Årsplan. Helgelandsmoen barnehage 2014 Trygt og godt for store og små

Transkript

1 Årsplan Helgelandsmoen barnehage 2014 Trygt og godt for store og små 1

2 Innhold Innhold 2 Innlending 3 Historie Sykestua Avdelingene 5-6 Lovverk, rammeplan og årsplan 7 Lokal rammeplan 8 Visjon, verdier og virksomhetside 9 Hovedfokus i Helgelandsmoen barnehage Helse Barns rett til medvirkning 13 Anerkjennende kommunikasjon 14 Utegruppe 15 Hva skjer ellers i Helgelandsmoen barnehage? 16 Samarbeid hjem- barnehage Praktisk informasjon og FAQ Kontaktinformasjon 21 2

3 Innledning Fra og med 2014 valgte vi å konvertere til en årsplan som løper fra 1. januar til 31. desember. I denne delen av årsplanen presenterer vi barnehagen, avdelingene, barnehagens visjon, verdier og virksomhetside. Det er også kort beskrevet hva vi har som hovedsatsningsområde, litt om hvordan vi jobber og til slutt litt praktisk informasjon. På hjemmesiden vår finner du en kalenderoversikt, med oversikt over helligdager, planleggingsdager og andre dager hvor barnehagen er stengt. Dette dokumentet vil ikke endre seg drastisk fra år til år, men små justeringer og tilpasninger til nye krav og ny kunnskap vil komme. Som tillegg til årsplan jobber vi med en virksomhetsplan, som er en mer omfattende dokumentasjon av den pedagogiske tankegangen vi jobber etter. Virksomhetsplanen er et dokument med et sterkere faglig preg og skal ligge som et grunnlag for oss i planleggingsarbeidet i barnehagen. Virksomhetsplanen er et internt arbeidsdokument. En mer detaljert oversikt over aktiviteter og daglig arbeidet i barnehagen, får dere gjennom månedsplanene fra hver enkelt avdeling. Vi ønsker å få til en elektronisk løsning på årsplanen og vil bare sende den ut på e-post og legge den på hjemmesiden til barnehagen. Målet er en elektronisk kalender som alle har tilgang til og som vi kan oppdatere etter hvert som det dukker opp informasjon som hører hjemme i kalenderen. I hverdagen er det månedsplanene som er viktigst for dere og oss. Disse vil vi også sende på e-post og legge på hjemmesiden. Reduksjon av papirbruk er tidsbesparende og gir både miljø og økonomi gevinst. Kinderegg der altså. I løpet av kommende årsplanperiode vil vi oppleve vinteren(hvis den kommer) og alt den har å by på, våren som tiner oss opp og gir nytt liv til alt vi har rundt oss, så går det mot avslutning på barnehagelivet for alle Maxi barna også kommer sommerferien. Etter en lang pust i bakken kommer et nytt barnehageår, med nye og gamle barn og nye og gamle foreldre, også stuper vi inn i høsten og plutselig er det jul igjen. Så her er et bare å henge med. I løpet av dette året skjer det millioner av små relasjonelle transaksjoner mellom alle oss som hører til i Helgelandsmoen barnehage. Samtaler, lek, blikk, følelses utveksling, smil, kroppsspråk og så videre. Alle disse små byggeklossene gjør oss til hva vi er for hverandre. Gode relasjoner og vennskap er nødvendig for at man skal ha det bra, og det er vi veldig opptatt av. Vi kommer nærmere inn på dette i lenger bak i årsplanen. 3

4 Historie - Sykestua Sykestua er et ærverdig gammelt bygg, og det er på sin plass med en presentasjon av den gamle damen kapittel som en hyllest til den gamle damen. Sykestua har vært en del av Helgelandsmoen leir siden de første rekruttene fra 2. Akershusske Infanteribrigade rykket inn sommeren Opprinnelig var sykestua lokalisert et annet sted i leiren, men ble i flyttet og fikk den beliggenhet det har i dag. Sykestua har vært igjennom flere ombygginger og utbygginger, og et stort oppussingsarbeid fant sted så sent som i Det siste oppussing og utbyggings prosjekt ble utført av Hole kommune i , og har gitt oss et flott barnehagebygg. 140 år er en anstendig alder for et bygg, og veggene i sykestua sitter sikkert på en og annen god historie. Av nyere historie kan nevnes at både ordfører i Hole kommune Per Berger og rådmann Ståle Tangesuten har hatt sine besøk på sykestua den gang de var iført kongens klær. Det bør vel også nevnes at Edvard Munch har vært i bygget sammen med sin far, som praktiserte som militærlege i sykestua på Helgelandsmoen. Edvard har malt et bilde med tittel: "Sykestua på Helgelandsmoen", Bildet er malt i det som den gang var loftet, i det nord eller sør vestre hjørnet av bygget. Bygget er siden bygget på en etasje, slik at loftet fra bildet er 2. etasje i dag. Byggets historie som sykestue er nå avsluttet, og 42 friske barn, og 12 spreke voksne sørger for at det atter er liv i og utenfor sykestua der den ligger ved en av Storelva sine buer på sin vei ned til Tyrifjorden. 4

5 Avdelingene Alvestua Dette er i utgangspunktet avdelingen for barn fra 1-3 år, antallet plasser varierer noe fra år til år og i løpet av året. Pr. januar 2014 er det 10 barn som frekventerer Alvestua. På Alvestua er det 3,6 voksne, se hjemmesiden vår for mer informasjon om disse. På Alvestua legges det spesielt vekt på nærhet, primærbehov og omsorg, og å bli kjent med barnehagelivet. Det pedagogiske opplegget er tilrettelagt for utvikling av grunnleggende ferdigheter innenfor motorikk, språk og sosial kompetanse. Mye av tiden går til stell, spising, soving og lek. De voksne følger barna tett i leken, og er tilgjengelig der barna er, både som lekekamerat, veileder eller observatør. Musikk/sang og dans er noe som denne aldersgruppa liker godt, og dette bruker vi mye i samlingsstunden vår. Trollkroken På Trollkroken har vi i utgangspunktet barn i aldersgruppen 3-4 år, antall plasser varierer også her fra år til år og i løpet av året. I 2014 er det 10 barn på Trollkroken og 2,6 voksne. Disse kan du også studere nærmere på hjemmesiden. På Trollkroken er det også mye nærhet og omsorg. Barna er langt mer selvgående og selvhjulpne enn Alvene, men de trenger fortsatt en trygg og god voksen en armlengde eller tre unna. Det pedagogiske opplegget tilrettelegges for aldersgruppen, og de har også her et spesielt fokus på motorikk, språk, vennskap og sosial kompetanse. 3- åringen er i voldsom utvikling og beveger seg i grenselandet mellom liten og litt stor. Dette er en aktiv, strevsom og ikke minst morsom alder. Nå holder de på å bli mer stødige i alt det de har brukt de første årene på å lære. 3-åringene preges av svingende humør, frustrasjon og stor glede. De kommer lett i konflikter med voksne og med andre barn. Det er viktig at de ikke må undertrykke følelsene sine, men at de blir møtt av anerkjennende, men også grensesettende voksne. Trollkroken kan til tider bære preg av noe i nærheten av en trykkoker full av alle slags følelser. Herlig! Kongsgården På Kongsgården er det i utgangspunktet barn fra 4 til 6 år, og som på Alvestua og Trollkroken varierer antall plasser. Vi starter 2014 med 22 hoder, som tilbringer dagene sammen med 5 voksne. Ta en titt på hjemmesiden. Her jobber vi mye med sosial kompetanse og anerkjennende kommunikasjon. Personalet bruker mye tid på å være der barna er i hverdagen og veilede de i aktiviteter, samspill og i lek. Målet er at barna skal bli gode på samspill og kommunikasjon, både for å begrense antall konflikter og til å løse dem når de oppstår. Vi jobber mye med å være en god venn. 5

6 Alle barn er forskjellige og på forskjellige steder i sin utvikling. Vi ønsker at de skal bli bevisste seg selv i samhandling med andre, og at de skal være trygge på at de er bra nok. Vi er opptatt av å ha fokus på det positive, og fremheve det som barna gjør bra. En viktig del av jobben vår er å støtte barna og gi god beskrivende ros. På Kongsgården har vi Maxigruppe for de eldste barna som skal begynne på skolen. Målet til Maxigruppa er at vi skal forberede barna og foreldrene til skolestart. Det er egne planer for innhold og gjennomføring. Foreldrene får en egen perm med informasjon og tips frem mot skolestart. Når Maxiene er samlet, er 4 åringene igjen og har midigruppe. De har hovedfokus på sosial kompetanse, samarbeid og lek. Barna på Kongsgården er på utegruppe, dette står det litt mer om lenger bak i årsplanen. 6

7 Lovverk, Rammeplan og lokal rammeplan. Barnehagen arbeider etter lov om barnehager med forskrifter, disse sammen med FN`s barnekonvensjon som ble inkorporert i norsk lov i 2003, danner grunnlaget for innholdet i barnehagen. Barnehageloven regulerer bl.a. barnehagens formål ( 1), innhold( 2) og barns rett til medvirkning( 3). Rammeplan for barnehager kom i ny utgave august 2006, og har som mål å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre og tilsynsmyndighet. Rammeplanen presiserer videre at barnehagen skal bygge på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. I vår dokumentasjon vil du kunne følge med på hvordan vi nærmer oss disse hovedområdene på ulik måte gjennom hverdagen. Det vil bli lagt vekt på tverrfaglighet og et helhetlig læringssyn. Virksomhetsplanen vil gi en utdypende beskrivelse av dette. 7

8 Lokal rammeplan Hole kommune har f.o.m lokal rammeplan. Det er et dokument som drar den nasjonale rammeplan ned på et lokalt nivå. Den tar for seg de viktigste elementene i den nasjonale rammeplanen. Alle barnehagene i Hole skal bruke den som et verktøy i planleggingsarbeidet. Barnehageloven finner du her: Rammeplan for barnehager finner du her: Lokal rammeplan finner du her: %20Hole%20bhg%20% pdf?return=hole2011.custompublish.com 8

9 Visjon, verdier og virksomhetsidé Vi jobbet mye med dette i oppstarten av barnehagen fordi vi så det som viktig å danne en felles plattform for alle som skulle være med å dra i gang Helgelandsmoen barnehage. Vi ser at det er viktig og fortsatt fokusere på disse verdiene, og visjonen vår er vi fornøyd med. Den utfordrer oss på så mange områder, her er en liten presentasjon: Visjon Trygt og godt for store og små. Verdier Respekt, Ærlighet, Humor Virksomhetsidé Helgelandsmoen barnehage vil med respekt og engasjement gi: Veiledning Vi jobber for god veiledning av barna i deres hverdag og oppvekst, slik at de føler seg trygge på seg selv og sin plass i barnehagen. Vi jobber for at foreldrene skal få god veiledning som styrker og trygger dem i deres foreldrerolle. Egenverdi Vi jobber for å se hvert enkelt barn og legge til rette for utvikling og modning der de er. Vi skal jobbe for å se hver enkelt forelder i deres foreldrerolle og imøtekomme dem på deres behov. Alle skal kjenne seg mye verdt. Ærlighet i ord og handling Vi jobber for å gi barn og foreldre tilbakemeldinger som står i forhold til realiteten og som gjør dem trygge på at de kan være ærlige tilbake til oss. Natur og kultur Vi jobber for å gi barna kompetanse innen natur og kultur, med spesiell fokus på lokalhistorisk kultur, nærmiljø, og praktisk bruk av naturen og dens ressurser. 9

10 Hovedfokus i Helgelandsmoen barnehage - Helse I Helgelandsmoen barnehage er vi opptatt av helse. God helse er et viktig fundament for all aktivitet i livet. Helsebegrepet er omfattende og tar for seg hele mennesket, fysisk og psykisk. Vi ønsker å favne dette, og bidra til at barna gis gode forutsettinger, utvikler gode holdninger og vaner i forhold til de faktorer som er viktige for helsa vår. Det er ingen fasit for hva som er god helse, og vi må ta hensyn til at vi ikke er like. Psykisk helse. For å ha det godt med seg selv og med andre, trenger man normalt trygge rammer og gode oppvekstsvilkår. En liten storm i ny og ne tåler alle, men å vokse opp i et dårlig klima kan være skadelig. Arbeidet med å gi barn et godt selvbilde er en viktig del av rollen som forelder og det er viktig for hvordan vi jobber i barnehagen. For å utvikle et godt selvbilde er man avhengig av positive tilbakemeldinger og signaler fra foreldre, andre voksne og venner. For å oppnå en positiv speiling av egne handlinger og samspill, trenger barn å utvikle en sosial forståelse og de trenger å bli gode på hensiktsmessige sosiale handlinger i samspill med andre. Dette er vi bevisste på i Helgelandsmoen barnehage, og vi jobber mye for å hjelpe barna til å kjenne igjen følelser hos seg selv og andre. Videre jobber vi med å bli gode på å handle på en hensiktsmessig måte i forhold til følelsene man kjenner igjen. Barn må lære seg å vite hvilke følelser forskjellige handlinger fører til. Sagt på en veldig enkel måte, kan vi si at vi i barnehagen skal trene oss på å være en god venn. Det er mye læring og forståelse bak en sosial adferd som fører til at man er en god venn. Når man etter hvert blir god på å være en god venn får man mye positivt tilbake, selvfølelsen og selvbildet vil da få gode vekstvilkår. Dette forsterker seg gjerne videre, og man har et godt grunnlag for utvikling av en god psykisk helse. 10

11 Fysisk helse For å ivareta utvikling av en sunn og frisk kropp, er det spesielt to faktorer som er viktig. Fysisk aktivitet og kosthold. Kosthold. Kosthold skal ivareta energi behovet, og byggematerial behovet. Det vil si at vi må sette sammen et kosthold som gir oss karbohydrater, proteiner, vitaminer og andre nødvendige næringsstoffer. Da har vi krefter til aktivitet, og vi bygger muskler, sener, skjelett og så videre. I barnehagen forsøker vi å ta hensyn til dette når vi velger hvilke mat vi serverer. Vi har et variert utvalg av pålegg, og brødet baker vi i barnehagen. Brødet vi baker er blanding av hvete og grovbakst mel, og vi mener det ivaretar krav til et godt og næringsrikt brød. Varmmatmåltidene på fredager er variert, med kjøtt og fisk annenhver uke. Det varieres også mellom ris, pasta, poteter og grønnsaker skal være med til hvert måltid. Fiskepinner, pølser og andre halvfabrikater forsøker vi å styre unna i så stor grad som mulig. Matpakkene er foreldrene sitt domene, og vi legger oss i liten grad bort i hva dere velger å sende med i matboksen. Vi oppfordrer selvfølgelig alle til å være litt bevisst hva de sender med. Matvaner og holdninger ift mat læres tidlig, og det danner grunnlaget for hva slags kosthold barna får når de vokser opp. Vi voksne må være bevist hva vi serverer, men det er like viktig hva vi putter i oss selv. For det hjelper lite hva vi sier og serverer, hvis barna ser at vi gjør det annerledes. Det er et prinsipp som gjelder for all læring. Barn lærer hva vi gjør, ikke hva vi sier. 11

12 Fysisk aktivitet. Barn er fysisk aktive, og det er ikke en stor utfordring å aktivere barn fysisk. Det handler om å tilby et fysisk miljø som gir mulighet for variert bevegelse. Inne rommet i barnehagen har sine begrensninger, men barn beveger seg mye når de er i lek innendørs. Uterommet gir helt andre muligheter for grovmotorisk aktivitet. Uteområdet i barnehagen vår er fantastisk flott og gir motoriske utfordringer til alle aldersgruppene. Asfalt, gress og skogbunn med skråbakker og variert terreng gir et godt grunnlag for varierte grovmotoriske utfordringer. Klatre/lekeapparater, vippehuske, husker, sklier og sandkasser supplerer området og gjør et til et allsidig lekeområde. Aktive voksne som viser at det er gøy å være fysisk aktive er en faktor som er med og former barns aktivitetsmønster og holdninger til fysisk aktivitet. Dette er avgjørende for hvordan og i hvor stor grad barna velger fysisk aktivitet senere i livet. De voksne i barnehagen er rollemodeller, men vi spiller annenfiolin. Barn kopierer foreldrene sine. Har vi nevnt det før? I barnehagen har vi ansvar for at det er tilrettelagt for fysisk aktivitet og vi må gi barna tid til å være fysisk aktive i fri lek. Vi som jobber i barnehagen må være gode forbilder. 12

13 Barns rett til medvirkning(barnehageloven 3). Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Hvilke konsekvenser har barnehagelovens 3 for arbeidet med barn i barnehagen? Først og fremst gir 3 klare signaler om hvilket syn vi skal ha på barn og barndom. Det forteller oss at barnet er likeverdig, og at barndommen har egenverdi. Barnet har lik verdi og barnets ønsker og behov for seg selv skal tillegges lik verdi som voksnes vurdering av hva som er barnets beste. Dette handler ikke bare om valg ift hva man skal gjøre, hva slags pålegg man skal ha på brødskiva, eller hvem man har lyst til å være sammen med. I større grad handler det om at voksne må ta barns følelser og opplevelser av en situasjon på alvor. Vi voksne må anerkjenne barnets opplevelse og følelser, og ikke fordømme, latterliggjøre eller avfeie dem. Barndommen ble tidligere sett på som en nødvendig vei til «voksendommen». I dag anser vi barndommen som en periode av livet med egenverdi på lik linje med verdien av voksenlivet. Barn er human beings, ikke human becomings. Dette forteller oss at innholdet i barnehagehverdagen må ivareta barnas behov som barn og menneskehetens behov for læring og utvikling for fremtiden. 13

14 Anerkjennende kommunikasjon Vår viktigste vei til trygge barn og ivaretakelse av 3 i barnehageloven. Vi har jobbet mye med anerkjennende kommunikasjon. Å være anerkjennende er en væremåte, og det tar tid å tilegne seg en væremåte. Vi har jobbet med dette i fire år og har kommet et stykke på veien. Vi bruker tid på å utvikle oss på anerkjennende kommunikasjon fordi vi er overbevist om at barn (og også voksne) trenger å oppleve seg sett og forstått for å være trygge. Hva vil det si å være anerkjennende? Anerkjennelse vil si å lytte til og observere det andre formidler verbalt og nonverbalt, og kommunisere tilbake de følelsene og de tankene den andre har. La barnet eie sine tanker og følelser, selv om det av og til kan være helt irrasjonelt for en voksen. Du skal bekrefte at du har forstått det barnet sier og vise at du skjønner hva barnet vil. Når barnet opplever seg sett og forstått, har man et godt grunnlag for den videre kommunikasjonen i situasjonen. For å øke vår forståelse for anerkjennelse, har vi reflektert rundt spørsmål som: Hvordan vi ønsker å bli møtt når vi skal fortelle noe vi har opplevd? Hvordan ønsker vi at andre forholder seg til de følelsene vi har? Skal man møte barn på en annerledes måte enn man ønsker å bli møtt selv? Dette styres i stor grad av hvilke syn man har på barn? Når man jobber i barnehage er det viktig at man har reflektert rundt eget barnesyn og i Helgelandsmoen barnehage har vi et klart standpunkt ift dette. Barn er likeverdige individer, som har like stor rett til sine tanker og følelser. Et barns opplevelse av en situasjon er ikke feil. Erfaringer vi har gjort. Vi har erfart: ved å være anerkjennende med barna blir det lettere å hjelpe dem til å utvikle samspillskompetansen. De blir gode på å kommunisere med andre, konfliktnivået blir lavere og de blir gode til å løse de konfliktene som oppstår. Barna blir gode på å uttrykke egne følelser på gode måter, og de blir gode på å se følelser hos andre. De får gode ferdigheter for vennskap og samspill. 14

15 Utegruppe Hvorfor utegruppe? Vi tenker det er på sin plass at vi sier noe om hvorfor vi prioriterer å ha utegruppe som en del av det pedagogiske tilbudet i Helgelandsmoen barnehage. Her kommer en kort oppsummering av våre tanker i tilfeldig rekkefølge. Vi ønsker å gi barna: Fysiske utfordringer i et naturlig og tilrettelagt miljø, med gode muligheter for stimulering av grov og finmotorikk. Gode holdninger ift hvordan man ferdes i naturen. Gode ferdigheter i feltliv. Hvordan klare seg, og ha det komfortabelt i naturen i alle årstider. Stimulering av sansene i naturen o Se o Høre o Lukte o føle/kjenne Lære barna å bruke de mulighetene naturen gir til lek og utfoldelse. Foruten å være i, oppleve, utforske og mestre naturen vil det hovedsakelig bli lagt vekt på to temaer på utegurppa: Natur Vi vil jobbe med fakta om naturen, trær, blomster, insekter og dyr på en enkel måte, tilrettelagt for barna. Vikinger Vikingene var et naturfolk i større grad enn det vi er i dagens sivilisasjon, og vi vil bruke utgruppa for å gi barna et innblikk i denne gamle norske kulturen. Det er et tema vi har valgt som et av hovedtemaene for Helgelandsmoen barnehage fordi det er en viktig del av Hole kommunes kulturhistorie, og fordi arbeidet med en annerledes kultur skal bidra til å gi barna forståelse for andre kulturer. 15

16 Hva skjer ellers i Helgelandsmoen barnehage? 16

17 Samarbeid hjem barnehage. Vi ønsker en god dialog og et godt samarbeid med foreldrene til de flotte barna som går i Helgelandsmoen barnehage. Kommunikasjon kan være veldig vanskelig, og god kommunikasjon er noe man må jobbe med. Vi jobber med det, og ønsker selvfølgelig å få det til så bra som overhode mulig. Denne folderen tar for seg de kanalene vi har for kommunikasjon med dere, og vi har forsøkt å beskrive hvilke temaer/saker vi tenker hører hjemme i de forskjellige møteplassene. Tanken er at en best mulig kommunikasjon gir det beste samarbeidet, som gir den beste barnehagen. Barnehageloven sier: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Hvilket betyr at vi er lovpålagt å tilrettelegge for et godt samarbeid med dere. Vi har forskjellige kanaler for samarbeid, og ønsker at vi og dere skal være flinke til å bruke disse: Foreldresamtaler Foreldresamtaler er en samtale mellom en eller begge foreldre, og en av personale på avdelingen. Som regel er det pedagogisk leder som har disse samtalene. I foreldresamtaler snakker man om barnet, hvordan barnet har det i barnehagen, om hva foreldre og barnehagen tenker om utviklingen til barnet, sosialt, motorisk, språklig, kognitivt. Og man kommuniserer behov og tanker man har knyttet til sitt eget barn. Foreldremøter Foreldremøter er gjerne delt i to. En felles økt for hele barnehagen. Denne inneholder gjerne generell informasjon om barnehagen. På grunn av gruppen størrelse er dette et lite egnet fora for diskusjon. Oppklarende spørsmål i forhold til det som blir sagt mottas med takk, og det kan forekomme meningsutvekslinger. Men i utgangspunktet legger vi ikke opp til store diskusjoner. Del to av foreldremøte foregår på hver enkelt avdeling. Dette inneholder informasjon på avdelingsnivå. Det er en mindre gruppe, hvor hver enkelt i større grad kan slippe til. Samtaler rundt avdelingens informasjon er ønskelig. Vi ønsker ideer og innspill som går på avdelingsgruppe nivå. 17

18 Daglig kommunikasjon. Informasjon og beskjeder fra foreldre til barnehagepersonalet og motsatt gis når man kommer om morgenen eller henter om ettermiddagen. Denne kommunikasjonen er viktig, og skal sikre et godt samarbeid på detaljnivå. Barnehagepersonalet og foreldre bør være bevisst hva de tar opp i denne kommunikasjonen, siden det ofte er barn tilstede. Vi ønsker spesielt at barna skjermes fra følelsesladede kritiske tilbakemeldinger. Samtale. Om man har et behov for å formidle noe utenom de tre nevnte fora kan man be om en samtale med barnehagen. Da tenker vi alle saker som ikke egner seg i foreldresamtale, foreldremøte eller i den daglige kommunikasjon. Ta kontakt med den du ønsker å snakke med og gjør en avtale. Det kan være styrer, pedagogisk leder, eller assistent. Det trenger ikke være store saken, eller ta lang tid, men en saker det vil være fornuftig å snakke om uten barn tilstede. Ofte kan slike samtaler tas på sparket, men vi ønsker å trekke oss unna der barna er. Barnehagen kan også ha et behov for en samtale med hjemmet, utenom de vanlige foreldresamtalene. Utover dette er styrer stort sett til stede i barnehagen, døren er alltid åpen. SAU Samarbeidsutvalget er et møtefora med foreldrerepresentanter(en fra hver avdeling, velges på foreldremøte på høsten), barnehagepersonalet (tre stk.) en representant for eier (kan møte). I tillegg har styrer møterett og talerett, men ikke stemmerett. Saker til SAU møter kan komme fra foreldre og fra barnehagen. Det skal jobbes med kvalitetsutvikling, og de store sakene. Leder for SAU(velges på første sau møte i høst, og kan med fordel være en forelder) samler inn og siler saker som skal tas opp. Saker som meldes foreldrerepresentanter fra foreldre kan være av en art som hører hjemme i et av de andre nevnte fora. Det blir da foreldrerepresentantens oppgave å veilede saken til riktig fora. 18

19 Praktisk informasjon og FAQ Ferie og fridager Det er viktig at vi i barnehagen får beskjed om barnet skal ha fri enkeltdager eller sammenhengende. I forkant av skolens ferier vil vi spørre om noen planlegger å ha fri. Dette er for at vi kan planlegge å avvikle egen ferie og avspasering de dagene det er færre barn i barnehagen. Jf. vedtektene for Hole kommune sine barnehager, skal alle barn ha minimum 4 uker ferie pr barnehageår. Sykdom Det er dere foreldre som gjør den første vurderingen av barnet ift om det er friskt nok til å gå i barnehagen. Det kan mange ganger være en vanskelig vurdering. Vi har laget et skriv som vi håper kan være til hjelp, det er å finne på barnehagens hjemmeside. Dersom barnet blir syk i løpet av barnehagedagen, vil vi ringe dere. Fravær Hvis barnet skal være hjemme grunnet sykdom eller annet, er det fint om dere gir beskjed til barnehagen så tidlig som mulig og innen klokken Det hjelper oss til endelig planlegging av dagen på morgenmøte vi har klokken Fravær meldes til hver enkelt avdeling. Kontaktinformasjon finnes bakerst i årsplanen. Kjernetid Vi ønsker at alle er på plass i barnehagen klokken Planlagte aktiviteter, grupper og liknende starter opp da og det er forstyrrende å ta imot nye barn etter det. Barna blir lett avledet fra aktivitet og vi voksne også. Er man forhindret av skjellig grunn(eks: tannlege, helsesøster, lege o.l.) er det selvfølgelig greit at man kommer senere. Utstyr og klær En barnehagehverdag krever litt forskjellig utstyr og klær. Alle barna må til enhver tid ha tilstrekkelig med klær tilpasset vær og årstid. Vi sender ut påminnelser hvis det er noe som mangler og deler også ut veileder til klær rundt årstidsskiftene. Merking av klær og effekter Det er viktig at klær og utstyr blir merket. Det er flere grunner til dette. De viktigste årsakene er at vi skal finne og kle på barna deres riktige klær og at dere skal få tilbake de klærne og det utstyret dere har med. Mye av både tøy og utstyr er likt og det er vanskelig både for barna og oss å vite forskjell. Spør oss om råd for merking av tøy. 19

20 Yoghurt Barna må gjerne ha med seg yoghurt til frokostmåltidet. Vi ønsker ikke yoghurt til lunsj matpakken, eller når de er på tur i skogen. Fruktmåltidet holder vi også yoghurt fritt. Måltider Frokost: Ta med hjemmefra om dere ønsker at barnet skal spise frokost i barnehagen. Melk evt. vann serveres til frokosten, det har vi i barnehagen. Det er litt forskjellige frokostrutiner(ift. klokkeslett) på avdelingene, spør på avdelingen om du er usikker på hva som gjelder. Lunsj: Mandag, tirsdag og torsdag har vi smøremåltid i barnehagen, fredag er det varmmat, onsdag er det matpakkedag og alle tar med seg lunsj hjemmefra. Fruktmåltid: Det serveres et lite måltid i barnehagen ca. klokken 14-14:30. Vi kaller det fruktmåltid. Barna får litt frukt, og tilbud om et knekkebrød. Dette er et mellommåltid, og vi mener det er tilstrekkelig med litt frukt og knekkebrød til dette måltidet. Bursdag Litt individuelle løsninger på avdelingene, i grove trekk gjør vi som følger: Når et barn har bursdag, markerer vi dette med flagg ute på veggen og et bilde ved siden av flagget. Vi har en bursdag samling, hvor bursdagsbarnet er i fokus. Etter lunsj, eller til fruktmåltidet serverer vi litt is eller popcorn(ikke popcorn på Alvestua). Kake hjemmefra er ikke nødvendig, men det er heller ikke forbud. 20

21 Kontaktinformasjon Adresse: Besøksadresse: Helgelandsmoen barnehage Helgelandsmoen næringspark bygning Hønefoss Postadresse: Helgelandsmoen barnehage Viksveien Røyse Styrer Espen Pedersen Tlf.: / E-post: espen.pedersen@hole.kommune.no Avdelinger: Alvestua Tlf.: Pedagogisk leder: Toril Gundersen E-post: Toril.gundersen@hole.kommune.no Trollkroken Tlf.: Pedagogisk leder: Line T. Berg E-post: Line.Berg@hole.kommune.no Kongsgården Tlf.: Pedagogisk leder: Hege Åmodt E-post: Hege.Amodt@hole.kommune.no Pedagogisk leder: Anne W. Gjerdingen E-post: Anne.Gjerdingen@hole.kommune.no Foreldrerepresentanter: Alvestua Svein Bjerke Tlf: E-post: svein.bjerke@handicare.no Trollkroken Astrid Charlotte Aker Tlf: E-post: Lottaaker@hotmail.com Kongsgården Veronica Simensen Tlf: E-post: Veronica.Simensen@gmail.com 21