BUESTIKKA BUESTIKKA. Medlemsblad for Norges Bueskytterforbund BUESTIKKA. Nr. 2 Mars årg.

Transkript

1 BUESTIKKA Medlemsblad for Norges Bueskytterforbund BUESTIKKA BUESTIKKA Nr. 2 Mars årg.

2 2 Innhold: Redaksjonelt: Redaksjonelt... s. 2 Presidenten har ordet... s. 3 Ny klubbetablering; Solør bueskyttere... s. 4 Hva skaper prestasjonskultur?... s. 5 Lederkurs for ungdom... s. 10 Norgescupfinale på Lillestrøm... s. 12 Sluttstilling i Norgescupen... s. 14 Face-2-face i Østfold... s. 16 Regelhjørnet... s. 18 Deltakertoppen... s. 19 Bogeskyttarregion Vestlandet... s. 20 Krystallstevnet s. 22 Informasjon fra forbundet... s. 24 Småplukk fra stevnefronten... s. 26 Forsiden 1. premie i NM, norsk mester. Bueskyting er hobby, bueskyting er sosialt, fascinerende og sterkt vanedannende. Men bueskyting er også konkurranseidrett på høyt nivå. Mars er måneden for NM innendørs. Derfor lar vi pokalen som alle norgesmestre får pryde omslaget denne gangen. Det er den vi trener for, men som de aller fleste bare kan drømme om. Foto: Svein Erik Szüc Nordeng Har du et mulig forsidebilde? Send det til buestikka@bueskyting.no! Denne utgaven av Buestikka er noe helt nytt. Nå sitter ikke lenger redaktøren alene, men har fått en komité å støtte seg til. Det har vært helt nødvendig, for fra en krok på Vestlandet er det ingen mulighet til å fange opp alt som diskuteres over et scorekort andre steder i landet. Men med Svein Erik Nordeng, Sissel Storelv, Ronny Edvardsen, Endre Vik-Larsen og forbundsstaben med på laget, blir det forhåpetligvis lettere. Likevel blir det ikke slutt på maset. Jeg ønsker å formidle det bueskytter-norge har å by på av faglig, sportslig og sosial kompetanse. Det betyr at dere ledere, trenere, skyttere og støttespillere må bidra med det dere kan og det dere brenner for, -og bilder. Facebook er en velsignelse og forbannelse. En velsignelse fordi det er et klikk eller to, så ligger et godt bilde på nettet. En forbannelse fordi det samme bildet og historien bak det sjelden når redaksjonen. Denne gangen har jeg vært ute og «lånt» bilder, til dels uten å spørre. - Unnskyld... Utgiver: Norges bueskytterforbund 0840 Oslo Bankkonto: Tlf: E-post: bue@nif.idrett.no Internet: Bladet kommer ut med ti nummer årlig, med unntak av januar og juli. Utsendelse ca. den 15. i måneden. Abonnementet er inkludert i medlemskapet i forbundets klubber. For andre kr. 160,- pr. år. Annonsesatser for stevner: 1/1-side kr. 350,- 1/2-side kr. 175,- Annen annonsering etter avtale. Redaktør: Jan Roar Sekkelsten buestikka@bueskyting.no

3 3 PRESIDENTEN har ordet Nye lotterier Som oppfølging fra februarnummeret kan det nå slås fast at regjeringen den 26. februar vedtok en forskriftsendring som åpner for fem nye lotterier i konkurranse med Norsk Tipping, hver med en omsetning på 300 millioner kroner. Idrettsforbundet er bekymret for det inntektsbortfallet som sannsynligvis vil komme. Gjennom denne forskriftsendringen endres selve fundamentet for finansieringen av norsk idrett. Nordisk møte Helgen 20. til 22. februar ble det arrangert nordisk møte på Island. Alle nordiske land var representert, inklusiv Færøyene. Fredag kveld var vi på besøk på et Bogfimi Setrid, Bueskyttersenter. Det spesielle med dette senteret var at dette ble drevet som et rent kommersielt foretagende. Alle er velkommen uansett om de er medlem av en klubb eller ikke. Dette har øket interessen for bueskyting på Island. Tiltaket fører til større deltagelse i klubbene. Senteret var åpent hver dag fra klokka 12:00 til kl. 22:00. Utstyr kunne leies. Pr. deltager kostet det kr. 100,- pr. time å skyte på senteret for inntil 27 skyttere samtidig. Skyteveiledning ble gitt. Det ser ut til at de på Island har klart å lansere bueskyting som et alternativ til bowling etc. for de som ønsker å komme sammen en ettermiddag eller kveld. I tillegg til anlegget i Reykjavik etableres det nå et tilsvarende anlegg i Akureyri for inntil 60 skyttere samtidig. Kan dette være en idé her hjemme også? Se Norgesmesterskap innendørs 2015 Når dette leses står norgesmesterskapet innendørs for tur. Oppslutningen om årets innendørs-nm blir også dette året svært godt. Jeg ønsker så vel arrangørklubben Klepp som alle utøvere et godt mesterskap. Med sportslig hilsen Steinar Manusfrist for Buestikka er 1. april 2015 Tekst og bilder sendes til buestikka@bueskyting.no

4 4 Ny klubbetablering Solør bueskyttere Endelig er Solør Bueskyttere etablert og registrert inn under Norges Idrettsforbund. Vi startet seint i oktober med en håndfull personer. I løpet av kort tid er vi blitt rundt 30 stykker totalt som samles hver søndag i gymsalen til Åsnes ungdomsskole. Siden vi ikke har hatt noen økonomi enda så er alt så langt tatt av egen lommebok for å kjøpe inn det vi har trengt av skytematter og litt utstyr. Heldigvis er leder Øystein Larsen en ihuga bueskytter som privat eier mange buer, piler og skytterutstyr. Dette har han lånt ut til alle nye deltakere, slik at de skal få prøve hvordan sporten er. Øystein Larsen har bueskyting som pasjon og lidenskap. I mange år har han skutt for Lillestrøm bueskyttere. Men for seks år siden flyttet han til Åsnes. Etter å ha skutt mye i sin egen hage, begynte drømmen om å skape et bueskyttermiljø ved sitt nye hjemsted. Nå er dette blitt en realitet. De fleste skytterne i Solør Bueskyttere er blitt bitt av basillen har nå anskaffet seg eget utstyr. Skytternes alder er det god spredning på. Vi har deltakere fra ti år og oppover. I tillegg er også flere damer blitt fast med. Solør Bueskyttere har også fått ett skogsterreng som de kan disponere til jaktløype. Her skal det skytes på dyrefigurer. Dyrefigurene er en tøff investering for en helt ny klubb. Vi har fått noen brukte 3D dyr, i tillegg har det lokale næringslivet vært veldig velvillige til å støtte opp med nye dyr. Videre jobbes det med å få etablert en lett tilgjengelig utebane midt i Flisa sentrum. Her er det bare formaliteter før en avtale med Åsnes kommune er på plass. Dette stedet brukes i dag som teaterarena for Skjoldmøya-spelet, et teater om vikinger fra distriktet. STYRET: Solør Bueskyttere er nå en realitet. Her har vi styret sekretær Inge Krav (fra venstre), kasserer Robert Lilleåsen, nestleder Bjørn Roar Foss, leder Øystein Larsen, Styremedlem Bjørn Inge Seljevold og styremedlem Kjell Trangsrud. (Foto: Bjørn-Martin Brandett)

5 5 Hva skaper prestasjonskultur? Ken Henry Tesaker i Stavanger har sendt Buestikka kopi av en eksamensoppgave i emnet talentutvikling og toppidrett. Oppgaven er skrevet med det for øye at leseren har høy kompetanse, så dette er ikke nødvendigvis noe alle har nytte av uten videre, men vi tror dette er stoff som kan være med på å spore til en nysgjerrighet på hvordan man tenker og motiverer toppidrett. Ken Henry sier at han har forsøkt å belyse de fleste temaer han mener bør være med i gode prestasjonskulturer ut fra perspektivet at han arbeider med unge utøvere i en individuell idrett innenfor det som kalle presisjonsidrett. Dette er første del, så følger flere deler i kommende utgaver av Buestikka. Den gode prestasjonskulturen God prestasjonskultur vil naturligvis defineres svært ulikt alt etter hvilket verdigrunnlag og til dels politisk overbevisning uttalelsene kommer fra. Selv er jeg godt forankret i det norske sosialdemokratiske verdigrunnlag som vektlegger fellesskapsverdier og at «alle skal med». Gode fellesskapsverdier er ikke en motsetning mot enere og elitetenkning. «Alle skal med» henspeiler like mye på toppidrettsutøveren med 30 treningstimer i uken som til mosjonisten med én time i uken. NIF s visjon om «idrettsglede for alle» dekker nettopp dette og respekt for enkeltmenneskets valg er en viktig verdi i dette bildet. Prestasjonskultur finnes i alle organisasjoner. Disse kan være mer eller mindre gode. Det kommer an på hvilke verdier og holdninger organisasjonen har. I organisasjoner som ikke har et bevisst forhold til prestasjonskultur vil medlemmene danne denne, mer eller mindre bevisst (Tveter 2013). Viktige elementer i gode prestasjonskulturer i en idrettsgruppe er: en visjon som bygger på felles verdigrunnlag høyt kompetent ledelse som involverer medlemmene i et tillitsfullt samarbeid indre motivasjon til stadig utvikling og søken etter «beste praksis» tillatende utviklingsprosess der det å feile ses på som læringsopplevelse et treningsmiljø der medlemmene kollektivt løfter og drar hverandre oppover og samtidig respekterer hverandre for den man er medlemmene får gode og konstruktive tilbakemeldinger på egen utvikling og støtte iforhold til individuelle mål glede og humør som gjør at medlemmene ønsker å bli værende i gruppa Visjon og verdier Å skape gode prestasjonskulturer starter alltid ovenfra. Hensikten med å ha en visjon og verdigrunnlag er å bevisstgjøre utøverne i forhold til etiske verdier som idrettsutøver. Selv om idretten sentralt har verdier og

6 6 visjoner nedfelt i styringsdokumentene, kan det være fornuftig å sette sitt eget preg på gruppekulturen gjennom egne valg. Dette vil være med på utformingen av et regelsett der gruppen gir uttrykk for hvilket miljø de ønsker. Utvikling av visjoner og verdigrunnlag kan være vanskelig å starte for unge. Det kan derfor være positivt at prosessen startes fra ledelsen og at utøverne blir trukket inn etter hvert. Det er særdeles viktig at alle i gruppen er med å definere visjoner og verdier som gruppen skal ha. Dette vil gi større lojalitet til grunnlaget for kulturen i gruppa Trenerens kompetanse I den gode prestasjonskulturen er treneren en svært viktig brikke som det stilles mange krav til og innehar et stort antall roller. Høigaard (2008) påpeker 6 viktige områder det stilles krav til treneren ut fra: Bevissthet om hva trenerrollen innebærer, nå mål gjennom andre, Faglig kompetanse innenfor treningslære, treningsfysiologi, aktivitetslære, idrettens egenart og treningsmetoder, psykologiske og sosiale aspekter, og gode pedagogiske evner Diagnostisk dyktighet og handlingskompetanse til å forstå ulike situasjoner som oppstår og handle ut fra diagnosen Mellommennekelig dyktighet til å kommunisere, motivere og inspirere utøverne Selvrefleksjon til å lære av egen adferd og utvikle sine trenerferdigheter Disse krav sammenfaller i stor grad med litteraturstudier gjort av Kolnes (Enoksen 2001, s.41). Høigaard (2008 s.196) nevner også de ulike rollene en trener må forvente å påta seg. Han tar utgangspunkt i Mintzberg s klassifikasjon der det defineres ti ulike roller fordelt på de tre hovedgruppene: samhandlingsroller, informasjonsroller og beslutningsroller. Enoksen (2002) synes å vise en viss skepsis til konsekvensen av en svært vid trenerdefinisjonen, noe jeg er enig i. En slik vid trenerdefinisjon mener jeg er mer lik den britiske manager-rollen der en har et stort støtteapparat å støtte seg på. Olympiatoppen skisserer i sin filosofi for morgendagens utøvere ulike trenerroller som er rettet mot utvikling av unge utøvere og deres læringsmiljø. Dette er etter min mening en bedre definisjon av oppgavene en trener bør forvente å påta seg. Lederens lederstil vil ha stor betydning for prestasjonskulturen i gruppa. Mye tyder også på at det kan være fornuftig å ha forskjellig lederstil alt etter hva som skal ledes. Ulike teorier definerer fordeler og ulemper med forskjellige lederstiler. I mine mer enn 30 års erfaring som arbeidsleder i næringslivet har jeg erfart at det er i situasjoner hvor jeg har delegert ansvar og myndighet at de beste resultatene er oppnådd. Dette gir støtte til McGregor s teori om selvoppfyllende profetier. I korte trekk bygger teorien på at dersom man har en autoritær lederstil bygget rundt dirigering, overvåking og kontroll, vil man få utøvere som responderer med interesseløshet, ansvarsløshet og apati. Og motsatt, dersom man bruker en demokratisk lederstil basert på delegering, tillit og ansvar vil utøverne respondere med engasjement, personlig ansvar og personlig initiativ (Høigaard 2008 s.201). Studien fra Lippitt & White (Høigaard Ibid) gir også grunnlag for at en demokratisk lederstil gir størst effekt.

7 7 I denne studien vises det til at en demokratisk lederstil gir ansvarsfulle utøvere som har høy innsats uavhengig om treneren er til stede eller ei. I dagens samfunn der det legges opp til stort ansvar for egen læring og utvikling vil det være nødvendig å bruke en ledelsesstil som legger opp til ansvarlighet og eget initiativ. I utviklingsprosessen mot en toppidrettskarriere vil det være avgjørende at utøverne blir selvstendige og ansvarsfulle for å følge opp treningen da det ikke kan forventes at treneren vil være til stede til enhver tid. Trenerens betydning i forhold til både valg og bortvalg av idrett blant utøvere er vesentlig. Enoksen (2001; 2002) Gilbert & Breivik (1998) refererer alle i sine studier og undersøkelser der et sentralt element er trenerens kompetanse, engasjement og lederstil i forhold til om utøverne velger å satse på idrettskarriere eller ei. Carlsons (Enoksen 2001 s.43) studie påpeker også at trenerens nivå i forhold til faglige kompetanse er avgjørende for om utøvere når toppnivå og at denne kompetansen ikke må komme for sent i utviklingsprosessen. Motivasjonsmiljø og målorientering Motivasjon og målsetting er sentrale elementer i gode prestasjonskulturer. Motivasjonen kan ses på som motoren som driver oss fremover og oppnådde mål som drivstoff og retningsgiver (Pensgaard & Hollingen, 2006). Litt forenklet skiller vi mellom to typer motivasjon, indre og ytre motivasjon, og tre typer målsettinger, resultatmål, prestasjonsmål og mestringsmål. Mestringsmål (også kalt prosessmål) relaterer seg til mestring av ferdigheter gjennom øving. Dette er mål som utøver i stor grad har kontroll over selv. Dette kan være tekniske detaljer i utførelsen som en ønsker å utvikle. Etter hvert som utøver når sine mestringsmål vil prestasjonen stige og dette gir gjerne økt selvtillit og redusert stress i konkurransesituasjoner. Prestasjonsmål relaterer seg til egen prestasjon, så som f.eks. personlig rekord i en konkurranse. I mange tilfeller er disse mål utenfor utøvers kontroll. Eksempelvis kan været være en hindring som umuliggjør et godt resultat. Positiv bruk av prestasjonsmål kan være under utvikling av fysiske ferdigheter som kondisjon, styrke og utholdenhet. Resultatmål relaterer seg gjerne til plasseringer i konkurranser. Slike mål har utøver liten kontroll over. Dersom man møter bedre utøvere er sannsynligheten for å mislykkes stor. Dersom utøver til stadighet føler at han/hun mislykkes vil dette gå ut over motivasjonen til å drive idrett og til slutt vil dette med stor sannsynlighet føre til frafall. Enoksens (2002) undersøkelser av årsaker til frafall i friidrett viser at motivasjonsårsaker og konkurransepress var vesentlige for frafallet. Ytre motivasjon kjennetegnes ved at utøvere blir motivert av ytre belønning, som anerkjennelse og status, premier/penger og ros fra signifikante andre. Det er med andre ord ikke nødvendigvis selve aktiviteten som motiverer, men snarere hva aktiviteten fører til ved suksess. Ytre motiverte utøvere er i stor grad avhengig av gode plasseringer for å få påfyll av motivasjon. Bygging av selvtillit, som er svært viktig i idrett, vil for disse utøverne også være avhengig av plasseringer. Ytre motiverte utøvere har gjerne en tendens til å bruke hovedsakelig prestasjonsmål og resultatmål siden det er dette de måler seg mot og motiveres av.

8 8 Indre motiverte utøvere kjennetegnes ved at det er selve aktiviteten som motiverer. Utøvelsen er selvbestemt og uten press utenfra. Utøverne er lite opptatt av å måle seg mot andre da det er mestringsfølelsen som er drivkraften til motivasjonen og denne mestringen er belønning nok i seg selv. Indre motiverte utøvere bruker mest mestringsmål siden det er mestring som er grunnlaget for motivasjonen. Enoksen (2002 s.104) viser til flere teorier som underbygger at mestringsmål påvirker indre motivasjon mest og resultatmål er mer sentrale i ytre motivasjon. Nicholls (Pensgaard & Hollingen 2006 s.36) hevder gjennom sin målorienterte prestasjonsmotivasjonsteori at den viktigste årsaken til at vi utøver idrett, er at vi ønsker å få demonstrert våre ferdigheter. Hvilken målorientering vi har bestemmes ut fra hvilke kriterier vi legger til grunn for suksess eller nederlag. Prestasjonsorienterte utøvere vil sammenligne seg med andre og det å vinne eller prestere bra er viktig for å opprettholde motivasjonen. Jo høyere ferdighet prestasjonsorienterte utøvere har, jo morsommere er det å konkurrere. Prestasjonsorienterte utøvere har en tendens til å tro at talent er viktig og at enkelte ferdigheter er medfødt. Dersom en prestasjonsorientert utøver har bedre ferdigheter enn konkurrentene er det lite problematisk, men dersom motstanderne blir for sterke eller utøveren møter stagnasjon og motgang vil selvtilliten bli redusert og over tid vil også motivasjonene bli borte siden det er prestasjonen som er avgjørende for suksess eller fiasko. Mestringsorienterte utøvere er mer opptatt av egen utvikling og fremgang. Mestringsorienterte utøvere er ikke nødvendigvis fornøyd om de har vunnet dersom utøveren ikke samtidig er fornøyd med mestringen og innsatsen. Å vinne blir i denne sammenheng mer som et plaster på såret. Mestringsorienterte utøvere mener at talentet er mindre viktig enn trening og innsats i utviklingen av sine ferdigheter. I følge både Giske & al (2013) og Pensgaard & Hollingen (2006) har jenter oftere et mestringsorientert perspektiv mens gutter oftere er prestasjonsorientert. Enoksen (2002) viser i sin longitudinelle undersøkelse (s.94) til flere forskere som hevder at et mestringsorientert miljø fremmer ferdighetsutviklingen bedre enn et prestasjonsorienterte miljø. Flere undersøkelser viser at de fleste eliteutøvere er både mestringsorienterte og prestasjonsorienterte, med litt mer vektlegging av prestasjonsorientering ((bl.a. Duda 1987; 1989; 1992, Pensgaard & Roberts 2000) Pensgaard & Hollingen 2006 s. 37, Enoksen 2002), men at det også er topputøvere som er klart mer mestringsorienterte. Gilbert & Breiviks (1998) studie av de 18 beste norske utøverne på 90-tallet viser at det blant disse var overveiende grad av mestringsorientering i utviklingsprosessen og at de ikke anså seg som spesielt talentfulle. Treningsinnsats og respondering på trening var etter utøvernes mening den vesentligste årsaken til fremgangen. Basert på at disse utøverne også representerer et gjennomsnitt av utøverne i de andre undersøkelsene kan det etter min mening være grunn til å tro at prestasjonsorientering blir mer vektlagt av ellers mestrings-orienterte utøvere etter hvert som de blir bedre.

9 9 I idrett snakkes det ofte om timersregelen. Bl. a. nevrologen, Daniel Levitin, sier det tar ca timer med kvalitetstrening å nå et toppnivå innenfor idrett og høyere kunstarter. Selv om denne påstanden blant flere er kontrovesiell, er uansett prosessen fra talent til topputøver svært lang. Orlick (Pensgaard & Hollingen 2006 s. 22) hevder det vil være avgjørende at utøvere som sikter mot toppen også mestrer prosessen med bruk av målsettinger. I bunn bør det ligge mestringsmål siden både prestasjoner og resultater bygger på mestring av ferdigheter i utøverens idrett. Høy mestringsevne vil også bygge oppunder selvtillit og vil dermed gjøre det enklere å takle press i konkurransesituasjonen. Etter hvert som en mestrer ferdighetene på et stadig høyere nivå vil både resultater og prestasjoner bli høyere. At utøverne føler de har ferdigheter og kompetanse til å nå sine målsettinger er avgjørende for at målsettingsprosessen skal ha positiv effekt. I motsatt fall vil målene virke stressende ifølge Burton (Pensgaard & Hollingen 2006 s.40). Det er derfor særdeles viktig at trener og utøver sammen setter realistiske mål som samsvarer med treningsmengden og utviklingsprosessen, særlig ved bruk av prestasjonsmål og resultatmål. Torgersen (Enoksen 2001 s.48) hevder det er helt nødvendig at treneren har ambisjoner på egne og utøvers vegne. Jeg mener at treners ambisjoner utover utøverens egne, må komme som følge av motiverende adferd. Basert på ovenstående vil det være viktig i utviklingen av en god prestasjonskultur for morgendagens utøvere å vektlegge et mestringsorientert læringsmiljø. I denne sammenheng er påvirkningen fra trenere og signifikante andre vesentlig. Dersom fokuset holdes på egen utvikling fremfor resultater og dette vises i praksis av ledere og signifikante andre er det stor sannsynlighet for at man vil lykkes. Breivik & Gilberg s (1998) undersøkelse viser nettopp at det fra prestasjonsgruppas foreldre ble uttrykt svært lite prestasjonspress og resultatfokus. Sosiale relasjoner og treningsmiljø I en god prestasjonskultur vil det være ønskelig å etablere en god og sunn gruppekohesjon. Carron (Høigaard 2008 s. 126) definerer to grunnleggende dimensjoner av gruppekohesjon, oppgavekohesjon og sosial kohesjon. Oppgavekohesjon er knyttet til løsning av oppgaver og relateres mer til koaktive- og interaktive idretter. I uavhengige idretter, som bl.a. bueskyting vil det være sosial kohesjon som er ønskelig å utvikle. Eksempel på god sosial kohesjon er jentelandslaget i langrenn. Selv om de er konkurrenter er det å «unne og beundre» tilsynelatende svært ekte følelser og den konsekvente bruken av «Vi-formen» svært fremtredende. I en metaanalyse på studier utført av Carron, Coleman, Wheeler og Stevens (Høigaard Ibid) vises det at også sosial kohesjon virker positivt på prestasjonen. Sosial trygghet i forhold til risiko for å feile, gir utøvere som tør å satse maksimalt for å nå toppen. Toppidrett i dag handler mye om det å tørre å satse maksimalt. Innen mange tekniske idretter, som f.eks. bueskyting, med høy grad av automatiserte bevegelser er det avgjørende å stole på at underbevisstheten klarer å styre de riktige bevegelsene. Ofte vil utøvere la det bevisste overta noen av oppgavene som allerede er automatisert i avgjørende situasjoner, og ofte med dårligere resultat. Denne irrasjonelle

10 10 handlemåte er sterkere i et miljø som er resultatorientert der sosial status og aksept genereres ut fra resultater, i stedet for mot. Carlson (Enoksen 2001 s.55) underbygger dette ved å vise til at flere landslagsutøvere foretrakk klubbmiljøet i stedet for landslagsmiljøet av hensyn til sosial trygghet. Noen undersøkelser tyder på at et tillatende og stimulerende treningsmiljø er viktig for motivasjonen (Fischbein, Carlson, Kjørmo (Enoksen 2002 s.32)). Respekt og toleranse for den man er, uavhengig av kjønn, religion, seksuell legning og hudfarge er viktige verdier i vårt samfunn og må også gjelde i den gode prestasjonskulturen. Det er mitt inntrykk at dagens unge har et sunnere syn i disse spørsmål enn voksne. Det er også min erfaring som arbeidsleder at negative holdninger forsvinner når man blir kjent med mennesker som er forskjellig fra en selv. I bueskyting blant unge utøvere er kjønnsaspektet nær irrelevant da det kun er i mesterskap det skilles mellom kjønn i konkurranser. I nær alle andre konkurranser stiller gutter og jenter side om side. Dette kan gjøres fordi idretten først og fremst stiller koordinative krav fremfor muskelstyrke. Det er heller ikke uvanlig at jenter vinner konkurranser foran gutter. Artikkelen fortsetter i neste utgave. Lederkurs for ungdom Tekst: Sander Roth, Vigra IL Bueskyttergruppe I månedskiftet februar-mars reiste fire spente ungdommer til Oslo for å delta på Lederkurs for ungdom i regi av Norges idrettsforbund. Vi representerte NBF. Ellers deltok ungdom fra andre presisjonsidretter som bowling, skyting, biljard, cheer leading, amerikansk fotball og frisbeegolf. Fredag var det kurs fra kl til 23.00, der tema var kommunikasjon, selvtillit og selvfølelse. Vi brukte også litt tid på å bli kjent. Lørdag begynte vi kl der vi fortsatte på tema fra dagen før. Vi lærte å utarbeide handlingsplaner med tema som oppstart av idrettsskoler, ledelse og lederrollen og ungdom i sentrum. Kl fikk vi fri, fullpakka med teori og nye tanker. Søndag fikk vi oppgaver om retorikk, norske regler og oppbygging av NIF, med særforbund og særkretser. Til slutt fikk vi en oppgave der vi skulle lage en presentasjon over et tema vi brenner for. Kurset sluttet kl og vi kunne ta første flyet hjem. Det var en veldig lærerik og spennende helg, kjekt å treffe ungdom fra andre idretter og dele erfaringer og minner med. Kurset anbefales.

11 11 CATOS BUESPORT Shrewd Archery - Lave priser og gode tilbud - God service - Tilgjengelig hver dag Mandag Fredag Organisasjonsnr. Postadresse Telefon Bank NO Rustadgt. 45 Mobil caeide@online.no 3187 HORTEN Tlf./fax Internett NORWAY

12 12 Norgescupfinale på Lillestrøm - en lang dags ferd mot natt Det ble et maratonstevne når Lillestrøm & Omegns Bueskyttere arrangerte siste runde i Norgescup 2014/2015. Det ordinære stevnet ble avsluttet ca. kl 17.30, og først to timer senere kunne vinnerne av Norges-cupen motta sine premier etter de avsluttende finalerundene. Tekst og bilder: Svein Erik Szücs Nordeng Først litt om det siste stevnet i Norgescupen. Compound hadde et litt redusert felt på grunn av kollisjonen med EM. Morten Bøe vant oppskriftsmessig mot Mats Inge Smørdal Ericsson. I recurve kom den første overraskelsen. Paul Andrè Hagen, som ledet Norgecupen i recurve, røyk ut allerede i kvartfinalen 6-2 mot Per- Olav Rusås. I finalen vant Bård Nesteng 7 1 mot klubbkamerat Lars Erik Humlekjær. Stein Anzjøn tok hjem seieren i trad med 6 0 seier over Ove Erdal. Jens Erik Johannesen vant innledende komfortabelt i barebow, men ble overraskende slått av Kjell Bøe 6 2 allerede i kvartfinalen. Svein-Ole Sjøtun virket meget konsentrert gjennom hele stevnet og tok seg til finalen, som han tapte mot Johny Sandbæk 6 2. Etter en lang dag kom de endelige finalene i Norgescup i gang. I compound vant Petter Hjelle på shoot-off mot Laila Fevang ( ), men gikk på en liten smell mot Morten Bøe i semifinalen ( ). Dermed var Morten klar for finalen. I den andre enden vant Paul Ole Hagen mot Ragnar Evensen ( ) og Mats Inge mot Stian Sannerud ( ). I semifinalen tok Mats Inge det lengste strået, Det hender at bueskytterstevner bir veldig lange og det var duket for reprise av finalen i det ordinære stevnet. Denne gangen ble Mats Inge for sterk for Morten og vant Kunne Paul Andrè snu trenden i finalene? Etter klar seier mot Line Blomèn Ridderstrøm i kvartfinalen, ble det et tett match mot Bjørnar Saurdal i semifinalen. Paul Andrè vant på shoot-off og var klar for finalen. I de andre kvartfinalene vant Jon Ivar Nesset over Lars Erik, mens Bård måtte ha shoot-off mot Per-Olav Rusås. Bård vant semifinalen over Jon Ivar 6 4. I finalen viste Paul Andrè ingen nåde, og vant klart over Bård med 6 2. Å dømme etter urbrølet til Jon Ivar etter seieren over

13 13 Bjørnar i bronsefinalen, tyder det på at han var fornøyd med dagens innsats. Stein Anzjøn fortsatte den gode skytingen, og gikk lett finalen etter to 6 0 seire. Ove Erdal fikk derimot sterk konkurranse fra Trond Hagerup i semifinalen, shoot-off, to åttere, men Ove var nærmest og vi fikk en reprise på finalen fra stevnet før. Igjen en tett match, men Stein vant til slutt 6 4. I barebow fortsatte Svein-Ole Sjøtun den gode skytingen, og i semifinalen slo han like godt Jens Erik Johannesen på shoot-off, en nier mot en sekser, og var i finalen. På den andre siden tok Johny Sandbæk seg lett til finalen, og vi fikk også her en reprise på finalen fra stevnet. I finalen ble ikke overraskende Johny Sandbæk for sterk, og vant 6 0. De tre beste i hver divisjon: Compound: 1 - Mats Inge Smørdal Ericsson, Klepp 2 Morten Bøe, Sandefjord 3 Paul Ole Hagen, Elverum Recurve: 1 - Paul Andrè Hagen, Elverum 2 Bård Nesteng, Fredrikstad 3 Jon Ivar Nesset, Ørje Tradisjonell: 1 Stein Anzjøn, Klepp 2 Ove Erdal, Hardanger 3 Trond Hagerup, Laugen Barebow: 1 Johny Sandbæk, Sandefjord 2 Svein-Ole Sjøtun, Lillestrøm 3 Jens Erik Johannesen, Laugen

14 14 Sluttstillingen i cupen etter finalen Nr. Navn Klubb Kval ¼ ½ Finale Recurve 1 Paul André Hagen Elverum Bård M. Nesteng Fredrikstad Jon Ivar Nesset Ørje Bjørnar Saurdal Klepp Per-Olav Rusås Sarpsborg Lars Erik Humlekjær Fredrikstad Line Blomén Ridderstrøm Sandefjord Kristoffer Skjelanger Bergen 26 1 Compound 1 Mats Inge Smørdal Ericsson Klepp Morten Bøe Sandefjord 49 w.o Paul Ole Hagen Elverum * 4 Petter Hjelle Vidar laila Fevang Sandefjord Stian Sannerud Lillestrøm Ragnar Evensen Tønsberg Barebow 1 Johny Sandbæk Sandefjord Svein-Ole Sjøtun Lillestrøm Jens Erik Johannesen Laugen Morten Schelander Sandefjord Rune Edvardsen Hvaler Fred Arne Gjelseth Fredrikstad Hilde Lien Hamar Kjell Bøe Sandefjord 17 0 Tradisjonell 3 Stein Anzjøn Klepp Ove Erdal Hardanger Trond Hagerup Laugen Knut Neergaard Drammen Tor Børrud Lillestrøm Kristin Hagerup Laugen Frank Baller Ås Bjørn Otto Fjeldhaug Drammen 16 0

15 15

16 16 Face-2-face i Østfold Tekst og foto: Per Olav Rusås Lørdag 24.januar var tolv recurve-skyttere fra Østfold samlet til face-2-face. I den beskjedne gymsalen på gamle Evenrød skole i Fredrikstad er det stappfullt med tolv skyttere på linja. Face-2-face betyr matcher i et seriesystem. I motsetning til vanlig finaleskyting, der de fleste faller fra tidlig, gir face-2-face like mange matcher til alle. De tolv skytterne ble først delt opp i to puljer med seks i hver. Etter at alle hadde møtt alle i hver gruppe, ble de tre første og de tre siste i hver gruppe samlet i hver sin nye gruppe. Hver duell ble skutt på vanlig finalevis, med førstemann til seks poeng. Pulje 1 ble vunnet av Bård Nesteng (Fredrikstad) foran Per-Olav Rusås (Sarpsborg) og unge Jens Petter Fog (rekrutt fra Ørje). Pulje 2 ble vunnet av Lars Erik Humlekjær (Fredikstad) foran Jon Ivar Nesset (Ørje) og Lisbeth Iversen (Hvaler). Da ble det disse seks som skjøt mot hverandre i andre omgang, mens de øvrige seks også møttes. Til slutt ble Bård ubeseiret vinner med ti av ti mulige matchseire. Deretter fulgte Lars Erik med sine ni og Per-Olav med sju matchseire. Her ser vi ni av de tolv. Strengt tatt er det bare Vera Kribe og Sander T.Hasthi som står «face 2 face» (ansikt til ansikt ), så kanskje «face 2 back» hadde vært mer treffende?

17 17 Trettondagspilen i Karlstad Tekst: Sander Thorbjørnsen Hashti. Foto: Jan Erik Ellingsen Kretsen i Østfold inviterte med seg tre ungdommer til Trettendedagspilen i Karlstad. De tre heldige som fikk reise var : Jens Petter Kasbo Fog fra Ørje, Simen Iversen fra Hvaler og Sander Thorbjørnsen Hasthi fra Sarpsborg. De reiste til Karlstad fredag 9. januar og sjåføren og mentoren deres var Jan-Erik Ellingsen. Lørdag var gutta klare for konkurranse.. Jens Petter gikk helt til topps og vant sin klasse. Simen ble nr. 2 i sin klasse, hvor Sander stakk av med seieren. Guttene koste seg, og ønsker og takke kretsen i Østfold og Jan-Erik Ellingsen for et hyggelig tiltak. Tre fornøyde, norske bueskyttere etter å ha raidet premiebordet i Karlstad Buestikka blir bedre med flere bilder. Hvis du har idéen til et bilde som formidler skjønnheten, sjarmen og det fascinerende ved bueskyting, få fram kamera og engasjer venner og familie for å ta det. Belønningen kan være å få ditt bilde på forsiden av Buestikka. Blir bildet brukt, har du sikret deg en plass i riksarkivet. Send bildene dine som e-post ubeskåret og i original oppløsning. BRUK FANTASIEN! Knips og send til buestikka@bueskyting.no

18 18 Regelhjørnet #38 ved Morten Wilmann: Betablokkere Spørsmål rundt bruk av betablokkere og spesielt norske mesterskap har dukket opp ved flere anledninger i den senere tid. I utgangspunktet er betablokkere helt ulovlig (regler fastsatt av den internasjonale olympiske komite) da disse medikamenter regulerer hjerterytmen (holder den nede) og dermed kan sies å gi en fordel i konsentrasjonsidretter fordi man ikke får «de vanlige» nervøse tendenser på grunn av konkurranse-stresset. Imidlertid er det etter hvert blitt en erkjennelse av at svært mange, og særlig de som er blitt godt voksne, går på disse medikamenter, og fra et idrettslig synspunkt er det lite heldig om disse skal utelukkes fra idretten. Derfor har vi i samarbeid med Antidoping Norge og vårt internasjonale forbund endt opp i et kompromiss. Man vil få anledning til å benytte betablokkere selvsagt under forutsetning av at dette er helt medisinsk nødvendig i våre vanlige konkurranser, da disse konkurranser i hovedsak er påtenkt å være «breddeidretts-arrangementer». I norske mesterskap vil man imidlertid ikke få anledning til å bruke betablokkere, da et NM i større grad handler om det man kan kalle «topp-idrett» (selv om våre mesterskap er åpne for alle). Vi er årlig gjenstand for noen tester fra Antidoping Norge, og om man blir tatt ut til kontroll og benytter betablokker lovlig, så må man si fra, og så er det en prosedyre i etterkant hvor man må dokumentere dette (søke om fritak). Nå er det også slik at alle medikamenter har en begrenset virketid, så de som evnt. har medisinsk mulighet for det, kan selvsagt la være å benytte betablokkere i en periode, og således være «dopingfri» under et mesterskap. Men et slikt opphold i medisinbruk må diskuteres med legen din det er ikke alle som kan gjøre dette og det er helt avhengig av grunnene til bruk av betablokkere. Våre konkrete bestemmelser omkring betablokkere er gjengitt i regelverk B.

19 19 Deltakertoppen - igjen ved Sissel Storelv Det er tett i toppen. Hele ti klubber har femten eller flere deltagere på samme stevne. På toppen troner Tinden BK tett fulgt av Klepp BS og Bergen BS. Så her kan det nok skje endringer i innspurten av sesongen. Våre nye klubber har også hatt deltagere på stevner, selv om de ikke enda kvalifiserer på denne lista. Men de kommer nok snart. 59 klubber har så langt hatt deltagere på stevner. Dette viser at det virkelig gror i forbundet vårt. Jeg vil ønske alle skyttere lykke til på NM på Klepp. Og da jeg ser at utesesongen starter ganske snart i de delene av landet som har klima for det, vil jeg også ønske alle lykje til med utendørssesongen. Og ute er det viktig at man legger opp til litt ekstra rundt treningene, da det erfaringsmessig er langt færre som skyter ute. 1 Tinden BK 21 2 Klepp BS 20 3 Bergen BS 19 4 Harstad BS 18 5 Tustna IL 17 6 Lillestrøm & OB 12 7 Sverresborg BS 16 8 Fredrikstad 15 Kristiansand BS 15 Sandefjord BS Hvaler IL 14 IF Fløya Harøy IL 13 Stavanger BS 13 Ålesund BK Førde BK 12 IL Yrjar Bærum BS 11 Geitastrand IL 11 HEG IL Bergstaden 11 Ullensaker BK Larvik BS 10 Fjordane BL 9 Skreia IL 9 25 Drammen BS 8 Finstadbru BS 8 Hamar & omegn BS 8 Horten BS 8 Sarpsborg BS 8 SK Stoksund 8 Tønsberg & OB 8 32 Farsund IL 7 Moss BS 7 Sørfold BK 7 Vestnes BS 7 Tre generasjoner til start i samme stevne. Det skjer ikke i så mange andre idretter enn bueskyting. F.v.:Jon-Arne, Amalie og Sissel Storelv, alle fra Tinden BK

20 20 Bogeskyttarregion Vestlandet er stifta Tekst: Jan Roar Sekkelsten. Foto: Jan Roger Skyttesæter Laurdag kveld under Vestlands-mesterskapen i februar, etter ein lang dag på skytelinja, var representantar frå klubbane på Vestlandet innkalt til møte på Thon Hotel Bryggen. På dagsorden sto stifting av ein ny bogeskyttarregion Vestlandet. Dei tidlegare krinsane i Sogn og Fjordane og Hordaland blei lagt ned året før som ledd i ein omstrukturering. Utviklingsansvarleg i forbundet Jan Roger Skyttesæter var óg til stades, og hjalp m.a med gjennomgang av lovnorma som blei lagd til grunn for dei nye vedtektene. Ellers ble ein einige om eit budsjett og hovudtrekka i ein aktivitetsplan. Første store oppgåve her blir NM 3D i Hardanger allereie til sommeren. Valg sto sjølvsagt óg på dagsorden. Øystein Tøsdal blei valt som leiar, og han fekk med seg Kari Sandøy Jarman frå Hardanger og Ole Magnar Stein frå Førde i styret. Jan Ove Hogrenning, Loen, skal vere revisor og Terje Strømmen skal leie valnemnda fram mot neste årsmøte. Representantar frå dei fleste klubbane på Vestlandet var tilstades då Bogeskyttarregion Vestlandet blei skipa i Bergen

21 21

22 22 Krystallstevnet 2015 Årets Krystallstevne i Stavanger Idrettshall samlet i overkant av 60 deltakere som også inkluderte skyttere fra Danmark og Sverige. Lørdagen var satt av til 2x720 runde, mens søndag ble benyttet til fac-2-face skyting. Tekst og foto: Ole Kristian Olufsen. Foto er lånt fra Stavanger BS facebookside I R1 tok Bård Nesteng, Fredrikstad, raskt ledelsen og så seg ikke tilbake. Han tok en oppskriftsmessig seier med Bak ham var det jevnere. Paul Andre Hagen, Elverum, avsluttet andre halvdel med en sterk 660 runde, og sikret med det andreplassen foran Bjarne Laursen fra Danmark. Sveriges representanter tok de neste to plassene. I R2 var det en kamp mellom kadettene. Lite skilte gjennom hele stevnet, men til slutt var det Sarpsbrogs Sander Thorbjørnsen Hasthi som knep seieren foran Stavangerduoen Sindre Leidland Olufsen og Anders Faugstad. I C1 startet Oddmund Tjentland fra Klepp best, men Yrjars Mads Haugseth var sterkest videre og henviste Oddmund til andreplassen. Runa Grydeland, Yrjar, leverte også varene, og sikrer tredjeplassen. I C2 var det også en kamp mellom de yngste. Solve Skar, Tustna, var dog den som holdt høyest nivå og tok seieren. I kampen om andreplassen tok Thomas Rasmussen, Skreia, denne ett poeng foran Julie Svendsen, Lillestrøm. Lørdagens skyting var også uttaksstevne ifm. de to første World Cup stevnene. Plassene gikk til Bård Nesteng og Runa Grydeland! God Tur!

23 23 Søndagen var det klart for Face-to-Face cupskyting. Deltakerne ble delt inn i grupper basert på rekkefølgen fra lørdagens stevne. Dette ga mange fine kamper for de yngre skytterne mot antatt sterkere skyttere. Innledende i recurve, så viste det seg at lørfdagens seks beste holdt hodet kaldt og unngikk feiltrinn, noe som kvallifiserte dem til finalerundens gruppe 1, som er de som kjemper om premiene. Det var få overraskelser utover at Anders Faugstad fra Stavanger sikret seg plass i gruppe 2 etter solid skyting. I fuinalerunden var det igjen Bård Nesteng som sikret seieren, denne gangen foran Christoffer Furnes, Tinden, og Paul Andre Hagen. I compound ble det også stort sett favorittseiere innledningsvis, med untak av Laila Fevang som sørget for at søndagen ikke blir like bra for Runa Grydeland! I finalen endte det med poenglikhet mellom Mads Haugseth, Njål Åmås, Klepp, og Eivind Lie, Vidar, og vinneren måtte kåres ned shoot-off mellom de tre. Denne sikret Mads Hagseth seg med få millimetre foran Njål Åmås og Eivind Lie.

24 24 Informasjon fra forbundet Norges bueskytterforbund øker fremdeles Det er med glede vi konstaterer at norsk bueskyting fortsatt er i frammarsj. Den årlige innrapporteringen av aktivitetstall er nå avsluttet og vi kan vise til følgende statistikk: År Samlet antall Ungdom under. 19 år Ungdomsprosent av alle 35 36,5 37,4 37,3 Rett etter nyttår har vi fått ytterligere klubber som i framtida vil påvirke statistikken positivt, samtidig som vi forutsetter at våre øvrige klubber også vil utvikle seg. Nye klubber hittil i år, er som følger: - Vigra IL (Møre og Romsdal) - Salsnes BK (Nord-Trøndelag) - Solør BS (Hedmark) - Ytre Nordfjord BK (Sogn og Fjordane) Vi får også ta med at vi har fått en ny region; Region Vestlandet Det arbeides med ytterligere åtte nye klubbprosjekter, så det blir spennende å se hvor langt man lykkes med disse. Satsingsgrupper Sigmund Beer-Johansen har sagt seg villig til å ta ansvar for vår satsingsgruppe i compound, selv med en liten budsjettramme, og han vil være med som assisterende lagleder til den Europeiske Grand Prix-turneringen i Hellas rett etter NM for å ta noen forhold i nærmere øyesyn. Da har vi følgende gruppeledere: Ken Henry Tesaker Ungdom Sigmund Lindberget Recurve Sigmund Beer-Johansen Compound Jan R. Skyttesæter Para Per E. Bolstad Felt/3D Utlysing av ungdomsmidler Vi minner om at NBF s Ungdomsutvalg har utlyst midler til dekning av lokale/regionale tiltak innenfor ungdomssektoren. Se

25 NM Innendørs 2017 Forbundsstyret har vedtatt å tildele ovennevnte mesterskap til Lillestrøm & Omegn BS. Det var flere gode søkere, som vi håper vil «komme tilbake med søknader» for 2018/2019. Her vil imidlertid tinget 2016 ha det avgjørende ordet, mens mesterskapet 2017 måtte avklares før dette tinget på grunn av leie av hall. Tinget 2016 Det er også nå avklart at tinget 2016 vil bli avholdt samme sted som sist, selv om 25 navnet nå er Scandic Hotels Gardermoen. Ingen kunne matche pristilbudet til Scandic selv om forespørsel var sendt ut spredt i området rundt vår hovedflyplass. Med alle forbehold kan det antydes at kostnadene ved deltakelse på tinget vil ligge på ca. kr ,- pr. representant (opphold to døgn og reisefordeling). Dermed kan klubbene budsjettere dette. Tinget er som kjent vårt viktigste forum, og alle klubber «med respekt for seg selv» bør delta. Innkallingen vil bli sendt ut høsten 2015 i henhold til våre lover. Så nær, så nær i EM innendørs En 9-er for mye. Skjermdump fra nett-tv hvor matchen mellom Njål Åmås og Mike Schløsser ble vist direkte Samtidig med finalen i Norgescupen gikk finalene EM innendørs av stabelen i Koper i Slovenia. Av de seks norske representantene, bare compoundskyttere, som reiste nedover, hang Njål Åmås fra Klepp lengst med. Han skjøt seg fram til bronsefinalen hvor han møtte verdensrekordholder Mike Schløsser. Her ble det dessverre noen 9-ere for mye, og nederlenderen vant kampen om den siste plassen på pallen med 149 mot 146 poeng. Vi er likevel stolte over å ha sett den norske landlagstrøya i internasjonal medaljestrid, og gratulerer Njål og de andre med innsatsen.

26 26 Småplukk fra stevnefronten -og send gjerne ferske bilder inn sammen med resultatlistene Det som gjengis under denne vignetten er ikke ment å være en fullstendig gjennomgang av alle stevner. Det er et mer eller mindre tilfeldig utvalg, alt utfra hva plassen tillater. For fullstendige resultatlister henviser vi til Vi har nå bestemt oss for å endre formen på Småplukk slik at vi ikke lenger tar med resultatene fra stevner. Innen Buestikka kommer ut til abonnentene er disse gått ut på dato. Vi henviser derfor til vår nettside, bueskyting.no for dette. Vi vil i stedet prøve å få inn litt mere stemningsrapporter fra stevnene rundt i landet. For at dette skal bli bra er vi avhengig av at dere skriver litt sammen med stevnerapportene. Her kan dere nevne rekorder, både norske og personlige, og andre ting som dere synes kan være av interesse for bladets ledere. Det er vanskelig å sitte her og gjette hva som kan ha skjedd på stevnene. Så etterhvert vil det bli slik at det bare er de som skriver litt sjøl som får omtale under småplukk. Samtidig er det viktig å få inn nye bilder fra stevner rundt omkring. Bilder kan også vedlegges mailen med stevnerapport som sendes til forbundet. Siden sist er det avviklet 25 stevner, med større og mindre deltagelse. To av disse er Norgescupstevner som er omtalt annet sted i bladet. Det er i februar arrangert ni kveldsstevner Selv om kveldsstevner naturlig nok har mindre deltagelse enn helgestevner, så er det nok av konkurranse på disse også. Klepp, 3. februar Her møtte 17 skyttere hvorav 16 fra arrangørklubben. Kveldens beste var unge Sander Figved som oppnådde 571 poeng i klasse C4 Klepp, 17. februar 15 deltagere, alle fra Klepp BS. Kveldens beste er norsk rekord i lag herrer senior compound. Oddmund Tjentland, Tommy Figved og Njål Åmås oppnådde 1769 poeng Tinden, 9. februar Seksten deltagere fra arrangørklubben derav fire minijuniorer som utgjør klubbens framtid og stadig skyter nye personlige rekorder. Bergen, 9. februar Seksten skyttere stilte opp på 30-pilsstevne i Bergen. Det ble norsk rekord til Per Ivar Palm fra arrangørklubben i herrer senior trad, og i og med at han har passert 50 år fikk han også rekord i herrer 50+. Sammen med Anders Thorsen og Terje Bakke ble det også norsk rekord i lag for herrer trad. Også Pauline Lemaire fra arrangørklubben satte ny norsk rekord, hun i klassen damer recurve.

27 27 Barebow-laget i Bergen, bilde fra FB IL Yrjar, 11. februar Tolv deltagere, hvorav elleve i compounddivisjonen. Mads Haugseth fra arrangørklubben nådde denne kvelden 686 poeng, bare fire poeng under sin egen norske rekord Sverresborg, 20. februar Hele 32 skyttere fant veien til Trondheim denne fredagskvelden. Mye bra skyting, spesielt i compoundklassen. Mads Haugseth endte på 588 poeng fulgt av Runa Grydeland med 577 og Solve Skar med 570 poeng. Spesielt gledelig med mange nybegynnere. Ni i recurve 3 og én i compound 3 Så går vi over til helgestevnene og starter med årets første 3D-stevne som ble arrangert på Harøy 25. januar. Atten skyttere trosset kalenderen og stilte opp. Mye gode resultater var det også. Vi vil spesielt berømme Svein Endre Røsok fra arrangørklubben som oppnådde 426 poeng i langbueklassen. Einar Breivik fra Ålesund skjøt 451 poeng med compoundbue. Tredjemann over 400 poeng fant vi i instinktivklassen hvor Nils Røsok oppnådde 410 poeng Hvaler 25. januar Hvaler IL arrangerte 30-pilsstevne med 35 deltagere. Dette er en stevneform som blir stadig mer populær og når den arrangeres uten finaler er det jo fort gjort på en søndag ettermiddag. Bård Nesteng når 294 poeng og setter dermed ny norsk rekord i klassen recurve herrer senior. I nybegynnerklassen recurve er det tett konkurranse. Maria Gulland fra Fredrikstad tar tilslutt seieren. Sverresborg 1. februar Sverresborg inviterer til 25-metersstevne, en avstand som ikke skytes så veldig ofte. Det krever jo en større hall, og det er ikke alle klubber som har denne muligheten. 23 skyttere stilte til start, elleve fra Bergstaden, HEG IL. Blant skytterne var det seks i aldersbestemte klasser og ny nybegynnere. Det var mye bra skyting både blant nybegynnerne og blant de mer etablerte. Ålesund 7. februar 25 skyttere. Gledelig med deltagelse fra nystartete Vigra IL, bueskyttergruppe. Og her må vi berømme unge Sander Roth som vant klassen recurve rekrutt med 523 poeng. Nybegynnerklassen i recurve hadde hele ti deltagere, alle fra arrangørklubben. Elisabeth Myhre vant denne klassen med

28 28 hele 556 poeng. Noe som tyder på at hun snart konkurrerer i klasse R2. Det var også finaler uten at de førte til den store endringen i rekkefølgen Hvaler 8. februar Nytt 30-pilsstevne på Hvaler søndag ettermiddag. Denne gangen hadde tjue skytere funnet veien til Hvalerhallen. Mye bra skyting og Stine Nyggaard fra Fredrikstad Bueskyttere setter ny norsk rekord i recurve damer 50+ med 261 poeng. Klepp 14. februar Klepp arrangerte lørdagsstevne med 2x60 piler + finaler. Altså en skikkelig maratondag som nok favoriserer de som har brukt tid på trening. 27 skyttere møter opp og presterer god og jevn skyting. Katrine Hillestad fra Stavanger skyter 2x570 i klassen R4. I recurve 1 ledet Sindre Leidland Olufsen fra Stavanger etter innledende, men i finalen må han se seg slått av klubbkamerat Anders Faugstad. I compound 1 ble det klar favorittseier til arrangørklubbens Njål Åmås. Vi vil også nevne Stein Anzjøn som uten konkurranse i tradklassen skjøt 535 på første runde. Det ble nok tyngre etter hvert så han måtte nøye seg med 516 i andre halvdel Åfjord 14. februar SK Stoksund arrangerte 60-pilsstevne med finaler. 27 skyttere hadde funnet veien til Åfjordhallen. Også her er representant fra en ny klubb, denne gangen Salsnes BK I compound 1 slår Runa Grydeland klubbkompis Mads Haugseth med ett poeng, både innledende og i finalen. Hanne S. Husdal fra Geitastrand oppnår 543 poeng i R1. Hun vinner også finalen over Petter Raphaug fra Sverresborg med sifrene 7-3 I compound 2 fører finaleskytingen til store omveltninger på resultatlisten. Innledningen Stolte premievinnere i Åfjordhallen. Bilde lånt fra region Midt-Norges facebookside

29 29

30 30 ble vunnet av Oda Mølslett med 563 poeng, men på andre og tredjeplass fulgte Fredrik Myklebost fra Geitastrand og Ståle Nordeng fra Sverresborg, begge med 562 poeng. På fjerdeplass kom Morten Grøtting fra SK Stoksund med 556 poeng Men så var det finaler og der kan det meste skje. Fredrik vinner både kvartfinal, semifinale og finale og endte der med opp som seiersherre. Morten skjøt også gode finaler og inntok andreplassen. Tredjeplassen gikk til Monja Stranden fra IL Yrjar, som skjøt seg opp fra en 8. plass innledende. I de øvrige klassene er det få overraskelser. Moss 21. februar Moss BS arrangerer denne lørdagen KM for Østfold med 37 deltagere fordelt på femten klasser. Finalene førte til noen endringer i rekkefølgen. Jon Ivar Nesset fra Ørje slo ut Per Olav Røsås fra Sarpsborg i semifinalen og klatret dermed opp fra 3. til andreplass. Og ringreven Jan Erik Ellingsen fra Moss knekte både klubbkamerat John Måleng og Helge Møller fra Fredrikstad i sine finaler og endte opp som kretsmester i klassen recurve herrer 50+. Også i recurve damer førte finalene til endringer idet Wanja Richardsen fra Moss måtte se seg slått i semifinalen av Siri M Oldebråten fra Fredrikstad. Wanja måtte derfor ta til takke med bronsemedaljen mens Siri fikk sølv etter å ha blitt slått av klubbvenninne Stine Nygård i finalen. De øvrige klassene gikk oppskriftsmessig. Vestnes 21. februar Stevne i Vestneshallen med 37 deltagere. I mange klasser førte finalene til omveltning på resultatlista. Sterkeste resultat av Elisabeth Myhre fra Ålesund, som etter dette må si farvel til klasse R3. Antagelig til glede for de øvrige i klassen. I dette området ser det ut til at det er recurvebuer som er mest pooulært. Bare sju compoundbuer på skytelinja, mens det var åtte buer uten sikte. Vi merker oss at høyeste poengsum i C2 er over begge skytterne i C1. Åtte skyttere i aldersbestemte klasser og åtte i nybegynnerklasse tyder også på at det skjer ting i området. Harøy 22. februar Nytt 3D-stevne på Harøy på en tid som for mange av oss er mere assosiert med skirenn og innendørsskyting. Og med 20 cm nysnø i løypa er dette tøft. Atten skyttere vandret rundt i nysnøen og skjøt gode resultater. 409 poeng på unge Rikard Huse fra arrangørklubben er meget bra. Han skyter i instinktiv 4. Bergen februar Vi avslutter med Vestlandsmesterskapet som ble arrangert i Bergen helga. Lørdag ble det arrangert 60 piler på 18 meter + finaler, søndag fortsatte man med 60 piler på 25 meter. På lørdagen stilte 46 skyttere til start. Dagens høyeste poengsum ble prestert av jan Ove Hogrenning fra Loen IL med 565 poeng i klasse recurve 1 Det skjedde mye endringer i forbindelse med finalene. Den største var nok i R2 hvor