GEIT I VEKST

Transkript

1 GEIT I VEKST GEITEMJØLKPROSJEKT FOR HORDALAND SOGN OG FJORDANE MØRE OG ROMSDAL SLUTTRAPPORT

2 Innhald Side Innleiing Mål Delmål Arbeidsoppgåver i prosjektet Motivasjon Sjukdomssanering Bygningsløysningar, fjøsinnreiing, mjølkestallar Kjøtproduksjon på kje Forventa resultat av prosjektet Informasjon Bakgrunn for forlenging av prosjektperiode Søknad om forlenging av prosjektet Geit i Vekst Deltaking på kurs/møter/kompetansehevande tiltak Arbeid med sanering Møter/kurs om sanering Gardsbesøk og rådgjeving sanering Bygningsplanlegging og rådgiving sanering Gardsbesøk bygningsplanlegging/sanering Visningsfjøsar Visningsfjøs Hordaland Visningsfjøsar Sogn og Fjordane Visningsfjøs Møre og Romsdal Gardsbesøk Gardsbesøk Gardsbesøk Gardsbesøk Kjekjøt Landskapspleie med geit og kje Fagsamlingar /møter/kurs Anna aktivitet Prosjektorganisering Tabellar Oppsummmering Song til Geit i Vekst. 42 2

3 Geitmjølkprosjektet Geit i Vekst I Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal SLUTTRAPPORT Innleiing: Prosjektet Geit i Vekst starta som eit treårig prosjekt retta inn mot geitehaldet i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal I samband med at prosjektet starta opp vart det utarbeidd ei plan for «korleis kome i gong». Det synte seg fort at prosjektet var svært etterspurd så den nemnde planen vart aldri aktuell å ta fram. Dei to første åra av prosjektet var dei åra då landskapspleie med geiter og kje og kjøttproduksjon på kje hadde mest fokus. Seinare måtte dette arbeidet tonast ned då ande ting kravde meir og meir av tida. At det vart sett i verk eit eige prosjekt for geitehaldet medverka til meir positive haldningar blant produsentane og rådgjeving mot sjukdomssanering og bygningsplanlegging tok etter kvart over meir og meir av arbeidet for prosjektleiar. Prosjektet vart fort kjent i heile geitemiljøet og geitehaldarar i andre delar av landet ynskte også hjelp frå prosjektet Aktiviteten blei så omfattande at det var vanskeleg å stoppe prosjektet etter tre år. Dette førte til at det blei søkt om finansiering av ytterlegare 4 år der noko av finansieringa var knytt til å ta oppdrag utanfor prosjektområdet. Aktiviteten mot sjukdomssanering og bygningsplanlegging vart etter kvart så stor at det var vanskeleg å ta unna alt. Prosjektleiar følte det umogleg å seie nei til oppdrag sidan det var der og då det var behov for rådgjeving og hjelp. Resultatet vart fleire år med svært mykje arbeid og vanskar med å levere ferdige planer innan rimeleg tid. Kort opp-summert kan ein seie at prosjektet har medverka til å skape ei positiv haldning og tru på næringa. Ein ny giv i geitehalde med fornying av bygningar, større produksjon, sjukdomssanering og fokus på eigen situasjon. Førde januar 2014 Ola Søgnesand -prosjektleiar 3

4 Geitmjølkprosjektet Geit i Vekst i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Prosjektbeskrivelse: 1. Mål Sikre ein framtidsretta geitmjølkproduksjon og oppnå status som ein sjukdomssanert geiteregion Delmål Oppretthalde geitmjølkproduksjonen i regionen Bremse ytterlegare avgang av produsentar frå geitenæringa Oppretthalde og stimulere til eit sterkt produsentmiljø Sikre rekruttering til næringa Behalde geita som verdfullt beitedyr og landskapspleiar Medverke til samarbeidsløysingar om mjølkeproduksjon, kjekjøtproduksjon og sanering Medverke til å planlegge gode løysingar ved fornying av bygningar og driftsapparat Arbeide for betra lønsemd i mjølkeproduksjonen Arbeide for betra lønsemd og utnytting av kjekjøt Foto: Ola Søgnesand Geitene held landskapet ope og velstelt på Herdalsætra 4

5 2. Arbeidsoppgåver i prosjektet 2.1. Motivasjon Ei viktig oppgåve for prosjektet vil vere å motivere og informere om muligheiter i næringa framover. Det er stor trong for å skape forståing for ein framtidsretta strategi for geitenæringa. Denne strategien inneber m.a. at geitehaldarane tek ansvar for å utvikle eige geitehald gjennom sjukdomssanering, utbetring av miljø og dyrevelferd, betre produktkvalitet og finne felles løysingar på utfordringane som er skissert tidlegare. Prosjektet må medverke til at geitehaldarane nyttar eksisterande fagkompetanse til å vurdere økonomien i ulike alternativ for framtidig drift, enten på enkeltbruk eller i samdrifter. Prosjektleiar må vere eit kontaktpunkt som medverkar til positiv tenking og yter praktisk hjelp til å planlegge og gjennomføre planar. Prosjektet må samarbeide med eksisterande fagmiljø, og vere ein koordinator og pådrivar for å snu utviklinga. Eit eige geiteprosjekt vil i seg sjølv ha ein svært viktig signaleffekt om at det vert satsa alvorleg på å få til ein ny giv i næring Plansjar frå ei av dei årlege fagsamlingane på Skei i Jølster 5

6 2.2. Sjukdomssanering Drøfte behovet for sanering med den enkelte bonde i høve til vidare produksjons- planar med fokus på dyrevelferd, produksjonsresultat, økonomi, påsett, behov for opprustning av fjøs, samarbeid med naboar som treng å sanere. Hjelpe til med organisering av samarbeid om sanering og ansvarleggjere produsentane i høve til gjennomføring av planar. Hjelpe til med å løyse konfliktar og samarbeidsproblem som kan oppstå i samband med planlegging eller gjennomføring Hjelpe til med å orientere om praktiske forhold ved smittesanering: økonomiske støtteordningar, lånevilkår og tilskot, ulike samdriftsformer t.d. kjeoppdrett. Prosjektet skal samarbeide tett med Friskare Geiter - prosjektet, lokale veterinærar og Mattilsynet og til ei kvar tid fylgje dei vedtekne retningslinene for saneringsarbeidet. Prosjektet si oppgåve i denne samanhengen er å medverke praktisk til å nå målet om ein sanert geitepopulasjon Bygningsløysingar, fjøsinnreiing, mjølkestallar Prosjektet skal vere diskusjonspartnar ved planlegging av, og fornying av driftsbygning. Det er trong for planlegging av både heilt nye bygningar og ikkje minst av ombygging eller påbygging i samband med sanering. Det er trong for å samle erfaring og kompetanse om gode bygningsløysingar, gode innreiingsløysingar og effektive og gode system for mjølkeavdeling (mjølkestallar) og kjeoppdrett. Prosjektet skal lage ein erfarings og kunnskapsbank som omfattar desse områda. I dette arbeidet må prosjektet hente kunnskap frå enkeltprodusentar, forsknings-og fagmiljø ved UMB, NVH, Fagsenteret ved Gibostad, TINE, planleggingsavdelingane hos Fylkesmannen og firma som forhandlar innreiingar og mjølkutstyr. Foto: Ola Søgnesand Ein vanleg fjøs frå talet der geitene blir mjølka ved fôrbrettet 6

7 2.4. Kjøtproduksjon på kje Prosjektet skal utvikle løysingar for lønsam kjøtproduksjon på kje. Hittil har t.d. spekjeproduksjonen vore basert på amming i 5 7 veker. Ved sanering er amming uaktuelt p.g.a. fare for smittespreiing. Det er naudsynt å finne fôrings- og oppdrettssystem som gjer produksjonen av kjekjøt lønsam og slik sett medverkar til å ta vare på denne ressursen og avskaffe ei uetisk side ved driftsopplegget i geitmjølkproduksjonen. Prosjektet skal samarbeide med GILDE om avtalar som gjeld levering, pris og kvalitet og ha eit ansvar for å fylgje opp enkeltprodusentar. Prosjektet skal arbeide for samarbeidstiltak om kjekjøtproduksjon. 3. Forventa resultat av prosjektet. At Region Vest held oppe sin relative del av geitmjølkproduksjonen i landet. Etablering av samdrifter der dette er eit alternativ til sal av kvote eller nedlegging. Fornying av driftsbygningar som gir betre dyrevelferd, betre råstoffkvalitet og betre arbeidsmiljø. Sikre rekruttering til næringa Sikre godt råstoff til meieri og slakteri i regionen Meir samarbeid mellom produsentar 4. Informasjon om prosjektet Prosjektet Geit i vekst er i løpet av prosjektperioden blitt godt kjent i regionen. Før oppstart av prosjektet, i desember 2006, vart det sendt ut informasjons-skriv til alle geitehaldarar i regionen Prosjektleiar deltok på fleire møter i regi av TINE og Sau og Geit i alle tre fylker vinteren 2006/ 2007 for å orientere om prosjektet. Informasjon om prosjektet vart lagt ut på Landbruksdepartementets nettsider og på nettsidene til FMLA i fylka og på NSG sine heimesider. Andre informasjonskanalar har vore Vestlandsk Landbruk, Bondebladet og Sau og Geit. Prosjektet har hatt eiga heimeside på der prosjektet jamnleg la ut fagstoff og informasjon om aktivitetar i prosjektet. Då denne internettsida vart lagt ned i 2009, inngikk prosjektet samarbeid med Kompetansesenter Geit i Troms og la ut informasjon på den felles nettsida geithold.no 5. Bakgrunn for forlenging av prosjektperiode Stor aktivitet i prosjektet og stor etterspurnad etter rådgiving om sanering, bygningsplanlegging og imek-løysingar samt stort behov for oppfylgjing av igongsette bygnings-og saneringsprosjekt tilsa at det ikkje var aktuelt å avslutte prosjektet etter 3 år. Søknaden om vidareføring illustrerer situasjonen etter 3 år med prosjekt: 7

8 6. Søknad om finansiering til vidareføring av prosjektet Geit i Vekst i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Geitmjølkprosjektet Geit i Vekst starta i 2007 og er eit 3-årig prosjekt. Prosjektet er forlenga til på grunn av prosjektleiar sitt engasjement som TINE-rådgiver. TINE Meieriet Vest finansierer prosjektperioden fram til Prosjektet har hatt stor aktivitet i perioden..viser til vedlagde rapport som syner at hovudaktiviteten har vore på områda bygningsplanlegging, innendørsmekanisering, mjølkestallar og sjukdomssanering. Dette er i tråd med målsetjingane i prosjektplanen der ein har lagt stor vekt på fornying av driftsapparat og sterkare satsing på geitmelkproduksjonen. Ei anna målsetjing er at vestlandsfylka skal oppnå å få etablert ein frisk geitepopulasjon. I prosjektperioden har ein oppnådd ein bra auke i tal sanerte og påmeldte i sanneringsprogrammet., frå 25 % av besetningane i 2006, til 64 % av besetningane i Det står likevel att 36 % av besetningane i regionen, noko ulikt fordelt mellom dei tre fylka. I Møre og Romsdal er ca 44 % av besetningane påmeldt/sanert og i Sogn og Fjordane og Hordaland ca 70 % påmeldt/sanert. For regionen totalt er det 64 % av besetningane som er påmeldt/sanert pr Det gjenstår soleis ein betydeleg innsats for å få alle geitmjølkprodusentar med i sluttfasen i saneringsprosjektet Friskare Geiter. I tillegg til geitmjølkprodusentane, er der 13 produsentar i heile regionen med ammegeitproduksjon som er med i saneringsprogrammet. Prosjektleiar i Geit i Vekst har opparbeidd seg høg kompetanse på saneringsarbeidet, både på den faglege og den praktiske delen. Han har etter kvart blitt ein nøkkelperson i saneringsarbeidet i regionen, og er ein koordinator mellom produsent, lokal veterinær og sentral prosjektleiing. Etterspørselen etter rådgjeving om nybygg og oppgradering av eksisterande driftsbygningar er stor. Dette gjeld også mekanisering og rasjonelle løysingar for mjølking og fôrhandtering. Rådgjeving om planprosessen ved utbygging, koordinering av dei ulike deler av prosessen med økonomisk rådgjeving, driftsplan, søknad om lån og tilskot er også sterkt etterspurt. Pr. i dag er mange planar under utarbeiding. Oppfylgjing og rådgjeving i heile prosessen syner seg å vere nødvendig. Prosjektet har gjennomført viktige tiltak når det gjeld kjekjøtproduksjon og landskapspleie med geit og kje. Produksjon av kjekjøt vil mest sannsynleg verte ei større utfordring dei nærmaste åra. NORTURA er i gong med ei omfattande omorganisering og strukturendring. Ein veit førebels lite om framtida for kjekjøt-produksjon i NORTURA-systemet. Det er difor framleis viktig at ein har fokus på kjekjøtproduksjonen, og at geitenæringa har ein person som kan jobbe aktivt med denne problematikken. Styringsgruppa for prosjekt Geit i Vekst drøfta i møte den 10. februar 09. eit framhald av prosjektet. Ut frå tilbakemeldingar frå produsentane, aktiviteten i prosjektet, etterspørselen etter tjenester frå prosjektet og utfordringar i næringa framover, konkluderte styringsgruppa med at ein bør forlenge prosjektet.. Eit argument for framhald av prosjektet, er at det er svært viktig å fylgje opp prosjekt som er igangsett og under planlegging og imøtekome behovet for rådgjeving inann fagfelta sjukdomssanering og driftsutbygging. Vi søkjer med dette om finansiering til forlenging av eit prosjekt som har vore vellukka og etterspurd i alle dei tre fylka som har vore involvert. Skildring av prosjektet samt søknadssum frå ulike instansar går fram av prosjektskissa og budsjett.. Inga W. Rørlien Hordaland Sau og Geit Halvar Espeseth Sogn og Fjordane Sau og Geit 8

9 7. Geit i vekst Deltaking på kurs/møter kompetansehevande tiltak: Prosjektleiar har delteke på ulike kurs og møter for å auke eigen kompetanse på fagområda som inngår i prosjektet, samt kompetanse på rådgivingsmetodikk. Dato april 2007 Emne Fagtur Troms. NORAS Hus, byggprosjekt geit. Fagleg oppdatering på framtidsretta bygg for geit nov 2007 Fagrådgiversamling TINE Sanering, fôring, avlsarbeid 4 5 des Opplæringsløftet TINE 2007 Opplæring i ny og betre rådgjevingsmetodikk 4 5 juni 2008 Friskere Geiter Fagleg oppdatering av feltpersonell 30 sept 1.okt Byggtreff. Samling for landets planleggarar for landbruksbygg nov Friskare Geiter 2008 Fagleg oppdatering og koordinering av feltpersonell 3 5 febr aug 2009 Fagsamling geitrådgivere TINE Dyrevelferd, sanering, fôring, avl Oppfølgjing opplæringsløftet og nøkkelrådgiver-utdanning Samhandling rådgiving august Fagsamling for geiterådgjevarar sept. Rådgjevarkonferanse nov. Kurs i friskare geiter juli Opplæring på Westfalia mjølkeanlegg/ mjølkestallar og 16. april Husdyrforsøksmøte mai 2011 Fagsamling for rådgjevarar august Fagsamling for geiterådgjevarar og 5. jan. Elev ved Geitehøgskulen (Økonomi) g 19. april Elev ved Geitehøgskulen (Fysiologi, Fôring og mjølkekvalitet august Fagsamling for Geiterådgjevrar og 20. sept. Elev ved Geitehøgskulen (Helse og mjølkekvalitet) oktober Fagtur til Sveits og Austerrike november Elev og lærar ved Geitehøgskulen (Bygningar og Dyrevelferd) juni Internasjonal geitekonferanse TROMSØ i regi av IGA ( International Goat Association)

10 august desember 2013 Fagsamling for Geiterådgjevarar Kurs i U-mek 7.2.Sjukdomssanering Prosjektleiar har fungert som regional koordinator og fagleg rådgjevar i prosjekt Friskare Geiter Prosjektleiar har samarbeidd nært med sentral leiing i Friskare Geiter og med lokale prosjektveterinærar. Prosjektleiar er medlem i prosjektgruppa for Friskare Geiter, som består av : Dag Lindheim, prosjektleder Aud Hovde, TINE Meieriet Øst Helga Kvamsås, TINE Meieriet Vest og TINE Midt-Norge Trond Pettersen, prosjektkoordinator for Nord-Norge Tove Lauvik, TINE Meieriet Sør Tor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Gunnar Valdal, prosjektkoordinator for Møre og Romsdal Ola Søgnesand, prosjektleder Geit i Vekst Liv Sølverød, sekretær i Helsetjenesten for geit 7.3. Oversikt over lokale og regionale informasjons- /motivasjons og planleggingsmøter: Bjordal, Høyanger Sørside Kandal i Breim Etablering av lokal arbeids/planleggingsgruppe Eidsdal/Norddal Etablering av lokal arbeids- og planleggingsgruppe 27/3 08 Guddal i Fjaler Skei i Jølster Evanger Åkrafjordtunet, Markhus Matre i Kvinnherad Skei. (Geitehelg) Matre i Kvinnherad Skei. (Geitehelg) Øystese (Geitehelg) 10

11 Kandal i Breim Evanger Veitastrond i Luster Etablering av lokal planleggingsgruppe Skei. (Samling for nye småfehaldarar) Stranda/Hellesylt Veitastrond, oppfylging Kandal i Breim. Planleggingsmøte for sanering i Kandalen Skei i Jølster Eikemo i Åkrafjorden Veitastrond Ørsta Stranda Øystese (Geitehelg) Veitastrond Undredal Vanylven Kalvatn, Austefjorden Ervik i Selje, sanering av kystgeiter Skei (Geitehelg) Sogndal Evanger Skei (Geitehelg) Skei. (Geitehelg) I løpet av første prosjektperioden vart det arrangert 21 lokale og regionale møter der sjukdomssanering var tema. I andre perioden av prosjektet har det vore halde ytterlegare 14 møter slik at samla er det gjennomført 35 lokale og regionale møter der sanering har vore tema. Prosjekt Geit i Vekst har gitt tilbod om gardsbesøk for vurdering og rådgjeving omkring nødvendige tiltak på garden ved eventuell sanering. 11

12 7.4. Gardbesøk med rådgjeving på driftsbygningar, uteområder, beitebruk og gjødselhandtering i samband med sanering. Tilbodet har gått til alle produsentar, og har vist seg å vere ein god måte å motivere produsentane på. Gjennom eit nært samarbeid med Friskare Geiter tileigna prosjektleiar seg høg kompetanse på kva som må til ved ei sanering og kunne såleis gje detaljert rådgjeving på området. Ved at det vart gitt konkrete svar på kva ei sanering medfører, både arbeidsmessig og kostnadsmessig blei det mykje lettare for produsenten å ta stilling til kva han ville gjere. Geitehaldarane sette stor pris på dette tilbodet så prosjektleiar vart svært mykje etterspurd. Gjennom prosjektperioden har det vore over 170 gardsbesøk for rådgjeving omkring sanering. Dei aller fleste besøka har sjølvsagt vore i dei tre prosjektfylka men i tråd med finansieringsplanen har det vore teke ein god del oppdrag også utanfor prosjektområdet. Prosjektleiar fekk fleire stader etablert lokale planleggingsgrupper som blei hovudansvarlege for å få i gong sanering i eigen bygd eller grend. Prosjektleiar framskaffa og utarbeidde oversikt over material og arbeidskostnader ved ulike bygningsmessige tiltak i samband med sanering. Dette var eit godt hjelpemiddel til å kostnadsberekne tiltaka ved ei sanering på den enkelte gard. Prosjektet har samarbeidd nært med lokale veterinærar om rådgjeving under heile perioden. Oppsummering på tunet etter planlegging av sanering av besetning. Bonden Jon Inge Kandal til venstre, i samtale med representantar frå prosjektleiing, lokal veterinærteneste, Mattilsynets distriktskontor og regional koordinator for prosjektet, Ola Søgnesand. I april 2008 vart det gjennomført ei vurdering av driftsbygningar heime, vårstøylar og sommarstøylar hos alle produsentar Kandalen. Total vart det gjennomgang av 17 driftsbygningar desse dagane. 12

13 Gjennomgang av Kandalstøylen, april 08. Saneringsplan. Eksempel på utvikling av verktøy til rådgivere E KSE MPLER PÅ K OS TNA DER V ED SA NER IN G PALLER UNDER GEIT H 40 CM Dybde 80 cm Trespalter 36X68 Lagt på eksisterende bjelker Front kledd med liggende bord Materialkostnader per lengdemeter kr mva Arbeid per lengdemeter kr mva FORBRETT Plastbelagte plater (for eksempel. Steniplater) lagt på eksisterende undergolv + festemiddel PLATER PÅ VEGG Høyde 120 cm 12 mm kryssfiner Brun/Gul + syrefaste festemidler Kvadratmeterpris kr mva Arbeid kr mva Materialkostnader per LM kr mva Arbeid per LMkr mva EKS. NYTT OPPLEGG UNDER SPALTAR (BÆRING) RIVING AV STREKKMETALL L EGGING AV STREKKM ETALL CA. PER M2 CA. PER M2 STREKKMETALL 100x200 kr mva 100X240 kr mva PLASTPLATER 120x240 x 1 CM Materialkostnader per LM kr mva Arbeid per LMkr mva kr mva kr mva 120X200 kr mva 120X240 kr mva PER PLATE ca. 284 per m2 + mva kr mva Samarbeid ved sanering Eksempel på kostnadsberegning ved sanering, utarbeidd for Friskare Geiter av Geit i Vekst 13

14 Utvikling i tal sanerte/påmeldte besetningar i prosjektområdet Friskare Geiter, % sanerte/påmeldte geitmjølkbesetningar 2006 og Hordaland % sanerte/ påmeldte Sogn og Fjordane % sanerte/påmeldte Møre og Romsdal % sanerte/påmeldte TINE Vest % sanerte/påmeldte Prosjektleiar vil rose geitehaldarane for det gode samarbeidet som har vore. Det er ikkje til å kome unna at ein del var lunkne og kanskje negative til saneringa ei god stund. Gjennom samtalar, informasjon og rådgjeving endra haldningane seg under vegs slik at alle som skal halde fram med å levere mjølk har gjennomført sanering av geiteflokken når 2014 er omme. Ein geitepopulasjon fri for CAE, paratuberkulose og byllesjuke er unikt i verdssamanheng. 14

15 7. 5. Bygningsplanlegging og rådgiving om ny fjøs eller ombygging og påbygg, innreiing, mjølkestallar og grovfôrhandtering,. I svært mange tilfelle har saneringa medført at produsenten oppgraderar og bygger om driftsbygningen i eit større omfang enn det sjølve saneringa krev Avgjerda om å sanere, er ofte samstundes eit val om å satse aktivt på geitehaldet på garden. I ein del tilfelle nok også trongen for investeringar og utbetring av driftsbygningen som førte til at produsenten tok avgjerda om å sanere. Dei fleste innsåg at det var uaktuelt å gjere større investeringar på driftsbygningen, utan å samtidig gjennomføre sjukdomssanering av geitene. Aktiviteten omkring fornying, påbygging og ombygging av driftsbygningar samt investering i utstyr som lettar arbeidssituasjonen har hatt ei svært gledeleg utvikling i prosjektperionden. Etterspørselen etter bygningsplanlegging og rådgiving om i- mek, mjølkestallar, utstyr for rasjonell grovfôrhandtering i geitefjøsane har vore stor og prosjektleiar har gjennomført ca 170 gardsbesøk i samband med bygningsplanlegging Bygningsplanlegging og rådgjeving for Gardsbesøk med bygningsplanlegging og eller rådgjeving for sjukdomssanering i 2007 Fylke Type oppdrag Status Sogn og Fj Sanering Ferdig Møre og R Bygning - finansiering Utsett Møre og R Bygning sanering finansiering Ferdig 2014 Møre og R Bygning frå ku til geit Ferdig Møre og R Bygning finansiering Slutta 15

16 Gardsbesøk med bygningsplanlegging og eller rådgjeving for sjukdomssanering i 2008 Fylke Type oppdrag Status Møre og R Bygning sanering finansiering Ferdig Møre og R Bygning sanering finansiering Ferdig Møre og R Bygning sanering finansiering Slutta Møre og R Bygning finansiering 2. besøk ny plan Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Sanering - finansiering Ferdig Sogn og Fj Sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Sanering finansiering Slutta Sogn og Fj Sanering finansiering Slutta Sogn og Fj Sanering finansiering Ferdig Hordaland Sanering finansiering Ferdig Hordaland Sanering finansiering Ferdig Hordaland Bygning sanering finansiering Slutta Hordaland Bygning finansiering Ferdig Hordaland Bygning sanering finansiering 2. besøk Ferdig Hordaland Bygning sanering finansiering 2. besøk Ferdig Hordaland Bygning sanering finansiering Ferdig Møre og R Bygning sanering finansiering Ferdig Møre og R Bygning - 2. besøk ny plan Ferdig Møre og R Bygning - 2. besøk ny plan Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig Hordaland Bygning sanering på stølen Slutta Sogn og Fj Sanering - finansiering Ferdig 2014 Sogn og Fj Sanering finansiering Ferdig 2014 Hordaland Bygning sanering finansiering (stølen) Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering - finansiering Ferdig Oppdrag utafor prosjektomådet 2008 Fylke Type oppdrag Status Rogaland Bygning sanering finansiering Ferdig 16

17 Påbygging og oppgradering av driftsbygning, Markhus, Skånevik Foto: Ola Søgnesand Ombygd fjøs hos Liv Marit og Svein Tufte, Bakka. Lyst og triveleg, snart klar for innflytting. 17

18 Gardsbesøk for bygningsplanlegging og eller rådgjeving for sjukdomssanering i 2009 Fylke Type besøk Status Sogn og Fj Bygning sanering - finansiering Ferdig Møre og R Bygning sanering - finansiering Ferdig Møre og R Oppfølging av byggprosess Ferdig Møre og R Bygning sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Slutta Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Slutta Møre og R Bygning sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig Møre og R Bygning sanering finansiering Slutta Hordaland Bygning sanering - finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning finansiering Ferdig Møre og R Bygning finansiering Ferdig Møre og R Bygning finansiering Ferdig Møre og R Oppfølging bygningsplan Slutta Sogn og Fj Oppfølging bygningsplan Ferdig 2014 Hordaland Bygning finansiering Utsett Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Slutta Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning - sanering finansiering Ferdig 2014 Hordaland Bygning sanering finansiering Slutta Oppdrag utafor prosjektområdet 2009 Fylke Type oppdrag Status Telemark Bygning sanering finansiering Ferdig Buskerud Bygning sanering finansiering Ferdig Buskerud Bygning sanering finansiering Utsett bygging Buskerud Bygning sanering finansiering Ferdig Buskerud Bygning frå ku til geit Ny plan i 2014 Hedmark Bygning frå ku til geit Ferdig Rogaland Bygning finansiering Ferdig Rogaland Bygning sanering finansiering Ferdig 2014 Rogaland Bygning sanering finansiering Ferdig Telemark Bygning frå sau til geit Ferdig Telemark Bygning finansiering Ferdig N - Trøndel Bygning sanering finansiering Ferdig N Trøndel Bygning sanering finansiering Ferdig N Trøndel Bygning sanering finansiering Ferdig 2014 Gjennom Prosjekt Geit i Vekst har det blitt utarbeidd over 150 større og mindre byggeplaner. 18

19 Prosjektleiar har samarbeidd nært med rådgjevingstenesta i TINE og i starten også byggplanleggjarar hos Fylkesmannen der det var aktuelt. Prosjektleiar har gjennomført alle gardsbesøka i samband med bygningsrådgjevinga ( ca 170) og utarbeidd plan for ombygging og påbygg og koordinert utarbeiding av endelege teikningar med kostnadsoverslag og utarbeiding av økonomiske kalkyler og driftsplanar som grunnlag for søknad til Innovasjon Norge om finansiering. Det har også vore laga planer for heilt nye driftsbygningar. I dei aller fleste sakene har det vore levert ein «pakke» beståande av plan-, snitt-, og fasadeteiknigar samt kostnadskalkyle og driftsplan. Å få tilbod om ein slik komplett «pakke» som grunnlag for å fremje saka for Innovasjon Norge har blitt sett stor pris på hos dei mange byggherrane. Der det var ynskjeleg kunne ein også levere arbeidsteikningar og armeringsteikningar og ein kunne få utført styrkeberekning. Prosjektleiar har også informert og drive rådgiving om finansieringsordningar og søknader om lån og tilskot. At tal gardsbesøk for bygningsplanlegging og tal utarbeidde byggeplaner ikkje er heilt likt kjem av at ved nokre tilfelle måtte det gjennomførast to gardsbesøk. I løpet av første prosjektperioden blei det etterspørsel etter å få nytte Geit i Vekst sin kompetanse på bygningsplanlegging og innandørs mekanisering i andre deler av Sør-Norge. I forståing med Styringsgruppa for prosjektet vart prosjektleiar utleigd til å utføre enkelte oppdrag utanfor prosjektområdet. Desse oppdraga blei finansiert av eksterne oppdragsgjevarar. I andre del av prosjektet var det teke oppdrag i heile landet som ein del av finansieringa av prosjektet. Det har blitt gjennomført ei historisk stor investering i geitehaldet i perioden. Å skaffe fram nøyaktige tal for den samla investeringa og eller gjennomsnitt per byggesak har ein ikkje funne det tenleg å jobbe med. Storleiken på investeringane har variert frå rundt ein million kroner til rundt 7 millionar. Som ein peikepinn kan ein ta utgangspunkt i For Sogn og Fjordane vart det dette året laga 19 nye planar for investering i geitefjøs. Samla utgjorde desse planane ei investering på 57,4 mill. kroner. Gjennomsnitt per byggesak utgjorde investeringane kr

20 Ombygd og påbygd fjøs hos Eva og Noralf Høydal, Kvammen i Askvoll Før ombygging Etter ombygging Foto: Eva Høydal 20

21 2 X 12 cascade mjølkestall Foto: Eva Høydal Ferdig påbygg Foto: Eva Høydal 21

22 8.Visningsfjøsar Geit i Vekst bygde opp betydeleg kompetanse på bygningsløysingar, innendørsmekanisering, mjølkestallar, mjølkeanlegg og rasjonelle system for grovfôrhandtering. Prosjektet samla og formidla kunnskap og erfaringar. Visningsfjøsar er ein del av kunnskaps og erfaringsformidlinga. Prosjektet fekk til avtale om visingsfjøs i alle tre fylka: 8.1. Visningsfjøs Hordaland: Bernt Sævareid, Kyrping, Etne kommune. Oppgradert fjøs med mjølkestall, Store bingar m ed plastrister og nytt mjølkerom. Påbygd fjøs m mjølkestall Foto: Ola Søgnesand Nytt mjølkerom Foto: Ola Søgnesand 22

23 8.2. Visningsfjøsar i Sogn og Fjordane Hilde og Ragnvald Søgnesand, Jølster Ombygd fjøs. AHI Mjølkestall, kraftfôrstasjonar, plastrister, 2X 12 mjølkestall. Halvautomatisk tildeling av kraftfôr i mjølkestall Foto: Ragnvald Søgnesand Foto: Ola Søgnesand Geitene går i store bingar med kraftfôrstasjonar 23

24 Leidulf og Sissel Bogstad. Årdal i Breim Fjøsen er ombygging og inneheld m.a. DeLaval parallell-stall med frontutgang og registrering av dyret sin ID, elektronisk mjølkemåling og automatisk avtaking av mjølkeorgan. Foto: Ola Søgnesand 24

25 8.3. Visningsfjøs Møre og Romsdal Janne Stine og Georg Indreeide, Eidsdal. Ny driftsbygning til 150 geiter med mjølkestall, kraftfôrstasjonar, rullande fôrbrett. Foto: Ola Søgnesand Prosjektleiar vil få rette ei stor takk til alle som har teke imot einskildprodusentar og grupper for omvising. Det har vore svært viktig at produsentar som planla å investere i driftsbygningen fekk kome ut å sjå ulike løysingar og diskutere alternative opplegg,. I tillegg til visningsfjøsane har det blitt mange besøk hos produsentane i Eidsdal og Norddal som alle har gjennomført store investeringar i driftsbygningen sin. Tusen takk for den store velviljen de alltid synte! 25

26 9.Gardsbesøk for bygningsplanlegging og eller rådgjeving for sjukdomssanering i 2010 Fylke Oppdrag Status 2014 Møre og R Bygning sanering - finansiering Ferdig Møre og R Bygning sanering - finansiering Ferdig Møre og R Bygning sanering - finansiering Endra planer Sogn og Fj Bygning sanering - finansiering Ferdig Hordaland Bygning sanering finansiering Ferdig Hordaland Bygning sanering finansiering Ferdig Møre og R Bygning sanering finansiering Ferdig Hordaland Bygning sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Lagt om drifta * Møre og R Bygning sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygningsfagleg råd saman med veterinær Lagt om drifta * Møre og R Bygning sanering finansiering Lagt om drifta Møre og R Bygning sanering Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Lagt om drifta Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig Hordaland Bygning sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygningsfagleg råd 5 fjøsar saman med veterinær Ferdig i 2014 Sogn og Fj Bygning sanering - finansiering Ferdig Møre og R Bygning sanering finansiering Ferdig i 2014 Sogn og Fj Bygning sanering - finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering - oppstart etter avbrot Ferdig Hordaland Bygning sanering finansiering Ferdig Møre og R Bygning - finansiering Ferdig Møre og R Bygning - finansiering Ferdig Oppdrag utafor prosjektområde i 2010 Dato/ Fylke Oppdrag Status 2014 Oppland Bygning sanering - finansiering Ferdig Oppland Bygning sanering finansiering Ferdig i 2014 Hedmark Bygning sanering finansiering Ferdig Hedmark Bygning sanering finansiering Ferdig Hedmark Bygning sanering finansiering Ferdig Hedmark Bygning sanering finansiering Ferdig Oppland Bygning sanering finansiering Ferdig Oppland Bygning sanering finansiering Ferdig 26

27 10.Gardsbesøk for bygningsplanlegging og eller rådgjeving for sanering i 2011 Fylke Oppdrag Status 2014 Møre og R Bygning sanering - finansiering Ferdig Hordaland Bygning sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Slutta Hordaland Bygning sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig Møre og R Bygning sanering finansiering Ferdig Møre og R Bygning sanering - finansiering Ferdig Møre og R Oppfølgingsbesøk Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Slutta Møre og R Bygning sanering finansiering Hordaland Bygning sanering finansiering (2 fjøs) Ferdig i 2014 Møre og R Bygning sanering finansiering Ferdig i 2014 Møre og R Bygning sanering - finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering (2 fjøs) Ferdig 2014 Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig 2014 Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig 2014 Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig 2014 Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig 2014 Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Stølsfjøs på vent Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig Møre og R Bygning sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering På vent Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Ferdig i

28 Oppdrag utafor prosjektområdet 2011 Fylke Oppdrag Status 2014 Oppland Oppfølgingsbesøk Ferdig Rogaland Bygning sanering finansiering Ferdig i 2014 Oppland Oppfølgingsbesøk Ferdig Buskerud Bygning sanering finansiering Ferdig Buskerud Bygning sanering finansiering Ferdig Buskerud Bygning sanering finansiering Avventar Buskerud Bygning sanering finansiering Avventar Troms Bygning sanering finansiering Ferdig Troms Bygning sanering finansiering Ferdig i 2014 Troms Bygning sanering finansiering Ferdig 2014 Troms Bygning sanering finansiering Avventar Norland Bygning sanering finansiering Fått nye planer Troms Bygning sanering finansiering Ferdig i 2014 Troms Bygning sanering finansiering Ferdig Buskerud Bygning sanering (2 fjøs) Ferdig Oppland Bygning sanering finansiering (2 fjøs) Stølsfjøs på vent Oppland Bygning sanering finansiering (2 fjøs) Stølsfjøs på vent Oppland Bygning sanering finansiering Ferdig Buskerud Bygning - sanering finansiering (2 fjøs) Ferdig Buskerud Bygning sanering finansiering (2 fjøs) Ferdig Buskerud Bygning sanering finansiering (2 fjøs) Ferdig Buskerud Bygning besøk nr 2 (2 fjøs9 Ferdig Buskerud Bygning sanering finansiering (2 fjøs) Ferdig i Gardsbesøk for bygningsplanlegging og eller sanering 2012 Fylke Type oppdrag Status Sogn og Fj Bygning sanering Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering- finansiering Ferdig i 2014 Sogn og Fj Bygning sanering finansiering (2 fjøs) Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering (2 fjøs) Utsett til 2014 Møre og R Bygning - sanering - finansiering Sluttar Sogn og Fj Bygning sanering finansiering Startar i 2014 Møre og R Bygning sanering finansiering Sluttar Sogn og Fj Bygning sanering finansiering (2 fjøs) Ferdig Sogn og Fj Bygning sanering finansiering (2 fjøs) Stølsfjøs i 2014 Møre og R Bygning sanering finansiering (2 fjøs) Stølsfjøs i 2014 Hordaland Bygning sanering finansiering Ferdig

29 12.Gardsbesøk for bygningsplanlegging og eller sanering 2013 Fylke Type oppdrag Status Sogn og Fj Bygning vurderte omlegging frå ku til geit Held fram med ku Sogn og Fj Bygning finansiering- ny oppstart Ferdig i 2014 Oppdrag utafor prosjektområdet 2013 Fylke Type oppdrag Status Buskerud Besøk 2 - ny gjennomgang Sluttar Buskerud Besøk 2 - ny gjennomgang Sluttar Troms Bygning Senja vidaregåande Ikkje finansiert Tal gardsbesøk for bygningsplanlegging gjekk mykje ned fram mot slutten av prosjektperioden. Dette var som forventa og samstundes heilt naudsynt for at ein skulle klare å levere ferdige planer i tide, d.v.s at byggearbeidet kunne gjennomførast medan det enno var mogleg å sjukdomssanere geiteflokken med støtte frå Friskare Geiter prosjektet. Den store opphopinga av byggesaker som skjedde tidlegare i prosjektperioden medførte etter kvart ei ventetid på over eit år frå gardsbesøket til levering av ferdige planer. Takka vere stor forståing frå oppdragsgjevarane og ikkje minst eit svært godt samarbeid med Innovasjon Norge lukkast det å få gjennom alle planane innafor nødvendig tidsfrist. 29

30 13. Kjekjøt. Geit i Vekst har arbeidd med kjekjøt-produksjon, og samarbeidd med NORTURA for å heve prisen på kjekjøt og for å få til best moglege vilkår for levering, uavhengig av kor i landet produsenten er Slakteridag hos NORTURA i Førde Kvalitetsvurdering av kjekjøt Økonomi i kjekjøtproduksjon Foto: Ola Søgnesand Samarbeid med fagsjef småfe i NORTURA om pris på kjekjøt og få til likt tilbod til alle geitehaldarar. Resultat: Frå januar 2008: NORTURA gav likt tilbod til alle geitehaldarar i landet om å få levere kjekjøt til same pris Tidlegare har ein måtte hatt kontrakt med NORTURA for å få levere kjekjøt til ein høgare pris. Juli 2008: NORTURA heva prisane på kje over 7 kg til same pris som småkje Slaktetilskot på kje: Jordbruksavtalen 2008/ 2009 : endra vektgrensa for tilskot til kjeslakt frå 3,5 5 kg. Det vart svært sterke reaksjonar blant geitehaldarane og i NORTURA som mottakar av slakt. Prosjektet arbeidde saman med Sogn og Fjordane Bondelag, fylkeslaga av Sau og Geit og NORTURA om å få endra vektgrensa i tråd med interessene til geitehaldarane og varemottakar. Resultat Vektgrensa for slaktetilskot til småkje vart justert attende til 3,5 kg i Jordbruksavtalen for 2009/

31 13.4 Etablering av mottak av småkje og produksjon av kjekjøt i større skala Geit i Vekst har samarbeidd med FMLA Møre og Romsdal for å få i til eit mottak av overskots-kje for produksjon av kjekjøt. FMLA Møre og Romsdal var viljug til å gje noko tilskot i ein periode til eit prøveprosjekt og vi var i god dialog med ein geitehaldar med ei geografisk god plassering. Det vart gjort vurdering og planlegging av bygning for mottak av eit større antal kje for produksjon av kjekjøt. Firmaet Husdyrsystemer var positive til å bidra med gratis drikkeautomatar i eit prøveprosjekt. Arbeid med kartlegging og avtalar med produsentar som ville levere kje til mottaket var i gang. Resultat: Prosjektet vart førebels stilt i bero. Produsenten ynskte ikkje å vidareføre opplegget grunna usikkerhet omkring framtida for garden då traseen for den store kraftlina Fardal til Ørskog vart føreslått lagt over garden.. På eit produsentmøte i Aurland i Sogn der produksjon av kjekjøt var tema fortalde prosjektleiar om planane på Møre som hadde stoppa opp og stilte spørsmålet om det var mogleg å jobbe vidare med ideen i Aurland. Dette vart positivt mottete og i april 2010 starta forprosjektet kalla «Aurlandskillingen» I perioden gjennomførte ei arbeidsgruppe som Gøril Tveiten Lie vart leiar for ei grundig utgreiing om produksjon av kjekjøt. Tanken var også her at geithaldarar som av ulike grunnar ikkje kan produsere kjekjøt skulle ha tilbod om å levere kjea til eit mottak for vidare fôring. Produksjon av større kje for slakting etter ein beitesesong blei og utgreidd, i tillegg blei alternativ omkring slakting og vidareforedling vurdert. Av fleire årsaker som mangel på tid, vanskar med å finne eigna bygningar og ikkje minst marginalt utbytte vart konklusjonen at det ikkje var grunnlag for å gå vidare med ideen. I sluttrapporten står det m.a. at dersom det skal vere økonomisk interessant å produsere kjekjøt så lyt staten legge forholda betre til rette gjennom tilskotordningane Samarbeid med Nortura Geit i Vekst har hatt eit godt samarbeid med Nortura og m.a. vore på møter med Nortura der vilkåra for leveranse av kjekjøt har vore diskutert. Våren 2011 vart det gjennomført ein salskampanje ved 8 10 butikkar i Oslo området. Kampanjen var vellukka og danna grunnlag for å halde fram. For 2013 sesongen vart det skreve avtale med produsentar om levering av kje som skulle leverast veke 15 og 16. Avtaletillegget som var kr 5,00 per kg. for 2013 er auka til kr 15,00 per kg for Dette er eit positivt steg på vegen mot at kjekjøt kan bli betalt slik at produksjonen vil vere økonomisk interessant for geitehaldarane. 31

32 14. Landskapspleie med geit og kje Geit i Vekst har hatt fylgjande aktivitetar knytt til landskapspleie med geit og kje: Samarbeid med FMLA Sogn og Fjordane, prosjekt Opne Landskap, Resultat: Rettleiingshefte for landskapspleie med Geit og Kje Frå kratt til kroner Geit i Vekst har samarbeidd med eit landskapspleieprosjekt på Sunnmøre «Frå kratt til kroner» Skiping av andelslaget Pyntegeita var ein del av dette samarbeidet Prosjekt Geiter i by`n i Førde. Rådgjeving om beiting med kje av gjengroingsområde i Førde by. Området som var lagt ut til beiting, vart beita med kje sommaren 2007 og Sommaren 2009 vart området beita med villsau. Sommaren 2010 var det på nytt planlagt beiting av området ved hjelp av kje Rådgjeving enkeltprodusentar Rådgjeving om gjerdeløysingar ved bruk av geiter og kje til landskapspleie. 32

33 15. Fagsamlingar, møter og kurs. Geit i Vekst skal motivere og informere om moglegheiter i geitenæringa. Prosjektet skal fungere miljøskapande og samarbeide med eksisterande fagmiljø om å stimulere til aktivitet og ny giv i næringa. Geit i Vekst har i prosjektperioden arrangert og bidrege i fylgjande møter og fagleg/sosiale samlingar i prosjektområdet: Arrangement Innhald Arrangør Skånevik Bjørkheim Fokus på geit for framtida. Info om Geit i Vekst, økologisk produksjon av geitmjølk Fôring av geit økologisk/konvensjonelt Fokus på geit for framtida. Info om Geit i Vekst, økologisk produksjon av geitmjølk Fôring av geit økologisk/konvensjonelt Geit i Vekst i samarb m. prosjektet Utvikling av økologisk geitehald og TINE Geit i Vekst i samarb m. prosjektet Utvikling av økologisk geitehald og TINE Møte med fagsjef Anders Huus frå Norges Bondelag Orientering om økonomiske utfordringar i samband med fornying av driftsbygningar på geitebruk Jølster Svolvær, geitedagane Landbruksminister Terje Riis Johansen på vitjing. Prosjektleiar orienterte om utfordringar i geitehaldet. Orientering om Geit i Vekst Samling for nye småfehaldarar i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Bondelag Troms Sau og Geit Sogn og Fjordane Sau og Geit Skei. 55 deltakarar FMLA Hordaland Bergen Fagsamling Gjengroing av kulturlandskap Friskare geiter Produktutvikling Mjølkekvalitet Møte m FMLA Hordaland, Hordaland Sau og Geit, Hordaland Bonde& Småbrukarlag. Drøfting av tiltak for geiteprodusentane i Hordaland og korleis få større engasjement Geit i Vekst Geit i Vekst/ FMLA Hordaland 33

34 Arrangement Innhald Arrangør Øystese Tal deltakarar: 19 Fagsamling. Friskare Geiter Produktutvikling Melkekvalitet og fôring Avl for betre mjølkekvalitet Geit i Vekst Geiteskulen Stranda Geiteskulen Ørsta Bygningar til geit Bygningar til geit TINE TINE Geiteskulen Aurland Bygningar til geit TINE Geiteskulen Skei Bygningar til geit TINE Geitehelg i Jølster Tverrfaglig fagsamling med tema Helse, fôring, avl, melkekvalitet, teknikk, bygningar Geit i Vekst Frå Geiteskulen Stranda Gardsbesøk hos Jørn Stadheim Foto; Ola Søgnesand 34

35 Prosjektleiar underviser på Geiteskulen i Ørsta Tema er bygningsløysingar og krav til husdyrmiljø Foto: Helga Kvamsås Deltakarar på Bygningsdagen på Geiteskulen i Aurland Foto: Ola Søgnesand 35

36 Evanger Åkrafjord Matre Skei 90 deltakarar Øystese 20 deltakarar Fagmøte /drøftingsmøte Ynskjer om bistand frå prosjektet Sanering Fagmøte /drøftingsmøte Ynskjer om bistand frå prosjektet Sanering Fagmøte /drøftingsmøte Ynskjer om bistand frå prosjektet Sanering Fagsamling Sanering: status og framdrift Kvalitetsutvikling Råstofftilgang og kvalitet Finansiering v driftsutbygging Grovfôrhandtering i geitefjøs, mekaniseringslinjer. Gardsbesøk på visningsfjøs Jølster Fagsamling Sanering: status og framdrift Samarbeidstiltak stølar Bygningar til geit Brannsikring Kompetansekrav dyrevelferd Finansieringsordningar ved driftsutbygging Geit i Vekst/FMLA Hordaland Geit i Vekst/FMLA Hordaland Geit i Vekst/FMLA Hordaland Geit i Vekst Geit i Vekst Årsmøter og leiarsamlingar i Fylkeslaga i Sau og Geit Fylkeslaga av Sau og Geit i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Hordaland. 16.Anna aktivitet: Geit i Vekst har koordinert innspel til Jordbruksforhandlingane 2008 og 2009 frå Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sau og Geit. Diskusjonspartnar og rådgjevar ved etablering av 2 samdrifter i Eidsdal/Norddal Rådgjeving i spørsmål om kvotekjøp eller kvoteleige. Produsentar ynskjer vurdering av økonomien ved investering i kvotekjøp eller kvoteleige, formidling av kjøp/leige og vurdering og rettleiing i høve til prisar på geitmjølk-kvoter og informasjon om regelverk omkring kvotekjøp og kvoteleige. 36

37 17. Prosjektorganisering Prosjektleiar og arbeidsstad Prosjektleiar har vore tilsett i Tine Region Vest og hatt kontor i Tine sine lokale i Førde. Kontorstaden har medført at prosjektleiar har fått jobba i eit miljø med høg kompetanse innafor dei fleste områder knytt til gardsdrift med produksjon av mjølk, også innafor geitmølkproduksjonen Styringsgruppe Leiar for Sogn og Fjordane Sau og Geit (leiar for styringsgruppa) Leiar for Hordaland Sau og Geit Leiar for Møre og Romsdal Sau og geit Ein felles representant for fylkesmennene Ein felles representant for Bondelaga Ein felles representant for Bonde- og Småbrukarlaget Ein representant frå Tine Region Vest Ein representant frå Nortura (første fase av prosjektet) Arbeidsgruppa hadde den tettaste oppfølginga av prosjektet og var slik samansett: Leiar for Sogn og Fjordane Sau og Geit (leiar for arbeidsgruppa) Ein felles representant for fylkesmennene Ein representant frå Tine Region Vest Finansiering I tillegg til Sau og Geit i dei tre prosjektfylka har følgjande vore med i finansieringa av prosjektet: Fylkesmannen i dei tre prosjektfylka Tine Region Vest Nortura (første fase av prosjektet) Bondelaget i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Andre fase av prosjektet var finansiert av dei same bidragsytarane som første med unnatak av Nortura. 37

38 18. Tabellar Det har vore ein nedgang i tal foretak med geitmjølkproduksjon i prosjektperioden. Forklaringa til nedgangen er utan tvil samansett. Grunna restriksjonane som etter kvart vart innført på usanerte geiteflokkar var det truleg nokre som avslutta geitehaldet eit par år tidlegare enn dei elles ville gjort. Inntrykket er likevel at langt dei fleste som har slutta har gjort det uavhengig av saneringa. Så kan ein like det eller ikkje, men det er eit faktum at kvotane som blei frigjord for sal eller utleige ved at nokre slutta var sårt tiltrengt for dei mange som har satsa million beløp på modernisering av driftsapparatet. I 2007 hadde regionen 35 % av produsentane og 35,5 % av totalkvoten. I 2013 har regionen 34,3 % av produsentane og 34,8 % av totalkvoten. Målsetjinga om å halde på regionen sin relative del av produsentane og av totalkvoten må ein kunne seie er innfridd. Sanering og den store moderniseringa og fornyinga av driftsapparatet som har skjedd i prosjektperioden har ført til at regionen har eit robust geitehald som står godt rusta for framtida. 38

39 Oppsummering. Korleis har det gått i høve til mål og delmål? Mål: Sikre ein framtidsretta geitmjølkproduksjon og oppnå status som ein sjukdomssanert geiteregion. Prosjekt Geit i Vekst har medverka til å skape optimisme og ei framtidstru på næringa. Dette har m.a. kome til syne ved at næringa gjennom prosjektperioden har gått frå å vere ei næring med lite fornying og modernisering av driftsapparatet til å gjennomføre investering og fornying som manglar sidestykke. Svært mange geitehaldarar har investert million beløp i ombygging og utviding av geitefjøsen og det er investert i moderne teknisk utstyr som lettar arbeidet monaleg både under fôring og mjølking. Mange produsentar har samstundes gjennom leige og eller kjøp av kvote skaffa seg langt større produksjon som grunnlag for ein styrka økonomi. Å skulle gjennomføre sjukdomssanering var i det lengste sett på med svært blanda syn. Mange såg på dette som heilt nødvendig og ikkje til å kome forbi dersom næringa skulle ha ei framtid. Andre tykte det var heilt meiningslaust og nærmast uråd å gjennomføre God dialog og sakleg informasjon førte likevel til at skeptikarar endra syn under vegs. I etterkant er det på sin plass å takke geitehaldarane for det gode samarbeidet trass i at det var ei stor oppgåve den einskilde stod ovanfor. Samla har den store satsinga ført til at geitehaldet står fram som ei robust næring godt rusta for framtida Ein geitepopulasjon fri for CAE, paratuberkulose og byllesjuke er unikt i verdssamanheng og gjev eit svært godt utgangspunkt for auka omsetnad av geitmjølkprodukt både innalands og ved eksport. Delmål: Oppretthalde geitmjølkproduksjonen i regionen Bremse ytterlegare avgang av produsentar frå geitenæringa Oppretthalde og stimulere til eit sterkt produsentmiljø Sikre rekruttering til næringa Behalde geita som verdfullt beitedyr og landskapspleiar Medverke til samarbeidsløysingar om mjølkeproduksjon, kjekjøtproduksjon og sanering Medverke til å planlegge gode løysingar ved fornying av bygningar og driftsapparat Arbeide for betra lønsemd i mjølkeproduksjonen Arbeide for betra lønsemd og utnytting av kjekjøt 39

40 I 2007 hadde regionen ein samla geitmjølk-kvote på liter, medan den totale kvoten for landet var liter I 2014 er regionen sin samla geitmjølk-kvote liter medan den samla kvota for landet er liter. Dette syner at regionen sin relative del av totalkvoten er uendra på ca 35 % Også gjennom prosjektperioden har det skjedd ei viss avskaling av produsentar. Grunnen til at produsentar sluttar med geitemjølkproduksjon er mange og samansett Sluttføring av sjukdomssaneringsprosjektet Friskare Geiter førte til at produsentar som enno ikkje hadde sanert eller meldt seg på for sanering vart nøydde til å gjere eit val. Å gjennomføre sanering var både ein kostnads- og arbeidskrevjande prosess. Det måtte difor vere snakk om å halde fram produksjonen nokre år etter saneringa viss det skulle vere lønsamt. På bruk der det var avklara at neste generasjon ikkje ville drive produksjonen vidare vart nok drifta avvikla eit par år før enn den ville ha blitt om ikkje ein måtte ta omsyn til saneringsprosessen. Det faktum at nokre har lagt ned drifta og seld eller leigd ut kvota si har gitt grunnlag for at mange produsentar fekk skaffa seg meir kvote og eit betre grunnlag for å fornye driftsapparatet. Å setje tal på korleis avgangen har vore innafor prosjektområdet i høve til landet elles er vanskeleg sidan mange produsentar innafor området sanerte geiteflokken i Tal bruk med mjølkegeit som ein finn i statestikk hos Statens landbruksforvaltning blir difor langt frå rett. Ein sit likevel att med ein bestemt følelse av at regionen samla har kome godt gjennom saneringsprosessen. Det er også gledeleg å konstatere at det har kome fleire unge produsentar i næringa. Dette er ofte personar som har teke over drifta av garden etter foreldra og såleis veit svært godt kva det inneber å drive geitmjølkproduksjon. I tillegg har det i perioden kome til nokre nye bruk med geitmjølkprodusjon ved at bruk med kumjølkkvote har fått løyve til å konvertere til geitmjølkkvote. Denne moglegheita er no stoppa då det for tida er litt ubalanse mellom produksjon og marknad. Alt i alt synest rekrutteringa til næringa å vere god og sikrar ei stabil og levande næring framover. Geita er landskapspleiar nummer ein og svært viktig i kampen mot attgroinga. Mange lier og stølsområde i regionen står fram som opne og velstelte nettopp fordi det beitar geiter der. Gjennom beiting haustar geita verdfult gras frå utmarka til produksjonen og ofte i områder der andre husdyr knapt kan ferdast. I Tine`s Strategiplan for Geit er det slått fast at det er viktig å behalde geita som beitedyr. Dette blir følgt opp gjennom Tine Rådgiving. m.a. ved auka fokus på utmarksbeite som ein viktig ressurs og gjennom utarbeiding av fôrplaner som tek sikte på å nytte beiteresursane best mogleg. Det faktum at Tine intensivera arbeidet med å utnytte beitegraset enno meir i produksjonen av geitmjølk sikrar at geita vil vere ein viktig landskapspleiar også framover. Gjennom prosjektet Geit i Vekst har det vore satsa mykje på å få til samarbeid mellom produsentane m.a. i arbeidet med å få til sjukdomssanering Dette har ein lukkast godt med slik at i fleire produsentmiljø har ein fått sett ned lokale arbeidsgrupper som har jobba med planer for den praktiske gjennomføringa av saneringa. Dette har synt seg å vere svært positivt 40