Etableringen av fritt sykehusvalg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etableringen av fritt sykehusvalg"

Transkript

1 Reform dynamics in health care: a comparative research program Øyvind Jørgensen Etableringen av fritt sykehusvalg ATM Skriftserie Nr. 8/2008

2 Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier (Rokkansenteret) og forfatteren. Bergen 2008 ATM- skriftserie er en nettbasert publikasjonsserie med nyutgivelser av hovedfagsoppgaver, masteroppgaver, avhandlinger og paper som er produsert i tilknytning til ATM prosjektet ved Rokkansenteret i perioden

3

4 Autonomi, Transparens og Management (ATM) Et forskningsprosjekt omkring ledelse og organisering i helsetjenestene Ansvaret for sykehusene i Norge ble fra og med 1. januar 2002 overført fra fylkene til staten. Fem regionale helseforetak ble etablert. I tillegg er det gjennomført reformer som omfatter alt fra pasientrettigheter til finansieringsordninger til enhetlig ledelse. Formålet med ATM-prosjektet ved Rokkansenteret er å studere slike reformer og endringsprosesser i den norske helsesektoren. I studiet av de aktuelle reformene brukes de tre begrepene Autonomi, Transparens og Management. Med AUTONOMI siktes det til ambisjonen om å etablere autonome organisasjonsenheter og resultatenheter på lavere nivå, samtidig som man sentraliserer eierskapet til stater og regioner. TRANSPARENS; her siktes det til ambisjoner om å redusere kostnader og bidra til pasientens frie valg gjennom tiltak for økt grad av gjennomsiktighet og innsyn i ressursbruk og kvalitet. Den tredje typen reformambisjoner dreier seg om å innføre MANAGEMENT det vil si at det skal utvikles en mest mulig profesjonell og entydig lederrolle på alle nivåer i helsevesenet. Samlet sett bidrar disse reformambisjonene til et sterkt press for omstilling, samtidig som konsekvensene på det praktiske planet er tildels motstridende og uoversiktlige. I prosjektet gjøres det analyser av ulike former for organisasjon og ledelse, blant annet med hensyn til mulige konsekvenser for effektivitet, kvalitet og legitimitet i helsetjenestene. Det gjøres sammenligninger med Sverige og Danmark med sikte på å oppnå bedre forståelse for de aktuelle endringsprosessene. Det praktiske siktemålet med prosjektet er å utvikle forskningsbasert kunnskap omkring helsevesenets struktur og historie, bidra til å forstå aktuelle endringsprosesser og hvordan reformer virker i praksis. Det er også et mål å bidra til kompetanseutvikling innenfor organisasjon og ledelse i helsevesenet, slik at helseinstitusjonene kan forbedre tjenesteytingen og kommunikasjonen mellom foretakene og befolkningen. I prosjektet har det vært utviklet forskningsgrupper, nettverk og forskningsseminar der både praktikere, forskere og studenter har deltatt. Formidling av resultater fra forskningen skjer fortløpende på nettsidene til prosjektet (Se Der formidles også resultater fra internasjonale forskningsseminarer og prosjekter der forskerne på ATM-prosjektet inngår, samt at det orienteres om åpne forskningsseminarer, formidlingsseminar og nettverksseminar.

5 Sammendrag I 1999 ble det for første gang vedtatt en pasientrettighetslov i Norge. Denne loven inneholdt helt nye bestemmelser om pasienters formelle rettigheter. Blant disse bestemmelsene var retten til fritt sykehusvalg som innebærer at pasienter fritt kan velge hvilket sykehus de vil bruke til planlagte behandlinger. Denne ordningen representerte kulminasjonen av en sterk bevegelse for å lovfeste flere rettigheter for pasienten. Det tok 15 år fra begrepet og ordningen første gang ble foreslått i politisk sammenheng til den ble innført. Studien gir en grundig innføring i prosessen fram mot innføringen med fokus på sentrale aktører, problemoppfatninger og løsningsforslag. Studien viser at vedtaket om fritt sykehusvalg er en del av en utvikling som dels har vært drevet fram av politiske partier, og først og fremst Fremskrittspartiet, og dels av forbruker- og pasientorganisasjoner fra 1980-tallet og fram til i dag. Gjennom denne perioden har fokuset på pasientrettigheter blitt sterkere og media har i stadig større grad fokusert på saker som involverer pasientrettigheter. Øyvind Ådne Falch Jørgensen er cand. polit fra 2005 med hovedfag fra Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Jørgensen har gjennom sin hovedfagsstudie vært tilknyttet ATM prosjektet og POLIS- seminaret. Denne rapporten er en nyutgivelse av hovedfagsoppgaven hans. Jørgensen arbeider nå som førstekonsulent i NAV.

6 Takk Så er det slutt. Etter mange år som student, kan jeg med hånden på hjertet si at det er med en bittersøt følelse jeg endelig sier meg ferdig. Veien og tiden fram mot en ferdig oppgave har inneholdt både oppturer og nedturer. Noen stunder har utrykket En ny dag nye skuffelser vært beskrivende. Andre dager har Supermanns uslåelige mantra Opp, opp og av sted vært langt mer dekkende. Med litt glede og mye vemod kan jeg konstatere at nye eventyr venter. Og hurra for det! Denne oppgaven hadde aldri kommet i havn uten gode hjelpere. Spesielt skal mine veiledere, professorene Paul G. Roness og Harald Sætren, ha en stor takk for gode, konstruktive og nyttige tilbakemeldinger. Den faglige oppfølgingen har vært upåklagelig. En stor takk til alle som har lest og kommentert mine mer eller mindre gode utkast på ulike seminarer. Ingen nevnt, ingen glemt. Takk til Simon Neby og Eirin Larsen ved POLISprosjektet for verdifulle innspill og gode råd. Takk også til mine informanter. Selv om det faglige noen ganger har stått i stampe, har den sosiale biten av hovedfaget vært overlegen. En stor takk og hilsen til Birgit, Ingve, Siri, Petter og Anbjørn, som jeg begynte samtidig med. Bedre gjeng som skal følge en gjennom studieløpet finnes neppe. Takk til Ingve, Arild, Birgit, Ida, Eli og Gro for å ha gjort tiden på lille pcstue til en ren fest. Birgit får også en tredje takk for en brillefin innholdsfortegnelse og ikke minst godt selskap i en intens innspurt. Takk til alle dere andre hyggelige, kloke og fine medstudenter på admorg. Dere har gjort både fester og hverdager til noe ekstraordinært og flott. Takk også til alle mine andre venner. Deres uovertrufne evne til overhodet ikke å være interessert i hva jeg har drevet med, har gjort det enkelt å få tankene over på andre og hyggeligere ting enn fag. Takk til Vegard og Mads; dere er de kuleste brødre noen kan ønske. Til sist, takk til Mamma og Pappa for endeløs tålmodighet, enestående oppfølging, evig oppbakking og betingelsesløs kjærlighet. Ikke bare i studietiden, men de siste 27 årene. Takk også for pengene deres. Når man først er pompøs, er det likegodt å være det fullt og helt. Dessuten er det tvilsomt om jeg får flere sjanser til å gjøre det jeg nå skal gjøre. Jeg vil derfor tilegne denne oppgaven til mine besteforeldre; Lennart, Bitten, Arnold og Inga. Flotte mennesker, ærlige arbeidsfolk, og eksemplariske besteforeldre. Et godt opphav! Blir jeg halvparten så godt et menneske som noen av dere, er mye gjort. Dett var dett. Takk for meg. Øyvind Ådne Falch Jørgensen, Bergen, 21. september 2005.

7 1 Innledning... 1 Tema for studien... 1 Problemstilling... 2 Teoretisk utgangspunkt... 3 Noen hovedtrekk ved fritt sykehusvalg... 3 New Public Management... 5 Gapet mellom tilbud og behov... 7 Medisinsk teknologi... 7 Demografiske endringer... 7 Individualisering... 8 Medikalisering... 9 Studiens videre gang Teori Strømningsperspektivet Forventninger Avslutning Metode Hva er en kilde? Innhenting av skrevne kilder og litt om kildene Norske offentlige dokumenter Media Partiprogrammer og politiske kilder Andre kilder Sekundærkilder og tidligere forskning Muntlige kilder Om bruk og fremstillingen av kilder Noen utfordringer En begrensning Validitet og reliabilitet Premissene legges Fylkeskommunene får ansvaret for sykehusene Sykehusdebatten tar form Rammefinansieringssystemet vedtas Vekst i 1970-årene En foreløpig oppsummering årene starter varsler om nye tider Aksjon Publikum Forbrukerrådet tar initiativ Helsedirektoratet i endring Norsk Pasientforening opprettes Forbrukerrådet fortsetter En gryende uenighet Stortingsvalget Fritt sykehusvalg foreslås for første gang Økt bevissthet omkring pasientperspektivet? Oppsummering Tabell Tabell Brukerrettigheter og Nasjonal Helseplan Lønning-utvalgets innstilling om prioriteringer I

8 Organisering og finansiering av sykehustjenestene diskuteres Brukerperspektivet og helsesektoren skal prioriteres Nasjonal Helseplan Norsk Pasientforening inn i varmen? FrP markerer seg Blandede signaler Stortingets behandling av Nasjonal Helseplan Etter Nasjonal Helseplan Stortingsvalget Ventelistegarantien fastsettes Spesialisthelsetjenesteloven foreslås revidert Fokus på effektivitet Oppsummering Tabell Forslag og forventninger Brukermedvirkning har blitt en verdi Et brudd i kronologien: Noe skjer i Oslo Fremskrittspartiets plan for å sikre et pasientstyrt helsevesen Oppmerksomhet rundt ventelistene Forslag til lov om pasientrettigheter Høyres forslag om utprøving av nytt finansieringssystem Helsepolitikken på vei mot en endring? Høyres forslag behandles i Stortinget Helsedirektoratet i endring igjen Nytt langtidsprogram Opposisjonen utfordrer Stortingsvalget 1993 og den påfølgende høsten Ventetidsgarantien igjen Et nytt brudd i kronologien: WHO og pasientrettigheter KS kommer med et utspill Oppsummering Tabell Helsemeldingen Helsemeldingen utsettes ECON og Norsk Pasientforenings rapport Den Norske Lægeforenings rapport Reaksjoner på rapportene Ingen røyk uten ild? Innholdet i Helsemeldingen Meldingens formål, verdigrunnlag og virkelighetsbeskrivelse Om prioriteringer og ventelister Om organisering av spesialisthelsetjenesten Om finansieringsordningene for sykehus Regjeringens vurderinger av FrPs og Høyres forslag Om pasientrettigheter og fritt sykehusvalg Mottagelsen av Helsemeldingen Før Stortingets behandling Sosialkomiteens behandling av Helsemeldingen Stortinget debatterer Helsemeldingen Christies siste dager II

9 Oppsummering Tabell En ny kurs Gudmund Hernes blir ny helseminister De første 100 dagene Hvem skal eie sykehusene? Teppet går opp Ventetidsgarantien skal revideres igjen Stortingets behandling av ventetidsgarantien Tredje kronologibrudd: Det skjer noe i regionene Pasienten først! Terningene kastes Regjeringens oppfølging av Hellandsvikutvalget Lønning igjen Regional samordning og sterkere statlig styring Nye ventelisteforskrifter Oslo igjen Mot nytt valg Høringsnotatet til pasientrettighetsloven Slutt for Hernes Oppsummering Tabell Rettigheter og konkurranse Stortingsvalget 1997 og nye regjeringspartier Fritt sykehusvalg i hele landet likevel Rolige tider Sykehusloven endres Fortsatt rolig Fire nye helselover Odelstingsproposisjonen Fram mot Stortingets behandling Pasientrettighetsloven og fritt sykehusvalg vedtas Etterspill Pasientrettighetsloven endres Oppsummering Tabell Oppsummering og analyse Empirisk oppsummering Aktører Problemoppfatninger Løsningsforslag Utvidet empirisk oppsummering Analyse av de empiriske funnene Strømningsperspektivets relevans og forklaringskraft Avslutning Litteratur og kilder Vedlegg 1: Tematiske intervjuguider: III

10 1 Innledning I 1999 ble det for første gang vedtatt en pasientrettighetslov i Norge. Denne loven inneholdt helt nye bestemmelser om pasienters formelle rettigheter. Blant disse bestemmelsene var retten til fritt sykehusvalg: "Pasienten har rett til å velge på hvilket offentlig sykehus eller distriktspsykiatrisk senter behandlingen skal foretas. Dette gjelder ikke behandling innen barne- og ungdomspsykiatrien. Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå." (Lov om pasientrettigheter 2-4). 1 Tema for studien Tidligere helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) har uttalt at ( ) ordningen med fritt sykehusvalg. Den er etablert for å gi pasientene makt. De skal kunne velge tilbud, men dermed også velge bort noen tilbud. (Stortingsforhandlinger :2751). Ordningen med fritt sykehusvalg slutter seg til en samtidig trend. Hovedinnholdet i denne trenden er at offentlige tjenester beveger seg mot markedslignende eller markedsinspirerte arrangementer. Samtidig får brukerne av disse tjenestene mer en kunderolle enn tidligere. Dette legitimeres ved at brukerne av offentlige tjenester får økt makt. Fritt sykehusvalg kan sees på som en operasjonalisering av brukermedvirkning og et perspektiv som sier at sykehustjenester skal organiseres ut i fra pasientenes ønsker og behov; et pasientperspektiv. Et slikt perspektiv innebærer at helsetjenestene skal organiseres ut i fra pasienters behov, og ikke ut i fra for eksempel hensyn til profesjonsinteresser eller politisk styring. Pasientene gis forrang, og andre hensyn blir underordnet. Hvem som eier sykehusene, finansieringsordninger og organisering av tjenestene skal legitimeres ut ifra hva som tjener pasientene best. Hva som tjener pasientene best har naturligvis ikke vært et ukontroversielt spørsmål. Denne studien skal vise hvilken utvikling pasientperspektivet og konseptene brukervalg og brukermedvirkning har hatt innen norsk sykehuspolitikk, fra før disse konseptene hadde fått eksplisitt uttrykk, og fram til dette ble operasjonalisert som fritt sykehusvalg og vedtatt iverksatt. Det skal i denne studien også redegjøres for premissene som ligger til grunn for en økt fokusering på brukermedvirkning. Dermed er det heller ikke til å komme utenom en omfattende debatt som har pågått i mer enn 30 år; debatten om hvordan sykehusene skal 1 Denne ble endret i Den gjeldende lovteksten er nå Pasienten har rett til å velge på hvilket sykehus eller distriktspsykiatriske senter, eller behandlingssted i en slik institusjon, behandlingen skal foretas. Det er en forutsetning at sykehuset eller det distriktspsykiatriske senteret eies av et regionalt helseforetak eller har avtale med et regionalt helseforetak som gir pasienten slik valgrett. Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå. Departementet kan gi nærmere forskrifter om slike avtaler som er omtalt i første ledd. 1

11 finansieres og organiseres. Fritt sykehusvalg er i høyeste grad et prinsipp for organisering av sykehustjenestene, gjennom at det er en bestemmelse som regulerer pasienters tilgang til sykehustjenester, og dermed også sykehusenes aktiviteter. Den politiske debatten som har ført fram til fritt sykehusvalg har da også i stor grad dreid seg om regulering av befolkningens tilgang til sykehustjenester, og regulering av sykehusenes behandlingskapasitet. Fritt sykehusvalg kan derfor sees på som et av flere praktiske uttrykk for hvordan en slik regulering og styring skal foregå. Dette henger naturligvis sammen med, og kan vanskelig frikobles fra en mer overordnet debatt om organiseringen og finansieringen av sykehusene, og ikke minst fra en debatt om pasientrettigheter. Derfor skal det i denne studien bli beskrevet og analysert hvordan prosessene i samfunnet, helsevesenet og på den politiske arena utfoldet seg og førte fram til at fritt sykehusvalg ble den dominerende operasjonaliseringen av brukermedvirkning. Problemstilling Fritt sykehusvalg har ikke vært et ukontroversielt tema. Det har vært en rekke deltagere, flere hendelser og kontekstuelle forhold har spilt inn, og et utall debatter og diskusjoner har vært ført om emnet. Prosessen, eller rettere sagt prosessene, som har ført fram til fritt sykehusvalg, har ikke alltid vært konsistente og målrettede. Praktiske, politiske og ideologiske hensyn har i ulik grad spilt inn. Dette har foregått samtidig, og parallelt med andre reform- og endringsprosesser, både innen sykehussektoren og i offentlig forvaltning generelt. Disse har spilt inn på utformingen av fritt sykehusvalg, samtidig som diskusjonen om rettigheter og fritt sykehusvalg har spilt inn på andre endrings- og reformforsøk innenfor sykehussektoren. Denne studiens problemstilling vil derfor bestå av flere komponenter. Hvilke aktører, problemoppfatninger og løsningsforslag gjorde seg gjeldende og preget prosessen og debatten fram til fritt sykehusvalg ble vedtatt i 1999? Hvordan kan innføringen av fritt sykehusvalg som prinsipp for organisering av pasientenes tilgang til sykehustjenester forklares? For å svare på denne problemstillingen er det også nødvendig å ta hensyn til andre aspekter: - Hvilke organisatoriske premisser i sykehussektoren eksisterte før fritt sykehusvalg ble lansert? Hvilke verdier var gjeldende? - Hvilke hendelser har hatt innflytelse på prosessen? Hvilke kontekstuelle forhold og institusjonelle føringer har spilt inn på prosessen og debattene? 2

12 - Hvor har de viktige beslutningene vedrørende dette blitt tatt? Er det i Storting og regjering, forvaltningen, sykehussektoren, eller i andre deler av samfunnet premissene har blitt lagt? Teoretisk utgangspunkt Å vedta en lov som sier at pasientene skal kunne velge ved hvilket sykehus de vil behandles, er i siste instans politikkutforming. For å kunne svare på de spørsmålene som er stilt er det derfor hensiktsmessig å fremstille den formende prosessen kronologisk. Slik vil det bli enkelt å holde oversikten over historiens gang. Samtidig gir problemstillingen teoretiske føringer. I denne studien skal det anlegges et strømningsperspektiv for å svare på dette på problemstillingen. Strømningsperspektivet har som utgangspunkt at politiske utfall er resultatet av at fire strømmer, bestående av henholdsvis aktører, problemer, løsninger og beslutningsmuligheter, møtes. Delvis vil dette perspektivet benyttet som et utgangspunkt for å organisere studiens empiriske funn. Det viktigste et slikt perspektiv kan bidra med er likevel at det gir et begrepsapparat for å vise hvilke fenomener og sammenhenger som er nødvendig ha med til tolkningen, og at dette perspektivets begreper kan benyttes som verktøy til å forklare hvorfor fritt sykehusvalg ble vedtatt innført. Noen hovedtrekk ved fritt sykehusvalg Bestemmelsen om fritt sykehusvalg innebar at pasientene fikk en rett til å velge hvilket sykehus de ville bli vurdert og behandlet ved. Både innleggelse og polikliniske konsultasjoner innenfor sykehusenes organisasjon skulle omfattes av fritt sykehusvalg. Alle pasienter skulle prioriteres på lik linje uavhengig av bostedsfylke. Retten til fritt sykehusvalg skulle oppstå ved planlagt behandling, ikke hvis pasienten trengte øyeblikkelig hjelp. Retten omfattet offentlige sykehus og distriktspsykiatriske sentra i hele Norge (SHD 2000b). Loven var ikke ment å være til hinder for at private sykehus ble omfattet av fritt sykehusvalg, og noen private sykehus ble også innbefattet i ordningen. For at private sykehus skulle omfattes av fritt sykehusvalg, ble det midlertidig forutsatt at dette ble vedtatt i forbindelse med behandlinger av regionale helseplaner, og at de aktuelle sykehusene ønsket en slik ordning (SHD 2000a). Retten til fritt sykehusvalg skulle gjelde fra første dag. Pasientene skulle fritt kunne velge sykehus både når det gjaldt vurdering og behandling. Det innebar likevel ikke noen rett til å velge en mer spesialisert behandling enn det pasientene ble henvist for (SHD 2000b). Behandling som ble gitt på lokalsykehusnivå kunne for eksempel velges på alle sykehus som hadde en lokalsykehusfunksjon på det aktuelle fagområdet. Hvis tilstanden tilsa utredning og behandling på lokalsykehusnivå, kunne pasientene dermed ikke velge et regionsykehus (SHD 3

13 2000a). Primærlegen skulle normalt være den som henviste pasienten til sykehus. Primærlegen ville dermed bli pasientens viktigste rådgiver ved valg av sykehus. Legen skulle bistå pasienten i å ta fornuftige valg. Primærlegen burde derfor gi god informasjon om hvilke tilbud som fantes, om valgets betydning for pasienten, og om den praktiske gjennomføringen av fritt sykehusvalg (SHD 2000a). Pasientrettighetsloven er ikke den eneste reformen som er innført i sykehussektoren de senere årene. I 1997 ble det innført innsatsstyrt finansiering. Det innebar at i tillegg til faste rammebevilgninger, ville deler av finansieringen bli gitt som stykkprisrefusjon for utførte behandlinger. Dette gjorde at en større del av sykehusenes inntekter ble avhengig av den faktiske behandlingsaktiviteten enn tidligere. 2 I motsetning til et system med full rammefinansiering, vil pengene i et slikt system i større grad følge pasientene gjennom at finansieringen gjøres avhengig av aktivitet, og kan dermed sees på som en viktig forutsetning for at fritt sykehusvalg skal kunne fungere. Fritt sykehusvalg og innsatsstyrt finansiering kan gi et slags indre marked for sykehustjenester. Sykehusene er avhengig av pasienter som etterspør deres tjenester. Sykehus med ledig kapasitet vil ideelt sett ønske å tiltrekke seg flere pasienter for å øke egne inntekter. Stykkprisen per pasient er på forhånd beregnet til en gjennomsnittlig kostnad; DRG-prising. 3 Systemet er dermed tenkt å fungere som en målestokkonkurranse. De effektive sykehusene, det vil si de som produserer under gjennomsnittskostnader, får et overskudd. Mindre effektive sykehus vil gå med underskudd. Systemet belønner altså effektivitet i langt større grad enn tidligere, og sykehus med høye kostnader må dermed produsere mer effektivt (Mathiesen 2002:11-13). Samtidig med pasientrettighetsloven ble det også vedtatt en sterkere regionalisering på tvers av fylkesgrensene, samt at fastlegeordningen ble vedtatt innført. Kort tid etter at pasientrettighetsloven ble innført, ble det vedtatt at staten skulle ta over eierskapet av sykehusene fra fylkeskommunene. Det ble vedtatt at sykehusene skulle skilles ut fra forvaltningen og organiseres i fem regionale helseforetak (Herfindal 2004). De enkelte sykehus skulle bli organisert som datterforetak under det regionale helseforetaket. Sykehusene ble egne rettsubjekter, med egne styrer. De ble altså mer fristilte og selvstendige. Dermed fikk de også mer frihet til å bestemme over egen produksjon. Samtidig var ønsket at en helhetlig organisering med et klarere skille mellom eieransvar og driftsansvar skulle føre til en mer 2 I 2000, året før pasientrettighetsloven og fritt sykehusvalg ble iverskatt, var for eksempel den innsatsstyrte delen av finansieringen 50 prosent (Mathiesen 2002:11). 3 DRG står for Diagnose Relaterte Grupper. Det er et system som deler alle innlagte somatiske pasienter inn i grupper som er medisinsk meningsfulle og kostnadsmessig like. Hver gruppe sammenlignes med hverandre ved hjelp av vekter målt i forhold til en gjennomsnittlig ressurskrevende pasient. 4

14 effektiv ressursutnyttelse, bedre tilretteleggelse for politisk styring av sektoren, samt at tilgjengeligheten for pasientene ville bli mindre avhengig av bosted (Mathiesen 2002:10). Foruten at staten tok over ansvaret for eierskap og finansiering, innebar reformen at sykehusene fikk mer preg av å være selvstendige bedrifter. Hensikten med reformen var også blant annet å tydeliggjøre den enkelte institusjon, dens ledelse, og dens ansvar for produksjonen av helsetjenester (Vareide 2002). Tydeliggjøringen av en tro på ledelse har gitt seg utslag i innføringen av prinsippet om enhetlig ledelse. Det innebærer at det skal bare være en leder som har overordnet ansvar på hvert organisatorisk nivå i sykehuset. Det har dermed blitt importert nye tenkemåter inn i sykehusorganisasjonen. Fokus er på bedriftsøkonomiske prinsipper. Fritt sykehusvalg skal altså gjøre det lettere for pasienter å bevege seg innenfor sykehussystemet. Sykehustjenester er en begrenset ressurs, begrensingen består i tilgjengelighet. For å ta i bruk et tilbud er ikke pasienter lenger bundet av geografiske sperrer. En slik rettighet skal ideelt sett jevne ut tilgjengeligheten av sykehustjenester i befolkningen. Disse reformene har ført til en fokusering på konkurranse som ikke har vært vanlig i helsevesenet tidligere. Hver enkelt helseforetak må fremstå som bedre enn sine konkurrenter for å vinne pasientenes gunst. Pasientenes rolle kan sies å være endret, fra klient til kunde. De siste årenes endringer i sykehussektoren kan knyttes opp mot en forvaltningspolitisk retning av ideer som internasjonalt har vært til stede og inspirert mange reformer og tiltak i offentlig sektor. I Norge begynte dette å materialisere seg i ord og etter hvert også handling på begynnelsen av 1980-tallet. New Public Management Denne internasjonale forvaltningspolitiske trenden fra tidlig på 1980-tallet var preget av nyliberalisme og en kritisk holdning til de vesteuropeiske velferdsstatene. Offentlig forvaltning ble sett på som for stor, for mektig og for kostbar. Derfor burde den reduseres og effektiviseres. Innen OECD-området vokste det fram en ny forvaltningspolitisk bevegelse som har fått betegnelsen New Public Management (NPM). NPM er ikke et enhetlig og konsistent program, men har likevel en del felles kjennetegn. Offentlig forvaltning blir innenfor NPM-tankegangen først og fremst sett på som publikumsservice eller tjenesteyting, og borgerne blir oppfattet som klienter eller kunder (Christensen & Lægreid 1997:374-5). NPM innebærer en oppfatning om at forskjellen mellom privat og offentlig sektor ikke er så stor. Derfor må det utvikles konsepter og modeller for anvendelse i offentlig sektor som bygger på likheter med privat sektor (Øgård 2000). De overordnende ideene som NPM baserer seg på, er: 5

15 - Tro på ledelse. Det er en økt fokusering på effektivitet og profesjonalisering av lederrollen. Ledere blir gitt mulighet til å lede gjennom bruk av desentralisering og delegering. Det blir lagt vekt på produktivitetskrav til arbeidsstyrken og resultatkrav til lederne. - Mer bruk av indirekte kontroll enn direkte autoritet. Ulike virkemidler som privatisering og fristilling, prestasjonsbaserte belønningssystemer, kvalitetssikring, delegering av myndighet og ansvar, mål- og resultatstyring, vektlegging av marked og kontrakter, konkurranseeksponering og referansepunktmålinger er fremtredende. - Bruker- og borgerfokusering. Det blir lagt vekt på brukervalg og valgfrihet, rettighetslovgivning, brukerundersøkelser og systemer der pengene følger brukerne. (Øgård 2000:33). NPM er en type reformer som er inspirert av noen overordnende ideer, og som manifesterer seg i ulike tiltak som ikke nødvendigvis trekker i samme retning. Dette er en type reformer som på den ene siden vektlegger styring og kontroll, gjerne forankret i økonomiske teorier. På den andre siden blir det vektlagt autonomi og fleksibilitet, basert på ledelsesteorier (Christensen & Lægreid 2001:74; Christensen & Lægreid 2003:6). I Norge har NPM-inspirerte reformer oftest lagt vekt på effektiviseringstiltak. Mål- og resultatstyring har blitt lagt særlig vekt på. Også økt fristilling av offentlig tjenesteproduksjon er noe som i økende grad har kommet. Det har blant annet inkludert delprivatisering og økt bruk av anbud, og gjennom dette en svekkelse av politiske styringsmuligheter (Christensen & Lægreid 2003:6). Det tredje elementet, brukerorientering, har også fått økt oppmerksomhet. Brukerne av de tjenestene offentlig sektor tilbyr, får flere formelle og individuelle rettigheter enn tidligere (Christensen & Lægreid 2002:285). Det er meningen at kunder og klienter kan gjøre sine interesser gjeldende overfor forvaltningen gjennom brukermedvirkning, brukerstyring, valgmuligheter og rettigheter. Det kan ta form av for eksempel valg mellom tjenester og produkter i et marked (Christensen & Lægreid 2001:74). En av de uttalte hensiktene med NPM-inspirerte løsninger er at de er velegnet til øke kostnadseffektiviteten i staten og gir bedre utnyttelse av dens ressurser (Christensen & Lægreid 1998:121). Det er også meningen at det skal føre til økt kvalitet på de ytelser som blir gitt til borgerne. Det offentlige apparatet skal ut i fra en slik tankegang vise sin eksistensberettigelse i forhold til hvordan det behandler sine brukere. Da må service og kvalitet stå sentralt. Brukerne skal stå i sentrum, og ikke minst være med på å påvirke det offentlige tjenestespekteret (Christensen & Lægreid 1998:123). Nye normer og ideer for hvordan helsesektoren kan organiseres har blitt ble avledet av dette, 6

16 og tanker som utfordret og delegitimerte de bestående ordningene materialiserte seg delvis som følge av dette. Gapet mellom tilbud og behov NPM og de løsninger som kan avledes av den tankeretningen er en faktor som har påvirket utviklingen av forvaltningen, og dermed også utviklingen av helse- og sykehussektoren. Det kan også identifiseres andre forhold og samfunnsstrømmer som i ulik grad har preget utviklingen i, og forholdet mellom helsevesenet, sykehussektoren, forvaltningen og samfunnet de siste tiårene. Disse forholdene har hatt, og vil ha, ulikt potensial til å dominere, forme og styre utviklingen. Særlig nytte har de som et bakteppe eller som en utvidet kontekst for å forstå hvorfor det stadig er et gap mellom et opplevd behov for helsetjenester, og tilgangen til disse, et spørsmål som i denne studien er stadig tilbakevendende. Selv om disse elementene blir presentert atskilt, er dette også faktorer som påvirker, utvikler og utspiller seg i samspill med hverandre, og med andre faktorer. Medisinsk teknologi Ny kunnskap og ny teknologi har gitt medisinen utvidede muligheter til diagnostisering og behandling. Flere pasientgrupper kan behandles. Ny teknologi skaper dermed nye behov (Lian 2003:38-40). Markedsføringen av helseprodukter blir også beskyldt for å trekkes samfunnet en retning der nye behov skapes hele tiden. Legemiddelindustrien blir beskyldt for å arbeide målbevisst for å få leger og befolkning til å utvide sin opplevelse av hva som er sykdom (Dahl 1999b:10; Lian 2003:40-42; Westin 2004). Samtidig blir det vanskeligere for helsetjenestene å leve opp til de forventninger teknologien og de nye mulighetene skaper. Pasienter vil kreve mer, og også henvende seg til helsevesenet med flere plager. Kombinert med at prisene på helsetjenester ikke speiler verdien av de, i Norge er det aller meste gratis eller nesten gratis, vil etterspørselen alltid være høy (Bogen, Dahl & Karlsen 1996:15; Dahl 1999b:10). Demografiske endringer Samtidig som det har skjedd medisinske framskritt, og det har blitt gitt økte bevilgninger til helsesektoren, har det vært en høy vekst i helsekonsumet de siste tiårene. Paradoksalt nok har det ikke skjedd forbedringer i folks samlede helse. Dette paradokset innebærer at til tross for bedre muligheter det er til å helbrede alvorlige sykdommer, blir befolkningen som helhet sykere. Helse- og levekårsundersøkelser har frembrakt resultater som tyder på at den andel av befolkningen som har helseplager ikke har endret seg betraktelig fra midten av 1970-årene og fram til Andre land kan vise til tilsvarende funn (Bogen, Dahl & Karlsen 1996; Øverås 7

17 1995:47). Det har skjedd en økning i andelen eldre mennesker i befolkningen, og dermed en økning i forventet levelader (Øverås 1995:27). Det kan forklare noe av at andelen av befolkningen med helseplager ikke har endret seg, ettersom det gjerne følger mer helseplager med høyere alder (Ramm 2001:39). Bedre levekår og utvikling av medisinsk kunnskap og teknologi kan forklare dette (Bogen, Dahl & Karlsen 1996:14-16). Samtidig med en økning i forventet levealder blir mange eldre mennesker samtidig avhengig av pleie og helsehjelp fra andre enn familien (Gilbert 1999:16). Det har også skjedd en endring i sykdomsbildet. Andelen av befolkningen med langvarige lidelser har økt betydelig (Ramm 2001:39). Sykdomsbildet beveger seg fra akutte sykdommer, infeksjoner og skader mot en fokusering på kroniske og sammensatte lidelser og tilstander (Bogen, Dahl & Karlsen 1996:15; Dahl 1999b:9). Individualisering Det er også mulig å peke på en forandring av kulturelle forhold. Fra ulikt hold blir det påpekt at den vestlige verden er inne i et verdiskifte (Dahl 1999a:32). I etterkrigstiden kan det identifiseres en bevegelse vekk fra klassetilhørighet og de begrensninger den la på identitetsutviklingen. Utviklingen fører mot utvidete muligheter til selv å legge planer for sitt liv. Livsløpet er ikke lenger bestemt gjennom den sosiale og kulturelle plasseringen som tidligere ble gitt ved fødselen (Beck 1992 (1986)). Det er en bevegelse vekk fra gitte føringer og mot at individenes liv er åpne for og avhengige av å ta selvstendige avgjørelser i alle faser av livet (Beck 1992 (1986):135). Dyrkingen av individuelle verdier har blitt mer vanlig. Det blir lagt vekt på individuelt ansvar, personlig kontroll og valgfrihet. I en tid hvor individualisering er trenden vil en tro på markedsløsninger og en bevissthet rundt seg selv og en rolle som forbruker gro fram. Mange vil kunne føle en dyp skepsis mot at samfunnet skal ha muligheter til å begrense enkeltindividenes frihet til å gjøre som de vil med sine liv. Når det kommer til det punkt hvor mennesker skal sikre seg velferdsgoder, vil det for mange dermed oppfattes som meningsløst å ikke ha valgfrihet (Bogen, Dahl & Karlsen 1996:15). Økt individualisme har også ført til en forandring i den enkeltes syn på visse velferdsgoder. Helse har beveget seg fra å være et mer eller mindre skjebnebestemt gode til å bli et absolutt gode for enkeltindividet. Tidligere måtte menneskene forholde seg til sin egen helse slik den til enhver tid var. Nå har helse blitt mer en forutsetning for individets eksistens, valgmuligheter og livskvalitet (Bogen, Dahl & Karlsen 1996:15). Mennesker i høyt differensierte samfunn vil gjerne ta kontrollen over egne liv. Det er også i differensierte samfunn den muligheten oppstår. Det å ta kontrollen over eget liv innebærer å være aktiv i sitt 8

18 eget liv og i forhold til sin egen skjebne. En må ta egne og ikke minst individuelle valg (Beck 1997: ). Det er etterkrigsgenerasjonene som er bærere av disse kulturelle strømningene. De vokste opp under trygge materielle kår og økende økonomisk velstand. Etter hvert som disse kullene gradvis overtar samfunnet vil også kulturen endres. Slike verdier er noe yngre generasjoner sosialiseres til og vil bære med seg gjennom hele livet. På sikt vil derfor disse verdiene kunne begynne å dominere kulturen i hele samfunnet (Dahl 1999a:32-34). Medikalisering Det blir også hevdet at helse- og sykdomsbegrepet har ekspandert. Synet på hva som er sykdom og hva som bør være gjenstand for medisin og profesjonell håndtering har endret seg (Zola 1978 (1972):87). Hva som har blitt sett på som sykdom har i stor grad vært både kulturelt og historisk relaterte fenomener (Stene-Johansen 2000:79). Flere og flere områder kommer nå inn under medisinens, og dermed helsevesenets domene. At medisinen ekspanderer, gjør at mennesker letter tar på seg pasientrollen og lettere søker medisinsk hjelp for situasjoner der de ikke er syke (Ehrenreich & Ehrenreich 1978 (1975)). Vanlige tilstander gjøres til medisinske problem, milde symptomer gjøres til sykdommer, personlige og sosiale problemer gjøres medisinske, og økt risiko for fremtidige sykdommer blir sett på som sykdom i seg selv (Westin 2004). Indikasjonsgrensene for flere sykdommer blir også senket. Det skal altså mindre til av plager og funksjonsnedsettelser for å bli definert som behandlingstrengende (Dahl 1999b:10). Et slikt syn på helse finner en også i Verdens Helseorganisasjons (WHO) brede helsebegrep (Hjort 1992:42): "Health is a state of complete physical, mental and social well-being and not merely the absence of disease or infirmity" (WHO 1946). I dette ligger det at helsebegrepet er knyttet til en helhetlig tilstand. Medisinen må ta hensyn til hele mennesket. Både samfunn og psyke må taes hensyn til når helse og sykdom blir definert (Stene-Johansen 2000:79). Resultatet blir at en stadig større del av befolkningen gjøres til pasienter (Westin 2004). Skillet mellom syk og frisk blir borte, og erstattes av et kontinuum hvor ingen egentlig er helt friske (Skolbekken 1996:2673). Dette er dette Ivan Illich kaller medikalisering av samfunnet. Det blir etter hvert sett på som en selvfølge at mennesker trenger rutinemessig medisinsk tilsyn (Illich 1975:35). Kulturelt overleverte kunnskaper og forklaringer på og om smerte, sykdom og død forsvinner. Denne kunnskapen fungerte som en buffer mot sykdommens virkninger. Den gav en evne til å bekjempe den og fungerte som en ressurs som gjorde det mulig å leve med og mestre sykdom (Illich 1975:75-76). Menneskenes livsførsel nå har i mindre grad historiske forbilder (Beck 9

19 1997:117). Medisinsk kunnskap går mye ut på å stille smerter, utrydde sykdom og kjempe mot døden. Dette leder vekk fra en tankegang om at sykdom, smerte og død er fenomener som mennesker selv må håndtere, det har blitt en oppgave for medisinen og helsevesenet. Menneskenes tro på egen kunnskap forsvinner, og vi blir avhengig av eksperthjelp. Når en er avhengig av eksperthjelp i forbindelse med sykdom, smerte og død er det ifølge Illich også naturlig at tålmodighet overfor og aksept av slike fenomener forsvinner (Illich 1975:75-76). Det primære blir å vinne kontroll over liv og død (Skolbekken 1996:2673). Det å være syk eller det å dø blir altså ikke lenger noe naturlig som hver og en må hanskes med, det har i stedet blitt en altomfattende trussel mot det individuelle liv. Derfor blir det en økende etterspørsel etter forvern og ettervern som kan forbedre alle tegn på kroppens forfall. Satt på spissen blir det slik at det er ikke mennesket som dør, men medisinen som svikter (Beck 1997: ). Slik blir dermed drivkraften bak medikaliseringen hvert enkelt individs forventninger om hvor mye som kan gjøres for at mennesket skal føle seg bedre, se bedre ut og fungere bedre. Samtidig som flere og flere områder av livet blir noe medisinen involverer seg i, får individene som samfunnet består av et ønske om å benytte seg av det økende helsetilbudet (Dahl 1999b:9; Illich 1975:26, 41-42, 74-76; Zola 1978 (1972):90, 95-96). Studiens videre gang I kapittel to skal studiens teoretisk tilnærming, og hvilke forventninger som kan utledes av denne, presenteres. Det skal også gjøres rede for hvordan de teoretiske begrepene er tenkt benyttet. I kapittel tre skal studiens metodiske tilnærming presenteres. Det skal der gjøres rede for og diskuteres studiens kildegrunnlag, samt fremgangsmåten for innhenting, bruk og fremstilling av disse kildene. Kapittel fire til ni er studiens empiriske del. Her vil funnene fra kildene bli presentert. Underveis vil prosessen og de hendelser som blir beskrevet bli problematisert og delanalysert. I dette vil det også bli dratt inn andres vurderinger der det er hensiktsmessig. På slutten av hvert kapittel vil det bli presentert en kort empirisk oppsummering, basert på begrepene deltagere, problemoppfatninger, løsningsforslag og beslutningssituasjoner. Kapittel ti er et oppsummerings- og analysekapittel. Der skal mine funn oppsummeres og vurderes i henhold til teori og forventinger, og jeg skal gi mer eksplisitte svar på studiens problemstilling enn hva som kommer fram gjennom datafremstillingen. 10

20 2 Teori I en fremstilling av datamateriale og kilder er det nødvendig å benytte teoretiske perspektiver. Dette både som forklaringsverktøy, og for å sette sine funn inn i en samfunnsvitenskapelig sammenheng. Samtidig vil leting etter, og tolkning av data og kilder til en viss grad være påvirket av hvilke teoretiske utgangspunkt som blir lagt til grunn. I det følgende skal jeg presentere det teoretiske utgangspunkt for denne studien. Strømningsperspektivet En klassisk og forenklet oppfatning av en politikkutformingsprosess innebærer at et problem blir definert, at det blir spesifisert løsningsforslag, at politiske institusjoner foretar et autorativt valg blant alternativene, og til sist en iverksetting av de valgte løsningene, i den rekkefølgen (Kingdon 1995). En slik oppfatning er i mange tilfeller ikke helt dekkende, og vil derfor kunne komme til kort. I denne oppfatningen ligger det gjerne også en forventning om at prosessen drives fram på rasjonelt og lineært vis, noe som ikke alltid er tilfelle. Andre svakheter ved å se en politikkutformingsprosess på den måten er at den blant annet gir en unøyaktighet i beskrivelsen av prosessen gjennom å dele den inn i ulike steg, og at den har et utgangspunkt der politikkutforming er en aktivitet som bare skjer ovenfra og ned (deleon 1999). Å få en oversikt over lengre politikkutformingsprosesser som ender med en beslutning krever oversikt over en rekke faktorer, som gjerne opptrer parallelt. Som overordnet ramme for fremstillingen og analysen av denne studiens data vil det derfor bli benyttet en strømningstankegang. I en analyse av politikkutforming må en studere de problemer som blir forsøkt håndtert, ulike aktører, deres løsningsforslag, beslutningssituasjoner der noen ideer er mer aktuelle og akseptable som løsninger enn andre ideer, og som følge av dette blir valgt, og også ulike pressfaktorer eller hendelser som påvirker aktørene. Innenfor strømningstankegangen består politikkutformingsprosessen av fire relativt ulike strømmer. Beslutninger blir tatt når disse strømmene møtes og sammenkobles. De ulike strømmene er: En strøm av beslutningssituasjoner: Dette er situasjoner der det er forventet å produsere atferd som kan ansees som valg. Disse kan oppstå rutinemessig, eller de kan knyttes til mer ekstraordinære hendelser. I denne studien finner beslutningssituasjoner sted ofte, for eksempel i komitémøter, i stortingssalen eller i ulike utvalg som skal komme med anbefalinger En strøm av problemer: Et problem representerer et avvik mellom ønsket og reell tilstand. Problemer blir da de forhold som opptar de ulike aktører, og som de arbeider 11

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14 Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten Jon Magnussen IIIC Høst 14 Viktige reformer siste 20 år Innsatsstyrt finansiering 1997 Fritt sykehusvalg - 2001 Fastlegereformen 2001 Helseforetaksreformen

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen

Detaljer

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 Deler av oppgavene er krevende på dette studienivået. Kravene, særlig for å bestå eksamen, må tilpasses at enkelte av spørsmålene er vanskelige på dette nivået (jf.

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Helse Fonna toppleiarforum...

Helse Fonna toppleiarforum... Helse Fonna toppleiarforum... Haugesund, 24. mai 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi

Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Pensumliste i Forvaltningspolitikk: medvirkning, styring og autonomi Tema I: Forvaltningspolitikk: perspektiver og skrivemetode TEORETISKE PERSPEKTIVER Jacob Aars (2014): Forvaltningen i det politiske

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv

Detaljer

Helse-Norge i støpeskjeen

Helse-Norge i støpeskjeen Ek 1 ooh Helse-Norge i støpeskjeen Søkelys på sykehusreformen FAGBOKFORLAGET Innhold Forord 3 Hvorfor søkelys på sykehusreformen? 9 Tore Hansen Dell Bakgrunn 13 KAPITTEL 1 Innledning 15 Inger Marie Stigen

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Helseforetak bedrift eller forvaltning?

Helseforetak bedrift eller forvaltning? Helse som vare Vareproduksjon er basert på inntjening og lønnsomhetsbetraktninger Fordeling av velferdsgoder kan aldri bli lønnsomt Forvaltning er noe annet enn forretning Samfunnsansvar og ivaretakelse

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008

Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Reformer, ledelse og organisasjon Forskning om organisasjon og ledelse i helsetjenestene Solstrand 29-30. oktober, 2008 Ivar Bleiklie Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap Regimeendring

Detaljer

Innst. 151 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:12 L (2009 2010)

Innst. 151 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:12 L (2009 2010) Innst. 151 L (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:12 L (2009 2010) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantlovforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP. Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk

Detaljer

Nasjonalt DPS-lederseminar 2011

Nasjonalt DPS-lederseminar 2011 Avd.sjef/avd.overlege Jan Fredrik Andresen, DPS Vinderen Nasjonalt DPS-lederseminar 2011 DPS-enes utfordring sett ut fra et lederperspektiv 1 DPS er svaret hva var spørsmålet? Petter Ekern, DPS Vinderen

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

Spenningsfeltet mellom politikk og styring

Spenningsfeltet mellom politikk og styring Spenningsfeltet mellom politikk og styring 16. september 2004 Siri Hatlen Styreleder Helse Øst RHF Reformens begrunnelse Mer helse for pengene med pasienten i fokus Regionalt perspektiv - bedre ressursutnyttelse

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. desember 2012 SAK NR 088-2012 FORSLAG TIL ENDRINGER I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN OG IMPLEMENTERING AV PASIENTRETTIGHETSDIREKTIVET

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Hvordan forvalter vi humankapitalen i våre sykehus?

Hvordan forvalter vi humankapitalen i våre sykehus? Hvordan forvalter vi humankapitalen i våre sykehus? Er det bare økonomi som styrerer det forskjell på ledere? Dag Olaf Torjesen UIA Humankapitalen er sykehusenes største aktivum, men også et problem Sykehus

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Styring og effektivitet i offentlig sektor

Styring og effektivitet i offentlig sektor Innlegg for Produktivitetskommisjonen, 16.3.2015 Styring og effektivitet i offentlig sektor Jostein Askim Institutt for statsvitenskap, UiO Oppskrift på effektiv styring fritt etter «haukene» i Produktivitetskommisjonen

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Sykehuspolitikk og samhandling Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Mål for helsepolitikken En sentral målsetting i utformingen av den statlige helsepolitikken er å sikre hele befolkningen,

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten.

Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten. Pasientrettede IKT tjenester som en integrert del av spesialisthelsetjenesten. arild faxvaag arild.faxvaag@ntnu.no @arildfax innhold om Nasjonal IKT hva spesialisthelsetjeneste er, og hvordan vi bruker

Detaljer

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21.

Oppgave 1. 1. b. 2. c. 3. c. 4. a. 5. b. 6. b. 7. b. 8. b. 9. c. 10. c. 11. a. 12. c. 13. b. 14. c. 15. c. 16. c. 17. a. 18. a. 19. b. 20. a. 21. Oppgave 1 1. b 2. c 3. c 4. a 5. b 6. b 7. b 8. b 9. c 10. c 11. a 12. c 13. b 14. c 15. c 16. c 17. a 18. a 19. b 20. a 21. a 22. a 23. c 24. b 25. b 26. a 27. a 28. b 29. b 30. a Oppgave 2b Jeg skal

Detaljer

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse Trond Rangnes Leder Nasjonal Ledelsesutvikling for helseforetakene Programleder

Detaljer

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Fokus : 1. Helsepolitiske forpliktelser og forventinger 2. Brukerperspektivet

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Den enkelte må få ta ut det beste i seg

Den enkelte må få ta ut det beste i seg av John-Erik Stenberg, Å drive ledelse innebærer hele tiden å balansere dilemmaer, og det er denne praktiske balanseringen som gjør ledelse til en så spesiell og lite forstått disiplin 1. Det som særpreger

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Virke ønsker at somatiske tjenester, rehabilitering, røntgentjenester og laboratorietjenester fases inn i ordningen så raskt som mulig.

Virke ønsker at somatiske tjenester, rehabilitering, røntgentjenester og laboratorietjenester fases inn i ordningen så raskt som mulig. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: Oslo, 21.08.2015 Vår ref: Gerhard Salicath/ 15-23080 Forskrift om fritt behandlingsvalg. Høringssvar fra Virke. Hovedorganisasjonen

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14. Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.11 2013 Oversikt Tilbakeblikk Begrunnelser Retningslinjer Trender

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet?

Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet? Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet? Norsk arbeidslivsforum, 1.3.2010 Geir Godager 1 Det norske helseøkonomimiljøet 1998: To norske helseøkonomiprogrammer etableres:

Detaljer

Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Til lags åt alle kan ingen gjera; det er no gamalt og vil so vera. Eg tykkjer stødt, at det høver best å hjelpa den, som det trenger mest. Om prioritering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

Detaljer

Pasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Pasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Pasienttilfredshet som kvalitetsindikator hva sier dette om kvaliteten ved en institusjon? Johan Håkon Bjørngaard Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Kan gjennomsnittlig tilfredshet ved en institusjon

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken,

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer