RANDABERG KOMMUNE HÅLANDSVATNET - DETALJPROSJEKTERING AVLØPSANLEGG LEIKVOLL - FRIHEIMOMRÅDET - FORPROSJEKT

Transkript

1 RANDABERG KOMMUNE HÅLANDSVATNET - DETALJPROSJEKTERING AVLØPSANLEGG LEIKVOLL - FRIHEIMOMRÅDET - FORPROSJEKT SEPTEMBER 2007

2 DOKUMENTINFORMASJON ASPLAN VIAK AS NO MVA I Oppdragsgiver: Oppdrag: Hålandsvatnet - detaljprosjektering avløpsanlegg Oppdrag nummer: Rapportnavn: Versjon: Nøkkelord: Leikvoll - Friheimområdet - forprosjekt Mai 2007 Overvann, spillvann, kanal, rensedam, fordrøyning Arkiv (filnavn): Oppdragsansvarlig: Oppdragsmedarbeidere: Egenkontroll: \\stavanger\oppdrag\515429\05_dokumentproduksjon\2_rapporter\515429_r01_ docx Kjersti Tau Strand Anna Mellgren, Knut Trøbak, Nina Syversen, Målfrid Takle Folkvord Kjersti Tau Strand Dato, signatur: Sidemannskontroll: Nina Syversen Dato, signatur: Arendal - Bergen - Drammen - Karasjok - Kongsberg - Kristiansand - Leikanger - Leknes - Lillehammer - Lyngdal - Molde - Risør - Sandvika - Skien - Stavanger - Tromsø - Trondheim - Tønsberg Ål - Ås

3 II FORORD På bakgrunn av høye konsentrasjoner av næringsstoffer og oppblomstring av alger i Hålandsvatnet, er det behov for å rydde opp i eksisterende avløp fra boliger som ikke er tilknytta offentlig avløpsnett. Avrenning fra landbruksvirksomhet er også en vesentlig bidragsyter når det gjelder utslipp av næringssalt (fosfor, nitrogen) og organisk stoff til Hålandsvatnet. For ca. 10 år siden ble det etablert en rensedam ved Friheim på grensa mot Stavanger kommune. Rensedammen ble etablert for å bidra til å redusere tilførselen av partikler, næringssalt og organisk stoff fra kanal- og drenssystem i Leikvoll Friheimområdet. I forbindelse med utredningen av aktuelle avløpsløsninger i nedslagsfeltet til Hålandsvatnet ble det i rapport fra Asplan Viak as (2006) påpekt at renseparken ved Friheim ikke har en optimal utforming med tanke på rensing av overflatevann og reduksjon av utslipp til Hålandsvatnet. I dialog med og grunneiere i området er det også kommet frem opplysninger om problemer med eksisterende drensgrøfter og overvannssystem, og et ønske om å kunne kombinere arbeidet med utbygging av kommunalt avløpsanlegg med utbedring av drens- og overvannssystemet. I samråd med avdelingsleder for landbruk Anne Grethe Bø Cazon besluttet derfor teknisk drift å utarbeide et forprosjekt for et anlegg som kombinerer utbedring av eksisterende overvannssystem og utbygging av kommunalt avløpsnett i området Leikvoll Friheim. Forprosjektet skal gi grunnlag for videre prosjektering og vurdering av mulig finansiering av tiltaket. Asplan Viak as ble engasjert til å utarbeide forprosjektet som en del av det pågående arbeidet med prosjektering av kommunalt avløpssystem i nedslagsfeltet til Hålandsvatnet. Arbeidet er utført av sivilingeniør Kjersti Tau Strand i samarbeid med dr. scient Nina Syversen, landskapsarkitekt Målfrid Takle Folkvord og sivilingeniør Anna Mellgren. Vi takker for oppdraget og håper forprosjektet gir et godt grunnlag for videre arbeid med utbygging av kommunalt avløpsanlegg og utbedring av drens- og overvannssystem i området Leikvoll Friheim. Med vennlig hilsen Kjersti Tau Strand oppdragsleder

4 III INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 INNLEDNING HÅLANDSVATNET MILJØTILSTAND, FORURENSNINGSTILFØRSLER OG MILJØMÅL RENSEDAM VED FRIHEIM Beskrivelse av nedslagsfeltet Forurensningstilførsler Landbruk Separate avløpsanlegg Overvann Oppsummering tilførsel fosfor Beskrivelse av eksisterende rensedam FORSLAG TIL TILTAK Skisse til løsning Nye traseer for overvann Fordrøynings- og rensesystem Fordrøyningsdam Utforming av åpen kanal Utbedringstiltak i rensedam Nytt sedimentasjonskammer Våtmarksfilter FORVENTET EFFEKT AV TILTAK KOSTNADSOVERSLAG VIDERE ARBEID VEDLEGG Nr Beskrivelse 1 Plantegning, lengde- og tverrsnitt av fordrøyningsdam 2 Plantegning og tverrsnitt av åpen kanal 3 Plantegning, lengde- og tverrsnitt av tiltak ved rensedam 4 Plan- og profiltegninger ledningsanlegg 5 Kostnadsoverslag

5 1 1 INNLEDNING skal bygge ut kommunalt avløpsanlegg i nedslagsfeltet til Hålandsvatnet. I samarbeid med Stavanger kommune ble det i 2006 laget en utredning av aktuelle løsninger (Asplan Viak, Utredning avløpsløsninger Hålandsvatnet). I desember 2006 ble Asplan Viak engasjert som konsulent for videre detaljprosjektering av avløpsanlegg i nedslagsfeltet både i Randaberg og Stavanger kommune. I området Leikvoll Friheim ble det i utredningen av aktuelle løsninger foreslått brukt trykkavløpssystem. Fordelen med dette er i første rekke enklere gravearbeid. Trykkavløpsledninger kan legges forholdsvis grunt og en slipper å ta hensyn til / legge om eksisterende drensgrøfter, m.m. I dialog med og grunneiere i området er det kommet frem opplysninger om problemer med eksisterende drensgrøfter og overvannssystem i området, og et ønske om å kunne kombinere arbeidet med utbygging av kommunalt avløpsanlegg med utbedring av drens- og overvannssystem. I tillegg har Asplan Viak bl.a. i forbindelse med utredningen av aktuelle avløpsløsninger, påpekt at renseparken ved Friheim ikke har en optimal utforming med tanke på rensing av overflatevann og reduksjon av utslipp til Hålandsvatnet. Ved ev. utbedring av drens- og overvannssystemet i området bør det derfor samtidig gjøres tiltak for å øke oppholdstid og legge til rette for bedre renseeffekt i renseparken ved Friheim. I samråd med avdelingsleder for landbruk Anne Grethe Bø Cazon besluttet derfor teknisk drift å utarbeide et forprosjekt for et anlegg som kombinerer utbedring av eksisterende overvannssystem og utbygging av kommunalt avløpsnett i området Leikvoll Friheim. Forprosjektet skal gi grunnlag for videre prosjektering og vurdering av mulig finansiering av tiltaket.

6 2 2 HÅLANDSVATNET MILJØTILSTAND, FORURENSNINGSTILFØRSLER OG MILJØMÅL Hålandsvatnet har et innsjøareal på ca. 1,2 km 2, et middel dyp på ca. 9 m og største dyp på ca. 25 m. Innsjøen er karakterisert til å ha tidvis lav biologisk selvrensingsevne ( Undersøkelser av miljøforholdene i Hålandsvatnet (2001 og 2005) viser en reduksjon i fosforinnholdet siden 1980 tallet, men vannkvaliteten plasseres likevel i tilstandsklasse III (mindre god) IV (dårlig). Det er fortsatt en betydelig algevekst i vannet med dominans av blågrønnalger. Vannkvaliteten karakteriseres som eutrof. Nedslagsfeltet til Hålandsvatnet ligger i Stavanger og, og har en størrelse på ca. 5,6 km 2. Det er stor landbruksaktivitet i nedslagsfeltet til Hålandsvatnet. Totalt utgjør andelen dyrka mark ca. 85% av nedslagsfeltet (4800 dekar). Det er ca. 135 boliger som ikke er tilknytta offentlig nett i nedslagsfeltet. Stavanger kommune har i følge Hovedplan avløp og vannmiljø satt som miljømål for Hålandsvatnet at det skal være godt egnet til bading, rekreasjon og fritidsfiske; dvs tilstandsklasse 1 for denne brukerinteressen. Dette betyr verdier på <7 µg/l for fosfor, noe som er et mer ambisiøst mål enn god tilstand for Hålandsvatnet generelt. Fosfor er i utgangspunktet en støtteparameter ved vurdering av egnethet for bading / rekreasjon. Videre skal antall termostabile koliforme bakterier være <100 pr. 100 ml, og fekale streptokokker <30 pr. 100 ml. Egnethet for fritidsfiske har mindre streng klassifisering for næringssalter, men tilleggskrav for oksygenmetning og kvikksølv. Randaberg har ikke vedtatt egne miljømål, men i utredning av avløpsløsninger ble det lagt til grunn at de samme miljømål som var vedtatt for Hålandsvatnet i Stavanger kommune, også skulle gjelde for Hålandsvatnet. For å oppnå miljømålene for Hålandsvatnet må forurensningstilførslene både fra separate avløpsanlegg og fra landbruksaktiviteter reduseres vesentlig.

7 3 3 RENSEDAM VED FRIHEIM 3.1 Beskrivelse av nedslagsfeltet Nedslagsfeltet som drenerer til rensedammen ved Friheim har et areal på ca. 800 dekar og er en del av nedslagsfeltet til Hålandsvatnet. Det drives intensiv grønnsakdyrking i nedslagsfeltet. I tillegg er det et par bruk med drivhus, jf. figur 1, samt husdyr som storfe, hest, gris og fjørfe. Deler av nedslagsfeltet består av beite/grasproduksjon. Det gjødsles både med husdyrgjødsel og kunstgjødsel i området. Figur 1Drivhus på Leikvvoll Deler av byggefeltet på Friheim (Stavanger kommune) drenerer mot rensedammen. Byggefeltet er utbygd med kommunalt avløpsnett (separatsystem) og pumpestasjon som pumper avløpet i sjøledning tvers over Hålandsvatnet til Kvernevik. Utenom dette er det 29 boliger plassert spredt rundt i nedslagsfeltet til rensedammen ved Friheim. I tillegg kommer ca boliger i området fra Leikvoll ned mot Friheim som ligger i nedslagsfeltet til Stokkavatnet, men som vil være naturlig å ta med ved utbygging av kommunalt avløpsnett i området. Observasjoner i forbindelse med befaringer viser at rensedammen ved Friheim er belastet med tilførsler både fra separate avløpsanlegg og fra landbruksaktiviteter i området, jf. Figur 2. I tillegg er det tidvis problem med lukt fra rensedammen og fra utløpet mot Hålandsvatnet.

8 4 Figur 2 Flyteslam i rensedam ved Friheim Forurensningstilførsler Landbruk Nedslagsfeltet til rensedammen er på ca. 800 dekar, hvorav hovedandelen er landbruksarealer. Det drives hovedsakelig med grønnsaksproduksjon på friland i området, samt noe drivhusproduksjon og arealer som benyttes som beite eller til grasproduksjon. Det er hest på beite i området, samt storfe, gris og fjørfe i nedslagsfeltet. Området har generelt intensiv drift. Det er ingen kjente punktutslipp fra jordbruksproduksjonen. Et mulig unntak er avrenning fra drivhus, der noe overskuddsvann fra produksjonen i perioder renner ned i drenssystemet. Det meste resirkuleres imidlertid. Avrenningskoeffisienten for næringssalter vil være høy fra et område med intensiv grønnsaks og husdyrproduksjon. Det er imidlertid utført få avrenningsmålinger fra slike områder. Nedslagsfeltene som er undersøkt, er ofte betydelig større og har en mer sammensatt produksjon. Program for Jordsmonnsovervåking overvåker Skas-Heigre kanalen, som ligger i Sandnes, Sola og Klepp kommune. Feltet har imidlertid en annen fordeling mellom type produksjon (bl.a. en del skog) og nedslagsfeltet er på ca. 30 km 2 (Molværsmyr et al., 2006). Gjennomsnittlig avrenningskoeffisient fra dette feltet er målt til 120 g/dekar og år for fosfor (fig. 3), mens Sftveiledning 95:02 bruker 180 g/dekar for Rogaland. Da dette nedslagsfeltet er vesentlig mindre enn Skas-Heigre kanalen, samt har en mer intensiv produksjon, vil vi bruke en avrenningskoeffisient for fosfor på 200 g/daa*år som er noe høyere enn Sft sin veileder. Dette er på bakgrunn av at en svært høy andel av nedslagsfeltet benyttes til intensiv jordbruksproduksjon.

9 5 Figur 3. Avrenning av fosfor i g/daa gjennom året i Skas-Heigre kanalen (etter Molværsmyr et al., 2006, Program for Jordsmonnsovervåkning) Fosfortilførselen fra landbruket vil både være som løst fosfor fra avrenning i forbindelse med spredning av kunstgjødsel/husdyrgjødsel og avrenning fra beiteområder med dyr, og som partikulært bundet fosfor i form av overflateerosjon. Drivhus i området har produksjon av småplanter i potter. Det er sannsynligvis liten avrenning av løst fosfor fra produksjonen. Området er relativt flatt (nederste del). Det dyrkes rad - grønnsaker på deler av området. Radene ligger på tvers av høydekotene. Dette sammen med at det er lange hellingslengder fører til at det er erosjon i området, selv ved liten helling. Nitrogenavrenningen fra slike områder kan også være svært høy. I et tilsvarende område med sandholdige jordarter og grønnsaksproduksjon på Østlandet, ble det målt verdier på nesten 30 mg nitrogen/l i bekken nedstrøms området. Dette er svært høye verdier. Til sammenligning kan nevnes at klasse V i Sft s klassifiseringssystem for ferskvann meget sterkt forurenset, har en grense for nitrogen på 1,2 mg/l. I tillegg kan det være avrenning av rester av plantevernmidler til rensedammen. Det er imidlertid bare fosfor som er en del av miljømålet for Hålandsvatnet. Det er derfor bare estimert verdier for fosfor i den videre tilførselsberegningen fra landbruket. Total årlig tilførsel fra landbruket i nedslagsfeltet vil med dette beregningsgrunnlaget være ca. 160 kg fosfor Separate avløpsanlegg Utenom boligfeltet på Friheim er 2 av de 29 boligene i nedslagsfeltet til rensedammen ved Friheim allerede tilknyttet kommunalt avløpsnett i Kvernevikvegen.

10 6 De øvrige 27 boligene har separate avløpsanlegg. Det er registrert 2 minirenseanlegg, - etablert 1996 og I tillegg er det rørleggermeldinger for tre sandfilteranlegg. To av sandfilteranleggene er eldre enn 20 år. For det tredje sandfilteranlegget er det ikke oppgitt byggeår. Det antas at både minirenseanlegg og sandfilter har slamavskiller / septiktank forut for rensetrinnet. For de resterende 22 avløpsanleggene antar vi at anlegget kun består av septiktank / slamavskiller med direkte utløp til vassdrag via overvannssystem og drensgrøfter. I utredning av avløpsløsninger for Hålandsvatnet (Asplan Viak, 2006), ble det antatt en renseeffekt for septiktank med sandfilteranlegg på ca. 25% fosfor og ca. 50% organisk stoff. Dette gjelder for anlegg der alder er ukjent. For eldre anlegg settes renseeffekten for fosfor gjennom et sandfilteranlegg lik 0 eller lik renseeffekt etter kun slamavskiller / septiktank. Dette er pga av at alder på sandfilteret er høyere enn antatt levealder for filtermassen; dvs. fosforbindingsevnen for filteret er brukt opp. For anlegg som kun har septiktank / slamavskiller antas en renseeffekt på ca. 3% fosfor og ca. 10% organisk stoff. For minirenseanlegg regnes en renseeffekt på 50% for både fosfor og organisk materiale. Årlig tilførsel fra separate avløpsanlegg utgjør med dette beregningsgrunnlaget henholdsvis ca. 55 kg fosfor og 797 kg organisk materiale. Det forutsettes en årlig tilførsel av fosfor på 1,7 g/person og 27 g/organisk materiale*person. Det antas gjennomsnittlig 3,5 personer pr bolig. I tillegg vil det være et betydelig bakterieutslipp til rensedammen. Ved utbygging av kommunalt avløpsnett i området vil alt avløpsvann føres ut av nedslagsfeltet til eksisterende kommunalt avløpssystem og renseanlegg. Det betyr en rensegrad på 100%, og en tilsvarende reduksjon av tilførslene av næringsstoffer og organisk stoff både til rensedammen og videre ut i Hålandsvatnet Overvann Problemene i overvannssystemet oppstår i første rekke i eksisterende overvannsledning langs grensa mot Friheim og Stavanger kommune. Denne ledningen tar i mot overvann fra området østover mot Stokkavatnet, og fra området nordover opp mot Kvernevikvegen. I nedslagsfeltet opp mot Leikvollområdet har det de siste 5 10 årene skjedd en vesentlig økning i andelen tette flater bl.a. ifm utbygging av drivhus. Dette har gitt raskere avrenning og økt belastning på overvannsledningen langs grensa mot Friheim. Vinterstid står det i følge grunneier ofte opp mot en meter vann i dette området. Det kan være flere årsaker til dette, men for liten dimensjon på overvannsledningen er trolig en del av problemet. Fra den delen av Leikvollområdet som ligger nord for Randabergvegen går det i dag en overvannsledning i vegen ned til og videre over Gnr. 63 Bnr. 2 (Arnesen), med retning ned mot rensedammen på Friheim. Denne ledningen er i dårlig stand og har opp til et ledningsbrudd pr. år. Overvannet stammer stort sett fra områder med lite trafikk og takflater. Problemstoffer fra vegareal er stort sett oljeforbindelser og tungmetaller, og i mindre grad næringsstoffer som fosfor. Årlig fosfor-utslipp pr km veg er av Statens vegvesen (2004) satt til 9,5 g for en veg med trafikkmengde 5000 ÅDT. Det antas at en del av vegnettet i området har vesentlig mindre trafikk enn 5000 ÅDT (årlig døgn trafikk). I nedslagsfeltet til renseparken er det i størrelsesorden 1 km veg med asfalt, årlig tilførsel av fosfor vil derfor i størrelsesorden være 9,5 g Oppsummering tilførsel fosfor Tabell 1 oppsummerer tilførsel av fosfor til renseparken fra landbruk, avløp og overvann. I tillegg er det tilførsler av organisk materiale og bakterier fra bla. avløp og noe tungmetaller/oljeforbindelser fra overvann. Tabell 1. Tilførsel av fosfor til rensedammen (kg/år) Kilde Kg fosfor/år Landbruk 160 Husholdningsavløp 55 Overvann 0,01 Total tilførsel 215

11 7 3.3 Beskrivelse av eksisterende rensedam Rensedammen består i dag av en åpen dam med varierende dybde og uten beplanting. Dybdemålinger utført av (tørr periode med lav vannstand) viser at dammen har et dyp på ca. 0,2-1,2 m, jf. oversiktsbilde (figur 4, 5 og 6). Dammen har en overflate på ca. 750 m 2. Hovedproblemet med rensedammen er følgende: For liten oppholdstid gjennom dammen. Det er ikke etablert definerte områder for oppbremsing og fordrøyning av vannet (terskler, varierende dybde). Ved høy vannføring renner i tillegg en del av vannstrømmen ut via det gamle utløpsrøret, istedenfor å gå vegen gjennom utløpsrøret i andre enden av rensedammen. Dette fører til tilslamming og luktproblemer i det gamle bekkeløpet ut i Hålandsvatnet. Dammen er ikke konstruert for å optimalisere følgende renseprosesser: o o Sedimentasjon av partikler og partikkelbundne stoffer. For å oppnå dette trengs et sedimentasjonskammer med dyp fra ca. 1,5 2 m. Tilbakeholdelse og omdanning av finere partikler og forurensende stoffer. Dette skjer normalt i et såkalt våtmarksfilter med dyp fra ca. 0,2 0,5 m. For å bremse vannet og oppnå større grad av omdanning plantes det ofte ulike typer våtmarksplanter i våtmarksfilteret.

12 8 Figur 4 Gammelt utløpsrør mot Hålandsvatnet (befaring ) Figur 5 Oversiktsbilde rensedam

13 9 Figur 6 Dybdemålinger i rensedammen foretatt (tørr periode med lav vannstand). Tallene innenfor hver sektor angir dybden i meter.

14 10 4 FORSLAG TIL TILTAK 4.1 Skisse til løsning Nye traseer for overvann Det foreslås en avskjærende overvannsledning fra Leikvoll (v/ Einar Mikal Hanasand), vestover mot gnr. 63, bnr.2. Parallelt med overvannsledningen legges en spillvannsledning for boligene i dette området som pr. i dag ikke er koplet til kommunalt avløpsanlegg. Videre legges det ny overvannsledningen i vegen fra Kvernevikvegen ned mot gnr. 63, bnr. 2. Det legges også ny spillvannsledning i samme trasé. De to overvannsledningene føres ut mot grensa mellom gnr 63, bnr. 1 og gnr 63, bnr. 2 der hvor vegen svinger ned mot Friheim. Se ellers planskisse i figur 7 for lokalisering av nye traseer for overvann. Figur 7. Planskisse for lokalisering av overvannsledninger, fordrøyningsbasseng, åpen bekk og rensedam Fordrøynings- og rensesystem Tabell 1 viser at det er stor tilførsel av fosfor til dammen, både via landbruk og avløp. Fosfortilførsel fra husholdningsavløp fjernes helt ved avkloakkering av området. Dette vil også gi vesentlig mindre tilførsel av organisk materiale og bakterier til rensedammen. Fosfortilførselen fra landbruket vil både være som løst fosfor fra avrenning i forbindelse med spredning av kunstgjødsel, husdyrgjødsel og ev. fra drivhus. I tillegg vil det være partikulært bundet fosfor fra overflateerosjon, jf. kap Det vil sannsynligvis også være stor avrenning av nitrogen fra nedslagsfeltet.

15 11 I tillegg til næringsstofftilførsler som bidrar til forverring av vannkvaliteten i Hålandsvatnet, har området også endret karakter ved at det er blitt en høyere andel tette flater. Det er derfor behov for et system som både ivaretar fordrøyning og rensing av overvannet fra nedslagsfeltet. I tillegg skal rensesystemet tilpasses jordbrukslandskapet det ligger i og gi en berikelse av det visuelle uttrykk. Det foreslås derfor følgende tiltak for å ivareta både rense- og fordrøyningsaspektet: 1. Etablere en åpen fordrøyningsdam ved utløpet av overvannsledninger (ved gnr 63/2 og 63/2, se fig. 8) 2. Etablere en ny åpen kanal fra fordrøyningsdammen ned langs eksisterende traktorveg til rensedammen ved Friheim. 3. Utvide og oppgradere rensedam ved Friheim med etablering av nytt sedimentasjonskammer og et etterfølgende våtmarksfilter. Våtmarksfilteret etableres i eksisterende rensedam. Figur 7 viser en planskisse for lokalisering av de forskjellige tiltakene. De enkelte tiltakene er beskrevet i detalj i de påfølgende kapitlene. 4.2 Fordrøyningsdam Nedslagsfeltet til eksisterende rensedam er 800 dekar. Eksisterende rensedam ved Friheim har en overflate på ca. 750 m 2 ; dvs. ca. 0,1 % av nedslagsfeltet. Dette er noe lavt tatt i betraktning at store deler av nedbørfeltet består av tette flater og intensiv jordbruk med grønnsaksproduksjon. Det er derfor behov for å øke overflaten på rensearealet. I tillegg er det behov for et fordrøyningsbasseng som både kan magasinere vannet, og fungere som en energidreper for vannet som tilføres fra de nye overvannsledningene. Fordrøyningsdammen foreslås etablert i et trekanta areal mellom en steingard og eksisterende traktorveg, jf. bilde i figur 8, og kan ha en potensiell overflate på ca. 170 m 2. Det anbefales at arealet utnyttes så godt som mulig. For å redusere vannhastigheten i overgangen mellom overvannsledning og fordrøyningsdam bør det etableres en sandfangskum. Sandfangskummen vil også fange opp sand og grus som følger med overvannet, og hindre at dette føres ut i fordrøyningsdammen. Figur 8 Plassering av fordrøyningsdam Dybden i dammen bør være ca. 2 m; dvs den får et potensielt vannvolum på 340 m 3 eller liter. Dammen kan med dette volumet ta imot det meste av et regnskyll med intensitet 25 l/sek*ha som tilsvarer et lite, kort regnskyll (5 min) som skjer flere ganger årlig. Denne fordrøyningsdammen bør derfor kun være en del av et større fordrøyningssystem.

16 12 Det anbefales at fordrøyningsdammen graves ut i stedegne masser og at det anlegges en jordterskel med rørgjennomføring for regulering av normalvannstand i dammen. Det vil bli overløp over hele bredden på jordterskelen ved store vannføringer, og terskelen bør være steinsatt. Utgraving av dammen i stedegne masser uten tetting med membran, vil gi mulighet for tømming/slamsuging av dammen for sedimenter. Det forutsettes at massene på stedet er tilstrekkelig tette slik at ukontrollerte lekkasjer unngås. Hvis dette ikke er tilfellet, bør det tettes med leirmasser (for eksempel fra utgraving av sedimentasjonskammer i rensedam). Det som er av trær og busker langs steingarden, jf. bilde i figur 8, beholdes så langt råd er. I kostnadsoverslaget er det tatt med noe beplatning (trær) for å supplere og ev. erstatte trær som må fjernes i forbindelse med anleggsarbeidet. Se vedlegg 1 for plantegning, lengde- og tverrsnitt av fordrøyningsdam. 4.3 Utforming av åpen kanal Den åpne kanalen legges langs østsiden av vegen ned mot Friheim, og vil krysse under eksisterende traktorveg nederst ved rensedammen, jf. planskisse i figur 7. Kanalen bør være åpen hele strekningen fra fordrøyningsbassenget og ned til rensedammen. Fra den åpne kanalen føres vannet via et bekkeinntak og betongrør under traktorvegen til utløp i rensedammen. I kostnadsoverslaget har vi tatt utgangspunkt i at kryssing under traktorveg skjer via to 600mm betongrør, men det kan også være aktuelt å bruke et rør med større dimensjon ( mm BTG). Detaljene rundt utforming av bekkeinntak og kryssing av traktorveg må bearbeides videre i detaljprosjekteringen. Bekkeinntak med rist anbefales av sikkerhetsmessige årsaker for å hindre at barn prøver å ta seg inn i ledningen fra åpen kanal ned til rensedam. Ved kryssing av traktorvegen trekkes vegtraseen mot rensedammen for å gi en noe lenger og mindre bratt skråning ned mot bekkeinntaket. Grunneier ønsket en gangbro over kanalen der hvor den krysser eksisterende traktorveg, for å hindre gjennomgangstrafikk fra Friheim og opp til Kvernevikvegen. Dette foreslås løst med gjerde og ev. stengsel på tvers som hindrer kjøretøy, men som gir gjennomgang for gående og syklister. Parallelt med den åpne kanalen legges det en spillvannsledning. Spillvannsledningen legges mellom kanalen og vegen, og koples på Stavanger kommune sitt eksisterende avløpsnett i boligområdet på Friheim. Det foreslås også en spillvannsledning opp mot gnr 63/13, og en bort til gnr 63/8, jf. planskisse i figur 7. Plassering av åpen kanal og spillvannsledning langs veg gir 1) Lett tilgang til spillvannsledningen og kanal for inspeksjon og vedlikehold. Kummer kan plasseres langs veg. 2) Reduserte gravekostnader ved at kanal og spillvannsledning legges samtidig omtrent i samme trase Foreløpig antas et tverrsnitt på kanalen med 1 m bunnbredde og 1 m høyde. Det foreslås at øverste del av kanalen bygges av betongelementer, mens nederste del steinssettes. For å bryte opp det lange strekket med kanalelement foreslås det et par steinsatte terskler med et sprang på ca. 50 cm. Tersklene markeres også med noe beplantning (trær, busker), jf. tegninger i vedlegg 2. I forhold til renseeffekt er en naturlig bekkebunn med jord, grus og stein å foretrekke i forhold til steinsatt kanal eller prefabrikkerte betongelement. Dette er på grunn av at en naturlig bekkebunn gir muligheter som små forsenkninger og høydeforskjeller som bidrar til endring i vannhastigheten og dermed muligheter for sedimentasjon og omdanning av forurensende stoffer. I kostnadsoverslaget har vi tatt utgangspunkt i bruk av betongelement, fordi vi ikke har detaljert kunnskap om grunnforholdene langs hele traseen. Steinsatt kanal langs hele strekningen vil være omtrent dobbelt så dyrt som bruk av prefabrikkerte kanalelementer i betong.

17 13 Før videre detaljprosjektering bør det graves sjakter langs traseen for å kartlegge grunnforholdene. I områder med tette masser kan det la seg gjøre å etablere en åpen kanal i eksisterende masser uten bruk av steinsetting eller prefabrikkerte betongelementer. Det kan gi et noe rimeligere anlegg. Alternativt kan en i anbudsdokument ta med etablering av kanal i eksisterende masser som en opsjon. Oppdragsgiver () vil da ha mulighet til velge løsning i samråd med entreprenør i anleggsfasen. 4.4 Utbedringstiltak i rensedam Som tidligere nevnt, bør rensedammen utvides og utformes for å: 1) Fjerne sedimenter og partikkelbundne stoffer 2) Holde tilbake og omdanne organisk stoff og næringsstoffer. Fjerning av grove sedimenter vil sannsynligvis også skje i en viss utstrekning i sandfang og fordrøyningsdam, men finere partikler, samt partikler som eroderer i nedslagsfeltet nedstrøms fordrøyningsdammen må fjernes i rensedammen. I tillegg kommer partiklene som tilføres i vannet fra overvannsledningen langs grensa mot Stavanger kommune. Rensedammen vil også være en ekstra sikkerhet og et ekstra fordrøyningsvolum ved store vannføringer, slik at mest mulig holdes tilbake før det når Hålandsvatnet. Følgende tiltak anbefales: 1. Etablering av et nytt sedimentasjonskammer i forkant av eksisterende rensedam 2. Etablere et etterfølgende, grunnere våtmarksfilter i eksisterende rensedam Nytt sedimentasjonskammer Nytt sedimentasjonskammer vil ha som hovedformål å fjerne sedimenter og partikkelbundne stoffer som fosfor. Sedimentasjonskammeret vil øke fordrøyningsvolumet i systemet og redusere vannhastigheten slik at sedimentasjonsprosessen kan optimaliseres. Sedimentasjonskammeret bør etableres ved innløpet til den nåværende rensedammen (se vedlegg 3 for planskisse, tverr- og lengdesnitt), og får en overflate på ca. 300 m 2. Kanalen ledes direkte inn i nytt sedimentasjonskammer. Alle tilførselsledninger til rensedammen (gjelder både sedimentasjonskammer og etterfølgende våtmarksfilter) skal føres inn i forkant av det nye sedimentasjonskammeret. Sedimentasjonskammeret bør være 1,5-2 m dypt og ha sidekanter på 1:2 eller slakere. Sidekantene sås til med gras. Det etableres en jordterskel med rørgjennomføringer i overgangen mellom sedimentasjonskammeret og etterfølgende våtmarksfilter (se vedlegg 3). I kostnadsoverslaget er det også tatt med noe beplantning rundt dammen (trær, busker) Våtmarksfilter Eksisterende rensedam foreslås gjort om til våtmarksfilter. Våtmarksfilteret skal kun ha ett innløp og ett utløp. Innløpet vil være fra det nye sedimentasjonskammer. Utløpet vil være eksisterende utløp til Hålandsvatnet (se planskisse vedlegg 3). Alle andre eksisterende tilførsels- og utløpsledninger må fjernes eller stenges. I eksisterende rensedam er det en ledning som munner ut i dammen i nordre sving. Denne avskjæres og føres i lukka ledning ut til den åpne kanalen, jf. figur 7 og plantegning i vedlegg 2. Våtmarksfilteret bør ha en dybde som varierer fra 0,2-0,5 m. Det er viktig at dybden er den samme på tvers av våtmarksfilteret for å unngå fare for kortslutningsstrømmer som reduserer rensearealet. Dette betyr at dybden i deler av eksisterende rensedam kan beholdes, mens andre deler må fylles opp med masser for at det skal bli mulig å plante til med våtmarksplanter. Det er spesielt området ved innløpet som er for dypt (1,1-1,2 m) i den eksisterende rensedammen, jf. figur 6. Det antas at massene som graves ut ved etablering av sedimentasjonskammeret (ca m 3 ) kan benyttes til å fylle opp eksisterende rensedam, og til å lage jordvollen mot våtmarksfilteret.

18 14 På de grunneste partiene i våtmarksfilteren kan en plante sjøsivaks og dunkjevle. Disse plantene er stive og bidrar til å bremse vannhastigheten. De har imidlertid liten overflate for biofilm som kan være viktig ifm omdanning og nedbrytning av organisk materiale og nitrogen. Sjøsivaks og dunkjevle kan hentes fra Hålandsvatnet. På dypere partier, kan det plantes undervannsplanter og flytebladsplanter; f.eks tjønnaks- og vasshårarter. Oppfylling av masser og plantingen i våtmarksfilteret MÅ skje i en tørr periode med gode vekstvilkår. Ved utgraving av sedimentasjonskammeret bør jordvollen mot våtmarksfilteret etableres først. Deretter åpnes det gamle utløpet mot Hålandsvatnet, jf. bilde i figur 4, slik at vanntilførselen til den delen av rensedammen som skal bli våtmarksfilter stoppes. Når det er gjort kan våtmarksfilteret fylles opp til ønsket nivå (0,2 0,5m). Når tilførte masser har fått satt seg kan plantingen gjennomføres. Plantene som settes ned må ha en stor og god jordklump. Det kan slippes inn en vannhøyde på ca. 0,2 m etter planting. Det må ikke slippes inn full vannhøyde eller åpnes for variabel vannføring i våtmarksfilteret før plantene har fått god rotetablering. Sidekantene til våtmarksfilteret bør ha en sideskråning på 1:2 eller slakere og tilsås med gras.

19 15 5 FORVENTET EFFEKT AV TILTAK Etablering av fordrøyningsbasseng og åpen kanal, utviding og oppgradering av rensedammen med etablering av et våtmarksfilter med planter, vil gi en visuell forbedring av området. Tiltakene vil trolig også redusere luktplagene, og generelt gi en bedre opplevelse for alle som bruker turstien langs Hålandsvatnet og for de som går på traktorvegen fra Friheim opp mot Leikvoll. Totalt renseareal øker fra ca. 750 m 2 til ca m 2, eller fra ca. 0,1 % av nedslagsfeltet til ca. 0,15 % av nedslagsfeltet. I tillegg kommer ev. renseeffekt i åpen kanal, og økt renseeffekt som følge av oppgradering av eksisterende rensedam. Andelen rensetiltak i forhold til størrelsen på nedslagsfeltet til rensedammen på Friheim er likevel ikke stor. Med så mye intensiv grønnsaksproduksjon i nedslagsfeltet, burde totalt renseareal vært høyere. Det er likevel ikke slik at rensepotensialet øker lineært med størrelsen på renseparken i forhold til nedslagsfeltet. Foreslåtte tiltak vil gi en vesentlig bedring i renseeffekt i forhold til dagens situasjon, med bedre muligheter for fjerning av finere fosforrike partikler, økt omdanning av organisk materiale og denitrifikasjon. For å gi ytterligere reduksjon i tilførsel av næringsstoffer bør det i tillegg gjennomføres tiltak på jordbruksarealene (gjødselplaner, endring i jordbearbeiding / tidspunkt for pløying, fjerning av punktutslipp, m.m.). Det antas en renseeffekt på ca. 30 % for fosfor og ca. 60 % for jord/partikler gjennom renseparken (inkludert fordrøyningsdam, åpen kanal, sedimentasjonskammer og våtmarksfilter). Dette betyr en estimert fjerning av fosfor gjennom rensesystemet på ca. 50 kg/år. Dette forutsetter at fosfortilførsel fra spredt avløp settes lik 0 ved at det ledes bort fra nedslagsfeltet.

20 16 6 KOSTNADSOVERSLAG Det er utarbeidet et kostnadsoverslag basert på skissert løsning og erfaringstall fra anbud, jf. vedlegg 5. Kostnadene er fordelt på kommunaltekniske anlegg (overvann og spillvannsledninger) og landbruk (fordrøyningsdam, åpen kanal og rensedam). Gravekostnadene for åpen kanal er fordelt med 50% på landbruk og 50% på kommunaltekniske anlegg. Inkludert i kostnadsoverslaget er 15% påslag på entreprisekostnader for prosjektering, byggeledelse og administrasjon av tiltaket. Figur 9 Oppsummering kostnadsoverslag

21 17 7 VIDERE ARBEID Forprosjektet vil bli presentert for og drøftet med aktuelle grunneiere, Fylkesmannen og Aksjon Jærvassdrag. Administrasjonen i vil deretter lage et forslag til finansiering og gjennomføring av tiltakene som er skissert i forprosjektet, og legge dette fram for politisk behandling. Dersom vedtar å gjennomføre tiltaket må de ulike delelementene detaljprosjekteres, og det må utarbeides et anbudsdokument som grunnlag for å innhente priser fra entreprenører.

22 VEDLEGG

23 Vedlegg 1 Plantegning, lengde- og tverrsnitt av fordrøyningsdam

24 Vedlegg 2 Plantegning og tverrsnitt av åpen kanal

25 Vedlegg 3 Plantegning, lengde- og tverrsnitt av tiltak ved rensedam

26 Vedlegg 4 Plan- og profiltegninger ledningsanlegg

27 Vedlegg 5 Kostnadsoverslag