Nye miljøkriterier for offentlige bilkjøpere

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 14/2010 Fredag 16. april 1. Nye miljøkriterier for offentlige bilkjøpere 2. Forsvaret skjerper etiske krav til innkjøp 3. Umodent marked umodne kontrakter 4. Doffin-søk avslørte kunngjøringsjuks 5. Seks tiltak for betre regel-etterleving 6. Etisk merittliste teller mer og mer i kvalifisering 7. Bygg og anlegg, sertifisering og etikk 8. Statleg avtalelojalitet kontrollert kvart kvartal Nye miljøkriterier for offentlige bilkjøpere Om lag hver tiende bil som omsettes i Norge hvert år, kjøpes/disponeres av det offentlige. Dette er biler kjøpt og leaset av kommuner, fylker og stat, samt delvis kontrollerte virksomheter (f.eks. Posten Norge AS). Det fremgår av en rapport som Visy i samarbeid Transportøkonomisk Institutt (TØI) har laget på oppdrag fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Difi har nå lansert nye miljøkriteriesett for anskaffelse av bil (kjøp og leasing) og anskaffelse av drosjetjenester. Disse skal hjelpe offentlige innkjøpere til å foreta miljøbevisste anskaffelser. Kriteriesettene med veiledning bygger på den eksterne bakgrunnsrapporten, og de har vært på høring. Difi mottok 20 uttalelser i den forbindelse, og har foretatt flere endringer på bakgrunn av dem: - På bilkriteriesettet har vi bl.a. redusert maksimalt CO2-utslipp for noen av biltypene. I tillegg har vi innarbeidet argumenter og råd for virksomheter som kan dekke sitt transportbehov ved kjøp av elbil eller bil som går på biodrivstoff. Difi har selv anskaffet en elbil for å dekke deler av vårt transportbehov i Oslo, og har gode erfaringer med det, heter det på anskaffelser.no. Formålet med å utarbeide kriteriesettene er å tilby enkle verktøy som tar hensyn til miljø og som hjelper offentlige oppdragsgivere når de skal gjøre denne typen anskaffelser. Verktøyene er ment å favne offentlige oppdragsgivere i hele Norge slik at det kan stilles likelydende krav offentlige biler Det fremgår av Visy/TØI-rapporten at det årlig omsettes ca personbiler i året i Norge. Av disse er det estimert at ca biler kjøpes/disponeres av det offentlige.

2 Markedene for kjøp av drosjetjenester i Norge er mange og store. Det er estimert følgende tall på omsetning: Skolekjøring (1-1,5 mrd), pasienttransport (1, 2 mrd), kjørekontor, rekvisisjon, egenandel, lukket transport (0,8 mrd), ansatte, rammeavtaler med institusjoner (f.eks. sykehjem), spesialtransporter (eldre/funksjonshemmede på tur) og legevaktkjøring. Miljøbelastningen fra verdikjeden knyttet til biler fordeler seg som følger: Ca 15 % fra produksjon, ca. 80 % fra bruk og ca. 5 % fra destruksjon. Siden produksjon i hovedsak foregår i andre europeiske land, er underlagt deres miljøvernmyndigheter og er av mindre miljømessig betydning enn bruk, er det ikke ønskelig å vektlegge dette i vårt videre arbeid, heter det bl.a. i rapporten. Destruksjon gjennomføres i stor grad likt for alle biler, siden dette ivaretas av Autoretur, og påvirkningspotensialet i innkjøpssammenheng ikke anses for å være den beste måten å påvirke denne miljøbelastningen. Merkeordning Erfaringene fra merkeordning for kjøretøy i California, Sverige og Danmark, og økomerking av andre produkter, indikerer at enkle, godt dokumenterte merkeordninger kan være en effektiv måte å stimulere markedet til å etterspørre miljøvennlige kjøretøy, og dermed også å påvirke bilindustrien til å utvikle slike biler, fremgår det av rapporten. I Danmark er fokus på alternative drivstoffer beskjeden, men man har energimerking av nye kjøretøy. Sammen med en avgiftsdifferensiering etter energibruk, har dette ført til at Danmark har Nordens mest energieffektive bilpark. Kriteriesettene finner du her Forsvaret skjerper etiske krav til innkjøp Forsvarsminister Grete Faremo (foto: Scanpix/Statsministerens kontor) - Det skal ikke råde tvil om at det stilles etiske krav til handel med Forsvaret. Jeg er derfor glad for at kravet nå er innarbeidet i Forsvarets eget anskaffelsesregelverk, sier forsvarsminister Grete Faremo. Den nye bestemmelsen trer etter planen i kraft fra 1. mai i år, og innebærer at krav til grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter skal ivaretas av leverandører til forsvarssektoren - i alle ledd av produksjonen. I tillegg til formelle krav også innføres sanksjoner mot leverandører ved eventuelle brudd skal det Dette fremgår av en pressemelding fra Forsvarsdepartementet. Til nå har forsvarssektoren basert seg på at slike rettigheter er blitt ivaretatt, men uten å stille formelle krav. Den nye bestemmelsen forbyr blant annet barnearbeid, tvangs- og slavearbeid og diskriminering, og setter krav til organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger etter ILOs konvensjoner. Bestemmelsen skal gjelde alle leverandører med ansvar for leveranser over den til enhver tid gjeldende EØS-terskelverdien for vare- og tjenestekontrakter. Fra 1. mars 2010 er den en million kroner, uten merverdiavgift. Side 2

3 Godt eksempel I regjeringens handlingsplan for miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser er det et mål å få utredet hvilket handlingsrom dagens innkjøpsregelverk gir for å stille etiske og sosiale krav ved offentlige innkjøp. I den forbindelse ba også daværende Barne- og likestillingsdepartementet organisasjonen Initiativ for Etisk Handel om å utforme en veiledning for offentlige innkjøpere. Veiledningen Etiske krav i offentlige anskaffelser kom ut i 2009, og beskriver hvordan man kan stille etiske og sosiale krav til leverandører ved offentlige innkjøp. I veiledningen heter det at offentlige virksomheter bør gå foran og være ansvarlige forbrukere som etterspør miljøvennlige varer som er tilvirket etter høye etiske og sosiale standarder. Viktig å definere sanksjonsmidler - For Forsvarsdepartementet er det viktig å følge opp regjeringens handlingsplan og veilederen på dette området og gå foran som et godt eksempel, nettopp ved å være en slik ansvarlig forbruker, påpeker Faremo. Men det alene er ikke nok: - For at bestemmelsen ikke bare skal være et slag i luften, er det viktig å definere sanksjonsmidler og ulike måter å avdekke eventuelle brudd på. Formålet med dette er å få leverandøren til å rette opp i forholdet. I de mest alvorlige tilfellene vil Forsvarsdepartementet sammen med underliggende etat vurdere om kontraktsforholdet skal heves, fremhever statsråd Grete Faremo. Umodent marked umodne kontrakter Til tross for over sju år med konkurranseutsetting må fortsatt markedet for funksjonskontrakter, og kontraktene i seg selv, betegnes som umodne, skriver Dovre Group i en rapport til Statens vegvesen. Kontraktene som er i bruk i dag, er basert på en standard som i utgangspunktet ikke er egnet for utførelse av funksjonsbeskrevne oppgaver. Evalueringen viser for øvrig at større kontrakter trolig kan gi mer rasjonell utførelse, og forventningene om at konkurranseutsettingen skulle medføre utvikling av nye tekniske løsninger, synes i liten grad å ha blitt innfridd. Dovre Group har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet evaluert Statens vegvesens konkurranseutsetting av drifts- og vedlikeholdsoppgaver som startet i Evalueringen er avgrenset til de oppgavene som ble konkurranseutsatt gjennom funksjonskontrakter i forbindelse med at produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen ble skilt ut som et statlig aksjeselskap ved inngangen til Manglende kvalitetsindikatorer, både fra tiden før og etter konkurranseutsetting, har gjort det vanskelig å konkludere om kvalitetsutvikling over tid uten forbehold. Gjennom evalueringen er det imidlertid identifisert flere indikatorer som til sammen antyder at kvaliteten av drift og vedlikeholdet på vegen er blitt bedre siden tiden før konkurranseutsetting. Statens samlede kostnader til de drifts- og vedlikeholdsoppgavene som omfattes av funksjonskontraktene, gikk ned etter konkurranseutsetting, men er nå Side 3

4 på et noe høyere nivå enn før konkurranseutsetting, etter en markert prisøkning i 2008 og Ferske tall fra konkurranser i 2010 viser en fortsatt stigende trend. Lite tilfredsstillende Konkurransesituasjonen må betegnes som lite tilfredsstillende, med begrenset konkurranse om en vesentlig andel av det totale antallet kontrakter og store prisforskjeller mellom tilbyderne i enkeltkonkurranser. Lav konkurranse gir sårbarhet for taktisk prising fra opportunistiske entreprenører. Kontraktenes beskrivelser av vegnettets innhold og tilstand er fremdeles mangelfulle. Mangelfulle beskrivelser gir liten forutsigbarhet om arbeidsomfanget og gir entreprenører med funksjonsansvar en unødig og kostnadsdrivende risikobelastning. Kontraktene som er i bruk i dag, er basert på en standard som i utgangspunktet ikke er egnet for utførelse av funksjonsbeskrevne oppgaver. Dette har gitt komplekse kontrakter og skaper styrings- og gjennomføringsutfordringer for både entreprenør og Statens vegvesen. Dovre Group anbefaler at samarbeidet mellom Statens vegvesen og bransjeorganisasjonene intensiveres med sikte på forbedring og økt standardisering av funksjonskontraktene. Større kontrakter Evalueringen viser at større kontrakter trolig kan gi mer rasjonell utførelse, for både entreprenører og Staten vegvesen. Det anbefales i rapporten å undersøke effektiviseringspotensialet med større kontrakter ved å legge ut tilstøtende kontrakter samtidig, med opsjon på sammenslåing. Et mye brukt argument mot større kontraktsomfang er at det reduserer antall potensielle tilbydere. Erfaringene fra konkurransene hittil viser imidlertid svak sammenheng mellom kontraktsstørrelse og antall tilbydere. Markedet for funksjonskontrakter er foreløpig ikke modent nok til å ta på seg et større arbeidsomfang enn dagens drøye 2 milliarder kroner i året. Doffin-søk avslørte kunngjøringsjuks Doffin spilte en avgjørende rolle da økonomiske misligheter og alvorlige brudd på anskaffelsesregelverket i sin tid ble avdekket ved Undervisningsbygg Oslo KF. Det fremgår av en fersk rapport fra Kommunerevisjonen i Oslo. Revisjonen fant dokumentasjon i saksmappene på at kunngjøringene var gjennomført i tråd med kravene i regleverket, men fant at de skulle dobbeltsjekke ved å søke på doffin. Men da kom ingen av kunngjøringene opp, og mistanken ble tent. Det er nå fire år siden det i en avisartikkel ble fremsatt påstander om at en ansatt i Undervisningsbygg Oslo KF hadde favoriserte en leverandør i forbindelse med oppdrag. Gjennom senere undersøkelser og etterforskning er det avdekket økonomiske misligheter og alvorlige brudd på anskaffelsesregelverket. Kommunerevisjonen i Oslo har nå offentliggjort en sluttrapport kalt Undersøkelser rettet mot økonomiske misligheter i Undervisningsbygg Oslo KF I den beskrives bl.a. en anbudsfiksing ved et par skoler. Side 4

5 Kommunerevisjonen oppdaget at noe ikke var riktig da de aktuelle oppdragene ikke kom opp ved søk i Doffin, mens dokumentasjon på at oppdragene var kunngjort, lå i saksmappene. Grunnlaget for forfalskningene var en tidligere kvittering fra Norsk lysingsblad, som i sin tid var administrator for doffin-databasen. Denne kvitteringen var reell nok, en kvittering for mottatt kunngjøring via e-post. Endret den reelle kvitteringen Den utro tjeneren endret så den reelle kvitteringen til å gjelde de to aktuell oppdragene han holdt på med, for deretter å skrive ut endringene og legge utskriftene i saksmappene som dokumentasjon på at oppdragene har vært utlyst og konkurranseeksponert, fremgår det av rapporten fra Kommunerevisjonen i Oslo. I tillegg hadde vedkommende fylt ut elektroniske skjemaer for publisering i Doffin/Norsk lysingsblad og tatt utskrift uten å sende skjemaet. Både kvitteringene for mottatte kunngjøringer og utskrift av skjemaene ble lagt inn i prosjektpermene som bevis på at kunngjøring av konkurranse etter regelverket var gjennomført. Falske protokoller Også anskaffelsesprotokoller er forfalsket til fordel for det begunstigede firmaet, skriver revisjonen. Anskaffelsesinnstillinger er dertil forfalsket med bl.a. navnet til en ekstern konsulent fra et byggelederfirma, der sistnevnte angivelig anbefaler det firmaet som ble favorisert. Referater fra avklarende møter er også forfalsket, slik at det fremkom uriktige opplysninger om at den eksterne konsulenten skulle ha vært tilstede i egenskap av byggeleder. Ved et tredje oppdrag fattet Kommunerevisjonen mistanke om at noe var galt ved at det gjennomgående var sen tilbudsåpning ved at tilbudene var blitt liggende i flere dager før åpning. I tillegg fantes det fakturaer på kontrakten før innstillingen var klar. Flere e- poster viser også at det har vært kontakt om prosjektet med det angjeldende firmaet i god tid før kunngjøringen i Doffin. Kommunerevisjonen stilte derfor spørsmål om det var en planlagt prosess hvor målet har vært at firmaet skulle få kontrakten. Seks tiltak for betre regel-etterleving Det finst ei rekkje tiltak som kan takast i bruk for å fremje best mogeleg etterleving av regelverket for offentlege innkjøp. I ein rapport frå G-Partner er seks av dei lista opp, her i stikkordsform: Leiaransvar, kompetanse, risikostyring, kontrolltiltak, åtferdsendring og e-verktøy. Leiarar, heiter det, har i denne samanhangen eit særleg ansvar for å få i brodden og vere eit godt føredøme og rette merksemda mot stendige forbetringar gjennom oppmuntring av rett åtferd og korreksjonar dersom avvik vert oppdaga. Det er i utgreiinga til G-Partner i samband med eit IKT-kjøp i Bergen kommune at vi finn framlegga til ei betre etterleving av regelverket. G-Partner strekar under at det berre er eitt kjøp dei har granska, og at arbeidet deira såleis ikkje er ein analyse av heile innkjøpsverksemda på generelt grunnlag. Men, heiter det, det var eit krevjande kjøp, og det er ved slike høve at etterlevinga av reglane for offentlege innkjøp vert sett på prøve. Side 5

6 Ein grunnleggjande føresetnad for å kunne etterleve lov og føresegner og reglane som kommunen sjølv har, er at dei som opptrer på vegner av kommunen, er kjende med føremålet med desse og kan handle rett. Kunnskapsheving og styrking av innkjøpskompetansen og det han tyder i kommunen er eit tiltak som kan fremje dette, poengterer G-Partner. Arbeidsliste Eit anna tiltak er å sikre at dei grunnleggjande prinsippa for offentlege innkjøp, finst i ein manual eller ei arbeidsliste som skal følgjast av kommunen. Risikostyring går ut på å kartleggje risikoen for avvik frå innkjøpsregelverket, blant desse dei reglane som kommunen sjølv har. Ein føresetnad for denne kartlegginga er at kommunen er godt kjend med alle delar av prosessane ved innkjøp, og kan kartleggje dei aktivitetane som går inn i ein slik prosess. Etter at mogeleg risiko for avvik er identifisert, må desse klassifiserast etter kor sannsynleg det er at avvik kan inntreffe og kva følgjer dei identifiserte avvika kan få. Risiko- og sårbarheitskart som syner dei nemnde tilhøva, er eit godt utgangspunkt for å prioritere forbetringstiltak som henga saman med dei mest sårbare risikofaktorane, skriv G-Partner. Internkontroll setjast i verk for å sjekke at dei tiltaka som er gjennomførte, er eigna og at dei fungerar, og dessutan identifisere forbetringar med bakgrunn i den kontrollmetodikken som er vald. Det finst, held G-Partner fram, anerkjende modellar for å førebyggje regelbrot som òg kan inspirere til ein styrkt uinnsats for å motverke avvik. Åtferdsendring G-Partner peikar òg på åtferdsendring som eit sentralt element i arbeidet mot etterleving. Leiarar, heiter det, har i denne samanhangen eit særleg ansvar for å få i brodden og vere eit godt føredøme og rette merksemda mot stendige forbetringar gjennom oppmuntring av rett åtferd og korreksjonar dersom avvik vert oppdaga. Like eins er det òg ei rekkje metodar og verktøy som kan automatisere einskilde kontrolltiltak, slik at deltakarane i ein innkjøpsprosess vert nøydt til å arbeide etter bestemde prosessar og aktivitetar. Elektroniske sakshandsamingssystem som tvingar brukarane til å leggje inn bestemde opplysningar, og som samstundes legg tilhøva til rette for innsyn og å etterprøve for dei som skal kontrollere mogeleg avvik, vil heilt klart redusere avvik. Etisk merittliste teller mer og mer i kvalifisering Den gradvise økning i oppdragsgiveres interesser for sine leverandørers merittliste når det gjelder etikk og samfunnsansvar, avspeiler seg i kvalifikasjonsordningene som driftes av den internasjonale Achilles-gruppen med norsk hovedkontor i Arendal. For virksomheter som skal følge forsyningsforskriften, benyttes kvalifikasjonsordningene som prekvalifisering av leverandører basert på de krav som EUs regelverk for offentlige anskaffelser stiller. Men interessen er ikke lenger avgrenset til finansielle og tekniske kapasiteter. Achilles-gruppen startet sin virksomhet i 1991 som en kvalifikasjonsordning for olje- og gassindustrien. Forretningsideen var å kvalifisere leverandører, og dermed skaffe industrien en samlet oversikt over det Side 6

7 aktuelle markedet. Dette var samtidig en effektivisering for den enkelte oppdragsgiver i og med at man slapp hver for seg å samle inn basisinformasjon om mulige kontraktpartnere blant leverandørene. Oppdragsgiverne kunne da konsentrere seg om å stille eventuelle spesialkrav ut over basiskravene. I dag er det mer enn leverandører i de respektive Achilles-databasene. Mer enn 500 av verdens største selskaper på tvers av en rekke industrisektorer er kunder. For de av kundene som må følge EUs regelverk for offentlige anskaffelser, er disse basene å betrakte som et kvalifikasjonssystem. Norske selskap som benytter seg av databasene, er gjerne underlagt forsyningsforskriften. Rekken av privateide selskap som ikke trenger å følge EU-reglene, benytter basen som en felles leverandørdatabase. Årlig oppdatering All leverandørinformasjon oppdateres minst èn gang om året, og for de kvalifikasjonsordningene som ikke er unntatt EUs regelverk, må kunngjøres i EUs TEDbase og lysningsblad, Official Journal, minst en gang om året. Bakgrunnen for kravet er de grunnleggende prinsippene om likebehandling, ikke-diskriminering, åpenhet osv., som forutsetter at alle leverandører får like muligheter til å være med å konkurrere om kontrakter. På den annen side innebærer ordningen at de oppdragsgivere som må følge EU-reglene, slipper å kunngjøre hver gang de er i markedet for å gjøre avtale. Achilles-gruppen drifter kvalifikasjonsordninger innenfor fem sektorer: olje- og gassbransjen (Achilles JQS), energibransjen (Sellihca), transport (transq), bygg og anlegg (StartBANK) og IKT. Kvalifikasjonskriteriene for leverandører i de tre førstnevnte, samsvarer med kvalifikasjonskravene etter reglene for offentlige innkjøp. Etter hvert er det imidlertid kommet til tilleggstjenester. Det er her de to sistnevnte ordningene kommer inn. Behovene som en oppdragsgiver i dag har for å få kjennskap til risikostyring når det gjelder etikk og samfunnsansvar, HMS (helse, miljø og sikkerhet), seriøsitet generelt, klimautslippskontroll osv., gjør at Achilles-ordningene i økende grad opptar i seg disse. Styringsgruppe For kvalifikasjonsordningene er det gjerne en styringsgruppe eller lignende fra bransjen som med jevne mellomrom kommer sammen for å drøfte erfaringer og mulige justeringer av ordningene og deres innhold. En utfordring som er på vei inn i Achilles-ordningene er at grensen mellom de ulike industriene/bransjene ikke lenger er så skarpe. Det kommer krysninger mellom olje- og energibransjen, slik at leverandører som har levert til den ene av dem, må omstille seg for å kunne konkurrere om å levere tjenester innenfor for eksempel fornybar energi. Blant annet er Statoil og Statnett gått sammen om flere store prosjekter i forbindelse med offshore vindmølleparker utenfor Storbritannias kyster. Krysningene gir et forretningspotensial for leverandørbedriftene og et bidrag til erfaringsoverføring når det for eksempel gjelder HMS. Bygg og anlegg, sertifisering og etikk Nytt kriteriesett for bygg og anlegg ut på høring fra Direktoratet for forvaltning og IKT, UDI skal sertifisere sine innkjøpere, og NIMA-dagene har i år flere bidrag om offentlige innkjøp. Helse Sør-Øst får god skussmål for sitt arbeid med etikk og samfunnsansvar, og Nasjonalmuseums-vinnere skal inn i konkurranse Side 7

8 med forhandlinger med Statsbygg. Finland pusser opp sin innkjøpslovgivning fra 1. juni i år med bl.a. strengere sanksjoner og høyere nasjonale terskelverdier. Svenske offentlige innkjøpere advarer mot for mye juridisk preget innkjøpsvirksomhet, og ber om regelforenklinger. Innspill ønskes til nye kriteriesett på bygg og anlegg Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har i samarbeid med offentlige byggherrer og byggenæringen utarbeidet forslag til fire nye kriteriesett. Kriteriesettene omhandler prosjektering og utførelse av anlegg, samt FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) av bygg og anlegg. Kriteriesettene er sendt ut til en rekke interessenter for å få innspill og forslag til forbedringer. Innspill sendes til postmottak@difi.no innen 30. april og merkes: 2010/238: Høring miljøkriterier bygg og anlegg. Kriteriesettene finner du her. UDI med sertifiseringsprogram for egne innkjøpere Anskaffelser er en av de sentrale virksomhetsprosesser i alle offentlige virksomheter. Ledelsen i den enkelte virksomhet er ansvarlig for at anskaffelser av varer og tjenester støtter opp under de mål som er satt for virksomheten og foretas i samsvar med gjeldende lover og regler. Ansvaret for dette kan en leder ikke delegere. Derfor har ledelsen i UDI bestemt seg for å oppgradere samtlige 60 innkjøpere i løpet av NIMA-dager med offentlig innkjøp De tradisjonsrike NIMA-dagene arrangeres i år 22. og 23. april på Clarion Hotel Christiania, Oslo. Det meldes om ca. 120 påmeldte så langt. Konferansen har flere innslag av særlig interesse for offentlige innkjøpere, blant disse Grete Solli, spesialrådgiver for miljø og samfunnsansvar i Helse Sør-Øst RHF om samfunnsansvar, NHO-advokat Arnhild Dordi Gjønnes om de nye håndhevingsreglene, og to Difi-bidrag (Direktoratet for forvaltning og IKT): Elektronisk handel v/ Knut Øyvind Granli, og Jacob M. Landsvik om korrupsjon og unndragelse i stat og kommune. På god vei med etikk og samfunnsansvar Helse Sør-Øst (HSØ) har god forankring, hvilket er avgjørende for det videre arbeidet med etikk og samfunnsansvar, skriver Initiativ for etisk handel (IEH) i en oppfølging til årsrapporteringen fra det regionale helseforetaket i Under arbeidet med handlingsplanen bør det gjennomføres en systematisk risikoanalyse av kommende innkjøp for å avgjøre i hvilke anskaffelser det skal stilles etiske krav. Risikoanalysen og plan for kompetanseutvikling kan inngå i handlingsplanen. Det er stilt etiske krav i flere anskaffelser. Oppfølgingen av leverandørene / kontraktene tar til i Selv om HSØ er i en tidlig fase, vurderer IEH det dit hen at virksomheten har kommet et godt stykke på vei. Konkurranse med forhandlinger om nasjonalmuseum De tre vinnerne av den åpne, internasjonale plan- og designkonkurransen for et samlet Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo har alle fått en rett til å delta i en etterfølgende konkurranse med forhandlinger. Det vil bli forhandlet om blant annet pris og gjennomføringsevne, og det er ventet at forhandlingene med Statsbygg vil vare frem til august Da skal det endelige vinnerutkastet for nytt Side 8

9 nasjonalmuseum legges frem. Arkitektenes konseptvalg og løsning vil være det viktigste kriteriet i sluttvurderingen og vil telle mellom 50 og 70 prosent. 237 forslag fra 40 land hvorav 14 utenfor Europa, ble levert inn til konkurransens fase 1. Strengere sanksjoner i Finland fra 1. juni EUs nye håndhevingsreglene blir finsk lov 1. juni i år, melder Arbets- och Näringsministeriet. Riksdagen godkjente nylig de nødvendige lovendringene, som bl.a. åpner for at Marknadsdomstolen kan konstatere at en kontrakt er ugyldig, at kontrakttiden skal forkortes eller ilegge et straffegebyr. I Finland skal et slikt gebyr ikke være høyere enn 10 prosent av kontraktverdien, heter det. De finske terskelverdiene fordobles antakeligvis også fra 1. juni i år, som ledd i den alminnelige fornyelse av innkjøpslovgivningen. Regelforenkling gir bedre konkurranse - Det er forenklinger som kreves for at foretak skal ta bryet med å levere tilbud og for at konkurransen dermed skal forbedres merkbart. På den måten kommer også tallet på klager å bli redusert, skriver lederen for SOI /(Sveriges Offentliga Inköpare), Lisbeth Johnson, i sitt nettspalte. Selvsagt skal den offentlige innkjøpsvirksomheten følge gjeldende rett, men med et altfor juridisk preget synsmåte på innkjøpsvirksomheten risikerer man å bomme på det overgripende målet som rimeligvis er effektiv konkurranse, like vilkår og gode forretninger. Skattebetalerne har mest å vinne på at mange foretak gjennom et enkelt regelverk stimuleres til å levere tydelige tilbud som er enkle å vurdere. Statleg avtalelojalitet kontrollert kvart kvartal Den danske statlege innkjøpspolitikken set strenge krav til avtalelojalitet: Alle som gjer innkjøp i den danske staten, skal nytte dei avtalane som er gjorde etter den fellesstatlege innkjøpspolitikken. At det vert gjort i det daglege, skal kontrollerast kvart kvartal gjennom rapportering frå kvart departement og verksemd. Dette går fram av den reviderte statlege innkjøpspolitikken som no er offentleggjord. Det er Økonomistyrelsen som skal overvake etterlevinga av politikken. Det er ei revidert utgåve av den statlege innkjøpspolitikken som no er lagd fram. Innkjøpa som den danske staten gjer, er på om lag 30 milliardar kroner årleg. Det er kvar fjerde krone i dei samla driftskostnaden. I dei fire første åra av ordninga med eit overordna innkjøpsprogram reknar Økonomistyrelsen at staten har spart nær 800 millionar kroner årleg. Prinsippa som politikken kviler på er standardisering, koordinering og tvungen bruk av avtalane. Innkjøpspolitikken gjev føringar for innkjøp som er fellesstatlege, det vil seie kjøp av varer og tenester som nyttast så å seie av alle statlege verksemder. Like eins femner den statlege innkjøpspolitikken om kjøp som to eller fleire departement finn ut at det er føremålstenkleg å gjere saman. Også større institusjonar i staten kan vere med på ei slik samordning. For dei fellesstatlege kjøp er det utvikla eit eige innkjøpsprogram. Side 9

10 Avbyråkratisering Gjennom å ha ein slik overordna politikk slepp det einskilde departement å lage sin innkjøpspolitikk med tilhøyrande handlingsplan. Det kallar danske for ei avbyråkratisering. Det er fire overordna krav i innkjøpspolitikken. Det eine er at departementa skal koordinere dei innkjøpa som eignar seg for det, på konsernnivå og medvirke til gjennomføringa av innkjøpsprogrammet. Så skal Økonomistyrelsen årleg lage ein plan for dei fellesstatlege innkjøpa, bygd på innspel frå kvart departement som gjeld kva slags kjøp dei treng gjere i året. Denne planen skal drøftas med departementa gjennom heile året, og ikkje vere ein plan som er gjort opp ein gong for alle. Føremålet er å ha eit grunnlag for vurdering av dei innkjøpskategoriane som det kan vere tenleg å gå saman om å handle. Eit anna krav er at alle kjøp som vert gjorde, skal gjerast på dei fellesstatlege avtalane. Kvart kvartal skal departementa rapportere, og då vert det gjort ein gjennomgang av dei data for kjøp som kjem frå departementa. Dessutan heiter det i innkjøpspolitikken at kvar statleg verksemd skal nytte elektroniske verktøy til innkjøp der det er mogeleg og økonomisk tenleg. Økonomistyrelsen gjer merksam på at dei for tida har i gang eit prosjekt som siktar mot å kjøpe eit felles elektronisk system for støtte til innkjøps- og faktureringsprosessen for dei statlege styresmaktene. Tema Forutan ei kategorisering av dei ulike innkjøpa, inneheld den statlege innkjøpspolitikken ulike tema, som kan endrast når det er ønskjeleg. Med kategorisering meinast ei skisse for når kjøp eignar seg for fellesstatleg avtale, for avtale mellom nokre av departementa eller institusjonane, for kjøp på departementsnivå åleine og innkjøp som går føre seg på lågare statleg nivå. Særskilde kompetansekrav høyrer til. Detaljane for inndelinga kjem seinare i eit eige rundskriv, går det fram av innkjøpspolitikk-dokumentet. Dokumentasjonskravet er òg eitt av temaa, saman med samfunnsansvar og grøne innkjøp. Det siste gjeld å få ein oversikt over dei reglane som gjeld og kan takast omsyn til, samle røynsler og tilrådingar og mogelege lenkjer eigna stoff om samfunnsansvar. Side 10