BILs faktaark Om bil, vei og miljø. Versjon pr. juni 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BILs faktaark Om bil, vei og miljø. Versjon pr. juni 2013"

Transkript

1 BILs faktaark Om bil, vei og miljø Versjon pr. juni 2013

2 Innledning Bil og veitrafikk er temaer som engasjerer mange både i media, hos forbrukere og blant politikere. Nye bilmodeller, drivstoffpriser, bilavgifter, bompenger og veistandarder er blant de mange temaene som vekker debatt. Men debatten er ofte mer preget av følelser og synsing enn av fakta. Bilimportørens Landsforening (BIL) har utviklet dette faktaheftet om bil, vei og miljø. Her presenterer BIL fakta om 13 ulike temaer og problemstillinger, samtidig som BIL s politikk presenteres. Du finner også linker til ytterligere informasjon. God lesing Innholdsfortegnelse Nr. 1 Samfunnets transportbehov s. 2 Nr. 2 Bilbransjens samfunnsbidrag s. 4 Nr. 3 Klimautslipp og CO 2 s. 6 Nr. 4 Lokal forurensning s. 8 Nr. 5 Trafikksikkerhet s. 11 Nr. 6 Bilavgiftene s. 13 Nr. 7 Teknologiutvikling s. 15 Nr. 8 Nyttetrafikken s. 18 Nr. 9 EU-reglene s. 20 Nr. 10 Rekruttering til bransjen s. 22 Nr. 11 Lavutslippsteknologi s. 24 Nr. 12 Drivstofforbruk og typegodkjenning s. 27 Nr. 13 Autoretur s. 29 1

3 Faktaark nr. 1: Samfunnets transportbehov Per Hva dreier debatten seg om? Fordi befolkningen i Norge er antatt å øke fra 5 til 6 millioner de neste 15 årene, og i økende grad bor i større byer, pågår det en debatt om hvordan fremtidens transportbehov skal løses. Det er bred politisk enighet om at stamveinettet i Norge må rustes opp, samtidig som det økende transportbehovet i byene bør løses gjennom en satsing på kollektivtrafikk. Det er også politisk flertall for å bygge ut togtilbudet mellom de store byene på Østlandet. For BIL er det viktig å synliggjøre at veitrafikken er avgjørende for å løse samfunnets transportbehov. sakens fakta? Tall fra SSB viser at personbilen er det dominerende transportmiddelet i Norge og står for omtrent 75 prosent av all persontransport. Videre foregår omtrent 50 prosent av all godstransport på vei. Veitrafikkens samlede bidrag til verdiskaping og sosial livsutfoldelse er således betydelig. Antall passasjerkilometer fordelt på transporttype: o Veitransport: millioner km o Personbiler: o Rutebiler: o Lufttransport: o Jernbanetransport: Selv om Norge blir stadig mer urbanisert, bor vi likevel fortsatt svært spredt i et langstrakt land. Befolkningstettheten er bare på 15 personer per kvadratkilometer, mot ca. 400 i Nederland. Det er en viktig forklaring på veitrafikkens dominerende posisjon som transportmiddel. Tall fra SSB viser at det knapt er forskjeller i gjennomsnittlig kjørelengde ( km) mellom fylkene i motsetning til hva mange tror. Møre og Romsdal ligger lavest ( km), mens Akershus ligger høyest ( km). En rekke distriktsfylker ligger på eller under landsgjennomsnittet. Kostnaden for mobilitet er høyere i Norge enn i alle andre europeiske land. Nordmenn bruker 18 prosent av inntekten til transport. EUgjennomsnittet er 12 prosent. Standarden på veinettet i Norge er blant de dårligste i Europa. Opplysningskontoret for veitrafikken har beregnet at det må investeres nærmere 500 milliarder kroner for at veinettet i Norge skal være i god stand. OFV har beregnet at 30 prosent av ulykkene skyldes dårlig veistandard. 2

4 Hva mener BIL? BILs politikk? Eksempel BIL er positiv til at kollektivtrafikken bygges ut. Samtidig er det ingen tvil om at bilen vil være den dominerende transportkilden i et så langstrakt og grisgrendt land som Norge i uoverskuelig fremtid. Da er det viktig at vi har en avgiftspolitikk i Norge som stimulerer til at skadevirkningene av veitrafikken blir så små som mulig. I denne sammenheng blir det spesielt viktig å skifte ut gamle biler med nye og mer miljøvennlige og trafikksikre alternativer, i et raskere tempo enn i dag. BIL mener det er et mål å redusere den gjennomsnittlige levealderen på biler i Norge på 19 år til snittet i Vest-Europa på 14 år. Da må engangsavgiftene settes betydelig ned. En nyere bilpark vil både redusere CO2-utslipp og lokal forurensning, samtidig som bilene blir mer trafikksikre (Se BILs faktaark nr. 6 Bilavgifter for mer om dette). BIL støtter opp om OFVs veipolitikk. Det betyr at vi mener at veiene må utformes etter følgende prinsipper: o o o o o o Veiene skal være gode Veien skal være sikre Veiene skal være godt vedlikeholdte Veiene skal utvikles mht. miljø Veien skal ha god fremkommelighet Veibrukerne skal ha god informasjon Det er i dag 2,3 millioner personbiler i landet fordelt på ca. 2,2 millioner husholdninger, dvs. i gjennomsnitt litt mer enn én bil per husstand. De neste 15 årene antas befolkningen å øke med ca. 1 million, eller ca husstander. Det betyr nærmere flere personbiler på veiene, gitt samme biltetthet per innbygger som i dag. Dersom levealderen på bilparken i Norge er som ellers i Europa, eller nyere, kan vi dekke det fremtidige transportbehovet, og fortsatt få reduksjoner i klima- og miljøutslippene fra veitrafikken, og færre trafikkskader. Gjennomsnittsbilen som kjører på norske veier, er en 2002-modell som slipper ut ca. 180 gram CO 2 per km. Nye 2012-modeller slipper i snitt ut 130 gram. Dette betyr at gjennomsnittsbilen har et CO 2 -utlipp som er 40 prosent høyere enn dagens nye biler. Ved å erstatte alle biler i Norge som er eldre enn Europa-snittet (over ) med nye, vil CO 2 utslippene på 25% av bilparken reduseres med ca. 35%. Dermed vil de totale utslippene fra privatbilismen bli redusert med snaut 10 prosent, eller ca tonn CO 2. Kilder Om kjørelengde: Om nasjonal transportplan: Om OFVs veipolitikk: BILs faktaark: 3

5 Faktaark nr. 2: Bilbransjens samfunnsbidrag Per Hva dreier debatten seg om? Til tross for bilens svært mange positive samfunnsbidrag, har debatten om bil og veitrafikk likevel svært ofte et negativt fortegn med fokus på klimautslipp, lokal forurensning, trafikkulykker, køer og dårlige veier. Negative samfunnsbidrag fra en bransje skal selvsagt tas på største alvor. Likevel må det kunne sies at bilens mange positive sider er underkommunisert. Samfunnsdebattens skjeve bilde av veitrafikken preger det politiske fokuset på sektoren, og er en viktig årsak til at Norge har lavere bevilgninger til samferdsel og høyere bilavgifter enn andre europeiske land. For BIL er viktig å synligjøre næringens betydelige verdiskaping og høye sysselsetting bedre enn i dag. På den måten kan debatten mer balansert, og politikken mer helhetlig og langsiktig. sakens fakta? Bilbransjens største samfunnsbidrag er knyttet til at veitrafikken er samfunnets desidert viktigste transportform. 75 prosent av all persontransport og over 50 prosent av all godstransport skjer med personbil, lastebil og buss. Bilbransjen skaper store verdier i andre sektorer i samfunnet enten det er ambulansen som redder liv, bussen som bringer elevene til skolen, vogntoget som frakter laks til Europa eller personbilen som får folk på arbeid. Mindre kjent er det at bil- og transportnæringen er en av Norges største næringer. Bransjen omsetter for mer enn 300 milliarder kroner i året (2009) og sysselsetter ca arbeidstakere. Disse fikk utbetalt over 45 milliarder kroner i lønn. Av de drøyt 300 mrd. står bilbransjen for 150 mrd, transportsektoren for 115 mrd og bensinstasjonene snaut 50 mrd. Bare bilimportørene omsetter for snaut 35 mrd korner (2010) og betaler over 5 milliarder i skatter og avgifter. De samlede bilavgiftene i Norge er på over 60 milliarder kroner årlig og er dermed en av statens største og viktigste inntektskilder. Særavgiftene utgjør ca. 50 mrd. per år, i tillegg kommer bompengeinntekter på over ti milliarder kroner. Den internasjonale bilindustrien driver et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid for å lage sikrere og mer miljøvennlige biler. Bare den europeiske bilindustrien bruker årlig over 30 milliarder euro på FoU. Det er fem ganger så mye som all forksning i Norge. Bilbransjen tar hvert år inn ca nye lærlinger i bilfagene. Det er nærmere 10 prosent av alle lærlingeplassene i Norge. 4

6 Hva mener BIL? BILs politikk? Stabile rammevilkår og forutsigbarhet er viktig for alle næringsaktører, ikke minst for bilimportører og forhandlere fordi dette er en bransje med store investeringsbeslutninger. Dessverre er en slik langsiktighet en selvfølge. BILs medlemmer har opplevd at rammevilkår og konkurranseflater er blitt endret gjennom raske vridninger i engangsavgiften. Det er svært uheldig. BIL mener at: - Avgiftssystemet må være forutsigbart. Endringer må fases inn gradvis. - Avgiftssystemet må være teknologinøytralt. For å innfase ny teknologi kan særordninger vurderes. - Rammebetingelsene må være utformet slik at det er mulig å gjøre investeringer, utarbeide opplæringsprogrammer m.m med en høy grad av sikkerhet. - EUs krav og regelverk må legges til grunn for utformingen av norsk politikk. Norges andel av Europas bilsalg er ca. én prosent. Det er for lite til at bilprodusentene vil utvikle biler tilpasset norske særkrav. - Forholdene må legges til rette for at vi har en kraftfull og levedyktig transportbransje i Norge fordi denne skaper meget store verdier Eksempel Bil- og transportnæringen (bilbransjen, transportnæringen, bensinstasjoner) omsetter for mer enn 300 milliarder kroner i året. Det er mye mer enn selv Norges største bedrifter. Faktisk omsetter næringen for like mye som det Telenor, Norsk Hydro, Orkla, DNB, Norske Skog og Tine gjør til sammen. Bil- og transportnæringen sysselsetter ca personer. Det er flere mennesker enn det bor i Stavanger og det er flere arbeidstakere i næringen enn det er arbeidstakere i Bergen. Bilavgiftene fører til provenyinntekter for staten på over 50 milliarder kroner. Det er nok til å finansere halvparten av sykehusutgiftene i Norge, og tre ganger så mye som det brukes på politiet. Til sammenligning utgjør skatt på formue og inntekt ca. 200 milliarder, og skatt på petroleumsvirksomheten i Nordsjøen ca. 170 milliarder. Kilder Bilbransjens samfunnsregnskap: 5

7 Faktaark nr. 3: Klimautslipp og CO 2 Per Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp en den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for CO 2 -utslipp må reduseres i årene som kommer. Stortingets klimaforlik slår fast at Norges klimautslipp skal kuttes med 20% innen Veitrafikken er en av de sektorene som må bidra til reduserte utslipp. Selv om noen tiltak er iverksatt pågår det fortsatt en heftig debatt om hvordan Stortingets klimamål best kan nås, og hvilke tiltak som har størst effekt. Sterke interessegrupper, bl.a store deler av miljøbevegelsen, mener myndighetene bør gjøre mer for å begrense veitrafikken, både gjennom høyere avgifter og kjørebegrensning. For BIL er det viktig å synliggjøre hva bilprodusentene gjør for å redusere CO 2 -utslippene, og hvordan myndighetene kan bidra gjennom å endre avgiftssystemet. sakens fakta? Veitrafikken står for ca. 20% av CO 2 -utslippene i Norge. Halvparten av dette kommer fra personbiler, den andre halvparten fra varebiler, busser og lastebiler. Olje- og gassproduksjon og industrien er de største utslippskildene, begge med nær 30% av totalutslippene. Myndighetene har iverksatt noen tiltak for å redusere utslippene fra bil. De viktigste er: - Innføring av en CO 2 -komponent i engangsavgiften for nye biler - CO 2 -avgift på drivstoff - Avgiftsfritak for elektriske biler I følge OECD er CO 2 -utslipp fra veitrafikken skattlagt langt hardere enn CO 2 -utslipp fra andre kilder. OECD mener økte CO 2 -avgifter på drivstoff er blant de aller dyreste måtene å redusere CO 2 -utslippene på i Norge. Måling av CO 2 -utslipp fra nye biler ble innført i Gjennomsnittlig utslipp fra nye biler i 2002 var 180 g CO 2 /km. I 2012 var gjennomsnittsutslippet fra nye biler redusert til 130 gram. I løpet av disse 10 årene har Norge gått fra å ha Europas høyeste CO 2 -utslipp fra nye biler til å ha det laveste. Fordi Norge har Vest-Europas eldste bilpark, er CO 2 -utslippet fra hele bilparken høyere enn Europa-snittet. Gjennomsnittlig levealder for en bil i Norge er ca 19 år, mot drøyt 14 i Europa. Norge har til nå valgt å følge EUs utslippskrav. Fra 2020 har Stortinget bestemt at utslippet fra nye biler ikke skal overstige 85 gram per km. Det er 10 gram lavere enn EU. 6

8 Hva mener BIL? BILs politikk? Verdens bilfabrikker investerer hvert år flere titalls milliarder kroner i FoU for å redusere CO 2 -utslippene. Dette har vært vellykket. Ikke minst blir motorene stadig mer effektive. Dermed reduseres drivstofforbruket og CO 2 -utslippene betydelig. De siste 10 årene er CO 2 -utslippene fra nye biler redusert fra 180 til 130 gram. Denne utviklingen vil fortsette (Se BILs faktaark nr. 7 Teknologiutviklingen for mer om dette). BIL mener det er viktig at myndighetene ikke bare har fokus på CO 2 - utslipp fra nye biler. Gjennomsnittsbilen på norske veier er nemlig en 2002-modell modell som slipper ut 180 gram. Målet må være at gjennomsnittlig levealder for biler skal ned på europeisk nivå, dvs. fra dagens 19 år til 14,5 år. BIL mener at det norske avgiftssystemet må endres slik at ny teknologi fases inn raskere enn i dag. Det strategiske grepet for å oppnå dette, er å øke utfasingen av gamle biler gjennom å gjøre det billigere å kjøpe ny bil med lavere utslipp. Samtidig er det viktig å gi incitamenter til at gamle biler vrakes raskere gjennom økt vrakpant (Se BILs faktaark nr. 6 Bilavgifter for mer om dette). Det er miljøvennlig å bytte ut gamle biler med nye fordi bruk utgjør ca % av en bils totale CO 2 -utslipp gjennom levetiden, mens produksjonen av bilen bare utgjør 10 15%. BIL mener også at nullutslippsbiler må utgjøre en større del av bilsalget fremover. For å få til det er forutsigbare rammebetingelser viktig, og ny bilteknologi må favoriseres avgiftsmessig inntil vi når et modent marked. (Se BILs faktaark nr. 11 Alternativt drivstoff for mer om dette). Eksempel Kan kutte tonn CO 2 Gjennomsnittsbilen som kjører på norske veier, er en 2002-modell som slipper ut ca. 180 gram CO 2 per km. Nye 2012-modeller slipper i snitt ut 130 gram. Dette betyr at gjennomsnittsbilen har et CO 2 -utlipp som er 40 prosent høyere enn dagens nye biler. Ved å erstatte alle biler i Norge som er eldre enn Europa-snittet (over ) med nye, vil CO 2 utslippene på 25% av bilparken reduseres med ca 35%. Dermed vil de totale utslippene fra privatbilismen bli redusert med snaut 10 prosent, eller ca tonn CO 2. Kilder SSBs utslippsstatistikk: Stortingets klimaforlik: html?id= BILs avgiftspolitikk: AVGIFTENE-ENDRES-Norske-bilavgifter-fram-mot-2020/ BILs bilpolitiske program: BILs faktaark: 7

9 Faktaark nr. 4: Lokal forurensning Per Hva dreier debatten seg om? Lokal forurensning fra veitrafikken er først og fremt et storbyproblem. Mens svevestøv og NOx-utslipp fra veitrafikken sto i fokus på rundt årtusenskiftet, er fokuset de senere årene dreid mot NO 2. Debatten går særlig på hvilke tiltak som kan gjøres for å bedre luftkvaliteten i byene. Bergen innførte kjøreforbud i en svært kort periode vinteren 2010 grunnet dårlig luftkvalitet. Oslo kommune vedtok kjøreforbud for dieselbiler på dager med høy forurensning i 2012 under forutsetning av at Statens vegvesen gjorde det samme på riksveiene i byen. Dette satte samferdselsminister Marit Arnstad senere foten ned for. Med virkning fra 1. januar 2012 innførte imidlertid myndighetene en NOx-komponent i engangsavgiften på samme måte som CO 2 -komponenten ble innført i For BIL er det viktig å synliggjøre hva bilprodusentene gjør for å redusere problemer knyttet til lokal forurensning, og hvordan myndighetene kan bidra gjennom å endre avgiftssystemet. sakens fakta? Luftkvaliteten i norske byer er klart bedre i dag enn på 1990-tallet, i følge myndighetenes offisielle statistikk. Veitrafikken står i dag for 1/4 av de samlede NOx-utslippene i Norge, og andelen er synkende. Utslippene er halvert siden Når det gjelder NO 2 -utslipp i byer, er veitrafikken den viktigste kilden. NO 2 -utslippene er over grenseverdiene noen dager i løpet av året i våre største byer. NO 2 -utslippene er størst på kalde dager med stillestående luft. Dieselbiler slipper ut klart mer NO 2 enn bensinbiler. Diesel personbil står for ca. 25 prosent av NO 2 utslippene fra veitrafikken i Oslo. Nesten 70 prosent av utslippene kommer fra varebiler, lastebiler og busser. Det er beregnet at et kjøreforbud for dieselbiler vil redusere NO 2 -utslippet med ca. 10 prosent. NO 2 -utslippet fra Euro 4 og 5 dieselbiler er høyere enn fra Euro 2 og 3 biler. Dette henger sammen med at katalysatorteknologien som er brukt for å redusere svevestøv og partikkelutslipp, har hatt som uintendert sideeffekt at NO 2 -utslippene øker. NO 2 -utslippene blir klart lavere når Euro 6/VI bilene kommer (2003/2014). Tester gjennomført at TØI viser at Euro 6 (personbiler) har et klart lavere NO 2 -utslipp enn Euro 5. På kalde dager er utslippene trolig fortsatt høyere enn ønskelig. Testene viser at Euro VI (lastebiler) er meget effektivt og at nye lastebiler trolig vil ha like lave NO 2 -utslipp som personbiler. 8

10 Euro 6/VI kombinert med et lavere salg av dieselbiler, gjør at både norske og svenske myndigheter regner med at NO 2 -utslippene vil begynne å synke fra 2015 og utover. Det er usikkerhet knyttet til skadevirkningene av NO 2 -utslipp. Debatten om helseeffektene er f.eks langt mer avdempet i Sverige enn i Norge. Det er ny teknologi som Ad-blue - som fører til at utslippene reduseres med Euro 6/VI. Merkostnadene med ny teknologi er inntil kroner for lastebiler og kroner for personbiler. Det er avvik mellom de laboratoriesatte utslippsverdiene i Euro-kravene og faktisk utslipp fra kjøring på vei. Dette henger sammen med at drivstofforbruket under faktisk kjøring varier med kjøremønster, trafikkbildet, topografien og utetemperatur. Det er således ikke mulig å sette én grenseverdi for faktisk kjøring. (Se BILs faktaark nr. 9 EU-reglene og nr. 12 Typegodkjenning for mer om dette). Hva mener BIL? BILs politikk? I årene som kommer vil NOx- og NO 2 -utslippene fra veitrafikken synke. Dette henger sammen med lavere salg av dieselbiler, ny teknologi for forbrenningsmotorer (Euro 6/VI), samt hel- og delelektriske biler som er på full fart inn i markedet. Siden tungtrafikken står for en mye større andel av NO 2 -utslippene enn personbilen (hhv. 70 og 24 prosent), er det svært gledelig at de nye Euro VI-lastebilene har så store utslippsreduksjoner. Rask innfasing av Euro VI er derfor mye viktigere enn kjørebegrensninger. BIL går mot kjørebegrensninger for diesel personbiler fordi effekten er svært liten sammenlignet med ulempene. BIL er derimot positiv til økt satsing på kollektivtrafikk. Det viktigste grepet for reduserte lokal forurensning (både svevestøv, NOx og NO 2 ) er å skifte ut Norges gamle bilpark med nye biler i et raskere tempo enn i dag. Det vil kreve en markert reduksjon i engangsavgiften (se BILs faktaark nr 6 Bilavgiftene for mer om dette). Det er også viktig å velge rett bil til rett bruk. Dersom du stort sett kjører på landeveien, bør du vurdere en dieselbil fordi denne har lavere CO 2 - utspill. Kjører du primært i byen bør du vurdere bensin pga. lavere NO 2 - utslipp. BIL mener: - Det trengs en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene. - Engangsavgiften bør reduseres betydelig for å stimulere til at gamle biler skiftes ut med nye biler med lavere utslipp. - For dieselbiler blir økt utskiftingstakt spesielt viktig når Euro 6-bilene kommer i 2013/14. Euro 6-teknologien vil øke kostnadene for personbiler med inntil kroner. Jo mer offensivt myndighetene 9

11 reduserer denne priseffekten gjennom avgifts-omlegginger, desto raskere vil NO 2 -utlippene reduseres. - Innføring av avgifter og moms for nullutslippsbiler kan tidligst komme i 2020, eller når vi har nådd h.h.v el- og hydrogenbiler. - Vrakpanten må økes for å få de eldste bilene ut av drift. (Se BILs faktaark nr. 6 Bilavgifter for mer om dette). Eksempel Den gjennomsnittlige dieselbilen som kjører på norske veier er en Euro 3-5 klasse, som slipper ut 0,2 gram NO 2 /km i bykjøring og ca. 0,15 gram/km NO 2 på landeveien. Euro 6, som fases inn fra 2013/2014, vil redusere dette til ca. 0,1 gram ved køkjøring og ca. 0,05 gram under bykjøring ifølge prognosene til Transportøkonomisk institutt. Dette betyr at NO 2 -utslippet fra diesel personbil vil bli redusert med inntil 75 prosent når disse bilene kommer på markedet. Kilder Statistikk om luftkvalitet: TØI-rapport om lokal forurensning: TØI-rapport om Euro 6/VI: https://www.toi.no/getfile.php/publikasjoner/t%d8i%20rapporter/2013/ / elektronisk.pdf Den svenske debatten om helseplager: BILs politikk: ENDRES-Norske-bilavgifter-fram-mot-2020/ BILs faktaark: 10

12 Faktaark nr. 5: Trafikksikkerhet Per Hva dreier debatten seg om? Myndighetene har en null-visjon for antall drepte i trafikken. Som et skritt i denne retning, har regjeringen i Nasjonal transportplan satt som mål at tallet på drepte og hardt skadde i trafikken skal reduseres med minst en tredel innen Det politiske fokuset på ulykkesreduserende tiltak er gjerne på tiltak politikerne rår direkte over som midtdelere, rumlefelt og andre fysiske tiltak knyttet til veiene. For BIL er det viktig at debatten vris mot det tiltaket som har størst effekt på ulykkesstatistikken, nemlig en nyere bilpark. sakens fakta? I 1970 omkom 560 personer i veitrafikkulykker i Norge, det høyeste tallet som er registrert. I 2012 omkom 154 i trafikken. Dette til tross for at antall biler og antall kjørte kilometer er mangedoblet i denne perioden. Det er bred enighet om at bedre sikkerhetsutstyr i bilene har hovedæren for nedgangen i dødsulykker og personskader på veiene. Forskning viser for eksempel at bruk av bilbelte øker overlevelsessjansen med rundt 50 prosent. Verdens bilfabrikanter bruker hvert år milliarder av kroner på å forbedre sikkerheten i nye biler. Dette utstyret kan deles i to kategorier passive og aktive sikkerhetstiltak. o o Passiv sikkerhet er et fellesbegrep for all teknologi som beskytter når kollisjon eller utforkjøring inntreffer. Bilens passive sikkerhetsegenskaper er med andre ord karosseriets kollisjonsegenskaper, samt utstyr som omgir og beskytter fører og passasjer i samme situasjon som bilbelte og airbag. Aktiv sikkerhet innbefatter alt som bidrar til å forhindre ulykker. De viktigste elementene som inngår i begrepet aktiv sikkerhet er bremser og bremseteknologi, hjul og hjuloppheng, lys og siktbarhet og førerhjelpsystemer. En del av disse forskjellige teknologiene griper i hverandre. Det svenske forsikringsselskapet Folksam har beregnet at tallet på døde og invalidiserte i trafikken ville ha falt med 30 prosent hvis alle hadde kjørt biler med høyeste sikkerhetsklasse i hvert segment. Folksam-undersøkelsen viser også at sannsynligheten for en ulykke med dødelig utgang, reduseres med 90 prosent hvis du sitter i en bil som er produsert de siste fem årene, sammenlignet med en bil som er 25 år gammel. Tallene er trolig overførbare til norske forhold. 11

13 Hva mener BIL? BILs politikk? BIL er positiv til myndighetenes nullvisjon, og til at det satses på å bygge og utvikle sikrere veien. Den viktigste årsaken til at antall trafikkdrepte og skadde synker, er likevel at bilfabrikantene utvikler nye og sikrere biler. Jo nyere bilparken er, jo færre skader vil det også være. BIL mener at gjennomsnittsalderen på bilparken i Norge må ned til europeisk gjennomsnitt, dvs år mot dagens drøy 19 år. For å stimulere til dette, må engangsavgiften settes ned (se BILs faktaark nr. 6 Bilavgiftene for mer om dette).. Eksempel Med tilsvarende dødelighet som i 1970, ville det ha omkommet over mennesker i trafikken i 2011, kontrollert for økningen i kjørelengde og innbyggertall. Det reelle dødstallet i 2011 var 170 mennesker. I praksis betyr dette at nye og sikrere biler er med på å redde over liv i året. En svensk undersøkelse fra Folksam viser at sannsynligheten for en ulykke med dødelig utgang, reduseres med 90 prosent hvis du sitter i en bil som er produsert de siste fem årene, sammenlignet med en bil som er 25 år gammel. Dødsrisiko og bilmodell: Kilder Om ulykkesutvikling og Folksam-undersøkelsen: BILs faktaark: 12

14 Faktaark nr. 6: Bilavgiftene Per Hva dreier debatten seg om? Bilavgifter er en sentral finansieringskilde for den norske stat, men det er politisk uenighet om hvor mye bilavgifter staten bør ta inn og hvordan avgiftssystemet skal utformes. Historisk har begrunnelsen for bilavgiftene nærmest utelukkende vært fiskal, men avgiftene vris nå slik at de i økende grad også fanger opp andre politiske mål som reduksjon i klima- og miljøutslippene. Miljøbevegelsen mener gjennomgående at veitrafikken bør skattlegges langt hardere enn i dag. Den rødgrønne regjeringen mener dagens avgiftsnivå er omtrent passe, mens opposisjonen på Stortinget, spesielt Frp, mener avgiftene er for høye. Bilbransjen (BIL, NAF, NBF) mener avgiftssystemet kan utformes smartere enn i dag, også om provenyet skal opprettholdes. sakens fakta? De samlede bilavgiftene har passert ca. 60 milliarder kroner i året (2012) og fordeler seg slik: - Engangsavgift 21,6 mrd - Årsavgift 9,4 mrd - Omregistrering 2,4 mrd - Veibruksavgift (bensin) 6,9 mrd - Veibruksavgift (diesel) 9,2 mrd - CO 2 -avgift 2,9 mrd - Bompenger 12,5 mrd Avgiftssystemet har blitt gradvis endret siden Når det gjelder engangsavgiften er det innført CO 2 - og NOx-avgifter, mens kwkomponenten er redusert. CO 2 -avgiften er progressiv, dvs at satsene er lavere jo mindre CO 2 bilen slipper ut. Hvor knekkpunktene går, har blitt endret i hvert statsbudsjett i tråd med den teknologiske utviklingen. Innen 2020 skal det innføres en felles veibruksavgift (tidl. drivstoffavgift). Elbiler har avgiftsfritak frem til Høye avgifter er en viktig årsak til at bilparken i Norge er langt eldre enn gjennomsnittet i Vest-Europa. Mens gjennomsnittlig levealder på en bil i Norge er 19,2 år er den på drøyt 14 i Vest-Europa forøvrig. Avgiftssatsene på CO 2 i Norge er lang høyere på bensin enn alle andre utslippskilder (fly, fyringsolje, offshore etc). OECD mener at avgiftsøkninger på drivstoff til veitrafikken er den dyreste måten Norge kan redusere sine CO 2 -utslipp på. 13

15 Hva mener BIL? BILs politikk? BIL mener at engangsavgiften på biler må reduseres. Dette vil gi oss en nyere bilpark som er mer trafikksikker og som slipper ut mindre CO 2 og NOx. BIF har utformet en avgiftspolitikk i samarbeid med NAF og NBF. Hovedpunktene er: - Det samlede avgiftsnivået for bil bør reduseres, med vekt på kjøps- og eieavgiftene. - Ny teknologi må fases inn raskere enn i dag og bør stimuleres gjennom lavere avgifter. Innfasing av avgifter og moms for nullutslippsbiler kan tidligst komme i 2020 eller når vi har nådd solgte biler av hhv. el og hydrogen. - Årsavgiften må reduseres betraktelig og gjøres mer fleksibel. - Omregistreringsavgiften bør reduseres ytterligere. - Vrakpanten må økes ytterligere - Engangsavgiften må refunderes ved eksport av brukte biler fra Norge. Eksempel En svensk undersøkelse fra Folksam viser at sannsynligheten for en ulykke med dødelig utgang, reduseres med 90 prosent hvis du sitter i en bil som er produsert de siste fem årene, sammenlignet med en bil som er 25 år gammel. SINTEF har beregnet at hvis gamle biler hadde blitt skiftet ut 5 år raskere enn i dag, så ville 250 liv ha vært spart i trafikken frem til Dersom Norge hadde hatt samme alder på bilparken som gjennomsnittet i Vest-Europa ville de årlige CO 2 -utslippene fra veitrafikken i Norge blitt redusert med mer enn tonn. Dette fordi CO 2 -utslippet på gjennomsnittsbilen i Norge (2002-modell) er ca. 40 prosent høyere enn for nye biler (2013-modell). Nye biler fører også til mindre lokal forurensning. Både svevestøv om NOx-utslipp er betydelig redusert, og vil bli redusert ytterligere når Euro 6-kravene kommer neste år. Kilder Bilavgiftene i statsbudsjettet: t.pdf BIL, NAF og NBFs avgiftspolitikk: Norske-bilavgifter-fram-mot-2020/

16 Faktaark nr. 7: Teknologiutvikling Per Hva dreier debatten seg om? Veitrafikken bidrar til trafikkskader og til lokal og global forurensning. I samfunnsdebatten blir det vanligvis pekt på at løsningen på disse problemene ligger i å begrense bruken av bil mest mulig. Men løsningen ligger like ofte i bilen selv. Gjennom å utvikle ny og bedre teknologi, har verdens bilprodusenter de siste tiårene bidratt til en betydelig reduksjon i antall trafikkskadde og i klima- og miljøutslippene. For BIL er det viktig å synliggjøre bilbransjens rivende teknologiske utvikling og hva bransjen selv gjør for å redusere trafikkskader og utslipp. sakens fakta? Den globale bilindustrien er en av verdens største aktører innenfor forskning og utvikling (FoU). Bare legemiddel, elektronikk og IT-industrien har en forskningsaktivitet på nivå med bilprodusentene. Den europeiske bilbransjen bruker ca. 40 milliarder dollar i året på FoU. Til sammenligning er det samlede FoU-budsjettet til norsk næringsliv, oljesektoren inkludert, på noe i overkant av 3 milliarder dollar. På 2011-listen over verdens 15 mest FoU-intensive bedrifter er det fire bilprodusenter. Toyota bruker nærmere 10 milliarder dollar i året på FoU, GM over 8 milliarder og Volkswagen nær 8 milliarder. Dette utgjør ca. fem prosent av bedriftenes omsetning. Bilbransjens FoU og teknologiutvikling er særlig rettet inn mot følgende fire områder: - reduksjon av utslipp gjennom bedre motorteknologi m.v - reduksjon av utslipp gjennom nye former for drivstoffteknologi - reduksjon i ulykker og skader gjennom nye former for sikkerhetsteknologi og førerhjelpsystemer - teknologiske forbedringer som bedrer kjørekomfort og -opplevelsen Reduksjon av utslipp gjennom bedre motorteknologi Gjennom å utvikle bedre og mer effektive motorer og ved å ta i bruk nye og lettere materialer, har bilindustrien lykkes med å redusere utslippene fra veitrafikken betydelig. Gjennomsnittlig CO 2 -utslipp fra nye biler er de siste 10 årene redusert fra 180 g CO 2 /km i 2002 til 130 gram i 2012 (Se BILs faktaark nr. 3 Klima og CO 2 for mer om dette). Også når det gjelder lokal forurensning som NO x og svevestøv er reduksjonene svært betydelige grunnet ny teknologi (Se BILs faktaark nr. 4 Lokal forurensning for mer om dette). 15

17 Reduksjon av utslipp gjennom nye former for drivstoff Bilindustrien investerer årlig milliarder av kroner på utvikling av nye former for drivstoff som elektrisitet, hydrogen, gass og syntetisk drivstoff. I Norge har dette foreløpig først og fremst gitt seg utslag i hel- og delelektriske personbiler, og gassbasert drivstoff for busser og lastebiler. Fra 2020 og utover vil det trolig være store volumer nullutslippsbiler på markedet (Se BILs faktaark nr. 11 Alternativt drivstoff for mer om dette). Reduksjon av trafikkskader gjennom ny teknologi Gjennom utvikling av ny teknologi blir bilene stadig tryggere både for førere, passasjerer og fotgjengere. Passivt sikkerhetsutstyr, som karosseriets kollisjonsegenskaper og bilbelte, beskytter når kollisjon eller utforkjøring inntreffer. Aktivt sikkerhetsutstyr bidrar til å forhindre ulykker. Dette er f.eks. bremseteknologi, hjuloppheng, lys og stadig flere førerhjelpsystemer. Det svenske forsikringsselskapet Folksam har gjort en undersøkelse som viser at sannsynligheten for en ulykke med dødelig utgang, reduseres med 90 prosent hvis du sitter i en bil som er produsert de siste fem årene, sammenlignet med en bil som er 25 år gammel (Se BILs faktaark nr. 5 Trafikksikkerhet for mer om dette). Teknologiske forbedringer for bedre kjørekomfort og -opplevelser Bilprodusentene utvikler årlig ny teknologi som gir bedre kjørekomfort og -opplevelser. Eksempler på dette er GPS-navigasjon, DVD/TV-skjermer og ryggekameraer. Hva mener BIL? BILs politikk? BIL mener det er svært uheldig av Norge har Europas eldste bilpark fordi dette betyr at vi ikke faser inn ny teknologi raskt nok. Dermed blir klimaog miljøutslippene høyere, og trafikksikkerheten dårligere, enn nødvendig. BIL mener ny teknologi må fases inn raskere enn i dag og at dette bør stimuleres gjennom lavere avgifter. BIL mener at engangsavgiften på biler må reduseres slik at gjennomsnittsalderen på bilparken bringes ned på EU-snittet. I dag er bilparken i Norge 10,5 år gammel, mot 8 år i EU. (Se BILs faktaark nr. 6 Bilavgifter for mer om dette). Eksempel Forskningsprogrammet Safe Intelligent Mobility tester nå ut 20 sjåførassistanseteknologier i 120 biler på offentlige veier i Europa. Målet er å bruke mobil kommunikasjonsteknologi for å integrere kjøretøy på veien med hverandre og med infrastrukturen for å gjøre veiene tryggere og fremkommeligheten bedre. Eksempler: - System med elektroniske bremselys der forankjørende bil gir melding til bilen bak ved bråbremsing - System for hindringsvarsel, slik at en bil kan informere andre biler om potensielt farlige hindringer i veibanen - System med trafikkskiltassistent, som holder kontinuerlig kontakt 16

18 med trafikkstyringssentre for oppdatert informasjon om bl.a. varierende fartsgrenser, midlertidige kjørebegrensninger og omkjøringer. - System med offentlig trafikkstyring, som gir nøyaktige trafikkprognoser basert på omfattende informasjon fra bilene. Kilder FoU-tall: BILs politikk: Norske-bilavgifter-fram-mot-2020/ BILs faktaark: 17

19 Faktaark nr. 8: Nyttetrafikken Per Hva dreier debatten seg om? Kollektivtrafikk på vei (buss) omtales stort sett i positive ordelag i Norge, og det er bred politisk enighet om å styrke kollektivtrafikken i årene fremover. Varetransport og annen nyttekjøring på vei rammes derimot av mye av den samme kritikken som privatbilismen. Kritikken går særlig på klima- og miljøutslipp, trafikkskader og kødannelser. For BIL er det viktig å synliggjøre hvor viktig nyttetrafikken er for Norge, og at transportsektoren er i en rivende teknologisk utvikling som reduserer omfanget av utslipp og trafikkulykker. sakens fakta? Busser og lastebiler er helt avgjørende for å møte Norges transportbehov: - Omtrent halvparten av all godstransport her til lands skjer på vei, mens mindre enn 10 prosent fraktes på bane. Det må en massiv og svært kostbar jernbaneutbygging til før fra vei til bane kan bli en reell diskusjon. - Omtrent halvparten av kollektivtrafikken i Norge skjer per buss, mens resten fordeler seg på bane, fly og båt (målt i passasjerkilometer). Transporttjenester på vei (buss, frakt, spedisjon, lager) omsetter for mer enn 115 milliarder kroner i året og sysselsetter ca mennesker. Dette er altså en av Norges største og viktigste næringer. Den teknologiske utviklingen gjør at tungtrafikken slipper ut stadig mindre CO 2, NOx og andre miljøgasser (Se BILs faktaark nr. 9 EU-reglene for mer om dette). Den teknologiske utviklingen fører også til at tungtrafikken blir stadig sikrere (Se BILs faktaark nr. 7 Teknologiutviklingen for mer om dette). Den bussbaserte kollektivtrafikken er i hovedsak eid av fylkeskommunene, men kjøres på oppdrag av private aktører etter anbudsrunder. Den veibaserte godstransporten skjer tilnærmet utelukkende i privat regi. Norske transportbedrifter møter imidlertid stadig sterkere utenlandsk konkurranse. SSBs statistikk viser at andelen lastebiler i internasjonal (grensekryssende) transport på norske skilt falt til under 50 prosent i Det er ventet at konkurransen vil øke ytterligere når EUs nye kabotasjeregler etter planen skal tre i kraft i

20 Hva mener BIL? BILs politikk? BILs politikk for nyttetrafikken: Rammevilkårene for lastebilnæringen må styrkes: - Riksveinettet må rustes opp slik at kjøretiden mellom byene reduseres - Det må innføres tiltak som sikrer at norsk lastebilnæring har de samme konkurransevilkårene som utenlandske aktører i.f.m. kontroller, bompenger, dieselavgifter etc - Formuesbeskatningen på lastebiler (arbeidende kapital) må endres - Nivået på bompenger må utformes slik at det ikke er regningssvarende for yrkessjåfører å kjøre store omveier - Raste- og hvileplasser for yrkessjåfører må rustes opp slik at sjåførene får reell hvile En stor del av den fremtidige veksten i kollektivtrafikken bør være bussbasert fordi: - Buss har både lavere innkjøps- og vedlikeholdskostnader enn skinnegående kollektivtrafikk. Kostnadene kan reduseres ytterligere dersom kommuner og fylkeskommuner utvikler et mer standardisert innkjøpsregime for nytt materiell - Buss kan benytte seg av eksisterende infrastruktur og har høy fleksibilitet når det gjelder endringer i transportmønsteret både gjennom døgnet og over tid - Buss er velegnet for en rekke ulike drivstoffalternativer, også hybride løsninger Eksempel EUs forskningsprosjekt SARTRE (Safe Road Trains for the Environment) utvikler nå teknologiske løsninger for å koble sammen mange lastebiler elektronisk til såkalte veitog. Dette sikrer at vogntogene holder en fast avstand til hverandre, og at bremsesignaler og varsel om hindringer sendes til biler bakover i toget. SATRE-prosjektet vil både redusere drivstofforbruket og klimautslippene og samtidig øke veisikkerheten. Kilder Statistikk for nyttetrafikken: Generelt om lastebil: BILs bilpolitiske program: BILs faktaark: 19

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014.

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte, 1965-2014. 8 Nyttetrafikken 8.1 Hva dreier debatten seg om? Kollektivtrafikk på vei (buss) omtales stort sett i positive ordelag i Norge, og det er bred politisk enighet om å styrke kollektivtrafikken i årene fremover.

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Status bilpolitisk arbeid. Medlemsmøte 25. april 2013

Status bilpolitisk arbeid. Medlemsmøte 25. april 2013 Status bilpolitisk arbeid Medlemsmøte 25. april 2013 Samarbeid NAF, BIL og NBF Samarbeid også i 2005/2006 i forbindelse med avgiftsendringen 1.1.2007 (140/08) Bred allianse: Forbrukere Bilprodusenter

Detaljer

Status fra Europa arbeidet med bilbransjens rammebetingelser

Status fra Europa arbeidet med bilbransjens rammebetingelser Status fra Europa arbeidet med bilbransjens rammebetingelser Bakgrunn Gruppeunntaket fra 2002 hadde forbrukerorientering Gruppeunntaket fra 2013 gir alle muligheter til produsent/importør CECRA "tapte"

Detaljer

1 Bilbransjens samfunnsregnskap

1 Bilbransjens samfunnsregnskap 1 Bilbransjens samfunnsregnskap Det er ingen tvil om at bil- og veitrafikk har en meget sentral plass i samfunnsdebatten og i folks bevissthet. Et eksempel på dette er at søkeordet bil gir 25 millioner

Detaljer

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:

Detaljer

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Dagens lavutslippsalternativer drivstoff, teknologi og infrastruktur Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Kort om BIL BIL er bilimportørenes medlemsorganisasjon og fremmer bransjens interesser (28

Detaljer

Fra inntektskilde til miljøløsning

Fra inntektskilde til miljøløsning Notat om bilavgifter fra Volvo Personbiler Norge Fra inntektskilde til miljøløsning Volvo Personbiler Norge har et sterkt fokus på våre klimautfordringer. Vårt mål er nullutslipp fra egne biler innen 2025,

Detaljer

Medlemsmøte BIL. 22. november 2012

Medlemsmøte BIL. 22. november 2012 Medlemsmøte BIL 22. november 2012 Agenda 17.00 Velkommen Lars-Erik Årøy, president BIL 17.10 Bilavgifter i Statsbudsjettet 2013 Kjetil Lund, statssekretær Finansdepartementet Spørsmål svar 17.45 Bilbransjen

Detaljer

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid T-Ford masseproduksjon Forbrenningsmotor enorm teknisk fremgang Billig Bensin/Olje Ny teknologi må være teknisk bedre enn den gamle, billigere å lage,

Detaljer

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 Sammendrag: NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025 TØI rapport 1168/2011 Forfatter(e): Rolf Hagman, Karl Idar Gjerstad og Astrid H. Amundsen Oslo 2011

Detaljer

Bilavgifter i endring

Bilavgifter i endring Bilavgifter i endring Hva betyr økt usikkerhet for forhandler og importør? NBF frokostmøte 12. juni 2014 Eilert Molstad DNB Finans eilert.molstad@dnb.no Hva er politiske signaler, hva er usikkert og hva

Detaljer

1. Innledning s. 3. 2. Bilbransjens samfunnsregnskap s. 5. 3. Bilpolitisk plattform s. 12

1. Innledning s. 3. 2. Bilbransjens samfunnsregnskap s. 5. 3. Bilpolitisk plattform s. 12 1 Innhold 1. Innledning s. 3 2. Bilbransjens samfunnsregnskap s. 5 2.1 Bilen er Norges viktigste transportmiddel 2.2 Bil- og transportnæringen skaper store verdier 2.3 Verdiskapingen i ulike deler av bransjen

Detaljer

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene.

Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. Samferdselsdepartementet Postboks 80 Dep 0030 Oslo Vår dato: 4.8.2014 Vår ref: C.B. Deres dato:.6.2014 Deres ref: /5470 - Innspill til helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. Norsk Elbilforening

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l NOTAT Dato: 13. april 216 Salg av drivstoff til

Detaljer

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.

Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden. Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi. Fossilfri energiregion!? Scenario utslippsfri veitrafikk i Trøndelag og Midtnorden Seminar 08.05.2014, Rolf Hagman, Forsker TØI rha@toi.no Hvor skal vi? Klimaforliket juni 2012 Stortingsmelding om klima-politikken

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi TØI rapport 1259/2013 Forfatter(e): Rolf Hagman, Astrid H Amundsen Oslo 2013 46 sider I flere av landets største byer overskrides grenseverdiene

Detaljer

Bilavgifter i 2013-budsjettet. BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund

Bilavgifter i 2013-budsjettet. BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund Bilavgifter i 2013-budsjettet BIL 22. november 2012 Statssekretær Kjetil Lund 1 Oversikt - anslåtte inntekter for 2013 Bruksavhengige avgifter (drivstoffavgiftene): Veibruksavgiftene 17 mrd. kroner CO

Detaljer

Bruktpriser og statsbudsjettet

Bruktpriser og statsbudsjettet Bruktpriser og statsbudsjettet Forutsigbarhet eller politisk hasard? Bilkonferanse 18. november 2014 Eilert Molstad DNB Finans eilert.molstad@dnb.no Politiske signaler Grønne skatter (bilavgifter, bompenger)

Detaljer

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel

Figur 1. Salg av bensin og diesel. Bensin Diesel totalt Autodiesel Anleggsdiesel 1 96 1 962 1 964 1 966 1 968 1 97 1 972 1 974 1 976 1 978 1 98 1 982 1 984 1 986 1 988 1 99 1 992 1 994 1 996 1 998 2 2 2 2 4 2 6 2 8 2 1 2 12 2 14 Mill l Salg av drivstoff til veitransport Salget av drivstoff

Detaljer

Oslo og Akershus Bilbransjeforening. Bilbransjedag12. mai 2015

Oslo og Akershus Bilbransjeforening. Bilbransjedag12. mai 2015 Oslo og Akershus Bilbransjeforening Bilbransjedag12. mai 2015 Fagavdelingen i NBF Prioriterte oppgaver i 2015 Faggruppe Bilsalg Digital kunnskap og innsikt Samarbeid med Finn.no Trendrapport Bruktbil15

Detaljer

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak:

Saknr. 15/8497-4. Saksbehandler: Grethe Blystad. Innstilling til vedtak: Saknr. 15/8497-4 Saksbehandler: Grethe Blystad Høring - Utkast til endring i yrkestransportloven - hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON

Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON Utlån av elbil til virksomheter i Trondheim. Sluttrapport februar 2015 - KORTVERSJON SAMMENDRAG 24 private og offentlige virksomheter i Trondheim fra 8 ulike bransjer deltok i perioden mai oktober 2014

Detaljer

85g CO 2 per kilometer i 2020 Er det mulig?

85g CO 2 per kilometer i 2020 Er det mulig? Sammendrag: 85g CO 2 per kilometer i 2020 Er det mulig? TØI rapport 1264/2013 Forfatter(e): Erik Figenbaum, Gunnar Eskeland, Jonathan Leonardsen og Rolf Hagman Oslo 2013 110 sider Ved å legge om engangsavgiften

Detaljer

Norske bilavgifter fram mot 2020

Norske bilavgifter fram mot 2020 Norske bilavgifter fram mot 2020 Innspill og forslag fra Norges Automobil-Forbund Bilimportørenes Landsforening Norges Bilbransjeforbund Norske bilavgifter fram mot 2020. 1 2 Norske bilavgifter fram mot

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Saksbehandler: Frode Herlung Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15. Eventuelle investeringer i ladestasjoner for el-biler behandles 1. tertial 2016.

Saksbehandler: Frode Herlung Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15. Eventuelle investeringer i ladestasjoner for el-biler behandles 1. tertial 2016. DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Herlung Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/8525-1 Dato: 13.10.15 Overgang til kommunale lav - og nullutslippsbiler ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020

En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 En nybilpark som slipper ut 85 g/km i 2020 Foreløpige resultater og vurderinger Tempokonferansen 28. feb 2013, Erik Figenbaum Oppdraget fra Miljøverndepartementet Hvordan skal målet i Klimameldingen om

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost.

2. Fylkesrådet bevilger (inntil) kr 295 000 til kjøp av elbil fra fylkesrådets disposisjonspost. Saknr. 12/1190-7 Ark.nr. K20 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at det kjøpes en elbil til

Detaljer

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver

Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver Sammendrag: Framtidig elektromobilitet i Norge aktørenes perspektiver TØI rapport 1385/2014 Forfattere: Terje Assum, Marika Kolbenstvedt og Erik Figenbaum Oslo 2014, 59 sider, engelsk språk Intervjuer

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy Bedre transportanskaffelser Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy KLIMAUTFORDRINGER Direktoratet for forvaltning og IKT Lokale luftforurensinger

Detaljer

Velkommen til medlemsmøte

Velkommen til medlemsmøte Velkommen til medlemsmøte 16.00 Servering 16.30 Velkommen P. Smebye 16.40 BIL og bilavgifter E. Andresen 17.10 Regjeringens miljøfokus på bilavgifter G. Axelsen 17.30 Spørsmål 18.00 Pause 18.15 Siste nytt

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Høring om nye bilavgifter. Kjell Hansen (formann) og Kay Seljeseth (talsmann)

Høring om nye bilavgifter. Kjell Hansen (formann) og Kay Seljeseth (talsmann) Høring om nye bilavgifter Kjell Hansen (formann) og Kay Seljeseth (talsmann) Sikkerhet, miljø, teknologi og vekt Sikkerhet (dødsrisiko) Vekt (micro -> familiebil) Fremdriftsteknologi og utslipp er relevante

Detaljer

Treffpunkt Kviven 2010. Pure Urban

Treffpunkt Kviven 2010. Pure Urban Treffpunkt Kviven 2010 Pure Urban Innhold 1. Bakgrunn Autogruppen Elbil Norge / Buddy 2. Status elbil i Norge i dag 3.Utfordringer for elektriske kjøretøy i Norge 4. Hvordan takle utfordringene Autogruppen

Detaljer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 Sammendrag: Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2 TØI rapport 1291/2013 Forfattere: Rolf Hagman, Astrid H. Amundsen Oslo 2013 63 sider Et begrenset utvalg måleserier viser

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013 Uten diesel stopper Norge Scania Miljøseminar 2013 Classification: Status: Våre produkter og tjenester Bensinstasjoner Truckstasjoner Drivstoff i bulk Fyringsprodukter Nettbutikk Spesialprodukter Tekniske

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

Fra busselskapenes synspunkt. Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014

Fra busselskapenes synspunkt. Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014 Fra busselskapenes synspunkt Terje Sundfjord, NHO Transport 26.6.2014 Bussmarkedet fordelt på selskaper - rutekilometer i offentlige kontrakter 29% 27% 13% 15% 14% 14% 17% 10% 10% 11% 8% 9% 9% 2% 2% 3%

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi. Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014

Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi. Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014 Kjøretøyteknologier Sikkerhet, miljø, økonomi Erik Figenbaum, TØI 08.04.2014 Sikkerhet Aktiv sikkerhet består av utstyr eller konstruksjoner som skal forebygge ulykker. ABS bremser, ESP (elektronisk stabiliteteprogram),

Detaljer

Innst. 223 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:35 S (2010 2011)

Innst. 223 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:35 S (2010 2011) Innst. 223 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:35 S (2010 2011) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Lavere fartsgrenser eller bedre veier? Lavere fartsgrenser eller bedre veier? sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Christian Steinsland, TØI Persontransportmodellene Modellsystem som forvaltes av NTP-etatene Nasjonal modell

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken Sammendrag: NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken TØI rapport 1410/2015 Forfattere: Elise Caspersen og Inger Beate Hovi Oslo 2015 35 sider Analysen i denne

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Innst. 328 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen. Samandrag. Merknader frå komiteen. Dokument 8:77 S (2012 2013)

Innst. 328 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen. Samandrag. Merknader frå komiteen. Dokument 8:77 S (2012 2013) Innst. 328 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen Dokument 8:77 S (2012 2013) Innstilling frå finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad,

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Velkommen til oss! Denne brosjyren inneholder: Ladenøkkel Informasjon om gratis. medlemskap. Praktiske råd til deg som er ny elbilist

Velkommen til oss! Denne brosjyren inneholder: Ladenøkkel Informasjon om gratis. medlemskap. Praktiske råd til deg som er ny elbilist Husk å registrere deg for GRATIS medlemskap første året på elbil.no Denne brosjyren inneholder: Velkommen til oss! Ladenøkkel Informasjon om gratis medlemskap Praktiske råd til deg som er ny elbilist 1

Detaljer

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA Tide Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA Visjon «Vi skal skape gode reiseopplevelser hver dag» Dagens Tide Norges nest

Detaljer

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller

Detaljer

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren Sammendrag: Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren TØI rapport 413/1999 Forfatter: Trond Jensen Oslo 1998, 90 sider I denne rapporten ser vi på ulike aspekter ved anvendelse

Detaljer

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Oppland fylkeskommune, Konferanse Strategisk kollektivplan 2. juni 2016 Pernille Aga, prosjektleder Fossilfri 2020, Ruter Ruter bestiller

Detaljer

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Gassbuss i Trondheim Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Utviklingen i Trondheimsregionen Nye anbud fra 2010 og 2011. Krav til miljø- og klimautslipp. Valget

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord

Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord Teknologi for fremtidens busser hvilke valg skal vi ta? 3.Februar 2014, Terje Sundfjord Valg av bussteknologi avhengig av flere faktorer Hva er utfordringene i andre transportsektorer Fylkeskommunens anbuds-

Detaljer

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge

Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge Vurderer dere elbil? Grønn Bil kan hjelpe ta kontakt! Grønn Bil: Status for ladbare biler I Norge Ole Henrik Hannisdahl, Prosjektleder Om prosjektet Grønn Bil Mål: 200.000 ladbare biler i 2020 Tilby praktisk

Detaljer

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning 1 Fremtidige globale temperaturer ved forskjellige utslippsscenarier IPCC

Detaljer

Bilgenerasjonsmodell versjon 1

Bilgenerasjonsmodell versjon 1 TØI rapport 427/1999 Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 1999, 54 sider Bilgenerasjonsmodell versjon 1 Sentrale samferdselspolitiske problemer er knyttet til utviklingen i bilparkens omfang og sammensetning.

Detaljer

Norsk bilrevolusjon veien mot 85g/km

Norsk bilrevolusjon veien mot 85g/km Norsk bilrevolusjon veien mot 85g/km Volvo Personbiler Norge Miljørapport 2012 Innhold Forord: 1 Slipp teknologien til Del 1: Utslippsstatus 2012 3 Mer trafikk stabile utslipp Del 2: Veien mot målet 6

Detaljer

Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius

Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius Sammendrag: Ladbare hybridbiler Utslippsreduksjoner og barrierer for bruk av en ladbar Toyota Prius TØI rapport 1226/2012 Forfatter(e): Rolf Hagman og Terje Assum Oslo 2012 40 sider Ladbare hybridbiler

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Kjøretøy i taxinæringen

Kjøretøy i taxinæringen Kjøretøy i taxinæringen Registreringsstatistikken for 2013 5.6.2014 Notatet tar for seg bestanden av kjøretøy registrert som taxi i kjøretøyregisteret ved årsskiftet 2013/2014. Videre behandles nyregistreringer

Detaljer

Kjøretøy i taxinæringen

Kjøretøy i taxinæringen Kjøretøy i taxinæringen Registreringsstatistikken for 2012 13.8.2013 Notatet tar for seg bestanden av kjøretøy registrert som taxi i kjøretøyregisteret ved årsskiftet 2012/2013. Videre behandles nyregistreringer

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Alle er enige om at det må gjøres noe med luftforurensningen i Oslo. Og alle må ta sin del av ansvaret for å løse det. Ikke minst bilbransjen.

Alle er enige om at det må gjøres noe med luftforurensningen i Oslo. Og alle må ta sin del av ansvaret for å løse det. Ikke minst bilbransjen. Alle er enige om at det må gjøres noe med luftforurensningen i Oslo. Og alle må ta sin del av ansvaret for å løse det. Ikke minst bilbransjen. Og det ønsker vi! Og det gjør vi!! Og at det er ensidig fokus

Detaljer

Hydrogenstrategi 2014-25

Hydrogenstrategi 2014-25 Fylkesordfører Anette Solli, 14. oktober 2014 Hydrogenstrategi 2014-25 for Oslo og Akershus GO-tinget Ønsket resultat av strategien 10.000 hydrogenbiler i Oslo og Akershus i 2025 + 500 i nabofylkene 100

Detaljer

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL

Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Kan Priser samkjøring i DKK viske ut skillet mellom individuell og kollektiv transport? BEDRE BRUK AV BIL Introduksjon GoMore Nordens største samkjøringsportal. Opprettet i 2005 i Danmark. Lansert i Norge

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet Arbeidsgruppa om Lavutslippssoner Nedsatt våren 2004 - medlemmer fra SD, MD, Oslo, VD Mandat:

Detaljer

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 De som jobbet og døde på veien Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 Bakgrunn TØI Rapport 1269/2013: UAG-data 2005-2011 10 SHT-rapporter Intervjuer Ross Phillips, Tor-Olav Nævestad

Detaljer

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport 1994-2050 TØI-rapport 1047/2009 Forfatter(e): Harald Thune-Larsen, Rolf Hagman, Inger Beate Hovi, Knut Sandberg Eriksen Oslo 2009, 64 sider Sammendrag: Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Detaljer

Om å halvere klimagassutslipp fra transport i egen virksomhet og andre historier. Bjørn Ove Berthelsen, Trondheim kommune Miljøenheten

Om å halvere klimagassutslipp fra transport i egen virksomhet og andre historier. Bjørn Ove Berthelsen, Trondheim kommune Miljøenheten Om å halvere klimagassutslipp fra transport i egen virksomhet og andre historier Bjørn Ove Berthelsen, Trondheim kommune Miljøenheten Hvorfor skal kommunen satse tid&penger på å fase inn miljøvennlige

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Elektrifisering av persontransporten

Elektrifisering av persontransporten Elektrifisering av persontransporten sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Erik Figenbaum, TØI CO 2 -utslippsmål 2020 85 g/km Side 2 Elbil eller ladbar hybridbil er nødvendig TØIs 85 g/km

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

VIDERE UTVIKLING OG NEDTRAPPING AV VIRKEMIDLER FOR LADBARE BILER

VIDERE UTVIKLING OG NEDTRAPPING AV VIRKEMIDLER FOR LADBARE BILER Presentasjon på ZERO konferansen 2013: VIDERE UTVIKLING OG NEDTRAPPING AV VIRKEMIDLER FOR LADBARE BILER Vidar Eide, Senior consultant, THEMA Consulting Group. Oppdrag for: ZERO, Energi Norge, Grønn Bil,

Detaljer