Halvårsrapport fra Landssentralen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Halvårsrapport fra Landssentralen"

Transkript

1 Halvårsrapport fra Landssentralen 1/214 Dok.id.: Side 1

2 Innhold Sammendrag fra driften... 3 Energisituasjonen... 5 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 6 Forsyningssikkerhet... 1 Frekvenskvalitet Spenningskvalitet Annet Versjonslogg Halvårsrapporten fra Landssentralen presenterer informasjon om tekniske forhold og økonomiske nøkkeltall for systemdriften. For begreper, definisjoner og informasjon tilknyttet de ulike temaene, se Tom Tellefsen Direktør Systemdrift og markedsoperasjoner Dok.id.: Side 2

3 GWh Sammendrag fra driften Norges kraftproduksjon og forbruk har vært henholdsvis ca. 6 % høyere og 5 % lavere enn tilsvarende periode i 213. Netto utveksling var drøyt 6 TWh eksport mot 1 TWh netto import 1. halvår 213. Produksjon Forbruk Utveksling halvår[TWH] 71,7 67,9 65,4 68,4 6,2 -,6 2.halvår[TWH] 65,5 59,7 5,7 Sum 133,4 128,1 5,1 Tabell 1: Samlet norsk produksjon, forbruk og utveksling. Produksjon Forbruk Utveksling Maks Min Maks Min Maks Min 1. halvår halvår Tabell 2: Maks og min timesverdier for produksjon, forbruk og utveksling. Forbruk Produksjon Utveksling Uke Figur 1: Forbruk, produksjon og utveksling for Norge 1. halvår 213. I begynnelsen av februar ble elspotmarkedene i Norden, Vest-Europa og Storbritannia slått sammen til en felles markedskobling, NWE( North-Western Europe), med felles pris- og flytberegning. Marked for seundærreserver(frr-a) var åpent fra uke 3 til uke 26. I motsetning til tidligere har det i år kun blitt kjøpt inn kapasitet i utvalgte timer med høy forbruksgradient. Det har vært mange utkoblinger i forbindelse med vedlikehold og prosjekter, blant annet: Rød-Hasle var utkoblet i ca. 2 mnd. i forbindelse med installasjon av siste kabelsett. I forbindelse med bygging av linjen Ørskog-Fardal er det langvarige utkoblinger av Høyanger-Fardal(22.mai-4.august) og Haugen-Sykkylven (13.mai-8.desember). Skagerrak og NorNed har vært utkoblet eller redusert i løpet av perioden. Som følge av redusert kapasitet og ønske om høy produksjon, har det vært lange perioder med flaskehals ut i Sør-Norge. Dette har gitt lavpris i Sør-Norge med til dels store prisforskjeller. Dok.id.: Side 3

4 Av de største hendelsene med driftsforstyrrelser nevnes her: Feil i Lille Sotra(BKK) transformatoranlegg 5. februar medførte at hele 3 kvanlegget ble koblet fra. Sund, Fjell og Øygarden kommune ble mørklagt, inkludert Kollsnes. Det meste av normalt forbruk inne etter ca. en time. Kollsnes tilbake etter ca. 2 timer. Feil på en spenningstransformator i Ofoten 21. februar gav utfall av samtlige linjer ut fra Ofoten, samt Sildvik-Tornehamn og Adamselv-Lakselv. Dette medførte tap av ca. 22 MW forbruk nord for Ofoten, 1MW frekvensstyrt BFK og 12 MW tvangsmessig utkoblet. De fleste linjene og det mest av forbruket var inne etter ca. 1,5 timer. Utfall av T11 og T12 i Follo 26. februar medførte mørklegging av Holmlia, Nesodden og deler av Oppegård, ca. 15 MW. Forsyningen gjenopprettet etter ca. 3 min. Utfall av Kvilldal-Rjukan 4. mars pga. havari på to master. Linjen ble innkoblet 4. april. Ekstremværet "Kyrre" 13. og 14. mars førte til mange linjeutfall i Midt- og Nord-Norge, både i 132kV og 42 kv-nettet. I Lofoten var det nødvendig å tvangsmessig koble ut forbruk 3 ganger. Utfall av Salten T1 gav flere tilfeller med separatdrift i Salten og Helgelandsområdet. Finnfjord, Rana Stålovn og Salten verk var ute en eller flere ganger. Utfall av Viklandet-Fræna på kvelden 16. mars. Samtidig revisjonsarbeid på Viklandet-Ørskog gav mørklegging av hele Møre-nettet fra Molde til Åskåra, inkludert Nyhamna(Ormen-Lange). Nettet ble raskt bygget opp igjen og forsynt via 132kV. Pga. vind ble ikke linjen ble koblet inn før neste morgen. Det ble gitt tillatelse til å starte opp reservekraftverket på Nyhamna for å sikre forsyning til Ormen Lange, men det ble ikke nødvendig. Feil i 132kV Bardufoss transformatorstasjon 21. mars medførte at alle avganger ble utkoplet. Bardu, Målselv, Finnfjordbotn, Finnfjord smelteverk, Finnsnes, Senja og Mestervik ble rammet. Forbruket ble innkoblet etter ca. 1 time. 11. april oppsto feil på en effektbryter på linjen Aura-Orkdal. Dette medførte redusert kapasitet inn til Møre og var problematisk ved lav produksjon i området. Feilen ble reparert og bryteren kunne kobles inn 8. mai. 24. mai falt 132 kv ledningen Haugen-Leivdal(SFE) ut på grunn av jordfeil. Ledningen ble innkoblet 26. mai. 2. juni måtte Mel-Fardal kobles ut pga. skogbrann i Leikanger. Linjen mellom Fardal og Høyanger var allerede utkoblet for revisjon. Det var mye produksjon i området og behov for store mengder nedregulering for å klare utkoblingen. Linjen ble koblet inn igjen dagen etter. Utfall Lakselv T3 4. juni. Alt forbruk i Lakselv og Karasjok ute i ca. en time. Utfall av Husnes-Børtveit-Stord(SKL) 1. juni pga. lyn. Medførte tap av ca. 2MW forbruk. Ledningen kom inn etter få minutter. 9. juni var det jordfeil i 45kV-nettet under Halden(Hafslund). Norske Skog falt ut med ca. 14MW last i ca. 1/2 time. Dok.id.: Side 4

5 % Twh Energisituasjonen Kraftsituasjonen i Norge var god gjennom hele 1. halvår. Den hydrologiske balansen har vist et overskudd på mellom 1 og 1 TWh gjennom hele perioden. Ved utgangen av halvåret var den hydrologiske balansen 1 TWh over normalen, 4 TWh lavere enn ved inngangen. Halvåret var preget av meget varmt og tørt vær. Februar hadde en månedstemperatur hele 6 grader over normalen og er nest varmeste februar siden 19. Det totale nyttbare tilsiget over perioden var 7,9 TWh, og er 3,5 TWh mer enn normalt. I form av nedbør var tilsiget 52,5 TWh, som er 7 TWh mindre enn normalt. Magasinfyllingen var ved inngangen til halvåret ca. 67 %, ca. 1 prosentpoeng under medianen for måleserien Ved utgangen av perioden var magasinfyllingen ca. 69%, ca. 2 prosentpoeng over medianen. 2, 15, 1, 5,, -5, -1, -15, -2, -25, Uke Figur 2: Hydrologisk balanse i Norge for årene (Kilde: Markedskraft). 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Uke Median Maks Min Figur 3: Magasinfylling i Norge for årene (Kilde: NVE). Dok.id.: Side 5

6 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering Elspotområder Det har ikke vært noen endringer i inndeling av elspotområdene 1. halvår 214. Handelsgrenser Gjennomsnittlig tilgjengelig handelskapasitet med utlandet for første halvår var 76% av teknisk maksimal kapasitet for eksport. Tilsvarende tall for import var 7%. NO2-NL: Noe redusert pga. revisjonsarbeid på både norsk og nederlandsk side. NO2-DK1: Hele Skagerakforbindelsen var utkoblet i uke Ellers redusert pga. utkobling av pol 3 i uke NO1-SE3: Redusert pga. av utkobling av Rød-Hasle fra uke 18 til 27. NO2-NO5: Handelsgrensen nordover mot Vestlandet fra NO2 har vært begrenset for å hindre handelstransitt til NO1 via NO5. NO2-NO1: Redusert under utkobling av Holen-Rød og Rød-Hasle fra slutten av april til slutten av august. Redusert pga. feil på Kvilldal-Rjukan i mars. NO5-NO1: Lite redusert. Sylling-Tegneby utkoblet halvannen uke i mars. NO3-SE2: Importkapasiteten har vært redusert ved utkoblinger av Nedre Røssåga- Ajaure og Tunnsjødal-Namskogan i uke og Kobbelv-Salten, Salten-Svartisen og Svartisen Rana i uke 23 til 25. NO4-SE1: Redusert pga. samme årsaker som SE2-NO3. NO4-SE2: Redusert pga. samme årsaker som SE2-NO3 og fordeling mellom NO4- SE1 og NO4-SE2. Handels-korridor Maks. kapasitet [MW] Tidsandel med maks. kapasitet Kapasitetens tilgjengelighet, i gjennom-snitt i perioden [%] Markedets utnyttelse av tilbudt kapasitet [%] Tidsandel med elspotflyt lik tilbudt kapasitet i markedet [%] NO1-SE % 74 % 64 % 55 % NO3-SE2 6 1 % 1 % 19 % 8 % NO4-SE2 25 % 58 % 3 % 28 % NO4-SE1 7 % 88 % 23 % 11 % NO2-DK % 79 % 59 % 47 % NO2-NL 7 93 % 96 % 92 % 87 % NO2-NO1 3 2 % 72 % 57 % 9 % NO2-NO5 5 % 2 % 7 % 6 % NO5-NO % 91 % 57 % 8 % NO4-NO3 1 % 87 % 5 % 1 % Tabell 3: Kapasitetstilgjengelighet og-utnyttelse i 1. halvår 214, eksport. Handels-korridor Maks. kapasitet [MW] Tidsandel med maks. kapasitet Kapasitetens tilgjengelighet, i gjennom-snitt i perioden [%] Markedets utnyttelse av tilbudt kapasitet [%] Tidsandel med elspotflyt lik tilbudt kapasitet i markedet [%] SE3-NO % 7 % 6 % 3 % SE2-NO % 94 % 48 % 26 % SE2-NO4 3 % 78 % 26 % 21 % SE1-NO4 6 % 72 % 3 % 18 % DK1-NO % 82 % 19 % 12 % NL-NO % 97 % 2 % 1 % NO1-NO2 2 2 % 67 % 6 % % NO5-NO2 6 % 4 % 37 % 22 % NO1-NO5 3 1 % 1 % % % NO3-NO4 2 % % - 9 % Tabell 4: Kapasitetstilgjengelighet og-utnyttelse i 1. halvår 214, import. Dok.id.: Side 6

7 Timer Konsekvenser ved bortfall av overføringskapasitet Tabell 3 viser de samfunnsøkonomiske kostnadene 1 knyttet til bortfall av overføringskapasitet. Ved bortfall av overføringskapasitet menes her redusert kapasitet som følge av feil eller revisjoner på norsk og utenlandsk side. De største kostnadene fordeler seg på tre elspotkorridorer: NO1-SE3: Kostnadene skyldes hovedsakelig revisjon på Rød-Hasle. Denne var utkoblet fra april til juli. NO2-DK1: Skagerakforbindelsen var utkoblet to uker i april og pol 3 var utkoblet to uker i mai. NO2-NL: NorNed var utkoblet 5 dager i april/mai pga. vedlikehold på nederlandsk side halvår 214 NO1 SE3 Revisjon Feil/utfall NO3 SE2 2 Revisjon Feil/utfall 2 NO4 SE1 Revisjon Feil/utfall 1 1 NO4 SE2 3 Revisjon Feil/utfall NO2 DK1 Revisjon Feil/utfall NO2 NL 4 Revisjon Feil/utfall NO1 NO2 5 Revisjon Feil/utfall NO1 NO5 5 Revisjon Feil/utfall NO2 NO5 5 Revisjon 17 4 Feil/utfall NO4 NO3 2 Revisjon Feil/utfall Sum Tabell 5: Markedskostnader ved bortfall av overføringskapasitet(mnok) NO1-SE3 NO2-DK1 NO2-NL NO2-NO1 NO4-NO3 NO4-SE1 Fra-Til Figur 4: Antall timer flaskehals ved bortfall av overføringskapasitet for utvalgte elspotkorridorer. 1 Kapasitetsreduksjon * prisforskjell (mellom områdene). 2 Til og med 3. tertial 29 ble NO4-SE og NO3-SE rapportert som én forbindelse. 3 Til og med 211 ble NO4-SE1 og NO4-SE2 rapportert som én forbindelse. 4 NorNed ble satt i drift i Sør-Norge ble delt i tre prisområder i 21. Dok.id.: Side 7

8 Spesialregulering halvår 214 Intakt nett, overlast Intakt nett, spenning Revisjoner Feil/utfall Annet Sum Tabell 6: Spesialreguleringskostnader(MNOK) per år fordelt på hovedårsakene, halvår 214 Nedregulering Oppregulering Totalt Tabell 7: Spesialreguleringsvolum(GWh) per år, Nærmere beskrivelse av de ti mest kostnadskrevende spesialreguleringene: Haugen-Sykkylven: Linjen ble koblet ut i midten av mai og har gitt en flaskehals på gjenværende 132kV-linje ut fra Haugen stasjon med behov for nedregulering. Linjen skal ligge utkoblet til desember. Aura-Orkdal: Reparasjon av en effektbryter i Aura i april medførte redusert kapasitet inn til Møre-nettet med behov for oppregulering. T_Høyanger-Fardal: Linjen ble koblet ut i mai og skapte en flaskehals på gjenværende 132kV linje inn til Fardal med behov for nedregulering. Linjen lå utkoblet frem til august. Max overskudd nord m/nettsplitt: Begrensning ved intakt nett. Oppstår ved høy produksjon fra Nord-Trøndelag til Finnmark og nord for Kobbelv spesielt. Gav behov for nedregulering fra juni og ut sommeren. Sundsfjord-Hopen: Linjen var utkoblet en måned i april/mai og gav en flaskehals i 132kV nettet sørover mot Nedre Røssåga med behov for nedregulering. Ved intakt nett har linjen vært begrensende ved lav produksjon i Sundsfjord. Viklandet-Ørskog: Reparasjon av linjen gav en flaskehals inn til Møre-nettet med behov for opprgeulering. Var ukoblet 2 uker i mars. Ofoten-Kvandal: Linjen fikk utfall ved to anledninger: Samleskinnerensk i Ofoten 21. februar og under ekstremværet Kyrre 13. og 14 mars. Begge tilfeller gav store kostnader if. Spesialregulering. Siso-Valljord 1+2: Flaskehals ved intakt nett som oppstår ved lav produksjon i Saltennettet. Har oppstått jevnlig fra januar til mai. Ofotensnittet: Flaskehals ved intakt nett som oppstår ved høy/lav produksjon nord for Ofoten. I vinter var det behov for oppregulering, mens det var behov for nedregulering i juni. N.Røssåga-T_Finneidfjord 1+2: Flaskehals ved intakt nett som oppstår ved lav produksjon i Helgeland-nettet. Har oppstått jevnlig fra februar til mai. Dok.id.: Side 8

9 Revisjon Intakt nett spenning Intakt nett overlast Feil/utfall Figur 5: Kostnadskrevende spesialreguleringer 1. halvår 214, fordelt på årsak og anleggsdeler Feil/utfall Intakt nett overlast Revisjon Figur 6: Regulert volum for kostnadskrevende spesialreguleringer 1. halvår 214. Dok.id.: Side 9

10 Timer red. dr.sikkerhet Forsyningssikkerhet Registreringer for 1. halvår 214 viser at flere områder har hatt et høyere antall timer med redusert driftssikkerhet 6 enn samme periode i fjor. Dette gjelder spesielt Nord-Norge nord for Ofoten, Finnmark og Lofoten/Vesterålen/Harstad. Stavanger og Møre kommer bedre ut denne gangen. I Lofoten og Vesterålen har det vært veldig mange timer med redusert driftssikkerhet ved utkoblinger. Dette skyldes i stor grad utkoblinger ved Kvitfossen i forbindelse med oppgradering av ledninger. Tallene for Finnmark er dårligere enn i fjor, både for intakt nett og utkoblinger. Her pågår det omfattende rehabilitering av ledninger, som gir mange utkoblinger og redusert forsyningssikkerhet. Nord-Norge nord for Ofoten har vesentlig dårligere statistikk for intakt nett enn i fjor. Det var dermed stort behov for aktivering av systemvern for å øke kapasiteten inn til området. Dette skyldes nok i større grad lav produksjon enn høyt forbruk. I Bergen, Stavanger og Møre har det vært få timer med redusert driftssikkerhet. Den milde vinteren på Vestlandet kan forklare dette. Statnett har en driftspolicy som er retningsgivende for hva som tillates av varighet og størrelse på enkeltutfall. Driftspolicyen sier blant annet: Ved intakt nett skal et enkeltutfall maksimalt berøre 2MW forbruk og ha varighet på maks. 1 time. Ved revisjoner tillates 5MW og varighet opptil 2 timer. I 1. halvår ble det registrert 6 brudd på driftspolicy som følge av planlagte utkoblinger. 2 Årsak redusert driftssikkerhet Stavanger Bergen Nord-Norge Lofoten/ Vesterålen Finnmark utkoblinger intakt Figur 7: Antall timer med redusert driftssikkerhet i utvalgte områder 1. halvår 214. Møre 6 N-1: Innebærer at kraftsystemet skal tåle utfall av en hvilken som helst komponent uten at forbrukere mister strømforsyningen. Dok.id.: Side 1

11 Minutter Minutter Frekvenskvalitet I Norden er kravet at frekvensen skal være innenfor et bånd på 5, +/-,1 Hz. Frekvens utenfor båndet blir regnet som avvik. Målet er færre enn 1 minutter med frekvensavvik per år År Figur 8: Antall minutter med frekvensavvik. Spenningskvalitet Figur 9 viser antall minutter med høy spenning for 1. halvår, dvs. spenning over 31/421 kv Region Nord Region Midt Region Sør 1 5 Januar Februar Mars April Mai Juni Figur 9: Antall minutter med spenningsoverskridelse. Dok.id.: Side 11

12 MNOK MW/h Annet System- og balansetjenester halvår 214 Primærreserve Sekundærreserve Tertiærreserve(RKOM) Spesialregulering Reaktiv effekt Produksjonsflytting kvarter Systemvern Sum Tabell 8: Sammendrag av kostnader knyttet til system- og balansetjenester(mnok). Primærreserver Ukemarkedet Døgnmarkedet Uke Figur 1: Gjennomsnittlig timesinnkjøp av primærreserver per uke, inkludert videresalg til utlandet. Ukemarkedet Døgnmarkedet 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Uke Figur 11: Kostnad per uke for innkjøp av primærreserver, ekskludert inntekter for videresalg til utlandet. Dok.id.: Side 12

13 NOK MW Sekundærreserver (Frequency Restoration Reserves, FRR) Ned Opp Uke Figur 12: Gjennomsnittlig timesinnkjøp av kapasitet i markedet for sekundærreserver Uke Figur 13: Kostnad per uke for innkjøp av sekundærreserver. Dok.id.: Side 13

14 MW Tertiærreserver(RKOM) Fra høsten 212 ble RKOM-uke delt opp i to produkter: - Natt kl..-5. (nytt produkt fra høsten 212) - Dag kl (tidligere fra 5:-23:) Sesong 29/21 21/ / / /214 Effektvolum (MW) Tabell 9: Innkjøpt effektvolum i RKOM sesongmarkedet. Forbruk Produksjon Uke Figur 14: Innkjøpt effektvolum i RKOM ukemarkedet. Kvartersflytting av produksjon halvår 214 Volum (GWh) Tabell 1: Volum av kvartersflytting av produksjon. Energiopsjoner i forbruk Sesong 27/28 28/29 29/21 21/ / / /214 Kostnad (MNOK) Effektvolum (MW) Energivolum (GWh) Tabell 11: Kostnader og kvantum for kjøpte energiopsjoner fordelt på sesong. Dok.id.: Side 14

15 Produksjonstilpasning Dato Driftsstans Berørt nettområde Berørte stasjonsgrupper 7.1 Hjartdøla-Knardalstrand Hjartdøla 15.1 Øvre Årdal-Årdalstangen Naddvik Svelgen T11 Svelgen Røldal-Novle HER 11.2 Giskemo-Tafjor 1 og 2 Tafjord 11.2 Fortun T7 og T8 Tyin, Fortun, Naddvik 19.2 N.Røssåga-T_Finneidfjord 2 Rana, Helgeland 19.2 Bjerka-N.Røssåga Røssåga Leirdøla-Fortun Fortun, Tyin, Naddvik N.Vinstra-Fåberg Nedre Vinstra 18.3 Eidum-T_Funna NTE 24.3 Kvilldal-Holen Ulla-Førre Åskåra-Leivdal Åskåra, Svelgen Vågåmo 132kV-anlegg Ø.Otta og Skjåk 11.4 Aurland2-Aurland3 Aurland 14.4 Fardal-Leirdøla Leirdøla, Jostedal, Fortun, Tyin, Naddvik Evanger-Voss BKK Ballangen-Kjøpsvik Sørfjord Lyse-Tonstad Sira-Kvina Sundsfjord-Hopen Sundsfjord 29.4 Senumstad-Vassfossen 1 og 2 Agder-Syd Midtfjell T2 Midtfjellet Tokke-Rød Sundsbarm 12.5 Orkdal T1 Svorkmo, Sokna, Håen og Sama Rendalen-Vang Rendalen Farda-T_Høyanger Høyanger T_Høyanger-Hydro Høyanger Kulia-Grødal Øie 13.5 Orkdal T2 Svorkmo, Sokna, Håen og Sama 13.5 Høyanger T1 Høyanger Dokka-Torpa Torpa 21.5 Fortun T7/T8 Fortun, Tyin, Naddvik 21.5 Kvandal-Hergot Nygårdsfjell Farda-T_Høyanger Høyanger T_Høyanger-Hydro Høyanger Såheim-Frøystul Rjukanverkene Hove 3kV-anlegg Vik 5.6 Dalen-Lysebotn Lysebotn Såheim-Frøystul Rjukanverkene 1.6 Kvandal-Sildvik Nygårdsfjell 13.6 Bjerka-N.Røssåga Røssåga Grøa-Driva Nordmøre, Driva 17.6 Nordheim-Smøla Smøla 17.6 Slidre-Ylja Ylja Skogfoss-Varangerbotn Skogfoss, Melkefoss Skogfoss-Melkefoss 27.6 Samnanger-Nordheimsund Bjølvo 27.6 Kvandal-Sildvik Nygårdsfjell 3.6 Fardal-Leirdøla Leirdøla, Jostedal, Fortun, Tyin, Naddvik Tabell 12: Tilfeller med produksjonstilpasning. Dok.id.: Side 15

16 Utkopling av fleksibelt forbruk Dato Årsak Berørt nettområde januar Høyt forbruk Narvik og nordover februar Nødrevisjon av Ballangen-Kanstadbotn Lofoten, Vesterålen og nord for Kvandal mars Utfall ifm. Uværet Kyrre. Narvik og nordover Tabell 13: Tilfeller med utkobling av fleksibelt forbruk 1. halvår 214. Versjonslogg Gyldig Revisjonskategori Beskrivelse av viktige endringer fra (Ny/Oppdatert/Ordvalg/Ingen) 24/3-215 Oppdatert Korrigert maks forbruk i tabell 1. Korrigert spesialreguleringskostnader i tabell 6. Dok.id.: Side 16

Halvårsrapport fra Landssentralen

Halvårsrapport fra Landssentralen Halvårsrapport fra Landssentralen 1/215 Dok.id.2183373: Side 1 Innhold Sammendrag fra driften... 3 Energisituasjonen... 5 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 6 Forsyningssikkerhet... 1 Frekvenskvalitet...

Detaljer

Halvårsrapport fra Landssentralen

Halvårsrapport fra Landssentralen Halvårsrapport fra Landssentralen 2/212 Dok.id.:1758273 Side 1 Innhold Sammendrag fra driften... 3 Energisituasjonen... 4 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 5 Forsyningssikkerhet... 9 Frekvenskvalitet...

Detaljer

Halvårsrapport fra Landssentralen

Halvårsrapport fra Landssentralen Halvårsrapport fra Landssentralen 2/213 Dok.id.:193456 Side 1 Innhold Sammendrag fra driften... 3 Energisituasjonen... 5 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 6 Forsyningssikkerhet... 11 Frekvenskvalitet...

Detaljer

Halvårsrapport fra Landssentralen

Halvårsrapport fra Landssentralen Halvårsrapport fra Landssentralen 1/212 Dok.id.:172451 Side 1 Innhold Sammendrag fra driften... 3 Energisituasjonen... 4 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 5 Forsyningssikkerhet... 9 Frekvenskvalitet...

Detaljer

Halvårsrapport fra Landssentralen

Halvårsrapport fra Landssentralen Halvårsrapport fra Landssentralen 1/213 Dok.id.:1877359 Side 1 Innhold Sammendrag fra driften... 3 Energisituasjonen... 4 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 5 Forsyningssikkerhet... 1 Frekvenskvalitet...

Detaljer

Halvårsrapport fra Landssentralen

Halvårsrapport fra Landssentralen Halvårsrapport fra Landssentralen 2/216 Dok.id:247343 Side 1 Innhold Sammendrag fra driften... 3 Energisituasjonen... 4 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 5 Forsyningssikkerhet... 9 Frekvenskvalitet...

Detaljer

Tertialrapport 01/2011. Tertialrapport fra Landssentralen 02/2011

Tertialrapport 01/2011. Tertialrapport fra Landssentralen 02/2011 Tertialrapport 1/211 Tertialrapport fra Landssentralen 2/211 123 Innhold Innhold... 2 1. Sammendrag av sommeren 211 Tidlig vårsmelting og rekordhøyt tilsig... 3 2. Flaskehalshåndtering... 4 2.1 Elspotområder...

Detaljer

Halvårsrapport fra Landssentralen

Halvårsrapport fra Landssentralen Halvårsrapport fra Landssentralen 1/216 Dok.id:239734 Side 1 Innhold Sammendrag fra driften... 3 Energisituasjonen... 5 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 6 Forsyningssikkerhet... 1 Frekvenskvalitet...

Detaljer

Halvårsrapport fra Landssentralen

Halvårsrapport fra Landssentralen Halvårsrapport fra Landssentralen 1/217 Dok.id Side 1 Innhold 1 Sammendrag fra driften... 3 2 Energisituasjonen... 4 3 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 5 3.1 Elspotområder... 5 3.2 Handelsgrenser...

Detaljer

Tertialrapport 01/2011. Tertialrapport fra Landssentralen 01/2011

Tertialrapport 01/2011. Tertialrapport fra Landssentralen 01/2011 Tertialrapport 1/211 Tertialrapport fra Landssentralen 1/211 123 Innhold 1. Sammendrag av vinteren 211 Tidlig kaldt og svært lav magasinfylling... 3 2. Flaskehalshåndtering... 4 2.1 Elspotområder... 4

Detaljer

Rapport fra Systemansvarlig. Om kraftsystemet i Norge 2014

Rapport fra Systemansvarlig. Om kraftsystemet i Norge 2014 Rapport fra Systemansvarlig Om kraftsystemet i Norge 2014 Innhold 1 Innledning... 4 2 Systemansvarskostnader... 4 2.1 Sammendrag av systemansvarskostnader... 4 2.2 Utviklingen i kostnader over tid (2005-2014)...

Detaljer

Systemansvarliges virkemidler

Systemansvarliges virkemidler Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og

Detaljer

Systemansvarliges virkemidler

Systemansvarliges virkemidler Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og

Detaljer

Halvårsrapport fra Landssentralen

Halvårsrapport fra Landssentralen Halvårsrapport fra Landssentralen 2/217 Dok.id 2764977 Side 1 Innhold 1 Sammendrag fra driften... 3 2 Energisituasjonen... 4 3 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 5 3.1 Elspotområder... 5 3.2 Handelsgrenser...

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Tertialrapport 01/2011. Tertialrapport fra Landssentralen 03/2011

Tertialrapport 01/2011. Tertialrapport fra Landssentralen 03/2011 Tertialrapport 1/211 Tertialrapport fra Landssentralen 3/211 123 Innhold 1. Sammendrag av høsten 211 Mildt vær og vedvarende tilsig... 3 2. Flaskehalshåndtering... 4 2.1 Elspotområder... 4 2.2 Konsekvenser

Detaljer

Rapport. Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet

Rapport. Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet Rapport Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet Sammendrag Statnett har besluttet ny Driftspolicy og har signalisert eksternt at driftsikkerheten er uakseptabel i områder av landet der en

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Innhold. Tertialrapport 03/10

Innhold. Tertialrapport 03/10 Tertialrapport fra Landssentralen 03 // 2010 Innhold 1. Systemansvarskostnader s.4 2. Flaskehalshåndtering og spesialregulering s.4 3. Handelsgrenser s.8 4. Systemtjenester og effektreserver s.16 5. Energiopsjoner

Detaljer

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016

Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2015/2016 side 2 av 12 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk (ENOP) for sesongen 2015/2016.

Detaljer

Løpende oppfølging av Statnetts oppgaver som systemansvarlig i kraftsystemet. Nr. Dagsorden: Ansvar

Løpende oppfølging av Statnetts oppgaver som systemansvarlig i kraftsystemet. Nr. Dagsorden: Ansvar 1 Møtereferat Sak: Løpende oppfølging av Statnetts oppgaver som systemansvarlig i kraftsystemet Møtedato: 4.12.2014 Kl.: 12:00-14:00 Sted: Statnett, Nydalen Til stede: Statnett: Tom Tellefsen, Idar Gimmestad,

Detaljer

Tertial- 02/2008 rapport 123

Tertial- 02/2008 rapport 123 Tertial- rapport 2/28 123 INNHOLD 1. Systemansvarskostnader 5 2. Flaskehalshåndtering og spesialregulering 5 3. Handelsrgrenser 9 4. Systemtjenester og effektreserver 12 5. Energiopsjoner 14 6. Samfunnsøkonomisk

Detaljer

Tertialrapport fra landssentralen

Tertialrapport fra landssentralen Tertialrapport fra landssentralen 1 21 INNHOLD 1. Systemansvarskostnader 4 2. Flaskehalshåndtering og spesialregulering 4 3. Handelsgrenser 9 4. Systemtjenester og effektreserver 14 5. Energiopsjoner i

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Møtereferat - Møte 1/2015

Møtereferat - Møte 1/2015 1 Møtereferat - Møte 1/2015 Sak: Løpende oppfølging av Statnetts oppgaver som systemansvarlig i kraftsystemet Møtedato: 26.03.2015 Kl.: 12:00-14:00 Sted: Statnett, Nydalen Til stede: Statnett: Tom Tellefsen,

Detaljer

Innhold. Tertialrapport 02/10

Innhold. Tertialrapport 02/10 Innhold 1. Systemansvarskostnader s.4 2. Flaskehalshåndtering og spesialregulering s.4 3. Handelsgrenser s.8 4. Systemtjenester og effektreserver s.16 5. Energiopsjoner i forbruk s.18 6. Samfunnsøkonomisk

Detaljer

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Forsyningssikkerhet - Redusert kvalitet 1200 Antall avvik pr. måned Trend 1000

Detaljer

Halvårsrapport fra Landssentralen

Halvårsrapport fra Landssentralen Halvårsrapport fra Landssentralen 2/215 Dok.id:2261632 Side 1 Innhold Sammendrag fra driften... 3 Energisituasjonen... 5 Handelsgrenser og flaskehalshåndtering... 6 Forsyningssikkerhet... 1 Frekvenskvalitet...

Detaljer

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015

Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden. Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 Status og fremtid - Høyt aktivitetsnivå, forbedret effektivitet og mer Norden Auke Lont Høstkonferansen, 3. november 2015 SIKKER HMS: Nedgangen har stoppet opp - nye initiativ er satt i gang Driften En

Detaljer

Tertial- 02/2009 rapport 123

Tertial- 02/2009 rapport 123 Tertial- rapport 2/29 123 INNHOLD FORORD 3 HOVEDPUNKTER 3 1. SYSTEMANSVARSKOSTNADER 4 2. FLASKEHALSHÅNDTERING OG SPESIALREGULERING 4 3. HANDELSGRENSER 8 4. SYSTEMTJENESTER OG EFFEKTRESERVER 12 5. ENERGIOPSJONER

Detaljer

Tertial- Tertialrapport 03/08

Tertial- Tertialrapport 03/08 Tertial- rapport 3/28 123 Tertialrapport 3/8 1 rapport INNHOLD 1. Systemansvarskostnader 5 2. Flaskehalshåndtering og spesialregulering 5 3. Handelsgrenser 9 4. Systemtjenester og effektreserver 12 5.

Detaljer

Tertial- 01/2008 rapport 123

Tertial- 01/2008 rapport 123 Tertial- rapport 1/28 123 INNHOLD 1. SYSTEMANSVARSKOSTNADER 5 2. FLASKEHALSHÅNDTERING OG SPESIALREGULERING 5 3. HANDELSGRENSER 8 4. SYSTEMTJENESTER OG EFFEKTRESERVER 1 5. ENERGIOPSJONER 13 6. SAMFUNNSØKONOMISK

Detaljer

1 2 3 4 5 Det var 989 registrerte driftsforstyrrelser på disse spenningsnivåene i 2013 som er en økning på 60 % i forhold til 2012. Samlet medførte dette ikke levert energi (ILE) på 12600 MWh. 2013 var

Detaljer

Tertial- rapport 123 Tertialrapport 03/09 1

Tertial- rapport 123 Tertialrapport 03/09 1 Tertialrapport 123 Tertialrapport 3/9 1 rapport INNHOLD 1. Systemansvarskostnader 5 2. Flaskehalshåndtering og spesialregulering 5 3. Handelsgrenser 9 4. Systemtjenester og effektreserver 12 5. Energiopsjoner

Detaljer

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Midt-Norge 7. april 2010 Kraftsituasjonen i Norden Vi har sett svært høye priser på strøm. Det skyldes : Høyt forbruk på grunn av kulde i hele Norden Lavere tilbud Manglende svensk kjernekraft

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat FASIT-dagene 2013: Uenighetssaker om ansvarlig konsesjonær for avbrudd - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester

Detaljer

Tertialrapport om kraftsystemet i Norge

Tertialrapport om kraftsystemet i Norge Rapporten presenterer informasjon om tekniske forhold og økonomiske nøkkeltall for systemdriften for første tertial 26, fra 1. januar til og med 3. april. Tertialrapport om kraftsystemet i Norge 1. tertial

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong.

Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. Kraftsituasjonen mai/juni 2010. Tiltak før kommende sommer- og vintersesong. 1. Sammendrag Det hydrologiske underskuddet i Norden er ca 40 TWh pr mai 2010. Størstedelen av underskuddet er i Sør-Norge.

Detaljer

Nettutviklingsplan 2015 - Fokus på nord. Presentasjon på Kraftdagen 2015 Bodø 12. nov. 2015

Nettutviklingsplan 2015 - Fokus på nord. Presentasjon på Kraftdagen 2015 Bodø 12. nov. 2015 Nettutviklingsplan 2015 - Fokus på nord Presentasjon på Kraftdagen 2015 Bodø 12. nov. 2015 Statnetts hovedmål er å legge til rette for en samfunnsøkonomisk rasjonell utvikling av kraftsystemet Gjennomføre

Detaljer

Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv-nettet

Driftsforstyrrelser og feil i 33-420 kv-nettet Årsstatistikk 215 Driftsforstyrrelser og feil i 33-42 kv-nettet Innholdsfortegnelse Forord... 1 Sammendrag... 2 1. Innledning... 3 2. Driftsforstyrrelser... 4 Antall driftsforstyrrelser og Ikke levert

Detaljer

Det Norske Videnskaps-Akademi 16. februar 2011

Det Norske Videnskaps-Akademi 16. februar 2011 Det Norske Videnskaps-Akademi 16. februar 2011 Kraftoverføring over distanse Forsyningssikkerheit Agnar Aas Vassdrags- og energidirektør Kraftleidningar til behandling i NVE 1700 km 420 kv til behandling

Detaljer

Kraftsystemet i Sør-Trøndelag og Nordmøre

Kraftsystemet i Sør-Trøndelag og Nordmøre Kraftsystemet i Sør-Trøndelag og Nordmøre 2020-2030 Sammendrag 2017 Denne analysen omfatter transmisjons- og 132 kv regionalnettet i den sør-vestre delen av Sør- Trøndelag og på Nordmøre, i perioden ca.

Detaljer

Rapport fra systemansvarlig

Rapport fra systemansvarlig Rapport fra systemansvarlig OM KRAFTSYSTEMET I NORGE 21 Innhold 1 INNLEDNING Side 4 2 SYSTEMANSVARSKOSTNADER Side 4 2.1 Sammendrag av økonomiske tall knyttet til systemansvarsoppgaver fra den tekniske

Detaljer

Møte med aktørene den

Møte med aktørene den Møte med aktørene den 18.01.11 -Energisituasjonen Tom Tellefsen Direktør Systemdrift Temperatur, avvik fra normalt. November og desember 2010. 3,9 ºC < normalen. 4,7 ºC < normalen. Kilde: NVE 2 Hydrologi/

Detaljer

Tertialrapport. om kraftsystemet i Norge

Tertialrapport. om kraftsystemet i Norge Denne rapporten orienterer deg om tekniske forhold i kraftsystem og sentralnett i månedene september-desember 25 Tertialrapport om kraftsystemet i Norge 3. tertial 25 Innhold Innledning/sammendrag 3 1.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

3. tertial 2007 Tertialrapport

3. tertial 2007 Tertialrapport 3. tertial 27 Tertialrapport om kraftsystemet i Norge Innhold Innledning/sammendrag 3 1 Systemansvarskostnader 4 2 Flaskehalshåndtering og spesialregulering 4 3 Handelsgrenser 7 4 Systemtjenester og effektreserver

Detaljer

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge - Tiltak på kort og mellomlang sikt for å normalisere situasjonen Jazzgass 19. juli 2011, Molde Auke Lont, Konsernsjef Historisk utbyggingstakt og produksjon -

Detaljer

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften Idar Gimmestad, Avdelingsleder Landssentralen IEEE 12.11.2015 Nordiske HVDC-kabler Utvikling i HVDC-kapasitet -en ny kabel omtrent annethvert år Frekvenskvalitet

Detaljer

Vedlegg til retningslinjer for fos 8a

Vedlegg til retningslinjer for fos 8a (side 1 av 5) Ved innrapportering av produksjonsplaner (for stasjon/stasjonsgruppe) er det nettoverdier som skal rapporteres. Med nettoproduksjon menes brutto produksjon i et kraftverk, referert til generatorklemme

Detaljer

Rapport fra Systemansvarlig. Om kraftsystemet i Norge 2012

Rapport fra Systemansvarlig. Om kraftsystemet i Norge 2012 Rapport fra Systemansvarlig Om kraftsystemet i Norge 2012 Innhold 1 Innledning... 4 2 Systemansvarskostnader... 5 2.1 Sammendrag av systemansvarskostnader... 5 2.2 Utviklingen i kostnader over tid (2003-2012)...

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat FASIT-dagene 2013: Enkeltvedtak i saker om ansvarlig konsesjonær - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester Innhold

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

Statnetts praktisering av systemansvaret

Statnetts praktisering av systemansvaret Statnetts praktisering av systemansvaret 2013 Kapittel 1 Navn kapittel Revisjon april 2013 Denne revisjon av FoS praktiseringsdokumentet er først og fremst en oppdatering som følge av vesentlige endringer

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Risikovurdering i drifta. Idar Gimmestad STATNETT

Risikovurdering i drifta. Idar Gimmestad STATNETT Risikovurdering i drifta Idar Gimmestad STATNETT 1 Kva er Risikovurdering -beregne kva driftsform som er samfunnsøkonomisk lønsam. 2 Kvifor risikovurdering i drifta Statnett skal drifte nettet etter samfunnsøkonomiske

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

VILKÅR. for anmelding, håndtering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet (RKM) Gjeldende fra 28.09.2009. Statnett SF

VILKÅR. for anmelding, håndtering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet (RKM) Gjeldende fra 28.09.2009. Statnett SF VILKÅR for anmelding, håndtering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet (RKM) Gjeldende fra 28.09.2009 Statnett SF Vilkår for regulerkraftmarkedet NVE har pålagt Statnett å drive og utvikle et regulerkraftmarked.

Detaljer

Tertialrapport. om kraftsystemet i Norge

Tertialrapport. om kraftsystemet i Norge Tertialrapport om kraftsystemet i Norge 3. tertial INNHOLD Innledning/sammendrag 3 1. Systemansvarskostnader 4 2. Flaskehalshåndtering og spesialregulering 4 3. Handelsgrenser 9 4. Systemtjenester og effektreserver

Detaljer

Tertialrapport om kraftsystemet i Norge

Tertialrapport om kraftsystemet i Norge 1. tertial 27 Tertialrapport om kraftsystemet i Norge INNHOLD 1. 2. 3. 4. 5. Systemansvarskostnader Flaskehalshåndtering og spesialregulering Handelsgrenser Systemtjenester og effektreserver Energiopsjoner

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019 KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 2019 Innhold Oppsummering av andre kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser

Detaljer

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010

Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020. Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Energisituasjonen i Midt- Norge mot 2020 Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010 Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge

fredag 12. november 2010 Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnett er en del av løsningen i Midt-Norge Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Alle deler av landet skal ha sikker levering av strøm Verdiskaping Klimaløsninger Vårt viktigste tiltak: Nytt sentralnett

Detaljer

Rapport fra Systemansvarlig. Om kraftsystemet i Norge 2013

Rapport fra Systemansvarlig. Om kraftsystemet i Norge 2013 Rapport fra Systemansvarlig Om kraftsystemet i Norge 2013 Innhold 1 Innledning... 4 2 Systemansvarskostnader... 4 2.1 Sammendrag av systemansvarskostnader... 4 2.2 Utviklingen i kostnader over tid (2004-2013)...

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner Energirike, 24. juni 211, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling Samfunnets oppdrag til Statnett Bedre forsyningssikkerhet Økt verdiskapning

Detaljer

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for

Detaljer

Tertialrapport om kraftsystemet i Norge

Tertialrapport om kraftsystemet i Norge 2. tertial 27 Tertialrapport om kraftsystemet i Norge INNHOLD 1 Systemansvarskostnader 4 2 Flaskehalshåndtering og spesialregulering 4 3 Handelsgrenser 7 4 Systemtjenester og effektreserver 9 5 Energiopsjoner

Detaljer

Nettutvikling, Region vest. Eirik Gullesen, Nettutvikling NUP regionmøte, Bergen

Nettutvikling, Region vest. Eirik Gullesen, Nettutvikling NUP regionmøte, Bergen Nettutvikling, Region vest Eirik Gullesen, Nettutvikling NUP regionmøte, Bergen 02.05.2019 Oversikt 1. Dagens kraftsystem Oversikt region vest Tiltak under gjennomføring Investeringsbesluttede tiltak 2.

Detaljer

Perspektiver på nettutvikling -behovet for nett, marked og fleksibilitet

Perspektiver på nettutvikling -behovet for nett, marked og fleksibilitet Perspektiver på nettutvikling -behovet for nett, marked og fleksibilitet 3. sept 2013 Norsk Energiforening Auke Lont Konsernsjef VI TRENGER ET STERKERE NETT / MWh 160 Fremtiden er usikker, men elektrisk

Detaljer

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved : * Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell Workshop om marginaltap Statnetts marginaltapsmodell Agenda Lovverket Marginaltap hva er det? Statnetts modell Forholdene i Nord-Norge Lovverket Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme

Detaljer

Plenumsdiskusjon. SINTEF Energiforskning AS 1

Plenumsdiskusjon. SINTEF Energiforskning AS 1 Plenumsdiskusjon Energi Norge Energiakademiet Seminar om kraftrelatert hydrologi, produksjonsplanlegging, meteorologi og klima 16.11.2010, Britannia Hotel, Trondheim SINTEF Energiforskning AS 1 Utfordringer

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Rapport fra Systemansvarlig. Om kraftsystemet i Norge 2016

Rapport fra Systemansvarlig. Om kraftsystemet i Norge 2016 Rapport fra Systemansvarlig Om kraftsystemet i Norge 2016 Innhold 1 Innledning... 4 2 Systemansvarskostnader... 4 2.1 Sammendrag av systemansvarskostnader... 4 2.2 Utviklingen i kostnader over tid (2007-2016)...

Detaljer

Rapport fra Systemansvarlig. Om kraftsystemet i Norge 2015

Rapport fra Systemansvarlig. Om kraftsystemet i Norge 2015 Rapport fra Systemansvarlig Om kraftsystemet i Norge 2015 Innhold 1 Innledning... 4 2 Systemansvarskostnader... 4 2.1 Sammendrag av systemansvarskostnader... 4 2.2 Utviklingen i kostnader over tid (2006-2015)...

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen i Norden

Kraftsituasjonen i Norden Kraftsituasjonen i Norden Torsdag 25. februar 2010 Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Mitt mål: Alle i Norge skal ha sikker tilgang på energi, med lik pris på strøm og nettleie Kraftsituasjonen

Detaljer

Statnetts rolle som systemansvarlig sett fra en produsent

Statnetts rolle som systemansvarlig sett fra en produsent Statnetts rolle som systemansvarlig sett fra en produsent NVE dagene oktober 2014 Tore Kolstad E-CO Energi E-CO Energi - Norges nest største kraftprodusent Årsproduksjon: Installert effekt 10,0 TWh 2800

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Fremtidige utfordringer i systemdriften 1. Hovedutfordringer for systemdriften 2. Viktige forhold mht regional kraftsystemplanlegging

Fremtidige utfordringer i systemdriften 1. Hovedutfordringer for systemdriften 2. Viktige forhold mht regional kraftsystemplanlegging Fremtidige utfordringer i systemdriften 1. Hovedutfordringer for systemdriften 2. Viktige forhold mht regional kraftsystemplanlegging Tom Tellefsen Direktør Systemdrift og markedsoperasjoner Hovedutfordringer

Detaljer

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området Nett og verdiskaping Med fokus på BKK-området Hvordan kan ulike tiltak for å rette opp den anstrengte kraftsituasjonen i BKK-området påvirke verdiskapingen nasjonalt og regionalt? Viktige premisser i debatten

Detaljer

Nytt forslag til retningslinjer for 8b annet ledd om produksjonstilpasning

Nytt forslag til retningslinjer for 8b annet ledd om produksjonstilpasning NORGES VASSDRAGS - OG ENERGIDIR NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Saksbeh./tlf.nr.: Adele Moen Slotsvik / 48125680 Deres ref./deres dato: 201842828-4 / 15.05.2019 Vår ref.: 18/01329-18 Vår dato: 07.0

Detaljer

OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET STATSRÅD Terje Riis-Johansen KONGELIG RESOLUSJON

OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET STATSRÅD Terje Riis-Johansen KONGELIG RESOLUSJON OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET STATSRÅD Terje Riis-Johansen KONGELIG RESOLUSJON Dispensasjon fra vilkårene i anleggskonsesjonene etter energiloven for idriftsettelse av Tjeldbergodden og Nyhamna reservekraftverk

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

Tertial- 01/2009 rapport 123

Tertial- 01/2009 rapport 123 Tertial- rapport 1/29 123 INNHOLD FORORD 3 HOVEDPUNKTER 3 1. SYSTEMANSVARSKOSTNADER 4 2. FLASKEHALSHÅNDTERING OG SPESIALREGULERING 4 3. HANDELSGRENSER 8 4. SYSTEMTJENESTER OG EFFEKTRESERVER 12 5. ENERGIOPSJONER

Detaljer

Rapport fra systemansvarlig

Rapport fra systemansvarlig STATNETT SF Rapport fra systemansvarlig om kraftsystemet i Norge 211 Dok. id: 1642716 Side: 1/65 Innhold 1 Innledning... 4 2 Systemansvarskostnader... 5 2.1 Sammendrag av økonomiske tall knyttet til systemansvarsoppgaver

Detaljer

Monstermaster kabel Forsyningssikkerhet og teknologi i systemteknisk perspektiv av Professor em. Arne T. Holen Institutt for elkraftteknikk, NTNU

Monstermaster kabel Forsyningssikkerhet og teknologi i systemteknisk perspektiv av Professor em. Arne T. Holen Institutt for elkraftteknikk, NTNU Monstermaster kabel Forsyningssikkerhet og teknologi i systemteknisk perspektiv av Professor em. Arne T. Holen Institutt for elkraftteknikk, NTNU NEK Elsikkerhetskonferansen, 8-9 nov, 2011 Innhold Tilbakeblikk:

Detaljer

Storskala laststyring. CenSES energi og klimakonferanse 2015 Knut Styve Hornnes, Dr.ing Statnett

Storskala laststyring. CenSES energi og klimakonferanse 2015 Knut Styve Hornnes, Dr.ing Statnett Storskala laststyring CenSES energi og klimakonferanse 2015 Knut Styve Hornnes, Dr.ing Statnett Om Statnett Statnett er systemansvarlig (TSO) i det norske kraftsystemet Statnett skal sikre momentan balanse

Detaljer

Sak: Oppdatert vurdering av forsyningssikkerheten inn mot Bergensområdet vinteren 2009-2010 Dokumentet sendes til: OED

Sak: Oppdatert vurdering av forsyningssikkerheten inn mot Bergensområdet vinteren 2009-2010 Dokumentet sendes til: OED Notat Sak: Oppdatert vurdering av forsyningssikkerheten inn mot Bergensområdet vinteren 2009-2010 Dokumentet sendes til: OED Saksbehandler / Adm. enhet: Anders E. Grønstvedt / Driftsplanlegging Sign....

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018 KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 218 Innhold Oppsummering av første kvartal 218 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Sluttbrukerpriser Kald vinter med høye priser

Detaljer

Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet - FosWeb/Efos - Overføringsgrenser - Idriftsettelse av anlegg. Roar Kristensen Systemfunksjonalitet

Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet - FosWeb/Efos - Overføringsgrenser - Idriftsettelse av anlegg. Roar Kristensen Systemfunksjonalitet Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet - FosWeb/Efos - Overføringsgrenser - Idriftsettelse av anlegg Roar Kristensen Systemfunksjonalitet Hovedoppgaver for systemansvarlig i operativ drift Systemansvarlig:

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Planer for spenningsoppgradering av sentralnettet. Forum for koblingsanlegg 16.10.2012 Torkel Bugten, Programdirektør spenningsoppgradering

Planer for spenningsoppgradering av sentralnettet. Forum for koblingsanlegg 16.10.2012 Torkel Bugten, Programdirektør spenningsoppgradering Planer for spenningsoppgradering av sentralnettet Forum for koblingsanlegg 16.10.2012 Torkel Bugten, Programdirektør spenningsoppgradering Innhold Spenningsoppgradering fra 300 til 420 kv Hvorfor Hvordan

Detaljer