Dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori"

Transkript

1 Dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori Om gjeldende rett, forsettsformens egnethet og eventuelle alternativer Kandidatnummer: 663 Leveringsfrist: Antall ord: 17248

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Tema og aktualitet Problemstilling og perspektiv Avgrensning og presisering Rettskildebildet Begrepsbruk Fremstillingen videre ØVRIGE FORSETTSFORMER Skyldkravet Noen utgangspunkter Forutsetninger for straff Bevistemaet for forsettlige overtredelser Hensiktsforsett Visshets- og sannsynlighetsforsett DOLUS EVENTUALIS Dagens eventuelle forsett Avgrensning mot bevisst uaktsomhet Veien til gjeldende rett Utviklingen av dolus eventualis som forsettsform Inngangsvilkåret «holder det for mulig» Tilleggsvilkåret «positiv innvilgelse» ILLUSTRERENDE RETTSPRAKSIS Narkotikaovertredelser Rt s Rt s Rt s LA Voldsovertredelser LE (Plumbo) Drap Rt s HR U (Shaken baby-syndrome) LB (Mauserpistol) i

3 4.4 Vinning LB (Advokatheleri) LG Oppsummering DOLUS EVENTUALIS I NORDEN Sverige Likegyldighetsforsett Finland Danmark ANALYSE Argumenter for og imot dolus eventualis fremkommet i forarbeidene Hypotetisk element og bevisvansker Identisk med hypotetisk innvilgelsesteori Den positive innvilgelsesteori er hypotetisk Formuleringsproblematikk Den positive innvilgelsesteori er formuleringssårbar En alternativ forsettsform. Likegyldighetsforsett En forsettsform preget av mindre hypotese Samme resultat og enklere bevissituasjon Andre alternativer Krav om nærliggende mulighet Strafferettslige mekanismer for å avhjelpe et kriminalpolitisk behov AVSLUTNING Forsettsformens egnethet REFERANSELISTE ii

4 1 Innledning 1.1 Tema og aktualitet Tema for oppgaven er forsettsformen dolus eventualis. For å kunne straffes må gjerningspersonen ha utvist tilstrekkelig grad av objektiv og subjektiv skyld. For subjektiv skyld, er utgangspunktet krav om forsett med mindre annet er bestemt jf. straffeloven 1 (strl.) 21. Forsett kan konstateres enten ved hensiktsforsett, visshets- og sannsynlighetsforsett eller ved dolus eventualis ved positiv innvilgelse (eventuelt forsett), jf. strl. 22 første ledd. Dolus eventualis er lovfestet i strl. 22 første ledd bokstav c. Ordlyden er: «Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud [og] holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet». Forsettsformen utgjør den nedre grensen for forsett. Dette betyr at forsett ikke kan konstateres med mindre en gjerningsperson i det minste innså muligheten av at vedkommendes handlinger kunne føre til oppfyllelse av straffebudet, og valgte å handle til tross for at straffebudet ville bli oppfylt. Oppfyllelse av straffebudet innebærer at følgen eller forholdet som er beskrevet i straffebudet, inntrer. For eksempel dødsfølge, jf. strl. 275 eller ulovlig innførsel av narkotika, jf. strl For at retten skal kunne konstatere dolus eventualis ved positiv innvilgelse, må retten finne bevist at gjerningspersonen bevisst har tatt et valg om å gjennomføre handlingen, selv om handlingen ville føre til straffebudets oppfyllelse, jf. strl. 22 første ledd bokstav c. Hvis retten ikke finner bevist at gjerningspersonen har handlet forsettlig, er resultatet frifinnelse. I de tilfeller noe annet er bestemt, kan gjerningspersonen straffes for å ha opptrådt uaktsomt, jf. strl. 22 første ledd, jf. 23. Forsettlig overtredelse straffes normalt strengere enn uaktsom overtredelse. Ikke sjelden fører anvendelsen av dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori, til opphevelse på grunn av uriktig anvendelse, se senest Shaken baby-syndrom (HR H) og punkt 4. Dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori er en nyttig mekanisme for å dømme bakmenn i organiserte, kriminelle nettverk for forsett. I forarbeidene til straffeloven har det blitt 1 Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven). 1

5 uttalt at det har tilkommet en større fremvekst av organiserte, kriminelle nettverk av lukket karakter, de siste årene. 2 Forsettsformen er mer aktuell for noen lovbruddskategorier enn andre. Forsettsformen er særlig aktuell for narkotikaovertredelser, voldslovbrudd og drap. 3 Brudd på slike lovbrudd, utgjør en fare for folkehelsen, samt fare for borgeres liv og helbred. Dette er verdier som er sterkt vernet i straffelovgivningen, og gjenspeiles i strafferammene. 1.2 Problemstilling og perspektiv Oppgaven tar sikte på å belyse, vurdere og besvare spørsmål knyttet til dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori. Spørsmålene knytter seg i stor grad til bevistemaet 4, som fordrer bevist gjerningspersonens tankegang på handlingstidspunktet. Dette er særlig vanskelig i fravær av en erkjennelse. Mindre vanskelige spørsmål knytter seg til formuleringen av dolus eventualis. 5 Oppgavens overordnede problemstilling er hvorvidt dolus eventualis slik den er i dag, er for vanskelig å anvende. Med problemstillingen følger spørsmål om denne fortsettformens egnethet; om den burde beholdes, endres, erstattes eller oppheves. Oppgaven tar utgangspunkt i lovens forarbeider, rettspraksis og forfatteres forskjellige synspunkter på problemstillingen. Ved å berøre andre nordiske synspunkter, skal oppgaven også forsøke å belyse problemstillingen i et komparativt perspektiv. 1.3 Avgrensning og presisering Oppgaven tar utgangspunkt i straffelovens for- og etterarbeider, rettspraksis fra 1980 og fremover og strafferettslig litteratur. Kildeutvalget er begrunnet i at dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori er dekkende behandlet i arbeidet med straffeloven, og at forsettsformen fra og med 1980 ble mer fremtredende i rettspraksis, enn tidligere 6. Aller først er det er behov for å si noe om skyldkravet. Reglene om skyld angir hvordan vurdere om en gjerningsperson har utvist subjektiv skyld. Videre er det behov for å plassere dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori i skyldlæren, ved å si noe om de øvrige forsettsformene. Alt utover en overfladisk behandling av skyldkravet, hensiktsforsett og visshets- og sannsynlighetsforsett, faller på siden av oppgaven. 2 Ot.prp. nr. 90 ( ) s Ot.prp. nr. 90 ( ) s Ot.prp. nr. 90 ( ) s Ot.prp. nr. 90 ( ) s Andorsen (1996) s

6 Hva angår internasjonale perspektiver, avgrenses denne oppgaven til å se på et utvalg av de nordiske landene. Oppgaven tar utgangspunkt i svensk, dansk og finsk rett. Utvalget er begrunnet i at alle landene har forskjellig syn på dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori. Slike perspektiver tilfører vurderingen av forsettsformens egnethet, dybde. 1.4 Rettskildebildet Dolus eventualis er lovfestet i 22 først ledd bokstav c. Bestemmelsen ble foreslått lovfestet ved flere anledninger, med forskjellige formuleringer. Dagens formulering ble foreslått lovfestet i 2009 i proposisjonen fra Justis- og politidepartementet 7 og lovfestet i endringslov til straffeloven i Bestemmelsens ikrafttredelse var 1. oktober 2015, jf. strl Forarbeidene aktuelle for oppgaven er NOU 1983: 57 Straffeloven under omforming (delutredning I), NOU 1992: 23 Ny straffelov, alm. bestemmelser (delutredning V), NOU 2002: 4 Ny straffelov (delutredning VII), NOU 2003: 18 Rikets sikkerhet (delutredning VIII), Ot.prp. nr. 90 ( ) Om lov om straff (straffeloven), Innst. O. nr. 72 ( ) Innstilling fra justiskomiteen om lov om straff (straffeloven) og Ot.prp. nr. 22 ( ) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning). Domstolene har stått for utviklingen av innholdet i vilkårene for dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori. En svært sentral avgjørelser er Rt s Saken dreide seg om medvirkning til narkotikaovertredelse. Lovgiver har inntatt en mindre aktiv rolle i utviklingen av vilkårene for forsettsformen Begrepsbruk Om forsettsformen «dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori» brukes også «dolus eventualis ved positiv innvilgelse», «dolus eventualis», «eventuelt forsett» og «positiv innvilgelsesteori». Begrepene vil heretter brukes om hverandre, i tråd med kutyme. Andre begreper er forklart i løpende tekst i den utstrekning det er behov for det. 1.6 Fremstillingen videre Kapittel 2 skal gi en rettsdogmatisk beskrivelse av skyldkravet og de øvrige forsettsformer. I kapittel 3 gjøres rede for dolus eventualis og veien frem til gjeldende rett. Kapittel 4 tar for seg 7 Ot.prp. nr. 22 ( ) s Lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (siste delproposisjon sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning 9 Andorsen (1996) s

7 et utvalg av norsk rettspraksis for å illustrere problemstillingen. Avgjørelsene tematiseres etter type lovbrudd, henholdsvis narkotikaovertredelser, voldsovertredelser, drap og vinningslovbrudd. Kapittel 5 beskriver de lege lata de utvalgte nordiske lands former for dolus eventualis. Kapittel 6 presenterer ulike syn de lega ferenda på eventuelt forsetts fremtid. Synspunktene argumenterer for hvorvidt beholde, endre eller oppheve dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori. Med de ulike synspunkter de lega ferenda i bakhodet oppsummerer kapittel 7 med avsluttende bemerkninger. Alle kursiveringer er foretatt av meg, med mindre annet fremgår. 2 Øvrige forsettsformer 2.1 Skyldkravet Jeg velger først å behandle reglene om skyld. Med punkt 2.1 til og med punkt 2.3 skal jeg forsøke å plassere eventuelt forsett blant forsettsformene. Behandlingen av forsettsformene følger lovens rekkefølge, både fordi det er ryddig og fordi dolus eventualis skal behandles mer inngående enn de andre forsettsformene. Det passer dermed at dolus eventualis behandles i et eget punkt Noen utgangspunkter Hovedregelen om skyld er hjemlet i strl. 21. Bestemmelsen gir uttrykk for et krav om forsett, for å kunne straffes. Forsettsformene er oppregnet i strl. 22 første ledd. Kravet om forsett gjelder i den utstrekning andre skyldformer ikke er straffbare. En handling er uaktsom hvis gjerningspersonen ut fra sine forutsetninger kan bebreides for å ha handlet uforsvarlig på et område, jf. strl. 23. Vurderingstemaet er handlingens forsvarlighet. Forsvarlighetsvurderingen er objektiv og bygger på hvordan en alminnelig fornuftig og samvittighetsfull person ville handlet på området. Hvorvidt gjerningspersonen mente handlingen var forsvarlig eller ikke, er uten betydning Forutsetninger for straff Nedenfor følger en presentasjon av bestemmelser som utgjør nødvendige forutsetninger for å kunne straffe. 10 NOU 1992: 23 s

8 Strl. 25 angir at «enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet». Et utslag av strl. 25 er dekningsprinsippet. Dekningsprinsippet innebærer at skylden må dekke alle elementene i straffebudet. 11 I en sak hvor en kvinne hadde påført en kroppskrenkelse på en annen kvinne som følge av uriktig oppfattet provokasjon, la Høyesterett til grunn dekningsprinsippet, se Ludder (Rt s. 1268). Førstvoterende uttalte om dekningsprinsippet at det må «legges avgjørende vekt på at det er et generelt prinsipp i vår strafferett at en person skal bli bedømt etter den forestilling vedkommende selv hadde om den faktiske situasjon» (s. 1270). Dette betyr at ved vurderingen av om det foreligger tilstrekkelig skyld, må tas utgangspunkt i gjerningspersonens oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Dersom for eksempel gjerningspersonen tar bort noe, i den tro at tingen tilhører ham selv, kan vedkommende ikke straffes for tyveri, jf. strl Dekningsprinsippet kan også komme gjerningspersonen til skade. Dette er tilfelle for utjenlige forsøk. For eksempel trodde gjerningspersonen at vedkommende skjøt med et ladd skytevåpen. Er det motsatte er tilfelle, kan vedkommende straffes for drapsforsøk. 13 Hvis gjerningspersonen kunne eller burde hatt en annen forestilling om den faktiske situasjonen, kan vedkommende straffes så sant uaktsomt lovbrudd er straffbart, jf. strl. 25 annet ledd. Det finnes lovfestede, objektive unntak fra dekningsprinsippet, for eksempel veitrafikkloven 22 fjerde ledd om uvitenhet om alkoholkonsentrasjonens størrelse. Kommer slike objektive unntak til anvendelse, kan ikke gjerningspersonen unnskyldes for å ha vært aktsom i sin oppfatning av den faktiske situasjonen. 14 Rettslig uvitenhet fastsatt i strl. 26, har en annen side til dekningsprinsippet. Ordlyden er «uvitenhet om rettsregler». Bestemmelsen dekker uvitenhet om regelens innhold, samt reglers eksistens. I dette ligger at rettslig situasjonsvillfarelse subsumeres under «Rettslig situasjonsvillfarelse» foreligger eksempelvis i et avtaletilfelle når gjerningspersonen er uviten om 11 Eskeland (2017) s Eskeland (2017) s Matningsdal (2015) s Matningsdal (2015) s Ot.prp. nr. 90 ( ) s

9 avtalens innhold. Faktisk uvitenhet i samme situasjon, vil være uvitenhet om avtalens eksistens. 16 Rettsvillfarelse må avgrenses mot de tilfeller hvor gjerningspersonen feilaktig tror at handlingen er ulovlig. I slike tilfeller vil det ikke foreligge grunnlag for å straffe. 17 Er gjerningspersonen ukjent med handlingens ulovlighet på gjerningstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler, kan vedkommende straffes for det tilfelle at uvitenheten om rettsreglene er uaktsom. Bestemmelsen innebærer at gjerningspersonen kan straffes for forsettlig overtredelse ved uaktsom rettsuvitenhet. Forutsetningen for å kunne straffes for å ha utvist forsett, er at gjerningspersonen har handlet forsettlig med hensyn til de øvrige elementene i straffebudet. Motsetningsvis frifinnes gjerningspersonen hvis gjerningspersonen har utvist tilstrekkelig aktsomhet, med hensyn til rettsuvitenheten. Aktsomhetsnormen for rettslig uvitenhet er streng. Normen er trolig strengere enn for faktisk uvitenhet 18. For situasjonsvillfarelse-tilfellene har det blitt uttalt i forarbeidene at det generelt skal mer til for at situasjonsvillfarelser er uaktsomme, enn andre typer rettsuvitenhet. 19 Det strenge aktsomhetskravet er begrunnet i hensynet til effektivitet i håndhevelsen av reglene og likhetshensyn. 20 Aktsomhetskravet kan lempes i de tilfeller hvor myndighetene ikke har gjort tilstrekkelig for å opplyse om rettsreglene Bevistemaet for forsettlige overtredelser Også forsett må bevises utover enhver rimelig tvil. I fravær av gjerningspersonens erkjennelse, er bevisvurderingen knyttet til indre prosesser hos gjerningspersonen. Det dommeren må finne bevist utover enhver rimelig tvil er hva gjerningspersonen tenkte i handlingsøyeblikket. Denne øvelsen er vanskelig, og hva gjerningspersonen tenkte må konstrueres på bakgrunn av ytre omstendigheter. 22 For å bevise forsett utover enhver rimelig tvil er det ikke en forutsetning at gjerningspersonen var ved klinkende klar bevissthet ved overtredelsen av straffebudet. Hvilken type bevissthet som kreves, har Høyesterett lagt til grunn i en sak hvor en kvinne døde som følge av å bli slengt av et panser i fart, for å avverge et ran, se Bilpanser (Rt s. 1104). 16 Matningsdal (2018) note Eskeland (2017) s Matningsdal (2015) s Ot.prp. nr. 90 ( ) s Ot.prp. nr. 90 ( ) s Innst. O. nr. 72 ( ) s Andenæs (2016) s

10 Spørsmålet i saken var om den nedre grense for kravet til forsett for drapshandlingen var overskredet. Førstvoterende uttalte om gjerningspersonens bevissthet at «[e]n sløret noe uklar oppfatning om sannsynlighetsovervekt for dødsfølge vil være tilstrekkelig» (avsnitt 18). Det samme fremgår av straffelovens forarbeider. 23 Det er heller ikke slik at en impulsiv handling utelukker forsett, se Rt s I saken hadde sosialsjefen under en orientering blitt slått av en sosialklient. Det tvilsomme var om sosialklienten ved slaget hadde utvist forsett med hensyn til å hindre sosialsjefen i en tjenestehandling, jf. straffeloven (strl. 1902) 127 første ledd 1. alternativ. Spørsmålet for Høyesterett var om lagmannsretten hadde lagt riktig forståelse av forsettet til grunn. Førstvoterende uttalte om forsett og impulsive handlinger at «forsettet i en slik situasjon normalt må anses for å omfatte vilkårene for straffbarhet selv om volden er en følge av aggresjon eller en impulshandling» (avsnitt 11). 2.2 Hensiktsforsett Strl 22 bokstav a angir første forsettsform. Forsett foreligger når gjerningspersonen begår en handling som dekkes av straffebudet med hensikt, jf. strl. 22 første ledd bokstav a. Utover ordlyden, er hensikt ikke beskrevet nærmere i loven. Hensiktsforsettets plassering i bestemmelsens bokstav a gir uttrykk for at hensikt er den mest klanderverdige formen for forsett. 25 Det samme tilsier ordlyden. Med hensikt forstås «med vilje», «ønsket» og «tilsiktet». Hensiktsforsett foreligger når gjerningspersonen utfører handlingen med ønske om at et straffebuds følge skal inntre. Et lovbrudd er begått med hensikt når for eksempel gjerningspersonen skyter A, for (å oppnå den ønskede følgen) å drepe A. 26 For straffebud som ikke har konsekvenselementer (for eksempel dødsfølge), foreligger hensiktsforsett med hensyn til den målrettede utførelsen av den kriminelle handlingen. I relasjon til narkotikalovbrudd jf. strl. 231, handler den som med viten og vilje innfører narkotika, med hensiktsforsett. 27 Sannsynligheten gjerningspersonen regner for at følgen eller et forholdet skal inntre er normalt av mindre betydning når vedkommende handler med hensikt. At følgen eller forholdet er tilsiktet fremstår som så subjektivt klanderverdig at handlingen bør straffes. Er derimot sannsynligheten for at følgen skal inntre minimal, kan det være aktuelt å straffe for forsøk hvis følgen 23 Ot.prp. nr. 90 ( ) s Lov 22. mai 1902 nr. 10 alminnelig borgerlig straffelov (Straffeloven). 25 Gröning (2016) s Ot.prp. nr. 90 ( ) s Gröning (2016) s

11 inntrer, jf. strl. 16. Manglende årsakssammenheng kan være begrunnelsen for at det kan straffes for forsøk, og ikke fullbyrdet overtredelse. 28 Hensiktsforsett foreligger også for handlinger som brukes som middel for å oppnå et mål. Hvis målet er å oppnå en arvelig verdi, er handlingen å drepe vedkommende som besitter verdien straffbar. Handlingen straffes som drap med hensiktsforsett. 29 Handlinger innenfor den alminnelige handlefrihet i samfunnet, gir ikke grunnlag for å straffe. Hensikt i disse handlingene er ikke tilstrekkelig til å gjøre handlingen straffbar. 30 En handling innenfor alminnelig handlefrihet i samfunnet med drapshensikt, kan for eksempel være dersom A overtaler B til å prøve å hoppe i strikk, i håp om at strikken ryker og B faller i døden. 2.3 Visshets- og sannsynlighetsforsett Noen foretrekker å behandle visshetsforsett og sannsynlighetsforsett hver for seg. 31 I det følgende behandles formene under ett i likhet med lovens ordning. Strl. 22 første ledd bokstav b uttrykker at den som med bevissthet sikkert eller mest sannsynlig handler slik at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, handler forsettlig. Ulikt hensiktsforsett, er det uten betydning hva gjerningspersonen ønsket, eller hvilke følger som var tilsiktet. Det sentrale i strl. 22 første ledd bokstav b er gjerningspersonens sikre kunnskap eller sannsynligheten gjerningspersonen regnet med for at handlingen var dekkende for straffebudet, jf. strl. 25. Vissheten eller grad av sannsynlighet må dekke alle elementene i straffebudet, handlemåte og/eller følgen, jf. strl. 25. Når gjerningspersonen slår noen, handler gjerningspersonen med visshetsforsett for det tilfelle at gjerningspersonen med sikkerhet visste at handlingen dekket gjerningsbeskrivelsen. Gjerningspersonen handler i dette tilfellet i samsvar med straffebudet mot kroppskrenkelser, jf. strl På samme måte handler gjerningspersonen med visshetsforsett ved fartsoverskridelser når vedkommende har sikker kunnskap om fartsgrensen på strekningen og egen fart. For handlinger som er dekkende for straffebudet hvor gjerningspersonen med sikkerhet kjenner følgene, foreligger overtredelse med visshetsforsett med hensyn til følgen Ot.prp. nr. 90 ( ) s Andenæs (2016) s Ot.prp. nr. 90 ( ) s I likhet med fremstillingen i Eskeland (2017), punkt og Eskeland (2017) s

12 For de tilfellene hvor det ikke finnes sikker kunnskap om handlemåten eller følgen, er den følgen eller det forhold som er «mest sannsynlig», tilstrekkelig for å konstatere sannsynlighetsforsett. Gjeldene rett er at sannsynlighetsgrader over 50 prosent er «mest sannsynlig». I rettspraksis er blant annet brukt «overveiende sannsynlig», se Haglegevær (Rt s. 979) og Skoheroin (Rt.1991 s. 600). I samsvar med dekningsprinsippet skal det tas utgangspunkt i sannsynlighetsgraden gjerningspersonen regnet med. I Rt s. 698, en sak om forbrytelse mot strl første ledd (legemsfornærmelse) og forseelse mot løsgjengerloven (beruselse til sjenanse for offentligheten) uttalte førstvoterende at det ikke ville være tilstrekkelig at retten mente virkningen ville være overveiende sannsynlig og la til: «Det må i tilfelle kreves at gjerningsmannen har regnet med en slik sannsynlighet» (s. 699). Hva gjerningspersonen tenkte i handlingsøyeblikket kan umulig iakttas og må vurderes på bakgrunn av ytre, faktiske omstendigheter. Vurderingen av sannsynlighetsgrader har dermed et objektivt preg. 34 Vurderingens objektive preg har blitt kommentert i rettspraksis, se Rt s hvor førstvoterende uttalte at alle aktsomhetsvurderinger har en objektiv kjerne. I Skoheroin (Rt s. 600) uttalte førstvoterende at de indre beslutninger gjerningspersonen har tatt, «må ofte bygge på slutninger fra omstendighetene ved handlingen» (s. 603). 3 Dolus eventualis Nedenfor følger en fremstilling av dagens rettstilstand (punkt 3.1) og veien dit (punkt 3.2). Basert på straffelovens forarbeider og rettspraksis søker fremstillingen å illustrere hvilket syn straffelovkommisjonen, Høyesterett, Justis- og politidepartementet, justiskomiteen og høringsinstansene har hatt på spørsmålet om å beholde dolus eventualis som forsettsform, og formuleringen av eventuelt forsett. Fremstillingen er kronologisk for å vise hvordan synspunktene har endret seg i tiden. 3.1 Dagens eventuelle forsett Eventuelt forsett foreligger når gjerningspersonen holder for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet, jf. strl. 22 bokstav c. Formuleringen bygger på en sentral kjennelse inntatt i Rt s Spørsmålet i saken var om forsettskravet for medvirkning til kjøp og oppbevaring av en betydelig mengde narkotika, var forstått riktig av lagmannsretten. 33 Lov 31. mai 1900 nr. 5 Løsgjængeri, Betleri og Drukkenskab. 34 Eskeland (2017) s

13 Hvorvidt dolus eventualis foreligger, beror på et inngangsvilkår og et tilleggsvilkår 35. Inngangsvilkåret er at gjerningspersonen holder det for mulig at handlingen eller forholdet dekker beskrivelsen i straffebudet. 36 «Mulig» dekker i alle fall tilfeller hvor det er mindre enn 50 prosent sjanse for at handlingen eller forholdet dekker gjerningsbeskrivelsen. I de tilfellene hvor det er sannsynlighetsovervekt, er det tale om sannsynlighetsforsett. 37 Spørsmålet er hvor den nedre grensen for «mulig» går, se punkt Har gjerningspersonen regnet med en mulighet for at handlingen eller forholdet dekker gjerningsbeskrivelsen, er ikke muligheten alene tilstrekkelig til å konstatere forsett. Det kreves i tillegg en positiv innvilgelse av konsekvensene ved oppfyllelse av straffebudet (tilleggsvilkåret). Den positive innvilgelsesteori, gir uttrykk for hva som minst må til for å kunne straffes for forsettlig overtredelse. I likhet med Gröning (2016) baserer jeg meg på en todelt fremstilling av positiv innvilgelsesteori. For at det skal foreligge en positiv innvilgelse av straffebudet, må gjerningspersonen først og fremst ha sett for seg et hypotetisk scenario, et «tenkt visshetsforsett» 38. I scenarioet må den erkjente mulighet for oppfyllelse av straffebudet sikkert realiseres, i den grad det er tilstrekkelig for, i det minste, å konstatere sløret forsett. Videre for å foreta en positiv innvilgelse må gjerningspersonen ta det standpunkt å ville gjennomføre handlingen, selv om det vil oppfylle straffebudet. Gjerningspersonen må akseptere at handlingen fører til at risikoen materialiserer seg, det vil si at den aktuelle følgen eller det aktuelle forholdet inntrer. 39 I rettspraksis i samsvar med formuleringen av eventuelt forsett i strl. 22 første ledd bokstav c, sies det om positiv innvilgelse at gjerningspersonen må ha tatt det standpunkt å ville gjennomføre handlingen selv om gjerningsbeskrivelsen ville bli oppfylt, se Rt s og Rt s Formuleringen fra Rt s. 1769, viser at det som kreves er at retten finner bevist at gjerningspersonen har tatt et slik standpunkt. Det er dermed en nødvendig forutsetning å føre bevis for en faktisk stillingtaken hos gjerningspersonen. 35 Andorsen (1996) s Andenæs (2016) s Gröning (2016) s Stigen (2010) s Gröning (2016) s

14 3.1.1 Avgrensning mot bevisst uaktsomhet Eventuelt forsett må avgrenses mot bevisst uaktsomhet. Flere ganger har retten feilaktig vurdert bevisst uaktsomhet som eventuelt forsett. 40 Bevisst uaktsomhet foreligger når gjerningspersonen holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle allikevel. At gjerningspersonen velger å handle allikevel, kan være uttrykk for vedkommendes holdning til følgen eller omstendighetens inntreden. Hvis holdningen er at gjerningspersonen velger å handle selv om følgen eller forholdet med sikkerhet skulle inntre, har gjerningspersonen oppfylt første del av en positiv innvilgelse. At gjerningspersonen velger å handle allikevel, kan også bety at gjerningspersonen innser muligheten av følgen eller forholdets inntreden, men håper at risikoen ikke skal materialisere seg. I så fall har gjerningspersonen kun akseptert en risiko. Aksept av risiko er ikke tilstrekkelig til å konstatere forsett. 41 Den avgjørende forskjellen på eventuelt forsett og bevisst uaktsomhet, er at for å konstatere forsett må retten finne bevist at gjerningspersonen har positivt innvilget straffebudet. 3.2 Veien til gjeldende rett Utviklingen av dolus eventualis som forsettsform Uenigheter om dolus eventualis skjebne har vært diskutert lenge. I forarbeidene til straffeloven, har straffelovkommisjonen endret synspunkt flere ganger. I NOU 1983: 57 (delutredning I) kom kommisjonen til at det ikke var behov for å beholde dolus eventualis. Forsettsformen var blitt kritisert av blant annet Alf Ross i 1974, for å være uegnet som forsettsform på grunn av sitt hypotetiske preg, som vanskeliggjorde bevissituasjonen (se nedenfor punkt 6.2.1). Argumentene for ikke å beholde forsettsformen var også begrunnet med at det var et begrenset behov ved siden av sannsynlighetsforsettet. I tillegg trakk kommisjonen frem hensynet til enkelhet og oversikt, mot å beholde forsettsformen. 42 Da arbeidet med straffeloven begynte, fantes i det i rettspraksis to typer eventuelt forsett. 43 Eventuelt forsett ble idømt ved positiv innvilgelse av straffebud, men det fantes rettspraksis som også idømte dolus eventualis ved hypotetisk innvilgelse, se Hakekorsflagg (Rt s. 1132). Dolus eventualis ved hypotetisk innvilgelse ble i Hakekorsflagg beskrevet slik: «[D]e domfelte enten [visste] at hakekorsflagget var det tyske rikes offisielle flagg, eller at de ialfall har regnet med den mulighet at det kunde forholde sig saaledes, og at de har begaatt sin handling 40 Se oppgavens kapittel Jahre (2018) s NOU 1983: 57 s NOU 1983: 57 s

15 uten hensyn til denne mulighet at de med andre ord vilde handlet som skjedd, selv om de hadde hatt sikkert kjennskap til forholdet» (s. 1132).» Om Hakekorsflagg har det blitt uttalt at det var tvilsomt at avgjørelsen var i samsvar med gjeldende rett da arbeidet med straffeloven startet. 44 I Skoheroin fra 1991 avviste Høyesterett eventuelt forsett ved hypotetisk innvilgelsesteori. Skoheroin dreide seg om ulovlig innførsel av 693 gram heroin gjemt i gjerningspersonen sine sko, jf. strl andre ledd. Spørsmålet i saken var om gjerningspersonen hadde utvist forsett med hensyn til type og kvantum narkotika. Høyesterett vurderte om det var mulighet for å konstatere forsett når det verken forelå hensikt, sannsynlighetsovervekt eller positiv innvilgelse av straffebudet. Førstvoterende uttalte om dette: «Etter min oppfatning er det ikke grunnlag for en slik utvidelse av området for dolus eventualis» (s. 603). Etter førstvoterendes syn ville det være «lite naturlig» dersom tiltaltes forsett og dermed handlingens straffbarhet kunne bedømmes ut fra hva gjerningspersonen ville besluttet i en hypotetisk situasjon. Førstvoterende kunne «heller ikke anse en slik oppfatning etablert i rettspraksis» (s. 603). I NOU 1992: 23 (delutredning V) ønsket straffelovkommisjonen å videreføre dolus eventualis i form av den positive innvilgelsesteori som forsettsform. 45 Dolus eventualis ble foreslått lovfestet. I utkastet fremgikk at gjerningspersonen måtte «[regne] det som mulig at handlingen [oppfylte] gjerningsbeskrivelsen i straffebudet». I tillegg krevdes det at «lovbryteren [bestemte] seg for å foreta handlingen selv om gjerningsbeskrivelsen i straffebudet [ville] bli oppfylt». 46 Kommisjonen knyttet noen bemerkninger til kritikken som var rettet mot å la dolus eventualis bestå som forsett. Kommisjonen mente de samme argumentene som talte mot å tillate hypotetisk innvilgelsesteori også talte mot å beholde dolus eventualis ved positiv innvilgelsesteori, men i mindre grad. Kritikken dreide seg om problemer med å bevise hvilke holdepunkter gjerningspersonen hadde hatt på handlingstidspunktet, på grunn av situasjonens alvor. Også vanskelighetene med å formulere bevistemaet på en tilstrekkelig presis måte, slik at grensen mot bevisst uaktsomhet ikke ble overskredet, ble kritisert. På grunn av dette hadde forsettsformen «vist seg nokså vanskelig å håndtere i praksis» 47. Allikevel kom kommisjonen til at kritikken ikke kunne være avgjørende NOU 1983: 57 s NOU 1992: 23 s NOU 1992: 23 s NOU 1992: 23 s NOU 1992: 23 s

16 Kommisjonen argumenterte med at å fjerne dolus eventualis som forsettsform kunne resultere i en utvanning av sannsynlighetsforsettet. Det praktiske behovet for å dømme forsettlig i de tilfellene hvor det ikke forelå sannsynlighetsovervekt men særlig klanderverdig adferd, kunne føre til at man ble nødt til å godta sannsynlighetsforsett også i disse tilfellene. Dermed kunne dømmes for forsett også når gjerningspersonen kun hadde ansett følgen eller forholdet som en mulighet. 49 Et større behov for eventuelt forsett i visse lovbruddskategorier viste seg i rettspraksis, blant annet i narkotikasaker og drapssaker. Uten eventuelt forsett kunne det heller ikke straffes forsettlig for særlig klanderverdig hensynsløshet. I noen drapssaker og saker om alvorlige kroppskrenkelser ville det være uheldig ikke å kunne dømme forsettlig, i saker der det verken var utvist hensikt eller forelå sannsynlighetsovervekt. 50 Flertallet på fire medlemmer i straffelovkommisjonen i NOU 2002: 4 (delutredning VII) mente i likhet med kommisjonen i delutredning I, at det ikke var behov for å beholde dolus eventualis som forsettsform. Kommisjonen støttet sitt standpunkt på argumentene som fremkom i delutredning I og kritikken som ble kommentert i delutredning V. Kommisjonen mente at disse i sammenheng utgjorde alvorlige rettssikkerhetsproblemer. Følgelig måtte dolus eventualis som forsettsform oppgis. Mindretallet bestående av ett medlem mente derimot at det var behov for å beholde dolus eventualis som forsettsform. Medlemmet viste til argumentene for å beholde dolus eventualis presentert i delutredning V til støtte for sitt standpunkt. 51 Flertallet i straffelovkommisjonen kom i NOU 2003: 18 (delutredning VIII) til at de ikke så behov for å beholde dolus eventualis. Flertallet mente i likhet med flertallene i delutredning V og VII at bevismessige vanskeligheter med forsettsformen representerte alvorlige rettssikkerhetsproblemer, som gjorde dolus eventualis uegnet som forsettsform. Mindretallet i delutredning VIII viste til begrunnelsen som fremkom i delutredning V for å beholde dolus eventualis som forsettsform NOU 1992: 23 s NOU 1992: 23 s NOU 2002: 4 s NOU 2003: 18 s

17 I departementets proposisjon fra 2004, fremgikk det at flertallet av høringsinstansene, i likhet med med kommisjonen i delutredning V og mindretallet i delutredning VII, gikk inn for å beholde eventuelt forsett. 53 Høringsinstansene la vekt på det praktiske behovet for å beholde forsettsformen, spesielt i saker om særlig alvorlige legemskrenkelser og narkotikaovertredelser. I tillegg ble det trukket frem at det var tilkommet en vekst av kriminelle nettverk av lukket karakter, som ytterligere synliggjorde behovet for dolus eventualis. 54 Høringsinstansene i mindretall mente det ikke var behov for eventuelt forsett. Forsvarergruppen av 1997 begrunnet sitt standpunkt med at de mente det var en ubetydelig forskjell i straffverdigheten mellom bevisste og grovt uaktsomme handlinger og handlinger hvor gjerningspersonen har utvist eventuelt forsett. Behovet for å ramme handlinger med eventuelt forsett, ble avhjulpet av at handlingene kunne straffes som bevisst uaktsomme eller grovt uaktsomme. Mindretallet for øvrig viste til argumentene som var fremsatt av flertallet i straffelovkommisjonen i delutredning V, VII og VIII. Høringsinstansene i flertall anså ikke disse bevismessige vanskelighetene som så problematiske at de burde begrunne bortfall av eventuelt forsett. 55 Departementet la seg på samme linje som flertallet av høringsinstansene. Departementet var enig i at argumentene til fordel for å beholde eventuelt forsett, måtte være avgjørende. Til vanskelighetene knyttet til bevissituasjonen, kommenterte departementet at det i de fleste tilfeller ville være vanskelig å bevise forsett i fravær av en erkjennelse, for alle typer forsett. At dolus eventualis i noen tilfeller kunne være mer utfordrende å bevise, samstemte departementet i. Allikevel mente de at faren for uriktige domfellelser i alle tilfeller var avhjulpet med bevisbyrden i straffesaker. Rimelig tvil om forsettet skal alltid komme tiltalte til gode, og faren for uriktige domfellelser skulle derfor ikke være større enn ellers. 56 I justiskomiteens innstilling fra 2005 mente et flertall at det var behov for å beholde dolus eventualis som forsettsform. Flertallet tiltrådte argumentene for eventuelt forsett, som hadde fremkommet under arbeidet med straffeloven. Komiteens flertall la også til som argument at det kunne oppstå urimelige resultater, dersom svært klanderverdige handlinger unngikk straffeansvar. Eller for de tilfeller hvor uaktsom overtredelse også var straffbart, kun kunne straffes for uaktsom overtredelse. Det er betydelig forskjell i straffutmåling å dømmes for en forsettlig handling, enn en uaktsom handling Ot.prp. nr. 90 ( ) s Ot.prp. nr. 90 ( ) s Ot.prp. nr. 90 ( ) s Ot.prp. nr. 90 ( ) s Innst.O. nr. 72 ( ) s

18 Arbeidet med straffeloven viser at det har vært uenighet om behovet for å beholde eventuelt forsett i form av positiv innvilgelsesteori. Gjennomgående er det de samme argumentene som har blitt reist til fordel for og mot å beholde dolus eventualis. Gjennom delutredningene kan det se ut til at medlemmene i straffelovkommisjonen vektet argumentene forskjellig, og dermed skiftet standpunkt. Utviklingen i tiden, med fremveksten av flere skjulte kriminelle nettverk og dermed flere alvorlige narkotika- og voldssaker, kan synes å ha tippet vektskålen i favør av å beholde dolus eventualis. Dolus eventualis i form av positiv innvilgelsesteori, ble lovfestet i og trådte ikraft 1. oktober 2015, jf. strl Til tross for lovfestingen er det fortsatt tvil om forsettsformens egnethet, se punkt Inngangsvilkåret «holder det for mulig» Rettspraksis viser at formuleringen av dolus eventualis har vært gjenstand for diskusjon. For å kunne dømmes med eventuelt forsett, må to vilkår være oppfylt. Inngangsvilkåret er at gjerningspersonen «holder det for mulig» jf. strl. 22 første ledd bokstav c. «Mulig» har blitt uttrykt på flere forskjellige måter, blant annet som i Skoheroin (Rt s. 600) «ansett en slik følge som mulig» (s. 602), Rt s «innsett muligheten av» (avsnitt 15), Rt s «fremstilte seg som mulig» (avsnitt 11) og Rt s «regnet det som mulig» (avsnitt 18). I dette punktet skal kommenteres en avgjørelses formulering av «mulig», som ikke i seg selv er tilstrekkelig til å oppfylle kravet om en mulighet. Videre presenteres synspunkter fra litteraturen som klargjør innholdet i muligheten som må innses. I Rt s. 58 var spørsmålet om det var utvist forsett med hensyn til type og mengde narkotika. Tre gjerningspersoner var dømt for forsettlige narkotikaovertredelser i lagmannsretten. Førstvoterende kommenterte til lagmannsrettens rettsbelæring, at det ikke gikk klart nok frem, hvilke vilkår som måtte være oppfylt for å kunne dømmes for forsettlig overtredelse. Lagmannsrettens avgjørelse ble følgelig opphevet hva gjaldt narkotikaovertredelser for A, B og C. Avgjørelsen ble avsagt med dissens 4 1. Annenvoterende mente det ikke forelå saksbehandlings- eller lovanvendelsesfeil som kunne begrunne ankene. 58 Lov 19. juni 2009 nr. 74 om endringer i straffeloven

19 Gjerningspersonene hadde anført i lagmannsretten at de trodde det dreide seg om hasjisj. I rettsbelæringen stod det om inngangsvilkåret at «[d]en som ikke vil vite, den som ikke spør fordi han vil slippe å vite, han har satt seg i bevisst uvitenhet og han kan ikke fritas» (s. 60). Dette er en uheldig formulering av hvilken mulighet gjerningspersonen måtte ha regnet med. Formuleringen er uheldig idet den ikke klart nok representerer inngangsvilkåret for dolus eventualis. 59 Avgjørelsen kan tas til inntekt for at ikke hvilken som helst formulering av en mulighet, er tilstrekkelig for «å [holde] det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen», jf. strl. 22 første ledd bokstav c. Behovet for å formulere vilkår klart nok begrunnes med hensynet til riktige avgjørelser og forutberegnelighet. Andenæs sier om «mulig», at det må ha «fremstilt seg som mer eller mindre mulig for gjerningsmannen». 60 Det er således tale om en praktisk mulighet. Stigen sier om «mulig», at det er et kognitivt (kunnskapsbasert) kriterium, 61 og at «det må bevises at gjerningspersonen virkelig erkjente risikoen». Det må være en mulighet som det er verdt å regne med. Hvis ikke, er ikke gjerningspersonens positive innvilgelse klanderverdig Tilleggsvilkåret «positiv innvilgelse» Av vilkårene for dolus eventualis, er formuleringen av positiv innvilgelse, det mest diskuterte. Formuleringen i straffeloven er «velger å handle selv om det skulle være tilfellet», jf. 22 første ledd bokstav c. «Tilfellet» er at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen. Det fremgår av forarbeidene at lovfestingen med dagens formulering, kun var ment å kodifisere gjeldende rettspraksis og dermed verken utvide eller innskrenke dolus eventualis rekkevidde. 63 Forarbeider og rettspraksis sett i sammenheng, vitner til dels om en annen realitet. Det springende punktet er hvorvidt positiv innvilgelse skal godtas også for de tilfeller hvor følgen eller forholdet mest sannsynlig vil inntre. Et argument for å ikke godta positiv innvilgelse i «mest sannsynlig-tilfellene», er at det i disse tilfellene rent faktisk ikke blir foretatt noen positiv innvilgelse av gjerningsbeskrivelsen. Snarere anlegges et hypotetisk sannsynlighetsforsett. I dette punktet skal gjøres rede for ulike formuleringer av tilleggsvilkåret som har fremkommet i forarbeidene og rettspraksis, samt knyttes noen kommentarer til dem. 59 Matningsdal (2015) s Andenæs (2016) s Stigen (2010) s Stigen (2010) s Ot.prp. nr. 22 ( ) s

20 I Haglegevær fra 1980 var to gjerningspersoner i lagmannsretten dømt for forsøk på drap på polititjenestemenn. A hadde løsnet skudd under et basketak med tjenestemennene og B hadde skutt mot tjenestemennene et stykke unna, under basketaket. Spørsmålet var om gjerningspersonene hadde utvist tilstrekkelig grad av skyld med hensyn til drapsforsøket. De domfelte anket lagmannsretten avgjørelse hva gjaldt lovanvendelsen og straffutmålingen. Kjennelsen ble avsagt under dissen 3 2. Høyesterett kom enstemmig til at ankene ikke kunne tas til følge. Dissensen knyttet seg til førstvoterendes og annenvoterendes vurdering av lagmannens forklaring av eventuelt forsett. Førstvoterende uttalte at «forsett foreligger om gjerningsmannen har tatt det standpunkt å ville foreta handlingen selv om følgen skulle inntre» (s. 980). Førstvoterende med flertallet godtok lagmannsrettens formulering av forsettet. Forsettet i rettsbelæringen var formulert slik: «Hver av de tiltalte må, for å kunne straffes, være klar over at han skjøt og han må ha gjort dette til tross for at han regnet det som en mulighet at de..1 de fornærmede kunne bli truffet og drept. Hvis de tiltalte skjøt for å drepe, altså hadde til hensikt å forvolde de fornærmedes død, er det klart at de subjektive vilkår for å dømme dem for drapsforsøk er tilstede. Det er tilstrekkelig at de har tatt i betraktning muligheten for at skuddene skulle drepe, og at de har «tatt denne muligheten med på kjøpet»» (s. 980). Om det siterte fra rettsbelæringen uttalte førstvoterende: «Så vidt skjønnes er uttalelsen basert på det som blir kalt den positive innvilgelsesteori. Den gir uttrykk for at det som minst må til for fellelse, er at de domfelts har skutt til tross for at de regnet med muligheten for treff og død, og har akseptert denne mulighet» (s. 980). Om uttrykksmåten «med på kjøpet» uttalte annenvoterende at denne uttrykksmåten var uklar: «Det kan bety at de tiltalte ville skyte, selv om noen skulle bli drept. I så fall foreligger forsett» (s. 982). Videre uttalte annenvoterende: «Men det kan også bety at de tiltalte bevisst har tatt en risiko, at de med andre ord har skutt til tross for at de var klar over risikoen for at noen ville bli drept. I så fall foreligger ikke forsett, men bevisst uaktsomhet» (s. 982). Uttrykksmåten «tatt med på kjøpet» har blitt kritisert av blant annet Andenæs, Andorsen og Eskeland. Kritikken er sammenfallende med annenvoterendes kritikk. 64 Førstvoterendes kommentarer til uttrykksmåten «med på kjøpet», var: «Jeg kan ikke se at uttrykksmåten i den sammenheng den er anvendt og med de presiseringen som fant sted, kunne være egnet til å 64 Andenæs (2016) s. 239, Andorsen (1996) s. 124 og Eskeland (2017) s

21 fremkalle noen misforståelse» (s. 981). Konteksten var dermed avgjørende for førstvoterendes stillingtaken til uttrykksmåten «med på kjøpet» i den konkrete avgjørelsen. Til tross for at straffelovkommisjonen i NOU 1983: 57 (delutredning I) kom til at dolus eventualis ikke burde godtas som forsett, brukte de samme formulering av positiv innvilgelse som Høyesterett i Haglegevær. 65 Formuleringen tjente som eksempel på hva straffelovkommisjonen la til grunn som positiv innvilgelse for vurderingen av å beholde eventuelt forsett eller ikke. I Skoheroin fra 1991, gjentok Høyesterett formuleringen i Haglegevær fra Spørsmålet for Høyesterett var om gjerningspersonen hadde utvist tilstrekkelig skyld med hensyn til type og kvantum narkotika. Gjerningspersonen ble dømt for grov narkotikaovertredelse i lagmannsretten. Vedkommende anket lagmannsrettens lovanvendelse til Høyesterett. Høyesterett tok gjerningspersonens anke til følge. Samme formulering ble forutsatt for fremtidig anvendelse i NOU 1992: 23 (delutredning V). Straffelovkommisjonen ønsket å beholde dolus eventualis med stort sett samme innhold som tidligere. 66 Innholdet fremgikk av rettspraksis og teori og var foreslått lovfestet. I utkastet ble positiv innvilgelse foreslått formulert slik: «[O]g bestemmer seg for å foreta handlingen selv om gjerningsbeskrivelsen vil bli oppfylt.» 67 I forlengelsen av Høyesteretts avvisning av den hypotetiske innvilgelsesteori i Skoheroin fra 1991, knyttet straffelovkommisjonen noen kommentarer til å innføre et teoretisk hypotetisk element for eventuelt forsett ved positiv innvilgelse. Kommisjonen uttalte at den mente eventuelt forsetts anvendelsesområde burde begrenses slik som i utkastet, og foreslo ikke å videreføre den hypotetiske varianten. Formuleringen i utkastet var i samsvar med den fra Haglegevær i 1980, hvor det som krevdes bevist var at gjerningspersonen valgte å handle selv om følgen eller forholdets inntreden var sikker. 68 I likhet med straffelovkommisjonen i delutredning I fra 1983, foreslo flertallet i NOU 2002: 4 (delutredning VII) ikke å videreføre dolus eventualis som forsettsform. Under høringsrunden ble det reist innvendinger til formuleringen av positiv innvilgelse i utkastet fra delutredning V. Oslo politikammer mente utkastets formulering innskrenket anvendelsesområdet for eventuelt forsett som fremgikk av rettspraksis. Med støtte i rettspraksis mente Oslo politikammer at det 65 NOU 1983: 57 s NOU 1992: 23 s NOU 1992: 23 s NOU 1992: 23 s

22 forelå positiv innvilgelse også når følgen «mest sannsynlig» ville inntre. Oslo politikammer mente innskrenkningen ville føre til en svært vanskelig bevissituasjonen, samt at det ville være fare for en utvidelse av sannsynlighetsforsettet. 69 At forsett også kunne godtas for de tilfeller at følgen eller forholdet bare mest sannsynlig ville inntre, mente også Andorsen fremgikk av rettspraksis. 70 Andorsen var i midlertidig usikker på om forsett ved positiv innvilgelse burde godtas i det hele tatt. 71 Mindretallet i delutredning VII som gikk inn for å beholde dolus eventualis som forsettsform, støttet formuleringen i utkastet i delutredning V, som krevde at følgen med sikkerhet ville inntre. Til følger som mest sannsynlig ville inntre, uttalte mindretallet at man i disse tilfellene beveget seg svært nær bevisst uaktsomhet. 72 Straffelovkommisjonen delte seg i et flertall og et mindretall på spørsmål om å beholde dolus eventualis som forsettsform i NOU 2003: 18 (delutredning VIII). Flertallet mente forsettsformen ikke burde videreføres. Formuleringen av positiv innvilgelse som ble bygget på minnet om den som fremkom i Haglegevær. Kommisjonen mente at eventuelt forsett i form av positiv innvilgelse, forelå dersom gjerningspersonen anså muligheten for at handlingen dekket gjerningsbeskrivelsen og «besluttet å utføre handlingen også for det tilfellet at gjerningsbeskrivelsen faktisk skulle være eller bli oppfylt». 73 Justis- og politidepartementet uttalte i proposisjonen fra 2004 at formuleringen av positiv innvilgelse i delutredning V «[ga] et hensiktsmessig utgangspunkt». I beskrivelsen av gjeldende rett benyttet departementet seg av formuleringen «[h]vis han har bestemt seg for å foreta handlingen selv om følgen skulle inntre», for positiv innvilgelse. 74 I proposisjonens del 3 om alminnelige motiver, punkt fremkom at departementet mente det ville være tilstrekkelig for å konstatere positiv innvilgelse, at følgen i det minste mest sannsynlig ville inntre. Denne formuleringen av positiv innvilgelse var den samme som Oslo politikammer fremmet i delutredning VII. Videre mente departementet at en sondring mellom visshet og sannsynlighet, ville «gjøre bestemmelsen unødig komplisert og danne grobunn for feiltolkninger» NOU 2002: 4 s Andorsen (1996) s Andorsen (1996) s NOU 2002: 4 s NOU 2003: 18 s Ot.prp. nr. 90 ( ) s Ot.prp. nr. 90 ( ) s

23 Departementet ga merknader til de enkelte bestemmelsene i punkt 30. Til forslagets 22 og positiv innvilgelse uttalte departementet: «På samme måte som sannsynlighetsforsett omfatter både handlinger som sikkert og som mest sannsynlig vil oppfylle gjerningsbeskrivelsen, omfatter eventuelt forsett at lovbryteren bestemmer seg for å foreta handlingen selv om det skulle være sikkert at gjerningsbeskrivelsen vil bli oppfylt, eller at dette skulle være mest sannsynlig. At også sannsynlighetsovervekt er tilstrekkelig, går uttrykkelig frem av lovteksten.» 76 I departementets lovforslag ble positiv innvilgelse formulert slik: «[B]estemmer seg for å foreta handlingen selv om gjerningsbeskrivelsen med sikkerhet eller mest sannsynlig skulle bli oppfylt». 77 Departementet mente formuleringen var uttrykk for gjeldende rett. 78 Høyesterett etterkom formuleringen av positiv innvilgelse som departementet hadde foreslått, i Rt s Saken dreide seg om en kroppskrenkelse. Gjerningspersonen ble funnet skyldig i overtredelse i tingretten. Domfelte anket til lagmannsretten over straffutmålingen. Tingrettens avgjørelse ble opphevet i lagmannsretten til ugunst for gjerningspersonen idet det var tvil om hva anken gjaldt. Begrunnelsen var at tingrettens premisser ikke ga grunnlag for å vurdere verken straffutmålingen eller skyldspørsmålet. Spørsmålet for Høyesterett var om lagmannsretten hadde begått en saksbehandlingsfeil når de opphevet tingrettens avgjørelse. Førstvoterende kom til at saksbehandlingsfeil var tilfellet, og uttalte at domsgrunnene i tingrettens avgjørelse også var tilstrekkelig til å vurdere skyldspørsmålet. Førstvoterende uttalte at lagmannsrettens gjennomgang av forsettet var utilstrekkelig til å konstatere eventuelt forsett. Til spørsmålet om gjerningspersonen hadde utvist tilstrekkelig grad av skyld, uttalte førstvoterende om positiv innvilgelse at det som krevdes var at: «retten må finne det bevist at lovbryteren hadde bestemt seg for å foreta handlingen selv om skaden med sikkerhet eller mest sannsynlig ville inntre» (avsnitt 15). I Rt s benyttet Høyesterett seg av en annen formulering av positiv innvilgelse. Saken dreide seg om medvirkning til narkotikaovertredelse. I tingretten og lagmannsretten ble gjerningspersonen dømt for forsettlig overtredelse. Hun anket over straffutmålingen og saksbehandlingen. Anken over saksbehandlingen var begrunnet i mangelfulle domsgrunner. Høyesterett opphevet lagmannsrettens avgjørelse utenfor anken. Begrunnelsen var lagmannsrettens forståelse av eventuelt forsett. 76 Ot.prp. nr. 90 ( ) s. 425 og Ot.prp. nr. 90 ( ) s Ot.prp. nr. 90 ( ) s

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten.

Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. 1 Eksamen JUR400P høst 2015 strafferett Teorioppgave: Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt i strafferetten. Strafferett Det kreves [videre] god forståelse av ansvarslæren

Detaljer

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1)

B1-B2: Skyld. Grunnleggende element i dagens strafferett. Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner. Fokus her: 1) B1-B2: Skyld Grunnleggende element i dagens strafferett Skyldprinsippet (konformitetsprinsippet): bare den kan straffes som hadde anledning og evne å rette seg etter loven Strl. 2005: Skyldkravet har to

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, strafferett innlevering 29. mars 2017 Gjennomgang 25. april 2017 (10:15 Storsalen O24) v/jon Gauslaa "Gjør rede for hva som ligger i begrepene uaktsomhet, forsett og hensikt

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet

Strafferett/2015/Johan Boucht. B. Uaktsomhet B. Uaktsomhet Strl. 23: Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.» Avvik fra en akseptert og forventet

Detaljer

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat

Kurs i strafferett. Katharina Rise statsadvokat Kurs i strafferett Katharina Rise statsadvokat Forsøk Hva er forsøk? Reglene om forsøk utvider straffansvaret til å omfatte tilfeller hvor det objektive gjerningsinnholdet i et straffebud ikke er overtrådt

Detaljer

Dolus eventualis en redegjørelse for begrepet og utfordringene som knytter seg til denne skyldformen.

Dolus eventualis en redegjørelse for begrepet og utfordringene som knytter seg til denne skyldformen. Dolus eventualis en redegjørelse for begrepet og utfordringene som knytter seg til denne skyldformen. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 723 Leveringsfrist: 25.april 2010 ( * regelverk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012

Fakultetsoppgave i strafferett høst Jo Stigen, 22. november 2012 Fakultetsoppgave i strafferett høst 2012 Jo Stigen, 22. november 2012 PEDER ÅS: 1. Overtredelse av strl. 162 første ledd, jf. annet ledd for oppbevaring av 100 gram heroin Gjerningsbeskrivelsen i strl.

Detaljer

FORSETTETS NEDRE GRENSE: DOLUS EVENTUALIS

FORSETTETS NEDRE GRENSE: DOLUS EVENTUALIS FORSETTETS NEDRE GRENSE: DOLUS EVENTUALIS - En redegjørelse for rettstilstanden og dets betenkeligheter Kandidatnummer: 165404 Innlevering: 2. juni. Veileder: Ørnulf Øyen Ord: 14831 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING...

Detaljer

DOLUS EVENTUALIS. Kandidatnummer: 503 Leveringsfrist: Til sammen ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet

DOLUS EVENTUALIS. Kandidatnummer: 503 Leveringsfrist: Til sammen ord. Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet DOLUS EVENTUALIS Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 503 Leveringsfrist: 25.11.2010 Til sammen 17891 ord 24.11.2010 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Problemstilling 1 1.2

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

Forsettets nedre grense ved narkotikaforbrytelser

Forsettets nedre grense ved narkotikaforbrytelser Forsettets nedre grense ved narkotikaforbrytelser Kandidatnummer: 590 Leveringsfrist: 25.04.2014 Antall ord: 17 966 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og aktualitet... 1 1.2 Nærmere om temaets

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2018 avsa Høyesterett bestående av dommerne Endresen, Møse, Noer, Ringnes og Berglund dom i HR-2018-2043-A, (sak nr. 18-100677STR-HRET), straffesak, anke over dom: A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-568-A, (sak nr. 2016/2152), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten

Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten Sannsynlighetsforsettet og eventualitetsforsettet i strafferetten Med vekt på fingering skyld Kandidatnummer: 583 Leveringsfrist: 25.04.2016 Antall ord: 17.985 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1

Detaljer

En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005

En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005 En fremstilling og sammenligning av skyldkravet i straffeloven av 1902 og 2005 Kandidatnummer: 628 Leveringsfrist: 25.11.2013 Antall ord: 17944 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 1.1 Problemstilling 1

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/431), straffesak, anke over dom, (kommuneadvokat Ivar Otto Myhre) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/431), straffesak, anke over dom, (kommuneadvokat Ivar Otto Myhre) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-00867-A, (sak nr. 2008/431), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. førstestatsadvokat Kjetil Omholt) mot X kommune

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen

JUROFF 1500 KURSDAG 2. Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld. advokat Eirik Pleym-Johansen JUROFF 1500 KURSDAG 2 Straffrihetsgrunner Tilregnelighet Subjektiv skyld 1 Straffrihetsgrunner 2 KONTROLLSPØRSMÅL 43 Hva er forskjellen mellom en straffrihetsgrunn og en straffritaksgrunn? 3 Spm. 43: Hva

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 30. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-675-A, (sak nr. 2016/2114), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 12. juli 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Bergsjø i HR-2016-01582-U, (sak nr. 2016/1225), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) (bistandsadvokat Harald Stabell) NORGES HØYESTERETT Den 10. november 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-02098-A, (sak nr. 2011/863), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet B (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Oddmund Enoksen) (advokat Pål Sverre Hernæs)

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Oddmund Enoksen) (advokat Pål Sverre Hernæs) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Bull og Bergsjø i HR-2019-449-U, (sak nr. 19-009758STR-HRET), straffesak, anke over dom: A B C (advokat

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00581-A, (sak nr. 2007/1825), straffesak, anke, A (advokat Erik Keiserud) mot B (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 30. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Webster, Falkanger og Kallerud i HR-2013-01859-U, (sak nr. 2013/1369), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med dommer Clement Endresen dommer Hilde Indreberg dommer Wilhelm Matheson dommer Henrik Bull dommer Borgar Høgetveit Berg Anke over Eidsivating lagmannsretts

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-568-A, (sak nr. 2017/2036), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat Halvard

Detaljer

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd)

HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over dom: (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd) Den 28. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matningsdal, Noer og Østensen Berglund i, sivil sak, anke over dom: A B C D E (advokat Carl Aasland Jerstad) (advokat Harald Øglænd) (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2018/312), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2018/312), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. juni 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-1188-A, (sak nr. 2018/312), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten (statsadvokat Leif Aleksandersen)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, (advokat Bendik Falch-Koslung) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00511-A, (sak nr. 2012/1842), straffesak, anke over dom, A (advokat Bendik Falch-Koslung) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Dolus Eventualis. Kandidatnummer: 682 Leveringsfrist:

Dolus Eventualis. Kandidatnummer: 682 Leveringsfrist: Dolus Eventualis Kandidatnummer: 682 Leveringsfrist: 25.04.2008 ( * regelverk for spesialoppgave på: http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/utf-forskr-vedlegg-i.html regelverk for masteroppgave på: http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/master/eksamensforskrift/kap6.html

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, (advokat Arne Gunnar Aas) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-647-A, (sak nr. 2017/2148), straffesak, anke over dom, A (advokat Arne Gunnar Aas) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i NORGES HØYESTERETT Den 23. mai 2017 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matheson, Arntzen og Falch i HR-2017-1015-U, (sak nr. 2017/479), straffesak, anke over dom: A (advokat Cecilie

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 27. oktober 2016 Gjennomgang 12. november 2016 (12:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00301-A, (sak nr. 2012/1685), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/342), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat Erling O. Lyngtveit) Lervik)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/342), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat Erling O. Lyngtveit) Lervik) NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-01461-A, (sak nr. 2016/342), straffesak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) (advokat Erling O. Lyngtveit) mot Den offentlige

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01806-A, (sak nr. 2008/1111), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/743), straffesak, anke over dom, (advokat Geir Jøsendal) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/743), straffesak, anke over dom, (advokat Geir Jøsendal) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. august 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01463-A, (sak nr. 2008/743), straffesak, anke over dom, A (advokat Geir Jøsendal) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 24. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Noer i HR-2013-01108-U, (sak nr. 2013/516), straffesak, anke over beslutning: I. A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over dom: (advokat Øyvind Bergøy Pedersen) B E S L U T N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. oktober 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bull og Falch i HR-2018-1948-U, (sak nr. 18-131695STR-HRET), straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, (advokat Aasmund O. Sandland til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, (advokat Aasmund O. Sandland til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02063-A, (sak nr. 2008/1092 og sak nr. 2008/1093), straffesaker, anker over dom, sak nr. 2008/1092, straffesak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd

Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Forvaring og lovbryterens tidligere begåtte alvorlige lovbrudd Hva kreves for å legge til grunn at lovbryteren tidligere «har begått» et alvorlig lovbrudd etter straffeloven 40 fjerde ledd annet punktum?

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02172-A, (sak nr. 2010/1383), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012

Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 1 Sensorveiledning. Strafferettsoppgave 4. avdeling vår 2012. Justert etter gjennomgått utkast på sensormøte 4. juni 2012 Fakultetet har fastsatt følgende pensum/læringskrav i strafferett vår 2012: Fagbeskrivelse

Detaljer

Subjektiv skyld i strafferetten

Subjektiv skyld i strafferetten Subjektiv skyld i strafferetten Kandidatnummer: 510 Veileder: Geir Evanger Leveringsfrist: 25.04.07 Til sammen 15030 ord 19.10.2007 I Innholdsfortegnelse INNHOLSTFORTEGNELSE 1 1. INNLEDNING 4 1.1. Emne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01006-A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, (advokat Arild Dyngeland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01361-A, (sak nr. 2014/479), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Magne Nyborg) mot A (advokat Arild

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT Høringsnotat Lovavdelingen September 2012 Snr. 201205578 HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV DEFINISJONEN AV NÅR EN HANDLING ER BEGÅTT «OFFENTLIG» I STRAFFELOVEN 1902 YTRINGER MV. FREMSATT PÅ INTERNETT Innhold

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02522-A, (sak nr. 2015/1164), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. juni 2012 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2012-01332-A, (sak nr. 2012/208), straffesak, anke over kjennelse, A AS (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Sløret forsett i strafferetten

Sløret forsett i strafferetten Sløret forsett i strafferetten Kandidatnummer: 199 Antall ord: 12 133 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN 1. juni 2018 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Tema og problemstilling

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

NORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over beslutning: NORGES HØYESTERETT Den 15. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Bergsjø og Berglund i HR-2018-1167-U, (sak nr. 18-073282STR-HRET), straffesak, anke over beslutning:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 4. september 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01520-A, (sak nr. 2008/917), straffesak, anke over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett

Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett Grovt uaktsom voldtekt i norsk strafferett - En analyse av skyldkravet grov uaktsomhet ved voldtekt Kandidatnummer: 660 Leveringsfrist: 25. april klokken 1200. Antall ord: 17 719 Innholdsfortegnelse 1

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 20. juli 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Normann og Bergsjø i HR-2018-1422-U, (sak nr. 18-091685STR-HRET), straffesak, anke over dom I. A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2103), straffesak, anke over dom, (advokat Svein Aage Valen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/2103), straffesak, anke over dom, (advokat Svein Aage Valen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-00810-A, (sak nr. 2011/2103), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Tarjei Istad) mot A (advokat Svein

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017

Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Fakultetsoppgave JUS 4211, Strafferett innlevering 30. oktober 2017 Gjennomgang 17. november 2017 (10:15 O24 Storsalen) v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Oppgaven bygger på en eksamensoppgave fra Bergen

Detaljer

Hvorfor har vi dolus eventualis?

Hvorfor har vi dolus eventualis? Det juridisk fakultet Tromsø Hvorfor har vi dolus eventualis? Hva er det klanderverdige elementet og hva skiller dolus eventualis fra uaktsomhet? Kristin Sæther Masteroppgave i rettsvitenskap Januar 2017

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00197-A, (sak nr. 2013/1572), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. august 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01431-A, (sak nr. 2010/751), straffesak, anke over dom, A B (advokat Anders Brosveet) (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017

STRAFFBART FORSØK. Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 STRAFFBART FORSØK Jo Stigen UiO, 3. oktober 2017 16 Forsøk Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen,

Detaljer

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet

JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet JUROFF 1500 KURSDAG 4 Tema: Utvalgte emner i spesiell strafferett: voldslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og økonomisk kriminalitet dommerfullmektig Fredrik Lilleaas Ellingsen 1 Kort om oppgaveskrivning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 28. januar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00191-A, (sak nr. 2012/1386), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet Bistandsadvokat

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: 26.04.2012 Saksnr.: Dommere: 12-063457SAK-BORG/04 Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Anne Magnus Ankende parter fornærmede i straffesak mot Anders Behring

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, (advokat Odd Rune Torstrup) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00890-A, (sak nr. 2014/436), straffesak, anke over dom, A (advokat Odd Rune Torstrup) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Den 31. juli 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matheson, Noer og Bergsjø i

Den 31. juli 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matheson, Noer og Bergsjø i Den 31. juli 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Matheson, Noer og Bergsjø i, straffesak, anke over kjennelse: A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten (politiadvokat Bernt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1159), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) Jan Egil Presthus)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/1159), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) Jan Egil Presthus) NORGES HØYESTERETT Den 3. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02058-A, (sak nr. 2010/1159), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (sjefen

Detaljer

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i

Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i Den 22. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i, straffesak, anke over dom: A (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten truffet slik B E S L U T N

Detaljer

DOLUS EVENTUALIS - i teori og rettspraksis

DOLUS EVENTUALIS - i teori og rettspraksis DOLUS EVENTUALIS - i teori og rettspraksis Kandidatnummer: 448 Veileder: Henrik Boehlke Leveringsfrist: 25.04.2007 Til sammen 16 935 ord 11.07.2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Presentasjon av

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/705), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/705), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01958-A, (sak nr. 2011/705), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i NORGES HØYESTERETT Den 6. juni 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Endresen, Berglund og Høgetveit Berg i HR-2018-1068-U, (sak nr. 2018/393), sivil sak, anke over dom: A (advokat

Detaljer

NORD-ØSTERDAL TINGRETT

NORD-ØSTERDAL TINGRETT NORD-ØSTERDAL TINGRETT Avsagt: Saksnr: 02.11.2018 i Nord-Østerdal tingrett Rettens leder: Dommerfullmektig Magnus Kjenner med alminnelig fullmakt Påtalemyndigheten Eivind Johnsen Ulvin Politiinspektør

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2014-00467-U, (sak nr. 2014/212), straffesak, anke over beslutning: I. A AS

Detaljer

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk

HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN DERES REF. 12/3307 ES FBF/AHI/mk 1 Dommerforeningens utvalg for strafferett og straffeprosess Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Trondheim, 31. mai 2013 HØRING OM DIVERSE ENDRINGER I STRAFFELOVEN 1902 OG STRAFFELOVEN

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 13. mars 2018 avsa Høyesterett dom i HR-2018-491-A, (sak nr. 2017/2114), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, (advokat Øivind Østberg) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 15. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01881-A, (sak nr. 2015/758), straffesak, anke over dom, I. Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Ingrid Vormeland Salte)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Vilkårene for dolus eventualis

Vilkårene for dolus eventualis Vilkårene for dolus eventualis Kandidatnummer: 589 Leveringsfrist: 25/11.2014 Antall ord: 17 935 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Hva er dolus eventualis?... 1 1.2 Hvorfor jeg har valgt å skrive

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/956), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/956), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 13. september 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-01772-A, (sak nr. 2012/956), straffesak, anke over dom, A (advokat Frode Sulland) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 14. mars 2017 avsa Høyesterett dom i HR-2017-553-A, (sak nr. 2016/2050), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. november 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-02128-A, (sak nr. 2012/1087), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. april 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-00596-A, (sak nr. 2010/310), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag III

Strafferett for ikke-jurister dag III Strafferett for ikke-jurister dag III Seniorforsker Synnøve Ugelvik, PRIO Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

D O M. Avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med

D O M. Avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med D O M Avsagt 28. juni 2019 av Høyesterett i avdeling med dommer Bergljot Webster dommer Henrik Bull dommer Ingvald Falch dommer Cecilie Østensen Berglund kst. dommer Sven-Jørgen Lindsetmo Anke over Borgarting

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01238-A, (sak nr. 2013/452), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Katharina Rise) mot A (advokat Halvard

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. februar 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00488-A, (sak nr. 2008/1895), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, (advokat Øystein Hus til prøve) (advokat Inger Marie Sunde) NORGES HØYESTERETT Den 2. desember 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02409-A, (sak nr. 2015/1072), sivil sak, anke over dom, A v/verge B (advokat Øystein Hus til prøve) mot C (advokat Inger Marie Sunde)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/2105), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/2105), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00694-A, (sak nr. 2010/2105), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Halvard

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/823), straffesak, anke over dom, (advokat Arve Opdahl) (advokat Christian Wiig til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2008/823), straffesak, anke over dom, (advokat Arve Opdahl) (advokat Christian Wiig til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 15. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01792-A, (sak nr. 2008/823), straffesak, anke over dom, A B (advokat Arve Opdahl) (advokat Christian Wiig til prøve) mot Den offentlige

Detaljer