39. årgang. Bibliotekmøtet i Trondheim. Odd Einar Dørum om dannelse Bibliotek eller litteraturhus? Flere frivillige i danske bibliotek

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "39. årgang. Bibliotekmøtet i Trondheim. Odd Einar Dørum om dannelse Bibliotek eller litteraturhus? Flere frivillige i danske bibliotek"

Transkript

1 39. årgang Bibliotekmøtet i Trondheim Odd Einar Dørum om dannelse Bibliotek eller litteraturhus? Flere frivillige i danske bibliotek

2 Nyhet! ebokbib har blitt enda bedre, versjon 1.5 er nå lansert ebokbib ble lansert mars 2013 og gjorde e-bøker fra bibliotekene i Norge tilgjengelig for lånerne. Tilbudet var etterlengtet, og lånernes tilbakemeldingene var positive. ebokbib omtales som brukervennlig og intuitiv gjennom hele låneprosessen. Fra lånerne har vi mottatt nyttige innspill for videreutvikling, og mange av ønskene har funnet veien inn i versjon 1.5 av ebokbib. Den nye versjonen innholder flere forbedringer: Søkeside med lister over kategorier Mer utfyllende informasjon om e-bøkene Leservurdering av e-bøkene Oversikt over reservasjoner Generelt har applikasjonen blitt raskere ebokbib skal utvikles videre i takt med lånernes og bibliotekenes ønsker og behov. Det er ebokbibs viktigste drivkraft og målsetting fremover. ebokbib er utviklet av Bibliotek-Systemer As. bibsyst.no Små- SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmåny SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmån månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmå nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmå 6 Smånytt 8 10 En forkjemper for biblioteket 12 Litteraturhusdebatten i Trondheim Odd Einar Dørum om bibliotek og allmenndannelse...8 IFLA-presidenten i takt med trendene...10 Litteraturhusdebatten i Trondheim Stipendvinnere til Bibliotekmøtet...15 Spesialsamlingene ved Gunnerusbiblioteket...16 En engasjert lokallagsleder...18 Sammenslåingen ved Bibliotek for Helse og Medisin...20 Nedre Eiker litteraturhusbibliotek...22 Even om databaser...25 Bibliotek på dugnadsånd...26 Privat drift av bibliotek...30 Essay: En hel verden i ett rom...32 Sissel Merethe Berge takker for seg...34 Valgstyrets leder om innstillingen...36 Årets bibliotek Ny vår for Bibliotekforum I januar fikk jeg gleden av å hoppe inn som redaktør for dette og neste nummer av Bibliotekforum. Ikke uten en viss ærefrykt: Biblioteker kjenner jeg bare som låner. Ingrid Grønli Åm Kst. redaktør Til gjengjeld er jeg arvelig belastet med en bibliotekarmor, og hørte om Dewey og Bibsys før jeg lærte å lese. Men som redaktør er det heldigvis bra å være uvitende, da leser man på nivå med den mest uinteresserte leseren. Selv har jeg en master i filosofi, og redaksjonserfaring fra blant annet Klassekampen og Le Monde diplomatique. For en filosof har det vært mye spennende å ta tak i til dette nummeret. Flere av sakene vi har valgt å fokusere på har ringvirkninger også utover bibliotekverdenen. IFLAs trendrapport er blant dem. Ved første øyekast ikke et spesielt innbydende dokument, men ved andre et som uttrykker store ambisjoner for hvilken rolle bibliotekene kan spille i framtida. I en teknologisk verden som blir stadig mer uoverskuelig og der vi mister stadig mer kontroll, kan det være at det er nettopp en institusjon som biblioteket som kan håndtere utfordringene. IFLA-president Sinikka Sipilä kommer til bibliotekmøtet i Trondheim for å diskutere rapporten med norske bibliotekansatte, og kommer nok til å ha mye interessant å si om hvilke utfordringer samfunnet Inn- holdinnhold- InnholdInnholdInnhol- dinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInn- holdinnholdinnholdinninnholdinnholdinnholdinnhol- dinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhol- dinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhInnholdInnhol- dinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnhold- InnholdInnholdInn- Innhold NBFs medlemmer får Bibliotekforum rett hjem. Bli medlem du også! Kartlegger framtidens utfordringer 22 - Bibliotekloven er gammelt nytt står overfor. En prat med Venstres grand old man Odd Einar Dørum er også en påminner om bibliotekets betydning. For ham er biblioteket intet mindre enn en del av vår demokratiske grunnberedskap. I forbindelse med den nye Bibliotekloven, spurte jeg ham om bibliotekene kommer til å gi oss mer interessante debatter. Da svarte han nøkternt: Det kommer an på menneskene bak. Ingenting kommer av seg selv. Både biblioteker og demokratiet er institusjoner man aldri må slutte å kjempe for. Dette gjelder også for medlemsblader. Utover våren har vi planer om å gi bladet en etterlengtet make over. Da vil vi gjerne ha innspill fra dere lesere. Bibliotekforum

3 Lederen har ordet Biblioteksentralen RSTUV Sorteringsløsninger Libretto Kompakt - utrolig liten! Markedets mest plassbesparende og effektive sorteringsautomat! Passer ypperlig også for små bibliotek. Liten Rimelig Stabil Driftssikker Kompatibel med de fleste biblioteksystem Stort valg av farger Ta kontakt for mer informasjon. Alt du trenger fra A til Å bibsent.no Kontakt oss i dag for en enklere bibliotekhverdag! En forkjemper for fri kunnskap Sissel Merethe Berge leder Norsk Bibliotekforening Formidling av e-litteratur reiser nye og interessante spørsmål. Kanskje er svaret på diskusjonen at de ulike aktørene må samarbeide på nye måter? Et budskap spres raskt og vi har mange ulike formidlingskanaler. Samtidig lager vi ordninger og avtaler som gjør det nødvendig å diskutere hvem som skal ha lov til å formidle, hvor stor tilgang man skal gi og hva sluttbruker skal betale for denne tilgangen. Dette er nye og vanskelige problemstillinger som dukker opp når vi diskuterer e-publisering. Fag- og forskningsbibliotekene gir hjelp til fagpublisering og uavhengig tilgang til forskningsresultater og avtaleverk. Forskerne er derimot fanget i et tradisjonelt system. For å oppnå faglig anerkjennelse, må de gi fra seg publiseringsrett til egen forskning. Moderinstitusjonen må deretter kjøpe seg tilgang hos fagpressen for å få lese fagartiklene. Nettpublisering burde gjøre det enkelt for forfattere å organisere utgivelser og innhente betaling for egne verk. Det vi ser er at allerede inngåtte avtaler med forlagene gjør at man ikke fritt kan velge egne publiseringskanaler. Tilgangen til informasjon styres av avtaler og regelverk. Alle skal ha sin del av kaka. Kampen om rettighetene til det som skal formidles har aldri vært større enn i dag. Samtidig har det aldri har vært enklere å spre store mengder kunnskap til mange mennesker på kort tid. Publiseringsparadokset Biblioteket har en viktig oppgave ved å være en fri og demokratisk arena som gir alle lik tilgang til informasjon uavhengig av form. I et samfunn hvor mange er avhengig av fortjeneste på det de formidler, er det svært viktig at vi har en ikke-kommersiell arena. Biblioteket trenger ikke ta hensyn til popularitet og høy omsetning. Det som formidles av bibliotekene gir en garanti for høy litterær kvalitet og fagbibliotekene garanterer sikre informasjonskilder som ny forskning kan bygge videre på. Det er et paradoks at forfatteren eller forskeren er avhengig av å gi fra seg rettigheter til eget materiale for å få det publisert. Hvem har eierskap til det som skrives og hvem styrer tilgangen til budskapet? Norge trenger sterke uavhengige bibliotek som på tvers av bibliotektype, forvaltningsnivå og kommunegrenser kan formidle kunnskap, kompetanse, kultur og informasjon. Norsk Bibliotekforening arbeider for å fremme utviklingen av bibliotek-, dokumentasjons- og informasjonsvirksomhet. Den vanlige borgers tilgang til e-ressurser avhenger av hvilke konsortieavtaler som er inngått mellom ditt lokale bibliotek og forlaget. Spørsmålet blir: Hvilke rettigheter har institusjonen hvor du er ansatt? Har du samme tilgang til e-ressurser som papirbasert informasjon? Utgiver Norsk Bibliotekforening Redaktør: Ingrid Grønli Åm I redaksjonen: Anders Ericson Redaksjon og ekspedisjon Norsk Bibliotekforening Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: norskbibliotekforening.no Webside Redaksjonsråd Ellen Hermanrud, leder Liv Evju Randi Nilsen Even Hartmann Flood Forsidebilde Foto: Alan Levine, Flickr Design, layout og produksjon Opplag: 3300 ISSN Årsabonnement: kr 350,- Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2013 Format 4 farger Sort 1/1 side , ,- 1/2 side 8 100, ,- 1/4 side 6 400, ,- All bestilling av annonser skal skje via A2 Media AS. Ring Henriette tlf: E-post: Utgivelser 2014 Nr mai Nr september Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff. men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om bidraget skal publiseres. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Bladet trykkes på klorfritt miljøvennlig papir Bibliotekforum

4 Smånytt Fra Nyhuus til Mundal Salige Haakon Nyhuus, han som ble omtalt av Hamsun som «Boheme og Jægerianer og Svinepels», tok med seg amerikanske bibliotekideer hjem fra USA og ble sjef for Deichmanske bibliotek i Under Nyhuus ble bokstammen tredoblet og utlånet tjuefemdoblet. Nyhuus skulle nemlig ha bøkene ut av hyllene! Det går en rød tråd fra Nyhuus til Lom folkebibliotek, Årets bibliotek På bloggen 3 vise kvinner skriver biblioteksjef Rita Mundal om at de har sjekket hva som toppet utlånslistene i fjor: «Når det gjeld utlån til vaksne, er lomverar som lånarar flest. Dei er glade i krim, og ikkje overraskande toppar Nesbø lista tett fulgt av dei lokale krimheltinnene Kroken & Kolden (...) Men så startar det som vi er mest glade for. Bøker vi har prata ut av hyllene har kome med på lista over mest utlånte. (...) Vi er så veldig tilfredse med at mange av dei bøkene vi har formidla aktivt er inne på lista. Formidling funkar! Yes, yes, yes!» Avslørende utstilling Karmøy folkebibliotek åpnet nylig en original utstilling. I Karmøybuens bokmerker 2013 blir det mulig å se bokmerker lånerne har lagt igjen i bøkene. Biblioteket har funnet alt fra sjokoladepapir, pengesedler og toalettpapir (ubrukt!) til isskrape, neglefil, øredobber, CD-plater, et halvspist brett med Sobril, synåler og en uåpnet (og sammenklemt) sjokolade. Huskelister er en gjenganger. Lillian Rushfeldt ved Karmøy folkebibliotek forteller at hun særlig fikk klump i halsen da hun fant et kjærlig brev titulert «Til verdens beste pappa» fra en sønn til en syk far, i en bok om rygglidelser. Bibliotekforums favoritt er den kortfattede, men pirrende lappen på bildet. Hvem kan vel ikke ønske seg et slikt bokmerke? Lån meg! Ski bibliotek har en kreativ løsning for å få publikum til å låne bøker som aldri har blitt utlånt. Biblioteket har satt fram en tralle med følgende skilt: «Disse bøkene har aldri blitt utlånt! Vil du bli den første?». Hvem kan stå imot en slik utfordring? Ideen kan gi ben å gå på til smale Kulturfond-bøker som har blitt stående på hyllene. Den samme tankegangen ligger bak prosjektet Forgotify.com, som er et stort online-bibliotek av 400 millioner sanger som aldri har blitt avspilt på musikkstrømmetjenesten Spotify. Etter hvert som sangene blir lyttet til, forsvinner de fra sida. Omreisende kladdebøker Siden 2006 har The Sketch Book project samlet inn kladdebøker fra hele verden. Bøkene viser de fram i sitt eget bibliotek i New York og tar med rundt på reise i en biblioteksbuss som kjører over hele USA. I tillegg har de et digitalt bibliotek. Så langt har de samlet inn kladdebøker fra personer fra over forskjellige byer i hele verden. Skoleklasser fra Kansas til Sudan har deltatt i prosjektet. Skapernes mål er å spre kunst og å la alle som vil delta i kunstproduksjon. Prøysenåret I år ville den folkekjære visemakeren Alf Prøysen ha fylt 100 år. Jubileet feires behørig med storstilte markeringer over hele landet. Prøysenåret ble offisielt innledet med en festforestilling på Det norske teatret i januar. Under forestillingen ble Prøysenprisen utdelt til visesanger Siri Nilsen, som ifølge juryen har «bidratt til fornyelse av visekunsten». Under Prøysenfestivalen i sommer skal det åpnes et nytt Prøysenhus, som skal være et nasjonalt formidlingssenter for Prøysens forfatterskap. Bygget skal åpnes på selve 100-årsdagen 23. juli. Bibliotekene er selvfølgelig også med på feiringen. Under festforestillingen ble Prøysen-bibliografien lansert. Den er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og høgskolebiblioteket på Hamar, og har mål av seg for å være landets mest omfattende og komplette Prøysen-bibliografi. I forbindelse med jubileet skal også Nasjonalbiblioteket digitalisere størstedelen av materialet som finnes av og om Prøysen. 25. september åpner Nasjonalbiblioteket en egen utstilling om Prøysen, kalt Pop! Alf Prøysen i alle kanaler. Plakatutstillingen sendes også rundt om til biblioteker i det ganske land. Hvor er Falsen? Jubileumssesongen tar aldri slutt. I år er det som kjent 200 år siden vi fikk Grunnloven vår på Eidsvoll. Nasjonalbiblioteket feirer Grunnlovsjubileet med seminar, bokutgivelser, nyrestaurert film, en egen 1814-bibliografi og tilgjengeliggjøring og digitalisering av relevant materiale. I januar åpnet dessuten utstillingen Nasjonale montasjer norske bilder gjennom 200 år, som viser 200 bilder med motiver og symboler som har formet våre forestillinger om nasjonalt fellesskap fra 1814 og fram til i dag. Ås bibliotek har funnet en mer utradisjonell vri på feiringen. Siden «Grunnlovens far» Christian Magnus Falsen lenge bodde på gården Vollebekk i Ås, fant biblioteket ut at de skulle lage en månedlig konkurranse kalt «Hvor er Falsen?», der de plasserer en papp-falsen på ulike steder han befant seg på i løpet av livet. Lesernes oppgave er å gjette hvor Falsen befinner seg. Samtidig gir biblioteket en liten innføring i hva som skjedde akkurat den måneden i Ås avis trykker hele moroa, og etter det Bibliotekforum kjenner til skal det ha kommet inn mange svar. Mumi eller Mummi? En annen folkekjær hundreåring er Mummitrollets mor, Tove Jansson. Den finlandssvenske forfatteren, tegneserietegneren og maleren ga ut sin første bok om mummitrollene i Den første norske Mummitroll-tegneserien sto på trykk i Aftenposten 6. januar I et debattinnlegg i Klassekampen 11. februar foreslår Stig Andersen hvordan vi best kan feire Tove Janssons hundreårsdag. Han mener vi må gi tilbake Mummitrollet sitt egentlige navn, som opprinnelig var Mumitrollet på norsk. «Det heter han også på alle andre språk altså mumi med lang u. På finsk Muumi, på engelsk Moomi, på svensk Mumin, på dansk Mumi og på tysk Mumin. På et eller annet tidspunkt ble den saktmodige karakteren Mumitrollet døpt om på norsk og fikk det glade, bramfrie navnet Mummitrollet. En grov infantilisering»! Bibliotekforum tar ikke stilling i spørsmålet, men oppfordrer bibliotekansatte i det ganske land til å ta debatten. 6 Bibliotekforum 2 14 Bibliotekforum

5 Fanebærer for allmenndannelsen Hovedtaleren på årets bibliotekmøte mener bibliotekene trengs for å holde oss rustet i kampen mot totalitarisme og ekstremisme. Tekst: Ingrid Grønli Åm Foto: KRÅD, Flickr er en del av vår demokratiske grunnberedskap. Det er en institusjon man Bibliotekene må sloss for. Venstre-veteran Odd Einar Dørum er en iherdig forkjemper for biblioteket. Helt siden han trådde sine barnsben på Trondheim folkebibliotek har biblioteket betydd mye for hovedtaleren på årets bibliotekmøte. Hvis jeg skal komme med en oppfordring til bibliotekarer, så er det å tenke stort om jobben, sier han. For å tenke stort om bibliotekets rolle i samfunnet, det gjør han også. Dørum ser biblioteket som en sentral institusjon for allmenndannelsen. Her får borgerne kunnskap og et forhold til det å oppleve noe. Biblioteket er en viktig samfunnsbygger og sentralt for å formidle kultur, sier han. Vern mot totalitarisme I dette grunnlovsjubileumsåret mener Dørum det er viktig å huske at et viktig bidrag til at vi fikk en så radikal grunnlov for sin tid, var den sterke folkeopplysningstradisjonen i landet. Det var ikke bare embetsmennene som skapte grunnloven. Bøndene på Eidsvoll ga et aktivt samtykke til det som skjedde. Det var bøker på norske gårder. Bøndene var bevisste om landets historie. Det var ingen historisk tilfeldighet, sier han. Uten historien er vi ingenting. Dørum mener vi må gjenreise historiefaget. Og at biblioteket er bæreren av de lange linjene i menneskehetens historie. Fra biblioteket i Alexandria til Nye Deichman i Oslo: Det de har til felles er at de formidler kunnskap. Det er ikke mediet det kommer an på, mener Dørum. Før var det papyrusruller, nå blir det kanskje e-bøker. Det må vi forholde oss praktisk til. Og skulle bøkene brennes, må vi gjenfortelle, sier han. Nettopp bokbrenning mener han er det som kjennetegner ekstremister til alle tider, fra Hitlers Tyskland til dagens Mali. Det sier noe om bøkene og bibliotekets betydning for demokratiet. For ekstremister handler det om å kontrollere impulsene. Biblioteket er et demokratisk vern mot totalitarisme. Mennesker med vilje I dagens samfunn mener Dørum at biblioteket blir stadig viktigere som møtested. Biblioteket er selve lavterskelstedet for folk med ulik etnisk bakgrunn. For integreringen er det nødvendig å ha et slikt sted som er åpent for alle. Selv de strieste patriarker tåler at jenter går på biblioteket. Han trekker også fram betydningen biblioteket har for barn og unge. For dem er biblioteket et kunnskapssenter og en møteplass for å ruste seg til å bli deltakere i samfunnet. Selv husker han tilbake til gode opplevelser på skolebiblioteket ved Trondheim Katedralskole. Lesekroken på biblioteket kan være stedet som sår et første lesefrø hos de små, sier han. At biblioteket blir stadig viktigere som møteplass, ble også fremhevet i den nye formålsparagrafen i Bibliotekloven som sier at folkebibliotekene skal være en arena for offentlig samtale og debatt. Det syns Dørum er gledelig. Men han mener at det ikke nødvendigvis kommer til å bety at vi får en annen type debatter. Debatter skapes av mennesker som har vilje. Det er avhengig av de som er nysgjerrige og har lyst til å arrangere, sier han. Jon Bing var et forbilde Nå ser den erfarne politikeren fram til å få nytt hovedbibliotek i Oslo. Selv satt han i juryen som kåret «Diagonale» til beste løsning for det nye Deichmanske bibliotek. Nye Deichman blir en stor markering av bibliotekets betydning i byen, midt i det kulturelle sentrumet i Oslo. Dørum er ikke i tvil om at det er riktig å bygge nytt hovedbibliotek. Han mener det gamle var velbrukt og ikke på høyde med brukernes behov. Biblioteket må hele tiden være relevant for brukerne, og være på høyden med den teknologiske utviklingen. Dette er en investering for de neste hundre år, sier han. Selv oppsøker den tidligere ministeren og stortingsrepresentanten oftest Stortingsbiblioteket. Der er han flere ganger i året for å lese og låne bøker. Sist lånte bok: Tom Hollands «I skyggen av sverdet Islams fødsel og kampen om den rette tro i antikkens siste dager», som handler om møtet mellom Bysants og Islam. Dørum forteller begeistret om et fascinerende dykk i religionshistorien. Folk burde bli mer nysgjerrige på andre fag enn sine egne. Det er en måte vi kan øke allmenndannelsen på. Jon Bing var et forbilde her, med sin lekenhet og nysgjerrighet. Han var en stor akademiker og borger som brukte sinnet gjennom fantasien, sier han. Mer enn bare bunnlinjen Til tross for at han har nådd pensjonsalder, har ikke Dørum trukket seg ut av politikken. Han er fortsatt høyt og lavt i partiet, og sitter både i landsstyret og bystyret for Venstre i Oslo. Engasjementet for bibliotekene gir han ikke slipp på med det første. Noe av det viktigste nå er å kjempe for å beholde biblioteker i hele landet. De er viktige samfunnsbyggere, sier han. Utfordringene for bibliotekene er mange, og Dørum mener det ikke er noen annen måte å ivareta dem på enn å fortsette å sloss. Ingenting er gitt for evig, man må stå opp for det man tror på. Jeg kjenner ingen annen metode enn det, sier han. Igjen kommer vi tilbake til allmenndannelsen. Dørum mener politikerne må ha perspektiv på mer enn bare bunnlinjen og se innovasjon som mer enn bare instrumentell teknikk. Det handler om å skape muligheter. Mennene på Eidsvoll grep en mulighet. Men det er ikke gitt at folk er våkne nok til å gripe en situasjon. Det er det ikke sikkert vi er heller, sier han. Skal vi holde oss våkne, trenger vi bibliotekene. 8 Bibliotekforum 2 14 Bibliotekforum

6 Bibliotekmøtet i Trondheim I takt med trendene Bibliotekene må ruste seg på å møte framtidens utfordringer, mener IFLApresident Sinikka Sipilä. Hun kommer til bibliotekmøtet for å få norske bibliotekarer med på arbeidet. Tekst: Ingrid Grønli Åm Foto: Jonas Tana Som IFLAs president forvalter finske Sinikka Sipilä interessene til bibliotek og brukere verden over. I to år framover skal hun spre bevissthet om bibliotekets rolle og bidra til å styrke den. Hver president har sitt eget arbeidsmotto, og Sipilä har valgt nettopp «Sterke biblioteker sterke samfunn». I Finland har bibliotekene alltid hatt en viktig rolle. Helt siden vi var underlagt Russland og Sverige, har bibliotekene bidratt til å styrke og bevare finsk språk og kultur. De var viktige i å bygge en nasjonal bevegelse, sier Sipilä. Særlig i utviklingsland mener hun at bibliotekene kan være viktige for å styrke sivilsamfunnet. Selv har hun sett på nært hold hvilken betydning et eget bibliotek hadde for sørafrikanske flyktninger i Tanzania. Flyktningene var isolert fra sitt eget land. Men på biblioteket kunne de lese aviser, bøker og se filmer, og holde kontakten med sin egen kultur. Da var de forberedt når de fikk anledning til å reise tilbake til landet sitt, sier hun. Hun ser det tydelig også i Asia og Sør-Amerika. Folk har behov for tilgang til kunnskap. Sipilä mener bibliotekene kan hjelpe folk med å se muligheter i egne liv. Kan utgjøre en forskjell I IFLA er de opptatt av hvilken rolle bibliotekene skal ha i framtidens samfunn. Utfordringene for bibliotekene er ulike verden over, men fokuset ligger nå på hvordan bibliotekene skal forholde seg til ny teknologi. Teknologien gir både utfordringer og muligheter, mener Sipilä. Teknologien gir bedre tilgang på informasjon. I mange land i Afrika har de utdaterte bøker, gjerne på feil språk. Her kan digitalt materiale bety mye. I disse landene er problemene ofte av praktisk art. Bibliotekene mangler datamaskiner eller opplever regelmessige strømbrudd. Flere organisasjoner forhandler nå med forlagene for å gi utviklingsland tilgang på lisenser til en rimelig pris. Bibliotekenes store oppgave i dagens teknologisamfunn er ifølge Sipilä å spre kunnskap om bruk av media og informasjon. Befolkningen må læres opp i å bruke ny teknologi. Dette er også fokuset i trendrapporten som presidenten kommer til Bibliotekmøtet for å presentere. Her peker IFLA på fem sentrale utfordringer for bibliotekene i den digitale tidsalderen. Det handler om hvilke omgivelser bibliotekene skal virke i i framtiden. Dette er spørsmål bibliotekene burde tenke nøye over og finne måter å håndtere på. Hvis bibliotekene klarer å fornye seg og finne tjenestene som møter disse utfordringene, kan de virkelig utgjøre en forskjell, sier hun. Det er vanskelig å kontrollere den teknologiske utviklingen, men Sipilä mener bibliotekene alltid har overlevd ved å være fleksible og åpne og tilpasse seg nye teknologier. Internett kom til bibliotekene før de kom til andre kommunale avdelinger. Vi er gode på å tilpasse tjenestene våre. Dette er en ny situasjon der vi er nødt til å gjøre det, og det tror jeg vi kan klare, sier hun. Trendrapporten er et ledd i dette arbeidet. Spesialister har uttalt seg, og nå håper IFLA å få innspill fra ulike land. Rapporten skal bli oppdatert regelmessig for å formulere de utfordringene bibliotekene verden over har til enhver tid. Jungel av informasjon Personvern og opphavsrett er blant utfordringene IFLA tar opp i rapporten. Bibliotekene har alltid vært opptatt av å beskytte informasjon om brukerne, men i dagens internettsamfunn blir det stadig vanskeligere å beskytte personvernet. Sipilä mener det er vanskelig for bibliotekene å kunne gjøre noe med det, siden mer og mer informasjon om enkeltmennesket blir lagret overalt. Vi gir fra oss stadig mer informasjon på sosiale medier. Men skal bibliotekene beholde våre prinsipper for personvern, når folk ikke bryr seg om det lenger? Dette er ikke noe vi kan ha full kontroll over, men vi må kjenne til det, kartlegge det og veilede befolkningen i hvordan man skal forholde seg det, sier hun. Hun ser for seg at IFLA kan jobbe for å påvirke de store selskapene til å ta mer hensyn til personvernet, og at bibliotekene bør gå foran og forsvare det. Bibliotekene kan gjøre disse spørsmålene synlige. Folk tenker ikke på det. Kanskje kan vi påvirke folk til å si fra til selskapene, sier hun. Hun ser for seg biblioteket som et sted der spørsmål om digital informasjon kan bli diskutert. Og slik det alltid har vært, kan biblioteket være en veileder når folk skal orientere seg i jungelen av informasjon. Biblioteket kan være institusjonen med kompetanse på håndtering av ny informasjonsteknologi. Det grunnleggende arbeidet er det samme, selv om formen er annerledes: Å finne god informasjon og riktige kilder. Unge tenker ikke på det. De har ikke evne til å se hva som riktig eller falskt. Vil lytte til andre IFLA driver lobbyvirksomhet også på andre områder. De jobber opp mot opphavsrettsorganisasjoner for å få mer brukervennlige reguleringer. Sipilä er opptatt av at man må sikre både de som skaper et åndsverk og de som vil benytte seg av det. Hun er for fair use en balanse mellom forfattere og brukerrettigheter. Alt bør være tilgjengelig. Vi prøver å behandle opphavsretten slik at forlagene vil fortsette å gjøre bøkene tilgjengelige på bibliotekene, sier hun. Spørsmålet om opphavsrett blir desto mer betent med stadig mer digitalt materiale. Her ser Sipilä IFLA som sentrale i arbeidet for å sikre at e-bøker og annet digitalt materiale skal bli tilgjengelig i biblioteker. Nå håper hun at alle land og lokallag vil se nøye på rapporten og komme med innspill om hva som er viktig lokalt. Sipilä mener dette ikke bare er av betydning for bibliotekene, men for samfunnet som helhet. Trendene som blir beskrevet i rapporten, mener hun vil påvirke mange sektorer i samfunnet. Bibliotekfolk snakker mest med hverandre. Nå er det på tide at vi lytter til andre aktører, sier hun. 10 Bibliotekforum 2 14 Bibliotekforum

7 Bibliotekmøtet i Trondheim To litteraturhus i én by? Litteraturhusdebatten i Trondheim viser at både littraturhus og bibliotek bør konsentrere seg om egne, unike kvaliteter. Huitfeldt-gården. Foto: Wikimedia Commons Trondheim folkebibliotek. Foto: Lukas Koster, Flickr Tekst: Idun Knutsdatter Østerdal D ebatten om etablering av et litteraturhus i Trondheim kulminerte høsten 2013 i konflikt mellom litteraturhusentusiastene og det lokale folkebiblioteket. Konflikten kan delvis forklares med at det rådet ulike, tidvis overlappende, forestillinger om litteraturhus og bibliotek som formidlingsarenaer. Parallelt med den nasjonale, har den lokale debatten synliggjort voksesmertene i framveksten av en ny type institusjon og den potensielt turbulente omstillingen av en annen. Kan landets litteraturhusprosjekt og bibliotekmiljø lære av prosessen i Trondheim? 2013 var litteraturhusets år med åpning av litteraturhus i Bergen og Fredrikstad, og totalt tolv aktive litteraturhusprosjekt i norske byer. Planene om etablering av et litteraturhus i Trondheim dette året ble derimot utsatt, grunnet kommunens motvilje til å støtte prosjektet økonomisk. Forfattermiljøet i byen initierte arbeidet allerede i 2008, 12 Bibliotekforum 2 14 og prosjektet vekket en uvanlig lang kulturdebatt i lokale media gjennom fem år. Deres ønske om et fullskala litteraturhus inviterte til og forutsatte samarbeid mellom ulike aktører, og et bredt litteraturmiljø engasjerte seg i saken. Rene festtaler Prosjektbeskrivelsen for Litteraturhuset i Trondheim forespeilet tett samarbeid med biblioteket. Folkebibliotekene er aktive i arbeidet med lokale litteraturhus også i Kristiansand, Stavanger, Lillehammer og Skien. I Oslo hadde Deichmanske bibliotek en ambivalent rolle i opprettelsen av byens litteraturhus i Mens litteraturhusprosjektene i Bergen, Moss, Fredrikstad, Odda og Tromsø foregår uten direkte innblanding fra bibliotek, dog ikke uten dialog og enkelte gnisninger. Forfattermiljøet og næringslivet er dessuten aktive i ulik grad i prosjektene. Berit Skillingsaas Nygård, biblioteksjef for Trondheim Folkebibliotek, satt lenge i førersetet for byens litteraturhusprosjekt og bedyret at et selvstendig litteraturhus ville berike litteraturmiljøet i byen. Så hvorfor oppstod det konflikt? Samarbeidet haltet da prosjektgruppa hadde sirklet inn den staselige Huitfeldtgården som foretrukkent lokale, og ville søke om kommunale midler til etablering. Bibliotekmiljøet ble da bekymret for om den kommunale pengesekken og det litterære miljøet var store nok for både bibliotek og litteraturhus. Skillingsaas Nygård hadde i det lengste håpet på en finansieringsmodell med private og statlige kilder, og interessekonflikten resulterte i at hun trakk seg fra prosjektet, til manges overraskelse og skuffelse. Kommunen fant ikke midler til å støtte styringsgruppas søknad, men krevde utredning av samlokalisering med folkebibliotekets hovedavdeling. Samlokaliseringsspørsmålet ble sentralt videre i debatten, hvor forfatterne kritiserte bibliotekets profesjonalitet på arrangementer og forutsetninger for å huse et levende miljø. Forfatterne selv ble beskyldt for elitisme, fordi de blankt avslo biblioteket som lokale for litteraturhuset. Med kommunalt press argumenterte biblioteksjefen for samlokalisering som kompromissløsning. Hun degraderte de unike kvalitetene ved litteraturhuset til generelle kvaliteter ved biblioteket, og mente biblioteket kunne tilby det meste forfattermiljøet ønsket seg. Bibliotekmiljøets defensive posisjon ble ytterligere forsterket da debattanter definerte biblioteket som «stille» og «passivt». Med ett handlet debatten om bibliotekets legitimitet og innsikt i eget virke, og et større bibliotekmiljø så seg nødt til å forsvare det lokale biblioteket. Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein og Bibliotekforeningens Thrine Merethe Broch og Ingeborg Rygh Hjorthen bidro med rene festtaler om bibliotekets viktige og lovpålagte funksjoner. De påsto at folkebiblioteket allerede er et godt fungerende litteraturhus, med samme innhold og brukere. Deres syn ble ikke godt mottatt av litteraturhusentusiastene i regionen. Et hjem for forfatterne Påstanden speiler en utbredt holdning i bibliotekmiljøet, hvor «litteraturhusbølgen» forklares med at bibliotekene ikke har vært offensive nok i utviklingen av aktiv formidling: Progressiv bibliotekutvikling vil gjøre litteraturhusene overflødige. Biblioteket har gjennomgått store Forts. neste side Skal du markere Grunnlovsjubileet og Prøysen-jubileet i år? I Bibclick kan du laste ned ferdig materiell og lage egne trykksaker og utstillingsmateriell ved hjelp av enkle maler og mange flotte bilder. Besøk vårt lekne rom i Trondheim så viser vi deg! 23. juli 2014 er det 100 år siden Alf Prøysen ble født Plakater Bokmerker Brosjyrer Postkort net! - og mye an raushet samhold HVA SYNES DU GJØR LANDET VÅRT GODT Å LEVE I? SI DIN MENING PÅ huset vårt fellesskap vann natur Har du ikke tid til å vente? Registrer deg på bibclickdemo.no nå og få brukernavn og passord, så du kan teste gratis i én måned! Bibclick Norge AS bibclick.no bibclickdemo.no

8 Bibliotekmøtet i Trondheim lydbøker gir leseglede kjenner du noen som vil høre en bok? Mange opplever at lesevansker reduserer lesegleden. En lydbok kan gjøre hele forskjellen. NLB har tusenvis av lydbøker. Tilbudet er gratis. Møter du noen på biblioteket som har vansker med å lese trykt tekst? Les mer på Alle har rett til å lese! send en gratis lydbokhilsen på rettilålese.no endringer i retning multimediale kulturhus og sosiale treffsteder, og det kan sies å ha blitt en sentral kulturaktør for lokalsamfunn. Fra biblioteksjefenes perspektiv, hvor kommunale kutt i bibliotekbudsjettene gir hodebry, og «litteraturhuskonseptet» tilsvarer mye av innholdet ved deres bibliotek, er det ikke vanskelig å se at litteraturhuset kan vekke bekymring. «Bølgen» av tolv litteraturhus er likevel en overdimensjonert trussel mot landets 742 folkebibliotek. Litteraturhusene rører ved en murrende usikkerhet rundt bibliotekets framtid, og bibliotekmiljøet forsvarer en institusjon allerede under press og endring. Bibliotekloven av 2013 forsterker bibliotekfunksjonene som synes å overlappe litteraturhusets, og kan derfor leses som et forsøk på å kontrollere utviklingen av begge institusjoner i bibliotekets favør. Men utvikler opplysningsinstitusjonen seg i riktig retning? Nye Deichmanske i Bjørvika er et praktprosjekt, men kan det lengre kalles et bibliotek? Og hva skiller litteraturhuset fra det aktive biblioteket? Den trønderske og nasjonale debatten bygger i stor grad på ulike forestillinger av begge institusjoner. Sentralt for litteraturhusene i Europa er funksjonen som møtested for å skape, oppleve og diskutere litteratur. Folkebibliotekets framtredende posisjon i Norge og ambisjoner om utvidet utadrettet virksomhet, gjør sammenligning med litteraturhuset forståelig. Litteraturhuset i Oslo har likevel bevist gjennom seks år at litteraturhuskonseptet utfyller kulturtilbudet hvor biblioteket ikke kan og ikke trenger å strekke til. Oslos litteraturhus vektlegger samfunnsdebatt og kulturarrangementer i større grad enn på kontinentet, og avdekket et behov for bedre debattklima i landet. Forfatterne har dessuten omfavnet litteraturhuset som et etterlengtet hjem, slik de trønderske forfatterne kjemper for et eget møtested. Folkebiblioteket er utvilsomt «litteraturhus» i storparten av landets kommuner, forstått som litteraturinstitusjon med hyppige arrangementer. Men i de største byene har det litterære miljøet, lokalbefolkningen og det nasjonale debattklimaet stort utbytte av en profesjonell aktør som makter å heve nivået. Folkebibliotekets identitetskrise Biblioteket er en veletablert institusjon, men det utelukker ikke ulike oppfatninger om hva det er og bør være. Det har flere berøringspunkter med litteraturhuset, men ikke samme identitet eller historie, og ikke samme forutsetninger for å kunne engasjere forfatterne. Biblioteket står inntil videre støtt som folkeopplyser, men kan komme til å spre seg for tynt om det søker å «ta opp kampen» med litteraturhusene. Flere har i tillegg uttalt tvil om biblioteksjefene er i stand til å holde kompromissløse debatter i samme grad som selvstendige litteraturhus. Litteraturhusdebatten gir folkebiblioteket muligheten til å profilere kompleksiteten i eget virke, i en samtid hvor flere ser det som et selvfølgelig velferdsgode eller som en avleggs utlånsstasjon. På nasjonalt nivå benytter bibliotekmiljøet muligheten og belyser folkebibliotekets utfordringer og ambisjoner. Dessverre var den lokale debatten i Trondheim uten samme dybde, da bibliotekmiljøet i hovedsak vektla bibliotekets ønske om å favne bredt. Deres reaksjon på scenarioet å måtte dele på knappe kommunale midler, var å annektere begrepet «litteraturhus» og viske ut skillelinjene mellom institusjonene. I samlokaliseringsalternativet ante de dessuten mulighetene for en sårt tiltrengt opprusting av biblioteket, en gavepakke for å kunne fylle den nye biblioteklovens krav. I prosessen utvannet de kvalitetene ved begge institusjoner, noe som skapte skjevhet i sammenligningsgrunnlaget mellom dem og hindret framgang i litteraturhusplanene. Det er uheldig om folkebibliotekets identitetskrise får vanskeliggjøre framveksten av nye litteraturinstitusjoner i større norske byer. Både litteraturhus og bibliotek er tjent med å konsentrere seg om egne, unike kvaliteter, heller enn å rope ulv. Arbeidet med litteraturhusplanene i Trondheim pågår fremdeles våren 2014, da prosjektet er innvilget støtte over tre år fra kommune og fylkeskommune. Samlokalisering med folkebiblioteket er utelukket, planene om Huitfeldtgården er lagt på is og styringsgruppa for prosjektet arbeider videre med lokaliseringsspørsmålet. Forfatteren har skrevet masteroppgaven «Elitistiske forfattere, defensive politikere og bekymrede bibliotekarer. Debatten om etablering av litteraturhus i Trondheim i Adresseavisen » i Kunstkritikk og kulturformidling, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU. Tre til Trondheim Tre heldige vinnere får stipend fra NBF for å delta på bibliotekmøtet i Trondheim. Vi tok en prat med dem for å høre om deres forventninger. 1. Hva ser du mest fram til på Bibliotekmøtet? 2. Hvilke bibliotekfaglige spørsmål opptar deg mest? 3. Hva er det beste med å være bibliotekar? Kerstin Gierlich Biblioteksjef i Meløy kommune 1. Jeg ser mest fram til å dra inspirasjon og ideer fra så mange gode foredrag og bibliotekinteresserte deltakere, samlet på én plass, som jeg tror kommer til å være en veldig inspirerende atmosfære. Jeg håper å knytte mange gode kontakter i biblioteknettverket, siden jeg vet hvor givende det er å kunne utveksle tanker og ideer, og dra nytte av hverandres kompetanse og erfaringer også utover bibliotekmøtet. 2. I år er jeg på vegne av mitt bibliotek mest fokusert på den digitale utviklingen, spesielt bruk av e-bok på bibliotek; utfordringen å nå ut til ungdommen og «uvante lesere»; og utviklingen av små/mellomstore bibliotek som arena for samfunnsdebatt og sosial møteplass. 3. Det beste med å jobbe på bibliotek er å være en viktig del av kommunens kulturliv, og å kunne påvirke og utvikle kulturlivet ikke minst med formidlingen av leselyst som basis. I min jobb elsker jeg kombinasjonen av det å jobbe med å formidle litteratur daglig, og det å stadig tenke ut nye spennende arrangementer av alle slag, med biblioteket som arena. Live Kvale Hovedbibliotekar ved Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo 1. Jeg gleder meg både til å lære mer om RDA og til å høre om Norsk webdewey. Samtidig er jeg nysgjerrig på hva Nasjonalbiblioteket har å si om nasjonal bibliotekutvikling. 2. Min biblioteksfaglige kjepphest er deling av forskningsdata og fagbibliotekenes rolle i dette arbeidet. Her skjer det masse internasjonalt, men i Norge er vi i en bakevje. Så jeg ønsker at bibliotekene i større grad setter fokus på kunnskap! Slik jeg ser det er det kunnskapsorganisering og kunnskapsformidling som er vårt fagområde og det er opplysning og utdanning som er våre viktigste mandat. 3. Det er å kunne gi tilgang til informasjon og kilder til kunnskap på snart den eneste allment åpne gratis arenaen i samfunnet i et miljø som setter læring i fokus. Og selvfølgelig en variert arbeidshverdag. Maria Røstad Flesjå Biblioteksjef ved Birkenes folkebibliotek 1. Å treffe andre bibliotekansatte, og å få vite litt mer om hva som skjer i bibliotek-norge! 2. Nå er det å markedsføre e-bøkene vi tilbyr. Dessuten prøver jeg å gjøre biblioteket attraktivt for forskjellige brukergrupper. Små tiltak som for eksempel å hjelpe innvandrere med norskopplæringen, ha kaffe på bordet for avisleserne og å sørge for boltreplass for de små. 3. Å formidle leseglede, og det at jobben er så variert. 14 Bibliotekforum 2 14 Bibliotekforum

9 Bibliotekmøtet i Trondheim En sjelden bokskatt I NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamling på Gunnerusbiblioteket finnes både grunnlovsutkast, en kårde og Sigrid Undsets bønnebok fra 1400-tallet. Norges eldste vitenskapelige bibliotek tar godt vare på skattene. Tekst: Even Hartmann Flood For tre år siden fikk det norske folk kjennskap til grusomme hendelser i spesialsamlingen på Gunnerusbiblioteket i Trondheim. Maltrakterte lik ble funnet i hvelvet i samlingen. Heldigvis foregikk det bare litterært, i krimboken «Nådens sirkel» av Jørgen Brekke. Hvelvet liket ble funnet i finnes ikke. Men samlingen er ekte, den er gammel, og har mange viktige og sjeldne dokumenter. Den er dessverre langt på vei lukket for vanlige nysgjerrige. Mye av det som finnes der er utrolig verdifullt, både vitenskapelig og økonomisk. Folk som ikke har spesiell interesse får bare se den «ytre» del av samlingen etter avtale. I den indre delen finner vi for eksempel Sigrid Undsets personlige bønnebok fra 1400-tallet og førsteutgaver av Jonathan Swifts «Gullivers reiser» og Isaac Newtons «Principia Mathematica», for bare å nevne noen av godbitene. Spesialsamlingens historie er nært knyttet til universitetets historie og faktisk også til Norgeshistorien. Allerede i 1760 ble Det Trondhjemske Selskab stiftet, fra 1767 med kongelig konfirmasjon og navnet Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS). I 1768 ble den første bibliotekar for selskapet utpekt og dette året regnes som bibliotekets stiftelsesår. Et raskt regnestykke viser at det i fjor var 250 år siden! Det er dermed det eldste vitenskapelige bibliotek i Norge. Tilgjengelig online Samlingen har gjennom årene fått store gaver som har økt samlingens verdi. Noen gaver kom med kuriøse betingelser. Nils Voll donerte sin boksamling og i tillegg et fond for å kjøpe inn førsteutgaver. Men det fulgte med en betingelse: Kården hans skulle oppbevares i samlingen. Det er altså svaret på hvorfor det finnes en kårde i en av bokreolene. En helt spesiell del av samlingen befinner seg i Knudtzonsalen. Broder Lysholm Knudtzon ( ) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham ut i Europa, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. Han testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til DKNVS. Knudtzon ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. Hans vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i denne salen. I tillegg til cirka 2000 bind er det også originale kunstverk i salen, blant annet tre byster og to basrelieff av Bertil Thorvaldsen. Knudtzonsalen er en av perlene på Gunnerusbiblioteket. Spesialsamlingen har også mange manuskripter. Blant det mest verdifulle er håndskrevne utkast til grunnloven som ble vedtatt i 1814: det Adler-Falsenske Grundlovsudkast og Nicolai Wergelands utkast. Begge blir utstilt på Eidsvoll i forbindelse med Grunnlovsjubileet. Mange av dokumentene i spesialsamlingen er søkbare via Bibsys. Deler av den er digitalisert og tilgjengelig gratis online. Det gjelder for eksempel «Principia mathematica» og begge grunnlovsukastene. Mye av det aller eldste materialet fra DKNVS er der, blant annet de originale forskningsdokumentene fra selskapets begynnelse. Digitalisering av samlingen er i full gang, og kommer til å ta tid. 16 Bibliotekforum 2 14 Knudtzon-salen på Gunnerusbiblioteket. Foto: Kalle Refsnæs, NTNU UB Det Adler-Falsenske Grundlovsutkast. Foto: Nils Eikeland, NTNU UB

10 Bibliotekmøtet i Trondheim Engasjerer både medlemmer og elever NBF Sør-Trøndelag er et aktivt lokallag. Og i lederstolen sitter den svært engasjerte skolebibliotekaren Thrine Merethe Broch. Tekst og foto: Ingrid Grønli Åm handler om å spre engasjement. Er man engasjert, smitter det over på de Det andre også, sier Thrine Merethe Broch. Hun er skolebibliotekar ved landets eldste skole, Trondheim Katedralskole, og leder i NBF Sør-Trøndelag. Lokallaget har fått rykte på seg for å få til mye. De har arrangert forfattermøter og debatter. Politisk har de engasjert seg i alt fra debatten om Litteraturhus i Trondheim til nedleggelsen av pasientbiblioteket på St. Olavs hospital. I 2013 behandlet styret hele 65 saker. Nå er det nedleggelsen av en avdeling ved Malvik bibliotek for å spare kroner som maner til kamp. Prosessen har vært ganske merkelig. De har sagt at de vil etablere avdelingen igjen i forbindelse med byggingen av ny ungdomsskole, men vi etterlyser konkrete tidsplaner, sier lederen. Sosiale styremøter I vår skal NBF Sør-Trøndelag utarbeide en workshop om hvordan bibliotekene kan oppfylle rollen de er tiltenkt i den nye formålsparagrafen i Bibliotekloven. Det kan være vanskelig for små kommunebibliotek å bli et aktivt kulturhus. Derfor vil vi rette søkelyset på og gi noen tips til hvordan man arrangerer bibliotek treff, det være seg politiske debatter eller litterære arrangementer, sier Broch. Lokallaget har den siste tiden engasjert seg for å arrangere bibliotekmøtet i Trondheim i samarbeid med hele bibliotekmiljøet i Trondheim. Fallgruven ved å samle alle krefter om å arrangere bibliotekmøte er at lokallaget forvitrer under den store innsatsen dette krever. Derfor har vi vært opptatte av å ikke glemme å holde oppe vår egen aktivitet, samtidig som alle bibliotekmiljø er involvert, sier hun. En annen ting hun er opptatt av, er at ikke bare lederen, men også andre representanter fra styret reiser på møter i NBF sentralt og får ansvar for ulike oppgaver. Når flere blir involvert, får man også mer engasjerte styremedlemmer, sier hun. Det er nok et godt råd til flere lokallag. Broch omtaler styret som sosialt, inspirerende og gira på å gjøre ting. Møtene har de som regel på skolebiblioteket, og da får hun samtidig diskutert bibliotekløsninger og litteraturvalg med styremedlemmene. Film lokker elevene inn Den ivrige skolebibliotekaren har engasjert elever fra skolen til å bli med på bibliotekmøtet. En gruppe fra musikklinja skal opptre, mens elever fra medieklassen skal ha pressekontor og rapportere fra møtet på sosiale medier. Broch legger sin ære i å kjenne elevene på skolen. Hun følger både dem og undervisningsopplegget tett. Lærerne på skolen er flinke til å bruke henne aktivt til å foreslå materiell som kan passe til undervisningen. Hun holder seg særlig oppdatert på film, som hun har holdt på med siden hun var ung. Film er en god måte å få elevene til å komme til biblioteket på. Også de elevene som ikke er så interessert i bøker i utgangspunktet, sier hun. Blir aldri lei Årets bibliotekar i 2009 viser oss gjerne rundt i sitt eget bibliotek. Det har hun selv vært med på å tegne sammen med arkitekten, da de pusset opp for fem år siden. Hun er stolt av fasilitetene, som elevene er tydelig fornøyde med. Jeg får kjøpe inn alt jeg ber om, sier hun. Her har de bord til gruppearbeid og lekselesing, datalab, auditorium og til og med en egen sjakkrok. Broch er opptatt av å gi rom til alle elevene og få dem til å bruke biblioteket. Hun syns det er viktig å være tilstede for å gi elevene den hjelpen de trenger. Vi holder alltid åpent. Etter nitten år på Katta har hun blitt en tydelig og bestemt bibliotekar. Hun passer på å invitere alle nye elever til omvisning og kurs, slik at de blir tidlig kjent med både henne og biblioteket. Selv blir hun aldri lei av jobben som gir stadig nye utfordringer. Jakt etter norske røtter Det er en spesiell samling som befinner seg på Sør-Trøndelags største skolebibliotek, som også er et av Norges eldste bibliotek. Skolens historie går langt tilbake, og man vet at det har vært bibliotek her siden 1700-tallet. I samlingen finnes mange førsteutgaver, gamle lærebøker og tidsskrifter. Broch får flere henvendelser fra forskere og også slektsforskere som vil undersøke kilder. Det kommer også USA-emigranter som er på jakt etter sine norske røtter, sier hun. Heldigvis kjenner hun samlingen godt, og får også hjelp fra historieinteresserte pensjonister som engasjerer seg for den spesielle samlingen. Uansett hva slags bibliotek du driver så kan vi levere effektivitet ved inn-/utlevering og merking av bøker Interconnect AS har levert strekkodelesere, etiketter, etikettskrivere og programvare for inn-/utlevering av bøker i mer enn 20 år. Be om referanser, vi har mange! Ring eller kontakt oss på 18 Bibliotekforum 2 14 Bibliotekforum

11 Bibliotekmøtet i Trondheim Et neste-generasjonsbibliotek Medisin- og helsefagbibliotekene i Trondheim samles i et nytt felles bibliotek: Bibliotek for medisin og helse (BMH). Det er lokalisert i det nye Kunnskapssenteret på St. Olavs Hospital i Trondheim. Foto: Frode Thomassen, BMH Tekst: Karen Johanne Buset, seksjonssjef ved NTNU UB, Bibliotek for medisin og helse og Astrid Kilvik, Hovedbibliotekar ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Bibliotek for medisin og helse Initiativet til BMH kom fra Kunnskapsdepartementet i Oppdraget var å etablere «..ett felles integrert helsefaglig bibliotek for Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Høgskolen i Sør-Trøndelag og St. Olavs hospital.» Det dreier seg ikke om en organisatorisk sammenslåing, men om en samlokaliseringen av bibliotekene. Dette skjer i to faser: HiSTs bibliotek for sykepleier-, radiograf- og bioingeniørutdanningene og Medisinsk bibliotek ved NTNU UB flyttet sammen i november i fjor, mens biblioteket ved HiST sin Avdeling for helseog sosialfag vil komme inn i fase to. Dermed får studenter og ansatte en felles møteplass og et tilbud som omfatter hele medisin- og helsefeltet fra studier til klinikk. Ulike behov Brukeratferd og -krav er i stadig endring. Brukergruppene i Bibliotek for medisin og helse spenner fra forskere og klinikere på ulike nivå til bachelorstudenter innen flere fag og profesjoner. I 2012 gjennomførte vi en fokusgruppeundersøkelse om studenter og ansattes forventninger til det nye biblioteket. Undersøkelsen viser signifikante forskjeller mellom studenter og ansatte, men små forskjeller mellom HiST og NTNU. Studentene ønsker et tradisjonelt bibliotek med lange åpningstider, mens ansatte sjelden besøker biblioteket. Studentene ønsker et sted for gruppe- og individuelle studier, mens ansatte ønsker et sted for formidling av institusjonenes forskning, en tverrfaglig møteplass for studentene og en arena for kunnskapsutveksling og ulike arrangementer. Vi har brukt resultatene fra brukerundersøkelsen til å planlegge både areal og bibliotektjenester. Foto: Frode Thomassen, BMH Foto: Nils Eikeland, NTNU UB Sammen er vi bedre Prosessen fram mot innflytting har bestått av flere parallelle prosjekter: et byggeprosjekt med fokus på fleksibilitet og variasjon i arealer og inventar, et bibliotekutviklingsprosjekt der samarbeid og integrering har vært viktige elementer og et IKT-prosjekt for å utvikle en felles løsning på tvers av institusjonenes datanett. Utfordringene for BMH er mange, mulighetene også. Etableringen av et felles bibliotek gir oss en unik mulighet til å utvikle et neste-generasjonsbibliotek for forskning og læring innen medisin og helse. Studenter og ansatte får et bedre tilbud enn de har hatt tidligere: større og bedre lokaler, større samlinger, lengre åpningstid, flere og bedre tjenester av et personale som trekker veksler på hverandres kompetanse. Sammen er vi bedre enn hver for oss! Foto: Nils Eikeland, NTNU UB Fakta om Bibliotek for medisin og helse: kvm netto over to etasjer arbeidsplasser fordelt på grupperom, sittegrupper og PC-arbeidsplasser - Åpent 55 timer per uke - 17 fast ansatte, 8 studentvakter - omkring 3000 studenter og ansatte fra HiST, NTNU og St. Olavs hospital - to oppstillinger av trykte samlinger (NLM og Dewey) - egen BIBSYS-løsning for felles utlån på automater 20 Bibliotekforum 2 14 Bibliotekforum

12 Et litteraturhus for Litteraturhus i bibliotek er gammalt nytt, mener biblioteksjefen i Nedre Eiker, Pål Ødemark. I over ti år har biblioteket i Mjøndalen i praksis fungert som litteraturhus. Hans råd til andre biblioteker er å samarbeide med lokale krefter og ta opp tema som interesserer lokalsamfunnet. Tekst og foto: Anders Ericson lokalsamfunnet Med den nye formålsparagrafen i Bibliotekloven har folkebibliotekene fått i oppgave å bli en «uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». I Mjøndalen har biblioteket allerede hatt jevnlige arrangementer på onsdager i over ti år. Statistikken for i fjor viser 30 foredrag, lokalhistoriske møter og åpne møter om viktige saker for lokalsamfunnet. Lokal vinkling I mars handler det en onsdag om «Osvald-gruppa og togsabotasjen ved Ryghkollen i 1943», med historikeren Lars Borgersrud. I april følger blant annet «Begivenhetene i 1814 sett fra Nedre Eiker» og «Språk, dialekter og identitet», med blant andre Per Egil Hegge, også med fokus på Eikerdialekta. Biblioteksjef i Nedre Eiker, Pål Ødemark, forteller at biblioteket fokuserer på lokale spørsmål. Litteraturhuset i Oslo tar mange av de nasjonale debattene, sammen med NRK. Det har liten hensikt lokalt å kjøre repriser på «riksdebatter», særlig når de alt har gått på tv i beste sendetid. Vår suksess er avhengig av lokale saker og innfallsvinkler, sier Ødemark. Han forteller at de så langt ikke har hatt så mange kontroversielle debatter, men at det er noe de vil se på framover. Det fins jo blant annet plan- og bygningssaker som hadde hatt behov for en breiere behandling. «Filosofikafé» er et stadig tilbakevendende arrangement. I tillegg arrangerer biblioteket skjønnlitterære treff, men denne våren er det bare to; Gert Nygårdshaug og lyrikeren Janne-Camilla Lyster, begge sentrale, men også lokale forfattere. Samfunnsoppdraget Med bare 5,2 årsverk er aktivitetsnivået imponerende. Den hyppige arrangementsvirksomheten var også en av de viktigste grunnene til at Pål Ødemark vant Buskerud biblioteklags bibliotekpris for Han sier konsekvent «vi» og understreker at han vil dele prisen og æren med de andre ansatte. I begrunnelsen for prisen står det: «Årets prisvinner har lenge vært en drivkraft for utvikling og forandring av bibliotekforståelsen både lokalt, men også regionalt». Ødemark mener at den nye lovteksten også handler om å forlenge folkebibliotekets samfunnsoppdrag, fra bøkene og over på alt det andre. Når det gjelder det trykte, er det jo ingen tvil om at biblioteket i generasjoner har stått for demokrati og ytringsfrihet. Lave kostnader og gode partnere Biblioteket i Mjøndalen har ikke noe eget budsjett for arrangementer, ut over arbeidsinnsatsen. De samarbeider mye med andre aktører. Vi har aldri innledere til kroner, slik vi hører rykter om andre steder. Å sikre seg gode partnere er et viktig stikkord, sier Ødemark. Når de har et møte i samarbeid med Folkeakademiet, betaler de honorarer til innledere, mens biblioteket stiller med lokalene og det tekniske, og sender ut innbydelser. De tar også inngangspenger, men på et svært beskjedent nivå. Vi har heller ikke proffe «bokbad» når vi har forfatterbesøk. Jeg holder gjerne en innledning og slipper til spørsmål og synspunkter fra salen. Det siste er det alltid mye av, forteller Ødemark. I tillegg til Folkeakademiet har biblioteket jevnlig arrangementer i samarbeid med Eiker Arkiv, både utstillinger og åpne møter. For eksempel kom det 250 tilhørere da biblioteket i 2010 hadde «mimrekveld» om fest- og musikkstedet «Rockehjulet» i Mjøndalen. Dette var et begrep blant ungdom i hele Østlandsområdet på sekstitallet, med store fester og kjente artister og band fra inn- og utland. Biblioteket hadde samtidig utstilling med plakater, bilder, avisartikler, gjenstander, musikk, lydopptak og annet. Det er sånt som fenger, sier Ødemark. Mye å lære bort Det var i 2002 at Biblioteket i Mjøndalen flytta inn i de nåværende lokalene, en tidligere énetasjes matvarebutikk vegg i vegg med jernbanestasjonen. Arkitekturen er ikke så spektakulær som i en del nyere bibliotekbygg, men det store åpne lokalet er blitt et godt sted å være. Biblioteket har bevisst delt inn lokalet i ulike funksjoner. «Scenerommet», der arrangementer og utstillinger finner sted, er riktig nok ikke en scene, men en sone som enkelt kan tilpasses med et sceneteppe i en takskinne og møbler på hjul. Nedre Eiker har mye å lære bort når folkebiblioteka skal bli litteraturhus. Drammen: Biblioteksjefen står fritt Bibliotek-Norge har ved årsskiftet fått ei ny formulering i Bbiblioteklovens formålsparagraf: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt». Men hvordan vil den bli praktisert? Vil biblioteksjefene stå fritt overfor rådmenn og politikere når det gjelder å ta opp kontroversielle spørsmål til debatt, til og med kommunale stridsspørsmål? I Drammen bystyre 17. desember ble den nye paragrafen for første gang satt på prøve i et kommunalt politisk organ da venstrerepresentant Ulla Nordgardens skriftlige spørsmål om dette ble besvart av ordføreren. Og svarene går i biblioteksjefens favør: Ordføreren svarte blant annet: «Jeg har fått opplyst at rådmannen / kultur-sjefen ikke har noen intensjon om å begrense biblioteksjefens frihet i valg av debatt-temaer, og vil ikke invitere politiske organer til å gjøre det. Når det gjelder kommunale saker, vil det ikke bli lagt noen begrensning på biblioteksjefens mulighet til å sette til offentlig debatt spørsmål som skal til behandling i politiske organer. Offentlig debatt om kommunale saker i forkant av politisk behandling ønskes velkommen». Så følger et avsnitt som konkluderer med at «Bystyret og rådmannen vil fortsatt stå formelt ansvarlig for alt som skjer i biblioteket, inkludert valg av debatt» og at «Biblioteksjefen vil fortsatt ha plikt til å rette seg etter overordnede beslutninger og iverksette overordnede vedtak». Ulla Nordgarden kommenterer dette slik: Vi tolker det slik at det redaksjonelle ansvaret ligger hos biblioteksjefen, så vi er fornøyd, men vi kommer til å passe på. Jeg kommer til å sende dette til Venstre på Stortinget, så kan de vurdere om de ønsker å bruke det for å presisere loven. AE 22 Bibliotekforum 2 14 Bibliotekforum

13 Ikke velg oss Inger-Anne, Espen og Evelyn gjør det lettere for deg som skal holde orden på tidsskriftene. Med mindre du setter pris på: Markedets beste utvalg av norske titler Riktig levering til rett tid God service og personlig oppfølging Vår direktelinje til norske utgivere Pålitelig levering av trykte og elektroniske utenlandske titler Da er NBF Tidsskriftformidlingen det riktige valget! NBF Tidsskriftformidlingen har hatt hjerte for formidling av tidsskrifter og aviser i 80 år og vet hvor viktig det er at du får det du bestiller til riktig tid. Vårt lange og gode forhold til utgiverne gir oss en unik mulighet til å finne smidige løsninger til beste for deg. Vår personlige oppfølging gjør din hverdag enklere. Eve nomdatabas databaser Evenomdat Evenomdatabaser Eveno Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabas databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomda baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eveno Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Ev nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatab databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomd nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdata databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabase baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Vanligvis har jeg på denne tiden en omtale av Online Information-møtet i London, som årvisst har vært tre dager i november eller desember. Ikke denne gangen. For første gang siden 1987 deltok jeg ikke. Møtene i 2012 og 2013 var meget redusert og i januar i år kom beskjeden flere har ventet på: Møtet i 2013 ble det siste. En 35 år gammel tradisjon var over, en æra var slutt. Dette blir noen minner fra disse årene. Online Information, eller International Online Information Meeting (heretter kalt Online) som det het den gangen, startet allerede i Så lenge er det siden online informasjon ble viktig. Jeg husker ikke helt når mitt første møte var, antagelig i Jeg var fersk og pliktoppfyllende og gikk på så mange forelesninger jeg kunne. På slutten tok jeg en tur på utstillingen for å se hva som var der. Og oppdaget at det var der jeg skulle vært hele tiden. Det store med Online var utstillingen der alle viste frem sine nyheter. Den kom i tillegg til konferansen og var nesten gratis. Det var der alt det spennende foregikk. Og frem til rundt år 2000 var det møtestedet. Mange dro til London for bare å gå på utstillingen. Den var diger og hadde masse nyheter og opplæring. Bibliotekarer strømmet til London den uken det var Online. På flyplassen kommenterte passkontrollørene det når de så på kortet vi i gamle dager møtte fylle ut med yrke. De spurte «Business or Pleasure?» En bibliotekar fra Trondheim som var på ferie svarte «Pleasure» og fikk til svar:«finally an honest librarian!». Internett og spesielt WWW kom for alvor etter Og da ble søk et stort tema. På absolutt alle Online etter det var det store innslag om søk. Enten som en del av konferansen, som egne seminar dagen før eller etter konferansen, eller som gratis foredrag på utstillingen. Ofte var alle tre tilbudene der, og de ble presentert av de store ekspertene på området. Det var utrolig viktige innslag. Online hadde sin storhetstid på 1990-tallet. Da eksploderte det med nye tilbud og ny teknologi. World Even om databaser Online information-møtet Wide Web skapte en helt ny verden. De store databasevertene og forlagene var litt trege med å nyttegjøre seg den nye teknologien, og noen havnet i bakevja. Dialog som var den store industrilederen kom seg aldri helt etter sjokket. Men forlagene kom etter hvert med store og nye tjenester og mange nye aktører dukket opp (og forsvant). Etter 2000 var det slutt på de store nyhetene fra produsentene. Den siste virkelig store nye tjenesten som ble lansert var Elseviers SCOPUS i Gradvis forsvant de store utstillerne også. De siste årene var giganter som Elsevier og Springer og flere andre ikke til stede i det hele tatt. Derimot ble selve konferansen viktigere. Foredragene var bedre, og antall delegater holdt seg konstant eller økte. Jeg har en mistanke om at toppen var i 2007 med cirka 900 delegater. Det er første og eneste gangen de fryktet for at det ikke var plasser nok i det store auditoriet. Men så var det selve Jimmy Wales, kongen av Wikipedia (hans ord!), som hadde åpningsforedraget. Noe av det viktigste på Online var nettverkene man knyttet, det var mer enn nettverk, vi ble venner. Det gjaldt både nasjonalt og internasjonalt. Norge var alltid sterkt representert, med rundt 60 delegater, i tillegg kom alle de som bare kom for utstillingen. Det er kanskje noen av de viktigste og varige minnene fra Online. Etter 2010 var det tydelig at det gikk nedover. Utstillingen ble stadig mindre og delegatene færre. Etter møtet i 2011 var det tydelig at noe måtte gjøres. I 2012 varte den bare i to dager og ble flyttet til et mye mindre møtested med nesten ingen utstilling. Da var jeg med for siste gang og det var en litt trist opplevelse. Og etter møtet i 2013 er det altså slutt. Men for dem som savner en samling i London kan jeg anbefale Internet Librarian-konferansen i oktober, en årviss konferanse som nå avholdes i Olympia hvor Online var i mange år. Der er det også mye å hente. God tur! Ønsker du å få vite mer om god service og personlig oppfølging, ta kontakt med oss på tlf , e-post: eller Vi snakkes! Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT Flere artikler av Even Hartmann Flood: Din leverandør av tidsskrifttjenester Bibliotekforum

14 Bibliotek på dugnadsånd Møt Axiell og Bibliotheca på Det Norske Bibliotekmøte mars 2014 i Trondheim Kom og hør om Det åpne bibliotek som har blitt en meget stor suksess i Danmark og som nå også er godt på vei i Norge. Motta en demo av vår siste automat smartserve 1000, vår RFID reservasjons- og fjernlånsvogn, og høre om våre nyheter innenfor sorteringsanlegg og mye mer. Vi vil også presentere verktøyet smartadmin, som med avanserte statistikkfunksjoner effektivt og enkelt kan overvåke bruken og effektiviteten av bibliotekets RFID automater, porter og annet utstyr samt å overvåke Det åpne bibliotek eksternt. Axiell og Bibliotheca fokuserer seg utelukkende om biblioteker, og vi har mange års erfaring innenfor selvbetjening. Vi er din totalleverandør av RFID-, EM/RFID- og strekkodebaserte selvbetjeningsløsninger. Foto: Sarah Reid, Flickr Andelen av frivillige blant personalet øker på danske bibliotek. Denne utviklingen har bred politisk støtte. Alt taler for at det blir flere frivillige som jobber på bibliotekene i fremtiden, sier Lotte Hviid Dhyrbye, som er leder for Tænketanken Fremtidens Biblioteker. Tekst: Johan Erichs, oversatt av Liv Evju En ny dansk undersøkelse viser at nesten 70 prosent av danske bibliotek i dag samarbeider med frivillige, og at samarbeidet sannsynligvis blir styrket i fremtiden. Undersøkelsen er gjennomført av Tænketanken Fremtidens Biblioteker, som er dannet av Danmarks forskjellige bibliotekforeninger med det formål å utarbeide en modellbeskrivelse for fremtidens bibliotek. Ett av resultatene av undersøkelsen er at mange bibliotek ikke bare ser de frivillige som en ekstra ressurs i trange økonomiske tider, men også som en kanal for kommunikasjon, tilbakemeldinger og dialog med engasjerte samfunnsborgere. 26 Bibliotekforum 2 14 Det er et stort fokus på å engasjere frivillige krefter innenfor offentlige virksomheter. Dette er en utvikling som vekker entusiasme hos politikerne, som gjerne ser at man finner løsninger på fremtidens velferdsproblemer i samarbeid med sivilsamfunnet, sier Lotte Hviid Dhyrbye. En potensiell ressurs Ifølge Dhyrbye ser politikerne mange positive effekter av å engasjere enkelte borgere i offentlige etater. Helt i bunnen ligger erkjennelsen av at samfunnet er nødt til å mobilisere nye ressurser til offentlige virksomheter, som for eksempel bibliotek, dersom vi vil bevare velferds- Forts. neste side Se mer om smartserve TM 1000 og alle våre produkter på Den selvbetjeningsautomaten som overgår all annen standard innenfor design og funksjonalitet

15 tjenestene på et akseptabelt nivå. Men publikum sees også som en ressurs når det gjelder å dra nytte av innovasjonskraft og problemløsning, sier hun. I takt med at offentlige tjenester sentraliseres, så som helseinstitusjoner, kulturhus og utdanning med mer, spirer interessen hos enkeltpersoner og grupper av befolkningen for å få større innflytelse på det som skjer i lokalsamfunnet. Disse trendene tyder på at det kommer til å bli flere velferdsløsninger i fremtiden som bygger på publikums entusiasme og initiativkraft. De frivillige er rett og slett en ressurs som bibliotekene kan utnytte til sin fordel. United Mer tid til kjerneoppgavene På en konferanse arrangert av Tænketanken Fremtidens Biblioteker, diskuterte man blant annet hvordan individets ønske om å medvirke i samfunnet på frivillig basis er i ferd med å endre seg. Tidligere var de fleste frivillige organiserte i foreninger. Men i dag ser vi en tendens til at særlig yngre mennesker heller engasjerer seg individuelt, på prosjektbasis, og/eller virtuelt. Det er en mer individuelt styrt frivillighet enn hva Lotte Hviid Dhyrbye vi har opplevd tidligere. Mange yngre er fokusert på hvilken verdi og hvilken betydning ulike slags engasjement kan ha for dem personlig, men også hvordan det kan ta seg ut på en CV, sier Dhyrbye. Hvilke fordeler har biblioteket når det gjelder å trekke til seg frivillige? Biblioteket er ett av meget få uavhengige og garantert upolitiske møtesteder vi har igjen i samfunnet. Der er det muligheter til å komme med egne ideer og påvirke på en annen måte enn på andre steder som tradisjonelt alltid har rekruttert en større gruppe frivillige. Et økt innslag av frivillige ressurser gir bibliotekene en mulighet til å utvikle en rolle hvor de blir en hybrid mellom det «klassiske» kunnskapsformidlende biblioteket og prosjektgrupper i lokalsamfunnet. De frivilliges synspunkter og særlig deres kunnskaper om lokale forhold kan dermed bli en del av bibliotekets daglige drift, men også en del av bibliotekets utviklingsstrategi. Hvor trekker man grensen for de frivilliges medvirkning? Det kan jo være en risiko for at de trenger seg for mye inn på den yrkesfaglige og kompetansetunge bibliotekarrollen? Spørsmålet har vært diskutert innenfor biblioteksektoren. Der følger man utviklingen nøye. Det vi og fagforeningene i bibliotekmiljøet er kommet frem til, er at så lenge de frivillige skaper en merverdi og ikke brukes for å erstatte de profesjonelle medarbeiderne, gir det en mulighet for bibliotekarene til i større grad å kunne konsentrere seg om og fordype seg i sine profesjonelle kjerneoppgaver. Verdifull informasjonskanal For at frivillige medarbeidere på en arbeidsplass skal fungere godt, kreves det veiledning, opplæring, oppfølging og omorganisering. Det må være lagt en plan, en strategi for å skape trivsel og vekke engasjement hos personene i frivilliggruppen, men også hos de øvrige medarbeiderne. Derfor gjelder det å sette av ressurser slik at man hele tiden kan jobbe strategisk med de frivillige og involvere dem i organisasjonen. Det er meningsløst å engasjere frivillige uten en klar plan og et klart mål. Formaliseringsarbeidet er viktig. Det har vist seg at her i Danmark er de mindre bibliotekene dyktigere i arbeidet med frivillige enn de større, sier Dhyrbye. Hun konstaterer at det har skjedd en endring i bibliotekenes holdning overfor frivillige i den senere tid. De frivillige blir mer og mer akseptert. Det kan forklares med at det blir stadig vanligere med frivillig innsats i samfunnet når det gjelder offentlige tjenester. «Medborgerengasjement» er et positivt ladet verdiord i dagens samfunnsdebatt. Gjennom de frivillige fra lokalområdet får både bibliotek og bibliotekarer en viktig åpning, en forankring og mulighet til belysning av det som skjer i nærområdet. Her viser vår undersøkelse at bibliotekene opplever de frivillige som en verdifull informasjonskanal, sier hun. Ingen flere stillinger Fremdeles er det få danske bibliotek som trekker frivillige inn i virksomheten. Dhyrbye viser til at den siste undersøkelsen viser at frivillige bare utgjør to prosent av bibliotekenes samlede personale. De bidrar med fire timers arbeid per person og måned. I sammenlikning bidrar dansker som engasjerer seg frivillig i andre organisasjoner med 16 timer per måned. I bibliotekene er det bare tre prosent av de frivilliges arbeidsoppgaver som gjelder rendyrkede tradisjonelle bibliotekoppgaver. For det meste handler det om leksehjelp og om it-support. På tredje plass kommer forskjellige oppgaver i forbindelse med arrangementer, sier Dhyrbye. Mer enn halvparten av de frivillige rekrutteres gjennom munn-til-munn-metoden. I tillegg brukes hjemmesiden, men inntil videre svært lite via Facebook og andre sosiale medier, sier hun. Mesteparten, 73 prosent av de frivillige er over 55 år, og i denne gruppen er det 57 prosent kvinner. 14 prosent er mellom 15 og 29 år. Forenklet kan man nok si at fordelingen av frivillige minner mye om sammensetningen innenfor bibliotekaryrket. Dhyrbye mener at det er viktig å engasjere frivillige, både med hensyn på demokratiperspektivet og det voksende kravet om publikums direkte innflytelse i samfunnet. Det lokale perspektivet er også viktig i en tid hvor det pågår en ekstrem urbanisering. For lokalbiblioteket kan det være avgjørende å engasjere frivillige for å styrke sin status som møteplass og kommunikasjonskanal i fremtiden, sier hun. I den aktuelle undersøkelsen fremgår det at 78 prosent av bibliotekene som allerede har frivillige regner med å fortsette med dette også i fremtiden. 100 prosent av de som ikke gjør det ennå sier at de vil gjøre det i fremtiden. Museene, som har en lang tradisjon med frivillighet, har i dag 14 prosent frivillig arbeidskraft. Hva spår du om utviklingen for bibliotekene? Syv til åtte prosent frivillige om fem år. Det er mitt tips, for jeg tror ikke at det blir opprettet flere bibliotekarstillinger i nærmeste fremtid. Bibliotekforum nr. 6/2013 inneholder en egen artikkel om Tænketanken Fremtidens Biblioteker. En «bygdekrim noir» fra Sveriges beste krimforfatter akkurat nå. CHRISTOFFER CARLSSON ER NOMINERT TIL DEN SKANDINAVISKE KRIMPRISEN GLASSNØKKELEN Bøkene finnes også i e-bokformat! CHRISTOFFER CARLSSON Den enøyde kaninen ISBN KR 299,- Forent gjennom brev Atskilt av et hav Knust av en krig Utrolig godt skrevet, rett og slett en vakker bok. Det er definitivt den beste boken jeg har lest i år... BIRTE ELLEFSEN, ARK BEYER En av de mest romantiske bøkene jeg har lest på lenge. BLOGGEREN BOKELSKERINNEN JESSICA BROCKMOLE Brevene fra øya ISBN KR 349,- NOMINERT TIL THE EDGAR, THE ANTHONY, THE INTERNATIONAL THRILLER WRITERS OG THE STRAND CRITICS AWARDS Quirks fengslende debutroman forflytter miljøet i Grishams Firmaets mann til lobbyistenes politiske verden. PUBLISHERS WEEKLY 28 Bibliotekforum 2 14 MATTHEW QUIRK De 500 ISBN KR 349,-

16 Under samme tak Privat drift kan være en mulighet for å beholde et bibliotek på mindre steder. I Hällefors i Sverige har biblioteket vært drevet privat i tjue år sammen med en bokhandel og et turistkontor. Tekst: Johan Erichs, oversatt av Liv Evju Privat drift av tidligere offentlige virksomhetsområder som transport, helse og skole har etter hvert blitt vanligere i de skandinaviske landene. Biblioteket regnes som en sterk, samfunnsdrevet, uavhengig og nesten uangripelig institusjon, i alle fall hva gjelder privat initiativ. Men også innenfor bibliotekområdet finnes det private åpninger. Mest kjent i Sverige er Nacka kommune utenfor Stockholm, der tre bibliotek har vært privat drevet siden 1. januar i fjor. Men privat drift av bibliotek har forekommet langt tidligere i Sverige; ikke først og fremst som en konsekvens av vedtak grunnet på politisk ideologi, men snarere ut fra en politisk ambisjon om å klare å beholde biblioteket på et lite sted. Ett eksempel er biblioteket i Hällefors, et tettsted i Örebro fylke med knapt 7000 innbyggere. Her har man ved en kombinert virksomhet klart å unngå den biblioteksdøden som herjer i småsamfunn landet over. På dette lille stedet er det en sterk politisk vilje til å finne brede løsninger som kan skape og sikre et fortsatt litteraturbasert kulturtilbud til innbyggerne. Hver tredje må stenge Hällefors og Nacka er pionerer når det gjelder privat drift av bibliotek. Deres måte å gjøre tingene på følges nøye av andre kommuner, som av ulike årsaker ønsker å gjøre det mulig å drive bibliotek for andre enn offentlige aktører. Man kan ikke se bort fra et scenario hvor bibliotekene på lengre sikt havner i en situasjon der offentlige og private aktører delvis konkurrerer og delvis samarbeider om å drive bibliotekvirksomhet, ikke ulikt utviklingen innenfor undervisningsområdet hvor private initiativ i dag oppfattes som et naturlig innslag. Men en slik utvikling møtes også med kritikk, særlig fra dem som kjemper for at privat initiativ ikke skal aksepteres innen bibliotekområdet. Det fremholdes med tyngde at tilbudet av litteratur og tjenester vil bli redusert og at kvantitet blir viktigere enn kvalitet. Dessuten mener man at samarbeidet bibliotekene imellom vil kunne ødelegges, noe som gir brukerne dårligere tilgang til informasjon. Tilgjengelighetskravet, at biblioteket skal ligge der folkeflertallet vanligvis oppholder seg, pluss kravet om å ligge i forkant av den teknologiske utviklingen, så vel prestasjons- som kunnskapsmessig, er et annet argument som fremføres mot privat drift av bibliotek. Den svenske bibliotekloven krever i dag at hver kommune skal ha et folkebibliotek hvor alle kan låne bøker gratis. Men de siste tjue årene har likevel mer enn hver tredje bibliotekavdeling enten måttet stenge eller samordne virksomheten med andre bibliotek. Kort vei til beslutninger Men i Hällefors har det altså fungert og vært et populært tiltak siden Kommunen måtte spare penger, og det ville medføre store reduksjoner på biblioteksiden. Daværende kultursjef i kommunen vurderte da alternative muligheter og foreslo en privat løsning som ble støttet av politikerne. Det ble lyst ut en anbudskonkurranse og den vant vi, forteller Anna-Karin Svartengren, som eier og driver kombinert bokhandel og bibliotek i Hällefors sammen med kollegaen Maria Dahlqvist. Samtidig driver vi ytterligere en virksomhet, nemlig stedets turistkontor. Anbudet har vært gjentatt hvert tredje år ut fra kriterier som kvalitet, kompetanse, erfaringer og økonomisk ramme. Hensikten med å drive tre beslektede virksomheter var blant annet å dra nytte av trafikken som hver enkelt virksomhet genererte. Vi ville skape en sterk og tydelig møteplass i samfunnet, sier Svartengren. Det er naturlig at bibliotek og bokhandel til en viss grad kan støtte hverandres virksomhet, men de kan også oppleves som konkurrenter om kunder og besøkende. Vi ser heller samordningsgevinster i og med at personalet kan jobbe i begge virksomheter. Det betyr personlig nærvær og tilgjengelighet. Vi får en kortere vei til beslutninger og det er lettere å bestille bøker til biblioteket gjennom bokhandelen. Vi opplever at denne kombinasjonen bare gir fordeler, sier hun. Hvem bestemmer litteraturtilbudet? Det gjør bibliotekarene, helt og holdent, men det hindrer ikke at vi kan kjøpe bøker fra bokhandelen til biblioteket. Avtalen mellom oss og kommunen styrer tydelig og klart hva vi kan og skal gjøre når det gjelder innkjøp av media. Under kommunal kontroll Kommunen fullfinansierer driften av biblioteket, mens bokhandelen er helt privateid og mottar overhodet ingen offentlige tilskudd. Det gjelder å ha veldig tydelige grenser, slik at virksomhetenes økonomi ikke blandes. Når vi har personale som arbeider begge steder, foregår dette etter en nøye oppsatt arbeidsplan, sier Svartengren. Hva er viktig for at et privat bibliotek skal kunne fungere og utvikle seg? Først og fremst bred politisk støtte, men vi ønsker oss også en enda bedre dialog med kommuneledelsen og innbyggerne. Dette ville gjøre det lettere for oss å skape den virksomheten som samfunnet og publikum vil ha, så sant det er mulig. Ikke minst for å kunne betjene skolene optimalt, sier hun. Svartengren mener at eksemplet Hällefors viser at det går an å drive bibliotek i privat regi men under kommunal kontroll. Slik jeg ser det er dette definitivt en løsning for å beholde bibliotek på mindre steder, hvor de ellers kunne risikere å leve med en stadig trussel om nedleggelse. Med en løsning slik vi har her lar det seg gjøre å bevare åpenhet og kvalitet, men under kommunal kontroll. Vi sees i Trondheim! Bibliotekforum 2 14 Bibliotekforum

17 Essay En hel verden i ett rom Tekst: Marie Alming Illustrasjon: Anne Vollaug I sommer oppdaget jeg en form for enkeltmenneskets privatisering på svabergene på Tromøya. Den norske allemannsretten definerer at det skal være fri ferdsel i strandkanten, men vi kjenner til utallige forsøk på at det likevel settes opp gjerder og bygges brygger for å gi inntrykk av at rommet er privat. Det var en mindre drastisk og permanent versjon jeg var vitne til, men like fullt effektiv: Badegjester som bodde i hyttene litt ovenfor sjøen hadde lagt igjen noen eiendeler på det offentlige svaberget, selv når de ikke var der. Så vi andre holdt oss unna. Dette rommet var gjort til deres, kun ved hjelp av et badehåndkle og en grill. Hele tiden befolker vi rom, og vi er opptatt av å eie de rommene vi befolker. Vi henger opp bilder på kontoret, vi markerer kaféstolen med skjerf, vi plasserer sekken i bussetet ved siden av. Det private rom blir med oss også ut av hjemmet, fordi vi har noe som kalles intimsone. For noen strekker denne sonen seg helt ned til vannkanten. Jeg inntar mitt sete i kinosalen, og du inntar ditt. Armlenet mellom oss blir kilde til konflikt, fordi vi begge vil markere det som vårt. Som mennesker er vi mer eller mindre bevisst våre rom, både de konkrete og de abstrakte. Vi definerer gjerne rommene: «Det offentlige rom», «den private sfære», og like gjerne blir rommene også kjønnet. Ikke bare er de dine eller mine rom, men de tilhører mannen eller kvinnen. Særlig i litteraturen tegner denne menneskelige romligheten seg ut, nå sist med Bjørn Gabrielsens betegnelse av «mannens siste domene»: Jeg skal bare ut i boden en tur (2013). Jeg ble litt overrasket over kjønningen da jeg leste om boka. Omtalen ga meg en følelse av at mannen har blitt skviset ut av sine rom, og nå står tilbake med en siste skanse: boden, «det eneste rommet i huset der mannen bestemmer alt». Og så begynte jeg å tenke på hva Virginia Woolf skrev i 1929, om at en kvinne trenger sitt eget rom for å kunne skrive, på samme måte som Gabrielsen mener en mann trenger et rom for å reparere sykler og andre dingser. «Vi må forbeholde oss et bakværelse som bare er vårt», skrev Michel de Montaigne i sin berømte essaysamling, som han lukket seg inn i sitt bibliotektårn for å skrive. For Märta Tikkanen, derimot, som skrev litteratur på nattestid midt imellom barnepass og mannepass, var ikke et eget rom nødvendig for å skape litteratur. Hun er en moderne variant av Emily Dickinson, som heller aldri satte seg ned i noe rom og var «forfatter», men som skriblet ned biter og inntrykk av hverdagen på det hun hadde for hånden. De samme rommene er ikke nødvendige for alle, men vi kan ikke være uten rom. Og hvilket rom vi er i, om det oppfattes som mannlig eller kvinnelig, som offentlig eller privat, det gjør noe med oss. Arne Melberg skrev i Michel de Montaigne (2000) at Montaignes tårn på samme tid var hans mest private og hans mest offentlige rom. Med dette menes kanskje at Montaignes hjem og hemmelige hule på samme tid var det sted der han leste om hele verden og der han skrev det som til slutt skulle bli både offentlig og lest av mange utenfor tårnet. Men særlig dette med at han hadde alle sine bøker med seg, gjorde at han kunne beholde hele verden i dette lille rommet. Han gikk inn i et rom, men idet han åpnet en bok gikk han ut i et annet. Biblioteket hans ble hele verden, det ble det private og det offentlige på samme tid. Selv om jeg har en bokhylle med bøker i hjemme, så vil jeg ikke si at jeg har mitt eget bibliotek. Men på sett og vis har jeg det likevel, for noe av det beste jeg vet å gjøre i byen, er å ta en tur til Deichmanske på Hammersborg og skaffe meg litteratur. Det trenger for så vidt ikke å være Deichmanske, det kan være et annet bibliotek i byen, men bygget på Arne Garborgs plass gir en helt spesiell arkitektonisk opplevelse. Ja, det er fullt av trapper og er ikke tilrettelagt noe som helst av moderne bibliotekdrift, men det har sin sjarm. Og det faktum at jeg hever meg over byen på jakt etter bøkene, gir assosiasjoner til Montaignes tårn: Opp, opp. Jeg går inn i en metafysisk verden: En verden av kunnskap og erfaringer som hele menneskeheten har lyst til å dele med meg. Det skjer ikke kun på tvers av nasjoner og kulturer, men også på tvers av tid. Det er det som er det magiske ved litteraturen, her finnes et enormt potensial til innsikt i helt andre verdener. Og alt kan jeg få tilgang til helt gratis. Når både samfunnets utskudd og asylsøkere, pensjonister og barn, kommer til biblioteket, viser det at biblioteket er åpent for alle. Biblioteksforskeren Svanhild Aabø ved Høgskolen i Oslo og Akershus har bevist dette: «På biblioteket kommer folk i alle aldersgrupper. Her kommer folk med lav og høy utdanning, med lav og høy inntekt - og med ulik etnisk, sosial, kulturell, religiøs og politisk bakgrunn». Biblioteket blir det ypperste av menneskerom, fordi de som trer inn i det blir likeverdige. En essensiell del av åpenheten er at biblioteket er gjort gratis gjennom skattebetalernes bidrag. Det er ikke egentlig lånekortet som gir deg tilgang, men det at du er samfunnsborger i et land som velger å ha bibliotek som et tilbud. Når noen av oss nå befinner oss i en by som har truet med å redusere dette menneskerommet for å kunne ha mer penger til andre ting, er det ikke rart at folket gjør opprør. Det viser i hvor stor grad folket definerer biblioteksrommet som et rom alle har rett på. Menneskerommet over alle er biblioteket, et rom der mennesker kan være alt og ingenting på en gang, og der de har tilgang til så mange litterære rom de bare møtte ønske seg. Om du vil besøke Bjørn Gabrielsens bodrom eller Virginia Woolf sitt eget, om du vil oppleve Märta Tikkanen og Emily Dickinsons mangel på rom, så er det hit du kan gå. 32 Bibliotekforum 2 14 Bibliotekforum

18 Sissel ser tilbake Når ny leder velges i mars, takker Sissel Merethe Berge for seg etter åtte måneder i lederstolen i Norsk Bibliotekforening. Tekst: Ingrid Grønli Åm Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland Det har vært noen fantastiske måneder. Det er en takknemlig leder som nå gir stafettpinnen videre. Sissel Merethe Berge har vært konstituert leder for NBF siden august, og har fått med seg både valgkamp, jubileumsfeiring og mye mediedebatt, sist om endringer i innkjøpsordningene. Det er tydelig at pressen bryr seg om hva vi mener. Der har jeg blitt gledelig overrasket, sier hun. Berge mener at NBF må være en aktiv aktør i samfunnsdebatten. Da er tett kontakt med presse, medlemmer og politikere sentralt. Det handler om å være tydelig og konkret. Vi har en viktig rolle i å vise politikerne statistikk og fortelle om hva som skjer i bibliotekverdenen, sier hun. NBF skal lytte til og synliggjøre medlemmenes behov. Mens hun har vært leder har hun sett hvor viktig det er at NBF er en pådriver for gode biblioteker. Vi er en viktig stemme og kan gjøre en forskjell. Bibliotekarene som veiledere Perioden som leder startet midt i innspurten av valgkampen, og Berge brukte mye tid på å lobbe inn mot Stortingsvalget. Hun fortalte politikere om bibliotekets betydning, og sto på stand under Arendalsuka. Vi må være der hele tida. Politikerne kunne gjort mye mer for bibliotekene, sier hun. Berge viser til Engerutvalgets konklusjon i Kulturutredningen 2014 som slo fast at bibliotekene er systematisk nedprioritert. Nå syns hun imidlertid det begynner å gå i riktig retning. Regjeringen har nå øremerket midler til bibliotekene gjennom Nasjonalbiblioteket. Slike prosjektmidler var ikke akkurat det vi ba om, men det er et godt tegn, sier hun. Hun mener det som trengs nå fra politisk hold er å satse på kommunene og bevilge penger til biblioteklokaler slik at de blir det møtestedet de er tenkt å være. Tradisjonelle biblioteker er bygd for oppbevaring av litteratur. Nå kommer folk til bibliotekene for å gjøre andre ting enn tidligere. Bibliotekarealene må endres, sier hun. Berge mener også at det trengs et nasjonalt løft for å styrke formidlingskompetansen til de som arbeider i bibliotekene. De ansatte må få tilbud om kurs og videreutdanning for å kunne videreutvikle bibliotekets mange roller. Nå med flere og flere e-ressurser, må de ansatte være gode i å gi veiledning i hva som er kvalitetssikret og hvor man kan finne informasjon, sier hun. Viktige i lokalsamfunnene Det har blitt mye debatt om innkjøpsordningene i vår etter at det ble varslet kutt i litteraturpotten. Berge har vært i alle kanaler og snakket for bibliotekene. Innkjøpsordningen er der ikke for å fylle biblioteket med bøker, men biblioteket er viktig for å løfte fram bøkene, sier hun. Der mener hun NBF har en oppgave i å synliggjøre bibliotekenes rolle. Vi må fortelle hvordan besøkende får best mulig tilbud i biblioteket. Og så er det viktig at Kulturrådet undersøker hvordan innkjøpsordningene fungerer. Framover mener hun NBF må styrke samarbeidet med andre organisasjoner som jobber for å sikre fri tilgang til forskning og kunnskap og å formidle lese-glede. Hun mener også det er viktig å fortsette å jobbe med kommunene for at de skal se betydningen av å satse på bibliotekene. Hvis bibliotekene svekkes, vil det gå utover deres rolle i lokalmiljøet. Sterke biblioteker gir langtidsvirkninger i lokalsamfunnene, sier hun. Tilbake til Trondheim Når den nye lederen tar over, går Berge tilbake til jobben som nettredaktør og kommunikasjonsrådgiver ved NTNU Universitetsbiblioteket. Berge forlater imidlertid ikke NBF helt, men fortsetter som medlem i Hovedstyret. Rådet til etterfølgeren lyder som følger: Ta med deg dine kvalifikasjoner og gjør jobben på din måte. Det er viktig å være seg sjøl og være trygg på det man gjør. For en fersk leder er det mye å sette seg inn i, og Berge råder etterfølgeren til å benytte seg av den gode hjelpen som finnes i NBFs sekretariat. Man greier ikke en slik jobb uten oppbacking fra staben, sier hun. Nå gleder hun seg til å ta med ny inspirasjon og erfaring fra NBFs kommunikasjonsarbeid tilbake til gamlejobben. Og ikke minst til å flytte tilbake til Trondheim. 34 Bibliotekforum 2 14 Bibliotekforum

19 Et fortsatt utadvendt hovedstyre Anne Kari Holm er leder av Norsk Bibliotekforenings valgkomité og har nettopp lagt fram forslaget til nytt hovedstyre. Alle de nye kandidatene og de som sier ja til gjenvalg er opptatt av at NBF fortsetter å være mye i media. Ett arkiv 11 millioner artikler atekst Norges største digitale avisarkiv. Et selvfølgelig søkeredskap for å hente frem et mangfold av originale artikler. Foto: TROND SØRÅS Har ditt bibliotek tilgang? Hyller fantasien Eva Lundgren forsøker Nr. 74 å knekke Fredag koden om 27. DESEMBER 2009 DAGBLADETS MAGASIN OM INTERIØR, LIVSSTIL OG REISE 16. mars Knutby. KULTUR side Uke 11 Kr. 10,00 FÅR IKKE TA VARE PÅ FAR Wenche Irgens er sin demente fars arving. Nå har naboen, med hjelpevergens velsignelse, hugget ned flere trær på farens tomt. DEL 1 side 2 og 3 LES OM NYE SPALTISTER: TOM EGELAND OG KRISTINE MOODY JAPANSK MEDVIND BRITISK PR-BRANSJE MIDT I KRISEN USAs president Barack CANNES LIONS 2009 nistan. Ikke i tråd med Alfred Nobels testamente, Norges sier ærespresident i LEN: Fredrik Heffermehl. KAMPANJESKOFredsråd PLACE BRANDING SIDE 12 OG 13 Dødelig inferno SIDE 13 På repeat Det populære luksushotellet Marriott i den pakistanske hovedstaden Islamabad ble i går kveld forvandlet til et dødsinferno etter at en selvmordsbomber i bil sprengte seg selv utenfor hovedporten. Over 60 er bekreftet omkommet, flere hundre er såret. Ingen hadde i går kveld påtatt seg ansvaret for terroren. DEL 1 side 18 og 19 TETT PÅ BUSH KULTUR side 6 og 7 Nixon, har fulgt George W. Bush tett i åtte år og beskriver ham som egenrådig, selvsikker, utålmodig, ufin og fleipete. Les Woodwards analyse av USAs avtroppende president. DEL 1 side 10 og 11 Brev hjem til mor «Det beste folkeslaget i verden». Det skrev de første norsk-pakistanerne hjem fra den første tiden i Norge. Nå skal brevene samles i bokform. SIDE 10 og Feministiske ryggmargsreflekser, sier Trine Haagensen om reaksjonene på at Klassekampen trykte bildet av en naken Simone de Beauvoir på forsida. DEL 1 side 40 NYHETER 1. DEL side E ER RI R personer 500 SVINEINFLUENSA: Over KApå vaksine i risikogruppen venter G legesenter. ved Madlakrossen Vedad Drace og hans tre kolleger FastlegeO bare fått 160 doser samt 4000 harb B uegnede sprøyter. Skandaløst, sier Drace. JO 10 KULTUR, SIDE 20 OG 21 I VARETEKT: I ei intervjuundersøking av varetektsfengsla menn under 20 år hadde 36 av 40 ei eller fleire psykiske lidingar. Det går fram av ein artikkel i Tidsskrift for Den norske legefore- I MEDIER OG Newth mener Universitetet og byen må samarbeide med Haugalandet og Bergen, som en megaregion. Stavanger kan ikke forske alene STAVANGER 2. DEL side 4 5 Renberg vil samle bokelskere på nettet FOTO: FREDRIK REFVEM KULTUR 2. DEL side 26 GI DIN HJERTESAK SOM JULEGAVE DU OGSÅ! KAMPANJES UTVALGTE SIDE 8 og 9 UIS 5 ÅR: Festtaler Eirik ning av Tore Olav Sørland og Ellen Kjelsberg. Dei konkluderer med at dei fengsla ungdommane i liten grad får hjelp, og vil ha stor risiko for tilbakefall til ny SIDE 6 OG 7 kriminalitet. Herskapelig TALENTER KOMMUNIKASJON Ikke en keepernasjon «Den hjemlige serien domineres av importer som virker tryggere, som er tøffere og som utstråler en helt annen keeperpsyke enn våre norske håp», skriver Aftenpostens sportskommentator. daløs KISK Y S P Skan fordeling SJUKE I FENGSEL Statoil-sjef tror oljeleverandører må bygge ned 4 5 NYHETER 1. DEL side 6 7 FOTO: B.K. BANGASH/ AP Eksklusivt i Aftenposten. Den verdenskjente journalisten Bob Woodward, som blant annet bidro til å felle tidligere president Richard Aftenbladet.no OPNING: Siv Helen Flesjå kan få 100 gratis passeringar om ho blir den som føder nærast tunnel-opninga i tid. : MA TE Selvmordsbomberen og bilen etterlot seg et ti meter dypt krater. bart, og i går kveld fryktet man at hotellet skulle rase sammen. Hele hotellet og parkeringsplassen utenfor ble satt i brann umiddel- Foto: Mette Randem DEL 1 side 6 Venstresidas dagsavis(levert hjem: fra kr 7,20) Løssalg: kr 20,00 ke lidinga : r: A-VAKSINEN hadde psykis OM SVINEINFLUENS FASTLEGE 40 i studie 36 av Obama skal sende DAGMAR KOLLSTRØM flere soldater til Afgha- VIL HA KONTROLL PÅ NETTSPILL A-avis kroner håpar å få for konflikter Har termin 4. november og er langt reddere FINNFAST-BABYEN 05/2009 Pinlig PORTRET TET: Hun lever av å åpne andres dører. Men nå åpner Toppen Bech (70) også sin egen Uke 49. Årgang 41. Løssalg: 20 Nordmenn I iveren etter å bli «en kirke for mellom den muslimske og vestlige verden alle» har Den norske kirke mistet Mari Skurdal FOKUS, SIDE 2 enn klimaendringer. Skjeldal REKLAME PR ANNONSERING PLUSS side 8 12 SIDE 3 Eskil MARKEDSFØRING sin egenart. I GOD TRO, MEDIER SIDE 28 og 29 BEST Å STUDERE I UTLANDET JOBB side 2 og årgang FREDAG 30. OKTOBER 2009 Uke 44 Nr. 252 Torsdag 3. desember Nummer Spekulativt om Knutby Nordmenn som studerer ute har ofte større utbytte av oppholdet enn de turte å håpe på før de dro. Og når de kommer hjem, så er mulighetene for å få godt betalte jobber store. Teknologirådet ber politikerne vurdere å oppheve forbudet mot nettspill og heller innføre lisensordning, slik de har gjort i Storbritannia. Slik kan det være mulig å få en viss kontroll. Med barna til Thailand INTERPRESS NORGE 36 Bibliotekforum 2 14 Innstillinga er gjengitt i sin helhet på NBFs hjemmeside. Lunsj med Hallvard Holmen PRIS 95,- Hva gjør henne kvalifisert? Mariann Schjeide er kunnskapsrik, offensiv og utadvendt, og en ledertype vi i valgkomiteen mener at NBF trenger nå. Mariann kjenner NBF godt. Hun har tidligere erfaring fra Hovedstyret ( ) og sitter nå i Ytringsfrihetsutvalget. Det er en styrke, etter flere raske lederskift de siste årene, og med nylig skifte av generalsekretær. Bibliotekfeltet, og spesielt folkebibliotekene, står overfor store utfordringer framover. Velges Mariann, vil vi få en leder som kjenner folkebibliotekene fra innsiden. Mariann jobber gjerne politisk, og kan skaffe biblioteksaken oppmerksomhet i media. Hun er rask til å snu seg rundt når det trengs, hun har et smittende humør og er brennende engasjert, sier Holm. Lars Egeland (57) er foreslått som nestleder. Holm trekker fram at han har viktig politisk erfaring både fra Stortinget og kommunepolitikken i Tønsberg. Lars kjenner bibliotekfeltet godt, både fra tiden som avdeligsdirektør i ABM-utvikling, og nå som direktør for læringsenteret ved HiOA. Han og Mariann Schjeide vil utfylle hverandre godt, sier hun. Valgkomiteen har snakket med flere med tanke på ledervervene. De har vært mindre opptatt av aldersspredning enn av engasjement og kapasitet, og av geo- grafi og bibliotektype. Men innslaget av menn kunne vært større, innrømmer Holm. Det blir nå seks kvinner og to menn. Blant de innstilte varaene er det én mann av i alt fem. Sissel Merethe Berge, Jannicke Røgler og Mette Westgaard er ikke på valg, og Anette Kure stiller for en ny periode. Slik kontinuitet setter valgkomiteen stor pris på. Nye medlemmer blir Iselin Nybø, Stortingspolitiker for Rogaland Venstre og utdanna jurist, Ole Ivar Burås Storø, prosjektleder i Foreningen!les, og Nina Ødegaard fra Samisk videregående skole i Karasjok. Ødegaard vil altså representere både det samiske og skolebiblioteket. Burås Storø vil kunne gi viktige innspill «utenfra». Han har i sju år i Foreningen!les hatt mye med bibliotek å gjøre i ulike formidlingsprosjekt, sier Holm. Iselin Nybø er nestleder i Kirke- og utdanningskomiteen. Det litt spesielle er at hun bare blir foreslått for to år, som følge av at Tord Lien, den nye oljeministeren, måtte ha permisjon etter to år. Men hun kommer fra et parti som hadde klare tanker om bibliotek i stortingsvalgkampen. Når det gjelder varaene har vi tenkt organisasjonsbygging, sier Holm. Vi har her en link til lokallagene i form av Heidi Hovemoen, Oslo og Akershus og Siri Haga Torgersen, Vestfold. Annette Elin Koch representerte tidligere Østfold (gjenvalg), men er nå på vei til Møre, som ny biblioteksjef i Smøla kommune. Anne Kristin Undlien tar gjenvalg, og Heikki Knutsen, nå Finnmark fylkesbibliotek, blir ny. Han kommer fra viktige lederstillinger i Bærum og på Deichman. Kr. 20. FOTO: AP D et var veldig fint hvor positive alle vi har snakket med var til NBF og den linja som har vært fulgt når det gjelder synlighet. Dette vil opplagt bli videreført, sier Anne Kari Holm. Valgkomiteen har foreslått Mariann Schjeide (48) som ny leder. Hun har vært biblioteksjef i Ålesund siden DEL 1 side 4 og 5 LIVSSTIL Festbord på budsjett Foto: KNUT ERIK KNUDSEN Tekst: Anders Ericson A: Kutt mer enn 100 prosent. SIDE 10 BELLON REISE INTERIØR KULTUR side 8 og 9 Jan Kjærstad er ute med ny roman. KULTUR side 12 og 13 I Norge mente legene at den 21 år gamle jenta var frisk og at det ikke var fare for ny psykose. Noen få dager etter ble hun funnet løpende naken på en flyplass i Mellom-Amerika. Stevie Wonder i Vikingskipet. Mer enn 80-talls nostalgi Søndag 21. september Uke 38. Nr årg. PSYKOTISK ERKLÆRT FRISK Søndag SØNDAG -40% til Ravi. På symbolskegaver.no kan du høre mer om hjertesaken den som julegave. Her kan du også finne din egen hjertesak og kjøpe På alt oppskåret pålegg og spekemat fra Gilde Tilbudene gjelder ut denne uken. Rundstykker Ass., pr. stk Smågodt pr. hg 050 Pr. kg 69,00 Coop kaffe Rød/gul, 250 g kokem./filterm. pr. pose Forbehold om utsolgt og trykkfeil. atekst gir deg fakta, kommentarer og refleksjoner på samfunnsdebatten. Ring: / 66 eller send en e-post til for mer informasjon.

20 Årets bibliotek 2013 Historiske aviser på nett Tilgang til norske aviser fra 1760-tallet og frem til i dag Alle norske bibliotek kan abonnere på Nasjonalbibliotekets digitale avistjeneste. Den er kostnadsfri og gir tilgang til flere millioner avissider. Les mer på Vil du tilby avistjenesten i ditt bibliotek? Ta kontakt med Plakaten «Historiske aviser på nett» gir informasjon til brukerne og kan bestilles på Trine Skei Grande deler ut prisen til biblioteksjef Aud Søyland Kristensen Teks og foto: Kristin Hamran Storrusten Bokbåten Epos, Nesodden bibliotek og Time bibliotek ble i desember nominert til prisen Årets bibliotek Alle bibliotekene hadde heiagjenger med god grunn til å tro at nettopp «deres» bibliotek skulle vinne. «Prisen tildeles et bibliotek som i de seinere år har anvendt nye ideer eller som har utmerket seg gjennom et godt og effektivt samarbeid med de som bruker/ styrer biblioteket» står det i statuttene, og alle de tre nominerte utmerket seg. Inspirerende for andre På utdelingen i Oslo var alle de nominerte godt representert, og det var rene Oscar-stemningen da NBFs leder Sissel Merethe Berge presenterte de tre nominerte, før Venstres leder Trine Skei Grande kunne si «Årets bibliotek 2013 er Time bibliotek». «Man har valgt å satse utradisjonelt for å styrke det tradisjonelle et bibliotek skal være. Kunnskapsbank og kollektiv hukommelse, kultur og opplevelse» skrev juryen i sin begrunnelse. Siden utdelingen har det blitt avisoppslag og mye oppmerksomhet til biblioteksjef Aud Søyland Kristensen. På fagdag i NBF Østfold avslørte hun hemmeligheten for hvordan man blir Årets bibliotek: Vi prøver og ser hvor lenge det går. Som regel går det ganske godt. Time bibliotek er samlokalisert med Garborgsenteret og en fransk kafé, og samarbeidet har vært utfordrende og forbedrende. Det er mye selvbetjening og en tillit til lånerne som imponerer juryen og oss andre. Brage reiser videre I november mottok Rita Mundal, biblioteksjef på Lom, Brageprisen på vegne av alle norske folkebibliotek. Lom folkebibliotek ble kåret til Årets bibliotek 2012, og som en slags vandrepokal reiser nå Brage videre til et nytt folkebibliotek. Mundal holdt et kåseri som fikk det til å humre i salen. I informasjon om høgare utdanning for biblioteksjefar i Norge, burde det vore med eit punkt om at «Søkjarar med krigserfaring blir oppfordra til å søkje», for slik kjempar vi rundt omkring i heile landet mot kommunepolitikarar som har helsekniv på strupen, fleirbrukshallar i blikket og aldri brukar bibliotek, sa hun. Hele kåseriet kan leses på bloggen 3 vise kvinner. Årets bibliotek er den gjeveste prisen et norsk bibliotek kan få, og med den oppmerksomheten som har fulgt prisvinnerne de siste årene er det ikke tvil om at vi får løftet frem det beste biblioteknorge har å by på. Om bare noen måneder kan du foreslå kandidater for årets pris. Det bør være nok å ta av. Henrik Ibsens gate 110, Solli plass, 0255 Oslo nb.no bokhylla.no 38 Bibliotekforum 2 14

Bibliotek for medisin og helse

Bibliotek for medisin og helse Bibliotek for medisin og helse Integrert bibliotek for medisin, helse (og etter hvert) sosialfag i Trondheim UHR B, Mars 2014 Astrid Kilvik, HiST Karen J. Buset, NTNU UB Et unikt samarbeidsprosjekt En

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket.

Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Stein Olle Johansen Fortalt til: Eva Sauvage Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Jeg begynte

Detaljer

Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne

Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne 1 Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Bruk av åpne data Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne Åpningsbilde eks. på digitalmanuskript Tordenskiold

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 1. Bakgrunn Utviklingen av bibliotekene det neste tiåret vil forme ikke bare biblioteket, men også ideen om hva biblioteket er i hele dette århundret. Folkebibliotekene står sterkt

Detaljer

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Namsos bibliotek 100 år - Nasjonalbiblioteket Multimedialt kunnskaps- og kultursenter 400 medarbeidere fordelt 50/50

Detaljer

Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9)

Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9) Prøysen-bibliografi (Ref #8e35dac9) Søknadssum: 300 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger

Detaljer

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? Vigdis Moe Skarstein NBF Bergen 8.4. Innlegg til debatt Nasjonalbiblioteket

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Vårprogram 2016 Askim bibliotek

Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Vårens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får som vanlig lesestunder for

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011 Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling

Detaljer

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET August 2008 Foto: Jurgita Kunigiškyt Foto: Kai Myhre Daglig

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET AKTIVT UTADVENDT Navn på prosjektet: Aktivt utadvendt Støtte fra Nasjonalbiblioteket: kr 110 000 Ansvarlig kontaktperson: Richard Madsen 33064152. richard.madsen@holmestrand.kommune.no

Detaljer

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X DKNVS Meddelelser No. 9 DKNVS mot 2020 Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) Administrasjon pr. juni 2011: Generalsekretær: Kristian Overskaug

Detaljer

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Gitte Kolstrup Universitetsbiblioteket i Nordland 09.08.2012 Innholdsfortegnelse Visjon...3 Satsingsområder...3 Satsingsområde 1: tilpasning...4

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

Innspill til Kulturutredningen 2014

Innspill til Kulturutredningen 2014 1 Innspill til Kulturutredningen 2014 Fra Norsk Forfattersentrum ved styreleder Line Baugstø Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1968 av forfatterne selv. Pr. 15. mars 2012

Detaljer

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Søknadssum: 55 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Moss bibliotek /

Detaljer

SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: Tove Utengen Hansen 233/C60 RAPPORT ETTER ENDT PROSJEKTPERIODE - MAHA BIBLIOTEKENE

SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: Tove Utengen Hansen 233/C60 RAPPORT ETTER ENDT PROSJEKTPERIODE - MAHA BIBLIOTEKENE - Vest-Agder fylkeskommune v/ Gunn Brenden Larsen Postboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S I /Oz(w3 C(i) 16-fi).&)( DYKKAR REF: 12/01313-12 : 233, C60 VÅR REF: 2012/578-5 SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: Tove Utengen

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender våren 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Høstprogram 2015 Askim bibliotek

Høstprogram 2015 Askim bibliotek Høstprogram 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Høstens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får de tradisjonelle lesestundene

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring Folkebibliotek I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Har du brukt flere folkebibliotek, så svar ut fra din erfaring

Detaljer

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum DISiTromsø 1/2015 Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum Hansjordnes (Bildet tilhører Perspektivet museum) Medlemsmøter Kalender Neste styremøte: 16.04 Lørdagsåpent på Statsarkivet Statsarkivet

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Vanskelig å lese trykt tekst? Vi har en bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problemer med å lese trykt tekst og vanlige

Detaljer

MEG & MITT - FASTE AKTIVITETER. gir deg mulighet til blant annet å:

MEG & MITT - FASTE AKTIVITETER. gir deg mulighet til blant annet å: Vestby og Son bibliotek våren 2015 MEG & MITT - gir deg mulighet til blant annet å: FASTE AKTIVITETER - Holde oversikt over egne lån - Fornye egne lån (gjelder ikke innlånt materiell) - Reservere bøker

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø

Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø Hva er det vi konkurrerer om? 31.03.2009 Universitetsbiblioteket i Tromsø 2 Hva er det vi konkurrerer

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Story Starter

Prosjektbeskrivelse: Story Starter Prosjektbeskrivelse: Story Starter -med biblioteket som arena Hovedmål: Gi barn og unge i aldersgruppen 6 16 år mulighet for å dele sine historier og bli bedre kjent med hverandre gjennom kreativt samarbeid.

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Saksutredning: DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Trykte vedlegg: Sluttrapport fra fylkeskomiteen om demokratijubileene 2013 2014 i Rogaland Utrykte vedlegg: Ingen 1. Bakgrunn I 2013

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass 1 Årsmelding bibliotek 2014 Ansvarsområde storlek på avdeligen og fravær 2013 (%) Ansvar Ansvarsbegrep Evt. endringer

Detaljer

Målet for prosjektet har vært å se om selvbetjent bibliotek kan føre til:

Målet for prosjektet har vært å se om selvbetjent bibliotek kan føre til: Prosjektrapport Selvbetjent bibliotek i sør (Ref #1318593793183) Mål for prosjektet Prosjektet Selvbetjent bibliotek i sør er et forprosjekt for å utrede muligheter og modeller for selvbetjent bibliotek

Detaljer

Bok til alle i voksenopplæring

Bok til alle i voksenopplæring Bok til alle i voksenopplæring Søknadssum 516 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Leser søker bok Adresse LITTERATURHUSET WERGELANDSVEIEN 29 0167 OSLO Organisasjonsnummer 985160414 Hjemmeside

Detaljer

Rom for deltagelse (Ref #1318583189246)

Rom for deltagelse (Ref #1318583189246) Rom for deltagelse (Ref #1318583189246) Søknadssum: 200000 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Nedre Eiker bibliotek / 974544075 Klopptjernsgt.4 3050

Detaljer

Bibliotekets metamorfose (Ref #99935c14)

Bibliotekets metamorfose (Ref #99935c14) Bibliotekets metamorfose (Ref #99935c14) Søknadssum: 780 400 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Trondheim folkebibliotek /

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Fra Kongsvinger til Alvdal, mandag 11.11 til tirsdag 12.11. 1. Bibliotekrom Førsteinntrykk i bibliotekrommet Området rundt skranken er ganske åpent, og man blir

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Nyhetsbrev - grupper. Nyheter. NYHETER [følg med] ARRANGEMENT [bli med] TEMA Vi søker inspiratorer. ORGANISASJONSINFO [vit om]

Nyhetsbrev - grupper. Nyheter. NYHETER [følg med] ARRANGEMENT [bli med] TEMA Vi søker inspiratorer. ORGANISASJONSINFO [vit om] Nyhetsbrev - grupper - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #2.11. I denne utgaven av nyhetsbrevet kan du lese om følgende: NYHETER [følg med] Nytt peffkurs er her Spillekroner å hente Skal dere

Detaljer

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen Foredrag i Design og Websøk Intro (2. slide) 1. Websøk hva er det? 2. Hvordan er ditt websøk? 3. Funksjonalitet versus design (lage til det verst mulig utseende på søk) 4. AIDA 5. Vi startet på nytt 6.

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Virksomheten ved Moss folkebibliotek

Virksomheten ved Moss folkebibliotek Virksomheten ved Moss folkebibliotek Rapport fra praksisperioden 04.01.16 05.02.16 Siv Astri Nilsen Fjørtoft Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Markedskrefter i endring

Markedskrefter i endring Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar Januar og februar Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, 26.01 og 02.02 kl. 18.00 20.15 NB: Kurset er fulltegnet Skrivekonkurranse for ungdom: vinn en ipad Air 2 Unge mellom 13 og 17 år inviteres til skrivekonkurranse!

Detaljer

Program våren 2015 Askim bibliotek

Program våren 2015 Askim bibliotek Program våren 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til Askim bibliotek! Vi gleder oss over å kunne tilby varierte aktiviteter i vårens program. Det blir alt fra hagedag

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Rom for flere (Ref #6694044c)

Rom for flere (Ref #6694044c) Rom for flere (Ref #6694044c) Søknadssum: 350 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Horten bibliotek / 964951284 Postboks

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Om Bokhandlerforeningen Bokhandlerforeningen er den samlende bransjeforeningen for alle som driver detaljhandel av bøker som eget forretningsområde

Detaljer

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss Plakater/flygeblad: Vi har laget 450 plakateksemplarer der hver av de 29 ansatte i bedriften vår har hengt opp plakater

Detaljer

Norske bibliotekarers kjennskap til copyright

Norske bibliotekarers kjennskap til copyright Norske bibliotekarers kjennskap til copyright Ane Landøy(UB Bergen) Almuth Gastinger (NTNU UB) UH-bibliotekkonferansen 2015 18. juni 2015 Bakgrunn og metode Resultater av undersøkelsen Forslag til tiltak

Detaljer

BIBLIOTEKMØTET. 1. og 2. mars 2016 CALEDONIEN HOTEL, KRISTIANSAND

BIBLIOTEKMØTET. 1. og 2. mars 2016 CALEDONIEN HOTEL, KRISTIANSAND BIBLIOTEKMØTET 1. og 2. mars 2016 CALEDONIEN HOTEL, KRISTIANSAND Velkomen til Kristiansand! Det er ikkje litteratur alt vi formidlar, og litteraturformidling er berre ein del av det vi driv med, sjølv

Detaljer

Kjære Stavanger borger!!

Kjære Stavanger borger!! Kjære Stavanger borger Nok en gang ønsker vi DEG velkommen til din nye og etter hvert meget spennende by-portal på Facebook. Vi anbefaler deg nå til også å ta litt tid ut av din travle dag for å lese dette

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024 Henrik Ibsen 1828: født 20.mars i Skien sentrum (Stockmansgården) 1835: familien Ibsen flytter til Venstøp 1843: familien flytter til Snipetorp 1843: Henrik drar fra Skien til Grimstad 1849: gir ut sitt

Detaljer

Lokaldebatten (Ref #ef356591)

Lokaldebatten (Ref #ef356591) Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

En god veileder kontrollerer og leder prosessen, ikke innholdet! Veilederhefte

En god veileder kontrollerer og leder prosessen, ikke innholdet! Veilederhefte En god veileder kontrollerer og leder prosessen, ikke innholdet! Veilederhefte Innledning 3 Din rolle som veileder 3 KISS 4 Laget 4 Tidsbruk i Jr.FLL 4 Oppdraget 4 Planlegg arbeidsperioden 4 Lag navn 4

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek.

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Vedlegg 1 Veileder Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Drammen bibliotek Drammen bibliotek er samlokalisert

Detaljer