Nr årgang

Transkript

1 Nr årgang

2 2 Stange kantori Øvelse hver onsdag i Stange Menighetssenter kl Åpent for alle som ønsker å synge i kor. Ta kontakt med Kari Bjørgen ) eller Elisabeth Kommisrud( ). Misjonsforeningene Såstad misjonsforening møte 2.mandag i måneden kl Leder: Kari Bjørgen. Stange misjonsforening Møte 2. tirsdag i måneden kl Kontakt. Astrid Arstad. Stange Santalforening/Normisjon møte 2.tirsdag i måneden kl Leder: Kirsti Enger. Menighetspleieforeningene Stange sentrum menighets pleie møte i Stange menighetssenter 1.tirsdag i måneden. Leder: Dagny Akselsen. Nordre sving menighetspleie Møte 1. torsdag i måneden. Leder: Manese Løken. Stange og Tangen menighetsblad Utgiver: Menighetsrådene i Stange og Tangen Adresse: Stange kirkekontor, 2335 Stange. Tel.: Redaksjonen: Sigmund Rye Berg og Morten Stensberg. Grafisk formgiving: Rune Aasen Sørholte menighetspleie Møte 1. tirsdag i måneden. Kontakt: Astrid Arstad Tangen menighetspleie møte siste torsdag i måneden. Kontaktperson: Solvor Johansen, Tlf.: Ullsaker menighetspleie møte siste torsdag i måneden. Kontaktperson: Ester Haug, Tlf.: Vardeberg menighetspleie møte siste onsdag i måneden. Kontaktperson: Bitte Dons Haug. Tlf.: Skogen menighetspleie møte siste uka i måneden. Kontaktperson: Anne Lise Myhre, Tlf.: Nordre Tangen menighetspleie møte siste tirsdag i måneden. Kontaktperson: Bodil Granli, Tlf Espa Sjukepleierforening møte andre onsdag i måneden. Kontaktperson: Else Karin Nordnes, Tlf.: Trykk: Hagen Offset AS, 2380 Brumunddal Kasserer: Stein Rusdal, Enerhaugen 5, 2335 Stange Frivillig abonnement kr. 100,. Postgiro: Bankgiro: Stoffrist nr : 19.januar. Forsidefoto: «Et barn er født i Betlehem», detalj fra Stange kirke. Barn og ungdom Tangen menighets barnehage Åpningstid: 10 14, Styrer: Inger Renolen. Åpen barnehage Stange menighet I Stange Menighetssenter tirsdag og torsdag kl Styrer: Elise Jevanor Assistent: Anne Kathrine Vasaasen Barneklubben i Stange Menighetssenter, Vollbo Møtes annenhver mandag kl Et tilbud for barn fra 4 7 år. Fortelling og sang, lek og forming. Ledere: Aslaug Bjørnstad og Kari Bjørgen. SMUK Ungdomsklubben på Vollbo for klasse Voksenledere: Marit Nordsveen, Else K. Bjørnstad, Knut Ola Emilsen, Vegard Fikke. Hjelpeledere: Anders Lundby, Robert Sveen, Krister Skjærbekk. Leie av Stange menighetssenter, Vollbo til møter kurs, arrangementer m.m. Henvendelse Stange kirkekontor tlf Tilsyn og praktiske spørsmål: Dag A. Andersen: tlf.: (dagtid) Menighetssenterets bankkonto:

3 3 Er prestene uforberedte For ikke mange dagene siden var det et oppslag i Hamar Arbeiderblad fra Kirkemøtet på Lillehammer hvor et av medlemmene i bispedømmerådet mente at noe av grunnen til manglende oppslutning om søndagens gudstjenester skyldtes at prestene verken er godt nok forberedt eller inspirerende nok. Da blir det kort sagt kjedelig. I følge den lokale avisa var visst nok både bispedømmerådsmedlem og biskop skjønt enige om den saken (jeg er ikke sikker på om biskopen ville uttrykke seg akkurat slik, men det var slik hun ble referert). Så hvorfor i all verden holder kirken på slik søndag etter søndag, det må være noe annet enn behovet for oppvarming og gjennomkjøring av julaftens gudstjenester?! Hadde enda kommentaren og innspillene gått på at gudstjenestens krise er kirkens og menighetens krise, så ville jeg ha lyttet og blitt langt mer ettertenksom. De fleste institusjoner og organisasjoner ville nok ha undret seg om de hadde opplevd en like sterk tilbakegang som det Den norske kirke har opplevd i antallet gudstjenestedeltakere gjennom årene som er gått siden 1990-tallet. Mens kirken derimot synes å ha en urokkelig tro på at den vil bestå uansett hvilke endringer som finner sted i folks forhold til gudstjenestene. Jeg tror tiden så absolutt er inne for å stille en del kritiske spørsmål hvorfor og hvordan vi er kommet dit vi er? Faktisk tror det må mer til enn enkle tabloide utsagn om at gudstjenesten er kjedelig før vi kommer videre. og uinnspirerte? Jeg er så heldig å stå under tilsyn av en av landets mest populære kvinneligere toppledere og likevel så ser det ikke ut som om denne populariteten ikke gir seg utslag i økt oppslutning om verken gudstjeneste eller annet menighetsliv, tallene taler sitt tydelige språk oppslutningen minker om de ordinære gudstjenestene. Det er et paradoks. At folk søker til kirken i forbindelse med dåp, vigsel og gravferd er flott i seg selv synes jeg men samtidig undres jeg på hvorfor vi ikke klarer å få fler til å se at de også hører hjemme i gudstjenestefellesskapet som de jo er en del av i kraft av sin dåp? Det bekymrer meg at en tiltagende «profesjonalisering» fører til at vanlige kirkemedlemmer kanskje føler seg overflødige. Menigheten holder jo åpent og tilbyr sine tjenester uavhengig av om andre enn de lønnede er der, frivillige medarbeider er flott, men dypest sett behøver vi dem ikke. Ofte møter jeg stange- og tangensokninger som nesten før vi har begynt å prate sammen om gudstro og kirke unndrar seg retten til å mene eller tenke noe om den saken fordi de ikke har samme utdannelse som presten. Mang en gang har jeg prøvd igjen og igjen å understreke at de har like stor rett, eller større rett enn meg til å mene noe og å tenke selv. Spørsmålet mitt blir: hvordan skal vi arbeide for at flere av de som er døpte faktisk ser på kirken som sin og også bidrar til å holde den levende og gi den kropp? En engelsk biskop har en gang sagt at disiplene elsket Jesus lenge før de forsto hvem han var, kan vi lære hverandre å elske Jesus så blir det kanskje mindre viktig hvor vi står i forhold til hverandre med tanke på det som skiller. Jeg er overbevist om at folkekirken kun kan overleve dersom alminnelige mennesker finner sin plass i den med en tro (liten, stor eller ingen) så lenge de på en eller annen måte dras mot Jesus. Faren, slik jeg ser det, er at en profesjonalisert kirkelig elmenthet kan stå i fare for å umyndiggjøre mennesker. For så lenge som andre tror så trenger du ikke selv ta ansvar. Morten Erik Stensberg Kapellan i Stange

4 4 Stor frivillig innsats i Stange menighet! 26. oktober inviterte Stange menighetsråd til medarbeidertreff i Menighets - senteret. Det ble et hyggelig treff med god kirkekaffe og trivelig samtale. Hovedsaken med sammekomsten var å synliggjøre at omkring 70 mennesker er med og drar lasset i Stange menighet på helt frivillig basis. Alt fra ansvarlige for barne- og ungdomsarbeid til vaskegrupper i Menighetssenteret, kirkekaffegrupper, kirkevertskap og tekstlesere ved gudstjenester, kantorimedlemmer, menighetspleie, dåpsbesøksgruppe til styre- og utvalgsgrupper er fylt opp av alle de frivillige medarbeiderene. Som dette ikke var nok, kommer i tillegg frivillige som rydder snø rundt Menighetssenteret vinters tid, plenklippere og løvryddere, de som gjør mangfoldig vaktmestertjeneste og medarbeidere i produksjonen av menighetsbladet! Denne oppramsingen er ganske viktig, fordi den viser hvor mye flott og godt som skjer i menigheten vår på mange områder. Alle er viktige medhjelper og medansvarlige sammen med de fast tilsatte i kirkestaben. Under kirkekaffen ga menighetsrådsleder Per Westjordet uttrykk for en hjertelig takk til alle. Det er viktig at vi ser hverandre og verdsetter den gode innsatsen som alle gjør! Dersom vi skulle ha listet opp alle som frivillig er med og preger menighetslivet hos oss på forskjellig vis, ville vi ha kommet nærmere ett hundre personer. Omkring sytti personer av disse er med på regelmessige oppgaver og tjenester som gjør oss til en stor frivillig virksomhet. Til dere som ikke hadde anledning til å vær med denne gangen, formidler vi videre med glede en varm takk for at dere er med og bygger fellesskap og løser oppgavene i menigheten vår! Med vennlig hilsen fra Stange Menighetssenter Vollbo og Stange menighetsråd Sigmund Rye Berg, Per Westjordet

5 Ungdomskafe i kjelleren på Menighetshuset på Tangen Nå er endelig ballen begynt å rulle. 13. desember er alle som synes ungdommen på Tangen trenger et sted å kunne møtes velkommen til dugnad i kjelleren på Menighets - huset. Da skal det males bord, trekkes opp stoler, dekorere gardiner osv. Planen er at det skal være offisiell åpning av ungdomskafeen torsdag 30. desember på kvelden og et lokalt band er spurt om å bidra i den anledning. Ideen bak prosjektet er at ungdom på Tangen (fra 7. klasse og oppover) trenger et sted å møtes. I kjelleren på menighetshuset vil det være mulig å få kjøpt noe å spise og drikke (enkel servering: pizza, pølser brus etc.) Her er planen at det også skal være mulig å spille blant annet bordtennis, biljard og Playstation. Ungdomskafeen skal drives av brukerne selv, ungdommen, men det er en forutsetning at det alltid er en eller flere voksne til stede. I første omgang legger vi opptil å ha åpent en fredag i uka, men vil kunne utvide tilbudet dersom det er behov for det og det er nok voksne som er med å stille opp. Det ideelle ville være å kunne ha åpent alle dagene i uka fra til Kanskje det kan la seg gjøre på sikt. Ønsker du å ta et tak for at ungdommen på Tangen skal få sin egen ungdomskafé vil vi gjerne høre fra deg. Stikk gjerne innom lørdag 13. desember. Fra kl til er det dugnad i kjelleren. Noen tror kanskje at en slik ungdomskafé bare er for ungdom eller voksne som har unger i aktuell alder. Det er feil. Alle som har lyst til å gjøre en innsats er mer enn velkommen og særlig hyggelig vil det være dersom det er noen «eldre» som stiller som medhjelpere. Oppstartsgruppa består så langt av: Kjell Haug, Franka S Pedersen, Liv Berit Westby, Inga Live Kippersund og Morten Erik Stensberg. Er det spørsmål, ideer eller liknende kontakt oss! 5 Nytt fra menighetssenteret i Stange Vannledning Egen stikkledning for vanntilførselen til Menighetssenteret ble lagt i høst. Det passet godt å få det gjort samtidig med den gravingen som kommunen har gjennomført i området. Kirkesalen har fått innlagt nye varmeovner. Stange Elektriske A/S gjorde jobben for oss. Nå slipper vi å løpe fra ovn til ovn når salen skal brukes. Bryter og termostat er montert på samme sted og i kirkesalen. Nytt bord for nattverdbegere Gunnar Dahl er mannen som laget det nye nattverdbegerbordet til Stange Menighetssenter. Det er vakkert laget og i samme stil som alterbordet. Dermed er det lett medtatte tebordet erstattet med noe bedre til sitt bruk så får tebordet være tebord! Vår hjertelig takk til Gunnar for gratis håndverk! Kjøkkenet har fått nytt kjøleskap, og da mener vi helt nytt! Vi håper det kan bli til glede for alle brukere. Snørydding Kan bli en slitsom sak når d gjelder adkomsten til et offentlig sted med krav om plass til parkering og lignende. Nå har vi vært så heldige at kyndige folk med brøyteutstyr gjorde dette for oss sist vinter på dugnad! Det likte vi utrolig godt! En hjertelig takk til gutta på traktor: Johannes Alm, Eliv Hensvold og Hallvard Austlid! Vi håper at de fortsetter!? Juletreet Det har Stein Sletten på Store Ree skaffet oss i mange år. Det skal han ha mange takk for! I tillegg er han den som klargjør Balberg for sommerens friluftsgudstjeneste. Det er godt med gode hjelpere en grønn og frodig takk til Stein!

6 6 Det å ha en dement hjemme er slitsomt! Det finnes en Demens - forening i Stange! Denne foreningen ønsker kontakt med pårørende til demente. Hensikten er å møtes og gi hverandre gjensidig informasjon og støtte. Vi møtes et par ganger i året. Demens kan medføre symptomer som: Hukommelsessvikt. Dårlig språk. Personlighetsforandringer. Angst og depresjon. Sviktende evne til å utføre praktiske handlinger. Manglende evne til å gjenkjenne gjenstander. Det er flere eldre som får demens prosent av alle personer over 75 år. Alzheimer sykdom er den vanligste formen for demens. Ta gjerne kontakt med ergoterapeut Silje Gillund, tlf: , Takk til Else Mari! Else Mari Øxeth har vært en helt nødvendig og god hjelp for organisttjenesten i Stange inneværene år. Hun har for det meste spilt til gudstjenester, men også til vigsler og gravferd! Takk til Else Mari for vel utført tjeneste, og for hennes humør og smil! Konserter i Stange kirke Vi har hatt mange flotte konserter i Stange kirke i høst. Men det gjenstår fortsatt noen i advents- og juletid. «A Festival of Nine Lessons and Carols» 14. desember kl Ringsaker kantori dirigent Torgeir Ziener og organist Roger Andreassen besøker Stange kirke. Som tittelen viser blir ni sanger og ni lesninger framført. Menigheten deltar også noe i salmesangen. Tekstlesere og menighetens prester deltar. Denne «konsert-messen» er en fast tradisjon i England, og Ringsaker kantori med dirigent og organist har ønsket å ligge nær opp til den britiske tradisjonen med sin framføring. Dette er en blanding av konsert og gudstjeneste med adventstiden som tema hvor det veksler mellom korsang, tekstlesninger og lystenning. Vi håper Stangefolk får med seg denne konsert-gudstjenesten som den gode opplevelsen i adventstida den faktisk er! Midnattskonsert lørdag 20. desember kl Vang Sangforening arrangerer midnattskonsert i Stange kirke med fransk julemusikk som hovedingrediens. Dette blir en vakker opplevelse mot midnatt med praktfull korsang. Julekonsert i Tangen kirke 19. desember kl Julekonsert/Vi synger og spiller julen inn med bygdas kor og orkester. «Vi synger og spiller julen inn» 4. søndag i advent 21. desember kl i Stange kirke Denne kvelden er det bygdas egne musikere som utfolder seg, nemlig Stange skoles musikkorps og Stange og Vallset Musikkforening. I tillegg må selvsagt menigheten få utfolde seg i julesangene som ledsages på orgel av vår nytilsatte kantor Martin Lennox. Stange kantori og Martin Lennox bidrar også med egne innslag. Sett av denne siste adventsstunda før jul til fellesskap i kirken!

7 Æresmedlemmer i «Nordre Sving» menighetspleie 7. august 2003, ble Borghild Mickelson æresmedlem for langt og trofast medlemskap i menighets pleien. Hun har knapt vært borte fra et eneste møte siden starten i Likeså ble Kirsten Baardseth æresmedlem for langt og trofast arbeid for menighetspleien. Hun har vært formann lenger enn noen av oss husker, riktignok avbrudt av noen av oss andre. Vi syntes at det var på tide å gi dem en liten «påskjønnelse» i form av et diplom. Ny formann er Manese Løken, kasserer er Marthe Elisabeth Sollerud. I følge et lite ark som er blitt tatt vare på, startet Stange menighetsforening Nordre krets: «15. Februar 1951 ble menighetsforening stiftet i denne krets; for og arbeide til menighetssøsteren i Stange hovedsogn. Ved elskverdig imotekommenhet av fru Helene Enger paa Skjelve, ble første møte holdt der. Det var godt fremmøte; fru Braastad redegjorde for linjene foreningen arbeider efter; søster Helen var ogsaa der. Til styret ble valgt Gudrun Heuch, Kirsten Olsen, Solveig Gjestvang; Solveig Gjestvang formann, Kirsten Olsen kasserer og Gudrun Heuch viseformann. Vi hygget os svært med sang og samtale, og kaffen smakte alle godt. Det ble bestemt at møtene holdes hver første torsdag i maaneden, neste møte blir holdt hos fru Gudrun Heuch 8. mars Utlodning innbrakte Kr Søster Helen avsluttet med og læse av testamentet, tilslutt sang vi Fedrelandssalmen. G.S.» ÆRESMEDLEMMER i «Nordre Sving» menighetspleie, Kirsten Baardseth (til venstre) og Borghild Mickelson. Innsetting av ny kantor i Stange kirke 1. juledag Martin Lennox heter den nye kantoren/organisten som begynte sin tjeneste 9. desember i Stange. Innsettingen av vår nye kantor vil finne sted i forbindelse med høytidsgudstjenesten 1. juledag i Stange kirke. Senere vil nok menighetsrådene både i Stange og Tangen sørge for en hyggelig markering i forbindelse med kirkekaffe, slik at vi kan bli mer kjent med vår nytilsatte kirkemusiker. Martin Lennox er engelskmann, men har gjennom en mangeårig tjeneste i Den norske kirke nærmest blitt naturalisert nordmann. Vi kommer tilbake med en nærmere presentasjon av den nytilsatte kantoren i neste menighetsblad. Men allerede her ønsker vi Martin velkommen til menighetene våre i Stange! Juletrefest for hele familien 5. juledag i Menighetssenteret 7 Vi ønsker store og små velkommen til juletrefest i Stange Menighetssenter Vollbo 29. desember kl Barneklubben dramatiserer juleevangeliet, vi går rundt juletreet og synger de kjente og kjære julesangene. Menighetsrådet sørger også for at vi kan hygge oss sammen med god bevertning!

8 8 Tre bøker om julens mysterium For mange mennesker er adventsog juletid, blitt til en følelsenes tid. Det er blitt til en stemningenes tid. Mange er vel som har forventninger om at også kirken skal bidra til å høyne stemningen ytterligere. Spørsmålet det er verd å stille er om det behøver å være en motsetning mellom lengselen etter stemning og budskapet om at Gud har blitt menneske (inkarnasjon er det teologiske uttrykket for dette og betyr «å ta på seg kjøtt). For det jo ikke galt dersom mennesker gjennom følelser beveges til å nærme seg livets grunnleggende spørsmål. Hos evangelisten Johannes er tanken at Jesus kommer ovenfra «fra himmelen» og da blir juleunderet intet mindre enn Guds Sønns vei ned i det dypeste dype av den menneskelige erfaring og tilværelse. Julebudskapet er alt annet enn overfladisk. Det er alt annet enn tilsynelatende det er ikke slik at Gud gir et «skinn» av å komme oss i møte. Gud skummer ikke fløten av de felles menneskelige erfaringer. Gud gjør ikke som vi som om det er om å gjøre å ta med seg det beste og la resten være. Nei, inkarnasjonstanken viser at Gud uten forbehold oppsøker skyggesidene og avgrunnene i menneskenes eksistens. Som om det er om å gjøre å få vist oss at det ikke går an å legge ut på dypet uten å møte mørke og avmakt. «Det skjedde i de dager» slik lyder jo ordene på kanskje årets mest besøke gudstjeneste «Juleevangeliet» er for mange den mest folkekjære delen av evangeliene våre og det er tekster som det er knyttet mye følelse og stemning til. Lett er det derfor ikke å skulle møte over disse ordene år etter år alt som kan sies er blitt sagt! Etter å ha lest «Tolv netter i jula» av Jörg Zink er jeg blitt nødt til å vurdere akkurat den påstanden alt som kan sies er heldigvis ikke blitt sagt. Zink vil ha oss til å stige inn i fortellingene om Jesu fødsel, bevege oss fra å være observatører til å bli deltakere. Idyllen som evangeliene og inkarnasjonsfesten har blitt offer for, vil ventelig ikke klare å komme seg like helskinnet gjennom Zinks utlegninger, for idyllen går faktisk en sikker død i møte og godt er det! Men det er, vel og merke, ikke det samme som å si at boken ikke vekker følelser og stemning. Snarere tvert om, «Tolv netter i jula» utmerker seg ved at hele vårt følelsesmessige register kan få lov til berøres av Jesu fødsel. Zink får fram at Jesu fødselsfest er at Gud blir kjød, kjøtt og blod. Født inn i en urolig verden, der mennesker flest strever for å få livet til å gå i hop. På en forbilledlig måte veves fortidighet og nåtidighet sammen. Og vi aner at tross avstand er mange at menneskets grunnvilkår fortsatt de samme. Når et forlag lover at en bok er «et lite skattkammer» er det fort gjort tenke at de står i fare for å forlove seg, men jeg er ganske sikker på at Verbum har rett. Her er mye å hente for den som

9 ønsker å fordype seg og ønsker å se andre og ukjente sider ved Jesu fødsel. Det er ikke hvert år at to av bis kop - ene i Den norske kirke gir ut bøker som beskjeftiger seg med jula og julehøytiden. Først ute var Borgbiskopen, Ole Chr. M. Kvarme, med boka «Barnet og byen En bok om Betlehem» på Verbum forlag. Sist ute, men med adskillig større forhåndsomtale var Gunnar Stålsett med boka «Julens budskap» på Gylden dal forlag. I boka til Kvarme er det Betle hem og barnet som ble født der som er gjenstand for oppmerksomme betraktninger. En skal ikke ha lest mye i boka før det merkes at det er «kjentmannen» som skriver og er reisefører. Kvarme vil gi oss glimt av «realisme» Jesu fødsel var i tiden, i en politisk og sosial virkelighet. På et bestemt sted, til en bestemt tid. Byen er der fortsatt 2000 år senere, men den er merket av historien, framveksten av Islam, det bysantiske rikes vekst og fall, holocaust og striden mellom jøder og palestinere, for å nevne noe. Og Betlehem er i dag en møteplass for tre levende religioner, og som om ikke det er nok, så merkes Betlehem også av de tre religionenes innbyrdes fragmentering (spesielt kristendommens) og polarisering. Borgbiskopens bok er skrevet av kjærlighet til barnet, byen og landet. Men det er en kjærlighet preget av vemod og glede, tårer og smil. Bokens tre deler blir en vandring, først mot barnet tilbake til fødselen og begynnelsen, så fra fødselen og gjennom Betlehems kontrastfylte historie til dagens konflikt. Og til sist en vandring gjennom våre 13 dager med julefeiring som har springer ut av fødselen som en gang skjedde i byen. Spesielt med tanke på hvor lite det ofte står i våre eksegetiske kommentarer vil Kvarmes bok kunne gi kjøtt til fortellingene knyttet til fortellingene om Jesu fødsel. Veksling mellom nåtid og fortid gjør framstillingen særegen og vil kunne hjelpe oss med å ta på alvor det som er dagens virkelighet i Jesu fødeby. Går det an å snakke om fred? Ja, mener Borgbiskopen, nettopp i en by som rives og slites av konflikt mellom folkegrupper og religioner er viktigere enn noen gang at freds- og håpstanken holdes levende. Kvarmes inngående kjennskap til jødisk liv og tradisjon fyller hullene i evangeliene, og han forteller levende om tradisjoner og praksis som kanskje ligger bakenfor våre juletekster. «Barnet og byen» er en godt gjennomarbeidet bok, her er det mangt å hente for prester og forkynnere som skal formidle julebudskapet, ja ikke bare for dem, men for en hver som ønsker å fordype seg i tekster og historier som etter vært er mer lukkede enn åpne fordi vi tror vi kjenner dem så godt. 9 Den andre bok en, «Julens budskap», er skrevet av Gun nar Stål sett, biskopen i Oslo. Ubeskjedent karakteriseres han av forlaget som en av landets sterkeste stemmer. Oslobiskopen vil hente fram fortellingene fra eget liv, fra Bibelen og det vi godt kan kalle møte mellom himmel og jord, fortellinger om nåde og fred for å bruke biskpens egne ord. Jeg tror Stålsetts bok best kan karakteriseres som en slags «voksenkatekisme» hvor julebudskapet og inkarnasjonen settes i fokus. Det er mangt som Stålsett forteller fra barndom og oppvekst som vekker ettertanke, det er mange av opplevelsene som han heldigvis har latt seg prege av og som gjør ham til det mennesket han er. Han forteller om barndom, oppvekst i Repvåg. Om mor, far og søsken. Jeg ble grepet av historien om de tre tyske soldatene som fikk komme inn og feire jul hos familien, okkuperte og okkupanter sammen. Jeg undres på om vi i dag lar oss utfordre på samme måte til å åpne opp våre familier og fellesskap når det skal feires jul? Noen ganger hadde jeg problemer med å følge flyten i fortellingen til Stålsett. Det ble en del «hull», og som leser mangler jeg hans nærhet til fortellingen og ser ikke alltid like lett hvordan de forskjellige delene forholder seg til hverandre.

10 10 Når det gjelder bokens andre del hvor Stålsett tar for seg evangelienes fortellinger om Jesu fødsel og inkarnasjonstanken i deler av Det nye testamente så synes jeg nok at han kunne ha brukt mer tid på å arbeide med språk og formuleringer. Stålsett er opptatt av at mennesker i Norge trenger å møte barnet i krybben, men dybdene sikres først når vi møter Johannes og hans logosteologi ( «logos» er gresk for «ord» og åpningen på Johannes evangeliet lyder: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud og Ordet var Gud. «). Følgelig er det viktig for Oslo biskopen å arbeide målrettet med å befeste 1. juledag som tyngdepunktet i vår inkarnasjonsfest. Slike innspill får meg til å undres litt på hvem som er målgruppe for Stålsetts bok, noen ganger er det som om han forutsetter at leseren vet mye, andre ganger lite. Stykkene i bokens andre del omtales som essays, de er kanskje det, men jeg undres på hva som er kriteriene for å kalle sakprosa for essay. Språklig og stilistisk sett opplever jeg at er de for ujevne. Og det er intet mindre enn trist, for jeg tror forlaget har rett når de beskriver Stålsett som en av Norges sterkeste stemmer, han blir lyttet til. Men jeg mistenker forlaget for å ha hatt for dårlig tid, det har nok vært viktigere å utnytte varemerket «Stålsett» enn å sikre en gjennomarbeidet bok. Siste del av boken består av prekener, her er engasjementet og klarheten tydeligere enn ellers i boka, men de er vel strengt tatt ikke knyttet opp mot bokas tittel «Julens budskap». De kan selvsagt legitimeres i lys av inkarnasjonstanken og den er jo selve grunnlaget og bærbjelken i Stålsetts teologi, i den forankres grunnlaget for hans samfunnsengasjement. Det er jo nettopp i sitt utvetydige engasjement for å knytte sammen sosialt og politisk engasjement med kristen tro at Oslobiskopen utfordrer (og provoserer noen) og det er sterkt og beklage at det står i fare for å svekkes fordi forlag og forfatter (?) har hatt det for travelt (små detaljer som «z» i Nasaret, og dødsåret for Raymond Brown som er 1998 og ikke 1988 avslører nettopp det). Hos meg er det liten tvil og at Gunnar Stålsetts anliggende om å få mennesker til å se sammenhengen mellom livshistorie og troshistorie er det som engasjerer mest og også berører meg dypest. For når han forteller sin barndomshistorie møter vi alminnelige mennesker som har levd med sin tro på en sånn måte at de ofte sprengte grenser fordi hadde møtt en Gud som var blitt menneske av kjøtt og blod. Felles for alle de tre bøkene at de løfter inkarnasjonsfesten ut av idyllen og inn i virkeligheten. Inkarnasjonen er en begivenhet som skulle tvinge fram en annen måte å se verden og virkeligheten på. Den har politiske og sosiale konsekvenser. Den dreier seg om at Jesu fødsel skjer i verden og den enkeltes hjerte. Inkarnasjonen vever sammen mennesket til en politisk og åndelig størrelse. Lukas forteller oss at fødselen skjedde utenfor helligdommen ikke i den, bør ikke det si oss noe om retningen? Disse bøkene kaller oss til oppbrudd og vandring mot Betlehem og barnet, men de bærer i seg en innstendig bønn om at Jesu fødselsfest feires med større «realisme» og mindre romantisering Morten Erik Stensberg Kapellan i Stange Barn i kirken Stange Menighet mener at barna har sin natur - lige plass i menigheten. For å gjøre det lettere å ta med barn i kirken, har vi derfor etablert et tegnebord ved inngangen til nykirken. Hit kan barna gå for å tegne, se i bøker eller på det som forøvrig befinner seg i lekekassen. Dette har nå vært i funksjon en stund og flere av barna har hygget seg her.

11 11 Tro, jus og politikk Jeg viser til innlegg i forrige utgave av menighetsbladet om tomtefestersaken på Tangen. Av formuleringer og ordvalg i artikkelen tillater jeg meg å legge til grunn at denne er skrevet av Menighetsrådets advokat Martinsen, selv om artikkelen ikke er underskrevet. Mitt anliggende for å be om spalteplass er som sekretær i Tangen Arbeiderlag, og jeg skal ikke her argumentere om tomtefestersaken som sådan. Dog vil jeg innledningsvis bemerke at jeg finner det oppsiktsvekkende at Menighetsrådets advokat velger å benytte menighetsbladet, ikke bare til en nøktern redegjørelse, men også i en stor utstrekning et partsinnlegg. Når jeg som medlem av Tangen menighet finner dette oppsiktsvekkende, er det fordi jeg ikke er sikker på om at advokaten bør bruke menighetens organ til å argumentere imot flere av medlemmene i menigheten!! Men jeg er ikke videre i tvil om at tomtefesterne selv utmerket er i stand til å anvende dette poenget. Mitt anliggende er som sagt som sekretær i Tangen Arbeiderlag. At advokaten reiser det nærmest som et problem at Knut Storberget og Arbeiderpartiet har et engasjement mot tomtefesterloven slik den nå virker, svekkes ikke av at adv. Martinsen utrykker at han ikke vil mene noe om berettigelsen av dette engasjementet. Videre så gjør adv. Martinsen et poeng ut av at Arbeiderlaget har gått til valg på å love å støtte tomtefestene, og at flere av arbeiderlagets tillitsvalgte er tomtefestere. Nå markerer ikke adv. Martinsen direkte hva som er problemet, men siden han trekker dette fram i sin redegjørelse går jeg utfra at advokaten finner det relevant! Derfor mine spørsmål: Forstår jeg adv. Martinsen dit hen at det er et problem for ham at det er politisk engasjement? I så fall ser jeg med spenning fram til at adv. Martinsen redegjør for sitt forhold til Odelstinget. Advokater må som kjent forholde seg til de lover som vedtas der. Dette er vel forhåpentligvis adv. Martinsen vel kjent med.. Forstår jeg Advokaten dit hen at hvilke lover vi skal ha i Fedrelandet er en sak for advokater som ikke politikere skal blande seg inn i? Omtrent 4 måneder før tomtefestene fikk beskjed om avgiftsøkningen, avholdt Tangen Arbeiderlag åpnet møte om tomtefesteloven. Her møtte adv. Martinsen og gav oss verdifull innsikt i saken, og gav oss til og med honnør for at vi viste engasjement. At den samme Martinsen nå lager et nærmest negativt bilde av det samme engasjementet må da, selv for advokater, virke snodig! Adv. Martinsen gjør et poeng ut av at tre av Tangen Arbeiderlags fremste representanter er tomtefestere. De har endog dristet seg, uten å spørre adv. Martinsen til råds, å la seg avbilde i en valgbrosjyre! Samtidig skriver han på et annet sted i sin «redegjørelse» at tomtefesterne er en så liten gruppe i lokalsamfunnet at de egentlig ikke er noe å bry seg mye om. (min tolkning) Er det en bombe for adv. Martinsen at noen av festerne faktisk er sentrale politikere i kommunen? Er det slik at dette representerer et problem? Hadde man tenkt å «kjøre» tomtefestersaken fordi man trodde at festerne var uten venner og ikke spesielt ressurssterke? Adv. Martinsen gjør et poeng ut av at sentralt tillitsvalgte i Tangen Arbeiderlag er tomtefestere, men lar det henge i lufta hva som er poenget. Er det slik at adv. Martinsen og det sittende Menighetsråd, mener at tillitsvalgte i Tangen Arbeiderlag ikke skal mene noe om tomtefestesaken? Eller mener man at Tomtefestere under Tangen Menighet ikke skal ha tillitsverv i Arbeiderlaget? Mener man at Tangen Arbeiderlag bør søke adv. Martinsen om råd om hvilke saker man vil engasjere seg i? Er det da adv. Martinsen som skal vurdere dette, eller er det adv. Martinsen på oppdrag av Menighetsrådet? Det kan godt være at adv. Martinsen bare vil gjøre et poeng ut av dobbeltroller som en tomtefester og formannskapsmedlem kan komme i. Dette skiller seg jo på ingen måte fra naturlige dobbeltroller man kan komme i som medlem av et menighetsråd på et lite sted som Tangen. Det er min mening at vi skal sette pris på alle som engasjerer seg, om det er her eller der. Derfor avslutter jeg med å understreke to forhold: Er det slik å forstå at medlemmer av menighetsrådet føler seg mobbet og at opplevd belastning ved et ulønnet og frivillig verv er stort, ja så melder jeg meg på i arbeidet med å «ta» mobbere. V skal ikke ha det slik! Men jeg må også si at det kan da ikke være mulig at noen i menighetsrådet har trodd at Tangens befolkning skulle ta bølgen når denne saken kom opp? Og dessuten dette med ulønnet og frivillig, ja det er for eks. Bjarne H Christiansen også, ulønnet og frivillig og får kjeft hver eneste dag, og i Tangen Arbeiderlag mener vi faktisk at det er jobben hans, som folkets ombud. Representere kan man ikke bare gjøre når det passer, det må man hele tiden! Og til slutt: Har Tangen Arbeiderlag støtt noen, ber jeg om unnskyldning for det. Men har vi ødelagt et løp, fordi det ble for mange «tunge» personer involvert, da er jeg stolt. Og Adv. Martinsen sitt forsøk på å splitte Tangens befolkning, vil vi sloss imot Jeg kan også love adv. Martinsen og andre: Tangen Arbeiderlag vil engasjere seg i de saker våre medlemmer pålegger oss, uavhengig av om fagfolk, legfolk, prost eller doktor liker det eller ikke. Heinz Kruse Sekretær Tangen Arbeiderlag

12 12 Telefon: Faks: Postboks 147, 2335 Stange E-post: Bjørn Frenning 2335 Stange Vi utfører alt i: Graving, sprenging og transport. Vi leverer også pukk, singel og veigrus fra eget pukkverk. Telefon: Mobil: Pukkverk:

13 13 Nåde et ord fra en annen virkelighet? Ordet «nåde» er et av kjerneordene i den kristne tro, men hva betyr det egentlig? Mange av oss har hørt ordet mange ganger, men jeg er ganske sikker på at det er ganske vanskelig å innholdsbestemme ordet i lys av eget liv og egne erfaringer. Nåde dreier seg om det som gis vederlagsfritt gratis uten betingelser, nåde handler om det som er ubetinget. I Efeserbrevet heter det: For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Som Paulus brev åpner våre gudstjenester med ordene: «Nåde være med dere, og fred fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus». Og likevel, jeg er ikke helt sikker på hvordan nåden forholder seg til livet mitt, hverdagen min. Med det tenker jeg ikke primært på min kunnskap om hva nåde er for noe i Bibelen, men hvilke erfaringer jeg har av nåde. Kan jeg vise til noe håndfast, har jeg noen opplevelser av å bli benådet? Om nåden var en fremmed Tenk deg at en dag kom det en fremmed på din dør. Den fremmede ber om å få komme inn, han trenger et sted å være. Kanskje unnskylder du deg med at det ikke passer, fortsatt står oppvasken igjen på benken. En av ungene har ringt og fortalt noe du helst ikke ville vite. Du har så absolutt behov for å klare deg på egenhånd. Ikke slippe noen inn på deg. Men, så er det bare det at denne skikkelsen har noe ved seg. Ett eller annet som lokker og drar. Vekker nysgjerrighet. Huset og livet slik det er akkurat nå inviterer ikke til spontanitet, snarere kontroll og forutsigbarhet. Å slippe en fremmed inn tanken pendler mellom å avvise vedkommende eller slippe ham inn. Du velger motstridende det siste. Mennesket som stiger inn i gangen din er kledd i grått og litt slitt tøy. Ansiktet er ungt og gammelt på samme tid. Øynene er som om de har sett inn all verdens håpløshet og likevel likevel er de fylt av liv. Hendene er sterke som tømmerhuggerens og lette som linerlas. Med et er det som om du tenker at det ikke lenger er så farlig med oppvasken og telefonsamtalen. Det får briste eller bære tenker du, i grunnen er det merkelig at dette ukjente mennesket skulle dukke opp akkurat nå. Alle forsøk på forstillelse blir borte. Du er i nærheten av en annen virkelighet, slik føles det i alle fall, for første gang har føler du at det mulig å vedstå seg livet slik det er blitt uten grunn til frykt eller bortforklaringer. Den fremmede blir med inn på kjøkkenet. Kjøkkenbordet er som forandret det minner mest av om et alter. På tross av kjøkkenbenkens forfatting byr du på kaffe ingen ord blir sagt. Alt er forunderlig stille. Hjertet ditt føles som det er i ferd med å sprenges. Varsomt tar du deg i å se på ansiktet til den andre. Det er vakkert, med dype furer. Levende. Stille kommer ordene: Hvordan er livet ditt nå...? Lette og lyse som den begynnende vår slik lyder ordene. Alvorlige, men som om de synger en annen, men like fullt fremmed sang. Du forteller om telefonsamtalen som ble avsluttet for litt siden. Forholdet til ungene. Ektefellen. Barndom, oppvekst under samtalen er det som perspektivet på livet forandres. Smertene og fallene blir ikke borte. Gleden ikke mindre. I den fremmedes ansikt ser du ditt eget liv i et annet lys. Ikke bare ditt eget, men også andres Det er som om også de mørkeste og dystreste dagene framtrer som dyrebare perler. Ikke ante du at det var disse dagene som bar i seg frøene til vekst, modning og forandring. Fotoalbumene kommer fram, livets forskjellige faser passerer i korte og intense øyeblikk. Vemod og latter lengsel og fylde farer gjennom deg. Det er nesten så du skammer deg tviler på om det er rett. Vil den

14 14 ukjente gjesten belønne deg for din ærlighet hva om han har andre hensikter? Men et lite blikk fra gjesten overbeviser deg utlever deg og fortell om livet slik det er Ikke et øyeblikk viker den fremmedes oppmerksomhet fra deg. Ikke brøkdelen av et sekund er det som om øynene hans slipper tak i deg. Omsluttet 100%, som om du var det eneste menneske i verden som er verdt å elske, slik føler du deg. Krusene med kaffe tar slutt mørket begynner å feste grepet om dagen. Den fremmede sier at han må videre, har andre avtaler. Så kommer du på at du ikke har presentert deg. Best å få fram hånda og gi seg tilkjenne. Nesten pinlig å skulle ha snakket om livet sitt til en som ikke en gang kjenner navnet ditt. Men før du vet ordet av det, så har den fremmede uttalt navnet ditt. Jeg kjenner, deg kjære venn! Fra den dag du ble båret til dåpen har jeg vært med deg omsluttet deg. Vernet deg og elsket deg. Jeg er Nådens engel. Sendt deg av din Far. Nå har jeg sett på ditt liv med nådens øyne lyttet til deg. Jeg er den stille glede som bor i deg mens hjertet gråter. Jeg er lyset som ikke slukner selv om alt hva du regner som håp skulle være dødt. Min skjønnhet skjuler seg bak det grå, det hverdagslige. I alt du har vist meg, i alt du har delt med meg fra livet ditt er jeg Nåde noe mer enn et begrep For meg er det en nyttig øvelse å skulle forestille seg nåden som en engel. En fremmed som kommer på besøk inn i livet mitt og vil møte alt det livet rommer nå, og det som det bærer i seg av fortid. Hvorfor en engel? Ja, du kan spørre! For meg dreier det seg om å vekke til live nåden. Slik at den blir noe mer enn en tanke. Jeg tror det dreier seg om skulle «se» nåden bli virkelighet. At den tar form og blir begripelig. Dersom det er en forbindelse mellom nåden og måten Gud elsker oss på så kan det ikke bety mindre enn at den ikke bare er noe som ligger utenfor det menneskelige og erfarbare. Den som virkelig elsker Trivelige Heidtun på Espa Minnesamvær, jubileer, møter, bryllup m.m. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud! Tlf / Vi leverer også mat og bakevarer hjem til Deg. Ring og få tilsendt vår rikholdige cateringmeny. Tlf Tlf

15 15 står i en relasjon til en annen, all kjærlighet bærer i seg et element av kropp, den kan ikke være annet en mellommenneskelig. Ikke bare det, den er sanselig også (berøres, føles, sees, tenkes, høres). Jeg husker at jeg som ganske ung begynte å sniklese i Dagbladet som faren min kjøpte på lørdagene. Av en eller annen grunn fant jeg ut at kontaktannonsene var spennende lesning. Noen ganger var det menn (mest menn) som beskrev ekteskapet sitt som «platonisk» og som en konsekvens måtte skaffe seg ei elskerinne for å kompensere for mangelen på sanselighet. Lite greie hadde jeg den gang på Platons idélære og skjønte ikke hva som lå i ordene. Og jeg tror at for mange så er nåden blitt en ganske platonisk affære, selvfølgelig og distansert. Hvor mange kan med hånden på hjertet si at de virkelig lever av nåde. Det er noe med den tankegang og livsinnstilling som preger samfunnet som ender opp med å gjøre nåden overflødig eller ubegripelig. Så lenge det ypperste i livet er selvrealisering trenger vi ikke nåde. For nåde handler jo om at Gud kommer meg i møte, og tar meg inn i en virkelighet jeg selv ikke er i stand til å nå ved egne krefter. Morten Erik Stensberg Kapellan i Stange Adkomst for funksjonshemmede til Stange kirke Adkomsten for funksjonshemmede til kirken var et sentralt tema i Stange menighetsråd i vår. Diakoniutvalget la fram et forslag om oppbygging av terrenget mot søndre inngang, slik at også rullestolbrukere kunne komme inn med sin stol for egen maskin. Menighetsrådet sluttet seg til forslaget. Ansvarlig instans for kirker og kirkeanlegg er Kirkelig fellesråd. Vedtaket ble derfor oversendt til fellesrådet. Fellesrådet behandlet saken umiddelbart, og henvendte seg til Riksantikvaren som må gi godkjennelse for alt som skal gjøres med og omkring kirker som er fredet. På befaringen i august, hvor riksantikvarens konsulent deltok, ble gjennomført og problemet presentert. Drøftingen var positiv og åpen. Riksantikvaren gir avslag på forslaget Avslaget på Fellesrådets søknad om egen adkomst til kirken kom i brev fra Riksantikvaren datert 13. oktober d.å. «Riksantikvaren har stor forståelse for de problemer som er forbundet med bruken av inngangen i koret.» På grunn av det skrånende terrenget ved kirken vestende, ligger det svært dårlig til rette for rullestolrampe her ut fra en ansvarlig antikvarisk vurdering. Det foreslås at man derfor opprettholder dagens adkomst for rullestolbrukere. Riksantikvaren ber om at man vurderer om det er mulig å løse adkomstproblemet med en heis ved hovedinngangen. Fellesrådet erkjenner at kirken er underlagt kulturminnelovens bestemmelser. Men samtidig er vi opptatt av at kirken skal fungere så godt som mulig for så mange som mulig. Derfor ønsker fellesrådet å gå videre for å se på andre tilpasninger og løsningsmuligheter i denne saken. I alle høve ønsker både menighetsrådet og fellesrådet at korinngangen skal kunne brukes så uproblematisk som mulig for rullestolbrukere. De som er rullestolbrukere, har krav på vennlighet og assistanse slik at de kan komme inn i kirken på en så grei måte som mulig.

16 16 DU NÅR OSS HELE DØGNET Storhamargt Hamar Hjemmekonferanse uten ekstra kostnad Vi leverer blomster til alle anledninger Tingvold Cafe og Catering AS 2335 Stange Konfirmasjon - Bryllup Minnesamvær Alle anledninger Be om tilbud Tlf

17 Tor Øvergaard f Marie Kalsveen f Mathilde Sigland f Stange Døpte Astrid Lang-Ree Ingeborg Lang-Ree Sander Skjønsberg Løkken Snorre Midtlien Ida Nergård Antonsen Vigde Arnfinn Henriksen og Janne Myra Døde Gunda Torve f Nye blomsterurner til Stange kirke Nordre sving menighetspleie har engasjert seg i anskaffelse av blomsterurner til Stange kirke. Vi har lenge savnet egne blomsterurner til bruk ved forskjellige anledninger. Noen ganger pynter vi ekstra med blomster og andre utsmykninger som forutsetter at vakre urner finnes. Nå har altså «Nordre sving» tatt tak i saken, vurdert hva som passer best, og så er seks flotte urner blitt innkjøpt til Stange kirke. Blomsterurnene er både vakre og kostbare. Men det spiller ingen rolle «Nordre sving» har betalt regninga! Og tusen hjertelig takk for det! Og urnene er laget av keramiker Turid Norstad, Hamar. Tangen Døpte Randi Francisca Silviken Ine Tyseng Døde Rolv Oddgeir Dillerud f Eivind Stensrud f Tor Peder Halvorsen f Olga Johanne Hansen f Eldbjørg Sletvold f Hilda Holtet f Takk til Stange Hagelag Stange sykehjem, post IV, vil gjennom Stange Menighetsblad få rette en varm takk til Stange Hagelag for den velvilje, gavmildhet og store entusiasme som ble avdelingen til del i høst. Undertegnede henvendte seg til Hagelaget med forespørsel om det var mulig å få hjelp til å «pynte opp» utearealet ved vestre fløy på sykehjemmet. Vi ble overveldet og svært glade for den responsen vi fikk. I løpet av et par dager ble det ryddet, snekret, spadd og plantet vintergrønt. Det ble også satt ned masse blomsterløk. Vi gleder oss til våren da vi kan gå rundt å glede oss over vakre planter og løkblomster. Takk skal dere ha! Vi håper at samarbeidet kan fortsette. For beboere og ansatte, Eli Mæhlum, sykepleier

18 18 Velkommen til gudstjenestene i nytt kirkeår! 14. desember - 3. søndag i advent STANGE KIRKE kl A Festival of Nine Lessons and Carols. Adventskonsert og gudstjeneste med Ringsaker kantori, dirigent Torgeir Ziener og organist Roger Andreassen. Menighetens prester og tekstlesere medvirker. Kollekt ved utgangen. 19. desember - Fredag TANGEN KIRKE kl Julekonsert med bygdas kor og korps. 21. desember - 4. søndag i advent Joh. 3, STANGE SYKEHJEM kl Førjulsgudstjeneste. Rye Berg og Martin Lennox. STANGE KIRKE kl Vi synger og spiller jula inn. Stange skoles musikkorps, Stange og Vallset musikkforening, Kantoriet og kantor Martin Lennox. Kollekt til sang-og musikkarbeidet. 31. desember - Nyttårsaften Klag. 3, STANGE KIRKE kl Kveldsmesse ved årets slutt. Rye Berg og Lennox. 4. januar - Kristi åpenbaringsdag Joh. 8,12. STANGE MENIGHETSSENTER kl Hellig tre kongers fest/misjonssøndag. Områdeleder Øyvind Håland, Rye Berg og Lennox. Offer til Misjonsselskapet. Kirkekaffe. 11. januar - 1. s.e. Kristi åpenbaringsdag Joh. 1, STANGE KIRKE kl Høymesse. Rye Berg og Lennox. Offer til Normisjonen. Innsetting av organist Martin Lennox til tjeneste i Stange prestegjeld. TANGEN KIRKE kl Høymesse. Stensberg. 24. desember - Julaften - Kristusfest Lukas 2,1 14. STANGE KIRKE kl Julaftensgudstjeneste for små & store. Rye Berg og Lennox. Offer til Kirkens Nødhjelp. STANGE KIRKE kl Julaftensgudstjeneste. Rye Berg og Lennox Offer til Kirkens Nødhjelp. STRANDLYKKJA KAPELL kl Julaftensgudstjeneste. Stensberg og Kari Bjørgen. Offer til Kirkens Nødhjelp. TANGEN KIRKE kl Julaftensgudstjeneste. Stensberg og Bjørgen. Offer til Kirkens Nødhjelp. 25. desember - Juledag STANGE KIRKE kl Høytidsgudstjeneste. Rye Berg og Lennox. Ola Nordsveen, fløyte. Offer til inventar og tekstiler i kirken. TANGEN KIRKE kl Høytidsgudstjeneste. Stensberg og Bjørgen. Offer til NMS. 28. desember - Søndag etter jul Joh. 1, TANGEN KIRKE kl Høymesse. Stensberg og Bjørgen. Ofring til menighetsarbeidet. 29. desember - 5. juledag STANGE MENIGHETSSENTER VOLLBO kl Juletrefest for hele familien. Julesanger og juletregang. Barneklubben deltar og dramatiserer. 18. januar - 2.s.e. Kristi åpenbaringsdag Joh. 4,5 26. STANGE KIRKE kl Familiegudstjeneste. Rye Berg og Lennox. Barneklubben deltar. Dåp. Menighetens 4-års dåpsbarn innbudt for å motta sin kirkebok. Offer til dåpsopplæringsarbeidet. Kaffe/brus etter gudstjenesten. TANGEN KIRKE kl Familiegudstjeneste. Stensberg og Bjørgen. Utdeling av kirkebok til 4-års dåpsbarna. Offer til dåpsopplæringsarbeidet. 25. januar - 3. s.e. Kristi åpenbaringsdag STANGE KIRKE kl Høymesse. Stensberg. Offer til Normisjonen, region Øst. 1.februar - Vingårdssøndagen Lukas 17,7 10. STANGE MENIGHETSSENTER kl Høymesse. Rye Berg og Lennox. Offer til Israelsmisjonen. STRANDLYKKJA KAPELL kl Høymesse. Stensberg. 8. februar - Såmannssøndagen Salme 33,1 9. STANGE KIRKE kl Høymesse. Rye Berg og Lennox. Offer til Bibelmisjonen.

19 19 Kontaktsted for kirke og menighet Telefoner og kontortider Stange kirkekontor Vollasvingen 1, Postboks 163, 2335 Stange Telefon: Faks: Kontortid: mandag fredag kl Felles sekretær for prestene i Stange ved Stange kirkekontor: Gunnhild Slåtten Sokneprest Sigmund Rye Berg Telefon: Telefon privat: Kantor Martin Lennox Telefon: Menighetsråsleder Per Westjordet Telefon privat: Bidrag til menighetsarbeidet: Bankkonto: Tangen presteog menighetskontor Tangen menighetshus, 2337 Tangen Telefon: Faks: Kontortid: tirsdag, torsdag og fredag kl Kapellan Morten Erik Stensberg Telefon privat: Fridag: Mandag Organist Kari Bjørgen Telefon privat: Menighetsrådsleder Liv Berit Westby Telefon privat: Bidrag til menighetsarbeidet: Bankkonto: Stange kirkelige fellesråd Vollasvingen 1, 2335 Stange Kirkeverge Alf Bruun Edvardsen Telefon: Faks: Konsulent: Randi Lier Hov Telefon: Kontortid: mandag fredag kl Stange menighetssenter, Vollbo Vollasvingen 1, 2335 Stange Telefon: Stange kirke Kirketjener Knut Kjeverud: Kirketjenerkontoret: Mobil: Tangen kirke Telefon: Kirketjener Oddvar Støen Telefon privat: Mobiltelefon: STANGE KIRKES BLOMSTERFOND Blomsterfondkortene er laget som kondolansehilsen til pårørende ved gravferd og bisettelse. Blomsterkortene kan brukes alene eller sammen med blomster. Minnekortene for menighetens blomsterfond kan kjøpes disse stedene: Kvisgaard, Fotosentret Stange, Gullsmed Bruun, Sparebanken Hedmark og på Kirkekontoret. Minnekortene koster nå kr. 20, pr. stk, og overskuddet av salget går til menighetens blomsterfond. Bli med på gudstjeneste! Ønsker du kirkeskyss? Ring Stange kirkekontor senest fredag før søndagen du ønsker skyss, tlf Eller du ringer Per Westjordet tlf , Stein Rusdal tlf , Marit Nordsveen tlf

20 20 I Kamerun har det vært drevet norsk misjonsarbeid siden I dette landet er det mange språk, og de første misjonærene som kom, fant at det var to språk de ville lære seg og kom lengst med, MBUM OG FULANI. Flere deler av Bibelen er oversatt til disse to språkene. Mange har blitt kristne i Kamerun, og de leder sin egen kirke. I et av de første Misjonsvinduene skrev jeg om at de nå var i gang med å bygge nytt kirkebygg i den største byen, Ngaoundere, fordi kirkene er for små! Det er ikke bare i kirkene folk får høre evangeliet. Kirken har sitt eget radiostudio, Sawtu Linjiila, som betyr evangeliets røst (voice of the gospel). Dette er et kristent multimediasenter, som sender program på fulanispråket, og det når ut til ganske mange mennesker. Det første programmet ble sendt fra radiostasjonen i Addis Abbeba, Etiopia, men i 1966 fikk de bygget sitt eget i Ngaoundere. Prosjektet ble utviklet av Den lutherske kirken i Amerika, Det norske misjonsselskap og Sudanmission i Danmark. De er avhengige av gaver for å drive dette, og gaver får de. Målet er å gi menneskene Guds ord, men også gi undervisning på mange områder og ta opp sosiale og samfunnsmessige spørsmål, alt dette for å «utdanne» de som lytter. Senteret har 22 ansatte, og disse jobber i fire sektorer: 1) Produsere programmer (Program department) 2) Produsere bånd til å sende ut til lytterne (Audio Visual and tapes department) 3) Ha kontakt med lytterne (Linking department) 4) Teknisk avdeling (Technical department) Senteret har egen internettside, her kan du velge mellom engelsk og fransk. Nettsiden blir oppdatert seks ganger i året, og det er mulig å høre klipp på fulani - språket. Radiostasjonen får mange tilbakemeldinger, budskapet når fram! Det er flott at misjonsarbeidet kan drives også med moderne teknologi! og at kameruneserne selv kan gjøre det. Kari Bjørgen Redaksjonen beklager at Stein Åge Martinsens navn ikke hadde kommet med i forbindelse med orienteringen som han skrev om tomtefestesaken på Tangen i forrige nummer av menighetsbladet. Med innlegget på side 11, setter vi strek for denne saken her i menighetsbladet. Redaksjonen