land. De tilrettelegger, organiserer og kvalitetsssikrer alle tilbud som transfer fra flyplass eller fergekai, overnatting, opplevelser, sightseeing o.l. De representerer, markedsfører og selger de lokale tilbyderne i form av bookbare tilbud på internasjonale turistmesser, workshops o.l. der de møter internasjonale turoperatører som her er potensielle kjøpere (business to business markedsføring) Distribusjonssystemet I figur 2.1 illustreres distribusjonssystemet mellom kundene på den ene siden og tilbyderne eller reisemålene på den andre siden. Figuren viser de ulike kombinasjoner av mellomledd som en tilbyder kan velge, samt løsningen med en distribusjon uten mellomledd. Lokaliseringen til de ulike mellomleddene er sentralt. Incoming turoperatører er lokalisert i tilbyderlandet og har spesial kompetanse om de ulike tilbudene. Reisebyråene og turoperatørene er lokalisert i markedslandet og har høy markedskompetanse i tillegg til generell produktkompetanse. Pengestrømmen fra kundene til tilbyderne og informasjonsstrømmen fra tilbyderne til kundene er også inkludert i figuren. 9

10 Penger Kunder Reisebyrå Turoperatører Incoming Tilbydere og (utgående) (utgående) turoperatører reisemål i markedslandet i tilbyderlandet Informasjon Figur 2.1. Reiselivsnæringenes distribusjonssystem (fra Buhalis (2001)) Et distribusjonssystem løser flere viktige oppgaver for en lokal tilbyder. I reiselivsnæringene er det vanlig å dele oppgavene inn i tre hovedområder: Transaksjonsfunksjonen (eller selve handelen mellom tilbyder og kunde) slik at det er mulig for kunden å bestille eller kjøpe produktet på et sted og til en tid som er hensiktsmessig for kunden Produktforedling der de enkelte distribusjonsleddene setter sammen komplette reisepakker tilpasset kundenes behov (f.eks. transport, overnatting og opplevelser) Hjelpefunksjoner som avlaster tilbyderne. Disse helt nødvendige funksjonene er informasjon, veiledning, service og betalingsordninger. Ved direkte salg uten mellomledd vil tilbyderen selv måtte ivareta disse funksjonene og dekke kostnadene knyttet til bruk av eget personale og systemer. 10

11 2.2 Verdikjeden Reiselivsnæringenes verdikjede Reiselivet består av mange ulike aktører med mange ulike funksjoner. Foran beskrev vi aktørene eller mellomleddene i distribusjonssystemet. Sammen med de lokale produsentene eller tilbyderne og transportselskapene danner disse aktørene det som ofte kalles reiselivssystemet. Reiselivssystemet kan beskrives på mange måter og varierer ofte med det faglige utgangspunktet. Geografene, sosiologene og økonomene har sine ulike modeller. Verdikjeden benyttes ofte av økonomene for å beskrive reiselivssystemet. Verdikjeden er primært et analytisk verktøy for å kartlegge verdiskapningen i en næring (Porter, 1985). Kunnskap om verdiskapingsprosessen er nøkkelen både til å forstå aktørenes rolle og hvorfor og hvordan rollene endres ved at spillereglene endres. Aktørene i verdikjeden har som funksjon å skape verdier for kunden eller den besøkende. Dette betyr f.eks. at nasjonale reiselivsorganisasjoner som Innovasjon Norge, ikke inngår i verdikjeden da de ikke skaper verdier for kunden eller den besøkende. En verdikjede består av såkalte primæraktiviteter og støtteaktiviteter. Primæraktivitetene er de produserende og verdiskapende, mens støtteaktiviteter kalles for utviklende og ledende. Primæraktivitetene inkluderer vanligvis følgende verdiskapende funksjoner: Alt som skjer på reisemålet av service og opplevelser, dvs.: Transport til og fra reisemålet eller langs reiseruta. Pakking og organisering. Markedsføring og salg. Produktinformasjon og kundeservice. Flere reiselivsforskere (bl.a. A. Poon) inkluderer også kreditkortselskaper og leverandører av reiseforsikringer blant primæraktivitetene. Støtteaktiviteter har ofte som oppgave å øke verdiskapningen. Disse inngår i alle primæraktivitetene og omfatter funksjoner som: Ledelse, planlegging og organisering Utvikling av ansatte for å sikre service og kvalitet i alle ledd Produkt- og serviceutvikling for å sikre innovasjon og nyskapning Teknologi og systemutvikling Innkjøp av varer og tjenester I dagens meget harde konkurransesituasjon i reiselivsmarkedet, har de aktørene som er nærmest kundene ofte størst makt i verdikjeden. Disse har størst forutsetninger for å ha detaljert kunnskap om konsumentenes behov og de ulike kundegruppenes reisevaner. Verdikjeden er ofte uavhengig av nasjonale grenser. Store deler av verdiskapningen i verdikjeden skjer derfor i flere land (jfr. en danske skiturist på besøk i Norge eller en nordmann på rundreise i Europa). Reiselivsnæringene som fenomen er meget informasjonsintensiv. Kunden kan ikke kjenne og føle på produktet før det kjøpes. Beslutningen tas meget ofte basert på kun informasjon om produktet egenskap. Derfor vil aktivitetene knyttet til bearbeiding og distribusjon av informasjon være nært knyttet til hjertet av reiselivsnæringens verdiskapingsprosess. Figur 2.2 viser eksempel på hvordan man kan illustrere verdikjeden for reiselivs-næringene. Denne viser både primæraktivitetene (vertikalt) som skaper verdiene og støtteaktiviteten (horisontalt) som skal bidra til å øke verdiskapningen. Figuren illustrerer bl.a. at utvikling av 11

12 ansatte er nødvendig enten man driver med opplevelser på stedet, transport eller i formidlingsleddet. Service og Transport Pakking Markeds- Detalj- Kundeopplevelser til/fra stedet og føring salg service på stedet og langs organisering og salg reiseruta Ledelse, planlegging og organisering Utvikling av ansatte for å sikre service og kvalitet i alle ledd Produkt- og serviceutvikling for å sikre innovasjon og nyskapning Teknologi- og systemutvikling Innkjøp av varer og tjenester Total omsetning - innkjøp varer og tjenester = VERDI- SKAPING Figur 2.2. Reiselivets verdikjede (kilde: Porter (1985), Poon (1993), Turban (2002)) De sentrale aktørene knyttet til distribusjonen som reisebyrå, turoperatører og incoming turoperatører, er omtalt i pkt Oppgavene eller funksjonene var primært knyttet til transaksjonen (selve salget på et sted og til en tid som passer kunden), foredling (pakking, organisering, kvalitetssikring o.l.) og hjelpefunksjoner (informasjon, veiledning, betalingsordninger). De sentrale aktørene på reisemålet som leverer service og opplevelser til de besøkende, kan være: Tilbydere av overnatting: Feriehus, hytteanlegg, rorbuer, sjøhus, leiligheter, camping, hotell, pensjonat o.l. Tilbydere av servering: På gård, kafeer, gatekjøkken, restauranter, barer, kafeteria o.l. Tilbydere av opplevelser og attraksjoner: Elgsafari, rafting, fisking, sykling, fotturer, fugletitting, hvalsafari, festivaler temaparker, akvarier, museer, alpinanlegg o.l.) Sentrale aktører for transport til/fra og langs reiseruta kan være flyselskap, ferge-selskap, tog, leiebil o.l. Det som kalles overrislingsnæringene (dvs. de som lever delvis av de besøkende) inngår også i verdikjeden. Dette er næringer som varehandel, lokal transport og annen service på stedet Endringer i verdikjeden årsaker og former For å øke sin makt og innflytelse i verdikjeden er det sentralt å komme nærmest mulig kunden og aktivitetene knyttet til bearbeiding og distribusjon av informasjon. Dette er en vesentlig drivkraft bak endringer i verdikjeden. Andre årsakene til endringer i verdikjeden kan være: Behov for kostnadskutt. Nye lover og forskrifter. Teknologiske endringer. Forbrukernes verdier, adferd og behov. Økt konkurranse. 12

13 Former for endringer kan skje gjennom 1 : Vertikal integrasjon Bedrifter integrerer vertikalt for å kontrollere forskjellige nivåer i produksjonen eller verdikjeden. Man integrerer bakover og forover i kjeden. F.eks. turoperatører som starter egne utsalg eller reisebyrå, transportselskap som starter egen turoperatørvirksomhet. Horisontal integrasjon Dette skjer mellom bedrifter på samme nivå i verdikjeden både for å øke kjøpekraften i forhold til leverandører og for å kontrollere distribusjon og salg i markedet. Utbredt innen hotellsektoren, flyselskap, reisebyrå, serveringsnæringen Diversifisering Man satser på helt andre produkter og/eller bransjer enn den man er inne i for å spre risiko og ha flere ben å stå på, f.eks. utenfor reiseliv. Eks. Fra Virgin Records til Virgin Airline og fra Umoe Offshore til Peppes Pizza. Diagonal integrasjon Integrasjonen skjer ved at bedrifter involveres i nært beslektede aktiviteter eller bransjer for å redusere kostnadene og for å komme nærmere kunden. Dette skjer hovedsaklig innen servicesektoren og er basert på utnyttelsen av informasjonsteknologien gjennom strategiske allianser og partnerskap. Eksemplet her er American Express som både reisebyrå og finansiell serviceleverandør. Når man fra grunneierne og det bygdebaserte reiselivet sin side ønsker eierskap og innflytelse i verdikjeden og distribusjonskjeden, vil dette kunne skje ved vertikal, horisontal eller diagonal integrasjon. Forslag til hvordan dette kan gjøres, kommer vi tilbake til senere i rapporten. Først er det nødvendig å se nærmere på hvordan distribusjonskjeden fungerer i de utvalgte markedene. 2.3 Målsettinger og utfordringer Med utgangspunkt i prosjektets målsetting blir problemstillingen eller utfordringen: 1. Hvordan skal grunneierne få eierskap og innflytelse i dette distribusjonssystemet når det gjelder distribusjon og salg av naturbaserte opplevelser, dvs. i mellomleddet? 2. Hvordan få til samarbeid i verdikjeden, dvs. mellom aktørene både vertikalt og horisontalt 3. Hvordan få til samarbeid mellom verdikjeden på den ene siden og myndighetene/virkemiddelapparatet på den andre, dvs. mellom de ulike typer aktører og primært departementene/fylkeskommunene/innovasjon Norge. 1 Auliana Poon: Tourism, Technology and Competitive Strategies, CAB International,

14 3 Dagens distribusjon av norske feriehus og naturbaserte opplevelser Foran hadde vi en generell og teoretisk gjennomgang av distribusjonssystemet og verdikjeden for reiselivsnæringene. Tilbyderne av feriehus og naturbaserte opplevelser i Norge fungere innenfor dette distribusjonssystemet og denne verdikjeden. Det er ingen spesielle forhold knyttet til disse tilbyderne som gjør at distribusjonssystemet eller verdikjeden blir annerledes enn den generelle. Dagens verdikjede for naturbaserte opplevelser som inkluderer ulike norske tilbydere, preges i stor grad av mange små bygdebaserte tilbydere av overnatting og opplevelser som enten forsøker å selge direkte til konsumentene i det norske markedet eller gjennom utenlandske turoperatører i det internasjonale markedet. Noen selger seg også gjennom norske operatører i det norske markedet. Det eksisterer dessverre ikke noe tilgjengelig statistikk som viser omfanget på antallet tilbydere og heller ikke noe om hvilken distribusjonsform de har valgt å satse på. Det har vært antydet at det eksisterer ca småskala bygdebaserte reiselivstilbydere. Det antas at en stor andel av disse er tilbydere av feriehus og naturbaserte opplevelser. I mangel av konkrete data vil de følgende punktene være en mer kvalitativ beskrivelse av dagens distribusjon i henholdsvis det norske og de utenlandske markedene. Opplysningene er hentet fra tilgjengelig informasjon på Internett, kataloger og rapporter. 3.1 Distribusjonen av norske tilbud i det norske markedet Tilbyderne både av feriehus og opplevelser forsøker primært å selge seg direkte til konsumentene i det norske markedet. Informasjon om tilbudet skjer gjennom annonser, destinasjonsbrosjyrer, temabrosjyrer (f.eks. Laksefiske 2006) ulike tema-baserte internettportaler (f.eks. og o.l. Bestillingene kommer i hovedsak pr. telefon, men det brukes både e-post og faks. De færreste har egne online internettbaserte bookingsystemer. I tillegg til direkte salg satser flere tilbydere også på å selge tilbudene sine gjennom mellomledd i det norske markedet. Det er ofte mellomleddene som setter sammen pakker (opplevelser, overnatting, servering, transport) som kundene kjøper. De selger dette under egen merkevare. Tidligere var det flere såkalte hytteformidlingsselskaper eller byråer, bl.a. Norsk Hytteformidling, som sto for distribusjonen av norske feriehus. Her var det kun snakk om losji og ingen pakking med opplevelser. I dag er de store hytteformidlerne overtatt av Novasol som selger norske feriehus både i det norske og de utenlandske markeder. Etter hvert har også de lokale bookingselskapene i de store skisport-destinasjonene (f.eks. Trysil Booking og Hemsedal Booking) blitt de største formidlerne av norske feriehus i det norske markedet. Hele 80-90% av volumet 2 gjennom disse lokale bookingselskapene skjer i tilknytning til skibaserte opplevelser. Når det gjelder distribusjon av opplevelser som fiske, vandring, sykling som krever overnatting på turene, er det noen norske turoperatører som har satset på det norske markedet med norske tilbud. Skogeiersamvirket har tatt initiativ til både utvikling og distribusjon av naturbaserte opplevelser spesielt knyttet til fiske og jakt, men også generell utleie av feriehus. De tre følgende operatørene eller distributørene eies av ulike skogeierforeninger. Din Tur AS i Verdal er den største aktøren på sjøfiske-opplevelser med en katalog med mer enn 130 spesialisert tilbydere langs hele kysten. Selskapet tilbyr også innlandsfiske og jakt. Din Tur AS satser nå vesentlige ressurser på utvikling av konseptet Aktive Feriehus der ulike 2 Hytteformidlingsstatistikken Statistisk Sentralbyrå 14

15 aktiviteter som vandring, sykling, padling, fisking og natursafari knyttes opp til booking av feriehus Natur & Fritid AS på Elverum tilbyr primært innlands- og elvefiske som i 2006 har 13 ulike fiskeopplevelser på sine nettsider. AT Skog BA i Evje presenterer 11 ulike fisketilbud på sine nettsider. Inatur AS driver nettportalen med muligheter for direkte booking på nettet. Hovedtilbudet er jakt, fiske og fritidshus. Inatur AS eies av Statskog AS, Norges Jeger og Fiskerforbund, Norges Skogeierforbund og Norges Fjellstyre- samband 3. Inatur AS er i dag mer enn informasjons- og bookingportal enn en turoperatør. Når det gjelder vandringstilbud er Den norske Turistforening størst med sitt nettverk av betjente og ubetjente hytter. De fleste er eid av turistforeningene, men det er flere private hytter som er knyttet opp til det samme rutenettet. Norske Bygdeopplevelser AS i Lillehammer organiserer og selger ulike guidede turer med sykkel, på ski eller til fots. I 2006 besto tilbudet f.eks. av 19 ulike sykkelturer fra nord til sør og øst til vest samt 13 ulike fotturer de fleste knyttet til tema. Fjellferie AS på Gol har også sykling og vandring i sitt program. De fleste tilbudene er fleksible mht. antall dager. Turene eller rutene er knyttet til 6 ulike fjellområder. Fjord Tours AS i Bergen har kun sykling på Rallarveien i sin turportefølge. 3.2 Distribusjon av norske tilbud i de internasjonale markedene Historisk sett var det naturbaserte opplevelser som skapte turisttrafikk til Norge. Laksefiske og jakt samt fotturer var innholdet i denne trafikken. Utenlandske turoperatører og ofte incoming operatører/agenter organiserte og tilrettela de lokale naturopplevelsene for et internasjonalt marked. Når det gjelder distribusjon av norske feriehus i de utenlandske markedene, er det flere operatører som benyttes. De viktigste er DanCenter, Novasol, Dansommer, Wolters og Interchalet 4. I tillegg fungerer de lokale bookingselskapene også som distributører i noen utenlandske markeder (Danmark, Sverige, Finland). Dette er nært knyttet til skibaserte opplevelser (jfr. Trysil og Hemsedal). Inatur AS kommer litt i samme kategori som de lokale bookingselskapene mht. formidling av feriehus nært knyttet til jakt og fiske. Inatur AS har et nasjonalt tilfang på sine tilbud, mens bookingselskapene kun er fokusert på destinasjonsnivå. Flere utenlandske turoperatører selger ferier i Norge med vandring som en viktig aktivitet (f.eks. britiske Inntravel med fjordene og Lofoten). Laksefiske i Norge selges også av flere utenlandske turoperatører. Ski- og snøbaserte opplevelser selges også i stor grad gjennom utenlandske turoperatører som et destinasjonsprodukt. I disse operatørenes kataloger er Norge en av flere destinasjoner med tilsvarende tilbud. Intervjuer med utenlandske turoperatører som har deltatt i Innovasjon Norge sin TEMAsatsing (vandring, sykling og innlandsfiske), indikerer at volumet av tilbydere som satser på en internasjonal distribusjon gjennom turoperatører er begrenset. I 2006 er det f.eks. 81 deltakere i sykling og vandring (27 destinasjonsselskap, 51 tulbydere og 3 incoming turoperatører) og 16 deltakere i fiske (9 destinasjonsselskap, 3 tilbydere og 3 incoming turoperatører) 5. De norske incoming operatører fungerer som mellomledd mellom de stedlige tilbyderne og utenlanske turoperatører (jfr. pkt ). Disse incoming turoperatørene fungerer også som turoperatører i det norske markedet (jfr. pkt. 3.1.). Eksemplene er Norske Bygdeopplevelser AS og Fjellferie AS med sykling og vandring som spiss-produkter, Fjord Tours AS med sykling på Rallarveien som spissprodukt og Din Tur AS med sjøfiske som spesialitet. I markedene selges disse opplevelsesproduktene under de respektive utenlandske 3 4 Holiday Rental Intermediaries An International Focus, Travel & Tourism Analyst, september Deltakerliste

16 turoperatørenes merkenavn. I det tyske fiskereise-markedet har Din Tur AS også rollen som turoperatør og selger egen merkevare gjennom to selvstendige agenter (reisebyrå). Turoperatørene som selger under eget merkenavn, har som regel hovedansvaret for markedsføringen rettet mot forbrukerne. Det er de som har definert målgruppene og kjenner deres behov og kjøpsadferd. Denne markedsføringen omfatter som regel flere destinasjoner enn Norge. Forbrukermarkedsføringen som skjer i regi av Innovasjon Norge og eventuelt norske destinasjonsselskap har som formål å få forbrukerne til å velge norske tilbud i operatørenes kataloger. I forbindelse med den nevnte TEMA satsingen i 2004 var det til sammen 14 turoperatører som enten hadde norske vandrings-, syklings- eller innlandsfisketilbud i sine kataloger. I forhold til antall operatører i markedene er dette beskjedent. Turoperatørene oppga at dette skyldes både liten kunnskap i markedet om Norge som reisemål og at de få norske tilbudene de kjente ikke var tilstrekkelig tilrettelagt og kvalitetssikret for booking. Da var det mye mer interessant å satse på tilsvarende tilbud f.eks. i Sveits, Østerrike og Spania 6. Tilbyderne som samarbeider med de norske incoming operatørene, blir markedsført og solgt som tilrettelagte, kvalitetssikrede og ferdige bookbare til turoperatørene i de prioriterte markedene. Dette betyr at incoming operatørene gjør den jobben som tilbyderne ikke gjør samtidig som de letter arbeidet for de utenlandske turoperatørene. Når det gjelder typiske destinasjonsprodukt som en skiferie, fungerer ofte destinasjonsselskapene som en incoming operatør. 3.3 Oppsummering og konklusjoner Basert på denne kvalitative analysen av distribusjonen av norske feriehus og naturbaserte opplevelser kan vi oppsummere følgende: Aktørene selger seg i hovedsak direkte uten mellomledd til forbrukerne i Norge. Det finnes noen få mindre norske turoperatører som organiserer og pakker opplevelser, overnatting, servering o.l. og selger dette i det norske markedet. Feriehus selges også gjennom profesjonelle hytteformidlere og lokale bookingselskaper. På de utenlandske markedene er det vesentlige flaskehalser for salget av norske tilbud. Dette er primært knyttet til lav kunnskap om Norge som reisemål og få tilrettelagte og bookbare tilbud. Incoming turoperatører som kan bidra til å sikre flere tilrettelagte og bookbare tilbud til de internasjonale turoperatørene, er både få og har beskjedne ressurser til produktutvikling, markedsføring og salg. Med dette utgangspunktet kan man konkludere med at for å øke salget av norske feriehus og naturbaserte opplevelser i det internasjonale markedet er det behov for både: Øke ressursene til å gjøre Norge kjent som reisemål med en profil som fokuserer på naturbaserte opplevelser og feriehus. Her kan den nye merkevarestrategien til Innovasjon Norge være et viktig verktøy dersom den følges opp med økte operative markedsressurser. Flere tilrettelagte, kvalitetssikrede og bookbare tilbud. Satsing på utvikling av incoming turoperatører og økt fokus på produktutvikling, pakking og kvalitetssikring vil kunne bidra til å bedre situasjonen og øke attraktiviteten hos de utenlandske turoperatørene. 6 Resultatmåling 2004 TEMA satsingen, Kaizen AS

17 4 Kundeadferd hvordan informeres og bestiller kundene? Kundens etterspørsels- og kjøpsadferd er helt sentralt i forhold til distribusjon av reiselivstjenester. Dette er ut i fra den banale kjensgjerning at det er kunden som bestemmer om, hvor, hvordan og når selve kjøpet skal skje. I denne prosessen inngår det alltid to faser 7 : innhenting av produktinformasjon booking Dette kan skje enten direkte fra kunde til produkteier/tilbyder, eller man kan benytte seg av et mellomledd som for eksempel et reisebyrå, en turoperatør, eller en incoming turoperatør. Informasjon går fra produkteier/tilbyder til kunde/beslutningstaker, eventuelt via mellomledd. Booking går fra kunde/beslutningstaker til produkteier/ tilbyder, eventuelt via et mellomledd (se figur 4.1.). Figur 4.1. Kjøpsadferd og distribusjonskanaler 4.1 Innhenting av produktinformasjon Ettersom reiselivstjenester ofte bestilles og betales i lang tid før de leveres og brukes, blir adgang til utfyllende produktinformasjon sentralt i kjøpsprosessen. Dette innebærer at kunden bestiller og betaler i henhold til den produktinformasjonen som kunden får presentert. Kundens informasjonsbehov eller mulighet for informasjon kan være svært forskjellig avhengig av det etterspurte produktet eller den valgte omsetningskanalen. Kunder som kjenner til produktet fra før vil heller ikke ha samme informasjonsbehov som kunder som ikke kjenner til området eller produktet fra tidligere. Kunder som kjenner til området eller produktet fra før vil dessuten være tryggere i forhold til å kjøpe direkte fra produkteier, mens kunder som kjøper for første gang vil ha større behov for informasjon om forskjellige produkter, destinasjoner, tilknyttede aktiviteter, priser, etc. før booking gjennomføres. Lett adgang til booking er også sentralt. Man kan ha et godt produkt, effektiv levering, god markedsføring og produktinformasjon, men hvis produktet ikke er å oppdrive i tilgjengelige salgskanaler har ikke kunden mulighet til å kjøpe. For å sikre effektiv og optimal omsetning på reiselivstjenester er inngående kjennskap til målgruppenes informasjons- og bookingatferd helt sentralt. 8 7 Distribution af danske turistprodukter i Europa. Danmarks Turistråd, Distribution af danske turistprodukter i Europa. Danmarks Turistråd,

18 4.1.1 Informasjonskanaler hva sier kundene er viktigst? Statistikkene om informasjonskanaler varierer fra marked til marked, og forskjellig spørsmålsstilling og metode for øvrig gjør at dataene ikke er sammenlignbare. Noen kilder har tilgjengelig statistikk om informasjonskilder for aktiv ferie, men for de spesifikke aktivitetene er det kun fiske det finnes noe dokumentasjon på. Informasjon fra intervjuer med turoperatører tyder imidlertid på at informasjonsinnhenting- og bookingatferd er lik for alle de undersøkte aktivitetene bortsett fra fiske. En dansk rapport om forskjellige ferieformer 9 har spurt aktiv ferie -turister om deres viktigste informasjonskilder. Venner og familie er viktigst når det gjelder bestemmelse av reisemål (45 %), avreisetidspunkt (36 %) og ferieform (40 %). Internett er nest viktigst for bestemmelse av reisemål (42 %), avreisetidspunkt (27 %) og ferieform (33 %), etterfulgt av reisekataloger. Dette viser at det er viktig å ha god destinasjonsinformasjon tilgjengelig på Internett, ettersom dette er den viktigste av de kildene leverandøren har kontroll over. Ved valg av reisearrangør, derimot, var Internett viktigst (38 %) etterfulgt av venner og familie (31 %) og reisekatalog (25 %). Dette tyder på at det kan være viktig å samarbeide med reisearrangører som også er synlige og dyktige på Internett. En irsk rapport om utenlandske fisketurister 10 peker på at fiskere har liten tillit til råd fra reisebyråansatte og turoperatører som ikke har spesielle kunnskaper om fiske. Deres viktigste informasjonskilder er andre fiskere, og fiskeutstyrsbutikker får i sin kraft av fiskeekspertise også en posisjon når det gjelder å påvirke fiskeres valg av destinasjon. En gjesteundersøkelse 11 blant fisketurister i Lyngen viste at turoperatørkatalogen, anbefalinger fra venner/kjente, tidligere besøk, presseomtale/fagblader og turoperatørens internettside var viktigste informasjonskilder ved valg av reisemål. Fra forskjellige kilder kan man trekke ut følgende generelle funn: Anbefalinger fra venner, kjente, familie samt egne erfaringer fra tidligere reiser er desidert viktigst i alle markeder. Internett er kommet inn som en av de viktigste informasjonskanalene i alle markeder, og er i fortsatt vekst. Reisebyrå/turoperatører og deres kataloger/brosjyrer er viktige informasjonskanaler for sine kunder, og det kan tyde på at spesielt turoperatører er viktige når det gjelder aktive ferier på grunn av stort informasjonsbehov blant kundene. Media reportasjer i aviser, temamagasiner, TV- reportasjer m.m. er virkningsfulle informasjonskanaler i alle markeder og spesielt for de som har tema og aktivitet som motiv for reisen. Eksempler her kan være at spesielle fiskemagasiner som Angling Times og Angling Mail er spesielt viktige for britiske fiskere. Blant tyske fiskere er spesielt magasiner som Blinker, Angelwoche, Rute und Rolle og Fisch und Fang spesielt viktige. Også TV- dokumentarer med fiskedestinasjoner er virkningsfulle på dette markedet. Franske fiskere leser i mindre grad spesielle fiskemagasiner, men påvirkes i større grad av TV- programmer som Très Chasse og Très Pêche på TFI, Grand Reportage og Voyage and Seasons på Canalsat, og Pêche et Chasse på kabel- TV Rejseundersøgelse 2004 Sammenligning af ferieformerne. Politiken Analyse. 10 Overseas Angling Tourism. An overview of the potential market from Britain, France and Germany. Marine Institute Gjesteundersøkelse Lyngen sommeren 2005 Kaizen AS 12 Overseas Angling Tourism. An overview of the potential market from Britain, France and Germany. Marine Institute

19 4.1.2 Anvendte informasjonskanaler ser ut til å endre seg i løpet av beslutningsfasen Det er ikke mulig å finne statistikk over anvendte informasjonskilder i de forskjellige markedene for sammenligning på grunn av forskjeller i metode, spørsmålsstilling m.m. visitbritain har slik informasjon for noen få markeder, og det er her tatt med for å illustrere hvordan konsumentene bruker forskjellige informasjonskilder etter hvor man er i beslutningsprosessen. Valg av destinasjon nasjonal reiseorg. reisehåndbøker reisetilbud brosjyre reisebyrå internett 2 % 17 % 4 % 15 % 7 % 12 % 15 % 7 % 36 % 28 % 32 % 27 % 52 % 56 % 63 % 58 % 54 % 76 % Polen Tyskland Sverige 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Figur 4.2. Viktigste informasjonskilder ved valg av destinasjon Tyskere er kjent for å være svært informasjonshungrige dette bekreftes av denne sammenligningen med Sverige og Polen. Litt overraskende, med tanke på at de også er storforbrukere av informasjon fra for eksempel reisebyråer, hvis konkurransefortrinn er nettopp tett kundekontakt med direkte informasjon ut til kunde. Det viser seg at tyskere selv om de har høyest andel både på brosjyrer og reisebyråer også har høyest andel på både internett, nasjonale reiseorganisasjoner, reisetilbud, reisehåndbøker og brosjyrer. I valget av destinasjon ser det ut til at reisetilbud, brosjyrer og Internett er de viktigste kanalene. Reisebyrå merker seg også ut som en sterk påvirkningskanal, dette kan også tenkes å være brosjyrehyllen på reisebyrået. Tyskere merker seg også ut med stor interesse for reisehåndbøker. Når reisen derimot skal planlegges, blir reisehåndbøker og Internett viktige i alle markedene. Tyskere bruker fortsatt i stor grad brosjyrer/kataloger også i planleggingen, og støtter seg i tillegg på nasjonale reiseorganisasjoner. 19

20 Planlegging av reisen nasjonal reiseorg. reisehåndbøker reisetilbud brosjyre reisebyrå internett 2 % 18 % 4 % 23 % 12 % 10 % 10 % 11 % 26 % 23 % 25 % 38 % 52 % 48 % 61 % 55 % 54 % 51 % Polen Tyskland Sverige 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % Figur 4.3. Viktigste informasjonskilder ved planlegging av reisen Når polakker skal planlegge reisen, er informasjon fra Internett og reisehåndbøker de mest brukte, i tillegg til reisebyrå. Også her er tyskere de mest informasjonshungrige for alle informasjonskanaler. Spesielt når det gjelder bruk av reisehåndbøker og brosjyrer merker tyskere seg ut i forhold til andre markeder. Svenskene bruker også i størst grad Internett, men også reisebyråer og brosjyrer er viktige informasjonskanaler. Booking av reisen nasjonal reiseorg. reisehåndbøker reisetilbud brosjyre reisebyrå internett 5 % 12 % 2 % 3 % 2 % 11 % 7 % 2 % 8 % 13 % 27 % 49 % 40 % 46 % 49 % 61 % 74 % 65 % Polen Tyskland Sverige 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % Figur 4.4. Viktigste informasjonskilder ved booking av reisen I alle de tre markedene som er med i denne sammenligningen merker reisebyråer seg ut som den viktigste informasjonskanalen når reisen skal bookes. Reisehåndbøker, brosjyrer og reisetilbud domineres av tyskere, mens Internett også har høy andel svensker. Polakkene ser ut til i større grad å nøye seg med informasjonen de får på reisebyrået. Totalbildet domineres her av at tyskere gjennomgående bruker mange informasjonskilder i større grad enn de andre. Reisehåndbøker er et viktig verktøy spesielt for tyskere i planleggingen av reisen, men også polakker merker seg ut her. Polakkene støtter seg for øvrig i stor grad på informasjonen de får fra sitt reisebyrå, i tillegg til Internett. Svenskene bruker 20

Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring?

Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring? Hva er potensialet i det europeiske markedet for vandring? Vandring som kommersielt reiselivsprodukt Lillehammer 21.-22.10. 2009 Rolf E. Akselsen, Kaizen AS/HiL Hva er vandring? Byvandring med guide Byvandring

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Resultater fra undersøkelsen Sydenturistene brosjyrer samtale med reisebyrå-ansatte By-ferie i Europa Internett Ferie utenfor Europa Internett

Resultater fra undersøkelsen Sydenturistene brosjyrer samtale med reisebyrå-ansatte By-ferie i Europa Internett Ferie utenfor Europa Internett Ferieplanlegging og bruk av informasjonskilder, utdrag fra reiselivsundersøkelse i 2. Undersøkelsen inngår i et prosjekt støttet av reiselivsprogrammet i Norges Forskningsråd. Forfatter: Ingvar Tjøstheim,

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Utviklingen av Norge som sykkeldestinasjon. Voss, 12.9.2014 Rolf E Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Utviklingen av Norge som sykkeldestinasjon. Voss, 12.9.2014 Rolf E Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Utviklingen av Norge som sykkeldestinasjon Voss, 12.9.2014 Rolf E Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)? Etablert av SND, Norges Turistråd, Statens landbruksbank

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 Innovasjon Norges satsning på fisketurisme Ulrike Sommer, marketing manager Innovasjon Norge Innovasjon Norges satsing på fisketurisme NCE

Detaljer

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark

Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Markedsanalyse Haldenkanalen Regionalpark Børre Berglund, BBR AS 19.11.14 Hva selger 3 Noe som er verdt å stoppe for 2 Noe som er verdt å ta en omvei for 1 Noe som er verdt å komme for Side 2 Oppdraget

Detaljer

Våre erfaringer med pakking og salg av temabaserte turer

Våre erfaringer med pakking og salg av temabaserte turer Våre erfaringer med pakking og salg av temabaserte turer Pilotsamling BIT Reiseliv Hotel Bristol 25. November 2009 Norske Bygdeopplevelser AS Turoperatør som har spesialisert seg på ferdigpakka sykkel-,

Detaljer

En kartlegging av online portaler og mellomledd i det norske reiselivsmarkedet

En kartlegging av online portaler og mellomledd i det norske reiselivsmarkedet Norgeskartet En kartlegging av online portaler og mellomledd i det norske reiselivsmarkedet Rapporten fra kartleggingen kan du få tilsendt ved å kontakte Rune Dalfelt; rune@tourisminsight.com Om Norgeskartet

Detaljer

Region Stavanger BA Destinasjonsselskap for Stavanger, Sandnes og Jæren

Region Stavanger BA Destinasjonsselskap for Stavanger, Sandnes og Jæren www.regionstavanger.com og hva sier de om oss? - Per august 2011: +36,1% besøk (311669-2011) (228995-2010). Besøk per dag 1262 mot 919 i fjor - 13,5 % direkte trafikk, 33% henvisningsnettsteder, 53,5%

Detaljer

Alternativ utnyttelse av utmarka Nordland Utmarkslag Sortland 14.mars 2014. Kjersti Lunde Din Tur as

Alternativ utnyttelse av utmarka Nordland Utmarkslag Sortland 14.mars 2014. Kjersti Lunde Din Tur as Alternativ utnyttelse av utmarka Nordland Utmarkslag Sortland 14.mars 2014 Kjersti Lunde Din Tur as Din Tur as stiftet nov. 1995 Datterselskap i Allskog DT er eid av skogeierne i Norge gjennom Allskog

Detaljer

Salg av Fjord Pass kortet har hatt en uvanlig høy vekst i 2013 med en salgsøkning på 17,42 %.

Salg av Fjord Pass kortet har hatt en uvanlig høy vekst i 2013 med en salgsøkning på 17,42 %. 2013 Salg av Fjord Pass kortet har hatt en uvanlig høy vekst i 2013 med en salgsøkning på 17,42 %. Fjord Pass tilbyr en effektiv måte å kommunisere med ditt publikum gjennom vår online nettbutikk. Fjord

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Gjesteundersøkelse Bergen

Gjesteundersøkelse Bergen Gjesteundersøkelse Bergen 2009 Forord Sommeren 2009 ble det gjennomført en gjesteundersøkelsen i de fem destinasjonene i Hordaland fylke som en oppfølging av tilsvarende undersøkelse i 2007. Arbeidet er

Detaljer

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko Fiskeprosjekt Russland 2015 Olga Philippenko Innhold Reiseliv i Russland Fiske (målgrupper, trender) Eksempler på markedstiltak Bedriftsnettverk Fiske prosjekt i Russland 2 Reiseliv Russland Nedgang i

Detaljer

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, 3.6.2014 Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN) Hva er Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)? Etablert av SND, Norges Turistråd, Statens landbruksbank

Detaljer

Norges Turistbarometer

Norges Turistbarometer Norges Turistbarometer Vintersesongen 2015 Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Norges Turistbarometer Større optimisme enn på lenge. Med sommerrusen inn i vintersesongen.

Detaljer

Vandring og reisemålsutvikling Døme frå Nordfjord Jens Chr. Skrede 22.10.09

Vandring og reisemålsutvikling Døme frå Nordfjord Jens Chr. Skrede 22.10.09 Vandring og reisemålsutvikling Døme frå Nordfjord Jens Chr. Skrede 22.10.09 Hovudpunkt Kvifor satsar RS&N på vandring? Produktarbeid Markedsføring Merkevara Skåla Norwegian Centre of Expertise Oslo via

Detaljer

Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016

Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016 Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016 Britt Elton, gründer Norske Bygdeopplevelser AS Sykkel Ski fotturer + kultur Min bakgrunn Utenlandsopphold 1969/70 Ligningssekretær

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Planer for kontraktsperiode 2 NCE Tourism sin andre kontraktsperiode. 1. april 2013 31. mars 2016 Kontraktsperiode 3 Kontraktsperiode 2 2019 Kontraktsperiode

Detaljer

Markedssituasjon i en turbulent tid. Møteplass reiseliv Hordaland, 02.04.09 Stein Ove Rolland, Innovasjon Norge

Markedssituasjon i en turbulent tid. Møteplass reiseliv Hordaland, 02.04.09 Stein Ove Rolland, Innovasjon Norge Markedssituasjon i en turbulent tid Møteplass reiseliv Hordaland, 02.04.09 Stein Ove Rolland, Innovasjon Norge Vekst i reiselivet frem mot 2020 - fra 800 til 920 millioner på to år! 1 600 1 400 Actual

Detaljer

Salg av Fjord Pass kortet har hatt en uvanlig høy vekst i 2013 med en salgsøkning på 17,42 %.

Salg av Fjord Pass kortet har hatt en uvanlig høy vekst i 2013 med en salgsøkning på 17,42 %. 2013 Salg av Fjord Pass kortet har hatt en uvanlig høy vekst i 2013 med en salgsøkning på 17,42 %. Fjord Pass tilbyr en effektiv måte å kommunisere med ditt publikum gjennom vår online nettbutikk. Fjord

Detaljer

Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009. Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring?

Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009. Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring? Vandrekonferansen på Lillehammer 21. oktober 2009 Hvordan ser IN på muligheten for en satsing på vandring? Hvorfor satser vi på aktive ferier? Sterk økning i aktivitetsferier i alle våre Europeiske markeder

Detaljer

Gjesteundersøking Explore Hardangerfjord

Gjesteundersøking Explore Hardangerfjord Gjesteundersøking Explore Hardangerfjord 2 0 07 Forord Sommeren 2007 ble den første gjesteundersøkelsen som omfatter hele Hordaland gjennomført. Målet var at reiselivsaktørene skal få bedre kunnskap om

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge

NORGES TURISTBAROMETER. Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2014 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Større optimisme enn på flere år. Kan nedgangen fra utlandet snu i sommer? Ved inngangen til sommersesongen

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Kristian B. Jørgensen Administrerende direktør Fjord Norge AS Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Fjord Norge AS hvem er vi? NCE Tourism - Fjord Norway Hva

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

Hvilken vei går markedene? Hva skjer ute i markedene? Trondheim, 16. januar 2007

Hvilken vei går markedene? Hva skjer ute i markedene? Trondheim, 16. januar 2007 Hvilken vei går markedene? Hva skjer ute i markedene? Trondheim, 16. januar 2007 Presentasjon Idar Andenes Markedssjef turisme Benelux for Innovation Norway Leder av temaprosjektene vandring- og sykkel,

Detaljer

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen

Opplevelsesturisme. Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Skagastølsryggen, Hurrungane i Jotunheimen Honne, 5. november 2008 Truls Korsæth Hva er opplevelsesturisme? Ligge på ei strand? Nye en caffe latte på en fortausresturant? Kjøretur i et flott landskap?

Detaljer

Markedsplan Ferie & Fritid 2011

Markedsplan Ferie & Fritid 2011 Destinasjon Haugesund & Haugalandet AS Markedsplan Ferie & Fritid 2011 Kortversjon av markedsplan, dvs uten generell markedsinformasjon på hvert marked 01.11.2110 1 Situasjonsbeskrivelse: Haugesund har

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER Øystein Aas, NINA Foredrag, Røyrvik, april 2008 Bakgrunn og mål Laksefiske handler om mange ting, om biologi, rekreasjon og næring fokus her

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2009

Gjesteundersøkelsen 2009 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2009 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI-rapport 1045/2009 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng Oslo 2009, 49 sider Gjesteundersøkelsen 2009 omfatter

Detaljer

IT i norsk reiseliv. Status, trender og teknologiske muligheter. Neste skritt for Voss Næringsforum? Pågående nasjonale satsninger. Norsk Regnesentral

IT i norsk reiseliv. Status, trender og teknologiske muligheter. Neste skritt for Voss Næringsforum? Pågående nasjonale satsninger. Norsk Regnesentral IT i norsk reiseliv Kari Aanonsen Forsker Norsk Regnesentral 11 1# Status, trender og teknologiske muligheter Pågående nasjonale satsninger Neste skritt for Voss Næringsforum? 1 - Voss Næringsforum juni

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark. Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS

Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark. Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS Investeringsmuligheter i reiseliv i Finnmark Siv.øk. Per I. Aronsen Medeier AronsenMonsen Invest AS Per I. Aronsen Født i Honningsvåg Deltatt i utviklingen av reiselivsnæringen i Finnmark og Troms gjennom

Detaljer

Gjesteundersøkelse Sommer 2007

Gjesteundersøkelse Sommer 2007 Prosjektplan: Gjesteundersøkelse Sommer 2007 Markeds- og kundekunnskap som konkurransefortrinn for Hordaland Kaizen/HiL Side 1 1. Innledning 1.1. Bakgrunn og problemstilling Konkurransen om sommerturistene

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

Nordnorsk Opplevelseskonferanse

Nordnorsk Opplevelseskonferanse Nordnorsk Opplevelseskonferanse Arne Trengereid, adm direktør 1. november 2011 Sesongutvikling i Nord Krav om sesongforlengelse Viktige utviklingstrekk Status Vinter / Sommer NNRs ambisjoner Markedsmuligheter

Detaljer

Vandreprosjektet 2013

Vandreprosjektet 2013 Vandreprosjektet 2013 Innovasjon Norge inviterer din bedrift til deltakelse i vårt internasjonale vandreprosjekt for 2013. Vi opplever en vekst i etterspørselen av aktivitetsferier i Europa, og vandring

Detaljer

Kapittel 9 Reservasjonssystemer

Kapittel 9 Reservasjonssystemer Kapittel 9 Reservasjonssystemer Dette er nytt Etter å ha lest kapitlet skal du kunne beskrive reservasjonssystemer som blir benyttet i reiselivsnæringen Innhold 9.1 Innledning 9.2 Amadeus 9.3 Reservasjonssystemer

Detaljer

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007 Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge Innovasjon Norge Akersgaten 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo Telefon: 22 25 tourist@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no/reiseliv

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2012 Bergen, 7. mai 2012 Børre Berglund, Reiselivsrådgivning (BBR) Anniken Enger, Menon Business Economics NASJONALE TURISTVEIER OG MULIGHETER FOR VERDI- SKAPING

Detaljer

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016

Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Oslo, Norge Reiselivsåret 2015 og forventinger til 2016 Margrethe Helgebostad 1 Innhold 1. Reiselivsåret 2015 2. Økte interesse for Norge som ferieland 3. Sommersesongen 2015, Turistundersøkelsen 4. Prognose

Detaljer

SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS

SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS QUALITY IMPROVEMENT SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS FOR HOSPITALITY AND TRAVEL INDUSTRIES OPPLEVELSESKONFERANSEN 29. OKTOBER 2015 0 QualityNANNA ImprovementULSTEIN Agenda Kl. 10.00 11.00 Introduksjon QI

Detaljer

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Verdifulle opplevelser Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Kartskisse med rute og alternative ruter Sammendrag - hovedprosjekt Mål - Mobilisere næringsaktører, destinasjonsselskaper og

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Reiselivsorganiseringen i Hordaland

Reiselivsorganiseringen i Hordaland Kortversjonen av hovedrapporten Reiselivsorganiseringen i Hordaland Analyse av dagens forretningsmodeller og forslag til ny destinasjonsstruktur www.kaizen.no Forord Med utgangspunkt i den forrige regjeringens

Detaljer

Ingen storsatsing på sykkelturisme i Norge

Ingen storsatsing på sykkelturisme i Norge Ingen storsatsing på sykkelturisme i Norge Mens sykkelturismen blomstrer i mange europeiske land, er det fortsatt bare Rallarvegen som har hatt stor kommersiell suksess i Norge. Ingen andre norske ruter

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv?

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Per-Arne Tuftin 9. September 2009 Foto: Nils-Erik Bjørholt / Innovasjon Norge Agenda 1. Sommeren

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2014 Fjord Norge regionen som ett av verdens ledende reisemål innen opplevelsesturisme Helge Otto Mathisen, konserndirektør Color Line AS DET HANDLER OM OPPLEVELSER

Detaljer

GuestMaker for destinasjonsselskaper

GuestMaker for destinasjonsselskaper GuestMaker for destinasjonsselskaper Destinasjonsselskaper skal oppleve våre løsninger som effektive og resultatskapende. Effektive ved at de skal spare tid og penger ved produksjon av nettsider, brosjyrer

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998

Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998 Sammendrag: Utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge 1998 rapport 439/1999 Forfatter: Jens Kristian Steen Jacobsen 1999, 82 sider Denne rapporten belyser utenlandsk bilturisme i det nordlige Norge sommersesongen

Detaljer

KORTFERIER i Hordaland. Rosendal 10. april 2008 Tobby Sander Tomassen, markedssjef Bergen Reiselivslag prosjektleder KORTFERIEPROSJEKTET

KORTFERIER i Hordaland. Rosendal 10. april 2008 Tobby Sander Tomassen, markedssjef Bergen Reiselivslag prosjektleder KORTFERIEPROSJEKTET KORTFERIER i Hordaland Rosendal 10. april 2008 Tobby Sander Tomassen, markedssjef Bergen Reiselivslag prosjektleder KORTFERIEPROSJEKTET PROSJEKT BAKGRUNN Kortferier = 3-5 dager Økende trend nasjonalt og

Detaljer

Din Tur, Vandring. Bergen 11.des. 2012 Gunnar Almlid

Din Tur, Vandring. Bergen 11.des. 2012 Gunnar Almlid Din Tur, Vandring Bergen 11.des. 2012 Gunnar Almlid Regjeringens reiselivsmelding fra des. 2007 sier Regjeringens reiselivsmelding fra des. 2007 sier Inngående trafikk skal dobles innen 2020 Regjeringens

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde?

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Seniorforsker Norsk Regnesentral Bygdeturismekonferansen 99 Valdres 26.oktober 1999 Slide 1 Informasjonskilder Redaksjonell omtale (litteratur); reisehåndbøker,

Detaljer

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013

NORSK ehandelsbarometer. 3. kvartal 2013 1 NORSK ehandelsbarometer 3. kvartal 2013 Innhold Forord... 2 Om Norsk ehandelsbarometer... 2 Netthandelens størrelse... 3 Menn vs kvinner... 5 Kjøp fra norske og utenlandske nettbutikker... 6 De fleste

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

2.7 Egen markedsplan

2.7 Egen markedsplan 2.7 Egen markedsplan Målsetting med temaet: Markedsmål og salgsmål Markedsstrategi Markedsføringstiltak Markedsplan er en konkret beskrivelse av de markedsaktiviteter som en virksomhet skal iverksette

Detaljer

- løpemelding til Forum for Reiseliv

- løpemelding til Forum for Reiseliv KORTFERIER i Hordaland - løpemelding til Forum for Reiseliv Bergen 28. November 2007 Tobby Sander Tomassen, Bergen Reiselivslag prosjektleder Reiselivsforsker Arild Flagstad til Aftenposten 18. november:

Detaljer

Kristian B. Jørgensen Adm. direktør

Kristian B. Jørgensen Adm. direktør Kristian B. Jørgensen Adm. direktør Fra stebarn til gullgutt! Hvordan skal reiselivet bli Vestlandets viktigste fremtidsnæring? 2 VI SKAL VISE VERDEN FJORDENE! FJORDENE Norges viktigste og mest kjente

Detaljer

Reisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015

Reisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Reisepuls 2015 Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Disposisjon Reiseåret 2014 Nordmenns ferieplaner 2015 Forventninger fra reisebransjene

Detaljer

BookNorway Hva skal selskapet være og for hvem? Status pr. 15.12.2010

BookNorway Hva skal selskapet være og for hvem? Status pr. 15.12.2010 BookNorway Hva skal selskapet være og for hvem? Status pr. 15.12.2010 1 Bakgrunn BIT Reiseliv og Forum for Reiseliv (FFR) kontaktet hver for seg høsten 2005 Innovasjon Norge for å se på hvordan man kunne

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY SATSER PÅ KOMMERSIALISERING AV VERDT-EN-REISE OPPLEVELSER MED KOBLING TIL FJORDKULTUR OG INFRASTRUKTUR 1 Marcel Niederhauser Konst. hovedprosjektleder

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Gjesteundersøkelse Bergen

Gjesteundersøkelse Bergen Gjesteundersøkelse Bergen 2 0 07 Forord Sommeren 2007 ble den første gjesteundersøkelsen som omfatter hele Hordaland gjennomført. Målet var at reiselivsaktørene skal få bedre kunnskap om de som besøker

Detaljer

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010

Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge. Helgelandskonferansen 2010 Nordnorsk Reiseliv AS Motor for Reiselivet i Nord-Norge Helgelandskonferansen 2010 Geir Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord-Norge styremedlem NordNorsk Reiseliv AS Mo i Rana 18. februar 2010 .. Den

Detaljer

Seminar om sykkelturisme. Molde 20.8.15. Rolf E. Akselsen, STIN

Seminar om sykkelturisme. Molde 20.8.15. Rolf E. Akselsen, STIN Seminar om sykkelturisme Molde 20.8.15. Rolf E. Akselsen, STIN Viktig verktøy for sykkelturistene Før avreise: Turbeskrivelser som sier noe om veidekket, tunneler, overnattingstilbud, sykkelparkering,

Detaljer

Naturbaserte aktiviteter og grønt reiseliv

Naturbaserte aktiviteter og grønt reiseliv Naturbaserte aktiviteter og grønt reiseliv Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv Grønt reiseliv Østfold, 09.10.14 Floto: Mattias Fredriksson Photography AB, Yngve Ask, Erik Jørgensen -

Detaljer

Attributter ved det naturbaserte reiselivsproduktet

Attributter ved det naturbaserte reiselivsproduktet 1 Attributter ved det naturbaserte reiselivsproduktet Førsteamanuensis Sjur Baardsen Oversikt over foredrag Generelt om goder/produkter (varer og tjenester) Klassifisering av goder Naturbaserte reiselivsprodukter

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2014 Generell informasjon om NCE Tourism og vegen videre Kristian B. Jørgensen, adm. dir. Fjord Norge AS (kontraktspartner NCE Tourism) Visjon. Fjord Norge-regionen

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Fjord Norge Møteplass reiseliv Hordaland

Fjord Norge Møteplass reiseliv Hordaland Fjord Norge Møteplass reiseliv Hordaland Bergen, 2. april 2009 Produktsjef Åse Marie Evjen 1 Fjord Norges internasjonale markedsarbeid Noen utviklingstrekk (statistikk) Markedsprioriteringer Investeringene

Detaljer

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge Norges Turistbarometer Sommersesongen 2015 Margrethe Helgebostad Større optimisme enn på lenge Med lav kronekurs og fjorårets gode sommersesong

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Bruk av IT løsninger

Bruk av IT løsninger Bruk av IT løsninger Kartlegging av interne forutsetninger En kartlegging har som hensikt å forberede bedrifter i reiselivet på framtidige arbeidsoppgaver i forbindelse med elektronisk forretningsdrift.

Detaljer

Naturbasert reiseliv - Temasatsing Hedmark. Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv Hedmark, 06.06.13

Naturbasert reiseliv - Temasatsing Hedmark. Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv Hedmark, 06.06.13 Naturbasert reiseliv - Temasatsing Hedmark Haaken Christensen Seniorrådgiver naturbasert reiseliv Hedmark, 06.06.13 Agenda Trender Norge som reisemål Utfordringer og muligheter Temastrategien Foto: Sveinung

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske

Invitasjon. Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Invitasjon Bli med på tidenes satsing på innlandsfiske Hvorfor? Reiselivet er en viktig næring i innlandet, men potensialet innen naturbaserte opplevelser er mye større enn dagens nivå. Gjennom forskning,

Detaljer

Kjennskapen til Telemark blant dansker. En kartlegging gjennomført sommeren 2012. Kaizen AS

Kjennskapen til Telemark blant dansker. En kartlegging gjennomført sommeren 2012. Kaizen AS Kjennskapen til Telemark blant dansker En kartlegging gjennomført sommeren 2012 Kaizen AS Forord På oppdrag fra Telemark fylkeskommune har Kaizen AS utarbeidet denne rapporten som innholder en kartlegging

Detaljer

Samarbeidsavtale online booking

Samarbeidsavtale online booking Samarbeidsavtale online booking Versjon 17.01.07 I BIT Reiseliv Fase 1 er det utviklet bookingløsninger i samarbeid med reisemålselskap, reiselivsbedrifter og IT-levarandører. Det er også utarbeidet avtaler

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Du bruker applikasjoner fra du våkner opp. Email på ipad, Facebook, Twitter, aviser, podcasts, snakker over Skype osv

Du bruker applikasjoner fra du våkner opp. Email på ipad, Facebook, Twitter, aviser, podcasts, snakker over Skype osv 18.09.2010 Du bruker applikasjoner fra du våkner opp. Email på ipad, Facebook, Twitter, aviser, podcasts, snakker over Skype osv Du bruker hele dagen på Internett, men ikke på web. En av de viktigste skiftene

Detaljer

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig 1 Grønn turisme i EU Hva er grønn turisme? Bruken av natur- og kulturressurser skal skje på en bærekraftig måte,

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2010

Gjesteundersøkelsen 2010 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2010 TØI-rapport 1135/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 66 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge I 2010 kom

Detaljer