UNDERSØKELSER AV VASSDRAG NORD OG ØST FOR ROSKREPPFJORDEN SOMMEREN 2003

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNDERSØKELSER AV VASSDRAG NORD OG ØST FOR ROSKREPPFJORDEN SOMMEREN 2003"

Transkript

1 ESPEN ENGE (org. nr MVA) UNDERSØKELSER AV VASSDRAG NORD OG ØST FOR ROSKREPPFJORDEN SOMMEREN 2003 FISKESTATUS, VANNKJEMI OG KALKING (Espen Enge, des. 2003) Kolsvatn (vestkilen)

2 ESPEN ENGE (org. nr MVA) INNHOLD INNHOLD 0 FORORD 1 INNLEDNING 2 METODER 2.1 Tetthetsregistreringer av ungfisk 2.2 Garnfiske 2.3 Plankton 2.4 Kjemiske og fysiske målinger 2.5 Statistiske metoder 2.6 Dybdemålinger/dybdekart 3 RESULTATER OG VURDERINGER 3.1 Vannkjemi (alle lokaliteter) 3.2 Kolsvatn 3.3 Augundstjørn 3.4 Småvassdrag øst for Roskreppfjorden 4 KALKING AV KOLSVATN 4.1 Sikring av fiskebestand i Kolsvatn (I) 4.2 Fullkalking av Kolsvatn (II) 4.3 Effekter på Roskreppfjorden (III) 5 FORSLAG TIL TILTAK 6 LITTERATUR 7 VEDLEGG

3 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 0 FORORD Undersøkelsene er foretatt på oppdrag fra Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Aust- Agder. Feltarbeidet er utført av Ronny Eiane, Daniel Finnesand, Geir B. Lunde, Barry Moe og Espen Enge. Sistnevnte har bearbeidet materialet og skrevet rapporten. I innsjøene ble det tatt plankton-prøver, og disse er analysert av Ulla P. Ledje i AMBIO. En spesiell takk rettes til Torjus Uppstad, som har vært til uvurderlig hjelp med grunneierkontakter og organisering av lån av hytter, båter m.m. I tillegg har han innsamlet mye data om fisk og fiske før i tiden for området. Også flere personer har bidratt til undersøkelsene på forskjellige måter, og disse takkes for hjelpen: Geir Hovland (Statskog), Odd Kvinen og Pål Inge Bø. Noe av feltutstyret ble lånt av Fylkesmannen i Rogaland (v/per Terje Haaland), som herved takkes for lånet. Svein Dam Elnan takkes for gjennomlesing og kommentering av rapporten.

4 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 1 INNLEDNING Setesdalsheiene ble for alvor rammet av forsuring på slutten av 1960-tallet, og mange fiskebestander døde ut eller ble redusert. I øvre deler av dalføret er vestheiene sterkest påvirket, mens begge sider av dalføret er rammet lengre nede i dalen (Sevaldrud og Muniz 1980). Njardarheim er et stort fjellområde beliggende på vestheiene i ca m høyde. Området ligger stort sett over tregrensen. Vannkvaliteten i innsjøene er moderat sur, men ekstremt ionefattig (Sevaldrud og Muniz 1980, Enge 2002a). Området var tidligere kjent som et "fiske-eldorado", men forsuringen har utryddet nesten alle aurebestandene i området. Det var bare i Grønaplasset og Ljosådalen at det inntil nylig var kjent at det var restbestander (Hansen 1986). I fjor (2002) ble det også funnet to isolerte restbestander nord-øst for Roskreppfjorden, på Nomelandskvæven og i Risåni/Kolsvassåni (Enge 2002a). I tillegg til prøvefisket i 2002 (Enge 2002a) er det kun kjent 2 tidligere undersøkelser som berører de lokaliteter eller vassdragsavsnitt som ble undersøkt i 2003: SNSF prøvefisket flere innsjøer i området i august I Riså-vassdraget omfattet undersøkelsene bl.a. Svårtenuttjørn og Oppstad-Midtfjøddvatn. Det ble ikke fanget fisk (Bjørn Olav Rosseland, pers. medd.). Fylkesmannen i Vest-Agder el.-fisket en stor del av tilløpsbekkene og elvene til Roskreppfjord sommeren På 12 stasjoner ble det kun fanget 2 bekkerøyer (Larsen og Haraldstad, pers. medd.). I tillegg er det hentet vannprøver i SNSF-regi (1970-tallet), og det foreligger også data fra Enge (upubliserte data). Kolsvatn er et av de største vannene i området (2.7 km²) og ligger øverst i Kolsvassåni (fig. 1). I 2002 ble det funnet fisk helt opp til vandringshinderet mot Kolsvatn, men ingenting oppstrøms dette (Enge 2002a). Det var derfor usikkert om det kunne være fisk igjen i selve Kolsvatn. Dette vannet er også interessant i kalkingssammenheng. Vannet er stort, har lang oppholdstid, og ligger øverst i et sidevassdrag. Med utgangspunkt i Kolsvatn kan det teoretisk være mulig å kalke opp dette sidevassdraget helt ned til Roskreppfjorden. Undersøkelsene i Kolsvatn i 2003 hadde derfor 4 formål: Generell beskrivelse av vannkjemien i Kolsvatn, dokumentere eventuell restbestand av aure, dybdekartlegging og beregninger/simuleringer av kalking. Augundstjørn ligger i den søndre greinen av Risåni (fig. 1). Vannet var antatt å være fisketomt, men siden det nylig ble funnet andre restbestander i området, ble vannet likevel undersøkt. Vannet er dessuten planlagt kalket, så det var også et behov for dokumentasjon av vannkjemien. Småvassdrag øst for Roskreppfjorden omfatter flere mindre vassdrag og bekker mellom Risåni/Kolsvassåni i nord og dammen på Roskreppfjorden i sør (fig. 1). Med utgangspunkt i funnene av restbestander i 2002, ble dette området vurdert som interessant i restbestand-sammenheng.

5 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Figur 1: Oversiktskart over undersøkelsesområdet

6 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 2 METODER 2.1 Tetthetsregistreringer av ungfisk El.-fiskestasjonene ble kun fisket 1 gang. Hensikten var her først og fremst å registrere forekomster av fisk, i større grad enn tettheter. Fisken ble artsbestemt og lengdemålt. Arealet av stasjonene er beregnet som lengde x gjennomsnittlig bredde. Gjennomsnittlig bredde er beregnet som middel av flere breddemålinger. 2.2 Garnfiske Garnfisket ble utført med utgangspunkt i den klassiske "Jensen-serien" i stedet for den i dag mer vanlige "Nordiske garnserie". Jensenserien består av 8 stk. 25 m lange garn med maskestørrelser 12, 14, 16, 18, 22, 24 og 2x 30 omfar. Nærmere begrunnelse for garnvalget er gitt i kap Garnene ble satt enkeltvis ut fra land. I Kolsvatn ble det fisket med to serier, tilsvarende 16 garnnetter. Augundstjørn er et lite vann, så her ble innsatsen begrenset til 4 garnnetter ("1/2 Jensen-serie": 14, 18, 24 og 30 omfar). 2.3 Plankton Plankton ble innsamlet ved vertikalt håvtrekk ute på innsjøen. Trekket ble gjort fra bunn og opp til overflaten, eller max. 20 m. Littorale krepsdyr ble innsamlet med horisontalt håvtrekk på 20 m i strandsonen (<1 m dyp). Håven hadde maskestørrelse 100 µm, noe som fanger de fleste aktuelle typer og størrelser av plankton. Planktonprøvene ble konservert med Lugol og sendt til AMBIO for videre analyse (vedlegg 1). 2.4 Kjemiske og fysiske målinger Vannprøvene fra forskjellige dyp ble hentet med Ruttner vannhenter. De andre prøvene ble tatt rett i prøveflasken. Temperatur ble avlest til nærmeste 0.5 C på termometeret i vannhenteren. Dette er kontrollert mot sertifisert kalibreringstermometer. Siktedyp ble målt med en Secchi-skive med diameter 20 cm. Vannfarge ble bestemt som farge mot Secchi-skive ved ca. halve siktedypet. Alle vannprøver ble tatt med hjem og analysert på laboratorium:

7 ESPEN ENGE (org. nr MVA) ph ble bestemt med et Cole-Parmer ph-meter med elektrode Radiometer GK2401C. Referanse: Standard Methods 4500-H +. Fargetall ble bestemt fotometrisk v/410 nm. Innsjøprøvene ble sentrifugert, resten av prøvene målt direkte. Referanse: NS Konduktivitet ble bestemt med konduktivimeter av type Cole-Parmer. Referanse: Standard Methods 2510 og instrumentets manual. Alkalitet ble bestemt ved titrering til ph = 4.5 og omregning til ekvivalens-alkalitet, ALK E. Referanse: Henriksen (1982). Kalsium ble bestemt med ioneselektiv elektrode. Referanse: Radiometer (2000). Aluminium ble målt fotometrisk med Eriochrome Cyanine R. Referanse: Standard Methods 3500-Al (D). Merknad: Al-verdier bestemt etter metoden ovenfor, gir noe lavere verdier enn RAl. På 20 prøver fra Sirdal er det funnet: RAl (µg/l) = 1.12 x Al (µg/l) + 14 {n=20, r 2 =0.94} (Enge 1992a) 2.5 Statistiske metoder Test av trender og sammenhenger mellom parametre er utført med regresjonsanalyse og T-test. Testoppsettet var H 0 : 1 =0 mot H 1 : 1 g0, hvor 1 er stigningskoeffisienten til regresjonslinjen. Signifikante trender er på figurene vist med regresjonslinje. Verdier som oppgis med standardavvik skrives på formen verdi ± st.avvik. 2.6 Dybdemålinger/dybdekart Det ble målt dybder med ekkolodd langs rette linjer på kryss og tvers over Kolsvatn. Linjer og ruter ble verifisert med GPS. Det ble supplert med et par enkeltmålinger, og disse er stedfestet med GPS. I alt ble det loddet 103 punkter langs 4 linjer i vannet i tillegg til 2 enkeltmålinger. Dybdekartet er laget for å gi et anslag over volumet i Kolsvatn. Opploddingen er ikke omfattende nok til at dette er noe "navigasjonskart".

8 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 3 RESULTATER OG VURDERINGER 3.1 Vannkjemi (alle lokaliteter) Vannkvaliteten var ikke spesielt sur, men ekstremt ionefattig (tab. 1). For de lokaliteter hvor det også ble tatt prøver i 2002 (Enge 2002a), var resultatene sammenfallende med årets. Tabell 1: Resultater av vannprøver tatt i august 2003 (*: max-dyp=9m) Lokalitet/område sted/dyp dato Temp. ph Kond. Al Farge Ca ALKe C µs/cm µg/l mg Pt/l mg/l µekv./l Kolsvatn 0 m ,6 9, ,39 6 sikt=15 m 5 m ,6 9, ,35 9 farge=blå 10 m ,5 5,6 9, , m ,5 9, ,35 10 bekk ved Guttormsto ,5 6, ,23 6 bekk fra vann k ,9 7, ,33 14 bekk fra Knutstjørndalen ,2 9, ,59 30 Augundstjørn 0 m ,7 6, ,33 10 sikt>9* m 5 m ,7 5, ,32 10 farge=blålig grønn 9* m ,5 5,7 6, ,33 10 bekk fra sør-vest ,3 7, ,40 8 bekk fra sør-øst ,9 7, ,45 29 Kværevatn bekk fra Buheddertjørn ,8 8, ,53 14 Skrubbsåna Skrubbsåni nedstr. løkjene ,0 9, ,58 18 "Skrubbstjørn" ,6 8, ,47 12 Skrubbsåni v/skrubbsbu ,0 8, ,49 16 Roskreppfjord nord-øst bekk v/gunnbjørgsnausen ,4 8, ,35 11 bekk fra Manhattan (sør) ,0 11, ,77 21 bekk fra Manhattan ("midtre") ,1 11, ,69 20 bekk fra Manhattan (nord) ,0 9, ,44 19 (andre) Grunnevatn (utløp) ,8 6, ,24 11 Oppstad-Midtfjøddv. (utløp) ,7 6, ,22 10 Nomelandskvæven (utløp) ,2 18, ,0 33 Temperatur og sjiktning: Temperaturmålingene viste at Kolsvatn var sjiktet under prøvetagningen. Likevel var det ingen vannkjemiske dybdegradienter. Augundstjørn hadde ikke etablert noen tydelig sjiktning. Surhet: ph-verdiene varierte mellom 5.3 og 6.2, hvilket ikke er spesielt surt. Kun 2 av 23 prøver hadde ph-verdier på < 5.5 (tab. 1). For bekkelokalitetene må det forventes at vannet er noe surere i flomsituasjoner. Tilsvarende vil også gjelde for øvre vannlag i innsjøene; særlig i snøsmeltingen.

9 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Konduktivitet ("ledningsevne"): Konduktivitet er mål på mengden oppløste salter i vannet. Konduktiviteten (H + -korrigert) i disse lokalitetene var µs/cm, hvilket er ekstremt lavt. Til sammenligning har destillert vann i praksis verdier på 2-4 µs/cm. Sevaldrud og Muniz (1980) har vist at fisk (aure) er særlig følsom for surt vann når konduktiviteten er lav. Ved konduktivitet < 10 µs/cm måtte ph være > 5.8 for å unngå tap av aurebestander, mens en ph på 5.1 var tilstrekkelig ved konduktivitet > 30 µs/cm. Den lave konduktiviteten forklarer hvorfor en rekke lokaliteter i Njardarheim er fisketomme selv ved relativt "høye" ph-verdier. Aluminium og fargetall: Al er giftig for fisk. Siden både løselighet og fraksjonering er ph-avhengig, er Al en viktig parameter i forsuringssammenheng. Det er de uorganiske Al-fraksjonene som er giftigst for fisk. Fargetall er et mål på innholdet av humus i vannet. Humus kan kompleksbinde Al og redusere giftigheten (Rosseland og Skogheim 1986). En multippel regresjon på materialet fra 2003 (tab. 1) viste at Al avtok (p<0.05) med økende ph og økte (p<0.05) med økende farge (fig. 2). Økningen med økende fargetall skyldes at kompleksbindingen ikke bare "avgifter" aluminium, men også bidrar til å holde dette oppløst. ph og Al Farge og Al Al (µg/l) 40 Al (µg/l) ,0 5,5 6,0 6,5 ph Fargetall (mg Pt/l) Figur 2: Det ble funnet klare sammenhenger mellom Al og parametrene ph og fargetall (multippel regresjon). I figuren er disse effektene vist separat. De undersøkte lokalitetene hadde til dels svært lave verdier for fargetall, noe som gjør at mye av aluminiumet sannsynligvis foreligger på labil (giftig) form. Imidlertid var Al-verdiene lave (10-60 µg/l). Det er mange eksempler fra Sira på at aure lever i vann med til dels vesentlig høyere Al-verdier enn dette (Enge 1997). Kalsium og alkalitet: Da alkaliteten i stor utstrekning stammer fra forvitring av Ca-holdige mineraler, vil det være sammenheng mellom disse parametrene. Ved tidligere undersøkelser

10 ESPEN ENGE (org. nr MVA) i området er det funnet et nær støkiometrisk forhold mellom disse parametrene (Enge 2002a, Enge 2002b). Sammenhengen mellom disse parametrene syntes å være mer uklar (r²=0.61) for resultatene fra 2003, i tillegg til at stigningskoeffisienten var lavere enn den støkiometriske (p<0.05). Siden observasjonsmaterialet er begrenset (n=23) kan tilfeldigheter ha gitt disse utslagene. Både Ca- og alkalitetsverdiene var gjennomgående lave og dette viser at vannet har liten evne til å motstå forsuring. 3.2 Kolsvatn (T ) Kolsvatn er et av de største vannene i området (2.7 km²). Med unntak av enkelte småtjørn oppstrøms, er dette det øverste vannet i Kolsvassåni. De fleste tilløpsbekkene er små, bratte og steinete og ikke egnet til gyting. Hovedgytebekken er sannsynligvis bekken fra Knutstjørndalen. Denne bekken er en potensielt god gytebekk, med betydelige gyte- og oppvekstarealer for småfisk. Vannkvaliteten i denne bekken var den beste som ble målt ved undersøkelsen i 2003 (tab. 1). Den målte vannkvaliteten er tilstrekkelig for naturlig reproduksjon av aure. Imidlertid er vannkvaliteten sannsynligvis dårligere i flom. Kolsvatn var tidligere kjent for stor og fin fisk. Opplysninger innsamlet av Torjus Uppstad (pers. medd.), tyder på at vannet kan ha vært nær fisketomt allerede på tallet. Det ble i disse årene kun rapportert om sporadisk fangst av stor fisk. De siste 10-årene har vannet vært regnet som fisketomt, og det har derfor heller ikke blitt fisket i vannet. Imidlertid gav funn av fisk i Kolsvassåni i 2002 forhåpninger om at det også kunne ha overlevd fisk oppe i selve Kolsvatn. Prøvefisket i 2003: Kolsvatn ble prøvefisket august med i alt 2 Jensen-serier, tilsvarende 16 garnnetter. Prøvefiske utføres i dag stort sett med "nordisk garnserie" da denne maskesammensetningen vil gi et mer representativ uttak av fisk. Hensikten med undersøkelsene i 2003 var å finne ut om det i det hele tatt fantes fisk i Kolsvatn. Til dette formål er ikke valg av garnserie avgjørende. Av praktiske årsaker ble Jensen-serien benyttet. Garnfisket ble konsentrert om to områder i vannet: Vestkilen (1 Jensen) og Kolsvassfiti (1 Jensen). Det ble ikke fanget fisk eller sett tegn på at det kunne være fisk i Kolsvatn. I planktontrekket ble det funnet flere store eksemplarer av Bytotrephes. Slike store individer vil være svært utsatt for beiting fra fisk, og ville neppe ha vært tilstede dersom det hadde vært fisk av betydning i vannet (vedlegg 1). I hovedgytebekken fra Knutstjørndalen ble et par hundre meter befart under gode forhold (lav vannføring) uten at det ble observert fisk. Det er derfor sannsynlig at Kolsvatn er fisketomt.

11 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Figur 3: Dybdekart over Kolsvatn. Dybdekoter i meter. Tabell 2: Innsjødata og hydrologiske data fra Kolsvatn. Parameter (enhet): Verdi: Kilde: Innsjøareal (km²): 2,72 NVE (Regine/NVE-atlas) Volum (Mm³): 51 (denne undersøkelsen) Middeldyp (m): 19 (denne undersøkelsen) Nedslagsfelt (km²): 10,9 NVE (Regine/NVE-atlas) Årsavløp (Mm³/år): 21,3 NVE (Regine/NVE-atlas) Middelavløp (m³/s): 0,67 NVE (Regine/NVE-atlas) Spesifikt avløp (l/s pr. km²): 61,7 NVE (Regine/NVE-atlas) Teoretisk oppholdstid (år): 2,4 (denne undersøkelsen)

12 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Dybdekartlegging: Formålet med opploddingen har kun vært å gi et anslag over volumet i vannet, noe som er nødvendig å kjenne i forbindelse med beregninger på innsjøkalking. Middeldypet var 19 m (tab. 2) og største målte dyp 60 m (fig. 3). Vannet hadde store grunnområder. Interpolering av arealkurven antyder at ca. 1/3 av vannet er grunnere enn 10 m og kun ca. 1/10 dypere enn 40 m. Såpass lang oppholdstid som 2.4 år er meget gunstig i kalkingssammenheng (kap. 4). 3.3 Augundstjørn (T ) Også Augundstjørn hadde tidligere fisk av god kvalitet (Pål Inge Bø pers. medd.). Opplysninger innsamlet av Torjus Uppstad (pers. medd.) tyder på at det før ble fisket med 16 og 18 omf. garn i vannet, noe som viser at vannet må ha hatt mye stor fisk. Dette igjen tyder på at bestanden ikke kan ha vært spesielt tett. Imidlertid er gytemulighetene gode, noe som burde ha gitt en tett bestand. At dette tydeligvis ikke har vært tilfelle, antyder at vannkjemien også tidligere kan ha vært marginal, og at dette har begrenset reproduksjonen. Siste fisk i Augundstjørn ble fanget i 1968 (Pål Inge Bø pers. medd.). Siden det nylig ble funnet andre restbestander i området, ble vannet likevel undersøkt i Det kan også nevnes at vannet nedstrøms (Oppstad-Midtfjøddvatn) ble undersøkt av SNSF i 1978 uten at det ble påvist fisk (Bjørn Olav Rosseland, pers. medd.). Gytemulighetene er gode. Tilløpsbekken i sør-vest er bratt og steinet, mens bekken i sør-øst, rett ovenfor Augundstjørnstøylen, har brukbare gyteforhold. I tillegg finnes enkelte mindre bekker rundt vannet, men disse er trolig for små til at de kan fungere som gytebekker. Prøvefisket i 2003: Siden Augundstjørn er et relativt lite vann, ble det kun prøvefiske med "1/2 Jensen-serie" (14, 18, 24 og 30 omf). Prøvefisket ble gjennomført august. Det ble ikke fanget fisk eller sett tegn på at det var fisk i vannet. Det ble observert store mengder buksvømmere (Corixa) i strandsonen ved Augundstjørnstøylen. Dette er vanninsekter som er lett fangbare for fisk, og ville neppe ha forekommet i slike mengder dersom det var fisk i vannet. Også dette er en indikasjon på at vannet er fisketomt. Bekken rett ovenfor Augundstjørnstøylen ble befart helt opp til vandringshinderet uten at det ble observert fisk. Undersøkelsene viser at Augundstjørn høyst sannsynlig er fisketomt.

13 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 3.4 Småvassdrag øst for Roskreppfjorden Disse småvassdragene kan deles i to hovedgrupper: Vassdrag som potensielt kan ha egne stasjonære bestander og mindre bekker som kun kan fungere som gytebekker for Roskreppfjord. Det ble el.-fisket på stasjoner i tilknytning til Skrubbsåna og Kværevatn. De andre bekkene ble ikke fisket, men befart. Det ble tatt vannprøver av alle lokalitetene. Bekkene nord-øst for Roskreppfjorden ("Manhattan" og Gunnbjørgnausen): Disse bekkene er relativt små og omfatter ingen innsjøer eller tjern av betydning. Det er tvilsomt at noen av disse bekkene kan ha hatt egne bestander av aure. Substrat og oppgangsmuligheter er gjennomgående dårlige. Muligheter for fiskeoppgang vil i tillegg påvirkes av magasinvannstand i Roskreppfjord. En interessant observasjon var at vannkvaliteten i tre av bekkene var god (tab. 1). Det ble ikke observert fisk. Skrubbsåna: Skrubbsåna er et middels stort sidevassdrag til Roskreppfjorden. I nedre deler av vassdraget ligger et myrområde med flere tjern ("løkjer") med kanal-lignende forbindelser mellom. Oppgangsmulighetene fra Roskreppfjorden er gode og gytemulighetene er stort sett bra. Det har tidligere vært aurebestand i dette sidevassdraget. Tidligere oppsynsmann Jon Haugen (pers. medd.) fanget to store og sannsynligvis gamle aurer på slutten av 1970-tallet, og dette kan ha vært siste rest av den opprinnelige bestanden. Det ble også observert fisk ved Skrubbsbu for 8-10 år siden (Jon Haugen pers. medd.), men i ettertid må en nok anta at dette har vært bekkerøye som har vandret opp fra Roskreppfjorden. Med ph-verdier på rundt 6 kan vannkvaliteten karakteriseres som god (tab. 1). Det ble verken fanget eller observert aure på noen av el-fiskestasjonene (tab. 3). Det ble heller ikke observert vak i noen av løkjene, til tross for at område ble befart om kvelden ved blikkstille vannspeil, og mye insekter ute på vannflatene. Skrubbsåna og Skrubbsløkjene må derfor antas å være fisketomme. På nederste stasjon ble det observert 1 (èn) bekkerøye, men denne er trolig vandret opp fra Roskreppfjord. Bekk fra Buheddertjørnene: Bekken fra Buheddertjørnene representerer hovedtilløpet til Kværevatn. Kværevatn inngår i Roskreppfjorden når vannstanden i fjorden er høyere enn 4 m under HRV. Dette gjør at Kværevatn ofte framstår som adskilt fra Fjorden slik som før regulering. Det har alltid vært litt fisk (aure) i Kværevatn. Ved fiskeundersøkelsene på 1970-tallet var aurebestanden tynn (Gunnerød et al. 1981). Bare 1/3 av fisken som ble fanget var merket, så resten stammet antagelig fra naturlig reproduksjon. Det har sporadisk blitt fanget aure i vannet (Ivar Skregelid, pers. medd.) til tross for at det ikke har vært satt ut aure siden 1970-tallet. I dag settes det kun ut bekkerøye i området. Denne settes i Roskreppfjorden, men det har også sporadisk blitt satt ut bekkerøye i Buheddertjørnene.

14 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Ved el.-fisket i bekken fra Buheddertjørnene ble det funnet mye stor (10-44 cm) bekkerøye. Det ble også funnet 1 (èn) aure, sannsynligvis 1+ (tab. 3, fig. 4). Fangbarheten var imidlertid dårlig og det ble mistet mye fisk. 2 av disse var sannsynligvis aure. Det kan derfor se ut som om det finnes litt aure i dette området. Mangel på 0+ av aure og relativt lite 1+ kan skyldes predasjon fra til dels stor bekkerøye, som det stod mye av i bekken (fig. 4). Tjørndalen (m.fl.): De mindre vassdragene og bekkene mellom Kværevatn og dammen på Roskreppfjord ble ikke undersøkt. Grunnen til dette er at det jevnlig settes ut fisk (aure) i dette området i regi av Sira-Kvina, bl.a. i Tjørndalen. Evt. aurebestander i dette området kan derfor være et resultat av utsettinger. Tabell 3: El.-fiskeresultater fra småvassdragene øst for Roskreppfjorden (A=aure, BR=bekkerøye) Lokalitet Substrat/oppgangsmuligheter Dato Areal Fangst Merknad m² antall Skrubbsåni nedstrøms løkjene bred, varierende substrat obs. BR "Skrubbstjørn" utløp "myr-kanal" ikke vak i noen av tjernene Skrubbsåni v/skrubbsbu stein og grus (ingen obs. av fisk) bekk fra Buheddertjørn stein/fjell A +11 BR dårlig fangbarhet, mistet 2 A(?) "Manhattan nord" liten, bratt, og uegnet substrat befart +vannprøver - ikke fisket "Manhattan midtre" stein og fjell, usikre oppgangsmuligheter befart +vannprøver - ikke fisket "Manhattan søndre" renner over berg befart +vannprøver - ikke fisket bekk v/gunnbjørgnausen liten, steinet, uegnet substrat befart +vannprøver - ikke fisket 10 Lengdefordeling el.-fiskefangst (n-1*) 8 Antall bekkerøye aure Lengdeklasser Lengdeklasser=intervallmidtpunkt Figur 4: Lengdefordeling for el.-fiskefangst. (*: En stor bekkerøye på 440 mm er ikke med på figuren)

15 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 4 KALKING AV KOLSVATN Aktuelle strategier og problemstillinger: I) Enkel sikring av en fiskebestand i Kolsvatn: Skjellsandkalking av utvalgt(e) gytebekk(er). II) Fullkalking av Kolsvatn, evt i kombinasjon med I. III) Eventuell effekt i Roskreppfjorden 4.1 Sikring av fiskebestand i Kolsvatn (I) Dette vil kunne gjøres ved en enkel skjellsandkalking av bekken fra Knutstjørndalen. Imidlertid er vannkvaliteten her såpass god at det er usikkert om kalking i hele tatt er nødvendig. Det trenges flere vannprøver, fortrinnsvis tatt på flomvannføring, for å vurdere dette. 4.2 Fullkalking av Kolsvatn (II) Siden auren vanligvis gyter på tilløpsbekker kan innsjøkalking neppe alene sikre en aurebestand i Kolsvatn. Fullkalking bør derfor skje i kombinasjon med en eller annen form for tilløpskalking. Bedret vannkvalitet i selve Kolsvatn vil sikre overlevelse av småfisken som vandrer ut fra bekkene i tillegg til at en del næringsdyr som er viktige for auren krever god vannkvalitet. Det er to mulige hovedstrategier for kalking av Kolsvatn. Det kan kalkes av hensyn til kun selve Kolsvatn, eller det kan forsøkes å kalke for hele vassdraget ned til Roskreppfjorden. Nedstrøms Svårtenuttjørn kommer det inn et stort sidevassdrag. Økningen av dosen i Kolsvatn vil kunne sikre vannkvaliteten også nedstrøms Svårtenuttjørn. Siden vannet er svært ionefattig bør ph-målet ved fullkalking være å holde ph >6 hele året. Simuleringene av kalkingen er utført med simuleringsprogrammet Kalk2k (Enge 2000). Det er som beregningseksempel benyttet kalktypen VK3. Simuleringene viste at første alternativ sikret god vannkvalitet helt ned til Svårtenuttjørn (fig. 5, tab. 4). Et enkelt overslag viste at kalkmengdene i Kolsvatn måtte økes 2-3 ganger for å holde ph over 6 også nedstrøms Svårtenuttjørn. En riktigere strategi vil sannsynligvis være å kalke dette søndre sidevassdraget separat i stedet for å kalke mer enn nødvendig i Kolsvatn. Dette gir antagelig både jevnere vannkvalitet og bedre kalkingsøkonomi. Dette bør imidlertid simuleres. Til dette trenges data fra innsjøene i denne greinen av Risåni.

16 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Tabell 4: Genererte rapporter over simuleringsresultater fra Kolsvatn etter alternativ II. Kalktypen som er benyttet i simuleringene er VK3. Rådata fra enkeltsimuleringene er vist i vedlegg 2. RAPPORTGENERATOR FOR BEREGNING AV TOTALE KOSTNADER AV KALKING LOKALITET *.sim SPRDN INNSJØ TILLØP PRIS TOT.KOST. B/H t kalk t kalk kr/t mill. kr KOLSVATN II_03_K.sim KOLSVATN II_04_K.sim KOLSVATN II_05_K.sim SUM/MIDDEL: Antall filer: 3 Rapport laget: FILNAVN INNSJØ Vannføring ph-verdier etter (TID, ÅR) (*.sim) (m3/s) II_03_K.sim KOLSVATN II_04_K.sim KOLSVATN II_05_K.sim KOLSVATN SUM / MIDDELVERDIER Antall filer: 3 Rapport laget: Forklaringer til tabeller: Tabellene er utskrifter fra rapportgeneratorer i Kalk2k. Tabellens øverste del viser kalkingsdata, og nedre del vannkvalitet (ph). Navn på simuleringene er gitt på formen strategi_år_lokalitet. II_03_K.sim er strategi II, årstall 2003 og lokalitet Kolsvatn (forkortet "K"). Kalkingen er i beregningseksempelet startet i Spredning "2" betyr helikopter. "Pris" er tonnpris (ferdig spredt), basert på en grunnpris på kr /tonn + kr pr. km flyge avstand. Det er her regnet 15 km helikopterflyging (fra dam Roskreppfjord).

17 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 6,50 Kalking av Kolsvatn og virkninger nedstrøms 6,25 ph 6,00 Kolsvatn Svortenut nedstr. -"- 5,75 5,50 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 År etter kalkingstart Figur 5: Vannkjemiske effekter av kalking av Kolsvatn med kalkmengder etter tab. 4. Figuren viser også effektene i vassdraget nedstrøms Kolsvatn. Den lange oppholdstiden er ideell i kalkingssammenheng av flere årsaker. Vannkvaliteten blir jevnere i tillegg til at kalkingsøkonomien blir vesentlig bedre enn i innsjøer med stor gjennomstrømning (Enge 1992b). Simuleringer på Kolsvatn viste at også lenger kalkingsintervaller enn 1 år kan vurderes (tab. 5). Ulempene med slik kalking vil være større vannkvalitetsforskjeller mellom nykalking og omkalking. Kalking med 320 t vil gi en ph-verdi på 6.8, som avtar til 6.0 ved omkalking etter 4 år. Ved årlig kalking bli vannkvaliteten (ph) nær konstant (fig. 5). Det er imidlertid ikke usannsynlig at såpass store kalkmengder kan gi utslag i tonnpriser lavere enn beregningseksempelet antyder, slik at kalkingsøkonomien blir bedre. Dette må imidlertid veies opp imot den "betalingsutsettelse" som årlig kalking representerer. Tabell 5: Kalkmengder og varighet ved førstegangskalking av Kolsvatn (gjenforsuring til ph=6.0) Varighet (år) Kalkmengde (t VK3) Årlig kalkmengde (t VK3)

18 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 4.3 Effekter på Roskreppfjorden (III) Effektene på Roskreppfjorden kan illustreres med følgende enkle beregningseksempel: Med utgangspunkt i strategi II er gjennomsnittlig kalkdose ut av Kolsvatn over tid 1.19 mg CaCO 3 /l. Avløpet fra Kolsvatn-feltet representerer 3.7% av hele Roskreppfjord-feltet (Kolsvatn: 0.67 m³/s; Roskreppfjorden: 18.1 m³/s). Kalkingen vil derfor gi en "kalkdose" i Roskreppfjord på mg CaCO 3 /l, tilsvarende en økning i kalsium på mg/l. Dette tilsvarer en økning på ph i Roskreppfjorden. Dette viser at kalking av Kolsvatn alene ikke gir målbare effekter i selve Roskreppfjorden. Imidlertid vil denne kalkingen likevel ha effekt på fiskebestanden i Roskreppfjorden, da oppkalking av Risåni vil bedre rekrutteringen til fjorden. Kalking av Kolsvatn bør uansett inngå som en del av en helhetlig strategi for evt. kalking av Roskreppfjorden. En slik strategi bør omfatte mange av de større innsjøene i nedslagsfeltet til Roskreppfjorden.

19 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 5 FORSLAG TIL TILTAK En stor utfordring for forvaltningen av fiskeressursene i området er at den fisken som settes ut i dag, på grunn av forbedret vannkvalitet, kan danne varige bestander. Det er derfor av stor betydning at det er fisk av ønsket stamme som er tilstede når den naturlige reproduksjonen starter. Tidligere har dette ikke vært noe problem fordi surt vann har gjort at den utsatte fisken i svært liten grad har reprodusert. I dag finnes naturlige restbestander flere steder i området som ventelig vil spre seg til nabolokaliteter etterhvert som vannkvaliteten forbedrer seg. En aktuell strategi kan derfor være å lage nye slike "brohoder" med fisk av ønsket opprinnelse andre steder i området. Det bør benyttes fisk fra eksisterende restbestander i området. DNs retningslinjer for utsetting av fisk sier at reetableringer av utdødde fiskebestander skal skje med fisk av lokal opprinnelse (DN 1998). Bestandene i Kolsvassåni og på Nomelandskvæven synes å være mest aktuelle å bruke i dette området. Allerede med dagens vannkvalitet er det mulig at fisk kan reprodusere selv uten kalking i to av lokalitetene som ble undersøkt i Både Skrubbsåni øst for Roskreppfjorden og bekken fra Knutstjørndalen (Kolsvatn) hadde ph-verdier på og kalsiumverdier på mg/l. Det er mulig at vannkvaliteten i disse lokalitetene også i flomsituasjoner er tilstrekkelig for naturlig reproduksjon. Dette bør følges opp med vannprøver også på andre årstider og vannføringer. Dersom vannkvaliteten viser seg å være god nok bør det settes ut fisk av lokal stamme (Kolsvassåni/Nomelandskvæven). Hvis vannet skulle vise seg å være for surt bør det vurderes skjellsandkalking. Augundstjørn ligger høyt oppe i den sørlig greinen av Risåni, og avstanden til nærmeste restbestand (Kolsvassåni) er kort (2 km). Vannet kan derfor være et strategisk valg for reetablering en aurebestand, selv om vannkvaliteten i dette området i dag neppe er god nok til at aure kan reprodusere uten skjellsandkalking.

20 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 6 LITTERATUR Direktoratet for naturforvaltning DN (1998): Retningslinjer for utsetting av fisk (notat av ) Enge, E. (1992a): Vannkjemisk overvåkning i Sira-Kvina's konsesjonsområde (aug aug. 1991). Enge, E. (1992b): Økonomisk optimalisering av innsjøkalking v. hj.a. simuleringer (i: "Vassdragskalking, strategi og effekter", DN-notat ) Enge, E. (1997): Fiskeribiologiske undersøkelser i Sira Enge, E. (2000): Brukermanual Kalk2k - del. 1: Beskrivelse av program og virkemåte. Enge, E. (2002a): Fiskeribiologiske undersøkelser i Setesdal sommeren Enge, E. (2002b): Fiskeribiologiske undersøkelser i Bygland - august Gunnerød, T.B; Møkkelgjerd, P.I; Klemetsen, Christian E; Hvidsten, Nils A. og Garnås, E. (1981): Fiskeribiologiske undersøkelser i regulerte vassdrag på Sørlandet, (DVF-RU ). Hansen, J.H. (1986): Forslag til forvaltningsplan for fisk i Njardarheim Veidemark (Fylkesmannen i Aust-Agder, ) Henriksen, A. (1982): Alkalinity and acid precipitation research (Vatten) Radiometer (2000): ISE-Ca - Calsium Electrode - Operating Instructions (Radiometer Analytical) Rosseland, B.O. og Skogheim, O.K. (1986): Acidic soft water and neutralization: Effects on Fish Physiology, Fish Toxicology and Fish Populations. (DN, doktoravhandling) Sevaldrud, I. og Muniz, I. P. (1980): Sure vatn og innlandsfiske i Norge. Resultater fra intervjuundersøkelsene (SNSF, IR 77/80)

21 ESPEN ENGE (org. nr MVA) 7 VEDLEGG VEDLEGG 1: ZOOPLANKTON (Merknad: Omfatter også lokaliteter som ikke inngår i dette prosjektet) Til: Espen Enge NOTAT Fra: Ulla Ledje Dato:1. september 2003 Filnavn: SAK: Notat zooplankton 2003 Generelt Bosmina og Holopedium gibberum er vanlige og ofte dominerende vannloppe-arter i sure innsjøer i Skandinavia. Daphnier er minst tolerante til lav ph, og deretter følge Cyclopoide Copepoder. De undersøkte innsjøene har en planktonsammensetning som samsvarer med dette. Andre faktorer som vil bidra til at planktonsamfunnene er relativt artsfattige er at mesteparten av de undersøkte vannene ligger høyt ( m.o.h). Vannlopper (Cladocera) er forsøkt bestemt så langt som mulig, mens Copepodene kun er skillet i de to hovedgruppene Calanoida og Cyclopoida. Hjuldyr (Rotatorier) er bestemt så langt som mulig, men denne gruppene tåler ikke konservering like bra som de øvrige og det er derfor sannsynlig at noen grupper er oversett.

22 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Totalt arts-/gruppeantall samt totalt antall dyr (både vertikal og littoral prøve) er vist i tabellen under: Kolsvatnet Augundstjørn Ousdalsvatnet Gravatnet Valevatnet LITTORAL Antall arter/grupper Antall individer > > VERTIKAL Antall arter/grupper Antall individer 7 > > > > > TOTAL Antall arter/grupper Antall individer > > > Som det framgår av tabellen er artsantallet i de forskjellige vannene lik, mens individtettheten i de vann som ligger over m.o.h (Kolsvatn og Augundstjørn) er betydelig lavere. Kolsvatnet Ingen forsuringsfølsomme arter eller grupper ble registrert i prøvene fra Kolsvatnet. Copepoder og Kellikottia longispina dominerte prøvene Store eksemplarer av Bythotrephes longimanus ble funnet i begge prøvene. Dette kan indikere lav beitepress fra fisk. Arten er ettertraktet av fisk, og ved høyt beitepress er sannsynligheten for at et enkelt håvtrekk skal resultere i fangst av flere eksemplar relativt liten. Alle arter som ble påvist er forsuringstolerante. Totalt ble det registrert 7 forskjellige arter/grupper av vannlopper (Cladocerer). Augundstjørn Bosmina sp, Copepoder og Kellikottia longispina dominerte prøvene. Alle arter som ble registrert er forsuringstolerante. Totalt ble det registrert 7 forskjellige arter/grupper av vannloppe (Cladocerer).

23 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Ousdalsvatnet Prøvene var dominert av Bosmina sp., Pophemus pediculus og Kellikottia longispina. Totalt ble det registrert 8 arter/grupper av vannloppe (Cladocera). Gravatnet Rotatorier og Calanoide copepoder dominerte prøver fra Gravatn. Store mengder Bosmina sp. ble registrert i littoralprøven. Det ble registrert to eksemplar av Bythotrephes longimanus i vertikalprøven. Hjuldyret Polyarthra sp., som anses å være forsuringssensitiv, ble registrert i 1 eksemplar. Valevatnet Også her ble hjuldyret Polyarthra sp., som anses å være forsuringssensitiv, ble registrert i 1 eksemplar. I øvrig var artsammensetning og dominansforhold relativt likt som i Gravatn.

24 ESPEN ENGE (org. nr MVA) ZOOPLANKTON 2003 OUSDALSV GRAVATNET VALEVATNET Dyregruppe/Art Littoral (20 m) Vertikal (10 m) Littoral (20 m) Vertikal (20 m) Littoral (20 m) Vertikal (20 m) Vannlopper (Cladocera) Alanopsis elongata Alonella excisa Bosmina sp. > > ~750 Bythotrephes longimanus 2 Ceriodaphnia sp. 36 Chydorus sp Diaphanisoma brachyurum 87 1 Eurocercus lamellatus Holopedium gibberum 21 ~150 1 ~400 ~1700 Polyphemus pediculus >700 1 Rhynchotalata sp. Sida crystallina 3 Hoppekreps (Copepoda) Calanoida copepoditer ~160 ~50 16 ~ >900 Cyclopoida copepoder 60 ~ ~200 Naupliuslarver/ubestemte copepoditer ~30 ~50 3 ~ Hjuldyr (Rotatoria) Brachionus sp. 1 Cephaledella sp. 1 5 Conochilus sp. > >1 000 ~150 > >8 000 Euchlanis sp Filinia longiseta (?) Kellikottia longispina >1 500 > ~2 500 Ploesoma sp Polyarthtra sp. 1 1 Ubestemt rotatoria 1 Totalt antall arter/grupper Totalt antall individer > >1 600 >1 700 > > Totalt antall arter/grupper Cladocerer Totalt antall Cladocerer > > ~ Totalt antall Cladocerer og Copopoder > > > ZOOPLANKTON 2003 KOLSVATNET AUGUNDSTJ Dyregruppe/Art Littoral (20 m) Vertikal (20 m) Littoral (20 m) Vertikal (9 m) Vannlopper (Cladocera) Alanopsis elongata 2 5 Alonella excisa 1 Bosmina sp Bythotrephes longimanus 1 3 Ceriodaphnia sp. Chydorus sp. 41 Diaphanisoma brachyurum 2 Eurocercus lamellatus 1 Holopedium gibberum 1 14 Polyphemus pediculus 49 1 Rhynchotalata sp. 1 Sida crystallina Hoppekreps (Copepoda) Calanoida copepoditer >400 Cyclopoida copepoder Naupliuslarver/ubestemte copepoditer 42 ~90 36 >1 100 Hjuldyr (Rotatoria) Brachionus sp. Cephaledella sp. Conochilus sp. 7 5 >500 Euchlanis sp Filinia longiseta (?) 2 Kellikottia longispina 111 > >1 000 Ploesoma sp. Polyarthtra sp. Ubestemt rotatoria 1 Totalt antall arter/grupper Totalt antall individer 411 > >3 000 Totalt antall arter/grupper Cladocerer Totalt antall Cladocerer Totalt antall Cladocerer og Copopoder 182 ~ >1 530

25 ESPEN ENGE (org. nr MVA) VEDLEGG 2: RÅDATA SIMULERINGER Kolsvatn: 1. kalking SIMULERING AV KALKING: Kalk2k v NVE-nummer: Innsj navn:... KOLSVATN UTM-koordinater:... Kartblad (M711):... Evt. transportavstand (km) Beregnet dato: OPPLYSNINGER OM KALKINGEN Spredning (alt. 1: baat, 2: helikopterkalking):... 2 Kalkingsmaaned (jan.=1, febr.=2 osv.):... 7 Avrenningstype (1: Fjell, 2/3: Innland, 4: Kyst):... 1 Evt. kalk-dosering i bekk/elv (tonn): DIV. DATA FRA KALKINGS-LOKALITETEN Areal (km2): Middeldyp (m): Normalavr. (m3/s): Sikkerhetsfaktor: ph 1ste kalking: ph v. denne kalkingen: 5.60 Ca (mg/l) -"- : Titrerkurve: ph0=4.8 aph= KALKDATA Kalktype nummer:... 5 Mengde (tonn): Momentanoppl. (%): Virkningsgrad (%): Oppl. fra bunn Kalkingsintervall (aar) 0.0 B (denne kalkingen) B (forrige kalking) KALKET AVRENNING INN Andel (%) av avrenningen inn som kalkes: Tid (aar): gr/m3: RESULTATER tid CaCO3 Ca ph dager gr/m3 mg/l =SK3 2=HK3 3=FF3 4=BIO 5=VK3 6=NK3 7=VIS

26 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Kolsvatn: 2. kalking SIMULERING AV KALKING: Kalk2k v NVE-nummer: Innsj navn:... KOLSVATN UTM-koordinater:... Kartblad (M711):... Evt. transportavstand (km) Beregnet dato: OPPLYSNINGER OM KALKINGEN Spredning (alt. 1: baat, 2: helikopterkalking):... 2 Kalkingsmaaned (jan.=1, febr.=2 osv.):... 7 Avrenningstype (1: Fjell, 2/3: Innland, 4: Kyst):... 1 Evt. kalk-dosering i bekk/elv (tonn): DIV. DATA FRA KALKINGS-LOKALITETEN Areal (km2): Middeldyp (m): Normalavr. (m3/s): Sikkerhetsfaktor: ph 1ste kalking: ph v. denne kalkingen: 6.00 Ca (mg/l) -"- : Titrerkurve: ph0=4.8 aph= KALKDATA Kalktype nummer:... 5 Mengde (tonn): Momentanoppl. (%): Virkningsgrad (%): Oppl. fra bunn Kalkingsintervall (aar) 1.0 B (denne kalkingen) B (forrige kalking) KALKET AVRENNING INN Andel (%) av avrenningen inn som kalkes: Tid (aar): gr/m3: RESULTATER tid CaCO3 Ca ph dager gr/m3 mg/l =SK3 2=HK3 3=FF3 4=BIO 5=VK3 6=NK3 7=VIS

27 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Kolsvatn: 3. kalking SIMULERING AV KALKING: Kalk2k v NVE-nummer: Innsj navn:... KOLSVATN UTM-koordinater:... Kartblad (M711):... Evt. transportavstand (km) Beregnet dato: OPPLYSNINGER OM KALKINGEN Spredning (alt. 1: baat, 2: helikopterkalking):... 2 Kalkingsmaaned (jan.=1, febr.=2 osv.):... 7 Avrenningstype (1: Fjell, 2/3: Innland, 4: Kyst):... 1 Evt. kalk-dosering i bekk/elv (tonn): DIV. DATA FRA KALKINGS-LOKALITETEN Areal (km2): Middeldyp (m): Normalavr. (m3/s): Sikkerhetsfaktor: ph 1ste kalking: ph v. denne kalkingen: 6.00 Ca (mg/l) -"- : Titrerkurve: ph0=4.8 aph= KALKDATA Kalktype nummer:... 5 Mengde (tonn): Momentanoppl. (%): Virkningsgrad (%): Oppl. fra bunn Kalkingsintervall (aar) 1.0 B (denne kalkingen) B (forrige kalking) KALKET AVRENNING INN Andel (%) av avrenningen inn som kalkes: Tid (aar): gr/m3: RESULTATER tid CaCO3 Ca ph dager gr/m3 mg/l =SK3 2=HK3 3=FF3 4=BIO 5=VK3 6=NK3 7=VIS

28 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Svårtenuttjørn: 1. kalking av Kolsvatn SIMULERING AV KALKING: Kalk2k v NVE-nummer: Innsj navn:... Svartenuttj. UTM-koordinater:... Kartblad (M711):... Evt. transportavstand (km) Beregnet dato: OPPLYSNINGER OM KALKINGEN Spredning (alt. 1: baat, 2: helikopterkalking):... 2 Kalkingsmaaned (jan.=1, febr.=2 osv.):... 7 Avrenningstype (1: Fjell, 2/3: Innland, 4: Kyst):... 1 Evt. kalk-dosering i bekk/elv (tonn): DIV. DATA FRA KALKINGS-LOKALITETEN Areal (km2): Middeldyp (m): Normalavr. (m3/s): Sikkerhetsfaktor: ph 1ste kalking: ph v. denne kalkingen: 5.80 Ca (mg/l) -"- : Titrerkurve: ph0=5.1 aph= KALKDATA Kalktype nummer:... 5 Mengde (tonn): Momentanoppl. (%):... 0 Virkningsgrad (%):... 0 Oppl. fra bunn Kalkingsintervall (aar) 0.0 B (denne kalkingen) B (forrige kalking) KALKET AVRENNING INN Andel (%) av avrenningen inn som kalkes: Tid (aar): gr/m3: RESULTATER tid CaCO3 Ca ph dager gr/m3 mg/l =SK3 2=HK3 3=FF3 4=BIO 5=VK3 6=NK3 7=VIS

29 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Svårtenuttjørn: 2. kalking av Kolsvatn SIMULERING AV KALKING: Kalk2k v NVE-nummer: Innsj navn:... Svartenuttj. UTM-koordinater:... Kartblad (M711):... Evt. transportavstand (km) Beregnet dato: OPPLYSNINGER OM KALKINGEN Spredning (alt. 1: baat, 2: helikopterkalking):... 2 Kalkingsmaaned (jan.=1, febr.=2 osv.):... 7 Avrenningstype (1: Fjell, 2/3: Innland, 4: Kyst):... 1 Evt. kalk-dosering i bekk/elv (tonn): DIV. DATA FRA KALKINGS-LOKALITETEN Areal (km2): Middeldyp (m): Normalavr. (m3/s): Sikkerhetsfaktor: ph 1ste kalking: ph v. denne kalkingen: 6.06 Ca (mg/l) -"- : Titrerkurve: ph0=5.1 aph= KALKDATA Kalktype nummer:... 5 Mengde (tonn): Momentanoppl. (%):... 0 Virkningsgrad (%):... 0 Oppl. fra bunn Kalkingsintervall (aar) 1.0 B (denne kalkingen) B (forrige kalking) KALKET AVRENNING INN Andel (%) av avrenningen inn som kalkes: Tid (aar): gr/m3: RESULTATER tid CaCO3 Ca ph dager gr/m3 mg/l =SK3 2=HK3 3=FF3 4=BIO 5=VK3 6=NK3 7=VIS

30 ESPEN ENGE (org. nr MVA) Svårtenuttjørn: 3. kalking av Kolsvatn SIMULERING AV KALKING: Kalk2k v NVE-nummer: Innsj navn:... Svartenuttj. UTM-koordinater:... Kartblad (M711):... Evt. transportavstand (km) Beregnet dato: OPPLYSNINGER OM KALKINGEN Spredning (alt. 1: baat, 2: helikopterkalking):... 2 Kalkingsmaaned (jan.=1, febr.=2 osv.):... 7 Avrenningstype (1: Fjell, 2/3: Innland, 4: Kyst):... 1 Evt. kalk-dosering i bekk/elv (tonn): DIV. DATA FRA KALKINGS-LOKALITETEN Areal (km2): Middeldyp (m): Normalavr. (m3/s): Sikkerhetsfaktor: ph 1ste kalking: ph v. denne kalkingen: 6.06 Ca (mg/l) -"- : Titrerkurve: ph0=5.1 aph= KALKDATA Kalktype nummer:... 5 Mengde (tonn): Momentanoppl. (%):... 0 Virkningsgrad (%):... 0 Oppl. fra bunn Kalkingsintervall (aar) 1.0 B (denne kalkingen) B (forrige kalking) KALKET AVRENNING INN Andel (%) av avrenningen inn som kalkes: Tid (aar): gr/m3: RESULTATER tid CaCO3 Ca ph dager gr/m3 mg/l =SK3 2=HK3 3=FF3 4=BIO 5=VK3 6=NK3 7=VIS

Fiskeundersøkelser i Logn august 2005

Fiskeundersøkelser i Logn august 2005 ESPEN ENGE (org. nr. 876 793 962 MVA) 5_5 Fiskeundersøkelser i Logn august 25 Vannkjemi, restbestander og aktuelle tiltak (Espen Enge, feb. 26) Prøvefiske i Håvestøylvatn ESPEN ENGE - 2 - (org. nr. 876

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND. Fiskeundersøkelser i Jensavatn, Gjesdal kommune, juli Espen Enge (nov. 2008)

FYLKESMANNEN I ROGALAND. Fiskeundersøkelser i Jensavatn, Gjesdal kommune, juli Espen Enge (nov. 2008) FYLKESMANNEN I ROGALAND Fiskeundersøkelser i Jensavatn, Gjesdal kommune, juli 2008 Espen Enge (nov. 2008) Bekkerøye fanget på garn i Jensavatn juli 2008 Forord Bjerkreim elveeigarlag har tatt initiativ

Detaljer

ESPEN ENGE. (org. nr. 876 793 962 MVA) Espen Enge (apr. 2009) Fra prøvefisket i Roskreppfjorden. 08_7 Fiskeundersøkelser i Sira og Kvinavassdragene

ESPEN ENGE. (org. nr. 876 793 962 MVA) Espen Enge (apr. 2009) Fra prøvefisket i Roskreppfjorden. 08_7 Fiskeundersøkelser i Sira og Kvinavassdragene ESPEN ENGE (org. nr. 876 793 962 MVA) 8_7 Fiskeundersøkelser i Sira og Kvinavassdragene sommeren 28 Espen Enge (apr. 29) Fra prøvefisket i Roskreppfjorden ESPEN ENGE - 2 - (org. nr. 876 793 962 MVA) SAMMENDRAG/KONKLUSJON

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

NOTAT 12. november 2013

NOTAT 12. november 2013 Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.

Detaljer

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune

Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskebiologiske undersøkelser i Indre Skålvikvatnet i forbindelse med oppdemming FORFATTERE Tone Telnes Bjart Are Hellen Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Marine

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre

Detaljer

Prøvefiske i Lyngsvatn (Årdal) 10. - 11. oktober 2014

Prøvefiske i Lyngsvatn (Årdal) 10. - 11. oktober 2014 ESPEN ENGE (org. nr. MVA) _ Prøvefiske i (Årdal).. oktober Espen Enge (des. ) fra prøvefisket i Adr.: Østhusvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net ESPEN ENGE (org. nr. MVA) Tittel: Prøvefiske i (Årdal)..

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Prøvefiske og utfisking av røye i Hopsvatnet, Masfjorden kommune FORFATTARAR: Cand. scient. Steinar Kålås & Cand. real. Harald Sægrov OPPDRAGSGJEVAR: Grunneigarar

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 127 Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 Helge Skoglund,

Detaljer

Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2076

Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2076 Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2076 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Hattebergvassdraget

Detaljer

Fiskeundersøkelser i 14 innsjøer i Masfjorden og Voss kommuner 2010 og 2011 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1536

Fiskeundersøkelser i 14 innsjøer i Masfjorden og Voss kommuner 2010 og 2011 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1536 Fiskeundersøkelser i 14 innsjøer i Masfjorden og Voss kommuner 21 og 211 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1536 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i 14 innsjøer i Masfjorden

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna

Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna Rapport 3-2009 Fiskeribiologiske undersøkelser i forbindelse med planlagt vassdragsoverføring fra Skjeggedalsåna Strykområde mellom Småvatni (GN luftfoto) Gustavsen Naturanalyser Januar 2010 Side 2 av

Detaljer

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011

Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Rapport 4-2012 2010 Prøvefiske i seks kalkede vann i Vest-Agder 2011 Bilde: Homevatnet i Kristiansand kommune Skien 1. mars 2012 Side 2 av 55 Innledning Øverby skog AS og Gustavsen Naturanalyser utførte

Detaljer

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner

Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte vatn på Blefjell i Rollag og Flesberg kommuner Vår dato: 10.09.2013 Vår referanse: 2013/6001 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Adressater i følge liste Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Varsel om endring av utsetting av ørret i regulerte

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 752

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 752 Sammenstilling av resultat fra prøvefiske i Hordaland i perioden 996 - Del : Vurdering av de enkelte kalkingsprosjektene R A O R T Rådgivende Biologer AS 7 Forsidefoto: Fra Vidalsvatnet i Jondal kommune

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Etnefjellene i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1731

Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Etnefjellene i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1731 Fiskeundersøkelser i fem innsjøer i Etnefjellene i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1731 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i 5 innsjøer i Etnefjellene i 2012 FORFATTERE:

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Prøvefiske i Hafskorvatnet i Fusa kommune i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1782

Prøvefiske i Hafskorvatnet i Fusa kommune i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1782 Prøvefiske i Hafskorvatnet i Fusa kommune i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1782 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i Hafskorvatnet i Fusa kommune i 2012 FORFATTERE: Marius

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 2010. Kjallevatn

Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 2010. Kjallevatn Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder 21 Kjallevatn Stavanger, mars 211 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt. Lysevassdraget Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.2 Kalkingsstrategi Vassdragsnr, fylke: Kartreferanse, utløp: Areal, nedbørfelt: 031, Rogaland Spesifikk avrenning: 74

Detaljer

Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 5-2010 Overvåking av Kvernåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 1; 2010 Skien 27. september 2010 Side 2 av 6 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård

Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 2009. Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård 97 Fiskebiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner til Svorka kraftverk høsten 29 Øyvind Solem Trygve Hesthagen Sara Lüscher Randi Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk

Detaljer

Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004

Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 2004 Prøvefiske i kalkede vann i Rogaland 24 Stavanger, februar 25 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i kalkede vann i

Detaljer

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark

Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Rapport 2-2010 Fiskeressurser i 4 vann, påvirket av vassdragsregulering i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i Øvre og Nedre Årmotvatn, Kvikkevatn og Våmarvatn august 2009 Skien

Detaljer

Prøvefiske og biologiske undersøkingar i Longeraksvatn, Hovatn, Store Urevatn, Reinevatn og Skargjesvatn 2009.

Prøvefiske og biologiske undersøkingar i Longeraksvatn, Hovatn, Store Urevatn, Reinevatn og Skargjesvatn 2009. Fiskebiologiske undersøkingar i Otravassdraget Rapport 8 / 2010 Aure frå Longeraksvatn. Foto A. Vethe Prøvefiske og biologiske undersøkingar i Longeraksvatn, Hovatn, Store Urevatn, Reinevatn og Skargjesvatn

Detaljer

NOTAT: Kalking av innsjøer i øvre deler av Bjerkreimsvassdraget

NOTAT: Kalking av innsjøer i øvre deler av Bjerkreimsvassdraget FYLKESMANNEN I ROGALAND Miljøvernavdelingen NOTAT: Kalking av innsjøer i øvre deler av Bjerkreimsvassdraget Virkninger på vannkvaliteten i Storåna, Ørsdalen Espen Enge okt. 2005 Øvre Seilvatn Bakgrunn

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 3-2011 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 2; 2011 Skien 1. november 2011 Side 2 av 7 Bakgrunn Reguleringsmagasinet Rolleivstadvatn Husstøylvatn ligger

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Bossvatn og Nutevatn i Valle

Bossvatn og Nutevatn i Valle ESPEN ENGE (org. nr. 876 793 962 MVA) Bossvatn og Nutevatn i Valle Dybdeforhold, vannkjemi og muligheter for kalking (Espen Enge, des. 2004) Med ekkolodd og GPS på Bossvatn ESPEN ENGE - 2 - (org. nr. 876

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i innsjøer i Sogn og Fjordane høsten FORFATTERE: Bjart Are Hellen Erling Brekke Geir Helge Johnsen Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannens miljøvernavdeling

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske og tilrådingar for drift av Botnavatnet, Mosavatnet, Klovskardvatnet og Sørlivatna i Fitjar kommune i 997 FORFATTER: Cand. scient. Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER:

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

Fiskeundersøkelser i tilknytning til forsuring, restbestander og kalking i Rogaland i 2009

Fiskeundersøkelser i tilknytning til forsuring, restbestander og kalking i Rogaland i 2009 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Fiskeundersøkelser i tilknytning til forsuring, restbestander og kalking i Rogaland i 29 Raudbergtjørnene øverst i Lysedalen MILJØ-NOTAT FYLKESMANNEN I ROGALAND

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 143 Prøvefiske i Langavatnet og Håvardsvatnet for AS Tyssefaldene, august 2006 Undersøkelse av bestandsstatus og av individmerket,

Detaljer

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.

Rapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering

Detaljer

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 141 Fiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med planene om utvidelse av Iveland kraftverk, august 26 Helge Skoglund Bjørn

Detaljer

Prøvefiske i 4 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1433

Prøvefiske i 4 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1433 Prøvefiske i 4 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 21 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1433 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i 4 innsjøer i Sogn og Fjordane høsten 21 FORFATTERE:

Detaljer

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel

Forsuring Når fisken døde, ble den en engel Forsuring Når fisken døde, ble den en engel 09.05 Forsuringsproblematikk i fremtiden 09.15 Bunndyr og kalkingsbehov 09.30 Siste nytt fra kalkingsfronten v/birgit Solberg Sjøørretseminarer Sjøørret-seminar,

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering

NINAs publikasjoner NINA Rapport NINA Temahefte NINA Fakta Annen publisering Plan om opprusting og utvidelse av Skjerkaanlegget i Mandalsvassdraget En analyse av mulige effekter på fisk ved en tilleggsregulering av Langevatn-magasinet Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport

Detaljer

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014. Foto: Olav Schrøder RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I 2014 Foto: Olav Schrøder Sammendrag I starten av august 2014 ble det i regi av Norges jeger og fiskerforbund gjennomført rypetaksering 4 ulike steder

Detaljer

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk Forord På oppdrag fra Sørlandskonsult/Eigersund kommune er det utført beregning av leveringssikkerhet for Eigersund vannverk, ved dagens system og

Detaljer

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke* Trygve Hesthagen, Peder Fiske, Ingeborg Helland, Randi Saksgård og Odd

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Rapport NP1-2013 2010 Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Skien 14. februar 2013 Side 2 av 57 Innledning Naturpartner AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2012 biologisk oppfølging

Detaljer

7 BOTNAELVVASSDRAGET

7 BOTNAELVVASSDRAGET 7 BOTNAELVVASSDRAGET Botnaelva renner ut innerst i Fyksesund i Kvam herad. Omtrent 1 km fra sjøen deler elven seg i Flatabøelva og Frytlielva, og total anadrom strekning er på 2,2 km. Det er også 2 mindre

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

FAKTA. Fiskebestander og andre ferskvannsorganismer. 22 vann undersøkt

FAKTA. Fiskebestander og andre ferskvannsorganismer. 22 vann undersøkt 9/95 13-06-95 08:54 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001

Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 2001 Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget i 21 Stavanger, 8. november 21 Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Tetthet av laks- og ørretunger i Årdalsvassdraget

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 6-2012 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 3; 2012 Skien, 2. oktober 2012 Side 2 av 11 Bakgrunn (kopi fra foregående rapporter) Reguleringsmagasinet

Detaljer

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport

Detaljer

7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting

7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting 7. Forsuring - kalking 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting 72 7. Forsuring - kalking Forsuring og fiskedød Forsuring førte trolig allerede på slutten av 1800-tallet til fiskedød i Frafjordelva

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka

Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn i Finnemarka Vår dato: 09.06.2015 Vår referanse: 2015/3859 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Drammens Sportsfiskere Postboks 355 3001 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32 26 68 07 borgar32@gmail.com Resultat

Detaljer

Lenaelva. Område og metoder

Lenaelva. Område og metoder Lenaelva Område og metoder Det 31,5 km lange Lenavassdraget ligger i Østre- og Vestre Toten kommuner, Oppland fylke og i Hurdal kommune, Akershus fylke (Gregersen & Hegge 2009). Det er flere reguleringsmagasiner

Detaljer

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 751

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 751 Sammenstilling av resultat fra prøvefiske i Hordaland i perioden 1996-23 Del 1: Faktorer med betydning for bestandsstatus R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 751 Forsidefoto: Fra Vidalsvatnet i Jondal

Detaljer

Tiltak i Oslo og Akershus

Tiltak i Oslo og Akershus Tiltak i Oslo og Akershus Status utbredelse elvemusling Oslo og Akershus Pågående tiltak Kampåa Leira Raudsjøbekken Status utbredelse elvemusling Tiltaksområder Tiltak i Oslo og Akershus Skjøtselstiltak

Detaljer

ESPEN ENGE. (org. nr MVA) Espen Enge, okt Gråfolåna v/nilsebu. _8 Prøvefiske i Nilsebuvatnet

ESPEN ENGE. (org. nr MVA) Espen Enge, okt Gråfolåna v/nilsebu. _8 Prøvefiske i Nilsebuvatnet ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) _8 Prøvefiske i Nilsebuvatnet.. august Espen Enge, okt. Gråfolåna v/nilsebu Adr.: husvikv., RENNESØY Email: espen.enge@lyse.net ESPEN ENGE (org. nr. 8 9 9 MVA) Tittel: Prøvefiske

Detaljer