Sarpsborg mot Kommuneplan for Sarpsborg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sarpsborg mot 2016. Kommuneplan for Sarpsborg"

Transkript

1 mot 2016 Kommuneplan for

2 Mål oppnådd i Mål: Full barnehagedekning: Resultat: Alle som ønsket det fikk tilbud om plass ved hovedopptaket Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere: Mål: 3 prosent. Resultat: 2,85 prosent Pleie og omsorg: Nytt dagsenter for demente åpnet Grunnskolen: IKT-plan utarbeidet og vedtatt Økonomi: Overskudd på 60 mill. kroner Årsrapport for inneholder: Rådmannens kommentarer... side 3 Brukerresultater... side 4 Medarbeiderresultat... side 13 Samfunnstilfredshet... side 16 Økonomisk resultat... side 20 Om tabellene i årsrapporten I mange av tabellene i rapporten refereres det til den beste storkommunen. Med det menes den mest kostnadseffektive kommunen i et utvalg av kommuner det er naturlig å sammenligne med. Det er 39 slike kommuner, og disse er valgt på bakgrunn av størrelse og geografisk plassering. Ingen av disse kommunene ligger i de tre nordligste fylkene, og alle har mer enn innbyggere. Oslo er heller ikke med. I tabeller der det henvises til sammenlignbare kommuner, menes de som er plassert sammen med i den såkalte gruppe 13 i KOSTRA-systemet. Alle KOSTRAtall er forløpige (pr. 15. mars-publiseringen fra SSB)

3 Rådmannens kommentarer Kommunens visjon om å være en foregangskommune for barn og unges oppvekstvilkår har stått sentralt også i. Alle som ønsket barnehageplass fikk tilbud om det ved hovedopptaket våren. Vestvold barnehage ble utvidet med en ny avdeling i nye Varteig adminstrasjonsbygg og Guslundåsen barnehage ble utvidet til også å omfatte en naturbarnehage. Totalt ble det etablert 68 nye barnehageplasser i kommunale og private barnehager. Til sammen 60 pedagogiske ledere fra de kommunale og private barnehagene deltok på etter- og videreutdanning med spesielt fokus på språkutvikling og språkmiljø. Hafslund barneskole og Hafslund ungdomsskole tok i bruk nye lokaler i september. Avdeling Maren Juel er en del av Hafslund barneskole og gir tilbud til elever med særskilte behov. Mange elever fra -skolene har deltatt på ulike arrangementer som motiverer til læring. En gruppe elever fikk være med på å bidra til forskning på mysterier om lysfenomener i Hessdalen i Sør-Trøndelag. Valaskjold ungdomsskole vant den lokale teknologiturneringen First Lego League der 130 -elever deltok. Som vinner av turneringen representerte Valaskjold ungdomsskole kommune i den skandinaviske finalen i Danmark. Aktivitetshuset EPA endret driften i gjennom å legge større vekt på å utvikle aktivitetshusets funksjon som kulturarena. Satsingen på aktivitetshuset som kulturarena har blitt meget godt mottatt, noe besøkende i perioden mai til desember bekrefter. Kommunedelplan for pleie- og omsorgsstrategier ble vedtatt av bystyret i juni. I planen trekkes det opp viktige strategier for pleie- og omsorgstjenestene i, og det settes fokus på tiltak som kan øke den enkeltes muligheter til trivsel, trygghet og livsutfoldelse. Planen er et steg på veien mot å nå målsettingen om at alle sykehjemsbeboere skal tilbys enerom. Helsekilden, Norges første helsepedagogiske virksomhet, ble opprettet i januar. Målsettingen er å bevisstgjøre den enkelte på forhold som har betydning for egen helse: psykisk, sosialt og fysisk. Prosjektet Aktiv på Dagtid startet høsten, i samarbeid med Fredrikstad kommune, Østfoldhelsa, NAV, Østfold fylkeskommune og Østfold idrettskrets. Dette er et tilbud om fysiske og sosiale aktiviteter for arbeidsledige og trygdede mellom 18 og 65 år. Hensikten med prosjektet er at de som omfattes av tiltaket helt eller delvis kan komme tilbake til arbeidslivet. Sosialtjenesten har videreført hovedstrategiene fra tidligere år og satset på å sikre helhetlige og gode tjenestetilbud til brukerne. Dette har ført til at stadig færre har behov for eller får økonomisk sosialhjelp, og at det gis et bedre tilbud til de som har varige hjelpebehov. kommunes regnskapsmessige overskudd i ble på 55,9 millioner kroner. Det er avsatt 5,4 millioner kroner til virksomhetene, og i henhold til kommunens over- og underskudd reglement skal virksomhetene få med seg disse midlene inn i Året har vært spennende, med mange nye utfordringer. Det er all grunn til å berømme ledere, medarbeidere og tillitsvalgte for innsatsen. Rådmannen takker politikerne for et godt samarbeid i., april Einar Evensen rådmann

4 Brukerresultat Viser kommunens evne til å skape resultater som brukerne er fornøyd med. Det handler blant annet om tjenesteutvikling, klageordninger og brukerundersøkelser. Grunnskolen "Kunnskapsløftet" medførte et høyt aktivitetsnivå, i forbindelse med kompetanseheving av lærere. Følgende tiltak ble igangsatt i : Videreutdanning i engelsk, naturfag (teknologi og design/kjemi), IKT/digital kompetanse, fremmedspråk, veiledning av nyutdannede og karriereveiledning. I tillegg fikk skolene midler til lokale tiltak og vikarutgifter. Teknologiturneringen First Lego League ble arrangert i Skjeberghallen i november. 260 elever fra Østfold deltok i prosjektet, Halvparten av disse var fra skoler i. Valaskjold ungdomsskole vant den lokale turneringen og deltok i den skandinaviske finalen i desember. En delegasjon på over 100 personer fra vennskapsbyen Grand Forks besøkte i mai. De var her i tre dager, og holdt konserter og deltok i barnetoget 17. mai. IKT-plan for barnehager og skoler ble utarbeidet og politisk vedtatt. Alle ungdomsskolene i innførte i august ordningen med frukt og grønt i skolen. Agnalt skole ble lagt ned våren. Skolen hadde svært få elever og utsiktene for økning i elevtallet framover var heller ikke til stede. Skolen hadde vært i drift siden Det var det offisiell åpning av ungdomsskolen og barneskolen på Hafslund 4. september (bildet). Skolene har fått mange moderne rom: auditorium, elevkantine, mediatek og hensiktsmessige arbeidsplasser til personalet. Den forsterkede avdelingen kalt Maren Juel, er en del av Hafslund barneskole. Grunnskolen (statustall pr. 1. oktober - nasjonal grunnskolestatistikk) 2006 Antall elever i grunnskolen Elever med særskilt norskopplæring Antall barn i skolefritidsordning Voksenopplæring - eksamensrettet grunnskoleopplæring Voksenopplæring - minoritetsspråklige som får undervisning i norsk med samfunnskunnskap

5 DET HENDTE I : Korpset fra vennskapsbyen Grand Forks satte ekstra farge på 17. maitoget. Kostra-tall for skolen 2006 Sammenlignbare kommuner 5. beste storkommune Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev Elever pr. årsverk i skolen 10,7 10,4 11,6 12,8 Barnehager Det ble etablert en ny avdeling i tilknytning til Vestvold barnehage i nye Varteig administrasjonbygg og en naturavdeling som en del av Guslundåsen barnehage. Disse etableringene ga totalt 32 kommunale plasser. I tillegg ble det etablert 36 nye private plasser. Barnehagedekning (Egne tall pr. 15. des.) Antall barn med plass i barnehage 1 5 år Andel barn med barnehageplass 1 5 år 72,5% 78,2% 80,3% Alle som ønsket barnehageplass ved hovedopptaket våren, fikk tilbud om det. Til tross for dette var det ved utgangen av året 99 barn som det var ønsket plass for inneværende barnehageår. Ombyggingen av Fritznerbakken barnehage og Hesthaugen barnehage ble gjennomført, i tråd med vedtatt plan for miljørettede helseverntiltak i barnehager. Planlegging av utbedringer ved Fosbyløkka barnehage ble startet opp. Bystyret vedtok handlingsplan for opprydding av forurenset jord i barnehager og på lekeplasser og en strategiplan for kompetanseutvikling i barnehagene for perioden 2010 med tiltaksplan for. Det er igangsatt viderutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid. Pedagogiske ledere fra tre barnehager har deltatt på videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid og implementering av rammeplanen. Etter- og videreutdanningen i barnehagene, med spesielt fokus på språkutvikling og språkmiljø, ble igangsatt for 60 pedagogiske ledere fra 20 kommunale og private barnehager. Kultur Kulturskolen gir tilbud til 730 elever i musikk, dans/ballett, drama og billedkunst. Mange kulturarrangementer var godt besøkt, for eksempel Ungdommens kulturmønstring, Aktiv Park og lørdagstilbud for barn og voksne med teaterforestillinger. "Musikkbrunch" for eldre på Aktivitetshuset EPA var et nytt og svært populært tiltak. Kultursenter gjennomførte i løpet av året 290 egne produksjoner. Litteraturuka høsten var et vellykket arrangement. Målet om å utvide målgruppa til også å omfatte yngre deltakere ble nådd. Litteraturuka får støtte fra Norsk kulturråd, og den fikk mye positiv omtale i media. Omleggingen av driften av Aktivitetshuset EPA startet i. Husets funksjon som kulturarena fikk større fokus. Denne satsingen er blitt svært godt mottatt. I perioden mai til desember ble det registrert besøkende. 5 Både det regionale tilbudet i Den kulturelle skolesekken og den lokale kulturelle skolesekken har gitt lærerike opplevelser for grunnskolens elever. Til sammen ble det gjennomført 86 lokale

6 DET HENDTE I : Billedkunstneren Elisabeth Gyllensten fikk kommunens kulturpris for. DET HENDTE I : Power Builders fra Valaskjold ungdomsskole representerte i den skandinaviske First Lego Leaguefinalen i Danmark. tiltak som nådde elever. Et annet stort tilbud rettet mot grunnskolen er Olavslekene/ Vikenmesterskapet. Her deltar 6.klassinger fra, Vestfold og Bohuslän i vikinglekkonkurranser. 490 elever fra deltok i årets mesterskap. Biblioteket har arbeidet målrettet med å bygge ut det internettbaserte bibliotektilbudet, og besøkstallene for disse tjenestene viser en svært positiv utvikling. Antall utlån pr. innbygger var 4,2 mot 4,6 i 2006 Kultursenter gjennomførte i en bevisst satsing på markedsføring og økt medieomtale av sine kulturtilbud. Et viktig bidrag for å styrke kommunens positive omdømme. Fritidsklubbene hadde totalt et besøk på (ekskl. EPA) Billedkunstneren Elisabeth Gyllensten fikk kulturprisen for. Hun har en stor produksjon av figurativt maleri og holder åpne kurs i denne kunstretningen. Kulturfestivalen Olavsdagene ble gjennomført med et program som nådde hele befolkningen, spesielt barn og unge. Besøkstallet for de ulike arrangementene var på til sammen ca Kommunedelplan for kultur i ble utarbeidet. Planen er ambisiøs og tydeliggjør kultursatsingen fram mot tusenårsjubileet i Til sammen 141 lag og foreninger innen kultur og idrett mottok kommunale driftstilskudd. Gunnarstorp grendehus, Kjerringåsen Alpinsenter og og omegn rideklubb fikk tilsagn for til sammen kroner fra kulturfondet. Fondets kapital pr var på kr kommunes driftsutgifter pr. innbygger for kultursektoren var på kr. 968,- mot 950,- i Pleie og omsorg Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenester 2016 ble vedtatt av bystyret i juni. Den trekker opp viktige strategier for pleie og omsorgstjenestene de nærmeste 10 årene. Det settes fokus på tiltak som kan øke den enkeltes muligheter til trivsel, trygghet og livsutfoldelse som kan styrke evnen til mestring av egen hverdag. Planen legger vekt på økt forebyggende innsats i samarbeid mellom kommunen og frivillige. Den anbefaler også en økning av heldøgnstilbudet i perioden med totalt 160 plasser hvor hovedvekten av økningen foreslås i form av nye enheter i bofellesskap med heldøgns bemanning. Bystyret vedtok i november en utbygging av 48 nye sykehjemsplasser ved Haugvoll i tilknytning til eksisterende sykehjem som en oppfølging av pleie- og omsorgsplanen. Sykehjemmet vil etter planen stå ferdig i Bystyret ønsker også utredet riving og nybygging av eksisterende Haugvoll sykehjem. Samtidig ble det vedtatt å utrede tomtealternativer for utbygging av 64 sykehjemsplasser vest for Glomma, med mulig ferdigstillelse i Utbygging av til sammen vel 100 nye sykehjemsplasser fører til at alle sykehjemsbeboere kan tilbys enerom. 6 Dagsenter for sju hjemmeboende, senil demente personer i lokaler tilknyttet Kurland bofellesskap, ble åpnet i september. Dagsenteret gir tilbud til demente som trenger å bryte en isolert tilværelse og som har glede av aktiviteter og sosialt fellesskap. Dagsenteret skal også fun-

7 DET HENDTE I : Bystyret vedtok utbygging av 48 nye sykehjemsplasser ved Haugvoll. DET HENDTE I : Mer enn 2000 mennesker møtte opp til fakkeltoget for nytt sykehus på Kalnes. gere som et avlastningstilbud for pårørende, i tillegg til at det skal virke forebyggende mot for tidlig innleggelse i heldøgnstiltak. Dagsenteret gir brukerne et tilbud fem dager i uken. Et tilsvarende dagsenter vil på et senere tidspunkt bli etablert i lokalene til Eplehagen bofellesskap. Det ble avsatt 1,5 mill. kroner til kultur- og aktivitetstiltbud ved heldøgnstiltakene i pleie og omsorg. Midlene ble fordelt etter en egen fordelingsnøkkel hvor den enkelte virksomhet fikk ansvar for å tilpasse aktivitetstilbudene til beboernes behov. Det har gitt en god mulighet til å gi beboerne varierte og tilpassede aktiviteter i sam- Avislesing på Kurland dagsenter for demente. svar med kravene i forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene. Kommunen har også mottatt statlige kulturmidler fra Den kulturelle spaserstokken, som er bevilget til aktivitetstreff for eldre og til 27 konserter i sykehjem, bofellesskap og dagsentra. Netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenestene pr. innbygger 2006 Sammenlignbare kommuner 5. beste storkommune Helse Samarbeidet mellom og Fredrikstad kommuner, Østfoldhelsa, NAV, Østfold fylkeskommune og Østfold idrettskrets om prosjektet Aktiv på Dagtid startet høstn. Målgruppen er arbeidsledige og trygdede mellom 18 og 65 år som av ulike årsaker står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Aktiv på Dagtid er et tilbud om fysiske og sosiale aktiviteter. Hensikten er å forebygge sykdom og dårlig helse, motvirke ensomhet og bidra til at brukergruppen kan komme helt eller delvis tilbake i arbeidslivet. Det tilbys varierte aktiviteter, fra qigong og tur i marka til svømming, fotball, line-dance og klatring. Folkehelsekoordinator og voksenfysioteamet inngikk et samarbeid for å få til et balanse- og styrketreningstilbud for hjemmeboende eldre. Dette som et ledd i forebygging av fall blant hjemmeboende eldre. Trening vil øke individets kapasitet i daglige og sosiale aktiviteter og redusere, eller utsette pleiebehov. Balansetrening vil også forebygge fall, og gjennom det redusere antall falltraumer med de lidelser og utgifter som følger med det. Norges første helsepedagogiske virksomhet, Helsekilden, ble fra en del av kommuneområde oppvekst, kultur og velferd i seksjon helse, miljø og forebygging. Helsekilden hadde i ansvaret for helsepedagogiske og primærforebyggende undervisningstilbud rettet mot elever, lærere, helsepersonell i kommune. Som et nytt arbeidsfelt hadde Helsekilden også ansvaret for utvikling av et tilbud rettet mot videregående skoler i fylket. Helsekildens målsetting har vært å bevisstgjøre den enkelte på forhold som har betydning for egen helse psykisk, sosial eller fysisk, basert på nasjonale målsetninger og uten pekefinger. Virksomheten fungerer også som et kompetansesenter for helsepersonell i den videregående skolen i Østfold. 7

8 DET HENDTE I : Servicetorget i rådhuset har vært en vellykket satsing. 5-årsjubileet ble markert i november. DET HENDTE I : I august ble det første symbolske spadestikket tatt på tomta til det nye krisesenteret. Året var spesielt spennende med mange nye utfordringer og arbeidsområder. Det stimulerte til videre utvikling og nytenking. I alt deltok personer på programtilbud eller kurs som ble arrangert av Helsekilden og av disse var barn og unge. Det ble startet opp et prosjekt, lokalisert til Grinderød gård i Skjebergdalen, med mål om å skape aktivitet og sysselsetting, mestring og gode opplevelser for personer med psykiske problemer. Tilbudet finansieres av øremerkede statlige midler, og er et samarbeidsprosjekt mellom kommune/landbruk under "Inn på tunet". Fem arbeidstakere får tilbudet. Arbeidsoppgaver og aktiviteter planlegges individuelt for hver arbeidstaker. Arbeidstrening og utprøvingsområder på gården er: Dyrestell, jordbruk, skogsbruksarbeid, tovestue og kreativitetsverksted, kjøkken og renhold, tømrerarbeid, snekkerverksted, gartner og vaktmesterarbeid. Det var ingen tvil om at kommune måtte følge opp suksessen fra 2006 med massevaksinasjon mot influensa. Alle over 65 år fikk tilbud om å la Massevaksinasjon - en suksess igjen. seg vaksinere ved Lande bosenter, Skjeberg adiminstrasjonsbygg eller Thranes gate. Til sammen innbyggere over 65 år tok imot tilbudet om vaksine, dette utgjorde ca 60 prosent av målgruppen, en økning med ca 7 prosent i forhold til Sosialtjenesten Sosialtjenesten satser på å sikre helhetlige og gode tjenestetilbud til klientene. Også i ble hovedstrategiene fra tidligere år videreført. Det gjelder spesielt innenfor områder som økonomi og økonomirådgivning, bolig, aktivitetstilbud mot jobb, og rusbehandling. Dette gjøres i tett samarbeide med andre kommunale instanser og statens enheter innenfor arbeid, helse og trygd. Tilbakemeldinger viser at det fører til et bedre tilbud for de som har varige hjelpebehov, at stadig færre har eller får behov for økonomisk sosialhjelp fordi de har kommet i inntektsgivende arbeid, eller at de har fått en rettmessig trygdeytelse. Antall klienter med økonomisk bistand er redusert med over 10 prosent siste år. Innsatsen overfor unge under 25 år prioriteres spesielt. Selv om det er størst tilgang av unge klienter så bidrar satsingen på denne gruppa til at det allikevel er blant unge det er størst reduksjon. Det stadig synkende klienttallet, og det gode arbeidsmarkedet har ført til at den klientgruppen sosialtjenesten arbeider med suksessivt, består av personer og familier med sammensatt problematikk knyttet til rus/psykiatri og bostedsløshet. Det innebærer også at det blir mer utfordrende å utvikle tiltakstilbud som kan lede i retning av utvidet kompetanse og arbeide. For stadig flere handler det om å gi aktivitetstilbud og boliger som understøtter målet om at alle skal ha et verdig liv. Trenden understreker behovet for å utvikle gode tjenester til unge og til personer med sammensatt problematikk Sammenlignbare kommuner 5. beste storkommune Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere (%). 3,3 2,9 2,4 1,6 8 Netto driftsutgifter pr. innbygger (kr.)

9 DET HENDTE I : Peer Gyntveien barnehage og brann- og feiervesen ble de to første kommunale virksomhetene sertifisert som miljøfyrtårnbedrift. Barneverntjenesten Det ble registrert færre meldinger i enn i 2006, men de var mer alvorlige enn tidligere, noe som førte til at færre meldinger ble henlagt. Det totale antall barn/unge som ble registrert økte At antallet akuttplasseringer og antall saker for fylkesnemnda ble fordoblet, skilte ut fra tidligere år. En akuttplassering innebærer en forskyvning på de ordinære oppgavene til barneverntjenesten ved at disse vedtakene krever ekstraordinær oppfølging og raske nye vurderinger om videreplassering eller tilbakeflytting til hjemmet. Barnevernet har brukt lengre tid på å ferdigstille undersøkelser, og benyttet seg av ekstern konsulenthjelp for å få sluttført arbeidet. Det var totalt 51 akutte og midlertidige plasseringer i løpet av året. Det ble fremmet 42 saker for fylkesnemnda, dobbelt så mange som i Ni saker ble fremmet for i tingretten og en i lagmannsretten Sammenlignbare kommuner 5. beste storkommune Netto driftsutg. i alt pr. innbygger (kr) Andel barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år (%). 3,6 3,6 3,5 2,8 Netto driftsutgifter pr. barn i barnevernet (kr) Boligseksjonen De kommunale leilighetene ble fordelt fortløpende. De tildeles ut fra brukernes behov og utnyttes fleksibelt til ulike brukergrupper. Startlån og boligtilskudd ble benyttet aktivt for å bistå innbyggerne til å etablere seg i egne boliger. Det ble lånt ut ca. 70 mill. kroner. 1,5 mill. kroner ble bevilget i tilskudd for tilpasning og 1,6 mill. kroner til etablering. Fra september ble det gjort endringer i Husbankens bostøtte. Da ble det innført månedlige vedtak slik at det ble mulig å søke bostøtte for hver måned og med utbetaling måneden etter. En positiv endring for våre søkere. Prosjekt rus/psykiatri startet opp i. Prosjektet kom i gang med bl.a. bakgrunn i boligkontaktenes arbeid. Omfanget av hjelpebehovet i forhold til å skaffe seg et sted å bo, samt annen bistand i hjemmet, ble synliggjort. Ved utgangen av året var det 64 som hadde fått permanente boliger. Det ble igangsatt miljøtiltak for 26, 11 fikk praktisk hjelp knyttet til det å bo, og 15 fikk helsetjenester. Flere av brukerne mottok mer enn ett tiltak på samme tid. Arealplanlegging Forslag til kommuneplanens arealdel har vært lagt ut til offentlig ettersyn. Det ble mottatt innsigelser, fordi en ny fylkesdelplan under utarbeidelse. Det ble i kun godkjent fire reguleringsplaner, på grunn av begrenset kapasitet: Del av søndre Alvim, Nedre del av Guslundåsen, Nygårds vei 4 og Greåkerdalen, Mallin. 9 Byggetillatelser Trenden med mer omfattende byggesaksbehandling fortsetter. Kravene til ansvarlige søkere ble skjerpet, noe som igjen medførte mer kontroll av søkerne og hyppigere avvisning av byggesaker. Det ble fattet 920 enkeltvedtak i tilknytning til byggesaker. Dette er noe under gjennomsnittsnivået for de siste årene. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle søknader ble redusert

10 DET HENDTE I : Byggeskikkprisen gikk til Bergbygården, St. Marie gate 103. fra 36 til 35 dager. Saker med tre ukers frist hadde hyppig overskridelse av fristene. Dette viser at det er vanskelig å holde denne fristen, men samtidig er overskridelsene små, i snitt 1,5 dag. For saker med 12 ukers frist ble 5,5 prosent av søknadene besvart for sent. Gjennomføring av tilsyn ble utført i 10 registrerte tilfeller, mens det ble iverksatt ca. 20 saker med ulovlighetsoppfølging i løpet av året. Kart og oppmåling Hovedfokuset i har vært forberedelse til innføring av matrikkel og oppretting av data etter registrering i forbindelse med eiendomsskatt. Utviklingen av tredimensjonale modeller fortsetter. I har modell for torg vært det største løftet. Arbeidet med gårdskart og kulturminnekart har vært prioritert. Oppmåling har ikke klart budsjett- eller produksjonsmålet fordi det ikke har lykkes å tilsette medarbeider i vakant stilling. Saksbehandlingstid 2006 Sammenlignbare kommuner 5. beste storkommune Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for kartforretning (kalenderdager) Landbruk Økt volumproduksjon, miljøhensyn og sterkere satsning på ulike tilleggsnæringer. kommune har tilrettelegging for næringslivet som et av sine hovedmål for kommuneplanperioden fram mot Antall jordbruksvirksomheter som søkte produksjonstilskudd økte med en enhet. Å finne nye næringsveier er en sentral utfordring for landbruksnæringen, i tillegg til tradisjonell produksjon av mat og trevirke. Det ble mottatt vel 1,0 mill. kroner i tilskudd/stipend til næringsutvikling i landbruket. Dette er en reduksjon på 23 prosent sett i forhold til daa dyrket mark og dyrkbar mark ble omdisponert i. I perioden omdisponerte kommunen 1723 daa dyrket og dyrkbar mark, mens det i perioden 2005 kun ble omdisponert 157 daa dyrket og dyrkbar mark. Kommunen fikk i ca. 1,1 mill. kroner til lokale miljøtiltak i landbruket. Dette utgjorde omkring 9 prosent av fylkets samlede midler. 57 prosent av bøndene i kommunen var berettiget til miljøtilskudd i landbruket. Fylkesgjennomsnitt er her 65 prosent. Kommunen har et mål om 10 prosent økologisk dyrking innen 2010, noe som også er en nasjonal målsetting. Det økologiske arealet har steget jevnt og utgjorde i, 9,4 prosent av totalarealet. 80 prosent av skogarealet i kommunen drives nå etter planer hvor miljøhensyn er innarbeidet. Planter og dyrs leveområder er under stadig økende press. De siste årene har det nå har blitt flere husdyr på beite. Det er en positiv utvikling og ivaretar viktige naturtyper i kulturlandskapet. 10

11 DET HENDTE I : Rett før jul begynte de omfattende arbeidene på torget. Det skal rustes opp, og det blir etablert underjordisk parkeringsplass. Friluftsliv Kommunen prioriterte i skjøtsel og vedlikehold av tillrettelagt friluftsområder i tillegg til fortsatt arbeide med kyststien. Andre etappe av kystien fra Høysand til Skjebergkilens Marina ble åpnet i september. Kommunen har nå en sammenhengende kyststi på 25 km. Vann Kommunen har gjennom flere år overvåket vannkvaliteten i de viktigste vannforekomstene. Overvåkingen gjennomføres som et ledd i oppfølging av EU s vanndirektiv. Overvåkingen er rettet mot Tunevannet, Isesjø og 12 av de viktigste bekkene i kommunen. Resultatene viser at vannkvaliteten til dels er svært dårlig. Særlig bekkene inneholder store konsen- Reduksjon av utslipp de siste årene. trasjoner av næringsstoffer og bakterier. De viktigste kildene til forurensningene er utslipp av kloakk fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruket. I Tunevannet er det gjennomført en rekke tiltak for å bedre vannkvaliteten. Dette har så langt hatt en positiv effekt, men etter to år med bra vannkvalitet ble det sommeren igjen registrert store mengder med blågrønnalger. Lokal luftkvalitet Kommunen gjennomfører kontinuerlig overvåking av lokal luftkvalitet. Målinger av svoveldioksid viser at det til tider forekommer dager med høye konsentrasjoner. Resultatet fra tyder derimot på at det har vært en reduksjon i utslipp av svoveldioksid de siste årene. I ble det registrert 16 tilfeller hvor grenseverdien for svoveldioksid ble overskredet. 11 Svevestøv målt i Borregaardsbakken.

12 DET HENDTE I : Sparta fotball klarte seg med et nødskrik i den nest øverste divisjonen. På tampen av året ble det innledet et samarbeid med SFK for å satse ytterligere på toppfotball i. Vann, avløp, renovasjon og brannberedskap 2006 Vannforbruk (mill m3/år) 8,21 8,25 Avløpsmengde til renseanl. (mill m3/år) 9,13 8,27 Avfall innsamlet til energigjenvinning (tonn/år) Innsamlet farlig avfall (tonn/år) Innsamlet glass (tonn/år) Innsamlet papir (tonn/år) Utrykninger i brannvesenet (antall/år) Husbranner (antall/år) Økt konkurranse om næringsavfall har medført reduserte mengder næringsavfall til Gatedalen og dermed svekket inntekter. Gjennom effektivisering er kostnadene redusert slik at resultatet for både næring og husholdningsrenovasjon har blitt bedre enn budsjettert. Utvidet kildesorteringsordning for hytter og fritidseiendommer ble godt mottatt, og viser at det er potensial til økt gjenvinning av dette avfallet. Analyse av det brennbare restavfallet som samles inn fra husholdningene viser at det også er et betydelig potensial for økt gjenvinning av dette avfallet ved at husholdningene leverer mer avfall til etablerte ordninger for papir og glass-/metallemballasje. Reservevannledningen mellom Moss, og Fredrikstad legges i takt med framdriften av ny E-6 gjennom fylket. Ved årsskiftet var det lagt ca 7,5 km av de 10,0 km av ledningen som vegvesenet skal legge langs E6. Traseen vil fortsette mot Alvimområdet før den krysser Glomma mot Fredrikstad ved Borge. Etter planen skal arbeidet sluttføres i Første trinn av rehabiliteringsplanen for Baterød vannverk er i hovedsak gjennomført. Kun mindre arbeider/inntrimming gjenstår. Andre trinn skal i henhold til handlingsprogram starte opp i Rehabilitering av Alvim renseanlegg er under planlegging, og skal starte opp i Vannforbruket i var på samme nivå som året før, men 7 prosent høyere enn målet for året. Målsettingen om redusert vannforbruk krever økt innsats på sporing og reparering av lekkasjer, inkludert lekkasjer på private stikkledninger. Planlegging for framføring av vann- og avløpsledninger til bebyggelsen langs Skjebergkilen og Torsneskilen fortsatte i. Vel 1560 grunneiere ble tilskrevet for å kartlegge vann- og avløpsforholdene samt interessen for tilknytning til kommunalt ledningsnett. Ved årsskiftet hadde ca 900 hytteeiere og fastboende svart positivt på henvendelsen. Arbeidene skal etter planen starte opp i Brannvesenet har vært gjennom intern omorganisering og har arbeidet med å forbedre rapporteringsrutinene. Antall utrykninger har økt vesentlig, men det har ikke vært noe storbranner i. Det er avholdt to skarpe brannøvelser i tillegg til de ordinære 50 brannøvelsene. Tilsyn med spesielle brannobjekter ( 13-objekter) er gjennomført. Alle hus med piper har enten fått tilsyn eller feiing. 12

13 DET HENDTE I : Reservevannledningen mellom Moss, og Fredrikstad legges i takt med framdriften av ny E6. Ved årsskiftet var det lagt 7,5 km av ledningen. Årsgebyrer for en boenhet med 200 m3 vannforbruk Kroner pr. år eks mva. Standard abonnement 2006 Sammenlignbare kommuner 5. beste storkommune Årsgebyr vannforsyning Årsgebyr avløp Årsgebyr avfall Samferdsel Avklaringen når det gjelder driftsansvaret for ca. 800 lyspunkter på fylkes-, riks-, private veier og offentlig bygg gjenstår. Prosjektet utskifting PCB-komponenter/sparepærer har hittil gitt en effektbesparelse på ca. 30 prosent. Ny driftsavtale for vegbelysning for perioden er inngått med Nettpartner AS. Tilstandsregistrering av det kommunale veinettet ble gjennomført våren. Etterslepet for å opprettholde veikapitalen på et tilfredsstillende nivå ble angitt til ca. 140 mill. kroner. Eksisterende veikapital defineres som opprinnelige byggekostnader redusert med kostnad for å bringe veien opp til opprinnelig standard, I alt 3,6 km. grusvei er oppgradert med asfaltdekke og 10,6 km kjørebane er asfaltert. Med bakgrunn i tilleggsbevilgning for asfaltering er etterslepet redusert og veikapitalen er økt noe. Suterødveien, opp mot Ullerøy kirke, var en av veistrekningene som fikk nytt asfaltdekke i. 13

14 Medarbeiderresultater Viser utviklingen på noen sentrale områder. Det fokuseres særlig på sykefravær og oppfølging, medarbeidermålinger og rekrutteringsutfordringer. Årets lærlinger i kommune samlet til informasjonsmøte. kommune er en stor arbeidsgiver med medarbeidere innenfor svært mange fagfelt. Ved utgangen av året hadde kommunen årsverk. Antallet fast ansatte medarbeidere i hele og delte stillinger var Det er til enhver tid store bevegelser innenfor en slik arbeidsstokk. For eksempel varierer antallet lærere og assistenter i skolen med elevmassen fra år til år. Samtidig foretas opprettelser og nedleggelser av stillinger. Sykefravær, svangerskaps- og utdanningspermisjoner skaper behov for vikarer, noe som fører til at antall medarbeidere på fast månedslønn varierer. Dersom alle med kortvarige vikariater, enkeltoppdrag og godtgjøring for politiske verv summeres, var det registrert til sammen personer i lønnssystemet. Omstilling og rekruttering opplever et stadig voksende krav til kontinuerlig endring, teknologisk utvikling og økende krav til kompetanse. For å møte disse utfordringene kreves det at det jobbes planmessig for å være i stand til å rekruttere i forhold til framtidige behov. I var det nesten 25 prosent økning i antall saker i tilsettingsutvalgene, og det var samtidig ca 50 prosent økning i antall stillingsutlysninger. Samtidig har det vært en svakere økning i antall søknader til ledige stillinger i kommunen. Dette er en tydelig indikasjon på det stramme arbeidsmarkedet. Gjennomsnittsalderen i kommunen har de siste årene gått noe ned, og ligger nå på ca. 44,35 år. Likevel er det store forskjeller i aldersfordelingen i de ulike kommuneområdene og virksomhetene, og i noen grupper er det en stor andel av medarbeiderne som nærmer seg pensjonsalder samtidig. I årene som kommer vil økt avgang til pensjon, i kombinasjon med fornying av det kommunale tjenestetilbudet gi store utfordringer når det gjelder rekruttering av nye medarbeidere. I lys av dette har kommunen i startet opp arbeidet med å analysere framtidig behov og å sette i verk nye tiltak når det gjelder rekruttering. I samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) er det utviklet et felles kommunalt trainee-program. Målet er at programmet skal bidra til at flere nyutdannede vurderer kommunal sektor som en attraktiv arbeidsplass. Kommunen har gjennom mange år bygd opp et godt fagmiljø for lærlinger. I hadde kommunen totalt 64 lærlinger og lærekandidater. I tillegg ble det i september startet en klasse med 25 elever for voksne medarbeidere som skal kvalifisere seg gjennom fagprøve til helsefagarbeidere. 14 Sykefravær og oppfølging Ved utløpet av ble det målt en nedgang på ca prosent i antallet nye langtidssykemeldte over 6 uker, sammenliknet med året før. Dette er et resultat av det er etablert tett og god oppfølging av medarbeidere som blir sykmeldte. Det gjøres også mye med tilrettelegging på arbeidsplassen, slik at den ansatte kan komme raskere tilbake i arbeid. I samarbeid med ledere har attføringsrådgiverne i satset spesielt på oppfølging i ti virksomheter hvor utfordringene har vært spesielt store. Disse virksomhetene har fått ekstra støtte

15 DET HENDTE I : I august var kommunens tillitsvalgte og ledere samlet for å bli orientert om endringene i hovedavtalen. både fra attføringsrådgiverne og fra ressurser innen NAV. I har det vært drevet et spesielt sykefraværsprosjekt i enkelte soner innenfor fagområdene renhold og hjemmetjenester. Dette har særlig slått positivt ut for gruppen hjemmehjelpere. Innsatsen har vært rettet mot opplæring i riktige arbeidsstillinger og arbeidsmetodikk, og en fullstendig fornyelse av de tekniske hjelpemidlene. Prosjektet fikk mye oppmerksomhet på høstens HMS-konferanse for Østfold, og har også mottatt en pris fra den lokale fagbevegelsen. Det totale sykefraværet, som var på 8,6 prosent, viser en liten nedgang i forhold til året før. kommune ligger lavere enn andre bykommuner i ytre Østfold som det er naturlig å sammenlikne seg med. Kjønnsfordelingen er 80 prosent kvinner og 20 prosent menn. I kommunens ledergruppe er fordelingen 3 kvinner og 4 menn. Kvinner er underrepresentert blant seksjonslederne, men det er mer lik fordeling blant virksomhetslederne. Likevel er det en kjønnstypisk fordeling mellom fagområdene. Målet for var å bedre kjønnsbalansen i områder der det ene kjønnet er underreprsentert. Det har bl.a. blitt gjennomført presentasjoner i skoler for å få flere gutter til å velge alternativt, og det er ansatt to unge kvinnelige traineer i administrasjonen. Det er i tillegg gjennomført tiltak for reduksjon av uønsket deltid. Medarbeidermåling Arbeidsmiljø og engasjement 2. tertial 3. tertial 1. Jeg vet hva som forventes av meg på jobben 4,45 4,51 2. Mine meninger blir lyttet til 3,98 4,05 3. Jeg har nylig fått anerkjennelse eller ros for godt utført arbeid 3,65 3,76 4. Det virker som min leder eller andre på jobben bryr seg om meg 4,15 4,21 5. Jeg lærer og utvikler meg på jobben 3,97 4,02 6. Min nærmeste leder går foran som et godt eksempel 3,84 3,93 Totalt gjennomsnitt 4,01 4,08 Totalt ,5 Strategi 2. tertial 3. tertial 7. Jeg kjenner til og forstår vår strategi 4,02 4,12 8. Jeg er begeistret for vår strategi 3,64 3,72 9. Jeg bidrar daglig til å gjennomføre disse målene 4,04 4, Jeg gjør mine kollegaer gode 3,83 3, Jeg lytter til og forstår brukernes behov 4,38 4, Jeg bidrar til å skape gode opplevelser hos kollegaer og brukere 4,18 4,24 Totalt gjennomsnitt 4,02 4,1 Totalt personer besvarte undersøkelsen for 3. tertial, mot i 2. tertial. 15 Medarbeiderundersøkelsen i kommune distribueres til alle medarbeidere og ledere i kommunen tre ganger i året. Undersøkelsen har blitt et verktøy for fokusering på viktige temaer i arbeidsmiljøet, slik som forventninger, læring, ros og støtte. var den første kommunen i landet som tok i bruk Strategiindeksen (SI), som en del av medarbeiderundersøkelsen i. Den skal bidra til å gjøre planmessig tenking til en del av medarbeidernes hverdag, og hjelpe medarbeiderne til å se sin daglige jobb i en større sammenheng. Undersøkelsen er et utgangspunkt for dialog mellom leder og medarbeidere, og skal gjøre strategien mer jordnær og relatert til medarbeidernes daglige atferd. Resultatene fra målingen presenteres i tabeller for den enkelte virksomhet og seksjon. I tillegg har noen virksomheter delt opp ytterligere, med egne oversikter for den enkelte arbeidsplass eller team. Total score for hele kommunen var 24,5 for påstandene knyttet til arbeidsmiljø og engasjement, og 24,6 for påstandene knyttet til strategi. Dette betyr at målene for er overgått, da dette var satt til 23,3 totalt for året.

16 Samfunnstilfredshet Viser utviklingen på noen sentrale områder. Det er særlig fokusert på områder der kommunen i et samspill med innbyggerne, lag, foreninger og næringsliv kan påvirke utviklingen. Levekårsindeksen For hver av de sju indikatorene i indeksen er kommunene rangert i 10 like store grupper. Verdien 1 innebærer at kommunen tilhører de 10 prosent med lavest verdi (gode levekår) på indikatoren osv., mens verdien 10 innebærer at kommunen tilhører de 10 prosent med høyest verdi (dårlige levekår) på indikatoren. Samleindeksen viser den gjennomsnittlige verdien, og gjennomsnittet av norske kommuner befinner seg mellom verdien 5 og 6. Det er i år tatt inn indikatortall fra både Skien og Kristiansand, kommuner som det kan være naturlig å sammenligne seg med ut fra størrelse og struktur. Figuren Levekårsindeks viser at kommune i løpet av de siste årene har forverret sin posisjon på levekårsindeksen, med en liten forbedring siste året. 60 prosent av norske kommuner har bedre levekår enn, mens 20 prosent har dårligere. Moss og Kristiansand kommer bedre ut i sammenligningen mens Halden og Skien faller dårligere ut. Et høyt antall uførepensjonister er en av grunnene til en forverret posisjon på levekårsindeksen. Bakgrunnen for at kommunen ligger dårlig an er et høyt antall uførepensjonister, et relativt høyt nivå på arbeidsledighet og en generelt dårlig score på flere av de andre indikatorene, hvor antallet på attføring gjorde et hopp i 2005 og later til å ha stabilisert seg på et høyere nivå. Andelen som er avhengig av sosialhjelp er fortsatt stabilt høy i Levekårsindeks (Kilde SSB 2008), likt med Skien og Kristiansand og ligger i på nivået 8,4 under Moss, Halden og Fredrikstad. har nå en dødelighetsrate som Moss, mens Halden, 8,2 Fredrikstad, Skien og Kristiansand Moss Fredrikstad Halden Kristiansand Skien 8 ligger bedre an. En høy verdi på indikatoren dødelighet betyr i praksis 7,8 at det er et stort potensial for 7,6 forbedring via forebygging av sykdom og skade som medfører død. 7,4 Voldskriminaliteten i er på linje med Fredrikstad og Moss, 7,2 men lavere enn i Halden, Skien og Kristiansand. 7 6,8 16 6,

17 DET HENDTE I : kommune forbedret sin posisjon på levekårsindeksen, men hele 60 prosent av norske kommuner har bedre levekår. Folketallsutvikling Folketall år 1-5 år 6-12 år år år år år 80år + SUM % ,8 1,7 16,1 21,7 11,8 8,9-6,8 17,7 8,3 s folkemengde har økt med fra , eller 8,3 prosent. Utviklingen i antall helt arbeidsledige Inntekt Jan Helt arbeidsledige i 2006/ Feb Mar Apr Mai Jun Jul Gjennomsnittlig bruttoinntekt for personer Median (kilde SSB 2008) Aug Sept Okto Nov Des 2006 Arbeidsledigheten sank betydelig gjennom 2005 og 2006 og fortsatte å holde seg på et lavt nivå i. Pr var det 514 helt ledige mot 555 året før. Gjennomsnittlig arbeidsledige var 963 i 2006 og sank til 722 i. (Kilde: SSB) Skader og ulykker Antall personskadeulykker trafikk i Kilde Statens Vegvesen og Halden har noe lavere bruttoinntekt pr. innbygger i perioden enn Moss, Fredrikstad, Skien og Kristiansand. Halden Moss Fredrikstad Skien Kri sti a nsa nd Trafikkulykkene i viste en klart stigende kurve Den gikk vesentlig ned i 2004, men er nå på vei oppover igjen. I økte personskadeulykkene med 6,8 prosent. Økningen skjedde på riks- og fylkesveiene. De ulykkesbelastede strekningene, foruten E6, er riksveiene 109, 110, 111 og 118. Dette er samtidig de mest trafikkerte veiene i distriktet.

18 DET HENDTE I : 11. oktober ble det holdt konstituerende bystyremøte. Næringsliv, arbeid og kompetanse Sysselsatte og pendling (Kilde SSB 2008) Sysselsatte personer bosatt i Sysselsatte personer som bor og arbeider i Personer med arbeidssted i Sarps borg Personer som pendler ut av Sarps borg Personer som pendler inn til Sarps borg Både antall sysselsatte personer bosatt i og antall sysselsatte med arbeidssted i er forholdsvis stabilt i årene Det er flere sysselsatte personer som pendler ut av enn inn. Antallet som pendler entet ut av eller inn, er økende. Arbeidsreiser etter reisemåte i Nedre Glomma (TØI ) Bilpassasjer 4 % Bil 76 % Kollektivt 4 % Sykkel 9 % Gange 6 % MC/Moped 1 % Motoriserte arbeidsreiser utgjør hele 85 prosent. Bare 4 prosent av arbeidsreisene skjer med kollektivtransport, og bare 15 prosent av arbeidsreisene i Nedre Glomma løses ved ikke-motorisert ferdsel. Miljøvennlig transport utgjør 19 prosent. (Sykling, gang, buss og tog) Hovedforklaringen er lang avstand til holdeplass, dårlig frekvens, medgått tid for kollektivreisene og dårlig utbygd gang- og sykkelveinett internt i byene og mellom byene.. Sysselsatte etter næring - bostesdskommune (SSB 2008) Jordbr, skogbr & fiske Sekundærnæringer Tj.ytende næringer Off.adm. forsvar, sosialforsikr. Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale & pers. tjenester 2006 Figuren til venstre viser at sysselsettingen i sekundærnæringer (industri m.m.) går markert tilbake fra 2000 til Når det gjelder tjenesteytende næringer og helse- og sosialtjenester, ses en markant oppgang.

19 DET HENDTE I : Det viktige arbeidet med utviklingen av Science Center Østfold AS fortsatte. Næringsutvikling Et allsidig, konkurransedyktig næringsliv med høy kompetanse og spennende jobbmuligheter er kommuneplanens målsetting for næringsutviklingen. På dette grunnlaget ble det i regi av regional utviklingsavtale Nedre Glomma gjennomført prosjekter på områdene storbyutvikling, opplevelsesøkonomi og teknologisk innovasjon. Arbeidet med felles strategier for arealdisponering ble videreført i en omfattende prosess for rullering av fylkesplan med arealdel, som sluttføres i Innenfor opplevelsesøkonomien fortsatte arbeidet med en felles handlingsplan for reiselivet, mens prosjektene knyttet til Science Center ble overført til Science Center Østfold AS når det gjelder realiseringen av nybygg på Grålum, og til et driftsstyre for videre utvikling av det pedagogiske tilbudet som eksisterer i høgskolens lokaler på Valaskjold. Bronsealdersatsingen i Nedre Glomma ble i løpet av året et pilotprosjekt i fylkeskommunens reiselivsprogram. Innenfor teknologisk innovasjon har Borg Innovasjon gitt rådgiving til bedrifter innen industriell innovasjon og design, bidratt til å få forskningsmidler til et VRI-prosjekt innenfor energi og miljø, startet Ecoracing 2008 sammen med høgskolen og arbeidet med å avklare forutsetninger for å etablere senter for brukerstyrt teknologi i omsorgssektoren. Etablererveiledningen ble lagt ned siden etterspørselen etter tjenestene ble vurdert å være lav. Resultater fra flere av prosjektene vil bli brukt videre som grunnlag for interregprosjekter fra 2008 innen satsingsområdene opplevelsesøkonomi og teknologisk design. BI Østfold ble besluttet nedlagt, og Høgskolen i Østfold valgte å flytte ingeniørutdanningen til Fredrikstad framfor s tilbud om lokaler i Campus Borg på Grålum. Vekst i ble etablert i januar med et 70-talls bedrifter som medlemmer. Organisasjonen får driftsstøtte fra kommune. Støtten til Turist økte også i løpet av året, både for å avhjelpe en vanskelig situasjon og for å legge grunnlaget for videre utvikling av selskapet. Utdanningsnivå - Halden, Moss, Fredrikstad, Skien og Kristiansand (Kilde SSB 2008) Gr.skole Videreg. Skole Høysk. / Univ. Halden Moss Fredrikstad Skien Kristiansand Andelen inbyggere med utdanning på høyskole- eller universitetsnivå er økende i, men som det går fram av tabellen, er utdanninsnivået i fortsatt lavere enn i andre kommuner deter naturlig å sammenligne seg med.

20 Økonomisk resultat Viser de økonomiske resultatene av kommunens tiltak for å nå de vedtatte mål for kommunal tjenesteyting og tjenesteutvikling. I ble det kjøpt inn 41 biler for til sammen vel 9 mill. kroner. Over- og underskudd fordelt på områder Områder Regnskap, tall i kr Budsjett, tall i kr Resultat, tall i kr Rådmannen m/stab, plan og økonomi, personal og organisasjon Overføring til kirken Område eiendom Kultur og oppvekst Helse og sosial Teknisk, inkl. transport Skatt og rammetilskudd Renter, avdrag og andre finansendringer bl.a fond Overskudd Rådmannen med støttefunksjoner Området hadde et mindreforbruk i forhold til revidert budsjett på 20,2 mill. kroner. Hovedårsaken til dette mindreforbruket er at inntektsført pensjon ble 18 mill. kroner høyere enn budsjettert. Område eiendom hadde et mindreforbruk på 8 mill. kroner. 3 mill. kroner av mindreforbruket skyldes en lavere strømpris enn budsjettert. I forbindelse med bytte av strømleverandør har kommuneområdet mottatt ca. 5 mill. kroner etter avregning av tidligere års forbruk. 20 Helse og sosial Hovedutvalgsområde helse og sosial inkludert virksomhetene fikk et mindreforbruk på 8,8 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. Mindreforbruket fordelte seg med 8,0 mill. kroner i kommuneområdet og 0,8 mill. kroner hos virksomhetene. Hovedårsaken til avviket skyldes fagområde sosial, der det også i har vært en reduksjon i antall klienter.

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2017

RÅDMANN. Nøkkeltall 2017 RÅDMANN Nøkkeltall 2017 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 10 møter 168 saker Formannskapet 13 representanter 29 møter 166 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

1 Velferdsbeskrivelse Hol

1 Velferdsbeskrivelse Hol 1 Velferdsbeskrivelse 1.1 Presentasjon av kommunen kommune tilhører AV- gruppe 3 som består av SSBs kostragruppe 3. Hva er det som kjennetegner og kommunegruppen? Kjennetegn for kommune og kommunegruppen

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 23 533 22 865 17 526 Grunnskole 13 927 14 592 13 813

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2016

RÅDMANN. Nøkkeltall 2016 RÅDMANN Nøkkeltall 2016 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 11 møter 175 saker Formannskapet 13 representanter 28 møter 162 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen Presentasjon av regnskapsresultatet for 2008 Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen 1 Driftsresultat 2008 (alle tall i hele millioner) Tall i hele mill Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - Drift Tall i 1 kroner Regnskap 2018 DRIFTSINNTEKTER Budsjett hittil budsjett 2018 Regnskap 2017 Brukerbetalinger -3 760 326-3 583 832-10 745 303-3 839 899 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE

ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE 3.3.16 God kobling mellom samfunnsdel og økonomiplan To prinsipielt forskjellige måter å bygge opp handlingsdel med økonomiplan i forhold til samfunnsdelens satsingsområder

Detaljer

1 Velferdsbeskrivelse Rælingen

1 Velferdsbeskrivelse Rælingen 1 Velferdsbeskrivelse Rælingen 1.1 Presentasjon av kommunen Rælingen kommune tilhører AV- gruppe 7 som består av SSBs kostragruppe 7. Hva er det som kjennetegner Rælingen og kommunegruppen? Kjennetegn

Detaljer

Høringsutkast til planprogram

Høringsutkast til planprogram Kommunedelplan for struktur og kapasitet i heldøgnsomsorgen 2020 2032 Høringsutkast til planprogram 1 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål med planarbeidet... 4 Avgrensning... 4 Behov for utredning...

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015 RÅDMANN Nøkkeltall 2015 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 12 møter 236 saker Formannskapet 13 representanter 27 møter 139 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Folkemengde i alt Andel 0 åringer Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Budsjettjustering pr april 2013

Budsjettjustering pr april 2013 Budsjettjustering pr april 2013 Tabellen nedenfor viser rådmannens prognose og forslag til budsjettjustering pr virksomhet basert på netto avvik og netto budsjettjustering (minus i avvik er mindreforbruk).

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Finanskomite 24. januar 2018

Finanskomite 24. januar 2018 Finanskomite 24. januar 2018 KOSTRA HOVEDTALL 2016 side 1 Plan møter finanskomiteen 24.jan 31.jan 07.feb 14.feb 28.feb 07.mar 14.mar 21.mar 04.apr 11.apr 18.apr 25.apr 02.mai 09.mai 23.mai 30.mai 22.aug

Detaljer

1 Velferdsbeskrivelse Stavanger kommune

1 Velferdsbeskrivelse Stavanger kommune 1 Velferdsbeskrivelse kommune 1.1 Presentasjon av kommunen kommune tilhører AV- gruppe 10 som består av SSBs kostragrupper 14 og 15. Hva er det som kjennetegner og kommunegruppen? Kjennetegn for kommune

Detaljer

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

Folkehelseoversikten 2019

Folkehelseoversikten 2019 Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 19. oktober 2017

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 19. oktober 2017 Frogn kommune Handlingsprogram 2018-2021 Rådmannens forslag 19. oktober 2017 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017

Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017 Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017 Innledning Virksomhetsplanen for kommunalområde oppvekst bygger på kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen for perioden 2017 2020. Med utgangspunkt i mål

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram

Frogn kommune Handlingsprogram Frogn kommune Handlingsprogram 2017-2020 Rådmannens forslag 27. oktober 2016 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Vedlegg III. Rekruttering. Handlingsplan for Temaplan for et mangfoldig arbeidsliv i Trondheim kommune Kjønn. Etnisitet

Vedlegg III. Rekruttering. Handlingsplan for Temaplan for et mangfoldig arbeidsliv i Trondheim kommune Kjønn. Etnisitet III Handlingsplan for Temaplan for et mangfoldig arbeidsliv i Trondheim kommune 2013-2016 Rekruttering Kjønn Når søkerne står tilnærmet kvalifikasjonsmessig likt, tilsettes menn i kvinnedominerte yrker

Detaljer

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NÆRING

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NÆRING TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NÆRING September 2014 Data fra næringsindikatorer 2011-2013 2013 2012 2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål Resultat Resultat Resultat Økonomi Ø1: God økonomistyring

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2015 KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Omsorg og rehabilitering

Omsorg og rehabilitering Omsorg og rehabilitering Første år med Omsorg og rehabilitering som egen enhet Mye kulturbygging Samling av avd. Soltun på ett plan og økt bemanningen med 1 årsverk Opprettet tildelingskontor Tatt i bruk

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Årsmelding med årsregnskap 2015

Årsmelding med årsregnskap 2015 Årsmelding med årsregnskap 2015 Presentasjon for komiteene 09.05.2016 Agenda Prosess Økonomiske nøkkeltall Oppfølging innsatsområder Årsrapporter fra kommunalområdene Komiteene 09.05.2016 2 Prosess Årsregnskapet

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES VEDLEGG 2 EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES Nedenfor viser vi hvordan man kan sammenstille de ulike analysene. På denne måten kan politikerne få en samlet vurdering av kommunens situasjon

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget Formannskapet 15.02.2018 Kontrollutvalget 27.02.2018 Regnskap 2017 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet Faggruppe utdanning 3. april 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Om innholdet i Regionplan Agder 2030 Hovedmål i Regionplan Agder 2030

Detaljer

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 22. oktober 2018

Frogn kommune Handlingsprogram Rådmannens forslag 22. oktober 2018 Frogn kommune Handlingsprogram 2019-2022 Rådmannens forslag 22. oktober 2018 Økte inntekter Netto driftsresultat Høye ambisjoner Effektivisering Tjenester omfang og kvalitet Disposisjonsfond Strukturendringer

Detaljer

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon. 100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage

Detaljer

Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser)

Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser) Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser) Barnehager Barnevern Befolkningsprofil Grunnskole Side 2 Side 14 Side 24 Side 35 Helse- og omsorgstjenester Klima og energi Landbruk Plan, byggesak og miljø

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Rapport til bystyret på vedtak til oppfølging:

Rapport til bystyret på vedtak til oppfølging: 1. BY 10.11.16, sak 95/16 Kommunedelplan folkehelse 2016-2027 til sluttbehandling Følgende oversendes administrasjonen for vurdering: Det vurderes om Sarpsborg kommune kan bli en foregangskommune i å forebygge

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2017 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 130 899 130 240 659 288

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 13/1716-18 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NÆRING Oktober 2013 Styringskort for Sentraladministrasjonen (2013) 2012 2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Resultat Mål Resultat Trend

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2013 KOMMUNENE

BUDSJETTUNDERSØKELSE 2013 KOMMUNENE BUDSJETTUNDERSØKELSE 2013 KOMMUNENE BEDRET DRIFTSRESULTAT, MER TIL TJENESTER OG MINDRE TIL KULTUR OG VEDLIKEHOLD KS budsjettundersøkelse er en kartlegging av endringer som kommunene har lagt opp til i

Detaljer

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012

Notat. Øyvind Hauken. Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Notat Fra: Til: Sak: Øyvind Hauken Kommunestyret VEDRØRENDE OPPFØLGING AV VEDTATTE BUDSJETTKOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2012 2015 OG ÅRSBUDSJETT FOR 2012 Jeg viser til vedtak i kommunestyret 15.12.2011,

Detaljer

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet Levanger kommune ØKONOMIPLAN 2007 2010 s forslag/foreløpig forslag Formannskapet 20.09.2006 Presentasjon av foreløpig forslag 1 Levanger kommune Hovedtrekkene i rådmannens forslag - 1 Offensiv økonomiplan

Detaljer

Tilleggsdokument Rådmannens forslag til kommuneplanens handlings- og økonomiplan Budsjett 2013

Tilleggsdokument Rådmannens forslag til kommuneplanens handlings- og økonomiplan Budsjett 2013 Tilleggsdokument Rådmannens forslag til kommuneplanens handlings- og økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013 Foto: Carl-Erik Eriksson Fotomontasje: Carl-Erik Eriksson Kommuneplanens fire hovedmål Foto: Carl-Erik

Detaljer

Arbeidet med Økonomiplan

Arbeidet med Økonomiplan Arbeidet med Økonomiplan 2011-2014 Formannskapet 14.4.2010 Bakgrunnsmateriale Kommuneplanen 2008 2020 Kommunedelplanene Økonomiplan 2010-2013 Budsjett 2010 Statlige reformer KOSTRA-tallene for 2009 Kommuneproposisjonen

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan 1 Rådmannens forslag Handlings- og økonomiplan 2019-2022 5. oktober 2018 Rådmann Per Kristian Vareide Utgiftene øker mer enn inntektene Prosentvis endring i driftsinntekter og -utgifter 2008-2017 3 4 Disponible

Detaljer

Valgprogram

Valgprogram Valgprogram 2019-2023 Alle skal med fremtidens Sør-Aurdal Kjære velgere! Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger. For Sør-Aurdal Arbeiderparti

Detaljer

Kommunevalgprogram Lunner Senterparti

Kommunevalgprogram Lunner Senterparti LUNNER - ET GODT OG LEVENDE BYGDESAMFUNN Kommunevalgprogram 2019-2023 Lunner Senterparti Senterpartiet arbeider for livskraftige lokalsamfunn, et godt nærmiljø og samhold mellom innbyggerne. Kommunen skal

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune

Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen Oversikt over kommunale planer og tiltak i Drammen v/ Glenny Jelstad, rådgiver Helse-, sosial og omsorgstjenester 27.02.2019 Utgangspunkt

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Handlingsprogram Rådmannens forslag

Handlingsprogram Rådmannens forslag Handlingsprogram 2018-2021 Rådmannens forslag 1 Våre utfordringer Utfordringer Vekst i antall eldre Behov for et grønt skifte Ulikheter i levekår Sosiale utfordringer Samferdselssituasjonen Kommunereformen

Detaljer

BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT

BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT Statistikkdokument for kommuneplan samfunnsdelen Relevant statistikk er hentet primært fra SSB sin statistikkbank. I tillegg foreligger en del statistikk i forskjellige

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2017 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2016 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2016 forbr% 10 Grunnskole 158 649 156 998 1 651 291 770 54,4 % -611

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan Handlingsprogram Med budsjett og økonomiplan 2018-2021 Aller først: Handlingsprogrammet er framtidsrettet Summer av 2000 Summer av 2001 Summer av 2002 Summer av 2003 Summer av 2004 Summer av 2005 Summer

Detaljer

Tertialrapport nr. 1/2016.

Tertialrapport nr. 1/2016. Tertialrapport nr. 1/2016. Vedtatt i Hol kommunestyre sak nr. 58/16 den 01.06.2016 Tertialrapport nr. 1/2016 for Hol kommune. Sammenstilling av indikatorer og status politiske vedtak i forbindelse med

Detaljer

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Økonomi Skatt på inntekt og formue i % av driftsinntektene Statlig rammeoverføring i % av driftsinntektene Salgs- og leieinntekter

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer